Transcript Rom 20 - Hotell Refsnes Gods

Foto fra sommerfest for kunstnerne i 2005
(Fotograf Ann Westli)
”Refsnes Gods’ satsning på kunst synes jeg er enestående!
Er glad for å være med der. Det er en sjelden åpenhet i
tilnærmingen til kunst hos dere i staben, og dere følger meget godt opp.
Vi kunstnere setter pris på dette.”
Bente Tønnessen
Med noen få unntak er fotografiene tatt av fotograf Tine Frågodt, Moss
Design/trykk: Stens Trykkeri AS, Moss
”Fata Morgana” (Refsnes Gods) malt av Arne Samuelsen er det første bildet man møter på vei inn på Refsnes Gods.
Arne Samuelsen har laget mange portretter av hus, og det finnes mange elementer av virkeligheten i bildene hans, uten
at han ser på seg selv som realist. Arne Samuelsen sier selv at ”Motivene stemmer sjelden med våre vante oppfatninger
og erfaringer. Ofte brukes realismen til å skape distanse til virkeligheten, i en verden av surrealistiske symboler og drømmetilstander”. Samuelsen ble født i 1950 i Røyken i Buskerud, bor og arbeider nå i Son. Hans bilder er blant annet innkjøpt
av Museet for samtidskunst, Nasjonalgalleriet, The Mazza Collection i Washington, USA, Norges Bank og Statoil i både
Norge og Tyskland.
Innholdsfortegnelse
Forord........................................................................................5
Toppen Bech om det gode og herskapelige liv på Refsnes Gods.......7
Med tradisjon for gjestfrihet..........................................................9
Vinens verden på Refsnes Gods................................................... 13
ChâteauMouton-Rothschild........................................................ 16
Andy Warhol............................................................................ 17
Samtidskunst............................................................................. 18
Kongesalen............................................................................... 19
Kjøkkensjefen anbefaler..............................................................20
I hotellets have..........................................................................22
Falskmyntnere...........................................................................24
Kunst i baren............................................................................25
Munch i ”Restaurant Munch”.....................................................26
Kunst i resepsjon og havestue......................................................30
Kunst i salonger og ganger.........................................................34
Kunst i konferansefløyen............................................................40
Kunst på gjesterommene.............................................................43
Oppskrifter................................................................................77
Register....................................................................................80
Forord
U
lf Valde Jensen sendte hotellet noen ord som
vi ble umåtelig stolte og glade over å få, de
lyder som følger:
over 400 verk og 90 kunstnere representert. Det startet
med at Therese Nortvedt fikk i oppdrag å male ett
stort og tre mindre oljemalerier, samt seks små malerier
på silke. Bildene ble plassert på suite 104. Deretter
ble rommet pusset opp med farver og møbler tilpasset
kunsten. Prinsippet gjennom hele prosjektet har vært å
la kunsten komme først. Det er særlig Marit Gillespie
hos Galleri Brandstrup som har kommet med nye forslag
og alternativer. Bildene prøves ut i det rommet som skal
utsmykkes før endelig valg tas.
”Hotell Refsnes Gods er et overflødighetshorn
innenfor kunst og kultur som er til glede og
berikelse. De har hatt evnen til å tenke og
handle stort, hvilket jeg opplever som en sjelden
foreteelse i kongeriket. Fremtidsrettet er det også
hva kvalitet og variasjon betreffer og så herlig
usnobbete. Dette er et sted man virkelig trives.”
Det er hele tiden et poeng å få frem bredden og
variasjonen i samtidskunsten. Kunstnerne og deres
arbeider er minst like forskjellige som gjestene. Det skal
være spennende å åpne døren inn til rommet første gang,
hvordan er ”mitt” roms kunstner?
Høsten 2003 laget vi for første gang en bok om Hotell
Refsnes Gods og kunsten. Denne boken ble veldig godt
mottatt, og vi er for lengst gått tom for den. Når vi nå har
laget en ny bok har nye kunstverk kommet til, og vi har i
enda større grad lagt vekt på den historiske rammen som
er med på å gjøre hotellet unikt. Forhåpentligvis har vi
også klart å formidle noe av den stemningen Ulf Valde
Jensen beskriver.
Hotellets kunstsamling utvides stadig, det er alltid plass
til flere gode bilder. I det boken skal gå til trykking kjøpes
ytterligere et Andy Warhol-bilde inn. Det er et silketrykk
laget i 1984 med en unik farvekombinasjon, og er et av
Warhols bilder ”After Munch”.
Refsnes Gods har
vært preget av
gjestfrihet siden 1700tallet, og gjestfrihet
hos oss inkluderer
en atmosfære
preget av historisk
sus, service, mat
og vin i toppklasse,
”pakket” inn i både
moderne og klassiske
kunstuttrykk. Visjonen om at Hotell
Refsnes Gods skal
ha en unik samling
kunst har absolutt blitt
videreført siden første
bok om hotellet.
Siden vi overtok
hotellet i 1998
har utsmykningen
foregått kontinuerlig,
parallelt med generell
oppussing. Nå har
alle gjesterom og
fellesareal fått ”sin”
kunstner. Totalt er
“Madonna og selvportrett med knokkelarm (after Munch)”
Edvard Munch er svært populær i utlandet,
det så vi etter at hotellet i 2005 hadde
innbrudd i ”Restaurant Munch”. Det kom
henvendelser fra nær sagt hele verden. Det
var intervju på canadisk TV, og oppslag i
aviser verden over. Det ble registrert over
10.000 artikler på internett i løpet av tre
dager etter tyveriet! De tre bildene som ble
stjålet er nå på plass igjen. Riften i portrettet
av August Strindberg ble fagmessig reparert
før det igjen ble hengt opp.
Forholdet til kunstnerne er blitt
videreutviklet med gjensidig glede.
Sommerfestene hvor alle kunstnere har
vært invitert (se bilde på side 1), har gjort
forbindelsene nærere mellom hotellet og
kunstnerne. Det har vært veldig mange
positive tilbakemeldinger fra kunstnerne
om at de synes det er umåtelig hyggelig å
bli invitert til en fest hvor personene bak
kunsten er i sentrum, og ikke minst å få
anledning til å treffe hverandre!
Alle kunstnere representert på hotellet ble
forsøkt tilskrevet før boken skulle skrives.
Noen av kunstnerne svarte promte, andre
sent men godt, og atter andre fikk kanskje
aldri brevet, noe svar kom i hvert fall ikke.
Det betyr at det er litt ulikt hvor mye og
hvilke opplysninger det er å lese om den
enkelte kunstner, men dette viser vel også at
kunstnere er forskjellige!
Vi håper du har stor glede av å bla i og
lese boken. Når tiden er inne for å studere
det hele på nært hold, ser hotellets dyktige
medarbeidere frem til å ta vel i mot deg.
“Portrett av August Strindberg”
Vi håper og tror at vår unike kunstsamling er med på å
gjøre hotelloppholdet enda bedre ved at sanseinntrykkene
gir ekstra inspirasjon. De fleste ønsker å ha mer tid til
å gå på kunstutstillinger. Hos oss kan man kombinere
hotellbesøket med en kunstopplevelse både i restaurant,
bar, salonger, møterom i tillegg til at alle bor i sitt eget
lille ”galleri”. Bak dette arbeidet ligger erkjennelsen av
og troen på at samtidskunst er glede, inspirasjon og
avveksling fra hverdagen.
Ingen kan vel bedre enn Toppen Bech sette ord på det
unike og herskapelige. Vi er av den grunn veldig stolte av
at hun ville bidra i denne boken med noen ord om det
gode liv på Refsnes Gods, - den gang som nå. Hotellet
har ofte gleden av å ha vinekspert Rolf Aas her, både som
foredragsholder og som gjest. I denne boken skriver han
om hotellets vinkjeller spesielt og litt om vin generelt.
Kapitlet om Munch er skrevet av Munchekspert Henriette
Dedichen. Hun har også vært til verdifull hjelp ved
innkjøp av bildene av Edvard Munch og Andy Warhol.
Gunn og Widar Salbuvik
Toppen Bech om det gode og
herskapelige liv
på Refsnes Gods
N
oen sier Jeløen, andre sier Jæløya. Som nyslått
østfolding var jeg litt i stuss hva jeg skulle
velge, men så tenkte jeg at det kanskje var lurt
å teste om Wildenvey kunne ha ha skrevet følgende?
Det var solskinn her på Jæløya
i morres henved fire,
og det suste høyt og hellig i en
konglesvanger gran.
Og en røst fra selve himlen jog meg
atter til min lire,
og min lyre lød så skjønt,
som var den åndet på av Pan.
Resten av familien har ikke stått opp ennå. Kielerfergen
smyger seg langsomt og stille fremover i en gyllen
morgendis.
Livet er ikke det verste jeg har i øyeblikket og visst tror jeg
det var solskinn her på Jeløen henved fire.
Jeg bestemmer meg for å si Jeløy.
Kanalbroen i Moss er inngangsportalen til dette
duvende herregårdslandskapet hvor Refsnes Gods troner
som et minne om den lettsindige tiden på slutten av
syttenhundretallet og begynnelsen av det attende. Det
var nemlig på den tiden de innvandrede kjøpmenn og
industrigründere i Moss - navn som Gerner, Chrystie,
Gude og Peterson lot oppføre noen særdeles herskapelige
lystgårder.
Spisestuen “SOBA”
Med forbilder hos sine europeiske likemenn henga nemlig
Mosse-noblessen seg til landlivets mer lettsindige gleder.
Etter en hektisk selskapssesong vinterstid var målet å
komme seg bort fra byens larm og dårlige luft. Vel
etablert for sommeren, spadserede herskapet i haven,
og sværmede romantisk langs alleene. Man tegnede
smukke prospækter, plukkede bær, deklamerede, og
naar middagssolen ble for het, opholdt man seg i de
skyggefulle birke. Tjenerskapet på sin side hadde lange
arbeidsdager.
De store alleene bandt nemlig selskapslivet og
maskeradeballene sammen, og budbærer fremdeles
en glans fra dette merkelige og tør jeg si unorske
lystgårdslivet, som noen ganske få kondisjonerte nøt i så
vel Trondheim, som Christiania som Bergen og Stavanger.
Det sies for eksempel om Sophie Chrystie på Refsnes
Gods at hun satt overskrevs på hesten da hun red ut på
sine daglige morgenturer hvilket egentlig ikke sømmet seg
en frue fra det gode borgerskap. Men hennes ”ville ritt”
forteller noe om en fresk egenrådighet som gjorde henne
til den førende vertinne i dette lokale Arkadien.
Ikke uventet skal Sophie ha vært en god venninne av
Camilla Collett som skriver følgende i gjesteboken i 1831;
”denne rige og smukt indrettede familie hadde opbudt
alt for å gjøre os dette besøk fornøjligt og behagelig”.
Camilla het den gang Wergeland til etternavn og var dypt
forelsket i Johan Sebastian Welhaven. Kjærlighetsforholdet
var den norske varianten av Romeo og Julie som dessverre
endte veldig ulykkelig. Men man trenger ikke ta på seg
sterke eventyrbriller for å bivåne et av kjendis-parets
stjålne møter - som for alt vi vet kan ha funnet sted i
alleen nedenfor godset til familien Chrystie på Refsnes.
Mer romantiske omgivelser fantes neppe i kongeriket på
den tiden.
man nok gjøre en avstikker fra E6 og dra til Moss og over
kanalbroen!
Utenfor Refsnes Gods anno 2006 står en 1956-modell
Rolls Royce Silver Wraith. Den er sort med kremfarget
skinninteriør og treverk av nøtterot. Bilen kan leies
med sjåfør når man ønsker en spesielt stilfull kjøretur.
På Moss var alle mennesker i familie, skriver forfatterinnen
Barbra Ring om livet på slutten av århundret. ”Alle
mennesker” var naturligvis datidens stjerner: Bokken
Lasson, Christian Krogh, Edvard Munch, Theodor Kittelsen
og Holger Drackmann - de kom alle mann til Jeløy for å
nyde gode vine, salongmusikk, intense samtaler under
måneskinnslampen foran Morristapetene. Særlig var
sommeren 1878 hektisk. Da oste hoffduften over hele
landskapet i forbindelse med at dronning Sophie og halve
hoffet ferierte på lystgårdene sammen med Napoleon IIIs
sønn Lulu. Til og med kong Oscar II kom på besøk.
Vinkjelleren er 1700-talls bygget opp av 6000 flasker
som skulle tilfredsstille de fleste, men la det være nevnt
at den eldste madeiraen er en Boal fra 1822. Den store,
verdifulle kunstsamlingen gjør et besøk på Refsnes Gods
til noe helt spesielt. Alle rom har sin egen samtidskunstner
og kjøkkenet sin hvite brigade med sjel i saus og supper.
Fortidens beste ånd lever og forvaltes fortreffelig;
Gjestfrihet, vin, mat, kunst, en snill kjæreste og et lite
dypp i havet - tro om ikke det er det virkelig gode livet
som finnes nettopp her?.
Nordmenn har alltid hatt to hjem; innlandet og utlandet.
Historisk sett er Østfold bærer av den europeiske
kulturarven, i så måte er Refsnes Gods en forvalter av de
gode begreper estetikk og ”style”. Når man er oppdratt i et
land hvor ”godt nok” og ”vi tar det lettvint” etter hvert er
blitt generelle holdninger er det helt klart at man ikke kan
vente å finne noe Shangrila på E6. Vil man det beste bør
Med herskapelig hilsen Toppen Bech
Med tradisjon for gjestfrihet
J
eløy midt i Oslofjorden har et eget og svært
tiltalende særpreg. Professor Carl W. Schnitler
(1879-1926) skrev i sitt store verk om norske
haver: ”Vidunderlig vakker er Jeløen med sin
smilende ynde, sine brede, bølgende marker, sine alléer og
haver, som vidner om gammel velstand og kultur...”
forklaringer på hvorfor David og Sophie omtrent 1767
begynt å oppføre en lystgård på Refsnes, en er at Sophie
syntes det luktet ”ku” på Torderød siden fjøset lå så nær
hovedbygningen!
Den yngste av sønnene het også David Chrystie (17711835), ofte kalt ”Smukke-David” eller David senior, og
han overtok Refsnes etter faren i 1794. David senior
ble en svært viktig mann
for byen da han etablerte
borgerskole, var med å
stifte sparebank og ga store
midler til opprettelsen av
en arbeiderskole. Han var
gift med Elisabeth Sophie
Krefting (1773-1868), kalt
Sophie Chrystie. David og
Sophie fikk ingen barn, men
begge to var meget opptatt
av menneskene rundt seg.
Navnet Refsnes kommer fra Rif, rev, etter en grunne som
går ut i fjorden utenfor
hotellet. Det var en liten
gård på Refsnes allerede
før 1400-tallet, men da
kom denne som nesten alle
Jeløys gårder, under Oslobiskopen. Den første private
eier matrikkelen viser er Jens
Tollefsen fra 1723.
