Transcript FSK viste muskler Krig: En kvinnesak? Libyaflyveren

NR 5 - 2012
FSK viste
muskler
SIDE 5
Krig:
En kvinnesak?
SIDE 8
Libyaflyveren
SIDE 17
Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO
Redaktør
[email protected]
FSK viste muskler
SIDE 5,6 og 7
Leder .............................................................................................................4
Aktuelt hjemme: FSK viste muskler ...............................................................5-7
Aktuelt ute: En kvinnesak? ........................................................................8-10
Aktuelt ute: Kvinnerepresentanten ...................................................................11
Aktuelt hjemme: Juleopphold ved Forsvarets Veteransenter...........................12-13
Portrett: Libyaflyveren..............................................................................16-19
Aktuelt hjemme: En spesiell medaljesermoni ...............................................20-21
Tilbakeblikk: De norske maskottene ..........................................................22-23
Portrett: -Det var som en krigsfilm ............................................................24-26
Aktuelt hjemme: Falne på film ........................................................................27
Aktuelt hjemme: En gave fra gamle veteraner til nye veteraner .........................28
Kontakt med leseren:
Vernepliktsverket............................................................................................30
Populær krigshelt .........................................................................................30
Gratis feriebolig!............................................................................................31
Lokalforeningene:
- Jeg lærer noe nytt hvert år ...........................................................................32
På gjensyn ....................................................................................................32
Svein Dyvik 60 år ........................................................................................33
Erling Hoem 80 år........................................................................................33
NR 5 - 2012
FSK viste
muskler
SIDE 5-7
En kvinnesak?
SIDE 8
Libyaflyveren
SIDE 17
Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO
Nr. 5-2012
ISSN: 1503-3309
Utgiver:
NVIO v/presidenten
bygning 60, Oslo Mil/Akershus festning,
0015 Oslo
Redaktør: Katrine Sviland
Tlf.: 93883600
e-post: [email protected]
Neste nummer av Sjekkposten (nr 6-2012)
kommer ut i 17. desember med deadline
3. desember.
Forsidefoto: Katrine Sviland
Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse
Aktuelt hjemme: Kameratstøtte.no
har fornyet seg ............................................35
Aktuelt hjemme: FN-mars i Hedmark ............................................................35
Kontakt med leseren:
Forsvarsbudsjettet ..........................................................................................36
Medlemsservice
2
Adresser........................................................................................................37
Lokalforeningsoversikt..............................................................................38-39
Ansvarlig for
produksjon og
annonser: Styrk
Mediainformasjon:
Opplag: 9.000
Lay Out: Styrk
Trykk: Norby Grafisk as
Hvor mange som får psykiske senskader avhenger ikke
bare av oppfølgingen fra Forsvaret eller helsevesenets
kompetanse på krigsskader, men også av hvordan
veteranene tas imot av samfunnet her hjemme, uttalte
Robert Mood til Bergens Tidende i begynnelsen av
oktober.
I egen kronikk under tittelen "Soldatene fortjener takk"
trykket i Aftenposten 5.oktober får han frem poenget få
har klart før han: uansett hvilket oppdrag norske soldater
blir sendt ut på av de folkevalgte gjør de den jobben på
vegne av deg og meg, og det fortjener de anerkjennelse
for.
Når man diskuterer internasjonale bidrag og om man er
for eller mot operasjonene soldatene blir sendt ut på, må
man skille mellom soldatenes innsats - og de som bestemmer hvor de skal gjøre den.
Når pressen bruker fragmenter fra situasjoner soldater i
internasjonal tjeneste kommer opp i - og setter ting ut av
sammenheng, blir resultatet skjevt og avstanden mellom
det militære og det sivile øker.
Journalister har et ansvar for å beskytte kildene sine
mot seg selv, men dessverre har ikke dette alltid blitt
gjort. Når pressen ikke setter seg inn i hva soldatene
faktisk gjør, blir bildet sannsynligvis feil fremstilt. At Afghanistan-veteraner er forsiktige med intervjuer er forståelig.
Nå har imidlertid norske veteraner fått en talsmann som
klarer det kunststykket ikke mange i forsvarsledelsen har
klart før han. Han får Norge til å lytte ved å snakke et
språk de som aldri har vært i nærheten av Forsvaret - forstår. Han setter seg ikke fast i termer fra sitt eget fagfelt,
men formidler budskapet sitt på en enkel måte.
Det lover bra for veteranene.
Katrine
3
:leder:
FSK viste muskler
Presidenten har ordet
[email protected]
I forbindelse med at spesialstyrkene feiret at de har
eksistert i Norge i 50 år, inviterte Forsvarets mest
hemmelige avdeling pressen til Rena, for en sjeldent åpen
demonstrasjon av noen av sine militære teknikker.
HISTORIEN FORTSETTER PÅ NESTE SIDE
Norske afghanistanveteraner
Først vil jeg ønske Anne-Grete StrømEriksen velkommen tilbake som forsvarsminister etter et fravær på tre år, samt ny
statssekretær og politisk rådgiver.
NVIO ser fram til det samme gode og
konstruktive samarbeid som vi tidligere
hadde, til beste for veteraner, pårørende
og deres familier.
Ikke før hadde den norske styrken trukket
seg ut av Faryab-provinsen og afghanske
soldater hadde overtatt ansvaret for
sikkerheten, før debatten om verdien av
vår egen og andre vestlige lands innsats i
Afghanistan har kommet. Om det kan
stilles spørsmål ved den overordnede
målsetning for Afghanistan, finnes det,
etter min mening, ikke grunnlag for å
stille de samme spørsmål for den
militærfaglige delen av oppdraget.
I en kronikk og intervju i Aftenposten
5.oktober sier generalmajor Robert Mood
at det må være lov å være i tvil om den
norske militære innsatsen var verd det,
4
når den skal vurderes om 10-15 år.
Samtidig understreker veteraninspektøren
at de norske styrkene som har tjenestegjort
i Afghanistan uansett fortjener ros og takk
for innsatsen de har gjort for deg og meg.
Debatten om Afghanistan er viktig. Dette
handler om evalueringen av den tyngste
og mest robuste militære operasjon våre
styrker har deltatt i etter den 2. verdenskrig.
Vi har lidd tap, og det er delte oppfatninger
om fremskrittene som er oppnådd i Afghanistan.
Men var det verdt det?
Når dette diskuteres må en være klar over
at dette er en overordnet politisk sak som
drøftes både nasjonalt og internasjonalt.
Soldatenes innsats må ikke settes i
sammenheng med politisk resultat. Det
vil være å legge ansvaret på feil sted. Dette
ansvaret har, i vårt tilfelle, regjeringen og
Stortinget.
Norske afganistanveteraner må ikke få
oppleve det samme som somaliaveteranene
og ingeniørveteranene fra Irak i 2003 ble
utsatt for på hjemmebane i en opphetet
politisk debatt etter hjemkomst. Selv om
disse operasjonene ikke ble oppfattet som
særlig vellykkede rent politisk, utførte våre
beste kvinner og menn en kjempeinnsats
både i Somalia og i Irak.
Fredag 12. oktober var det medaljeparade
på Akershus festning for ISAF Afghanistan;
OMLT Brig/korps. Jeg vil på vegne av
NVIO ønske dere alle velkommen tilbake
og takke dere for den svært gode jobben
dere har utført.
La oss aldri glemme dette!
Odd Helge Olsen.
President NVIO
Spesialsoldatene viser blant annet fram fallskjermhopping fra ulike høyder
FSK viste muskler
TEKST OG FOTO: KATRINE SVILAND
6
Foran rundt 1000 tilskuere bestående av
tidligere og nåværende ansatte i spesialstyrkene, familie, presse og spesielt inviterte
gjester, viste Forsvarets spesialkommando
(FSK) og Hærens jegerkommando ( HJK)
noe av hva de er i stand til å utføre. I løpet
av en tre kvarters demonstrasjon fikk tilskuerne blant annet se hva som skjer når
en oppklaringspatrulje blir tatt under fiendt-
lig ild, spesialjegere som droppes fra forskjellige høyder og hvordan soldatene fikk
hjelp av et fallskjermhoppende sanitetselement - klare å operere i løpet av 20 minutter på bakken.
Den fremskutte kirurgiske enheten, et
team bestående av Norges fremste kirurger,
anestesileger, sykepleiere og rundt 20 tidligere spesialstyrkeoperatører på beredskapskontrakt ble opprinnelig opprettet
til bruk i Norge, under eventuelle terror-
aksjoner eller angrep mot norske oljeinstallasjoner i Nordsjøen. Enheten kan også
kan også brukes under gisselredningssituasjoner i utlandet.
- Den kirurgiske enheten har også blitt
brukt på oppdrag i Afghanistan, sier sjef
for FSK, oberst Eirik Kristoffersen til Sjekkposten.
De norske spesialstyrkene har deltatt i en
rekke internasjonale operasjoner, både i
Kosovo, Makedonia og i Afghanistan.
Eliteavdelingen er blant verdens
beste spesialstyrker.
I dag bistår de blant annet med å trene opp
afghansk spesialpoliti i Kabul.
- Vi kommer til å være tilstede i Afghanistan
i flere år fremover, sier Kristoffersen.
I Norge har avdelingen alltid soldater på
skarp beredskap, klare til å rykke ut og
støtte politiet ved behov. Denne har fått
betydelig mer oppmerksomhet etter 22.juli.
- Det er ikke noe nytt i at vi har samarbeidet
med politiet, det har vi gjort i mange år og
vi kommer til å fortsette med det fremover.
Spesielt inviterte gjester var tilstede under demonstrasjonen. Fra høyre amerikanske generalløytnant Frank J. Kisner, sjef
for spesialstyrkene i NATO.
7
Krig:
:aktuelt: ute
En kvinnesak?
Det blåser en feministisk vind over den vestlige verdens politikere. - Vi må få frem
stemmene til kvinner i konfliktområder, sier Hillary Clinton. I NATO-bygningen i
Brussel sitter den gørrferske spesialrepresentanten for kvinner, fred og sikkerhet,
Mari Skåre. Hjemme i Norge har forsker Anne Ellingsen skrevet rapport. Er det
bare ord og politisk korrekthet, eller har kvinnefokuset hatt noe for seg når norske
styrker har stått med bena godt plantet på afghansk jord?
AV HEGE KOFSTAD
1325 er en FN-resolusjon om
kvinner, fred og sikkerhet, vedtatt i
2000. Målet er å øke kvinners
deltagelse og innflytelse i arbeidet
med å forebygge, håndtere og løse
konflikter.
En internasjonal undersøkelse viste i 2009
at lite hadde skjedd i den norskledete
PRT’en (Provincial Reconstruction Team),
til tross for et sterkt politisk engasjement.
På oppdrag fra Forsvarsdepartementet har
Anne Ellingsen nå laget en oppdatert
rapport.
Og noe har skjedd. I juni 2011 var PRT
17 den første som fikk en såkalt gender
geværtjenesten, da. Jeg trenger kun
kapasiteter eller kompetanse som hjelper
meg til å nå mitt mål, sier Huse i intervjuet
som er gjort med han i rapporten.
Det var Rune Solberg, sjef for PRT 15,
som i 2010 første gang oppfordret Forsvaret
til å institusjonalisere bruken av kvinneteam
i norske operasjoner i Afghanistan. I
rapporten forteller han at han reagerte
etter han hadde lest rapporten fra 2009,
der norske styrker mer eller mindre fikk
strykkarakter.
- Da begynte jeg å tenke på at dette her
vil jo skje med meg også, om jeg ikke gjør
noen ting. Da sendte jeg noen mailer til
brigadestaben, og ba om å få etablert et
‘Female Engagement Team’, og at stillingen
som gender field advisor måtte tilsettes i
”Spørsmålet er, hva gir det av operativ effekt på
bakken? Hvordan kan jeg benytte dette verktøyet?
Hvis svaret er, nei, det kan du ikke gjøre, nei da
kjører ikke jeg gender.”
field advisor på fulltid. I tillegg har det
vært opprettet såkalte Mixed Engagement
Team (MET), som besto av både menn
og kvinner, slik at man lettere skulle
komme i kontakt med begge kjønn. I
samtalene gjennomført i forbindelse med
rapporten er allikevel spørsmålet som går
igjen: hva er det egentlig man ønsker å få
ut av dette, og hvordan?
Oberst Lars Huse, sjef for PRT 17 mener
gender er kommet inn på sidelinjen. Det
er stor politisk interesse for temaet, men
ikke like tydelig hva gender i realiteten
skal bidra til i oppdragsløsing, mener
Huse.
- Spørsmålet er: Hva gir det av operativ
effekt på bakken? For å bygge afghanernes
egen evne, og styrke sikkerheten samtidig,
hvordan kan jeg benytte dette verktøyet
for å bidra? Hvis svaret er: Nei, det kan
du ikke gjøre, nei da kjører ikke jeg gender.
Hvis jeg ikke trenger gevær, så kutter jeg
en 100 prosent stilling, ikke løsrives fra
operasjonsanalytikeren.
