Klikk her - Vesterålskraft
Download
Report
Transcript Klikk her - Vesterålskraft
Lokal energiutredning 2013
for
Sortland kommune
Siste revisjon: 06.03.2014
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Innholdsfortegnelse
SAMMENDRAG ............................................................................................................................. 3
1
UTREDNINGSPROSESSEN .................................................................................................... 4
2
INFORMASJON OM KOMMUNEN .......................................................................................... 5
3
DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM ................................................................................... 10
3.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI - ELEKTRISITET ................................................................ 10
3.1.1 Elektrisitet generelt ............................................................................................ 10
3.1.2 Sentralnett og regioalnett i Vesterålen ............................................................... 11
3.1.3 Høyspent og lavspent nett i Sortland kommune................................................. 14
3.1.4 Ny planlagt kraftproduksjon i forsyningsområdet ............................................... 16
3.1.5 Nøkkeltall og indikatorer – feil/avbrudd .............................................................. 17
3.1.6 Annen energi ..................................................................................................... 19
3.2 STASJONÆR ENERGIBRUK ............................................................................................ 23
3.3 LOKAL ENERGITILGANG ................................................................................................. 25
4
FORVENTET UTVIKLING AV STASJONÆRT ENERGIFORBRUK ...................................... 31
5
ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER ................................................................................... 33
5.1 BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER ............................................................................... 33
5.2 KOMMUNAL BYGNINGSMASSE ........................................................................................ 33
5.3 FREMTIDIG ENERGIBRUK I KOMMUNEN ........................................................................... 38
5.3.1 Nye vedtatte reguleringsplaner .......................................................................... 38
5.3.2 Reguleringsplaner som vil bli oppstartet/er i oppstartsfase ................................ 38
5.3.3 Kommunedelplan Byplan – Blåbyen 2013-2025: ............................................... 39
FIG. 6.3 KART OVER PLANLAGTE NÆRINGSAREALER ............................................................... 41
5.4 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER ................................................................. 42
5.4.1 Vannkraft ........................................................................................................... 42
5.4.2 Vindkraft ............................................................................................................ 44
5.4.3 Vannbåren varme .............................................................................................. 44
5.4.4 Varmepumpe ..................................................................................................... 45
5.4.5 Fjernvarme ........................................................................................................ 45
5.4.6 Spillvarme ......................................................................................................... 46
5.4.7 Biobrensel ......................................................................................................... 46
5.4.8 Avfall ................................................................................................................. 47
5.4.9 Solenergi ........................................................................................................... 47
6
VEDLEGG .............................................................................................................................. 48
SIDE 2 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Sammendrag
Innbyggertallet i Sortland kommune øker, og med dette øker også antall sysselsatte i kommunen.
Som følge av flere innbyggere, ser vi også at husholdningene samlet krever mer kraft.
Industrien i Sortland har ikke opplevd samme vekst som industri i kommunene rundt, og denne har
derfor ikke bidratt nevneverdig til økt kraftforbruk i kommunen.
Siden forrige utgave av Lokal energiutredning er det gitt konsesjon til Ånstadblåheia vindpark og
Tverrelva kraftverk. Planlagt produksjon vil tilsvare forbruket til henholdsvis omlag 5700 og 430
husstander. Konsesjonen til Tverrelva er p.t. anket, og saken vil bli avgjort endelig av Olje- og
energidepartementet.
Sårbarheten i forsyningen av Sortland kommune er først og fremst knyttet til sårbarheten i
sentralnettet i regionen, samt regionalnettet Lofotringen. All kraftforsyning fra sentralnettet blir
levert via Sortland transformatorstasjon, som dermed står for en énsidig innmating til Sortland
kommune. Med 22 % effektdekning fra egen produksjon, har man også en viss reserve inn i nettet
fra egne kraftverk. Nye tilmeldte kraftprosjekt vil bedre denne andelen dersom de realiseres.
Utover dette er det god sikkerhet i høyspent og lavspent fordelingsnett i kommunen.
Revidert Lokal energiutredning (LEU) 2013 er samkjørt med kommunens utarbeidelse av Klima- og
energiplan (KEP) gjennom utveksling av informasjon underveis i planarbeidet.
SIDE 3 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
1 Utredningsprosessen
Som områdekonsesjonær skal Vesterålskraft Nett AS (VKN) utarbeide en lokal energiutredning for
hver kommune i sitt konsesjonsområde, og oppdatere og offentliggjøre denne hvert annet år.
Energiutredningene er et virkemiddel NVE har innført for å bidra til en samfunnsmessig rasjonell
utvikling av energisystemet.
Målet med utredningen er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og
alternativer på dette området. NVE ønsker at kommunene skal kunne bruke energiutredningene
som en informasjonskilde i sitt planarbeid.
Førsteutgaven av utredningen forelå i 2004. Dette er en oppdatering av energiutredning fra 2010.
Det er innhentet oppdatert informasjon fra blant andre Vesterålskraft Produksjon AS, Statistisk
sentralbyrå (SSB), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og kommunen.
Oppdatering av energiutredningen for 2013 er utført av COWI AS på oppdrag fra Vesterålskraft
Nett AS.
Siden forrige utgave av lokal energiutredning ble laget, har Sortland kommune utarbeidet egen
"Energi- og klimaplan 2010-2022", som formelt er behandlet og forankret som en del av
kommunedelplan.
Revisjon av ”Lokal energiutredning 2013” er samkjørt med gjeldende kommunal klima- og
energiplan (KEP), gjennom utveksling av informasjon. Det legges til grunn at fremtidig revisjon av
LEU så langt som mulig skal samstemmes med gjeldende KEP – og helst samkjøres med
kommunens revisjon av denne.
Ved eventuelle spørsmål og/eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes:
Organisasjon
Vesterålskraft Nett AS
Sortland kommune
Navn
Telefon
Øistein Qvigstad Nilssen 761 12 500
Britt Marie Stiberg
761 09 000
SIDE 4 AV 54
E-post
[email protected]
[email protected]
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
2 Informasjon om kommunen
Beliggenhet
Sortland kommune ligger i regionen Vesterålen i
Nordland fylke. Kommunesenteret Sortland – ”den
blå byen” – er et geografisk og
kommunikasjonsmessig senter for
regionen. Næringslivet i Sortland er preget av handel
og servicenæringer, men også jordbruk, fiske og
havbruk har en sentral plass i kommunen. Videre har
Sjøforsvaret kystvaktstasjon i Sortland.
Befolkning
Sortland kommune hadde pr 1. Januar 2013 10.082
innbyggere. Størstedelen av innbyggerne er bosatt i
tettstedet Sortland. Andre viktige lokalsamfunn er
Sigerfjord, Maurnes, Holand, Jennestad og
Holmstad.
Figur 2.1 Oversiktskart
Sortland kommune har hatt størst befolkningsvekst på 3,6 %, og gjennomsnittlig årlig vekst i
perioden 2009-2013 er høyere enn i perioden 1995-2009. Av tabellen under kan vi også se at
utviklingen er positiv for Øksnes, Hadsel og Sortland. De små kommunene Bø, Lødingen og Andøy
fortsetter med befolkningsreduksjon, men reduksjonen ser ut til å avta eller flate ut. Vesterålen som
region har hatt en befolkningsøkning på 0,9 %. Dette viser en positiv utvikling sammenlignet med
tall fra LEU 2010. I perioden 1995-2013 hadde Vesterålen en befolkningsreduksjon på ca. 6 %.
Kommune
1995 ant.
pers.
2013 ant
pers.:
4790
2009
ant.
pers.
4418
4472
Endring
ant pers.
2009/2013:
54
Endring i
%
2009/2013
1,2
Øksnes
kommune
Bø
kommune
Lødingen
kommune
Hadsel
kommune
Andøy
kommune
Sortland
kommune
Vesterålen
3530
2838
2654
-184
-6,5
2674
2242
2220
-22
-1,0
8639
7950
8050
100
1,3
6211
5034
5024
-10
-0,2
8784
9732
10082
350
3,6
34628
32214
32502
288
0,9
Figur 2.2 Befolkningsutvikling
SIDE 5 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Næringsliv
Figuren under viser relativ utvikling for sysselsetting etter arbeidstakers bostedskommune i
kommunene i Vesterålen år 2004 – 2012. Det var ved utgangen av 2012 i alt 15.502 sysselsatte i
Vesterålen regnet etter bosted. Det er en økning på182 siden utgangen av 2004.