Det var med Chrystiefamilien at Refsnes tid som
lystgård startet. Chrystiefamiliens stamfar var
Sophie var en betydelig
skotten Andrew Davidson
kvinneskikkelse og på mange
Christie som i 1654 tok
måter forut for sin tid. Hun
borgerskap i Bergen. En av
foretrakk å tilbringe somrene
hans brorsønner var Andrew
på lystgården Refsnes. Herfra
Skilt satt opp av Selskabet til Moss Bys Vel i 2006
Christie som forandret
kunne hun fra balkongen på
navnet til Andreas Chrystie og uttalte navnet sitt ”kreisti”,
det vakre empirebygget se barndomshjemmet herregården
slik at det ikke skulle ligne så mye på ”Kristus”. Han
Falkensten i Horten. Sophie elsket å ri, og satte hesten i
flyttet til Moss i 1726, og her ble også hans eldste sønn
galopp til de andre fruenes store forskrekkelse, på sine
David Chrystie (1729-96) boende. Han giftet seg med
mange rideturer fra Moss til Refsnes Gods.
Sophie Elisabeth Thaulow (1739-79), en av byens virkelig
fornemme frøkner.
Sophie eller ”lille madam Chrystie” som hun het på
folkemunne, var en vittig og underholdende, men dannet
De bodde på Torderød, en annen av Jeløys flotte
vertinne. At hun var vakker ser vi av foto av bildet som
gårder, om somrene i 1760-årene. Det er flere mulige
henger i Nasjonalgalleriet. Dette bildet ble malt av danske
Jens Juel, da hun som 27-åring var på et av sine besøk i
Danmark sammen med sin mann.
Lystgården Refsnes var et gjestfritt hjem, og Sophie skrev
i et brev til statsråd Pram i København: ”Jeg seer gierne
Selskab i mitt Huus, og er mest Glad naar de tumler sig
mest - og sige alle at vort Huus er det morsomste i Byen”.
I 1816 ble det arrangert maskeradeball med over 300
gjester, og som enda til varte fra ettermiddagen den ene
dagen til morgenen dagen derpå!
Sophie hadde Camilla Wergeland, gift Collet, på besøk
flere somrer. Etter et av besøkene uttalte Camilla : ” denne
rige og smukt indrettede Familie havde opbudt alt for at
gjøre os dette Besøg fornøielig og behageligt!”
Selskap på Refsnes Gods på 1800-tallet.
Jens Juel: Fru Elisabeth Sophie Chrystie, f. Krefting NG.M.01486 Fotograf: J. Lathion © Nasjonalgalleriet
10
Postkort utlånt fra Østfold Fylkes Billedarkiv. Fotograf G. Lindmann
Mange brev og dagboknotater forteller om de
sagnomsuste ball og selskaper hvor David og Sophie
samlet borgerskapet og notabiliteter fra fjern og nær. Da
Sophie Chrystie solgte lystgården i 1844 etter å ha vært
enke i en del år, hadde den i nøyaktig 50 år vært i David
Chrysties og hennes eie.
ble invitert. Det meget hyggelige takkebrevet Ibsen sendte
til Boeck kan man lese en kopi av i resepsjonen.
Den 4. august 1898 kom selveste kong Oscar II.
Fotografiet som ble tatt ute på trappen etter middagen
henger nå i Kongesalen på Refsnes Gods. Kongen var for
øvrig ved flere anledninger gjest på Refsnes.
Etter en kort periode med Jens Kristiansen som eier,
kjøpte konsul Lorenz Meyer fra Christiania lystgården i
1855. Han ble også veldig glad i stedet og tilbrakte hver
sommer på Refsnes. Hans familie trengte mer plass,
og det løste de på den originale måten ved å bygge et
tårn i tre etasjer på hver side av bygningen! Man tror at
tårnene ble bygget etter tegninger utført av stadskonduktør
Christian H. Grosch, dette fordi tårnene på Refsnes ligner
mye på tårnet på hovedbrannvakten i Christiania, som
han allerede hadde tegnet. Dette gav stedet det preg av
lystslott det har den dag i dag.
Det var særlig mens deres datter Sophie eide stedet,
at mange kjente personer igjen nøt den for Refsnes så
kjente gjestfrihet. Sophie var gift med politilegen Haakon
Boeck. Doktor Boeck skildres som en mann med et
utmerket hjertelag, gjestfri og godgjørende. Han var en
pasjonert jeger og friluftsmann og en av stifterne av Norsk
Kennelklubb. Han var også klubbens første formann.
Dr. Boeck hadde møtt Henrik Ibsen hos Gude mens han
bodde på gården Fæste. Sommeren 1894 fikk Ibsen i sitt
hjem i Christiania, en innbydelse til Refsnes. Ibsen kom
ikke, han var for opptatt med å skrive ”Lille Eyolf” da han
En rekke kjente kunstnere som Edvard Munch, Peder
11
Balke, Theodor Kittelsen og Hans Gude har uttrykt
begeistring over stedets spesielle atmosfære og vakre
beliggenhet. Hans Gude skrev i sine erindringer blant
annet følgende om besøkene på Refsnes Gods mens
han somrene 1892-98 bodde på gården Fæste inne
på fastlandet: ”…der er gamle Birke- og Egetræer på
størrelse, som man ellers blot ser dem i Danmark og NordTyskland. – Naar jeg dertil føier at vi er omgivne af de
bedste Naboer, hvis Elskværdighed og Gjæstfrihet gjør det
selskabelige Friluftsliv til en eneste Sommerfest….”.
Særlig Edvard Munch var fascinert av Jeløy. Solrik, frodig
og med en sentral beliggenhet på veien fra Kristiania til
Gøteborg og resten av kontinentet, med byer Munch ofte
dro til. På Jeløy leide Munch Grimsrød gård av enkefru
Olsen i årene 1913 til 1917. Forut for dette hadde han hatt
flere besøk på andre gårder på Jeløy, han var blant annet
gjest på Refsnes Gods. Grimsrød gård var i denne tiden
Munchs bolig, og Jeløys landskap var Munchs inspirasjon.
Hovedbygningens mange rom ble omskapt til atelier, rom
for lagring av bilder og til rom for trykking av grafikk. Han
selv bodde i et par mindre rom. Han malte det som var
rundt seg, særlig prøvde han den tiden å avbilde det enkle
livet sammen med sine dyr. Edvard Munch skal ha skrevet
til en venn i den perioden at ”Jo eldre jeg blir, desto mer
forsvinner for meg forskjellen mellom dyr og mennesker.”
Spesielt kjent ble bildet ”Arbeidere på hjemvei”. Her fant
han motivet rett utenfor stuedøren, da Moss Glassverk lå
like ved Grimsrød gård.
Gjester i havetrappen på 1800-tallet.
Det var i 1938 med Ragna og Olav Fjeld som eiere etter
Boeck, at det ble åpnet restaurant i hovedbygningen.
Den ble kalt ”Slottsrestauranten”, og var meget
populær som utfartsmål for tilreisende gjester fra hele
Østlandsområdet. Refsnes Gods ble okkupert de siste
årene av 2. verdenskrig, og i disse årene bodde over 100
tyske offiserer i bygningen. Familien Christiansen overtok
restaurantdriften i 1955 under navnet ABC Refsnes Gods.
De drev fra 1970 også hotell på Refsnes Gods.
Dagens eiere, familien Salbuvik, overtok stedet i 1998.
Camilla Collets ord om at hotellets gjester skal ha et
”fornøielig og behagelig opphold”, gjelder like fullt i dette
årtusenet!
12
Vinens verden på Refsnes Gods
av Rolf Aas
På vei ned til vinkjelleren henger
Kjell Pahr-Iversens
“Brødrene i vinkjelleren”.
K
an man ta en vintur gjennom Refsnes Gods?
Svaret er så ubetinget JA, selv om det
naturligvis ikke kan trekkes direkte paralleller
til andre opplevelser på Refsnes Gods. Nesten alle rom på
Refsnes Gods – både fellesrom og de individuelle
gjesterommene er utsmykket med original billedkunst av
kjente kunstnere. Dette kan du nyte i lange drag døgnet
rundt, kunsten er der hele tiden.
De gastronomiske gledene du får på hotellet er på
ingen måte mindre intense. En perfekt middag med dertil
hørende viner i “Restaurant Munch” eller selskapslokalene
for øvrig, kan for gjestene oppleves som like stor kunst
som det å se det vakreste maleri.
”Tørsten er den indre følelsen
av trangen til å drikke.”
Brillat-Savarine
Du behøver ikke å innta en større middag for å få en a-haopplevelse. Av og til kan det være tilstrekkelig med kun
en liten matrett sammen med en god vin.
Både omgivelser og innhold gjør vinkjelleren på
Refsnes Gods unik i norsk sammenheng. Her er det tykke
mursteinsvegger og takhvelvinger fra 1700-tallet, og et
vinutvalg som er et av de største i Norge. Det er naturligvis
ikke antallet som teller mest, det er kvalitetsnivået som
er mest utslagsgivende, og man skal ikke oppholde seg
mange minuttene i vinkjelleren før man erfarer det. De
som var eiere og drev Refsnes Gods i 50- og 60-årene
hadde teft for god vin. De begynte å utvide vinkartet,
kjøpte gode viner og la dem ned for lagring. Utsøkt mat
13
Vinkjelleren
med tilhørende utvalgte viner vet vi har vært viktig på
Refsnes Gods helt siden 1700-tallet.
I den tempererte delen som holder noe høyere temperatur
kan man ha selskap uten at damene behøver å ha pelsen
på og uten at lagringsvinene blir ødelagt. Der kan det
dekkes for selskaper på inntil 20 personer. Det er en stor
opplevelse å spise og drikke godt hele kvelden sammen
med gode venner, og samtidig beundre samlingen med
Ch. Mouton-Rothschild.
Senere kom andre eiere og ledere som har fulgt opp
denne politikken, og man kan i dag med god samvittighet si at Refsnes Gods har en utsøkt vinkjeller. En titt på
vinkartet kan bekrefte nivået.
Vin er et levende produkt som til enhver tid er i utvikling.
Selv om man vet ganske meget på forhånd om hvor lenge
hver enkelt vin kan lagres, så kan man aldri være helt
sikker. Hvis man får inn et parti av en meget god vin som
produsenten sier bør lagres 10 år (han sier naturligvis aldri
skal), åpnes den første flasken etter 5 år. Kanskje finner
man da ut at vinen allerede er på topp, og kan drikkes nå,
eller at neste flaske åpnes om ytterligere 5 år. Da har man
kontroll med utviklingen, og på denne måten vet hotellets
vinkelnere når vinen smaker best. Det er en stor trygghet
for gjestene.
Prøv det selv en gang, eller to, eller tre….
“For å kjenne årgangen og kvaliteten
på en vin behøver man ikke drikke hele
flasken”. Oscar Wilde
For noen år siden ble vinkjelleren delt i to atskilte områder
med hver sin temperatur. Dette betyr at man kan oppbevare viner som trenger lang lagrings- og modningstid, i
den kalde delen som holder 12 grader permanent.
14
Vinsmaking på Refsnes Gods
– du lærer mens du nyter
Refsnes Gods Vinklubb
I løpet av et år avholdes utallige vinsmakinger for grupper
av gjester. Det kan være en gruppe som vil ha en litt
utvidet aperitiff før middag, eller det kan være vinsmaking
som en sosial aktivitet i et kursarrangement eller venner
som ønsker å smake og lære litt om vin, det passer alltid å
legge inn tid til å smake litt vin på Refsnes
Gods.
I tillegg arrangeres to typer vinsmakinger
hvor alle kan melde seg på.
Refsnes Gods Vinseminarer
Tre, fire ganger i året, stort sett mellom nyttår og påske,
har Refsnes Gods mer innholdsrike vinseminar.
Da presenterer vi det beste fra Refsnes Gods vinkjeller.
Vi starter lørdag ettermiddag med et vinseminar med
valgt tema, for eksempel Bordeauxviner, Italias beste
rødviner, Portvin eller annet. Seminaret
med smaking tar tre timer, og er meget
lærerikt, men også uformelt og hyggelig.
Vi må aldri glemme at vin og hygge
henger sammen.
I ”Refsnes Gods Vinklubb” satses det
på kortere og rimeligere arrangementer.
Vi engasjerer gode og velkjente
foredragsholdere, og i samarbeid med
dem velger vi tema for smakingene. Det
kan være enkelte land, enkelte druetyper
eller andre temaer som for eksempel
hva slags vin som passer til ulike typer
matvarer som vilt, ost eller sjokolade, for
å nevne noen. Foredragsholderen snakker
om vinene og leder smakingen. Antall
viner kan variere, men 5-6 er vanlig.
Til disse vinkveldene finner vi gjerne nye
og spennende viner. Etter vinsmakingen
serveres middag for dem som ønsker det.
Antall møter er 4 – 6 ganger i året.
Foredragsholdere er alltid kjente
vineksperter som foreksempel Arnold
Myhre fra Norske Vinklubbers Forbund,
Frithjof Nicolaysen fra Arcus med flere.
Vinutvalget er godt og vi byr blant annet
på det beste vi kan finne i vinkjelleren.
Som et eksempel kan vi nevne at det
på Bordeaux-seminaret skal være minst
en vin fra 1er Cru Classé. Noen av
landets mest populære vinkåsører, Rolf
Aas fra Norske Vinklubbers Forbund og
Arne Ronold, Master of Wine, har ledet
seminarene – og samme høye nivå vil bli
holdt på fremtidige vinseminar.
Etter seminaret møtes deltagerne
i vinkjelleren til en orientering og
aperitiff. Deretter inntas spisesalen til en
gourmetmiddag med gode viner, basert
på kveldens vintema. Alle deltagerne får
selvsagt diplom fra vinseminaret.
Du overnatter i et av våre eksklusive
kunstutsmykkede værelser, og dagen
derpå avsluttes seminaret med en
utmerket frokost.
Dette er en totalopplevelse for gane og
sjel som du knapt kan få andre steder i
Norge.
Kontakt hotellet for å motta invitasjoner
eller se www.refsnesgods.no.
“Vinelskere finner alltid en eller annen
grunn til å prise en hvilken som helst
vin...” Platon
15
Château
Mouton-Rothschild
I
vinkjelleren kan du beskue vår unike samling
av Mouton-Rothschild – en av de fem 1er Cru
viner fra Bordeaux. Mouton-Rothschild startet
i 1945 med kunstneretiketter, for å markere Frankrikes
frigjøring etter annen verdenskrig. Baron Philippe hadde
selv sluttet seg til general de Gaulle i London. Hans kone
ble arrestert av nazistene og deportert til Ravensbrûck,
hvor hun døde i 1945. Etiketten fra 1945 har en V for
”victory” som kunstnerisk illustrasjon. Baron Philippe de
Rothschild engasjerte hvert år en anerkjent billedkunstner
til å designe etiketten på årets vin. Etter hans død har
datteren overtatt slottet og har heldigvis fortsatt med
denne tradisjonen. Du finner etiketter kreert av blant
annet Chagall, Picasso, Miro og i 1975 fikk Andy Warhol
æren av å designe etiketten.
vinkjelleren. Samlingen er et imponerende syn. Dessuten
kan man sitte foran samlingen og drømme seg helt bort i
tanker om god kunst, gode viner og himmelske årganger.
Mange har kanskje minner om hva man har smakt av viner
fra dette slottet som må kunne sies å være ett av verdens
tre beste vinhus med viner fra topp årganger.
Vinene som står i dette stativet er naturligvis ikke for
salg, siden de er en utstillingsenhet som ikke skal deles
opp. For de som vil ha en smaksopplevelse av rang, har
vi liggende flere gode eksemplarer i tillegg av utvalgte
årganger. I 1982 var det John Houston som illustrerte
kunstnervinen fra Mouton-Rothschild. Denne årgangen
skal i følge wine.journal.com være en mørk rød/rødbrun
vin med en fantastisk rik og kraftig ”nese”. Duften er litt
kaffepreget med hint av eukalyptus og smaken er tett, tørr
og med edel fin ettersmak. Kanskje kan det også dukke
opp en av disse vinene på vårt Bordeaux-seminar neste
gang?
