Transcript Last ned denne publikasjonen som PDF

HVALER
nytt
FRA HVALER HYTTEFORENING
Årg. 15. NR. 1/2010
Vinteren er i ferd med å
slippe taket,
- - - tiden er inne for
å pakke ut båten.
2 HVALER-NYTT - NR. 1/2010
Leder’n
Ny Bygdebok!
M
andag, 1. mars ble Hvalers nye bygdebok «Hvaler - en samtidshistorie
1945–2000» lansert. En stolt bygdebokkomité og forfatter Åsmund
Svendsen, kunne overlevere et prakteksemplar av
en bok til sin oppdragsgiver Hvaler kommune.
I møte den 17. januar 2007 gjorde Utvalget for
kultur og personrettede tjenester i Hvaler kommune
et på alle vis historisk vedtak da de etter anvisning
fra kommunestyret opprettet en bygdebokkomité
som skulle arbeide med Hvaler kommunes etterkrigshistorie (1945-2000). Etter ca. 2-3 års arbeid
med utallige møter og en særdeles arbeidsom forfatter kunne det bokstavlig talt settes punktum for
et meget vellykket prosjekt.
Hvaler Hytteforening var så heldig at de av kommunen ble invitert til å være med
i bok-komitèen, og dette understreket for det første hyttebefolkningens sentrale rolle i
etterkrigstidens Hvaler, og var for det andre nok en bekreftelse på det gode forholdet
vi nå har mellom Hvaler kommune og Hvaler Hytteforening.
Fraflytting!
Det finnes mange ulike meninger om hyttefolket og sommergjestenes betydning for
Hvalersamfunnet. Noen liker å hevde at hyttefolket kun har vært en pest og plage,
mens andre bombastisk slår fast at uten hyttene hadde Hvaler i dag vært et «øde»
og fraflyttet område. Det er imidlertid et historisk og uomtvistelig faktum at flere og
flere fastboende valgte å flytte ut av kommunen, mens antall hytter sakte men sikkert
ble flere og flere. I den nye bygdeboka skriver forfatter Åsmund Svendsen: «Hvaler var
et landsens sted etter krigen, men hele tiden var Hvalersamfunnet preget av tidens utvikling. Selv om
kommunikasjonene ble bedre og øyene endelig fikk elektrisk strøm i 1948 (ikke alle øyene da), hindret
ikke det at mennesker flyttet bort. For hvert år etter fredssommeren 1945 ble det færre fastboende på
øyene. Det var de unge som dro; de gamle ble igjen. Ikke siden begynnelsen av 1800-tallet hadde
HVALER-NYTT - NR. 1/2010 3
folketallet vært så lavt som det var i 1971. Livet
på fastlandet var bedre, ga rikere muligheter enn
livet på Hvaler. I alle fall var det mange som
mente det, og pakket sakene sine for godt for å
slå seg ned rundt byene. Og øykommunen ble en
fattig kommune som higet etter flere mennesker,
flere bofaste, unge folk som kunne bygge Hvalersamfunnet videre».
Vendepunktet!
Mens Hvalerfolket i
10-årene etter krigen
valgte å flytte ut, flyttet hyttefolket og feriegjestene inn.
Da en av de ivrigste forkjemperne for
fastlandsveien, Arnt
Lorentzen, Rød på
Asmaløy, i 1971 stolt
kunne bivåne åpningen av Hvalers
nye livsnerve, skulle
det vise seg å bli det
viktigste vendepunktet
for Hvalersamfunnets videre utvikling.
Med ca. 4000 hytter var det økonomiske
grunnlaget tilstede for å bygge en bomfinansiert Hvalervei, og noen år senere
måtte alle hytteeierne sammen med de
fastboende og næringslivet på Hvaler,
bidra til at Hvalertunnelen så dagens
lys. Det ble etter hvert også orden på
avfallshåndteringen, og i det siste 10året har hyttefolket også bidratt til et
økonomisk grunnlag for ny infrastruktur
med vann og avløp som det viktigste i
så måte.
I dag fremstår vår hyttekommune
som et godt sted å være enten man er
fastboende eller sommergjest.
Som de fleste andre kommuner har
4 HVALER-NYTT - NR. 1/2010
også Hvaler sine økonomiske utfordringer, og noen rasler med eiendomsskattsablene. Foreløpig har dagens politiske
flertall valgt å si nei til innføring av eiendomsskatt, og forhåpentligvis vil det bli
mulig å slippe unna den mest usosiale
skatt som byråkratene har funnet opp.
At det er håp i hengende snøre viser en gladmelding for noen uker siden,
hvor man i avisene kunne lese at skatteinngangen var blitt mye større enn
forventet, og at ca.
10 millioner hadde
dukket opp som troll
av en eske. Da sprettet ordføreren champagne, men var raskt
ute med en formaning om å sette tæring
etter næring. Dårlig økonomi til tross,
Hvaler kommune skal
ha honnør for at de i
2007 og i vanskelige
økonomiske tider, tok
seg råd til å bevilge
over 1 mill. kroner til prosjekt «Ny bygdebok».
Vi gratulerer med et produkt som vi
synes har blitt en vellykket kombinasjon av en praktbok og bygdebok.
En slik bok bør få sin rettmessige plass i
enhver bokhylle i hver en hytte og bolig,
og vi kan anbefale Hvalers nye bygdebok
på det varmeste til alle våre medlemmer
og andre med tilknytning til Hvaler.
Ønsker man å kjøpe boka kan dette
gjøres på mange måter. I dette bladet
finnes en annonse, og man kan bestille
boka ved å ringe kommunens sentralbord. Boka er også lagt ut til salg i vanlig
bokhandel.
Alle, også hakkespetten arbeider frenetisk med å gjøre husværet klart til påske - etter en lang,
og kald vinter - - -. Foto: Erik Ottesen
Påske!
Egentlig skulle jeg nå ha skrevet at har vi
lagt en laaaang vinter bak oss, men dette
blir helt feil, for vinteren er her fortsatt
og nekter å slippe taket. At Norge er et
furet og værbitt land har vi til alle tider
kjent til, men «korttidshukommelsen»
kan noen ganger lure oss. I så måte kan
jeg ikke la være å hente frem noe av det
jeg skrev i Hvaler-nytt, påskenummeret
2008:
Sitat:
I dette året ( 2008) kommer påsken
tidlig, og dette nummeret av Hvalernytt kommer leserne i hende ca. 1
uke før påske. Til tross for dette er
jeg allerede for sent ute til å kunne
ønske dere en fin vår, for den er her
allerede!
I skrivende stund er det midt i vintermåneden februar, men til tross
for dette, har jeg nesten iakttatt alle
de naturfenomener som jeg forbinder
med våren. Noen av vårtegnene
mangler, for blant annet har vi ikke
sett noe til «kakelina» med snø og
slaps. Årsak: Snømangel! Det er snart
kun bjørka som holder stand og nekter å springe ut i sin grønne skrud. I
disse dager viser gradestokken mellom 5 og 10 plussgrader midt på dagen og varmekabler i vann- og kloakkrør er for lengst slått av.
«Jeg velger meg april» – skrev
Bjørnstjerne Bjørnson. «Kom mai du
skjønne milde» tror jeg det var en ved
HVALER-NYTT - NR. 1/2010 5
Hyttealarm kr.
&
Boligalarm
Alarmoverføring kun fra kr. 179,- inkl. mva.
pr. måned til FG godkjent alarmstasjon.
Alarmpakken inneholder:
- 1 st. FG godkjent alarmsentral.
- Dørmagnet.
- 1 stk. bevegelsesdetektor.
- Innvendig sirene.
- Røkvarsler.
Leveres ferdig monteret inkl. mva.
6 HVALER-NYTT - NR. 1/2010
navn Jæger som skrev. Ja «nå livnar
det i lundar» i februar, og hvis naturen skal fortsette «å tulle» slik med oss
mennesker og dyr, så må noen snart
sette seg ned og skrive prosa med vårfornemmelser for månedene februar
og mars også. Rett skal jo være rett,
ikke sant?
