Transcript Sjekkposten nr. 2

Sjekk
posten
NR 2 - 2010
MEYMANEH:
Startet stor
operasjon
Side 6
FN-MISJONEN
Fyller ett år
Støttepunktet
Side 8
Side 12
Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO
:innhold:
Startet stor
operasjon
Redaktør
Side 6-7
Aktuelt
Leder ........................................................................................................4
Aktuelt hjemme: Lanserer barnebok .......................................................5
Aktuelt ute: Starter stor operasjon.......................................................6-7
Aktuelt ute: FN-misjonen fyller ett år....................................................8-9
Aktuelt ute: Sanitetssamarbeid i felt .....................................................10
Aktuelt hjemme: Gulf Krigs relaterte eksponeringslidelser ....................11
Portrett: Støttepunktet ......................................................................12-13
Aktuelt ute: Kongo i dag .......................................................................16-18
Aktuelt hjemme: Støtt våre soldater ......................................................19
Aktuelt hjemme: Jagerflyger for en dag ............................................20-23
Aktuelt hjemme: Krigskorset deles ut ...................................................24
Aktuelt hjemme: Om grasrotandelen ....................................................24
GS har ordet ...........................................................................................25
Vellykket påsketur til Trysil ...............................................................26-27
Aktuelt hjemme: Ledersamling om Kameratstøtteleder........................28
Lokalforeningene
MOSJØEN OG OMEGN: God som gull .....................................................29
ROGALAND: Veteraner hedret i Stavanger .............................................30
HAMAR OG OMEGN: Snøscooter tur til Sverige ....................................30
INVITASJONER: Dovrefjellalliansen/Fiske i Altaelva ..............................31
INVITASJONER: Eurotreff 2010...............................................................32
Kontakt med leserne
Svar til Israel-kritikk ..........................................................................32.33
«Reisebrev fra Sør-Libanon» .................................................................34
Hva er dette? ..........................................................................................34
The Voice of Peace .................................................................................34
Veterensday on the 8th May 2010 ..........................................................34
Nye bøker..........................................................................................35-36
Medlemsservice................................................................................37-39
2
[email protected]
Sjekk
posten
NR 2 - 2010
MEYMANEH:
Startet stor
operasjon
Side 6
FN-MISJONEN
Fyller ett år
Støttepunktet
Side 8
NVIO deltar i Forsvarsdepartementets oppnevnte ”Arbeidsgruppe
vedrørende gulfkrig relaterte eksponeringslidelser", også kalt
"Arbeidsgruppen for utredning av GWI". Arbeidsgruppen har nylig
vært i USA på studiereise, og deres rapport kan du lese på s. 19.
I media har vi en stund lest om storoffensiven som pågår i
Afghanistan. Nå er turen kommet til den Norske kontingenten. Les
mer om dette på s.6.
FN-misjonen i Tsjad fyller ett år, og nærmer seg terminering i mai d.a.
Mer om denne operasjonen på s.8 og s. 10.
Møt familiekoordinatoren i Telemarks bataljonen, en viktig støtte for
soldatene i utenlandsoperasjonene og deres familier, s. 12.
I kjølevannet av Kongo jubileet i juni i år tar vi en titt på situasjonen i
dagens Kongo på s.16.
Kameratstøtte.no
Velkommen til nettjenesten
Kameratstøtte.no
Side 10
Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO
Nr. 2-2010
ISSN: 1503-3309
Ansvarlig utgiver:
NVIO
Postboks 1635, Vika
0119 Oslo
Informasjonssjef/redaktør:
Kristin Bjerkli
Tlf.: 23 09 35 54
e-post: [email protected]
Neste nummer av Sjekkposten (nr 3-2010)
kommer ut i juni med deadline
3. juni
Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse
Ansvarlig for
produksjon og
annonser:
Høegh as
Mediainformasjon:
Opplag: 9.500
Lay Out: Høegh as
Annonsesalg:
Per Ellef Amble, tlf: 990 08 009,
e-post: [email protected]
Trykk: Norby Grafisk as
Lokale webansvarlige søkes.
Etter hvert som lokalforeningene har avholdt sine årsmøter nå på
nyåret, blir lokale webansvarlige meldt inn sentralt, og sakte men
sikkert vil flere lokalforeningshjemmesider komme opp å stå. Men
noen lokalforeninger har av ulike årsaker ikke så langt lykkes med å
få tak i noen som kan tenke seg å være lokal webansvarlig.
Jeg kan forsikre at vår webadministrasjonsmodul er enkel å bruke, og
krever ingen spesielle datakunnskaper. Vi har en enkel og lett forståelig bruksanvisning, og opplæring vil bli gitt til den som kan tenke
seg en slik oppgave. Å være lokal webansvarlig er heller ikke arbeidskrevende.
Vi søker derfor lokale webansvarlige til følgende lokalforeninger:
NVIO avd. Asker og Bærum
NVIO avd. Aust-Agder
NVIO avd. Bodø og omegn
NVIO avd. Gudbrandsdalen
NVIO avd. Harstad
NVIO avd. Havøysund
NVIO avd. Kvalsund
NVIO avd. Midt-Finnmark
NVIO avd. Nedre Romerike
NVIO avd. Namdal
NVIO avd. Nordmøre
NVIO avd. Oppdal
NVIO avd. Svalbard
NVIO avd. Søre-Sunnmøre
NVIO avd. Sør-Varanger
NVIO avd. Tana og omegn
NVIO avd. Øvre Romerike
Interesserte medlemmer eller pårørende bes ta kontakt med
sekretariatet i NVIO på [email protected] . Husk å oppgi hvilken lokalforening
det gjelder. Spørsmål om oppgaven som webansvarlig kan stilles til
undertegnede på tlf: 2309 3554.
Mange opplever utenlandstjenesten som en
positiv erfaring, men for noen kan tjenesten
føre til ulike problemer senere i livet. Snakk
om dine opplevelser med en likemann.
Gå inn på
www.kameratstotte.no
eller ring vår landsdekkende
Kameratstøttetelefon:
800 48 500
3
:aktuelt: hjemme
“
Kameratstøttearbeidet fortsetter å
være en bærebjelke i forbundets arbeid,
og er en viktig årsak til at forbundet
nyter stor respekt i samfunnet rundt oss.
Leder
[email protected]
Landsmøte 2010
På forbundsstyremøtet i Oslo 20-21 mars var en av mange viktige
saker å gjennomgå forbundsstyrets beretning for årene 2008 og
2009. Etter en meget lang og konstruktiv diskusjon konkluderte
forbundsstyret på følgende møte:
Årene 2008 og 2009 har vært krevende, begivenhetsrike og preget
av betydelig fremgang både for forbundet og veteransaken.
Navneskiftet, introduksjonen av forbundets nye logo og grafiske
profil har blitt meget godt mottatt både innenfor og utenfor forbundet. Medlemstilgangen har vært tilfredsstillende, selv om det
fortsatt er en stor utfordring å rekruttere de yngre veteranene.
Rundt om i landet har det vært til dels meget god aktivitet i de
fleste lokalforeningene, og gamle og nye tillitsvalgte fortsetter å
gjøre en fremragende jobb, uten å vente annen belønning enn tilfredse medlemmer. Det vil fortsatt være en viktig oppgave for alle
ledd i forbundet å rekruttere nye medlemmer, å finne frem til og
utvikle nye kandidater til lokale og sentrale tillitsverv og å utvikle
nye aktiviteter i og mellom lokalforeningene.
Kameratstøttearbeidet fortsetter å være en bærebjelke i forbundets
arbeid, og er en viktig årsak til at forbundet nyter stor respekt i
samfunnet rundt oss. All ære til de mange som er villige til å stille
opp for kamerater som trenger noen å snakke med eller en arm å
støtte seg på når problemene tårner seg opp. Videreføring og
videreutvikling av dette arbeidet, sammen med utviklingen av forbundets arbeid for de pårørende til veteraner og til personell i
utenlandsoperasjoner må fortsette i årene som kommer.
fra internasjonale operasjoner. Sammen med etableringen av Forsvarets veteransenter på Bæreia, innføringen av Forsvarsjefens
veterandirektiv og forutsigbare økonomiske rammer for veteranarbeidet, viser dette at Forsvarets politiske og militære ledelse tar
veteransaken på alvor. Oppfølging av arbeidet med Regjeringens
handlingsplan for oppfølging av personell før, under og etter tjenesten vil, sammen med arbeidet for å ivareta personer med fysiske
skader som ikke er dekket under dagens ordninger, være viktige utfordringer i det videre arbeidet.
Gjennom hele perioden har forbundet hatt gleden av en god, åpen
og konstruktiv dialog med Forsvarets politiske og militære ledelse,
og ikke minst med Forsvarsdepartementets avdeling for personell
og fellestjenester, Forsvarets veteranadministrasjon, Forsvarets
veteransenter og Forsvarets sanitetskontor for psykiatri og stressmestring. Forbundsstyret har tillit til at dette gode samarbeidet vil
bli videreført i neste landsmøteperiode.”
Som President i NVIO ser jeg frem til Landsmøtet i Alta, og føler
meg trygg på at vi vil få et konstruktivt og sosialt landsmøte, som
kan legge et nytt grunnlag for det videre arbeid til beste for våre
medlemmer og pårørende.
Odd Helge Olsen
Gjennom endringene i forsvarspersonelloven og innføringen av en
særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader er
viktige delmål nådd i arbeidet for bedre rettigheter for veteraner
Lanserer barnebok for soldatfamilier
For hver enkelt soldat som sendes
til utenlandsoperasjoner, blir tre
barn berørt, anslår danske
fagmyndigheter. - Denne boka skal
hjelpe barna å takle at mamma,
pappa eller andre nære reiser ut,
sier forsvarsminister Grete Faremo.
Statsråden var 9. mars 2010 med på
lansering av boka ”Oppdraget går til …”,
som er beregnet på barnefamilier som har
et familiemedlem i en militær operasjon i
utlandet. Tanken bak boka er å gi familiene
et verktøy for å forberede seg på et slikt
oppdrag, og håndtere mulige situasjoner
både underveis og etterpå.
Boka består av en rekke spørsmål, oppgaver og forslag til aktiviteter.
- Det kan være krevende når noen i
familien eller nær omgangskrets reiser ut
for å delta i en militær operasjon. Regjeringen og Forsvaret tar dette på alvor.
”Oppdraget går til …” skal være en hjelp
for å få barna til å sette ord på tanker og
følelser som savn og frykt. Samtidig gir
Grete Faremo lanserte boka "Oppdraget går til...".Foto: Taral Jansen, Forsvarets mediesenter.
boka gode og praktiske råd om hva
familien hjemme kan gjøre for å takle slike
situasjoner. Ved å gå inn i en slik prosess
hjelper vi ikke bare barna våre, men også
oss selv, sier Faremo.
FLERE DELTAR I
UTENLANDSOPERASJONER
Forsvarsdepartementet ønsker å styrke
ivaretakelsen av både personellet og deres
nærmeste både før, under og etter utenlandsoperasjoner.
- Deltakelse i utenlandsoperasjoner er en
viktig og integrert del av norsk sikkerhetsog forsvarspolitikk. Stadig flere av Forsvarets medarbeidere vil gjennomføre tjeneste i utlandet. Flere tiltak for å styrke
veteranenes rettigheter og oppfølging av
disse er gjennomført, og andre er i ferd
Bildet til venstre: Forfatter Rikke Høgsted ledet
en workshop for Forsvarets familie-koordinatorer.
Foto: Taral Jansen, Forsvarets mediesenter.
4
med å bli satt i verk. Blant annet har regjeringen gjennomført lovendringer og
fremmet en egen melding om veteraner til
Stortinget. Arbeidet for å styrke denne
oppfølgingen fortsetter, understreker forsvarsministeren.
FØLGER OPP STORTINGSMELDING
St.meld. nr. 34, ”Fra vernepliktig til
veteran”, fikk bred tilslutning da den ble
behandlet i Stortinget våren 2009. Nå utarbeider Forsvarsdepartementet en handlingsplan for å følge opp satsingsområdene
og omsette disse til konkrete tiltak.
- Bokprosjektet ”Oppdraget går til…” er et
eksempel på gode intensjoner som blir
omsatt i konkrete handlinger, sier Faremo.
Barneboka er opprinnelig utviklet av og
benyttes i det danske forsvaret. Det norske
Forsvaret har oversatt boka og tilrettelagt
den for norske forhold.
5
:aktuelt: ute
:aktuelt: ute
Foto: Forsvaret
Startet stor operasjon
MEYMANEH: Den norskledede
stabiliseringsstyrken i Afghanistan
gjennomfører nå en stor operasjon
i Faryab-provinsen, nordvest i
Afghanistan.
Av sersjAnt LArs KroKen, medieoffiser
i Prt meymAneh, AfghAnistAn
– Sammen med de afghanske sikkerhetsstyrkene og provinsmyndighetene gjennomfører vi nå en stor operasjon i Faryab.
Målet med operasjonen er å bedre sikkerhets-situasjonen, slik at myndighetene og
hjelpeorganisasjoner kan starte med små og
større bistandsprosjekter, sier oberst Knut
Fredheim, sjef for stabiliseringsstyrken PRT
Meymaneh.
STOR OPERASJON
Operasjon Chashme Naw blir en av de
største operasjonene som har vært gjen-
6
nomført med norsk deltagelse i Faryab.
Sammen med den afghanske sikkerhetsstyrken og provinsmyndighetene i Faryab
har den norske stabiliseringsstyrken
arbeidet med å planlegge operasjonen siden
høsten 2009. Nå går en styrke på flere
hundre soldater og politimenn fra Afghanistan, Norge og USA inn i området nord og
nordvest for Meymaneh by hvor sikkerhetssituasjonen er krevende og den humanitære
standarden svært lav.
– Et av målene med operasjonene er å få et
bedre forhold til lokalbefolkningen, sier
Fredheim. Operasjon Chashme Naw skal
bedre sikkerheten for den afghanske befolkningen i området og gi mulighet for å starte
utviklingsprogram og bygge infrastruktur.
AFGHANSK OPERASJON
Mange parter har vært involvert i planleggingen av operasjonen. Det var Abdul Haq
Shafaq, provinsguvernør i Faryab, som
ønsket at stabiliseringsstyrken skulle
fokusere på nettopp dette området.
– Afghanerne eier og leder operasjonen. Vi
er en støttende styrke, sier Fredheim. Den
afghanske hæren og politiet skal selv overta
sikkerhetsansvaret fra Isaf, og det er derfor
viktig at også de får muligheten til å
planlegge og gjennomføre slike operasjoner.
STOR INTERESSE
Operasjonen har vakt stor interesse i hele
Isaf. Både Murad Ali Murad, sjefen for den
afghanske hærens 209. korps og brigader
Frank Leidenberger, sjef for Isaf-styrkene i
Nord-Afghanistan, har deltatt på planleggingsmøter og vært på rekognosering i området. I forrige uke var også sjefen for Isafstyrkene, general Stanley McCrystal, på besøk i Meymaneh for å bli oppdatert på
sikkerhetssituasjonen i området. Han var
godt fornøyd med det arbeidet som
stabiliseringsstyrken hadde lagt ned, og ros-
te nordmennenes gode situasjonsforståelse.
– Generalen ga utrykk for at afghanerne og
den norske stabiliseringsstyrken hadde laget
en plan som, om den lykkes, vil bidra til
bedre stabilitet i området, sier Fredheim,
som vil ha en ledende rolle gjennom utførelsen av operasjonen.
området og å opprettholde en god dialog
med lokalbefolkningen, sier Fredheim, og
fortsetter:
– På litt lengre sikt vil operasjonen føre til
bygging av nye veier og annen infrastruktur.
Forhåpentligvis vil dette føre til ett enklere
og bedre liv for lokalbefolkningen.
BYGGER NYE KONTROLLPOSTER
En av de viktigste målsetningene for
Chashme Naw er å skape sikkerhet i området gjennom kontinuerlig tilstedeværelse
av afghanske sikkerhetsstyrker.
Gjennom de årene ISAF har operert i
landet har man erfart at effekten blir dårlig
når de militære styrkene trekker seg ut av
området umiddelbart etter operasjonen. Da
er det stor fare for at opprørere og
kriminelle kan returnere og fortsette sitt
arbeid.
– Derfor er det utrolig viktig at sikkerhetsstyrker blir igjen i området, etter at operasjonen er ferdig. Under operasjonen skal
vi bygge flere nye kontrollposter for de
afghanske sikkerhetsstyrkene. Deretter vil
afghanerne selv stå for bemanningen og
sikkerheten, blant annet ved å patruljere i
ANA-FORSTERKNINGER
– Vi opprettholder fullt trykk i resten av
Faryab, selv om de fleste styrkene er konsentrert til operasjon Chashme Naw, sier
Fredheim.
I løpet av våren vil mange amerikanske
soldater komme inn i det norske ansvarsområdet. I tillegg er en afghansk hærbrigade også på vei inn. Faryab-provinsen er
på størrelse med Hedmark fylke og har
rundt en og en halv millioner innbyggere.
Provinsen krever større tilstedeværelse nå
enn før. Rapporter og erfaring viser at opprøraktivitet fra vest i landet har spredd seg
østover mot det norske ansvarsområdet i
løpet av de to siste årene. I 2008 ble
Ghowrmach en del av ansvarsområdet til
det nordlige ISAF-hovedkvarteret, og
dermed del av nordmennenes operasjons
område. Ghowrmach grenser til området
hvor operasjon Chasme Naw vil foregå.
– Ghowrmach er et vanskelig og komplisert
område å operere i, men jeg har tro på at vi i
2010 skal klare å snu den dårlige trenden,
sier Fredheim.