Ressursene Solberg etterspurte kom,
men ikke før over et år senere, sommeren
2011 i PRT 17. Solberg opprettet allikevel
et FET-team på adhoc-basis.
- Det var ikke så enkelt, for de hadde
dobbeltfunksjoner. De var skyttere og
sykepleiere, og sånn. Å komponere et sånt
lag krever mye. Det ble bare
adhocsammensatt, og bare brukt i nærområdet, det vil si i Meymaneh by, sier
Solberg.
”Iverksettelse av genderperspektivet i forhold til SR 1325 har lenge hatt politisk
tyngde, mens Forsvaret inntil nylig i liten
grad har prioritert denne oppgaven,” skriver
Ellingsen i rapporten. I stor grad har det
vært opp til sjefene av PRT’ene å implementere og velge hvor mye fokus de
ville ha på temaet. I intervjuene med PRTlederene kommer det frem at de ofte ikke
Anne Ellingsen
har hatt kapasitet til å drive med genderimplementering. Huse sier at de fikk en
stabsoffiser gender, som ville gjøre noe
med SR 1325, men som i utgangspunktet
ikke hadde noen forutsetninger for det kurs eller kompetansebygging fantes ikke.
- Det var litt sånn, ok, her får du en perm,
begynn å lese 1325, og så får du noen
powerpoint slides, og finn ut av det. Det
er der Norge egentlig er, sier Huse.
Solberg mener det er stor kulturforskjell
mellom de svenske og norske styrkene. FORTS NESTE SIDE
FA K TA
Ordbok:
Genderperspektivet betyr å ta høyde for
at kvinner og menn i et konfliktområde
opplever og erfarer en konflikt på ulike
måter.
Gender Field Advisor, rådgir PRTsjef/kontingentsjef/sambandssjef om
gender på operativt og taktisk nivå.
Gender Focal Point: Personer i staben
som inngår i nettverk med spesiell opplæring fra gender field advisor
9
:aktuelt: ute
Afghanske kvinnelige politirekrutter under en øvelse i Kabul. Foto: Fardin Waezi.
En kvinnesak?
Forts fra forrige side
Gendersatsing er mer institusjonalisert
der. Her blir man fort kontroversiell hvis
man tar tak og prøver å gjøre noe med
det. Det er skuffende, sier han.
Spesialrådgiver Mari Skåre mener at å
involvere kvinner i konfliktområder burde
bli en selvfølge og ikke noe som er på
siden av håndteringen av konflikten.
- Dette er på mange måter snakk om
holdninger, sier Skåre. Gender advisors
på bakken er noe av det vi ser gjør en forskjell i forhold til situasjonsforståelsen.
At det er fokus på trening og utdanning
av kvinner, og at kvinners rolle og deres
interesser i en krigssituasjon er prioritert.
Det er bra for alle at kvinner blir hørt og
hele samfunnet forstått. Kvinner og
sikkerhet må være en naturlig del, og ikke
et marginalisert tema, sier Skåre.
Gender field advisor i PRT 17 mener det
handler om å klare å formidle hvordan
gender kan omsettes til praksis og ha en
operasjonell verdi.
10
Hvis du kommer med gender, FN resolusjon 1325, mange fine ord, tenker
hærmennene: ’Ja vel, vi vil vite hvordan vi
skal gjøre dette i praksis.’ Du må også
formidle hvorfor vi skal ha dette her. Men
militære ledere trenger først og fremst å
få vite hvordan gender skal gjøres i praksis,
på et taktisk nivå. Det som gjelder nå, er å
”Til tross for en klar
styrking av fokuset på
gender det siste året,
vedvarer det improviserte preget.”
få snudd denne 1325-orienteringen til å
få folk til å forstå at dette kan være et operasjonelt verktøy. Det er jo selvfølgelig
mest menn i militæret, og man må legge
opp til at de forstår at dette er for alle,
ikke for bare kvinnene. Mange forbinder
1325 bare med likestilling, sier hun i
rapporten.
Til tross for en klar styrking av fokuset på
gender det siste året, vedvarer det improviserte preget i følge Ellingsens rapport.
Dette oppleves som uheldig, både med
hensyn til styrkenes sikkerhet og i forhold
til hva man oppnår.
”Som vi har sett, etterlyses det fra PRTsjefenes side tydeligere signaler ovenfra
om hvordan de skal utføre sin tjeneste
med hensyn til gender. De savner en
strategi for operasjonalisering av SR 1325
fra sine militære sjefer. (...)Utviklingen er
allikevel at gender blir satt mer på
agendaen,” konkluderer Ellingsen.
Nå er det opp til Forsvarsdepartementet å
bestemme hva de skal gjøre med rapporten.
FA K TA
Dette er
oppnådd
siden 2009:
Bevisstheten om hvordan lokale
kvinner og menns situasjon er forskjellig, benyttes nå ikke kun i styrkebeskyttelse, men også i liaison,
etterretning, mandattolking og utførelse.
Utsendt militært personell har nå
kunnskaper om SR 1325.
1325 brukes strategisk for å håndtere
forskjeller i situasjonen for lokale
kvinner og menn.
PRT-en har gått fra å ikke ha en gender
field advisor tilgjengelig, til å ha en offiser i denne rollen i full stilling.
PRT-en har nå regelmessig kontakt
med kvinneorganisasjoner. Det er nytt
at en blandet personellgruppe brukes
bevisst i det daglige arbeidet også til
liaison.
På disse områdene er det ikke registrert endringer: PRT 17 hadde ingen
kvinner i ledelsen, og avdelingen
hadde ikke gender focal point-nettverk.
Prosentandelen for kvinnelig personell
har holdt seg konstant på 7 prosent.
Mari Skare møter Anders Fogh Rasmussen
Kvinnerepresentanten
I september begynte Mari Skåre i
den nyopprettede stillingen som
spesialrepresentant for kvinner,
fred og sikkerhet i NATO. Men
hva innebærer egentlig det?
TEKST: HEGE KOFSTAD
- Ja, nå startet jeg jo...i går, begynner
Skåre. Det er 11. september og juristen
fra Bærum har akkurat inntatt sitt nye
kontor i NATO-bygningen i Brussel.
- Jeg kommer til å bruke litt tid på å bli
kjent, før jeg staker ut veien videre. Men
allerede nå kan jeg si at jeg vil være en
pådriver og agitator for å få større forståelse
for at dette er et så viktig tema, sier Skåre.
Er det så viktig da?
- Ja, det er veldig viktig! Her er sikkerhetsrådets resolusjoner om kvinner, fred
og sikkerhet i høysetet. Den første resolusjonen (1325) satte kvinners rolle og
rettigheter på den sikkerhetspolitiske
agendaen. Kvinner og menn rammes ulikt
i konflikter, og kvinner er ofte en ubrukt
ressurs både når det gjelder å forebygge
og å løse en konflikt. Tendensen er fortsatt
at kvinner og sikkerhet behandles som et
marginalisert tema, mens det egentlig
burde stå sentralt på dagsorden, sier Skåre.
Det var Norge som frem mot NATOtoppmøtet i mai foreslo å opprette en
stilling som skal jobbe med resolusjon
1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Det
er også Norge som betaler for stillingen.
- Opprettelsen av denne stillingen er i
seg selv er et viktig signal, sier Skåre.
NATO har allerede jobbet med disse
spørsmålene en lang stund, og har både
en policy og en handlingsplan. Min jobb
er å sørge for gjennomføringen av disse,
sier hun.
På den ene siden skal spesialrepresentanten styrke organisering og
koordineringen rundt spørsmålet i NATO
- følge opp med planverktøy og
rapportering. På den andre siden skal
Skåre engasjere til debatt, og være NATOs
ansikt utad på genderspørsmål.
- Hvis jeg i løpet av min periode kan
bringe kvinner og sikkerhet mer inn i
kjernen av agendaen, skal jeg være tilfreds,
sier Skåre.
Fra tidligere har Skåre lang erfaring fra
norsk utenrikstjeneste. Hun kommer fra
stillingen som nestleder ved den norske
NATO-delegasjonen og har tidligere tjenestegjort ved ambassaden i Kabul og
ved Norges FN-delegasjon i New York.
11
Juleopphold ved
Forsvarets Veteransenter
Forsvarets veteransenter (FVS) på Bæreia ved Kongsvinger
har som en del av sitt tilbud juleopphold for veteraner.
Juleoppholdet ved FVS gjennomføres med høy trivselsfaktor og
mye juleglede, med tradisjonell julemat og julegaver til alle
gjester. Her samles veteraner i flere aldere og fra mange forskjellige misjoner til felles hyggelig julefeiring.
Praktiske opplysninger
Tilbudet er primært rettet mot enslige
veteraner, men veteraner som ønsker å ta
med familiemedlemmer kan også søke
om opphold.
Det kan søkes om inntil 2 ukers juleopphold i perioden 10. desember 2012 – 6.
januar 2012. (husk å sette opp ønsket
dato)
Juleoppholdet er gratis for alle som får
innvilget opphold.
Reise til og fra FVS betales normalt av
den enkelte, men for de som har reelle
behov kan FVS dekke reisen tur/ retur.
FVS gjør oppmerksom på at oppgjør av
reiseregninger vil kunne ta opptil 3 uker.
Personer som er under behandling for
fysiske- og/ eller mentale forhold evt for
rus, må avklare søknad om juleopphold
med egen fastlege som sender henvisning
sammen med søknaden om opphold.
Søknad om opphold
De som ønsker juleopphold hos Forsvarets
veteransenter i julen 2012 kan sende
søknad med følgende opplysninger:
navn, fødselsnr, adresse, tlf/ mobil nr, samt
intops- tjeneste (når og hvor) samt
nødvendig helseopplysninger fra egen lege
(er du frisk og ikke går på noen form for
medikamenter trenger du ikke å sende
helseopplysninger).
Søknaden må være FVS i hende innen 1.
november 2012.
Søknad kan sendes som brev til:
Forsvarets veteransenter
Bæreiavegen 588
2208 Kongsvinger
Søknad kan også sendes elektronisk til:
[email protected]
Behandling av søknader gjøres i perioden
5. – 9. november og svar formidles så
snart som mulig etter dette.
Vi kan love alle våre julegjester en meget
hyggelig julefeiring sammen med andre
veteraner, de ansatte og en del av ledelsen
ved senteret.
Har du spørsmål om juleopphold ved
Forsvarets veteransenter ber vi deg kontakte
oss på tlf 62 82 01 00 på hverdager mellom
kl 0900 og 1500.
Forsvarets veteransenter ønsker hjertelig
velkommen til juleopphold på Bæreia!
:aktuelt: hjemme
:aktuelt: hjemme
Barth Eide møtte bataljonen
på hjemmebane
kunne han fortelle. Nå som oppdraget
i Afghanistan går mot slutten, var det en
samlet bataljon som møtte opp til den
tidligere forsvarsministerens foredrag om
fremtiden for Forsvaret.
- Det er mye som tyder på at det ikke er
nært forestående med nytt langvarig oppdrag som det i Afghanistan, sa han.
- Bataljonen skal fortsette å være Hærens
fremste reaksjonsstyrke. Derfor er dette
styrken vi melder inn til NATOs stående
reaksjonsstyrke (NRF). Det høye nivået
på treningsstandarden her på Rena skal
vi bygge videre på. Vi skal fortsette samarbeidet og øvingsvingvirksomhet med
allierte og partnere. Vi skal fortsette å
trene og øve en robust brigadestruktur.
Oppgavene ligger her hjemme, men samarbeidet er rettet utover, sa Barth Eide til
soldatene.
- Ved årsskiftet vil Forsvarsdepartementet
legge frem en Stortingsmelding om
personell og kompetanse i forsvarssektoren.
Telemark bataljon er et konkret eksempel
på hvor verdifullt og viktig erfaringsbasert
kompetanse er.
Telemark bataljon på skytebanen.
Tidligere forsvarsminister Espen
Barth Eide fikk testet ut
skyteferdighetene sine da han
besøkte en hjemvendt Telemark
bataljon på Rena leir i september.
TEKST: KATRINE SVILAND
FOTO: HEGE KOFSTAD
14
- Det vi gjør i dag er å bruke tid på å diskutere med forsvarsministeren hvor
bataljonen er i dag, og tar han med rundt
for å vise han hva slags trening og utdanning vi driver med her, rett og slett for
å gi han et bilde av hva det kreves for å
jobbe i Hæren i dag, og da spesielt i
Telemark bataljon, sa bataljonsjef Lars
Lervik til Sjekkposten.
Bataljonen viste frem sitt høyteknologis-
ke utstyr, og Barth Eide fikk blant annet
oppleve simulatortrening og sjekke ut
styrken til en Leo 2 og CV90.
Ifølge Lervik har bataljonen fått bedre
utstyr de siste par årene.
