Transcript Regn med oss nr 3

HelgelandsKraft informerer
REGN MED OSS
www.helgelandskraft.no
Nr. 3 2010
Studenter og forskere
Side 2
Størst på
eiendommer
Beste damer
på Helgeland
Side 6
Side 8
Administrerende
direktør
Ove A. Brattbakk
Forsker på spenningsvariasjoner i nettet
En vinter er over og
heldigvis for det!
S
elv om vinteren har vært av god gammeldags sort med stabile kalde værforhold ønsker vi den ikke tilbake – i
hvert fall ikke med de ekstreme prisutslag vi har opplevd.
i har full forståelse for at våre kunder
er oppgitte og at det reageres på skyhøye strømregninger. Beskyldningene
mot oss i kraftnæringen har vært mange.
Det har heller ikke vært mangel på kortsiktige populistiske politiske innspill som
overskygger de reelle utfordringer i
kraftmarkedet.
eg skal her ikke begi meg inn på en
enkel forklaring på de mange årsakssammenhenger, men HK og bransjen
har ikke nådd fram med forståelig informasjon. Det omdømme og den troverdighet vi har bygd millimeter for millimeter
over mange år har fått hard medfart og
er bokstavelig talt tapt meter for meter i
løpet av vinteren.
il vi kunne oppleve dette på nytt?
Dessverre ja, hvis ikke flere tiltak for
å øke tilbud og redusere etterspørsel i
pressede timer iverksettes. Politisk unnfallenhet og mangel på handlekraft forsvinner neppe over natten. Derfor fryktes
fortsatt beslutningsvegring mht. aksept
for ny nettutbygging som kan redusere
kritiske flaskehalser. Vi får heller ikke
bygge ut nye magasinkraftverk og er
derfor fortsatt sårbar ved manglende
nedbør i lengre perioder. Småkraft bidrar
ikke under vintre som denne.
tørre fleksibilitet (evne til å tilpasse
forbruk til kortsiktige prisvariasjoner)
på forbrukssiden må også til. Om noen
år vil det komme nye muligheter via
avanserte målesystemer slik at husholdninger har klar økonomisk gevinst ved å
redusere forbruk i ekstremtimer. Større
næringslivskunder har allerede denne
teknologi, men mulighetene må utvikles.
este høst blir Sverige på samme
måte som Norge delt opp i flere prisområder. Det gir oss i nord større forutsigbarhet da vi blir koblet opp mot nordSverige som også er et kraftoverskuddsområde.
e ustabile og uforutsigbare kraftpriser i vinter er ingen tjent med. Vi i HK
– som lever nært våre kunder – opplever
dette som en spesiell utfordring og vi vil
bidra med vårt for å bygge tillit igjen.
V
J
V
S
N
D
2
Mikhail Grinblat og Siv-Elin Blix Bogfjellmo har forskningsprosjekt for HelgelandsKraft som hovedoppgave ved høyskolen i Narvik.
Den økende interessen for småkraftverk har skapt en ny utfordring for nettselskapene. Enkelt
sagt kan spenningsvariasjonene
bli så store at kundene får problemer. HelgelandKraft driver
derfor et forskningsprosjekt for
å se om spenningsproblematikken kan løses uten å investere
så mye i nye nett at småkraftverkene blir ulønnsomme.
Forskningsprosjektet er også avsluttende hovedoppgave for studentene
Siv-Elin Blix Bogfjellmo (Mosjøen) og
Mikhail Grinblat (Russland). Dette
samarbeidet med høyskolen i Narvik er
en bevisst satsing fra HelgelandsKraft
for å sikre seg framtidig fagmedarbeidere.
Stort potensial
– Helgeland har et gedigent uutnyttet
potensial i småkraftverk på hele 1,7
TWh, som er halvparten av strømforbruket ved Alcoa Mosjøen. Allerede er
25 småkraftverk i drift og det kommer
stadig nye til. Vi har tippet at antallet på
Helgeland kan ligge på 70–80 om noen
år. Men det er en stor utfordring å ta
imot den nye energien på små nett som
ikke er dimensjonert for oppgaven, sier
energiingeniør Eivind Parelius.
– Til forskningsprosjektet bruker vi
Energiingeniør
Eivind Parelius.
Røvassdalen i Rana som case. Dalen
forsynes i utgangspunktet fra Langvatn
kraftstasjon. Når forbruket er på topp i
kalde vinterdager vil spenningen falle
hos kundene i dalen. Men nå er det
bygd småkraftverk i området, og de
produserer mest vår og høst mens forbruket er lavt. Dermed risikerer vi å få
for høg spenning ute hos kundene, noe
som kan skade maskiner og annet elutstyr.