Refsnes Gods har kjøpt inn en flaske av hver av alle
årgangene fra 1945 til 2000 – i alt 56 årganger. Flaskene
er satt opp i et spesiallaget stativ i den kalde delen av
kjelleren, like innenfor glassveggen til glede for gjestene i
16
Andy Warhol
Pop-kunsten er navnet på den perioden som vokste
frem i USA i 1950-60 årene. Pop-kunstnerne tok fatt i
det som var populært i tiden og laget kunst av det. Andy
Warhol ble blant annet kjent gjennom sin gjengivelse
av alminnelige og hverdagslige gjenstander som en
Campbells suppeboks eller en Coca-Cola-flaske. Motivet
skulle avbildes flatt uten noen dybdedimensjon.
Teknikken han brukte blir kalt for silketrykk. Denne
teknikken går ut på å presse farge gjennom en slags
sjablon som er strukket over en treramme. Fra en og
samme ramme kan man trykke mange like bilder. Fargene
kan imidlertid forandres fra det ene bildet til det andre.
Den kjente skuespilleren Marilyn Monroe er sannsynligvis
Warhols mest berømte motiv. Dette bildet produserte han
i ti forskjellige fargekombinasjoner. Fargene han brukte var
ikke nødvendigvis naturalistiske, men heller slike som blir
brukt i reklame og neonbelysning. Man kan på den måten
si at Warhol brukte reklamens «språk» i sine kunstverk.
Bildene hans ser mer ut som reklameplakater, enn det vi
vanligvis forbinder med kunst.
Andy Warhol oppfattet seg selv som ”et intet som speilet
omverdenen”. Han kalte studioet sitt ”The Factory”, hvor
han produserte verker på løpende bånd slik for eksempel
The Coca-Cola Company masseproduserer flasker.
T
il glede for alle hotellets gjester henger
et fantastisk silketrykk av Andy Warhol i
garderoben utenfor Restaurant Munch. Bildet
heter ”Eva Mudocci” og er i størrelse 81x100 cm.
Bildet er en del av Warhols serie ”after Munch”. Motivet
for dette bildet er det portrettet som Munch malte av sin
mangeårige venninne Eva Mudocci, nemlig ”Damen med
brosjen”. Dette portrettet regnes av mange som et av
Munchs beste litografiske portrett. Bildet ble laget etter
et langt, intenst og ganske komplisert forhold mellom
Munch og Mudocci. Eva Mudocci het egentlig Evangelina
Muddock og var født i i England. Hun var en mørkhåret,
vakker og meget flink fiolinist. Hun turnerte mye og helst i
de skandinaviske miljøene i Berlin og Paris. Edvard Munch
og Eva møttes i Paris første gang i 1903.
Andy Warhol ble født i Pittsburgh i USA i 1928, og var en
meget anerkjent kunstner da han døde i 1987. Han startet
sin yrkeskarriere som reklametegner, men jobbet også en
tid som vindusutstiller og filmskaper. Det han kanskje er
mest kjent for, er sin karriere som pop-kunstner.
17
Samtidskunst
”Kunst er et stykke natur sett gjennom et temperament.”
E
lisabeth Werp skriver i en kommentar til hotellet
at ”Kunst er viktig blant annet fordi den kan åpne
veien mellom det jordiske og sanselige, til det
åndelige og det vi bare fornemmer. Den kan gi opplevelser
som hever mennesket over materien.”
Begrepet samtidskunst viser til kunsten i samtiden. Samtidskunst er ofte en reaksjon på og utvikling av en tidligere
stil eller retning, ved at kunsten kommenterer utviklingen.
Det kan skje ved at kunstneren gir sin mening om et tema
eller ved at den får oss til å tenke. Det som kjennetegner
kunstverkene fra vår tid, er mengden av ulike stilarter og
teknikker. Derfor fungerer uttrykket “samtidskunst” i dag
mer som et samlebegrep enn en stilbetegnelse. Dette ser
vi tydelig på hotellet, som blant sine over 400 kunstverk
har malerier og foto på glass, stål, plastbokser, papir og
lerret med utallige kombinasjoner av teknikker.
Noe av bredden ser vi på eksemplene under.
Oppfattelsen av kunst og hva som er god og dårlig kunst
er svært subjektiv, og påvirkes av den enkeltes oppvekst,
bakgrunn og personlige preferanser.
Leonardo da Vinci sa: ”Det gis ingen stor kunst uten sann
menneskekjærlighet” og ”I livet går skjønnheten til grunne,
men ikke i kunsten”.
Dag Alveng (Foto)
Frans Widerberg (Akvarell)
Emile Zola
Elisabeth Werp (Olje på lerret)
Kjersti Sundland (Digitalt trykket tegning)
Kunst er noe som vekker tanker, følelser og assosiasjoner
hos betrakteren. Mange mener at provokasjon er det som
helst forbindes med samtidskunst, men det gjelder absolutt ikke alt av dagens kunst. Man kan jo la seg fascinere
og imponere av kunst man ikke kunne tenke seg å ha på
veggen i sin egen stue. Vi håper at vårt utvalg av kunst
Geir Harald Samuelsen (Maleri på metall)
Ulf Valde Jensen (Litografi)
på hotellet kan inspirere, tirre uten å provosere og glede
våre gjester. Er man i tvil om hva man egentlig synes om
et bilde, får man gjøre som det en gang ble sagt: ”Du må
behandle et kunstverk som om det var en stor mann, stå
foran det og vent tålmodig inntil det finner det for godt å
tale!”.
18
Kongesalen
K
ongesalen i 2. etasje er hotellets gamle
”storstue”. Den ble total fornyet i 2006, men
fremdeles i en stil som er en konge og alle
våre andre gjester verdig. På den måten tror vi at våre
gjester kan føle noe av rommets opprinnelige herskapelige
atmosfære. Det var her man hadde de store middagene
blant annet for kong Oscar II på slutten av 1800-tallet.
Bildet under viser et utsnitt fra interiøret fra den gang.
På vei opp trappen til Kongesalen har vi funnet plass til to
bronseskulpturer laget av Nico Widerberg. Den som her
er avbildet er en liggende torso.
“Hvor mange vakre tanker kan ikke
komme av et godt måltid?” Etienne Ray
19
Kjøkkensjefen anbefaler
Matfilosofien på Refsnes Gods
Unionsmenyen
Min ambisjon er å skape det perfekte måltid for våre
gjester. Menyene på Refsnes Gods er derfor basert på
friske og ferske råvarer. Grunnfilosofien er å lage mest
mulig fra bunnen av; kraft, sauser, supper, brød, desserter
og sjokoladekonfekt. Jeg ønsker også å følge årstidene
ved å bruke ferske, flotte norske råvarer når de er på sitt
beste - epler, plommer, asparges, sopp, jordbær og laks
for å nevne noe. Her i Østfold finnes alle disse råvarene
i rikt monn. Med flotte norske råvarer kan man allikevel
hente mye inspirasjon fra det internasjonale kjøkkenet.
Både det franske, italienske og
spanske kjøkken har spennende
matretter som egner seg godt
i kombinasjon med det beste
innen norsk mattradisjon.
I over to hundre år har man på Refsnes Gods servert
herregårdsmat. Måltidene rundt 1800-1900 var ofte
mektige og mettende; for eksempel kraftige supper eller
grønnsaks- og kjøttraguer.
Jordskokken ble innført fra Amerika og ble dyrket i
Europa så tidlig som på 1600-tallet. Dessverre forsvant
jordskokken nesten da potetene gjorde sitt inntog. På
1900-tallet hadde vi 40 forskjellige varianter av jordskokk
i Norge, og kvaliteten når den ble høstet om våren, var
fortreffelig med velsmakende
og frisk smak. Jordskokken var
også lite utsatt for skadedyr og
sykdommer, noe som gjorde den
meget populær.
En av våre flotteste menyer,
Grand Menu, gir gjestene
mulighet til å nyte hele syv
retter basert på sesongens
beste råvarer. Grand Menu er
kjøkkensjefens stolthet – en meny
som er perfekt sammensatt og
som endres regelmessig for å
reflektere sesongens variasjoner
i råvarer.
Vaktler fantes det en del av i
skogene rundt i Østfold , og disse
var en naturlig del av menyen på
Refsnes Gods. Kalver ble foret
opp og slaktet lokalt. Det ble også
brukt mye frukt og bær som det
var stor tilgang til, i menyene.
Savarin var en veldig populær
herregårdsdessert rundt
århundreskiftet. Savarinen ble
først laget av Augustus Juliensavarinen til ære for matfilosofen
Brillat-Savarin som ga Augustus
hemmeligheten bak sirupen
som kaken skulle dyppes i.
Savarin ble raskt en populær
herregårdsdessert da retten nådde
Norge.
Presentasjon av måltidet er også
viktig, det skal være nyskapende,
men gjenkjennelig. Hver
eneste rett skal være som et lite
kunstverk. Ved å være genuint
interesserte, ærlige og ydmyke,
skal vi på Refsnes Gods gjøre
vårt beste for å skape en positiv
og ekte matopplevelse med det
lille ekstra – en opplevelse for
øye og gane!
Vi har gjenskapt mattradisjoner
fra herregårdstiden ved å
komponere en Unionsmeny basert på råvarer som ble
mye brukt rundt århundreskiftet og godt inn i 1900-tallet.
Vi har også laget et forslag på egnede viner, og oppskrifter
finnes bakerst i boken, så velbekomme hjemme eller som
gjest på hotellet.
Et måltid er også en viktig sosial ramme; å kose seg
sammen betyr ofte å nyte god mat og drikke sammen.
Den berømte franske matfilosof og jurist, Brillat-Savarin
(1755-1826) hadde et flott sitat som er som skapt for
Refsnes Gods!
”Inviterer vi gjester til oss, påtar vi oss dermed ansvaret for deres
lykke og velbefinnende i hele den tid de befinner seg under vårt tak.”
Brilliat-Savarin
20
Unionsmeny
Jordskokksuppe servert med østers og grillet kamskjell
*****
Vaktel på brioche
Honningsauterte druer
*****
Krydderstekt kalvekam
Fikenpure / pistasjnøtter
Potet-terte / soppsjy
*****
Savarin med syltede frukter og bær
Creme Anglaise
Karamellsaus med vanilje
Viner:
Chablis la chanfleure 2003
Trimbach gewurztaminer 2001
Clos du piat 2000
Domaine de Carbonnica 2002
Det ”perfekte” måltid
Smørglasert asparges / peppergrillet kamskjell
appelsinsaus med fennikel / sellerikrem / sprø parma
*****
Det perfekte måltidet
Kokkene på Hotell Refsnes Gods har i en årrekke hatt
tilgang på gode, ferske råvarer. Refsnes Gods prioriterer
videreutdanning av kjøkkenpersonalet, og de har frihet
til å prøve ut nye og spennende råvarer og teknikker på
kjøkkenet. Dette har vært med på å skape et utfordrende
og godt arbeidsmiljø, samt trygghet og kunnskap rundt det
å lage god mat. Det kreves også mye kunnskap og viten
når vin skal føres sammen med maten, alt skal balanseres
i henhold til de ulike råvarene, teksturer, smaker og
kontraster. Dette er faktorer som er viktige når en god
meny skal utformes. I 2006 tok vi for øvrig i bruk et større
og totalt ombygget kjøkken, nå har vi plassen og utstyret
vi til en hver tid trenger for å lage akkurat den maten våre
gjester ønsker.
Som et tredje moment - og kanskje like viktig som maten
og vinen i seg selv - er rammen og atmosfæren rundt
selve måltidet. Atmosfæren føler jeg ligger i veggene på
ærverdige Refsnes Gods, med lange tradisjoner som et
sted for mat- og vinopplevelser, og i senere tid også som
kunsthotell.
Jeg har satt opp en 4-retters meny bestående av gode
råvarer jeg selv liker og som er et flott grunnlag for
et vellykket måltid på Hotell Refsnes Gods. Menyen
egner seg selvsagt like godt til andre sammenkomster.
Har du lyst til å lage en eller flere av rettene finner du
oppskriftene bakerst i boken. Velbekomme!
Basilikumbakt piggvar / tomatconcasse
potetaioli / ruccolaolje
*****
“Vennskap utvikles over
mat og vin”.
Rosastekt andebryst / morkelrisotto
potet mille feuille
bringebærbalsamicosaus
*****
Prins Nicholas Romanoff
Manjariterte / crème brûlée
reciottosyltede plommer / tahitivaniljeis
21
I hotellets have
Refsnes på begynnelsen av 1900-tallet. Foto utlånt fra Østfold fylkes billedarkiv.
R
efsnes Gods ble opprinnelig mest brukt som
sommerhus for velstående Christiania-familier.
Blant annet av den grunn har mye blitt skrevet
om den flotte haven som var ramme rundt mangt et
selskap. Det mest synlige i dag på at dette er en historisk
have er lindealleen fra terrassen og ned i gjennom haven.
Opprinnelig var trærne formet som en løvgang med
formklipte kroner som et sammenhengende grønt tak.
Beplantningen ellers er preget av skjærsmin og syrin,
begge deler busker med gammel tradisjon fra haver på
Østlandet.
22
Opprinnelig var det en liten paviljong i tre litt syd for
hovedhuset. For et par år siden fikk hotellet bygget
en ny paviljong i haven, slik at man igjen kan oppleve
selskapelighet utenfor selve hovedhuset.
Dagens paviljong har ingen begrensning når det gjelder
sesong, det er like vakkert midtsommers som en
vinterkveld, man er uansett på en måte i ett med naturen
rundt.
På de beste sommerdagene kan man endog sitte ute under
åpen himmel og nyte et måltid eller et glass med noe
forfriskende.
Det første man møter når man ser ut fra hotellet mot
haven og sjøen er Nina Sundbys bronseskulptur ”Nora
danser Tarantella”. Skulpturen er ca 150cm høy, og var
i 2006 med på den turneen som gikk verden over i
forbindelse med markeringen av at det var 100 år siden
Henrik Ibsen døde. Her var Nina Sundby en av seks
utvalgte kunstnere.
Nina Sundby ble født i Oslo i 1944, og har sin formelle
utdannelse fra Statens Kunstakademi i Oslo og Kungliga
Kunstakademien i Stockholm. Hun er veldig opptatt av
de andre kunstartene som litteratur, ballett og musikk og
uttrykker dette gjennom sine skulpturer. Hun har laget
utallige skulpturer, et par av de mest kjente og synlige
finner vi i Oslo. Her har hun blant annet laget skulpturene
av Leif Juster, Per Aabel og Henrik Ibsen.
Allerede på gårdsplassen foran hotellet ønskes gjestene
velkommen med vakker kunst. Det er Nina Sundbys
skulptur etter Knut Hamsun ”Victoria med parasoll”.
23
Falskmyntnere
P
å veggen i den ellers så koselige og
innbydende baren henger beviset på en omtrent 250 år gammel kriminell handling.
En av de største og mest kjente falskmyntnersaker i Norge
fant sted her på Jeløy. Christianiakjøpmannen Bernt Anker
bidro på slutten av 1700-tallet til å avsløre brødrene
Herman Krefting og Iver Tyrholm Hansen. Brødrene som
var bosatt på Jeløy, hadde betalt Anker den betydelige
sum av 5000 riksdaler i godt forfalskede sedler. Anker
satte i god tro disse sedlene i omløp både i Fredrikstad,
Moss og Christiania.