- Vi har byttet ut en del og fått bedre
våpen, fått et bedre sambandssystem og
mulighet til å kommunisere på andre
måter, og fått en bedre mulighet til å
operere i mørket med bedre nattopptikk,
Espen Barth Eide på skytebanen.
15
:portrett:
Libyaflyveren
:portrett:
- Det føltes som en ren forelskelse, en forelskelse
så sterk at virkeligheten måtte vike. Jeg ville
være med, jeg ville bidra, koste hva det
koste ville.
Da jagerflyver og skvadronssjef
Bjørn Mannsverk ble oppmerksom på det sterke begjæret
for å delta i Libya-konflikten
måtte han stoppe opp og tenke
over hva som egentlig var i ferd
med å skje.
AV KATRINE SVILAND
Norske fly ble satt inn i Libya i slutten
av mars i fjor, etter at diktator Muammar
Gaddafis harde represalier mot opprørerne resulterte i at FNs sikkerhetsråd
besluttet å gripe inn for å beskytte
Libyas befolkning. Det militære oppdraget om norsk deltakelse ble gitt
fredag 18. mars, og den førstkommende
mandagen reiste seks F-16-jagerfly og
120 personer fra Bodø hovedflystasjon.
Basen for det norske bidraget var i
Soudabukta på Kreta. Derfra var det
ca. én times flytid til mål i Libya.
- Idet de første norske flyene begynner
å fly over Libya, rapporteres det om at
det slippes våpen. Selv om vi ikke hører
så mye fra detasjementet kan vi via
media se at de kommer hjem tomme
for våpen - og det så ikke ut til at det
tok noen ende, sier Mannsverk.
16
Foto: VG
Før Mannsverk selv reiste på bombetokt i sitt F16-fly måtte han finne
motivasjonen for oppdraget - og ikke
minst utforske eget følelsesregister.
- Begjæret jeg følte for å reise ned
kræsjet totalt med virkeligheten, sier
han.
- Virkeligheten var at jeg måtte være
igjen hjemme av jobbmessige og
familiære grunner. Begjæret presset
frem og rettferdiggjorde en helt annen
løsning. Det fikk meg til å stoppe opp og
studere dette begjæret som snart viste seg
å være svært sammensatt.
- Jeg lot alle tankene slippe til, selv om
ikke alle tankene er like hyggelige å se og
at det ikke er alt som er positivt. Men det
er bare tanker, og man må slippe til alt for
å se det store bildet. Relativt raskt roet begjæret seg og det var mulig å se flere
nyanser. Disse nyansene utløste mange
spørsmål om tvang meg inn i videre re-
fleksjoner.
Et av aspektene var motivasjonen for å delta.
- For meg ble hovedmotivasjonen
FN. Bakteppet er at det er ikke alltid at
FNs sikkerhetsråd klarer og enes under
slike konflikter. Men når de gjør det er
det svært viktig at det settes makt bak
vedtaket ved at verdens land støtter opp
under dette. Det motsatte vil jo undergrave
FNs mulighet til og faktisk gjøre en forskjell, sier han.
Tilbake til den norske basen på Souda Air Base på Kreta etter endt tokt.
Om konflikten kunne
løses fra et
luftperspektiv
alene var han imidlertid skeptisk
til. Han hadde med andre ord en grei avklaring på hva han kunne forvente å løse
av oppdrag og hva han ikke kunne gjøre.
Ifølge Mannsverk lå det ikke latent en
stor skuffelse dersom han ikke skulle
erfare at hans luftmakt kunne komme til
kort.
FORTS NESTE SIDE
17
:portrett:
:portrett:
- Hvis man føler at noe skurrer når man
er lufta, så kan man tenke: hvor viktig er
det å slippe denne bomba nå? Kan man
la det være? Det krever mye mot til å la
være, sier Mannsverk.
- Videre hadde jeg ingen tro på at Gaddafis
støttespillere var de eneste «bad guys» i
konflikten, nye kunne komme til og ting
kunne endres underveis. Jeg følte meg i så
måte nøytral i form av at jeg ville beskytte
sivile på begge sider, hvis det skulle bli
tilfellet. Jeg følte meg motivert og realistisk
innstilt, om man kan kalle det det, sier
han.
Det viktigste momentet han reflekterte
over, var over det som faktisk skjedde der
nede.
- Jeg var klar over mengden bombeoppdrag som hver enkelt flyger gjennomførte og tenkte: Hva kommer det til å
gjøre med meg? Hva gjør det med de
flyverne der nede?
Mannsverk visste altså hvordan han hadde
det før han reiste, men hvordan ville han
ha det senere?
- Jeg sammenligner det litt med den
tsunamien som gikk i Japan på samme
tid. Den slo ut et atomkraftverk og man
skulle inn for å slukke brann og kjøle
ned. Til å begynne med ble folk utsatt for
lavstråledose, og de kunne ta folk inn og
ut og håndtere dosene nogen lunde bra.
Etter hvert ble det høyere stråling og folk
risikerte å få uopprettelige skader før de
rakk å reagere. Operasjonstempoet over
Libya så får meg ut til å være så høyt at de
involverte ble utsatt for en høystråledose i
løpet av kort og risikoen for uopprettelig
skade var stor, sier han.
Mannsverk kunne ikke annet enn å vurdere
det verst tenkelige scenarioet.
18
- Jeg kan ende opp med at jeg flyr dag
etter dag og slipper bomber, og jeg når
faktisk ikke å tenke over det før skaden er
gjort. Tanken var sterk nok til at det trigget
en veldig viktig brikke. Jeg var oppriktig
redd for konsekvensene.
Mannsverk og flere av hans kolleger kjente
på de samme bekymringene og valgte å
forfølge disse i fellesskap. En åpen linje
blant kollegene resulterte i en grundig
mental forberedelse før avreise til Kreta.
Bjørn Mannsverk
Han snakket også med profesjonelle om
erfaringene de hadde gjort seg.
Ifølge Mannsverk handler det om hvor
man legger lista.
- For meg gikk det litt på å følge magefølelsen. Hvis jeg kjente nakkehårene reise
seg og følte noe var skikkelig ubehagelig,
skulle jeg ta den følelsen på alvor. Det betydde ikke at jeg nødvendigvis kunne
slippe det oppdraget. Men jeg måtte ta
det på alvor, og fortelle andre om det slik
at vi kunne diskutere det i fellesskap.
Så kommer dagen der den mentale forberedelsen skal settes på prøve.
Allerede på første oppdrag over Libya
skjer det, sier Mannsverk.
- Bombene forlater flymaskinen og et lite
minutt senere eksploderer de i målet og
jeg kjenner at jeg blir glad! Og jeg som
hadde et nøytralt forhold til partene? Jeg
skulle jo ikke bli hverken glad eller lei
meg! Man har et nøytralt forhold til
partene, så i en tenkt situasjon på jobb
der nede ville det å treffe målet ikke skape
noen følelser. Ikke fordi man er kynisk,
men fordi man er nøytral, sier han.
Så hvorfor blir man glad?
– Den følelsen kan være tung å ta med
seg, om man ikke skjønner hvorfor. Man
kan begynne å lure på om man er en
kaldblodig lystmorder. Og når man har
kjent på den samme følelsen etter mange
oppdrag kan man forstå hva det kan gjøre
med deg i ettertid, sier Mannsverk.
- For meg gjaldt det da å stoppe opp og la
tankene komme, for å finne ut hvorfor
jeg ble glad. Det var også flere som uttrykte
det samme. Og svaret var ganske enkelt:
Frykten for å gjøre feil er så stor at man
blir glad når bombene treffer. Grunnen
var rett og slett at alternativet til å treffe
det rette målet var så mye mye verre.
- Vi var gode på å ta vare på hverandre.
Vi støttet hverandre på bakken og i lufta
når vi skulle ta vanskelige avgjørelser, sier
han.
Ved forhåndsplanlagte oppdrag satt
Mannsverk og kollegene og diskuterte,
presenterte bekymringer og støttet
hverandre. De dynamiske oppdragene var
vanskeligere å forberede seg på, da området
og hva som skjedde der var uvisst før
flyturen.
- Du har myndighet i cockpit til å slippe
bomber og ta liv hvis du kan følge en
sjekkliste. Er alle punktene tilfredsstilt skal
du slippe våpen. Det er ganske mye ansvar.
Det er slitsomt, sier han.
En dag flyr Mannsverk og en kollega
langt sør for Tripoli over fjellheimen.
Mannsverk ser det blir skutt på bakken,
ser etter noe artilleri, men finner det ikke.
Han ser noen kjører rundt omkring på
bakken, og i nærheten av noen hus ser
han noe som ser ut som missilskytende
kjøretøy. Han spør piloten i flyet ved siden
hva han ser på bakken - uten å si noe om
hva han selv ser. Piloten får punktet for
observasjonen. Han er usikker på hva han
ser. Da lar være å slippe våpen.
Tilbake på basen ser de på filmen fra
- For de kommer. Den menneskelige
feilen kommer. Forskjellen på konsekvensene av feil er store. For en soldat
med gevær som ser feil i Afghanistan vil
konsekvensen være at en sivil afghaner
blir skutt, som i seg selv er svært trist. Når
du befinner deg over Tripoli, en millionby
med tett i tett med hus, vil effekten kunne
være svært annerledes. Hva om vi treffer
et sykehus eller en barnehage, konsekvensene er så mye, mye større. Men
feilen er den samme, den menneskelige
feilen.
For pilotene i Libya kunne effekten av
feilbombing ha enorme ringvirkninger.
- En ting er at man kan risikere drepe
uskyldige mennesker, en annen ting er at
du faktisk kan velte hele konflikten. Dersom
- Jeg kan ende opp med at jeg flyr dag etter dag og
slipper bomber, og jeg når faktisk ikke å tenke over
det før skaden er gjort.
turen på en 50 tommers skjerm. Mannsverk hadde hatt rett i det han så. Denne
gangen.
- Men vi to sammen var ikke sikker i
lufta og lot målet være. En annen gang
kan det være motsatt og vi velger å angripe
noe vi trudde var et legitimt mål, men
som ikke var det. Det kan være tungt leve
videre med, sier han.
- Men man kan jo ikke forvente av vi kan
gjøre alt hundre prosent riktig hele tida.
For det første er det en teknisk faktor i
dette. Teknologi blir aldri hundre prosent
sikkert. Det finnes en statistisk mulighet
for at bombene kan bli feilstyrt og treffer
noe annet enn de skulle. For det andre er
det jo også den menneskelige faktoren,
selv om vi trener og trener, men mennesker
gjør feil, det er vår natur.
- Det er derfor jeg håper vi kan ta disse
debattene om feilbombing i forkant, sier
han.
du bomber en ambassade eller en moskè
ved en feil, har du ikke bare ødelagt en
bygning, du har faktisk bombet et land
eller angrepet en religion. Det er viktig å
snakke om – og forstå effekten av dette.
Deretter vil det være lettere å snakke om
viktigheten av å bombe -eller ikke bombe,
sier han.
Mannsverk er opptatt av forberedelsen
som bør gjøres i forkant av en operasjon,
snarere enn oppfølgingen etter den. Det
er mer effekt i å være proaktiv enn å være
reaktiv, mener han.
Man må forberede seg mentalt, men det
der er veldig individuelt, og det ligger vel
kanskje litt i menneskets natur at man må
føle kniven på strupen før man hiver seg
rundt. Men det skal ikke så mye til tror
jeg, man må snakke litt om folk om hvilke
situasjoner man kan komme opp i. Kjenn
på magefølelsen. Forstå effekten av hva
man gjør, den utvidede effekten, sier han.
FA K TA
Operation
Unified Protector
Funksjonstid: 2011
Norsk deltakelse: 2011
Norsk personell: Ca. 130
FNs sikkerhetsråd besluttet å gripe
inn for å beskytte Libyas befolkning
i fjor da oppstanden mot diktaturregimet til Gaddafi startet på nyåret
2011
Hjemmelen for å sette inn styrker i
en slik situasjon var å finne i en FNbeslutning fra 2005, kjent som R2P
– Responsibility to Protect. Resolusjonen er forankret i en utvidelse av
folkeretten, en følge av massakrene i
Rwanda i Afrika i 1994. Der ble
hundretusener av mennesker slaktet
ned i en etnisk konflikt mellom de to
viktigste folkegruppene i landet. Det
internasjonale samfunnet var en
maktesløs tilskuer. Det som skjedde
i Jugoslavia på slutten av 1990tallet, var også med på å forberede
det folkerettslige grunnlaget for
resolusjonen.
Den allierte operasjonen hadde betegnelsen Operation Odyssey Dawn i
perioden 21. - 30. mars. Fra 31.
mars ble den ledet av NATO og
hadde kodenavnet OUP – Operation
Unified Protector. I alt ble det fløyet
6493 NATO-tokt over Libya. De
norske flyenes bidrag var 583 tokt.
569 moderne bomber, det vil si
laserstyrte og GPS-styrte bomber,
ble satt inn mot libyske mål. Luftforsvarets taps- og ulykkesstatistikk var
null.