ØNSKER ÅPENHET
Operasjonen er et eksempel på den jobben
som norske soldater løser i Afghanistan.
Fredheim mener det gir en god mulighet å
vise mer av tjenesten til de hjemme.
– Både forsvarssjef Harald Sunde og forsvarsminister Grete Faremo har sagt at Forsvaret skal kommunisere mer åpent om det
arbeidet vi gjør. Denne operasjonen gir oss
en mulighet til å formidle mer om tjenesten
vår, avslutter Fredheim.
7
:aktuelt: ute
:aktuelt: ute
FN-misjonen fyller ett år
else var svært dyktige under øvelsen, forklarer fenrik Smestad.
Alle fotos: Forsvaret
ABÈCHÈ/TSJAD: FN-operasjonen
MINURCAT (FNs misjon i den
Sentralafrikanske republikk og
Tsjad) feiret nylig ett-årsdag i over
40 graders varme.
Av KAPtein mArit rye rAmberg og
fenriK henriK bAzALgette hoLst
Av høydepunkter fra paraden kan nevnes
Nepalesiske Ghurka-soldaters tradisjonelle
krigsdans, med trukne sylskarpe Ghurkakniver og en Mongolsk drilltropp på høyde
med H.M.S Kongens garde. Bak i paraden
8
fulgte kjøretøy fra FN, DIS (Tsjadesisk
politi) og Norges to pansrede ”Tactica”
ambulanser.
TAKK!
FNs spesialutsending til Tsjad, Victor Da
Silva Angelo hadde tatt turen fra hovedstaden N'Djamena til camp Abèchè for å
delta i ett-årsmarkeringen.
- De to norske enhetene, brønnborelaget
og det norske sykehuset har vært strålende
eksempler på profesjonelle bidrag og jeg er
svært takknemlig ovenfor over norske
myndigheter som har gitt oss disse, for-
klarte Angelo.
Da Silva Angelo annonserte at han vil gå
av med pensjon 31. mars i år.
- Etter å ha jobbet for FN i 32 år, 29 av de
i Afrika, trer jeg nå inn i pensjonistenes
rekker. Men jeg har mange spennende
prosjekter på gang, og jeg ser frem til nye
eventyr, avsluttet Angelo.
INTERNASJONALT SAMARBEID
Norge er et av få vestlige land i FN leiren
Camp Abèchè, og til daglig er det samarbeid på tvers av både land og nasjoner
fra andre kontinenter for de norske
soldatene.
- De andre nasjonene fremstår som svært
profesjonelle, og det er interessant å jobbe
med nasjoner som kommer fra en helt
annen kultur enn vår, både militært og
sosialt, forklarer fenrik Ragnar Smestad
(23), vognkommandør på ambulanse.
Norge har blandt annet hatt samtrening
med Nepal på en større øvelse tidligere år,
noe både Norge og Nepal lærte mye av.
- Nepaleserne viste høy faglig kompetanse
og det viste seg at vi har samme forståelse
av hvordan slike oppdrag må løses. Både
nepalesisk militærpoliti og styrkebeskytt-
STOLT SJEF
Den øverste militære sjefen for den norske
misjonen, oberst Helge Lolland, deltok
også i ett-årsmarkeringen, og var synlig
stolt av sine soldater.
- I løpet av den tiden kontingenten har fått
virke, har driften etablert en leveranse som
ikke hadde vært mulig uten alles fulle innsats. Det norske bidraget har hele tiden
vært høyt skattet både av FN,
MINURCAT`s ledelse og lokalbefolkningen her i Abeche. Vi har, etter ett års
opphold, igjen satt et fotavtrykk i Afrika
på vegne av Norge, avsluttet oberst Lolland.
:fakta:
MINURCAT
startet sitt mandat i Tsjad den 15. mars
2009. Mandatet må fornyes hvert år
med tsjadesiske myndigheter, som opprinnelig inviterte styrken inn i landet
Tsjads president gav tidligere i år utrykk
for at han ønsket MINURCAT ut av
landet og ikke ville fornye FNs mandat.
I skrivende stund er mandatet forlenget
med to måneder, til 15. mai 2010. Deretter er det forventet at FN vil ha en
styrt avvikling. Den norske tilbaketrekningen har vært planlagt i lang tid og vil
starte etter den 15. mai i år, når den
norske avtalen går ut.
9
:aktuelt: ute
:aktuelt: hjemme
Sanitetssamarbeid i felt
Rapport fra arbeidgruppe vedrørende
Gulf Krigs relaterte eksponeringslidelser
Arbeidsgruppen har i sitt arbeid
med Gulf War Illness (GWI, tidligere GWS) kommet et godt steg
videre. Første del som besto blant
annet av litteraturstudier, er fullført. Neste trinn, med innhenting
av nyeste forskningsresultater er
godt i gang.
ALLTID I BEREDSKAP
Det norske feltsykehuset har
stått i østlige Tsjad i snart ett
år. Når det skal ut neste gang
er ikke bestemt, men
Forsvarets sanitet er alltid i
beredskap for slike oppdrag.
foto: Torbjørn Kjosvold, FMS
Abechè, TSJAD: Når de norske FNsoldatene reiser hjem fra Tsjad i
mai i år tar de med seg mye
erfaring som vil komme Forsvaret
til gode i fremtidige operasjoner.
gang er ikke bestemt, men Forsvarets
sanitet er alltid i beredskap for slike oppdrag.
– Ikke bare må vi være i stand til å reise
langt dit Forsvaret vil ha oss, men vi må
også være forbredt på å samarbeide med
andre nasjoner, forklarte generalmajoren.
Av KAPtein mArit rye rAmberg
og torbjørn KjosvoLd (foto)
Det nærmer seg nå slutten på det norske
bidraget i FNs operasjon i Tsjad og Den
sentralafrikanske republikk, Minurcat.
Innen 15. mai skal feltsykehuset og brønnborrerenheten ha avviklet sine oppdrag i
Tsjad.
VIKTIG LÆRDOM
Denne uken var statssekretær i Forsvarsdepartementet, Espen Barth Eide og statssekretær for det serbiske Forsvarsdepartementet Zoran Vesic, samt sjef for
Forsvarets sanitet, FSAN, generalmajor
John Maxfield Steineger på besøk i den
norske leiren i Abechè.
– Dette bidraget gir viktig lærdom for
fremtidige FN og Nato-operasjoner, sa
generalmajor Steineger.
Det norske feltsykehuset har stått i østlige
Tsjad i snart ett år. Når det skal ut neste
10
NORSK- SERBISK SAMARBEID
Ved det norske feltsykehuset jobber man
side om side med serbiske kolleger, som er
en fult integrert enhet ved sykehuset.
Under besøket benyttet de to statssekretærene, Barth Eide og Vesic
muligheten til å utveksle erfaringer fra
samarbeidet.
– Samarbeidet med Serbia har vært en stor
suksess for begge landene, og dere må være
stolte av at dere har bidratt direkte i dette
samarbeidet, sa statssekretær Barth Eide til
de norske soldatene.
I Serbia har også samarbeidet i det afrikanske landet blitt lagt godt merke til.
– Jeg håper vi vil få gleden av å samarbeide
med Norge også i fremtidige FN- misjoner, sa statssekretær fra Serbia Zoran
Vesic.
FN mandatet til Minurcat misjonen reforhandles denne uken i Tsjad. Selv om det er
endelig bestemt at de norske soldatene skal
hjem i mai vil store deler av Minurcat
styrken stå noe lenger, avhengig av hva forhandlingene denne uken fører til.
:fakta:
• I desember 2008 besluttet regjeringen å tilby FN et feltsykehus og en
brønnborreenhet til FN- operasjonern i
Tsjad og Den sentralafrikanske
republikk, Minurcat, for inntill ett år fra
våren 2009.
• FN overtok 15. mars 2009 etter den
daværende EU-operasjonen i samme
område.
• Hovedformålet med FN-operasjonen
er å bidra til sikkerhet for flyktninger,
internt fordrevne og hjelpetrengende
blant lokalbefolkningen, samt for de
humanitære hjelpearbeiderne.
• Sykehuset leverer helsetjenester til
sivilt og militært FN- personell i området.
• Den norske brønnborreenheten har
som hovedoppgave å gjennomføre
hydrogeologisk kartlegging og boring av
brønner i operasjonsområdet på oppdrag fra FN.
teKst mAj. bjørn A. Knudtzen
Gruppen hadde nylig en meget vellykket
reise først til Washington DC, og deretter
Dallas.
I Washington møtte vi VA/RAC (Veteran
Administrations Research Advisory
Commitee) og deltok på det som av flere
komitemedlemmer ble omtalt som det
viktigste møtet på 8 år. Dette skyldtes
presentasjon av forskningsresultater som
blant annet åpnet nye utsikter for forståelse
av skademekanismer som kan ligge til
grunn for GWI.
Her må det nevnes at betegnelsen Gulf
War Syndrome (GWS) er endret til Gulf
War Illness (GWI) før dette møtet. Dette
skyldes at VA/RAC er forbi det stadiet der
de drøfter om GWS er en realitet eller
ikke, men istedet diskuterer hvilke årsaker
og skademekanismer som ligger til grunn
for denne lidelsen. Derfor har de istedenfor syndrom (samling av symptomer) nå
valgt å kalle det lidelse (Illness).
“CUTTING EDGE”-FORSKNING
I Dallas ved University of Texas, fikk vi to
hele dager med nøye gjennomgang av interessante hendelser i Gulfkrigen og hva
som har skjedd i årene etterpå av forskning, og innsyn i den aktuelle forskning
som pågår.
Vi ble presentert for "cutting edge" forskning som skulle publiseres uken etter at vi
var der, og som kan være banebrytende for
å forstå skademekanismer på hjerne og
nervesystem. I det hele tatt et meget
På utkikk. Fra Gulf-krigen (Bilde tatt fra GWIs Facebook gruppe)
lærerikt og spennende innblikk i svært
viktig og grunnleggende forskning.
Vi hadde mer flaks og traff også på professor Parrish fra University of Leceister, UK,
som hadde valgt å besøke samme institutt
de samme dagene som oss. Han ga oss
også av sin tid, og vi fikk et flere timer
langt foredrag med innblikk i hans forskning i tillegg. Den engelske professoren er
en kapasitet på forskning omkring utarmet
uran, og kunne vise oss svært interessante
forskningsmetoder og resultater. Det ble
lange dager for oss, men absolutt verdt det.
Som arbeidsgruppe kan vi ikke komme
med endelig konklusjon før rapporten vår
er ferdig i oktober, men det vi har funnet
er så interessant at vi ser hvor viktig forskning på området er.
Vel tilbake i Norge har vi fortsatt med å
formulere spørsmålene til den spørreundersøkelsen vi skal sende ut til alle norske gulfkrig-veteraner. Denne undersøkelsen håper vi å få ferdig til utsendelse i begynnelsen av mai.
Her er vi avhengig av at så mange som mulig
svarer enten man føler seg frisk eller ikke.
Denne undersøkelsen vil gi oss en pekepinn på
om vi følger samme mønster som f.eks. amerikanere og engelskmenn, eller ikke.
Det er få av oss her i Norge, og våre
deltakere i Gulfkrigen er svært få sammenlignet med disse nasjonene. Det betyr
likevel ikke at plager og lidelser er mindre
for en norsk gulfkrig-veteran, men det vi
trenger er å få et overblikk om hvordan
dette fordeler seg hos oss. Derfor ber vi alle
gulfkrig-veteraner om vennligst å ta seg tid
til å svare på undersøkelsen når de mottar
den - hvert svar teller.
Dette skal være til hjelp for veteranene
som gruppe, og det er både årsaken til at
arbeidsgruppen ble utnevnt, og også
arbeidsgruppens motivasjon til dette
arbeidet.
Hvis vi står sammen om dette arbeidet så
er det størst sjanse for riktigst resultat.
På forhånd takk til alle veteraner .
11
:portrett
For at Forsvaret skal fremstå med troverdighet når de
deployerer soldater til operasjoner i utlandet, så må de
så langt som mulig ta vare på menneskene rundt dem.
Familiekoordinatorene er blant de som har denne
jobben og står på døgnet rundt. Når det kreves.
Støttepunktet
roger heLmers
[email protected]
Sent i februar 2010. I det vi er i ferd med å
runde toppen av bakken øverst i Rena leir
kommer det et enormt bygg til syne.
Bygget, som er oppkalt etter det største
langskipet til Olav Tryggvason, rager 5 etasjer til værs. Med mye betong og litt
mindre ubehandlet treverk. Påskjøtet et
gigantisk garasjeanlegg. Det er ingen
hvilken som helst avdeling som holder til
her. For i Ormen Lange huses nemlig
Telemark Bataljon, den mest slagkraftige
avdelingen i Hærens hurtige reaksjonsstyrke. Styrken, som er på 434 kvinner og
menn, er ute for øyeblikket. Noen tjenestegjør i Afghanistan. Andre er på den store
vinterøvelsen nordpå. Det store fraværet
vises tydelig på alle de nedsnødde bilene på
parkeringsplassen. Og de mørke kontorene.
STOR BELASTNING
Telemark Bataljon er en travel avdeling
med relativt stor belastning. Mange har
vært ute i Afghanistan flere ganger. Og
flere vil det etter alt å dømme bli. For til
sommeren er det denne bataljonen som
stiller både ledelse og en stor del av
Provincial Reconstruction Team (PRT) til
Meymaneh. Det er med andre ord ikke
12
mange som ikke har veteranstatus.
Bataljonen er derfor helt avhengig av et
støtteapparat. Både for den enkelte soldat
og for familien deres. En av de som yter
uvurderlig støtte er familiekoordinatoren i
bataljonen. Monica Ramsrud er den som
sørger for at avdelingen har en troverdig
familieoppfølging. Det er henne vi skal
besøke i dag. Monica er en kvinne med et
blidt og behagelig vesen. Trolig meget
egnet til familieoppfølging. Hun tar oss i
mot inne i hjertet av bygget. En firkant
som strekker seg helt til taket, omringet av
kontorvinduene i den enkelte etasje. Hun
viser oss veien til det såkalte VIP rommet.
Vi kommer inn i et rom med flere salonger
og hyllemeter med bøker.
TRAGISK DØDSFALL
Oppå bokhyllen står et bilde av en soldat.
Ved siden av det et stearinlys. Det er til
minne om grenaderen Claes Joachim Olsson som falt i januar under et oppdrag i
Afghanistan.
- Da var det mye styr, sier Monica, når vi
spør om hvordan det hele utviklet seg etter
at de fikk beskjeden om tragedien. Hun
var involvert i det å arrangere minnestund.
Videre stilte hun foran pressekorpset
sammen med ledelsen i bataljonen for å
forklare hvordan ting henger sammen
innenfor fagområdet sitt. Hun var med i
begravelsen og på et møte med foreldrene.
Hvordan var alt dette?
- Når det først hadde skjedd så var det utrolig godt for alle parter at vi fikk møtes og
at vi deltok sammen på de nødvendige
tingene, sier hun og nikker ettertenksomt.
- Og når ulykken nå var ute, så hadde vi
ingenting nedfelt i direktiver, men det kom
på mange måter helt naturlig.
Ved siden av de rent pratiske tingene rundt
hendelsen, så mottar Monica en masse
telefoner fra andre pårørende, som også er
bekymret.
- Det er den viktigste jobben jeg gjør, forteller hun. –Det å være tilgjengelig for
dem. Til enhver tid.
I Telemark Bataljon er det stort sett unge
mennesker slik at de fleste som ringer er
foreldrene deres. Monica forteller at
mange ikke har andre å snakke med enn
nettopp henne. Og hun synes at hun bør
være tilstede for dem. Derfor er denne
kontakten ut det som opptar mye av tiden
hennes.
SAMLER PÅRØRENDE
- Vi har fått til mye her hos oss i løpet av
de tre årene jeg har vært her, sier hun
videre og sikter til blant annet det gode
samarbeidet med den erfarne feltpresten i
bataljonen, Peter Wilhelmsson. Og de
brukes mye. Ved siden av alt det som
kommer fortløpende så har de flere pårørendesamlinger gjennom året.
- Da informerer vi de pårørende om den
oppdaterte situasjonen i Afghanistan ved
siden av annen praktisk informasjon, sier
hun. –Og her bygges det også nettverk
mellom de pårørende. Slik at de har noen å
snakke med og dele bekymringene med.
Det hjelper.
Hun trives godt i avdelingen, men
ingenting har kommet gratis:
- Her må du bevise at du er ”en av gutta”,
smiler hun. Og det har hun gjort, blant
annet ved å være med avdelingen på
øvelser og så har hun hatt en uke i Afghanistan.
Det er helt avgjørende for Telemark
Bataljon å ha en familiekoordinator som er
å betrakte som en integrert ressurs. På den
måten føler soldatene seg trygge på at
familiene hjemme får en skikkelig oppfølging. Og ordentlige svar når de tar kontakt.
Hvordan ser du på fremtiden?
- Jeg tror helt klart at presset på soldatene
øker fremover. Og det er nå vi merker at
Hæren er liten. Det er nemlig de samme
soldatene som møter hverandre i flytrappa
gang på gang, avslutter hun.
Før vi forlater rommet minnes jeg en fallen
soldat før jeg blåser ut stearinlyset ved
bildet av ham. På vei ut av bygget slår det
meg:
Hun har helt rett. Hæren er liten Og hvor
lenge kan vi levere avdelinger til Afghanistan? Eller hvor det måtte være? Ja, det
gjenstår å se.