Det blir vår!
Men været kan vi som kjent ikke gjøre
noe med, påsken er like om hjørnet, og
det er snart tid for å skru på vannet,
såfremt sommervannledningen ikke har
frosset. Vår alles kjære humorist, Rolv
Wesenlund, uttalte en gang følgende:
«Når skarasnøen bærer en voksen mann
St. Hansaften, da blir det sen vår»! Men
fortvil ikke, våren den kommer, men før
vårfornemmelsen for alvor tar tak i oss
skal vi nok en gang kunne glede oss til
noen fine påskedager på hytta.
Hvaler
Hytteforening
holder årsmøte
lørdag 26. juni 2010
kl.14.00 i
Hvalerhallen,
Asmaløy
I følge foreningens vedtekter
skal alle forslag som ønskes
behandlet på årsmøtet, være
styret i hende innen 6 uker før
møtet avholdes. Det vil si at
siste frist for innlevering av
forslag til årsmøtet er
15. mai 2010.
Detaljert saksliste og eventuelle
forslag presenteres i neste nr.
av Hvaler-nytt.
Vi ønsker alle våre medlemmer og
annonsører en riktig
GOD PÅSKE!
Gunnar Dahl-Johansen
Leder
HVALER-NYTT - NR. 1/2010 7
VELKOMMEN TIL
badEMILjø PÅ
HVaLER
HVALER RØRLEGGERBEDRIFT A.S
Tlf.: 69 37 56 60 - Fax: 69 37 56 65
www.hvaler-ror.no - E-post: [email protected]
Åpningstider: 10.00-16.00 - Lør. 10.00-13-00
8 HVALER-NYTT - NR. 1/2010
John Johansen
På ski over Hvalervidda
HØYFJELLSSTEMNING Nei, dette er ikke på fjellvidda. Men noen få meter over havet ved Pikesten Fyr på Brattestø Asmaløy. Foto: GEIR A. CARLSSON
«Hva har du gjort i helgen?» En
gammel kompis ringer.
- Jeg har vært på ski, svarer jeg.
- «På fjellet da eller?»
- Nei hjemme. I lysløypa.
«Lysløypa. I Fredrikstad-marka? Ja
dere har jo en lysløype nede i Østfold
Artikkelen som vi gjengir her sto
på trykk i Fredriksstad Blad den
26. februar i år. At det finnes en
lysløype på Hvaler er nok en nyhet
for de fleste hyttebeboere. Vi tok
stykket med her i bladet for å vise
at vinteren også kan være et hyttebesøk verdt.
En takk til journalist John Johansen
og fotograf Geir A. Carlsson i Fredriksstad Blad som stilte både tekst
og bilde til vår disposisisjon.
også (latter)». – Nei, i lysløypa på Skjærhalden. Taushet i den andre enden.
Samtalen utspant seg tidligere i vinter
og vedkommende som ringte tror meg
fortsatt ikke.
Men det fins en lysløype på Skjærhalden – bare noen hundre meter fra
Ytre Oslofjord.
Brukbar er den også. Du får ikke
Kvitfjellfornemmelser i utforkjøringene
og noen tror åpenbart at løypa er bygd
for bikkjer og tobente.
Men det problemet har de i Nordmarka også.
Vinteren 2010 har bevist at Hvaler
ikke først og fremst er et sommerparadis.
Om sommeren er Hvaler et sted med
HVALER-NYTT - NR. 1/2010 9
6)
3%44%2
&!2'%
'
0±4),
6 2%,3%.
6‰
&!2'%2)+%+J’STELSEN
&LOAVEIEN&REDRIKSTAD
4LF
10 HVALER-NYTT - NR. 2/2009
1/2010
30
dyre reker, overmodne jordbær, 7000
biler i døgnet og 3000 påhengsmotorer i
timen. Stillhet er noe du får nå.
Årets Hvaler-vinter har vært unik.
Ta oppstilling på fastlandsveien mellom
Revholmen og Dalsholmen. Mys med
øynene mot nordvest. Isflaten ligger der
hvit og kald. Man frem for ditt indre
blikk bildet av en fjellvidde.
Lera forvandles til Hardangervidda.
Du er der. Ihvertfall i noen sekunder.
Helt til en brølende trailer med bygningsmaterialer vipper deg over autovernet.
Men mulighetene for varig ro i vinterlandskapet er absolutt til stede.
Spenn på deg skiene og stak deg ut
til Pikesten fyr på Brattestø. Eller noe
lenger inn over jordene på Huser.
De mer dristige har kunnet bane seg
vei i eventyrlige ekspedisjoner over isen.
Men ønsker du en møblert skitur
i bearbeidede spor så finnes også den
muligheten. En av Hvaler best bevarte
hemligheter er lysløypa på Skjærhalden
Opparbeidet av idrettslaget for 30 år
siden. Anlagt på dugnad med god hjelp
av Hvaler Elverk og tippemidler.
Lysløypas far» Sigurd Aleksandersen sier at anlegget i starten inspirerte
skiløpere fra Hvaler til deltagelse både
i «Birken» og andre turrenn. Nesten to
kilometer med enkelspor. Grei løype og
greit kupert terreng. Gå denne løypa
fem ganger så tilsvarer det Frognerseteren–Ullevålseter tur retur. Med den
forskjell at du slipper 1.5 time i bil i forkant, parkeringsproblemer og overfyllte
skispor.
Jeg er oppvokst på randen av Lillomarka. Der vår ferske OL-helt Øystein
«Pølsa» Pettersen lompet seg i vei gjen-
nom de dype skoger og la grunnen for
sine solide heng på russerne. Her herjet
jeg også i ungdommen. På vei til Sinober
eller Kikut - hvor skoldhet solbærtoddy
ventet. Alltid snø og alltid løyper. Slik
var det den gang da.
Blasert og arrogant var jeg derfor da
jeg som ung, ufordragelig og ekstrem
skifør Oslo-gutt (syns jeg selv) bivånet
såkalte «skirenn» på Hvaler.
Hvalerbønder som skranglet i vei på
ski uten en gang antydning til Rottefellabinding eller impregnert såle.
Lite skulle jeg da vite – at jeg i det
herrens år 2010 – virkelig skulle finne
vintereventyret og skigleden i en lysløype
like ved Skjærhalden. Hvor mulighetene
for en kokt reke er større enn en varm
solbærtoddy.
Lysløypa er enklest å komme til fra
parkeringsplassen bak Rådhuset. Tre
meter inn i skogen over snøbrøyta og du
er igang.
Det finnes endog en avstikker ned
mot Storesand så du virkelig kan skryte
av å ha gått på ski i strandsonen.
- Skulle denne rundløypa bli for liten
finnes det utvidelsesmuligheter i det
samme området mot vest.
Gå mot Ørekroken, Rødshue og
«Grønne Bakke». Her er det mange stier
og mye fritt terreng, ifølge kjentmann
Sigurd Aleksandersen.
Åtte-ni kilometersløyper. Og i fine
vintere som vi har iår er det alltid noen
som har gått opp spor.
Den godeste Aleksandersen tilbyr seg
å veilede de som ikke er lokalkjent.
Du finner ham på NAV-kontoret i
Rådhuset eller i et okergult hus like ved
lysløypa. «Bare ta kontakt», sier han.
Men det gjelder å stake på. Vinteren
på Hvalervidda går mot slutten.
HVALER-NYTT - NR. 1/2010 11
Åpningstider pÅsken
mandag-onsdag
sKjærtorsdag-LangFrEdag
PÅsKaFtEn
FørstE og annEn PÅsKEdag
KL.
KL.
KL.
KL.
