Transcript Les mer.. - Kirkene i Fredrikstad > Felles

NR. 4 - JULEN 2013. ÅRGANG 58
Omfattende oppussing
av kirken
Les mer på s. 6-7
INNHOLD:
Hva julen betyr
for meg? 4 kjente
personer forteller,
s. 9
Nytt bryggekapell, s. 12-13
Fra Kråkerøy til
redaktørjobb i
Vårt Land,
s. 14-15
Menighetens ansatte:
Daglig leder:
Linda Gjemsø
KRÅKERØY MENIGHET
– domkirkens prosti
i Borg bispedømme
Tlf. 69 38 28 28
E-post:
[email protected]
Sogneprest:
Steinar Ekvik
Kråkerøy
Menighetsblad:
utgis av Kråkerøy Menighet
4 ganger i året.
Redaktør:
Vigdis N. Hauglum
Mobil: 99 56 52 62
E-post: [email protected]
Tlf. 69 38 28 24
E-post:
[email protected]
Kapellan:
Ole A. Hauglum
Tlf. 69 38 28 22
E-post:
[email protected]
Kateket:
Christopher Peattie
Menighetsinformasjon:
Menighetskontoret:
Post- og besøksadresse:
Kråkerøyveien 148,
1675 Kråkerøy
Telefon: 69 38 28 28
Fax: 69 38 28 20
Givertjeneste til Kråkerøy
Menighet – konto:
1040 61 01377
I redaksjonen:
Steinar Ekvik,
Magne Henriksen
Tlf. 40 21 34 80
E-post:
[email protected]
Kontortid:
Tirsdag - torsdag 10-13.
Fredag 10-12.
Adresse:
Kråkerøyveien 148,
1675 Kråkerøy
Kantor:
Unn Birgitte Van der Hagen
Gravlundskontoret:
Telefon:
Sentralbord: 69 38 28 28
Faks: 69 38 28 20
Kontonr:
0530.26.62500
Tlf. 69 38 28 21
E-post:
[email protected]
Post- og besøksadresse:
Kråkerøyveien 148,
1675 Kråkerøy
Telefon: 69 38 28 26
Fax: 69 38 28 29
Mobil: 95 91 47 53
Gravlundsformann:
Kjell Brevik
Tlf. arbeid: 95 91 47 53
Menighetssenteret:
På nett:
kirkendin.no
E-post:
[email protected]
Opplag: 4130
Forsidefoto:
Arne Glomdal
Grafisk formgivning:
Sidsel Kristiansen
Menighetspedagog:
Kari Jenseg
Tlf. 69 38 28 27
E-post:
[email protected]
Kirketjener:
Geir Tvete
Tlf. 69 38 28 28 / 94 20 10 10
E-post:
[email protected]
Trykk:
Møklegaard Trykkeri AS
Du kan bidra til å fullføre senteret ved å støtte Givertjenesten:
konto nr. 1638.06.14638
Kråkerøy Menighet.
Ønsker du å leie senteret til
jubileum, dåpsfest, minnesamvær osv, ta kontakt med
menighetskontoret på telefon
69 38 28 28.
Gave til Menighetsbladet:
Ønsker du å bidra til en gave
til Kråkerøy Menighetsblad,
kan dette gjøres til konto:
0530.26.62500
Menigheten på nett:
www. fredrikstad.kirken.no/Menighetene
2
Redaktørens hjørne
Vigdis N. Hauglum
Redaktør
Så har vi begynt på adventstiden som for mange er ventetiden - vi
venter på å feire det store underet
som skjedde for over 2000 år siden!
Og ventetiden kan innebære så
mangt, det er forventninger, forberedelser og en spenning for hva vi har i
vente! Jeg… og min familie har akkuratt vært gjennom en ventetid, og
hos oss har allerede et under
skjedd….. vi fikk et nytt familiemedlem, vårt første barnebarn, og for en
glede og en lettelse! Ventetiden er
over, og spenningen har løst seg opp
til å føle takknemlighet og en velsignelse! Vi går nå inn i en ny fase av
livet, som vi ser frem til med stor
glede!
Adventstiden/ventetiden er for
mange av oss også en tid hvor man
gleder seg over å forberede julehøytiden, skape forventninger og spenning
– særlig for de små! Men vi voksne
har også gjerne en slik forventning, i
forskjellig grad! Jeg for min del har
forventninger om å lage til hygge og
glede for familie og venner, høre på
julemusikk, bake med gode venninner
mens vi drikker gløgg og har godt
sosialt samvær! Men… så ser jeg også
frem til en fredfull tid, tid for refleksjon over julehøytiden, kirkebesøk, og
en tid for å senke skuldrene. Vi vet at
julen også skaper mye stress og mas,
og når julaften endelig er der, så er
det faktisk mange som er helt
utslitt….. slik er vel ikke julen ment
til å være? Kanskje vi skal ta tilbake
både adventstiden og julehøytiden så
vi i større grad kan reflektere over
hvorfor vi feirer julen! Det er en tid
hvor vi kanskje i større grad er flinkere til å vise omsorg og nærhet for
nære- og fjerne, og kanskje det å
reflektere litt over dette kan bidra til
at man også viser dette mer i det daglige! Vi nordmenn er faktisk på topp
når det gjelder giverglede og omsorg
når det kommer til katastrofer og
innsamlingsaksjoner, men er vi gode
nok i det daglige?
Julen er en tid hvor mange både sitter
ensomme, sliter økonomisk og har
helseproblemer av en eller annen
art…. Alle kjenner vi sikkert noen!
En julegave kan være så mangt, et
hyggelig besøk, økonomisk bidrag,
kanskje man kan man rett å slett
bidra med å dele litt av julebaksten
etc. Mulighetene er mange!
Uansett…. Mitt ønske er at dere alle
vil få en ventetid og en julehøytid
med glede, omsorg og nærhet,og en
fredfull og velsignet julehøytid!
GOD JUL OG GODT NYTT ÅR!
VELKOMMEN TIL KRÅKERØY
KIRKE OG KRÅKERØY
MENIGHET!
Hvem er eier av Kråkerøys ELDSTE bibel
eller huspostill?
I mange hjem står en eller flere bibler
i bokhyllen. Den siste bibelutgaven
fra Bibelselskapet som var i salg fra
høsten 2011, ble helt overraskende en
bestselger i Norge dette året. Bibelen
blir lest og studert, talt over og i daglig bruk av tusener i alle aldre.
