Transcript Norges eldste kart

20
Mandag 3. mai 2010
Fjordenes Tidende
Kart: Detaljer fra Nordfjordkartet som viser kloster og kirke på Selja, mens prestegården ligger på Hove (Hof) på fastlandet. (Foto: Österreichische Nationalbibliotek i Wien)
Vestlandskysten
på 1500-tallet
Knonikk av Nils Voje Johansen
Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.
Fra disse kunne astronomen Johannes
Kepler senere formulere sine planetlover, blant annet at planetene beveger
seg rundt sola i ellipsebaner. Brahe stod
altså helt i forskningsfronten når det
gjaldt astronomi, og han hadde flere
unge studenter hos seg, blant annet flere
nordmenn. I 1597 reiste Brahe fra Danmark, og han døde som hofastronom
hos keiser Rudolf II i Böhmen og ble begravd i Praha i 1601.
Å skulle seile langs kysten er en utfordring, selv i våre dager. De av oss som
har navigert i ukjent farvann etter vanlige sjøkart vet at man må følge godt med,
benytte kompass og se etter kjente landemerker når en tar seg frem innaskjærs.
I tiden da pilegrimene søkte mot Nidaros må det ha vært enda mer utfordrende, og de må i stor grad ha basert
seg på beskrivelser av leia de skulle seile. Kirkebygg, oppsatte kors, spesielle Sponset av bønder og fiskere
naturformasjoner – slik landmerker var Det økonomiske grunnlaget for Tycho
vel oftest det man hadde å navigere etter. Brahes forskning var det imidlertid bønNår det gjaldt kysten av
der og fiskere i Nordfjord
Norge var kartene i førsom i betydelig grad stod
reformatorisk tid knapt
for. Brahe var lensherre
til noen hjelp – ja det
over Nordfjord len i store
var først langt, langt sedeler av perioden fra
nere nødvendige detaljer
1578 til 1597, og skatter
kom på plass. For noen
fra Nordfjord gav ham
år siden viste jeg to uniomlag en tredjedel av de
ke håndtegnede kart fra
inntektene han hadde.
1500-tallet til Eivind
Brahe besøkte imidlerLuthen som fattet intertid aldri lenet sitt, men
esse for dem og mente
hadde en bestyrer som
de burde settes inn i en
ordnet med å inndrive
sammenheng om tidlig Mottok skatt: Tycho Brahe skatten. Det er ikke uriseiling langs Vestland- (1546-1601) hadde Nord- melig at de nevnte karskysten.
fjord i forlening og mottok tene er tegnet til Brahe
for at han skulle få et
derfor skatt fra lenet.
Kart til undring
inntrykk av hva hadde til
Det finnes altså to oppsiktsvekkende forlening. Dette kan ha skjedd på foregode kart fra slutten av 1500-tallet, det spørsel, eller de kan ha blitt laget som en
ene viser Nordfjord len, det andre viser gave til Brahe.
Vestlandskysten fra Lindesnes til NidaVi vet at biskopen i Bergen, Anders
ros. Kartene finnes i dag i Österreichis- Foss, var en mann med mange interesser
che Nationalbibliotek i Wien, i papirene og en venn av den kjente astronomen. I
etter astronomen Tycho Brahe.
tillegg vet vi at Peder Jacobsen FlemløDe er håndtegnede og ble aldri trykket, se, en av Brahes beste elever, var i Norog først for omlag 100 år siden ble de ge i tiden rundt 1590, og at han da begjenoppdaget av to danske karteksper- søkte Stavanger og Bergen. Her gjorde
ter. De er senere beskrevet i ulike Flemløse astronomiske målinger og fant
sammenhenger, senest av Michael Jo- breddegraden til disse byene. Han ble da
nes. Disse kartene er så gode at man sikkert kjent med Anders Foss, dersom
stusser over detaljrikdommen når man han ikke allerede kjente ham. Det kan
sammenlikner dem med hva som ellers være verd å merke seg at på Vestlandvar kjent i Europa på den tiden.
skartet har Bergen og Stavanger mer eller mindre de breddegradene Flemløses
Hvem var Tycho Brahe?
fant.
Tycho Brahe var en dansk adelsmann og
astronom som på 1570 og 80-tallet byg- Nordfjordkartet
de slottet Uranienborg og observatoriet Det mest forseggjorte av de to kartene er
Stjerneborg på øya Hven i Øresund. Nordfjordkartet. Det er datert 1594 og
Herfra gjorde han systematiske observa- viser en mengde stedsnavn langs kysten
sjoner av blant annet planeten Mars.
og fjordene. Dessuten er alle kirkene og
Kart: Detaljer fra Nordfjordkartet som viser en del av leia innaskjærs fra Hornelen til Selja.
(Foto: Österreichische Nationalbibliotek i Wien)
prestegårdene avmerket.
Kartet er 51cm x 36 cm
stort og inneholder ingen målestokk eller breddegradsmålinger, men er forbausende
korrekt når det gjelder øyer
og fjorders beliggenhet. Den
som har tegnet det må ha hatt
stor geografisk kunnskap og
må vært godt bevandret i
hvordan man målte opp kart.
Vestlandskartet
Mens Nordfjordkartet er et
rentegnet kart, er Vestlandskartet kun en kladd. Det er
rettelser på det, blant annet
ser det ut som Stavanger er
flyttet på slik at det passer
med den posisjonen Flemløse målte i 1590.
Kartet er 121cm x 32 cm
stort og er påført breddegrader som dekker området fra
Lindesnes til Trondheim,
men er best for området fra
Karmøy til Stad. Kartet inneholder mange stedsnavn og
omlag 120 kirker, men nord
for Stad og sør for Karmøy er
øyer og landområder i stor
grad tegnet skissemessig.
– Nordfjordkartet er, som vi
har nevnt, datert 1594.
Hvem tegnet kartene?
Det er ikke endelig avklart
hvem som tegnet kartene,
men biskop Anders Foss har
blitt sett på som den mest
sannsynlige, blant annet fordi
kladden til en kvittering fra
ham finnes på baksiden av
Vestlandskartet. Han ville
også ha god anledning til å
samle geografisk informasjon på visitasreiser i bispedømmet sitt og kunne dessuten få reisebeskrivelser fra
mange som kom langs kysten
til Bergen.
I og med at beliggenheten
av Bergen og Stavanger
stemmer så godt med Flemløses astronomiske målinger,
kan det være at også han har
vært involvert på en eller annen måte. Vi vet dessuten av
Foss og Flemløse sammen
besøkte Tycho Brahe på
Hven i 1595. De kan da i fellesskap ha overlevert kartene
Brahe og Selja
Brahe fikk imidlertid flere
gjenstander fra Vestlandet. I
en inventaroversikt fra 1597
står det at ovnene på Uranienborg var laget av stein fra
Norge, de såkalte Bergenssteinene.
Etter lokal tradisjonen skal
Brahe ha fått skipet stein fra
Selja til Hven, og kanskje det
var disse som havnet i ovnene på Uranienborg? Tycho
Brahes storslåtte byggverk
ble imidlertid jevnet med jorden, men noen ovnsstein fra
ruinene skal finnes ved
Lunds universitetshistoriske
museum. Imidlertid lyktes
det ikke Michael Jones å
oppspore dem ved en henvendelse for fem år siden.
Kanskje noen føler seg kallet
til å prøve å finne dem ved å
oppsøke museet?