Transcript 64 dager - Vårt Land

ordet
Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses
har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det
er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.»
Joh 1,45
lørdag
3. mai
2014 / uke 18
nr. 100
70. årgang
kr. 20,-
lørdag
Avslører foreldre
som banker
egne barn
NRK-KJENDIS GLEDER SEG:
Millioner til forskning
på korsnekt i halsen
14
Foto: Erlend Berge
HOVEDSAKEN
Overlege Torkild Aas finner
det foreldre vil skjule.
Omsorgssvikt, mishandling
og regelrett tortur. Noen
mishandlingssaker ender
med drap.
21
Korfest
TREFOLDIGHETSKIRKEN
8.5 TIL 11.5
64 dager
– med kulturopplevelser
Oslo Chorale Selskap,
Sølvguttene, Christiania
Mannskor, PUST og
Trefoldighet jentekor.
Gulliksen
& Je sus
OSLO DOMKIRKE
25.5 KL 1230
Forfatteren Geir Gulliksen
leser fra sin bok «Je sus».
Boken har Markusevangeliet som tema.
Flere opplevelser på www.paskeogpasjon.no
7-7
OSLO DOMKIRKE
2.6 KL 1930
Urfremfører tekster om
P&P produksjoner:
Klakken, Opstad,
Kielland, Gulliksen,
Lillegraven, Ravatn
og Stranger.
Støttet av: Norsk Kulturråd og Fritt Ord
Design: Rayon
6. april – 8. juni 2014
Vårt Land – en bro mellom mennesker, tro og tanke.
• kommentarredaktør Jon Magne Lund
• send ditt synspunkt på lederen til [email protected]
• les egen nettleder på verdidebatt.no/simon
kontakt Vårt Land
Har du ikke fått avisen?
Ring 22 310 350.
Postadresse
Send post til postboks
1180, ­Sentrum, 0107 Oslo
synspunkt
Dine sider
På vl.no/minside kan du
blant annet omadressere,
ferieflytte og finne leveringsinformasjon.
Kundesenter
Om abonnement,
ring 22 310 350, lør: 08-12
Vil du bli abonnent?
Gå til vl.no/abonnement
eller ring 22 310 350
Tips
Send tips til [email protected]
eller ring vaktsjef på
tlf. 22 310 425
FRPS LANDSMØTE
– politisk fri og uavhengig kristen dagsavis –
Grunnlagt 1945
Sjefredaktør/administrerende direktør
Helge Simonnes
Ikke så død
«Rapporten om min død er kraftig overdrevet»,
skrev Mark Twain, og noe av det samme kan man
si om meldingen om at Stålsett-utvalgets rapport
er lagt død. «Stålsett-utvalgets arbeid har ingen
status for grunnlag for vår videre politikk», sier
Høyres stortingsrepresentant Svein Harberg i
gårsdagens Vårt Land og får langt på vei støtte av
partifelle og ansvarlig statsråd, Thorhild Widvey.
Det var daværende kulturminister Anniken Huitfeldt som sommeren 2010 nedsatte et utvalg som
skulle utrede statens fremtidige tros- og livssynspolitikk. Etter to og et halvt års arbeid la utvalget
fram sin rapport med tittelen «Det livssynsåpne
samfunn»: I Norge skal religion ses, høres og ikke
minst tåles – innenfor rimelighetens grenser.
Begrepet «Det livssynsåpne samfunn» har fått
betydelig fotfeste i debatten og vil i overskuelig
framtid bli brukt mot alle som argumenterer for
en sekulær offentlighet à la Frankrike. Dersom
regjeringen skulle ha lagt det dødt, eller erstattet det med en restriktiv
holdning til praktisering Begrepet «Det livssynav religion, ville det være såpne samfunn» har
oppsiktsvekkende nytt.
fått betydelig fotfeste
Flere av utvalgets kon- i debatten og vil i
krete forslag er dessuten
allerede gjeldende po- overskuelig framtid
litikk, slik som omskjæ- bli brukt mot alle som
ring av gutter foretatt av argumenterer for en
det offentlige helsevesen,
imamer og humanister i sekulær offentlighet à
Forsvaret som supplement la Frankrike
til feltprester og i helsevesenet som supplement til sykehusprester.
utredningen kjennetegnes av ønsket
om hele tiden å tenke prinsipielt. Utvalget ville
ikke bare ha åpenhet og støtte for alle livssyn,
men også mest mulig likebehandling. Derfor gikk
utvalgets flertall ut over rammene kirkeforliket i
Stortinget hadde satt – og dermed også ut over
sitt eget mandat, blant annet ved å foreslå endring
av Grunnlovens paragraf 2 og formålsparagrafen
for skolen.
Dermed krasjet innstillingen med den politiske virkeligheten. Det gjaldt også noen konkrete
forslag som å overføre gravferdsforvaltningen fra
Den norske kirke til kommunene, obligatorisk
borgerlig ekteskapsinngåelse og åpning for religiøse symboler i politiet og rettsvesenet.
Alt dette fikk tommelen ned fra et stort politisk
flertall allerede ved presentasjonen av innstillingen
og har dermed i praksis vært politisk dødt en god
stund. Men selv om innstillingen nå blir liggende
i en skuff i departementet, vil tankegodset leve
videre i den offentlige debatten.
side
2
– VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014
Fremskrittspartiet er ikke mot statlige forbud.
I minoritetspolitikken er forbud partiets varemerke.
Majoritetens
frihetsreform
Ett år før Frp kom i regjering
gikk partileder Siv Jensen ut og
lovet en storstilt «frihetsreform»,
hvis partiet fikk makt. Hun var
oppgitt over de rødgrønnes «forbudspolitikk». Jensen lovet at reformen skulle gi større valgfrihet
for enkeltmennesket.
Den gangen tok hun til orde
for å tillate bygging i strandsonen, proffboksing, vannscooter
og solarium for mindreårige. Slik
omtalte hun «frihetsreformen»:
«Det å leve er risikofylt, men jeg
vil ikke forby det av den grunn.
For meg er det tullete å opprettholde lover som medfører at store deler av Norges befolkning i
prinsippet er kriminelle».
Fjerner forbud. Denne helgen
er regjeringspartiet Frp samlet
til landsmøte på Gardermoen.
Finansminister Jensen vil kunne
løfte fram blåblå seirer som fjerning av forbudene mot Segway
og salg av sprit, vin og øl på helligdager. I løpet av året forsvinner trolig forbudet mot poker og
søndagsåpne butikker.
Selv om disse enkeltsakene i seg
selv er symbolsaker for Frp, er
det aller viktigste for det nyslåtte
regjeringspartiet å vise at de tar
egne velgere på alvor: Jensen vil
vise fram at Frp er et parti som
har vilje til å kjempe mot «statlige forbud» og «overstyring av
den lille mann». Er det noe Frps
ledere som Siv Jensen og Carl I.
Hagen har vært flinke til å selge
inn, er det nettopp dette budskapet.
kommentar
Berit Aalborg
parti som lar folk bestemme selv.
Fjerning av de overnevnte forbudene viser at Frp har trekk av
liberalisme.
Men ser du Frps politiske plattform i sin helhet, oppdager du et
todelt politisk bilde: På den ene
«Regjeringspartiet
Frp er allerede i
gang med sin
‘frihetsreform’»
siden vil Frp gi økt frihet til oss
som utgjør majoriteten i Norge.
Vi som allerede har norsk statsborgerskap, betaler skatt og tilhører den «kristne kultursfære».
På den andre siden har du de som
faller utenfor den norske majoritet. De kan frykte noe ganske annet enn en «frihetsreform».
Minoriteten. Store deler av Frps
Todelt bilde. De senere årene har minoritetspolitikk handler om
det vært diskutert om Frp er et
liberalistisk parti – og dermed et
forbud, påbud og begrensninger
av religionsutøvelse, religions-
frihet, yrkesutøvelse og kulturell
utfoldelse.
Et knippe av Frps egne medieutspill de siste par årene, både
lokalt og sentralt, styrker dette
bildet. De minoritetspolitiske utspillene handler om tiggerforbud,
forbud mot halal-slakting, forbud
mot hijab på dommere, forbud
mot flagging med sameflagget
17. mai, forbud mot bønnerom,
forbud mot hijab i skolen, utkastelse av foreldre til jenter med
hijab, forbud mot slør og bønnerop, forbud mot islam, forbud
mot homofili og psykiatrisk behandling av muslimer – i kombinasjon med forbud mot islam.
Enkelte av disse forslagene
kommer fra Frps lokalpolitikere og går lenger enn Siv Jensen
og Frp sentralt aksepterer. Men
samtidig er Frps vedtatte forbudspolitiske linje mot minoriteter markant.
På forbudstoppen. Et notat fra
den liberale tenkesmien Civita
viser at Frps forbud rettet mot
minoriteter gjør det til et av Stortingets mest forbuds- og påbudsvennlige partier. I Civitas oversikt fra 2001 til 2011 lå Frp på en
andreplass med et årlig gjennomsnitt på 13 stortingsforslag som
foreslår nye forbud eller påbud.
Frp var kun slått av SV, som har
en uttalt vilje til statlig styring på
alle politiske felter.
Da Civita-notatet ble offentliggjort, forklarte daværende leder
for Fremskrittspartiets Ungdom,
Himanshu Gulati, Frps store forbudsiver til nettavisen Framtida.
no på denne måten: «Vi ønsker
minst mulig innblanding og restriksjoner på den personlige fri-
Norge har en høy stjerne i NATO-kretser.
(…) Nå viser Norge seg igjen som flinkest i
klassen. Vi leder NATOs opptrapping av sitt
sjømilitære nærvær i Baltikum, i kjølvannet av Ukraina-krisen. Logistikkfartøyet KNM Valkyrien er flaggskip
og har følge av minesveiperen KNM Otra. Nærværet
har ingen tidsavgrensing og er ment å dempe nervøsiteten til medlemslandene i Russlands nabolag. Med
norsk flaggskip betyr det at Norge nå har ledelsen over
to av NATOs fire stående flåtestyrker. Hvordan dette
blir sett på i Kreml, er et åpent spørsmål.
KRINGSJÅ
Nordlys,
Tromsø
Løsningen på denne omstridte saken betyr likevel
ikke at vi er kvitt spørsmålet om legers reservasjonsrett en gang for alle.
Medisinsk og biologisk forskning er i
rivende utvikling, og også synet på dilemmaer som handler om liv og død er
i endring. Heldigvis er det ikke flertall
på Stortinget for å innføre det som på
fagspråket heter eutanasi, men som
betyr aktiv dødshjelp.
KRINGSJÅ
Sunnmørsposten,
Ålesund
Ansiktet
på den
kelneren glemmer
jeg aldri.
Tidligere statsminister og
senere nobelkomitemedlem
Odvar Nordli til Hamar
Arbeiderblad – om da Dalai
Lama takket nei til den
utsøkte vinen og ba pent
om et glass varmt vann
under nobelmiddagen på
Grand
jødeparagraf
Det er ikke bare religion som skaper
fordommer. Det kan også skje ut
fra det man mener er vitenskap og
opplysning.
Mer enn Luther
Det gikk ikke mange minutter fra kollega Johannes Morken i går hadde twitret om Voltaire som
ideologisk opphavsmann for jødeparagrafen i
Grunnloven – før det dukket opp etterlysninger av
Luthers jødefiendtlighet.
Kristendommens mørke av intoleranse og fordommer måtte vike for opplysningens klare lys
– dette er den fortellingen som er blitt så grundig
hamret inn i oss at det
er vanskelig å fatte at det
ikke alltid stemmer med
kjensgjerningene. Dette
handler om en grunnmyte i det sekulære samfunnet.
Håkon Harket har, som
vi kunne lese over fire
sider i gårsdagens Vårt
Land, dokumentert at paragrafen som nektet jøder
adgang til riket, ikke var
noe som skled inn i vår ellers så liberale grunnlov
fra gamle tiders kristelige ensretting. Heller ikke
var det snakk om uopplyste bønders fordommer.
Nei, opplysningstidens mest kjente autoritet,
selveste Voltaire, talsmannen for fornuften mot
de religiøse fordommer, var en av inspiratorene
for jødeparagrafen. Og den ble utformet av Norges skarpeste hjerner, selveste grunnlovsfedrene,
datidens intellektuelle elite. Det var ikke prestene
eller bøndene som sto bak – selv om Nicolai Wergeland var prest og argumenterte for den.
Jo da, Luther skrev hatefullt om jødene. Også
den katolske kirken inspirerte til jødehat, selv om
noen paver ga jødene beskyttelse. Men da antisemittismen feide over Europa i tiden før og ikke
minst etter 1814, var det ikke med religiøs begrunnelse. At jødene var farlige og mindreverdige var
delvis framstilt som vitenskapelig sannhet, delvis
politisk begrunnet i beskyttelse av den moderne
nasjonalstaten. Fordommer og intoleranse kan
forkle seg som vitenskap og som sunn fornuft.
Også slaveri og troen på den hvite manns overlegenhet spredte seg noenlunde samtidig med
opplysningstiden, og kvinnesynet til folk som
Rousseau var ikke nettopp progressivt. Jo da, det
ble også argumentert teologisk for slike standpunkter, men det var ikke det som betydde mest
for at de ble akseptert.
Men det er ikke lett å forstyrre vel etablerte myter. Særlig ikke sekulære sådanne.
KLARTEKST
Erling
Rimehaug
– Som vi har sett er det ikke bare i selve innvandringspolitikken Frp vil ha restriksjoner. Mange av partiets forbud griper rett inn i både dagliglivet og religionsutøvelsen til minoritetene som allerede bor i landet vårt, skriver Vårt Lands samfunnsredaktør Berit Aalborg. Tegning: Marvin Halleraker
heten. Samtidig går vi inn for en
del restriksjoner når det gjelder
innvandring».
Ikke kriminelle. Som vi har sett
er det ikke bare i selve innvandringspolitikken Frp vil ha restriksjoner. Mange av partiets
forbud griper rett inn i både dagliglivet og religionsutøvelsen til
minoritetene som allerede bor
i landet vårt. Dette gjør Frp til
et parti som vil ha en økt frihet
for landets majoritetsbefolkning,
men går motsatt vei for landets
minoriteter.
Presentasjon: Jarle Sanden
Det som ytterligere bidrar til å
sette Frps forbudsiver i et interessant, men ubehagelig lys, er Siv
Jensens egen begrunnelse for å
fjerne forbud for folk flest. Grunnen er at hun mener forbudene
fører til at vanlige folk «i prinsippet er kriminelle». Denne omtanken kan ikke Jensen ha for landets
minoriteter, når hun påfører denne gruppen flere forbud og påbud.
Regjeringspartiet Frp er allerede i gang med sin «frihetsreform». Men de som ser nøye
etter, vil oppdage at samarbeidet med det dannede og liberal-
konservative Høyre allerede har
bidratt til å slipe bort de mest
ytterliggående utslagene av
Frps todelte frihetspolitikk.
Det bør heller ikke overraske
noen. For også i Høyre finnes
det flere som sliter med at Frps
«frihetsreform» og løfte om å gi
økt valgfrihet for enkeltmennesket har en liten, men ikke ubetydelig fotnote: Bill. mrk: Kun for
etnisk norske.
Berit Aalborg
samfunnsredaktør
[email protected]
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 –
side
3
synker raskere enn antatt
■■ Den kraftige byggeaktiviteten i Bjørvika (bildet)
• samfunnsredaktør Berit Aalborg
• [email protected]
• flere nyheter på vl.no/samfunn
samfunn
har trolig gjort at grunnen synker mye raskere enn
før og mer enn antatt, mener eksperter fra Norges
geotekniske institutt (NGI). Norges dyreste tomter bygges ut på landets dårligste byggegrunn, sier
senioringeniør Kjell Karsrud ved NGI til Teknisk
Ukeblad. NGI har sammen med rådgiverfirmaet
Geovita levert en rapport for Jernbaneverket som
viser at setningshastighetene i området rundt Oslo
S er langt større enn normalt. Bjørvika-området
har årlig sunket fra 3 til 13 millimeter de siste 50
årene.
©NTB
Dyr opprydning
i Verdibanken
«Ny direktør skal
være på plass
innen mai er
over»
Roy Wareberg,
styreleder
Bjørgulv K. Bjåen
[email protected]
22 310 395
Verdibanken tapte
9 millioner på
valutaspekulasjon. I fjor brukte
banken vel to
millioner kroner
på ryddehjelp
fra advokater og
PR-rådgivere.
– Det var fornuftig og nødvendig å leie inn hjelp til å håndtere
situasjonen, sier styreleder Roy
Wareberg i Verdibanken.
Akkurat som i 2012, hadde
Verdibanken store utgifter til
advokater og medierådgivere
i fjor.
Totalt har banken brukt rundt
4 millioner kroner på rydde- og
omdømmehjelp de to siste årene.
Gråmarked. I 2012 lå Verdibanken an til å få tidenes resultat etter at den ble etablert
i 2003. Men en måned før årsskiftet ble det avslørt at banken
og bankens daværende ledelse
spekulerte i det grå valutamarkedet. Ved årsskiftet erkjente
administrerende direktør og
­
styret at Verdibanken ville tape
9 millioner kroner på valutaspekulasjon med selskaper som ikke
var godkjent av Finanstilsynet.
Da 2012-regnskapet ble lagt
fram, var millionoverskuddet
borte. Banken fikk et underskudd på 200.000 kroner. 2013
blir gjort opp med et overskudd
på 2,1 millioner kroner før skatt.
Da har banken tatt et tap på utlån på 2,7 millioner kroner – 1,6
millioner mer enn i 2012.
side
4
Verdibanken holder hus ved Holbergs plass i Oslo. De to siste årene har banken brukt rundt fire millioner kroner på rydde- og
­omdømmehjelp. Foto: Anton Ligaarden/arkiv
Ny sjef kommer. I mars i fjor
gikk Verdibankens daværende
toppsjef, Toralf Østli, av på dagen sammen med styret etter de
fikk kraftig kritikk fra Finanstilsynet i en tilsynsrapport:
«Etter Finanstilsynets vurdering vil banken være tjent med
et skifte av styre og adm. direktør», konkluderte tilsynet.
Roy Wareberg kom inn som
ny styreleder i Verdibanken i
november i fjor. Da hadde styrelederen som ble valgt i mars
trukket seg etter strid om ny administrerende direktør. Sammen
– VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014
med styreleder gikk store deler
av styret.
– Jeg kjenner ikke detaljene
i den striden, for jeg har ikke
spurt. Jeg og det nye styret ønsker ikke å bli farget av den
­uenigheten, sier Wareberg.
– Hvor langt unna er Verdibanken å få ny toppsjef?
– Sammen med en hodejeger
har vi arbeidet med gode kandidater. Ny direktør skal være på
plass innen mai er over.
Lavere inntekter. Mens banknæringen sender ut årsrappor-
ter som forteller om jubelår og
svært gode resultater, sier Wareberg og det nye styret at fjoråret var «et konsolideringsår for
Verdibanken»
– Av hensyn til kundeomdømmet valgte Verdibanken å ha
høye renter på innskudd. Dermed har vi hatt lavere inntekter
enn andre banker.
– Hvorfor valgte dere denne
strategien?
– Verdibanken er avhengig av
innskudd, og man ønsket ikke
å røre vilkårene da det var uro
rundt banken.
Fra minus til pluss. Resultatet
for første kvartal i år viser at
banken nå går bedre: Et overskudd på 3,3 millioner kroner
– mot et underskudd på nesten
600.000 kroner for tilsvarende
periode i fjor.
– Nå håper vi på en normalsituasjon, sier shippingdirektøren
Roy Wareberg, som jobbet 15
i DNB i ulike lederposisjoner
før han ble konsernsjef i Atlantic Offshore.
Selskapet som utgir Vårt Land,
Mentor Medier, eier 7,38 prosent
av Verdibanken.
Presentasjon: Morten Sjølli
Oslo lufthavn tester tohjulinger
En tysk
politimann
freser av
gårde på en
Segway på
flyplassen i
Düsseldorf.
Snart kan
kjøretøyet bli
å se også på
Gardermoen.
Foto: Reuters/
NTB scanpix
■■ Ansatte ved Oslo lufthavn
kan få slippe å gå så langt som
i dag. Flyplassen har nemlig
fått lov til å teste bruk av såkalte ståhjulinger. Kjøretøytypen – der Segway er det
mest kjente merket – skal prøves ut i seks uker, med tillatelse fra Vegdirektoratet, melder
NRK. Ifølge seksjonsleder
Kjell Are Westrum ved Oslo
lufthavn går enkelte ansatte
opp mot 20.000 skritt per dag.­­
– Ansatte som ­jobber inne på
terminalen og ansatte som har
ansvaret for sikkerheten ute
på flyplassen, skal i første
omgang få prøve seg, forteller han. Et forslag til forskrift
for «selvbalanserende kjøretøy med én aksel» er for tiden
på høring, etter at regjeringen
varslet at den ville gjøre dette
lovlig her i landet.©NTB
Sjekker ut havbunn
■■ Oljedirektoratet har gitt et britisk sel-
skap i oppdrag å bore inntil 200 meter
dype hull i havbunnen sørvest i Norskehavet for å finne ut mer om den lokale
geologien. – Geologisk sett er dette en
hvit flekk på kartet. Målet er å få svar på
hvilke bergarter som befinner seg der, og
alderen på disse, sier prosjektleder Nils
Rune Sandstå i Oljedirektoratet. De såkalte grunne boringene når ned til bergarter som ble dannet for rundt 55-65
millioner år siden. ©NTB
Sanner vil ha tvungne
sammenslåinger i 2017
Kommunal- og regionalminister Jan Tore Sanner (H) ser for
seg at flere av landets kommuner blir tvunget til sammenslåinger i 2017. Senterpartiet reagerer kraftig.
Frivillighet. Regjeringen ønsker i utgangspunktet at kommuner skal slå seg sammen frivillig, men i utkastet til et såkalt
R-notat, et fortrolig notat som
sendes ut i forkant av regjeringens ukentlige regjeringskonferanse, skriver Sanner at det legges til grunn at enkeltkommuner
ikke skal kunne stoppe endringer som er ønskelige ut fra regionale hensyn, skriver Nationen.
I utkastet kommer det fram at
Sanner krever interkommunalt
samarbeid i grisgrendte strøk.
Han legger også en plan for å
håndtere lokal motstand.
Han skriver at han ser det som
sannsynlig at enkelte lokale vedtak verken vil stemme overens
med regionale eller nasjonale
behov.
Kommuneproposisjonen. «Siden
dette også er en nasjonal reform,
må vi vurdere hvordan vi skal
håndtere det», skriver Sanner.
Sanner slår i notatet fast at det
kan foreligge forslag til sammenslåing av kommuner som
kan avvike fra lokale vedtak når
regjeringen legger fram en samlet kommunereform våren 2017.
Ifølge Nationen er Solberg-regjeringen dermed innstilt på å
bruke tvang for å gjennomføre
sin varslede kommunereform.
Selv ønsker ikke Sanner å
kommentere saken før om to
uker.
– Jeg kommenterer aldri
spørsmål knyttet til regjeringens interne behandling av sa-
ker. Jeg viser til kommuneproposisjonen 14. mai der vi legger
fram en helhetlig beskrivelse av
reformen, både mål, prosess og
virkemidler, sier Sanner i en epost til avisen.
Regjeringens ekspertutvalg
har i sin rapport om kommunesammenslåing foreslått at norske kommuner bør ha minst 1520.000 innbyggere.
Sanner skriver imidlertid i
notatet at han ikke vil stille absolutte krav til innbyggertall,
men at ekspertutvalgets kriterier for sammenslåing vil danne utgangspunkt for prosessene
knyttet til reformen.
– Vil endre Norge. Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum reagerer kraftig på opplysningene som kommer fram i
Nationen. Til NTB sier Sp-lederen at dette vil være tidenes
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) motok i desember en delrapport fra ekspertutvalget for
kommunereformer. Utvalget ble ledet av Signy Irene Vabo.
Foto: NTB scanpix/arkiv
største sentraliseringsreform
hvis opplysningene i notatet
stemmer.
– Dette vil endre Norge over
tid. Vi mener at man ikke tar
hensyn til det Norge vi faktisk
har. Det er veldig ulike geografiske utfordringer og det vil bli
veldig store avstander for folk
mange steder, sier Slagsvold
Vedum, som mener at kommunene selv må få bestemme om
de vil slås sammen, ikke at dette
skal styres fra Oslo.
Senterpartiet er redd for at en
slik storstilt tvungen sammenslåing på sikt også vil bety at man
slår sammen skoler og kommunale tjenestetilbud i neste omgang.
– Da regjeringens ekspertutvalg kom med sin rapport for
en drøy måned siden var regjeringen skeptisk til interkommunalt samarbeid. Nå bruker Sanner dette som argument for, slår
Vedum fast.
Sp-lederen peker også på at
folk trives bedre i små kommuner enn i større. ©NTB
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 –
side
5
Motstanden på Eidsvoll i 1814 mot å slippe jøder inn i Norge, kom ikke først og fremst fra konservative kristne, men fra liberalister som bygget på frykt for jødisk konkurranse i handelen, mener historikere.
Foto: NTB scanpix
Fryktet jødisk konkurranse
Turid Sylte
[email protected]
ordet
Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene. De kastet seg ned
for tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud og sa: Amen. All lov og pris og visdom,
takk og ære, makt og velde tilhører vår Gud i all evighet. Amen.
Åp 7,11-12
22 310 380
Det er bemerkelsesverdig at liberalister som var
opptatt av handel,
ivret mest for å
stenge jøder ute fra
riket i 1814, mener
historieprofessor.
Christhard Hoffmann, professor i historie ved Universitetet
i Bergen, mener det er verd å
merke seg at det var personer
som var opptatt av frihet, som
ville stenge jøder ute fra Norge. Han mener at eksperter nå
må se nærmere på hva filosof
og idéhistoriker Håkon Harket
har funnet om hvordan grunnlovsmennene begrunnet dette.
– De bygger på religionskritiske og nesten dogmatiske
forestillinger om jødene, og arside
6
fredag
2. mai
2014 / uke 18
nr. 99
70. årgang
kr. 20,-
fredag
Grunnlovens
fedre visste
godt hva
de gjorde
FØR SØNDAGEN:
KNUT SKRAM:
Sauegjeting
skaper splid 30
Fra danseband
til operasang 25
Foto: Lars O. Flydal
‘En jøde kan
aldri bli god
borger av
noen stat
hvor ikke
jøder
regjerer’
Christian M. Falsen,
Grunnlovens far
– Jødeparagrafen som ble laget
på Eidsvoll i 1814 var slett ikke
noe arbeidsuhell, sier forfatter
og idéhistoriker Håkon Harket.
40 42
Skroter
livssynsHåkon
rapport
Harket Bibelen
mener
–en gave for livet!jødeparagrafen i Grunnloven ble laget med
overlegg..
Vårt Land 02.05.14
Regjeringen følger
ikke opp Stålsettutvalgets utredning.
– Rapporten er lagt
død, sier Høyres
Svein Harberg.
Til
konfir-n
mante
Tydelig skrift og vakkert oppsett.
Nærmere kildetekstene i et nytt
og levende språk.
16
Kjøp boka på www.verbumforlag.no
eller i din lokale bokhandel.
gumenterer med at jødene følger Moseloven og derfor ikke
passer som statsborgere i våre
moderne samfunn, sier Hoffmann.
Viste ingen interesse. Det var
dette tilfellet ikke konservative
kristne som var motstandere av
at jøder skulle få samme rettigheter som andre og adgang til
riket, påpeker Hoffmann, men
liberale, sekulære og opplyste
menn.
– VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014
Han mener det er bemerkelsesverdig at grunnlovsmenn
med en ideologi som frihet i
bunnen, heller ikke var interessert i hva som skjedde innenfor den jødiske minoriteten på
den tid. Der skjedde store endringer, fra tradisjonelle til mer
moderne måter å leve og tenke
på. Den jødiske eliten i Europa ble raskt del av opplysningssamfunnet, ifølge Hoffmann.
I årene rett før 1814 var det
særlig handelsinteresser og
frykt for konkurranse som lå
bak ønsket om å stenge jøder
ute, både i Norge og Europa.
– Frykten for konkurranse
kom tydelig til uttrykk i diskusjonen om jøder i Bergen. I
Tyskland var hansabyene med
Lübeck i sentrum energiske og
ville trekke tilbake rettigheter
jødene hadde fått, sier Hoffmann.
Han viser til at prøyssiske regler hadde åpnet adgang for jøder, men at flere tyske byer i
fasen etter Napoleons fall ville
snu og igjen kaste ut jøder.
– Napoleon støttet større frihet og likhet for jødiske innbyggere. Men like før 1813-
1814 skiftet stemningen og ble
mer negativ mot jøder flere steder i Europa, sier Hoffmann.
Det var i denne settingen at
den norske Grunnloven ble til.
Settingen var en litt annen et
par tiår senere da Henrik Wergeland begynte å kampen for å
fjerne forbudet mot å gi jøder
adgang til Norge. Han var sønn
av Nicolai Wergeland, som var
en av eidsvollsmennene som
kjempet for et forbud mot at
jøder skulle ha adgang.
Bønder og kremmere. I boka Paragrafen påpeker Harket
at Henrik Wergeland etterlot
et inntrykk av at det var den
uopplyste bonde som var imot
at jøder skulle kunne bli norske borgere.
– I debatten som fant sted i
Norge fra slutten av 1830-tallet, var det bønder og handelsstanden som argumenterte for
å holde på jødeparagrafen. Det
inntrykket kan ha blitt skapt av
dette, tror Hoffmann.
Han viser også til at tre forskjellige storting behandlet
spørsmålet om å oppheve jødeparagrafen, og at Stortinget
Jødeparagrafen
Grunnlovens paragraf 2 vedtatt på Eidsvoll i 1814 er blitt
hetende jødeparagrafen.
«Den evangelisk-lutherske
Religion forbliver Statens
­offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den,
ere forpligtede til at opdrage
sine Børn i samme. Jesuitter
og Munkeordener maae ikke
taales. Jøder ere fremdeles
udelukkede fra Adgang til
Riget.»
I 1842 lykkes Henrik Wergeland med å få Stortinget til å
behandle en opphevelse av
paragrafen.
Et flertall stemte for å fjerne
det, men med 51 mot 43
stemmer var ikke flertallet
stort nok til å endre Grunnloven.
Ved fjerde gangs behandling
ble endringen vedtatt i 1851.
Først ved grunnlovsjubileet i
1964 fikk paragraf 2 følgende
1. ledd: «Alle Indvaanere af Riget have fri religions-øvelse».
først i 1851 vedtok å oppheve
forbudet, seks år etter at Nicolai Wergeland var død.
Presentasjon: Jarle Sanden
Costa de Almería
Solparadis i Andalusia
Bestill
nå!
Costa de Almería – for Vårt Lands lesere
Solia arrangerer en innholdsrik fellesreise for Vårt Lands lesere til
Andalusias solkyst. Vi bor godt på Hotel Zoraida Resort som ligger
rett ved den flotte havpromenaden og den langstrakte stranden i
feriestedet Roquetas de Mar. Utfluktene som er beskrevet under er
inkludert i reisen, i tillegg til frokost og middag på hotellet.
Avreise: 15. september 2014
Oslo Lufthavn – Almería t/r.
