Tema

rideanlegg Jasså, dere vil bygge anlegg?

Stadig flere klubber og enkeltpersoner går i gang med å bygge rideanlegg. Det kan omfatte alt fra små, spartanske staller og paddocker til gigantanlegg med alle fasiliteter. Noen byggeprosesser går på skinner, andre blir et mareritt. Her er noen gode råd til deg som skal bygge.

Thor Gunnar Mathisen er mannen bak konsulent firmaet «Stallmester’n», med rideanlegg som spesialitet. (Foto: privat)

Fredrikstad og Omegn Rideklubb har i en årrekke kjempet for et nytt anlegg. Planene kom svært nær realisering i 2007, men ble torpedert etter kommunevalget da det ble styreskifte i kommunen. Det nye kommunestyret ville ikke være med på finansieringen, til tross for at det forelå tilsagn om både tippemidler og program satsningsmidler. Men man gav ikke opp – nytt anlegg ble prosjektert, og like før jul fikk FORK tidenes julegave. Da Fredrikstad kommunes budsjett ble behandlet, ble det nødvendige beløpet bevilget, og det skal bygges et flunkende nytt ridesenter med en kostnadsramme på 40 millioner på Thorslund Gård. Dette er et område som passer bedre enn dagens Bekkevold gård, hvor det har vært vanskelige trafikale forhold og problemer med naboene.

Planarbeidet med tomten er i gang og forventes ferdig rundt jul 2013. Forhåpentligvis kommer klubben da i gang med bygging av andre kvartal 2014 og flytter inn i nytt senter høsten 2014.

Thor Gunnar mathisen er også kjent som mannen bak Stallmester’n, et konsulentfirma som spesialiserer seg på rideanlegg. Han har en allsidig bakgrunn, også som aktiv innen hestesporten. Fra 1. januar ble han også tilknyttet Norges Rytterforbund som konsulent for anlegg (se egen sak).

Hestesport har spurt Thor Gunnar mathisen om noen gode råd som kan spare byggherrene for nedturer og hodepine. Her følger noe av de viktigste.

Billig, bra eller begge deler?

Det er stort spenn i ambisjonene til de som bygger. Noen planlegger det perfekte anlegget. andre går for den billigste og enkleste løsningen. mange bygger for enkle anlegg og for fort. Ting skal også være funksjonelle, ha en viss levetid og tåle slitasje. anlegget må tåle aktivitet over tid. Det bør også, i størst mulig grad, være så funksjonelt at det sparer driverne for mest mulig arbeid.

Grundig planlegging

Planleggingen er uhyre viktig. Ikke bare for selve byggingen, men også for driften. man må ha en langtidsplan og tenkte forretning. mange har maktet å realisere et anlegg, men klarer ikke å drive det, slik at det ender i økonomisk katastrofe. Derfor bør planen være klar før anlegget reises. Hvordan skal det driftes? Hvor kommer driftsmidlene fra? anlegget skal også vedlikeholdes. Hva er planen for vedlikehold? Det må settes opp et realistisk driftsbudsjett for tiden etter at anlegget er kommet opp.

Bygger dere et nytt anlegg, er det helt nødvendig å ha med kommunen. Det må også settes av nok penger til forprosjektet. Konsulenttimene raser fort, og beløpet kommer lett opp i mange titusener.

Funksjonelt og varig

Hvem skal drive anlegget? Skal det være folk ansatt? Uansett lønner det seg å investere i et anlegg som er så funksjonelt og arbeidsbesparende som mulig. Hvis hestene skal slippes ut av en person hver dag, hvor plasserer man paddockene i forhold til stallen? Hvor henger dekkenene? Hvor er fôret lagret? Gjennomtenkte løsninger sparer stallpersonalet for mange kilometers gange hver eneste dag, for ikke å snakke om tid, som kan brukes på en bedre måte.

Hva slags kvalitet velger du i materialene? Ting går alltid i stykker til slutt. Satser man på god kvalitet med minst mulig vedlikeholdsbehov, er det et lønnsomt valg over tid. markedet for materiale og innredning beregnet for rideanlegg er i dag utrolig mye større enn for noen år siden. Det er bra, det gir større utvalg og mer konkurranse. Bruk mye tid på research, og tenkt på at man må ha produkter tilpasset norsk vinterklima. Flere har brent seg på å velge billige, tilsynelatende bra materialer fra sørlige breddegrader, som faller fra hverandre i løpet av en norsk vinter.

God ventilasjon viktigst

Når det gjelder selve stallbygget, er god ventilasjon noe av det aller viktigste. Dårlig

22

helt klart for entreprenøren at slike rom ikke skal bygges med boligstandard, slik mange automatisk vil gjøre når det er snakk om menneskerom. Det må også være en brannsikker vegg mellom menneskerom og stall. Hvis man bygger i to etasjer (mange har klubbrom over ridehallen), vær klar over at man med et offentlig bygg er pålagt å ha heis.

Fra byggingen av den nye dressurbanen på Ellingsrud i 2011. (Foto: Privat)

luft og høy fuktighet er farlig både for dyrene og for bygningene. Det hjelper så lite om boksdørene er det aller nyeste og hippeste om ikke ventilasjonen er god. Samtidig skal man ikke overse det estetiske. at stallen også er tiltalende, er viktig. Det skal også være en arbeidsplass, og mange mennesker oppholder seg her daglig. men luften må gå først! Å finne ventilasjonsløsninger for ridehus er vanskeligere, men viktig å få til på en god måte.

Mattilsynets forskrifter

For noen år siden ble det vedtatt nye forskrifter for hold av hest. I forskriftene er det listet opp en rekke pålegg, som takhøyde, bredde på stallgang, ventilasjon, dørbredde, flere utganger etc. I forskriftene står det «bør» og i gamle anlegg er det mulig å få dispensasjon og drive med tilpassede løsninger. For nye anlegg skal forskriftene leses som «skal». I tillegg skal man tenke på funksjonaliteten. Det er ikke alltid at minimumskravene er tilstrekkelig for å drive praktisk. Bredde på stallgangen er et eksempel. Smale stallganger bør unngås, selv om to hester kan passere hverandre.

