Transcript Optimal rognkvalitet – grunnlaget for en god start på en

o
ft
ra
rl
n fo
r
livs
k
sk
iv
or
TM
fo
s
åk
omhet •
så
ko
r
n
g
l
ns
øn
ra
ft
Kunnskapsbrev
Nr. 6 / 2005
og
løn
Optimal rognkvalitet – grunnlaget
nso
mhet
for en god start på en ny laksegenerasjon
I motsetning til produksjonsdyr innen
landbruk, skjer salg og distribusjon
av laksegenetikk i stor grad direkte til
sluttprodusent i form av ”foster”. Som
betegnelsen indikerer er øyerogn i realiteten langt utviklede ”laksefoster”,
hvor livskraften spesielt i tidlig fase
vil være påvirket av hvordan foreldrene (stamfisken) er behandlet under
”svangerskapet”, samt hvilke forhold
som tilbys under fosterutviklingen.
Med bakgrunn i betydningen av en
god start på hver lakse- og ørret generasjon, startet Aqua Gen i 2004 prosjektet ”Optimal rognkvalitet”. Prosjektet har som målsetting å kartlegge og
bygge opp kunnskap omkring faktorer
som har betydning for overlevelse,
vekst og kvalitet i startfasen av en ny
laksegenerasjon. Dette er viktig for videre utvikling og optimalisering av en
kvalitetssikret rognproduksjon i Aqua
Gen systemet. I tillegg vil prosjektet
fremskaffe ny relevant kunnskap som
kan bidra til økt forutsigbarhet knyttet
til inkubering-, plommesekk- og startfóringsfasen hos mottaker av Aqua
Gen rogn.
Figuren under viser en skjematisk
oversikt av ulike faser som er gjenstand for datainnsamling og kartlegging i prosjektet. Som markert i figuren omhandler denne delrapporten fra
prosjektet tre aspekter med betydning
for suksess i klekkeriene:
•
•
•
Overlevelse frem til ferdig
klekking
Klekkevindu
Teknologiske løsninger brukt
under inkubering/klekking
Totalt er det samlet inn data fra 37 ulike anlegg. Rognpartiene ble overført
fra rognprodusent til mottakeranleggene i perioden uke 47-2004 til uke 52005, og omfattet et totalvolum på 66
millioner øyerogn. For alle anleggene
representerer rognpartiet 1. innlegg i
sesongen 2004/2005.
Alle Aqua Gens rognprodusenter er
representert i undersøkelsen; Aqua
Gen avd. Hemne Stamfisk, Aqua Gen
avd. Tingvoll Stamfisk, Marine Harvest avd. S-T Stamfisk, Fjord Seafood
avd. Svanøy og Aakvik Settefisk.
Den geografiske fordelingen av anlegg og rognvolum er vist i tabell 1.
Tabell 1. Fylkesvis fordeling av anlegg
og eggvolum.
F y lk e
A n ta ll a n legg
Volum (mill. )
F innmark
2
5,6
T roms
4
7,5
N ordland
5
10,7
N ord T røndelag
8
17,5
S ør T røndelag
5
6,8
M øre og R oms dal
8
7,6
S ogn og F jordane
3
8,2
H ordaland
2
2,3
Rognmottaker
Rognprodusent
--DOKUMENTASJON - SERVICE
Stamfisk
Stryking/
Befruktning
Inkubering
Overlevelse Befruktningsprosent
Modning
Sjokking
Sortering
Øyerognprosent
Pakking
Inkubering
Klekking
Plommesekkyngel
Klekkeprosent
Klekkevindu
Startfóring
Startfóringsresultat
Tilvekstfase
yngel
Overlevelse frem til ferdig
klekking
Gjennomsnittlig overlevelse fra innlegg
av rogn i klekkeriene til ferdig klekking
var 95 % (Fig. 1). På anleggsnivå varierte resultatene fra 84 til 99 % overlevelse. 23 rognparti, med et samlet volum
på 50 mill. rognkorn, tilsvarende 75 %
av volumet i undersøkelsen hadde en
overlevelse over 94 %.
En mindre omfattende undersøkelse
gjennomført i sesongen 2003/2004
viste en gjennomsnittlig overlevelse av
Aqua Gen rogn frem til ferdig klekking
på 96 %. Dette viser at både rognproduksjonen i Aqua Gen systemet og
klekkeridriften hos mottakeranleggene
har hatt et tilfredsstillende nivå når det
gjelder kvalitet og overlevelse de siste
to sesongene. Dette er trolig en av årsakene til den gode kvaliteten på yngel
og smolt produsert fra disse to årgangene. Som en del av målsetningen i
dette prosjektet vil en systematisert
innsamling av data kunne identifisere
”best practice” knyttet til klekkeridrift.
Kombinert med tilførsel av ny kunnskap fra eksperimentelle studier utført i
regi av Aqua Gen, vil kunne bidra til en
stabil og forutsigbar høy overlevelse i
denne fasen også i fremtidige laksegenerasjoner.
Rognparti (antall)
84-86 86-88
Overlevelse (%)
88-90
90-92
92-94
94-96
96-98
98-100
Figur 1. Overlevelse (%)for de enkelte rognpartiene fra innlegg til ferdig
klekking.
18
16
14
12
10
8
6
4
Utgang (%)
3 rognparti, med et samlet volum på
2,9 mill. rognkorn skilte seg ut i negativ
retning med en overlevelse på 84-86
%. I ettertid har imidlertid all tre partiene oppnådd et tilfredsstillende resultat
både på plommesekkstadiet og i yngelfasen. Felles for all tre rognpartiene var
at de ble levert i uke 47 (figur 2). Selv
om vi erfaringsmessig observerer noe
høyere utgang på de første rognpartier
som leveres hver sesong, ser man at
andre tidlige rognpartier levert i uke 47
har tilnærmet samme utgangen som
rognparti levert senere i sesongen.