Mat på flyet t/r og busstransport t/r mot tillegg
Hotell:
Hotel Zoraida Resort – syv netter
(Tillegg for havutsikt og enkeltrom)
Måltider: Syv frokoster og middager på hotellet
Utflukter: Heldagstur til Granada og maurerpalasset Alhambra, inkl. lunsj
Ettermiddagstur i nærområdet og Flamencoshow
Bytur til Almería med borgen Alcazaba og katedralen
Bytur til Almería by
Hotel Zoraida Resort
7 895,-
Tillegg for enkeltrom kr 1395,Tillegg for havutsikt kr 500,Tillegg for all inclusive kr 900,-
Granada - med berømte Alhambra
På denne guidede byrundturen til fots blir du tatt med til
Almerías Alcazaba som er en maurisk borg fra 900-tallet,
den gang Andalusia var under arabisk herredømme.
Turen går videre til katedralen og byens eldre områder.
Her kan du på egen hånd kjenne på den andalusiske
atmosfæren, beundre de flotte byggverkene i byen og
titte litt i de mange små butikkene. Halvdagsutflukt
inkludert prøvesmaking av tapas.
/person i delt dobbeltrom
Granada var det arabiske rikets siste utpost i Europa,
og ble ikke spansk før i 1492. Granada ligger ved
foten av fjellkjeden Sierra Nevada og er i dag en stor
universitetsby. På denne utflukten blir det guidet besøk
i Alhambra og det tilhørende Generalife, som er på
UNESCOs verdensarvliste. Vi ser også byens storslåtte
katedral samt at det blir tid til å utforske byen på egen
hånd. Heldagsutflukt med lunsj inkludert.
Denne reisen kan kun bestilles direkte hos Solia.
Avreise fra Oslo Lufthavn. Begrenset antall plasser.
Clisol og Flamencoshow
Andalusia huser sentrum for et av Europas viktigste
jordbruk og vi besøker hjertet av verdens største
drivhusområde. Vi blir invitert med på en rundtur gjennom
moderne jordbruksteknikk og vi får prøvesmake lokale
produkter. Etter rundturen i drivhuset drar vi for å
overvære et Flamenco-show. Flamencoen har en sterk
tilknytning til Andalusia. Musikken er dominert av sang,
gitar og kompliserte rytmer. Dansen er elegant, full av
temperament og er karakterisert ved mye fotarbeid.
Ettermiddags/kveldsutflukt hvor vi prøvesmaker lokale
produkter og opplever et Flamencoshow.
www.solia.no
tlf 810 67 700
Fremskrittspartiet
Landsmøte 2.–4. maiELSE
FpU tørster etter mer
liberal alko-politikk
Ingjerd Våge
[email protected]
22 310 401
Lederen av Fremskrittspartiets
Ungdom foreslår
flere grep for
lettere tilgang
på alkohol. Han
stempler dagens
politikk som «naiv
og dum».
Frp holder nå sitt årlige landsmøte på Gardermoen. Den fersje FpU-lederen Atle Simonsen
er glad for at moderpartiet endelig er i regjering. Selv om partiet må kompromisse, forventer
han mer liberalisering på alkoholfeltet.
Før landsmøtet fremmet FpU
derfor en resolusjon om en prøveordning om vin i dagligvarebutikkene. De mener dette
er et «distriktspolitisk tiltak»,
samtidig som det kan «redusere produksjon av hjemmebrent
og smugling».
Utvide åpningstid. I samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og KrF og Venstre heter det at «hovedlinjene i norsk
alkoholpolitikk ligger fast».
Simonsen mener likevel at en
prøveording med vin i butikk er
innenfor dagens avtale.
– Vi mener det uansett må være mulig å gjøre noen små endringer. Både for å gjøre det litt
lettere for folk, men og for å
gjøre politikken mer fornuftig,
sier Simonsen.
Til nå har regjeringen sagt ja
til at Vinmonopolet kan ha åp-
Estland
26. juni - 8. juli
Kultur, diakoni, menighet - kun hvert 5. år
Med ”Sang og dansefestivalen i Tallinn”
Arrangør:
Bakketun folkehøgskole, kortkurs
i samarbeid med Byneset menighet.
Reiseledere: Ann-Elin og Audun Slettahjell og Øivind Berg
Kontakt:
Bakketun.fhs.no (kortkurs) /
74049100/ 93416538
side
8
– VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014
net på såkalte «aftener», som
julaften og nyttårsaften. Simonsen mener derfor det bør være
rom for også andre endringer.
– En annen liten endring er
at Vinmonopolet har de samme åpningstidene som butikkene har for alkoholsalg. Det er
en bitteliten endring som gjør
hverdagen lettere for folk.
– Mener du vin i butikk er en
liten endring?
– Ja, det synes jeg. Når vi sier
det er en prøveordning som vi
tester ut noen steder så er ikke
dette en omveltning av norsk alkoholpolitikk. Hovedlinjene vil
fortsatt ligge fast sier han.
Brygger øl. Simonsen som
overtok FpU-ledelsen for vel en
måned siden, er meget interessert i alkohol og brygger gjerne
øl hjemme sammen med kompi-
ser. I tillegg skrev han bacheloroppgave om øl. Den handlet
om mikrobryggeriene utvikling
i Norge. Alkoholpolitikken her
til lands karakteriserer han som
«naiv og dum».
– Vi har foreksempel et vinmonopol med en markedsandel
på brennevin på 50 prosent. Resten er tax-free, smuglig, svenskehandel og hjemmebrent. Å
tro at nordmenn ikke drikker
alkohol fordi vi har en streng
lovgivning er tull.
Han mener Norge taper penger og arbeidsplasser på at folk
drar til Sverige for å kjøpe alkohol. Disse pengene vil han
heller bruke på rusforebygging
i Norge.
– Hvis vi fikk stoppet svenskehandelen, kunne vi brukt inntektene fra økt salg i Norge på
rusforskning og forbyggende til-
tak, slik at ikke ungdom begynner å drikke alkohol.
– Kan det ikke virke litt paradoksalt at du vil gjøre det mer tilgjengelig med alkohol i Norge, men
samtidig bruke inntekter fra økt
alkoholsalg på å hindre at ungdom
begynner å drikke?
– Nei. Vi må huske at alkohol
er en lovlig vare som også har­sine ­positive sider når den brukes
på riktig måte. Det er ikke bare
triste skjebner. Samtidig er det
viktig at de som ikke takler den
friheten får hjelp, sier Simonsen.
– Dumt med H og KrF. I dag er
det kun Venstre og Frp på borgerlig side som ønsker at nordmenn skal kunne handle vin
samme sted som brød og melk.
FpU-lederen vil dermed ha problemer med å få gjennomslag.
– Hva synes du om regjeringskol-
/samfunn
«Vi må huske at alkohol er
en lovlig vare som også har­
sine ­positive sider når den
brukes på riktig måte»
Atle Simonsen,
leder av Fremskrittspartiets Ungdom
For Siv Jensen var gårsdagen historisk. For første gang representerte hun regjeringsmakten da hun holdt sin
landsmøtetale. Foto: Vegards Grøtt/NTB scanpix
Jensens landsmøtetale
Stopp opp og gled dere litt, ba Siv Jensen. Men for Frp-folket er det
litt krevende å kjenne partiet igjen.
Protest-parti på
motivasjons-kurs
FpU-leder Atle Simonsen ønsker seg vin og sterkøl inn i
dagligvarebutikkene. – Det er knapt et område hvor
regulering, moralisme og sosialismen går lenger i Norge
enn på alkoholfeltet, sier Simonsen.
Foto: Erlend Berge
lega Høyres alkoholpolitikk?
– Jeg synes det er dumt at
Høyre og KrF legger seg på
samme linje. At de ikke tør
å kjempe ned at monopol
som Vinmonopolet faktisk er.
Høyresiden i Norge har gått
sammen om å kjempe ned både telemonopolet og TV-monopolet. Det er ingen grunn for at
vi trenger et vinmonopol.
– Voksne, ikke barn. Selv om
Frp neppe ikke får gjennomslag
for vin i butikk i denne perioden, håper Simonsen at regjeringen i hvert fall kan endre to
ting: Det må være lov for norske
bryggerier å informere om produktene sine. Og det bør være
lov å reklamere for alkoholfritt
øl: I dag må Ringnes kalle ølet
Munkholm for å få lov å reklamere.
Presentasjon: Morten Sjølli
– I Norge har vi lagt oss på en
linje som omtrent skal sørge for
at folk ikke vet at øl eksisterer.
Vi må heller ha en politikk for
oppfordrer til måtehold, enn å
leve i en utopi om at vi skal bli
avholds alle sammen, sier Simonsen.
– Hvorfor er du så opptatt av alkoholpolitikk?
– Det er knapt et område hvor
regulering, moralisme og sosialismen går lenger i Norge enn
på alkoholfeltet. Derfor synes
jeg at det er et viktig tema. Vi
må sørge for at folk har et sunt
forhold til alkohol, at norske
bryggerier kan vokse og at de
som driver puber kan få en større frihet, sier han
– Folk må få frihet under ansvar. Vi må slutte å behandle
voksne mennesker som barn,
sier Simonsen.
For leder Jensen var det en historisk stund: I årevis har hun
gitt spark til makten i landsmøtetalene sine. I går sto hun foran landsmøtet og holdt en tale
på vegne av nettopp regjeringsmakten.
Men for Frp-delegater var tilstanden derfor knapt til å kjenne
igjen. De var stolte av stunden –
men også avventende. For dem
handler talene og politikken
fra helgens landsmøte også om
hvordan partiet fremover skal
oppleves på grasrota hjemme.
I fjor tok Jensen et kraftig oppgjør med «den norske modellen» som «sto i veien» for det
norske folk. Nå er hun akkurat
i samme rolle som andre ansvarlige partitopper i norsk politikk.
Hun må skryte om innsatsen i
regjering – og forsvare seg mot
utålmodighet.
Skryte-Siv. Jensen har ennå
mye å gå på: Partiet har ikke sittet mer enn halvåret i regjering.
Derfor kan hverken Frps fotfolk
eller andre forvente for mye.
Tross alt kuttet de blåblå milliarder i skatter etter få uker i regjering. Gårsdagens skryteliste
fra Jensen inneholdt endringer
i bygningslov, kutt i rapporteringsordninger, parkeringsgebyrer og handling i asylpolitikken.
Dessuten slapp Jensen nyhe-
Analyse
Per Anders Hoel
Hun forsikret at Frp ikke vil
endre politikken, men må likevel
kunne «oppgradere den». For nå
er partiet i en annerledes rolle.
Som Jensen fastslo: Partiet har
nå «gått fra å kritisere til å levere».
På ett punkt fremsto hun direkte oppdragende. Til dem som
allerede nå surmuler litt og er
mest sultne på brå Frp-politikk,
var beskjeden tydelig: Det er lov
å stoppe opp – bruke et bittelite
minutt på å glede seg litt.
ten om at regjeringen er i gang
med en ordning der bilister etter
Hagen-klapping. Den samme
hvert skal betale mindre bom- instruksjonen kom også da hun
penger.
talte til landsstyret midt i vinter. For Frp er situasjonen like
skummel som for Sp og SV i
forrige regjeringsprosjekt: Opp«Hun forsikret at
dager man ikke seirene underveis, svekkes både parti og motFrp ikke vil endre
ivasjon.
politikken, men må
Sterkest var applausen etter at
likevel kunne «opp- Jensen hadde hyllet Carl I. Hagen og oppfordringen hans til
gradere den»
partiet når det buttet: «Gå ut og
finn en løsning!».
Gled dere! Men i går var noe
De solide klappsalvene avspeiannet enn selvskryt viktigere: let trolig drøm om protest og det
Jensen holdt egentlig avspark for enkle i kampen om velgere. For
et gedigent motivasjonskurs – et Siv Jensens ferske regjeringsparti
«superseminar» mot snikende er mye mer krevende å levere.
styringsresignasjon.
– Frp har ikke forandret sjel
Per Anders Hoel
– og skal aldri gjøre det heller,
politisk journalist
[email protected]
lovet hun.
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 –
side
9
• samfunnsredaktør Berit Aalborg
• [email protected]
• flere nyheter på vl.no/samfunn
verden
Svensk nazisme
på frammarsj
Eirik Omvik
[email protected]
Svenske nazister
blir stadig mer
aktive og har vært
delaktige i flere
voldsepisoder det
siste året.
– Svenske nynazister har samlet
seg i færre grupper. De har gjennomført flere demonstrasjoner,
og har trappet opp det som kalles voldsforberedende aksjoner,
som for eksempel kampsporttrening, sier Jacob Ravndal. Han
forsker på høyreekstreme miljøer i Europa ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
– Det er nå tre hovedaktører
i det nazistiske miljøet: Svenska motståndsrörelsen, nordisk
ungdom og Svenskarnas parti,
legger han til.
Svenskarnas parti marsjerte i gatene j i Jönköping på 1.
mai. For tredje år på rad arrangerte det nynazistiske partiet nazimarsj på denne dagen.
I år dukket rundt 200 nynazister opp, og nesten 450 politi-
folk var utplassert for å hindre
motdemonstranter og nazister
i å barke sammen.
Tradisjon. – Jönköping er et eksempel på den økte aktiviteten
til svenske nynazister, sier Daniel Poohl. Han er sjefredaktør i den antirasistiske stiftelsen Expo.
– Svenskarnas parti står for
den største nazimobilisering i
Sverige siden andre verdenskrig.
De har nå partilag i minst 35
kommuner, sier han.
Partiet deler ut flyers, demonstrerer, trener kampsport, og arrangerer møter og konferanser,
ifølge Poohl. Han nevner noen
episoder der personer knyttet til
partiet har vært involvert.
– I desember i fjor ble en antifascistisk demonstrasjon i Kärrtorp angrepet av nazister. Og
under en 8. mars-markering i
Malmø i år ble flere personer
knivstukket av en nazist.
Han sier det er vanskelig å vite
om Sverige har opplevd en økning i antallet nynazister, men
at aktiviteten har økt dramatisk.
Flere drap. Ravndal ved FFI
forteller også om en rekke voldsepisoder der høyreekstreme aktivister har vært involvert.
– Vi har sett tilsynelatende
Bibelhistorisk reise til
I s r a e l og J o r d a n
med oldtidsbyen Petra
Fredag 3. - søndag12. oktober
Arr:. Bakketun folkehøgskole, kortkurs
Reiseledere: Ragnar Evenstad og Arve Mork
Bakketun.fhs.no / 74049100/ 93416538
Ansv. reiseoperatør: Smartreiser
side
10
Etterlyser stjålne aper
■■ STORBRITANNIA: apene tirsdag kveld. PoliFem aper ble denne uken tiet ­mener tyveriet må ha
stjålet fra en dyrehage vært et bestillingsverk og
nord i England. Nå ber frykter at apene skal bli
britisk politi hele Europa smuglet ut av landet. Etom hjelp til å finne dem. terlysninger er derfor blitt
Det var tre bomullstopp- satt opp på havner og flytamariner og to keiserta- plasser. Bomullstopptamamariner som ble stjålet fra rinen regnes som kritisk
dyrehagen i Blackpool. Ty- truet, og bestanden anslås
vene klippet hull i gjerdet til bare 6.000 individer på
og stakk av med de fem verdensbasis. ©NTB
– VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014
Jacob Ravndal forsker på høyreekstreme miljøer i Europa ved
Forsvarets forskningsinstitutt.
umotivert vold mot innvandrere, og i 2012 ble tre personer med tilknytning til motståndsrörelsen siktet for drapet
av Joakim Karlsson. Den ene er
fortsatt på frifot. Man vet ikke
hva som skjedde i forkant, men
drapsofferet ble knivstukket og
døde av skadene.
– Det har også vært andre
drap, hvor man ikke har god
nok informasjon, men ikke kan
utelukke at høyreekstreme har
vært involvert.
Enkelte har også reist til andre
land for å kjempe nazismens sak.
- Det har vært mye snakk om
islamske fremmedkriger, men
det finnes også høyreekstreme
fremmedkrigere. Aktivister fra
Svenskarnas parti har reist til
Ukraina for å delta på aksjoner
Lanzarote
sammen med ukrainske høyrenasjonalister.
Ikke smittet til Norge. Svenska
motståndsrörelsen har søsterbevegelser i en rekke nordiske
land.
– De har søsterbevegelser i
Danmark, Finland og Sverige.
200 kroner i rabatt pr. person pr. uke
Minimum 4 uker, begrenset antall.
DIREKTEFLY HVER UKE FRA OSLO – BERGEN – STAVANGER –
TRONDHEIM vinteren 2014 / 2015
Sosiale opplevelser i trygge omgivelser
Bo så lenge du ønsker (min 14 dager). Boalternativer i flere
prisklasser nær sjøen. Norsk guide på anleggene hver virkedag.
Norsk TV og gratis varme på hovedanleggene.
Noen handikapleiligheter.
Reiseleder fra Oslo flere ganger i sesongen. Trygghet og sikkerhet.
Lanzarote har mindre kriminalitet enn de andre kanariøyene.
Bestilling og brosjyre.
Telefon 48 12 51 12
www.lanzareiser.no
[email protected]
I tillegg til her i Norge, hvor
gruppen kalles den norske motstandsbevegelsen. De har i få
tilfeller drevet med gateaktivisme, men da har de i stor grad
hentet inn folk fra Sverige,
sier han.
Hvis man ser på utviklingen i
Sverige, skulle man tro at nynaLedigheten
­holder seg høy
■■ BELGIA: Arbeidsledigheten i
de 18 landene i eurosonen holdt
seg stabilt høyt på 11,8 prosent
i mars, ifølge Eurostat. Ledigheten i eurolandene er blitt et
stort sosialt problem i kjølvannet
av eurokrisen, og det er fortsatt
ikke tegn til vesentlig bedring
i tallene. For EU som helhet
sto 10,5 prosent uten arbeid i
mars i år. Land som Østerrike
og Tyskland har fortsatt en vesentlig lavere ledighet enn land
som Hellas og Spania, der ledigheten er over 25 prosent. ©NTB
Presentasjon: Morten Sjølli og Margaret Mathisen
Dropper bok om hasjgate
■■ DANMARK: Den danske forfatteren Peter
Øvig Knudsen har droppet sin planlagte bok om
det store hasjmarkedet i fristaden Christiania i
København. Grunnen er frykt for egen sikkerhet. Flere politifolk rådet dokumentarforfatteren til å skrote prosjektet, skriver avisa JyllandsPosten. – De så meg inn i øyene og sa: Dette
skal du ikke gjøre hvis du har barn. Det sjokkerer
meg selvfølgelig at det forholder seg slik, for jeg
hadde ikke forestilt meg at det skulle være noe
i vårt fredelige demokrati som man ikke kunne
skrive om, sier Knudsen.
©NTB
200 skadet i T-baneulykke
■■ SØR-KOREA: To T-­
banevogner kolliderte i går
ved en stasjon i hovedstaden
Seoul (bildet). Hele 200 personer ble skadd i ulykken,
men de fleste slapp fra det
med lettere skader. Ingen
har mistet livet i ulykken. To
vogner sporet av etter kollisjonen, og passasjerer måtte
gå langs sporet for å komme
seg i sikkerhet ©NTB
Ønsker lik gasspris
■■ POLEN: EUs energikommissær Günther
Oettinger tar til orde for én pris for hele
Unionen på russisk gass. – Vi ønsker lik gasspris i det europeiske indre markedet, sier Oettinger på besøk i Polen. – Spillet av splitt og
hersk eller lignende spill som Moskva foreslår,
kan og vil ikke bli akseptert av EU-landene,
sier han. Med Ukraina-krisen og konflikten
med Russland er EUs avhengighet av russisk
energi igjen blitt satt på dagsordenen. Kommissæren ønsker også flere terminaler for
­flytende naturgass i Europa. ©NTB
Se og Hør-skandalen vokser
En rekke tekstmeldinger som
danske medier har fått tak i,
skal vise hvordan danske Se
og Hørs hemmelige kilde
overvåket pengebruken til
kjendiser og kongelige.
Både DR og Berlingske har
fått tak i tekstmeldinger som
skal være sendt fra den hemmelige kilden til Se og Hør.
Kilden leverte fortrolige opplysninger om kjente danskers
kredittkortbruk til ukebladet,
og tekstmeldingene viser at
ukebladet har fått informasjon om de overvåkedes kortbruk.
Ifølge Berlingske har minst
28 kjendiser og kongelige i en
årrekke blitt overvåket.
Nazistene i Svenskarnas parti har gjort det til tradisjon å marsjere
i gatene i Jönköping på 1. mai. Her under årets demonstrasjon,
som er den tredje i rekken.
Foto: Björn Larsson Rosvall/NTB scanpix
zistiske bevegelser er på frammarsj også her i Norge, mener
Ravndal.
– Men vi har ikke sett eksempler på det ennå. Det nynazistiske miljøet i Norge krympet
inn på starten av 2000-tallet.
En viktig grunn til det var nok
drapet på Benjamin Hermansen
i 2001, og den mobiliseringen
mot rasisme og nynazisme som
fant sted etter drapet, sier han.
Permittert. Berlingske skriver at to tidligere sjefredaktører og minst 14 andre medarbeidere i Se og Hør kjente
til bruken av kilden.
Til nå er sju medarbeidere
i ukebladet permittert fordi
deres navn har dukket opp i
forbindelse saken.
Den tidligere nyhetssjefen i danske Se og Hør, Lise
Bondesen, bekreftet torsdag
at det fantes en hemmelig
kilde som leverte fortrolige
opplysninger om kjente danskers kredittkortbruk.
I et intervju torsdag fortalte hun at hun benyttet seg av
kilden, men at hun også ga
beskjed om at bruken av ham
skulle stanses, og hun beklager i intervjuet at hun ikke
reagerte før.
Razzia hos IBM. Dansk politi gjennomførte onsdag en
razzia hos IBM og Nets for
og kongelige over hele verden.
Ifølge Berlingske har minst 28
kjendiser og kongelige i en årrekke
blitt overvåket. Her er kronprinsesse Mary og kronprins Frederik
under OL i London 2012.
Foto: Lise Åserud/NTB scanpix
å skaffe seg eventuelle bevis for
kriminelle forhold.
IBM er et av verdens store
dataselskaper, mens Nets er et
selskap som arbeider med betalingssystemer, kort og informasjonstjenester. Politiets etterforskning vil muligens kunne
dokumentere at en 45 år gammel IT-spesialist fra 2008 til
2012 arbeidet for begge selskaper og hentet ut private opplysninger om danske kongelige
og andre kjendiser. Den såkalte
«tys-tys-kilden» mistenkes for
deretter å ha solgt opplysningene til Se og Hør.
Ifølge DR foregikk overvåkingen slik at kilden fikk en tekstmelding når visse kjendiser og
kongelige brukte kortet sitt. Kilden skal deretter øyeblikkelig
ha videresendt meldingen til Se
og Hør. Det gjorde at ukebladet
kunne følge reisene til kjendiser
Roman om skandalen. Den 45
år gamle IT-spesialisten dukket
opp i mediene fordi han er en
person i en roman, «Livet, det
forbandede», som nettopp kom
ut i Danmark. Romanen er skrevet av Ken B. Rasmussen, som
selv jobbet som journalist i Se
og Hør.
Den tidligere nyhetssjefen i
ukebladet, Lise Bondesen, blir
nevnt i romanen under et navn
som til forveksling ligner hennes
eget. I romanen står det at Se
og Hør gjennom en årrekke benyttet seg av en hemmelig kilde
som på ulovlig vis leverte bankopplysninger om kjente dansker
Bondesen bekreftet at kilden
var den som via kontoopplysninger gjorde det mulig for Se
og Hør som eneste medium å
være til stede i Canada da prins
Joachim og prinsesse Marie var
på bryllupsreise
Hun sier også at det var tidligere sjefredaktør Henrik Qvortrup som holdt det første møtet
med den hemmelige kilden
Tvungen ferie. Qvortrup nekter for at bladet benyttet seg av
systematisk overvåking av kjendiser, men bekrefter at han har
møtt kilden.
Tidligere denne uken måtte
han forlate sin nåværende jobb
som politisk redaktør i TV 2 på
grunn av saken, og Bondesen ble
onsdag sendt på ferie på ubestemt tid fra sin jobb i Ekstra
Bladet.
Den mistenkte IT-eksperten
ble tirsdag permittert fra sin
jobb i Nordea der han nå arbeider. ©NTB
HAUGEN PRODUKSJONER (NO)
«søstre 11 år etter»
En personlig og nær forestilling om
livets siste fase.
STUDIOSCENEN
FRE 9. MAI KL. 13:00 (MATINÉ)
FRE 9. MAI - SØN 11.MAI KL. 19:00
dødskafé:
Søn. 11. mai.
Samtaler om døden i en uformell setting.
Billlettbestilling/info
DANSENSHUS.COM
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side
11
Russland krever møte
i Sikkerhetsrådet
■■ USA: Russland krever et
møte i FNs sikkerhetsråd om
ukrainske styrkers angrep på
Slavjansk, oppgir kilder i Russlands FN-delegasjon. Russland ønsker å drøfte «den alvorlige opptrappingen av volden i Ukraina», der det fredag var harde kamper mellom
ukrainske sikkerhetsstyrker og
separatiststyrker. Samtidig sier Ukrainas fungerende president sent fredag ettermid-
dag at operasjonen i Slavjansk
fortsetter. Han oppfordrer de
russiskvennlige styrkene til
å legge ned våpnene og løslate gisler.Det er fullstendig
motstridende opplysninger
om situasjonen i Slavjansk.
De såkalte «separatiststyrkene» hevder overfor nyhetsbyrået Interfax at de har kontroll
over nesten hele Slavjansk,
med unntak av noen gater i
forstedene.©NTB
DØDEHAVSKLINIKKEN
DØDEHAVSKLINIKKEN
Det Norske Rehabiliteringssenteret, Lot Hotel
Det Norske Rehabiliteringssenteret, Lot Hotel
Overlege Elisabeth Dramsdahl – Sjeflege Marco Harari
Overlege Elisabeth Dramsdahl – Sjeflege Marco Harari
Medisinsk flerfaglig rehabilitering
Hele mennesket • Individuelt tilpasset • Norsk behandlerteam
Dødehavsklinikken er et norsk rehabiliteringssenter for norske pasienter. Her gis
flerfaglig, helhetlig behandling og rehabilitering til pasienter med muskel- og
skjelettlidelser, fibromyalgi, belastnings- og slitasje lidelser, kroniske
smertetilstander og kronisk utmattelsessyndrom ME/CFS, revmatiske sykdommer,
hudlidelser og lungesykdommer.
Gjennom vitenskapelig dokumenterte behandlingsmetoder ivaretas de fysiske og
psykiske plagene, i tillegg til de psykososiale utfordringene. Medisinsk klimaterapi er
en integrert del av behandlingsprogrammet og bidrar til å redusere
sykdomsaktiviteten og øke nytteeffekten.
3 ukers rehabiliteringsopphold:
Vår
23.02 - 16.03, 16.03 - 06.04 og 14.06 - 05.07
Høst2014:
2014:30.08-20.09,11.10-01.11,02.11-23.11og14.12-04.01(2015)
Høst 2014: 30.08 - 20.09, 12.10 - 02.11, 02.11 - 23.11 og 14.12 - 04.01 (2015)
Medisinsk flerfaglig rehabilitering
Hele mennesket • Individuelt tilpasset • Norsk behandlerteam
For priser og mer informasjon:
Pb 130, 4001 Stavanger
Tlf: 51 51 69 84 (kl. 11-14)
[email protected]
www.vitohelse.no
Dødehavstiftelsen er en ideell non-profit medisinsk organisasjon.
Vito Helse er driftselskapet, heleid av Dødehavstiftelsen.
Dødehavsklinikken er et norsk rehabiliteringssenter for norske pasienter. Her gis
lerfaglig,
helhetlig behandling
og rehabilitering
til pasienter med muskel- og
TEMATUR,
TEOLOGI
FOR MENIGHETEN
kjelettlidelser, fibromyalgi, belastnings- og slitasje lidelser, kroniske
mertetilstander og kronisk utmattelsessyndrom ME/CFS, revmatiske sykdommer,
hudlidelser og lungesykdommer.
Gjennom vitenskapelig dokumenterte behandlingsmetoder ivaretas de fysiske og
psykiske plagene, i tillegg til de psykososiale utfordringene. Medisinsk klimaterapi er
en integrert
del av behandlingsprogrammetIogNORD-TYRKIA
bidrar til å redusere
STUDIEREISE
TEOLOGI
FOR MENIGHETEN
ykdomsaktiviteten og øke
nytteeffekten.
4. - 13. oktober 2014
Reiseledere: Bjørn Helge Sandvei, Peder K. Solberg og Rolf Solås
kateketer og prester inviteres spesielt, men turen er åpen
3 ukersTrosopplærere,
rehabiliteringsopphold:
for alle interesserte som ønsker å være med på en ’annerledes’ studiereise
som 23.02
følger- «postruten»
Peters
Vår 2014:
16.03, 16.03 til- 06.04
ogførste
14.06 -brev
05.07(se 1 Pet 1,1). Den vil formidle
både bibelkunnskap og troslære, og den kan gi mye inspirasjon for
menighetens arbeid med og formidling av bibeltekster.
Høst 2014:
30.08 - 20.09, 12.10 - 02.11, 02.11 - 23.11 og 14.12 - 04.01 (2015)
Reisen går fra den frodige Svartehavskysten, gjennom «månelandskapet»
i Kappadokia og til kirkemøtestedet Nikea. Med 1 Pet som ’ledsager’ reiser
vi gjennom det eldste kristne kjernelandet, og i møtet med dagens kristne
minoritetsmenigheter får vi rikelig anledning til å spørre oss selv: Hva
betyr dette for oss i dag?
For priser og mer informasjon:
Pb 130,Reiseledere
4001 Stavanger
er Bjørn Helge Sandvei (tidligere gresklærer ved MF
og erfaren turleder), Peder K. Solberg (høyskolelektor ved NLA
Tlf: 51 og
51 69spesialist
84 (kl. 11-14)
på de kappadokiske kirkefedre) og Rolf Solås fra
Sabra Fokusreiser.
[email protected]
For detaljert reiseprogram, se www.fokusreiser.no
www.vitohelse.noLast ned katalog - www.fokusreiser.no
Dødehavstiftelsen er en ideell non-profit medisinsk organisasjon.
Vito Helse er driftselskapet, heleid av Dødehavstiftelsen.
Tlf 38 12 56 60 • [email protected]
side
12
– VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014
Betent kirkek
Heidi Marie Lindekleiv
[email protected]
22 310 427
I Ukraina står ikke
dagens kamp bare
om den politiske
makten. Striden
om den åndelige
makten går århundrer tilbake.
Kiev i februar: Sårede og døde
fra Maidan-plassen bringes inn
i en nærliggende kirke med stor
gullkuppel. St. Mikael-katedralen tjener som både midlertidig
sykehus og likhus for demonstrasjonene mot daværende president Viktor Janukovitsj. Prestene
i katedralen, som hører til en kirke som brøt alle bånd med sine
ortodokse trosfeller i Moskva
på 90-tallet, velsigner demonstrantene.
Moskva denne uken: Lederen
som de brøt med, og som fortsatt
leder flertallet av ortodokse ukrainere, taler bestemt. På et punkt
hamrer Moskva-patriarken knyttneven i bordet, og oppfordrer sin
egen flokk til å følge et prinsipp
om ikke å involvere seg i politikk.
– De er gale, sier patriark Kirill om prester som deltar i demonstrasjoner i Ukraina, ifølge
Reuters.
Ortodoks høyborg. – Jeg er
ikke overrasket over det som
nå skjer. Ukraina er kanskje det
mest betente området i hele den
ortodokse verden, sier Vebjørn
Horsfjord, stipendiat ved Teologisk fakultet, Universitetet i
Oslo.