Mange har familiebibler som har gått
i arv gjennom mange generasjoner,
liggende. Kanskje de endatil hadde en
slektstavle nedtegnet der? Men også
de mye brukte huspostillene er fremdeles tatt vare på. Dette er som familieklenodier å regne for mange.
Søndag 16. februar markeres
Bibeldagen 2014 under gudstjenesten
i Kråkerøy kirke som overalt ellers i
norske menigheter. I år er ”Bibelen på
Cuba” i fokus. Der mangler det
cubanske bibelselskapet en million
bibler. Dette vil vi hjelpe dem med i
giveraksjonen dette året. Vi arrangerer
kirkekaffe etter gudstjenesten der
blant annet mer informasjon blir gitt
om dette.
Dessuten vil vi gjerne i tillegg få
presentert ”Kråkerøys eldste bibel og
huspostill” sammen med ulike andre
3
bibelutgaver og nyttig stoff om bibelen i bruk. Kan vi se på dette som en
form for skattejakt?
Derfor utfordrer vi leserne av
menighetsbladet:
Hvem har Kråkerøys eldste bibel
eller huspostill?
Du kan kontakte Ragnhild Holte,
bibelkontakt i menigheten,
mobil 99 10 70 60 innen lørdag
1. februar. Jeg håper på positiv
respons på denne utfordringen.
Andakt
Atle Sommerfeldt
Biskop
Frykt ikke!
Julebetraktning julen 2013
Helsetilsynet hevder at omtrent hver
fjerde av oss vil oppleve en eller flere
perioder med angst i løpet av livet.
Mange flere kan kjenne på uro og redsel. Til tider har kirken bidratt til å forsterke både angst og frykt ved å fortelle
folk hvor dømmende og straffende
Gud er. Og hvem av de som er ærlig
mot seg selv og andre vil ikke bli urolig
hvis vi må stå til ansvar for alle våre
tanker, følelser og,handlinger hos den
makten som rår over liv og død? I juleevangeliet er det gjeterne som blir fanget av denne redselen når store hendelser fra himmelen kom til dem julenatt.
I dag er det nok færre som er redde for
Gud. Allikevel er mange preget av redsel og angst. I vårt samfunn er det frykten for ikke å strekke til, redselen for
hva folk tenker og sier om en, uroen for
fremtidens arbeidsmuligheter, angsten
for hvordan det skal gå med barn og
barnebarn, usikkerheten om en klarer å
mestre uforutsette hendelser som treffer
oss, og utrygghet for reaksjonen fra
dem som trenger ens omsorg. Når alt
dette og mer til legges oppå hverandre,
blir byrden vi forutsettes å bære tyngre
og tyngre, da kan frykten og angsten ta
herredømme over livene våre.
Norge er det land i verden som er i
stand til å gi befolkningen det beste tilbudet av helse, utdanning, omsorg,
arbeidshjelp og mye mer. Vi skal være
takknemlig og stolte over at vi lever i et
samfunn der fellesskapet gir oss en slik
grunnleggende trygghet. Samtidig viser
vår opplevelse av angst og frykt at dette
ikke er tilstrekkelig.
I Betlehem er det bygd en kirke over
grotten som den hellige familie etter
tradisjonen gjemte seg i da de begynte
flukten til Egypt fra folkemordet på
alle Betlehems guttebarn. Grotten er
hvit fordi en dråpe melk fra Maria falt
på bakken da hun diet Jesus. En av de
eldste bildene i kirken er hentet fra
denne tradisjonen og viser Jesus som
ligger ved Marias blottede bryst for å få
næring og nærhet.
Det finnes knapt noen mer sårbar situasjon enn den nyfødtes absolutte
avhengighet av morens velvilje. Bildet
av Maria og Jesus kommer til oss med
fortellingen om denne sårbarheten,
men også med den tryggheten barnet
har til moren sin. I dette bildet av
menneskets mest grunnleggende sårbarhet og trygghet vises julens innerste
hemmelighet for oss. Gud kommer til
oss – en skremmende tanke for mange
– i et sårbart barn som må finne sin
trygghet ved morens bryst. Så utrolig
stor kjærlighet har Gud til hver eneste
en av oss at Gud valgte selv å erfare hva
et menneskeliv består i. Julens budskap
er at Gud ble menneske i Jesus og
levde vår sårbarhet, og trengte vår
trygghet, på samme måte som oss.
Budskapet til gjeterne var derfor ikke
at de burde skjelve i buksene og være
redde. Engelens budskap til dem var
tvert om at de ikke skulle være redde.
Frykt ikke var engelens ord til gjeterne!
Med frimodighet ble de oppfordret til
å oppsøke Gud i krybben. Mindre
skremmende enn et barn ved mors
bryst kan ikke Gud være. Gud var tilstede i deres hverdag, i dyrenes stall.
Midt i sin angst og redsel og usikkerhet
4
kunne de stole på at Gud selv ville ledsage dem og aldri slippe dem.
Også til oss er julens budskap at vi ikke
behøver å ha frykt. Vårt verd som
menneske er ikke avhengig av hva vi
presterer eller hvordan andre mennesker oppfatter oss. Vi faller aldri igjennom hos Gud.
Som Jesusbarnet utleverte seg til Maria,
kan vi legge vår sårbarhet i Guds favn.
Gud vil holde oss fast i alle de kriser og
krevende tider vi måtte komme til å
oppleve slik en god mor verger sitt
diende barn.
Frykt ikke! Jeg forkynner dere en stor
glede. Da er det virkelig grunn for oss
til å feire!
Velsignet julehøytid!
TEKST: STEINAR EKVIK
Ny salmebok!
Det er en historisk begivenhet når det nå utgis ny salmebok i
Den norske kirke. Det er 28 år siden sist, og bare tre ganger i
forrige århundre kom det ut salmebøker i vår kirke.
Arbeidet med norsk salmebok 2013
startet i 2004, som en del av gudstjenestreformen. Mange av landets
menigheter har vært høringsinstanser
på forslaget som kom i 2008 og salmeutvalget har vært behandlet på to
kirkemøter.
Resultatet har blitt en salmebok med
991 nummer. Av disse er 535 salmer
videreført fra Norsk salmebok(1985)
og 124 salmer er videreført fra Salmer
1997. 272 salmer er nye, og blant
disse er både mange kjente og flere
nyskrevne salmer.