37 rognparti; 66 millioner øyerogn
2
0
47
48
Leveringsuke
49
50
51
52
1
2 /\/\/ 5
Figur 2.Sammenheng mellom overlevelse (%) og leveringsuke for de enkelte
rognpartiene.
Klekkevindu
Gjennomsnittlig tid fra klekkestart til
klekkeslutt (klekkevindu) var 5,6 dager. Variasjonen i klekkevindu lå mellom
2-20 dager (figur 3).
37 rognparti; 66 millioner øyerogn
Et gjennomsnittlig klekkevindu på 5,6
dager er noe lengre enn hva en erfaringsmessig har sett tidligere sesonger. En faktor som kan ha medvirket
til dette er den rekordtidlige rognleveringen denne sesongen. Rogn produsert av stamfisk som har blitt lysstyrt
ser ut til å ha litt lengre klekkevindu
enn rogn levert fra stamfisk som har
gått på naturlig fotoperiode. I ettertid
ser en at yngel hvor klekkevinduet har
vært lengre enn gjennomsnittet ikke
har påvirket vekst og overlevelse.
Rognparti (antall)
Klekkevinduet i denne sammenheng
er definert som tidsrommet fra den
første rogna starter å klekke og frem
til enten at all rogn er ferdig klekket,
eventuelt at klekkingen termineres
ved at uklekket rogn fjernes og destrueres. På grunn av den ulike praksisen
på dette området er det vanskelig å
avgjøre hva som er det reelle ”biologiske” klekkevinduet.
Klekkevindu (dager)
Figur 3. Lengde på klekkevindu (dager) for de enkelte rognpartiene.
Det er også registrert endring av praksis i noen av anleggene i undersøkelsene. Fra å terminere klekkingen på
et definert tidspunkt, har rogna i årets
rogninnlegg i større grad fått den tid
den trenger for å klekke ferdig.
18
16
Det er ingen klar sammenheng mellom
lengde på klekkevindu og utgang etter
klekking (figur 4). Imidlertid indikerer
resultatene at rognpartier som trenger
mer enn 7-8 dager på å klekke har en
forhøyet utgang. Dette har trolig sammenheng med at akkumulering av eggrester virker som substrat på sopp,
som i neste omgang angriper levende
rogn og plommesekkyngel. Basert på
data samlet inn for første innlegg, totalt 66 millioner rognkorn, anbefaler
Aqua Gen et klekkevindu på inntil 7
dager, tilsvarende 50-55 døgngrader.
12
10
8
6
4
Utgang (%)
Det er generelt viktig med daglig
plukking av skall og dødrogn
for å unngå en forringelse av
vannkvaliteten. Dette blir spesielt
kritisk dersom klekkevinduet strekkes
utover 7 dager. Formalinbehandling
bør også vurderes som et supplerende
virkemiddel for å redusere omfanget
av soppangrep.
14
2
0
0
1
2
3
4
Klekkvindu (dager)
5
6
7
8
9
10 /\/\ 20
Figur 4. Sammenheng mellom lengde på klekkevindu (dager) og overlevelse
(%) for de enkelte rognpartiene.
Klekketeknologi
Hos alle anlegg ble bruken av klekketeknologi registrert. Av 37 anlegg
brukte 16 klekkerenner, 18 brukte
klekkeinnlegg og 3 anlegg benyttet
seg av andre løsninger (klekkeskap
og selvkonstruerte bakker/innlegg).
Klekkerenner defineres i dette tilfellet
som lengdestrømsrenner med 7 bakker, også kjent som ”Ewos renner”.
Med klekkeinnlegg menes innlegg
som legges i allerede eksisterende
kar av varierende størrelse. MaxiKlekk fra Sterner er en type innlegg
som er mye utbredt.
Ved bruk av klekkerenner registrerte vi
forhold som kan forklare hvorfor disse
ikke alltid gir godt resultat. I enkelte tilfeller ble det påvist at vannet ikke rant
tilfredsstillende gjennom bakkene,
men i stedet fant veien mellom renneveggen og bakkene. Årsaken til dette
kan være at vekten av vann og rogn
i rennene enkelte ganger får rennene
til å bule på sidene med den konsekvens at tetningene mellom bakkene
og renneveggen blir lekk. Det vil da
over tid skape et dårlig miljø for rogna, spesielt i de bakkene som ligger
lengst fra vanninntaket.
n=3
n=18
Utgang (%)
Anlegg som brukte klekkeinnlegg i kar
fikk en gjennomsnittlig utgang fra innlegg t.o.m. ferdig klekt rogn på 4,4 %.
Tilsvarende resultat for anlegg som
brukte klekkerenner og annen teknologi ble på hhv. 6,5 % og 7 %. Det ble
funnet statistisk signifikant forskjell
ved bruk av renner sammenlignet
med innlegg.
n=16
Klekkerenner
Klekkeinnlegg
Andre
Figur 5. Gjennomsnittlig utgang (5) på rogn i perioden fra innlegg til ferdig klekking ved bruk av ulik klekkeriteknologi.
Selv om en ut fra denne observasjonen ikke kan trekke sikre konklusjoner, kan en se på resultatet som en
veiledning ved fremtidig teknologivalg
i klekkeriet.
Faktorer som tetthet, gjennomstrømning, plukkerutiner, substrattype
og behandlingsrutiner er elementer
som hver for seg eller sammen kan
påvirke overlevelsen.
Aqua Gen AS • Postboks 1240 • Pirsenteret • 7462 Trondheim
Tlf. 72 45 05 00 • Faks. 73 54 62 91 • [email protected] • www.aquagen.no
™