Ukraina er en høyborg for ortodoks kristendom, og de siste
årene har dette vært åsted ikke
bare for kamper om landet skal
vende seg politisk mot vest eller
øst. Dette har også vært et åsted
for en strid om hvor ukrainerne
skal høre til religiøst.
For når landegrensene har
vært flyttet i det gamle Sovjet, har kirkene flyttet etter og
blitt splittet. Dette har skjedd i
en rekke land, og ikke minst i
Ukraina, som nå har tre ortodokse kirker.
Den største styres fra Moskva,
og der har kirken de senere årene kommet tettere og tettere på
Putin, sier Horsfjord.
– Dette har vi sett tydelige eksempler på. Både i Pussy Riotsaken, under presidentvalget og
nå i konflikten med Ukraina. Og
det er en gjensidig påvirkning.
Putin løper naturligvis ikke etter kirkens pipe, men kirken kan
ha hatt innflytelse blant annet
på russisk religionspolitikk. Ek-
sempelvis har Russland frontet
kirkens interesse i FN, ved for
eksempel å ta til orde mot det
de omtaler som militant sekularisme.
Selvbevisste. Men historisk er
den religiøse selvbevisstheten
i Kiev sterk. Ikke minst fordi
metropolitten av Kiev en gang
var overhode for hele Kievriket, som også omfattet dagens
Russland. Den gang var han underlagt patriarken av Konstantinopel, men med en selvstendig
stilling. I 1688 mistet han imidlertid posisjonen: Moskva seilet
opp som det politisk mest innflytelsesrike senteret i den ortodokse kirkefamilien, og den
ukrainsk-ortodokse kirken ble
underlagt patriarken av Moskva.
Da Ukraina ble uavhengig fra
Sovjet i 1991 brøt umiddelbart
en stor fraksjon av den ortodokse kirken i Ukraina båndene til
Moskva, og dannet et nytt Kievpatriarkat. De er ikke anerkjent
av andre kirker i den ortodokse
kirkefamilien, men har en sterk
stilling i Ukraina. En undersøkelse gjort før Maidan-protestene viser at tre av ti ukrainere
føler seg lojale til Kiev-patriarkatet. Bare to av ti føler lojalitet
til Moskva.
I tillegg finnes en svært liten
ortodoks gren, en ukrainsk-ortodoks kirke som har en viss posisjon i vest.
Den største ortodokse kirken
i Ukraina ligger likevel fortsatt
under patriarken i Moskva. Og
dens lokale ledere har det siste året stått i en skvis mellom
landsmenn som orienterer seg
i ulike geografiske retninger.
De har manet til dialog blant
politiske kamphaner i Ukraina,
men har likevel åpent kalt informasjonen om Ukraina i sentrale russiske fjernsynskanaler
for løgn, og ment at både dette
og at russiske tropper går inn
i Ukraina er å krenke bibelske
bud om ikke å tale usant.
Ekko av Putin? Men denne
uken manet lederen deres i
Moskva til politisk nøytralitet.
– Vår kirke tilpasser seg ikke
noen politiske fristelser og nekter å tjene noen politiske posisjoner, sa Kirill da han onsdag
kommenterte påstandene om
at kirken løper Putins ærend.
- Flere politiske kommentatorer
har påpekt at Kirills uttalelser
den siste tiden har vært som å
høre et ekko av Putins politisPresentasjon: Morten Sjølli
amp i Ukraina
Moskva-patriark Kirill er øverste åndelige leder for et flertall av ortodokse
ukrainere. Han maner til politisk nøytralitet, men anklages for å løpe
Putins ærend.
Foto: Reuters/NTB scanpix
En gruppe politimenn på vei for å delta i demonstrasjonene i februar i år. St. Mikaelkatedralen som ligger like ved Maidan-plassen ble tidligere i år et samlingspunkt for opposisjonen, og ledere i landets ortodokse utbryterkirke kastet seg inn i den politiske kampen. Foto: Reuters/NTB scanpix
ke linje.
Kirill påpekte at det viktigste for
kirken måtte være at den kunne
spille en «fredsskapende» rolle.
Budskapet var ikke ulikt hva Kirill sa i sin påskehilsen. Han kalte
på fred, understreket at Ukraina
«spirituelt og historisk» var ett
med Russland, og ba om at landet måtte få ledere som var «lovlig valgt».
– Vi er ett folk foran Gud, sa
han.
I Kiev var påskebudskapet
kvassere: Russland opptrådte
«aggressivt» og «ondskapsfullt»,
hevdet Kiev-patriark Filaret.
«Nasjonale verdier». Den russisk-ortodokse kirke har opplevd
sterk vekst siden Sovjetunionen
kollapset. Putin har omtalt kirken som en bærer av nasjonale
verdier.
I følge Horsfjord er forholdet
mellom religiøs og politisk makt
nært i den ortodokse verden:
– Selv under Sovjettiden levde kirkene i en viss grad i forståelse med myndighetene, påpeker han.
Også i Ukraina har også politikerne i flere år ønsket en kirke
som bærer det nasjonale. Her
har deler av det politiske miljøet ivret for at de tre ortodokse kirkene skal slås sammen til
én stor ukrainsk ortodoks nasjonalkirke. I fjor virket dette
mer sannsynlig enn noen gang,
idet en egen kommisjon ble satt
ned for å utrede saken. Men det
ble tatt ille opp i Moskva. Ikke
minst fordi halvparten av alle
prestegjeld som hører inn under Patriarken av Moskva er å
finne innen Ukrainas grenser.
Skulle Moskva miste området,
ville det få følger både for inntektsstrømmene, samt den innflytelsen som de har i den ortodokse kirkefamilien.
Det er uaktuelt for patriarkatet i Moskva å gå med på å
danne én ukrainsk nasjonalkirke, mener Horsfjord, og viser til
hvor sterkt territorietenkningen
står her.
– I ortodoks tradisjon er det
helt sentralt at kirkene virker på
et bestemt territorium. Ukraina
har vært et kirkelig konfliktområde lenge før dagens politiske
konflikt brøt ut, sier Vebjørn
Horsfjord.
LANGESUND
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side
13
• tro og kirke-redaktør Trygve W. Jordheim
• [email protected]
• debattinnlegg: [email protected]
• tips til avdelingen: 22 310 381
• flere nyheter på vl.no/troogkirke
Voldssiktet pre
Caroline Teinum Gilje
[email protected]
tro&kirke
Sæll­
mann
gler seg
Anders Myklebust
[email protected] 310 374
Nyheitsanker og eigar av
hals­korset som starta den
heite debatten, Siv Kristin
Sællmann, ler høgt når ho
får høyre at saka skal bli for­
ska på.
– Dette var litt mykje, men
det er jo interessant at no­
kon vil forske på det. Eg har
i alle fall starta noko som gir
grunnlag for diskusjon, seier
ho etter at latteren har lagt
seg.
– Dokumentar i Italia. Ho
har nyleg møtt nokre itali­
enske journalistar som fortel
kor stort saka vart slått opp
i Italia.
– Eg vart totalt sjokkert av
det dei fortalde. Der nede
skal det ha blitt laga fleire
dokumentarar om saka.
Sjølv har ho ei eske med
avisutklipp som ho ikkje har
vore klar for å lese enno. Då
det heile stod på, måtte ho
nemleg distansere seg frå det
heile, fortel ho.
– Det var ei «utanfor meg
sjølv»-oppleving.
Glad for analyse. Sæll­
mann seier ikkje nei takk til
ein analyse frå forskarane
som hjelp til å forstå alt som
skjedde.
– Det blir svært spanande å
sjå kva forskarane finn ut og
analyserer seg fram til. Sa­
ka lever jo enno og eg blir
framleis stoppa av folk som
vil prate om den. Studentar
ringer også ofte for å få svar
til oppgåver dei skriv om saka
eller for å fortelje om ulike
diskusjonsfora dei arrangerer.
Eg blir nok «ho med korset»
i ganske lang tid framover.
LIK OSS!
Vi gir deg nyheter
• facebook.com/­
vaartland
side
14
En prest i Den norske kirke ble fengslet
i Sunnmøre tingrett i påsken. Onsdag
ble han løslatt, to dager før fengslings­
perioden var over. Foto: Scanpix
22 310 418
En prest som er siktet for vold
og trusler, ble løslatt fra varetekt
to dager før fengslingsperioden
var over.
– Han er nå løslatt siden det
ikke foreligger noe grunnlag for
å holde ham fengslet, sier man­
Får millionar
til forsking
på kors-nekt
Anders Myklebust
[email protected]
22 310 374
Vårt Lands sak
om nekting av
religiøse symbol
i NRK blir del av
eit 9 millionars
forskingsprosjekt.
Korsnekt i NRK
Journalist Siv Kristin Sæll­
mann ved NRK Sørlandet fekk
i november 2013 beskjed om
at ho ikkje fekk bruke gullkorset sitt på 1,4 centimeter i
arbeidet som nyheitsopplesar.
Bakgrunnen var at nokre
­sjåarar hadde reagert på korsbruken og klaga til NRK.
Det var distriktsredaktør
Anders Sårheim som ga Sællmann beskjed om ikkje å
bruke kors, noko ho opplevde
som korsnekt.
Saka skapte stor debatt både
i Norge og i utlandet. No blir
saka del av eit stort forskingsprosjekt om religion i media.
Det var i november i fjor at Vårt
Land på framsida kunne fortelj­e
at Siv Kristin Sællmann ikkje
fekk nytte halskors som nyheits­
opplesar.
Saka small som ei bombe i
samfunnsdebatten og vart og­
så formidla av nyheitsstasjonar
i land som land som Italia, USA,
England og Spania.
– I bokstaveleg forstand var
saka lita, men den pirka i noko­
stort, seier Knut Lundby, medie­
professor ved Universitetet i Nyheita om Siv Kristin Sællmanns
­Oslo.
14 millimeter store kors kom også
på ­nyheitene i land som Spania og
Konflikttema. Han skal no leie USA.
eit stort forskingsprosjekt som
involverer Universitetet i Kø­
benhavn, Universitetet i Upp­
sala, Universitetet i Agder, Uni­
versitetet i Oslo og Menighets­
fakultetet. Kors-nektsaka blir ein
viktig del av prosjektet.
– Dei religiøse symbola sin
plass vil truleg vere eit kon­
flikttema i tida som kjem. Då
vil kunnskapen vi kjem fram til
bli nyttig, sidan desse tema har
stor sprengkraft, seier Lundby,
– VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014
Foto: Caroline Teinum Gilje
som også sit i Oslo bispedøm­
meråd.
Dei skandinaviske forskarane
skal undersøke korleis religions­
konfliktar blir framstilt i media
og korleis dette igjen påverkar
samhandlinga mellom mennes­
ke.
Prosjektet har tre delar:
■■ Religion i allmennkringkas­
tinga, med korssaka i NRK og
tilsvarande sakar i Sverige og
Professor
Knut Lundby
skal leie
eit stort
forskings­
prosjekt der
korsnekt-saka
inngår som
ein viktig del.
Danmark som utgangspunkt.
Korleis samspelet i lokal­
samfunn med stor del muslim­
ske innbyggjarar blir påverka av
omtalen muslimane får i media.
■■ Korleis religionskonfliktar
i media blir bringa inn i ung­
domsskulen og i samhandlinga
i klasserommet.
Ifølge Lundby er det alltid eit
litt skeivt forhold mellom det
media formidlar og det som fak­
tisk skjer. Dersom media skriv
om aktiviteten på eit bedehus,
vil difor det omtalte bedehus­
folket bli påverka av korleis
media­framstiller dei. Slik blir
religionen og teologien påverka.
■■
– Skeiv framstilling. – På ­same
måte som at politikken blir om­
forma i samspel med media, blir
også religionen påverka av kor­
leis den blir framstilt i media,
seier Lundby.
– Religionskonfliktane får
i stor grad næring frå media.
Samtidig kan dei ueinige par­
tane i nokre tilfelle finne løy­
singar gjennom media. Det er
dette samspelet vi vil undersøke.
– Korleis kan denne kunnskapen
kome til nytte?
– Vi kan fort få sakar som
­liknar på den med korsnekt i
NRK. Eller vi kan få konfliktar
Siv Kristin Sællmann fekk
beskjed om å ikkje nytte
halskorset sitt på jobb som
nyheitsopplesar. Nyheita
skapte oppheita debatt og
blir no ein del av eit stort
forskingsprosjekt.
Foto: Caroline Teinum Gilje
mellom muslimar og andre
nordmenn.
– Meiner du korsnektdebatten
var lite opplyst?
– Den kunne blitt meir kon­
struktiv med kunnskapen vi kjem
fram til, seier Lundby om for­
skinga som blir avslutta i 2017.
st løslatt fra varetekt
nens advokat, John M. Hammervold.
Umiddelbar løslatelse. – Vi tok initiativet til samtykket i to ukers varetekt for at politiet skulle få anledning til å få frem sannheten. Det
har de nå gjort, og utfallet er altså umiddelbar løslatelse. Det taler
for seg.
Det var i påsken at presten i Møre
bispedømme ble pågrepet og siktet
for trusler og vold i nære relasjoner.
Påskeaften ble han i Sunnmøre
tingrett varetektsfengslet i 14 dager­
med brev- og besøkskontroll.
Onsdag formiddag ble han løslatt, to dager før fengslingsperioden er over.
En voksen kvinne har vært for-
nærmet i saken og fikk oppnevnt
bistandsadvokat. Siktede har gjennom sin advokat sagt at han frykter
at påstandene fremsettes av noen
som ønsker å skade ham.
Isolert. – Hvordan har siktede opplevd tiden i varetekt?
– Han synes naturlig nok at det
har vært tøft. Selv om han har sit-
tet på brev- og besøkskontroll, så
har politiet nektet ham all kontakt
med omverdenen. Det betyr at han
i ­realiteten har vært isolert. Vår klient ser nå fremover, og han vil forsøke ikke å la dette prege ham for
mye, sier Hammervold.
Saken er fortsatt under etter­
forskning og siktelsen mot mannen­
er opprettholdt.
Muslimske leiarar
under lupa
Anders Myklebust
[email protected]
22 310 374
Islam i Norge skal bli undersøkt når Forskingsrådet deler
ut 65 millionar kroner til åtte
prosjekt.
– Samfunnet vårt blir stadig meir religiøst og kulturelt
mangfaldig. Difor treng vi meir
forskingsbasert kunnskap om
dette, seier Dag Elgesem i Forskingsrådet.
Åtte prosjekt. Han er leiar for
programmet Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger
(SAMKUL). Dei startar no åtte prosjekt som skal forske på
følgjande:
■■ forholdet mellom media og
religion i dagens konfliktar.
■■ korleis muslimske leiarar sitt
syn på politikk og religion påverkast av vestlig styresett.
■■ korleis synet på å vere ein aktiv samfunnsborgar blir endra i
det fleirkulturelle samfunnet.
Skal opplyse. – Kvifor treng vi
meir kunnskap om desse forholda?
– Spørsmåla om religion og
mangfald blir dagleg debattert
i media, og denne debatten er
med på å utforme politikken.
Då treng vi forskingsbasert
kunnskap slik at debatten skal
vere god og at dei standpunkta
som blir teke kan vere opplyste.
– Kva debattar sikta du til?
– Det kan vere islam si rolle
i samfunnet eller debatten om
Dag
Elgesem er
professor ved
Universitetet i
Bergen.
religiøse symbol i det offentlege rom.
– Dårleg debatt. – De deler ut
65 millionar kroner. I kva situasjonar får samfunnet noko igjen
for dette?
– Mange. Eit av prosjekta som
får støtte er om media og deira framstilling av religiøse konfliktar. Prosjektet vil blant anna
sjå på korleis medieframstillinga påverkar kristne og muslimar. Ut ifrå dette vil det også
bli laga undervisningsmateriell
som kan nyttast i undervisninga
i grunnskulen.
– Må det verkeleg dyr forsking
til for å forstå slike forhold?
– Samfunnsdebatten tyder
på det, til dømes den om kva
som er norsk kultur. Her treng
vi kunnskap om korleis norsk
kultur utviklar seg og ikkje berre synsing.
Fire år. Det var 93 søknadar
om prosjektstøtte. Dei åtte prosjekta som er valt ut får pengar
til tre til fire års forsking.
«Dei religiøse symbola sin plass
vil truleg vere eit konflikttema i
tida som kjem»
Knut Lundby,
medieprofessor ved Universitetet i Oslo
Samla avissider. Høgskule­
lektor Hilde Kristin Dahlstrøm
ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen følgde saka tett frå forskingspulten sin på Sørlandet.
Sidan nyheita vart skapt i Kristiansand, var ho tett på debatten og har teke vare på mange­
Presentasjon: Randi Hegle
artiklar og avissider. Lektoren
vil også sjølv nytte korssaka som
eksempel i religionsboka ho no
skriv for journalistar.
– Det var eit enormt engasjement, både blant dei som ville
forsvare korsbruken og dei som
var mot.
– Var debatten mest ufin eller
konstruktiv?
– Verken eller. Eg synes den
var begge deler.
– Er saka viktig nok til å bli forska på?
– Ja. Eit lite kors på 14 millimeter tek på kornet noko som
er mykje større. Skulle ni millionar kroner bli brukt på berre
Vårt Lands sak hadde det vore
drygt. Men som eit av fleire eksempel på religionskonfliktar i
media er saka veldig illustrerande, seier høgskulelektor Hilde
Kristin Dahlstrøm.
Høgskulelektor
Hilde Kristin
Dahlstrøm ved
NLA Medie­
høgskolen
Gimlekollen.
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side
15
Tre dagers stillhet fø
Det kom brått på da indonesiske Pauline
forsto at hun skulle bli nonne. At hun
skulle komme til å tilbringe halve livet ­
i Norge, var en enda større overraskelse.
Ingeborg Øien Thorsland,
Moss
[email protected]
22 310 381
«Norway, det må være helt på
toppen, mot himmelen. Der er
det sikkert kaldt!»
Det var det første Pauline
Sundari tenkte da priorinnen
ved klosteret i Jakarta nevnte
side
16
Norge for første gang.
Dette var på slutten av
1980-tallet, og søstrene ved
St. Carl Borromeus-klosteret
i Hamar begynte å bli gamle.
De trengte unge søstre til den
­katolske menigheten. Bønnen
ble hørt i Jakarta.
I 1988 landet søster Pauline
Sundari på Fornebu for første
– VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014
gang. – Det var kaldt, minnes
søster Pauline (62) mens hun
serverer spinatsuppe på kjøkkenet hjemme på Jeløya ved Moss.
Snø og tomhet. Hun bodde på
Hamar i to år.
– Jeg opplevde vintre med
masse snø. Jeg husker spesielt
min første lille juleaften der. Jeg
var på vei hjem fra jobben om
kvelden. Alt var så kaldt og stille.
Det var ingen ute, noe jeg syntes
var veldig merkelig. Jeg tenkte:
«Hvor er det blitt av alle folkene?» Men jeg var ikke ensom.
Tvert imot følte jeg glede over
stillheten i den flotte naturen,
men liten i forhold til Guds fine
skaperverk.
Den lille damen smiler med
hele kroppen. Øynene hennes er
livlige og glade. Siden 1990 har
hun bodd og virket som s­ øster
ved St. Mikaels kirke og menighet i Moss. Pauline er sykepleier
og jobber 70 prosent på sykehjem. Det samme gjør menighetens andre nonne, søster Stefani,
også hun fra Indonesia.
Resten av tiden bruker de som
kirketjenere i menigheten. Hver
morgen og kveld samles de til
bønn i kapellet i kjelleren.
– Vi deler ukene. Den ene uka
lager hun mat mens jeg f­ører
­liturgien, og så bytter vi på.
Som eldste jente i en søskenflokk på sju ble hun tidlig vant
til å hjelpe mor og far hjemme i
Jakarta. Hennes mor jobbet som
jordmor, så Pauline fikk tidlig
mye ansvar for fem brødre og
en lillesøster.
Seks mil. Når hun forteller
om barndommen, er det med
glede.­Selv om søskenflokken
var stor, b
­ egynte hun på skolen
som femåring. Det var ingen
­katolsk skole­i nærheten. Den
nærmeste lå seks mil unna.
– Vi ble fraktet til skolen med
sykkel, eller så haiket vi og fikk
KLOSTERORDEN
St. Carolus Borromeus­
søstrene er en katolsk,
kvinnelig orden, grunnlagt
i Nederland av Elisabeth
Gruyters i 1837.
St. Carolus Borromeus­
søstrene har i underkant av
800 medlemmer fordelt på
ni land. Ordenen er størst i
Nederland og Indonesia. I
begge land er det mer enn
300 medlemmer.
Ordenen kom til Norge i
1923. Fire søstre fra Nederland dro til Molde og
startet sykehus og menighet. Siden etablerte de menighet i Hamar, hvor blant­
a­nnet Sigrid Undset var
aktiv i sin tid.
i 1980 ble to søstre sendt
til Moss for å grunnlegge
en kommunitet med tanke
på å hjelpe innvandrere i
området.
Kommunitetene i Molde,
Hamar og Bærum er nå
nedlagt. Moss er med
­søstrene Pauline og Stefani
eneste gjenstående kommunitet i Norge.
Søster Pauline foran St. Mikaels katolske kirke i Moss, eneste
gjenværende kommunitet av St. Carolus Borromeussøstrene i Norge.
Pauline trives hjemme på kjøkkenet sitt. Det går mest i tradisjonelle
indonesiske retter, og litt kjøttkaker innimellom.
«I begynnelsen
savnet jeg det
enorme fellesska­
pet og engasje­
mentet rundt
begivenheter. I
Indonesia er det
stappfulle kirker og
mye liv. Det hol­
des flere messer
om dagen for å få
plass til alle»
Latteren sitter løst når Pauline har undervisningstime. Søster Pauline
Søster Pauline fra Indonesia fulgte et kall til å bli nonne i
Norge. Hver morgen og kveld er hun i bønn i kapellet ved St.
Mikaels kirke i Moss. – Jeg har aldri lengtet hjem for annet enn
savn av sol og varme, sier hun.
Alle foto: Ingeborg Øien Thorsland
rte henne hit
sitte på lasteplanet til lastebiler,
minnes Pauline.
– Jeg syntes det var spennende
og var aldri redd, selv om vi av
og til måtte gå lange avstander.
tredje dagen tenkte jeg: «Hva
må jeg gjøre for å bli nonne?»
Det gikk noen år hvor hun
søkte råd og veiledning og
tenkte­frem og tilbake. Hun
hadde alltid drømt om å bli
– Fant fred. Hun hadde egent­ sykepleier. Måtte hun forsa­
lig ingen planer om å bli nonne,­ ke drømmen for å bli lærer og
men da hun gikk på videre­ nonne?
gående, dukket ideen plutselig
– Jeg fikk god veiledning, både
opp som noe stikkende like ved av prester og nonner. Jeg utdan­
hjertet hennes. Det siste året på net meg først til sykepleier før
gymnaset tilbrakte hun tre dager jeg fant freden i et kloster.
i stillhet, for å reflektere over
I 1976 avga hun det første løf­
denne uroen i hjertet.
tet, 24 år gammel. Foreldrene
– Den første dagen kjente jeg støttet henne hele tiden. «Så
ikke noe. Den andre dagen kom lenge du har Guds kall har du
uroen til hjertet mitt. Og på den vår tillatelse», sa de.
Presentasjon: Randi Hegle
Foreldrene er døde­nå. Pauline
besøker søsknene s­ ine i hjem­
landet hvert tredje eller fjerde
år. På disse oppholdene besøker
hun først søstrene­på klosteret i
Jakarta i et par måneder.
– Jeg har aldri lengtet hjem
for annet enn savn av sol og var­
me. Men i begynnelsen savnet
jeg det enorme fellesskapet og
engasje­mentet rundt begiven­
heter. Jeg husker min første
­påskeaften i Hamar som ek­
stremt stille. I Indonesia er det
stappfulle kirker og mye liv. Det
holdes flere messer om dagen
for å få plass til alle, forteller
søster Pauline.
Det er lørdag formiddag. Over
den trafikkerte broen fra Jeløya
går to små nonner. De er på vei
til St Michaels katolske kirke i
Moss sentrum. Søstrene låser
opp, tenner lys og gjør klar for
messe. I dag er det katekese
(kristendomsundervisning), og
over 100 barn er ventet.
‘Good bye!’ Barna strømmer på
og blir tatt imot av søstrene og
de andre kateketene. Selv om
kirken fylles opp med barn, er
det forholdsvis stille. Og mens
sokneprest Piotr Sylwester Pisa­
rek forretter, sitter barna stille
som mus.
Stille før stormen, kanskje.­
I oppholdsrommet serverer
­kateketene pølser og saft, og
lydnivået når vante høyder. Søs­
ter Pauline går rundt med saft­
muggen og sørger for at ­alle får
i seg litt å spise før selve under­
visningen begynner. Tre jenter
møter opp på klasserommet
hvor det står 6. klasse. Pauline­
spøker og ler sammen med jen­
tene.
– Jeg har tenkt siden jeg kom
til Norge at jeg en gang skal for­
late landet. Når, vet jeg ikke en­
nå. Jeg legger alt i Guds hender.
Men når tiden er inne sier jeg
«Good bye, Norge!».
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side
17
SITATET
• Legg inn din hilsen på vl.no/familie
• post: Vårt Land, pb.1180, sentrum, 0107 Oslo
Gud & hvermann
I disse dager melder kolleger
fra hele landet at folk melder seg
ut av kirken med den begrunnelse
at kirken svikter kjærligheten. Det
er alvorlig. Kirken kan ikke svikten
kjærligheten. Kirken skal tale kjærlighetens sak – for alle. Kort og godt.
Trond Bakkevig, prost i Vestre Aker i Oslo,
i Aftenposten
ETTERTAnke
Nominert til miljøpris i Oslo
Tåler du motstand?
– Miljø er en del
av misjonskallet
Hun var opprørt. Det var
så mange rundt henne
som trengte en god samtale om sentrale ting i livet,
men som tok alt annet enn
­positive tilbakemeldinger­
om seg selv ille opp. All
­tanke på endring gikk
­direkte på selvbildet løs. De
hadde en så svak identitet at
grunnen raste under ­føttene
deres bare man berørte
småting.
Identiteten vår er fundamentet som skal hindre
oss i å kastes hit og dit av
a­ndres ideer og vilje. Den
gjør oss også i stand til å
ta imot respons på et riktig
grunnlag; at vi i utgangspunktet er elsket og verdifulle, uavhengig av prestasjoner.
Iblant kan mennesker
med en svak identitet finne
hverandre. Istedenfor å
stille nysgjerrige spørsmål,
blir man enige om svarene.
Linda Helén
Haukland
I­ stedenfor å åpne opp for
ubehagelige men viktige
prosesser, stenger man seg
inne i tanken om at alt er
som det skal være. I alle
fall hos oss. Det fungerer
godt så lenge alle er med på
­notene.
Men idet noen ­bryter med
de uskrevne ­reglene om
ikke å berøre det ubehagelige og stiller spørsmål
uten ­bekreftende svar, blir
det så som så med neste­
kjærligheten. For ­hvordan
kan man vise kjærlighet til
dem som sparker grunnen
bort under føttene på en?
Å gjøre mot andre det
man vil at andre skal gjøre
mot en selv er en skikkelig
styrkeprøve. Det krever at
jeg bygger min identitet på
ham som er en ­urokkelig
klippe. At jeg tenker at
om jeg er bekreftet av
­himmelens Gud, hvem kan
da være mot meg? Det er
de som tåler mest motstand uten å ta igjen som
er de mest å­ndelige. Kristne
som ­bruker mye energi
på å ­forsvare seg, trenger
kanskje å bygge en sterkere
­identitet. Natanael spurte
om det kunne komme noe
godt fra Nasaret. Dette
kritiske spørsmålet hindret
ikke Jesus i å ­bekrefte ham
når han kom for se om det
Filip sa virkelig var sant.
Linda Helén Haukland er lektor ved
Universitetet Nordland
bibeltekstEN
■■
Johannesevangeliet kapittel 1, vers 43-49
Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant
han Filip og sa til ham: «Følg meg!» Filip var
fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra.
Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet
ham som Moses har skrevet om i loven, og som
også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra
Nasaret, Josefs sønn.» «Kan det komme noe
godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte:
«Kom og se!» Jesus så Natanael komme gående
og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er
uten svik.» «Hvor kjenner du meg fra?» spurte
Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip
ropte på deg, da du satt under fikentreet.» Da
sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er
Israels konge.»
Lattermildt
Bokstrid
På bo- og servicesenteret hadde jeg delt ut
sangbøker til bruk ved andakten.
Men da vi var ferdige, var det en av de
kvinnelige beboerne som ikke ville gi boka
tilbake. Hun holdt hardnakket på at det var
hennes.
– Nei, det er nok menighetens, sa jeg, –
men du kan ha den en stund, om du vil.
Da tok en av de ansatte resolutt boka fra
Kilde: Torbjørn Greipsland, red. / Lunde Forlag
side
18
– VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014
henne og la den i bunken med de andre
bøkene.
Uka etter traff jeg denne beboeren igjen,
og idet jeg skulle dele ut sangboka, sa hun
indignert:
– Vet du hva? Forrige uke tok han fra meg
boka mi. Og han kaller seg en Guds mann!
Dag Arne Roum
Caroline Teinum Gilje
[email protected]
22 310 418
Du har bygget opp gjenbruksbutikkene Galleri Normisjon og
er nå nominert til Oslo kommunes miljøpris, Lillian Dombestein. Hvorfor bør kristne
engasjere seg for miljøet?
– Miljøansvaret henger tett
sammen med forvaltnings-­
ansvaret og er en del av
­misjonskallet. I dag skriker
jorden etter at vi må ta vare på
den. Jorden har feber.
Og du tar ditt ansvar blant
­annet ved å drive gjenbruks­
butikker?
– Ja, det handler om å ta vare
på og bruke ting om igjen. ­
I dette arbeidet har vi engasjert
nærmere hundre mennesker,
hovedsakelig seniorer, som har
tid til å jobbe gratis på dagtid.
I dag er det mye ensomhet
blant eldre. Mange blir satt på
sidelinjen som pensjonister. Å
jobbe i butikkene våre er utrolig viktig for å skape fellesskap.
Vi starter nå opp vår femte
butikk på fire år. I alle
avdelinger­legger vi vekt på
at det skal være hyggelig å
komme­inn. Alle butikker skal
ha en sofakrok, tente lys og ansatte med tid til å slå av en prat
med kunder.
Hvor kommer miljøengasjementet ditt fra?
– Jeg er oppdratt til det. Foreldrene mine drev med kompost
og kildesortering lenge før
noen snakket om det og reagerte på bruken av blant annet
plastikk. De la også vekt på
kortreist mat. Etter hvert som
samfunnsutviklingen bare har
blitt grellere og grellere, har
jeg med min bagasje bare blitt
enda mer miljøengasjert.
For to år siden ble du ferdig
med masteroppgaven din hvor
du blant annet undersøkte
fem misjonsorganisasjoners
miljøbevissthet. Hvor bevisste
er de?
– Jeg konkluderte med at
de har en vei å gå. NMS var
a­bsolutt best i klassen, og de
Lillian Dombestein har sansen
for å ta vare på og bruke ting
om igjen.
Foto: Marianne Torp
Lillian Dombestein
46 år, leder for Galleri Normisjon. Nominert til Oslo kommunes miljøpris. Prisen gis til
«kandidater som har tenkt nytt,
skapt resultater eller gjort en
innsats for Oslomiljøet».