Grunnarbeid koster penger

mye av planleggingen omkring rideanlegg dreier seg om oppføring av bygninger. Ikke glem å beregne grunnarbeidene! I Norge er det slik at svært få tomter flate og det bare er å gå i gang med gravemaskinen. Sprengningsarbeid og jevning av flater med påkjøring av masse blir fort meget kostbart. Ta det med i vurderingen når anlegget planlegges. Samtidig er det viktig å være på vakt mot billige løsninger som samtidig gjør anlegget tungdrevent. man kan ikke bygge ridehuset i ett hjørne, stallen i det andre og ha paddockene i et tredje bare fordi tomten er flatest akkurat der! man kan også oppleve at kommuner og gjerne fylkene vil si akkurat hvor på tomten ridehall og staller skal bygges for at de skal være minst mulig synlig og bruke den minst verdifulle tomten sett i forhold til landbruk og skogbruk. Om det gjør at prosjektet blir vesentlig dyrere, kan det sprenge byggebudsjettet og gi store merkostander for driften og skape en mer tungvint hverdag. I slike tilfeller må man jobbe mot kommunen og fylket og påpeke viktigheten av at anlegget får en sunn økonomi når driften er i gang.

Menneskerom er kostbart

På de fleste rideanlegg bygges det også et eller flere rom som er ment brukt som kontor, klubblokale etc. Har man ansatte, er man også pliktig etter arbeidsmiljøloven å ha dusj, garderobe og pauserom. Slike rom er kostbare! Samtidig må man også gjøre det

Ting tar tid

Det tar tid å bygge. man skal ha en plan for alt, paddocker, ridestier, gjødsel. Det tar også masse tid for den som skal være ansvarlig for byggeprosessen. Om noen påtar seg å gjøre dette på fritiden, vært klar over at det vil ta masse, masse tid. Benytt andres erfaringer. Snakk med andre som har bygget anlegg, snakk med flest mulig. Når det gjelder materialer: Ikke kjøp dem før du trenger dem. De fleste som bygger, har begrenset med midler og må ta det i etapper. Det er dumt å kjøpe inn materialer man kanskje ikke trenger før året etter.

Morsomt og samlende

Når man først har listet opp alle vanskeligheter ved en byggeprosess, er det også viktig å huske på at en byggeprosess er både morsom og samlende for en klubb. Det skaper iver og glede. Gled deg over alle de som stiller opp, ikke ergr deg over de som ikke møter. Ildsjeler er helt nødvendige som lokomotiver, men ta vare på alle som bidrar, uansett. med god planlegging og gjennomføring, kan anleggsbyggingen gi klubben et kjempeløft!

Nyttig å vite om Nryf og aNlegg

faglig støtte til våre rideklubber NRYF har bygget sin anleggsstrategi etter anbefalinger gitt i en ECON-rapport vi fikk utarbeidet i 2005. Strategien innebærer blant annet at NRYF skal bygge opp en landsdekkende kjede av hovedanlegg som framstår som spydspisser for sin region, både geografisk og aktivitets/grenmessig. NRYF ønsker også å bidra til at klubbene som skal bygge og drifte hestesportsanlegg får faglig veiledning og råd. Les mer om NRYFs anleggsstrategi på våre anleggssider: www.rytter.no/anlegg.aspx. fagdager for aNlegg NRYF har inngått et samarbeid med Bad, Park og Idrett om å arrangere fagdager for anlegg rundt om i landet. Den første fagdagen som ble arrangert høsten 2012 var meget vellykket, og det er planlagt fagdager i Stavanger og i Trondheim i 2013. aNleggsveiledere NRYF har tilknyttet seg erfarne anleggsveiledere fra vårt frivillige apparat, og disse kan kontaktes for enklere spørsmål om bygging av anlegg. Pr i dag er anleggsveilederne Robert Ruud og Steinar Håkonsen som begge har lang erfaring innen bygging og drift av anlegg. Hver klubb kan benytte veilederne opp til to timer, se anleggssidene for kontaktinformasjon.. samarbeid med stallmester’N Mange klubber vil kunne spare mye ressurser Ved å benytte profesjonell assistanse i byggeprosessen, og NRYF har derfor fra 01.01.2013 inngått et samarbeid med Stallmester’n ved Thor Gunnar Mathisen. Stallmester’n er et firma som tilbyr konsulenttjenester innenfor bygging og drift av anlegg. Mathisen er utdannet stallmester, lærer og skoleleder, teknisk tegner, HMS og informatikk. Han har bygget egen stall, rir, er sprangbanebygger 1, hestetransportør og har hjulpet mange klubber og private anlegg fram mot realisering. Avtalen med NRYF innebærer at NRYFs klubber får en gratis oppstart gjennom samtale eller e-post med Stallmester’n. I tilegg får NRYFs klubber ytterligere 10 % reduksjon i pris på ”Stallmester’ns” tjenester ved bruk utover oppstartssamtalen /e-posten. For mer informasjon se www.stallmestern.no.

Thor Gunnar Mathisen vil også inngå i NRYFs ekspertpanel i Hestesport, og vil svare på spørsmål om bygging eller drift av anlegg. Send inn dine spørsmål til [email protected].

23

Tema

rideanlegg

Forskning på ridebanebunn:

- Kunnskap er viktigst

Den høyeste innsatsen du gjør med hesten er ofte den mest risikofylte. et sikkert underlag er viktig for alle hester og av stor interesse for sporten fordi det handler om prestasjoner. Men hvilket underlag er det beste?

24

Finnes det optimale underlaget? Hvordan påvirker underlaget hestens helse og prestasjoner? en svensk forskningsgruppe, støttet av FeI, forsøker å finne svaret på disse spørsmålene. - etter OL i athen 2004 hvor noen hester ble skadet, oppsto det et internasjonalt trykk på at man skulle se nærmere på underlag. Opinionen var opptatt av at underlag skulle være sikre. Slik kom prosjektet i gang og i 2007 vi fikk penger til å forske på dette, forteller Lars Roepstorff, professor i funksjonell biomekanikk hos hest og leder av prosjektgruppen som forsker på ridebanebunner. Det er FeI som støtter forskningen og det er primært underlag på sprangbaner det forskes på.