Den nye salmeboka har en langt større
sjangerbredde enn tidligere salmebøker. Her står de tradisjonelle salmene
side om side med gospel, spirituals,
såkalt moderne lovsang, viser, afrikanske, latin-amerikanske og asiatiske salmer. Innslag av salmer på de tre samiske språkene og kvensk viser det språklige mangfoldet innen for Den norske
kirke. Salmer på engelsk og andre
fremmedspråk er kommet med, noe
som reflekterer at kirken er international, og som samtidig gir help til å
inkludere innvandrere i norske menigheter.
Ny salmebok kommer samtidig i flere
utgaver: menighetssalmebok, pocketsalmebok, storskriftsalmebok, besifret
salmebok, koralbok – og digital salmebok. Besifringsutgaven, der alle salmer
i boka er besifret, er noe helt nytt,
som gjør det mye enklere å bruke
andre instrumenter, som alternativ til
eller i samspill med orgel. Det ligger
til rette for større instrumental bredde
i gudstjenesten.
Hva skjer med salmeboken i
Kråkerøy?
Etter gudstjenesten 24.november
var det tillyst et menighetsmøte,
der det ble vedtatt å innføre salmeboken også her hos oss. Det er en
stor investering på budsjettet vårt.
For å gå til innkjøp av 200 salmbøker vil det koste oss Kr. 60000.
I flere år har vi hatt en driftig og flittig
kirkering under ledelse av sin dyktige
leder Synnøve Adam. Denne gruppen
har klart å samle inn betydelige beløp
Leder av kirkeringen, Synnøve Adam.
5
til nedbetaling på menighetssenteret
vårt. Nå har de tatt utfordringen med
å skaffe til veie denne summen vi
trenger til nye salmebøker. Det gjør de
ved å fortsette med sine mange aktiviteter. Det har allerede blitt solgt
kranser i forbindelse med Alle
Helgensdagen, og det ble gjort en
betydelig innsats på årets julemesse
som gikk av stabelen 23 november. I
tiden som kommer vil sikkert møte
dem i ulike sammenhenger og da vet
vi hva pengene går til. Nå skal nye salmebøker på plass også i Kråkerøy
kirke!
TEKST: MAGNE HENRIKSEN
Omfattende oppussing og
ommøblering i kirkerommet
Om alt går etter planen, vil Kråkerøy kirke stå nyoppusset
og klar før julefeiringen neste år
Arbeidet med restaureringsplanen for
Kråkerøy kirke er nå kommet så langt
at det er grunnlag for å sende søknad
om innvendig ombygging og ommøblering til biskopen. På veien dit skal
papirene innom domprosten for en
uttalelse og de antikvariske myndigheter ved Riksantikvaren skal få si sitt
siden Kråkerøy kirke er en verneverdig
kirke.
- Det bygges et fremskutt alterparti
med rullestolrampe.
- De to fremste benkradene fjernes og
erstattes med stoler.
- Under galleriet fjernes benkene og
det gis plass til barnekrok og mobile
reoler for salmebøker og puter.
Underveis vil det også legges planer
for en eventuell orgelfornyelse, men
det er ikke budsjettert med bygging av
nytt orgel i Kråkerøy kirke i denne
omgang.
-Vi har brukt ekstra god tid på å
holde en tett dialog med Riksantikvaren rundt prosessen for å
få en god saksbehandling, sier
Heine Langsholt som er bygningssjef ved Kirkevergens kontor i
Fredrikstad. Han er optimist
på Kråkerøy kirkes vegne.
Saksbehandling
For selv om Kråkerøy kirkes SG Arkitekter
menighet kanskje nærer en
Omfattende
viss utålmodighet er dette prosesser
Som Menighetsbladet tidligere har
som bygningssjefen har god kjennskap
dokumentert er det innvendige forfalog erfaring med.
let i Kråkerøy kirke omfattende. De
arbeidene det nå søkes om å få
-Etter at søknaden nå oversendes
gjennomføre er som følger:
biskopen antar jeg det vil ta to-tre
- Vegger må behandles for fuktskader
måneders før vi får et vedtak. Om
og males på ny.
Riksantikvaren ikke har innsigelser på
prosjektet står vi da foran omtrent like - Vinduene skal restaureres.
- Interiøret skal males om, men behollang prosjekteringstid hvor det også
de fargepaletten.
skal innhentes anbud. Deretter snakker vi om mellom tre og seks måneder - Gulvet brytes opp og de elektriske
rørovnene fjernes.
med konkrete arbeider i kirken, sier
Langsholt og tar alle mulige forbehold - Nytt gulv støpes med vannbåren
varme og belegges med keramiske fliser.
om prosessens gang.
6
Stengt kirke
Kråkerøy kirke vil holde stengt
mens arbeidene foregår, enn så
lenge er det ikke satt noen dato
for stenging. Trolig vil
Menighetssenteret benyttes
som kirkerom i den tiden
selve kirken er under oppussing. Menigheten vil få
mulighet til å si sin mening
under et kommende menighetsmøte
og det oppfordres nå også fra
Fredrikstad kirkelige fellesråd til å ta
initiativ til innsamling av midler til å
finansiere nytt inventar i kirkerommet.
Menighetsrådsleder Kristin Sofie
Johansen sier at hun forholder seg til
den informasjonen som gis av
Kirkevergekontoret rundt oppussingen
og har tidligere uttalt at hun håper
menigheten vil benytte anledningen
ved en stenging, til å bygge samholdet
enda sterkere.
EKSISTERENDE PLANSKISSE, kirkerommet
EKSISTERENDE PLANSKISSE, galleriet
NY PLANSKISSE, kirkerommet
NY PLANSKISSE, galleriet
FORELØPIG SKISSE: SG Arkitekter ved Per Stenseth har laget disse
skissene for planene med Kråkerøy kirke. Rydding under galleriet, fremskutt alterparti med rullestoltilgang og stoler på de to fremste benkradene er blant de største forandringene. Dessuten er det uisolerte tregulvet tenkt byttet ut med fliser og gulvvarme. Tegninger: SG Arkitekter
7
TEKST: TONE AAS
Menighetens åndedrett
Musikken er med på å stemme
sinnet til andakt. Det er
musikken som skaper mye av
stemningen i en gudstjeneste og
det er ingenting som engasjerer
mer en sammensetting av
musikk i en gudstjeneste.
«I dag var det en fin gudstjeneste, det var
så mange sanger jeg kunne synge med».
Musikkvalget engasjerer. Det er lite
som skaper så mye stemning som en
gudstjeneste der det er kjente sanger
som man kan synge med i.
Arbeidet som kantor
– Det er meningsfylt å være kantor,
sier Unn Birgitte van der Hagen.
– Musikken åpner rom hos menneskene som Gud kan fylle. Derfor er
sammensettingen av musikken i en
gudstjeneste svært viktig.