Alternativ til ny kraftlinje
– En løsning kan være å bygge ei ny og
kraftigere høyspentlinje. Men det koster vanligvis så mye at det river beina
unna økonomien for småkraftverkene.
Derfor er vi veldig opptatt av alternative
løsninger. Konkret tenker vi på trinnløs
transformator (spenningsboostere)
som både kan heve og senke spenningen automatisk. Dette er forskning som
ikke minst alle grunneierne med
fallrettigheter er svært interessert i.
Her ligger nemlig nøkkelen til realismen i en rekke småkraftverk på Helgeland, sier Parelius. ■
Fem på gata
Kan du tenke deg jobb i
HelgelandsKraft?
Vegard Lyeng Aanes, Herringen
– Drømmen er jobb
på nettsida i HK.
Jeg liker godt å
klatre i stolper og
trekke kabler. Utearbeid er topp, men
jeg trives også godt
i stasjoner. Statkraft kan være et
alternativ til HK. Uansett håper jeg
på en jobb med variert arbeid.
Stian Mannvik Ravnå, Leirfjord
– Det første målet
er lærlingekontrakt.
Jeg har allerede
søkt HK. Hvis det
går bra og jeg trives, kan det tenkes
at jeg fortsetter
med en ingeniørutdannelse. Spennende jobb og godtd arbeidsmiljø
er viktig, faktisk viktigere enn god
lønn.
Organisasjonssjef
Arnt Johan Hugaas.
Svært mange jobbmuligheter i HK
Alderssammensetningen i
HelgelandsKraft er slik at bedriften må rekruttere forholdsvis mange nye de nærmeste
årene. – Men det er kanskje ikke
alle som tenker over hvor
mange fagområder vi har behov
for. Det er vel snart bare helsearbeidere vi ikke har jobbtilbud
for, spøker organisasjonssjef
Arnt Johan Hugaas.
– Fra 2002 har sykefraværet gått ned
fra 6,5 til 3,7 prosent. Det er så lavt at
mange andre bedrifter spør oss om
oppskriften. Det finnes ikke et enkelt
orakelsvar. Vi har over lang tid valgt å
satse å bedriftskultur, kompetanse og
arbeidsmiljø. I dag opplever vi at ansatte trives – de gleder seg til å gå på
jobb. Dermed får vi lavt sykefravær
som en bonus. Andre stikkord er utholdenhet og langsiktighet. Jeg har liten
tro på sporadiske stunt.
– Montører og ingeniører innen
energiområdet er nok i flertall hos oss,
men utover dem har vi utrolig mange
fagområder representert i vår organisasjon. De fleste håndverksfag er representert, det meste innen merkantilt
område og alle typer ingeniører; energi, bygg, maskin, sivilingeniører og
økonomer.
– Generelt er HelgelandsKraft en bedrift med høg IT-kompetanse på alle
områder. Derfor har vi også ei ren ITavdeling med fem stillinger på høyt
nivå. Og så er det ikke alle som tenker
over at vi har sambandskompetanse på
nivå som ellers bare finnes i Telenor og
tilsvarende selskap.
– Den hyggelige fraværsstatistikken
er det beste bevis på at HelgelandsKraft er en god arbeidsplass. ■
Susann Jeanett Ulvang, Mosjøen
– Målet er lærlingekontrakt som elektriker snarest mulig. I dag er det få
kvinnelige elektrikere, men jeg har
fått mange signal
om bedrifter som ønsker seg jenter, så derfor er jeg optimistisk.
Godt arbeidsmiljø er viktig når jeg
skal velge framtidig arbeidsplass.
Raymond Andre Berg, Bjerka
– Yrkesretningen
ble jo tatt da jeg
valgte utdanning
innen elenergi. HK
og Statkraft er
spennende muligheter, men jeg har
også søkt flere plasser, bl.a. offshore. Uansett er dette et spennende yrke, så jeg håper på fast
jobb.
Kennet Antonsen, Leirfjord
– Jeg har allerede
vært utplassert hos
HK i tre runder. Jeg
trivdes kjempegodt
og vil gjerne tilbake.
Målet er fagbrev og
så fast jobb ute på
montørsida. Jeg vil nødig flytte, så
jeg håper det blir jobbmulighet på
Helgeland.