I nominasjonsbeskrivelsen heter
det: «Lillian Dombestein har
bygget opp Galleri Normisjon
og er dypt engasjert i både miljø,
misjon, diakoni og bistand. (…)
Hennes hjerte og engasjement
for miljøsaken har også gjort
henne til en viktig stemme i
Kristen-Norge, da det i de siste
årene har vokst frem et fokus på
klima og misjon.»
har holdt på ganske lenge med
dette. Men de andre kommer
etter. Alle har likevel et godt
stykke igjen i å få integrert
tanken om å ta vare på skaperverket. Miljøspørsmålet har
vært for mye knyttet til liberal
teologi. Noen av de spurte sa
at miljøspørsmålet er politikk,
men det er ikke bare dét.
Hva kan menigheter rundt
­omkring i landet gjøre?
– Menigheter i Den norske
kirke kan bli tilknyttet «Grønn
kirke»-ordningen. Til de andre:
Få i gang kildesorteringen og
ta med egen kopp på kirkekaffen i stedet for å bruke pappbeger. Ha en bevissthet omkring
miljøansvaret og la det bli noe
positivt og gøy som skaper fellesskap.
Presentasjon: Randi Hegle
Kirkebakken
vil du sende inn?
Gud er mulighetenes Gud, og Normisjon er mulighetenes
organisasjon. Vi har potensiale til å forandre verden! Vi har
mulighet til å endre menneskers tankemønstre. Vi har muligheten til endre folks evighet og til å sette mennesker fri. Hvorfor velger da så mange i stedet å bruke tiden på å selge brunt
sukkervann. På 90-tallet var Apple på konkursens rand. Ikke
alle liker Apple, men i dag er Apple kanskje det mest verdifulle
varemerket i verden. Hvorfor? Fordi de holdt fast ved visjonen
om at det er mulig å forandre verden, og at det er mulig å
tenke annerledes enn alle andre.
Sam Tore Bamle, regionleder i Normisjon,
i Nytt fra Normisjon Telemark, Vestfold og Buskerud
• Bidrag til familiesidene må være hos oss
senest tre dager før det skal på trykk.
• Alle kunngjøringer må inneholde fornavn, etternavn og bosted for både jubilant og gratulant.
• Innsendte bidrag må ikke overstige
170 tegn. Jubilantgratulasjoner kan
være noe lengre.
• Vi trykker ikke dikt i gratulasjoner
og minneord.
• Minneord kan ikke skrives av personer
i nær familie med avdøde. Minneord
skal skrives i omtaleform (ikke du-form).
Maks lengde er 1.000 tegn.
• Fødselsannonser må ha navn på
­foreldrene.
• Vi forbeholder oss retten til å redigere
og korte ned alle innsendte tekster.
• Digitale bilder må ha høy oppløsning.
• Sender du papirbilder som du ønsker
i retur, legg ved frankert og adressert
­konvolutt.
Småfolk
Hipp hurra for verdens beste
Andreas som blir tre år i dag. Vi
er uendelig glad i deg, og håper
du får en super dag. Klemmer fra
Benjamin, mamma Anne og pappa
Ole Anders Eidjord, Høvåg.
Vi gratulerer flotte Ada Emilie
Farner-Calvert med fireårsdagen.
Vi gleder oss til å feire dagen din
i dag. Hilsener fra mamma Silje,
pappa Julian, søster Lilly og besteforeldre på Bryn og Vestli.
Kjære Sigurd Husby-Andresen.
Gratulerer så mye med toårsdagen
din i dag. Du er sola i livet vårt, og
vi håper at bursdagen din blir like
strålende som deg. Mange klemmer fra mamma og pappa.
85 år
Leiv Eikeland fyller 85 år i
dag. Vi gratulerer.
60 år
Vi gratulerer vår kjære Lars Mork,
Oslo, med sjuårsdagen i morgen.
Hilsen fra bestemor og bestefar
på Bjørkelangen og bestemor og
bestefar på Ottestad.
Vårt barnebarn, verdens beste
Torje Kjøde Olsen, blir sju år i
morgen. Han er en knall bra og
oppfinnsom gutt. Grattis! Hilsen
mormor og morfar.
I dag fyller
Lid 66 år, Sigurd Vengen 64
år, Britt Hagen 64 år, Svenn
Oddvar Martinsen 63 år,
Brita Skogly Kraglund 62
år, Arnfinn Løyning 61 år,
Anne-Grete Mundal Aase 59
år, Carl Torbjørn Forsdal 58
år, Marit Matre Bonarjee 58
år, Tore Kristian Lang 56 år,
Anders Sevald Leknes 55 år,
Arni Slagstad 55 år, Else B­irgit
Bergem Strand 54 år, Per
­Kvalvaag 53 år, Leiv Lunde 53
år, Håkon Sivertsen 52 år.
70+: Ruth Frøyland 84 år,
Anne Randi Kvam 74 år.
50+: Jon Andreas Hasle 69 år,
Audhild Morken 63 år, Åse
Pettersen 63 år, Dag-Henrik
Fosse 61 år, Tor Erik Løkken
57 år, Noriko Frøyland 54 år,
Katrine Meidell Ward 51 år,
Elisabet R. Emblem 51 år.
30+: Christian Willoch 48 år,
Merete Rasmussen Ueland
46 år, Marit Helene Jensen
44 år, Siv Anita Minde 44 år,
Randi Lauksund Engamo 42
år, ­Lillian By 35 år og Ingvar
Åberge 35 år.
I morgen fyller
70+: Håkon Dagfinn Kvale 81
år, Arne Ugedal 74 år, Jorun
Espedal 74 år, Arne Jørgensen
73 år, Ruth Halleland 73 år,
Odd Eriksrød 73 år.
50+: Åse Mollestad 68 år,
Vilhelm Randolv Overå 66
år, Morten Trægde 66 år, Aud
Kvalbein 66 år, Frida Clara
30+: Jan Erik Musholm 47 år,
Elisabeth Steira 45 år, Karianne Egeberg Gullfjell 43 år,
Odd Arne Brenn 39 år, Silje
Helset 38 år, Inger Anne Rygg
35 år, Linn J. Espeland 34 år,
Jannecke Bjørge 34 år.
10+: Kamilla Hodøl 25 år,
Anne Elisabeth Kaldhol 25 år,
Elisabeth Guttormsen 21 år,
Anders Jerpstad 19 år, Bendik
Frivold Lervik 17 år, Anna
Katrina Måge Areklett 16 år.
8+: Harald Johannes Havold
8 år.
Maria
Nordland
fyller 60 år i
morgen. Vi
gratulerer.
Vi vil gratulere vår flotte
og omsorgsfulle mor, Maria Nordland,
med 60-årsdagen i morgen.
Takk for at du alltid er der for
oss. Vi er veldig glad i deg.
Stor klem fra hele familien
Ella Sanne Seierstad er fem år i
dag. Du finner på morsomme
ting og du er flink til å leke med
små barn. Gøy å ha selskap med
«alle» på Sola. Farmor og bestefar
i Drammen gratulerer sin gode
skatt.
Vi vil gratulere Sindre
Kjellevik med
15-årsdagen.
Samtidig vil vi
også gratulere
deg med konfirmasjonsdagen som er den 4. mai. Hilsen
bestemor og bestefar Oppdal.
Født
50 år
Ellen Kristine Kjærandsen
Hagerup fyller 50 år i dag.
Vi gratulerer.
Bjørn Steinland fyller 50 år
i morgen. Vi gratulerer.
Myndig
Abram
Lindheim
i Kviteseid
blir to år i
dag. Han
er ein morosam gut,
blid og full
av energi.
Sigrid og
Jon, bestemor og
bestefar
gratulerer.
Min inderlige kjære
mann og venn,
vår kjære far, svigerfar, farfar,
morfar og oldefar.
Vår kjære bror og svoger
Johannes Vold
født 30. januar 1930
døde fra oss i dag
30. april 2014
Jolaug
Arnstein
Inger Marie
Per Jan
Inger Helene
Marit
Dag-Frode
Janne Kirsti
Jon Øivind og Elisabeth,
Anette, Per Kristian og
Charlotte, Marianne og
Øyvind, Lise, Eirik,
Steinar og Julia, Ingrid,
Johan og Mari Anne, Ola og
Marite, Johannes, Morten
Peder og Johan
Den 20. mars blei vår lille
Daniel født, og Jonas blei
­storebror. Kari og Jørgen
Fidjeland, Uppsala.
Halvor og Bjørg
Anne Marie
Svigerinner og svogere
Begravelse i Rokke kirke
fredag 9. mai kl. 11.00.
Like kjært som blomster er en
gave til Sauevika leirsted.
Johannes Viken Almås fyller
18 år i morgen. Vi gratulerer.
Bursdag
Vi gratulerer Lars
Klovning
på Flekkerøya, som
fyller 16
år 4. mai.
Vi er glad i
deg. Klem
fra bestefar
og bestemor i Bergen.
www.jolstad.no
Begravelsesbyråkjeden Jølstad
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side
19
Tlf 32 08 85 32
Bussturer i kristen regi
Stockholm med Gøtakanalen, kloster, slott og fiskevær
3. - 10. august, 8 dager
Vi har i år laget en ny tur til vårt naboland med opplevelser fra mange
av de godbitene landet har å by på. Middelalderbyen Stockholm, som ble
Sveriges hovedstad i 1252, vannveien Gøtakanalen som
går på tvers av hele landet, Vadstenas slott og kloster,
Leckø slott og Smøgen m.m. er noen av det du får på
denne turen. En opplevelsesreise på land og vann! Sjåfør og
reiseledere blir Jon Martin Øverby, Liv og Jarle Østbu.
Prisen er kr 8800,-. pr. pers. i dobbeltrom. Tillegg for enkeltrom: kr 1000,-.
Gardasjøen med Venezia
17. - 27. august, 11 dager
Vår sensommertur går til den fantastiske Gardasjøen i Nord-Italia. De svalende vindene
som stryker langs vannet gjør at luften føles frisk og fin selv i det varme italienske klimaet.
På denne Italia-reisen kan du få en deilig blanding av solferie og kulturopplevelser.
Her kan du sole deg og spasere langs de
nydelige strandpromenadene like utenfor
hotellet, oppleve den eventyrlige stemningen på nattoperaen i Verona eller seile på
kanalene i Venezia. Italia er et fantastisk
land å feriere i. Vertskap og sjåfør blir Bård Andreas Bårdsen.
Prisen er kr. 12.200,- Tillegg for enkeltrom/lugar kr. 2100,-
Østerrike med Salzburg
19. - 29. sept, 11 dager
Storslagne Østerrike byr på vakker natur med alpetopper, bugnende blomsterkasser
og et levende gårdsliv. Her blir det spennende og fascinerende opplevelser, konserter og
hyggekvelder.
Salzburg er virkelig en kulturby, og vi skal
besøke Domkirken, festningen, gamlebyen
og slottskvarteret. I gemyttlige Ramsau blir
det utflukter til bl.a. Hallstatt, Dachstein og
Schladming. Det blir anledning til flotte fotturer i
alpene med turleder. Reiseledere på turen blir Ruth
og Arne Håtveit.
Bestilling før 15. juli: kr 11.800,-. pr. pers.
Etter dette er prisen kr 12.200,- pr. pers.
Tillegg for enkeltrom: kr 2400,-.
Årets siste buss tur går til Spania 30. september - 16. oktober. 16.400.På alle turene går bussene fra: Kr.sand, Grimstad, Arendal, Porsgrunn
og Larvik, Drammen, Oslo og Sarpsborg.
For mere info: www.hermonreiser.no
eller ring 32 08 85 32 for å få tilsendt 2014 katalogen
www.hermonreiser.no tlf 32 08 85 32
lørdag
Brent barn
Dette er ein reiskap foreldre brukar på eigne barn.
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side
21
hovedsaken
barnemishandling
Bjørgulv
K. Bjåen
[email protected]
Foreldre
er barns
største fare
Barn blir psykisk mishandla.
Barn blir banka opp.
Barn blir drepne.
Av mor og far.
Vi vil ikkje sjå røyndommen.
Vi gjev foreldre fleire positive
eigenskapar enn dei har.
Vi bagatelliserer faren barn er i,
vi distanserer oss frå skuggesidene;
angsten, lidinga og einsemda.
Dei som skriv dette i Tidsskrift
for Den norske legeforening, er
to røynde barnelegar, Jens Grø­
gaard og Sverre Halvorsen, og ein
barne­vernsnestor, Kari Killén. Dei
forklarar kvifor helsepersonell og
pedagogisk personell overser barne­
mishandling.
– Vi trur eigentleg ikkje at nokon vil
barn vondt. Difor vil vi vere mange
gonger 100 prosent sikre før vi
melder frå om mishandling. Men
det er mykje betre å melde foreldre
som er uskuldige enn å oversjå
barn som blir mishandla, seier Ada
Sofie Austegard. Ho leiar Stine
Sofies Stiftelse, Norges einaste or­
ganisasjon som kjempar for å styrkje
barns rettstryggleik.
side
22 –
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014
Christoffer-saka trefte Norge midt
i magen.
Åtte år gammal døyde Christoffer
Gjerstad Kihle av mishandling vinte­
ren 2005. Han blei banka opp av ste­
faren. Hjelpeapparatet såg ikkje mis­
handlinga. Politiet såg ikkje drapet.
To gonger blei Christoffers sak lagt
vekk. Sjå betre etter, kravde Riks­
advokaten.
Ein vekkjar. I 2008 blei stefaren
dømt for «legemsbeskadigelse med
døden til følge under særdeles skjer­
pende omstendigheter». Seks års
fengsel utan vilkår, sa Tønsberg
tingrett. Åtte års fengsel, sa Agder
lagmannsrett året etter. Eitt år meir
enn det aktor kravde.
Christoffer-saka er ein vekkjar, sa
nordmenn då dommen fall.
«En mann fra Nord-Trøndelag
er i Inntrøndelag tingrett dømt til
halvanna års fengsel for grov vold
mot barna sine over en
periode på 13 år.»
NTB, 22. februar 2014
Kvar dag blir barn i Norge mis­
handla. Justisdepartementet vil vite
kor mange. Difor måler Nasjo­
nalt kunnskapssenter om vold og
traumatisk stress (NKVTS) valden
jamleg for departementet. Målin­
gane fortel at valden aukar, og det
skuldast at vald mot barn får meir
merksemd.
Vitne til vald. Valdsmålinga er ikkje
ei måling av mengde vald, men talet
på saker som i løpet av ei veke blir
registrerte i hjelpeapparatet: barne­
vern, legevakt, politi, krisesenter og
sosialkontor.
Siste måling, ei tilfeldig veke i sep­
tember 2012, gav i alt 2.179 saker.
43 prosent handla om barn. På sju
av årets 365 dagar blei det regis­
trert at 655 barn hadde blitt banka
opp og 253 hadde vore vitne til vald.
Forskarane bak målinga skil ikkje dei
to gruppene:
– Ei rekkje undersøkingar dei sei­
nare åra har vist at å vere vitne til
vald i familien kan føre til like store
belastningar og psykiske traume for
barnet som sjølv å bli utsett for vald,
seier Per Hellevik og Ole Kristian
Hjemdal i NKVTS.
«En mann og en kvinne er dømt
Erlend Berge
[email protected]
(foto)
Barnelege Torkild Aas veit kva han skal sjå etter når mistanken om mishandling blir vekt. I 20 år har møtt mishandla barn.
Vårt Land har henta ut tal frå Sta­
tistisk sentralbyrå (SSB) for tiårspe­
rioden 2003-2012. Dei viser at ter­
skelen for å fortelje barnevernet om
mistanke om mishandling og om­
sorgssvikt, er blitt høvla kraftig ned
dei siste ti åra.
– Mørketala er store, men merk­
I 2003 starta barnevernet 4.441
semd får fleire saker fram i lyset, undersøkingar etter tips frå naboar,
seier barnelege Torkild Aas og låser barne­hagar, skular, helsestasjonar,
opp rommet inst i gangen på Barne­ legar, asylmottak eller politi. Ti år
senteret på Oslo universitets­sjukehus seinare er talet på undersøkingar
(OUS).
nesten blitt tredobla til 10.436.
til fengsel for å ha mishandlet kvinnens barn. Ifølge dommen fra ØstFinnmark tingrett ble de to barna
bundet fast til stoler mens paret
handlet.»
NTB, 18. desember 2013
Torkild Aas trudde ei tid han had­
de sett det verste. No skal det litt til
for å ryste barnelegen. I 20 år har
han møtt mishandla barn. Dei som
kjem til OUS blir tatt inn på under­
søkingsrommet. Ein sofa, to stolar.
Eit skrive­bord, ein undersøkings­
benk. Eit rom for å avdekkje kjær­
leikslause handlingar.
– Mange kjem hit saman med for­
eldre, andre i følgje med barnever­
net, fortel den røynde barnelegen
og koplar ein disk med foto til PC-
en på skrivebordet. Aas veit kva han
skal sjå etter når mistanken om mis­
handling blir vekt.
Tortur. Vi får sjå bilete av barn som
er blitt sparka, slått, piska, kasta i veg­
gen, dyppa i kokande vatn og brent
med strykejern. Overlegen syner
fram ei verd der barn blir mishandla.
– Vi møter barn som blir regelrett
torturerte, seier Aas og fortel om
guten som måtte liggje på kne, på
tørre erter.
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side
23
Dette barnet kom til Barnesenteret på Oslo universitetssjukehus med store brannskader på eine armen etter at foreldra hadde straffa det. Dei hadde
brukt strykejern. Foreldra hevda at barnet hadde ramla oppå det varme strykejernet. Foto: Oslo universitetssjukehus
Ertene blei strødd på golvet fram­
for ein vegg. Guten måtte leggje seg
på kne framfor veggen. Slik sto han
til foreldra meinte hadde fått straff
nok. Over ein time.
Torkild Aas fortel så om guten
som fekk salt sprøyta inn i munnen.
Saltet gjekk så inn i alle kroppsceller
på spedbarnet. Hadde han fått noko
å drikke, hadde hjernen utvida seg
heilt til han sprakk. Røynde barne­
legar redda guten. Foreldra mista
omsorga.
Då Aas summerte tal i januar, såg
han det same som i fjor. Talet på barn
som blir undersøkte for mishandling
på Barnesenteret stig monaleg:
156 i fjor.
130 i 2012.
87 i 2011.
«Pappa slår».
«Mamma brende meg».
– Slike korte meldingar frå ein gut
eller ei jente til ein tilsett i barneha­
gen eller ein lærar i småskulen kan
side
24 –
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014
– Det er mykje betre å melde foreldre
som er uskuldige enn å oversjå barn
som blir mishandla, seier Ada Sofie
Austegard i Stine Sofies stifltelse.
Torkild Aas er overlege ved Barne­
senteret på Oslo universitetssjukehus.
– Mørketala er store, men merksemd
får fleire saker fram i lyset, meiner han.
vere det som i dag avdekkjer mis­ ast. Fars nye kjærast. Og menn slår
handling i heimen, fortel Aas.
meir enn kvinner.
Jo høgare opp i samfunnslaga vi kjem,
dess flinkare er foreldre og steforeldre
til å løyne mishandlinga, påpeikar
barnelege Jens Grøgaard.
lar barn og stebarn kjem frå alle sam­
funnslag, fortel Grøgaard.
Stine Sofies Stiftelses kartleggingar
«Barnevernsleder tiltalt for famiFrå alle samfunnslag. Barnelegen syner det same:
lievold. Tiltalt for mishandling av
Jens Grøgaard veit også mykje om
– Høg og låg samfunnsposisjon, du
egne barn og fosterbarn, sammen
kven som mishandlar barn. Eigent­ finn dei alle blant dei som mishand­
med mannen som er lege.»
leg er han pensjonert leiar av Barne­ lar eigne barn, seier leiar Ada Sofie
Finnmark Dagblad, 17. mars
senteret på OUS, men klarar ikkje å Austegard.
2014
leggje vekk kampen for å gjere verda
Grøgaard, som har arbeidd med
tryggare for dei minste. No er han mishandla barn i eit langt legeliv,
Kunnskapssenteret har kartlagt sakkunnig i valdssaker mot barn og seier det er eit fenomen som det er
kven som øver psykisk vald, og kven rådgjevar i Helsedirektoratet.
verdt å leggje merke til:
som slår. Mor. Far. Mors nye kjær­ – Omsorgspersonane som mishand­
– Dess høgare opp i samfunns­
«Under avhøyr kan det kome fram
at barn er tydeleg instruerte. Dei
kjempar mellom det å snakke sant
eller vere lojale mot foreldra»
Anne-Line Farstad,
leiar for Statens barnehus, Kristiansand
1
2
3
4
1. På Statens barnehus i Kristiansand blir barn avhøyrde etter at saka er meld til politiet, og politiet krev at ein dommar avhøyrer barnet.
I fjor blei det gjort 2.468 dommaravhøyr av barn på dei ti barnehusa i Norge. 2. Vandreutstillinga «Hvis klær kunne fortelle» syner klede og leiker brukt
av barn som har vore utsette for vald. Hettegenseren tilhøyrde åtte år gamle Christoffer Gjerstad Khile, som blei mishandla til døde av stefaren i 2005.
3. På Barnehuset i Kristiansand heng det ein kassett med teikningar der barna kan peike ut område på kroppen etter mishandling.
4. Mjuke kameratar sit på post på Barnesenteret ved Oslo universitetssjukehus.
laga vi kjem, jo flinkare er foreldre
og steforeldre til å løyne mishandlinga.
I andre enden av skalaen ser
Grøgaard grupper som skil seg ut.
Dei som slit med å få kvardagen til å
hengje saman, og innvandrarforeldre.
Statens barnehus i Oslo og
Kristiansand stadfester dette. I saker der det er mistanke om vald mot
barn, er foreldre med minoritetsbakgrunn overrepresenterte. Nesten
halvparten av dei som kom til dommaravhøyr på Barnehuset i hovudstaden i 2012, hadde ikkje to etnisk
norske foreldre.
«Eidsivating lagmannsrett opprettholder dommen mot kvinnen
som påførte spedbarnet sitt store
hjerneskader. Sør-Gudbrandsdal
tingrett dømte i fjor kvinnen fra
Vestoppland til fengsel i ett og et
halvt år. I tillegg må hun betale
barnet oppreisning og erstatning
på til sammen to millioner
kroner.»
Oppland Arbeiderblad,
20. februar 2014
Sjå betre etter, sa Riksadvokaten då
lokalt politi hadde lagt vekk Christoffer-saka to gonger. Sjå betre etter,
gjentok påtalemaktas øvste leiar i Målog prioriteringsrundskrivet for 2013:
«Alle muligheter for avklaring av
årsaks- og ansvarsforhold skal som
hovedregel være utprøvd før en slik
sak kan henlegges. (...) Riksadvokaten har gitt ordre om utferdigelse
av flere tiltaler for barnemishandling hvor barnets omsorgspersoner
enten selv har utøvd nærmere beskrevet vold mot barnet, eller ikke
har søkt å forhindre vold mot barn
de har omsorg for.»
Riksadvokat Tor-Aksel Busch gav
politidistrikta og statsadvokatane det
same oppdraget i år.
Stadig fleire av barna som blir ut-
sette for vald, kjem til Statens barne­
hus. Sidan dei to første blei opna i
Bergen og Hamar i 2007, er det blitt
opna åtte til. Barn og unge kjem til
barnehusa etter at politiet krev avhøyr av barn i valdssaker som er
meldt til politiet. Her får dei medisinsk undersøking, oppfølging og
behandling, og viktigast av alt, her
blir dommaravhøyra gjennomført.
Framfor å møte i retten kan barn og
unge forklare kva som skjedde til ein
dommar som kjem til barnehuset.
I fjor blei det gjort 2.468 dommar­
avhøyr av barn på dei ti barnehusa
i Norge.
– For lang tid. I Kristiansand meiner
barnehusleiar Anne-Lise Farstad at
i altfor mange saker går det for lang
tid frå saka er meldt til politiet, til
dommar­avhøyret blir gjennomført.
– Vi ser også at foreldre blir varsla
av barnevernet om at saka er meldt
til politiet. Dermed får dei høve til
å snakke med barnet innan det kjem
til avhøyr.
Rommet er nakent. To lilla stolar
lyser opp. Kameraet på veggen fortel
at nokon sit på andre sida av veggen
og ser på dei to i stolane, eit barn og
ein politiutdanna avhøyrar.
– Under avhøyr kan det kome fram
at barn er tydeleg instruerte. Dei
kjempar mellom det å snakke sant
eller vere lojale mot foreldra. Nokre
seier ingenting. Andre avviser det
som er sagt i meldinga til politiet.
Far slår ikkje. Mor slår ikkje.
Farstad har eit sterkt ønskje:
– Avhøyra må kome raskt etter at
saka er politimeldt.
Riksadvokaten gjer politiet merksam på det same. «(...) flere steder
viser statsadvokatene til at saksbehandlingen er for lang. En ikke ubetydelig utfordring i så måte er gjennomføringen av barneavhør», skriv
Tor Aksel Busch i Riksadvokatens
årsrapport for 2013.
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side
25
Rettsmedisinaren Torleiv Ole
Rognums jobb er å obdusere barnet.
Finne ut kvifor det døydde.
«Faren som er siktet etter at hans
tre år gamle sønn døde på Helgelandssykehuset i mars, er varetektsfengslet i tre nye uker.»
Rana Blad, 9. april
Rettsmedisinaren Torleiv Ole Rog­
num har avslørt det mange gonger.
Barnet som ligg på benken på Retts­
medisinsk institutt i Oslo døydde
ikkje naturleg, ei heller som følgje
av ei ulukke. Barnet blei drepne av
dei som skulle ta vare på det.
Rognums jobb er å obdusere barnet,
finne ut kvifor det døydde. Kvart år
avdekkjer rettsmedsinaren og kolle­
gaene grufulle sanningar:
Barn i Norge døyr som følgje av
omsorgssvikt, mishandling eller
regelrette drap.
– Her gjer eg ein meiningsfull jobb.
Her kjem sanninga for ein dag.
Teie stille. Kvite veggar, stålgrå ben­
kar, nakent lys. Reolar med skalpel­
lar, maskiner for analyse, summande
kjølerom. I kjellaren på laboratorie­
bygget på Rikshospitalet blir alle
barn frå Søraust-Norge under fire år
som døyr brått og uventa obduserte.
Barnelegen som blei rettsmedisinar
har stått bøygd over døde barnekrop­
par i feriar, helger og frikveldar for å
finne svar. Snakkar mor sant når ho
fortel at sonen datt på soverommet?
Har verkeleg ikkje mors nye kjærast
fillerista den vesle jenta?
– Når vi snakkar om drap av barn
i Norge, snakkar vi som oftast om
to typar gjerningspersonar; dei som
med overlegg tek livet av eit barn,
side
26 –
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014
og dei som blir drapsmenn som føl­
gje av vitlause handlingar, forklarar
Rognum.
Han fortel at foreldre eller stefor­
eldre mishandlar spedbarn til døde
ved å filleriste dei, gjerne for å få det
til å teie stille. Han fortel at babyar
som blir rista kraftig får blødingar
utanpå hjernen, skader i sjølve hjer­
nen og i netthinnene til augo.
– I dei grovaste tilfelle døyr barna
av skadane. Andre blir multihandi­
kappa og dei heldigaste kan sleppe
unna med konsentrasjonsvanskar når
dei veks opp.
Meir etterforskning. 2012 er ferdig
analysert. 38 barn i alderen 0-4 år
døydde utan forvarsel det året. 34
døydde ikkje av noko mistenkjeleg.
– Tre døyde som følgje av omsorg­
svikt, og det siste dødsfallet var eit
klart drap, fortel Rognum, og held
fram:
– Når vi analyserer tala våre og re­
knar ut snittet av fleire år, ser vi at
eitt til to barn døyr årleg som følgje
Presentasjon: Sara J. Høgestøl
«Her gjer eg ein meiningsfull jobb. Her kjem sanninga
for ein dag»
Torleiv Ole Rognum, rettsmedisinar
Mange døde barn blir obduserte her på Rettsmedisinsk institutt. Alle barn under fire år
som døyr brått og uventa blir obduserte. Nokre gonger blir det avdekka drap på denne obduksjonsbenken.
av omsorgssvikt, to døyr av mishandling og eitt til to barn blir drepne.
Rognum er glad Riksadvokaten
har pressa hardt på dei siste åra,
og fått politiet til å etterforske sa-
ker der barn døyr brått og uventa.
I 2011 fekk Norges 27 politidistrikt
også pålegg om å etterforske alle
plutselege dødsfall hjå barn under
18 år.
– Eg er glad instruksen kom på plass.
Men frå tidlegare år veit rettsmedsinaren om saker som er blitt
lagde vekk, og der han er viss på at
det var snakk om drap.
les mer
•Vårt Land måndag
Foreldre kan nekte undersøking av
dødsstad når spedbarnet deira døyr
brått og uventa.
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side
27
min tro
Einar Johnsen
Troen er et stort hus
Einar Johnsen vet ikke helt hvordan man definerer mysterium.
– Men man kan vel bare komme inn i det ved å delta? spør psykiateren.
Olav Egil Aune
[email protected]
22 310 432
Mange har møtt psykiater Einar
Johnsen da kondisjonen ikke holdt
til nok en oppoverbakke. Enda
flere da de var på vei «ned». Den
strake, sorgløse middelvei er ikke
hans domene. Mange takker for
at han så dem og ga dem mot til å
fortsette. Han fortalte den største
av alle historier: At livet er verdt
å leve.
Så sitter vi her, jeg med blokk,
han med ansiktet lagt i folder, et
godt blikk. Rollen er snudd, jeg
spør om hans liv, ikke han om mitt.
Én gang gjorde vi det omvendt.
Nå snakker vi om tro. Hans egen,
ikke sin fars – psykiater Gordon
Johnsen, som grunnla Modum
Bads Nervesanatorium. Jeg vil vite
hva ordet «tro» utløser hos ham,
hva dreier det seg om?
– Jeg vil si ydmykhet. Først fordi
det er et stort område. Dernest
ydmykhet for alle de menneskene
som har båret en tro – som har
kjempet med tro, som har lidd for
den, som har dødd for den, som
har gitt bidrag av ulike slag i tekst
og tale og i eget liv og i virksomhet. Jo mer jeg tenker på det, desto mer ydmyk blir jeg for å skulle
prøve å komme med et bidrag her.
– Tro er ikke en stor tavle, med
blinkende bokstaver?
– Nei, når du nevner ordet «tro»,
tenker jeg at det er et mysterium.
Man når ikke inn til det med argumenter og analyser og tankens
hjelp. Et mysterium som man må
bestemme seg for å delta i eller
ikke. Troens mysterium. Jeg forestiller meg det som et kjempestort
hus, hvor det er mange innganger
– mange rom, små rom og store,
enkle rom og hemmeligheter og
korridorer man kan forvirre seg i.
Kjellerrom hvor en ikke får puste
og store saler med mange mennesker: Kloke mennesker, enfoldige
side
28 –
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014
Einar Johnsen
76 år, bor i Oslo, spesialist i
psykiatri
Sønn av Gordon Johnsen, psykiateren som etablerte Modum Bad
Fire raske
Gud er: Kjærlighetens muligheter
Jeg kan ikke leve uten: Familien
min
På min gravstein skal det stå: Takk
for livet
Boken alle må lese: Salmenes bok
i Bibelen
mennesker, rike, fattige, syke og
friske. Det er ikke avgrenset av et
dogme eller enkle læresetninger.
Jeg vet egentlig ikke hvordan man
definerer mysterium, men man
kan vel bare komme inn i det ved
å delta.
Et rom. Å snakke med Einar
Johnsen er ikke som det må ha vært
å snakke med Herman Wildenvey
– «disse vers er ville vekster i en
sommer drysset hen». Så lett er det
ikke. Troen «drysses» ikke rundt,
man tuller ikke med den.