Før jeg setter meg i bilen lar jeg blikket
sveipe over Ormen Lange. Her produseres
og reproduseres veteranene. Her skapes og
huses kampkraft. Akkurat som på Olav
Tryggvasons tid. Måtte det vare.
13
Det går mot
vår og sommer
Praktisk vakuum matboks på tur
og til grilling. Mariner kjøtt på
1 time, holder mat friskere lenger.
Caps, sort
Logo i front
Kr 222,-
Kr 100,Drikkeflaske
Kr 85,-
Se våre aktuelle og nye produkter!
Fleecejakke, dame.
Ordet Veteran
skrevet i front
Kr 350,-
Bomulls t-skjorte med
NVIO logo på armen
samt tekst VETERAN
på brystet
NB Hvit t-skjorte
leveres uten flagg
på armen.
Solbriller, orange farge
Kr 200,-
Fleecejakke, herre.
Kr 350,-
Silkeslips
m/logo
Kr 299,-
Kr 125,-
Farger: Hvit, mørk blå,
oliven, skogkamu.,
ørkenkamu.
Småskadepakke
Andre farger:
HERREMODELL
DAMEMODELL
Nyhet!
Kr 125,-
Andre farger:
Ryggsekk med trykk
NVIO og Veteran
CE
GJELDER FLEE LL:
OG SHOFTSHEke
Ønsker du ik stet
bry
«Veteran» på logo
vil NVIOs
t
komme i stede
Kr 275,-
Belte
Kr 299,Headnecker, 4 farger
Kr 80,Pølsegaffel
Kr 149,Vindjakke, sort
NYE farger,
oliven og sand
Kjølebag, farge: Turkis
Finnes også i lime,
sort og rød.
Shoftshell
jakke (Tulsa),
herre og dame
Kr 607,-
Kr 350,Andre farger:
Andre farger:
Kjøleryggsekk,
farge: lime Finnes
også i turkis, sort
og rød.
Kr 195,-
Kr 250,-
www.nvio.no
På
finner du vår komplette utvalg av
produkter, og du kan bestille direkte i vår nettbutikk der.
Alternativt ta kontakt på [email protected], eller ring oss på tlf: 2309 3549,
så sender vi vår profilartikkel brosjyre og bestillingsskjema.
Termokrus m/logo
Kr 125,-
:aktuelt: ute
:aktuelt: ute
ning å ligge temmelig ernt, i hvert fall
hvis det skal gjøres plass også for Nkunda i
landets ledelse slik han og hans tilhengere
opprinnelig krevet. Hans argument er at
landets naturrikdommer, spesielt mineraler,
men også diamanter, i stigende mengder
forsvinner ut av landet enten illegalt, eller
de" selges" til utenlandske investorer bl.a.
kinesiske enten direkte eller via mellommenn hvor det ikke bestandig er så
nøye med de faktiske forhold bare papirene tilsynelatende er i orden.
For 50 år siden, sommeren 1960 fikk Den Demokratiske
Republikk Kongo sin selvstendighet fra Belgia.
Selvstendigheten førte til ondartede opptøyer som hurtig
utviklet seg til fullt kaos. USA ble anmodet om å gripe inn,
men henviste saken til FN. Resultatet ble opprettelsen av
FNs innsatsstyrke ONUC/UNOC (United Nations Operations
in Congo) Av de mange land som sendte tropper var også
Norge. Det er derfor en milepæl når norske Kongoveteraner til sommeren møtes og minnes innsatsen for 50
år siden. Men hva har Kongo utviklet seg til i det halvhundre år som har gått siden FNs første innsats? Med
andre ord, hva er dagens status?
Kongo i dag
Av LArs reiermArK
Krisen og krigen, eller krigene i Kongo, har
sin opprinnelse i problemene langs Kongos
grenser og infiltreringen fra væpnede
grupper, spesielt i de østlige deler av landet,
slik har det bestandig vært fra arabiske
slavehandlere til dagens mineral- og
diamantsøkende "gruveselskaper". Kongo
er eventyrlig stort, rikt og naturskjønt, men
fortsatt et av verdens farligste land, herjet
som det er gjennom mange år med hhv
stammekrig, opprør, borgerkrig og utenlandske intervensjoner til støtte for de
mange ulike fraksjoner med regulære
tropper fra naboland som alle er eller har
vært interessert i å sikre seg deler av
landets enorme naturrikdommer, så som
mineraler og diamanter. Dette har ført til
at krig er det vanlige, den fred som er er
freden mellom to kriger, og det er landets
innbyggere som betaler prisen. Det er bl.a.
på denne bakgrunn man må forstå landets
mistenksomhet mot "andre", først og
fremst hvite, som fortsatt mener og tror at
de har særlige rettigheter i Kongo. Det er
først og fremst snakk om en stolt nasjon
som helst vil klare seg selv tross sin tragiske forhistorie. På den annen side erkjennes
det at det er fortsatt oppgaver som man
16
trenger hjelp til, og det er faktisk litt
spesielt at det fra mange hold, også i forhold til de internasjonale FN styrkene,
faktisk etterspørres profesjonelle, hvite
soldater. Akkurat dette er litt av en tradisjon i Kongo, fra oppbyggingen av Force
Public og senere, etter at den første FNstyrke trakk seg ut i 1964, da hvite
leiesoldater, hovedsakelig sør-afrikanere
under ledelse av oberst Mike Horace på
regjeringens vegne pasifiserte landet.
Status ved årsskiftet
KRIGEN FORTSETTER
Året 2009 var et blodig år med stammeopprør, væpnet fraksjonsvirksomhet og
intervensjon fra naboland, men det er
imidlertid og heldigvis ting som tyder på
at urolighetene i Kongo er ved et
vendepunkt. Krigen som fortsatt var en
realitet så sent som i or høst synes nå å
være over ved at de aktuelle opprørledere
er tatt i forvaring, men helt sikker kan en
allikevel ikke være før de ulike fraksjoner
eventuelt gis anledning til å delta i landets
styre. Inntil så skjer synes et internasjonalt
nærvær å være absolutt nødvendig. Den
første internasjonale FN-styrke ONUC
1960-64 var som kjent nødvendig for at
den unge staten i det hele tatt skulle overleve, og selv etter at ONUC trakk seg ut,
fortsatte FNs sivile organisasjoner i en
årrekke sitt arbeid i landet. Typisk har det i
årenes løp periodevis vært nødvendig etter
anmodning både med innsetning av kontingenter fra EU-reaksjonsstyrker, bl.a.
svenske og tyske, supplert med
medlemmer av FNs internasjonale observatørkorps i tillegg til en ny FN-fredsstyrke som ingen i dag med sikkerhet kan
si noe om hvor lenge den vil bli. Det er
imidlertid ting som tyder på at
FNstyrkenes nærvær også denne gangen
kan bli langvarig. For ti år siden, i 1999
undertegnet Angola, Rwanda, Uganda,
Zimbabwe og Konge en våpenhvile i
Lusaka i Zambia. Samme høst ble avtalen
også tiltrådt av en av Kongos geriljagrupper, men krigen fortsatte.
Myndighetene i Rwanda og Kongo har
riktignok for mer enn et år siden lansert et
repatrieringsprogram som tar sikte på å få
de enkelte opprørsbevegelser til å gi opp og
vende tilbake til sine landsbyer, men det er
fortsatt spredte kamper i det østlige Kongo. Hærenheter fra hhv DRC dvs Kongo
og Rwanda forsøker fortsatt å passivisere
de gjenlevende av opprørsgeneralen
Fredsbevarende MONUC soldater i dagens Kongo prøver å passe på den skjøre freden.
Laurent Nkundas menn som ennå ikke
har gitt seg selv om lederen er pågrepet og
sitter i forvaring. Dette opprydningsarbeidet( mopping-up operations) ventes i
praksis å ta lang tid. En del av opprørerne
har antagelig ikke noe valg, og vil antagelig
definitivt nekte å legge ned sine våpen og
heller fortsatt forsøke seg som væpnede
banditter eventuelt, som leiesoldater eller
væpnede " vakter", for et eller flere av de
internasjonale selskaper som er engasjert i
mineralutvinning i Kongo, spesielt i den
østlige deler i Kivu-provinsen. I tillegg er
det fortsatt politisk uro og noen steder
direkte væpnede kamper mellom
medlemmer av den ytterliggående militsen
UPC eller Unionen av Kongolesiske
Patrioter, samt FDLR-militsen som er den
gruppe som stod bak den serie av bestialske drap som de østlige deler av Kongo
opplevde ved forrige årsskifte, dvs jule- og
nyttårshelgen 2008/2009
FN S TILSTEDEVÆRELSE
MONUC, eller United Nations Organization Mission in the Democratic
Republic of the Congo ble etablert ved
Sikkerhetsrådets resolusjon 1258/1999 av
6.august samme år. Vedtaket autoriserte
innsetting av 90 militære FN-observatører.
De første var på plass allerede 1.september
1999. I 2003 ble MONUC oppgradert til
et styrketall på opp til 8200 mann tropper i
avdelingsforband pluss 500 observatører, til
sammen 8700 mann., men fortsatt var
styrken i 2003 kun 4314 mann inklusive
509 militære observatører, 50 sivile politimenn, 574 internasjonale tjenestemenn
og 685 lokalt ansatte FN-funksjonærer.
MONUCs oppgave er i samarbeid med
e Joint Military Commision ( JMC)
bl.a. å overvåke våpenhvileavtalen, å opprettholde liaison med partenes militære
hovedkvarterer, å støtte det humanitære
arbeidet i landet og å koordinere den
pågående mineryddingen. I utgangspunktet stilte hele 53 nasjoner militært
personell til MONUC, der i blant Norge
som har stilt med fem observatører hvert
år siden 2001.
Men altså, selv om opprøreslederen
Laurent Nkunda nå er pågrepet av regjeringsstyrker i samarbeid med tropper fra
Rwanda, synes spørsmålet om politisk løs-
MASSEDRAP PÅ SIVILE
Argumentet er at så lenge den Kongolesiske sentralregjeringen ikke i tilstrekkelig
grad tar hånd om Øst-Kongos verdifulle
råstoffer, så vil uroen fortsette og like lenge
vil antagelig også krigen fortsette, i en eller
annen form, landet er stort og jungelen er
både dyp og tett. Mens verdenssamfunnet
følger situasjonen fra sidelinjen er det to
ting man skal merke seg.
Til tross for at regjeringshæren nå synes å
ha kontroll og FN-styrkenes tilstedeværelse i området, så er den notoriske FDLRmilitsen imidlertid på ingen måte
definitivt slått. Mye tyder på at den nå
ligger på været og vurderer de muligheter
som ellers finnes i dette vidstrakte landet
til å overleve i en eller annen form som
leiesoldater eller vakter i diamant- og
mineralindustrien. Meldinger fra Kongo
via Reuters for et år siden, i februar 2009
meldte om massedrap på sivile kongolesere
etter at regjeringssoldater fra Kongo og
Rwanda iverksatte en felles offensiv mot
hutu-opprørerne (FDLR)i det østlige
Kongo, dvs de samme som i 1994 stod bak
folkemordet mot tutsier og moderate
hutuer i Rwanda og FN nærmest ble satt
sjakk matt. Mindre enn et år etter er det
tilsynelatende rolig på overflaten, men disse opprørerne er vanskelig å utrydde helt,
fordi sivile som gir opplysninger til
myndighetene, i praksis til regjeringstroppene, blir likvidert så snart soldatene
har dratt sin vei. Landet er for stort til at
myndighetene kan ha et permanent
nærvær alle steder. FN-styrkene skal i
teorien støtte sentralmyndighetene, men i
praksis holder FN-troppene seg til veier og
tettsteder. FN-styrkene har dessuten måtte
FORTS NESTE SIDE
17
:aktuelt: ute
:aktuelt: hjemme
Støtt våre
soldater
Kongo i dag
forts. frA forrige side
tåle en del uttalt kritikk for sin ensidige
støtte til sentral-regjerningen, som på sin
side skal ha ros for sine militære tiltak, bl.a.
kombinerte offensiver med både luft- og
bakkeenheter for å gjenopprette kontakten
med flere tidligere isolerte samfunn som i
praksis var tatt over av opprørerne. Disse
offensiver har ført til at mange hutuopprørere nå er pasifisert og noen av lederne
av FDLR-militsen skal også ha overgitt
seg, men langt fra alle.
BARNEKRIGERE
Konflikten i Kongo har mange sider, en av
dem er bruk av de såkalte barnekrigere.
Eller barnesoldater. Myndighetene er fullt
ut klar over at landets renomé må bedres
og enhets-staten styrkes. Ved den internasjonale domstolen i Haag ( ICC) startet i
2009 rettssaken mot den tredje opprørslederen, omas Lubanga for hans mange
og omfattende forbrytelser under krigen i
regionen i årene 1998-2003, men hans tilhengere er fortsatt aktive i området.
omas Lubanga (48) vil være kjent som
lederen av Unionen av Kongolesiske
Patrioter (UPC), som er den organisasjonen som er mest kjent og mest hatet
både nasjonalt og internasjonalt for sine
brutale vervinger og bruk av barnesoldater.
Han ledet i 2002-2003 ca 15.000 opprørssoldater i regionen, herav 40 % barn helt
ned til syv-års alderen som skal ha stått
under hans kommando etter at militsen
angrep skoler og hjem og tvang barna med
seg. Menneskerettsorganisasjoner har
kritisert ICC for bare å ha tiltalt Lubanga
for tvangsrekruttering av barn. Vitner forteller hårreisende historier om hvordan
Lubangas milits stod bak omfattende
krigsforbrytelser i borgerkrigen i Kongo,
slik som massakre, tortur, lemlestelse og
voldtekt. Rettssaken i Haag er imidlertid
ingen garanti, bevisene avgjør og mange av
dem som kunne ha fortalt noe er for lengst
døde, men bevegelsen fortsetter og det gjør
også krigen i Kongo selv om militsmedlemmene for øyeblikket ligger lavt og
slikker sine sår.
18
Monuc-styrker under landgang i Kongo
FORTSATT FARLIG OMRÅDE.
Det er naturlig at en nasjon som Kongo
med sin historie er på vakt både mot andre
nasjoner og det som best kan kalles andre
krefter som forsøker å desstabilisere den
infrastruktur som sentralmyndighetene
forsøker å ta vare på, spesielt i de rike østlige provinser. Utenlandske selskaper og
enkeltpersoners forsøk på å etablere seg i
denne del av Kongo ender ofte med fatale
resultater, selv med FN-troppenes tilstedeværelse. Dette gjelder som kjent også
utlendinger, inkludert nordmenn, som
kommer i klammeri med landets
myndigheter etter å ha våget seg inn i
denne delen av landet uten å ta hensyn til
den innstilling og de synspunkter som fortsatt i aller høyeste grad er levende, og forståelige, ikke minst sett på bakgrunn av de
mange års borgerkrig og indre uro hvor
befolkningen synes å ha utviklet en
nærmest sykelig mistenksomhet mot
fremmede. Det er mange ting som tyder
på at det fortsatt vil ta mange år å lege
sårene fra mange års uro, og i mellomtiden
er det viktig at landets suverenitet respekteres, også i den forstand at man forstår at man ikke ustraffet kan ta seg til
rette i et område som fortsatt for en stor
del er de facto en krigssone.
INTERNASJONALT NÆRVÆR
Den nåværende FN-styrken i Kongo har
nå vært til stede i landet de siste ti år.
Mandatet har i denne tiden ikke blitt
endre og er fortsatt blant annet å overvåke
iverksettelsen av både den opprinnelige
våpenhvileavtalen samt alle senere avtaler
partene inngår, samt arbeide med partene
for å oppnå løslatelse av alle krigsfanger,
samt overvåke og bekrefte løsrivelsen og
redeployeringen av partenes styrker. I
likhet med aksjonen for 50 år siden,
dekoreres FN personell med 90 dagers tjeneste. Befal og mannskaper tildeles etter
endt oppdrag "den nye Kongo-medaljen"
med et medaljebånd med en bred sentrert
stripe i mørkeblått som representerer Kongo-elven, flankert av to tynne gule striper
som syboliserer fredens morgen. Ytterst på
hver side er det to brede striper i FN blått
som representerer FNs tilstedeværelse, "in
the service of peace". Men, bare medaljer
er ikke nok. Både Kongos befolkning og
verdenssamfunnet krever handling. Så
gjenstår det å se om FNs tilstedeværelse
nytter; mange tviler. Ett synes imidlertid
sikkert; det blir ikke fred før sentralregjeringen har full kontroll i alle provinser; det
kan ta tid, og det synes som om det ikke
bare er et spørsmål om rå makt, men om
sentralregjeringen makter å inkludere de
grupper som naturlig burde høre hjemme i
en demokratisk beslutningsprosess.
En død soldat ligger langs veien mens sivile
passerer forbi. Det skjer i dagens Kongo
Får Norges soldater støtte og anerkjennelse for sin
innsats?
Hm, hva svarer du på dette spørsmålet?
Norges forsvarsrelaterte organisasjoner har gått
sammen om kampanjen ”Støtt våre soldater”.
Vi ønsker å gi de norske soldatene den anerkjennelse
og støtte de fortjener. Det å være soldat er en
samfunnsoppgave og samfunnet bør verdsette
innsatsen.
Vi ønsker at flest mulig skal være med oss og si at:
-Jeg respekterer og anerkjenner de som velger å trekke i uniform,
uavhengig av hvor norske myndigheter velger å bruke norske
soldater
-Jeg anerkjenner og gir min støtte til dem som har
tjenestegjort som soldater i Norge eller andre steder
i verden
Kampanjen ”Støtt våre soldater” skal løfte frem soldaten og
hedre en innsats som er uløselig knyttet til vår samfunnssikkerhet og som angår oss alle.