Vi traff professoren og resten av hans forskningsteam i hans hjem i nærheten av Strømsholm i Sverige. Foruten Lars Roepstorff består gruppen av elin Hernlund, veterinær og stipendiat, og agneta egenvall, professor i veterinærmedisinsk epidemilogi.

Tester med mekanisk hestebein

Det er ikke bare filtbanebunnene det forskes på; – Vi tester alle underlag med et fokus på prestasjon og helse hos hesten; hvordan de presterer, og hvordan de skader seg, forklarer elin Hernlund. Stipendiaten forklarer at underlag som anvendes i ridesport er granulære materialer, og de oppfører seg forskjellig avhengig av hvordan man belaster dem.

– Om vi skal forstå hvordan underlaget svarer hesten, nytter det ikke at vi selv står og hopper på det. Skal man se hvordan underlaget oppfører seg når hesten lander og sparker ifra, må man behandle underlaget med vekten av en hest. Skjønt, noe kan man få et begrep om; om det er feste. men om underlaget er stumt eller elastisk, da må man ha toppbelastning og belastningshastigheter. Raskheten på belastningen gjør at underlaget oppfører seg veldig forskjellig. Det som kan kjennes mykt ved en langsom belastning, kan være kjempestumt når man belaster med større fart, forteller stipendiaten.

For å få en objektiv måte å måle underlaget på, var første steg å utvikle et instrument som satt på hesten. men forskningsgruppen kom fort til at de heller ville lage en maskin som kunne gjøre det samme. – Sammen med en amerikansk professor har vi bygget en maskin. man

Den enbeinte hesten skal gi forskerne svaret på hvordan underlaget påvirker hestens helse og prestasjoner.

vet hvordan hesten beveger seg, men det finnes lite informasjon om interaksjonen mellom hesten og underlaget. Informasjonen har vi samlet blant annet gjennom å se på et større antall elitespranghester når de lander etter hinder, og også et antall hester som gjør ulike bevegelser, gjør normal galopp, når de hopper av før og lander etter hinder. På den måten får vi en oppfatning av hvilke bevegelser underlaget skal holde til. Både underlaget og hesten skal vare og prestere bra. Vi kjører rundt med en VW buss og har en mekanisk hest som består av ett ben. Dette gjør en

Det er mye vekt som skal absorberes når en hest lander etter et sprang.

belastning på underlaget, en hov som lander, og motsvarende. Når tyngden legges på benet måler vi hvordan den lander, belastningshastigheter med mer. maksbelastningen på underlaget fra en hest som lander går fra ca. 1400 kg til det dobbelte. Det finnes ulike mekaniske egenskaper som underlaget kan ha, svikten er én sak. Fuktighet og temperatur måles også. Når ”hoven” har landet, trykkes den litt framover av maskinen. Da ser vi hvor mye tilbakesvikt dette gir og når i bevegelsen tilbakesvikten kommer. Underlaget kan dempe nedslaget, forklarer Hernlund. For å måle rotasjon ved vendinger er et nytt målingsinstrument under produksjon, en hov som man kan måle rotasjonsfriksjonen med. Hernlund forteller videre; – Som vanlig finnes det for lite informasjon om hva hesten egentlig gjør. Vi studerer hester på omhoppingsbanen i en konkurranse og ser hvordan de roterer på underlaget. Vridningen ser man skjer oppe i benet, selv om man ikke tror det. Når de setter foten ned har rotasjonen allerede skjedd oppe i låret. Deretter trykker de unna og får en vridning. Hesten vrir ikke hoven like mye som vi tror. Sideveis er hoven ganske løs. Travere, for eksempel, lander ofte bare med ytre del av hoven. men det at det er en rotasjon i full belastning, ser ikke ut til å gi så mange skader som man skulle tro. Om man for eksempel tenker på korsbåndskader hos fotballspillere, at de setter foten fast og vrir av korsbåndet, så ser ikke hester ut til å gjøre dette i samme utstrekning som mennesker. Det kan jo være at de anpasser seg bedre.

Hesten – en stor fjæringsmaskin

Forskerne skiller mellom plastisk og elastisk deformasjon. Ved plastisk deformasjon blir deformasjonen varig, som en klump leire som endrer form, mens ved elastisk deformasjon reverseres endringen og materialet går tilbake til sin opprinnelige form, som ved fjæring; – Dempingen kan skje dels gjennom at underlaget deformerer seg, at hoven trykker sammen underlaget. Deformasjonen kan være plastisk, men den kan også være å fjære. avveiingen mellom to komponenter i dempningen, elastisk eller plastisk, er viktig, forklarer Hernlund.

– et fjærende underlag som gir tilbake all fjæring til hesten, skulle man kunne tro var perfekt. men hesten er en spesiell atlet som har ekstrem fjæring i seg selv, hele

Forskergruppen består av foruten Lars Roepstorff (f.v.) Elin Hernlund, veterinær og stipendiat, og Agneta Egenvall, professor i veterinærmedisinsk epidemilogi. Den norske veterinæren Maria Terese Engell er i gang med en annen doktor gradsstudie med Lars Roepstorff, men deltok også på presentasjonen av underlagsforskningen.

25

Filtbunnen ryddes bort etter World Cup finalen i Nederland 2012.

hesten er som en ekstrem fjær, tung kropp og tynne ben, biologisk er den gjort for å være en fjæringsmaskin. Den lader enormt mye energi i senene. Har man ikke rett innstilling på det som fjærer tilbake, så har du en risiko for at underlaget slår tilbake i hoven. Tilbakefjæringen burde være tilpasset en hest, og da er spørsmålet om man skal tilpasse det til en viss steglengde, en viss stegfrekvens eller tyngden på hesten.

For mye friksjon?