19
En spesiell
medaljesermoni
Det aller siste Operational Mentoring
Liaison Team (OMLT) for 1. brigade i
den afghanske hæren har kommet
hjem fra Afghanistan. 12. oktober
mottok de forsvarets operasjonsmedalje.
- Dette er en spesiell medalje-
sermoni. I dere ser vi avslutningen på
et oppdrag som har vært krevende og
som har høstet stor anerkjennelse.
Med stor profesjonalitet og dyktighet
har dere fullført den siste viktige
etappen i Faryab. Ledertrøyen er nå
hos våre afghanske partnere i
Maimana. De har fått solide ben å
stå på takket være dere og deres forgjengere, sa Anne-Grete Strøm
Eriksen under medaljesermonien.
Velkommen hjem, veteraner!
FOTO: HEGE KOFSTAD
t 35 år siden
Om ett år er de
e sendt til
norske styrker bl i FN-opelta
Libanon for å de I den forbind.
et
nd
la
i
rasjonen
osten om en
kp
ek
Sj
r
else skrive
til
t nummer frem
hendelse i hver
for NORBATT I/
gjensynstreffet
st
rangeres i augu
UNIFIL som ar ndelse du
he
2013. Er det en ve om?
ri
sk
al
sk
ønsker vi
ding!
el
em
ak
Gi oss tilb
io.no
hege.kofstad@nv
Kompani 3 hadde slått leir ved
byen El Hebarryie, da de fikk en
forespørsel fra troppssjef Nils
Melby, om ti frivillige kunne bli
med til byen Chebaa oppe i
fjellene, litt under to dagsmarsjer
unna.
TEKST: HEGE KOFSTAD
FOTO: PER MORTEN BJØRNSTAD
Til tross for at det bare var noen få uker
siden de ankom Libanon, hadde soldatene
i kompaniet allerede opplevd bombekasterangrepet ved Khardalabroen, og et
kraftig PLO-angrep i Kaokaba.
- Vi var litt oppskaket etter skyteepisodene
vi hadde vært med på tidligere, så vi gikk
som på eggeskall. Men i hvert fall meldte
jeg og ni andre oss frivillig til å bli med
opp i denne byen, sier Per Morten Bjørn-
22
På vei opp til Chebaa
:tilbakeblikk:
De norske
maskottene
stad. Med sine 19 år var geværmann
Bjørnstad kompaniets yngste, og kom rett
fra endt førstegangstjeneste.
I løpet av dagen 9. april pakket de sakene
sine og begynte marsjen oppover langs
elven innover og oppover i dalen.
- Vi gikk på et tråkk oppover langs
elven. Oppdraget var å sjekke forholdene
der oppe, være en rekogniseringspatrulje.
Stemningen var ganske spent, for vi ante
jo ikke hva som kom til å møtes oss. Vi
hadde minesøking hele veien for vi visste
ikke om veien var minelagt, sier Terje
Carlsen, som også var geværmann i
troppen.
Utpå kvelden kom de til en olivenlund,
og bestemte seg for å slå leir for natten.
- Vi satt opp telt, og skulle slappe av litt,
men dette var litt opp i fjellene så det ble
kaldt da sola forsvant. Men vi hadde ikke
noe å fyre med, og kunne ikke like godt
hugge opp et oliventre, men vi fyrte nå
opp med tørrsprit, og prøvde å få varmen
i oss, sier Carlsen.
Neste morgen fortsatte ferden mot Chebaa.
Byen ligger på to tusen meters høyde,
godt bortgjemt i et trangt dalføre, og
klamrer seg opp etter fjellsiden med stup-
bratte veier - en vakker by, kjent for
fruktdyrking.
- Det første tegnet på at vi nærmet oss var
at vi kom til noen hus, hvor folk sto på
hustakene og så på oss. Vi visste ikke hva
vi skulle tro, sier Bjørnstad. - For å være
ærlig var vi var nok ganske nervøse.
Ved en mølle nede ved elven satt en mann.
- Han var veldig entusiastisk, minnes
Bjørnstad, så da begynte vi å slappe av litt.
Men det som ventet dem i Chebaa hadde
nok ingen sett for seg.
- Da vi kom opp i byen var det full oppstandelse, det var helt surrealistisk, sier
Carlsen.
De elleve fikk full bevertning med te, en
pakke Marlboro hver og lefser med hvit
geitost. Barna i byen hadde til og med fått
skolefri for å være med på den store
eventen. Til og med byens ordfører kom
for personlig å ta imot FN-soldatene.
- Jeg syns de lefsene smakte helt forferdelig,
men vi var jo helt overveldet av denne
overstrømmende mottagelsen og ville vise
at vi satt pris på den, så jeg gjemte lefsa på
innsiden av vesten. Det var midt på dagen,
og veldig varmt...jeg luktet geit i flere uker
etterpå, sier Bjørnstad.
Soldatene ble plassert i privatbiler og kjørt
til byens politistasjon, hvor løytnant Nils
Melby ble innkvartert. Soldatene, som
ikke hadde med seg overnattingsutstyr,
fikk bo hos befolkningen i byen. Og
soldatene slapp å stå vakt om natten. Innbyggerne insisterte på selv å stå vakt over
soldatene, slik at de fikk hvile ut. Løytnant
Nils Melby, som straks ble døpt Mister
Nils, ble byens maskott.
”Sitrap fra lt. Melby. Har ankommet
Cheeba. Stort oppstyr i byen. Møtt av
skolebarn med libanesiske flagg. Hjertelig
mottatt, ble vist vei til den lokale politistasjonen. Politifolkene var uniformerte
og sa de representerte den lovlige libanesiske regjering. Stemningen sterkt anti-israelsk. Behov for forsyninger kommer
Troppen har inntatt Cheeba og sitter på torvet med en pakke Marlboro hver, te og en lefse med hvit geitost
senere. Innbyggertallet 12 000 - 700
skolebarn,” skrev Melby i en kort og
nøktern situasjonsrapport tilbake til
bataljonen.
- Det var så vidt vi fikk dra, sier Bjørnstad.
For selv glade dager i Chebaa måtte engang
ta slutt, men det var ikke populært verken
blant lokalbefolkningen eller soldatene,
som beskrev at det var som å komme til
Shangrila.
- Da jeg fortalte at vi skulle skiftes ut,
kom det en massiv storm av protester fra
folkene her, fortalte Nils Melby til internavisen Blue beret.
Troppen ble til og med tilbudt gratis
kost og losji i ett år, hvis de bare ville bli.
Historien sier derimot at når alt kom til
alt, og den nye troppen kom, og Mister
Nils og de ti andre satte nesa nedover
fjellsiden igjen, ble også disse soldatene
tatt godt hånd om.
- Opplevelsen i Chebaa er noe ingen av
oss som var med vil glemme. Hendelsen
var kanskje en av de mest positive under
På vei inn i byen 10 april 1978.
hele Norbatt I’s opphold i Sør-Libanon,
sier Carlsen.
Bjørnstad har vært tilbake i Chebaa flere
ganger siden 1978. - Jeg har hatt med
bilder fra den gang, og vist at jeg var her
den gangen. De er nesten like glade for å
treffe oss nå, sier han. - Et fantastisk gjestfritt folk, rett og slett.
23
- Det var som
en krigsfilm
23 år har gått siden Arve kom hjem fra tjeneste i Beirut. Han
hadde tilhørt en FN-gruppe på syv mann, og var eneste nordmann i gruppa. Sammen kjørte de fredsutsendinger mellom
militsgruppene, som på sin side bombet byen sønder og sammen.
Etter å ha blitt isolert i byen på grunn av flere tusen bombenedslag i døgnet - og stengte veier ut - hadde ikke gruppa annet
valg enn å akseptere situasjonen og gjøre jobben sin.
TEKST OG FOTO: KATRINE SVILAND
Fremtiden til Arve Maurcelius Aasbak ser lysere ut. Han får endelig traumebehandling 23 år etter tiden i Beirut.
- De tyngste tingene jeg var med på var
nesten som å være med på en film, sier
Arve.
- For meg er det nesten sånn at det var
ikke meg det skjedde med. Det har ikke
noe med frykt å gjøre, jeg var aldri redd.
Det gikk gjennom en del stadier, hvor jeg
skjønte at ting var jævlig farlig, og så kom
det til at det var en stor risk for å ikke
komme hjem derifra, og så aksepterte
man den risken, og begynte å fokusere på
jobben igjen. Da var ikke egen sikkerhet i
høysetet lenger, så da tenkte man som en
soldat skal tenke. Men den følelsen av
uvirkelighet, det er kanskje den som satt
igjen.
Bombingen var et vedvarende drønn.
Hotellet ble beleiret og truffet i flere
rakettangrep. Ingen kunne komme de
FN-utsendte til unnsetning. Det var for
farlig. Arve og gruppa forsøkte komme
seg til Kypros, men havnene, landeveiene
og luftrommet var stengt. Alt var stengt.
- Vi hadde heller ingen radioforbindelse,
så vi hadde ingen kommunikasjon med
omverden, vi hadde ikke mye proviant, vi
hadde ikke strøm, ikke bensin. Det varte
en god del uker. Vi satt i en jævlig dårlig
situasjon et par måneder, sier Arve.
Da Arve endelig ble fløyet ut i helikopter
ble alt svart. I det tjenesten var over husket
han plutselig ingenting.
Minnene fra traumeøyeblikk kan ofte forsvinne.
”Bombingen var et
vedvarende drønn.
Hotellet ble beleiret og
truffet i flere rakettangrep. Ingen kunne
komme de FN-utsendte
til unnsetning.”
I dag får Arve endelig hjelp til å takle
traumene og behandling for PTSD - 23
år senere. Etter flere års tung medisinering
og fortrengning av problemene sine, har
Modum bad åpnet dørene for han.
- Man prøver først å løse det selv, sier
han.
- Og da jeg kom hit og skulle begynne å
bearbeide traumene, så hadde jeg egentlig
ikke noe eierskap til dem.
Finn-Magnus Borge er psykologspesialist ved Avdeling for angstlidelser
på Modum bad. Han sier at
”traumeminnet” gjør at man får en opplevelse av å være tett på, at det er nærme i
tid - det har en slags gjenopplevelse, selv
om det ”bare” er minner.
- Men det er ikke bare, fordi det er så
skremmende. Men i stedet for å gå vekk
fra minnene, som ofte er det som føles
naturlig, prøver vi her å gå nær dem, for
det er noe som ikke er ferdig bearbeidet,
forklarer han.
- Det er veldig ofte noe man kan føle at
man burde gjort annerledes som er opphav
til minnene, ”jeg burde ikke ha gjort sånn
og sånn.” Vi kan være veldig harde med
oss selv, føle at man burde ha gjort noe,
handlet annerledes, selv i situasjoner man
ikke egentlig har rådd over. I ettertid kan
denne følelsen ofte forsterke seg. Det er
dette som er de to hovedkomponentene i
behandlingen, å utsette se g for triggerne,
og for minnene.
Ifølge Borge har de fleste som lider av
PTSD som kommer til behandlingsinstitusjonen utbytte av behandlingen, enten
stresslidelsen oppsto i militær sammenheng
eller sivil.
Han tror også at det er en fordel at tilbudet
favner begge grupper.
De militære som er her identifiserer seg
ofte veldig sterkt med det å være en
veteran, det er et veldig sterkt samhold
veteraner imellom. Det utvikler seg ute
på slagmarken. Og det er veldig verdifullt,
men noen går også litt vel opp i det, og
har problemer med å bli” sivilister” igjen.
Det skyldes jo at krigen fortsatt foregår
oppe i hodet. Så det å være i en blandet
gruppe, det tror jeg er veldig sunt.
Før han fikk hjelp på Modum bad har
Arve aldri gått i behandling.
FORTS NESTE SIDE
25
:portrett:
:aktuelt: hjemme
FA K TA
Om behandling
av PTSD
Finn Magne Borge
- Det var som
en krigsfilm
Forts. fra forrige side
26
- Jeg har gått gradene i spillet her
som Forsvaret driver, for de har jo ikke
noe mandat til å drive behandling. Jeg var
på begynnelsen av 2000-tallet i kontakt
med Forsvarets stressmestringsteam som
holdt til på Gaustad, og så var jeg der en
del ganger, og så kom Nasjonal
Militærmedisinsk Poliklinikk inn i bildet,
som ble opprettet i 2005, og da var jeg
inne helt fra starten av. Så jeg har vært
mye i kontakt med systemet. De har full
oversikt over hva jeg har gjort i disse
årene - alle legebesøk, sier han.
- Men du kommer ingen vei. Man må
være sin egen arkitekt. Løsningen var
Modum bad.
Han sier oppholdet er som en 24-timers
terapi.
- Man er i situasjoner man unngår til
vanlig, Du er ikke vant til å ta del i et felleskap, du har ikke kostholdsrutinene inne,
du har ikke søvnrutinene, du har ikke
døgnrytmen. Her har du møteplikt og
bare det å få med seg måltidene er heldagsjobb, sier han.