Du vil finne mer informasjon på Facebookgruppen "Støtt våre
soldater", og ut over våren vil internettsiden www.støttvåresoldater.no komme opp å stå med fyldig informasjon.
Følg med!
Kampanjen har bred støtte i Forsvaret og hos Forsvarsdepartementet, men det understrekes at dette ikke er en
kampanje for verken Forsvaret eller FD, men for soldatene.
Organisasjonene som står bak kampanjen er:
NROF
NVIO
TMO - Tillitsmannsordingen i Forsvaret
Forsvarets Høgskoleforening
Folk og Forsvar
Norges Forsvarsforening
”Museum for fredsbevarende operasjoner” på Gardermoen
Den norske Atlanterhavskomité
Kvinners Frivillige Beredskap
Norges Lotteforbund
Det Frivillige Skyttervesen
19
:aktuelt: hjemme
:aktuelt: hjemme
Jagerflyver
for en dag
- i Norge
Tro
det eller ei men i Skien kan du
oppleve den ultimate
guttedrømmen (og kanskje
jentedrømmen også?) - en
flytur i en ekte jetjager.
DinSides utsendte fikk en
opplevelse for
livet.
Fotos: Per Ervland
Av jogrim AAbAKKen, din side
tidL. PubLisert På dinside.no
Er du klar?, spør pilot Terje Traaholt.
- Ja, svarer DinSides utskremte med en
undertone av skrekkblandet fryd.
- Da kjører vi en roll, mot høyre, opplyser
Traaholt og jeg ser stikken foran meg bevege seg raskt mot høyre.
Følelsen er vanskelig å beskrive, men én
ting er sikkert: En roll i et en ekte jetjager
er blant de herligste opplevelsene undertegnede har hatt. Det hele foregår mykt,
udramatisk og harmonisk. Samtidig snus
verden bokstavelig talt på hodet og en
masse rare og frydefulle signaler farer
gjennom kroppen.
LOOP FOR FØRSTE GANG!
Noen sekunder etter sitter vi "riktig vei"
igjen og kan betrakte den knallblå
himmelen over oss og det gnistrende vakre
vinterlandskapet under oss. Den store
plexiglasskuppelen muliggjør en formidabel utsikt i alle retninger og skaper en
opplevelse som i seg selv er minneverdig.
20
- Skal vi prøve en loop?,spør Traaholt, og
jeg svarer igjen bekreftende.
- Da henter vi først litt fart, sier Traaholt
og peker nesen nedover.
Vi skyter nedover mot det snødekte landskapet under oss, og bakken nærmer seg
faretruende raskt. Så trekker Traaholt
stikken mot seg og jeg kjenner hvordan
kroppen moses nedover i setet. Til og med
underkjeven og kinnene blir tunge og nok
en gang fyker en masse rare følelser og
nervesignaler på kryss og tvers gjennom
kroppen og hodet. Så det er altså slik det
oppleves når kroppen utsettes for voldsomme g-krefter, tenker jeg, da jeg hører
Traaholt i hodesettet.
-Legg hodet godt bakover, så vil du få en
flott opplevelse når horisonten dukker opp
igjen, sier han.
Jeg skynder meg å kikke rett opp mot
toppen av glasskuppelen. Da ser jeg
plutselig månen - og like etter dukker
horisonten opp igjen. Hele opplevelsen er
surrealistisk og trekker tankene mot
dokumentarfilmer som viser jordoppganger filmet fra månen.
EN HELT SPESIELL FORENING
Det er cirka fem timer siden vi forlot Oslo
og cirka tre timer siden vi ankom Skien
lufthavn og klubbhuset til Russian
Warbirds of Norway. Den helt spesielle
flyhistoriske foreningen drifter blant annet
to eksemplarer av den tsjekkiske treningsjetjageren Aero L-29 Delfin, som er
produsert i mer enn 3.500 eksemplarer og
som i sin tid gjorde tjeneste i hele Warszawa-pakten, inkludert Sovjetunionen.
Flyet ble produsert i årene 1963 til 1974
og ble hovedsaklig brukt som treningsfly
for piloter som skulle læres opp på jagerflyene MIG 15, 17 og 21. Men jetflyet har
også bærepunkter for våpensystemer og
har blitt brukt i krig, blant annet av Egypt
i Yom Kippur-krigen mot Israel.
Ifølge Traaholt er flyet en usedvanlig
robust konstruksjon. Blant annet ble L-29
konstruert for å kunne takle tøffe feltforhold, deriblant å kunne ta av og lande på
gresslagte baner. Flyet skulle klare seg med
et relativt lite apparat av bakkepersonell og
jetmotoren kan startes uten ekstern bistand. De rette vingeavslutningene avslører
at L29 er et underlydsfly, men 850
kilometer i timen er ikke noe problem for
den kraftige jetmotoren, som befinner seg i
flyets bakre halvdel.
L-29 er i likhet med moderne jagerfly utrustet med katapultseter. Og en gjennomgang av hvordan disse aktiveres, er et
av elementene i den grundige briefingen
alle passasjerer må gjennom før de får bli
med Russian Warbirds of Norway på tur.
COMBAT TURN
Traaholt peker igjen nesen nedover, denne
gangen mot en islagt innsjø omkranset av
åser og bergnabber. Jo lavere vi kommer, jo
mer heftig blir fartsopplevelsen, der vi i det
gnistrende klare været - og i kun noen få
hundre meters høyde - ser små ellvegger
ikledt frosne småfosser fare forbi på høyre
side.
Noen sekunder senere nærmer vi oss
slutten av innsjøen.
- Da kommer vi til å gjennomføre en
såkalt combat turn, opplyser Traaholt, før
han brekker flyet til venstre samtidig som
han innleder en rask stigning som oppleves
som nærmest vertikal.
Jeg kjenner igjen hvordan kroppen
plutselig blir forferdelig tung og merker at
hjernen har store problemer med å orientere seg. Hva er egentlig opp og ned?
Hvor er nord og sør? Alt blir veldig forvirrende når man i voldsom hastighet
herjer rundt i tre dimensjoner.
Men så, like plutselig som dramatikken
begynte, så er den over. Plutselig er vi over
det lette skydekket og flyr overraskende
stabilt og rolig med jorden under oss og
himmelhvelvingen over oss. Jeg rekker å
tenke over at det er overraskende stille i
cockpiten med tanke på at jeg nærmest
sitter oppå en heftig jetmotor som stort
sett kjøres med mellom 90 og 100 prosent
ytelse.
sier Traaholt og jeg lar meg overbevise.
Jeg drar stikken forsiktig mot meg og
merker hvordan flyet reagerer umiddelbart
og kontant. Her er det åpenbart ingen
elektronikk som oversetter stikkesignalene
til rorene - her snakker vi direkte og
mekanisk forbindelse av det klassiske
slaget.
- Nå kan du prøve en roll. Bare beveg
stikken mot høyre, overbeviser Traaholt og
jeg følger ordre.
- Litt hardere, sier Traaholt, og jeg beveger
stikken så langt det går. Resultatet er enda
en herlig roll, som blant annet omfatter en
følelse av vektløshet, negativ G og et uvant
forhold til Moder Jord. Underholdningsfaktoren overgår det meste, inklusive den
herlige Spin Spider på Tusenfryd.
REN MEKANIKK
- Har du lyst til å fly litt selv?, spør Traaholt.
- Nei, egentlig ikke, svarer jeg, som har
mer enn nok med å forsøke å fordøye alle
inntrykkene jeg bombarderes med.
- Slapp av, jeg holder i min stikke jeg også,
SÆRDELES DYR HOBBY
Det er ikke billig å drive en flyhistorisk
forening, spesielt ikke når man er så
ambisiøs som Russian Warbirds of
Norway i Skien. Årlig hentes flymekanikere med trailere fulle av utstyr helt
FORTS NESTE SIDE
21
:aktuelt: hjemme
:aktuelt: hjemme
Jagerflyver for en dag - i Norge
forts frA forrige side
fra Estland for å strippe ned og
vedlikeholde de to L-29-maskinene. I tillegg kommer løpende vedlikehold. Til
sammen kan Traaholt fortelle om nesten
to uker vedlikehold for tre mann per 40
timer flytid. Det heftige drivstoff-forbruket tærer også hardt på klubbkassen.
Ifølge Traaholt sørget også en nylig regelendring for at norske veteranfly ikke lenger
særbehandles og at L-29-flyene dermed
belastes med omlag 17.000 kroner i "årsavgift".
11.500 KRONER
Samtidig forbyr det norske regelverket den
ideelle foreningen å tjene penger på virksomheten. Dette er årsaken til at gjester
slipper unna med 11.500 kroner for en
halvtimes fullspekket flytur med en L-29.
Dette høres kanskje ut som en særdeles
stiv timepris, men i praksis er denne
summen selvkost sett opp i mot
kostnadene foreningen har med å holde de
to flyene operative. I tillegg til selve
flyturen inkluderer de 11.500 kronene også
Er du klar for å sette kursen mot
Skien for en tur med L-29?
Slik går du frem
melDu må minimum være 18 år gammel,
veie
og
høy
er
imet
cent
195
og
lom 160
under 120 kilo.
Hvis du har rygg-, hjerte- eller andre helse
din
med
erere
konf
først
du
problemer, bør
lege og deretter eventuelt med Russian
al
Warbirds of Norway (RWON). Har du norm
en
Pilot
tur.
en
tåle
fint
din
helse vil kroppen
vil uansett tilpasse flyturen etter dine
ønsker og begrensninger.
i forEn flytur med en jetjager klassifiseres
port.
rems
ekst
som
g
nhen
mme
sikringssa
Det betyr at du høyst sannsynlig ikke vil
være dekket av dine forsikringer.
RWON kan bare gjennomføre flyturer med
medlemmer. Turen inkluderer derfor
medlemskap i foreningen for det aktuelle
året.
22
en grundig briefing og debriefing samt lån
av flyverhjelm og flammehemmende dress
og hansker. For ikke å snakke om drivstoff,
pilot, flyplassavgifter og flere frivillige
klubbmedlemmer som bistår under hele
prosessen.
GREY-OUT
Noen roller og looper senere spør Traaholt
om det er greit at vi til ære for fotografen
gjennomfører en høyhastighetspassering av
flyplassen.
- Vi kommer til å gå skrått ned mot
stripen og kommer til å trekke en del G,
advarer Traaholt - og jeg begynner både å
glede meg - og grue meg.
Stupet nedover er berusende deilig, men så
begynner Traaholt å rette opp jageren. Jeg
kjenner at jeg blir tyngre, og tyngre, og
tyngre. Jeg strammer lårmusklene alt jeg
klarer - slik jeg har blitt fortalt - men
merker at sidesynet gradvis forsvinner. Så
kommer tunnellsynet - og så forsvinner
fargene. Langt der fremme i enden av
men
RWON kan arrangere turer året rundt,
r.
dage
hellig
eller
sønpå
ikke
flyr
RWON tar forbehold om at været er godt
nok til at turen kan gjennomføres.
er
RWON er åpen for å arrangere turer som
helt
lertid
imid
gitt som gaver. Foreningen er
lyst
klar på at alle som blir med opp skal ha
form
noen
for
ttes
utse
n
inge
at
til å fly og
for gruppepress. Hvis foreningen i
lt
sammenheng med den grundige og bruta
at
ager
oppd
n
inge
brief
rhets
ærlige sikke
er
personen som skal fly egentlig ikke ønsk
hvor
ett
uans
t,
det, så avbrytes opplegge
nært takeoff prosessen har kommet. Om
iller
slike tilfeller skulle oppstå, slipper best
å betale.
kr .
Prisen for 30 minutters flytur: 11.500
ian
Ta kontakt med Terje Traaholt og Russ
t
epos
på
Warbirds of Norway
55.
[email protected] eller telefon 90 17 85
of
irds
Warb
ian
Russ
om
en
boks
også
Se
Norway
:fakta:
RUSSIAN WARBIRDS OF NORWAY
• Russian Warbirds of Norway (RWON) er en ideell forening stiftet av
flygere og eiere av tidligere USSR-maskiner som i dag opereres i
Norge.
• Formålet med foreningen er å bidra med "østlige" innslag på fly
stevner i inn- og utland og lokalt bidra til å øke interessen for fly og
flyving.
• I tillegg til to eksemplarer av Aero L-29 Delfin eier foreningen også et
sovjet-russisk Yak-52 propellfly.
• RWON holder til i Flyplassveien 121 i Skien, ved siden av Grenland
flyklubb.
tunnelen ser jeg bare noen svarte stjerner
som svever mot et gråhvitt bakteppe - og
regner med at jeg snart vil besvime.
5G
Men plutselig er flyet stabilisert. Jeg blir
lettere igjen, merker at både farge- og
sidesyn vender tilbake og registrerer at vi
raser over flyplassen. Jeg er fortsatt i en
slags merkelig rus, men klarer å huske å
vinke til fotografen i det vi farer forbi.
Etter å ha fortalt Traaholt hva jeg har opplevd, kan han fortelle at vi ble belastet med
omkring 5 G og at det jeg opplevde var en
såkalt "greyout".
- Siden det ikke svartnet helt, viser dette at
du nok kunne ha taklet 6 G hvis du hadde
hatt mer trening i å stramme musklene og
å puste riktig, sier Traaholt, og opplyser at
L-29 er konstruert for å takle hele 8 G.
Det er bare 1 G mindre enn F16 er konstruert for.
TIL Å STOLE PÅ
Jeg forstår at turen ubønnhørlig nærmer
seg slutten da Traaholt gjør en stor sving
og nærmer seg rullebanen i motsatt retning. Jeg har blitt fortalt at L-29 i praksis
slutter å fly hvis hastigheten synker under 160 kilometer i
timen, noe som betyr at landinger må gjennomføres i
relativt stor hastighet. Likevel er jeg overhodet ikke bekymret for landingen. Traaholt har flere tusen timer i luften
bak seg - deriblant drøye 200 timer bak stikken i L-29. Og i
løpet av briefingen og flyturen har han overbevist meg om
at han er en pilot man kan stole hundre prosent på.
Jeg blir derfor ikke overrasket da Traaholt - helt i starten av
rullebanen - setter den tsjekkiske veteranjageren perfekt ned
på underlaget.
- Ja, da slapp vi jammen å skyte oss ut denne gangen også,
spøker Traaholt.
UNIK OPPLEVELSE
Jeg smiler, men merker at jeg også har fått et surrealistisk
forhold til den erde dimensjonen - tiden. Har det virkelig
gått 30 minutter allerede - vi tok jo nettopp av, tenker jeg
det ene øyeblikket. I det neste øyeblikket konkluderer
hjernen helt motsatt: Har jeg virkelig opplevd alt dette i
løpet av bare 30 minutter? Roller, looper, combat turns, stup,
lavtflyving over en innsjø, stigning til over skydekket?
Ja, 11.500 kroner er mye penger. Til gjengjeld tilbyr Russian
Warbirds of Norway en unik opplevelse - som i min liste
plasserer seg helt oppe blant safari i Okawango, skarpskyting med Leopard stridsvogn på Hjerkinn og prøvekjøring av Mercedes-Benz SL 65 AMG i Palm Springs.
Konklusjonen er derfor opplagt: "Kan anbefales".
:fakta:
FAKTA: OM AERO L-29 DELFIN
• Nato-navn: Maya
• Produsert i rundt 3.500 eksemplarer i årene 1963 til 1974
• Utviklet for å være lett å bygge og å fly, samtidig som flyet skulle tåle
mange ulike påkjenninger, deriblant lagring utendørs og å å kunne
operere på gress- og grusstriper
• Standard jetjager-treningsfly for Warsawa-pakten på 1960-tallet. I
utgangspunktet to seter med full instrumentering og betjening
• Også bygget i enseterversjon for luftakrobatikk (L-29A Akrobat) og i
en rekognoseringsversjon med kamera i snuten (L-29R)
• Utrustet med katapultseter
• Selv om den hovedsaklig ble brukt som et treningsfly, er flyet
utrustet med innfestingspunkter for våpensystemer under vingene
• Ble blant annet brukt av det egyptiske flyvåpenet mot Israel i Yom
Kippur-krigen i 1973
• Lengde: 10,8 meter
• Vingespenn: 10,3 meter
• Vingeoverflate: 19,8 kvadratmeter
• Høyde: 3,13 meter
• Egenvekt: 2.280 kilo
• Maksimal takeoffvekt: 3.540 kilo
• Bevæpning: Inntil 200 kilo maskinkanoner, bomber eller raketter
• Motor: 1 stk Motorlet M701C jetmotor
• Maksimal hastighet: 850 km/t
• Maksimal rekkevidde: 900 km
• Maksimal høyde: 11.500 meter
• Kilder: Russian Warbirds of Norway og Wikipedia.org
23
:aktuelt: hjemme
“
“
Krigskorset deles ut igjen
som hadde ført dem opp situasjonen som
kostet mange nordmenn livet. Men sannheten om denne dramatiske aprildagen
kom til slutt for en dag.
Regjeringen besluttet i statsråd 2. oktober
å tildele Krigskorset med sverd post
mortem til kaptein Eiliv Austlid. Medaljen
rangerer foran alle andre norske ordener og
medaljer.
- Da Regjeringen besluttet å gjeninnføre
tildelingen av Krigskorset i or, var det
første vi gjorde å rette opp den uretten vi
skjønte var blitt begått mot kaptein
Austlid, sa statsministeren.