Herman Krefting og Iver Tyrholm Hansen hadde fremstilt
sedlene ved trykking. Stemplene hadde angivelig Krefting
som var sjømann av yrke, fått fra England.
I dag kjennes numrene på tyve sedler, samtlige med
signaturkombinasjoner som stemmer med de ekte sedlene
med samme nummer. De falske sedlene kan kjennes på
at nederste venstre signatur er skrevet med tydelig grønt
blekk, eller blekk som med tiden er blitt grønt, mens farven på det eneste bevarte ekte eksemplaret er blå.
Etter avsløringen ble i første omgang Krefting dømt til
døden, men da broren tilstod sin medskyldighet ble det
ved kongelig resolusjon 23. januar 1789 bestemt at de to
skulle sitte i forvaring på livstid. Krefting på Bergenshus
festing og Hansen på Munkholmen i Trondheimsfjorden.
Krefting ble løslatt i 1799, og hans bror året etter. De
måtte imidlertid bli boende i hver sin del av landet.
Herman Krefting døde som kjøpmann i Bergen i 1822,
mens broren levde helt til 1853, de siste årene som blind
og umyndiggjort føderådsmann i Skogn i Nord-Trøndelag.
Seddelen som henger i baren er en av de få gjenværende
100-riksdalersedlene som brødrene Herman Krefting og
Iver Tyrholm Hansen trykket kort tid etter at Refsnes Gods
ble bygget.
Historiebøkene forteller også mer eller mindre pålitelige
historier om smugling fra den da avsidesliggende
Refsnes-bryggen. Blant annet skal i 1766 en av Moss bys
kjøpmenn ha blitt dømt for å ha smuglet inn 5 kasser med
tobakkspiper som han kjørte med egen hest og vogn fra
bryggen. Det hevdes også at det på 1600-tallet skal ha
vært drevet falskmyntneri i en hule der (og hulen finnes!).
24
Kunst i baren
B
aren på Refsnes Gods er smakfullt innredet
rundt danske Lise Malinowskys bilder. Farver
på overflater og møbler som ble tilpasset
maleriene, går i dype, mørke gulnyanser og sort. Dette
gjør baren til et behagelig sted å være i uansett tidspunkt.
Her kan man nyte sin kaffe eller sitt glass omkranset av 12
Malinowsky-malerier.
Malinowsky ble født i København i 1957, og har hatt
utstillinger i blant annet USA, Korea, Frankrike og Norge.
Alle bildene i baren på hotellet er oljemalerier, hvorav de
fleste er fra en teateroppsetning av ”Elizabeth I”. De to
store bildene over flygelet har tittel ”God dag”.
Bildet under til høyre har tittel ”Beskuerne” mens bildet
under til venstre er ett av tre bilder med tittel ”Damer”.
Det har også blitt plass til en frodig bronseskulptur av en
”Ølmadam” som er laget av Nina Sundby.
25
Munch
i ”Restaurant Munch”
senere døde Munchs bror, Andreas, og senere døde også
Munchs søster Laura.
Munch slet mellom de voldsomme brytningene som
oppsto i spenningsforholdet mellom på den ene
siden sykdom og død i familien og en streng religiøs
oppdragelse av en meget nervøs far, og på den annen
side en sterk trang til selv å møte livet med åpne øyne og
livsbegjær. Frem fra denne spenningen vokste Munchs
kunstneriske erkjennelser med vekkelsen av begjær,
kjærlighet og glede, svinnende kjærlighet og sorg, –og
endelig død. Tidlig var Munch bestemt på at hans kunst
ikke bare var til for kunstens skyld, men at han hadde noe
på hjertet som skulle komme menneskene til gode. Munch
ville ofre seg for kunsten. Munch ønsket å være sann i sin
forkynnelse, og like etter farens død i 1889 nedtegnet han
hva som i ettertid omtales som St. Cloud manifestet:
“Der skal ikke længere males interieurer og folk
som læser og kvinner som strikker
Det skal være levende mennesker der puster og
føler og lider og elskerJeg skal male en række slike billeder
Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta
hatten af som i en kirke.”
”Selvportrett”
R
efsnes Gods´ “Restaurant Munch” har ikke
bare i navnet, men også i kunsten viet Edvard
Munch (1863-1944) spesiell oppmerksomhet.
”Restaurant Munchs” 6 originale verker “Selvportrett”,
“August Strindberg”, “Selvportrett i skygge”, “Ung kvinne”,
“I blå kjole” samt “To mennesker” gir alle et umiddelbart
inntrykk av at menneskene Munch har skildret ikke er
uniformerte samfunnsdukker, men mennesker med kropp
og sjel som puster, føler, lider og elsker.
Grafikeren Munch
På slutten av 1800-tallet var grafikk lite kjent og påaktet
som kunst i Norge. Først da Munch kom til Berlin i 1892
ble han introdusert til de grafiske teknikkene. I 1894
ga han seg i kast med den grafiske kunsten som han i
løpet av kort tid behersket på en fri og overlegen måte.
Grafikken ga Munch en rikdom av midler til å uttrykke
hans indre følsomhet for livets mysterier. Særlig i årene
1895-97 utviklet Munch grafikken til fullkommenhet, og
arbeidene fra denne tiden er trykket i Berlin og Paris.
Munchs far, Christian Munch, var militærlege og
nedstammet fra en av Norges mest dannede slekter
med geistlige, intellektuelle og kunstnere. Faren døde da
Munch var 26 år. Munchs mor, Laura Cathrine Bjølstad,
var kjøpmannsdatter fra Fredrikstad som etter å ha født
5 barn, døde av tuberkulose da Munch var 5 år. Munchs
søster, Sophie, døde da Munch var 14 år, og noen år
“Selvportrett”
Munch utførte litografiet “Selvportrett” i 1895 (trykket
av Lassally i Berlin). Samme år utførte Munch også
“Skrik”, “Madonna” og “Vampyr” i litografi samt maleriet
“Selvportrett med sigarett”. Maleriet “Selvportrett med
26
sigarett” ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet samme år.
“Selvportrett” hører til et av Munchs mest betydelige
litografier. “Selvportrett” gir inntrykk av at Munch har
villet understreke sitt ettermæle. Ut av mørket, fullt av
sorg og skjønnhet, skinner Munchs lyse ansikt – som
en gnist i mørket, krystallisert og bevart for all evighet.
”Selvportrett” i ”Restaurant Munch” representerer en
av to versjoner. I den andre versjonen av ”Selvportrett”
har Munch tilført en knokkelarm nederst i motivet og en
kant øverst i motivet der Munchs navn er innskrevet samt
årstallet 1895.
“August Strindberg”
Munch utførte litografiet og portrettet “August Strindberg”
i 1896 (trykket av Clot i Paris), og portrettet regnes som
et av de vakreste portretter Munch utførte av tidens
åndshøvdinger. Munchs omgangskrets besto for stor del
av litterære og intellektuelle, og August Strindberg (18491912) var en av Munchs nærmeste omgangsvenner i
Berlin.
Tilblivelsen av portrettet “August Strindberg” har en
meget spesiell historie som herom kort beskrives. Munch
hadde allerede i 1892 malt et portrett av Strindberg
(Nationalmuseum, Stockholm). Strindberg var ikke fornøyd
med maleriet da han mente Munch ikke hadde fremstilt
han som den store kunstner han var. Strindberg var liten
av vekst og skal ha gredd sitt hår oppover for å fremstå
som større.
Da Munch og Strindberg traff hverandre igjen i Paris i
1896, ville Munch igjen portrettere Strindberg, denne
gang i et litografi. Intensiteten mellom de to kunstnerne
må ha vært på det sterkeste da Strindberg noterte i sin
dagbok at Munch var svært nervøs da de skulle ta fatt på
portrettet. Under et besøk skal Munch ha blitt hysterisk og
under et annet skal Munch ha redd opp sin seng og lagt
seg.
Litografiet av Strindberg ble først utført med en bord
rundt portrettet der en naken kvinne preget høyre side
av borden og navnet “A. Stindberg” var inntegnet i nedre
venstre side av borden. Da Strindberg fikk se portrettet
27
“Selvportrett i skygge”
“To mennesker”
“Selvportrett i skygge”
skal han ha blitt rasende. Strindbergs meget kompliserte
forhold til kvinner var velkjent og at Strindbergs navn i
tillegg var feilstavet tok han som en ekstrem fornærmelse.
Strindberg kom aldri til å glemme dette, og de to
kunstnerne så hverandre aldri igjen.
Strindberg nedtegnet i 1897 opplevelsene fra Paris i sin
selvbiografiske roman “Inferno” , hvor Munch gjenkjennes
lett kamuflert som en dansk maler. Munch valgte å
fjerne den nakne kvinnen fra borden rundt portrettet og
Strindbergs navn ble tilført en r. Portrettet av Strindberg i
”Restaurant Munch” representerer versjonen uten naken
kvinne og navnet Strindberg er korrekt stavet.
Munch utførte litografiet “Selvportrett i skygge” i 1912
(trykket av Nielsen i Kristiania). Litografiet “Selvportrett
i skygge” er ett av flere selvportretter Munch utførte i
grafiske teknikker i perioden 1912-1915.
“To mennesker”
Munch utførte intaglioen “To mennesker” i 1914 (koldnål
på kopperplate, trykket av Wittman i Paris). Relasjonen
mann og kvinne fremstår her som harmonisk, - til forskjell
fra spenningen mellom mann og kvinne som preget
Munchs tidligere verker.
”Ung kvinne”
Munch utførte litografiet “Ung kvinne” i 1912 (trykket av
Nielsen i Kristiania). Modellen er Ingeborg Kaurin (18941972). Hun satt modell for Munch flere ganger i perioden
1911-1915, inntil hun giftet seg med maleren Søren
Onsager som hun også satt modell for. Ingeborg Kaurins
mor, Karen Borgen, satt modell for Munchs “Alma Mater”
til Auladekorasjonene i Universitetet i Kristiania. Ingeborg
Kaurin reiste med Munch til kunstnerens eiendommer
i Hvitsten og på Jeløy, hvor hun også hadde oppgaven
som husholderske. I samværet med sin modell observerte
Munch dagligdagse situasjoner som han manifesterte
i maleri og grafikk. Oppholdene på Jeløy ga Ingeborg
Kaurin tilnavnet ”Mossepiken”.
”I blå kjole”
Munch utførte akvarellen ”I blå kjole” ca 1920. Modellen
er Frøydis Mjølstad som satt modell for Munch flere
ganger fra 1916.
“I blå kjole”
28
Henriette Dedichen
“Ung kvinne” (“Mossepiken”)
29
Kunst
i resepsjon og havestue
”Kunst er viktig
fordi det er en av de
eldste, vakreste og
herligeste menneskelige
uttrykksformer”.
Gino Scarpa.
D
ette er ord vi på hotellet
støtter fullt ut, derfor har
vi også mye spennende og
variert kunst i alle fellesareal. Noen
ganger venter man kanskje på at kurset
eller konferansen skal starte, eller
man venter på at alle skal bli klare til
middag. Hvorfor ikke da rusle litt rundt
på hotellet og se på kunsten?
Straks man kommer inn på hotellet ser
man Inger Sitters oljemaleri med tittel
”Komposisjon”.
Inger Sitter ble født i Trondheim i 1929
og studerte i Oslo, Antwerpen og
Paris. Hennes bilder finnes på utallige
museer, offentlige bygninger og ikke
minst flere cruiseskip. I 1998 ble Inger
Sitter utnevnt til Ridder av 1. klasse
av St. Olavs Orden for fortjenestefull
innsats for norsk billedkunst.
Høstutstillingen. Hans stil er ekspressiv og samtidig
naivistisk, og er påvirket av Kai Fjells surrealistiske
billedspråk. Sparre har utsmykket en rekke kirker med
fantastiske glassmaleri. De mest kjente utsmykningene
er Stavanger Domkirke, Ishavskatedralen i Tromsø, Jeløy
kirke og Emmanuelkirken i Tel Aviv. For sin posisjon i
norsk kunstliv ble han i 2004 utnevnt til Ridder av 1.
klasse av St. Olavs Orden.
I resepsjonen er det også et maleri av Victor Sparre.
Victor Sparre ble født i Bærum i 1919, men vokste
opp i Bergen. Han er i dag bosatt på Nesbru. Sin
kunstneriske utdannelse fikk han årene 1936-42 ved
Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under Carl
von Hanno og Per Krogh og under Axel Revold ved
Statens Kunstakademi. Han debuterte på Høstutstillingen
i 1945 og deltok frem til 1983 flere enn 30 ganger på
30
Tage Tørning
På veggen inn til garderoben henger et bilde malt av Tage
Tørning. Han ble født i Sverige i 1925.
Victor Sparre
En del av resepsjonsområdet prydes av Per Ungs 117 cm
høye skulptur ”Fiskerkonen”. En større utgave skuer utover
havet i Svolvær.
31
Resepsjonsdisken prydes av Bruce Naigles 3-delte
bronseskulptur ”3 Graces”. Inspirasjon til skulpturen
kommer fra et ønske om å bygge en bro mellom øst og
vest, mellom orientalske dansebevegelser og europeisk
skulpturtradisjon. De to figurene som vender seg bort fra
hverandre representerer de grasiøse livsuttrykk man finner
i de to ”verdener”. Begge er fordypet i sin egen tro, mens
den tredje løfter armene imøtekommende, omfavnende
for å forene de to. Bruce Naigles ble født i Kingston i USA
i 1958, men bor nå i Moss. Han var i flere år Per Ungs
assistent.
Odd Skullerud ”Kystlandskap”
Kirsti Aall har laget bronseskulpturen ”Ballerina” som
pryder peishyllen i baren. Hun ble født i 1944 og bor
på Nesodden. Hun gikk på Statens Håndverks- og
Kunstindustriskole i 1976-79 og deretter på Statens
Kunstakademi til 1983. Hun har deltatt 10 ganger på
Høstutstillingen. Kirsti Aall har blant annet utsmykket
Tinghustorget i Trondheim og Sunnaas sykehus.
Hun har også utsmykket Selvaag Bygg i Oslo, Universitetet
i Tromsø og Hafslund Nycomed i Oslo. Hennes kunst
er innkjøpt av flere norske kommuner og Örebro og
Södermanlands Län i Sverige.
32
Liv Heier ”Staircase to heaven”
Havestue
Hotellets havestue ved resepsjonen egner seg like godt til
et glass champagne før middag som en kopp kaffe etterpå.
Rommets unike atmosfære med interiør, utsikt og kunst
kan nytes alene eller sammen med andre.
Det er 3 bilder i rommet, det ene er et litografi av Håkon
Bleken fra 1997.
Her henger også et nydelig oljemaleri av Liv Heier. Det er
160*190cm stort og har tittel ”Staircase to heaven”.
Motstående side viser Odd Skulleruds oljemaleri i
størrelse 200cm*158cm med tittel ”Kystlandskap”. Odd
Skullerud ønsker med sine bilder på en malerisk måte å
fortelle noe om det gode kystlandskapet i Østfold som
han elsker og lever i. Skullerud ble født i 1943 på Skåtøy
ved Kragerø. Bildene hans er innkjøpt av blant andre
Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norges Bank i New York
og Den norske Ambassade i Budapest.