Fiberunderlaget med stor friksjon muliggjør stadig høyere tempo og kortere svinger på konkurransebanen. Nærmer vi oss en grense for hva hesten tåler?

– man kan si at man vil muliggjøre prestasjoner i størst mulig grad, få et så sikkert underlag som mulig. men så hender det iblant at man kommer til en trade-off; Når man for eksempel havner på et underlag med mye friksjon, mye grep i seg, kan man stille seg spørsmålet om det gir for mye slitasje? Og mange har det spørsmålet i dag til fiberunderlaget, hvor man kanskje oppdager at man får for mye friksjon på hestene, for mye slitasje. Det finnes blant annet landslagsveterinærer som har uttalt at det moderne filtunderlaget er en god business for dem som behandler hester. Ja, en business for flere, også for de som produserer underlaget og de som selger det, sier Hernlund med et smil.

Hun påpeker videre at den kraftig økte friksjonen, som muliggjør at man kan ta knappe svinger, er en risiko folk må tenke på; – Vi må huske at selv for toppryttere er det lett å bedømme den daglige prestasjonen, men det er vanskelig for en rytter å bedømme den årlige slitasjen. Det er ikke alltid skaden i hesten er synlig. Det er lett å bedømme om hesten er bra i dag, men om den blir skadet på lang sikt, er ikke så lett for rytteren å vurdere, advarer stipendiaten.

Belaster senene

Lars Roepstorff forklarer at om hoven normalt lander og glider litt, så vinkles benet over og hoven kommer ned og ”låses opp”.

– Ved økt friksjon kan man si at de nederste benene presses sammen fortere og det får til effekt at man bremser opp sammenvinklingen av senen. Om senen ikke får lov til å vinkle seg fremover, blir det en stor belastning. Dette har også med skoning å gjøre, det er også viktig i denne sammenhengen. Brodding, for eksempel, er et viktig aspekt, legger han til, og fortsetter; - Om senen ikke tillates å vinkles fremover med jevn fart, men stopper opp, fortsetter bevegelsen opp i hele kroppen. Da får man en overtenning i hasen. Hos travere er det vanlig at man har små endringer i knærne, karpus, de slår av små beindeler. Roepstroff forteller at man brodder travhester til tross for at de går på sommerbane. Det viser seg at amerikanske travere har en høy grad av mutasjon på et gen som styrer den naturlige evnen til å gå over fra trav til galopp. Når dette genet ikke fungerer, går hestene vanskeligere over fra trav til galopp og i stedet løper de fortere i trav.

– en av sakene man gjør er at man setter på brodder for bedre grep, men da får man baksiden av medaljen, at det blir store belastninger. Tenker man på at belastninger også er årsak til skader, må man kanskje må begynne å fundere på om

26

det er bra med disse ekstremt høygrepunderlagene som vi har på sprangbaner i dag.

Jordmekanikken

Området som prosjektgruppen studerer er både hestens mekanikk og hvordan hesten ter seg. I tillegg vil de også se på jordmekanikken. Hva skjer der? – Vi samarbeider med denne professoren i USa og med et jordteknisk institutt i Uppsala. Det er mye man skal tenke på når man skal anlegge en ridebane. Prinsippene i en ridebane er ofte sand, mens topplaget er blandet for eksempel med filt. Det handler mye om hvilke bergarter man har; silikonsand er veldig hard, mellomsand som er knuste bergarter eller naturlig sand fra innlandsis som har avrundete korn som påvirker friksjonen. alle vinklene på sandkorn kan gjøre at de sitter sammen bedre, men det kan også gjøre at det gir slitasje når hesten lander, sier elin. hvor det er gjort en epidemilogisk undersøke. man har fulgt fire ulike toppryttere innen sprang i ulike land og de har ført dagbøker over hvordan de trener. – Skal man forsøke å finne ut om et visst underlag gir mer skader enn andre underlag, er det veldig komplekst. man må også se på hvordan hesten trenes.

I studien ble det også registrert hvilen type underlag de trente på. – Denne informasjonen gir en pekepinn om at dersom du anvender variert underlag er hesten bedre forberedt på å møte forskjellig underlag på konkurranser også, sier Roepstorff.

Trenere og ryttere som tar inn unge hester eller hester som ikke er vant til å gå på fiberunderlaget forteller at de opplever at hestene snubler. Roepstorff er ikke overrasket; – Det er jo presis dette det handler om; den nevromuskulære tilvenningen til underlaget. Både hesten og vi tilpasser oss til underlag. men det krever tid. Det er ikke underlaget i seg selv som forårsaker skade, det er hvordan vi anvender det, hvordan vi er forberedt.

Under overflaten

Det er ikke bare topplaget som avgjør. Hvordan ridebunnen fungerer kommer også an på hva som finnes under overflaten. Hernlund forteller at deres oppfatning er at folk ofte ignorerer hva som ligger under topplaget; – På store innendørs stevnearenaer har man ofte betong under konkurransebanen. Det vi kan se når vi måler med vår mekaniske hest, er at hestene kjenner hva som ligger under topplaget. Det har også en effekt på det totale støtet. Det er store krefter når kroppen lander. Om det som ligger under har noen opptaksmulighet for støt, gir litt etter, kanskje gir tilbake litt energi, har stor betydning. Vi er vant til å fokusere på toppen, men det betyr mye hva man har under.

Du kan forebygge

For å forebygge skader kan man anvende belastning i den daglige treningen, oppfordrer stipendiaten. Om man for eksempel bruker et stumt underlag bevisst, kan man jobbe med å få større bentetthet. – Det perfekte underlaget finnes ikke. Det er ikke noe mål å finne et så ”snilt” underlag som mulig for å ri jevnlig på det. man kan ha en god effekt av stumt underlag også. man må være bevisst hva man rir på, vite at man kan endre benvev og senevev ved å provosere kroppen passe mye.