Gjennom vårt medlemskap i Frivillighet Norge har vi
vært med på å arbeide for at frivillige organisasjoner
skal bli fritatt for å betale moms på de varer og tjenester
vi kjøper for å gjennomføre den frivillige innsatsen.
G.S har ordet
[email protected]
:fakta:
Forsvarssjef Harald Sunde ga krigskorset med sverd til Eiliv Austlids etterlatte, her ved sønnen
Bjørnar Austlid og datteren Gunnhild Oppigard Austlid. Foto: Taral Jansen, Forsvarets mediesenter.
Kaptein Eiliv Austlid fikk 24. mars
2010 Krigskorset med sverd post
mortem for sin heltmodige innsats
15. april 1940. Det er første gang
på 60 år den høyest rangerte norske ordenen blir delt ut.
Av Kristin bjerKLi
Kaptein Austlids innsats knytter seg til en
hendelse som fant sted 15. april 1940 ved
Om grasrotandelen
Siden Norsk Tipping ble etablert
har hele overskuddet gått til
samfunnsnyttige formål.
Grasrotandelen gir deg som spiller mulighet
til være med å bestemme hva noe av overskuddet skal gå til. Du kan nå velge hvilket
lag eller forening som får fem prosent av din
spillerinnsats. Det vil si at dersom du spiller
Lotto for hundre kroner, går fem kroner til
din grasrotmottaker. Og best av alt; din innsats, premie eller vinnersjanse vil ikke
reduseres!
24
Hagevollen på Dovre. Han ledet en
mindre norsk styrke som angrep en tysk
stilling for blant annet å sikre den norske
regjeringen som var på vei til Åndalsnes.
Kaptein Austlid og noen av hans soldater
falt for tyske kuler. Som en følge av angrepet berget medlemmene i regjeringen
livet og kom seg i sikkerhet, og de kom seg
etter hvert til England.
Det ble i ettertid hevdet at det var Austlids
uaktsomhet og mangel på dømmekraft
Ved spill på Multix tilfaller halvparten av
overskuddet Grasrotandelen. Hver dag beregnes Grasrotandelen ut ifra forskjellen
mellom innsats og gevinster, og fordeles til
spillernes grasrotmottakere.
Grasrotandelen gjelder for alle Norsk Tippings spill, bortsett fra Flax og Extra. Dette
fordi alt overskuddet i Extra allerede går til
stiftelsen Helse og Rehabilitering og Flax
spilles uregistrert
I 2009 vil det første laget eller foreningen du
tilknytter deg, vil få grasrotmidler av det du
har spilt for siden 1.januar 2009. Du kan
bytte din grasrotmottaker når du måtte ønske det, og så ofte du vil. Den nye grasrotmottakeren får grasrotmidler fra det tids-
Om krigskorset:
Regjeringen besluttet i 2009 å gjeninnføre tildelingen av Krigskorset for
heltemodig innsats. Nå skal det kunne
tildeles både for innsats i ekstreme
situasjoner under 2.verdenskrig og for
innsats under utenlandsoperasjoner i
hele etterkrigsperioden og frem til i
dag.
Ordenen tildeles av Kongen i statsråd.
Krigskorset ble innstiftet ved kgl. res.
av London-regjeringen i 1941. Krigskorset er tidligere tildelt 273 norske
og utenlandske personer, alle for å ha
utvist fremragende innsats under 2.
verdenskrig.
punktet du endrer.
For å delta i Grasrotandelen trenger du et
Spillerkort fra Norsk Tipping. Du leser mer
om Spillerkortet på https://www.norsktipping.no/produktinfo/spillerkort
Det er Kultur- og kirkedepartementet som
bestemmer hvem som kan motta grasrotmidler. For at ditt lag eller forening skal
motta midler fra Grasrotandelen, må det
være registrert i Frivillighetsregisteret
(www.brreg.no/frivillighet/ ) og godkjent
som grasrotmottaker. Din grasrotmottaker
behøver ikke å være lokalisert i ditt
nærmiljø, men må drive regional eller lokal
virksomhet. Les mer på www.grasrotandelen.no .
Frivillighet og moms
I Norge yter frivillige organisasjoner et uvurderlig bidrag til
samfunnet gjennom tjenesteproduksjon og omfattende frivillig
innsats - det er ikke for sterkt å si at uten frivillig sektor ville hele
velferdssamfunnet vårt vært betydelig fattigere. Det er ingen som
kan tallfeste verdien av den frivillige innsatsen, men til sammen er
den verdt flere titalls milliarder kroner, og den omfatter de fleste
av oss - mange er med i flere lag og foreninger med svært ulike
formål. Noen organisasjoner er store, som Idrettsforbundet, andre
er små, med mindre enn 50 medlemmer. Det frivillige arbeidet
utføres uten betaling, og finansieres gjennom deltakernes
medlemskontingenter, offentlig støtte, innsamlede midler og
andre inntekter fra den frivillige innsatsen. Det er et alvorlig
tankekors at en betydelig del av de frivillige organisasjonenes
midler går tilbake til staten i form av moms på varer og tjenester.
For NVIOs del utgjør dette minst en million kroner pr år.
Gjennom vårt medlemskap i Frivillighet Norge har vi vært med
på å arbeide for at frivillige organisasjoner skal bli fritatt for å betale moms på de varer og tjenester vi kjøper for å gjennomføre
den frivillige innsatsen. For noen år siden ble det innført en kompensasjonsordning for moms på tjenester, nærmest som et "plaster
på såret". I 2009 fikk 500 organisasjoner tilbakebetalt til sammen
nesten kr 200 mill - vår del var beskjedne kr 83 000.
I juni i or skjedde det et gjennombrudd da regjeringen lovet å
innføre en ny momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner fra i år, der det samlete kompensasjonsbeløpet skal trappes
opp til kr 1,2 milliarder innen 2014. I 2010 er det satt av nesten kr
400 mill, dobbelt så mye som i or, og neste år blir det mer. Selv
om målet fortsatt er full kompensasjon for all moms, krone for
krone, er den nye ordningen et langt steg i riktig retning.
Momskompensasjonen skal fordeles mellom de ulike organisasjonsledd basert på hvor store driftsutgifter de har hatt. Det administrative merarbeidet i forbindelse med ordningen skal vi i
sekretariatet ta oss av. Det lokalforeningene må gjøre er å sende
sitt regnskap til sekretariatet i samsvar med vedtektene, slik at vi
kan få oversikt over driftskostnadene, og fra neste år sørge for å
være registrert i Frivillighetsregisteret. For å telle med i NVIOs
søknad om kompensasjon må nemlig lokalforeningene fra og med
neste år være registrert i der.
Som jeg har nevnt tidligere er vi privilegerte som kan basere oss
på betydelig, årlig støtte fra Forsvaret. Det setter oss i stand til å
bruke tid og krefter på å oppfylle forbundets formålsparagraf.
Samtidig gjør det oss utsatte for endringer i det politiske fokus på
veteraner. Det er derfor ønskelig å kunne øke andelen av ikke-offentlige midler i forbundets budsjetter, lokalt og sentralt. Grasrotandelen av tippemidlene er en slik inntektskilde, som bare er tilgjengelig for lokalforeningene, men fortsatt er det for mange av
våre lokalforeninger som ikke har tatt seg bryet med å registrere
seg i Frivillighetsregisteret og Grasrotandelen. Det krever litt
arbeid å bli registrert og det kreves en innsats for å få spillere til å
velge riktig lokalforening, men når det er gjort, går resten av seg
selv. Får dere tak i 10 spillere som spiller for gjennomsnittlig kr
100 pr uke, gir det kr 2600 i foreningskassen pr år. Det er penger
det og!
Lykke til!
25
Glimt fra en fantastisk påsketur
til Trysil. God stemning, pizza,
påskeegg og litt påskesol...
Vellykket påsketur til Trysil
For fjerde år på rad inviterte NVIO
sine medlemmer på hyttetur i
påsken. I år hadde forbundet leid
en stor hytte rett ved skibakken i
Trysil.
Av oLA rAmsøy nystøyL
Sju familier fra Risør i sør til Alta i nord,
11 voksne og 16 barn i alderen 1 til 19 år,
tilbrakte hele eller deler av påsken sammen
i Trysil. Selv om bare et fåtall kjente
hverandre fra før, gjorde den felles bakgrunnen fra internasjonale FN- og
NATO-operasjoner at man raskt knyttet
nye bekjentskaper.
Siden hytta lå midt i alpinbakken, var det
naturlig nok mange som tilbrakte dagene i
26
bakken. Litt knall og fall med besøk på
legevakta som resultat ble det, man alle
kom seg stort sett helskinnet gjennom
oppholdet.
Mandag ble det servert taco til felles
middag. Og tirsdag ble det servert vafler,
noe som var populært blant både store og
små.
Skjærtorsdag spanderte forbundet middag
på Peppes Pizza, noe både små og store
satte stor pris på. Og fredag gikk barna på
skattejakt for å finne påskeeggene som var
gjemt på ulike steder inne i hytta, blant
annet i oppvaskmaskinen, fryseren og
peisen.
Påskeaften var barnas dag. De laget
middag til de voksne – pølser med brød og
lompe, og arrangerte konkurranse for for-
eldrene. Ikke alle var like stø på bena da de
skulle kaste snøball på tomflasker etter å
ha snurret fem runder rundt en alpinhjelm… Men et vinnerlag ble da kåret
etter en morsom og jevn konkurranse. Det
ble arrangert Familie quiz, her gjaldt det å
beholde familie æren.
Selv om påskesola først dukket opp på avreisedagen (søndag), var alle godt fornøyd
med oppholdet. En stor takk til forbundet
og til Heidi Brudal for et flott opplegg.
NVIO vil forsøke å leie samme hytte til
neste påske. Da er det bare å følge med i
Sjekkposten eller på forbundets
hjemmesider for nærmere informasjon om
påmelding når fristen nærmer seg.
27
:aktuelt: hjemme
:lokalforeningene
5. – 7. februar 2010 på Forsvarets Veteransenter Bæreia:
Ledersamling for Kameratstøtteledere
Det har aldri vært større påmelding tidligere til den årlige
ledersamlingen for kameratstøtteledere. I år var det 31 påmeldte
og det møtte til slutt 27ledere.
Spesielt gledelig var det at en del
av våre ny foreninger stilte opp, og
at foreninger hvor kameratstøtte
leder ikke kunne møte, stilte opp
med stedfortreder.
Årsmøte i NVIO avd. Mosjøen og omegn:
Av Knut østbøLL
Godt som gull
Leder KAmerAtstøtte
En orientering fra Forsvarets
Veteransenter om status og fremdrift,
holdt av sjefen for veteransenteret, oblt.
John Petter Bachke, åpnet samlingen 5. februar. På sin entusiastiske måte å fremheve
Bæreia og mulighetene på, solgte virkelig
Oblt Bachke stedet til deltagerne. Han ser
frem til et fortsatt meget godt samarbeide
med NVIO. En stor takk til oblt Bachke
som stilte opp for oss.
Vår president Odd Helge Olsen ankom til
lunsj på lørdag og deltok på resten av
ledersamlingen, noe som ble meget godt
mottatt av deltagerne.
På programmet lørdagen sto følgende
saker: Odelstings proposisjon 76 om endringer i forsvarspersonell loven, Stortingsmeldings 34 om ivaretagelse av veteraner
før, under og etter tjeneste og det videre
arbeidet med handlingsplanen, de nyutsendte reviderte regler for gjennomføring av Veterantreff ( Pizza treff ),
direktiv for etablering og drift av veterankompanier i lokalforeninger under
"NVIO", lokalforeningenes websider,
kameratstøtte.no, kameratstøtte telefon
800 48 500.
Siste post på lørdagens program var transport av deltakerne opp til Kongsvinger
Festning og til UNIFIL's minne bauta.
Der holdt president Odd Helge Olsen en
tale og mintes de som hadde gitt siv liv i
tjeneste for freden i Libanon, og la ned
28
En munter gjeng samlet på Forsvarets Veteransenter Bæreia.
blomster på vegne av alle deltagerne på
ledersamlingen. Kvelden ble avsluttett med
en utsøkt festmiddag.
Søndag startet med orientering fra vår
president Odde Helge Olsen etterfulgt av
en spørre runde. Odd Helge Olsen berørte
følgende temaer: Stiftelsen Veteranhjelp ",
hvor mottoet er "Veteraner hjelper
Veteraner", prosjektet " Støtt våre soldater
" (se s. 19 - red.). Det ble også kort orientert om at Stavanger ved ordføreren har
invitert alle regionens veteraner fra 1978
til d.d. til mottagelse 17 februar om
kvelden (se s. 30 - red.). Trondheim ser på
noe lignende, og signalene er også at
Bergen snarlig vil følge på.
Presidenten tok også opp hva han mente
var den viktigste saken som måtte være tilstede for at en lokalforening skulle fungere
tilfredsstillende: En god og realistisk aktivitets plan, med gode tilbud til
medlemmene gjennom hele året.
Medlemspleie er det viktigste for å beholde gamle medlemmer, og også det
viktigste for få med seg nye medlemmer.
Her har flere av våre foreninger en stor ut-
fordring og en god del jobb å gjøre.
Videre kommenterte Olsen noen saker
som kommer opp på vårt landsmøte i Alta
i april : Fremtidige organisasjonsmodell for
forbundet, innstillingen fra Arbeidsgruppen for pårørende som var sendt ut,
og at valgkomiteens innstilling denne gang
vil bli sendt ut sammen med LM papirene,
slik at lokalforeningene kunne diskutere
innstillingen i ro og mak hjemme.
Olsen anmodet til slutt i sin orientering at
lokalforeningene måtte bli flinke til å utnytte lokalpressen for å få pr for seg selv,
og også for vår organisasjon. Han berømmet de av våre foreninger (ingen
nevnt, ingen glemt) som til stadighet får
inn artikler i sin lokalpresse for meget godt
pr arbeide.
Etter presidentens orientering, gikk man
så over til neste post på programmet som
var status pårørende arbeidet. Her ble det
en god del diskusjoner, men alle var enige
om at dette viktige arbeidet måtte komme
i gang igjen. Til slutt fikk gruppene slippe
til med å orientere om sitt arbeidet og
hvilke utfordringer de så for seg.
Norges Veteranforbund for
Internasjonale Operasjoner (NVIO)
avd. Mosjøen og omegn avholdt
årsmøte fredag 19. februar på Fru
Haugans Hotel med foredragsholdere fra Forsvarsdepartementet
og NVIO.
Av trond eriK voLLen
Til tross for sjanser om OL-gull i
Vancouver møtte 27 veteraner opp på årsmøtet i beste sendetid. Veteraner fra både
Tjøtta, Hattelldal og Grane samt lokale
veteraner var til stede. Styret og valgkomitéen hadde forberedt seg godt så
sakslisten gikk radig unna. Leder i foreningen, Roy Brubakk, ledet møtet og ga
utfyllende informasjon om enkelte punkter
i årsberetningen. Brubakk kunne også fortelle at styret med det første vil inngå en
samarbeidsavtale med HV-14. Han ga
noen bruddstykker fra den framtidige avtalen.
Styret i NVIO avd. Mosjøen og omegn er
etter valget slik: Leder Roy Brubakk,
nestleder Kjetil Valrygg, sekretær Trond
Erik Vollen, kasserer Kristian Strauman og
styremedlem Kari Gyth. Varamedlem er
Yngve Bjørnsti og Håvard Nordellmark.
Inge Måsøy ble av NVIO president Odd
Helge Olsen tildelt UNEF 50-års
jubileumsmedalje med diplom for sin tjeneste i UNEF. Måsøy har også tjenestegjort i UNIFIL.
Kulturinnslaget for kvelden sto Stig
Baadstø Nilsen for da han fremførte to
melodier fra sin CD. Han fikk stor applaus
for sin opptreden.
Hovedforedragsholder for kvelden var
kommandør Morten Svinndal fra For-
svarsdepartementet. Svinndal har tjenestegjort ved ambassaden i Afghanistan og
holdt et meget interessant foredrag om
departementets arbeid med internasjonale
operasjoner. Han kom også inn på ting
som media ikke har vært flinke til å formidle om tilstandene i Afghanistan.
Odd Helge Olsen, tidligere regimentssjef
her i distriktet, uttrykte glede over å få
være tilstede under årsmøtet og skrøt av
tingenes tilstand i lokalforeningen. Olsen
fortalte om NVIOs arbeid i forbindelse
med Veteranloven og om forbundets samarbeid med Forsvarsdepartementet og Forsvarets Veteranadministrasjon de siste fem
årene.
Etter den formelle delen av årsmøtet dro
noen hjem for å finne godstolen mens
andre fant en godstol i hotellets bar hvor
det ble prat om mangt og mye.
29
:lokalforeningene
:invitasjoner
Av Kristin bjerKLi
Forslag om at kommunen burde gjøre noe
for å hedre veteranene, ble fremmet av
FRP-politiker Trond Birkedal i or, etter å
ha besøkt soldatene i Afghanistan.
Og et år senere, inviterte kommunen alle
veteranene som har tjenestegjort etter
1978. Tilstede var veteraner fra Libanon,
Balkan, Somalia, Tidligere Jugoslavia, ommann for FNs fredsbevarende styrker i
rådene mellom India og Pakistan og fra
1966 og 1967.. Men da Pedersen tjenesAfghanistan.
tegjorde måtte man se langt etter noen
– Vi ønsker å hedre de soldatene som har
form for markering.
tjenestegjort utenfor landet, og vi vil minne
- Når vi dimmiterte tok vi av uniformen
de som har falt i tjeneste. Jeg er imponert
og reiste hjem, ingenting mer, mintes
over hvor mange veteraner det er fra
Pedersen.