Konditorier a/s
KIWI Skjærhalden
har post og bank i butikk
12 HVALER-NYTT - NR. 1/2010
08.00-20.00
11.00-17.00
08.00-16.00
08.00-17.00
Sangen om snekka «Josefine»
Tekst: Richard Burgess/Emmanuel Pariselle Melodi: Emmanuel Pariselle
Richard Burgess møtte den franske visesangeren og toraderspilleren Emmanuel
Pariselle på en fransk folkemusikkfestival
i 2001. Han fikk da høre visa «La Nonchalante», som handler om en kanalbåt på
Canal du Midi. Burgess likte visa og har
med Pariselles tillatelse gjendiktet den og
satt den inn i et lokalt Hvalermiljø.
Notene er også satt på akkorder slik at de
skal være lettere å spille til, også for gitar.
Min ungdom er for lengst forbi.
Ja,mang en bru har jeg passert.
Men du har ikke havarert,
du går like trygt som før i tida.
Går jeg i land, hva skal jeg gjøre,
annet enn finne meg en brun kafé
og drikke meg til en slags fred
og savne dieseldunk i øret.
Refreng:
Josefine, Josefine,
vi kan ikke bare skilles nå,
du uten styrmann, jeg uten skrog,
Josefine.
Josefine, Josefine,
det er ikke riktig spør du meg.
Vi gir pokker, vi drar i vei,
Josefine.
Glomma æ`kke no` Riviera,
det er nok av vind og møkkavær.
Og begge vet vi hvor godt det er
med regn og stampesjø på Lera.
Men når sola synker bakom Struten,
det er blikkstilt hav og fisken napper,
og skarven står på post ved Papper –
Sånt ville jeg ikke vært foruten.
Refreng
Folk sier kroken er på døra,
seilaset vårt er bare å glemme,
at jeg burde vært på gamlehjemmet,
og du på fyllinga på Øra.
Men når det går mot siste dagen,
da drar vi ut mot åpent hav.
Da står vi hele skiten av –
vi har ennå ikke vært i Skagen.
Refreng
HVALER-NYTT - NR. 1/2010 13
3
7*)"
&5
'-:55
●
●
●
●
●
●
Byggvare
Jernvare
Maling
Kjøkken
Garderobe
Nøkkelsliping
Vårt nybygg finner du
på Skjelsbo
Industriområde
ved Riksvei 108.
Nye og gamle kunder
ønskes hjertelig
velkommen!
VeSTeRøy ByGG
Telefon:
69 37 63 82
Åpningstider:
Mandag-torsdag
07.00-16.30
Fredag
07.00-19.00
Lørdag
09.00-14.00
SKJELSBO INDUSTRIOMRÅDE
www.byggern.no/hvaler - Epost: [email protected]
14 HVALER-NYTT - NR. 1/2010
BÅTOPPLAG I
NASJONALPARKEN
Det er i utgangspunktet ikke tillatt
å ha opplag av båter innenfor nasjonalparkgrensene. Mange enkeltbåter
må heretter fjernes eller flyttes helt
inntil hytta. Det vil bli gitt praktisk
bistand til å fjerne eventuelle vrak,
mot en rimelig betaling. Annet skrot
skal helt bort.
I første omgang ønsker myndighetene å komme i kontakt med
samtlige båteiere.
Verneforskriften for Ytre Hvaler Nasjonalpark inneholder bestemmelser om at
forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelser til opplag av båter etter søknad, når
dette er i tråd med forvaltningsplanen.
I januar 2009 ble det registrert 136
båter i opplag i nasjonalparken. Mange
av disse vurderes å «punktere» land-
skapsbildet og «privatisere» verneområdet. Man ønsker at strandsonene i nasjonalparken skal være attraktive for alle
som bruker området.
Tilsvarende registrering høsten 2009
viste at antallet båter i opplag var redusert. Det er en gledelig utvikling som
forvaltningsmyndigheten ønsker å følge
opp.
I vurderingen av båtopplag vektlegges grad av slitasje som båthandteringen
påfører naturen på disse lokalitetene, påvirkning av flora og fauna, og allmennhetens tur- og friluftsmuligheter.
En lang rekke enkeltbåter vil bli krevd
flyttet lengre vekk fra strandsonen, dvs.
helt inn i hyttas «privatsone», eller opplagt på andre lovlige områder.
Forvaltningsmyndigheten
(Fylkesmannen) ønsker i første omgang å idenHVALER-NYTT - NR. 1/2010 15
Ny peis på hytta!
Vi leverer peis med stålpipe - levert og montert samme dag.
Krever ikke brannmur!
Østkilen 6 - 1621 Gressvik - Telefon: 69 94 95 50 - Fax: 69 94 95 51
Mail: [email protected]
Avd. OslO: Brobekkveien 115 - 0582 Oslo - Telefon: 22 65 40 88
Avd. Asker: smedsvingen 6 - 1395 Hvalstad - Telefon: 66 98 40 10
16
HVALER-NYTT--NR.
NR.1/2009
1/2010
4 HVALER-NYTT
tifisere hver enkelt båt som pr. i dag ligger i opplag inne i nasjonalparken, ved
å komme i kontakt med eierne. Det er
Skjærgårdstjenesten på Hvaler som vil
registrere båter og eiere og informere
nærmere om nødvendige endringer i
båtopplaget høsten 2010.
Man anmoder derfor båteiere om å
ta kontakt for en samtale om framtidig
båtopplag.
Benytt epostadressen eibo@hvaler.
kommune.no eller telefoner direkte til
skjærgårdsbåtens mannskap: 94885952,
48073476, 91797734.
Forvaltningsmyndigheten ser fram
til en praktisk og målrettet prosess som
kan heve kvaliteten i deler av nasjonalparkområdet på land, og oppfordrer
båteiere til å delta konstruktivt for å nå
målsettingene.
Referat fra årsmøte i Åsebu
fellesbrygge 2009
Tid : Sted: Deltakere:
Lørdag 18.07.09 kl. 1700.
Ved brygga + Alaksrud’s
terrasse pga regn.
7 av 17 medlemmer
Saksliste:
1.Konstituering
Valg av møteleder og referent
2. Styrets beretning
3. Regnskap (legges fram i årsmøtet)
4. Eventuelt
5. Valg
Referat
1.Konstituering.
Knut Alnes ble valgt til møteleder og Eirik B Aslaksrud ble valgt til referent.
4.Eventuelt
Situasjonen vedrørende fordeling av båtplasser ble gjennomgått og man var enige
om at det var rimelig å ha båtplass i Åsebu
fellesbrygge.
Per i dag er det ingen differensiering av
avgift mht båtstørrelser.
Styret ble bedt om å vurdere muligheten for å øke kapasiteten og vil sjekke
muligheten med kommunen.
Man vil også prøve å sammenligne
priser på båtplasser i tilsvarende anlegg på
Hvaler.
Knut Bangor satt om styrets leder fra
juli 1995 til juli 2008 og fikk en påskjønnelse for sin innsats. Han fikk boken «Hvaler – Et Øyrike» signert av årsmøtet samt
at han i tilegg fikk en spesiell «jevning» til
sauser - Knut er en flink kokk ! ! !
2.Styrets beretning
Årsberetningen ble lest opp og godtatt av
årsmøtet.
3. Regnskap
Regnskapet ble gjennomgått av revisor
Tore von Porat. Regnskapet viste et overskudd på kr 14 777,11 samt en kontantbeholdning på til sammen 77 941,34. Regnskapet ble vedtatt.
5.Valg
Valgkomiteen la fram følgende forslag:
Leder Knut Alnes
Sekretær Eirik B Aslaksrud
Kasserer Jan Nordby
Bryggesjef Tore von Porat
Vannsjef Erik Gabestad
Revisor Tore von Porat
Valgkomitee: Knut Bangor
Alle ble valgt samlet og enstemmig
HVALER-NYTT - NR. 1/2010 17
Det du trenger til
tak og fasade
● Beslag
i alle lengder og bredder
● Takrenner
i stål og aluminium
● TakplaTer
● MonTering
Det bør brukes
aluminiumsrenner
veD kysten
● De ruster ikke
● er like solide
● har samme utseende
som stål
● og er billigere . . .