Lars Roepstorff forteller om en studie

Paradoks

Professoren får ofte henvendelser fra folk som vil ha råd når de skal anlegge ny ridebane; – Det blir litt paradoksalt når folk sier til oss: Vi har ubegrenset med penger. Hva er det beste underlaget vi kan kjøpe? Da svarer vi helst ikke i termer av materialer, men av egenskaper. Så må man samtidig legge til at når du har satset millioner på underlaget blir det enda viktigere at du ikke rir så mye på det, at du også rir på andre underlag. Denne bevisstheten er det vi jobber mest med. Det gjelder å få en kunnskap. et hardt underlag er ikke et godt underlag å gjøre en øvelse på, men i blant er det bra for å øve opp den nevromuskulære kontrollen; balansen, for at hesten mentalt skal kjenne seg trygg. Det finnes mange aspekter, men det gjelder å være bevisst hva som hender. man må tenke; nå trener jeg hestens ben, hestens sener, osv.

Det er gjort en studie på konkurranse databasen i Sverige, hvor man har sett på hvor lenge hestene har vært aktive i konkurransesammenheng. Den viser at om man skal generalisere, er et av de største problemene innen hest at de brukes for lite variert. Studien viser at det er de hestene som har konkurrert i alle tre disipliner som har lengst varighet. Det er anvendt data fra 60-tallet til i dag, forteller Roepstorff.

Underlag i rideskolen

Rideskolehester går mye og ofte på det samme underlaget. – Hvilket underlag er best egnet for dem?

– Dette er en utfordring for oss, svarer Roepstorff.

– Det er mange faktorer som påvirker holdbarhet; Oppdrett, bevegelsesapparat og trening. Det er komplekst. Kanskje eksteriør blir viktigere, skoning blir viktigere, for eksempel. Det som jeg skulle spekulere i er at det kanskje er et større problem med rideskolehester at man ikke gir dem tilstrekkelig belastning. en viktig sak når vi skal ha treningseffekt er at vi må nærme oss maks belastning, enten det gjelder hjerte eller skjelett. Rideskolen kunne legge inn en økt med stor belastning, for det får man en trenings effekt ut av. Da får hesten en bedre helse. Det er selvsagt at man skal ha et underlag på en rideskole som er så optimalt som mulig, ettersom hestene går så mye på det samme underlaget. Det handler om å dempe belastningen, at det er gliding for hoven. Da er vi inne på disse sakene om å forstå biomekanikken, de fremfor alt tre momentene; støtet, oppbremsingen og maksbelastningen.

Fiberbunnen gir godt feste og muliggjør høyt tempo og knappe svinger. Men hva gjør det med hestens bein?

27

Tema

rideanlegg

Kunstgress og gummigranulat kan til sammen fungere godt som støtdem ping på en sprangbane.

28

Kunstgress

som støtdemping

Når en hest på 600 kg lander etter et hopp, er det mye energi som skal fanges opp. Kunstgress med gummigranulat kan gjøre jobben under toppsjiktet, tror Trond Ringstad i Saltex AS, firmaet som til daglig leverer underlag til idrettsanlegg.

Innenfor idretter som håndball og fotball finnes det regler for hvordan underlaget skal være. Nå etterlyser Ringstad krav til ridebanebunner. – Når vi installerer en fotballbane i Norge, må den testes før den tas i bruk. Banen må godkjennes og det må dokumenteres at den tilfredsstiller kravene som Norges Fotballforbund krever i forbindelse med drenering, friksjon og demping. Innen hestesporten har man, slik jeg har forstått det, ikke klart å enes om noen felles krav, sier Ringstad. Nå har det finskeide firmaet, som ett av flere, rettet oppmerksomheten på ridebanebunner, og de har fokus under overflaten.

Under toppsjiktet

Når en hest på 600 kg lander etter et hopp, er det mye energi som skal fanges opp. Da må man tenke dypere enn det øverste laget. Flerbruksarenaer kan ha et krevende utgangspunkt; – Har man betong i grunnen, bør den helst være minst 1,5 meter ned i bakken. Betong gir ikke etter i det hele tatt. Prøv å slå en hammer i betongen. Da spretter hammeren tilbake. Har du betong i en konstruksjon, er den med på å ødelegge dempingen et eller annet sted. Når vi legger kunstgress på betongunderlag, er vi alltid veldig bevisste på å legge en god pad under kunstgresset. På utendørsarenaer er drenering også veldig viktig. Både pad’en og kunstgressmatten drenerer godt.

Selve kunstgressmatten fylles opp med gummigranulat fra bildekk før man legger det siste og øverste underlaget på plass, for eksempel sand. – Fibrene i kunstgresset stabiliserer selve støtdempingen og gir god demping alle veier. med denne løsningen blir dempingen for en hest nærmest perfekt, sier Ringstad og legger til at de foreløpig ikke har installert dette her hjemme. Så vidt han vet er det under utprøving i Polen.

Uten duk

For sikkerhetens skyld; glem duken. Ringstad er nemlig skeptisk til duk. – Hvis du legger duk mellom pad’en og toppsjiktet kan den rives opp og det kan bli glattere der underlaget er borte fra duken. Dukene er glatte. Da kan det skje ting. Jeg ville derfor ikke anbefale bruk av duk. Det kan fort bli vondt og dyrt hvis

På harde underlag som betong er det nødvendig med en god pad under kunstgressmatten.

Trond Ringstad har fokus på støtdemping og drenering under overflaten på ridebanebunnen.

hesten setter seg fast i duken, konkluderer Ringstad. Jessheimbedriften er ikke alene om å sette fokus på ridebanebunner; – Jeg tror at hestesporten vil se en stor utvikling de neste to årene. en samarbeidspartner av oss i Tyskland har også begynt å se på rideunderlag. Jeg tror de fokuserer på westernridning, men de er veldig hemmelighetsfulle, avslutter Ringstad med et smil.

Foretrekker

fiberbunn

De senere årene har en rekke hestesports arenaer byttet ridebanebunn, både her hjemme og utenfor landets grenser. De mørke, brune sand- og sagflisbunnene er byttet ut med lyst og kostbart filtblandet dekke. - et must, mener Robert Ruud, medlem av NRYFs forbundsstyre med ansvar for rideanlegg.