I Kråkerøy er det ikke bare kantor
alene som velger ut musikken. Dette
gjøres i samarbeid med prestene, med
kateket og andre som har ansvar for
gudstjenesten. For det er viktig at
musikken skal passe inn og være med
på å skape en helhet i gudstjenesten.
- For å få dette til må det være balanse.
Balanse mellom ny og gammel, kjent
og ukjent, nynorsk og bokmål musikk.
Og folk er som regel ganske ærlige i
hva slags tilbakemeldinger de kommer
med.
Ny liturgisk musikk
Liturgien i kirken er nå i endring, og
det gjelder også den musikalske delen
av liturgien.
- I utgangspunktet så er nok mange
skeptiske til slike endringer, sier Unn
Birgitte van der Hagen. Vi rokker her
ved en bauta, en musikalsk liturgi som
har vært stående siden 1979. Det er
også store forskjeller på hvordan de
forskjellige menighetene har foretatt
endringene i den musikalske liturgien.
Noen prøver ut ulike typer og skifter
hvert halvår. På Kråkerøy har kantor
sammen med prestene og menighetsrådet valgt å bruke Tore Aas sin musikk.
Grunnen til at denne musikken ble
valgt var tonespråket, det var lettere å
henge med i musikken selv om man
ikke har vært i kirken på en stund.
- Nå skal vi prøve dette ut et par år og
så får vi se. Hvis dette ikke fungerer så
må vi se om vi må endre det for det
må være relativt lett å bli med for alle,
det er målet, sier van der Hagen.
Julemusikk
Det er ingen tid på året musikken er
viktigere som stemningsskaper enn ved
juletider.
– I jula er det viktig og ikke å ha med
for mye nytt. Folk ønsker å høre de
gamle, gode julesangene og det er ofte
det som skaper julestemningen for
dem. Samtidig er det også viktig å være
åpen for noe nytt. I den nye salmeboka
er det også med et par vakre, nye julesanger. Jostein Hasselgård sin
«Menneskets frelser og bror» av Sara
Astridatter Utnem og «Var det englevinger, mormor» er nye julesanger som
har kommet med der. Disse vil synges i
Kråkerøy kirke den 22. desember klokka 17.00 av Båthusteaterets ungdomskor under ledelse av Anette Fossum.
Kirkekor
Kantor Unn Birgitte van der Hagen
leder to ulike kor tilknyttet til
Kråkerøy kirke. Kirkekoret er svært
viktige som forsangere under gudstjenestene.
– Dette er en herlig gjeng som er veldig dedikerte i det de holder på med
og som vil mer enn å synge. De er
også aktive med å komme med forslag
til repertoar. Ulempen er bare at
gjennomsnittsalderen i koret begynner
å bli høy og det hadde vært bra å
rekruttere flere litt yngre.
KidSing er en herlig, sprudlende glad
gjeng fra 4 år og oppover. De har
øvelser 2.hver torsdag og klarer aldri å
stå stille. Dette er korene kantor har
ansvaret for.
- Utover dette burde vi hatt kortilbud
8
for 10-åringer før de ble for sjenerte
ved 13-års alderen. Vi burde også ha
tween sing og søndagsskole men da må
det være foreldre som brenner for det
og som kan lede det, sier Unn Birgitte
van der Hagen. Men det er bare det å
få dette til når alle foreldre er så stressa
og sliter nok med tidsklemma fra før.
Ny salmebok
Nå kommer det en ny salmebok. I
disse dager diskuteres det hvordan vi
skal få råd til å kjøpe inn de nye salmebøkene.
– Det er viktig å bli godvenner med
denne nye salmeboka. Det er spesielt
viktig for mellomgenerasjonen, de som
vokste opp på 80 og 90-tallet. Før det
lærte man salmevers på skolen og de
som har kommet inn under trosopplæringen får også mer salmer inn der.
Men mellomgenerasjonen har ofte
manglende kjennskap til salmene.
Derfor er det viktig at kirken kan føles
nær ved å synge de salmene vi faktisk
kan som «Måne og sol», og «kjære
Gud jeg har det godt». Disse må fortsatt synges samtidig som vi lærer nye
sanger og salmer. Vi må også se at nytt
tonespråk kan gi oss nye impulser.
TEKST: TONE AAS
Hva julen betyr for meg?
lykket, de som har familie og de som
opplever brutte relasjoner.
Sogneprest – Steinar Ekvik:
Det julen betyr for meg er at det er
kontakt mellom himmel og jord,
mellom Gud og mennesker. Julen betyr
at verdens frelser kommer til oss mennsker, oppsøker og finner oss der vi er,
fordi det var umulig for oss å frelse oss
selv og finne veien til Gud på egen
hånd.
Jeg må synge noen av julesalmen våre,
og kjenner at jul uten å feire Jesu fødsel
bli en hul følelse. Jeg tenker det faktisk
hadde vært fint, en gang å feire en jul
helt annerledes enn det jeg tradisjonelt
gjør. Kanskje under andre himmelstrøk
og med andre tradisjoner. Det skulle
vært en enkelt og fattig feiring.
Ut over det synes jeg det er vanskelig å
plukke ut enkeltting jeg ikke kan klare
meg uten.
Favorittjulesang:
“Mitt hjerte alltid vanker” er min
favorittjulesang. Den dveler ved julens
innside og dype mysterium på en
fantastisk måte.
En tradisjon jeg er blitt glad, i er å
pynte med julekrybber fra forskjellige
steder i verden.
Favorittjulesang:
“Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom”
Fylkesordfører - Ole Haabeth:
For meg er julen først og fremst hyggelige tradisjoner både i hjem og kirke,
rike muligheter til å være sammen med
familie og venner og en lys og varm
høytid da året er på sitt mørkeste og
kaldeste.
Prest - Ole Hauglum:
Jul er en god blanding av familiesammenkomster med kos og hygge,
omsorg og omtanke og selve juleevangeliet. Det er en bred bukett av flotte
blomster. Samtidig har jeg alltid hatt
med meg et kritisk blikk på vår julefeiring. For kontrastene blir så store
mellom rik og fattig, vellykket og mis-
Jeg kan nok klare meg uten de fleste
tradisjoner selv om jeg ville savnet
flere, men å unnvære samværet med
familie og venner ville nok være det
tyngste.
Favorittjulesang:
“Det lyser i stille grender”, på norsk og
“A little drummer boy”, på engelsk.