Figur 2.3 Utvikling av sysselsetting etter arbeidstakers bostedskommune
Sortland kommune skiller seg ut med en relativt sterk vekst i sysselsetting tidlig i perioden. I slutten
av perioden er sysselsettingen i Sortland kommune stabil. Øksnes og Hadsel har en svak oppgang
i sysselsetting i løpet av perioden. I Lødingen, Bø og Andøy er sysselsettingsutviklingen negativ,
med reduksjon i antall sysselsatte på 5-10 %. Bø kommune ser derimot ut til å ha en positiv
utvikling gjennom de siste to årene, og har en minkende reduksjon av sysselsetting i løpet av
perioden 2011-2012.
Vesterålen som helhet har en sysselsettingsutvikling i balanse. Den sterke sysselsettingsveksten i
Sortland veier opp for reduksjonen i de andre kommunene.
SIDE 6 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Hvis vi måler sysselsetting i Vesterålen etter arbeidstakers arbeidssted, blir bildet noe annerledes:
Figur 2.4 Utvikling av sysselsetting etter arbeidsstedskommune
Det var ved utgangen av år 2012 i alt 15.133 sysselsatte i Vesterålen regnet etter arbeidssted –
dvs. 369 færre enn beregnet etter bosted. Vi ser her at Vesterålskommunene som helhet har en
svak økning i sysselsetting etter arbeidssted, og at Sortland, Hadsel og Øksnes har en positiv
utvikling over perioden sett under ett.
Målt etter arbeidssted er utviklingen noe annerledes enn målt etter bostedskommune. Likevel kan
en merke seg at kommuner med positiv utvikling målt etter arbeidssted også har positiv utvikling
målt etter bosted. Dette gjelder også for kommuner med negativ utvikling.
Dette indikerer at Vesterålen som helhet har en netto utpendling på ca 2,4 %. Dvs. det er flere
bosatte i regionen som finner sin arbeidsplass utenfor regionen enn omvendt.
Næringslivet i Sortland kommune domineres av at Sortland er et handels- og regionsenter. En
stor del av næringslivet består av servicenæringer, som også er hovedvekstnæringen i området.
En mindre andel utgjør sekundærnæringer, relativt sett. Andelen i tertiærnæringene ligger markert
over både fylkes og landsgjennomsnitt. For primærnæringene ligger det under
fylkesgjennomsnittet men over landsgjennomsnittet.
Klimatiske forhold
Sortland kommune har typisk kystklima med moderat varm sommer og mild vinter. Figuren viser
hvordan normaltemperaturen utvikler seg over året. Gjennomsnittstemperaturen ligger på 4,4 gr. C
og det kommer 1300 millimeter nedbør i et gjennomsnittsår.
SIDE 7 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Figur 2.5 Klimatiske forhold (Stasjon 86500=Sortland, 86990=Vikeidet)
Klimautslipp
Statistisk sentralbyrå har tidligere publisert statistikk over utslipp av klimagasser for hver
kommune. Denne statistikken er nå opphørt, og derfor har det ikke vært mulig å kunne oppdatere
statistikk over klimautslipp. Statistikk nedenfor er derfor lik som for forrige utgave av LEU 1.
Alle utslipp er omregnet til 1000 tonn CO2-ekvivalenter. For Vesterålen kan utviklingen i utslipp av
klimagasser illustreres i følgende figur:
Vi ser av denne figuren at utslippene
øker for alle kommuner i Vesterålen.
Den relative økningen er høyest i
Øksnes kommune og lavest i Bø
kommune..
Utslipp til luft av klimagasser. 1000 tonn CO 2 ekv.
Alle typer utslipp fra alle utslippskilder.
Kommuner i Vesterålen 1991 - 2007
0,3500
0,3000
0,2500
0,2000
Lødingen
0,1500
Aksetittel
Hadsel
Bø
0,1000
Øksnes
0,0500
Sortland
Andøy
0,0000
Vesterålen
1991
1995
2000
2005
2006
2007
-0,0500
Den faktiske økningen er høyest i
Sortland kommune med en økning fra
46.000 tonn til 57.000 tonn. Denne
økningen tilsvarer en økning på 23,9
%. Dette er rundt halvparten av
utslippene fra den normale
-0,1000
-0,1500
-0,2000
Figur 2.6 Klimautslipp i Vesterålen
For øvrig regner SSB med en middels økning i befolkningen framover, noe som skulle tilsi at
behovet for energi minst opprettholdes. På bakgrunn av utviklingen fra 1991 til 2007 (figur 3.6), ser
en at utslippene fra stasjonær bruk er redusert med 38,4 % (årlig gjennomsnittlig reduksjon på vel
2 %). Prosessindustrien, med deponi og landbruk som de største enkeltfaktorene, har hatt en
økning på 11,4 % (vel 0,6 % årlig). Mobile kilder, med veitrafikk som den klart største enkeltkilden,
har hatt en stor økning med 54 % (2,8 % årlig). Totalt for alle sektorer har økningen vært på 23,6
%, eller 1,25 % årlig i perioden. Ved en framskriving på linje med den vi har hatt fra 1991 til 2007,
1
Kilde SSB, Statistikk 03550 (opphørt, ikke tilgjengelig)
SIDE 8 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
vil kommunens totale utslipp av klimagasser i 2020 være 59,5 % høyere enn utslippene i 1991.
Dette utgjør en økning i utslippene på 27.560 tonn sammenlignet med nivået i 1991 på 46.300 tonn
CO2.
Figur 2.7 Klimautslipp i Sortland
SIDE 9 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
3 Dagens lokale energisystem
3.1 Infrastruktur for energi - Elektrisitet
3.1.1
Elektrisitet generelt
Elektrisitetsnettet i Norge deles inn i tre nivåer:
Sentralnettet dekker hele landet og overfører kraft mellom landsdelene. Spenningen ligger på
420 kV, 300 kV og 132 kV. Grunnen til den høye spenningen er at det gir lavere tap ved
overføringen av kraft. Statnett SF eier ca. 90 % av sentralnettet.
Regionalnettet fører kraften fra sentralnettet og fram til transformatorstasjonen i
forbruksområdet. Spenningsnivået er fra 33 kV til 132 kV. Noe av regionalnettet eies av Statnett,
men mesteparten eies av de lokale anleggskonsesjonærene.
Distribusjonsnettet, også kalt fordelingsnettet, frakter elektrisiteten den siste strekningen inn til
forbruker. Høyspent fordelingsnettet har opp til 22 kV spenning, mens det lavspente
fordelingsnettet har en spenning på 230 V eller 400 V.
Figur 3.1 Prinsippskisse, veien fra produksjon til forbruk – transportert over de forskjellige nettnivåene
SIDE 10 AV 54
Lokal energiutredning 2013
3.1.2
Sortland kommune
Sentralnett og regioalnett i Vesterålen
Sentralnettet i og rundt Vesterålen
Sentralnettet i Midtre Hålogaland har sitt forsyningsmessige tyngdepunkt i indre Ofoten, med
sterke forbindelser sørover mot Kobbelv og Salten, nordover mot Indre Troms og østover mot
Ritsem og det øvrige svenske stamnettet. Fra Bjerkvik og Skjomen føres i alt tre 132 kV ledninger
mot Lofoten og Vesterålen. En av ledningene føres fra Skjomen via Ballangen og over Ofotfjorden
til Kanstadbotn på Hinnøya. To av ledningene føres fra Bjerkvik til Evenesmarka, der ei ledning
føres via Kilbotn ved Harstad og fram til Hinnøy koblingsstasjon nær Strand ved Sortland, mens
den andre linjen går til Kanstadbotn.
Linjestrekket Kanstadbotn - Hinnøy utgjør «vestgrensen» for det som per i dag er definert som
sentralnettet i vårt område.