Du finner oss i Tomteveien 47 på lisleby.
Telefon:
69 35 12 70
Ta med
,
nonsen
n
a
e
n
den
i deg
så gir v
batt
10 % ra
18 HVALER-NYTT - NR. 1/2010
Hvalers
kompassnål
svingte fra
øst til nord
Etterkrigens Hvaler er en suksessfortelling. Fraflytting snudd til
vekst. Isolasjon snudd til kontakt.
Men Hvalers skjebne kunne så lett
ha blitt den som mange kyststrøk
andre steder i landet har lidd. I
«Hvaler - en samtidshistorie: 19452000» forteller forfatter Åsmund
Svendsen den fascinerende
historien om hvordan politisk
handlingskraft overvant motsetninger og til slutt forente bygdene
på hver sin bredd av Løperen.
Artikkelen er tidligere presentert i «Demokraten»,
og gjengis her etter tillatelse av forfatteren,
Abdrew J. Boyle.
D
et er en kunstig grense som tegnes
opp når forfatteren (eller komiteen)
bak en historisk bok slår gjerdestolpene ned i bakken og deklamerer:
Her stopper vi.
Tiden er allikevel riktig for å fortelle
etterkrigshistorien om Hvaler. Prosessene som begynte etter krigen og som
har født en moderne kommune ut av
et utkantherred, de er høyst levende og
virksomme ennå. Men et tidsskille har
definitivt blitt passert. Det er først i de
seneste årene - framtida vil kanskje tolke
Nasjonalparkens stiftelse i fjor som den
symbolske terskelen - at man forstår at
en ny tid har demret for Hvaler.
I går blir den siste bygdeboka om
Hvaler lansert. For undertegnede, som
har klødd seg i hue de siste 20 årene
i forsøk på å forstå Hvaler-samfunnet,
gir «Hvaler - en samtidshistorie: 19452000» åpenbaring på åpenbaring. Like
mye til de som har kalt eller kaller Hvaler for hjemstavn, som til de mange som
har forundret seg over de uransakelige
veier (og tunneler) Gud og hvermann
har fulgt i utvikling av dette samfunnet,
har forfatter Åsmund Svendsen skjenket
et referanseverk som vil bli flittig brukt
i mange år.
«Twin Peaks»-bygder
Svendsen har en rekke dyptstikkende
konflikter å skildre. Identitetskløften mellom øst og vest er bindestrek for mange
av dem. Som Arne Martin Klausen uttrykte det en gang: «Løperen er dyp».
Om skaperne av «Hvaler»-serien på
TV2 går tomme for stoff fra nåtiden, ligger det et «spin-off»-produkt i Svendsens
verk. Hvaler på 1950 til 1970-tallet: der
er det mye såpeopera! Om ikke akkurat like dystert som i «Twin Peaks», så
var det nok misbilligelse, misunnelse og
konflikt mellom tvillingbygdene på hver
sin side av Løperen til at en dramatiker
kunne holdt et publikum fjetret til fortellingen med hakeslepp.
HVALER-NYTT - NR. 1/2010 19
PumPestasjoner Drift og
veDlikeholD
L Vi tilbyr serviceavtale for
ettersyn og vedlikehold på din
kloakkpumpestasjon.
L Fra enkelt hytter til fellesanlegg.
L Autorisert ABS servicepartner.
L Egenutviklet dataprogram for
service og alarmrapportering
sikrer god loggføring.
L Mulighet for GSM alatrmoverføring til vår vakttelefon.
L Egen servicebåt om pumpestasjonen igger langt fra kjørevei.
L Mange referanser. Vi har serviceavtale med de fleste fellesanleggene på Hvaler.
Ø
ILJn
e
obb
&ør M
kittj
s
O
Rsom gj
AG
k
gfol
–
fa
Ta kontakt før driftsforstyrrelser oppstår. Da sikrer
du lang levetid på ditt
pumpeanlegg.
AGRO & MILJØ
Kongsbergveien 2 - 1621 Gressvik
Service og vakttelefoner
90 75 51 41 - 92 24 33 61
www.agro-miljo.no
e-post: [email protected]
Lokal kunnskap L Faste serviceavtaler L Nærhet til kunden
20 HVALER-NYTT - NR. 1/2010
«Skjærhalden sett fra lufta i 1951. Midt i bildet ser vi Kollen, og rett sørvest en lang strand,
hvor det i dag er kommunal båthavn. I 1990-årene ble havna utvidet sørover med enda flere båtplasser. Rundt 2000 ble Skjærhalden rorbuer bygd på et par-tre grunner rett sør for Kollen.»
Vi leser om SV-representanten som
mottok trusler og ikke turde møte opp
til den viktige voteringen over bomplassering. Om foreldre som i nesten 10 år
boikottet den offentlige skolen og holdt
ungene hjemme. Om et samfunn som
antagelig var for engstelig for bygdesnakk til å trå utenfor de linjalrette
moralske stiene (kirkens menn på Hvaler jublet da det i 1949 ikke ble født ett
eneste «uekte» barn!).
Svendsen forteller om konfliktene
nøkternt og med stadige forsøk på å
plassere kollisjoner av identiteter i sin
geografisk sammenheng og i et større
tidsperspektiv.
Samtidig får han fram den optimistiske understrømmen av politisk handlingskraft: Det har skjedd så store om-
veltninger i Hvaler-samfunnet, og de
har skjedd med så sterke undertoner av
uharmonisk øst/vest-tuementalitet, at
det nesten er et mirakel at det har gått så
bra som det har gjort! De dypeste sårene
av en traumatisk nedgangstid, dem ble
kommunen spart.
Ser mot Nedre Glomma
Svendsen trekker de store linjene, skildrer de store visjonene, med en klarhet
og bevissthet som aldri svikter ham. Og
dette er ikke fordi denne perioden i Hvalers historie fulgte såpass klare linjer, at
forfatterens jobb ble ganske enkel. Nei,
klarheten som presenteres her, er privilegiet til historikeren; det er en fortolkning og forståelse av de siste 50 årene
som ville ha vært umulig for de som har
HVALER-NYTT - NR. 1/2010 21
Selge hytte:
Din private eiendomsmegler står klar!
Kontakt oss
dersom du ønsker
en uforbindtlig
prisvurdering først!
telefon er: 45225999
Stortorvet 5-7, 1607 Fredrikstad
22 HVALER-NYTT - NR. 1/2010
«Blomstertorget i Fredrikstad høsten 1959. Ved kai ser vi fra høyre «Akerø» og så «Hvaler». Hvalerfolk har tatt med seg frukt som de selger på torget. Vi ser også Anna Olsens Kafé,
som var et populært kaffehull for hvalerfolk i byen.»
levd oppe i omveltningen av øysamfunnet.
Hva er disse store linjene? For det
første blir det veldig klart for oss hvordan
Hvaler som før krigen vendte seg mot
Halden, har gradvis snudd seg mot Nedre Glomma. Selv var jeg ikke klar over
at sterke ankre tidligere hadde fortøyet
Kirkøy utenfor Halden. Fram til 1986
var for eksempel lensmannen underlagt
Halden, bilsakkyndig også. Buskap ble
gjerne fraktet til Halden for slakt. Under
innrullering i marinen sognet Hvalerfolk til Halden. Sporene til masseturismen spores tilbake til tida da de kondisjonerte klassene fra Fredrikshald bygde
sommervillaer på Hvaler. Rederne på
Kirkøy hadde alle en fortid langs kaiene
i Halden, påpeker Svendsen.
I etterkrigsårene har Hvalers kompassnål svingt derimot vekk fra Halden i
øst mot Nedre Glomma-byene i nord.
«På 1900-tallet ble det stadig tettere
bånd som knyttet Hvaler til Fredrikstad: rutebåtene, elektrisiteten, sjøfarten,
fisket, skolene, boligfeltene, pendlingen,
og, som en avgjørende faktor, fastlandsveien, og til slutt Hvalertunnelen.»