9
Varaordfører – Kari Agerup:
Jeg er veldig glad i julen. Den gir
masse lys, rolige og langsomme dager,
mye hygge og tid til ettertanke. Julen
er en tid for å møtes, en tid hvor famile og venner setter hverandre stevne, en
tid på året hvor vi rustes og henter
styrke til en lang og kald vinter. Julen
er et viktig pustehull for meg.
De fleste tradisjoner for meg handler
om førjulstiden. Jeg må bake kransekaker og ha en hyggekveld sammen
med tre venninner, lage marsipan og
krumkaker med en annen venninnegjeng, bake småkaker sammen med
min datter og steke ribbe, tenne opp i
peisen og smake på den på lille julaften. Og så har jeg mitt tradisjonelle
2. juledagsselskap. I tillegg vil jeg gjerne prøve skiene i romjulen, - og da er
Røros stedet, som også er blitt mitt
nyttårssted
Favorittjulesang:
Vanskelig å velge en, men
“Julekveldsvisa” av Alf Prøysen er en
favoritt, mens “Det lyser i stille grender”
er utrolig vakker. Må jeg allikevel velge
en sang, må det bli “O helga natt” med
Jussi Bjørling.
DEN HELLIGE NATTEN
AV SELMA LAGERLÖF
Det var en juledag. Alle på gården
hadde reist til kirke, unntatt farmor og
jeg. Vi var alene i hele huset, vi to. Vi
hadde ikke fått være med – fordi den
ene var for ung og den andre for gammel. Vi kjente oss vel noe trist til sinn,
begge to, over at vi ikke hadde fått
være med til ottesangen og se julelysene.
Men mens vi satt der i vår ensomhet,
tok farmor til å fortelle.
”Det var en gang en mann,” fortalte
hun, ”som drog ut i den svarte natten
for å låne varme. Han gikk fra hus til
hus og banket på. Kjære hjelp meg!
Tigde han. Min hustru har nettopp
født et barn, og jeg må gjøre opp
varme, så de ikke skal fryse, min hustru og den lille.
gikk han. Det var tent et bål på marken. En helg mengde hvite sauer lå og
sov omkring varmen, og en gammel
hyrde satt og våkte over hjorden.
Da mannen som ville låne varme, kom
fram til saueflokken, så han at tre
digre hunder lå og sov tett ved hyrdens
føtter. De våknet alle tre og åpnet de
vide gapene som om de ville til å gi
hals – men det kom ikke en lyd fra
dem. Mannen så at håret reiste seg på
ryggene deres, han så at de kvasse tennene skine farlig hvite i ildskjæret fra
bålet og at de kom settende like på
ham. Han kjente at en av dem hogg
seg fast i benet hans, den andre i hånden hans og den tredje i strupen. Men
hundekjevene og tennene ville ikke
lystre dem, og mannen fikk ikke den
minste skade av det.
Men natten var dyp og mørk, og alle
mennesker sov. Ingen svarte ham.
Mannen gikk og gikk. Endelig fikk
han se et lysskimmer lang borte. Dit
Nå ville mannen gå videre for å hente
det han var ute etter. Men sauene lå så
tett inntil hverandre, rygg ved rygg, at
han ikke kunne komme fram. Da steg
10
mannen opp på saueryggene og vandret fram til bålet. Og ikke ett av
dyrene våkent eller rørte på seg.”
Så langt hadde farmor fortalt uten
å bli forstyrret, men nå kunne jeg ikke
bare meg for å avbryte henne:
”Hvorfor gjorde de ikke det farmor?”
spurte jeg. ”Det får du vite om en
stund,” svarte farmor, og så fortsatte
hun å fortelle.
”Da mannen var kommet nesten bort
til ilden, så hyrden opp. Han var en
gammel, ondskapsfull mann, uvennlig
og hard mot alle mennesker. Da han
så den fremmede kom, rykket han til
seg en lag spiss stav, som han brukte å
ha i hånden når han voktet hjorden,
og kastet den mot ham. Staven for rett
på mannen, så det hvinte i luften.
Men før den rakk fram, vek den til
siden, suste forbi ham og langt ut på
marken.”
Da farmor hadde nådd så langt i fortellingen, avbrøt jeg henne på ny.
”Farmor, hvorfor ville ikke kjeppen så
mannen?” Men farmor brydde seg
ikke om å svare meg, hun fortsatte å
fortelle.
”Nå gikk mannen fram til hyrden og
sa til ham: Kjære, hjelp meg, og la
meg få låne litt varme! Min hustru har
nettopp født et barn, og jeg må gjøre
opp ild for å varme henne og den lille.
Hyrden ville nok helst ha svart tvert
nei, men da han tenkte på at hundene
ikke hadde skadd mannen, at sauene
ikke hadde rømt sin vei for ham, og
staven hans ikke hadde villet felle ham,
ble han redd og torde ikke nekte ham
det han ba om.
Ta så mye du trenger! sa han til mannen.
Men ilden var nesten brent ned. Det
fantes ikke stokk eller kvist tilbake,
bare en stor glohaug, og den fremmede hadde verken skyffel eller øse som
han kunne bære de røde kullene i.
Da hyrden så det, sa han på ny. Ta så
mye du trenger! Og han var skadefro
over at mannen ikke kunne bære med
seg noen varme.
Men mannen bøyde seg ned, plukket
kull ut av asken med bare hendene og
la dem i kappen sin. Og kullene svidde
ikke hendene hans da han rørte ved
dem, og ikke svidde de kappen hans
heller – men mannen bar dem bort
som om det hadde vært nøtter eller
epler.”
Men her ble farmor avbrutt for tredje
gang. ”Farmor, hvorfor ville ikke kullene brenne mannen?”
”Det skal du få høre,” svarte farmor,
og så fortalte hun videre:
”Da hyrden, som var et slikt dårlig og
ondskapsfullt menneske, så alt dette,
tok han til å undre seg: Hva kan dette
være for en natt, siden hundene ikke
biter, sauene ikke blir redde, spydet
ikke dreper og ilden ikke brenner?
Han ropte den fremmede tilbake og sa
til ham: Hva er dette for en natt? Og
hva kommer det av at alle ting viser
deg en slik vennlighet og barmhjertighet?
Da svarte mannen: Jeg kan ikke si deg
det, om du ikke selv ser det. Og han
ville skynde seg av sted for å tenne opp
varme for hustruen og barnet.
Men da bestemte hyrden seg for at ha
ikke måtte tape mannen av syne før
han hadde fått rede på hva alt dette
underlige betydde. Han reiste seg opp
og gikk etter ham, hele veien, inntil
han nådde fram dit hvor mannen
bodde.