Pasientene har hver sin faste terapeut som
de har timeslange samtaler med; alt blir
filmet.
- Så er det to dager til neste gang, og da
må man se på båndet i mellomtiden. Det
er ganske heftig, ofte har jeg ikke fått med
meg hva jeg selv har sagt, sier Arve.
Psykologspesialist Borge forklarer den
konfronterende behandlingen pasientene
gjennomgår.
- En del ting som tidligere var forbundet
med glede er blitt veldig krevende, en del
vanlige hverdaglige situasjoner. Og det
har med hva slags koblinger hjernen vår
gjør, at vi blir minnet om situasjoner som
har vært vanskelige, hvor man har vært i
livsfare. Dermed er det vanlig at man
trekker seg veldig tilbake fra situasjoner
hvor man føler man ikke har kontroll.
Det er veldig vanlig, du kan vel kalle det
et fellestrekk hos folk med PTSD, både
sivile og militære, sier han.
Arve sier han fort blir realitetsorientert
om han til tider føler seg utenfor.
- Det er hele tiden sykepleiere som går
rundt her, og hvis de ser at du ikke er helt
med, ikke følger med i samtaler og sånne
ting så tar de deg ut for en prat, sier han.
- For å komme videre må man erkjenne
litt hvor man er også. Og jeg syns det er
viktig at samfunnet og andre veteraner
vet om dette her, for det er ingen grunn til
å gå med bøyd hodet og skamme seg over
å fortelle folk man er skadet fra tjenesten
eller at man er på Modum. Her er det
masse ressurssterke mennesker. Folk har
lett for å tro at det er et galehus, et asyl,
men det er så langt fra sannheten man
kan komme.
Posttraumatisk stressyndrom (PTSD) er
diagnosen på problemene eks-soldater
ofte sliter med i årevis etter oppholdet
i krigssonene. De har svært klare
minner, ned til den miste detalj og
lyder, lukter og opplevelser de hadde
kommer tilbake som skrekkscenarier
og ødelegger livet.
Finn-Magnus Borge er psykologspesialist ved Avdeling for angstlidelser. Han har mangeårig erfaring fra
kognitiv behandling av angstlidelsene
agorafobi, panikklidelse og sosial fobi.
Her forklarer han noe av hva
pasientene på behandlingsinstitusjonen Modum bad gjennomgår:
- Når pasienten kommer hit, ber vi
dem lage en oversikt over situasjoner
de føler seg utrygge i. For eksempel å
gå på kino, gå en tur i byen, den type
ting, hvor du ikke har helt oversikt over
omgivelsene. Du kan si at du tar med
deg en del mekanismer som du hadde
på slagmarken, uten at du er klar over
det - at du er i høyberedskap, og
reagerer på ting som om du var ute i
felt. Det er disse mekanismene vi må
prøve å reversere.
- Ofte kan det gå et år fra man har søkt
til man får tilbud om behandling. Vi vil
være helt sikre på at folk har PTSD.
Ofte kan det være innslag av disassosiering, og da er ikke den behandlingen vi driver med her så veldig
effektiv, når hjernen tar deg med langt
bort. Du må være helt tilstede for at
denne behandlingen skal kunne
fungere. Av 100 søkere er det kanskje
30 som får tilbud om opphold.
- To tredjedeler av alle som kommer hit
har en merkbar bedring. Noen merker
bedring, andre blir helt friske. En
tredjedel har ikke så mye utbytte av
behandlingen. Hvorfor er vanskelig å
si, kanskje var de ikke klar til å ta imot
behandling akkurat der og da, kanskje
man holder litt igjen. Erfaringsmessig
vil de fleste prøve en gang til, og da
kan man oppleve at behandlingen gir
resultater i den omgangen.
Falne på film
Filmskaper Linda May Kallestein
ønsker å lage en film om hvordan
det er å komme hjem etter å ha
vært utstasjonert i en væpnet konflikt - og hvordan det er for de
nærmeste. Sammen med regissør
Alexander Eik vil hun fortelle
historien om hvordan det er å
være soldat, på godt og vondt.
- Vi tror at dette er blant de historiene
som er meget aktuelle, men dessverre
underfortalte. Folk flest har rett og slett
ingen tanker om hvordan det er å leve
som soldat eller som familie til soldater.
Jeg tror ikke vi som samfunn setter pris
på den innsatsen, inklusiv den prisen som
den enkelte betaler, ved å være i militæret,
sier Kallestein.
I filmen, som har fått navnet ”Fallen”,
kommer en kvinnelig soldat hjem etter å
ha tjenestegjort i Afghanistan. Filmen tar
for seg utfordringene som oppstår i denne
overgangen.
- Det vi jobber ut fra nå er at hun må avslutte sin militære karriere tidligere enn
hun kanskje vil, og dermed blir kastet litt
brått tilbake i sitt sivile liv. Der møter hun
en verden som ikke er så obs på hennes,
som ikke forstår hennes opplevelser som
soldat, og som ikke engang er særlig begeistret for det hun står for, sier Kallestein.
Som mange soldater i virkeligheten opplever også kvinnen i filmen at problemene
med å tilpasse seg det sivile livet igjen går
utover ekteskap, og relasjoner både til
ektefelle og barn. Som kvinne møter
karakteren også fordommer om at hun
har reist fra mannen og spesielt barna.
- Mange jeg har snakket med er skeptisk
til hvorfor det er en kvinne og ikke en
mann som skal spille hovedrollen i filmen,
som mente at det var mer realistisk at det
var en mann. Men vi ville gjerne få frem
denne ekstra dimensjonen. Allikevel er
det ikke en film om kvinnerollen, det er
ikke sånn at vi kunne byttet ut hennes
rolle med en annen type karrierekvinne;
dette handler om å være soldat, og om å
være familien til en soldat, sier Kallestein.
For å få et mest mulig korrekt bilde av
hvordan det er å være en soldat i væpnede
konflikter, og hvordan det er å komme
hjem til ektefeller, barn og smørkriser har
Kallestein og samarbeidspartner Eik gjennomført en rekke intervjuer med veteraner.
- Vi har snakket med en god del allerede.
Jeg har snakket med alt fra folk som har
vært ute i Libanon til de som skal ut i tjeneste til Afghanistan igjen, og er midt i
karrieren sin. Det gjør inntrykk når du
”Et manus er ikke noe
man bare skriver og så
har man det”
treffer enkeltpersoner, og skjønner hvor
komplisert dette kan være, sier Kallestein.
- Dette har vært en slags voksenopplæring
for meg også. Å snakke med veteraner og
deres familie, å få det innblikket inn i
konflikten i Afghanistan og hvorfor norske
soldater har vært der... Jeg har sett bilder
og hørt historier i prosessen, som jeg
nesten skulle ønske jeg hadde sluppet,
for det er så sterkt noe av det at det
virkelig brenner seg fast, og jeg har selvfølgelig en avstand til det. Det er nesten
umulig å tenke på hvor mye det har berørt
den personen man sitter og snakker med,
som var der, har kjent lukten, hørt lydene...
Men historiene er like forskjellige som
menneskene er. Det inntrykket som sitter
mest igjen er det av at alle har så tro på
det de gjør, at de gjør en innstats som
betyr noe, og at dét er viktigere enn den
prisen de, og familiene, må betale som en
del av det bildet.
I høst skal Kallestein og Eik begynne å
skrive filmmanus.
- Fortsatt kommer vi til å snakke med en
del folk. Et manus er ikke noe man bare
Linda May Kallestein
skriver og så har man det, man skriver
gjerne flere versjoner, men vi håper på å
ha et såpass godt manus i løpet av høsten
at en produsent sier ”ja, dette syns vi er
fantastisk, vi setter i gang.” Hvis alt går
som det skal da, så blir forhåpentligvis
filminnspillingen til sommeren. Å lage
film er en relativt lang prosess, men med
tanke på all støtten vi får rundt dette prosjektet, tror jeg vi kan få det til relativt
raskt. Vi har fått så mye positive tilbakemeldinger fra alle vi har snakket med,
sier Kallestein.
FA K TA
Linda May
Kallestein
er en norsk filmskaper, og har jobbet
både som manusforfatter, regissør og
produsent. Hun har laget flere
dokumentarer, tv-serier og kortfilmer,
blant annet den prisbelønte
”Midtsommernattens skygge.”
Alexander Eik er den mestproduserende regissøren i Norge i dag og har regissert spillefilmer, kortfilmer og
reklamefilmer. Han har blant annet regissert tre Varg Veum-filmer, og flere tvserier for NRK. har også regissert
musikkvideoer for kjente artister som
Morten Abel, Klovner i Kamp og
Turboneger. Alexander Eiks kortfilm
Første akt vant Amandaprisen for beste
kortfilm i 2001.
27
:aktuelt: hjemme
En gave fra gamle
veteraner til nye veteraner
Grenselosers og Kurerers forening
har hatt sitt aller siste møte. - Alt
må ha sin slutt, sa leder Åge Auli.
TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD
- Når du har en medlemsmasse som har
en gjennomsnittsalder på over nitti, så
kan du si det sånn at det er naturen som
bestemte at foreningen måtte legges ned.
Jeg hadde bestemt meg for at når vi kom
til det punktet, så skulle vi gjøre det på en
ordentlig måte - ikke bare dø fra en og en
til vi ble borte inne i tåka. Jeg ville at vi
skulle ha en verdig avslutning, og det fikk
vi, sier Aulie. Til sommeren hadde foreningen fyllt 45 år.
Grenselosene overrakk resten av pengene
i foreningen til ”Stiftelsen Veteranhjelp”.
20 707 kroner og 69 øre ble gitt til stiftelsen
som er opprettet og drevet av NVIO for å
hjelpe veteraner og nærmeste pårørende,
som er kommet i akutt økonomisk krise.
- Fra gamle veteraner til nye veteraner,
sier Aulie. - Det syns vi var riktig. Vi vet at
det er ikke noe forskjell på oss og en
veteran som kommer hjem fra Afghanistan.
Det er samme elendigheten. Det var ikke
noe vanskelig valg.
28
Aulie forteller at det var mange loser og
kurerere som fikk fysiske og psykiske
problemer som følge av aktiviteten, men
de ikke hadde samme rettigheter ettersom
at de slett ikke var soldater. Derfor ble
Grenselosers og Kurerers Forening opprettet, men først anerkjent i 1967. I senere
tid har problemer blitt løst, og jobben
grenselosene gjorde blitt mer kjent. Aulie
selv var bare åtte år da han og broren begynte å spionere på tyskerne da flyktninger
og motstandsfolk skulle loses mot Sverige.
Under seremonien fikk Åge Aulie utdelt
NVIOs hederstegn i sølv. I tildelingstalen
påpekte NVIOs president Odd Helge
Olsen at det er mange som kan være
Leder av grenselosens forening Åge Aulie og NVIO-president Odd Helge Olsen.
takknemmelige for den jobben grenselosen
har gjort. - Mens vi som har tjenestegjort
i uniform har hatt et apparat i ryggen, har
dere som sivilister ikke hatt noen ting, sa
Olsen. Det var en beveget Aulie som tok
imot medaljen.
- Å få en sånn medalje fra folk som har
hatt sine erfaringer fra krigshandlinger,
og som vet hvilke problemer som dukker
opp etterpå , som vet hva det dreier seg
om, det er utrolig stort for meg. Jeg har
nesten ikke ord, sa Aulie.
I følge Aulie har nettopp det å få møte
andre som har vært i samme situasjon, og
oppleve at man hører til, vært kjernen i
foreningen.
- Hugo Munthe-Kaas sa en gang at det
tar om lag en uke å omstille seg fra fred til
krig, men omstillingen fra krig til fred tar
et helt liv. Det er klokt sagt, og jeg pleier
også å formulere det på en litt annen
måte; en krig må betales - noen betaler
kontant med at de mister livet der og da,
noen betaler i renter og avdrag i form av
fysiske og psykiske skader resten av livet,
og så er det noen få som vinner i lotto,
men de er jammen ikke mange, sier Aulie.
Bok: Grensebarn i krig
De unge og
glemte heltene
Mange helter fra
andre verdenskrig har
fått sine minnesmerker, og bindsterke
verk er skrevet om
soldater, sabotører og
krigsfanger. Men de
minste og yngste
heltene har stort sett blitt oversett.
Mange barn med fare for egne liv hjalp
flyktninger til å komme seg i sikkerhet i
Sverige. Og det var mange av dem - fra
Halden i syd til Finnmark i nord.
Gjennom flere år har Jarle Elvemo
samlet inn stoff fra og om grenselosene.
Totalt har Jarle Elvemo intervjuet nær 60
personer langs svenskegrensen. Både
nordmenn og svensker er beskrevet. For
første gang er disse unge menneskene og
deres store innsats samlet i ett bokverk.
Boken er til salgs i de aller fleste bokhandlere i landet.