33
Kunst
i salonger og ganger
S
traks etter at man har sjekket inn vil man
oppdage Jonas Daatlands farverike oljemaleri
med hans typiske aper og litt diffuse
menneskeskikkelse.
det 3 ulike torsoer (ufullendte kropper). Her henger to
oljemalerier i størrelse 100*180 cm.
Det er også en vakker blå glass-skulptur i samme hjørne.
Nico Widerberg som ble født i Oslo i 1960, har blant
mye annet levert en 15m høy lysskulptur til cruiseskipet
”Jewel of the Seas” og en 6,5 meter høy bronseskulptur
i Newcastle. I Moss har han laget ”Høyvekta på Moss”
i norsk sten med en lengde på 8 meter og med nesten 4
meter høyde.
Til venstre etter resepsjonen på vei til 4. og 5. fløy finner
man Nico Widerbergs kunst. Han er opptatt av klassiske
materialer som både oljemaleri, skulptur og glass og har
oftest mennesket i sentrum i sin kunst. I dette hjørnet er
34
Nico Widerberg
Videre oppover i gangen finner vi 2 gedigne malerier av
Ulf Nilsen. Det vi her viser har tittel ”Innskrift”.
Ulf Nilsen ble født i Trondheim i 1950. Han hadde store
taleproblemer på grunn av stamming i barndommen.
”Livet er å uttrykke seg, og jeg måtte finne en erstatning
Ulf Nilsen ”Innskrift”
for ordene i språket. For meg ble det bilder,” sier Ulf, som
derfor søker å lage det ”talende” maleri. Hans malerier er
blant annet kjøpt inn av Det Kongelige Slott, New York
Public Library og Astrup Fearnley Museet.
35
Elena Engelsen ”Okse”
Den Nedre salongen har 2 bronseskulpturer av Elena
Engelsen begge med tittel ”Okse”.
Engelsen ble født på Toten i 1952, studerte og arbeidet
flere år i Nederland, men bor og arbeider nå i Oslo.
Hennes arbeider er blant annet innkjøpt av Museet for
samtidskunst, Riksgalleriet og Amstelparken i Amsterdam.
I denne salongen er det også en stor bronseskulptur av
Bruce Naigles med tittel ”Syndfloden”.
Roar Werner Eriksen ”Seeking Shelter”
Litt lengre opp på samme vegg finner vi 4 store
oljemalerier av Roar Werner Eriksen. Alle er i størrelse
145*150 cm og har tittel ”Seeking Shelter I-IV”.
I den Øvre salongen er det Ørnulf Opdahls bilder som
preger rommet. Det største bildet er et over 2 meter langt
oljemaleri med tittel ”Natt”.
Det er også 2 akvareller med tittel ”Skumring” og ”Skyer”
i denne salongen. Ørnulf Opdahl ble født i Ålesund i
1944, og han var professor ved Statens Kunstakademi fra
1985-92. Hele Opdahls kunstneriske virke er knyttet
til livsfølelsen av å bo ved havet, samtidig som han er
meget opptatt av den håndverksmessige siden av kunsten.
Hans bilder er innkjøpt av blant annet Norges Bank,
Utenriksdepartementet og Nasjonalbiblioteket i Paris. Han
illustrerte H. K. Dronning Sonjas bok ”Klangbunn” i 2002.
Roar Werner Eriksen ble født i Oslo i 1948, men har bodd
i Tromsø i nærmere 20 år. Selv om han synes naturen i
Nord-Norge er storslått har han ingen ønsker om å male
den. Han er et utpreget urbant menneske, noe han ønsker
å gjenspeile i sine malerier. Koloristisk er han en asket, og
hans favorittfarge er grå. I hans abstrakte maleri forsøker
han å gi assosiasjoner til en type liv eller eksistens som gir
publikum mulighet til å sette seg inn i en situasjon. Han er
også opptatt av støy, noe han gjerne fester til lerretet.
I denne delen av hotellet finner man salongene. Her kan
man i fred og ro slappe av mens inntrykkene festner seg.
Ørnulf Opdhals ”Natt”
36
Kjell Erik Killi Olsen som ble født i
Trondheim i 1952, har malt bildet ”Farlig
kyss” som også henger i denne delen av
hotellet.
Han startet sin kunstneriske utdannelse
ved Kunstskolen i Trondheim årene 197375, deretter gikk han 3 år på Statens
lærerskole i forming. Han studerte ett år
på Kunstakademiet i Krakow før han i
1979 begynte på Statens Kunstakademi i
Oslo.
Killi Olsens figurmalerier har sterke
surrealistiske trekk hvor humor og
ironi, smerte og dramatikk, vold og
seksualitet kobles sammen. Ofte opptrer
mennesker og dyr i merkelige scener i en
drømmeaktig verden i bildene hans. Han
lager også skulpturer og skulpturmalerier.
Kjell Erik Killi-Olsen har både arbeidet
og hatt mange utstillinger i utlandet. Han
fikk stor oppmerksomhet som Norges
representant på biennalen i São Paulo I
Brasil i 1989 med sin skulpturinstallasjon
”Salamandernatt”. Det er en
rominstallasjon bestående av 78 store
figurer, som ble satt opp i Norge i 2005.
Hans verker har blitt utstilt utallige steder
i USA, blant annet i New York, Indiana og
California. I Europa har han spesielt vært
aktiv i Italia med utstillinger i blant annet
Venezia, Milano og Roma.
I Norge han blant annet utsmykket en
vegg i Olavshallen i Trondheim, Namsos
kulturhus og på Stavanger Lufthavn, Sola.
Kjell Erik Killi Olsen ”Farlig kyss”
På motsatt side av gangen henger et bilde
malt av Knut Rumohr med tittel ”Vintersol”.
Knut Rumohr ble født i Bergen i 1916,
vokste opp i Sogn, men bodde senere for
det meste i Oslo. Han døde i 2002. Bildene
hans er fargesterke både som grafikk og
maleri, og er preget av inspirasjon fra
vestlandsnaturen.
Han arbeidet ofte i store format, og har
utsmykket blant annet Lærdal rådhus,
Sjøkrigsskolen, Dikemark sykehus, flere
norske ambassader og Hotell Continental.
Han utførte mange teaterdekorasjoner og
illustrasjonsarbeider.
Rumohr er blant annet representert i
Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst,
Victoria and Albert Museum i London og
Moderna Museet i Stockholm.
Knut Rumohr ”Vintersol”
37
Carl Nesjar ”I fjæra”
Trapper gir også plass til kunst, og på Refsnes Gods har
vi utsmykket trapperomsveggene med mye spennende
og variert kunst. I trappen mellom 1. og 2. fløy henger to
bilder i blandingsteknikk av Carl Nesjar. Bildene har tittel
”Fjellformer ved kysten” og ”I fjæra”.
Carl Nesjar ble født i Larvik i 1920. Han har bodd og
arbeidet i store deler av verden, og har blitt innkjøpt
av museer i mange land og blant annet av Air France i
Paris. Hans mest kjente offentlige arbeid i Norge er nok
dekorasjonen på Regjeringsbygget i Oslo, som han laget i
samarbeid med Picasso i perioden 1956-71.
Korridoren i 4. og 5. romfløy er utsmykket med litografier
av Håkon Gullvåg. Han ble født i 1959 i Trondheim.
Han lager bilder med fremmedgjorte mennesker i dystre
landskaper og bilder med fantasifulle scenarier. Han har
også en stor portrettproduksjon og skapte debatt med sine
portretter av HKH Kong Harald V og Dronning Sonja.
38
Erik A. Frandsen ”Lilje i keramikvase”
Mellom 2. og 3. fløy er trappen vakkert utsmykket med
en skulptur av Nina Sundbye som forestiller ”Alexander
Kjelland”, og fire nydelige bilder laget av Ørnulf Opdahl.
På vei opp til 5. etasje henger et oljemaleri av den nå
avdøde Telemarkskunstneren Jørund Seljestad.
I korridoren utenfor gjesterommene i 3. fløy finner man
Håkon Blekens litografier med illustrasjoner til Arne
Garborgs ”Haugtussa”. Her kan man lese diktene og
samtidig se på bildene mens man finner sitt rom.
Ørnulf Opdahl ”Drøm om Paris”
Chambre Separèe
Chambre Separèe ble totaloppusset i 2006, og fungerer
nå utmerket både som et praktisk møterom og et deilig
selskapslokale ved behov.
Til utsmykning av dette rommet ble det valgt to gedigne
graverte stålbilder. Det er danske Erik A. Frandsen
som har laget bildene og de har tittel ”Snerle i
porcelænskaffekande” og ”Lilje i keramikvase”. Frandsen
ble født i 1957 i Randers i Danmark, men bor og arbeider
nå i København.
39
Kunst
i konferansefløyen
D
et første man møter på vei opp trappen til
konferansefløyen er Johannes Tvedts oljemaleri
med tittel ”Yin og Yang”. Yin og Yang er et
kinesisk motsetningspar som forklaring på de gjærende
krefter i tilværelsen. Yin er kvinne og Yang er mann, og de
er symboler på dualismen i verden. Tvedt forteller at dette
bildet er inspirert av den italienske kunstneren Marino
Marini, og at han som maler er fascinert av Gauguin og
Bonnard for deres nybrottsarbeid på farvens område.
Johannes Tvedt ble født i Stavanger i 1950, og han fikk sin
kunstutdannelse ved Statens Kunstakademi i Oslo.
Når man kommer opp trappen ser man at gangen preges
av 10 bilder av Asle Nyborg. Bildene er en blanding av
foto og maleri og har tittel ”White Room Reef”.
Asle Nyborg har også utsmykket rom 501.
Johannes Tvedt ”Yin og Yang”
40
Ester Maria Bjørneboe
Møterommene i denne fløyen er oppkalt etter tidligere
eiere av Refsnes Gods.
Inne på det største møterommet ”Chrystie” henger to
arbeider av Ester Maria Bjørneboe. Hun ble født i Oslo
i 1964. Hun har sin utdannelse fra Statens Kunst- og
Håndverksskole. Bildene hennes er blant annet innkjøpt av
Norges Rederiforbund i 2006 og av Norges Bank i 2002.
Bildet over er i størrelse 200*100 cm. På interiørbildet
under ser vi tiptykonet som også henger der. Dette
rommet har for øvrig nydelig utsikt og en deilig balkong.
Grupperom ”Meyer” har to vakre og farverike oljemalerier
av Britt Juul. Hun ble født i Farsund i 1964. Hun gikk
på Statens Kunst- og Håndverksskole og deretter Statens
Kunstakademi i Oslo i årene 1986-94. Hun blir ofte omtalt
som en av våre fremste kolorister, og hennes bilder er
innkjøpt av blant annet Utenriksdepartementet, Det Nye
Rikshospitalet, cruiseskipet ”Voyager of the Seas” og
Regjeringskvartalet.
41
Britt Juul
Kjell Nupen
Kjell Nupen
Lars Strandh
Lars Strandh
På samme møterom henger også 4 litografier av Kjell
Nupen. Han ble født i Kristiansand i 1955.
Sin kunstneriske utdannelse fikk han på Statens
Kunstakademi i Oslo og deretter i Düsseldorf. Hans
mest kjente utsmykningsoppdrag er Otterdalsparken i
Kristiansand.
1961, og var ferdig utdannet ved Statens Kunstakademi i
1997. Han har hatt separatutstilling i Tromsø og Bergen
og har også deltatt på Høstutstillingen. Hans malerier
er abstrakte, nonfigurative og minimalistiske. Arbeidene
er uhyre enkle og renskårne i sitt uttrykk. De kan i så
måte raskt oppsummeres som jevnt malte fargeflater, i en
begrenset fargeskala, på enkle hvite lerreter. Her vises to
av maleriene som begge er uten tittel.
I grupperom ”Boeck” er det 2 akryl- og 4 gouachmalerier
laget av Lars Strandh. Strandh ble født i Göteborg i
42
Kunst
på gjesterommene
Dobbeltrom
Superiorrom
A
lle våre gjester får sitt eget lille galleri, på den
måten kan man jo bli virkelig kjent med en
kunstner hver gang man overnatter her. Noen
ganger har vi gjester som ønsker seg en spesiell kunstner,
enten fordi de har overnattet på det rommet tidligere og
blitt veldig fascinert av kunsten, eller man har en kunstner
man ønsker å bli bedre kjent med. Hvis rommet er ledig og
er i samsvar med bestillingen, sørger hotellet for at ønsket
går i oppfyllelse. Vi synes også det er hyggelig når det er
flere som reiser sammen, enten fordi de er kursdeltagere
eller gjester i selskaper, og vi opplever at gjestene besøker
hverandre på rommene for å se hvordan kunsten er. På
den måten kan man oppleve enda bedre hvilket fantastisk
mangfold og variasjon kunsten representerer.
Hotellets 61 rom fordeler seg på 4 suiter, 17 enkeltrom, 26
dobbeltrom og 14 superiorrom. Hedda Gjerpen uttrykte
”Det er en veldig god ide å ha kun en kunstners bilder på
et rom da det skaper en fin helhet og harmoni i rommet.”
Dette både håper og tror vi at våre gjester er enige i.
På hver dør henger et messingskilt med kunstnerens egen
signatur inngravert.
Suite
” Den som er lykkelig kan aldri
stå for tidlig opp.”
Camilla Collett
43
Suite 101 Håkon Bleken
H
åkon Bleken ble født i Trondheim
i 1929, her gikk han også på
kunstskole. Han har vært elev
ved Statens Kunstakademi under professor
Jean Heiberg og ved Statens Sløyd- og
Tegnelærerskole.
I perioden 1960-72 var han førsteamanuensis
ved NTHs institutt for form og farve sammen
med blant andre kunstnerkollegaene Lars Tiller
og Roar Wold. Hans kubistiske billedspråk
ble da utviklet, i tillegg til at erfaringene har
medvirket til hans reflekterte og modige
kunstuttrykk. To av Blekens største forbilder
er Pablo Picasso og Arne Ekeland. Ved
kontinuerlig å utsette seg selv og sin kunst for
hverdagens konflikter, har Bleken gjennom et
langt kunstnerliv unngått å stivne i fastlagte
mønstre.
Han forlot den kubistiske abstraksjon på
“Krig og fred”
slutten av 1960-tallet og har siden holdt seg
til det figurative maleriet. Menneskelig lidelse og samfunnsengasjement er sentrale temaer i mye av Håkon
Blekens figurative produksjon. Han er like suveren med
kullstift, akvarell, tusj og litografi, som han er med lerret
og pensel. Det ser vi gode eksempler på i suiten hvor det
finnes et stort oljemaleri i størrelse 150*125 cm med tittel
”Krig og fred”, 3 akvareller med titlene ”Muren”, ”Sorte
stjerner” og ”Vår”. Utenfor suiten henger et oljemaleri
med tittel ”Prins Franz” i tillegg til to litografier.
Bildene i og utenfor suiten er fra en periode hvor farvepaletten Bleken brukte var preget av en blek, blågrønn
tone med noen rosa nyanser.
Håkon Bleken har gjort seg sterkt bemerket som illustratør til flere meget kjente litterære verk. Han har laget
illustrasjoner til blant annet Ibsens Hedda Gabler og Arne
Garborgs Haugtussa. Et utvalg av de vakre litografiene
med tilhørende vers fra Haugtussa henger på veggene i
gangene i 2. og 3. fløy.