For å hjelpe klubbene med å skaffe tilveie midler til nye underlag ble hestelisensen innført i 2010 som et krafttak for ridebanebunner. Tippemidlene alene dekket ikke utgiftene til skifte av baner, og allerede eksisterende anlegg med høy aktivitet ble prioritert. Hestelisensen på 300 kroner utgjør årlig 700-800 000 kroner som fordeles på landets klubbeide anlegg ved innkjøp av nytt ridebaneunderlag. Ruud støtter klubbene i valget av fiberbunn;

Robert Ruud, medlem av NRYFs for bundsstyre med ansvar for rideanlegg.

– Det blir foretrukket av hensyn til hestebeina, for å minimere skadene. mange investerer alle pengene sine i ridehuset og ønsker at de skal vare så lenge som mulig. Folk blir mer og mer kresne. Flere og flere reiser til utlandet og starter. Det tradisjonelle grusunderlaget blir for dødt. Dessuten er filtunderlaget lettere å holde ved like om vinteren, de fryser ikke like lett som de underlagene vi hadde før, sier Ruud. Oslo Horse Show var den første norske aktøren med filtblandet ridebaneunderlag i Norge; – De begynte med fiberbunn allerede i 1991. Der fikk norske ryttere kjenne hvor deilig det var å ri på. Nå er det blitt et ”must”. Det gir den samme følelsen uansett hvilken bane du rir på og uansett vær. Ruud sammenlikner ridebaner med fotballbaner hvor kunstgresset har gjort sin entre; – Våre nye ridebanebunner kan være en medvirkende årsak til at norsk ridesport blomstrer internasjonalt, sier han.

Leverandører av fiberbunn i Norge er i hovedsak Walber Surfaces og Stall Kubberød, opplyser Robert Ruud.

HEIMER

BeSafe

NY VERSJON AV HEIMERS POPULÆRE SIKKERHETSVEST!

CE-godkjent etter EN13158:2009 norm Vi har endret design, satt inn borrelåslukking i sidene og fjernet justeringen over skuldrene – alt etter ønske fra våre brukere.

BeSafe

29

Tema

rideanlegg

Hestegjødsel – et problem eller en ressurs?

Riktig håndtering av hestemøkk er viktig for å forhindre forurensing, ta vare på den viktige ressursen som hestemøkk er til å forbedre jordstrukturen, og å tilføre viktige mikroorganismer og næringsstoffer til jorden. i hestenæringen vil miljøhensyn og estetikk også være en av konkurransefaktorene.

Har du behov for råd og veiledning vedr håndtering av husdyrgjødsel? Ta kontakt med landbrukskontoret.

30

Hva gjør vi med

hestemøkka?

Å bygge anlegg er en ting – men hva gjør man med hestenes etterlatenskaper? Det er viktig å få til en praktisk, estetisk og ikke minst, lovlig, måte å deponere hestegjødsel på når du bygger et anlegge eller bestemmer deg for å holde hest på det anlegget du har. i denne artikkelen skal vise på noen problemstillinger og noen løsninger.

hestemøkka?

Trillebåra er fortsatt det mest vanlige transportmiddel for å frakte møkka fra stall og innhegninger og til lagringsplassen.

Husdyrgjødsel inneholder alle næringsstoffer plantene trenger, og har en økonomisk verdi da det kan erstatte kunstgjødsel.

På arealer der det er brukt husdyrgjødsel har en i tillegg: • høyere moldinnhold • bedre jordstruktur • bedre vannhusholding • høyere biologisk aktivitet • større frigjøring av næringsstoffer fra jorda

Forurensning

Næringsstoffer i husdyrgjødsel kan forurense både luft og vann blant annet ved lekkasje fra lager, utvasking, fordamping og avrenning fra jordbruksarealer. Utslipp til luft skjer både som klimagassutslipp (metan og lystgass) og kan virke forsurende (ammoniakk). Når fosfor og nitrogen ender opp i vassdrag kan de gi opphav til algeoppblomstring, oksygenmangel, fiskedød og i verste fall bakterier som er farlige for mennesker. Det aller verste scenariet er når et gjødsellager/ port svikter og flere hundre kubikk med husdyrgjødsel renner direkte ut i vassdrag.

Kontinuerlig lekkasje/sig fra gjødselkjellere eller kummer kan også medføre stor forurensning. Det samme gjelder ufornuftig plassering av tørrgjødselhauger direkte på bakken.

Utegangerdyr er en form for dyrehold som har hatt stor økning, og det er mange eksempler på stor forurensning også fra slik drift på grunn av mangelfull oppsamling av husdyrgjødsla. Spredning om våren, riktige mengder, jevn spredning, rask nedmolding og sikker lagring er med på å redusere risikoen for utslipp til luft og vann, samtidig som en større andel av næringsstoffene kommer planteveksten til gode.

Lager av gjødsel

Lager for husdyrgjødsel skal ha kapasitet til lager i 8 mnd, slik at husdyrgjødsla kan lagres og omdannes/komposteres frem til spredning. Lager for husdyrgjødsel er ikke et deponi. For å deponere husdyrgjødsel må du ha tillatelse til dette fra kommunen.

Det er lov å lagre tørr gjødsel (fra hest og sau) eller talle (dvs. mer enn 25 % tørrstoff) rett på bakken på steder uten fare for avrenning. Gjødsla må plasseres slik at overflatevann ikke renner inn i haugen. Det er også viktig å tenke på at haugen ikke plasseres slik i terrenget at avrenning kan gå til bekk, eller andre vassdrag og føre til forurensning. For best mulighet for omdanning av tallen eller for å redusere faren for forurensning er det en fordel å legge dette på et fast dekke. Dette vil gjøre det enklere å håndtere med traktor eller andre maskiner, det blir mindre gjørmete og mer estetisk.

spredeareal

Spredeareal er det arealet en må ha tilgjengelig for å spre husdyrgjødsel på. Dette arealet skal være fulldyrka. For hest gjelder 2 daa pr hest. Du må ha dette arealet selv eller du kan ha avtale med andre som har ledig spredeareal.