Da så hyrden at mannen ikke hadde så
mye som en stue å bo i, men hustruen
og barne lå i en berggrotte, der det
ikke fantes enn nakne kalde steinvegger. Men hyrden tenkte som så at kanskje det stakkars, uskyldige barnet
kunne komme til å fryse i hjel der i
grotten, og enda han var en slik hard
mann, kjente han seg rørt og tenkte
han fikk hjelpe barnet. Han tok skreppen sin ned fra skulderen, og ut av
den trakk han fram et mykt, hvitt
saueskinn, gav det til den fremmede
mannen og sa at han skulle la barnet
sove på det.
Men i det samme han viste at også han
kunne være barmhjertig, ble øynene
hans åpnet, og han så hva han ikke før
hadde kunne se og hørte hva han ikke
før hadde kunnet høre.
Han så at rundt omkring ham stod en
tett ring av engler med sølvvinger.
Hver eneste en av dem hadde et
strengespill mellom hendene, og alle
sammen sang de med høy røst at i natt
var Frelseren født, han som skulle
11
frelse verden fra dens synder.
Da forstod han hvorfor alle ting var så
glade denne natten, og at de ikke ville
gjøre noe vondt.
Og det var ikke bare omkring hyrden
at det fantes engler – han kunne se
dem overalt. De satt inne i grotten, de
satt utenfor på berget, og de fløy
under himmelvhvelet. De kom gående
på veien i store flokker, og idet de gikk
forbi, stanset de og kastet et blikk på
barnet.
Det var en slik jubel og glede og sang
og lek. Og alt dette så han i den
mørke natten, der han før ingenting
hadde sett. Han ble så glad over at
øynenen hans var blitt åpnet at han
falt på kne og takket Gud.”
Men da farmor hadde kommet så
langt i fortellingen sin, sukket hun og
sa: ”Men det som denne hyrden så, det
kan vi også se, for englene flyr under
himmelen hver eneste julenatt, om vi
bare kunne greie å skimte dem.”
Og så la farmor hånden sin bort på
hodet mitt og fortsatte: ”Dette skal du
huske, for det er så sant som at jeg ser
deg og du ser meg. Det er ikke lys eller
lampe det kommer an på, ikke måne
eller sol heller. Det som er nødvendig,
er at vi eier slike øyne som er i stand
til å se Guds herlighet.”
TEKST: STEINAR EKVIK
Nytt bryggekapell
Det er en stolt og takknemlig
Per Christian Skauen som
viser frem det nye bryggekapellet og lokalet der administrasjonen nå holder til.
Han er gateprest og leder for
Kirkens Bymisjon i Østfold.
Stedet finner vi flott plassert
på bryggepromenaden i
hjertet av byen, som er en
sidebygning til det nye
Litteraturhuset, med inngangspartiet mot elven. Der
har de og vi nå fått nye og
tjenelige lokaler for det viktige arbeidet som blir utført.
I Tønsberg har de gjennom flere år
gjort seg viktige og gode erfaringer
med et bryggekapell. Ønsket om å få
til noe tilsvarende her i Fredrikstad
vokste gradvis frem og nå er det blitt
en realitet!
Siden 2004 har Bymisjonen hatt sine
kontorer i Britannia-gården. Ettersom
årene gikk ble det utfordringer som
gjorde at behovet for et nytt sted også
ble merkbart. Med denne nye løsningen blir det rimeligere både når det
gjelder strøm og fyring og et åpent
kontorlandskap gjør at de greier seg
med færre kvadratmeter. I tillegg til at
alt er nytt og at plasseringen er suveren, så ser det ut til at man rent økonomisk kommer ut på pluss-siden.
Men den gamle kafèen i
Britanniagården fortsetter og skal
videreutvikles til glede for mange.
Etableringen av et nytt bryggekapell
håper vi skal bli et godt og verdifullt
tilbud for mange. Det er først og
fremst tenkt som et stille rom der det
går an å komme inn for å finne fred
og ro, tenne et lys om du vil, og tro at
Gud hører de bønner som blir bedt.
Lokalene er ikke store, men mindre
arrangementer går det an å få til og
samtaler for de som måtte ønske det.
Her skal det være lav terskel og høyt
under taket. Det er etablert et samarbeidsutvalg som består av representanter fra byens ulike menigheter som
skal være med på å sikre kapellet et
levedyktig innhold. Kapellet kan være
et rolig pusterom i det ellers så hektiske og utelivsorienterte tilbudet som
finnes på brygga og i sentrum. Stedet
ligger også strategisk til med tanke på
alle båtturistene som ankrer opp her i
12
løpet av sommermånedene.
Bymisjonen har som mål å bekjempe
sosial urettferdighet, nedverdigelse og
ensomhet. Disse nye lokalene er et
ledd i å virkeliggjøre dette. Kapellet og
kontoret på brygga er et ledd i en
større plan og et ønske om å gjøre
Kirkens Bymisjons arbeide både mer
kjent og tilgjengelig.
Tilbud i julen.
I tillegg til den ordinære driften inviterer Bymisjonen til gjestebud for
byens befolkning, torsdag 5.desember
fra kl.12-15 i kafèen. Da serveres gratis julemat og dette er et samarbeid
med kokkelinja på Glemmen videregående skole.
Julaften er det åpen kafè med tradisjonell julefeiring. Det blir julemiddag og
julegaver, juleevangeliet blir lest og
noen kommer og bidrar med musikk.
Dørene åpnes kl. 16.00 og stenges når
siste gjest går. I juletiden er det også
samlinger der det blir det gjort stas på
deltakere og frivillige i dette viktige
arbeidet.
Torsdag 12.desember er det
Bymisjonskveld med hverdagsmesse.
Da begynner kvelden kl.18.00 med
fellesskap og varm suppe før messen
begynner i det nye bryggekapellet en
time senere.
Fra 14. februar blir det hverdagsmesse
hver torsdag kl. 19 og første torsdag i
måneden starter man en time før med
suppe og uformelt fellesskap. Ellers er
Kafèen i Gamle Britannia åpen hver
dag.
Vi ønsker ansatte og frivillig alt godt
for arbeidet både i mørketiden og året
igjennom. Det er mange som kjenner
seg både stolte og glade for at vi nå
har fått bryggekapellet på plass og at
Kirkens Bymisjon nå er blitt enda mer
synlig og sentralt plassert i bybildet.
Da er håpet og målet at det viktige
arbeid de utfører for både sjel og
kropp må bli nært, synlig og tilgjengelig for mange.