Han malte det offisielle signingsbildet av Kong Harald V
og Dronning Sonja, som henger i Stiftsgården i Trondheim. Av steder hvor alle kan beundre hans kunst er for
eksempel St. Olavs kirke og Olavshallen i Trondheim. I Oslo har han utsmykket Oslo Konserthus og
Sentralstasjonen. I 1999 ble han utnevnt til
Ridder av 1. klasse St. Olavs orden.
44
Suite 102 Frans Widerberg
F
rans Widerberg ble født i 1934 i Oslo, hvor
han fremdeles bor og arbeider.
Frans Widerberg er kanskje den mest synlige
av dagens norske kunstnere. Han står som fantasiens,
følelsenes og vitalitetens kunstner fremfor noen.
Han er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1953-55 og ved Statens
Kunstakademi 1957-60.
Frans Widerberg arbeider med både maleri, akvarell,
tegning, grafikk, glass og skulptur. Han begynte med
grafikk allerede i 1954 og har siden den gang laget nesten
1000 forskjellige grafiske blad. Han veksler mellom ulike
teknikker som litografi, radering og tresnitt, samt noen
silketrykk og tresnitt.
Arbeidene hans er innkjøpt og
utstilt verden over, og blant de
store utsmykningsoppdragene
er glassarbeidene hans på
Kastrup Lufthavn i København
en av de mest betydningsfulle.
Han har også dekorert verdens
største keramiske krukke (5,14
meter høy og 10 tonn tung),
som er å se i Møllebyen i
Moss. Det er ett oljemaleri og
4 akvareller inne på suiten.
På veggen utenfor henger 3
raderinger.
Han hadde sitt kunstneriske
gjennombrudd i 1968 og -69
med to store maleriutstillinger
i Kunstnerforbundet. Gult,
rødt og blått, ryttere til hest,
kentaurer og langstrakte figurer
svevende i et imaginært
landskap uten tids- eller stedsbestemmelse.
Det er slik de fleste
kjenner Frans Widerberg og
hans kunst.
En gnistrende kolorist med
bilder fylt av styrke, men mest
av alt handler det om lys i
Widerbergs bilder. Mange av
bildene hans handler også om
møter mellom mennesker, om
fellesskap, livslyst, kjærlighet
og følelser. Selv sier kunstneren
at bildene viser “mennesker
i spennet mellom frihet og
trygghet”. Både rytteren og sveveren - to av hans vanligste
motiver - er nettopp klassiske frihetsmetaforer.
Verdens største keramiske krukke
“Svevere”
45
Suite 103 Jakob Weidemann
J
akob Weidemann ble født i 1923 på Steinkjer,
og døde på Lillehammer i 2001. Han studerte
blant annet på Bergen Kunsthåndverkskole,
Statens Kunstakademi i Oslo og ved
Konsthögskolan i Stockholm.
Krigen førte ham til polititroppene i Sverige, der en ulykke
på skytebanen nær tok begge øynene. Det var derfor med
ett øye Jakob Weidemann skulle erobre kunstelskere og
folk flest, gjennom fem produktive tiår.
Alle bildene i suiten ble malt i 1999, som et av de siste
oppdragene han utførte. Hovedverket består av 3 bilder i
størrelse 100 cm*100 cm, alle med tittel ”Markblomster”.
“Markblomster”
Naturen og lyset står sentralt i Weidemanns bilder.
Det er noe med gleden og det voldsomt livsbejagende,
lyset og fargeprakten i Weidemanns fortolkninger av
naturen, som gjør at vi lar oss begeistre over hans bilder.
Inspirasjonen han hentet i naturen rundt seg resulterte i de
vakreste malerier med skildringer av skogbunn og blomster, etter hvert abstrakt og modernistisk, og med farver
som spenner fra det sarteste til et fyrverkeri av farver. Det
er også 4 oljemalerier på lito i suiten, og alle har tittel
”Inntrykk fra naturen”. På veggen utenfor suiten henger to
litografier laget av Jakob Weidemann.
I Norge er Weidemanns bilder blant annet innkjøpt av
Nasjonalgalleriet, Det Kongelige Norske Slott og Statoil.
I utlandet er han representert i et stort antall gallerier for
eksempel i Paris, Roma og Stockholm. Jakob Weidemanns
innsats som monumental utsmykker begynte med Norsk
Hydros bygg i Oslo i 1960, og fortsatte med fødebyen
Steinkjers kirke i 1965 på en fem meter høy fondvegg og
med 25 glassmalerier. Det store Maihaugen-bildet på Lillehammer sto ferdig to år etter, og utsmykkingen av Alfaset
kapell for Oslo kommune i 1972.
46
Suite 104 Therese Nortvedt
T
herese Nortvedt er født i Oslo i 1953.
Hun har blant annet studert ved Statens Kunstakademi i Oslo og Central School of Art and
Design i London. Hun startet sin kunstneriske bane
som grafiker, men jobber nå mest med maleri. Therese
Nortvedt har en tro på menneskefiguren som et malerisk
motiv, gjennom hvilket man
som kunstner kan uttrykke
sine mest essensielle
erfaringer.
deltatt på flere enn 10 Høstutstillinger i tillegg til blant
annet ABC No Rio i New York, og 11th International Print
Biennale i Kanagawa, Japan. Hun deltar som en av 6
utvalgte kunstnere med to bilder av Noras ansikter i
“Ibsen 2006” utstillingen som vises i Norge, London,
Berlin, Moskva, USA og Egypt.
Kvinneskikkelser har alltid
spilt en dominerende rolle
for Nortvedt. Gjennomgående har hennes kvinner
en nesten dukkeaktig
fremtreden. Storøyd ser
kvinnene ut i verden. De
store, oppsperrede øynene
kan tolkes i diametralt
motsatte retninger enten
som et uskyldig blikk på
verden, eller som et blikk
som ser alt. Det kan også
tolkes som det generelle
blikk dukker ofte har, et
abstrakt, fabrikkert blikk
som kan fylles av alt.
Hovedverket i suiten er i størrelse 250 cm*167 cm.
Hennes kunst er innkjøpt av utallige gallerier, blant
annet Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Statens
Konstråd i Sverige, Riksgalleriet, Astrup Fearnley Museet,
Nordisk Kunstcentrum i Finland, Norsk kulturråd og av
Hennes Majestet Dronning Sonja. Therese Nortvedt har
I tillegg til maleri har Therese Nortvedt tegnet et frimerke
for Posten Norge og laget omslag og illustrasjoner til flere
barnebøker. I tillegg til de 4 oljemaleriene i suiten er det
til sammen 6 mindre malerier laget på silke, 2 i suiten og
4 utenfor.
47
Rom 201
Elisabeth Bjørnsen Werp Elisabeth Werp ble født i 1958 i Åmot.
Hun har gått 4 år på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og deretter i 1988-92 på malerlinjen ved Statens
Kunstakademi. Bildene hennes har blant annet vært utstilt på Henie-Onstad Kunstsenter, Stenersenmuseet og
Høstutstillingen her hjemme. I utlandet har hun deltatt på utstillinger i Paris, Salzburg, Seattle og Firenze. I bildene på
hotellet prøver hun å fange skjæringspunktet mellom den store skjønnheten og den store tragedien. Temaer om møter
og avskjeder, lengsel og nærvær , om ”virkeligheten” som kun skapes i mennesket, og selvbedraget som skapende kraft
preger bildene hennes. Rommet har 7 malerier av kunstneren.
Rom 202
Hedda Gjerpen
Hedda Gjerpen ble født 1961 i Oslo, og bor og jobber nå i Oslo og Roma.
Hun gikk på Statens Kunstakademi i 1982-86.
Hun jobber med oljemaling i tradisjonell realistisk stil. Hedda Gjerpen har alltid vekslet mellom ren realisme og en mer
oppløst abstrahert stil, men alltid med konkrete motiv. Bildene på rom 202 er motivert av hotellets beliggenhet ved
sjøen. Rommet har 4 malerier av kunstneren, og det viste bildet har tittel ”Sommergutt II”.
48
Rom 203
Per Ung
Per Ung ble født i 1933 i Oslo.
Han fikk sin utdannelse under Per Palle Storm og den naturalistiske tradisjonen som dominerte norske
etterkrigsskulpturer. Han har menneskeskikkelsen som sitt viktigste motiv, og lager ofte større skulpturer og monumenter
i en klassisk og realistisk stil, gjerne med et romantisk og sterkt følelsesladet preg. Rommet har en bronseskulptur og
6 koldnålsbilder av kunstneren.
Rom 204
Frede Schilling
Frede Schilling ble født i Sverige i 1928 og døde i 2002.
Han har krysset mange grenser i sitt liv, og Danmark ble hans kunstneriske fedreland hvor han tok sin tegne- og
maleutdannelse. Han bodde 10 år i Norge fra rundt 1970. Det er mulig at den ”dramatiske nerve” han var så fascinert av
i maleriene og akvarellene, er noe han fikk i sitt møte med de voldsomme norske fjell og fjorder. Schillings beherskede
koloritt, selv når den går mot isblått, grått, hvitt og sort, er en bekreftelse av den fysiske loven at ved enhver nedfrysing
utvikles det varme. Det er 3 oljemalerier på rommet som har tittel ”Komposisjon 1, 2 og 3”.
49
Rom 205
Liv Heier
Liv Heier ble født i Oslo i 1961, og er nå bosatt i samme by.
Hun har i mange år forført sitt publikum med kvinnelige akter med drømmende titler. Hennes kvinneskikkelser er ofte
plassert i modernistiske interiør hvor deres skjøre karakter understrekes. Selv om bildene kan oppleves figurative, er det
de abstrakte kvalitetene i maleriet som interesserer Liv Heier. Hun jobber lagvis og tilfører maleriet ulike sjikt av lakk og
maling for å få frem spenningen i bildet. Hennes bilder er blant annet innkjøpt av Riksgalleriet og Norges Bank.
Rommet har 4 oljemalerier og 1 litografisk trykk av kunstneren, og i Havestuen henger også et maleri.
Rom 206
Hege Nyborg
Hege Nyborg ble født i 1961.
Hun har sin utdannelse fra Amherst College Massachusetts USA 1978-1983, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole
i Oslo 1983-1986, Akademie der bildende Künste i Wien 1986-1988 og fra Statens Kunstakademi 1988-1991. Hun har
en påfallende tidskoloritt hentet fra før moderne tid. Naturfremstillinger hun finner i eventyrbøker inspirerer henne.
På rommet er det 3 bilder på glass av kunstneren.
50
Rom 207
Halvard Haugerud
Halvard Haugerud ble født i Oslo i 1957, er oppvokst i Eidsberg i Østfold og bor nå i Oslo.
Han gikk på Granums kunstskole og på Statens Kunstakademi fra 1983-86. Halvard Haugerud maler vanligvis i ganske
små format, og synes selv han bruker lang tid på bildene. Tidligere malte han mye stilleben og akter, men i 2006 maler
han mest landskap. De fleste motivene er fra Østfoldnaturen. Han forsøker å male opplevelsen av det han ser, mer enn
en nøyaktig beskrivelse av motivet. Han har alltid likt separatutstillinger bedre enn kollektivutstilinger, og trives med at
gjestene på Refsnes Gods kan få sitt eget ”galleri” med kun hans bilder. På den måten opplever man en mer helhetlig
tone og stemning. Rommet har 4 oljemalerier av kunstneren. Det som her er vist har tittel ”Etter regn”.
Rom 208
Hilde Svalheim
Hilde Svalheim ble født i Oslo i 1963.
Hun fikk sin kunstneriske utdannelse på Statens Kunstakademi i 1984-88 og før det gikk hun på Oslo tegne- og
maleskole i 1982-84. Hun har blant annet hatt separatutstillinger på Kunstnerforbundet i 2005 og Galleri LNM i 2002.
Bildene hennes er innkjøpt av DnB NOR, Utenriksdepartementet, Museet for samtidskunst og Norsk kulturråd.
Rommet har 4 oljemalerier av kunstneren.
51
Rom 209
Stanislav Dombrovszky
Stanislav Dombrovszky ble født i Ungarn i 1928, og døde i Norge i 2004.
Han var norsk statsborger siden 1974, og bodde på Brusand i Hå. Dombrovszky hadde utdanningen sin fra Frankrike,
og dette bærer Dombrovszkys kunst preg av.
Han hadde en rekke separatutstillinger i inn- og utland i tillegg til kollektivutstillinger og utsmykkingsoppdrag. Stanislav
Dombrovszky underviste i kunst, sist ved Høgskolen i Rogaland. Rommet har 4 bilder av kunstneren.
Rom 210
Gino Scarpa
Gino Scarpa ble født i Italia i 1924.
Han gikk på humanistisk gymnas og tok 3 års arkitektstudier i Venezia. Deretter gikk han på grafikkskole i Malmö,
men som maler og billedhugger er han selvlært. I dag liker han å jobbe med både maleri, akvarell, grafikk og skulptur.
Han har blant annet flere ganger deltatt på kunstbiennalen i Venezia og Krakow. Bildene hans er innkjøpt av gallerier
og museer i Venezia, Roma, København, Malmö, New York, Oslo og Trondheim. ”Kunst er en ren lek - kunstner er
man født – jeg er født kunstner”, har Gino Scarpa selv sagt. Det er 3 oljemalerier og 2 akvareller på rommet. Maleriene
forestiller Frøya, trubaduren Walther von der Vogelweide og det usedvanlige mannlige portrettet av ”Kongen”, som er
vist her.
52
Rom 211
Ulf Valde Jensen
Ulf Valde Jensen ble født på Lillehammer i 1945.
Han har sin kunstutdannelse fra Stockholm og Paris hvor han var bosatt mellom 1966-80. I forbindelse med 60årsdagen hans i 2005, arrangerte Henie-Onstad Kunstsenter en stor retrospektiv utstilling med maleri og grafikk. Ellers
har han hatt tallrike separatutstillinger og kollektive utstillinger, ikke minst i Paris. Bildene hans er representert i ledende
museer og samlinger i Norge, Sverige, Frankrike, Belgia og England. Noen oppfatter hans billedspråk og dekorative
farvebruk som unorsk, og at det er et mer latinsk enn nordisk temperament i hans bilder. Ulf Valde Jensen, som er en
stor surrealist, legger opp til at betrakteren selv med sin erfaringsverden skal tolke bildenes fascinerende og forunderlige
verden. Rommet har 5 trykk av kunstneren med titlene: ”Liten rye”, ”Skyggeteater”, ”Sofies bøker”, ”Svermere IV” og
”Klode”.
Rom 212
Christer Karlstad
Christer Karlstad ble født i Rælingen i 1974, og bor og jobber nå i Oslo.
Han var mesterstudent ved Statens Kunstakademi 2002-03 etter å ha tatt grunnutdanningen der 1996-2000. Hans bilder
har i flere år vært vist på Norske Bilder. Han deltok på Statens høstutstilling i 2004.
Statens kulturråd kjøpte inn 6 bilder i 2001. På rommet er det 4 oljemalerier av kunstneren.
53
Rom 213
Svein Bolling
Svein Bolling ble født i Oslo i 1948, hvor han nå også er bosatt.
Han gikk på Statens Kunstakademi i 1970-74. Svein Bollings bilder er blant annet innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Astrup
Fearnley Museet for Moderne kunst, Museet for samtidskunst, Riksgalleriet og Norsk kulturråd. For Svein Bolling
handler kunst om overgangen mellom det bevisste og det ubevisste. Noe av dette er representert her i denne kvinnen,
som lesende, eller nå sovende, kanskje er drømmende? Hvis en gjest ser på dette ved sengetid, kan det kanskje hjelpe
på søvnen? Et rom som er et lite ”galleri” gir gjestene et intimt møte med bildene, mener Bolling. Rommet har 4
oljemalerier av kunstneren.