3
Vedlikehold uten strømstans
Før kablene løftes opp på trådene på
motsatt side av stasjonen blir det sjekket at faserekkefølgene er korrekt.
Mjølkarli koblingsstasjon skal bli
strømløs. Midlertidige høyspentkabler
henges opp i trådene. Fra venstre
Willy Næstby, leder Ivar Sjåvik,
Svein Krutnes og Geir Morten Åkvik.
For få år siden ble det stadig
annonsert strømutkobling på
Helgeland. Nå er slike kunngjøringer en sjeldenhet. Nødvendig vedlikehold blir utført
uten at kundene merker noe
som helst. Vedlikeholdsfolkene
har lært seg å arbeide under
spenning (AUS).
For en tid tilbake var det nødvendig å
utbedre Mjølkarli koblingsstasjon.
Denne stasjonen kan normalt ikke gjøres strømløs uten å kutte forsyningen
til nesten hele Hattfjelldal kommune,
4
inklusive sponplatefabrikken Arbor.
Da sier det seg selv at strømstans i to
timer ville blitt svært problematisk for
mange av kundene. Nå ble jobben gjort
med AUS, og ingen av kundene merket
noe som helst.
– Kort forklart går jobben ut på at vi
fører strømmen forbi stasjonen. Vi legger midlertidige høyspentkabler på
bakken og kobler dem til nettet på hver
side av stasjonen. Hele jobben utføres
under full spenning i nettet. Derfor må
vi være svært nøye med sikkerhetskravene. En hovedoppgave for arbeidsbasen er å påse at alle rutiner følges til
punkt og prikke, forklarer Bård Svendsen.
– AUS-teknologien bruker vi også til
rengjøring av eksempelvis trafostasjoner. År om annet blir det både støv,
spindelvev og annen skitt som må bort.
Derfor har vi investert i en svindyr
støvsuger som gjør det mulig å støvsuge direkte på høyspent. Ved for eksempel oljesøl kan vi også våtvaske
uten å koble ut strømmen.
– Denne måten å arbeide på er en
klar fordel både for kundene og oss.
Kundene slipper strømutkobling, og vi
slipper presset som uvegerlig oppstår
hvis vi får problemer og blir forsinket.
Stress er alltid en risikofaktor. I tillegg
slipper vi diskusjon om å kompensere
kunden for ikke-levert energi, sier
Svendsen. ■
Vår visjon:
Vår forretningsidé:
HelgelandsKraft –
en aktiv verdiskaper
for regionen
HK skal skape verdier for kunder, eiere og samfunn ved på et forretningsmessig grunnlag drive og utvikle:
• virksomhet innen fornybar produksjon, overføring og omsetning av energi
• annen aktivitet med naturlig tilknytning
Fotokonkurransen
Bildene strømmer inn til vår fotokonkurranse. Her er et knippe innsendt av Erik Røtnes. Fortsatt er
det mulig å sende inn bilder og
være med i trekningen av gavekort
på 1000 kWh.
Bilder kan sendes til
HelgelandsKraft AS, Industriveien 7,
8657 Mosjøen, epost:
[email protected]
Nyheter fra eierne
Energi sentralt tema i Sømna
Energispørsmål står sentralt i mange
sammenhenger i landbrukskommunen Sømna. Spredt bosetting gjør det
krevende å føre fram strøm til alle nyinvesteringer. Ellers er vi veldig opptatt av alternativ energi. Det gjelder
både småkraftverk i bekker, bioenergi
basert på flis og biogass med
utgangspunkt i husdyrgjødsel, sier
ordfører Edmund Dahle.
Som typisk landbrukskommune har
vi næringslivet vårt spredt over hele
kommunen. Dermed får både bedriftene og kommunen en ekstra utfordring med å bygge ut en fungerende
infrastruktur. Gårdbrukere som vil
satse på nye driftsbygninger må
svært ofte ha økt strømforsyning, og
da kommer kravet om anleggsbidrag.
Kommunen bruker ganske mye penger på å hjelpe gårdbrukerne over slike økonomiske kneiker. Jeg kan ikke
belegge det med tall, men min følelse
ar at vi i små kommuner rammes forholdsvis hardere av dette systemet
enn de store kommunene, sier Dahle.
Også i vår kommune har vi mulighet for småkraftverk i mindre bekker.
Bioenergi basert på flisfyring ser veldig lovende ut. Her samarbeider vi
med Tine Meierier. Forprosjektet er
så lovende at vi har valgt å gå videre.