Utegang og paddock

Ved utegang og i paddocker må det innrettes slik at gjødsel kan fjernes på en enkel måte fra foringsplasser, hvileplasser og eventuelle trafikkarealer mellom disse. Foringsplasser skal holdes fri for gjødsel, ellers skal gjødsel fjernes regelmessig og

31

Husdyrgjødsel som er deponert over lang tid. Legg merke til de døde trærne til venstre i bildet. Like nedenfor haugen er det en elv.

minst en gang i året. I paddocker bør gjødsel fjernes regelmessig også av hensyn til hygiene og underlaget. Det er også viktig å ta hensyn til forurensing når du lager rutiner på hvor ofte gjødsel blir fjernet eller hvor arealene er plassert i terrenget. Utegang i hellende terreng mot bekk, elv eller vann krever at du fjerner gjødsel oftere enn om det er flatt terreng.

Hestegjødsel

Det viktige når en skal lagre hestegjødsel er at den ikke forurenser. en skal derfor være oppmerksom på ikke å lagre hauger med gjødsel i nærheten av bekk, elv eller vann. eller i skråninger som heller mot, bekk, elv eller vann. til.

en gjødselhaug skal heller ikke ligge der permanent, men kun være et mellomlager hvor gjødsla blir kompostert/omdannet. Blir det liggende permanent blir det å regne som et deponi eller en fylling, og det er noe en eventuelt må søke om tillatelse en annen viktig ting å tenke på er estetikk. Å lagre hestegjødsel ved innkjørselen til hus, gård eller stall, langs vei eller på andre steder hvor det er lett synlig vil ikke gi et godt førsteinntrykk av gården/stallen. Å ha et ryddig og praktisk sted å lagre gjødsel vil være en stor fordel. Når gjødselen har ligget til kompostering og er klar til å brukes vil den gjerne bli transportert ut med traktor/bil. Det vil derfor være gunstig å lagre gjødselen på en slik måte at den lett lar seg flytte på. Derfor kan du for eksempel legge gjødselen i en konteiner, eller du kan legge den på et fast dekke – en gjødselplate, gjerne nedsenket skrånende. Har du et større antall dyr kan en kompostranke være aktuelt. Her kan du vende den med en kompostvender og gjødselen vil være ferdig kompostert i løpet av 2-3 mnd.

Det er utarbeidet mange løsninger for lagring og kompostering av hestegjødsel. Og det praktiseres også ulikt rundt omkring. Det viktige er å finne en god løsning som passer deg og din stall.

et gjødsellager skal brukes innen et år. Skal det lagres lenger enn det må det vendes årlig for å gjøre den bedre egnet til utspredning.

Hvem har ansvaret?

Regler for lagring og bruk av husdyrgjødsel finner du i Forskrift av 04.07.03 om gjødselvarer m.v. av organisk opphav. • Den som disponerer dyra, er ansvarlig for forskriftsmessig lagring av husdyrgjødsla og tilstrekkelig spredeareal. • Den som disponerer/bruker arealet, er ansvarlig for riktig spredemengde (maksimalt 17 kg totalnitrogen), og at husdyrgjødsla moldes ned snarest mulig og senest innen 18 timer. • Ved bruk av entreprenør for utføring av tjenester er det fortsatt den som disponerer arealet som er ansvarlig.

• Landbrukseiendommer av en viss størrelse skal ha gjødselplan. Du kan få hjelp til å få utarbeidet en gjødselplan på landbrukskontoret eller hos Norsk Landbruksrådgivning.

Kommunen fører tilsyn med at regler for lagring og bruk av husdyrgjødsel følges. Ved overtredelser der det er utvist grov uaktsomhet eller forsett kan kommunen gi pålegg om retting, gi dagbøter, foreta avkorting av produksjonstilskuddet eller politianmelde forholdet. Gjødselhåndtering inneholder flere momenter: • Hvordan man frakter gjødsla fra stallen eller luftegården til lageret • Hvordan man lagrer den • Hva man deretter velger å gjøre med gjødsla I Norge bruker de aller fleste trillebårer for å frakte hestemøkk fra stallen. ettersom de

32

Aerob rankekompostering med kompostvender.

noen år. For å skille et kompostlager fra et deponi, anbefales det at haugen skal vendes årlig.

En gjødselplate med fall slik at væske fra gjødsel, regnvann m.m. kontrollert kan drenes vekk.

fleste stallene har få hester er det lite hensiktsmessig med en mekanisert gjødselhåndtering. men de finnes. Vi skal ikke ta opp dette temaet her.

Lagring av hestegjødsel

Lagring av hestegjødsel kan gjøres på flere måter. Det viktige å huske på et at gjødsla skal beskyttes mot overflatevann slik at næringsstoffer ikke renner avgårde og forurenser vassdrag. For å forhindre dette anbefales det å lagre gjødsla på et fast dekke eller/og ha tak over.

et gjødsellager med vegger skjermer møkk mot innsyn og gjør at det ser mer ryddig ut. Samtidig blir det også enklere når det skal lastes opp og fraktes videre. Det er viktig å huske på at plattingen under gjødsla er flat eller heller innover slik at avrenning fra gjødselhaugen ikke siver ut av lageret.

Hva gjør vi så med hestegjødsla?

Det aller beste er å kunne nyttiggjøre seg hestegjødsla som jordforbedringsmiddel og plantenæring. men det er også muligheter for å bruke den som biobrensel.

• Pløye direkte ned

Å pløye hestegjødselen direkte ned vil gjøre at det tar en del tid før næringsstoffene kan nyttegjøres. Fordi forholdet mellom karbon og nitrogen er stort pga strøet. Dette gjør at mikroorganismene bruker mye nitrogen for å bryte ned karbon. Dette gjør at mikroorganismene forbruker en del nitrogen for å bryte ned flisen, og du får dermed ikke nok nitrogen til plantene. Gårdbrukere som pløyer ned gjødsel og flis ukompostert, bruker vanligvis å gjødsle med kunstgjødsel i tillegg. Å pløye ned er bra for jordstrukturen.