Stavanger. Jeg vil takke for den innsatsen
Pedersen husker godt tiden som
dere har gjort. Vi er stolte av dere, sa Sevsambandsmann på 60-tallet. Selv har han
Kontakt angående påmelding/innkvartering:
land. i talen sin.
klart seg bra, men
kjenner godt til flere
Leder:
Alle veteranene fikk en hedersnål fra
veteraner
som
har
Helge Norderhus, NVIOslitt.
avd. Gudbrandsdalen
Stavanger kommune. I tillegg ble det også Adresse:
- Flere Kjørrhovda
av de som har15,
vært
i direkte
kamp2660
Dombås
holdt hilsen fra representanter fra Forsituasjonen
i etter
Det17har vært
Tlf:
61 24 10har
75slitt
/ Mob:
91tid.
16 14
svaret og Norges Veteranforening for
en E-post:
rekke selvmord,
sier Pedersen.
[email protected]
Internasjonale Operasjoner.
Initiativtaker Birkedal var også til stede
Orloff, NVIO avd. Sunnmøre
- Dette er helt topp. Det er nesten rørende Gunnar
ved mottakelsen.
Adresse: Johs. Aarflotgt. 21 C, 6005 Ålesund
å få denne anerkjennelsen, uttalte Jarl
– Jeg synes Sevland fulgte opp forslaget
Mob: 41 27 49 76
Pedersen, nestleder i NVIO avd. Rogland.
mitt på en verdig måte. Det ble akkurat
E-post: [email protected]
Pedersen tjenestegjorde som sambandsslik jeg hadde sett det for meg, sier han.
NB! Påmelding til Dovre 2010 på eget skjema
Påmeldings frist innen 1. Mai 2010
Fornøyde deltagere på snøscooter-tur i Sverige
teKst KjeLL Arne sunde,
foto: bjørn e. søberg
NVIO, avd. Hamar og omegn arrangerte tur til
Nordnes i Sverige. Stedet ligger rett innenfor
grensen ved Trysil. Formålet var å leie snøscootere og kjøre "ut på tur"!
Det var kun fire påmeldte til turen, Libanonveteranene Geir Nyhus, Bjørn E. Søberg, Rolf
Jensen, i tillegg til Roar Stensbye som har hus i
Nordnes. De dro dit på fredagen, og ble innlosjert på andreetasjen på stedets lille kro. Ypperlig for gutta! De kjørte en liten tur med snøscooterne på kvelden, og grillet pølser etc i ei koie.
Lørdag var det duket for langtur. Mye fart og
moro, men ingen uvettig kjøring. Man blir
rimelig sliten av kjøringa, og på kvelden var det
flere støle veteraner! Kvelden ble forøvrig tilbrakt
på den lokale kroa. Kun ei trapp opp i andreetasjen til rommet, så taxi etter krobesøket var det
ikke behov for!
På søndag ble det også tur på to av dem, og de
kjørte blant annet så langt at de kunne stå og
heie på deltagerne i Wasaloppet.
Deltagerne var kjempefornøyde med turen. Vi
håper flere veteraner vil melde seg på neste år.
Turen blir annonsert i Sjekkposten.
30
Alliansen består av medlemmer
fra:
NVIO avd. Gudbrandsdalen
NVIO avd. Trøndelag
NVIO avd. Nordmøre
NVIO avd. Sunnmøre
Informasjon finner du også på internett:
www.dovrefjellalliansen.com
TASJON
I
V
N
I
VETERAN
K
TR
IS OMBÅ
D
S
D
R
DOVREFJELLALLIANSEN
F
EF
17. februar 2010 var over 160
veteraner til stede på Ledaal i
Stavanger, da ordfører Leif Johan
Sevland og Stavanger kommune
hedret fylkets veteraner for den
innsats de har gjort i internasjonale fredsbevarende operasjoner.
NO
Stavanger hedret sine veteraner
NO
DOVREFJELLALLIANSEN
RD
Kontakt angående påmelding/innkvartering:
Leder:
Helge Norderhus, NVIO avd. Gudbrandsdalen
Adresse: Kjørrhovda 15, 2660 Dombås
Tlf: 61 24 10 75 / Mob: 91 16 14 17
E-post: [email protected]
Gunnar Orloff, NVIO avd. Sunnmøre
Adresse: Johs. Aarflotgt. 21 C, 6005 Ålesund
Mob: 41 27 49 76
E-post: [email protected]
NB! Påmelding til Dovre 2010 på eget skjema
Påmeldings frist innen 1. Mai 2010
VELKOMMEN TIL NORGES
HEIMEVERNS SKOLE OG
KOMPETANSESENTER
1- 4 JULI
V
Alliansen består av medlemmer
fra:
NVIO avd. Gudbrandsdalen
NVIO avd. Trøndelag
NVIO avd. Nordmøre
NVIO avd. Sunnmøre
Informasjon finner du også på internett:
www.dovrefjellalliansen.com
Fiske i Altaelven!
NVIO avd Alta arrangerer i år igjen
fiske i Altaelva, 18.-20. juni 2010.,
Nvio avd. Alta tilbyr:
• Fluefiske i en av verdens beste
lakseelv (kan også fiske med sluk)
• Fluefiskekurs
• Fiske fra elvebåt
• Overnatting i Lavo
• Sosial sammenkomst med gode
venner
Påmeldingsfrist 1. juni 2010.
For påmelding kontakt:
Magne Johansen
Tlf: 47881660
E-post: [email protected]
Sigurd Pedersen
Tlf: 99042240
E-post: [email protected]
NVIO avd. Alta står for overnatting,
båt, fiskeutstyr, mat og transport for
de som trenger det
31
:invitasjoner
:kontakt: med leserne
Svar til Israel-kritikk fra Willoch og Græsvik i Sjekkposten 1/2010
Norges Veteranforbund for
Internasjonale Operasjoner (NVIO) er
en upolitisk og frivillig organisasjon.
Program for EUROTREFF 2010
Justissektorens Kurs og Øvingssenter, Stavern
Fredag 10. september
Kl. 0900 – 120: Registrering/Innkvartering
Kl. 1300: Historisk omvisning i leiren
Kl. 1500: Båttur
Kl. 1900: Grillaften
Kl. 1200: Parademarsj i Larvik
Kl. 1300: Mottakelse hos ordfører i Larvik
Kl. 1500: Retur med buss til Stavern
Kl. 1530 – 1900: Tid til egen disposisjon
Kl. 1900 - Festmiddag med dans
Lørdag 11. september
Kl. 0730 – 0900: Frokost
Kl. 1000: Minnegudstjeneste Stavern kirke
Kl. 1100: Avreise med buss til Larvik
Søndag 12. september
Kl. 0800 - Frokost
Kl. 0800 – 1200: Utsjekk/avreise
Fasilitetene i leiren er førsteklasses med toalett og bad på alle rom.
Deltakeravgiften dekker innkvartering og alt på det offisielle programmet.
Pris pr person: Enkeltrom kr. 2.100,-, Dobbeltrom kr. 1.800,Påmeldingsfrist er 1. august 2010.
Kontaktpersoner for påmelding:
Johnny Brenna, tlf: 902 83 081, e-post: [email protected]
Knut Erik Jørgensen, tlf:988 97 971, e-post: [email protected]
Påmeldingsskjema og annen informasjon om EUROTREFF 2010 finner dere på
på vår hjemmeside www.vet-intops.no
32
Sjekkposten bør gjenspeile dette. I nummer
1/2010 leverer både Fredrik Græsvik og
Kåre Willoch innlegg som er til dels sterkt
Israel-kritiske. Willochs innlegg er vel noe
av det mest fordømmende vi har sett fra
den kanten. Det er betimelig å spørre om
trykkingen av slik ensidige meningsytringer
er i tråd med NVIOs formål.
Siden innleggene ble trykket, ønsker vi
kommentere noe av innholdet.
Begge forfatterne skriver om sivile tap
under Gaza-krigen. Befolkningen i Gaza
består av rundt 50 prosent voksne, og 50
prosent barn under 18 år.
Slår det ingen som litt merkelig at de
”sivile” tapene er fordelt med 56 prosent
voksne menn, 22 prosent gutter under 18
år(noen av sistnevnte beviselig stridende),
og 22 prosent kvinner og jenter i alle aldre?
Willoch skriver sågar at: Om denne krigen
sier en FN-kommisjon at den var «et bevisst uforholdsmessig angrep med sikte på
å straffe, nedverdige og terrorisere en sivil
befolkning, radikalt svekke dens lokale
økonomiske evne både til å arbeide og å
sørge for seg selv, og å påtvinge den en
stadig sterkere følelse av avhengighet og
sårbarhet».
Willoch henviser til Goldstone-rapporten.
Vi er rystet over at Willoch faktisk tror på
dette, og finner det sterkt betenkelig at
Sjekkposten ønsker å fungere som mikrofonstativ for spredning av slik informasjon.
Goldstone-rapporten er partisk, og har
svært mange unøyaktigheter og feil. Selve
mandatet for undersøkelseskommisjonen
ble gitt av en sterkt Israel-kritisk organisasjon, nemlig FNs råd for menneskerettigheter UNHRC. De som betviler
denne påstanden kan lese om Durban I og
Durban II. Mandatet var ensidig, og selv
om Goldstone forsøkte å få dette noe
endret, ville ikke UNHRC ratifisere endringen. Utvalget besto av fire personer som
alle, Goldstone inkludert, hadde tatt sterk
avstand fra krigføringen på forhånd. I tillegg har Goldstone underslått det faktum
at informasjonsinnhentingen på Gaza ble
kontrollert i stor grad av Hamas, dette ved
at guider fra Hamas ble benyttet, og ved at
intervjuene ble kringkastet. Det siste
medfører selvfølgelig redsel for represalier
dersom man sier noe som er feil i Hamas’
øyne. Endelig er flere av påstandene i
rapporten motbevist som fullstendig feil.
Når det gjelder en av rapportens hovedkonklusjoner som Willoch velger å henvise
til, så håper vi at erfarne soldater forstår at
disse faller på sin egen urimelighet. Israel
blir gang etter gang fremstilt som en overlegen krigsmakt, og dersom de hadde gått
bevisst etter å drepe og terrorisere sivile, så
hadde vi sett helt andre resultater i Gaza.
Da hadde det heller ikke vært 1:1 forholdstall mellom drepte sivile og militære, et tall
som for øvrig er unikt i krigshistorien.
Britiske oberst Richard Kemp med omfattende kamperfaring slo da også ettertrykkelig fast overfor kommisjonen at det
aldri før i historien hadde vært gjort så mye
for å skåne sivile liv under krigføring.
Kommisjonen valgte å overse hans uttalelser.
Græsvik kritiserer Israel for at de nekter
palestinerne mat. Faktum er da vitterlig at
krigshandlingene ved anledninger ble
stanset for å bringe inn hardt tiltrengte forsyninger. Og hvorfor kritiseres ikke Egypt
for å ikke sende matforsyninger? Landet
har felles grense med Gaza, og Hamas
sender ikke raketter den veien..
Det er kanskje nødvendig med litt historisk
tilbakeblikk. Historisk sett har Egypt vært
en av hovedarkitektene bak bevaringen av
det palestinske flyktningproblemet. Flere
arabiske ledere med Egypts president
Nasser i spissen har kjempet for at det
palestinske flyktningproblemet skal forbli
uløst. Radiotaler av Nasser på 50-tallet kan
benyttes som eksempel. Han sa rett ut at
flyktningproblemet måtte bestå for å
fungere som en verkebyll og et arabisk
samlende våpen mot jødene. Det er under-
lig at det i akademiske kretser i dag ikke
stilles spørsmålstegn ved hvorfor flyktningproblemet er uløst – og plasseres ansvar for
dette. Hvorfor tar ikke arabiske nasjoner
vare på sine egne arabiske brødre? Hvorfor
gir oljerike arabiske nasjoner tilnærmet null
i bistand til sine arabiske brødre palestinerne?
Willoch skriver om massakrer. Det hadde
kanskje styrket hans troverdighet om han
fortalte om massakrer fra den andre kanten
også. Den bestialske slaktingen i ordets
rette forstand som fant sted i Hebron i
1929 får tjene som et eksempel. I tillegg er
det verdt å merke seg at jødiske ledere tok
sterkt avstand fra det som skjedde.
Hvordan er reaksjonen fra ledere i Hamas
når noen dreper jøder – hylles de ikke som
helter?
Willoch skriver videre om masseflukten og
starten på det palestinske flyktningproblemet at: ”Noen velger likevel å tro på
usannheter (min utheving)om at de palestinske flyktningene forlot sine hjem frivillig, efter oppfordring fra arabiske ledere”.
Dette mangler forankring i virkeligheten,
og det er grunn til å stille et stort spørsmålstegn ved Willochs motiver for å skrive
dette – som rett og slett kan karakteriseres
som propaganda.
Årsaken til den arabiske flukten var svært
sammensatt, og det er ikke mulig å peke på
noen enkeltstående hovedårsak. Det var en
krigslignende tilstand, og uten tvil flyktet
mange arabere i frykt for jødene. Akkurat
som det er hevet over tvil at arabiske ledere
oppfordret sitt folk til å reise. Dette ble
dokumentert på den tiden det skjedde, og
det er ingen usannhet. Vi nevner for ordens
skyld et par eksempler:
Den britiske avisen e Economist meldte
2.oktober 1948 følgende: Av de 62 000
arabiske innbyggerne i Haifa, var bare 56000 igjen. Flere faktorer spilte inn på
deres flukt, men den viktigste faktoren var
annonseringen over eteren fra den arabiske
høykomiteen, om at Haifas arabiske innbyggere måtte komme seg bort, og enhver
som ble igjen og underkastet seg jødene,
ville bli sett på som forrædere.
e Arab National Committee som holdt
hus i Jerusalem, gav følgende ordre 18.
mars 1948: “Alle arabiske kvinner,barn og
eldre må forlate sine hjem i Jerusalem, og
de som ikke følger denne ordren vil bli sett
på som et hinder i " den hellige krigen "
mot fienden.”
Filastin, en jordansk avis skriver dette
19.februar 1949: De arabiske stater oppfordret den arabiske befolkningen i Palestina til midlertidig å forlate sine hjem for
ikke å komme i veien for innvaderende arabiske styrker.
Ovenstående eksempler bør legge Willochs
påstand død.
Vi må også få kommentere Willochs henvisning til at Israel trosser ”FNs krav om
tilbaketrekning til grensene fra før krigen
(1967) startet. Willoch henviser til FN
resolusjon 242. Faktum er at Israel har
oppfylt denne resolusjonen, og Willochs
påstand er feil. FN vedtok ingen resolusjon
som krevde tilbaketrekning til grensene fra
før krigen startet. Dette er uriktig, og det
blir ikke mere sant selv om Willoch terper
på den gang etter gang. Ordlyden tilbaketrekning fra okkuperte områder var
ikke tilfeldig, og to lignende resolusjonsforslag som sa ”alle okkuperte områder” ble
ikke vedtatt. Den som har interesse kan lese
om dette selv, informasjonen finnes flere
steder, tilgjengelig på nett
Avslutningsvis ønsker vi å påpeke at konfliktbildet i Midt-Østen har eldgamle
røtter. En ensidig fordømmelse av Israel er
lite konstruktiv i arbeidet med å bilegge
konflikten.
Johannes D. Mylius og Eigil Jespersen
NVIO er en upolitisk og religionsnøytral
frivillig organisasjon, og Kommentar
spaltene i Sjekkposten er da heller ikke
NVIOs offisielle synspunkter, men de
profilerte kommentatorenes egne synspunkter. Disse artiklene er tatt inn for å vise
ulike vinklinger, og engasjere våre lesere, noe
disse artikklene har gjort. Red.
33
:kontakt: med leserne
The Voice
of Peace
Tjenestegjorde du i UNIFIL eller
UNTSO? Kanskje fikk du ikke inn
Radio Norbatt? Da hørte du kanskje
på e Voice of Peace ”from
somewhere in the Mediterranean”.
Radiostasjonen på en båt var i hvert
fall populær i Naqoura og tok i mot
mange plateønsker fra UNIFILsoldater. Nå er de tilbake igjen. Har
du internett så har du e Voice of
Peace. Her er linken:
http://www.thevoiceofpeace.co.il/live
.php
Trond Erik Vollen
NVIO avd. Mosjøen og omegn
Veterensday
on the 8th
May 2010
Hi my name Con leigh - Irish UNIFIL
Association. My group was in Oslo on
Fredag 23,mai 2008 - Sundag 25.
mai 2008 for UNIFIL -30AR.
I am looking forward to joining you
on the 8 mai 2010- for your Celebrations.
34
:kontakt: nye bøker
«Reisebrev fra Sør-Libanon»
Jeg leser med stor interesse reisebrevet kontingenttur med norske offiserer fra MFO til SørLibanon. Alt er greit helt til jeg
kommer til kapittelet tatt som
gissel.
Her står det, sitat: Rune fortalte om den
gangen i 1991 hvor hans lagfører (med
kallenavn "nikknikk") og en tolk ble tatt
som gissel av GSS. FMR med sitt internasjonale bidrag hadde sendt to Sisuer til
området for å gi nordmennene støtte.
Da situasjonen eskalerte forsvant FMR
gutta. De tre nordmennene ble alene igjen
for å ta seg av utfordringen, noe som ble
heftig med skuddløsning og amper stemning før man fikk løst situasjonen, sitat
slutt.
Det er ille Rune Greve at du husker så lite
fra 27. februar 1991 da du var i KpB og jeg
var vognfører/vognkommandør i FMR.