Stiftelsen Veteranhjelp :
Veteraner hjelper veteraner
Stiftelsen veteranhjelp gjør det mulig å gi øyeblikkelig økonomisk
hjelp til veteraner og nærmeste pårørende, som er kommet i en akutt
økonomisk krise. Stiftelsen har allerede hjulpet mange veteraner og
pårørende. NVIO vil takke alle som til nå har bidratt; den
medmenneskelige støtten er noe av det viktigste i veteranarbeidet.
NVIO gav en startkapital til Stiftelsen veteranhjelp, men stiftelsen er
avhengig av nye bidrag for å hjelpe flere veteraner. Vi oppfordrer
derfor til å støtte oss i hjelpen til våre
veterankamerater og deres
nærmeste pårørende.
ranhjelp
Stiftelsen Vete
Vær med å gi ditt bidrag til Stiftelsen veteranhjelp! Valgfritt beløp kan innbetales til kontonr. 7058.31.07302
29
:kontakt: med leseren
:kontakt: med leseren
Vernepliktsverket
Gratis feriebolig!
I leserinnlegget fra M. S. Mortensen i
Sjekkposten nr. 4 framkommer det en
rekke sterke påstander, og noen av disse
inneholder rene faktafeil som vi ønsker å
kommentere. Først og fremst: Verneplikten
er på ingen måte opphevet, og den har
fortsatt sterk støtte i befolkningen. Sesjonsplikten er fra og med 92-kullet faktisk
utvidet, slik at alle kvinnelige så vel som
mannlige statsborgere nå blir kalt inn til
sesjon det året de fyller 17.
Gjennom sesjon del 1, som er en egenerklæring som fylles ut på internett, får
hver og en i årskullet fortalt om blant
annet sin helse, fysiske form og motivasjon
for militærtjeneste. Vi inkluderer dermed
alle; det er ikke slik at man "må søke om
å få avtjene verneplikten frivillig". Det
stilles helsekrav til hvem som går videre
til sesjon del 2, men det er misvisende å si
at bare "eliten" blir selektert. Helsekravene
er valgt ut ifra hvilke oppdrag Forsvaret
har.
De som går videre til sesjon del 2, blir kalt
inn til et sesjonssenter for videre seleksjon.
Her gjennomgår de en helseundersøkelse,
Mange hjemkomne veteraner med
kone og barn har ikke noe sted å
tilbringe ferien. I Storbritannia
har man fått en egen hjemmeside
der folk, som ønsker å støtte
veteranene, kan tilby sin ofte ubenyttede hytte til en veteran
familie.
en teoriprøve og en fysisk test. I tillegg
har de et personlig intervju med en offiser.
Etter en helhetsvurdering blir de fordelt
til førstegangstjeneste dersom de anses
kvalifiserte. Det er viktig å presisere at de
skal være godt kvalifiserte i tillegg til at de
også skal være et representativt utvalg av
befolkningen. Motivasjon tillegges stor
vekt, men Forsvarets behov går likevel
foran.
De fleste typer førstegangstjeneste starter
uten noen opptakssituasjon. De som blir
sendt hjem fra innrykket, skal i utgangspunktet bare være de som har hatt en
forverring av helsesituasjonen eller vandelen
siden sesjon del 2. Vernepliktsverket etterstreber kontinuerlig å gjøre andelen som
sendes hjem, så liten som mulig. Todelt
sesjonsordning, med kort tid mellom
sesjon del 2 og innkalling, er ett grep.
Prosjekt GERBERA, som ser på muligheten
for forenklet legesjekk ved innrykk, er et
annet.
Forsvaret svikter ikke motivert ungdom.
Men Forsvaret må forholde seg til oppdrag
og sette krav, og motivasjon må balanseres
AV RASMUS FALCK
mot
andre relevante faktorer. Vernepliktsverket
jobber for å velge ut de beste kvinner og
menn til Norges forsvar, og vi gjør vårt
beste for ikke å skuffe de som er sterkt
motivert til å tjene samfunnet. Vi kan
alltid bli bedre, men det tar vi altså grep
for å bli.
Informasjons- og kommunikasjonsavdelingen,
Vernepliktsverket
Populær krigshelt
Krigshelten er historien om en mann som risikerte alt, og om Norges
forvandling fra å være en fredsnasjon til å delta i skarpe operasjoner i
verdens farligste konfliktområder.
30
Forfatterene Rolf J. Widerøe og Hans
Petter Aass kom først over navnet Trond
André Bolle vinteren 2010, da de som
VG-journalister skrev om barnefordelingskonflikten mellom den marokkanske
friidrettshelten Khalid Skah og hans norske
kone Anne Cecilie Hopstock. I 2009 hentet
Bolle og tre andre eksagenter barna ut av
Marokko og til Europa, på engasjement
fra moren.
Marinejegeren og etterretningsoffiseren
Trond Bolle er en legende i
spesialsoldatmiljøet. Han tjenestegjorde
21 år i en av Forsvarets tøffeste avdelinger
og var med i ledelsen i E 14, en strengt
hemmelig del av Forsvarets etterretningstjeneste. Bolle var den første siden andre
verdenskrig til å motta utmerkelsen Krigskorset med sverd for sin innsats i strid.
Det som skulle være hans siste oppdrag i
Afghanistan ble skjebnesvangert. Bolle ble
drept av en veibombe i juni 2010 på et
ISAF-oppdrag i Faryab-provinsen.
Interessen for boken om krigshelten har
vært sjeldent stor. Allerede samme dag
som boken ble lansert, måtte Gyldendal
bestille et nytt opplag på 4.000 bøker.
Boken er dessuten ikke den eneste biografen om samme mann, som er kommet
ut denne høsten -“Trond Bolle. Alles helt,
min mann” av Bjørg Gjestvang, gikk rett
inn på andre plass på den generelle toppselgerlisten da den ble sluppet, bare passert
av Krigshelten.
Eiere av hytter, campingvogner og “time
share” leiligheter kan enkelt og greit låne
bort ukesopphold på sine fritidsboliger.
Ideen er å gi familien et nøytralt sted vekk
fra det daglige tilholdssted og der de kan
tilbringe tid sammen. Her kan de så tilpasse
seg de nye utfordringene med å håndtere
fysiske skader eller post traumatisk stress.
Bak initiativet står den veldedige organisasjonen “Afghan Heroes”. Tilbudene blir
fordelt etter veteranenes behov. Familiene
til stadig tjenestegjørende eller veteraner,
som har deltatt i internasjonale operasjoner,
og familier til de som falt i kamp kan re-
gistrere seg.
Tidligere Forsvarsminister Liam Fox var
med på lanseringen av hjemmesiden. Han
ga uttrykk for at som statsråd gledet det
ham å se hvordan behandlingen av de
som hadde pådratt seg fysiske skader ble
bedret. Medisinske forbedringer, bedre
fysioterapi og bedrede holdninger bidrar
til større muligheter for rehabilitering. Når
det gjelder psykologisk trauma, krigens
usynlige sår, gjøres det fremskritt i kanskje
noe langsommere tempo.
En av de områder der han mente det fortsatt er rom for forbedring gjelder integreringen av veteranene og deres familier.
Som gammel lege med erfaring med Forsvaret lærte han tidlig betydningen av å se
veteranene ikke bare som isolerte individer,
men som medlemmer av en familie.
Hjemmesiden har fått en fantastisk respons.
Mange har stilt sine ferieboliger til disposisjon. Et eksempel er Club La Costa,
som bl.a. driver “time-share” leilighetene
“Sunningdale Vilage” på Kanariøyene. De
mener at våre mannskaper i internasjonale
operasjoner utfører en krevende jobb og
de ønsket å vise sin takknemlighet ved å
støtte veteranene og deres familier. Takket
være initiativet fikk en veteran med kone
og to små barn et flott ferieopphold. Han
hadde tjenestegjort flere ganger i Afghanistan. Sist fikk han revet av en fot.
Liam Fox mener det er frustrerende at
ikke mer har blitt gjort for å bry seg om
familiene som sliter med hjemkommende
skadede veteraner. Vi har ikke tatt inn
over oss at dersom ikke familien er frisk
har vi et problem. Nå har han innledet
samtaler med jernbane og flyselskap om
å få gratis eller rabaterte reiser og reiseselskaper til å tilby gratis pakketurer!
Kampanjepris på vårt restlager!
Kr 550,Nå
Kr 125,Nå
Mini Maglight
Kr 250,-
Kampanjepris på
Mini maglight
før kr. 250,-
nå kr. 125,Leatherman
før kr. 1.100,-
nå kr. 550,-
Leatherman før
Kr 1.100,31
lokalforeningene
lokalforeningene
- Jeg lærer noe nytt hvert år
Mil etter mil...
I år var Norge vertsland for møtet
mellom nordiske veteranorganisasjoner, Board of Nordic Blue Berets (BNBB), som ble arrangert
på Forsvarets veteransenter på
Bæreia.
- Det viktigste med denne konferansen er
læringsprosessen, sier BNBBs president
Bo Wranker. - Vi holder på med det
samme, men noen land har kommet lenger
enn andre på noen områder, og det er utrolig viktig at vi får delt denne kunnskapen
med hverandre. Hvert eneste år lærer jeg
noe nytt, sier han.
Et viktig arbeid i alle deltagerlandene er
familiestøtte, som ble diskutert i et eget
fora under møtet.
- Norge har satt inn ekstra ressurser for å
bygge opp familiestøtte på samme måte
Paavo Kiljunen forklarer for president Bo Wranker.
som kameratstøtte, orienterte leder for
kameratstøtte, Knut Østbøll. - I det arbeidet
har vi hentet inspirasjon fra Sverige. Den
På gjensyn!
32
norske nettsiden kameratstotte.no, er delvis
basert på den svenske kameratstøtte-nettsiden, sier Østbøll
Midt i september gikk
årets Eurotreff av stabelen i den gamle
militærleiren i
Stavern.
- Her møtes folk som
ikke har sett
hverandre på mange
år, eller som til og
med ikke visste at de
var ute samtidig, før
de treffes her. Det tror
jeg mange setter pris
på, sier medarrangør
Gisle Engevik i NVIO
avd Vestfold og
Telemark.
Alle som har vært ute
i tjeneste kan melde
seg på Eurotreff. Mer
informasjon om treffet
og påmelding til neste
års treff, kan du finne
www.eurotreff.no.
Blomster til disse støvlene som har gått så langt. Mange minner ligger i denne vandringen, med 15 år i daglig tjeneste samt Nijmegenmarsjen
Foto: Kjell E. Olsen
Svein Dyrvik
60 år
Lederen for NVIO
Trøndelag feiret sin 60
årsdag i Statsbygd
grendehus 25 August.
150 gjester var med på
feiringen av jubilanten.
Blant gjestene var det
familie, venner,
kollegaer i Posten og
venner i fra styret i
Nvio-Trøndelag.
Maten ble server av
medlemmer i fra
veterankompaniet.
Vi gratulerer æresmedlem
Erling Hoem med 80-årsdagen!
Hoem har vært med siden NVIOs begynnelse, da forbundet var til for FNveteranene i landet. Mye har skjedd for veteranene siden den gang, sier han.
Nå fyller den tidligere generalsekretæren 80 år.
- Det er en annen oppbacking for veteraner enn da jeg og Martin Vadset
startet opp, sier han.
Engasjementet for veteranarbeid og for NVIO har ikke blitt mindre
med årene, Hoem har fortsatt sterke meninger om fremtiden for organisasjonen. - Jeg mener NVIO bør prioritere en enda mer landsdekkende kameratstøttetilbud, med et godt samarbeid med det sivile
helsevesen, sier han.
- Det er flott å ha kameratstøttekurs på Bæreia, men kursene kunne
også bli holdt i andre deler av Norge.
Hoem ønsker et tettere nordisk samarbeid.
- Det bør også ha høyere prioritet, og da spesielt det lokale nivået. Vi
må finne frem til dem som trenger hjelp, og det gjelder også de
pårørende med det behovet, sier han.
33
:kontakt: med leseren
FN-dagen
Kameratstøtte.no
har fornyet seg!
Jule-
24. oktober
toberr 2012
Kommandant
K
omman
ommandant
ndant K
Kongsvinger
ongsvinge
ongsvinger festning (KF) o
og
g sjef FForsv
Forsvarets
orsvvarets
ve
etteransenter (FV
VS)
S) in
viterer til mark
ering på
veteransenter
(FVS)
inviterer
markering
KF onsdag
ag 24.
24 okt
tob
ober 2012 med på
følgende
de lunsj på FV
VSS
oktober
påfølgende
FVS
or alle vvet
eterranerr.
Bær
eia for
Bæreia
veteraner.