Figur 3.2 Kraftnettet i Midtre Hålogaland og tilstøtende områder (Kilde: Statnett SF)
Lofotringen – et regionalnett med sentralnettfunksjon
Kanstadbotn transformatorstasjon og Hinnøy koblingsstasjon er forbundet med en 132 kV ledning,
som utgjør dagens «vestgrense» av sentralnettet.
Fra Kanstadbotn er det etablert en 132 kV ringforbindelse via Lofoten (Kvitfossen på Austvågøya),
Hadsel (Fiskebøl og Melbu på hver side av Hadselfjorden), Sortland trafo på Sortland og tilbake til
Hinnøy koblingsstasjon, på Hinnøysiden av Sortlandsundet (markert med blå linjer, vestover).
SIDE 11 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Denne ringforbindelsen er kjent som ”Lofotringen”. Ringforbindelsen utgjør hovedforsyningen av
kraft til de lokale elverkene Lofotkraft, Trollfjord Kraft og Vesterålskraft. I tillegg utgjør Lofotringen
en sentral reserveforsyning for Andøy Energi (som har hovedforsyning fra Hinnøy) og for Harstad
by/Hålogaland Kraft (som har hovedforsyning fra Bjerkvik via Kilbotn).
Statnett eier 132 kV ledningen Hinnøy – Sortland samt Sortland trafo, Trollfjord Kraft eier 132 kV
linje Sortland – Hadselhamn – Melbu, og Lofotkraft eier 132 kV-forbindelsen Melbu – Fiskebøl –
Kvitfossen – Kanstadbotn. Disse ledningene er p.t. definert som regionalnett, men et vedtak fra
mai 2013 i Olje- og energidepartementet (OED) åpner for at Lofotringen kan gis status som
sentralnett dersom anleggene overføres fra dagens eiere til Statnett SF.
Figur 3.3 Situasjonsbilde når Lofotringen må forsyne Harstad og Andøya;
fra Kanstadbotn via Kvitfossen, og tilbake via Vesterålen mot Harstad.
Et ferskt eksempel på sårbarheten i regionen har man fra 13. mars 2013, der et utfall i forbindelsen
mellom Harstad og Tjeldsundbrua (etter havari og brann i en komponent) gjorde at Harstad
by/Hålogaland Kraft og Andøy Energi måtte forsynes via Lofotringen. Det viste seg at gjenværende
forsyning ikke taklet presset, med påfølgende timer med mørklegging av både Lofoten, Sør-Troms
med Harstad og Ofoten med Narvik.
Sårbarhet i Lofotringen: (N-1) - kriteriet
I fagkretser tar man som utgangspunkt at et gitt antall (N) forsyningsveier til vanlig skal forsyne et
spesifikt geografisk område. Man krever normalt av systemet at forsyningen skal kunne
opprettholdes selv om én av disse forsyningsveiene bryter sammen (N-1 forsyningsveier skal også
klare hele forsyningen).
SIDE 12 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Statistikk fra Statnett viser at Lofotringen har godt over 3000 timer årlig (av årets 8760 timer) der
hele systemet er uten reserve, dersom en ledning i én av forsyningsveiene faller ut. Tilsvarende er
det ansett som kritisk at Bergens-området har i underkant av 2000 timer årlig med samme type
manglende reserve i kraftsystemet.
Forsyningen til elverkene i Lofoten og Vesterålen er dermed blant de mest sårbare elforsyninger i
kongeriket, siden den i en betydelig andel av året ikke oppfyller N-1-kriteriet for sikker elforsyning.
Figur 3.4 Kart over forsyningsområdet til VK Nett og tilstøtende verk
Regionalnett og distribusjonsnett tilhørende Vesterålskraft Nett AS
Vesterålskraft Nett AS er områdekonsesjonær og driver regional- og distribusjonsnettet i Bø,
Sortland, Øksnes samt deler av Kvæfjord kommune. Vesterålskraft Nett AS er tilknyttet
sentralnettet via Sortland transformatorstasjon, som igjen forsynes fra Lofotringen – men
hovedsakelig fra Hinnøy koblingsstasjon (sentralnettsavregning gjøres hovedsakelig mot
sentralnettspunktet Hinnøy kblst.). Vesterålskraft Nett AS leier kapasitet i regionalnettslinjen fra
Hinnøy koblingsstasjon til Sortland transformatorstasjon.
Sortland transformatorstasjon er hovedforsyningspunktet for VK Netts regionalnett på 60 kV
spenningsnivå. VK Nett sitt regionalnett står igjen for hovedforsyning til kommunene Bø og
Øksnes, via transformatorstasjonene Reinshaugen og Steine i Bø kommune og Melrabben i
Øksnes kommune. Hver av disse forsyner igjen det høyspente distribusjonsnettet (22 kV) i de
respektive kommunene. I tillegg er det også en 60 kV regionalnettslinje som forsyner Hinnøysiden i
Sortland samt deler av Kvæfjord kommune. Dette skjer via transformatorstasjonen Sortlandsund
(60/22 kV), plassert nær Sortlandsbrua, på Hinnøysiden.
SIDE 13 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Høyspentnettet tilhørende VK Nett (regional- og distribusjonsnett) har en samlet utstrekning på ca.
840 km, og har tilknyttet 697 nettstasjoner. Lavspentnettet har en utstrekning på ca. 1 130 km, og
forsyner ca. 11 800 offentlige og private elektriske anlegg.
3.1.3
Høyspent og lavspent nett i Sortland kommune
Generelt
I Sortland kommune består distribusjonsnettet (både høyspent og lavspent) av en lett blanding
mellom luftlinje og kabel. Bynettet i og rundt Sortland er i stor grad kablet, både høyspent (22 kV)
og lavspent (240 V). Utenfor tettbebygde strøk består nettet i all hovedsak av luftlinjenett (22 kV
høyspent og 240 V lavspent).
Kapasiteten i lokalnettet er generelt tilfredsstillende, mens særlig enkelte deler av bygdenettet er i
ferd med å nå sin tekniske levealder. Disse nettene har gjerne også dårlig kapasitet etter dagens
standard, noe som særlig merkes når det blir spørsmål om utvidelser. Det planlegges generelt
betydelige gjeninvesteringer i deler av dagens nett.
Høyspent fordelingsnet - Hinnøya
På Hinnøysiden er regionalnettstasjonen Sortlandsund det gamle hovedknutepunktet for hele
Vesterålen. Hit gikk den gamle Niingen-linjen (60 kV) fra kraftstasjonen med samme navn i Bogen i
Evenes. Fra Sortlandsund gikk 60 kV-forsyningen videre mot Hadsel, med en egen linje via
Frøskeland til Bø og Øksnes samt nordover mot Risøyhamn og Andøy kommune.
Etter framføring av 132 kV i 1973-74 og senere med etablering av Sortland transformatorstasjon
(Statnett), mistet Sortlandsund sin betydning som hovedknutepunkt. I dag forsynes stasjonen via
sjøkabel tilbake over sundet fra Sortland trafo (kalt ”60 kV linje Sortlandsund”), og stasjonen
forsyner videre VK Netts høyspente 22 kV distribusjonsnettet på Hinnøya. Dette 22 kV-nettet
strekker seg via Sigerfjorden, både til deler av Kvæfjord kommune i Gullesfjorden og sør-vest mot
Hadsel grense ved Gullkista. Fra Sortlandsund føres 22 kV-nettet også nordover til grensen mot
Andøy kommune, i Forfjorden. I Forfjord er det utvekslingspunkt mot Andøy Energi, mens det
magler 2-3 kilometer på å nå Trollfjord Krafts 22 kV nett i Fiskefjord.
Høyspent fordelingsnet - Langøya
På Langøya forsynes 22 kV distribusjonsnettet direkte fra Sortland trafo (132/22 kV). Herfra har
ledningsnettet væt forholdsvis robust fram mot Sortland sentrum, og kabelnettet internt i byen er av
forholdsvis ny dato. Bynettet har også godt med ”omkjøringsveier”, som gjør at man enkelt kan
koble om nettet og gjenopprette forsyningen dersom en enkelt kabel skulle svikte (N-1 – kriteriet).