• kompostere

Den mest verdifulle måten å nyttiggjøre seg hestegjødsel på er aerob kompostering. Det vil si en kompostering hvor det er rikelig med oksygen til mikroorganismene som skal gjør jobben med kompostering. Disse mikroorganismene er også viktig å ha i jorda senere. en aerob kompostering ivaretar næringsstoffene i komposten, den lukter ikke, er meget verdifull både som jordforbedringsmiddel og innehar mye næringsstoffer som plantene kan nyttiggjøre seg. aerob kompostering kan gjøres i løpet av 2-3 mnd. Det vil være en fordel å slå seg sammen med flere om å kompostere anaerobt, eventuelt kan du også sende møkka til noen som vil ta seg av den jobben.

anaerob kompostering er å la gjødsla ligge i haug eller ranke over tid. Denne komposteringsmetoden frigjør en del gasser i form av metan, den kan lukte og den vil også tiltrekke seg fluer. Den vil inneholde næringsstoffer, men ikke like mye som den som er kompostert aerob, da det er et næringstap til luft i form av metangass. anaerob kompostering tar

• Biobrensel

I Norge brukes hestemøkk som biobrensel noen få steder, bl.a. i Lier. Hestegjødsel som skal brukes til biobrensel skal være tørr og skjermes mot nedbør. Derfor må det være tak over lageret. Gjødsla må lagres i konteiner på 10-15 m3 eller litt større, og sendes til forbrenning ukentlig. Det er også viktig at hestemøkka kun inneholder møkk og flis, og er fri for hyssing, plast, hestesko m.m. Dette alternativet egner seg best til større staller som klarer å fylle en konteiner på en uke.

Prosjektet ble gjennomført i perioden 2010 2012 og ble ledet av Gry Løberg. Prosjektets hovedmål er: ”Styrke Drammensregionens aktivitetstilbud innen hest og bidra til næringsutvikling i regionens hestenæring.”

Prosjektet har 5 delprosjekter som har til formål å:

• Øke sikkerheten og få færre ulykker • Redusere utfordringer rundt ferdsel med hest • Forskriftsmessig gjødselhåndtering • Bruk av hest til kulturlandskapspleie • Økt regional samhandling Prosjektet har resultert i en rekke rapporter og anbefalinger. Denne artikkelen om gjødselhåndtering er en sammenstilling av to av rapportene. Den er gjengitt med tillatelse av Gry Løberg.

33

Tema

rideanlegg Reiser ridehall krone for krone

Meløy Hestesportslag ser sin nye ridehall, Sparebank1 Nord-Norge Ridehall, reise seg ved Reipåsletta Ridebane. Regionalt er det 12 mil til nærmeste ridehall i Bodø nord og i Mo i Rana sør.

men det er et tøft løft for den lille klubben, god lokal støtte til tross. Nå jobber man med en siste innspurt på finansieringen.

– Vi understreker at vår målgruppe er barn, ungdom og voksne, med særlig vekt på jenter i alderen 6 til 18 år. Hallen skal også brukes av personer med behov for terapiridning, og de som faller utenfor tradisjonelle aktiviteter. Hallen vil gi et helt nytt helårlig tilbud og er helt avgjørende for å få et godt tilbud ved terapiridning. Ridehallen vil være fullbooket fra første dag, sier prosjektleder Bjørn Bruvold.

Opprinnelig ble prosjektet planlagt som et tippemiddelanlegg til 4.5 mill. Dette ble for mye for klubben å hanskes med, da man uansett måtte forskuttert tippemidlene for 10 år framover. Dette hadde man ikke tid til å vente på. Derfor reduserte man prosjektet til en ridehall på 23x45m til en totalkostnad på 2.4 mill, samt forskuttering av mva. Dette ble spiselig for klubbens hovedsponsor og meløy kommune. Dermed søker man ikke om tippemidler.

– Vi har jobbet dugnad og fått inn 800.000.- i egenkapital. Vi har fått Sparebank1 NN som hovedsponsor til en verdi av 400.000.- samt årlig driftsstøtte på 10.000.-. Vi har fått tildelt 350.000.- fra meløy kulturfond, forteller Bruvold videre. – av inntektsbringende dugnader for opparbeidelse av egenkapital kan nevnes ridekurs, barneridning, vaskejobber, flaskeinnsamling, loddsalg, jobbet med stikningsarbeider for en entreprenør som hjelper oss med grunnarbeidene til en verdi av 400.000.-, serveringsjobber, bygdefest, pubkvelder, stallavløsning, salg av matjord til kirka, salg av en spesialdesignet ridevott i ull med tommel- og lillefinger, salg av brukte lykkehestesko, stallkafé, varetellinger, med mere.

men fortsatt er ikke ildsjelene i mål med prosjektet. Det trenges et siste krafttak. Det mangler fortsatt 850.000.-, dette vil man forsøke å skaffe ved fortsatt økt egenkapital, søknad på diverse fond, sponsorer og andelssalg. Om ikke dette strekker til, vil resterende finansieres ved låneopptak.

– men låneopptak vil automatisk føre til større leiekostnader for brukerne. Vi ønsker lavest mulig leiekostnader. Derfor vil vi fra 1. februar 2013 starte andelssalg for næringslivet, der vi drar rundt til bedrifter, forretninger, mellomstore og små foretak. Her vil bedriften kunne bli eier av andelsbrev og den etter hvert så kjente Lykkehesteskoen. Lions meløy og Salten Invest har kjøpt andeler allerede før andelssalgets start med 10.000.- stk. Fra 1. mars vil privatpersoner og husstander også få muligheter til kjøp av andeler, forteller Bruvold.

målet var at ridehallen skal stå ferdig i mai 2013. I skrivende stund ser det ut for at denne dato kan bli utsatt til høsten 2013.

Hvis du vil vite mer eller støtte prosjektet, se meloyhestesportslag.nu.

34