For oss som landbrukskommune er
det enda mer spennende å utnytte
husdyrgjødsel til biogass. Denne muligheten utreder i samarbeid med tre
kommuner i Trøndelag.
Avkastningen fra HelgelandsKraft
Edmund Dahle,
ordfører i Sømna
har vi satt av til skoleutbygging. Nå
planlegger vi omfattende restaurering
og utbygging både på Berg og Vik.
Eierskapet har altså vært viktig for
Sømna, og da ser vi ingen grunn til å
endre det. Jeg er heller ikke enig med
dem som mener at HK bør fusjoneres
inn i større enheter. Men jeg ser gjerne at HelgelandsKraft kan være en
enda sterkere støttespiller når det
gjelder infrastruktur i eierkommunene. Da tenker jeg både på strømforsyning og bredbånd, sier Edmund
Dahle. ■
HelgelandsKraft eies av 14 kommuner på Helgeland, og verdiene som skapes pløyes på forskjellige måter tilbake til
eierkommunene.
Både direkte, i form av avkastning, og indirekte i form av innkjøp og samarbeidsprosjekter med idrett og kulturliv.
5
Jeg jobber i HK
NÆRINGSLIVET PÅ HELGELAND
Navn:
Ivar
Smalås
Funksjon
i HK:
Elektromaskinist.
Hovedjobben er ettersyn
og vedlikehold av kraftstasjoner
Alder: 32 år
Bosted: Sausvatn
Hva er du opptatt av nå?
I jobbsammenheng er det
elektrorevisjon av Kolsvik
kraftverk. Det er en omfattende sak som vil pågå
hele året. Men før den tid
skal jeg ut i seks ukers
pappapermisjon.
Hva er det beste med å
jobbe i HK?
Varierende arbeid og godt
arbeidsmiljø. Ansvaret er
klart definert, men vi har
stor frihet til å legge opp
jobben og dagen selv.
Hva gjør du i fritida?
Friluftsliv og fiske faller
naturlig når man bor ved
Sausvatn. Og så går det
en del tid til ungene på 1
og 5 år.
Hvilken kjent person
inviterer du på middag?
Det må bli olje- og energiminister Terje Riis-Johansen. Så kan jeg gi han
noen gode argumenter for
kraftutbygging i Tosbotn.
Hva serverer du?
Finnbiff, tror jeg vil passe
bra. Og selvfølgelig god
vin til.
Hvilken bok vil du
anbefale?
Leser lite bøker så jeg har
ingen anbefaling.
Hva er du villig til å
demonstrere for?
Brønnøy kommune vil
innføre eiendomsskatt.
Det liker jeg dårlig, så det
kan jeg nok demonstrere
mot.
6
Pir eiendom med en god miks av kompetansebedrifter og salgsvirksomhet.
Landsdelens største på
næringseiendommer
Lokal utvikling har i alle år vært
drivkraften til gründer Halvard
Henning Olsen. I dag sitter han som
aktiv styreleder i HHO Holding og
leder landsdelens største selskap
på næringseiendommer.
For få uker siden åpnet selskapet sitt siste
flaggskip i Mo i Rana; kjøpesenteret Byporten. Sentrale leietakere er Hennes & Maurtiz og Jula. – Dette er eksempler på forretninger som krever et visst kundegrunnlag
for å etablere avdelinger. På Helgeland er
det bare Mo i Rana som kan få slike etableringer. Men vi både håper og tror at slike
etableringer på Mo også gjør det mer attraktivt å bo i Sandnessjøen og Mosjøen,
sier daglig leder Freddy Olsen.
Effektiv organisasjon
HHO Holding er et hundre prosent privateid
selskap. Halvar eier 70 prosent, mens hver
av de tre barna eier 10 prosent hver. Freddy
har det daglige lederansvaret. – Beslutningsprosessene har vært korte og effektive
– det er greit å gjøre avklaringer over lunsjbordet, skjemter han. – Men det er også en
seriøs bedriftsprofil å ha en rasjonell organisasjon. Det gir lønnsom drift, og det kommer i neste runde alle våre leietakere til
gode, sier Freddy Olsen.
Starten var det nedlagte slakteriet, som
nå er blitt til Havnesenteret. Andre næringsarealer er SI-bygget, høyskole-lokaler,
postterminal og snekkerfabrikk. Selskapet
Moskjæran eiendom er utbygd i flere etapper
og har både private og statlige leietakere.
er også inne på eiersiden i tre sportsbutikker, Polarfakta, Friskhuset og Sjø og fritid –
for å nevne litt av den mangfoldige aktiviteten.