I dag er det jo tidstypisk at både
Fredrikstad og Hvaler markedsføres som
turistmål av Opplev Fredrikstad; i en turistbrosjyre for et par år siden ble Hvaler beskrevet som «Fredrikstads myke
elskerinne» - man lurer på hva fiskerfolket som dominerte øysamfunnet for
50 år siden ville ment om dét!
De tre visjonene
«Hvalers etterkrigshistorie er fortellingen
om hvordan et samfunn ble reddet, men
samtidig ble skapt på nytt», skriver forfatteren. Han definerer tre gigantprosjekter som både var redningsbøyer for
det gamle kystsamfunnet og samtidig
HVALER-NYTT - NR. 1/2010 23
HVALER
V å r
k u n n s k a p
-
d i n
t r y g g h e t
Du finner oss i Ødegårdskilen
på Vesterøy
● Kort ventetid på
resepter
● Faglig veiledning
● Gode parkeringsmuligheter
Våre åpningstider er:
Hverdager: 10.00-17.00
Lørdager: 10.00-15.00
Velkommen!
Apotek 1 Hvaler
Telefon 69 37 53 00
Ødegårdskilen
Faks:
69 37 53 01
1684 Vesterøy
E-post: [email protected]
Internett: www.apotek1.no
Gode råd er halve kuren
24 HVALER-NYTT
HVALER-NYTT -- NR.
NR. 2/2008
1/2010
redskapene som var med på å omforme
det:
* Utbyggingen av elektrisiteten på slutten av
1940-årene, «elektrifiseringen» som det ble
kalt der ute på øyene.
* Byggingen av fastlandsveien som startet i
1950-årene.
* Den store skolesentraliseringen i 1960årene.
Politikerne som klekket ut disse prosjektene, hadde ikke noe valg. Fraflytting fra
et samfunn hvor utsiktene var magre,
gjorde det livsnødvendig. I 1910 bodde
det over 4000 på Hvaler. I 1950 var tallet nærmere 3000 og sank videre. Rundt
1970 snudde trenden og for første gang
bodde det da en større del av befolkningen på vestøyene enn i øst. Fødselsunderskuddet tok slutt først ved årtusenskiftet, påpeker Amundsen.
Det ligger klart i teksten hvor sterk og
viktig en visjon Hvalers politikere holdt
fast ved, da de fremsatte disse planene.
Men forfatteren overlater til leseren å
trekke en annen underliggende konklusjon: Hvalers befolkning hadde stor flaks
med de lederne som var los eller skipper
ved roret i herreds- og kommunehus.
Om det politiske livet før 1970 kommenterer han: «Det ser nesten ut som
man opererte ut fra et ideal om harmoni
og enighet». Og om de mer konfliktfylte
årene etter 1970 bemerker han at splittende saker ofte gjenspeilet og ble forsterket av det geografiske skillet, som
i lokaliseringsdebatter om skoler eller
bommen på Hvalerveien. Allikevel forsøkte de politiske gruppene «å stå samlet
som representative for hele hvalersamfunnet.»
Ikke saksregister
Det kan være trist lesing å registrere at
klimautfordringer ødela for fruktindustrien, og at moderne vilkår førte til nedbemanningen i det tradisjonelle fiskersamfunnet.
«Fisket på Hvaler var i endring. Bestandene ble mindre, fiskerne konsentrerte seg om noen få fiskerier, og det ble
færre fiskere på øyene. Mens det i 1970
ble talt opp 177 fiskere, utelukkende
menn, var det i 2001 53 fiskere igjen,
deriblant fire kvinner.»
Svendsen er samtidig dyktig til å veie
opp med at disse forandringene også
var vilkår for at en av de store, formende prosessene på Hvaler etter krigen
kunne blomstre, nemlig etableringen av
et ferie-, hytte- og fritidslandskap.
Både forfatter og bygdbokkomité må
berømmes for dette tiltalende og viktige
verket. Jeg må allikevel få komme med
et hjertesukk. Dette er ikke bare en bok
som skal selges turister eller gis bort i
gave til slektninger. Det er et vesentlig
referanseverk, og burde ha blitt utstyrt
med et fullstendig saksregister.
Andrew J. Boyle
Hvaler
Fjellsplitting
Fjerning av fjell uten
sprengning
Telefon: 69 37 97 98
mobil: 95 76 78 86
HVALER-NYTT - NR. 1/2010 25
Regnskap s Lønn s Økonomisk rådgivning
visma.no/outsourcing
Visma Services Norge, avd. Fredrikstad
tlf: 69 35 16 60
e-post: [email protected]
26 HVALER-NYTT - NR. 1/2010
Hold styr på
tromsøpalmen!
Fra vårt medlem, Harald Emil Søreng har vi mottatt
innlegg til bladet vedrørende tromsøpalmen:
«Jeg så i fjor sommer 3-4 store eksemplarer i
veikant ned mot Brattestø. (I svingen før stien
ned til Skjellvik)
Informerte grunneier om den skumle planten.
(flott å se på - men farlig). Grunneieren kuttet
ned plantene.
Senere ble også samme type plante observert
ved Kasene. Disse ble etterhvert borte. Noen har
vel fjernet dem.»
Vedlagt innlegget fulgte også datablad utarbeidet av
Bioforsk Nord i samarbeid med Tromsø kommune. Vi
har tillatt oss å gjengi et kort utdrag, bildene er fra
samme kilde.
Tromsøpalmen sprer seg mer og mer. Den
vokser på landbruksarealer som er gått ut
av bruk, langs veger og på tomtemark som
sjelden slås og stelles.
Planten er en fare for det biologiske mangfoldet gjennom at den danner store bestander
som fortrenger andre plantearter. Både frø og
røtter til tromsøpalmen inneholder giftstoffer
som kan ha negativ effekt på naboplanter.
Plantesafta i tromsøpalmen kan gi røde utslett og eksem med væskefylte blemmer, dersom man får plantesafta på huden i solskinn.
Hvaler-nytt ønsker med denne informasjonen å gi deg som eier hage, gård eller
tomtemark et bedre grunnlag for å hindre ytterligere spredning.
Biologi og kjennetegn
Tromsøpalmen er flerårig og hører til skjermplantefamilien. Den lager rosetter av blad som
er finnete og grovtanna. Om høsten visner
bladrosettene ned, men knoppene overlever like
under jordoverflata. Nedre deler av stengler og
bladstilker kan være grønne, eller mer eller mindre purpurrøde. Bladene kan bli opp til 2 m på
skyggefulle steder.
Tromsøpalmen kan bli høy, og i gjennomsnitt blir den ca. 2,5 m. Blomster produseres
skjerm der hovedskjermen kan bli 20-50
cm. Hver plante kan produsere tusenvis av
spiredyktige frø. Planten bruker ett til flere år
før den produserer blomster. Hver plante av
tromsøpalmen kan blomstre flere ganger.
Tromsøpalmen sprer seg ved frø og ved
løsrevne stengler og rotdeler. Tromsøpalmen
liker seg der det er næringsrikt, jevn fuktighet
og mye lys.
Beskytt deg!
For å beskytte deg mot plantesaften, bør du bruke overtrekksklær
og hansker når du arbeider med
tromsøpalmen. I høye bestander
bør du også ha jakke med hette,
og helst også vernebriller eller
visir.