Program ffor
or dagen v
ed UNIFIL monumen
tet på KF
Program
ved
monumentet
KF::
IInnmarsj
nnmarsj aavv Glomdølske G
ompagnie til
1000
Garnisons
Compagnie
arnisons C
UNIFIL monumen
monumentet
tet
1010
TTale
ale vved
ed major Hestnes
1025
Kransenedleggelse
K
ransenedleggelse
1030
arnisons C
Utmarsj
Garnisons
Compagnie
U
tmarsj aavv Glomdølske G
ompagnie
1045
emmøtte
fremmøtte
SServering
ervering aavv boller og brus til fr
P
rog
gram ffor
g v
ed FV
S:
Program
ved
FVS:
or dagen
1200
V
Velkommen
elkommen til FVS vved
ed M
Major
ajor Hestnes
1215
eteraner
LLunsj
unsj ffor
o
or vveteraner
1330
Omvisning
visning på FVS
Om
1400
Avslutning
A
vslutning
Alle vveteraner
eteeraner som ønsk
ønsker
n vved
ed FV
FVS
VSS må melde
meld
er å delta på lunsjen
seg på til rresepsjonen
esepsjonen på tlf
tlf:
pr.r..
lff:: 62 82 01 00 eller
er pr
ete
mill.no innen ttorsdag
orsdag
orsda 19. oktober.
oktoberr.
ee-post:
-post: [email protected]
eteransenteeret@mil
34
oppfordres til å ta med Norsk flflagg
agg til mark
eringen.
Alle oppfordres
markeringen.
kampanje
Pakkepris
på bøker!
VI GIR DEG
Vi har gitt Kameratstøtte.no en liten oppgradering, for at du lettere skal finne frem og
bruke alle funksjoner.
Håper den faller i smak! Legg merke rubrikken Min historie – her kan du dele din egen
historie, eller lese andres soldat, familie, eller veteranthistorier.
Vi ønsker alle nye og gamle brukere med tilknytning til internasjonale operasjoner velkommen til å benytte seg av vår tjeneste!
• De forente nasjoners
fredsbevarende
observatøroperasjoner
• UNEF-boken
• Spionene i fare
Kun kr. 300,(Førpris: 600,-)
FN-marsj i Hedmark. Også dette året arrangerer Hedmark og omegns lokalforening FN- marsj 24.oktober. Etter et vellykket prøvearrangement i fjor blir marsjen
denne gangen registrert, og det vil bli delt ut medaljer og diplomer. Løypa er fem
kilometer lang og vi går langs gangveier og barnevennlige stier. Etter marsjen feires
FN-dagen med veterantreff på Thon Hotell i Elverum. Alle veteraner med familier og
andre marsjinteresserte ønskes velkommen!
35
:kontakt: med leseren
:medlemsservice:
FACEK
BOO
Forsvarsbudsjettet:
Forbundstyret i NVIO 2012/2014
Dette får de
I det første året av den nye langtidsplanen foreslår regjeringen et
forsvarsbudsjett på 42,2
milliarder kroner. Bevilgningen
økes reelt med 300 millioner
kroner i forhold til 2012. Dette er
noen av de viktigste punktene.
Mer på beredskap
Regjeringen foreslår å forsterke beredskapen og den forebyggende samfunnssikkerheten ytterligere gjennom målrettede
prioriteringer og forslag til økte bevilgninger
i statsbudsjettet for 2013. Samlet betyr
regjeringens budsjettforslag for 2013 en
betydelig satsing på samfunnssikkerheten:
* Nasjonal sikkerhetsmyndighet får et
historisk løft med forslag til en bevilgningsøkning på over 30 prosent, blant
annet med tanke på å styrke cyberforsvaret.
* Etterretningstjenesten i Forsvaret styrkes
med 68 millioner
* Helikopterberedskapen får økte bevilgninger og gjøres permanent (Rygge) og
utvides slik at den fra 2013 også kan
støtte politiet direkte i væpnede operasjoner.
* Heimevernets budsjett styrkes reelt med
20 millioner, og Heimevernet kan øve
mer og får tilført mer utstyr til personellet.
36
Mer til Hæren
Hæren bevilges 97 millioner kroner mer.
I tråd med den nye langtidsplanen legger
regjeringen opp til en betydelig satsing på
Hæren i perioden 2013–2016. Hæren vil i
2013 starte justeringen av sin innretning
for å sikre økt tilgjengelighet, innsatsevne
og kvalitet for nasjonal og internasjonal
oppdragsløsning.
Hæren vil videreføre det gode treningsog øvingsnivået og fortsette innfasingen
av nytt og moderne materiell. Hæren skal
også videreutvikle sin evne til gjennomføring av brigadeoperasjoner.
Mer på kampfly
Regjeringen foreslår å bruke 1,89 milliarder
kroner på nye kampfly i 2013. -Dette er
med på å legge grunnlaget for et historisk
kapasitetsløft i Forsvaret. Regjeringen forsterker med dette sin betydelige satsing
på Forsvaret og følger opp en helt avgjørende del av den nye langtidsplanen, sier
forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen.
Mer til sjøforsvaret
Regjeringen foreslår en bevilgning til Sjøforsvaret på 3 610 millioner kroner, og
styrker budsjettet i 2013 med 87 millioner
kroner gjennom bevilgningsøkning og effektivisering. Styrkingen legger til rette for
en økning av Sjøforsvarets øvings- og
seilingsaktivitet, noe som gir økt evne til
tilstedeværelse i nord, og økt aktivitet i
Bergens-området.
Kystvakten - samme som i fjor
Kystvakten bevilgnes 1 002 millioner
kroner, som er en videreføring av fjorårets
nivå. ”Kystvakten har tidligere fått økt sitt
bevilgningsnivå og de senere års
modernisering har forbedret Kystvaktens
kapasitet og yteevne,” uttaler Forsvarsdepartementet.
Mer til luftforsvaret
Forslag til reell bevilgningsøkning og intern
ressursfrigjøring styrker Luftforsvarets
budsjett samlet med 84 millioner kroner.
Styrkingen i 2013 går til innføring og
President Odd Helge Olsen
Skarpelunden 12 A
4623 Kristiansand
Mob: 408 34 501
Tlf: 38 08 74 89
[email protected]
Visepresident Heidi J. Brudal
Steinliveien 7,
3518 Hønefoss
Mob: 943 01 188
[email protected]
Styremedlemmer:
Svein Dyrvik
7105 Statsbygd
Mob: 916 16 920
[email protected]
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og statssekretær Eirik Øwre Thorshaug
WEB
Einar Haarberg
Breimyrsåsen 11
4628 Kristiansand S
Mob: 934 61 295
[email protected]
Ola van der Eynden
9710 Indre Billefjord
Tlf: 78 46 31 33
Mobil: 481 85 079
[email protected]
Bernt Ove Røthe
Postboks 310
5702 Voss
Mob: 473 72 014
[email protected]
driftsetting av maritime helikoptre og
transportfly og å utvide helikopterberedskapen på Rygge til også å omfatte
håndhevelsesbistand til politiet. Aktivitetsnivået for øvrige deler av Luftforsvaret vil
i hovedsak videreføres. Transportflyet som
styrtet i Nord-Sverige er erstattet og vil
bli benyttet til enkelte oppdrag i Norge
allerede i 2013.
Bevilgning til norske styrker i utlandet 1 163 millioner kroner
Da det norske bidraget i Nord-Afghanistan
er trukket ut av Faryab-provinsen i 2012,
vil Norge konsentrere sitt engasjement til
Mazar-e-Sharif og Kabul. Norges militære
engasjement i Afghanistan vil fortsatt legge
vekt på å bygge afghanske kapasiteter i
arbeidet for å sikre overføringen av sikkerhetsansvaret til afghanske myndigheter.
Bidrag med spesialstyrkene i Kabul for
mentorering av det afghanske spesialpolitiet
i Kabul videreføres. Ett C-130J transportfly
vil være deployert til Afghanistan i
minimum første kvartal 2013 og anvendes
blant annet til støtte for operasjonen i Afghanistan, i tillegg til at flyet bidrar med
transport av gods og personell. I 2013
legger budsjettforslaget opp til å videreføre
økonomisk støtte på 10 millioner US
dollar til ANA Trust Fund. Norge vil i
tillegg videreføre tilpassede bidrag til ulike
andre operasjoner og beredskapsregistre
innenfor rammene av FN, NATO og EU.
Kjetil Valrygg
Jerpeveien 2b
8665 Mosjøen
Mob: 928 25 706
[email protected]
Geografiske ansvarsområder
for styremedlemmene
Facebook og web
For enklest å komme i kontakt med sekretariatet, oppfordrer vi
til å ringe på telefon 94 01 22 00. Du vil da få alternativer for
hvem du skal komme i kontakt med, og blir viderekoblet til riktig
person. Besøk oss også på våre nettsider nvio.no og NVIOs side
på facebook.
Telefontid er mandag - fredag mellom kl. 09.00-15.00.
Hjelpetelefoner
Kameratstøttetelefonen:
800 48 500
Mental Helses hjelpetelefon
116123
Kirkens SOS
815 33 300
Krisetelefon, Forsvarets
grønne linje: 800 30 445
Hærens styrkers senter for
pårørende: 800 89 520
Sjøforsvarets pårørendetelefon
800 87 850
Luftforsvarets pårørende
telefon
69 23 71 96
Røde Kors-telefonen for
barn og unge: 800 33 321
Bekymringstelefonen
Voksne for barn: 810 03 940
Anonyme alkoholikere:
911 77 770
anonyme narkomane:
90 52 93 59
Ola van den Eynden:
NVIO avd Alta, Hammerfest,
Havøysund, Kvalsund, MidtFinmark, Sør- Varanger, Tana,
Trømsø
Kjetil Valrygg:
NVIO avd Bodø, Gildeskål,
Meløy og Rødøy, Harstad, Mosjøen, Ofoten, Troms, Vesterålen, Mosjøen, Salten og
TMbn veteranforening
Svein Dyrvik:
NVIO avd Frøya og Hitra,
Namdal, Nordmøre, Oppdal,
Romsdal, Rørås og Fjellregionen,
Sunnmøre, Svalbard, Søre Sunnmøre og Trøndelag.
Bent Ove Røthe:
NVIO avd Bergen, Førde, Haugaland, Kvinnherad og Voss.
Einar Haarberg: NVIO avd AustAgder, Kristiansand, Mandal og
Lister, Rogaland
Heidi Brudal:
NVIO avd Gjøvik og Toten,
Glåmdal, Gudbrandsdalen, Hadeland, Hamar, Hedemark,
Kongsberg, Valdres og Ringerrike
Odd Helge Olsen:
NVIO avd Asker og Bærum,
Drammen, Follo og Indre
Østfold,
Nedre Romerike,
Oslo, Sandefjord og Nordre
Vestfold, Vestfold og Telemark,
Østfold og Øvre Romerrike.
Sjekk ut NVIOs
medlemsfordeler på
www.nvio.no
37
:medlemsservice:
:medlemsservice:
Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO
Lokalforeningsoversikt
NVIO avd. Alta og omegn
Leder: Sigurd Pedersen
Aronnesvei 70, 9514 Alta
Telefon: 78 60 08 51,
Mobil: 99 04 22 40
[email protected],
www.alta.nvio.no
NVIO avd. Førde og omland
Leder: Øyvind Hartveit
Øvre Fossheim 9,
6800 Førde Tlf: 99231886
[email protected]
[email protected]
www.forde.nvio.no
NVIO avd. Asker og Bærum
Leder: Jan Kristian Næss
Hønsveien 73, 1384 Asker
Mobil 97479965
Privat 66783316
[email protected]
www.asker-berum.nvio.no
NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy
Leder: Geir Haukland
Postboks 90, 8151 Ørnes,
Telefon: (p): 75754696,
M: 90821766 - T (a): 75710522
[email protected],
www.meloy.nvio.no
NVIO avd. Aust-Agder
Leder: Roy Gjertsen
Postboks 1401, 4856 Arendal
Telefon: 93 03 45 85
[email protected]
www.aust-agder.nvio.no
NVIO avd. Gjøvik og Toten
Leder: Jan Erik Kolstad
Storgt. 34, 2843 Eina
Telefon: 61191672
Mobil:40634124
[email protected]
www.gjovik-toten.nvio.no
NVIO avd. Bergen og omland
Leder: Ulf Arnesen
Kollåsen 50
5116 Ulset
Mobil: 91301697
Tlf: 55 20 32 72
[email protected]
www.bergen.nvio.no
NVIO avd. Bodø og omegn
Leder: Audun Spjell
Postboks 62, 8001 Bodø
Mobil: 91 53 60 22,
Telefon: 75 58 02 93
[email protected]
www.bodo.nvio.no
38
NVIO avd. Glåmdal
Leder: Arve Nilsen
Postboks 138, 2201 Kongsvinger,
Mobil: 41 39 93 44
[email protected],
www.glamdal.nvio.no
NVIO avd. Gudbrandsdalen
Leder: Øyvind Rusten
Olav Aukrusts veg 11 A
2618 Lillehammer
Mobil: 48261386
Tlf:61260095
[email protected]
www.gudbrandsdalen.nvio.no
NVIO avd. Drammen og omegn
Leder: Ulf Hjortdahl Anderssen
Hans Hansensvei 42,
3021 Drammen
Telefon: 32834649
Mobil: 900 39 575
[email protected],
www.drammen.nvio.no
NVIO avd. Hadeland
Leder: Tor Kjølberg Munkelien
Nedre Ulven veg 108,
2720 Grindvoll
Tlf: 61326370,
Mobil: 92459912
[email protected]
www.hadeland.nvio.no
NVIO avd. Follo
og Indre Østfold
Leder: Ulf Magnussen
Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg
Mobil: 90 57 90 44
[email protected],
www.follo.nvio.no
NVIO avd. Hamar og omegn
Leder: Knut Johannessen
Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø,
Mobil: 958 50543
[email protected],
www.hamar.nvio.no
NVIO avd. Frøya og Hitra
Leder: Jostein Roar Skarsvåg
Kverka, 7266 Frøya
Mobil: 91633656
[email protected],
www.froya-hitra.nvio.no
NVIO avd. Hammerfest
Leder: Gunnar Olaf Bolle
Postboks 182 Sentrum,
9615 Hammerfest
Mobil: 91736198
[email protected]
www.hammerfest.nvio.no
NVIO avd. Harstad og omegn
Leder: Terje Solheim
Maistuvn. 18,
9414 Harstad
Tlf: 77 09 34 93,
Mob: 907 75 152
[email protected]
www.harstad.nvio.no
NVIO avd.Haugaland
Leder: Odd J. Bentsen
Kvednahaugveien 19,
4260 Torvastad,
Telefon: 52 83 81 16,
Mobil: 959 10036
[email protected],
www.haugaland.nvio.no
NVIO avd. Havøysund
Leder: Gunnar Jacobsen
Strandgate 294,
9690 Havøysund
Mobil: 90 99 65 55
[email protected]
www.havoysund.no
NVIO avd. Hedmark
Leder: Johs Skogsrud
Håkon Håkonssonsvei 20 B
2618 Lillehammer
Tlf: 61262801,
M: 47900454
[email protected]