Hyggelig medarbeiderfest
6. november om kvelden var storsalen
i menighetssenteret fylt av glade og
fesstemte mennesker som var invitert
til medarbeiderfest. De senere årene
har stab og menighetsråd invitert frivillige som gjør en innsats i menigheten til en hyggekveld, både for å takke
for innsatsen og for å markere hvor
avhengig en menighet er av mennesker som gjør sin innsats for at vi skal
makte det vi pr. i dag har av virksomhet. Her var mennesker som lager
menighetbladet vårt og de som bringer det rundt i postkassene, her var de
som sitter i råd og utvalg, de som gjør
en innsats på kjøkkenet i ulike
sammenhenger, klokkere og tekstlesere
og mange , mange andre. Denne kvel-
den var det pent pyntede bord som
møtte de ca. 80 personene som kom.
Det var varm mat, kaker og kaffe og
en stab som stod for underholdning
og program, dyktig ledet av menighetsrådets leder Kristin Sofie
Johannessen. For anledningen var det
også stablet på beina et husorkester
som sørget for sang og musikk.
Igjen sier vi en stor takk til alle frivillige, både de som kunne komme denne
kvelden og alle andre som også er med
på å dra lasset sammen med oss i stab
og menighetsråd.
13
TEKST: OLE HAUGLUM
Fra Kråkerøy til redaktørjobb i
Vårt Land
Magne Henriksen er fra 1. desember ansatt som nyhetsredaktør
i avisen Vårt land.
Magne trådte sine barnesko på
Kråkerøy Misjonshus. Som liten gutt
deltok han i ulike aktiviteter og foreninger for barn.
-Jeg kan huske at jeg gikk på Smertu
Korvettene. Vi var et tyvetalls gutter
og jenter og jeg minnes foreldrene
mine var med som voksenledere.
Senere ble det Ungdomsklubben på
Lunde. Vi holdt til på Speiderhuset på
Strålsund.
leder av sportsavdelingen i Moss avis
og takket ja til stilingen.
I Moss avis har han vært i snaut 11 år.
I løpet av disse årene har han hatt
ulike funksjoner i avisen. Han har
vært vaktsjef, redaksjonssjef, nettleder
for avisens nettutgave, og de to siste
årene har han jobbet som nyhetsredaktør. Det er den samme tittelen
Magne tok videregående og begynte
deretter på Gimlekollen
Mediehøyskole i Kristiansand.
I løpet av skoleåret 1992-1993 fikk
han en innføring i mediefaget, og
interessen ble vakt.
-Det var dette året som ga meg
følelsen med journalistyrket og kickstartet min karriere. Etter at jeg hadde
vært et år i Kristiansand kom jeg hjem
til Kråkerøy, og begynte på statsvitenskap i Halden. Parallelt med dette jobbet jeg som frilansjournalist og hadde
noen korte vikariater.
Jeg leverte stoff til Demokraten og
fikk etter hvert ganske mye ansvar, og
dekket blant annet kommunestyremøter. Utover på 90-tallet ble det mer
jobbing og jeg levert stoff til både aviser og ulike magasiner. På siste halvdel
av 90-tallet tok jeg journalisthøyskolen i Stavanger, kom tilbake hit og
fikk min første jobb som fast ansatt.
Det var i TV Østfold.
Magne forteller at han var i TV
Østfold i fem år. Han begynte som
reporter og endte opp som redaktør
for TV-kanalen i løpet av disse årene.
I 2003 ble han spurt om å jobbe som
14
som han får i Vårt Land, men jobben
er ganske annerledes.
-Papirutgaven til Vårt Land er landets
11 største avis med 92000 daglige
lesere, og en betydelig større avis enn
Moss Avis. Det er mellom 40 og 50
ansatte i Vårt Land-redaksjonen og jeg
får ansvar for det som publiseres både
i nett og papirutgave. Jeg gleder med
til å ta fatt på jobben og ser spen-
nende utfordringer både i avisen rent
organisatorisk og å få arbeide med avisens visjon.
-Hva er avisens visjon?
-Vårt Land skal være en bro mellom
mennesker, tro og tanke.
-Hva tenker du om avisens rolle i samfunnet?
-Jeg tenker Vårt Land er en viktig avis,
og en avis med svært høy troverdighet,
på linje med Aftenposten. Avisen er en
meningsavis. Den skal gi innsikt og
skape forståelse for de strømninger og
hendelser vi har i samfunnet rundt oss,
og den har mange høyt kompetente
mennesker som jobber der.
-Tenker du at Vårt Land er for kristenheten, slik som Dagens Næringsliv
er for økonomi og næringsliv?
-Ja på en måte, vi er begge nisjeaviser.
Avisfaglig vil Vårt Land være en tilleggsavis – en avis en gjerne har i tillegg til f.eks Fredriksstad Blad eller
Demokraten. Det er en avis en velger
bevisst og avisen har mange bevisste
lesere. Vårt Land er god på politikk og
vil eie det politiske sentrum. Vi skal
være gode på Krf, men vi er ikke et
talerør for partiet. Vårt land er en
verdibasert avis og jeg opplever at
mennesker i Norge er mer opptatt av
verdispørsmål nå enn på lenge.
-Du har nå fått pålegg fra avisen om å
slutte i menighetsrådet. Hvorfor det?
-Det var et krav fra sjefsredaktøren
Helge Simonnes og gjelder egentlig
alle journalister som jobber i Vårt
Land. For meg er kravet ganske innly-
JUL PÅ BLOMSTERØYA
– JULEMUSIKK MED
BALSAM FOR SJELEN
Lørdag 21. desember er det igjen duket
for Julekonsert i Kråkerøy kirke!
I år er det Cathrine Iversen og Alexander
Hermansen som vil innta den vakre steinkirken vår, med tradisjonsrike norske og svenske julesanger – i tillegg til noen nye musikalske overraskelser. Disse to har stått på
samme scene ved flere anledninger, og gleder seg nå til sin første julekonsert sammen, noe de også håper kan bli en tradisjon!
Med seg har de også to dyktig musikere:
Dagfinn Klausen på tangenter/orgel og
Kenneth Angeland på trompet/flygelhorn.
Overskuddet av konserten vil de også gi tilbake til Blomsterøya i form av et hyggetreff
for beboerne på Solliheimen, med underholdning av de involverte fra konserten
m.m.
Da er det bare å håpe at mange vil ta turen
til kirken vår, her blir det julemusikk med
balsam for sjelen og man er med på å lage
til en fin opplevelse for beboerne på
Solliheimen!