Etter de seneste utbyggingene i Sortland sentrum og med videre planer for ytterligere utbygging,
har det minket kraftig på kapasitetsreserven i bynettet. Det vil i nær framtid bli nødvendig å
forsterke forsyningen mot Sortland sentrum, for å møte forbruksutviklingen som allerede er under
utvikling.
SIDE 14 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
VK Nett har i samarbeid med Statnett (som eier overliggende nett), til vurdering alternative
løsninger for tilleggsforsyning fra Hinnøy-siden av Sortlandsundet. Felles for disse er at det kreves
forholdsvis store investeringer i bl.a. ny stasjon og sjøkabel, og saken er så langt kun på
utredningsstadiet. Parallelt med dette ser VK Nett også på mulige forsterkninger og tilleggsføringer
for det eksisterende bynettet, mellom Sortland trafo og sentrum. Dette er i seg selv mindre
kostbart, men vil berøre bysentrum mer direkte med kabelarbeider/graving – og det vil ikke i seg
selv gi et nytt reservepunkt for innmating mot Sortland by.
Bygdenettet (høyspent fordeling – 22 kV) sørover Sortlandsundet mot Rise, er i løpet av de
seneste årene lagt i kabel i sin helhet. Dette har gitt et godt og oppdatert fordelingsnett mot denne
delen av kommunen. Nordover mot Holmstad og nord-øst mot Bremnes og Holm via Vik går to
hovedforsyninger via luftnett til henholdsvis Eidsfjord og langs Sortlandsundet. Holmstadlinja er
videreført via Frøskeland og Steinlandsfjorden til Melrabben/Øksnes mens Viklinja er videreført
samme til Melrabben via Lifjorden.
Sårbarhet i elforsyningen i Sortland kommune
Sårbarheten for Sortland kommune ligger først og fremst i den generelle sårbarheten for
sentalnettet og Lofotringen (se avsnitt foran), samt i det faktum at all forsyning til kommunen går
via det ene forsyningspunktet – Sortland trafo.
Forsyningssikkerheten i forsyningsnettet for Sortland er ellers god. Linjene mot de tyngste
lastsentra er gode, og det er jevnt over flere alternative forsyningsveier i distribusjonsnettet. Dette
gjelder spesielt kabelnett i tettbebyggelsen, men også i deler av luftlinjenettet. Nettet i Sortland er
også stort sett godt dimensjonert i forhold til dagens lastsituasjon.
SIDE 15 AV 54
Lokal energiutredning 2013
3.1.4
Sortland kommune
Ny planlagt kraftproduksjon i forsyningsområdet
Figur 3.5 Kart over eksisterende og planlagte småkraftverk rundt Gullesfjorden.
Vindkraft: Se Kap. 5.4.2 om Ånstadblåheia vindpark
Vannkraft: Figur 3.5 viser plassering av Vangpollen kraftverk (eksisterende - hel firkant) og
planlagte kraftverk (halv firkant).
Vesterålskraft Produksjon søkte om konsesjon for utbygging av Tverrelva, et vassdrag som dels
ligger i Kvæfjord kommune, dels i Sortland kommune. Kraftstasjonen er tenkt plassert rett innenfor
utløpet mot Langvannet, som strekker seg vestover mot Sigerfjorden. Utbyggingen ble gitt
konsesjon av NVE 13.05.2013, men denne avgjørelsen er siden anket til Olje- og
energidepartementet, OED. Vesterålskraft Produksjon forestår dette utbyggingsprosjektet.
Fjellkraft i Narvik er ansvarlig for de tre resterende utbyggingsprosjektene. Sør i Gullesfjorden
ligger Våtvoll på vestsiden av fjorden og Moelva på østsiden. Planlagt utbygging vil gi levert
makseffekt fra Våtvoll på 1,37 MW og 3,4 MW fra Moelva. Gjennomsnittlig årsproduksjon er
estimert til henholdsvis 4,06 GWh og 9,1 GWh for Våtvoll og Moelva.
På grunn av dårlig kapasitet i Vesterålkrafts høyspentnett, kan det være aktuelt å vurdere tilkobling
mot Hålogalandkrafts nett, som føres fra Kanstadbotn og inn i Sørdalen (langs Lofast, innenfor
Gullesfjordbotn).
SIDE 16 AV 54
Lokal energiutredning 2013
3.1.5
Sortland kommune
Nøkkeltall og indikatorer – feil/avbrudd
Avbruddstatistikken for 2012 er utarbeidet på grunnlag av innrapporterte data fra 132 nettselskap,
ca. 129 444 rapporteringspunkt og ca. 2,77 millionar sluttbrukere.
Figur 3.6 Ikke levert energi 2012 (NVE)
En viktig del av oppfølging og regulering av leveringskvaliteten i Norge er avbruddsrapportering fra
nettselskapene og publisering av avbruddsstatistikk. NVE publiserer hvert år avbruddsstatistikk for
alle nettselskapene, fylkene og totalt for hele landet. Statistikkene forteller blant annet om hvor
mange avbrudd kundene hos hvert nettselskap har opplevd og hvor lange avbruddene har vært.
Avbruddstatistikkene ligger som vedlegg 2.
For 2012 var leveringskvaliteten i kommunen dårligere enn gjennomsnittstallet for fylket.
Langvarige avbrudd (Ikke Levert Energi):
Nordland fylke:
0,15 ‰
Vesterålskraft:
0,25 ‰
Gjennomsnittlig antall langvarige avbrudd per sluttbruker:
Nordland fylke:
2,62
Vesterålskraft:
4,40
Gjennomsnittlig avbruddsvarighet per sluttbruker:
Nordland fylke:
206,2 minutt
Vesterålskraft:
144,5 minutt
SIDE 17 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
2012 LANGVARIG AVBRUDD – FORDELT PÅ FYLKE
2012 LANGVARIGE AVBRUDD – FORDELT PÅ SELSKAP
Figur 3.7 Langvarige avbrudd 2012 – Vesterålskraft Nett (Kilde: NVE)
SIDE 18 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
2012 KORTVARIG AVBRUDD – FORDELT PÅ SELSKAP
Figur 3.8 Kortvarige avbrudd 2012 – Vesterålskraft Nett (NVE)
3.1.6
Annen energi
Fjernvarme er transport av varme fra et produksjonssted til en forbruker. Det er ofte varmt vann
som benyttes som transportmedium.
Vesterålskraft Produksjon AS har et fjernvarmeanlegg i Sortland kommune. Anlegget ble satt i drift
i november 2002. Dette anlegget nytter sjøvarme som media, og etterregulerer med el. og olje. Det
er dimensjonert for ca 10 GWh. Nettet ble utvidet i 2011-2012 med 80 m primærnett og 140 m
sekundærnett. Oversikt over energikilder/installerte effekter:
Grunnlast Varmepumpe:
1.300 kW
Spisslast Elkjel:
1.200 kW
Spisslast Oljekjeler 2x800kW
1.600 kW
Samlet installert effekt:
4.100 kW
Årlig leveranse er på ca. 8,6 GWh.
SIDE 19 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Fig 3.9 Varmesentral Sortland
Vannbåren varme er varmeanlegg der varmedistribusjonen skjer via varmt vann. I Sortland er både
næringsvirksomhet og husholdninger registrert som brukere av vannbåren varme fra
fjernvarmeanlegget. Oversikt over dette er vist i figur 3.10 og 3.11.
SIDE 20 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Fig 3.10 Fjernvarmenett og kunder
SIDE 21 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
kWh
Type
Effekt (KW)
Energibehov
Hovedveksler
Sortandshallen
1 000 000
700
100
Sortland u.skole
550 000
400
50
1 200 000
500
50
Meieriet
150 000
250
50
Røde Kors
250 000
250
100
1 100 000
520
100
Granbuska b.hage
50 000
70
40
Eldresenteret
80 000
90
40
Lamarka skole
400 000
350
0
Sortland barneskole
400 000
380
0
Blåbyhallen
500 000
350
75
1 150 000
400
200
Nordtrafikk, bygg
300 000
150
50
Nordtrafikk, snesmelting
80 000
Sparebank 1
200 000
200
50
Kvartal 15
200 000
350
100
Full Rulle Bowling
100 000
150
50
Kjøpesenter kvartal 23
150 000
250
50
Bergård Amundsen
50 000
50
VK-Nett Snesmelt
100 000
Sortland storsenter
200 000
450
Blåfjell Barnehage
60 000
70
40
8 270 000
5 930
1 145
Rådhus 1+2
Lamarktunet
Nord Norges Salgslag
Tappevann
Figur 3.11 Oversikt over forbruk og effekt for fjernvarme i Sortland.