Rom 301
Terje Moe
Terje Moe ble født i 1943.
Han har sin formelle utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi. Terje Moe har
deltatt 10 ganger på Statens Kunstutstilling (Høstutstillingen) i tillegg til tallrike separat- og kollektivutstillinger. Han er
veldig fascinert av lyset, og særlig desemberlyset i Roma. Romvirkningene i Moes bilder ligger ofte i spenningen mellom
flate og dybde. Motivene er komponert med ønske om en nådeløs klarhet. På rommet er det 4 oljemalerier av Terje
Moe.
54
Rom 302
Bente Tønnessen
Bente Tønnessen ble født i Oslo i 1944, hvor hun også bor i dag.
Hun tok sin kunstfaglige utdannelse i Paris årene 1964-74. Hun har jobbet mye med utsmykningsoppdrag, og hennes
kunst kan blant annet oppleves på Hurtigruteskipet ”Trollfjord”, Statsrådseksjonen i Helsedepartementet, Rikshospitalet
og Åsgårdplattformen. Høsten 2006 er hennes hovedprosjekt et utsmykningsoppdrag på Tjuvholmen i Oslo hvor hun
skal farvesette i utvendig murpuss. Hun har opp gjennom årene fått flere priser og utmerkelser, ikke minst for sine
tegneferdigheter. Bente Tønnessens kunst er innkjøpt av blant annet H.M. Dronning Sonjas samling, Statoil, Riksgalleriet
og den franske stats samling for samtidskunst i Paris. Rommet har 4 oljemalerier og to akvareller av kunstneren.
Rom 303
Jørn Nilsen
Jørn Nilsen ble født i Oslo i 1945.
Han fikk sin utdannelse i maleri, grafikk og materialteknikk på Statens Kunstakademi i perioden 1970 til 1982. Hans
bilder er representert i både Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Riksgalleriet, Norsk kulturråd og over 10
kommunale samlinger. På rommet henger 5 oljemalerier med tittel ”Toscansk reise”. Jørn Nilsen er opptatt av italiensk
middelaldermaleri, og reiser årlig til Toscana. Bildene på rommet er inntrykk etter en av reisene dit. Han arbeider nå i
2006 mot en større utstilling i Siena i 2007. ”Kunst er en livsform og en selvfølgelighet, og mitt eget lille galleri - som en
drøm”, skrev Jørn Nilsen i en kommentar til hotellet.
55
Rom 304
Arvid Jarle Pettersen
Arvid Jarle Pettersen ble født i Bergen i 1943.
Han jobber både som maler og grafiker. Arvid Pettersen blir av mange beskrevet som en eksponent for den
nye figurasjonen, fordi han synes å legge mer vekt på de maleriske virkningene enn motivets betydning og
stemningsinnhold. På rommet er det 6 bilder av kunstneren, alle olje på kartong og med tittel ”Lunchbox”.
Rom 305
Anne Weiglin
Anne Weiglin ble født i Oslo i 1945.
Hun fikk sin utdannelse ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole 1963-67 og ved Statens Kunstakademi under
Alf Jørgen Aas 1969-72. Hun har hatt studieopphold i Italia 1964 og -67 i tillegg til studiereiser til Frankrike, Hellas
og Spania. Hun har hatt mange separatutstillinger i Norge, og har deltatt på blant annet Statens Høstutstilling i Oslo
6 ganger og Norske Bilder 7 ganger. ”Jeg forsyner meg av alt jeg ser rundt meg og bruker det som jeg vil”, sier Anne
Weiglin. Det mest fremtredende i bildene hennes er kanskje farveintrykkene.
Rommet har 4 oljemalerier og 1 akvarell av kunstneren. Tittel på viste bilde er ”Rød bukett”.
56
Rom 306
Kari Brit Kjerschow
Kari Brit Kjerschow ble født i Oslo i 1966.
Hun fikk sin kunstutdannelse ved Arizona State University, USA i 1988, deretter ved Oslo tegne og malerskole i 3 år og
ved Statens Kunstakademi 1993-97. Hun har deltatt på Høstutstillingen 2 ganger og Norske Bilder i 2000. ”Et møte i et veikryss. Anna Karina kysser Jean Pierre Belmondo farvel. De kjører hver til sitt. Hun i sin orange bil. Han i
sin blå” er teksten kunstneren har til bildene på rommet. Rommet har 5 oljemalerier av kunstneren.
Rom 307
Runi Langum
Runi Langum ble født i Drammen i 1958, og nå bor og arbeider hun i Berger i Vestfold.
Hun regnes som en av Norges fremste tegnere. Sin utdannelse har hun fra Kunstakademiet i Trondhjem og Paris.
Hun ser på billedkunst som kommunikasjon - der ord og musikk ikke er, finnes det bilder, og alle former kan arbeide
sammen til et uttrykk for tid og rom. Runi Langums foretrukne medium er den kontrastfulle pastelltegningen. Noen
ganger bruker hun også blyant og eggtempura for å få de rette distinkte strekene. Tidligere var bildene hennes
abstrakte, men de senere år har hun blitt mer figurativ, og det er nå menneskeskikkelser som står i sentrum. Hennes
bilder kjennetegnes av spennet mellom de vare og de ekspressive streker. Riksgalleriet og Nasjonalgalleriet er blant de
institusjoner som har kjøpt hennes bilder. På rommet er det 6 bilder av kunstneren.
57
Rom 308
Craig Flannagan
Craig Flannagan ble født i Irvine i Skottland i 1962, men flyttet som 12-åring til Stavanger.
Han tok sin utdannelse i Aberdeen i Skottland. Han har deltatt på mange utstillinger i Skottland og Norge og også i
Sydney. Hans bilder er innkjøpt av blant annet Statoil, BP og Aker Offshore partner. På rommet henger 6 oljemalerier og
en litografi av kunstneren. I tillegg henger litografien som her er vist utenfor døren til rommet. Den har tittel ”Høy pike”.
Rom 309
Daniel Østvold
Daniel Østvold ble født i Oslo i 1955, hvor han også nå bor og arbeider.
Han er selvlært når det gjelder kunst. Han har deltatt på utstillinger med sine bilder og skulpturer flere steder. Han har
deltatt 3 år både på Høstutstillingen og på Norske Bilder. For Daniel Østvold er det visuelle det viktigste. Noe litterært
vil alltid kunne leses inn i arbeidene hans. Målet kan være å frigjøre det formale innholdet fra hva de rent realistisk
forestiller i virkeligheten. Rommet har 5 malerier av kunstneren.
58
Rom 310
Hilde Vemren
Hilde Vemren ble født i Porsgrunn i 1953.
Hun gikk på keramikklinjen på Statens Håndverk- og Kunstindustriskole 1971-74 og deretter på Statens Kunstakademi
1977-81. Hilde Vemren maler stort sett stilleben og bruker ofte sine egne krukker som hun lager på Porsgrunn Porselen,
som motiv. Hennes kunst er innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Utenriksdepartementet og H.M.
Dronning Sonjas kunstsamling. Hilde Vemren har også deltatt på utallige utstillinger i store deler av landet. I 2005
utsmykket hun Norges Banks kontor i New York. Hun har også laget flere bokomslag og designet en vase for italienske
Alessi i 1992.
Rom 311
Magne Rygh
Magne Rygh ble født på Steinkjer i 1947.
Han gikk på Statens Kunst- og Håndverkskole i 1969-72 og deretter på Statens Kunstakademi 1972-74. Hans bilder
er blant annet innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet og Norsk kulturråd. Han har deltatt på utstillinger i Bergen,
Lillehammer og Oslo. Det er 3 malerier på rommet, og disse er fra en serie om ”Reise gjennom Norge”, og passer i følge
Rygh utmerket på et rom på et hotell som tar kunsten på alvor. For Magne Rygh er kunst en måte å føle at han kan gi en
tolkning av sin samtid - en tolkning som forhåpentligvis også kan leve videre i fremtiden.
59
Rom 312
Geir Yttervik
Geir Yttervik ble født i 1955.
Han har studert både grafikk og maleri på henholdsvis Statens Håndverk- og Kunstindustriskole i 1975-78 og på Statens
Kunstakademi i 1978-82 og 1984-85. Han har deltatt på Høstutstillingen 3 ganger. Bildene hans er innkjøpt av blant
annet Nasjonalgalleriet, Statens Kunstakademi og Museet for samtidskunst. Det er 4 oljemalerier av kunstneren på
rommet, alle med motiv fra Borgheseparken i Roma.
Rom 313
Dag Alveng
Dag Alveng ble født i Oslo i 1953, bor nå i Holmestrand men har siden 1986 jobbet mye i New York. Han fascineres
og inspireres av menneskene og arkitekturen i New York, og har nå store prosjekt der. Det bildet som her er vist, har
tittel ”Pil, Bourgogne 1980”. Det store bildet på rommet med tittel ” Kirsebær, Hvasser 1981”, har Museum av Modern
Art i New York en mindre utgave av i sin samling. Verkene hans er innkjøpt av museer i Tyskland, Nederland, Frankrike,
Sverige, Danmark, USA og Norge. Han har vært gjesteforeleser ved blant annet universitetene i Colombia, New York,
Montclair og New Jersey i USA, i tillegg til i Bergen og Trondheim. Det er 5 fotografiske bilder av kunstneren på
rommet.
60
Rom 401
Mona Eckhoff Sørmo
Mona Eckhoff Sørmo ble født i Trondheim i 1969. Hun bor og arbeider nå i København.
Hun har studert ved Vestlandske Kunstakademi, Høgskolen i Østfold, København, Madrid og Praha. Hun har blant
annet deltatt på Høstutstillingen og Norske Bilder. Det er 17 bilder av kunstneren på rommet.
Rom 402
Alf Ertsland
Alf Ertsland ble født i Hamre i 1946. Han vokste opp på Sunde i Kvinnherad.
Ertsland studerte ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole i 1967-73 og deretter ved Statens Kunstakademi fra 197378. Hans bilder er blant annet innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Bergen Billedgalleri og H.M. Dronning Sonjas samling.
Utgangspunktet for hans kunst er ofte hans engasjement i norsk folkekunst og norsk natur. Kunsten er hans måte å
takle livet på. I begynnelsen forsøkte han å innta og forstå kunsten, nå er det snarere kunsten som er hans veiviser.
Alf Ertsland mener kunst er viktig fordi mennesket er viktig. Kunsten er i følge Ertsland en vesentlig del av vår identitet
gjennom alle tider. Det er 4 oljemalerier av kunstneren på rommet.
61
Rom 403
Tore Heramb
Thore Heramb ble født i 1916.
Han fikk sin utdannelse ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Kunstakademiet under Jean Heiberg. Han
er en av våre største kolorister. Impresjonismen er et viktig holdepunkt for ham, samtidig som han er på vakt mot
naturalisme. Han har villet frigjøre farvene fra formen, samtidig som han gjerne maler ute i naturen. Han ønsker at
publikum skal kunne se hva som er utgangspunktet for hans lek med farver på lerretet. ”Kunst er opplevelse, ikke
oppfinnelse”, har Heramb sagt. Det er 3 akvareller av kunstneren på rommet.
Rom 404
Gunilla Hegfeldt
Gunilla Hegfeldt ble født i 1915.
Hun gikk på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1948-49 og deretter 4 år på Statens Kunstakademi.
Bildene hennes er blant annet innkjøpt av Norges Bank, Riksgalleriet og Nasjonalgalleriet. Hun deltok på Statens
Høstutstilling i 1955. Det er 3 oljemalerier av kunstneren på rommet.
62
Rom 405
Jan Sivertsen
Jan Sivertsen ble født i 1951 i Danmark.
Han fikk sin kunstutdannelse i Danmark, og deretter i 1982-84 i Paris, hvor han også har blitt boende. Han både maler
og lager installasjoner, og arbeidene hans har blitt innkjøpt av flere danske kommuner og SDS i København.
Det er 3 oljemalerier av kunstneren på rommet. Tittel på det her viste maleri er ”Floating”.
Rom 406
Per Christian Brown
Per Christian Brown ble født i Stavanger i 1976.
Han er opptatt av og tror på bildets evne til å kommunisere på et subtilt nivå, en kontakt som oppstår gjennom
betrakterens gjenkjennelse av det han eller hun ser. Et bilde kan også vekke til live elementer av minner som finnes
gjemt i betrakterens hukommelse, tror Brown. Samtlige av verkene til Brown refererer seg til kunsthistorien, og spesielt
til barokkens iscenesettelse og dens bruk av chiaroscuro (en teknikk som setter lys og mørke i dramatisk kontrast til
hverandre). Browns bevisste valg av utførelse og klare referanser til kunsthistorien gjør ham til en gjennomtenkt, og ikke
minst respektert kunstner. Han er blant annet blitt innkjøpt av Norsk kulturråd og Rogaland kunstmuseum. Det er 4
fotografiske verk av kunstneren på rommet.
63
Rom 407
Veslemøy S. Jansen
Veslemøy Sparre Jansen ble født i 1968 i Bergen.
Hun er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo og har i tillegg studier fra Konsthögskolan Valand i Göteborg og
Nordiska konstskolan Kokkola i Finland. Bildene er malt i sterkt avgrensede fargefelt etter situasjoner som er iscenesatt
og fotografert av kunstneren. Maleriene hennes får noen ganger den samme tilbakeskuende auraen som vi kjenner fra
Pop Art. Det er 3 malerier av kunstneren på rommet.
Rom 408
Lars Elling
Lars Elling ble født i Oslo i 1966.
Han er utdannet ved Statens Høgskole for Kunsthåndverk- og Design i Bergen 1988-93.
Han var portrett-tegner i Dagsavisen fra 1995-2000. Han har hatt separatutstillinger mange steder i Norge og i New
York og var i 1999 festivalutstiller ved Hemingway Centennial i Chicago. Hans bilder er blant annet innkjøpt av
Europakommisjonen og Nasjonalgalleriet. Han har også utsmykket Det Nye Rikshospitalet.
Det er 4 malerier av Lars Elling på rommet. Tittel på det her viste er ”Sfinx”.
64
Rom 409
Yngve Henriksen
Yngve Henriksen ble født i Svolvær i 1965.
Han er utdannet fra Kunstskolen i Kabelvåg og Statens Høgskole for Kunsthåndverk- og Design i Bergen. I Yngve
Henriksens bilder hersker stillheten. Det blå lyset som særpreger den nordnorske landsdelen i mørketiden er sammen
med ensomme hus blitt Henriksens varemerke. ”Hus i mørketid, det er stille, men ikke dødt, tvert i mot er det spor av
mennesker og liv i alt”, sier Henriksen. Han har blant annet deltatt på utstillinger i Stockholm, Seattle og Luleå i tillegg
til mange steder i Norge. Bildene hans er innkjøpt av både Centralsjukhuset i Karlstad og Leknes Lufthavn med flere.
Det er 5 malerier av kunstneren på rommet.
Rom 410
Cecilie Nissen
Cecilie Nissen ble født i Trondheim i 1966.
Hun er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim. Hun maler ofte rett på aluminiumsplater. Cecilie Nissen ønsker med
sine arbeider å fokusere på forholdet mellom verk og betrakter. Hun forsøker å starte en prosess mellom kunstverk og
publikum, og benytter seg gjerne av forføreriske og hyper-estetiske virkemidler for å lykkes. Med dette for øyet beveger
hun seg like gjerne i et figurativt som i et non-figurativt landskap. Det er 4 malerier av Nissen på rommet.