Jeg måtte i går ned på "gutterommet" og
kikke på bildet, 50X70 cm, tatt fra
nærmeste hustak og ned på hele
situasjonen. Der sitter jeg innesperret i min
Sisu som vognfører. Sisuen blokkerer
veien opp til 4-12 Kafr Hamam hvor Force Commander oppholdt seg og hvor ikke
GSS var ønsket. Bildet viser Sisuen som
står på tvers av veien, GSS folkene sin
svarte Mercedes med sjøfør, GSS lederen
Nadzi som står i stilling med en RPG-7
rettet mot Sisuen og en GSS soldat som
med AK-47 står og skyter på Sisuen. Jeg
satt som sagt innesperret i Sisuen sammen
med 12.7 skytteren mens vognkommandør
og resten av besetningen var ute i
situasjonen.
Vårt oppdrag var å sperre veien og forhindre GSS i å reise inn i Kafr Hamam.
Jeg har også tatt vare på incident report.
Det er en 6 siders rapport skrevet av fenrik
Bråten til sjef FMR P Redmond. Denne
rapporten er meget detaljert og
dokumenterer meget godt hva som skjedde
etter at GSS hadde hatt møte med lokal
administrasjon i skolebygningen i utkanten
av Kafr Hamam. Jeg kan ikke referere
rapporten i detalj. Avslutningen for vår del
ble at veisperringen holdt stand. GSS avsluttet med å tømme et AK-47 magasin i
Sisuen så lakken sprutet for så å ta tolken
som gissel og kjøre tilbake i retning Rachaya. Jeg har også tatt vare på avisutklippene etter episoden. VG hadde det
ovennevnte bildet som dekket hele forsiden i tillegg til to fulle sider inne i avisen.
Her var det sågar ringet rundt AK-47en
og RPG-7en.
Det var et av flere oppdrag FMR hadde i
Norbatt i kontingent XXVI og det eneste i
Kafr Hamam hvor det ble tatt en tolk som
gissel. På vegne av oss fra FMR som
deltok i dette oppdraget så vil jeg bare si at
det må ha vært andre enn gutta fra FMR
som forsvant. Vi løste vårt oppdrag på en
utmerket måte og vi var de siste som reiste.
Pål Tallaksen
Hva er dette?
Jeg har kjøpt dette på
en internet auksjon i
vinter og lurer på hva
det er. At det har noe
med midt-østen og
Sinai er jeg komfortabel med, men hvem
og hvorfor? På korset
står følgende tekst
med stor skrift; SINAI
– CROSS – WO1 –
56M – og i senter er FN-emblemet i sølvfarge. Korset er bronsefarget. Jeg håper
der er noen som har vært bort i dette korset og kan gi svar.
Svar kan gis til Sjekkposten så andre
også kan få vite hva det er.
Gunnar Jacobsen, Strandgt. 294.
9690 Havøysund.
Pi.tr. Norbat 2 og 5, UNIFIL
Etterlysning!
Svensk veteran etterlyser sjefskokken i
NORMEDCOY i 85/86.
Ta kontakt på tlf: 0046-65148188.
Tysk trusel mot
Norge
Av Tom Kristiansen
Fagbokforlaget,
Bergen 2008
Til sammen 341
sider Pris kr 398,ISBN 978-82-4500674-2
Den som til nå har trodd at man visste alt
om det tyske angrepet 9.april 1940, må
etter å ha lest denne boken godt tror om
igjen, spesielt gjelder det forholdene på
norsk side. Tom Kristiansen ( f. 1953) er i
tillegg til å være forsker ved Institutt for
Forsvarsstudier og emneansvarlig ved Forsvarets Stabsskole, også en dyktig skribent
og forfatter som evner å skrive godt og
lettfattelig, og ikke minst spennende også
om denne delen av vår nyere historie.
Denne hans sist utkomne bok dreier seg
om temaene forsvarsledelse, trusselvurderinger og militære tiltak før 1940.
Spesefikt tar boken for seg den norske forsvarsledelsens sikkerhetspolitiske og
strategiske analyser, og de forslag til
militære tiltak den forela regjering og
storting i årene forut for det tyske angrepet
den 9.april 1940.
De mange utfordringer som var knyttet til
spørsmålet om Norges nøytralitet den
gang for 70 år siden, ikke minst de mange
nye utfordringer, også tekniske, som både
politikere og fagmilitære måtte ta stilling
til, var nok i overkant av hva norske politikere den gang både evnet og maktet. De
militære myndigheter var nok de som
klarest så hvilke muligheter som åpnet seg
for en mulig angriper ved for eksempel
bruk av flyet, men politikernes nøling og
en generell manglende forståelse for sakens
realiteter, samt en tilsvarende uvilje mot
økte militærutgifter, satte Forsvaret i en
svært vanskelig situasjon når det skulle
vurdere og råde regjeringen. Det som
kunne ha vært politisk riktige beslutninger
iht situasjonen slik den utviklet seg i Europa, ble enten ikke tatt, utskutt eller
avfeid som uaktuelle eller unødvendige, og
forsvarsledelsens vurderinger knyttet til de
mange nye politiske konstellasjoner i Eu-
ropa, navnlig i Italia, i Spania og i Tyskland, ble i mange tilfeller ikke forstått av
politikerne. Mange av de problemer man
stod overfor skyldtes gammelt arvegods,
unnfallenhet og forskjellige regjeringers
manglende vilje til å rette opp på Forsvarets status i årene etter Verdenskrigen
1914-18, men regjeringen hadde også
vanskelig for å ta signalene fra de mange
nye, men riktignok begrensede konflikter i
mellomkrigstiden De mange advarsler og
vekkere førte riktignok mot slutten av
1930-tallet til økt forståelse for Forsvarets
behov, men som følge
av de mange års manglende bevilgninger,
skulle det vise seg at det skulle mer til enn
et skippertak til å rette opp Forsvaret. Til
og med Arbeiderpartiet forlot sitt tidligere
politiske standpunkt og forstod at det var
behov for en fornyelse av Forsvaret, både
organisasjon og materiell. Spesielt etter
borgerkrigen i Spania, ble det fart på både
bevilgninger og bestillinger, men likevel så
sent at mye av de nye materiellbestillinger
som ble gjort 1938/39 b1e ikke levert før
krigen var der. Norske myndigheter var
rett og slett for sent ute! Eksempelvis stod
fortsatt levert flymateriell umontert og
nedpakket i kasser den 9.april 1940 i et
land som tross mange varsler var fullstendig uforberedt på krig og som heller
ikke, til tross for forsvarsledelsens anbefalinger, fikk seg til å gå til alminnelig
mobilisering mens det fortsatt var tid.
Dette var situasjonen i Norge til tross for
at Finlandskrigen 1939/40 som ble avsluttet i mars 1940 nettopp hadde vist at
også Skandinavia kunne bli krigsskueplass,
og det faktum at Sovjet-Unionen og NaziTyskland nylig hadde delt Polen mellom
seg etter lynkrigen. høsten 1939 fikk heller
ikke varsellampene til å blinke Den politiske dom over regjeringen Nygaardsvold,
som først og fremst vil bli husket for den
inkonsistente og vaklende politikk som ble
ført etter krigsutbruddet i september 1939,
må derfor nødvendigvis bli hård og kan uttrykkes i en setning slik mange har gjort
det; "for lite, for lett og for sent". I dag vet
vi at norsk tafatthet i den såkalte
"Altmark-affæren" ble tungen på vektskålen og det definitive bevis på at Norge
ikke maktet eller fullt ut forsto hva som
måtte til for å hevde nøytralitet på en slik
måte at det kunne
godtas av
stormaktene. Mangel
på konsekvens og
vidsyn kombinert
med et handlingsmønster som best
kan kalles "lek med
Seniorforsker Tom
ilden", førte landet
Kristiansen
frem til 9.april 1940.
Som ledd i de trusselvurderinger forsvarsledelsen måtte foreta var det flere forhold å
ta hensyn til, militært, politisk og strategisk
i relasjon til Norges forhold til de tre
dominerende stormakter i Nord-Vest Europa, Sovjet-unionen, Storbritannia og det
nye Tyskland og disse staters operasjonelle
evne. Kunne det tenkes en utvikling som
ville føre til krig? Hvorfra ville så et
eventuelt angrep komme? Fra Nord, fra
Vest eller fra Syd? Ville Norge i så fall
kunne klare å stå imot ? Hvem ville i så fall
være våre venner og eventuelt allierte?
Kunne et nordisk forsvarssamarbeid
eventuelt styrke og kanskje forhindre krig i
vårt nærområde? Ville våre politikere, hvis
saken ble satt på spissen, være i stand til å
handle tidsnok? Boken viser at forsvarsledelsen ikke betraktet Sovjet-Unionen som
en militær trussel mot Norge før høsten
1939 og angrepet på Finland. Derimot
hadde militærledelsen en oppfatning av at
Nazi-Tyskland representerte en trussel.
Mange regjeringsmedlemmer viste imidlertid en forbausende mangel på sikkerhetspolitisk forståelse og handlekraft, til
tross for advarsler om de mange akutte utfordringer av juridisk, diplomatisk og
militær karakter som Forsvaret og
nøytralitetsvernet sto overfor, til tross for at
utenriksminister Koht allerede høsten
1939 var blitt informert om at Storbritannia ville motsette seg et tysk angrep
på Norge. Muligens var
det dette han hadde i tankene da ha senere
uttalte seg om at "Hvis krigen kommer så
må vi se til å komme med på den rette
siden". Norge var tross sin nøytralitet
knyttet til Storbritannia, både via vårt kongehus og via vår handelsflåte. Norsk shipping var nok internasjonal, men typisk
britisk orientert, og dette kom bl.a. til uttrykk i sentrale befraktningsavtaler som
norske redere inngikk med britene, også
35
:kontakt: nye bøker
med den britiske stat, avtaler som passet
tyskerne dårlig og som ikke bedret
situasjonen siden norske politikere ikke
meldte klart ut.. Boken gir grunnlag for
mange tanker av typen som hva ville ha
kunnet skje, dersom, hvis, i fall etc., og er i
aller høyeste grad en bok til ettertanke. For
den som ønsker å utfylle det hull man
måtte ha i forhold til 9.april 1940, så er
boken et funn og derfor takk til forfatteren. Hans interessefelt er nettopp
militær tenkning, europeisk diplomatisk
historie, militær- og krigshistorie etter
1814. Kristiansen disputerte ved Universitetet i Bergen, og har hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært tilknyttet FMU (Forsvarsmuseet) og
Sjøkrigsskolen, og har publisert flere
arbeider innenfor sitt interesseområde,
bl.a.( med Rolf Hobson) Total krig,
nøytralitet og politisk splittelse. Norges
Forsvarshistorie 1905-1940, bind 3
(Bergen 200) og Navies in Northern
Waters 1720-2000 (London 2004)
Anbefales på det beste.
Lars Reiermark
F-35 Lightning II
Fremtidens Jagerfly
Av Erlend Larsen, E-Forlag, Aug 09
Innbundet-165 sider, 192 fargeillustrasjoner. Pris kr.349.00
ISBN 978-82-997486-6-7
Dette er et praktverk i farger skrevet med
tanke på alle flyinteresserte som til nå ikke
36
:medlemsservice
har hatt noen norskspråklig bok om jagerfly, men det er like fullt et debattinnlegg i
diskusjonen om hvilken flytype Norge
burde satse på som avløses for F-16. Sånn
sett savner jeg som anmelder et spørsmålstegn etter tittelen, men for å sitere forfatteren som toner flagg allerede i forlagets
pressemelding, " -Da jeg begynte på dette
bokprosjektet var jeg tilhenger av svenske
JAS Gripen og skeptisk til amerikanske F35. Reaserchen til denne boken overbeviste
meg om at F-35 Lightning II er det eneste rette jagerflyet for Norge!"
Forfatterens intensjon med boken, slik han
selv beskriver den, har vært å presentere
jageflyet F-35 Lightning II, vise den historiske utviklingen som førte til dette flyet,
samt vise hva det står for. Det har
UNIFIL-veteranen og flykapteinen
Erlend Larsen klart på en aldeles utmerket
logisk, og pedagogisk overbevisende måte,
når han her presenterer bakgrunnen for
det som skal bli sluttproduktet, fremtidens
jagerfly. På 165 sider tettpakket med tekst ,
skisser og utfyllende bilder får leserne innblikk både i tidligere hemmeligheter og
den nå ugraderte teknologien i flyet som
våre politikere har bestemt skal overta etter
dagens F-16 . I den diskusjonen vi har
vært gjennom, har mange uttalt seg om behovet for et fly basert på den såkalte
stealth-teknologien. På en lettfattelig og
interessant måte gjør forfatteren oss delaktige i hovedtrekkene i denne teknologien
og hvorfor den etter hans mening vil
revolusjonere fremtidens bruk av j agerfly.
På samme måte beskriver han flyets avanserte sensorer og våpensystemer, og det er
tydelig at forfatteren ikke er i tvil om
hvilket fly man fremtidig bør satse på..Nå
er for så vidt saken avklart etter regjeringens valg, men både før og etter valget
var det som kjent sterke politiske og økonomiske grupperinger som ønsket andre
fly, og som også kanskje nettopp derfor
fortsatte sin kritikk også etter det endelige
valg. Et argument har vært at vi vel ikke
helt vet hva vi kjøper, og heller ikke hva
den endelig pris vil være. Denne boken avklarer faktisk det meste av det som måtte
ligge av kritikk i forhold til første del av
spørsmålet, og hva angår prisen, så er det
ting på gang. Sikrest er det at ved valget av
F-35 Lightning II får Norge, for en pris,
del i de topphemmeligheter som USA til
nå har holdt for seg selv, og en spesiell
arbeidsgruppe nedsatt fra amerikansk side
skal også vurdere norsk industris
muligheter for å kunne ta del i produksjonen, noe som igjen vil kunne influere på
prisen.
Boken tar også opp to forhold som særlig
interesserer denne anmelder. Det ene er et
eget kapitel om droner eller som det heter
på norsk, førerløse fly, hvor spesielt
gjensynet med Heron-maskinen (s-157)
Israels/IDFs foretrukne type som kan
holde seg i luften i hele 52 timer vakte
nostalgiske minner. Det andre en den del
som tar for seg en del sammenlignende betraktninger omkring de flytyper som konkurrerer om å erstatte eldre jagerfly i vår
vestlige verden hvor i alt ni land har
planlagt å erstatte sine nåværende jagerfly
med F-35 Lightning II. Det er snakk om
syv flytyper som konkurrerer om å erstatte
syv eldre fly, og alle disse 14 flyene får hver
sin omtale og sammenlignes på en oversiktlig måte; meget bra.
Boken har et forord av tidligere Generalinspektør for Luftforsvaret, generalmajor
Olav Aamoth, som konkluderer sin innledning med at boken både er et
nødvendig og godt bidrag til det som den
tidligere GIL beskriver som "en vesentlig
debatt". Det er denne anmelder enig i og
forfatteren selv sier det slik; " Jeg kan godt
forstå at bokens kritikere ser på den som
en ensidig støtte til F-35..Intensjonen har
ikke vært å dissekere jagerflyet, men å
presentere produktet Norge har sagt vi skal
kjøpe".
Tiltredes og takk til forfatteren for boken.
Den er tilgjengelig i enhver bokhandel, og
ellers direkte fra forlaget. Forfatteren kan
kontaktes direkte på telefon 92 23 72 17
eller mail [email protected]
Anbefales på det beste.
Lars Reiermark
Nyttige lenker
Her er et utvalg lenker til nyttige nettsteder.
For enda flere, se våre nettsider www.nvio.no.