15
sende. Jeg kan ikke sitte i et folkevalgt
organ i Den norske Kirke og representere den, og samtidig være en fri og
uavhengig redaktør eller journalist.
Da kan jeg lett komme opp i situasjoner, som gjør at en kan stille spørsmål
ved min troverdighet og integritet som
pressemann. Dette er presseetiske vurderinger, som er ganske klare, og som
jeg ikke har noen problemer med.
Menighetsbladet gratulerer Magne
med ny og spennende jobb. Han
kommer til å pendle til og fra Oslo,
og håper i den forbindelse på både
punktlighet og gode fasiliteter på NSB
sine komfortvogner framover.
Slekters gang
4/13
DØPTE
Kirka er på Facebook!
29.09.13
Felix Holm Erlandsen
Leander Jensen
Oliver Færevik Aasen
Kirka er der du er – og da er vi selvfølgelig også på
Facebook! Kråkerøy menighet har en egen side der vi legger
ut informasjon om kommende arrangementer og små statusoppdateringer om små og store hendelser. I skrivende stund
har vi 65 personer som liker siden – og vi vil veldig gjerne
ha mange, mange fler! Gå inn på siden «Kråkerøy menighet», klikk «liker» og du vil automatisk få oppdateringer fra
oss i «newsfeeden» din.
I tillegg bruker vi Facebook aktivt i kommunikasjon med
flere ungdomsgrupper i menigheten. Vi har en egen gruppe for konfirmanter, for de som går ledertrening og for de
som er frivillige ungdomsledere. Hvis det er andre grupper
i menigheten (faddere, babysangere, småbarnsfamilier, e.l.)
som syns dette kunne være en grei informasjonskanal, ta
kontakt, så oppretter vi nye grupper!
06.10.13
Amalie Wærenskjold Hansen
Stella Therese Balterzen
20.10.13
Johan Jose Olsen
Martin August Bremtun-Olaussen
Julie Bjørge
03.11.13
Mina Viktoria Gunnersen
10.11.13
Hanna Landbakk-Gretland
Petter Sagen Julsen
Hvis du først er på nett, ikke glem at vi har fått nye hjemmesider – ikke bare for trosopplæringen – men for alt som
skjer i kirka.
www.fredrikstad.kirken.no/kråkerøy.
DØDE
Leif-Arild Hov
Erling Roar Lund
Steinar Frantzen
Jan Henrik Olaussen
Reidun Viola Isnes
Bjørg Larsen
Unni Elbjørg Eriksen
Sigrid Hammerstad
Bjørn Isnes
Helen Henriksen
Weche Kløv
Øyvind Kjell Lindero
Henry Sten Johansen
Ruth Ellen Østlie
Karin Gro Johannesen
Inger Helene Klemetsen
1957
1926
1944
1929
1928
1945
1935
1918
1957
1920
1955
1943
1926
1934
1947
1933
Savner du noe på nettsidene?
Ta kontakt med menighetspedagog
Kari Jenseg: [email protected].
16
Velkommen til Kråkerøy kirke!
Gudstjenester i tiden framover
- Alle begynner kl. 11:00, hvis intet annet står -
01.12.13
1. søndag i advensitden
Hauglum og Peattie LYS VÅKEN Nattverd
08.12.13
2. søndag i adventstiden
Ekvik Dåp
08.12.13 kl 17.00
ADVENTSKONSERT
15.12.13
3. søndag i adventstiden
Ekvik Dåp og nattverd
22.12.13 kl 17.00
4. søndag i adventstiden
Hauglum Vi synger julen inn
24.12.13 kl 14.00
Julaften
Ekvik Kid-Sing
24.12.13 kl 16.00
Julaften
Ekvik
25.12.13 kl 12.00
1. juledag
Hauglum Nattverd
26.12.13
2. juledag
Hauglum Solliheimen
2014
01.01.14 kl 12.00
Gudstjeneste i domkirken
05.01.14
Kristi åpenbaringsdag
Hauglum Dåp
12.01.14
2. søndag i åpenbaringstiden
Ekvik Nattverd
19.01.14
3. søndag i åpenbaringstiden
Hauglum Dåp
26.01.14
4. søndag i åpenbaringstiden
Ekvik Nattverd
02.02.14
5. søndag i åpenbaringstiden
Hauglum og Peattie Nattverd
Konfirmantpresentasjon
09.02.14
6. søndag i åpebaringstiden
Ekvik Dåp og nattverd
16.02.14
Såmannssøndagen
Hauglum Dåp
17
Småstoff
VI HAR JULEANTREKKET!
Vi fører merkene: Pret, Mac Scott,
Carla du Nord, Elinette, by Sofie
Rasmussen, KA-design, Jensen,
Dehn Design, Mesterdesign,
Divino/Linnea, L’Evolution, Ciso,
Pardon, Choice, Point Neuf.
LEIE AV MENIGHETSSENTERET
Nye og flotte lokaler i menighetssenteret leies ut til
konfirmasjoner, barnedåp, minnesamvær, bryllup, bursdagsfester m.m. Plass til 120 personer i stor sal, med
tilhørende moderne og velutstyrt kjøkken. Ikke alkoholservering. Liten sal i underetg. med plass til ca. 25
personer – passer til barneselskap, mindre samvær m.m.
VELKOMMEN INN TIL EN
HYGGELIG JULEHANDEL!
Nygaardsgt. 32, Fredrikstad
Tlf. 69 30 39 85
Mail: [email protected]
Stor sal: kr. 2000,- (+ kr. 500,- ved pynting/rydding
dagen før/etter)
Liten sal: kr. 500,Ta kontakt med menighetskontoret for nærmere
informasjon
Tannlege Unni Døhlen Opsahl
Storgaten 4, inng. Nygaardsplassen, 1607 Fredrikstad
www.leveringavsmil.no
Tlf: 69 300 800
VELKOMMEN!
1-2-3 GUDSTJENSTE
Søndag 17. november hadde vi 1-2-3 gudstjeneste i kirken vår, et ledd i trosopplæringen, og spesielt inviterte
var 1-2-3 åringer m. familier. Babysanggruppen deltok
også, og de større barna hadde også stor glede av denne
gudstjenesten, som var særs lagt opp til denne aldersgruppen. Både preken og nattverden bar preg av dette,
og engasjerte både store og små!
Ønsker du å annonsere
i Kråkerøy Menighetsblad?
For mer info, ta kontakt med
redaksjonen på tlf. 99 56 52 62.
Eller send mail til: [email protected]
18
19