www.hedmark.nvio.no
NVIO avd. Kongsberg
Leder: Henning Martiniussen
Stollvn 44
3617 Kongsberg,
Mobil: 48273922
[email protected],
www.kongsberg.nvio.no
NVIO avd. Kristiansand
og omegn
Leder: Oddbjørn Wiggen
Odderhei Terrasse 132,
4639 Kristiansand S.
Tlf: 38 040 08 38
Mobil: 93 24 88 91
[email protected]
www.kristiansand.nvio.no
NVIO avd. Kvalsund
Leder: Trygve Nilsen
NVIO avd. Kvalsund
Olderfjord,
9713 Russenes,
Telefon: 78463788,
Mobil: 41573546
[email protected],
www.kvalsund.nvio.no
NVIO avd. Oppdal og omegn
Leder: Rune Jullumstrø
Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal,
Telefon: 90834719
[email protected],
www.oppdal.nvio.no
NVIO avd. Kvinnherad
Leder: Asle Sund
Haugaveien 14
5460 Husnes
Tlf: 53472362
[email protected]
www.kvinnherad.nvio.no
NVIO avd. Oslo
Leder: Atle Paulsen
Ravnkolbakken 39
0971 Oslo
Mob:922 99 678
[email protected]
www.oslo.nvio.no
NVIO avd. Mandal og Lister
Leder: Thomas Fjell
Heiveien 6, 4517 Mandal,
Telefon: 900 11 329
[email protected],
www.mandal.nvio.no
NVIO avd. Rana og omegn
Leder: Morten Urvik
Kveldssolgata 78, 8618 Mo i Rana
Telefon:75159789
Mobil:90880728
[email protected]
www.rana.nvio.no
NVIO avd. Midt Finnmark
Leder: Ola van der Eynden
9710 Indre Billefjord
Mobil: 48185079
Kontor Banak: Mil tlf. 0590 2521
[email protected]
www.midt-finnmark.nvio.no
NVIO avd. Ringerike og omegn
Leder: Eivind Hansen
Pb 51, 3533, Tyristrand
Mobil.: 98628541
[email protected]
www.ringerike.nvio.no
NVIO avd. Sunnmøre
Leder: Harald Barstad
Postboks 1114 Sentrum
6000 Ålesund
Telefon: 70 13 19 18
Mobil: 99 71 86 21
[email protected]
www.sunnmore.nvio.no
NVIO avd. Svalbard
Leder: Arild Lie
PB. 0153, 9171 Longyearbyen
Mobil: 94132607
[email protected]
www.svalbard.nvio.no
NVIO avd. Søre Sunnmøre
Leder: Per Inge Øye
6170 Vartdal
Telefon: 91 36 74 72
[email protected]
www.sore-sunnmore.nvio.no
NVIO avd. Sør - Varanger
Leder: Jan Erik Meldgaard
Nelly Lundsvei 24, 9912 Hesseng
Telefon: 78999469,
Mobil: 99094967
[email protected],
www.sor-varanger.nvio.no
NVIO avd. Mosjøen og omegn
Leder: Roy Brubakk
Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen,
Mobil: 413 82 911
[email protected],
www.mosjoen.nvio.no
NVIO avd. Rogaland
Leder: Jarl Pedersen
Ormøyvn 28, 4085 Hundvåg
Mobiltelefon: 41215939
[email protected],
www.rogaland.nvio.no
NVIO avd. Namdal
Leder: Lars Petter Skaanes
Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos,
Mobil: 91312731,
tlf: 74270294,
[email protected]
www.namdal.nvio.no
NVIO avd. Romsdal
Leder: Arne Vågseter
Skåla, 6456 Skåla,
Mobil: 900 99 115,
Tlf: 71 24 05 27
[email protected],
www.romsdal.nvio.no
NVIO avd. Nedre Romerike
Leder: Geir Kenneth Bjerke
Laboveien 12
2013 Skjetten
Mob.tlf 97060084
[email protected]
www.nedre-romerike.nvio.no
NVIO avd. Røros og
Fjellregionen
Leder: Jan Lars Haugom
7370 Brekkebygd
Telefon: 72 41 32 08,
Fax 72 40 63 11
[email protected]
www.roros.nvio.no
NVIO avd. Nordmøre
Leder: Per Kvarsvik
Portveien 1
6530 Averøy
M: 95892509
[email protected]
www.nordmore.nvio.no
NVIO avd. Salten
Leder: John Harald Løkås
8215 Valnesfjord
Mobil: 90946083
[email protected]
www.salten.nvio.no
NVIO avd. Tromsø
Leder: Frank Stormo
Langnesvn 51B 9016 Tromsø
Mobil: 91576335
[email protected]
www.tromso.nvio.no
NVIO avd. Sandefjord
og Nordre Vestfold
Leder: Anders Forreløkken
Postboks 425, 3201 sandefjord
Tlf: 33474729,
Mobil: 99793383
Fax: 33472758
[email protected],
www.sandefjord.nvio.no
NVIO avd. Trøndelag
Leder: Svein Dyrvik
7105 Stadsbygd,
Telefon: 91 61 69 20
[email protected],
www.trondelag.nvio.no
NVIO avd. Ofoten
Leder: Hallgeir Ramstad
Holmenveien 12,
8514 Narvik
Mobil: 93 21 36 96
Telefon: 76 96 07 83
[email protected]
www.ofoten.nvio.no
NVIO avd. Tana og omegn
Leder: Asbjørn Dalsbø
Smalfjord, 9845 Tana,
Telefon: 78 92 72 18
Mobil:41 25 03 93
[email protected],
www.tana.nvio.no
NVIO avd. Valdres
Leder: Roger Markussen
Postboks 5, 2901 Fagernes,
Tlf: 61347827,
Mobil: 91361870
[email protected],
www.valdres.nvio.no
NVIO avd. Vestfold
og Telemark
Leder: Knut Erik Jørgensen
Nesjarveien 29,
3268 Larvik,
Mobil: 480 13 168
[email protected]
www.vestfold-telemark.nvio.no
NVIO avd. Vesterålen
Leder: Rolf Harry Knudsen
Martin Nilsensvei 10
8430 Myre
Mobil: 46897710
Telefon: 76134206
[email protected]
www.vesteralen.nvio.no
NVIO avd. Voss og omland
Leder: Nils Tore Veka
Bjørgamarka 55,
5700 Voss,
Mob: 91148811
[email protected],
www.voss.nvio.no
NVIO avd. Sør-Helgeland
Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen,
Mobil: 413 82 911
[email protected],
www.mosjoen.nvio.no
NVIO avd. Telemark bataljon
Leder: Erik Torp
Mobil: 90645977
Adresse: Gustava Kjellandsvei 7
3610 Kongsberg
Mail: [email protected]
NVIO avd. Ytre-Helgeland
Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen,
Mobil: 413 82 911
[email protected],
www.mosjoen.nvio.no
NVIO avd. Troms
Leder: Einar Ulleberg
Postmottak Kappelvn. 2
9325 Bardufoss
Mobil: 40029817
[email protected]
www.troms.nvio.no
NVIO avd. Østfold
Leder: Anne Mette Blix
Idd, Skottene gård
1765 Halden
Tlf: 69196321
Mobil: 91609746
[email protected],
www.ostfold.nvio.no
NVIO avd. Øvre Romerike
Leder: Brynjulf Jenssen
Trondheimsveien 119
2050 Jessheim
Telefon: 63 97 34 45
Mobil: 90 56 89 92
[email protected]
www.ovre-romerike.nvio.no
Sist oppdatert 10.08.2012
Forbundets høye beskytter:
Hans Majestet
Kong Harald V
Norges Veteranforbund for
Internasjonale Operasjoner
Sekretariatet:
NVIO, Bygning 60
Oslo Mil/Akershus
0015 Oslo
Telefon 94 01 22 00
[email protected]
Forbundets hjemmeside:
www.nvio.no
Bankgiro 5082.07.40278
Org.nr. 971 245 433
Fung. Generalsekretær:
Thor Lysenstøen
mobil: 990 92 481
e-post: [email protected]
Kommunikasjonssjef:
Katrine Sviland
Mobil: 93883600
e-post: [email protected]
Kommunikasjonsrådgiver:
Hege Kofstad
[email protected]
mob: 412 33 448
Leder kameratstøtte:
Knut Østbøll
Mobil: 91 17 63 51
e-post: [email protected]
Forbundssekterær:
Svein Bolstad, mobil: 94012201,
e-post: [email protected]
Organisasjonssekretær:
Vibeke Strand,
mobil: 94012200,
e-post: [email protected]
Rådgivere:
Organisasjon: Bjørn Næss
Mobil: 90 87 08 85
e-post: [email protected]
Helse: Geir Stamnes
Mobil: 99 72 13 24
e-post: [email protected]
Familiestøtte: Irene Ulstein Soleim
mobil: 47 35 48 01,
[email protected]
Husk å melde
adresseforandring
til NVIO
39
Returadresse: NVIO, Bygning 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo
Verv en veteran - vinn flotte premier
NVIO er stadig det største veteranforbundet i
Norge, med over 7000 medlemmer. Men vi vet
det finnes mange veteraner der ute, og vi vil
gjerne introdusere disse for kameratskapet - og
for arbeidet NVIO gjør for veteraner.
Men da trenger vi deres hjelp!
NVIO har rekruttering som et hovedsatsingsområde, og vi ønsker spesielt å nå ut til flere
yngre veteraner. Målet er å øke medlemsmassen
med 25 prosent. Vi oppfordrer derfor alle
medlemmer til å verve nye veteraner i tiden fremover!
I vervekampanjen for 2012 vil det bli flere flotte
hovedpremier som ved slutten av året
vil bli trukket blant medlemmer som har vervet.
Hovedpremiene blir en overraskelse som vi kommer
til å avsløre i et senere nummer av Sjekkposten.
Husk at vinnersjansen øker jo flere nye medlemmer
du verver!
Verver du 3 nye medlemmer
får du vårt nye flotte medlemsnål i «gull» eller caps
m/logo
Verver du 5 nye medlemmer
får du termokrus m/logo eller drikkebelte fra Craft
Verver du 7 nye medlemmer
får du Rosendahl vannkaraffel med 6 vannglass
Verver du 10 nye medlemmer
får du en stor og praktisk bag med hvit logo
Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!
Bli medlem i NVIO
Obs! Bruk blokkbokstaver!
Fullt navn: ...........................................................................................
Jeg har ikke tjenestegjort ute, men støtter
NVIOs formål, og ønsker
medlemsskap.
Postnummer/sted: .............................................................................
Jeg er pårørende og
ønsker medlemsskap.
Adresse: ..............................................................................................
Fødselsdato: .......................................................................................
Telefon/mobil: ....................................................................................
E-post: .................................................................................................
Tjenestegjorde i: .................................................................................
Ønsker lokalforeningen i: ..................................................................
Vervet av medlemsnummer: .............................................................
Fyll ut og legg svarslippen
i postkassen - porto er
betalt.
Du kan også melde deg
inn via våre nettsider www.nvio.no
Svarsending 00900-407
Vika 0127 Oslo