– Da vi snakket på telefonen, sa du:
Jeg er åpen for både tvil og tro ... ?
– Det snakkes jo om troen som
«full visshet om det man ikke ser».
Jeg er usikker på dette med den
fulle visshet. Noen ganger føler jeg
at jeg gjennom troen kan oppleve
en nærhet eller tilstedeværelse av
Gud. Andre ganger, ofte, oppleves
han veldig fjern. Det har med følelsen å gjøre, og ikke minst følelsen av å ha et indre liv som korresponderer med det å tro, med det
man leser i Bibelen. At det lager et
nedslagsfelt i meg, som utgjør et
rom som jeg kan søke til.
– Når Gud er fjern, hva gjør du da?
– Ja, hva gjør jeg da? Jeg trøster
meg litt med at jeg opplevde jo
min far som en som var fjern, han
var mye borte, mye fravær, fraværsskygger. Men jeg vet jo at han
var der, noen ganger merket jeg
det kanskje også. Han kom hjem
etter at vi hadde sovnet om kvelden, og så strøk han oss over håret
og sa god natt. Han var der, men
ikke akkurat når jeg var der ...
Pause
... han vekket oss hver morgen,
med optimisme og glede og han
var raus i de stundene han var
der. Det er vel på godt og vondt
at Gud får preg av tidligere relasjoner, særlig til foreldre. Far var
likevel nær. Gud kan jo være nær
uten at jeg alltid opplever det, det
er en troshandling å holde fast i
det. Samtidig sier jeg ofte til Gud:
Nå opplever jeg deg fjern og uvirkelig. Da kan jeg føle at jeg går
videre. Ikke at det gir noen sånn
veldig forvissning, men jeg føler at
det gnager meg ikke.
«Jeg er usikker på
dette med den fulle
visshet»
– Da har du sagt ifra?
– Jeg tror jo at tro er spørsmålet om å velge å tro. Jeg har hørt
mange snakke om trosvisshet,
store opplevelser. Og det er jo
enestående. Jeg har ønsket at også
jeg hadde det.
– Det har du ikke?
– Nei. Men jeg kan trøster meg
med en salme som jeg tilfeldig fant
i salmeboka, den er skrevet av Erik
Hillestad: Ingen jubel regnet ned fra
himmelen/ ingen vinder løyet av/ den
dagen jeg sa ja til deg / med stemme
spent og lav./ Ingen sving på veien ble
rettet ut/ da troen ga svar til savn,/
men den samme favnen som bar meg
før/ fikk et ansikt og et navn. Den
rommer mye av det jeg føler.
Kaste frakken. – Du hadde en
barndom som var det man kaller en
«kristen barndom», kristendom og
religion var tett til stede i hjemmet?
– Veldig.
– I overkant?
– Ja, hvordan skal jeg si det. Mor
og far var svært arbeidsomme. Og
arbeidet deres, virke og gjerning,
sprang jo ut av deres tro. På den
måten var det en bærende kraft. Vi
vokste opp i en frimenighet som ga
veldig mye trygghet og tilhørighet.
Men det var steget derfra og inn i
det mer personlige, voksne trosliv
som ble vanskelig. Det ga vel en
slags følelse av at det ikke holdt
å lene seg på far eller mor eller
menigheten. Så hva skal jeg si, er
jeg takknemlig for det eller er jeg
ikke? Jo, jeg er nok takknemlig ...
– Men det var riper et sted, noe som
ikke gikk opp i det store bildet?
– Det var på en måte som om
Gud befant seg innenfor menigheten og familien. Ikke ute i
verden. Og det var jo ut i verden
man skulle. Jeg møtte verdensforståelser som ikke korresponderte
med det jeg vokste opp i. Så langt
i fra, vil jeg si – og ble stående
litt avkledd. Jeg vet ikke, kanskje
kjente jeg en viss grad av frihet, en
lettelse over at jeg kunne kaste av
meg frakken?
Pause
– Men helt borte var jo ikke
troen. Den lå der som en lengsel,
som en slags søken ...
Kom til kort. Det er pause på
pause når en snakker med Einar
Johnsen. En ro i uroen. Han er
vant til det. Han har lyttet, lyttet
og lyttet – en medpassasjer på reisen, ikke et orakel.
– Det er jo ikke de store forholdene, de store spørsmålene det er
viktig å få svar på. Ikke at alt skal
gå opp. Det kan være enkle ting.
Som da Synnøve, min kone, ble
alvorlig syk og vi alle ville at det
skulle gå bra – jeg vet at foreldrene
mine ba til Gud om det, jeg gjorde
Det er pause på pause når en snakker med Einar Johnsen. En ro i uroen.
Begge foto: Erlend Berge
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side
29
– Jeg landet ikke i det selvtilstrekkelige, for å si det sånn. Jeg skulle ønske jeg gjorde det, men gjorde det ikke, sier psykiater Einar Johnsen.
det selv. Og hun ble bra, det følte
jeg brakte meg nærmere tro.
Einar Johnsen valgte å bli psyki­
ater, med utdannelse innen psyko­
analyse og eksistensialanalyse.
– Egentlige er de begge bærere
av et heroisk menneskesyn, selv
om det også er et menneskesyn
som har med skyld, ansvar, valg og
frigjøring å gjøre. Det mennesket
som kommer ut av psykoanalysen
skal helst være nokså selvtilstrek­
kelig. Jeg landet ikke i det selvtil­
strekkelige, for å si det sånn. Jeg
skulle ønske jeg gjorde det, men
gjorde det ikke.
– Det vil si?
– I både meg selv og i møtet
med familie og arbeidet mitt følte
jeg mye tilkortkommenhet. Etter
hvert valgte jeg mer eller mindre
bevisst at jeg ville tro, valgte å ville
tro. Tro på at du får nye mulighe­
ter, at du kan møte nåde og tilgi­
velse og at det – når alt kommer
til alt – ikke kommer an på å være
tilstrekkelig.
En hinne. – Har du søkt hjelp selv,
gått i terapi, snakket ut?
– Jeg nok har vært reservert når
det gjelder å søke hjelp, søke sjele­
sorg eller fortrolige samtaler med
andre om dette. Nå angrer jeg.
Jeg skulle ønske jeg hadde hatt en
mentor eller en sjelesørger. Min
fortrolighet til Synnøve har vært
veldig sterk. Vi har nære samtaler
om alle ting. Og deler, ikke minst,
dette med tro. Troen sitter bedre
fast i Synnøve enn i meg. Jeg har
tillit til hennes fasthet og tro. Nei,
side
30 –
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014
det ligger nok noe reservert i det – fra å forplikte seg overfor noe jeg
det kan høres rart ut, men en slags nå anser som verdifullt. Ja, og der
angst for å utlevere seg selv ...
stopper det litt opp ... Livet er
– Hva skyldes det, tror du – du
muligheter og valg, det meste er
kjenner jo «faget»?
usikkert. Og den usikkerheten og
– Det er et godt spørsmål ... ja,
frykten lammer meg ofte. Jeg er
hva er det? Jeg tror at noe av det
ikke så heroisk at jeg kan stå i det
henger sammen med vekkelses­
– jeg har valgt tilgivelsen, denne
forkynnelsen i min ungdom, hvor
nåden at du får en ny mulighet
vi skulle bekjenne eller vitne eller
selv om du kommer til kort og
søke frelse. Det la nok en hinne
gjør feil, det er det jeg har villet
over mye. På den andre siden: Jeg
lande på. Det er det jeg vil stå ved.
hadde mange strålende mennes­
Også med det det utelukker. Da jeg
ker rundt meg da jeg vokste opp,
tenkte meg om før denne samta­
foreldrene mine, Einar Lundby,
len om tro, fikk jeg en sangstrofe
familien. Det har ikke manglet
«Etter hvert valgte
forbilder på en raus, glad og utad­
vendt kristendom. Men likevel. Nå
jeg mer eller mindre
skal det være nevnt at jeg også har
bevisst at jeg ville tro,
hatt et distansert forhold til kirke.
valgte å ville tro»
Jeg vokste opp i Misjonsforbundet,
men meldte meg ikke inn. For to,
tre år siden meldte jeg meg inn i
i hodet, en nokså banal og enkel
Den norske kirke.
sang, men likevel: Någonstans bland
– I tidens fylde?
alle skuggorna står Jesus ... Den har
– Det hadde sammenheng med at vært til hjelp. Også i mitt arbeide.
vi – Synnøve og jeg – ble tilknyttet
– Jeg møtte en psykiatrisk sykepleier
Trefoldighetskirken og storbymes­ du har jobbet sammen med, hun
sene der. Det var nok Per Arne
sa: «Det er ufattelig hvordan Einar
Dahl som fikk meg til å bli glad i
Johnsen har klart å bevare sitt myke
kirken. Nå arbeider vi litt frivil­
hjerte i dette tøffe systemet». Kjenner
lig der begge to. En liten tjeneste.
du det slik?
Det er fint.
– Det var da fint å høre ...
– Det er grunn til å tro at du har
Valgte nåden. – Har du tenkt, noen møtt mange som kommer til nettopp
gang, at det hadde vært deilig å slippe deg på grunn av skakkjørt tro, religiøse traumer?
å tro, ikke bære på denne ballasten?
– Langt færre enn en kanskje
– Det har jeg nok. Tenkt på hvil­
skulle anta, må jeg si. Jeg har
ken befrielse det ville vært. Men
naturligvis møtt mennesker som
på den andre siden vet jeg jo ikke
har vært fiksert i en livshindrende
hva denne friheten ville bestå i.
trossituasjon. Det har jeg syntes
Antakelig ville det være en frihet
var vanskelig. Men med tålmodig­
het kan det løses opp. Jeg må tro
på at det skal gå. Jeg har hatt bare
én pasient som har sagt: «Be for
meg, da, dokter Johnsen». Og han
var muslim.
Jesus i forkledning. – Du har
møtt mange, noen med uendelig stor
bør, stor angst – andre ville og gale.
Du har holdt og holder ut din nestes
lidelser?
– Mye har jeg lært av mine for­
eldre som hadde stor tåleevne i
møte med andres lidelser. Psykiske
lidelser er ofte tegn på dype eksis­
tensielle betingelser i livene våre,
for eksempel ensomhet, angst, iso­
lasjon. Det synes jeg har vært ut­
fordrende å møte. Ellers må jeg si
at Jesu ord om at «det du gjør mot
en av disse mine minste, det har
du gjort mot meg», har hatt stor
betydning. Dette at du aldri kan
vite hvem denne personen «repre­
senterer». Jeg vet ikke om det er
god teologi, men jeg tenkte mange
ganger: Hva om Jesus hadde for­
kledd seg og kom som nettopp den
som står foran meg. Det har jeg
forsøkt å holde fram for meg. Ikke
at jeg har klart det, men det har i
hvert fall hjulpet meg.
– Et kompass?
– Hvis det finnes en kompass­
retning, kan det Jesus sier her være
den. Vi kommer jo ut av kurs, men
jeg føler at jeg kan se på det som et
kompass.
Vi runder av der. Einar Johnsen
har smilt mye under denne samta­
len, alvor tåler alltid et smil.
Presentasjon: Sara J. Høgestøl
Rett til topps
best i test
en kjempesuksess
BEST I TEST*
2013
Introduksjonspakke:
Sort skinn interiør
El. panoramasoltak
Bi Xenon lys med lyktespylere
Navigasjon
Bluetooth telefonsystem
Ryggekamera
LED kjørelys
Parkeringssensor foran og bak
DAB+ radio med USB og 7 høyttalere
17” aluminiumsfelger
Skinn multifunksjonsratt
2-sone klimaanlegg
Cruisekontroll
Automatisk avblendbart innvendig speil
Tåkelys
Hill hold kontroll/bakkestartassistanse
Automatiske vindusviskere
Nøkkelfritt system og start
Mørke ruter fra B pilar
Sølv takrails
Verdi kr. 69.000.Introduksjonstilbud: kr. 20.000.Spar kr. 49.000.-
4x4 er standard
navigasjon, ryggekamera og DAb+
panorama soltak
End
4x4 med automat tilgjengelig
Nye S-Cross 4x4 fra Suzuki er en av årets største bilnyheter og har gått rett til topps som en av Norges mest kjøpte biler.
Suzukis store nye Folkebil kombinerer det beste fra SUV biler, tradisjonelle personbiler og ikke minst stasjonsvogner.
Bagasjerommet på hele 430 liter er klassens største, firehjulstrekk er standard og utstyrsnivået er svært høyt. Nye diesel og
bensinmotorer med lavt forbruk og lave utslipp gjør bilen til en avgiftsvinner. Automatgir er også tilgjenglig. I den aller siste og
mest krevende kollisjonstesten i Euro NCAPs historie oppnådde S-Cross ikke bare 5 av 5 stjerner, men også den høyeste
totalscoren for noen bil som selges i Norge*. Da er det ikke så rart at vi med firehjulstrekk, stor plass og lave avgifter trygt kan si
at S-Cross 4x4 er som skapt for norske forhold og en nyhet du ikke bør gå glipp av.
S-Cross 4x4 fra 289.900,- Automatgir + 15.000,Som skapt for norske forhold!
www.suzuki.no
Veil priser levert Drammen. Frakt kommer i tillegg. CO2 utslipp fra 110 - 130 g/km Drivstofforbruk fra 4,4 - 5,7 l /100km.
BOTNENS
SPØRREBANK
Kongelig
Bjarte Botnen
er utenriksredaktør
emeritus
Byer
1. Hvem skjenket i 1929 storgården Skaugum til
kronprins Olav?
2. Hva er fornavnet til kronprinsesse Victorias
ektefelle?
3. Hva er det latinske ordet for konge?
4. Hva het Italias siste konge?
5. Hvilken monark har styrt Norge lengst?
6. Hva heter dynastiet som på 1500-tallet tok
plass på den russiske trone?
7. Hvem var gresk konge 1964-73?
8. Hvem var far til dronning Margrethe 2?
9. Hvor er storhertug Henri statsoverhode?
10. Britenes Edvard 8 abdiserte i 1936, hvilken
tittel hadde han etterpå?
Lett blanding
1. Hva heter verdens sørligste hovedstad?
1. Hva er Minken Fosheims egentlige navn?
2. I hvilken by finner du den sjarmerende Piazza
Navona?
2. Hva er Umpumulo som ligger i Natal?
3. Cuzco var hovedstad i inkariket, hvilket land
ligger byen i nå?
3. Hva slags veiforbindelse er Krifast?
4. Hvor utkommer avisen Varden?
4. Hvor finner du hovedkontoret for Coca-Cola
og CNN?
5. Hvilket år brant den ene reaktoren ved
atomkraftverket i Tsjernobyl?
5. Bratislava er i dag hovedstad i Slovakia, men
byen har tidligere vært hovedstad i et annet
land, hvilket?
6. I hvilket fylke ligger Nord-Fron?
6. Hvor ble erkehertug Franz Ferdinand og hans
hustru Sophie myrdet 28. juni 1914?
7. Hvilken kjent by i USA ble grunnlagt som
hovedstad av Kamehameha den store i 1809
flyttet hit fra Waikiki?
8. Hvilket land i Sør-Amerika har en stor by som
heter Cartagena?
7. Hva var det den polske øyelege Ludwik
Zamenhof lanserte i 1887?
8. Hva arbeider man med ved Egede Instituttet i
Oslo?
9. Hva er eftasverd?
10. Når dukket de første potetene opp i Norge?
9. Hvilken by er hovedstad i Wales?
10. I hvilken USA-delstat er Seattle største by?
Musikk
Danmark
1. Hvem har komponert Kreutzersonaten?
1. Hvor mange innbyggere har Danmark?
2. Hem har skrevet musikken til operaen
Den tyvaktige skjære?
2. Når har danskene sin nasjonaldag?
3. I hvilken musikal hører vi Maria, Tonight,
Somewhere og America?
4. Hvem har skrevet musikken til operaen Simon
Boccanegra?
1. Hvem har skrevet «Pappa kom hem! För vi
längtar efter dej!»?
3. På hvilken øy ligger Middelfart og Svendborg?
2. Hvem skrev diktsamlingen Himmelvarden som
kom i 1916?
4. Hva het biskopen som blir regnet som
Københavns grunnlegger?
3. Hvem skrev «Ære det evige forår i livet, som
alting har skabt!»
5. Når ble Danmark medlem av EU?
4. «Det jeg tænker på om dagen, det jeg griner
for om natten, det er vand! Hvem skrev dette?
5. Hvem har komponert symfonien Fra den nye
verden?
6. Hva heter dansken som er generalsekretær
i Nato?
6. Hvem har komponert Tolv Vinje-Sange?
7. Hvilken by er Danmarks og Nordens eldste?
7. Og hvem har laget musikken til operaen
Mazeppa?
8. Når sto Øresund-forbindelsen ferdig?
8. Hvem var fra 1723 til sin død i 1750 kantor
i Thomaskirken i Leipzig
Lyrikk
9. Hvem var statsminister fra 1982-93?
10. Hvem skrev Jeg er Havren, jeg har Bjælder paa?
5. Hvem har skrevet diktsamlingen Frå Sunnfjord
til Rio?
6. «Nei, vesle vitet det rekk ikkje til.» Hvem
gjorde den oppdagelsen?
7. Hvem skrev diktet som har dette refrenget:
«Tirilil Tove, langt, langt bort i Skove!»?
9. Hvem har skrevet operaen Den flygende
hollender?
8. «Du ska itte trø i graset. Spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og e mening...» Hvem skrev
dette?
10. Og hvem har skrevet selvbiografien Man in
Black?
9. Hvem skrev «Det stander en Eg paa Præstens
Jord..»?
10. Hvem skrev dette i diktet Symra: «Sjå henne
vel i augo – då hev du skoda Gud!»?
SVAR
Byer
1. Wellington på New Zealand
2. Roma
3. Peru
4. Atlanta
5. Ungarn (1536-1784)
6. Sarajevo
7. Honolulu
8. Colombia
9. Cardiff
10.Washington
Musikk
1. Ludwig van Beethoven
2. Gioachino Rossini
3. West Side Story
4. Giuseppe Verdi
5. Antonín Dvorák
6. Edvard Grieg
7. Pjotr Tsjaikovskij
8. Johann Sebastian Bach
9. Richard Wagner
10. Johnny Cash
Danmark
1.5,6 mill.
2.5. juni
3. Fyn
4. Absalon
5. 1973
6. Anders Fogh Rasmussen
7. Ribe
8. 2000
9. Poul Schlüter
10. Jeppe Aakjær
Lyrikk
1. Evert Taube
2. Olav Aukrust
3. Bjørnstjerne Bjørnson
4. Nordahl Grieg
5. Jakob Sande
6, Ivar Aasen
7. Johan Sebastian Welhaven
8. Einar Skjæraasen
9. Jørgen Moe
10. Anders Hovden
– VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014
Kongelig
1. Minister Fritz Wedel Jarlsberg
2. Daniel
3. Rex
4. Umberto 2.
5. Christian IV fra 1588 til 1648
6. Romanov
7. Konstantin 2
8. Frederik 9
9. Luxembourg
10. Duke of Windsor (hertug av
Windsor)
32
Lett blanding
1. Birte Fosheim
2. Det Norske Misjonsselskaps
første stasjon
3. Gir Kristiansund og Frei ferjefri fastlandsforbindelse
4. Skien
5. 1986
6. Oppland
7. Hjelpespråket esperanto
8. Misjonskunnskap
9. Østnorsk ettermiddagsmåltid
10. Like etter 1750
side
373
LØRDAGSKRYSS
1
2
21
3
4
5
6
lager lørdagens kryssord
for Vårt Lands lesere
7
8
23
22
9
10
24
33
32
39
40
47
48
55
49
72
73
64
50
65
51
66
96
95
102
104
K
S
L
O
V
A
K
K
A
R
A
T
P
Å
S
K
E
S
O
L
ONGE B
K ÅMO
K
S U L
URU
L AN T A
T
GRU
R E I R
L ORM
UM
H
R E L L
V R E
E
E M T
T UM S
E N E
E
GRÅ
OA
V I
T
O I
E
P AR
R E P
I
L S D
E T E R
V A L I
L E N E R
ARD
S E E S
U
L EM
R E S KO
N E S
V E N T Y
I S
I R
D
S
U
B
R
E
P
Å
S
K
E
B
E
R
E
D
S
K
A
P
A
S K
T
AE
V R
E
P
E A
I R
R E
N
T
N E
Å S
L
K L Ø
E L I L
U E M
R MA
O L OG
A L E
E SO
L E G
E R
E
V
VO
E P A L
R E RO
T
G
K E
I
URO
DU P
J E R
A T T G
GE
A
K I V
U T
L
T I D
I V
S
N
T
GNKO
UR
T
EM
AS
Å
NKAS
KOD E
P
AP
RÅ
K S
K
E E
I N
NØ
E T
R T
E
I R
R
SO
K S
69
70
79
80
91
92
99
71
81
87
93
94
100
107
108
46
62
86
112
101
109
113
116
63. B ibelsk navn
65. Sprøyt
67. Seg imellom
69. Gravering
71. Akseptabelt
72. Pene tenner
75. Rank
77. Eventyrskikkelse
78. Føderal republikk
80. Luftveissykdom
82. Sammenslutning
83. Vantro person
85. Avfallsstoff
86. Drive tindebestigning
88. Befinne seg
89. Omkledningsrom
91. Familierettslig emne
94. Fall
95. Tilvirke
96. Svull
98. Øy i Irskesjøen
99. Kystkommune på Senja
101. Avfall
102. Bygning
104. Overdrevent ydmyk og ærbødig
108. Tverrmål
110. Fremmedartet
111. Diktekunst
112. Omfattende svindel
114. Musiker
115. Initiativløs
116. Den er omdiskutert
S
P
I
N
N
20
54
85
106
115
114
B
A
N
A
L
78
90
105
45
61
68
84
111
110
VANNRETT
2. Fødested
9. Lettvint
16. Avkrok
21. Husdyr
23. Skjelle og smelle
25. Prosjektert
27. Land i Midtøsten
28. Peke
29. Pelsdyr
30. Føre inn
31. Jernstang
32.Plageånd
33. Beundre
36. Innflytelsesrik
38. Eldre fylke
39. Gjennom
40. Dreie
42.LP-materiale
43. Karakter
44.Kaprer
45. Plantedel
47. Norsk billedhugger
48. By i Russland
50. Terningkast
51. Sådan
53. Motsetning
54. Stygg
55. Sted å spise
57. Grunnstoff
59. Indianertelt
60. Hvese
62. Mukke
44
98
103
19
38
53
77
97
18
27
60
89
17
37
52
67
76
83
88
16
36
59
75
82
15
43
58
74
14
31
35
57
13
26
42
56
12
30
34
41
63
11
25
29
28
løsning på oppgave nr. 371
Jan Tore Stien
LODDRETT
1. Gode
2. Droppet
3. Smykkestein
4. Konsumere
5. Barriere
6. Utløper
7. Gjev
8. Kasus
9. Flerårig
10. Dessert
11. Kattenegl
12. Øy i Stillehavet
13. Indre
14. Herkomst
15. Umoden frukt
16. Vekk
17. Jødisk hodeplagg
18. Kommune i Østfold
19. Forestilling
20. Sprengstoff
22. By i Canada
24. Sekvens
26. Pålegg
34. Sanitærutstyr
35. Anseelse
37. Fransk
40. Bunke
41. Epidemisk sykdom
46. Oppbevaringsgjenstand
49. Del av kirke
52. Gå ut
53. By i Italia
■ Send inn din løsning og bli med
i trekningen av Flax-lodd. Send til:
■ Vårt Land, postboks 1180 Sentrum,
0107 Oslo
■ Vi må ha løsningen senest 13. mai.
■ Merk konvolutten Lørdagskryssord nr. 373
56. Kosmetisk middel
58. Håndtak
59. «For» i gamle dager
61. Ærfuglhann
64. Sammenkomst
66. Kamphandling
68. Gruppe
70. Lyd fra fugl
72. Insekt
73. Bestanddel
74. Regnskapskyndig person
76. Seig
79. Arbeidsstokk
81. Hærfører
83. Bemektige seg
84. Holder til
85. Den eldre
87. Legge i ruiner
89. Skarpsindig
90. Afrikaner
92. Aktør innen shipping
93. Vrengt
96. Vekst
97. Arbeid
100. Håndarbeidsartikkel
101. Meteorologisk fenomen
103. Oppesen
105. Fangstmiddel
106. Bli større
107. Lysne
109. Vårdager
113. Formuesmasse
Navn: ................................................................
...........................................................................
Adresse: ............................................................
Postnr./Poststed: ..............................................
■■Vinnere av kryssord nr. 371: Thor O. Nonseid, Halden og Bjørn Guii-Larsen, Oslo
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side
33
Gjesten
Morten Horn
Tredjeklassinger maler påskeegg på Norsk folkemuseum. – Hjemme hos oss feirer vi påske og jul av samme grunn som mange andre: Det er gammal
tradisjon, skriver Morten Horn. Foto: Erlend Berge/arkiv
La de små barn være i fred!
Jeg satte morgenkaffen i halsen. Eldstejenta hadde nettopp fortalt hvorfor vi feirer
påske: Fordi Jesus hadde stått opp fra de døde og dratt opp til himmelen.
Hvor hadde hun dette fra?
Hjemme hos oss snakker vi ikke
om religion. Vi feirer påske og
jul av samme grunn som mange
andre: Det er gammal tradisjon,
og vi kan saktens unne oss noen
fridager gjennom året. Ikke minst
midtvinters, når det trengs en
lysfest midt i mørket. Ikke minst
rundt vårjevndøgn, når fjellet
formelig roper etter skiløpere og
appelsiner.
Men vi fikk svar: Jo, dette hadde
hun lært i barnehagen. Og dette
var noe hun trodde på. Bare så
dere vet det: Dere bestemmer ikke
hva jeg skal tro på, proklamerte
hun fornøyd. Neivel. Men det gjør
altså barnehagen?
Vi ble ganske opprørte. Vi ønsker som alle andre å gi våre barn
en oppfostring i tråd med vårt eget
livssyn. Ikke anti-religiøst, og ikke
nødvendigvis humanetisk. Men i
hvert fall uten religion.
Jeg er en dreven debattant. Jeg
kunne nok argumentert barna
mine i senk, og overbevist dem
om humanetikkens fortreffelighet.
Om det kom til kamp mellom
barnehagetantene og meg selv –
om små barnehjerter – hadde jeg
vel kommet seirende ut.
Men – hvorfor skal mine barn bli
en slagmark for voksnes livssynskamp? Tvinges til å velge hvem
de vil lytte til – foreldrene, eller
de barnehageansatte? Disse snille,
omsorgsfulle menneskene som
på alle andre områder tar seg av
ungene våre på beste vis, gir dem
trøst og læring. Et trygt oppvekstmiljø de tilbringer mer tid i enn
sammen med oss foreldrene.
Mine unger er glupe. De forstår
rett og galt, og ikke minst rettferdighet. Men de har ingen forutsetninger – ennå – for å sette seg
inn i så komplekse spørsmål som
livssyn og religion. De spør meg
troskyldig: «Pappa, finnes vampyrer?» De er åpne – og dermed
sårbare for påvirkning. Men de
har heldigvis ikke lært seg å stille
for mange kritiske spørsmål, ennå.
Den tid den sorg.
I barnehagen lærer de å leve med
ulike folk. Barn med ulik hudfarge,
ulik bakgrunn. Ei jente er allergisk
mot gluten, en annen mot nøtter.
Noen kan ikke spise svinekjøtt.
Ungene forstår dette, lærer seg
å ta hensyn. At det er normalt at
vi er litt forskjellige. Det de der­
imot ikke trenger å lære seg, er at
voksne grupperer hverandre basert
på religiøs tilhørighet.
Kona mi kvier seg for å frita
ungene våre fra KRLE-faget, og
selv ønsker jeg at de skal få vokse
opp som det de er: Vanlige norske
unger som alle andre, som ikke er
stigmatisert som medlemmer av en
slags sekt. Men hvis misjoneringen
tvinger seg fram i skolen – blir vi
da presset til å sende ungene våre
på en egen humanistskole?
Jeg har skjemt meg ut overfor
mine ateistiske meningsfeller
gjennom å forsvare abortskeptiske
legers samvittighetsfrihet. Jeg har
snakket pent om sykehuspresten.
Støttet muslimske sykepleieres
rett til å bære hijab. Til og med
prøvd å forstå jødiske foreldres
ønske om å omskjære guttebarna
sine. Men hva får jeg igjen for all
denne toleransen? Hvorfor skal
jeg respektere de religiøse sin livssynsfrihet, når de ikke vil gi meg
og min familie frihet til å leve et
areligiøst liv?
Hadde jeg vært leder i Den
norske kirke, da hadde jeg sagt:
«Neimen om mitt livssyn skal
prakkes på uskyldige unger. Kristendommen står på egne ben, vi
trenger ikke bruke sleipe triks for
å verve nye medlemmer.»
Tar dere utfordringen? Vil dere
la de små barn være i fred?
Skribenter i Vårt Land
Hadia Tajik • Liv Ingeborg Lied • Bjørn Westlie • Lars Laird Iversen
Laura Djupvik • Morten Horn • Stian Kilde Aarebrot • Linn Stalsberg
side
34
– VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014
Presentasjon: Sara J. Høgestøl
Best på det du tror.
I flere kanaler.
Vil du være med på
å gi digital kraft til en
meningsavis i endring?
Har du full kontroll når du sjonglerer
konvensjonelle og sosiale medier? Skriver du
gode overskrifter og engasjerende tekster? Vil
du jobbe med journalistikk i skjæringspunktet
mellom religion og samfunn? Da er du kanskje
en av frontjournalistene som skal gi oss
økt digital kraft.
Send meg en epost før 16. mai.
[email protected]
Se vl.no/trengerdeg
Foto: Erlend Berge
Temareiser med Vårt Lan
I samarbeid med avisens reiseoperatørpartnere, har Vårt land utarbeidet et reisklubbkonsept for 2014,
spesialtilpasset Vårt Lands lesere.
UT
SO
LG
T!
HURTIGRUTECRUISE
Singeltur til ISRAEL
For bestilling: tlf. 70 17 90 00
e-post: [email protected] • www.si-reiser.no
For bestilling: tel. 38 12 56 60
e-post: [email protected]
www.fokusreiser.no
Europaferie DOLOMITTENE
Sommertur til IRLAND
For bestilling: tlf. 70 17 90 00
e-post: [email protected] • www.si-reiser.no
For bestilling: tlf. 70 17 90 00
e-post: [email protected] • www.si-reiser.no
Reiseperiode: 19. – 25. mai (7 dager) • 19. – 30. mai (12 dager) 2014
Reiseledere: Kjell Hagen, Jostein Mulelid og Helge Dimmen
Pris fra: 7 dagers tur: kr 14.450 • 12 dagers tur: kr 17.450
Reiseperiode: 30. juni – 7. juli 2014
Reiseledere: Kurt André Henriksen, Reidun Hjemdal og Kurt Hjemdal
Pris fra: kr 12.950,-
Reiseperiode: 1. – 8. juni 2014
Reiseledere: Evy-Gunn Knotten
Pris fra: kr 13.950,- + flyavgifter
Reiseperiode: 10. – 17. juli 2014
Reiseledere: Kjell Hagen og Marit Karin Nygård
Pris fra: kr 12.750
UT
SO
I LUTHERS FOTSPOR
Reiseperiode: 11. – 20. juli 2014
Reiseledere: Svein Granerud, Solveig Granerud og Geir Sandvik
Pris fra: kr 12.650,For bestilling: tlf. 70 17 90 00
e-post: [email protected] • www.si-reiser.no
LG
T!