HVALER-NYTT - NR. 1/2010 27
ƌĞĚďĊŶĚƉĊŚLJƩĂ͊
t Hytt
ND
N BINDIN
Kr 2
ÅN
3M
490,-
ED
K
ER
RU
S FRI B
ĊŚLJƩĂ͊
Ɖ
Ě
Ŷ
Ċ
ď
Ě
Ğ
ƌ
ŐƐƚĂďŝůƚď ŶĚƐŚĂƐƟŐŚĞƚƉĊŚLJƩĂŝŶ͘ ŐƐƟĚ͕
Ž
ƚ
Ŭ
Ɛ
Ă
ƌ
Ě
Ċ
Ě
ŬƚĞďƌĞĚď
ƌŝĞŶŵĞ
͕ŝŶŐĞŶďŝŶ
ELJƚĨĞ
ƵƌĨĞŵĞĚĞ
ƟůĨƌŝďƌƵŬ
ĞŬĂŶĚƵƐ ďĊŶĚŝϯŵĊŶĞĚĞƌ Ğ͘Ύ
Ʃ
LJ
,
ƚ
Ğ
DĞĚEĞdžƚE ƚĞƚŝŶŬůƵĚĞƌĞƌďƌĞĚ ͟ŵŽŶƚĞƌŝŶŐƐƉĂŬŬ
Ϭϭϵϵϵ͘
ůǀ
ĞŶ
ƟůƚůĨϰϬϬ
ƐĞ
х
ŵ
ƚ
Ğ
Ğ
Ğ
Ʃ
Ŷ
Ě
LJ
Ŷ
ƌ
Ś
Ž
ф
ũƆ
ď
Ɛ
Ő
ŵ
Ő͞
ĞͬƐĞŶĚĞƐ
ŵŽĚĞŵŽ
ǀĞĚĊƌŝŶŐ
ĂŶƚĞŶŶĞ͕
ƌ
Ğ
ůů
Ğ
Ž
Ŷ
Ğƚ͘
ǁǁ͘ŶĞdžƚŶ
ĞƐƟůůƉĊǁ
fortsetter -automatisk
etter 3 måneder og kunden plikter selv å avbestille abonnementet dersom
29* Abonnementet
HVALER-NYTT
NR. 1/2010
fortsettelse av abonnementet ikke er ønskelig. Løpende månedlig kostnad etter 3 måneder er kr 310,- pr. mnd.
ID
EDBÅ
GE
ST
bps
3M
BR
e
IN
e
tN
G
Nex
,ŽůĚĚĞŐŽƉƉĚĂƚĞƌƚŵĞĚƚƌĊĚůƆƐƚďƌĞĚďĊŶĚƉĊŚLJƩĂ͘
PAULS
Hvalernøtter
1.
2.
Her har Paul funnet fram nye spørsmål om Hvaler.
Her er spørsmål om geografi, og historie, samt
zoologi og om Hvalersamfunnet. Klarer du alle 15
uten å kikke på svarene er du god.Vårt tips: Lag
familekonkurranse. Svarene er på s. 39.
Hva heter redningsskøyta som er stasjonert på Skjærhalden?
❑ RS Horn Flyer
❑ b. RS Erik Bye
❑ c. RS Simrad Færder
Hvor på Hvaler er losskøyta stasjonert?
❑ a.På Herføl
b. På Skipstadsand ❑ c. På Skipstadsand
3. Hvor på Hvaler finner vi Apalvika?
❑ a.På Edholmen
❑ b.På Nordre Sandøy
❑ c. I Asmaløysundet
4. Hvor ligger Døvika?
❑ a.Ved Storesand ❑ c. På Tisler
❑ b.På Spjærholmen
5. Hva av dette er ikke tillatt i Nasjonalparken Ytre Hvaler?
❑ a.Planting og såing av trær ❑ b.Plukking av bær, sopp
❑ c. Fritidsfiske
og annen vegetasjon og vanlige planter 6. Hvor ligger Homlungen fyr?
❑ a.Ut for Papperhavn
❑ b. Sør for Skjærhalden
❑ c. Ved innseilingen til
Utgårdskilen
7. Lokalene til nåværende Hvaler Gjestgiveri var tidligere:
❑ a.Kurbad
❑ b. Feriested for
De-No-Fa/Lilleborg
8. Hva heter den lengstsittende ordfører på Hvaler etter krigen?
❑ a. Otto Reff
❑ b. Ole Kristian Kjølholdt
❑ c. Aldershjem
❑ c. Anker Olsen
9. Hvor ble den siste Spjærøykrysseren bygd??
❑ b. Hos John Olsen i ❑ c. Hos Tore Adolfsen
❑ a.Hos Leif Johansen
på Dypedal Kjellvika på Søndre Sandøy
10.Hva er maksimal tillatt grunnflate på hytter i 100m-beltet pr. 1.1.2010
❑ a. 80 kvm2
❑ b. 90 kvm2
❑ c. 70 kvm2
11.1. mars ble Hvalers etterkrigshistorie presentert. Hvilket nummer i rekken av bygdebøker er dette?
❑ a.Den fjerde
❑ b. Den femte
❑ c. Den sjette
12.Når går startskuddet for det årlige hummerfisket??
❑ a.1. oktober
❑ b. 1. august
❑ c. 1. november
13.Når flyttet de siste fastboende fra Tisler?
❑ a.1959
❑ b. 1949 ❑ c. 1939
14.Når arrangeres «Bygdedagen» på Kystmuseet?
❑ a.Påskeaften
❑ b. Pinseaften ❑ c. St. Hansaften
15.Hva slags vitenskapelig arbeid finner sted på Akerøy?
❑ a.Marinbiologisk arbeid
❑ b. Studier av floraen i
kystsonen
❑ c. Ornitologisk arbeid
HVALER-NYTT - NR. 1/2010 29
Du har planene –
vi har byggevarene...
Din byggevarebutikk på Hvaler – enklere å få det gjort...
Lammenes
30 HVALER-NYTT - NR. 1/2010
OSLOFJORDENS RENESTE
STRANDSONE
Skjærgårdstjenesten på Hvaler
ønsker å ha dette som ambisjon for
de kommende år.
Hvalers unike skjærgårdsmiljø
representerer en kjempeverdi for
folk og fe, men naturen har ingen
selvrensende automatikk! Flere tonn
søppel driver inn mot våre kyster og
fyker seg i skjul bak busk, sten og
kratt. Nå vil man øke dugnadsinnsatsen for å holde tritt!
E
nkeltpersoner, foreninger og lag,
skoler og barnehager har lenge
deltatt i årlige dugnader med
rydding av strandskrot og ilanddrevet søppel i Hvalerskjærgården. Enkelte framviser en tilnærmet nulltoleranse
for dette, og ringer Skjærgårdstjenesten
når jobben er gjort. Dette er førsteklasses miljøpraksis som det står stor respekt
av!
Mengden strandsøppel varierer fra år
til år. De to siste årene ble henholdsvis 6
og 5 tonn samlet inn fra de mest utsatte
kyststrekningene.
Abonnementsordning
Skjærgårdstjenesten inviterer nå engasjerte enkeltpersoner og grupper til frivillig økt innsats for å holde strandlinjene i
HVALER-NYTT - NR. 1/2010 31
HVALERS NYE
BYGDEBOK ER I
HANDELEN!
Hva kan du lese om i bygdeboka?
I Hvaler; en samtidshistorie kan du
fordype deg i din nære fortid; om ressursene og menneskene i øysamfunnet, natur og kultur, sommerens historie og kommunikasjonen som snudde
avfolking til vekst.
Boka er rikt illustrert med mange
I en bokanmeldelse i Fredriksstad Blad den
2. mars skriver Kjell Jørgen Holbye blant annet:
. . . Forfatteren Åsmund Svensen skriver om et særpreget øysamfunn som i løpet av noen tiår
etter krigen makter å slå tilbake fraflyttingsspøkelset og etablere en livskraftig befolkning. Riktignok på bekostning av særpreget: Hvalerbonden er blitt lønnsmottaker i nærmeste by.
Mye vil antagelig blit sagt og skrevet om hva som er med og hva som er utelatt i Åsmund
Svendsens bok om det moderne Hvaler. Jeg nøyer meg med å konstantere at de fleste samfunnsområder er med - og at det er de store linjene i samfunnsutviklingen som har fått den
største plassen, uten at enkeltskjebner og det lille livet er blitt borte. Her er elektrifisering, sentralisering, bruer og bommer i rikt monn, men også kulturminnearbeid, menighetsliv og sport.