VETERANER
Forsvarets Veteran
administrasjon:
www.mil.no/veteraner
Roger Helmers: www.yonder.no,
myspace.com/rogerhelmers,
reverbnation.com/rogerhelmers
Kameratstøtte.no:
www.kameratstotte.no
Dovrefjell alliansen:
www.dovrefjellalliansen.com
World Veterans Federation:
www.wvf-fmac.org
Courage to Care Campaign:
usuhs.mil/psy/courage.html
Veterans and Military Family
Health:
http://www.nlm.nih.gov/medlin
eplus/veteransandmilitaryfamily
health.html
FORSVARET
Forsvarsdepartementet:
www.regjeringen.no/nb/dep/fd.
html?id=380
Forsvarsnett: www.mil.no
Befalets Fellesorganisasjon:
http://www.bfo.no/
Norges Offiserforbund
www.milnytt.no
Krigsskoleutdannede offiserers
landsforening (KOL): www.kol.no
Norsk Tjenestemannslag NTL:
www.ntl.no
Personellforbundet:
www.pefo.no
FN-sambandet: www.fn.no
Folk og Forsvar:
www.folkogforsvar.no
Milforum
www.milforum.net
Norske reserveoffiserers forbund
www.nrof.no
PSYKISK HELSEORGANISASJONER
www.kameratstotte.no
Mental Helse
www.mentalhelse.no
www.sidetmedord.no
Modum Bad
www.modum-bad.no
Senter for Krisepsykologi:
www.krisepsyk.no
HELSE
Doktor Online
www.doktoronline.no
Norsk Pasientskadeerstatning
www.npe.no
Fritt sykehusvalg
www.frittsykehusvalg.no
RUSTILTAK
Anonyme Alkoholikere
www.aa.no
NaNorge
www.nanorge.org
ANDRE NYTTIGE NETTSIDER
Advokaten hjelper deg
www.advokatenhjelperdeg.no
Forbundstyret i
NVIO 2008/2010
President Odd-Helge Olsen
Kristiansand
Skarpelunden 12, 4623 Kristiansand S
Tlf: 38 08 74 89
Mobil: 40 83 45 01
[email protected]
Visepresident Jon Birger Berntsen
Oslo
Ullevålsveien 82 C, 0454 Oslo
Mobil: 95 17 20 48
E-post: [email protected]
Styremedlem Svein Dyrvik
Trønderlag
7105 Stadsbygd
Tlf. 91 61 69 20
[email protected]
Styremedlem Olav Tofte Larssen,
Rana og omegn
Olderveien 14, 8622 Mo i Rana
Tlf: 75 15 57 65, Mobil: 41 30 23 07
[email protected]
1. Varamedlem Kjell Brosten
Rogaland
Øvre Stokkavei 21
4023 Stavanger
Tlf. 51 52 44 97
Mobil: 91 17 33 05
[email protected]
2. Varamedlem Frank Freding
Bodø
Langstranda 5, 8003 Bodø
Mobil: 47 35 73 04
[email protected]
Styremedlem Anne Kari Andreassen,
Sunnmøre
Niels Windsvei 35
6009 Ålesund
Tlf P. 70 13 82 92
Mobil: 41 30 45 24
[email protected]
3. Varamedlem Jon Hildrum
Namdal
Prestekrageveien 22
7800 Namsos
Mobil: 90 10 17 28
[email protected]
Styremedlem Heidi J. Brudal
Ringerike
Steinliveien 7, 3518 Hønefoss
Mobil: 94 30 11 88
[email protected]
4. Varamedlem Odd J. Bentsen
Haugaland
Kvednahaugveien 19
4260 Torvastad
Tlf.: 52 83 81 16
M.: 95 91 00 36
[email protected]
Styremedlem Ola van der Eynden,
Midt-Finnmark
9710 Indre Billefjord
Tlf. 78 46 31 33 ,Mobil: 48 18 50 79
Kontor Banak
Mil tlf. 0590 2521
[email protected]
5. Varamedlem Johnny Brenna
Vestfold og Telemark
Gårdsbakken 39 F,
3256 Larvik
Mobil: 90 28 30 81
[email protected]
Forsvarets Forum: www.fofo.no
Hjelpetelefoner
Kameratstøttetelefonen:
800 48 500
Sjøforsvarets pårørendetelefon
800 87 850
Mental Helses hjelpetelefon
810 30 030
Luftforsvarets pårørendetelefon
69 23 71 96
Kirkens SOS
815 33 300
Røde Kors-telefonen for
barn og unge: 800 33 321
Krisetelefon,
Forsvarets grønne linje: 800 30 445
Bekymringstelefonen
Voksne for barn: 810 03 940
Hærens styrkers senter for
pårørende: 800 89 520
Geografiske ansvarsområder
for styremedlemmene
Region 1: Finnmark og Troms
Ola van der Eyden og Frank Freding
Region 2: Nordland
Olav Tofte-Larssen
Region 3: Trøndelag
Svein Dyrvik og Jon Hildrum
Region 4: Møre og Romsdal,
Sogn og Fjordane
Anne-Kari Andreassen
Region 5: Hordaland, Rogaland,
Agder fylkene, Vestfold
Odd Helge Olsen,
Kjell Brosten,
Odd J. Bentsen,
Johnny Brenna
Region 6: Resten av landet
Jon Birger Berntsen og Heidi J. Brudal
37
:medlemsservice
:medlemsservice
Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO
Lokalforeningsoversikt
NVIO avd. Alta og omegn
Leder: Sigurd Pedersen
Aronnesvei 70,
9514 Alta
Telefon: 78 60 08 51,
Mobil: 99 04 22 40
[email protected],
www.alta.nvio.no
NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy
Leder: Geir Haukland
Postboks 90, 8151 Ørnes,
Telefon: (p): 75754696,
Mobil: 90821766
Telefon: (a): 75710522
[email protected],
www.meloy.nvio.no
NVIO avd. Hedmark
Leder: Johs Skogsrud
Håkon Håkonssonsvei 20 B
2618 Lillehammer
Tlf: 61262801,
M: 47900454
[email protected]
www.hedmark.nvio.no
NVIO avd. Asker og Bærum
Leder: Knut Bjørnsen Teige
Glassverkveien 21 B
1363 Høvik
Mobil:90 94 69 83
[email protected]
www.asker-berum.nvio.no
NVIO avd. Gjøvik og Toten
Leder: Roald Høgberget
Rosethaugv. 14, 2830 Raufoss
Tlf: 61193734, Mobil: 91127395
[email protected]
www.gjovik-toten.nvio.no
NVIO avd. Kongsberg
Leder: Stein Løvdok
Postboks 492,
3605 Kongsberg,
Telefon:: 32766326,
Mobil: 99720777
[email protected],
www.kongsberg.nvio.no
NVIO avd. Aust-Agder
Leder: Roy Gjertsen
Postboks 1401, 4856 Arendal
Telefon: 93 03 45 85
[email protected]
www.aust-agder.nvio.no
NVIO avd. Bergen og omland
Leder: Paul Harald Smines
Mobil: 90073002
Tlf: 55 20 32 72
[email protected]
www.bergen.nvio.no
NVIO avd. Bodø og omegn
Leder: Audun Spjell
Postboks 62, 8001 Bodø
Mobil: 91 53 60 22,
Telefon: 75 58 02 93
[email protected]
www.bodo.nvio.no
NVIO avd. Drammen og omegn
Leder: Per Morten Bjørnstad
Korvaldveien 141,
3050 Mjøndalen
Telefon:32 87 41 71,
Mobil: 47 04 32 00
[email protected],
www.drammen.nvio.no
NVIO avd. Glåmdal
Leder: Arve Nilsen
Postboks 138,
2201 Kongsvinger,
Mobil: 41 39 93 44
[email protected],
www.glamdal.nvio.no
NVIO avd. Gudbrandsdalen
Leder: Helge Norderhus
Kjørrhovda 15,
2660 Dombås,
Mobil: 91161417,
Telefon: 61241075, Fax: 61 24 04 36
[email protected]
brandsdalen.nvio.no
NVIO avd. Hamar og omegn
Leder: Knut Johannessen
Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø,
Mobil: 958 50543
[email protected],
www.hamar.nvio.no
NVIO avd. Harstad og omegn
Leder: Knut Forn
Postboks 615, 9486 Harstad
Tlf: 77 09 34 93, Mobil: 99 74 75 39
[email protected]
www.harstad.nvio.no
NVIO avd. Follo
og Indre Østfold
Leder: Ulf Magnussen
Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg
Mobil: 90 57 90 44
[email protected],
www.follo.nvio.no
NVIO avd.Haugaland
Leder: Odd J. Bentsen
Kvednahaugveien 19,
4260 Torvastad,
Telefon: 52 83 81 16,
Mobil: 959 10036
[email protected],
www.haugaland.nvio.no
NVIO avd. Frøya og Hitra
Leder: Yngve B. Larsen
Skage, 7266 Kverna,
Telefon: 72446891
Mobil: 99098943
[email protected],
www.froya-hitra.nvio.no
NVIO avd. Havøysund
Leder: Gunnar Jacobsen
Strandgate 294,
9690 Havøysund
Mobil: 90 99 65 55
[email protected]
www.havoysund.no
38
NVIO avd. Kristiansand
og omegn
Leder: Ragnar Olsen
Sogndalsveien 255,
4645 Nodeland,
Telefon:: 412 77 139
[email protected],
www.kristiansand.nvio.no
NVIO avd. Kvalsund
Leder: Peder B Pedersen
Sandmovn. 15,
9620 Kvalsund,
Telefon: 78 41 52 87,
Mobil: 99 26 92 77
[email protected],
www.kvalsund.nvio.no
NVIO avd. Mandal og Lister
Leder: Thomas Fjell
Heiveien 6,
4517 Mandal,
Telefon: 900 11 329
[email protected],
www.mandal.nvio.no
NVIO avd. Midt Finnmark
Leder: Ola van der Eynden
9710 Indre Billefjord
Telefon: 78 46 31 33,
Mobil: 48 18 50 79
Kontor Banak:
Mil tlf. 0590 2521
[email protected]
www.midt-finnmark.nvio.no
NVIO avd. Mosjøen
og omegn
Leder: Roy Brubakk
Postboks 14,
8651 Mosjøen,
Mobil: 413 82 911
[email protected],
www.mosjoen.nvio.no
NVIO avd. Nedre Romerike
Leder: Dan-Viggo Bergtun
Solhaugveien 16
2019 Skedsmokorset
Mobil: 45 47 47 21
[email protected]
NVIO avd. Nordmøre
Leder: Lorentz Boxaspen
Postboks 84,
6501 Kristiansund
M.: 906 44052
Telefon: priv.: 7158 3137
[email protected]
www.nordmore.nvio.no
NVIO avd. Ofoten
Leder: Hallgeir Ramstad
Holmenveien 12,
8514 Narvik
Mobil: 93 21 36 96
Telefon: 76 96 07 83
[email protected]
NVIO avd. Oppdal og omegn
Leder: Svein Inge Øiamo
Postboks 149, 7340 Oppdal,
Telefon: 90 52 05 51
[email protected],
www.oppdal.nvio.no
NVIO avd. Oslo
Leder: Trond Werner
Postadr: Bygn. 48,
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
Besøksadr.: «Veterankompaniet»
Bygn. 58, Akershus festning
Telefon: 992 08 739,
[email protected]
www.oslo.nvio.no
NVIO avd. Rana og omegn
Leder: Arnljot Skogheim
Postboks 1426, 8602 Mo i Rana
Mobil: 97 57 01 47
[email protected]
www.rana.nvio.no
NVIO avd. Ringerike og omegn
Leder: Heidi J. Brudal
Postboks 96, 3502 Hønefoss,
Mobil.: 94 30 11 88
[email protected]
www.ringerike.nvio.no
NVIO avd. Rogaland
Leder: Kjell Brosten
Øvre Stokkavei 21,
4023 Stavanger
M 911 73305,
Telefon: 51 52 44 97
[email protected],
www.rogaland.nvio.no
NVIO avd. Romsdal
Leder: Arne Vågseter
Skåla, 6456 Skåla,
Mobil: 900 99 115,
Tlf: 71 24 05 27
[email protected],
www.romsdal.nvio.no
NVIO avd. Røros og
Fjellregionen
Leder: Jan Lars Haugom
7370 Brekkebygd
Telefon: 72 41 32 08,
Fax 72 40 63 11
[email protected]
www.roros.nvio.no
NVIO avd. Salten
Leder: Torfinn Sollund
Troseteveien 4 C, 8200 Fauske
Mobil: 90 87 79 72
[email protected]
NVIO avd. Sandefjord
og Nordre Vestfold
Leder: Anders Forreløkken
Postboks 425, 3201 Sandefjord,
Tlf: 33474729, Mobil: 99793383,
Fax: 33472758
[email protected],
www.sandefjord.nvio.no
NVIO avd. Sunnmøre
Leder: Harald Barstad
Postboks 1114 Sentrum
6000 Ålesund
Telefon: 70 13 19 18
Mobil: 99 71 86 21
[email protected]
www.sunnmore.nvio.no
NVIO avd. Sør - Varanger
Leder: Jan Erik Meldgaard
Postboks 70, 9916 Hesseng
Telefon: 78999469,
Mobil: 99094967
[email protected],
www.sor-varanger.nvio.no
NVIO avd. Tana og omegn
Leder: Asbjørn Dalsbø
Smalfjord, 9845 Tana,
Telefon: 78 92 72 18
Mobil:41 25 03 93
[email protected],
www.tana.nvio.no
NVIO avd. Troms
Leder: Einar Ulleberg
Postmottak Kappelvn. 2
9325 Bardufoss
Mobil: 40029817
[email protected]
NVIO avd. Trøndelag
Leder: Svein Dyrvik
7105 Stadsbygd,
Telefon: 91 61 69 20
[email protected],
www.trondelag.nvio.no
NVIO avd. Valdres
Leder: Roger Markussen
Postboks 5,
2901 Fagernes,
Tlf: 61347827,
Mobil: 91361870
[email protected],
www.valdres.nvio.no
NVIO avd. Vestfold
og Telemark
Leder: Johnny Brenna
Gårdsbakken 39 F,
3256 Larvik,
Mobil: 90 28 30 81
[email protected]
www.vestfold-telemark.nvio.no
NVIO avd. Vesterålen
Leder: Steinar Berthelsen
Brannknausen 18
8400 Sortland
Mobil: 90042042
[email protected]
NVIO avd. Voss og omland
Leder: Bernt Ove Røthe
Postboks 567,
5703 Voss,
Tlf: 56 51 79 62,
Mobil: 47 37 20 14
[email protected],
www.voss.nvio.no
NVIO avd. Sør-Helgeland
Leder: Roar Maasø
Tyvikveien 7
8900 Brønnøysund
Mobil: 95 84 74 59
[email protected]
[email protected]
NVIO avd. Ytre-Helgeland
Leder: Ove Magne Myrvang
Mølnhushaugen 22
8800 Sandnessjøen
Mobil: 95825071
[email protected]
NVIO avd. Østfold
Leder: Anne Mette Blix
Idd, Skottene gård
1765 Halden
Tlf: 69196321
Mobil: 91609746
[email protected],
www.ostfold.nvio.no
NVIO avd. Øvre Romerike
Leder: Brynjulf Jenssen
Trondheimsveien 119
2050 Jessheim
Telefon: 63 97 34 45
Mobil: 90 56 89 92
[email protected]
www.ovre-romerike.nvio.no
Førde og omland lag for FN
og NATO Veteraner
Leder: Øyvind Hartveit
Øvre Fossheim 9,
6800 Førde Tlf: 99231886
[email protected]
Hadeland FN/NATO VF
Leder: Tor Kjølberg Munkelien
Nedre Ulven veg 108
2720 Grindvoll
Tlf: 61326370
Mobil: 92459912
E-post: [email protected]
Hammerfest
FN-veteranforening
Leder: Tom Jacobsen
Fjordaveien 18,
9610 Rypefjord
Tlf: 90608919
[email protected]
Namdal FN/NATO VF
Leder: Lars Petter Skaanes
Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos,
Mobil: 91312731, tlf: 74270294,
[email protected]
Svalbard FNVF
Leder: Jan Arild Lie
PB. 0153
9171 Longyearbyen
Mobil: 94132607
E.post:
[email protected]
Søre Sunnmøre FNVF
Leder: Per Inge Øye
6170 Vartdal
[email protected]
Telefon: 91 36 74 72
Tromsø FNVF
Leder: Dag Rydmark
Leirstrandveien 797
9106 Straumsbukt.
M.: 934 96774
[email protected]
Sist oppdatert:11.04.2010
Forbundets
høye beskytter:
Hans Majestet
Kong Harald V
Norges Veteranforbund for
Internasjonale Operasjoner
Postboks 1635 Vika, 0119 Oslo
Kontor: Bygning 22,
Akershus Festning
[email protected]
Forbundets hjemmeside:
www.nvio.n0
Bankgiro 5082.07.40278
Org.nr. 971 245 433
Sekretariatet:
Generalsekretær:
Vidar Falck
Tlf.: 23 09 35 48
Mobil: 91 30 75 54
e-post: [email protected]
Informasjonssjef/redaktør:
Kristin Bjerkli
Tlf.: 23 09 35 54
Mobil: 91 57 85 73
e-post: [email protected]
Leder kameratstøtte:
Knut Østbøll
Tlf.: 23 09 32 49
Mobil: 91 17 63 51
e-post: [email protected]
Forbundskontor:
Berit Magnussen
Tlf.: 23 09 35 49
e-post: [email protected]
Jan Steen
Telefon: 23 09 38 40
e-post: [email protected]
Rådgivere:
Bjørn Næss
Telefon: 23 09 36 10
Mobil: 90 87 08 85
e-post: [email protected]
Geir Stamnes
Mobil: 99 72 13 24
e-post: [email protected]
Husk å melde
adresseforandring
til NVIO
39
Returadresse:
NVIO, Postboks 1635, Vika
0119 Oslo
Vervekampanje
Vervekampanjen for 2010 er i gang, med nye premier og betingelser.
Om du som medlem ønsker Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO)
sin presentasjonsbrosjyre for å bruke denne aktivt til å verve nye medlemmer, er det bare å
ta kontakt med sekretariatet på e-post: [email protected] eller ring tlf: 2309 3840.
Verver du 2 nye medlemmer
i løpet av året får du vårt nye flotte medlemsnål i «gull.»
Verver du 5 nye medlemmer
i løpet av året får du drikkeflaske og mikrofiber håndkle.
Verver du 7 nye medlemmer
i løpet av året får du vår nye termokopp og en flott tursekk i samme stil.
Bruk kupongen nedenfor eller kupongen inne i brosjyren.
HUSK å påføre kupongen:
Vervet av medlemsnummer:(ditt medlemsnummer).
Bli medlem i NVIO
Obs! Bruk blokkbokstaver!
Fullt navn: .....................................................................................
Adresse: ........................................................................................
Postnummer/sted: ........................................................................
Fødselsdato: .................................................................................
____ Jeg har ikke tjenestegjort ute, men
støtter NVIOs formål, og ønsker
medlemsskap.
____ Jeg er pårørende og ønsker
medlemsskap.
Svarsending 00900-407
Telefon/mobil: ...............................................................................
E-post: ...........................................................................................
Fyll ut og legg svarslippen i postkassen porto er betalt.
Vika 0127 Oslo
Tjenestegjorde i: ...........................................................................
Ønsker lokalforeningen i: ..............................................................
Vervet av medlemsnummer: ..........................................................
Du kan også melde deg inn
via våre nettsider www.nvio.no