Operafestspillene i VERONA
Reiseperiode: 1. - 6. september 2014 Reiseledere: Eyvind Skeie og Jon Espeland
Pris fra: kr 14.500,- + flyskatter
For bestilling: tel. 38 12 56 60
e-post: [email protected]
www.fokusreiser.no
nds Reiseklubb
For mer informasjon: reiseklubben.com
2014
Wien/Salzburg
Bibelferie på KRETA, KALIVES
Reiseperiode: 8. - 14. september 2014 Reiseledere: Kjell Hillveg
Pris fra: kr 16.900,-
Reiseperiode: 20. september – 4.oktober 2014
Reiseledere: Oddvar Søvik, Hilde Gjengedal og Gudrun Longva
Pris fra: kr 15.950,- (dobbeltrom inkl frokostbuffet)
For bestilling: tlf. 69 31 26 21
e-post: [email protected]
www.temareiserfredrikstad.no
For bestilling: tlf. 70 17 90 00
e-post: [email protected] • www.si-reiser.no
KU
N
FÅ
PL
UT
SO
AS
SE
Elvecruise i RUSSLAND
ETIOPIA – landet som aldri ble europeisk koloni
Reiseperiode: 18. oktober - 1. november 2014
Reiseledere: Thor Bjarne Bore og John Gunnar Raen
Pris fra: kr 22 500,- + flyavgifter
FÅ PLASSER: Lørdag 13. september – lørdag 20. september 2014
NY TUR: Lørdag 16. – lørdag 23. august 2014
Pris fra: kr 13.500.Reiseledere: Kjell Dagfinn Berg
For bestilling: tel. 38 12 56 60
e-post: [email protected]
www.fokusreiser.no
For bestilling: tlf. 815 69 390
UT
R!
LG
T!
SO
LG
T!
Nativity Trail BETLEHEM
CUBA med Havanna og Varadero
For bestilling: tlf. 70 17 90 00
e-post: [email protected] • www.si-reiser.no
For bestilling: tel. 38 12 56 60
e-post: [email protected]
www.fokusreiser.no
Reiseperiode: 1. – 13. november 2014
Reiseledere: Erling Rimehaug
Pris fra: kr 15.950.-
Reiseperiode: 16. - 27. november 2014 Reiseledere: Jon Magne Lund og Jon Espeland
Pris fra: kr 19.980,- + flyavgifter
Norsk Gideon er en tverrkirkelig organisasjon
som arbeider med utdeling av nytestamenter
og bibler, har medlemmer fra alle evangeliske
kirkesamfunnsamfunn og er tilsluttet The Gideons
International med organisert arbeid i 197 land.
VENNESLA KIRKELIGE
FELLESRÅD
Har ledig stilling som
Trefoldighetskirken
Søndag 23. mars kl.19.00
Tredje søndag
i påskeTiden
OPERATIV LEDER
TROSOPPLÆRER
Norsk Gideon ser behov av å styrke organisasjonen
på alle plan og søker derfor en operativ leder.
Det ønskes en initiativrik person som kan arbeide
strukturert og engasjert for å fremme organisasjonens
formål i Norge. Stillingen vil ha en støttefunksjon til
generalsekretær og innebærer utbredt kontakt med
tillitsvalgte i forskjellige ledd. Opplæring ved det
internasjonale hovedkontoret i USA inngår.
i 80-100 % stilling
Søknadsfrist 30. mai 2014.
Se www.vljobb.no for full utlysning
DEN NORSKE KIRKE
Vennesla
kirkelige
fellesråd
Aurskog-Høland
kirkelige
fellesråd
Ansvar og sentrale arbeidsoppgaver:
• Ansvarforkoordinatorer,bidraiprosjektarbeid
• Væreinspiratorogveilederformedlemmer
• Fremmevekstiorganisasjonen.
• Bidraiadministrasjonsarbeidet
Tekst: Joh 10,11-18
Tema: Hvem følger du etter?
Gjest: Berit Michelet, politi og sikkerhetssjef
på Stortinget
Prester: Anne Borgen og Sunniva Gylver
Musikk: Musikkteamet og Capella Trinitatis
Velkommen til messe og til påfølgende kirkekaffe.
Vandringskveld i
Mortensrud Kirke
Kvalifikasjoner og personlige egenskaper:
• StåinneforNorskGideonstrosgrunnlag
• Væreengasjertformisjonogevangelisering
• Hakompetanseogerfaringinnenledelse.
• Hagodesamarbeids-ogkommunikasjonsevner
Onsdag 7. mai kl 20.00
Gjest:
Tidligere LO-leder
Gerd Liv Valla
Lønn etter avtale.
Søknad sendes [email protected] innen 30. mai 2014.
LEDIG ÅRSVIKARIAT
I UNDERVISNINGSSTILLING
PÅ DROTTNINGBORG
Samtaleleder: Ragnar Sjølie
Ønsker du ytterligere informasjon om stillingen
kontakt gen.sekr. Tore Sandring (67129520) eller
landsformann Kåre Mathiassen (53420375).
Musikk: Mortens Ruds Orkester
Drottningborg VGS er en kristen videregående internatskole med
ca. 200 elever fra hele landet. Vi tilbyr utdanningsprogram for
studiespesialisering. Skolen har 50 ansatte, ligger i naturskjønne
omgivelser i Grimstad kommune i Aust-Agder og eies av Norsk
Luthersk Misjonssamband (NLM).
For skoleåret 2014/2015 blir det ledig undervisningsstilling i vikariat
60 % - 100 %. Flere mindre stillingsbrøker kan også være aktuelt.
Behovet er størst i norsk, kjemi og biologi, men kombinasjon med
andre fag kan også være aktuelt.
Søknadsfrist er 16. mai 2014
Se fullstendig utlysning på www.drottningborg.vgs.no og kontakt
rektor Audun Raen på tlf 37 25 77 77 eller 45 66 54 22 for nærmere
informasjon.
F
F O
R
S
R I
fisk profil)
N
K
P
K
E
E
V Å R S O L
S K R O T
S A K L I G
S O S
K
N
Y
R
U
O
P P S
rafisk designmanual DNK primo 2008
S E C
D R I K S
L
H V A
DO G A U
E T T E R T A N K
R A F T E R
S E N D E
MA T R O
F A G
D AM
E
S E M E N T
S I G
L U S
S A R
MO L O
E R T S
G E
N I D
K R E T S
K
L E E
O K
L UM S K
S U S E
S T Å
E
N A T T
V E T
L
H E M S
F I N
L E S
S V I M L E
B E K L
NÆR Ø Y
MA R S I
V A R A N
P Å S K E K
G
E
T
N D A
I
F
G A
S
T
N S T
O T
P I
E
V A
T7A N D
Y R E
D A
L
E
S A
ÆT T
G R U
A N A
S
D R
I L O
R I M
M
D
U
A L T
K U R
A G E
P A N
O R T
L
O
M
M
E
U
R
L
I L
N E
S
L E
A
N E
G I
F E
R
E L
D U
A G
G E
R
P
F
L Y S E
S V I
K JÆR
N
R E
U R
R I S K
R
P O
K A R
I N N
S E N
M P
B
E
K O
Ø V E
A D A R
N E S E
N A S
T
E V J A
S
B L OM S T
B
S T E I
I
D
S K I T U
B Å S
T
T O R S D A
I R
E I D
D
P
S
P Å S K E
L I S E
T
E K S
T
U T E
T E
V I T S
R
A S U N
A
N T R A
P
T
U K E
N A T O
A
T O
T R E N E R
U RM E L K
R E N D E
N
E R T
E T I
B R
U
S
T E
A
R
M
O
D
D
R
S
A L L
G
U
B I
R A N
E G G
O
R E
G N
A K
N E
I L
S T U
E
N
R
G
E
A
P R
P Å S
A S K
S K
S E L
F E
T E T
Ø R E
R I
R E K
I
P A N E
O R D
R D U
T
S L
S
A
D E K O
I N N T
S T A
K R U S
R I S
E N
G A L
R
F A
A T TM
R U E
S NU
A L
D
K E S Y
E
T R
V Y
T E R S
R D
P
E
V I
R
A R
OMR E
T I G
P
R
A P A
T Å K
E S K
K A
R E R
I L
K A N
B E
S Y D
Å R E
I
V N E
A T
N E K
N I
E
N
M B O
U E
F L
A U
A L E
P E
R
V
I S E
L Y N
I
S T A S
T I S K
E L U R
V R I
L A
K
I NG
S T R E
T
O S
V I S E
E
S L
R
K Å K
R Y S
H E L T
L Ø
T T I
O E N
L
G U
L
E K
E R R E
R
H A R
O R E
E L S P
N D E
G E N
side
38
D E
S
S
Å
MO
OM
T E
N
K
N I
E N
I N
K E
H
R A
E
G A
I L
M E
E N
S
K R A P
L A L Å
S
E U
MA K
T A L E
F
J
J A
E K S E
K K E L
S
I L
E A
E
L
S T
I T
V G A L
I L GO
NO
K
T
E K
R
T E
E H E R
L
Ø
M S
Y N
R E
L I
U R
R S
K
E
G G
O R
E
D
O
S
I
S
S
M
A
S
K
S
K
Å
L
T
I
L
L
I
N T
Y
I S
N E
G I
L
D
I K
E R
Ø
E T
K T
T E
E R
Nyoppusset, 55 kvm,
2-roms til leie i Trondheim
fra 15. juli-15.juni. Byåsen
rett v/marka, busser, butikker. Kabel/internett/
varmtv. inkl i leie; 10.500
/mnd. SMS 415 67 206
Filminfo og billettkjøp på:
www.sfkino.no
STAVANGER
THE OTHER WOMAN
Tippbiler/Hiace/Hiclass/
LiteAce/Dyna/Canter
u.kj. Rask avgj., kontant
oppgj. Annen vare-/lastebil
vurd. også. Erik Wasshaug,
T: 45 00 84 27
Ensom mann, 49 år, søker
dame 30-50 år å dele livet
med. Er snill, ærlig, har
allsidige interesser.
BM26993 kristen
Dame 64 år, 170 cm,
skilt, søker venn for turer,
kinobesøk mm. Kristent
livssyn. BM27072
For billettsalg, filmomtaler og åpningstider, se oslokino.no .
Kundeservice: 994 32 000 (lokal mobiltakst)
Åpningstid: Mandag til fredag 09.30–17.00, helg 11.00–18.00. Mrk! Ingen reservasjon av billetter. For spørsmål: [email protected]
BARNEFILMER
PREMIEREFILMER
LØRDAG 03.05
COLOSSEUM 1-2-3-4
FR. NANSENS VEI 6
Brick Mansions regi: Camille Delamarre (Amerikansk - 15år) 21:00
––––––––––––––––––––––––
Divergent regi: Neil Burger (Amerikansk 11år) 14:45 og 17:45
––––––––––––––––––––––––
Doktor Proktors prompepulver
regi: Arild Fröhlich (Norsk - 7år)
11:30, 13:30 og 16:10
––––––––––––––––––––––––
LEGO filmen (norsk tale) regi:
Chris Miller, Chris McKay, Phil Lord
(Norsk - 7år) 12:00
––––––––––––––––––––––––
Noah regi: Darren Aronofsky (Amerikansk
- 11år) 20:45
––––––––––––––––––––––––
Rio 2 (3D, engelsk tale) regi: Carlos
Saldanha (Amerikansk - 0år) 15:30
––––––––––––––––––––––––
Rio 2 (3D, norsk tale) regi: Carlos
Saldanha (Amerikansk - 0år) 13:00
og 15:45 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
Rio 2 (norsk tale) regi: Carlos
Saldanha (Amerikansk - 0år) 18:30
––––––––––––––––––––––––
The Amazing Spider-Man 2 regi:
Marc Webb (Amerikansk - 11år) 12:40
og 18:15
––––––––––––––––––––––––
The Amazing Spider-Man 2 (3D)
regi: Marc Webb (Amerikansk - 11år)
20:40 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
The Other Woman regi: Nick Cassavetes (Amerikansk - 7år) 18:00
og 21:15 (Sal 1)
GIMLE
BYGDØY ALLÉ 39
Dallas Buyers Club regi: Jean-Marc
Vallée (Amerikansk - 11år) 15:00
––––––––––––––––––––––––
Nebraska regi: Alexander Payne
(Engelsk - 0år) 18:00 og 20:45
KINO VICTORIA 1-2-3-4
RUSELØKKVEIEN 14
18 år
Dallas Buyers Club regi: Jean-Marc
Vallée (Amerikansk) 13:00 og 16:00
––––––––––––––––––––––––
Ida regi: Pawel Pawlikowski (Polsk)
13:00, og 21:00
––––––––––––––––––––––––
Jean Aréne - Maleren fra Provence
regi: René Bjerke (Fransk) 18:40
––––––––––––––––––––––––
Jeg vil leve regi: Maciej Pieprzyca (Polsk)
16:00
––––––––––––––––––––––––
Me, myself og mum regi: Guillaume
Gallienne (Fra/Eng) 15:30
––––––––––––––––––––––––
The Grand Budapest Hotel regi: Wes
Anderson (Amerikansk) 12:30 (Sal 1),
18:00 og 21:10
––––––––––––––––––––––––
The Lunchbox regi: Rites Batra (Hindi m/
eng. tekst) 13:00 og 18:30
––––––––––––––––––––––––
The Other Woman regi: Nick
Cassavetes (Amerikansk) 15:00 og
20:30 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
Venus in Fur regi: Roman Polanski
(Fransk) 21:00
KLINGENBERG 1-2-3-4
OLAV V’S GT. 4
American Hustle regi: David O. Russell
(Amerikansk - 11år) 18:15
––––––––––––––––––––––––
Blind regi: Eskil Vogt (Norsk - 15år)
16:00
––––––––––––––––––––––––
Dallas Buyers Club regi: Jean-Marc
Vallée (Amerikansk - 11år) 21:10
––––––––––––––––––––––––
VINBAR
S I S T E D A G
De umoralske regi: Lars Daniel Krutzkoff
Jacobsen (Norsk - 15år) 21:15
––––––––––––––––––––––––
Kraftidioten regi: Hans Petter Moland
(Nor/Sve - 15år) 16:00
––––––––––––––––––––––––
Opprørske oldemødre regi: Håvard
Bustnes (Amerikansk - 0år) 16:00
––––––––––––––––––––––––
The Amazing Spider-Man 2 regi: Marc
Webb (Amerikansk - 11år) 17:30 og
20:30 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
The Wolf of Wall Street regi: Martin
Scorsese (Amerikansk - 15år) 20:00
––––––––––––––––––––––––
Venus in Fur regi: Roman Polanski
(Fransk - 11år) 17:50
––––––––––––––––––––––––
Walesa - Håpets mann regi: Andrzej
Wajda (Polsk - 11år) 18:30
RINGEN 1-2-3-4-5-6
SANNERGATA 6D
Brick Mansions regi: Camille
Delamarre (Amerikansk - 15år)
11:40, 18:30 og 21:10
––––––––––––––––––––––––
Dallas Buyers Club regi: Jean-Marc
Vallée (Amerikansk - 11år) 16:20
––––––––––––––––––––––––
Divergent regi: Neil Burger (Amerikansk
- 11år) 20:30
––––––––––––––––––––––––
Doktor Proktors prompepulver
regi: Arild Fröhlich (Norsk - 7år)
14:15
––––––––––––––––––––––––
Emil og Ida i Lønneberget regi:
Per Åhlin (Norsk - 0år) 13:50
––––––––––––––––––––––––
Inside Llewyn Davis regi: Joel Coen,
Ethan Coen (Amerikansk - 7år) 21:10
––––––––––––––––––––––––
Lokomotivet Thomas - Jernbanens konge regi: Brian Lynch, Rob
Silverstri (Engelsk - 0år) 11:45
––––––––––––––––––––––––
Natt til 17. regi: Eirik Svensson (Norsk
- 11år) 11:40 (Sal 2), 13:30 og
19:00
––––––––––––––––––––––––
Nebraska regi: Alexander Payne (Engelsk
- 0år) 11:40
––––––––––––––––––––––––
Nebraska regi: Alexander Payne
(Engelsk - 0år) 15:40, 18:20 og
21:00 (Komfort)
––––––––––––––––––––––––
Noah regi: Darren Aronofsky (Amerikansk
- 11år) 15:30
––––––––––––––––––––––––
Rio 2 (3D, norsk tale) regi: Carlos
Saldanha (Amerikansk - 0år) 12:00
(Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
Rio 2 (norsk tale) regi: Carlos
Saldanha (Amerikansk - 0år) 13:40,
16:00 og 18:00 (Sal 2)
––––––––––––––––––––––––
The Amazing Spider-Man 2 regi:
Marc Webb (Amerikansk - 11år) 12:15
(Komfort)
––––––––––––––––––––––––
The Amazing Spider-Man 2 (3D)
regi: Marc Webb (Amerikansk - 11år)
14:20, 17:30 og 20:40 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
The Lunchbox regi: Rites Batra (Hindi m/
eng. tekst - 0år) 15:30
––––––––––––––––––––––––
The Other Woman regi: Nick Cassavetes (Amerikansk - 7år) 18:20
og 21:00 (Sal 2)
SAGA 1-2-3-4-5-6
STORTINGSGT. 28
12 Years a Slave regi: Steve McQueen
(Amerikansk - 15år) 21:15
––––––––––––––––––––––––
300: Rise of an Empire regi:
Noam Murro (Amerikansk - 15år)
23:00
––––––––––––––––––––––––
Brick Mansions regi: Camille
Delamarre (Amerikansk - 15år)
18:00 og 23:15
––––––––––––––––––––––––
N AT T K I N O
M AT I N É
Divergent regi: Neil Burger (Amerikansk 11år) 15:00 og 23:15
––––––––––––––––––––––––
Doktor Proktors prompepulver
regi: Arild Fröhlich (Norsk - 7år)
11:00, 13:15 og 15:30 (Sal 2)
––––––––––––––––––––––––
Glassdukkene regi: Nils Gaup (Norsk 11år) 19:15 og 21:45
––––––––––––––––––––––––
Karsten og Petra på vinterferie regi: Arne Lindtner Næss (Norsk
- 0år) 12:00
––––––––––––––––––––––––
LEGO filmen (3D, norsk tale)
regi: Chris Miller, Chris McKay, Phil Lord
(Norsk - 7år) 11:00
––––––––––––––––––––––––
Leve friheten! regi: Roberto Andò
(Italiensk - 11år) 17:00
––––––––––––––––––––––––
Natt til 17. regi: Eirik Svensson (Norsk 11år) 14:30, 16:30 og 19:00
––––––––––––––––––––––––
Noah regi: Darren Aronofsky (Amerikansk
- 11år) 16:30
––––––––––––––––––––––––
Non-Stop regi: Jaume Collet-Serra
(Amerikansk - 15år) 20:15 (Sal 2)
––––––––––––––––––––––––
Peabody & Sherman (3D,
norsk tale) regi: Rob Minkoff
(Amerikansk - 7år) 12:30
––––––––––––––––––––––––
Rio 2 (3D, norsk tale) regi: Carlos
Saldanha (Amerikansk - 0år) 12:15,
15:00 og 17:45 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
The Amazing Spider-Man 2
(3D) regi: Marc Webb (Amerikansk 11år) 13:30 og 22:45 (Sal 2)
––––––––––––––––––––––––
The Lunchbox regi: Rites Batra (Hindi m/
eng. tekst - 0år) 20:00
––––––––––––––––––––––––
The Other Woman regi: Nick
Cassavetes (Amerikansk - 7år)
17:30, 20:00 og 22:30 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
Vinden stiger regi: Hayao Miyazaki
(Japansk - 7år) 14:00
SYMRA 1-2
LAMBERTSETER SENTER
Brick Mansions regi: Camille
Delamarre (Amerikansk - 15år)
21:00
––––––––––––––––––––
––––
Doktor Proktors prompepulver
regi: Arild Fröhlich (Norsk - 7år) 13:15
––––––––––––––––––––––––
Lokomotivet Thomas - Jernbanens konge regi: Brian Lynch, Rob
Silverstri (Engelsk - 0år) 11:30
––––––––––––––––––––––––
Natt til 17. regi: Eirik Svensson (Norsk 11år) 11:30 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
Nebraska regi: Alexander Payne
(Engelsk - 0år) 15:30
––––––––––––––––––––––––
Rio 2 (norsk tale) regi: Carlos
Saldanha (Amerikansk - 0år) 13:30,
15:50 og 18:20 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
The Amazing Spider-Man 2 regi:
Marc Webb (Amerikansk - 11år) 20:45
(Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
The Other Woman regi: Nick Cassavetes (Amerikansk - 7år) 18:10
(Sal 1)
Komedie – am. 7 år (anb. u/v).
LØR 18.30/21.30.
SØN 18.00/20.30.
THE AMAZING SPIDER-MAN 2
Action/eventyr/fantasy – am. 11 år
(anb. u/v).
3D vises med fantastisk
Dolby Atmos lyd i sal 1!
3D LØR 18.30/21.15.
2D LØR 16.45/18.30/21.30.
3D SØN 14.30/17.30/20.30.
2D SØN 14.00/17.00/20.00.
BRICK MANSIONS
Action – can./fr. 15 år.
LØR 19.45/22.00.
SØN 18.45/21.00.
DIVERGENT
Action/drama/thriller – 11 år (anb. u/v).
LØR 18.00/21.00.
SØN 17.45/20.45.
NEBRASKA
Drama – am. Tillatt for alle (anb. v).
LØR 19.30.
SØN 18.30.
FOTSPOR – TEATER FOR LIVET
Dokumentar, lokalt produsert. 40
min. 11 år.
LØR 18.15.
SØN 15.30/17.00.
NOAH
Drama – am. 11 år (anb. u/v).
2D LØR 18.45/21.45.
2D SØN 17.00/20.00.
NON-STOP
Action/thriller – am. 15 år.
LØR 22.00.
SØN 21.00.
BARNE- OG FAMILIEFILMER
RIO 2
Animasjon – am. Tillatt for alle.
Norsk tale.
3D LØR 14.00/16.15.
2D LØR 14.00/14.30/16.15.
3D SØN 14.45.
2D SØN 13.30/15.45.
DOKTOR PROKTORS
PROMPEPULVER
Komedie – no. 7 år.
LØR/SØN 14.30/16.30.
BALLETT PÅ FØNIX
Barne- og familiefilmer
Rio 2. 2D, norsk.A.93m
1300-1530
Doktor Proktors prompepulver.7år
1400-1630.Søn.1330-1600
3D-VISNINGER:
The Amazing Spider-Man 2.3D.
1500-1830-2140.Søn1400-1700-2010
Rio 2 3D,norsk.A.93m
1400-1630.Søn.1330-1600
Captain America:The Winter
Soldier 3D.15år.Am.136m. ATMOS
2110.Søn.2040
Ungdoms- og voksenfilmer
The Amazing Spider-Man 2. 2D.
1430-1800-2110.Søn1430-1730-2040
Captain America: The Winter
Soldier 2D.15år.Am.136m. ATMOS
1800.Søn.1730
Divergent.11år.Am.139m
1430-1800-2110.Søn1430-1730-2040
Natt til 17.11år.No.83m
1400-1900.Søn.1330-1830
Non-Stop.15år.Am.106m
1630-2200.Søn.1600-2100
American Hustle.11år.138m
2200.Søn.2100
VIP-salen, Kr.120,- 18års grense
Walesa-Håpets mann.11år.124m
2030.Søn.2000
The Lunchbox.A.Anb.U/V.104m
1730.Søn.1700
Luksussalen, Kr.150,-18års grense
The Grand Budapest Hotel.11år
1500-2030.Søn.1430-2000
12 Years a Slave.15år.Am.134m
1730.Søn.1700
PREMIERE FREDAG 02. MAI
Cameron Diaz
Leslie Mann
The Other Woman.7år.Am.109m
1430-1800-2100.
Brick Mansions.15år.Can/Fr.90m
1900-2200.Søn.1830-2100
Nebraska.A.Anb.V.Am.115m
1500-1900.Søn.1430-1830
TORNEROSE
Pepita/Tchaikovsky. Høydepunktet for
klassisk ballet, fra The Royal Ballet.
LØR/SØN 14.00.
Kate Upton
The oddest friends are about to get even.
SANDNES
Barne- og familiefilm
Rio 2. 2D, norsk.A.93m
1300-1530.Søn.1330-1600
Doktor Proktors prompepulver.7år
1330-1600.Søn.1300-1515
3D - VISNINGER
Rio 2. 3D, norsk.A.93m
1400-1630.Søn.1300-1530
The Amazing Spider-Man.2 3D.
1830.Søn.1730
Ungdoms- og voksenfilmer
The Amazing Spider-Man 2. 2D
1400-1900-2145.Søn1300-1800-2040
Natt til 17.11år.No.83m
1700.Søn.1600
Non-Stop.15år.Am.106m
2200.Søn.2115
Captain America:The Winter
Soldier 2D.15år.Am.136m
2200.Søn.2100
Divergent.11år.Am.139m
1500(Luksussalen)-1900.Søn.1800
Luksussalen kr.150,The Amazing Spiderman 2. 3D
2030.Søn.2000
PREMIERE FREDAG 02. MAI.
The Other Woman.7år.Am.109m
1400-1700-1800-2100.
Søn.1330-1600-1830-2100
PAUL W
A
DAVID B
LKER
ELLE
AND
RZA
NO MER
NO ESCACY
NO TIM PE
E
Brick Mansions.15år.Can/Fr.90m
1930-2200.Søn.1830-2115
The Fast and Furious-stjernen Paul
Walker i en av sine siste roller
The Lunchbox.A.Anb.U/V.104m
1800.Søn.1730(Luksussalen)
Med forbehold om endringer
DAGENS UTVALGTE
«Den jødiske staten
har hatt en viktig rolle for verdens jøder,
men har også vært
den viktigste hindringen for etableringen av en palestinsk
stat»
• debattredaktør Johannes Morken
• epost: [email protected], telefon: 22 310 394
• post: Vårt Land, pb.1180, sentrum, 0107 Oslo
• verdidebatt.no
verdidebatt
Hvor er Israel på vei?
Hans Morten Haugen
Ikke frihet fra
dengod samtale
Anne Raustøl og Liv Wergeland
Sørbye
●●Oslo
Onsdag gikk høringsfristen
for reservasjonsmulighet ved
henvisning til abort. Mange
har lagt mye arbeid ned i sine
høringssvar. Svar som kanskje
ikke noen vil lese, da premissene for høringen nå er borte.
Det er viktig å revidere og
forbedre måten pasienter som
ønsker abort blir møtt på.
Dette forutsetter også at leger,
og allmennheten, aksepterer
at det å vurdere å ta abort er et
vanskelig valg for mange. Hvis
kvinnen blir møtt på en måte
som signaliserer at abortønsket
er en privatsak som legen ikke
har noe med, tar legen egentlig
ikke kvinnen, som ofte befinner
seg i en vanskelig situasjon, på
alvor.
Ut fra et profesjonsetisk perspektiv, burde helsetjenesten
fokusere mer på legens møte
med kvinner og andre pasienter i vanskelige og ofte tabubelagte situasjoner med åpenhet
og tillit. Helsevesenet må sikre
en profesjonell og god måte for
at kvinnen tar et bevisst valg
som hun har hatt mulighet til
å snakke om. Legeprofesjonen,
og andre helseprofesjoner, må
jobbe videre med å skille mellom moralsk fordømmelse/
moralisering, og støtte til å ta
moralsk kompliserte valg.
Humanisme og
kristendom
Sturle Litland
●●Lonevåg
Takk til Ragna Opsvik for ei
viktig presisering i Vårt Land
30. april. Ho presiserer at land
ikkje kan vere kristne, og det
har ho heilt rett i. Vidare stiller
ho spørsmål om kristendommen kan vera inhuman, etter
som ein stadig snakkar om vår
kristne og humanistiske arv.
Til dette kan seiast at vi har
å gjera med to ulike omgrep:
Kulturarven kan vera humanistisk, utan referanse til nokon
religion. Her set ein omsynet
til menneska i første rekkje.
Kinesaren Konfusius, som
levde i åra 551-479 før Kristus,
rangerte det å vera eit godt
medmenneske som ei av dei
største dygdene. Konfusius
målbar altså eit humanistisk
menneskesyn fleire hundre
år før kristendommen vart til.
Den kristne kulturarven byggjer på Meisterens ord om å
elska sin neste som seg sjølv.
Til slutt i innlegget heiter det at
humanisme bør vera ein sjølvsagt konsekvens av kristen tru.
Så sant, så sant, Ragna Opsvik.
side
40 –
Når Simon Peres kommer, må statsministeren utfordre ham på om Israel er
villig til å gå i retning av en reelt demokratisk og flernasjonal stat – samtidig som
jødenes forhold til Israel ivaretas.
Hans
Morten
Haugen
●●Dr.jur, 1. amanuensis Diakon-
hjemmet Høgskole, leder av
Sabeels venner i Norge
Midtøsten
USAs utenriksminister John
Kerry uttalte nylig at Israel er
på vei til å bli en apartheidstat.
Han uttalte dette i forbindelse
med at fristen for den USAs ledede nye runden i fredsprosessen gikk ut og forhandlingene
ble brutt.
Begrepet apartheidstat er tidligere brukt som et scenario for
Israel av flere israelske statsministre, fra Ben Gurion til Ehud
Barak og Ehud Olmert.
De to sistnevntes uttalelser
kom mens de var henholdsvis
forsvarsminister i 2010 og statsminister i 2007. Selv om sistnevnte ikke brukte ordet apartheid, levner formuleringen
«kamp for like stemmerettigheter à la Sør-Afrika» liten tvil om
hvilket Sør-Afrika det vises til.
Separasjon. Selv foretrekker
jeg begrepet hafrada, hebraisk
for separasjon, om den israelske
politikken. Separasjonsbarrieren
heter nettopp på hebraisk Geder
Ha’hafrada. Videre er det relevant å omtale Israel som et etnokrati, altså styre ved å gi særfordeler til en etnisk gruppe.
Selv om palestinere i staten Israel har stemmerett og bevegelsesfrihet, foregår forskjellsbehandlingen langs tre dimensjoner. Innreise og erverv av statsborgerskap skjer automatisk for
jøder. Et mindre kjent tiltak er
bruk av arealplaner til å definere
palestinske landsbyer som ulovlige, som betyr at ingen offent-
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014
USAs utenriksminister John Kerry og Israels president Simon Peres fotografert i Jerusalem før fredsprosessen brøt sammen. Kerry har seinere uttalt at Israel er på vei til å bli en apartheidstat. – Når
Peres kommer til Norge 12. mai, må den norske statsministeren sterkt understreke at Israels
politikk må endres, skriver Hans Morten Haugen. Foto: AP Photo/NTB scanpix
lige tjenester ytes og med risiko
for husødeleggelser, samt trekking av kommunegrenser for å
hindre utvidelse av palestinske
byer og landsbyer. De siste typene tiltak er at rekruttering til
visse ikke-militære yrker er betinget av avlagt verneplikt.
Lov som splitter. I februar
2014 vedtok Knesset, det israelske parlamentet, en lov som
splitter den palestinske befolkningen i to: Israelske arabere
og arabisk-talende kristne. Reaksjonene fra de fleste kristne
på at deres identitet er blitt endret har også blitt brakt videre
av Kirkenes Verdensråd. Det er
imidlertid en gruppe kristne som
er fornøyd, siden dette for dem
kan hindre diskriminering i yrkeslivet. Et nytt parti, B’nei Brit
Hahadasha (‘Sønner av Det nye
testamentet’), er etablert for å
fremme muligheten til å tas opp
i de israelske militære styrkene
(IDF). I flere år har det såkalte
Christian IDF Forum eksistert.