SIDE 22 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
3.2 Stasjonær energibruk
Data for energiforbruk er hentet fra SSB med unntak av elektrisitets- og fjernvarmedataene som er
hentet fra Vesterålskraft Nett AS. SSBs tallmateriale går kun til 2009, og dermed er energibruk for
andre energibærere enn elektrisitet og fjernvarmeproduksjon framskrevet f.o.m. 2010. Tall t.o.m.
2000 er hentet fra tidligere versjon av Lokal energiutredning og er temperaturkorrigert. Dataene i
dette kapittelet er fordelt på energibærer og brukergrupper, og er ikke temperaturkorrigert. For
framskrevet og temperaturkorrigert energibruk se vedlegg 2. I SSBs statistikk er det ikke skilt
mellom forbruk i fritidsboliger og forbruk i husholdninger.
Figur 3.12 Totalt energiforbruk i Sortland
Det samlede energiforbruket er relativt stabilt over siste del av perioden. Året 2011 var et varmt år
slik at i vedlegg 2 kan man se av det temperaturkorrigerte forbruket at energiforbruket er relativt
stabilt.
Figur 3.13 Energiforbruk husholdninger i Sortland
Vi ser at energiforbruket i husholdningen har vært noe varierende fra år til år. Dette skyldes i
hovedsak varierende år som har krevd varierende mengde energi til oppvarming. Dette jevner seg
ut i det temperaturkorrigerte energiforbruket som er vist i vedlegg 2. Vi ser at bruken av fyringsoljer
reduseres til fordel for andre energibærere.
SIDE 23 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Figur 3.14 Energiforbruk tjenesteyting i Sortland
Energiforbruket innen tjenesteyting er alt vesentlig knyttet til elektrisk oppvarming. Også innen
denne brukergruppen er forbruket noe ujevnt i faktisk forbruk. Den temperaturkorrigerte
energibruken er derimot jevnere.
Figur 3.15 Energiforbruk primærnæringer i Sortland
Energiforbruket i primærnæringene er på et lavt nivå sammenlignet med andre sektorer i
kommunen, men har en jevn økning.
Figur 3.16 Energiforbruk industri i Sortland
Energiforbruket er kraftig redusert etter 2007.
SIDE 24 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
3.3 Lokal energitilgang
Elektrisitetsproduksjon
Vesterålskraft Produksjon har i dag fire småkraftverk som er tilknyttet distribusjonsnettet. Det er
Vangpollen, Djupfjord 1, Djupfjord 2 og Strielva.
Midlere årsproduksjon ca. 52 GWh.
Figur 3.17 Oversiktskart - kraftstasjoner med tilhørende vannmagasin
SIDE 25 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Vangpollen kraftstasjon
Vangpollen kraftstasjon har sitt utløp i Bergbukta innerst i Sigerfjorden. Kraftstasjonen har sitt
største magasin i Øvre Vangpollenvatnet. Fallhøyde er 313.5 m. Høyeste regulert vannstand er
447,8 m, laveste er 432,8 m.
Vangpollen ble idriftsatt i 1941 og totalrehabilitert 1989. Kraftstasjonen har en magasinfylling på
13,7 mill. m3.
Tekniske data:
Installert effekt:
3,5 MW.
Midlere årsproduksjon:
14 GWh.
Tilknyttet nettnivå:
Distribusjonsnettet (22 kV).
Figur 3.18 Vangpollen kraftstasjon
SIDE 26 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Djupfjord 1 Kraftstasjon
Djupfjord 1 er den største kraftstasjonen tilhørende Vesterålskraft Produksjon. Kraftverket ligger i
Djupfjorden i Sortland kommune, på sørsiden av Hadselfjorden, på Hinnøya. Kraftstasjonen har sitt
utløp til Djupfjordelva, innerst i fjorden.
Djupfjord 1 ble først idriftsatt i 1952, og stasjonen har siden vært renovert i 2007. Kraftverket fikk
da installert moderne kontrollanlegg og ny generator på 5,1 MW. Kraftverket er et
magasinkraftverk, med vannmagasiner i Øvre Blokkenvatn, Beibarn og Storvatn.
Total magasinfylling er 26 millioner m3 vann. Fallhøyden er 144 m. Høyeste regulerbar vannstand
er 152 m, laveste er 133 m.
Tekniske data:
Installert effekt:
5,1 MW
Midlere Årsproduksjon:
23 GWh
Tilknyttet nettnivå:
Distribusjonsnettet (22 kV)
Figur 3.19 Stasjonsbygning Djupfjord . Nedenfor: Vassdragene.
SIDE 27 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Djupfjord 2 Kraftstasjon
Djupfjord 2 ligger ved Storvatnets innerste ende inne i Djupfjorden. Høyde over havet er ca. 150 m,
og stasjonen har sitt utløp i Storvatnet. Djupfjord 2 ble først idriftsatt i 1957, den har sin
magasinfylling fra Øvre Blokkenvatn og Beibarn total magasinfylling er 16,4 mill. m 3 vann.
Fallhøyden er 103 m. Høyeste regulerbar vannstand er 261 m, laveste er 244 m.
Tekniske data:
Installert effekt:
2,6 MW
Midlere Årsproduksjon:
9 GWh
Tilknyttet nettnivå:
Distribusjonsnettet (22 kV)
Figur 3.20 Stasjonsbygning Djupfjord 2
SIDE 28 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Strielva Kraftstasjon
Strielva kraftstasjon, som ligger i Djupfjorden, er et fjellanlegg med sitt utløp i Djupfjorden. Strielva
kraftstasjon ble idriftsatt i 1984, den har sin magasinfylling fra Strielvvatnan, total magasinfylling er
1,6 mill.m3 vann. Fallhøyden er 312,5 m. Høyeste regulerbar vannstand er 320,5 m, laveste er 315
m.
Tekniske data:
Installert effekt:
1,7 MW
Midlere Årsproduksjon:
5 GWh
Tilknyttet nettnivå:
Distribusjonsnettet (22 kV)
Figur 3.21 Maskinsal - Strielva
SIDE 29 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Tverrelva Kraftstasjon
Vesterålskraft Produksjon AS fikk 13.05.2013 konsesjon av NVE til å bygge Tverrelva kraftverk, og
regulere Nedre Tverrelvvatn med 1 meter i kommunene Kvæfjord og Sortland i Troms og
Nordland. Se fig. 4.2. Kraftverket vil få en produksjon på 8,6 GWh, noe som tilsvarer
strømforbruket til rundt 430 husstander. Fallhøyden vil være på omlag 304 meter. Konsesjonen er
påklaget og ligger til behandling i OED.
Ånstadblåheia Vindpark
Vesterålskraft Vind AS fikk 28.08.2013 konsesjon av Olje- og energidepartementet til å bygge
Ånstadblåheia vindkraftverk i Sortland kommune. Vindkraftverket vil ha en samlet installert effekt
på inntil 50 MW og en årlig produksjon på inntil 115 GWh, noe som tilsvarer forbruket til omlag
5700 husstander.
Fjernvarme
Vesterålskraft Produksjon AS har et fjernvarmeanlegg i Sortland kommune. Anlegget ble satt i drift
i november 2002. Dette anlegget nytter sjøvarme som hovedenergikilde, og etterregulerer med
elkjele og olje. Det er dimensjonert for ca. 10 GWh. Se for øvrig avsnitt 4.1.2.
SIDE 30 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
4 Forventet utvikling av stasjonært energiforbruk
Energiforbruket har en direkte sammenheng med befolkningstallet. Befolkningsutviklingen i
kommunen i perioden 1990-2009 samt befolkningsprognoser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) er
fremstilt grafisk i Figur 4.1.