Lokal lokomotiv
– Helgeland trenger sterke lokomotiver,
noen som har lokal utvikling i fokus, og i et
slikt perspektiv ønsker vi å bidra. Vi er ikke
fornøyd med å administrere. Vi vil gjerne utvikle videre.
– Finanskrisen merket vi lite til. Faktisk
har vi aldri investert mer enn vi gjorde i
2009. Selv mener vi at noe av forklaringen
ligger i kostnadseffektive lokaler som frister leietakerne til ytterligere ekspansjon.
I tillegg har vi god egenkapital som letter
finansieringen av nye prosjekter.
– Framover er det vår ambisjon å bidra til
utvikling av Rana. For å få til vekst er det
nok nødvendig å flytte bygrensen litt. Høyskolesenter er et konkret prosjekt vi håper
å kunne løse. Og så håper vi på ny flyplass –
uansett hvor den måtte komme, sier Freddy
Olsen. ■
Nytt kraftverk i Velfjord
Svartvatn kraftstasjon.
(Tegning: Sweco)
Så snart snøen er borte
satser prosjektleder
John Hansen på byggestart av Svartvatn
kraftverk. Dette blir et
mindre verk som skal
utnytte vatnet som
allerede renner forbi
på tur ned til Langfjord
kraftverk i Velfjord.
Langfjord kraftverk ble satt i drift allerede i
1949, men i 2005 ble det bygd et helt nytt
kraftverk. Hovedmagasin er Tettingvatn.
Derfra går vatnet via Svartvatnet før det
renner ned til inntaksdammen for Langfjord kraftverk. Fallhøyden mellom Tettingvatn og Svartvatn er 54 meter, og det er
dette fallet HelgelandsKraft vil utnytte til et
kraftverk som kan gi 5 GWh i året.
Enkelt prosjekt
Konsesjonsmessig er dette et enkelt prosjekt fordi det kan bygges innenfor konsesjonen til Langfjord kraftverk. Men det blir
en spesiell utfordring at dette skal være et
veiløst kraftverk. Det betyr at all transport
av utstyr må skje med helikopter. Dermed
blir maskineriet forholdsvis dyrt, fordi det
må demonteres i mindre enheter på maks
3.800 kilo og så monteres sammen igjen i
stasjonen.
En bieffekt at man etter utbyggingen kan
øke produksjonen ved Langfjord kraftverk
Nytt fra web
Skogrydding
Hvert år blir det ryddet
skog rundt HKs linjenett,
for å ivareta leveringssikkerheten.
Hvor mange km tror du
dette utgjør pr år?
500 km?
150 km?
850 km?
70 km?
med 1 GWh i året. I dag er det litt isproblemer ved dette verket slik at man ikke kan
kjøre med full kapasitet i vinterhalvåret.
Isproblemene vil bli sterkt redusert når
Svartvatn kraftverk kjøres i gang høsten
2011.
29 millioner
– Under anleggsperioden vil vi bruke Langfjord som base. Derfra vil helikopter frakte
alt av maskiner og utstyr. Arbeidsfolkene
vil bo inne i fjellet. Vi har allerede ei hytte
ved Tettingvatn, og så frakter vi kanskje inn
ei campingvogn eller to i tillegg. Målet er å
gjøre så mye som mulig med egne folk,
men vi må også leie inn firma til diverse
montasje, sier John Hansen.
Svartvatn kraftverk er forholdsvis enkelt.
Prinsippet er å ta vare på energien som
renner forbi i et allerede regulert område.
Totalkostnadene er beregnet til 29 mill
kroner. Transportkostnadene tar en unormalt stor andel av totalkostnadene. ■
Kundesenteret svarer
Bruker jeg mindre strøm hvis jeg monterer
dimmebryter på lysene?
Ja, enkelt forklart fungerer det slik at jo svakere
lys jo mindre strøm bruker du.
Hva får dere oftest spørsmål om på kundesenteret?
Kundesenteret fungerer også som sentralbord og
vi tar i mot alle inngående samtaler.
I avlesningsperioder gjelder nok mesteparten av
henvendelsene avlesninger, mange kunder leverer
avlesningen via målertelefon, internett eller epost.
Når fakturaene er utsendt er det ofte fakturaspørsmål om forbruk, priser, betalingsutsettelser
i tillegg til at det blir en del korrigeringer av faktura dersom avlesningen er stipulert.