Mangelen på bevegelse i samtalene gjør at stadig færre ser en
tostatsløsning som en realistisk
mulighet. Sabeel-senteret i Jerusalen har lenge sagt at selv om
målet på lang sikt må være en
enstatsløsning, er mistilliten så
Fra nettdebatten
REGLER DEBATT
• Hovedinnlegg: Maks 3.500 tegn
Innlegg og replikk: Maks 1.800 tegn
Kort sagt: 600-1.000 tegn
NB: Alle mål inkluderer mellomrom.
• Vi foretrekker ditt innlegg
på e-post.
• Innlegg må signeres med
fullt navn. Oppgi adresse og telefon.
Legg gjerne ved bilde av deg selv
• Konvolutter som postlegges, må
merkes med «debatt»·
• Redaksjonen forbeholder seg
rett til å forkorte.
• Innsendte manus blir
ikke returnert.
• Vårt Land betinger seg retten til
å arkivere og utgi alt stoff i avisen
i elektronisk form i Vårt Lands eget
arkiv eller andre databaser Vårt Land
har avtale med. Stoffet kan også
gjøres tilgjengelig på Vårt Lands
internettsider.
«Det var altså ikkje bøndene som
pressa gjennom jødeparagrafen, og
den var inga arbeidsulukke i 1814.
Utdraget av Håkon Harkets bok
kan diskuterast i nettforumet vårt,
verdidebatt.no»
Johannes Morken, debattredaktør
Hva med offentlige friskoler?
Lars Laird Iversen
●●Religionsforsker. Menighets-
fakulteltet
Friskoler
siden ikke lenger vil være med
på å finansiere den israelske okkupasjonen av Palestina.
En situasjon med palestinske byenklaver som i realiteten
kontrolleres av Israel gjør at en
framtidig stat kan være demokratisk kun dersom alle palestinere som bor i området mellom
Jordandalen og Middelhavet får
statsborgerskap. Er majoriteten
i Israel klar for dette?
Gitt at dagens israelske politikk videreføres vil det for disse palestinerne sannsynligvis
komme et krav om å uttrykke
en form for lojalitet til en jødisk
stat. Hva vil skje med dem som
ikke vil delta i programmer for
å endre palestinernes holdninger til staten Israel eller aktivt vil
uttrykke sin lojalitet? Et demokrati må vurderes ut fra hvordan
alle borgerne behandles.
sterk at veien dit må gå gjennom
en tostatsløsning der tillit gradvis kan bygges. Staten Palestina
er anerkjent av 132 stater, deriblant Norge, og Verdensbanken har bekreftet at de palestinske statsinstitusjonene fungerer godt.
Okkupasjon. En stat trenger
imidlertid effektiv kontroll over
et territorium, og her er realitetene annerledes. En type anneksjon av de såkalte C-områdene i
Palestina vil med all sannsynlighet skje. Dette vil bety at det internasjonale samfunnet før eller
Presentasjon: Morten Sjølli
Hindring. FNs delingsplan i
1947 sa at det skulle etableres
en jødisk og en palestinsk stat.
Den jødiske staten har hatt en
viktig rolle for verdens jøder,
men har også vært den viktigste
hindringen for etableringen av
en palestinsk stat, særlig de siste
to tiårene. Når president Simon
Peres kommer til Norge den 12.
mai, må den norske statsministeren sterkt understreke at Israels
politikk må endres, både oppheving av blokaden mot Gaza
og avvikling av bosettingene på
Vestbredden. Samtidig må hun
utfordre ham til om Israel er villig til å gå i retning av en reelt
demokratisk og flernasjonal stat
– samtidig som jødenes forhold
til Israel ivaretas.
Si din mening
•verdidebatt.no/hmh
Hvor mener du Israel er på vei?
Mot apartheid? Eller som en
jødisk stat ved siden av en palestinsk? Delta i debatten i vårt
nettforum.
Aksel Braanen Sterri har kommet med mange gode utspill for
hva bra sosialdemokrati kan
være. Privatskolefremspillet
er ikke det beste så langt. Men
det er en kime av sannhet.
Jeg forholder meg til innlegget i Vårt Land 29. april. Det
kan stå mer om dette i boka
hans. Men ut fra innlegget, er
det ingenting som motvirker
de faglige dårlige, og usosiale,
konsekvensene av en friskolepolitikk som vi har sett i Sverige. Der er det fritt skolevalg,
og mulighet for å ta ut profitt.
Det siste er det jo lett å tenke bort, men det krever enda
strammere tøyler for å hindre
at profittmotivet dominerer et
frislipp av private skoler.
Undergraver. I den svenske
modellen kan foreldre «stemme med føttene» på en måte
som grunnleggende undergraver muligheten til å drive god
skole. Hvis en privatskole­starter opp i et område, og noen
foreldre fristes, så undergraves
klasseromsfellesskapet som har
blitt bygd opp i den gamle skolen. Foreldre som i utgangspunktet gjerne skulle fortsatt
i en offentlig skole, føler seg
tvunget til å følge med barnas
venner over i en ny en. Så står
den gamle skolen der, ribbet for
elever og inntekter – utover det
tallet som representerer «frie
valg».
En annen konsekvens er
at skoler konsekvent utsetter
­oppussing og utbedring av sko-
«Mer frihet i
­skolen – men ikke
mer uforutsigbarhet, profitt og
­kortsiktighet.»
len, fordi hvis elevene må ha
midlertidige lokaler i noen måneder, så blir det masseflytt til
en annen skole, og skolen med
utbedring taper så mye penger
at de mister muligheten til å
gjenopprette det gamle tilbudet. En privatskolemodell må
operere med mye lenger kontrakter og forpliktelser, også fra
foreldrenes side. Dette handler
ikke om innskrenke friheten til
foreldrene, men å skape mulighetene til å gi gode alternativer.
Offentlig friskole. Jeg foreslår
å revitalisere en strøtanke som
dukket opp for noen år siden,
nemlig den offentlige friskolen.
Poenget her er å slå inn en kile
mellom den uheldige sammenblandingen av begrepene «enhetsskole» og «offentlig skole».
Selvfølgelig kan det offentlige
operere med flere læreplaner?
De kan starte med å tilby «standardpedagogikk» - «alternativpedagogikk» - «matte/naturfag-fokus» etc, eller de kan
starte «labratorieskoler» som
får pedagogisk frihet til å prøve ut nye ting. Dette vil også
være utviklende - mye skape
kreativitet, og mye mer jordnær pedagogikkutvikling enn
at undervisning skal utvikles i
sentraliserte kontorer.
Disse må være sikret
grunnbevilgning, og arbeide
sammen, gjerne på seminarer
og workshops. En mild kiving
om status vil være utviklende,
men en hard kamp alle mot alle med store økonomiske konsekvenser vil bare undergrave
det faglige arbeidet på alle de
forskjellige variantene.
Mer frihet i skolen - men ikke
mer uforutsigbarhet, profitt og
kortsiktighet.
Si din mening
Les både Braanen Sterris
innlegg og blant andre Laird
Iversens svar som er hentet fra
ordskiftet i vårt nettforum. Delta
i diskusjonen om friskoler.
•verdidebatt.no/larslaird
verdidebatt.no/akselbst
Kommersielle skoler
ikke veien å gå
Arild Stokkan Grande
●●Stortingsrepresentant Ap
Friskoler
Aksel Braanen Sterri misforstår
når han mener Arbeiderpartiet
lar seg skremme av alle private alternativer i skolen. Det er
de kommersielle aktørene vi er
skeptiske til. De som skal starte
skole for tjene penger på å gi
det samme tilbudet som kommunen og fylkeskommunen gir.
Vi mener fellesskolen er verdifull for det norske samfunnet.
Det at ulike mennesker møter
hverandre og lærer hverandre
å kjenne og samarbeide har en
verdi.
Likevel ønsker vi, akkurat
som Sterri, at elever som ønsker et annet opplegg på spesielle grunnlag, skal kunne velge
dette. Nettopp for å skille mellom de kommersielle aktørene
og de reelle alternativene inngikk vi i 2007 et forlik mellom
de rødgrønne partiene og KrF.
Dispensasjon. Det tillater privatskoler på grunnlag av annen
pedagogikk, religion, toppidrett
med mer.
Nå hasteinnfører regjeringen en dispensasjon fra
disse grunnlagene. Den varsler
også en ny «friskolelov» hvor
alle som oppfyller krav til innhold kan få godkjenning.
Kommersielle aktører skal
ikke kunne ta utbytte, men
vi vet allerede at disse selskapene bygger opp kompliserte
selskapsstrukturer hvor de kan
omgå dette ved å leie ut/kjøpe
tjenester av seg selv.
Frihet grunnleggende. Som
Sterri sier er frihet et helt
grunnleggende element i det
sosialdemokratiske prosjektet.
Ingen ting har gitt mer frihet
enn lik rett til utdanning for alle. Fortsatt er det utfordringer
i norsk skole, slik også Sterri
påpeker. Vi skal være åpne for
nye ideer­og alternativer i skolen. Likevel er det ikke å slippe
kommersielle aktører inn som
er veien å gå for å utvikle norsk
skole videre.
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side
41
I MORGEN KAN DU...
• kulturredaktør: Alf Kjetil Walgermo
• [email protected]
• tips til avdelingen: 22 310 391
• flere nyheter på vl.no/kultur
kultur
Wenche Myhre ble fotografert av Robert
Meyer i 1963.
...sjekke ut Rockheims nye fotosamling
på nett. Rockheim i Trondheim er det
nasjonale museet for populærmusikk
med nettadresse rockheim.no. Fotografier, både som et kunstnerisk uttrykk i
seg selv, eller en dokumentasjon av musikkhistorien, inngår i Rockheims samlinger. Nå er deler av samlingen ute på
nett, i første omgang 12 samlinger med
foto fra 1950 til 2010, amatør- og profesjonelle foto, reportasje- og pressefoto,
Wenche Myhre og Wanskrækk.
Arne Guttormsen
Evangeliethrilleren
Olav Egil Aune
[email protected]
22 310 432
For å kunne skrive
spenningsromanen
Den 13. disippel fant
Tom Egeland opp
et nytt evangelium. Et med litt
mer kjærlighet.
side
42 –
Mange har ventet, nå er Bjørn
Beltø her igjen – den nervesvake, albino arkeologen, som hittil
har underholdt en halv million
bokkjøpere. På det nye omslaget leser vi: «Et gravkammer.
To knokler. En nøkkel. Et skrin.
Et mysterium. En hemmelighet. En arkeologisk sensasjon».
Bibelen og det hellige land er
åstedet. Stedet klinger godt: Kapernaum.
Folk flest. Tom Egeland henvender seg til «folk flest», som
han sier. Han vil underholde.
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014
På kjøpet vil han få oss til å reflektere over Bibelen, over det
å tro. Ateisten Egeland er – for
å bruke hans ord – grenseløst
fascinert av troen, av hvordan
den overlever med alle sine meningsløse og selvmotsigende påstander. Like grenseløs er hans
respekt for dem, også mange av
hans venner, som tror.
I absolutt kortformat: De
500 romansidene handler om
en mildt sagt oppsiktsvekkende
utgravning i Kapernaum. Den
snur bokstavelig talt og med
spade opp ned på forestillinge-
ne våre om at Jesus var noe annet enn mennesket Jesus. Først
en kryptisk nøkkel, som overleveres av en arkeolog på dødsleiet
i Norge. Litt vold, denne gangen også – veldig lite. Og sans
for menneskene han regisserer.
En kjærlighetsthriller.
Disippel og følger. – Og dermed
trenger du et kjærlighetens evangelium?
– Jeg har alltid interessert meg
for hvem de var, de tolv som
fulgte Jesus. Jeg lurer på hvorfor og hvordan noen fikk sta-
tus som disippel, og hvem var
bare følgere? Og om det finnes
opplysninger her, som i ettertid
har forsvunnet og er tilføyd for å
få profetiene til å passe. Derfor
et «nytt evangelium», som jeg
daterer før de andre fire, altså
mer autentisk: Evangeliet etter
Rakel. Jeg tenker meg at det er
dette evangeliet som ligger til
grunn for Paulus tanker, men at
han har rettet og strøket og lagt
til. Han omskriver Rakel, som
når han for eksempel sier det totalt meningsløse at «kvinner skal
tie i forsamlingen». Hos Rakel
Ny plate fra
New Jordal Swingers
■■ 40 år etter platedebuten er New Jordal
Swingers klar med en ny plate, 11 sanger.
Bandet var i starten kjent for å benytte både egne og lånte rockelåter med nye norske tekster, hyller denne gangen inspirasjonskildene sine. «Lonesome Town» er
en hyllest til Ricky Nelson, mens «Mannen
med den blå gitar» hyller Tony Joe White.
Det norske veteranbandet består av Svein
Finjarn, Bjørn Kristiansen, John Kolloen,
Ole Marius Melhuus og Eigil Berg.
Norsk smak
Norsk smak med råd om hva du bør putte
i kurven neste gang du er på tur. Visste
du at timian vokser vilt i Norge, at burot
er nydelig i kryddersalt og at granskudd
kan kokes til den lekreste sirup? Vetlesen bruker naturen som spiskammer, og
mener selv den mest unnselige plante
kan gi eksplosive smaksopplevelser. Vega
forlag utgir boken som omtaler rundt
50 arter som kan brukes som krydder og
smakstilsetning i mat og drikke.
Tom Egeland
Norsk forfatter født 1959
En av Norges mest leste
underholdnings- og thrillerforfattere
Har gitt ut 13 bøker, fem av
dem går inn i serien om
arkeologen Bjørn Beltø.
Gjennombruddet kom med
boken Sirkelens ende. Boken
Lucifers evangelium solgte i
125.000 eksemplarer.
Nå er han ute med femte
spenningsbok om arkeologen Bjørn Beltø.
«Tro har opptatt
meg siden tenårene, jeg trodde
veldig og leste alt
jeg kom over. Så
forsvant troen»
– Jeg nøler ikke et sekund
med å fortelle at jeg ikke er
teologisk skolert, jeg griper
bare fatt i bitte små stykker
av teologien, på et overfladisk nivå, sier forfatter Tom
Egeland.
Foto: Erlend Berge
står det «de enfoldige skal tie».
– Altså et vennligere evangelium?
– Gjerne det. Et mer «sannsynlig» evangelium.
Litt sjenert. – Bjørn Beltø, din
mann (og kampfelle?) kommer
stadig med raptuser og river av
seg noen påstander, kall det gjerne frustrasjoner, over merkelige,
kristne dogmer og det idiotiske
Paulus skal ha sagt og som kristne mener skal regulere samfunnet
i dag. Jeg kjenner meg litt sjenert
når han herjer fram og påstår slik
vi som gymnasiaster påsto før vi
skjønte at troen var litt mer kompleks enn som så. Er det noe du
kan skjønne?
– Nå er nok ikke du og dine
mine primærlesere. De fleste
teologer som leser boken vil
nok ha samme innvending –
dels at dette er veldig overflatisk, gammeldags og anakroPresentasjon: Margaret Mathisen
Talenter fikk
musikkstipend
■■ I 15 år på rad har det tyske olje- og gasselskapet RWE
Dea Norge gitt lovende musikere støtte til å gjennomføre
studieopphold i Tyskland. Fire
unge musikere ble tildelt stipend
denne uken: Kristin Hammerseth fra Sarpsborg, Mari Askvik
fra Leikanger, Miriam Helms
Ålien fra Alta og Victoria Putterman fra Oslo.
■■ Kari Vetlesen har skrevet boken
nistisk, og dels at vi har hørt
denne argumentasjonen før.
Jeg skriver for et massemarked, som ikke har samme innsikt. Problemet er at denne
typen popularisering av teologi og bibelforståelse nærmest
ikke finnes for tiden. Jeg nøler ikke et sekund med å fortelle at jeg ikke er teologisk skolert, jeg griper bare fatt i bitte
små stykker av teologien, på et
overfladisk nivå. Men det er
likevel mer enn hva de fleste
teologer tør å gjøre.
Teologer på banen. – Du vil ha
dem på banen?
– Ja, hvor er for eksempel en
Jakob Jervell i dag? Han gikk
ut til massene med tankene
sine, sin bibelforståelse i populær form. Det burde være naturlig sånn. Jo da, jeg skriver
bøker for å provosere. Ikke negativt, men for at folk flest kan
snakke høyt om dette som er så
viktig. Jeg diskuterer ofte med
Bjørn Are Davidsen og Espen
Ottosen. De er flotte, dyktige
polemikere og apologeter som
argumenterer saklig og veldig
godt for sin tro og skriver bøker om det. Jeg har respekt for
troen. Men jeg har også klare tanker om hvor den hører
hjemme – inni oss, i sjelen eller
hjertet eller hva du vil. Når det
blir altfor mye Paulus og merkelige regler og tåpelige dogmer, melder jeg pass.
BIBELDIKT
Gjennom kyrkjeåret skriv norske forfattarar dikt i Vårt Land i samtale
med den nye bibelomsettinga. Dikta skal samlast i boka Bibeldikt, redigert av Jan Ove Ulstein og Alf Kjetil Walgermo. Jan Ove Ulsteins dikt er
skrive til 3. søndag i påsketida: Esek 34, 11-16.
Den gode gjætaren
NY BOK
Tom Egeland
Den 13. disippel
Cappelen
Først og fremst. Men først
og fremst er det en underholdningsroman. Passe dose kjærlighet, passe dose intrige, atskillig
Bibeldiskusjon og noen skikkelige forviklinger. Slik fansen vil
ha det. Kapernaum klinger godt
i Tom Egelands ører, stedet hvor
Jesus markerte seg. Men denne
gangen: Når arkeologen kommer ut av gravstedet, tar det militære over og forsegler det.
– Få for all del fram at boken
ikke er ment som noen ateistisk
bibel, sier han. – Heller ikke et
akademisk angrep på kristendommen. Det er en roman, hvor
Bjørn Beltø reflekterer over noen sentrale temaer rundt bibelforståelse. Tro har opptatt meg
siden tenårene, jeg trodde veldig og leste alt jeg kom over. Så
forsvant troen.
– Helt?
– Ja, helt. Men også jeg kan
begynne å tenke over om vi
mennesker egentlig er genetisk disponert til tro. Så kan jeg
spørre: Hvor kommer den disposisjonen fra – er den nedlagt
i oss av en Gud? Da har vi jo en
problemstilling som det også for
meg, som ateist, er vanskelig å
svare på.
Maken til positive. – Du koketterer med at du skriver for «folk
flest», det vil si det gjør du kanskje ikke. Er det ingen prester som
leser deg?
– De finnes, overraskende
mange. Jeg var til og med invitert til Teologisk fakultet for en
tid siden. Da var jeg nervøs, jeg
var sikker på at jeg skulle grilles. Men nei, maken til positive mennesker skal en lete etter.
Det likte jeg. Og tenkte at det
viktigste med alt dette vi snakker om er refleksjonen i seg selv.
Jeg er jo undrende.
Sier thrillerforfatteren.
Eg skjønar, Herre, at tolmodet brast og du let folket
smake det dei sjølve laga til av ufred og utruskap
og alt anna på u: brende born i omnane og dreiv på
med slikt som dreiv dei bort, med din brennande pust
i nakken som stormkast og kvervelvind, og med
hjartet ditt spreidd saman med dei i ròket av
hatord ropt ut frå kyrkjetårn og moskear og regjeringskvartal
og omsett av hender villige til kva som helst, når
kjem dagen, Herre, når du ikkje lenger
lit på kongar og fyrstar, bispar og imamar og heller
tek over sjølv, når du har fylgt dine ute i spreiinga, atter
og atter drivne ut i lange rekkjer, piska ut som skadedyr i
dagar som har mørkna, mørkna, i skjul som ikkje kan skjulast
i kasernar fylte med hat og likesæle, og i kammer der
døden kjem på innpust, og du sjølv døyr med dei og skrapar
minna inn i steinar som må rope, høgt, og alltid, og i utide, og gi
urikkande tale som berre kan dekkast med nye lag av
fråstandsord, apeord og ord frå endetarmen – når?
og fører dei heim til gode beitemarker, når du
lar dei kvile i grøne enger, dei bortkomne, dei skadde
av eigne gjætarar, filisterar og kastevindane i verda, på
saftige beite på fjella i Israel, vakte dei feite og sterke og
gjæte dei på rett vis, med steinar som ropar
på alle gatehjørna, på trikkane og i barnehagane, så
murar blir opna og sprengbelta inndregne, og du
opnar gatene opp til Jerusalem for alle folkeslag, og vi
ber om hjarte til å høyre
alle rop som kjem frå bukhola, auge til å sjå
bak alle fasadar ord som dekkjer urett, og vi ber
at du vaktar dei sterke og bind om dei skadde så ingen
gjer seg feit på faenskap
Jan Ove Ulstein
Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
Fløyte- og gitarkonsert:
Duo Saxe er endelig i Norge og tar publikum med
“Jorden rundt”
Fredrikstad 4. mai 18.00 Elingaard Herregård
Oslo 6. mai 19.00 Kulturkirken Jakob
Tønsberg 11. mai 13.00 Mariakapellet
Mandal 15. mai 19.00 Buen kulturhus
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side
43
- Pølsekios
Joakim Berg er vokalist i den svenske
gruppen Kent, her på scenen under
Norwegian Wood-festivalen i 2006. Nå er
de aktuelle med ny plate.
Foto: Jarl Fr. Erichsen/NTB Scanpix
Kong Kent og Dronningen
Kent reiser tilbake til 80-tallet for å hente musikalsk inspirasjon til en fremtid de virkelig ikke har tro på. Strålende!
■■ Anmeldt av
Ronnie MAG Larsen
[email protected]
Tigerdrottningen er svenskenes
ellevte studioalbum og det er
deres beste siden Vapen & Ammunition fra 2002. Platens originalitet og bandets utvikling
er at de ironisk nok ser tilbake
til 80-tallet og hyller det som
den mest naturlige ting i verden. Lydbildet på de siste platene har vært sprikende og av og
til spinkelt. Produsent Daniel
Alexander har nå klart å rydde
plass til mer trøkk i bandet og
vokalen til Joakim Berg.
Dansbart. Kent som ga ut sin
første plate i 1995 går rett på
sak med den meget dansbare
«Mirage». Det er noe dystert
80-tallsdisco over det hele der
det topper seg med et gospelkor. Dette er virkelig ikke typisk
Kent, men når refrenget danser
i funksoul med korlinjen «Tänker alltid på mig själv», så blir
det rett så bra, og jeg smiler når
jeg mot slutten får assosiasjoner
til Daft Punk.
Fengende refreng. En av de
sterkeste låtene er «Skogarna», men det som er helt surrealistisk er at de rett og slett
har «lånt» synth-riffet som Robyn bruker på hiten «Dancing
CD rock
Kent
Tigerdrottningen
Universal
Kent sitter på tronen i det musikalske monarkiet i Sverige.
On My Own». Refrenget ender
opp i et av de mest fengende de
har gjort. Den første singelen,
«La Belle Epoque», vokser for
hver gjennomlytting og teksten
er tung kritikk av Sverige og det
samfunnet vi er så fordømt fornøyd med i Norden. «Alla för
alla. En för en. Så börjar vi om
igen», synger de, og mener det.
Dronningene. «Svart Snø» er
et solid høydepunkt der teksten prøver å liste seg bort fra
et uunngåelig mareritt, der man
ikke slipper unna ensomheten
av tapt kjærlighet. «Jag vil inte
vara ensam. Men vem vil vara
ensam», slutter det hele før vi
går over til neste låt som Berg
BACH I HØYMESSEN
Du Hirte Israel, höre bwv 104
Birte Nordahl Sandum, liturg
Paul Kirby, tenor Daniel Oskar Danielsson, bass
Oslo Domkor, Oslo Barokkorkester
Terje Kvam, dirigent
Kåre Nordstoga, orgel
Oslo domkirke
søndag 4. mai kl. 11.00
Musikalsk gjennomgang
av kantaten kl. 10.15,
fri entré
side
44 –
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014
har kalt «Alt har sin tid». Og
det er halvveis i den, når dansegulvet er fullt og strobelyset
blinker, jeg forstår hvor viktig
de kvinnelige vokalistene er
for dette albumet. Selve dronningplaten. Rudie Edwards,
Petra Marklund, Camela Leierth og Beatrice Eli får lov til
å slippe til og skinne. Veldig
forløsende og helt rett, spesielt når Eli blir en verbal
sparringspartner til Joakim
Berg på sangen «Godhet».
På «Din enda vän» har de
også samplet Deborah Kerrs
stemme fra Otto Premingers
film Bonjour Tristesse (1958).
Refrenget har litt fotballpublikum i seg, uten at det tar
skade av det.
Poptronen. Det er ingen
fare for det musikalske monarkiet i Sverige, slik jeg ser
det. Kong Kent har definitivt livets rett og sitter øverst
på den nordiske poptronen
med Tigerdrottningen ved sin
side. Da de ble allemannseie
i 2002 hadde de en tiger på
coveret, nå har de musikalsk
suksess med tiger i tittelen.
Jeg kan ikke gjøre noe annet
enn å ønske dem hjertelig
velkommen til tigerstaden så
ofte det lar seg gjøre. Vi heier
på dere. Alle for alle, og en
for en.
Vil selge
norske e-bøker
■■ USAs største bokhandelkjede Barnes & Noble vil selge norske e-bøker. EbokNorden, som er en norskeid distribusjonskanal for det nordiske ebokmarkedet, har inngått en avtale med bokhandlerkjeden. Selv om de har inngått denne avtalen, må hvert
enkelt av forlagene de har avtale med si ja til å selge sine
e-bøker via Barnes & Noble.
Cappelen Damm, Gyldendal
og Aschehoug, er ikke med i
samarbeidet.
©NTB
ken­bygde kultur­nasjonen
Sondre Bjørdal
[email protected]
Norge hadde ikke
vært det samme
uten Narvesenkiosken, mener
redaktøren for
litteraturtidsskriftet Vagant.
– Vi er bortskjemt. Kanskje tenker vi ikke så mye på hvor unikt
det er, at vi har en kioskkjede
som fører så mange aviser og
tidsskrifter, sier Audun Lindholm til Vårt Land.
Lindholm er aktuell med årets
første utgave av litteraturtidsskriftet Vagant. Det er å finne
i bladhyllene på Narvesen,
sammen med pornoblader,
interiørmagasiner og blader om
amerikanske biler, for å nevne
noe. På lanseringsdatoen for
noen dager siden stilte Vagantredaktøren følgende spørsmål
på Facebook: «Hvilken rolle har
Narvesen-kiosken spilt i å gjøre
Norge til en kulturnasjon?»
«De fleste bokhandlerne vil jo
ikke ha tidsskrifter
lenger, fordi de ikke
vet hvordan de skal
få solgt det»
Audun Vinger,
tidligere Vinduet-redaktør
Viktig rolle. Lindholm antyder at rollen er viktigere enn
man skulle tro. Etter krigen var
Narvesen den eneste åpne distribusjonskanalen for aviser og
tidsskrifter i Norge. På midten
av 70-tallet opprettet Narvesen-eierne stiftelsen Fritt Ord,
en stiftelse som har som mål å
styrke og verne om ytringsfriheten. Fritt Ord var blant eierne
av Narvesen helt fram til 2001.
– Etter krigen lå norsk kulturdebatt nede for telling. Det kom
ut svært få nye, ikke-oversatte
bøker. Initiativ som kulturbrevet førte til at vi fikk innkjøpsordningen, man ville fremme
ytringsfrihetens kår. Selv om
Narvesen er en privat bedrift,
drev mye av det samme tankegodset dem.
Den klassiske Narvesen-kiosken preget bybildet over store
deler av landet. Etter krigen var
Narvesen eneste kanal for aviser og magasiner.
Foto: NTB scanpix/arkiv
Presentasjon: Sverre Egner Bruun
Narvesen
Etablert i 1894, av Bertrand
Narvesen
Solgte først kun aviser, blader,
billigbøker og prospektkort
Var eneste åpne distribusjonskanal for aviser og tidsskrifter
i årene etter krigen
Aksjene i Narvesen ble i 1975
overført til ytringsfrihetsstiftelsen Fritt Ord
I 2001 solgte Fritt Ord seg ut
av kioskkjeden
Narvesen eies nå av Reitangruppen
Lindholm mener at Narvesen, med sine 365 kiosker landet
over, er en viktig salgskanal for
litteraturtidsskrifter som Vagant.
Spennet i utvalget gir dessuten
en demokratisk gevinst.
– Ytringsfriheten er vid og
favner mye. Så lenge ytringsfriheten er Narvesens ledende prinsipp, er det vanskelig å
argumentere for at de skal stenge
ute for eksempel pornografi.
– Har du noen økonomiske bindinger til Narvesen, ut over at de
selger tidsskriftet ditt?
– Hehe. Nei, det har jeg ikke.
Syrlig bismak. Tidligere denne
måneden ble musikktidsskriftet Eno kåret til årets tidsskrift.
Redaktør Eirik Kydland deler
begeistringen til sin redaktørkollega, men forteller at samarbeidet med Narvesen også har
en syrlig bismak.
– For oss, som verken har et
forlag eller en investor i ryggen,
kan det være litt surt å distribuere gjennom Narvesen. Vi sitter
igjen med halvparten av hva vi
får når vi selger bladet i mindre
forretninger.
Samtidig mener Kydland det
er en unik mulighet å stå synlig
i kioskhyllene.
– Hvis jeg forviller meg inn
på en rutebilstasjon i Førde, eller en Narvesen-kiosk i Flekkefjord eller på Hamar, og ser Eno
sammen med de andre bladene
der inne i pølselukta – da tenker
jeg at det faktisk er verd det, sier
han, og oppsummerer:
– Så for oss som er små, er det
en betydelig kostnad, samtidig
som det er en unik mulighet.
Profilering. Audun Vinger
forlot nylig redaktørstillingen
i litteraturtidsskriftet Vinduet,
hvor han satt som redaktør i åtte
år. Han forteller at det skjedde
mye i bladhyllene til Narvesen
på den tiden han tok over som
redaktør, altså i 2007.
– De gjorde nok dette som
ledd av en nyprofilering, på en
tid hvor de var veldig kjent for
pølsesalg og sånt. Det en økonomisk katastrofe å selge bladene
der. Men selv om det ikke blir
Audun Lindholm, redaktør for Vagant, mener Narvesen har hatt en viktigere rolle for norsk kulturdebatt enn hva vi er klar over. Foto: Øystein Vidnes
så mye penger av det, er det et
veldig fint utstillingsvindu. De
fleste bokhandlerne vil jo ikke
ha tidsskrifter lenger, fordi de
ikke vet hvordan de skal få solgt
det, sier han.
«Narvesen er
eneste mulighet vi
har til å distribuere
i løssalg»
Frode da Costa-Lia, Josimar
Redaktør for fotballtidsskriftet Josimar, Frode da CostaLia, forteller at det har vært
viktig for dem å tenke mest på
abonnenter. Over 80 prosent
av bladene hans sendes hjem til
leserne.
– Narvesen tar seg godt betalt, så vi tjener ikke mye på å
ha bladene våre i salg hos dem.
Det er én av grunnene til at vi
har valgt å satse på abonnement.
Men Narvesen er eneste mulighet vi har til å distribuere i løssalg. Så uten dem ville en ikke
kunnet kjøpe Josimar over disk,
sier han.
Marginer. Det er Reitan Convenience som nå eier Narvesen.