0,2000
0,1500
Befolkningsutvikling i Vesterålen. Prognose 2010-2025 (2030)
Relativ utvikling.
0,1000
0,0500
0,0000
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
2030
-0,0500
-0,1000
Lødingen
Hadsel
-0,1500
Bø
Øksnes
-0,2000
Sortland
-0,2500
Andøy
Vesterålen
Kilde SSB, aug 2009
Sortland etter alt MMMM, Øvrige etter alt LLML.
-0,3000
Figur 4.1 Folkemengde 1991-2009 og framskrevet 2010-2025
Figuren illustrerer at Sortland kommune fram til 2025 vil få 1.083 nye innbyggere eller en økning i
folketallet på hele 11 %. Vesterålen som helhet vil ha en negativ befolkningsutvikling.
Innen 2025 kan det forventes at drøyt 60 % av befolkningen i Vesterålen bor i kommunene
Sortland eller Hadsel, eller – mer nøyaktig – på aksen Sortland – Stokmarknes. I øvrige områder
og kommuner i Vesterålen forventes en gradvis nedgang i folketallet.
Gjennom perioden vil derved Vesterålen oppleve en gradvis forsterket regional sentralisering i
henhold til prognosen. I energiutredningen er det utarbeidet prognoser for stasjonært
energiforbruk i kommunen basert på føringer fra NVE. I revidert veileder fra NVE våren 2009 er det
lagt klare føringer for prognosen som er basert på følgende:
Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæring per innbygger i
kommunen holdes konstant
Forbruket i industrien holdes uendret gjennom hele perioden
På grunn av at det for Sortland kommune ikke er registrert utbyggingsplaner som i større grad kan
påvirke energibruken/-sammensetningen i kommunen, er det valgt å gjennomføre en kalkulert
framskrivning av energibruken.
SIDE 31 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Fremtidig utvikling i forbruket kan beregnes på ulike måter. Med en tidsserie kan det være naturlig
å fremskrive forbruket som en lineær trend, hvor for eksempel siste 10 år danner grunnlaget for
trenden fremover. I mangel av lange tidsserier for forbruk utenom elektrisitet er det imidlertid valgt
å beregne forbruk ut fra befolkningsframskrivingen.
Denne prognosen legger til grunn en økning i det totale energiforbruket på ca. 12 % i perioden
2011 til 2025 i Sortland kommune.
SIDE 32 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
5 Alternative energiløsninger
5.1 Bakgrunn for valg av områder
Vurdering av alternative løsninger er først og fremst aktuelt i geografiske områder der det forventes
en vesentlig vekst i etterspørsel eller forskyvning til andre energibærere. Generelt er det derfor
nyttig å vurdere alternative energiløsninger for:
Områder der det er regulert for ny bebyggelse eller der det er planlagt betydelig
bruksendring
Områder med betydelig netto tilflytning
Områder med forventet endring i næringssammensetningen
Områder der det nærmer seg kapasitetsbegrensning for distribusjonsnettet for elektrisitet
Områder der en, ut fra kjennskap til dagens energibruk, forventer at det er et potensial for
betydelig energieffektivisering
Områder med lokale energiressurser
For Sortland kommune er det mest aktuelt å gjøre vurderinger i forhold til pkt. 2 foran og de to
siste, med fokus på potensial for energieffektivisering i kommunale bygg og mulighetene for
utnyttelse av lokale energiressurser.
5.2 Kommunal bygningsmasse
Kommunen har gjennom arbeidet med egen Energi- og Klimaplan fremskaffet informasjon om
bygningsmasse og energiforbruk, og det er basert på denne informasjonen utført normtallsanalyse
og der det har vært mulig er konkrete tiltak anbefalt.
Figur 5.1 Energiforbruk i kommunale bygg
Innenfor de fleste sektorer er det store muligheter for energieffektivisering, og de økte prisene på
energi de siste årene har medført større interesse for slike tiltak.
Enkle tiltak knyttet til driftsrutiner og atferdsendring vil ofte kunne gi store besparelser. Det er ofte
lønnsomhet også i ombygginger og investeringer i energibesparende utstyr.
SIDE 33 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Oppsummert omfatter de konkrete tiltak som energi- og klimaplanen omfatter og som har relevans
til energiutredningen følgende (hentet fra Sortland kommunes gjeldende Energi- og klimaplan fra
2010):
SIDE 34 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
SIDE 35 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
SIDE 36 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Sortland skal minst oppfylle de nasjonale mål for energi- og klimaarbeidet:
Stabilisere energibruk og klimautslipp innen 2012 på nivået i 2007.
Redusere klimagassutslippene til nivået i 1990 senest i 2020, dvs et maksimalt utslippsnivå
på 46.770 tonn CO2-ekvivalenter pr år. Dette medfører en reduksjon på 11.500 tonn
sammenlignet med 2007.
Være karbonnøytrale innen 2030.
Veldig mye av suksessen er avhengig av utviklingen i veitrafikken. Skal den fortsette som før blir
det svært vanskelig å nå også de langsiktige målene. Derfor er mulighetene til å nå de
SIDE 37 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
lokale målene helt avhengig av nasjonale tiltak for å regulere veitrafikken bedre, og de sentrale
virkemidlene for å nå klimamålene generelt.
5.3 Fremtidig energibruk i kommunen
5.3.1
Nye vedtatte reguleringsplaner
Bolig som ikke er startet eller er ferdig utbygd:
Plan-ID
1870_2010_261
1870_2008_ 238
1870_2011_308
1870_2008_ 237
1870_2011_301
1870__256
1870_2011_307
1870_2006_ 221
1870_2002_187
1870_2005_ 219
1870_2010_266
1870_2008_ 228
1870_2005_ 218
1870_2012_312
1870_2001_173
Reguleringsplan navn
Prestdalen
Lamarka Sør
Strandskog
Lilleheia II
Steinbruddet
Uhre eiendommen, Selnes Nord
Kjempenhøy
Sjøparken
Frydenlund Strand
Kvartal 13
Kvartal 18
Kvartal 23 (Sortland senter)
Kvartal 20 (Sortland panorama)
Ringveien
Øvre Myrland III
Nye vedtatte reguleringsplaner andre formål:
Plan-ID
1870_2011_300
1870_2003_183
5.3.2
Reguleringsplan navn
Sortland Kulturfabrikk
Natsteinøyra
Reguleringsplaner som vil bli oppstartet/er i oppstartsfase
Breddeutvidelse Rv85 og gang- og sykkelvei mellom Strand og Sigerfjord. Det er tildelt
trafikksikkerhetsmidler for oppstart av gang- og sykkelveg langs Sigerfjordveien.
Gang- og sykkelvei Holmen - Maurnes
SIDE 38 AV 54
Lokal energiutredning 2013
5.3.3
Sortland kommune
Kommunedelplan Byplan – Blåbyen 2013-2025:
Ny kommunedelplan for Sortland Tettsted og Strand, Byplan Sortland - Blåbyen, er under
utarbeidelse. Det er gjennomført en uformell midtveishøring. Planen skal til 1. gangs behandling i
januar 2014. Derfor er ikke fremtidig bolig- og næringsarealer nedenunder formelt vedtatt, men det
vil trolig ikke bli noen store endringer på dette.
Nye arealer til bolig foreslått i Byplanen:
Langøyasiden:
Prestdalen, store gule felt helt i sør i kartutsnittet, vedtatt reguleringsplan
Lamarka Vest, Store gule felt vest for eksisterende boligfelt, foreslått til bolig, videreføring
av boligareal fra gjeldende kommunedelplan.
Lamarka Nord, orange felt langs vest i kartutsnitt, her vil det foreslås en del av arealet til
bolig.
Nattsteinsøra, orange felt nede ved sjøen, her vil det komme bolig/næring mest sannsynlig
kombinert.
Hinnøysiden:
Strand, stort gult felt lengst nord, her legges det ut arealer til bolig.
Strand III, brune felt lengst sør. Uklart hvorvidt dette arealet videreføres til bolig eller tas ut
slik foreslått.