Likeså er øygruppens ressursgrunnlag viet rikelig plass - med fiskeren og fruktbondensom
naturlige sentra. Til slutt kommer kulturen - og etter det igjen kommer badegjestene.
. . . Helt i avslutningen av den nye bygdeboka for Hvaler står det å lese: «Noe er riktignok borte.
Hvalersamfunnet har ikke lenger det heroiske ved seg . . . Det er en skjebne det deler med
bygder og byer ellers i Norge; den store historien foregår andre steder».
Boken koser kr. 399,og kan kjøpes i bokhandelen
(ISBN 9788203238079)
eller Hvaler Kommune
(e-post [email protected]
eller telefon 69 37 50 60)
32 HVALER-NYTT - NR. 1/2010
Hvaler fri for søppel: Skaff deg «din
egen» strandlinje!
Man ønsker å opprette en forpliktende «abonnementsordning» for bestemte strandstrekninger, og ber om at
interesserte personer/grupper tar kontakt for nærmere informasjon.
Dette er et viktig miljøarbeid som i
tillegg byr på mosjon og frisk luft, sosialt
fellesskap og trivsel. God holdningsdannelse og en smule læring kan være andre
effekter.
Skjærgårdstjenesten vil administrere
dugnadsarbeidet og støtte opp praktisk
med utstyr og henting av skrot. Men
dugnadsavtalene bør være såpass bindende at man forplikter seg for minst to
år av gangen. Ved særskilte forhold vil
Skjærgårdstjenesten naturligvis selv overta ansvaret for den aktuelle strekningen.
Ta kontakt med Skjærgårdstjenesten og
sett kloa i en strandstripe du er glad i!!
Arbeidet vil kunne utføres gjennom
hele sesongen, men størst nytte vil allmennheten ha av rydding innen 1. juni.
Avtaler om tidspunkt eller frist inngås
med den enkelte.
Skjærgårdstjenesten rår dessverre ikke
over de helt store prispengene for en slik
dugnad, men lønna må være den trivsel
og tilfredshet vi alle måtte høste av en
ren natur!
Åpeningstider:
ons-, torsdag
Fre-, lør-, søndag
Fellesferien:
alle dager
r
o
t
s
i
st test!
e
B G
V
15-20
14-21
14-22
De ringer, vi bringer
Telefon 69 37 60 00
Ødegårdskilen,1684 Vesterøy
Velkommen!
HVALER-NYTT - NR. 1/2010 33
34 HVALER-NYTT - NR. 1/2010
I Hvaler-nytt nr 4/2009 fortalte jeg om
det arbeidet som er i gang, og de planene
som foreligger for å utvikle Kystmuseets
område på Dypedal. Siden artikkelen sto
på trykk har det skjedd flere hyggelige
ting som utfyller det bildet jeg ga av et
prosjekt drevet fram av sterke dugnadskrefter og entusiasme i lokalsamfunnet.
For det første har Hvaler kulturvernforening fått tildelt ikke mindre enn kr.
450.000,- av Sparebankstiftelsen DNB
NOR til utbygging av et 100 m2 stort
garderobe og møterom«under» tribunen
på Brottet - se illustrasjon. I tillegg til
den flotte gaven fra Sparebankstiftelsen
har det kommet positive signaler fra
andre næringsdrivende om støtte i størrelsesorden kr 100.000,Anlegget, som er døpt Amfigrotten, vil
erstatte dagens enkle løsninger med telt
for lagring av kostymer og garderobe for
aktører, og gjøre sitt til at Brottet blir en
komplett arena som kan ta imot et enda
større spekter av kunstnere enn tilfellet
er i dag. I deler av året når Brottet amfi
ikke er i bruk, vil Amfigrotten dessuten
kunne fungere som et møte- og konferanseanlegg. Arbeidet med Amfigrot-
HVALER-NYTT - NR. 1/2010 35
Foto: Pål Bugge
Spennende
utvikling av
Kystmuseet Hvaler
Båtrekvisita
Stor pizzameny
Tilhengerutleie - alle typer
Vi tar all rutineservice som skifting av:
Olje - Dekk - Eksosanlegg
Lyspærer - Vindusviskere
Mer enn bensin
hos HVALER VEISERVICE A/S
DØGNÅPENT
fra 22. juni - 12. august
Kiosk - Gatekjøkken
Ferskt brød - Pizza
Videoutleie
Hvaler Veiservice A/S
Bratte Bakke, 1684 Vesterøy
Telefon: 69 37 73 14
36 HVALER-NYTT - NR. 1/2010
ten tar etter planen til etter kommende
sesong med musikkspillet Brottsjø, m.a.o
tidlig høst 2010.
Forflytter vi oss fra Brottet og Amfigrotten mot Skjelsbosundet, vil vi om
noen få år kunne møte et fullverdig havneanlegg der vi, i tillegg til brygger for
museets båter og gjestehavn, bl.a. har
servicehus/kaféteria, hus for museets
båter, magasin med gjenstander som
beskriver kystkulturen, los- og sjøfartsmuseum, administrasjons- og undervisningsbygg og slipp. «Museumshavna» er
navnet på det området, som om noen år,
vil fremstå som et kulturelt sentrum for
hele Nedre-Glommaregionen. Illustrasjonene som følger er utarbeidet av Bjar
arkitekter og vil nå bli videre bearbeidet
i nær kontakt med Hvaler kommune.
Å planlegge innholdet i et slikt anlegg er relativt enkelt, realiseringen er en
langt større utfordring all den stund dette
krever til dels store økonomiske uttellinger samt fortsatt stor dugnadsinnsats.
Det er nå nedsatt et eget utvalg i Hvaler kulturvernforening som skal jobbe
spesielt med finansieringsdelen, i tillegg
til at det er et kontinuerlig arbeid på
gang for å verve dugnadsarbeidere. Som
ansvarlig for denne delen av arbeidet,
er det hyggelig å kunne slå fast at det
stadig meldes inn nye navn til registeret
over de som ønsker å bidra til virkeliggjøringen av dette kultursenteret. Dette
gjelder både fastboende og hyttegjester.
I så måte har vi en betydelig egenkapital
i «villige hender».
Paul Henriksen
BYGGMESTER
OLE-JOHAN PETTERSEN
RØD 1684 VESTERØY
Tlf. 69 37 74 55 - Mobil 90 91 06 02
Vi utfører alt innen nybygg, tilbygg og reparasjoner.
Ta kontakt, fornøyde kunder er vårt motto.
HVALER-NYTT - NR. 1/2010 37
Reis til Hvaler med TIMEkspressen
Sett deg tilbake, slapp av og la oss frakte deg trygt og behagelig til
hytta. Vi garanterer at du får plass, uten reservasjon. For mer informasjon
gå inn på timekspressen.no eller ring 177 / 69 12 54 60.
Hvaler-Fredrikstad-Råde-Oslo
04.01.10-30.05.10
Mandag-fredag
Skjærhalden............................0515 ... 0615
Brattebakke...............................0535 0605 0635
Kjøkøy.........................................0540 0610 0640
Fredrikstad busstorvet.........0600 0630b 0700
Ørebekk......................................0605 0635 0705
Råde.............................................0620 0650 0720
RyggeholdeplassE6.................0625 0655 0725
Korsegården...............................0650 0720 0750
Oslo Bussterminal..................0720 0750 0820
04.01.10-30.05.10
Lørdag
Skjærhalden............................... 0915 1115
Brattebakke.................................. 0935 1135
Kjøkøy............................................ 0940 1140
Fredrikstad busstorvet.........0800 1000 1200
Ørebekk......................................0805 1005 1205
Råde.............................................0820 1020 1220
RyggeholdeplassE6.................0825 1025 1225
Korsegården...............................0850 1050 1250
Oslo Bussterminal..................0920 1120 1320
Kjøresavlokalbuss.