Kommunikasjonsrådgiver Ida
Håvik mener de ikke tar seg for
godt betalt for å distribuere blader og tidsskrifter.
– Små tidsskrifter er ikke et
profittprosjekt for Narvesen,
men noe vi ønsker å tilby våre
kunder som en del av et bredt
sortiment. Vi har heller ikke
uvanlig høy fortjeneste på lesestoff, og vi har for eksempel ikke
høyere fortjenestemarginer enn
dagligvarehandelen.
KORFEST
Concert of Birds tilskrevet Paul de Vos (1595-1678)
© Lukas - Art in Flanders VZW / Royal Museum of Fine Arts Antwerp. Foto: Hugo Maertens
Oslo Chorale Selskap • PUST • Sølvguttene
Christiania Mannskor • Trefoldighet Jentekor
8.–11. mai 2014, kl. 19.00 alle dager
Trefoldighetskirken, Oslo
Se korfest.no for program og billettservice.no for billetter.
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side
45
SUDOKU
Den brede vei
Den smale sti
10 KJAPPE
LUNSJKRYSSORD
1. Chablis er en hvitvin, har den navn etter
distriktet eller druen den er laget av?
2. Hvilke to hunderaser brukes oftest i
sledehundkjøring?
3. Hvem satset på en karriere som skuespiller etter at hun sluttet i bandet Gåte?
4. Hvem var USAs president før Barack
Obama?
5. Hva slags fisk brukes for å lage norsk
ansjos?
6. Hva er vekten på diskosen brukt i lengdekast for menn?
7. Hvilken rovdyrslekt heter ursus på
latin?
8. Hvilken franskmann takket nei til
Nobelprisen i litteratur i 1964, pga. sin
politiske overbevisning?
9. I hvilken større fjord ligger Bunnefjorden?
10. Hvilket vitamin kan gravide ta for å
minske risikoen for at barnet skal få ryggmargsbrokk?
1. Distriktet 2. Grønlandshund og siberian husky (polare
spisshunder) 3. Gunnhild Sundli 4. George W. Bush
5. Brisling 6. 2 kg 7. Bjørn 8. Jean-Paul Sartre
9. Oslofjorden 10. Folat (eller folsyre)
ZITS
Av Jim Borgman & Jerry Scott
Nåløyet
KNØTTENE
Av Charles Schulz
PROFESSOREN
Av Eyvin Ovrum
BARNAS PLANET
Av Lars Rudebjer
Motta daglig bibelvers på SMS
Send
BIBEL til 1933
10 % av overskuddet går til Strømmestiftelsen
Tjenesten er levert av Boomerang Media AS og koster kr 1,50 per mottatt melding.
Avmelding: Send bibel stopp til 1933.
Gårsdagens løsninger
side
46 –
VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014
LØRDAG 3. MAI
RADIO
07.10 Folk: Espen og selungene (r) 07.40 Historiske hager (r) 08.10 Gal etter antikke stoler
(r) 08.40 Geniet Carl Fabergé (r) 09.30 Krøll på
hjernen (r) 10.00 Norge rundt (r) 10.25 Adresse
København (r) 11.25 Adresse København (r)
12.35 Det gode bondeliv (r) 13.05 Landeplage
(r) 13.35 Miss Marple (r) 15.10 Fader Brown (r)
16.00 Midt i naturen 17.00 Hvem tror du at du
er? (r)
18.00 Hygge i hagen
18.30 Barnas restaurant (r)
19.00 Lørdagsrevyen
19.45 Lotto-trekning
19.55 D.D.E. 20 års jubileumskonsert (r)
I 20 år har D.D.E. levert den ene slageren
etter den andre, og de har spilt over 2500
konserter rundt om i landet. Denne eventyrlige suksessen ble feiret med en jubileumskonsert i Olavshallen der også Nidarosdomens Guttekor og TrondheimSolistene deltok
sammen med andre musikervenner.
20.55 Adresse København
(4) Årets Eurovision Song Contest finner
sted i København. 37 land deltar, og
gjennom fire programmer skal et ekspertpanel gi sin dom over årets musikkbidrag.
22.00 Lindmo
23.00 Kveldsnytt
23.15 Rådet (r)
23.45 Olme beist
Fierce Creatures. Br. komedie fra 1996. I rollene: John Cleese, Jamie Lee Curtis, Kevin
Kline, Michael Palin.
01.15 Dansefot jukeboks m/chat
Stem frem dine favoritter innen dansebandvideoer!
03.45 Ripper Street (r)
04.40 Pop & rock-perler fra 70-tallet (r)
05.15-06.15 D.D.E. 20 års jubileumskonsert (r)
19.30: Solsidan
06.00 TV 2 Junior 09.00 Nyhetsmorgen 10.00
Bonanza (r) 11.00 Bonanza (r) 12.00 Gullkorn
fra barnemunn 12.25 Gullkorn fra barnemunn
12.55 Kalde føtter 14.30 Det sterkeste kjønn
(r) 15.30 Klippkompaniet (r) 16.30 Norske
Talenter (r)
18.30 Nyhetene
18.50 LørdagsMagasinet
19.10 Sportsnyhetene
19.20 Været
19.30 Solsidan
(10) Sv. komiserie. Alex og Annas sønn skal
døpes, og de bestemmer seg for å gi ham
navnet Love.
06.00 Up All Night (r) 06.30 Up
All Night (r) 07.00 TV-shop 08.00
Homsepatruljen USA (r) 09.00
Alle elsker Raymond (r) 09.30
Alle elsker Raymond (r) 10.00
The Ellen DeGeneres Show (r)
11.00 The Ellen DeGeneres Show
(r) 12.00 Hele Sverige baker (r)
13.00 Hele Sverige baker (r)
14.00 Real Housewives of Beverly Hills 15.00 Real Housewives of
Beverly Hills 16.00 The Middle
16.30 The Middle 17.00 The
Middle 17.35 Mike & Molly 18.05
Mike & Molly 18.35 How I Met
Your Mother (r) 19.05 How I Met
Your Mother (r) 19.40 Must Love
Dogs. Am. romantisk komedie fra
2005.
21.30 The Dilemma
Am. dramakomedie fra 2011.
23.30 Hus, løgn og kjærlighet.
Am. romantisk komedie fra 1992.
01.20 Paradise Hotel (r) 02.20
Paradise Hotel (r) 03.20 Paradise
Hotel (r) 04.15 Paradise Hotel (r)
05.15-06.00 The Middle (r)
20.00 Klippkompaniet
(7) Norsk underholdningsserie.
21.00 Nyhetene
21.15 Været
21.20 Sportsnyhetene
21.40 God kveld Norge
Norsk underholdningsprogram. Siste nytt fra
underholdningsfronten.
22.15 Änglagård – Alle gode ting er tre
Sv. komedie fra 2010. Zac, Fanny og datteren Alice reiser tilbake til den lille landsbyen
i Östergötland. Alice tvinger dem tilbake –
hvor kommer hun fra, hvor er røttene hennes? I rollene: Helena Bergström, Molly Nutley, Jakob Eklund. Regi: Colin Nutley.
00.30 Watchmen
Am. action fra 2009. Superhelter er hverdagskost, dommedagsklokken nærmer seg
midnatt og vaktmennene passer på menneskeheten. Men hvem passer på vaktmennene? I rollene: Patrick Wilson, Malin Åkerman,
Jackie Earle Haley. Regi: Zack Snyder.
(15 år)
03.30 Senkveld med Thomas og Harald
(r)
04.30-06.00 American Idol
10.00 Oddasat (r)
10.15 Distriktsnyheter (r)
12.40 Hovedscenen (r)
13.40 Salt – en animert
dansefilm (r)
14.15 Napoleon (r)
15.05 Naturen på vippepunktet (r)
16.00 Kunnskapskanalen
17.05 Farvel, kamerater
(r)
18.00 KORK – hele landets
orkester
18.40 Eventyrlige hus (r)
19.10 Norge rundt (r)
19.35 Riksforsamlinga (r)
20.05 Shakespeares
univers
21.00 Nyheter
21.10 Sommerlunsj i
Roma
It. drama fra 2008.
22.20 ESC i Norge gjenom
tre tiår
00.40 Google – ein
kunnskapsbank?
01.30-02.25 Hukommelsens kraft (r)
19.30 Nytt på nytt (r)
(16) Underholdningsavdelingens nyhetsmagasin med Jon
Almaas, Ingrid Gjessing Linhave og Knut
Nærum. Beste av
årets sesong.
20.00 Ein idiot på tur (r)
(1) Venice to Macedonia. Br. reiseserie.
20.45 Standup med John
Oliver
(1) Am. standupshow.
21.25 Fatso
Norsk drama fra
2008. I rollene: Jenny
Skavlan, Nils Jørgen
Kaalstad, Josefin
Ljungman. Regi: Arild
Fröhlich. (15 år)
22.55 Gutter er gutter (r)
(7) Am. dramaserie.
23.20 Det perfekte
sigøynarbryllaup (r)
00.10 Musketerene (r)
01.00 Nattsending
06.30 Fantorangen
07.00 Supermorgen
09.35 Diverse sendinger
10.45 Gumball
11.10 Madagaskarpingvinene (r)
11.30 Eva og Adam (r)
12.00 Newton (r)
12.30 Superstreker
14.30 Mánáid-TV (r)
15.00 Øisteins blyant (r)
15.05 Marvin Marvin (r)
15.25 iCarly (r)
16.15 Orps (r)
16.40 Alle sammen
sammen (r)
17.05 Just Kidding (r)
17.15 Livet leker (r)
17.30 Musti (r)
17.35 Bosse (r)
17.45 Lille Jack (r)
18.00 Caprinos
eventyrlige verden (r)
18.15 Sauen Shaun (r)
18.25 Det var en gang et
eventyr (r)
18.35 Biciklo
19.00-19.30 Svaleskjær (r)
Dagsnytt hver hele time
unntatt kl.13.00, samt. kl.
07.30 og 16.30. 09.05 Nitimen 11.03 Popquiz
12.30 Ukeslutt 13.30 P.I.L.S. 14.03 Lønsj
15.03 Øde øy 16.03 Jacobsen på lørdag 18.05
20 spørsmål 18.30 Lørdagskveld med Pia Skevik 20.30 Værmelding med 2-dagersvarsel
20.34 Lørdagskveld med Pia Skevik 21.03 Alle
tiders blinkskudd 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 På dansefot 00.05 Nattønsket
02.03 Radio Rock 05.03 Spill våken 05.45
Værmelding med varsel for fiskebankene
Dagsnytt hver hele time
samt kl. 07.30 og 16.30,
unntatt kl. 13.00, 20.00 og 21.00. 09.03
Ring inn musikken – 815 49 002 10.03 Radiodokumentaren 11.03 Verden på lørdag 12.03
Kurer 12.30 Ukeslutt 13.30 Studio Sokrates
14.03 Jungeltelegrafen 15.03 Den nye norske
sangboka 15.30 Diktafon 16.03 Museum
16.40 Verden på lørdag med Korrespondentbrevet 17.03 Ekkoloddet 17.30 Kunstreisen
18.05 BluesAsylet 19.03 Musikk i P2 – Operaen Luisa Miller 22.00 Dagsnytt med værmelding
22.05 Kveldsmøte 23.03 Den nye norske sangboka 23.30 NRK Gull 00.05 Notturno
Dagsnytt kl. 07.00, 08.00, 09.00,
12.00, 14.00, 16.00, samt
03.00, 04.00 og kl. 05.00. 09.03
Lørdagsrådet 12.03 Best of Radioresepsjonen
14.03 VG-Lista Topp 20 16.03 P3lørdag 20.00
DJ Christine 22.00 DJ Friendly 24.00 P3natt
05.03 DJ Friendly
Nyheter hver hele time kl.
08.00-17.00. 10.00 Norges
1000 beste sanger 14.00
Musikk, sport og trafikk 18.00 We love the 80s
22.00 80s non-stop 02.00 Nattmusikk
Nyheter hver hele time kl. 08.0024.00. 09.00 P4s helgefrokost
12.00 Norge rundt på 80 sekunder
13.00 LarsenLIVE i 200 14.00 Misjonen Destillert 16.00 Sport og musikk 19.00 P4 Topp 30
22.00 Lyden av P4 24.00 P4-natten
©Universum
19.55: D.D.E. 20 års jubileumskonsert
06.00 Tom og Jerry (r) 06.20 Batman the Brave and the Bold
06.45 Wipeout UK (r) 07.50 Top
20 Funniest (r) 08.40 America's
Funniest Home Videos (r) 09.30
So You Think You Can Dance (r)
10.20 Melissa & Joey (r) 11.40
Friends (r) 12.10 Friends (r)
12.40 Friends (r) 13.10 Friends
(r) 13.40 Friends (r) 14.10 Two
and a Half Men (r) 14.35 Two and
a Half Men (r) 15.05 Two and a
Half Men (r) 15.30 Two and a
Half Men (r) 16.00 Two and a
Half Men (r) 16.30 4-stjerners
middag (r) 17.30 4-stjerners middag (r) 18.30 71° nord – Norges
tøffeste kjendis (r) 20.00 Hvem
kan slå Aamodt og Kjus? (r)
21.30 Pirates of the Caribbean:
At World's End. Am. actioneventyr
fra 2007. 00.35 Special Victims
Unit (r) 01.30 CSI: NY (r) 02.20
C.S.I. (r) 03.15 Boston Public (r)
04.05 Rookie Blue (r) 04.50 V
05.35-06.00 Lykkelig skilt (r)
SØNDAG 4. MAI
RADIO
06.30 Lindmo (r) 07.30 Folk: Med øye for stil
(r) 08.00 Ut i naturen (r) 08.30 Jakten på det
perfekte livet (r) 09.00 Den vidunderlige kysten
(r) 10.00 Adresse København (r) 11.10 Adresse
København (r) 12.15 Salt & Pepper (r) 12.45
Kjærlighetens laboratorium (r) 13.15 Vesterhavsøyene (r) 13.55 Miss Marple (r) 15.30
Typen til (r) 16.00 Kisten (r) 16.30 Kisten (r)
17.00 Adils hemmelige dansere (r)
18.00 Livsfarlege dyr (r)
18.30 Newton
19.00 Søndagsrevyen
19.45 Sportsrevyen
20.05 Pingvinanes hemmelege liv
(3) Br. naturserie. Når pingvinkyllingene er
små, blir de plasserte i en slags barnehage.
20.55 Folk: En Eidsvollsreise 200 år
etter
Norsk dokumentar. Bergen havn fredag 25.
mars 1814. Fem menn går ombord i den
store robåten «Enigheden».
21.35 Mr Selfridge
(2) Br. dramaserie.
22.25 Gutter er gutter
(8) Am. dramaserie.
22.50 Program ikke fastsatt
23.00 Kveldsnytt
23.20 Musketerene
(10) Br. dramaserie.
00.10 Herskap og tjenere (r)
01.00 Adils hemmelige dansere (r)
02.00 Livsfarlege dyr (r)
02.30 Lindmo (r)
03.30 Folk: En Eidsvollsreise 200 år
etter (r)
04.10 Den vidunderlige kysten (r)
05.10-06.05 Pingvinanes hemmelege
liv (r)
21.45: Dokument 2: Søsken til evig tid
06.00 TV 2 Junior 06.01 Pusekatten Poppy
06.12 Byggmester Bob 06.22 Elias 06.32 Thomas Toget og vennene hans 06.43 Vennebyen
06.54 Den lille prinsen 07.18 Prinsesse Lillefe
07.29 Zou 07.40 Elefanten Ella 08.03 Full fart
på flyplassen 08.11 Peter Pan 08.33 Pokemon
08.56 Angry Birds 09.00 Nyhetsmorgen 10.00
Bonanza (r) 11.00 Bonanza (r) 12.05 60 Minutes (r) 13.00 Disaster Guy (r) 14.00 Dyrepasserne (r) 14.30 TV 2s Artistgalla (r) 17.00
Klippkompaniet (r)
18.00 Reisen hjem
(6) Norsk livssynsprogram.
06.00 Up All Night (r) 06.30 Til
Death 07.00 TV-shop 08.00 Homsepatruljen USA (r) 09.00 Alle
elsker Raymond (r) 09.30 Alle
elsker Raymond (r) 10.00 The
Ellen DeGeneres Show (r) 11.00
The Ellen DeGeneres Show (r)
12.00 Must Love Dogs. Am.
romantisk komedie fra 2005.
13.50 Brødbaking med Paul Hollywood 14.25 Brødbaking med Paul
Hollywood 15.05 Gordon Ramsay
rydder opp (r) 16.05 Gordon Ramsay rydder opp (r) 17.00 Gordon
Ramsay rydder opp (r) 18.00 Gordon Ramsay rydder opp (r) 19.00
Hellstrøm rydder opp – hjemme
(r) 20.00 Hele Norge baker 21.00
The Blacklist
22.00 The Blacklist
23.00 Charterfeber – tur-retur
Gran Canaria (r)
24.00 Smash 01.00 Smash
01.55 Smash 02.55 Doom Br.
science fiction fra 2005. 04.40
Homsepatruljen USA (r) 05.3006.00 The Middle (r)
18.30 Nyhetene
18.50 Været
19.00 Tippeligaen: Hovedkampen
Start – Brann, 1. omgang. Direkte.
19.50 Hovedkampen: I pausen
20.00 Tippeligaen: Hovedkampen
Start – Brann, 2. omgang. Direkte.
21.00 Nyhetene
21.20 Været
21.25 Sportsnyhetene
21.45 Dokument 2: Søsken til evig tid (r)
Norsk dokumentar. En varm og poetisk
dokumentar om søskenparet Magnar og
Oddny som lever et enkelt liv på familiegården Kleiva i Naustdal kommune, noen mil fra
Førde i Sogn og Fjordane. Begge har
passert 70 år.
22.45 Fotballkveld
23.45 Det tredje øyet (r)
(10) Norsk krimdramaserie.
00.45 God kveld Norge (r)
01.20 Senkveld med Thomas og Harald (r)
02.25 The Killing (r)
03.20 Vikings
04.10 Verdens sterkeste mann 2012 (r)
05.00-05.45 60 Minutes
09.40 Morgensending
12.20 Lindmo (r)
13.20 Sommerlunsj i
Roma (r)
It. drama fra 2008.
14.35 John Cage – reiser i
lyd
15.35 Raya – Dronning
uten rike (r)
16.30 Mitt liv som Poirot
(r)
17.25 Vårt daglige brød (r)
18.20 Norge rundt og
rundt (r)
18.45 Shakespeares
univers (r)
19.35 Riksforsamlinga (r)
20.05 Legendariske
kvinner (r)
21.00 Nyheter
21.10 Hovedscenen
Lang Lang, Simon
Rattle og Berlinfilharmonikerne.
22.40 Marnie
Am. krimthriller fra
1964. (15 år)
00.45 Nattsending
19.30 Adils hemmelige
dansere (r)
(3) Norsk underholdningsserie.
20.30 Nytt på nytt (r)
(16) Underholdningsavdelingens nyhetsmagasin. Beste av
årets sesong.
21.00 Typen til (r)
(2) Alexandra Joner.
Underholdningsprogram.
21.30 Olme beist
Br. komedie fra 1996.
I rollene: John Cleese,
Jamie Lee Curtis,
Kevin Kline. Regi:
Robert Young, Fred
Schepisi.
23.00 Ein idiot på tur (r)
(1) Venice to Macedonia. Br. reiseserie. Karl
og reisefølget starter i
Venezia.
23.45 Homsestudier (r)
00.15 Bates Motel (r)
00.55 Nattsending
06.30 Fantorangen
07.00 Supermorgen
09.35 Diverse sendinger
11.30 Eva og Adam (r)
12.00 SvampeBob (r)
12.20 Hakke Hakkespett
(r)
12.30 Superstreker
14.30 Mánáid-TV (r)
14.45 Mánáid-TV (r)
15.00 Øisteins blyant (r)
15.05 Marvin Marvin (r)
15.25 iCarly (r)
15.50 iCarly (r)
16.15 Orps (r)
16.40 Jinx (r)
17.00 Just Kidding – Bare
tulla (r)
17.15 Gromf (r)
17.30 Musti (r)
17.35 Bosse (r)
17.45 Lille Jack (r)
18.00 Elias
18.10 Operasjon froskeegg (r)
18.20 Soppmonsteret
18.30 Newton
19.00-19.30 Barda (r)
Dagsnytt hver hele time,
samt kl. 16.30. 09.03 Naturens verden 10.05 Mellom himmel og jord
11.03 Gudstjeneste fra Tønsberg Domkirke
12.03 Brønsj 14.03 Radioteatret: Det lange farvel 15.03 Søndagsåpent 17.50 4·4·2 Radiosporten 21.03 Norsk på norsk 22.00 Dagsnytt
med værmelding 22.05 Salmer til alle tider
22.35 Árdna – Samisk kulturmagasin på norsk
23.03 Radioteatrets påskekrim: Det lange farvel
00.05 Nattønsket 02.03 Utakt 04.03 Radiolangs 05.33 Morgenandakt 05.45 Værmelding
med varsel for fiskebankene
Dagsnytt hver hele time
unntatt kl. 20.00, samt kl.
16.30. 09.03 Værmelding 09.05 Klar en klassiker 09.30 Språkteigen 10.05 Morgenkonserten
11.03 Søndagsavisa 12.03 2 i P2 13.03 Kunstreisen 13.30 Bok i P2 14.03 Min favorittmusikk 15.03 Radioteatret 16.03 Mørkets opplevelser 16.40 Kulturhuset Scene 17.03 Verdibørsen 18.03 Folkemusikktimen 19.03 NRK for 50
år siden 19.30 Musikk i P2 – Kort og klassisk
20.30 Klar en klassiker 21.03 Radiodokumentaren 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05
Jazzklubben 23.03 Historietimen 00.05 Notturno
Dagsnytt hver hele time frem til
kl. 21.00, unntatt kl. 10.00,
11.00 og 13.00. Deretter kl.
02.00, 04.00 og 05.00. 09.03 P3 Dokumentar
09.30 Uka med Niklas og Ronny 12.03 Ramona og Siggen 14.03 P3søndag 22.00 VG-Lista
Topp 40 24.00 P3natt 02.03 Filmpolitiet 04.03
P3natt 05.03 P3natt
Nyheter hver hele time kl.
08.00-20.00. 11.00 Norges
1000 beste sanger 14.00
Musikk, sport og trafikk 20.00 Live-versjoner av
kjente sanger 23.00 Nattmusikk
Nyheter hver hele time kl. 08.0024.00. 09.00 P4s helgefrokost
12.00 Popkonge 13.00 LarsenLIVE
i 200 15.00 Meggene 16.00 Sport og musikk
21.00 Søndagskveld 22.00 Kjærlighet uten
grenser 01.00 P4-natten
©Universum
18.30: Newton
06.00 Tom og Jerry (r) 06.20 Batman the Brave and the Bold
06.45 Wipeout UK (r) 07.50 Top
20 Funniest (r) 08.40 America's
Funniest Home Videos (r) 09.05
America's Funniest Home Videos
(r) 09.30 So You Think You Can
Dance (r) 11.10 Friends (r) 11.40
Friends (r) 12.10 Friends (r)
12.40 Friends (r) 13.10 Friends
(r) 13.40 Two and a Half Men (r)
14.05 Two and a Half Men (r)
14.30 Two and a Half Men (r)
15.00 Two and a Half Men (r)
15.30 Two and a Half Men (r)
16.00 4-stjerners middag (r)
17.00 4-stjerners middag (r)
18.00 Den siste viking (r) 19.00
Den siste viking (r) 20.00 71°
nord – Norges tøffeste kjendis
21.30 Neste sommer 22.00 Thomas Giertsen: Helt perfekt 22.30
CSI (r) 23.30 The Greatest. Am.
drama fra 2009. 01.20 Person of
Interest (r) 02.20 CSI: NY (r)
03.10 C.S.I. (r) 03.55 Boston
Public (r) 04.45 Nattsending
Kristiansand
Stavanger
Bergen
Geilo
Lillehammer
Ålesund
Trondheim
Bodø
Tromsø
Kárášjohka
Lørdag
13
0
mm
13 0
8
0
mm
8 0-1
4
0
mm
5
0
mm
6
0
mm
3
0
mm
3
0
mm
2
0
mm
1
0
mm
Søndag
11
0
mm
10 0
9
0
mm
11
0
mm
4
0
mm
7
0
mm
7
0
mm
5
0
mm
3
0
mm
3
0
mm
1
0
mm
Mandag
10
0
mm
10 0
11
0
mm
13
0
mm
5
0
mm
8
0
mm
9
0
mm
6
0
mm
5
0
mm
3
0
mm
2
0
mm
Tirsdag
2-5
6 mm
7 5-10
mm
1-3
9 mm
mm
mm
mm
mm
0-2
10 mm
2-5
2 mm
1-3
5 mm
10 mm0
Nå følger han sin egen drøm
Videoen av deg som gjest på
The Ellen DeGeneres show
har blitt en hit på nettet. Du ­
ble invitert inn på direkten
fordi du hjalp en tryllekunstner
som hadde mistet tingene sine
på gata. Hvorfor stoppet du
opp i utgangspunktet, Petter
Egge?
– Nå er det ikke meningen å
­høres veldig from ut, men det
var ren refleks. Jeg så at alt
utstyret hans lå strødd utover
gata og ingen andre hjalp ham.
Det syntes jeg var litt rart.
Du har vært åpen om at
­tilværelsen i LA har vært tøff,
blant annet økonomisk. Har du
noen gang tvilt på at du gjorde
det rette ved å flytte og satse på
en skuespillerkarriere?
– Nei. Dette er kanskje en av de
første gangene i livet mitt der
jeg ikke vurderer om jeg burde
vært et annet sted og gjort noe
annet.
Du har vært i Norgestoppen
som turner og er utdannet
journalist. Hvorfor vil du bli
skuespiller?
– Det har vært en drøm siden
jeg var liten. Men jeg fulgte
­andres – og mine egne –
forventninger om å gjøre noe
«ordentlig», noe akademisk.
Nå har jeg innsett at man ikke
kan kaste bort livet sitt på å
f­orsøke å nå andres mål.
Hva har overrasket deg mest
den siste uken?
– At en god venninne spurte
om å få bli med meg i kirken.
Jeg går alltid i kirken på søndager, og folk tenker vel at «det
er Petters greie og han får bare
5 mm0
3 mm0
1 mm0
VARMEST
Eik - Hove
12.3°C
KALDEST
Sihccajavri
-16.2°C
VÅTEST
Tjøtta
4.8mm
2014-05-02 11:10:48
Baksidebildet
Carl I. Hagen trener for fullt før neste runde av Skal vi danse. Denne gang satser han tungt i kategorien streetdance.
Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix
Nytt om
fristelser
Hvordan var det å sitte i studio
hos Ellen DeGeneres?
– Det var rimelig sprøtt. I løpet
av få minutter ble en vanlig dag
til en absurd situasjon. Jeg har
aldri vært fan av Ellen, men jeg
vet hvor stort showet hennes er.
Hver dag går jeg forbi en plakat
med ansiktet hennes på.
Hva slags reaksjoner har du fått
i etterkant?
– Det var utrolig å være på
showet og få de pengene, men
det beste er det som har skjedd
etterpå. Jeg har fått så mange
hyggelige og varme tilbakemeldinger, fra kjente og ukjente.
9 mm0
NORGE I GÅR
Værdata levert av:
Meteorologisk institutt
Oslo
Værspalten er levert av:
Mediaconnect AS, Pb 265 Økern, 0510 Oslo / Postadresse: Boks 1180, Sentrum, 0107 Oslo
Petter Egge satser på skuespillerkarriere i Los Angeles. – Det har
vært en drøm siden jeg var liten, sier han. Foto: Privat
sist
men
ikke
minst
Petter Egge
på hennes initiativ.
25 år. Flyttet til
Los Angeles
tidligere i år for å
bli skuespiller. En
dag stoppet han
opp for å hjelpe
en tryllekunstner
som hadde mistet
innholdet i kofferten sin på gata.
Hendelsen var en
del av TV-showet
til komiker Ellen
DeGeneres og ble
filmet med skjult
kamera. Egge
endte opp på
­direktesendt TV
og fikk 1.000 dollar i premie av DeGeneres fordi han
var så hjelpsom.
Egge har tidligere
jobbet som journalist i Vårt Land.
Hva er vår tids tabu?
– I LA er det eneste tabuet ikke
å tro nok på seg selv. I Norge vil
jeg si at det å være religiøs eller
kristen er tabu. «Seriøst, tror
du på mirakler», kan folk si. Jeg
vil påstå at jeg har fått bevist at
mirakler skjer.
holde på». For første gang fikk
jeg gleden av å ta med en venn,
Hva er hellig for deg?
– Naturen. Det er sjelden jeg
opplever at det er en Gud så
sterkt som når jeg er ute i norsk
natur. Og så er det én ting til,
som kanskje er en klisjé, men la
gå: Oppdagelsen av ekte kjærlighet. Det er noe av det mest
hellige jeg har vært borti noen
sinne. Det opplever jeg som en
direkte kobling til Gud.
Lise Marit Kalstad
«Led oss ikke inn i fristelse»,
het det som kjent i Fadervår.
Nå skriver Dagen at det likevel er mange som lar seg
friste, denne gang til noe så
formastelig som jobb i Den
norske kirke:
«Flere unge fristes av
presteyrket», heter det i en
fersk kioskvelter fra Selbekk
& co.
Med avisens anstrengte
forhold til Den norske kirke
er en slik utvikling selvsagt
å regne som en betydelig
skandale og en sørgelig
bekreftelse på det moralske
forfall i dagens samfunn.
Bønnekampanjen mot fristelser må intensiveres kraftig
i tiden som kommer.
Forbedringspotensial
I fjor siktet de mot toppen, men i år går det dårlig.
Nei, vi snakker ikke om de
homoliberale i Kirkemøtet,
men om Fotballklubben
Haugesund. Både spillere
og tilskuere venter fortsatt
på sesongens første seier, og
fra Ingmar Areklett på Karmøy har vi fått et interessant
innspill i sakens anledning.
Areklett har nemlig besøkt
klubbens nettside, der det
framgår av et kart at klubben
skal spille sin neste hjemme­
kamp noen meter utenfor
Haugesund stadion.
Vi er ikke eksperter på
denne idretten, men vi tror
Areklett har et poeng: Det
kunne nok gå adskillig bedre
med fotballen på Haugalandet om man i stedet begynte
å spille inne på selve banen.
Andaktsliv
i endring
Avslørende førsteside i Dagen.
Forskningen
går fremover
Vi har sagt det før, og vi sier
det igjen: Hva skulle vi gjort
uten forskerne?
Med henvisning til en
større vitenskapelig studie
melder selveste Aftenposten
at folk i dårlige ekteskap er
mer deprimerte enn dem
som er lykkelig gift.
Her i reiret er vi nok en
gang mektig imponert over
alt det utrolige våre dyktige forskere finner ut av, og
som om ikke det var nok:
«Studien er basert på intervju og stresstester av
116 voksne over 11 år.»
Vi tør ikke tenke på hvor
gamle forskerne var.
I gamle dager – det vil si
for et par måneder siden –
handlet de fleste radioandaktene om Nelson Mandela
og Dalai Lama. Men tidene
forandrer seg, og forleden
dag overhørte vi følgende
introduksjon på NRK Hordalands morgensending:
«Da er det tid for andakt
ved Henrik Syse, og i dag
skal det faktisk handle om
en salme!»
Etter vårt syn må Kringkastingsrådet straks på banen
før dette utarter. Hva blir det
neste? Andakter om Jesus?
Hugin og Munin
[email protected]
facebook.com/vlhugin