Nye arealer til næring:
Langøysiden:
Utvidelse av eksisterende Vestmarka næringsområde, lilla område lengst nord- vest.
Næring langs sjøen, utfylling, nord for Sortlandsbrua, nytt næringsområde.
Næring på Nattsteinsøra, merket alternativ i kartutsnittet.
Næring lengst sør, langs sjøen til utfylling og på vestsiden av Vesterålsgata, utvidelse av
eksisterende næring.
Hinnøysiden:
Arealer til næring ved bruhodet, nytt næringsområde.
SIDE 39 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Figur 5.2 Kart over planlagte boligarealer
SIDE 40 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Figur 5.3 Kart over planlagte næringsarealer
SIDE 41 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
5.4 Utnyttelse av lokale energiressurser
Enkelte områder egner seg spesielt godt for ulike lokale energikilder. Det kan være områder i
tilknytning til industri med spillvarme, områder nær sjøen eller på berggrunn, der varmepumpe kan
være aktuelt, eller områder med lokal tilgang på biomasse. Økt bruk av gass kan være et alternativ
til bruk av mineralolje. I områder nær ilandføringsstedene for naturgass kan det være aktuelt å
vurdere å ta i bruk denne energibæreren.
Områder med restavfall som i dag legges på deponi, kan også være aktuelle i forhold til
avfallsforbrenning, eller bioreaktorer for metanproduksjon. Også bebyggelse nær avfallsdeponier
med avgassing, kan være aktuelle varme- eller gassavtakere.
Dette kapitlet tar for seg mulige energikilder i Sortland kommune.
5.4.1
Vannkraft
Vannkraft deles inn i store og små vannkraftverk. Store vannkraftverk har installert effekt over 10
MW. Vannkraftverk under 10 MW kalles små vannkraftverk, og deles opp i mikro-, mini- og
småkraftverk.
I Sortland kommune er det fire kraftverk i drift, se nærmere under avsnitt 3.3. NVE har i tillegg gitt
konsesjon til å bygge ut Tverrelva Kraftverk i regi av Vesterålskraft Produksjon AS.
NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og 10 000
kW. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader
for de ulike anleggsdeler. Ressursoversikten angir mulighetene for småkraftverk i hvert fylke i
landet, og for hver kommune i fylkene.
Samlet potensial for småkraft i Nordland fylke er beregnet til 5281 GWh. Oversikt over potensialet i
Sortland kommune er vist i figur 5.4:
NORDLAND
KOMM_NR NAVN
1870
Sortland
Samlet Plan 1000-9999 kW 50-999 kW under 3 kr
1000-9999 kW under 3 kr 50-999 kW mellom 3-5 kr
1000-9999 kW mellom 3-5 krSUM potensial
Antall
MW
GWH
Antall
MW
GWH
Antall
MW
GWH
Antall
MW
GWH
Antall
MW
GWH
Antall
MW
GWH
0
0,0
0,0
10
5,8
23,9
0
0,0
0,0
23
5,9
24,3
0
0,0
0,0
33
11,8
48,2
Figur 5.4 Oversikt over potensialet for småkraft i Sortland kommune
Tverrelva Kraftverk:
Kraftverket vil utnytte fallet mellom nedre Tverrelvvatnet på kote 356 til det naturlige
vandringshinder for anadrom laksefisk ved ca kote 47 omlag 540 m før utløpet i Langvatnet. Det er
planlagt en 1 m høy reguleringsdam ved utløpet av nedre Tverrelvvatnet på kote 356. Nedre
Tverrelvvatnet vil bli regulert mellom kote 355,5 og 356,5. Det lages en inntakskonstruksjon ca 240
m nordvest for utløpet. Reguleringen tilsvarer ca. naturlig vannstandsvariasjon i vannet. Rørgata
planlegges å ligge nedgravd på nordvestsiden av Tverrelva på den nederste strekningen ca 1250
m. Den øverste strekningen legges i tunnel og sjakt ca. 550 m. Nedbørfeltet til kraftverket blir på
5,9 km2 med et midlere avløp på om lag 15,6 mill. m3 pr. år. Restfeltet til kraftstasjonsutløpet kote
ca. 47 er på 2,8 km2 med et midlere avløp på 5,8 mill. m3 pr. år.
SIDE 42 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Installert aggregatytelse er forutsatt å bli 3,0 MW og beregnet årlig middelproduksjon
8,9 GWh. Turbinen vil bli plassert på kote 51,4. Avløpet fra kraftstasjonen føres tilbake til
elva via en kort kanal, utløpet i Tverrelva vil ligge ca. på kote 47. Elva får dermed tilnærmet
naturlige vannføringsforhold på de nederste ca 540 meterne slik at fisk fortsatt kan gå opp fra
Langvatnet som før og gyte.
Hoveddata:
Utbyggingskommune: Kvæfjord og
Sortland
Utbygd vassdrag: Langvasselva
Overføringer fra vassdrag: Alternativ 1 og 2
Nedbørfelt, km2: 5,9
Middelavløp, mill. m3: 15,6
Inntak kote, moh.: 355,0
Utløp kote, moh.: 51,4
Slukeevne, m3/s: 1,233
Installert effekt, MW: 3,0
Produksjon, GWh: 8,9
Utbyggingskostnad, mill. kr: 35,4
Utbygging av kraftverket vil gi ca. 8,90
GWh ny kraft. Av dette er ca. 3,3 GWh
vinterkraft.
(Perioden 01.10 - 30.04). Selv om
prosjektet er relativt lite, vil allikevel
utbyggingen etter
tiltakshavers mening gi et verdifullt bidrag
ny fornybar energi til den negative
kraftbalansen i
landet. Et større magasin i nedre
Tverrelvvatnet og kraftverk helt nede ved
Langvatnet er
tidligere vurdert i Samla Plan.
Figur 5.5 Tverrelva kraftverk
Vesterålskraft Produksjon ønsker å ta i bruk den lokale ressursen som Tverrelva utgjør, og har
derfor søkt om konsesjon for å bygge ut elva. Et kraftverk her har kort vei å levere til nærmeste 22
kV høyspentledning, og ny krafttilgang herfra vil bedre egenforsyningen i lokalt kraftnett.
Prosjektet er økonomisk akseptabelt ut fra dagens kraftpriser og utsiktene framover. En del av
konfliktene som er påpekt i konsekvensutredningen, vil man søke å dempe gjennom en skånsom
utbygging der det blir tatt hensyn til flest mulige av de ulempene som er påpekt.
Utbyggingen vil i første omgang gi ekstra inntekter til Vesterålskraft Produksjon og grunneierne
som eier fallrettighetene. Det forventes at en del av oppgavene i forbindelse med
SIDE 43 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
anleggsvirksomheten ved bygging av kraftverket vil kunne bli utført av lokale/regionale bedrifter.
Noe av investeringen vil dermed også tilfalle Kvæfjord og Sortland kommuner gjennom
skatteinntekter både i bygge- og driftsfasen.
5.4.2
Vindkraft
Vind er en energikilde som
hovedsakelig brukes til å produsere
elektrisitet og bør plasseres på steder
hvor det er stabile vindforhold, og
kostnadene for tilknytning til
overføringsnettet ikke er for store.
28. august 2013 ble Vesterålskraft
Vind AS gitt konsesjon for bygging av
Ånstadblåheia vindkraftverk i
Sortland kommune. Vindkraftverket
vil ha en samlet installert effekt på
inntill 50 MW og en årlig produksjon
på inntil 115 GMh, noe som tilsvarer
forbruket til omlag 5700 husstander.
5.4.3
Figur 5.6 Område for Ånstadblåheia vindkraftverk
Vannbåren varme
Myndighetene ønsker økt bruk av vannbåren varme og satte som mål at innen 2010 skal
vannbåren varme fra fornybare energikilder, varmepumpe og spillvarme økes med 4 TWh på
landsbasis. Olje- og energidepartementet har også lagt frem en strategi for utbygging av
vannbåren varme. Hensikten er å bli mer fleksibel i forhold til valg av energikilde, samt å redusere
bruken av elektrisitet til oppvarming.