Kundene tar også kontakt med oss ved flytting
eller andre endringer i kundeforholdet.
Vi registrerer at mange kontakter oss via e-post og
vi prøver da å besvare disse så raskt som mulig.
Det er også henvendelser fra kunder rundt om i
landet som er interessert i pristilbud.
HKs kundesenter hjelper deg.
F.v. Inger Lise Abrahamsen, Laila Sandvik,
Linda Wikkelsmo, Rigmor Lande og Mona
Nicolaisen.
Kontakt kundesenteret på e-post:
[email protected]
360 km?
900 km?
Gå inn på vår webside
www.helgelandskraft .no
og finn det ut, og les hvordan dette arbeidet
gjennomføres.
Grønn spalte
Hvilke boliger passer for
luft/luft varmepumper?
Luft/luft varmepumper kan
monteres i alle typer eneboliger, tomannsboliger og
rekkehus.
For at en luft/luft varmepumpe skal være lønnsom
bør boligen ha en åpen
planløsning for de rommene som brukes mest i
boligen, slik at varmluften
kan spres fritt rundt. Besparelsen for en vanlig enebolig med årlig energiforbruk på 25.000 kWh og en
strømpris på 75 øre/kWh vil
kunne være på inntil 6.000
kWh el 4.500 kr per år. Da
har vi tatt utgangspunkt i at
60 prosent av det årlige
energiforbruket går til oppvarming, og at man ved
bruk av luft/luft varmepumpe vil kunne redusere energibehovet til oppvarming
med 30 – 50 prosent. Man
vinner mest på å installere
Luft/luft varmepumpe dersom det årlige energiforbruket er over 20.000 kWh.
Kilde: enova
7
SPONSOR
Vil bli beste damelag
Bossmo & Ytterens damelag i fotball.
– I de yngre årsklasser er det
veldig mange jenter som spiller
fotball i Rana. Jeg skulle veldig
gjerne sett at enda flere fortsatte som damespillere, sier trener
Rudi Stupforsmo i Bossmo &
Ytteren. I to og et halvt år har
han hatt ansvaret for damene i
klubben.
– I 2008 spilte vi kvalifisering mot Alta
for opprykk til 1. divisjon, men vi røk ut
to minutter på overtid. Foran årets sesong er det likevel ikke opprykk som er
det fremste fokus. Vi er et ungt mannskap og må bygge stein for stein. Men
fotballjenter som har ambisjoner skal
få muligheten gjennom B&Y.
– Vi kan vel innrømme at 2. divisjon i
Nordland er i minste laget. Det blir litt
kjedelig å møte de samme lagene år
etter år. Jeg skulle gjerne sett at hele
Nord-Norge var med i ei større avdeling. Men steget opp i 1. divisjon er i
største laget i år. Først må vi bygge opp
et lag med dyktige og rutinerte spillere. I tillegg må vi ha en solid økonomi
for en slik satsing. Derfor er vi glad for
at HelgelandsKraft og andre lokale
sponsorer støtter det arbeidet vi holder
på med.
– 27. april serieåpnet vi mot Sandnessjøen. De andre motstanderne blir
Halsøy, Innstranden og Grand Bodø.
En litt større serie hadde bare vært
positivt.
Denne sesongen har vi 16–18 spillere i stallen og trener tre dager i uka.
Jeg vet at andre lag trener betydelig
mer, men jeg vil nødig legge lista så
høyt at vi skremmer jentene fra videre
satsing. Vi jobber mye med spillerutvikling, treningskultur og holdninger.
Jenter i denne alderen har mange jern
i ilden, og derfor må vi få til et miljø
som jentene trives i – de må glede seg
til hver treningskveld.
– Rekrutteringen er heldigvis bra,
men jeg synes det er litt for mange
jenter som legger fotballen på hylla
etter pikeklassene. Faktisk er det noen
som synes at satsingen i dameserien
blir for seriøst, og det synes jeg er
merkelig. Men uansett; vi skal bli beste
damelag på Helgeland i år, sier Rudi
Stupforsmo. ■
Adresse:
Industrivn. 7 – 8657 Mosjøen
www.helgelandskraft.no
SENTRALBORD 75 10 00 00
KUNDESENTERET 75 10 00 33
[email protected]
MÅLERTELEFON 800 33 288
FEILMELDING 75 10 07 51
Redaktør:
Tekst, foto
og layout:
Trykk:
Opplag:
Arild Inge Markussen
Mediebyraaet
Grafisk Trykk AS
37500 stk
REGN MED OSS