...
...
...
0800
0805
0820
0825
0850
0920
0810
0830
0835
0900b
0905
0920
0925
0950
1020
0915
0935
0940
1000
1005
1020
1025
1050
1120
...
...
...
1200
1205
1220
1225
1250
1320
1215
1235
1240
1300
...
...
...
...
...
1415
1435
1440
1500
1505
1520
1525
1550
1620
1615
1635
1640
1700
1705
1720
1725
1750
1820
...
...
...
2100
2105
2120
2125
2150
2220
... ...
... ...
... ...
1300 1400
1305 1405
1320 1420
1325 1425
1350 1450
1420 1520
Søndag
... 1115
... 1135
... 1140
1000 1200
1005 1205
1020 1220
1025 1225
1050 1250
1120 1320
1415
1435
1440
1500
1505
1520
1525
1550
1620
...
...
...
1600
1605
1620
1625
1650
1720
...
...
...
1700
1705
1720
1725
1750
1820
1715
1735
1740
1800
...
...
...
...
...
1415
1435
1440
1500
1505
1520
1525
1550
1620
1615
1635
1640
1700
1705
1720
1725
1750
1820
1815
1835
1840
1900
1905
1920
1925
1950
2020
2015
2035
2040
2100
2105
2120
2125
2150
2220
1815
1835
1840
1900
1905
1920
1925
1950
2020
2015
2035
2040
2100
2105
2120
2125b
2208
2235
Kjøresfra22.05.10.b.Bussbytte.
Hvaler-Fredrikstad-Råde-Oslo
04.01.10-30.05.10
Mandag-fredag
Oslo Bussterminal..................0645 ... 0800 0900 1000 1100 1200 1400
Korsegården...............................0710 ... 0825 0925 1025 1125 1225 1425
RyggeholdeplassE6.................0735 ... 0850 0950 1050 1150 1250 1450
Råde.............................................0740 ... 0855 0955 1055 1155 1255 1455
Ørebekk......................................0757 ... 0912 1012 1112 1212 1312 1512
Fredrikstad busstorvet.........0805 0820 0920b 1020b 1120 1220 1320b 1520
Kjøkøy............................................ 0835 0935 1035 ... ... 1335 ...
Brattebakke.................................. 0840 0940 1040 ... ... 1340 ...
Skjærhalden............................... 0900 1000 1100 ... ... 1400 ...
04.01.10-30.05.10
Lørdag
Oslo Bussterminal..................... ... 1000 1200 1400 1700 1900 2300 0205
Korsegården.................................. ... 1025 1225 1425 1725 1925 2325 0233
RyggeholdeplassE6.................... ... 1050 1250 1450 1750 1950 2350 |
Råde................................................ ... 1055 1255 1455 1755 1955 2355 0315
Ørebekk......................................... ... 1112 1312 1512 1812 2012 0012 |
Fredrikstad busstorvet.........0820 1020 1120 1320 1520 1825b2025b0030b0355
Kjøkøy.........................................0835 1035 1135 1335 1535 1840 2040 0040 ...
Brattebakke...............................0840 1040 1140 1340 1540 1845 2045 0050 ...
Skjærhalden............................0900 1100 1200 1400 1600 1905 2105 0110 ...
1500 1600 1630 1700 1800 1900 2100
1525 1625 1655 1725 1825 1925 2125
1550 1650 1720 1750 1850 1950 2150
1555 1655 1725 1755 1855 1955 2155
1612 1712 1742 1812 1912 2012 2212
1620 1720 1750a 1825b 1920 2025b 2220
1635 1735 1805a 1840 1935 2040 ...
1640 1740 1810a 1845 1940 2045 ...
1700 1800 1830a 1905 2000 2105 ...
Søndag
... 1200 1400 ... 1700 ... 1900 2100
... 1225 1425 ... 1725 ... 1925 2125
... 1250 1450 ... 1750 ... 1950 2150
... 1255 1455 ... 1755 ... 1955 2155
... 1312 1512 ... 1812 ... 2012 2112
1020 1320 1520 1720 1825b1920 2025b2220
1035 1335 1535 1735 1840 1935 2040 ...
1040 1340 1540 1740 1845 1940 2045 ...
1100 1400 1600 1800 1905 2000 2105 ...
Kjøresavlokalbuss. Kjøresfra22.05.10. Kunfredager.Kjøresfra22.05.10. GårviaSarpsborg.Natttilsøndag.
*TIMEkspressenLinje3motSarpsborg.BussbyttepåMosseporten.a.Kunavstigning.b.Bussbytte.
Ruteendringer:
Skjærtorsdag1/4oglangfredag2/4kjøressomsøndagmedfølgendeavgangerinnstilt:
1815og2015fraSkjærhalden2100og2300fraOslo1720og1920fraFredrikstadtilSkjærhalden
Påskeaften3/4:
kjøressomlørdag
1.påskedag4/4:
kjøressomsøndag
2.påskedag5/4:
kjøressomsøndag
1.mai:
kjøressomsøndag
Kr.Himmelfartsdag13/5: kjøressomsøndag
17.mai:
kjøressomsøndag
Pinseaften22/5:
kjøressomlørdag
1.pinsedag23/5:
kjøressomsøndag
2.pinsedag24/5:
kjøressomsøndag
www.timekspressen.no
2305*
2333
0000
0005
0022
0030
...
...
...
2300
2325
2350
2355
0012
0020
...
...
...
God
påske
Svar på spørsmålene på side 29:
1 a , 2 c, 3 b, 4 a, 5 a, 6 b, 7 c, 8 c, 9b, 10 c, 11 a, 12 a, 13c, 14 a, 15 c.
Hvaler Hytteforening
Foto forsiden:
Stort bilde: F. Holstad
Lite bilde: Erik Ottesen
Postboks 490 - 1601 Fredrikstad
Telefon 95 84 85 45
[email protected]
[email protected]
HVALER-NYTT
utgis av Hvaler Hytteforening og er
medlemsorgan for
foreningens medlemmer.
Signerte artikler står ikke nødvendigvis for Hvaler Hytteforenings offisielle
syn.
Redaksjonen har rett til å redigere
innsendte artikler, eventuelt å returnere disse til forfatter for omskriving.
Redaktør: Frank Holstad.
I redaksjonen: Gunnar Dahl-Johansen
- Mona Flemmen - Ivar Weidal.
Redaksjonens adresse:
Frank Holstad, Lunnestien 5 B 0690 Oslo
Telefon: 22 26 92 84 Mobil: 90 75 42 11
E-post:
[email protected]
Hvaler Hytteforening
arbeider for alle hytteeiere i
Hvaler kommune.
MAIL- og telefonliste
Navn/mailadresse
Styret:
Gunnar Dahl-Johansen, leder
[email protected]
[email protected]
MONA FLEMMEN, nestleder
[email protected]
Holstad, Frank, sekretær
[email protected]
IVAR WEIDAL, kasserer
[email protected]
Mobil
Hytte
95 84 85 45Asmaløy
98 23 62 19
Spjærøy
90 75 42 11
Siljeholmen
91 36 88 37
Vesterøy
Styremedlem:
ODD BAKKEHAUGEN
97 11 04 21
[email protected]
Spjærøy
Varamedlemmer:
TORILL OTTESEN
90 77 58 56
[email protected]
Spjærøy
HVALER-NYTT - NR. 1/2010 39
Hvaler Elektriske AS
DIN LOKALE ELEKTRIKER
- Installatørarbeid
- Hytte/enebolig
- Næringsbygg
- Rehabilitering
- Intern kontroll landbruk og enebolig
- Tyveri- og brannalarm
- Brannvarsling
- Tele/data/parabol
- Sentralstøvsuger
- Finansiering
24 timers vakttelefon 901 16 042
Hvaler Elektriske AS
1680 Skjærhalden
Telefon: 69 37 92 93 – Telefaks: 69 37 92 03
www.elfag.no