I Norge øker bruken av vannbåren varme, og i følge tall fra Enova var det i 2011 installert
vannbåren varme i 47 % av de nybygde boligene.
Installasjon av vannbåren varme kan gi høye kostnader, og i eksisterende byggmasse er det derfor
hovedsaklig i større offentlige og private bygg det kan være økonomisk interessant med vannbåren
varme. Det kan også være aktuelt i nye bolighus der byggeier er villig til å betale ekstra for
energifleksibilitet og komfort.
SIDE 44 AV 54
Lokal energiutredning 2013
5.4.4
Sortland kommune
Varmepumpe
En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn
eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjøvann er optimalt.) Se
illustrasjon av varmepumpe i Figur 5.7.
Figur 5.7 Illustrasjon varmepumpe (kilde: www.enova.no)
Internt i varmepumpen sirkulerer et kuldemedium. Dette mediet koker i fordamperen ved lav
temperatur. Under kokingen opptas varme fra omgivelsene som derved nedkjøles. Mediet ledes
gjennom en kompressor slik at trykket og derved også kokepunktet øker. I møte med vannet fra
sentralvarmeanlegget i huset, kondenserer så kuldemediet og avgir da all den varmen det opptok
under fordampingen og som det fikk tilført fra kompressoren. Trykket i det flytende kuldemediet
reduseres så over en strupeventil før mediet igjen koker i fordamperen.
5.4.5
Fjernvarme
Fjernvarme er ikke en energikilde i seg selv, men en måte å transportere energien (varmen) fra
varmesentralen til forbruker. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen blir for det
meste benyttet til oppvarming av bygninger og varmtvann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi
som ellers ville gått tapt, og som blir utvunnet fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og
overskuddsgass fra industrien. En forutsetning er at forbrukeren har et vannbåret system, slik at
varmen kan overføres rundt i bygningen. Se figur 5.8.
SIDE 45 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Figur 5.8 Illustrasjon fjernvarme (kilde: www.ffas.no)
Se for øvrig omtale foran av eksisterende fjernvarmeanlegg i Sortland.
5.4.6
Spillvarme
En del av energien som industrien bruker, blir sluppet ut i form av oppvarmet vann (kjølevann),
damp eller røykgass. Temperaturen på varmen varierer med flere hundre grader.
Det er mange måter å utnytte spillvarmen på. Spillvarme med lav temperatur kan blant annet
utnyttes ved hjelp av varmepumpe. Spillvarmen kan også utnyttes direkte til intern oppvarming av
bedrifter, eller ved distribusjon gjennom et fjernvarmeanlegg til nærliggende boliger.
Kostnadene med å utnytte spillvarme knytter seg stort sett til rørnettet.
Det finnes relativt mye spillvarme i Norge, men det er vanskelig å utnytte den. Det er kostbart å
transportere varme over lange avstander, og bør helst brukes innenfor en radius av 10km fra
kilden for spillvarme.
Det er ikke registrert virksomhet i kommunene som avgir spillvarme egnet for utnyttelse.
5.4.7
Biobrensel
Energiressursene innen bioenergi som blir avvirket til brenselformål er mulig energipotensial i
tilveksten av skogvirke.
I Norge generelt er tilveksten av skog større enn hogsten. Det betyr at det er muligheter for å bruke
mer biobrensel fra skogen til energiformål.
Energien produseres ved forbrenning av biomasse (for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis,
bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra
avfallsdeponier).
SIDE 46 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved.
Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra
produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet.
5.4.8
Avfall
Husholdningsavfall gjenvinnes i form av ombruk, materialgjenvinning, kompostering og forbrenning
av avfall til energiformål.
Det er flere kommuner som har lik gjenvinningsandel, disse har felles renovasjonsselskap. I følge
SSB ble det i 2012 produsert ca. 300 kg avfall per innbygger i kommunen. Dette er en nedgang på
ca. 196 kg avfall per innbygger sammenlignet med tall fra 2007.
Sortland kommune er tilknyttet det felleskommunale renovasjonsselskapet Reno Vest IKS som
eies av samtlige Vesteråls-kommuner.
5.4.9
Solenergi
Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve
På jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i
storskala har en ennå ikke lykkes med.
Energiløsningen som typisk anvendes i dag:
Elektrisitetsproduksjon.
Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning.
Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem.
Fordeler:
Utnytter en evigvarende energikilde.
Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig,
eks. på hytter og fritidshus.
Ulemper:
Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning.
Varmen fra sola kan utnyttes både aktivt og passivt. Passiv utnytting av solvarme har vært vanlig
så lenge menneske har bygd hus, hvor lys og varme fra solen har påvirket husenes beliggenhet.
Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem.
Stråler blir absorbert i solfangeren og transportert som varme til område som skal varmes opp.
Strålingen skjer ofte til tider når det ikke er behov for varme, og det er ofte nødvendig med et
varmelager. Det er bare få slike anlegg i bruk i dag.
Solceller omdanner sollys direkte til elektrisk energi. Kostnadene er foreløpig så høye at det
normalt ikke vil være lønnsomt å bruke solceller i vanlig energiforsyning.
Det forventes at bruk av solenergi i liten grad vil være utbredt i Sortland kommune i årene
fremover.
SIDE 47 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
6 Vedlegg
Vedlegg 1: Utdrag av forskrift om lokal energiutredning
Lokal energiutredning
Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær
energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell
utvikling av energisystemet.
§ 3. Ansvar for lokal energiutredning
Områdekonsesjonær skal utarbeide lokale energiutredninger og holde møter, jf. § 4, §
5 og § 6.
Selskaper med områdekonsesjon for begrensede industriområder eller lignende, samt
fjernvarmekonsesjonærer, skal bidra med opplysninger og innspill til den lokale
energiutredningen. Herunder skal disse konsesjonærer oversende områdekonsesjonæren
etter første ledd, informasjon om egne anlegg og om utviklingsmulighetene for disse.
§ 4. Områdekonsesjonærens oppgaver
Områdekonsesjonær skal minimum hvert andre år, og i tilknytning til
kommuneplanarbeidet, utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver
kommune i konsesjonsområdet. Oppdatering av den lokale energiutredningen skal skje
oftere hvis det anses påkrevet av hensyn til kommunens behov for å ha en oppdatert
energiutredning som beslutningsgrunnlag for kommunal energi- og klimaplanlegging, eller
det av andre grunner anses påkrevet. Energiutredningen skal ved oppdatering oversendes
den som etter § 2 første ledd er utredningsansvarlig.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan pålegge områdekonsesjonær å utrede
nettmessige konsekvenser av spesifiserte endringer i energisystemet innen
konsesjonsområdet.
§ 5. Energiutredningsmøte
Områdekonsesjonær skal invitere kommunen, alle anleggs-, område- og
fjernvarmekonsesjonærer samt andre relevante energiaktører, interessenter og lokal
presse i kommunen til et energiutredningsmøte. Det skal inviteres til møte minst én gang
hvert andre år og møtet ledes av utredningsansvarlig, som fastsetter agenda i samråd
med kommunen. Områdekonsesjonæren skal utarbeide og offentliggjøre referat fra
møtene.
Områdekonsesjonær skal årlig rapportere status over møter til Norges vassdrags- og
energidirektorat.
SIDE 48 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
§ 6. Innhold i lokale energiutredninger
Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i
kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt
på ulike energibærere og brukergrupper.
Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær
energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper.
Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og
energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive
de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring
i energietterspørselen.
Energibruken i kommunal virksomhet skal så langt mulig presenteres separat.
SIDE 49 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Vedlegg 2: Forbruk fordelt på brukergrupper
Energibruk - Husholdning, (til venstre: temperaturkorrigert)
SIDE 50 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Energibruk - Tjenesteyting, (til venstre: temperaturkorrigert)
SIDE 51 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Energibruk - Primærnæring, (til venstre: temperaturkorrigert)
SIDE 52 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Energibruk - Industri, (til venstre: temperaturkorrigert)
SIDE 53 AV 54
Lokal energiutredning 2013
Sortland kommune
Energibruk – Samlet stasjonær, (til venstre: temperaturkorrigert)
SIDE 54 AV 54