65
Rom 411
Anders Kjær
Anders Kjær ble født i Stockholm i 1940, og bor og arbeider nå på Noresund.
Han er selvlært, men lærte mye fra 7-årsalderen av sin far som også var maler. Han hadde sin debut i 1966 på
Høstutstillingen hvor hans bilde ble innkjøpt av Riksgalleriet. Siden har hans bilder blitt innkjøpt av stort sett samtlige
norske samlinger i tillegg til mange utenlandske. Han har hatt utstillinger over hele verden fra Tokyo til Paris og USA.
De siste 30 årene har han malt mest østnorsk landskap. Det er 4 malerier av Kjær på rommet, tittel på det her viste bilde
er ”Vinternatt”.
Rom 412
Nils Olav Bøe
Nils Olav Bøe ble født i 1958 i Leirvik i Sogn, bor og arbeider nå i Oslo.
Han fikk sin utdannelse på Vestlandets Kunstakademi i Bergen og gikk på Statens Kunstakademi i Oslo 1983-85.
Om Bøes bilder er det blant annet sagt at motivene hans er plassert midt i et øde og goldt landskap, badet i gåtefull
aftenrøde i ferd med å kveles av et omkringliggende mørke. Bildene er vakkert melankolske, men kan også oppleves
som sivilisasjonskritisk undergangsstemning. Luften på bildene er knapt til å puste i.
Det er 4 farvefotografier av kunstneren på rommet. Tittel på det her viste er ”Scene 137”.
66
Rom 413
Simon Nicholas
Simon Nicholas ble født i London i 1954 og bor og arbeider nå i Oslo.
Om kunstneren er det sagt at han først malte bjerketrær i Norge, deretter skyskrapere i New York. Han har deltatt på
utstillingen Norske Bilder i Oslo og blant annet vært deltager på utstillinger i Newcastle, Ålesund og London. Bildene
hans er innkjøpt av blant andre Statoil, TV2 og University Gallery i Newcastle. Det er 6 malerier av kunstneren på
rommet.
Rom 414
Hanne Borchgrevink
Hanne Borchgrevink ble født i Oslo i 1951. Hun har siden 1979 bodd og arbeidet på Grue i Finnskogen. Hun har gått
på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo 1971-74 og deretter på Statens Kunstakademi i Oslo 1974-79. Hanne
Borchgrevink arbeider mest med maleri og tresnitt, men har også laget glassmosaikk til bassenget på Tønsberg sykehus.
Hun arbeider mye med forenklede hus som motiv, og søker å kombinere farver og flater slik at det oppstår et mest
mulig visuelt uttrykk. At folk har et forhold til hus og derved bringer med seg egne assosiasjoner, kan gi gjestene en
viktig tilleggsopplevelse. Hun ønsker at bildene skal gi tilskueren ro. I tillegg vil hun inspirere folk til å se og derved få
en rikere hverdag. Hun er blant annet representert i Nasjonalmuseet, Lillehammer Kunstmuseum, Bergen Billedgalleri,
British Museum, Minneapolis Institute of Arts og Sundsvall Museum. Det er 5 tresnitt av kunstneren på rommet.
67
Rom 501
Asle Nyborg
Asle Nyborg ble født på Levanger i 1966. Han bor og arbeider nå i Tanum i Sverige.
Han har sin utdannelse fra Kunstakademiet i Trondheim 1992-93 og Statens Kunstakademi i Oslo i 1993-97. Han har
de siste 10 årene hatt separatutstillinger over nesten hele landet. Han har også deltatt på kollektivutstillinger flere
steder i Norge, Sverige og Finland. Hans bilder har vært med på utstillingen Norske Bilder hvert år siden 1999. Av store
utsmykningsoppdrag kan nevnes Domstolene i Trondheim, Kværner i Stavanger, Verdipapirsentralen og Høgskolen i
Agder. Det er 4 oljemalerier av kunstneren på rommet og 10 malerier i gangen i konferansefløyen.
Tittel på det her viste er ”Fragments I”.
Rom 502
Charlotte Bergesen
Charlotte Bergesen ble født i 1971, og bor og arbeider i Oslo.
Hun har sin utdannelse fra London og San Francisco. Hun både maler og tegner. De store områdene med hvitt rundt
figurene gir dem en poetisk tone og forsterker og inderliggjør tematikken i bildene.
Det er 1 akrylmaleri og 4 monotypier av kunstneren på rommet.
68
Rom 503
Knut Rose
Knut Rose ble født i Trondheim i 1936, og døde i 2002 i Oslo.
Han var en av våre mest kjente samtidskunstnere, og var en lysmaler av rang. Sammen med Håkon Bleken jobbet han
i 1960-årene for å gjøre den hittil strenge norske stilen mer poetisk og figurativ. Rose startet selv som non-figurativ
maler, men utviklet etter hvert et eget eksistensielt og poetisk billedspråk, med truende, kraftfylte figurer som beveger
seg rundt i åpne rom. Han gikk selv på Statens Kunstakademi i Oslo i 1959-61, og han ble senere professor (1973-83)
og rektor (1977-81) på Kunstakademiet. Bildene hans finnes en rekke steder, blant annet i Nasjonalgalleriet, Museum of
Fine Arts i Budapest og Galleria Degli Uffizi i Firenze.
På rommet er det 2 grafiske blad av kunstneren fra illustrasjonen til Ibsens ”Gjengangere”.
Rom 504
Kjersti Sundland
Kjersti Sundland ble født i 1972 i Bergen.
Hun tok en Master i Fine Art på Royal College of Art i London i 1999, og har deretter studert på Statens Kunstakademi
i Oslo. Hun jobber mest med digitale tegninger som på avstand ser ut som blyanttegninger. Et nærstudium viser at
dette er en illusjon, for de er skapt digitalt og mangler helt blyanttegningens stofflighet. Slik bygger Sundland inn en
form for fremmedgjøring i selve mediet, og denne opplevelsen av å være fremmedgjort forsterker hun ofte i sine svært
interessante videoarbeider. Kjersti Sundlands arbeider er vist i blant annet byene Madrid, Barcelona, New York, Riga,
Göteborg og Wien. Hennes kunst er innkjøpt av Det Norske Kongehus i 2004, TV2 og Norsk kulturråd, og i Coventry
har både Jaguar Motors og universitet kjøpt inn hennes kunst.
Det er 2 kunstverk på rommet, og begge har tittel ” Extended conversations”.
69
Rom 505
Fredrik Raddum
Fredrik Raddum ble født i Sarpsborg i 1973. Bor og arbeider nå i Oslo.
Han har sin utdannelse fra Kunstskolen i Bergen i 1995-97 og deretter Statens Kunstakademi i Oslo 1997-2001.
Hans kunstneriske aktivitet tar utgangspunkt i norsk naturforståelse. En ekte nordmann kjenner seg lykkelig når han/hun
har nådd toppen av fjellet, eller lengst inn i skogen der ingen billarm når frem. Ved å gå på tur i skog og mark blir vi
”gode nordmenn”, vi trer inn i våre egne idealer og forestillinger om hvem vi er. Under romantikken ble nordmenn sett
opp til som naturmennesket som levde i pakt med fjellets, skogens og havets lunefulle vesen. Vi var et ideelt folkeferd
som ikke hadde mistet ”kontakten” med naturen. Raddum bruker sin identitet som nordmann for å se på forholdet
mellom individet, nasjonal identitet og natur. Han har hatt flere ekspedisjoner til blant annet Sahara, Madagaskar og
Glittertid. Det er 3 fotografiske kunstverk alle med tittel ”Ekspedisjon Vest-Sahara”, i tillegg til to skulpturer på rommet.
Rom 506
Tiril Schrøder
Tiril Schrøder ble født i Asker i 1969.
Hun har vært elev ved Statens Kunstakademi i Oslo, Høyskole for Bildende Kunst i Hamburg og ved Det Kongelige
Danske Kunstakademi i København. Hun jobber med collager i form av tegning, tekst og datamanipulasjon. Hun tar
ofte utgangspunkt i dame- og interiørbladers idealmennesker. Tiril Schrøder har deltatt på mange utstillinger i blant
annet Norge, Finland, Sverige, Danmark, England og Italia. Bildene hennes er innkjøpt av Museet for samtidskunst,
Norsk kulturråd (både i 1993 og 1998) og Nasjonalgalleriet. For øvrig var hun medarrangør av etableringskurs for
kunstnere i 2000. Det er 4 kunstverk av henne på rommet, alle med tittel ”Interiør 170”.
70
Rom 507
Thomas Widerberg
Thomas Widerberg ble født i Oslo i 1964.
Han er utdannet komponist, og arbeider som musiker i tillegg til å fotografere.
Det er ett fotografisk kunstverk på rommet, og det har tittel ”Gult fjell på Svalbard”.
Rom 508
Per Maning
Per Maning ble født i 1943.
Han jobbet inntil 1984 i reklamebransjen. I dag er Per Maning en anerkjent og kritikerrost kunstfotograf med dyreriket
som sitt spesialfelt. Kuer, seler, griser, katter og ikke minst hunder har alle stått «modell» for Maning, og resultatene har
blitt vist i flere av verdens mest prestisjetunge gallerier fra Sydney til New York. Maning er likevel påpasselig med å
trekke frem tiden fra reklamebransjen som særdeles viktig for han. Per Maning presiserer at nettopp dette å bli sett og få
anerkjennelse er avgjørende både for dyr og mennesker. Det er ett bilde på rommet, og det har tittel ”Sel mot lys”.
71
Rom 509
Tine Aamodt
Tine Aamodt ble født i 1969, oppvokst på Ås og bor nå i Oslo.
Hun er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim. Hun har arbeidet med interiør som ikke umiddelbart fremtrer som
et interiør for tilskuerens blikk. Det minner kanskje mer om spor etter interiør; et skyggespill, et forsøk på å snu innsiden
ut, på å vise frem negativet av interiørbildet. Utgangspunktet er fotografier av interiører, som er manipulert slik at de
blir liggende i grenselandet mellom det konkrete og det abstrakte. Hun har produsert kunstboken MANUAL sammen
med Line Løkken. Bildene hennes er innkjøpt av Norsk kulturråd og har vært utstilt blant annet på UKS, Galleri F15 og
Hordaland Kunstnersenter. Det er 3 malerier av kunstneren på rommet.
Rom 510
Markus Brendmoe
Markus Brendmoe ble født i Oslo i 1961, hvor han i dag bor og arbeider.
Han gikk på Statens Kunstakademi i Oslo i 1984-1990. Han tegner, maler, skriver, lager film og utsmykninger. På Foss
videregående skole i Oslo var teknikken han brukte å brenne motivene inn i glass ved hjelp av laser. Maleriene hans
har ofte ganske kraftfulle og voldsomme uttrykk. Han har deltatt på utstillinger i Danmark, Tyskland og Finland i tillegg
til utallige i Norge. Han hadde sin debut på Høstutstillingen i 1983, og har senere deltatt der 3 ganger. Kunsten hans er
innkjøpt av blant andre Museet for samtidskunst, Astrup Fearnley Museet, Nasjonalgalleriet og H.K.H. Dronning Sonjas
kunstsamling. På rommet er det 3 malerier på papir.
72
Rom 511
Sverre Wyller
Sverre Wyller ble født i 1953 i Oslo.
Han utdannet seg ved Arkitekthøgskolen i Oslo 1975-77, Statens Håndverk- og Kunstindustriskole i Oslo i 1978, Statens
Kunstakademi i Oslo 1979-82 og Hochschule der Künste, Berlin 1982-84. Siden 1995 har Wyller bodd og virket i Oslo,
der han også er professor ved Statens Kunstakademi. Gjennom hele 1980- og 90-tallet hadde han separatutstillinger i
mange av Europas storbyer. Hans kunst er innkjøpt til flere museer og private samlinger. Av offentlige museer har blant
annet Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst og Museet for samtidskunst i Oslo, i tillegg til blant annet Moderna
Museet i Stockholm, kjøpt inn hans kunst. Det er 2 malerier av Sverre Wyller på rommet, det som her er vist har tittel
”Dagali”.
Rom 512
Jonas T. Daatland
Jonas T. Daatland ble født i 1975 i Oslo.
Han er utdannet ved Oslo tegne- og maleskole 1994-97 samt Statens Kunstakademi 1998-2002.
Han har deltatt på en rekke gruppeutstillinger, blant annet Norske Bilder i Oslo Rådhus både 2004 og 2005. Han har
også deltatt på kollektivutstillingen i Madrid (Arco05). Han har bidratt til utsmykkingen av Kristin-plattformen til Statoil
og bildene hans er innkjøpt av Norsk kulturråd. Daatland arbeider i hovedsak med maleri enten olje eller akryl på
lerret. Bildene hans er oftest preget av sterke og ”feminine” farver, og er ofte kontrastfulle. Mange av menneskene virker
anonyme og har diffuse ansiktstrekk, dette for at mennesket ikke skal ta for mye oppmerksomhet fra bildet. Daatlands
interesse for samfunnets maktspørsmål gjenspeiles i bildene, ved at han ofte maler stereotyper for autoriteter, for
eksempel cowboy, menn i dress og politi. Det er 3 malerier av Jonas Daatland på rommet, og i gangen ved resepsjonen
henger også et maleri.
73
Rom 513
Geir Harald Samuelsen
Geir Harald Samuelsen ble født i 1969, bor og arbeider nå i Oslo.
Han både maler og fotograferer. Han beskriver måten han jobber med bilder på med følgende tekst: ” Jeg forbereder
meg som en skytter. Lav puls. Kaldt rom. Liten tid. Jeg må velge før jeg har pustet syv ganger.” Bildene hans er blant
annet innkjøpt til Det nye postgirobygget i Oslo og til Stortinget i 2001. Han har vært Hovedsensor ved hovedfag og
faglærer 2000-2006 ved Kunsthøgskolen i Oslo. Det er 4 malerier på metallplate på rommet. Rom 514
Benjamin Bergmann
Benjamin Bergman ble født i 1973, og bor og arbeider i Oslo.
Han gikk på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo i 1995-2000. Han har deltatt på utstillingen Arco05 i
Madrid i 2005 og på Norske Bilder i Oslo samme år. Hans bilder pryder flere kafeer og restauranter i Oslo.
Det er 5 akrylmalerier på rommet.
74
Rom 515
Päivi Laakso
Päivi Laakso ble født i Finland i 1967, bor og arbeider nå i Norge.
Hun fikk sin utdannelse på Statens Håndverk- og Kunstindustriskole og skulpturlinjen på Statens Kunstakademi i 19962000. Hun jobber med installasjon, performance, tegning og skulptur i tillegg til maleri. Hun har også gitt ut to bøker
”Jeg elsker sol” og ”Sanatorium”, den sistnevnte har også blitt utgitt i Finland. Kunsten er for henne en måte å sortere
egne opplevelser på og kommentere verden rundt seg. Bildene på rommet malte hun i 2002-03, og de refererer seg til
Edens have og syndefallet. På den måten har hun med sin kunst gitt en spesiell atmosfære og stemning til rommet.
Det er 3 oljemalerier på rommet.
Rom 518
Kaspar Bonnèn
Kaspar Bonnén ble født i Danmark i 1968.
Han har blant annet studert på Det Kongelige Danske Kunstakademi i 1993-99, og ble allerede som student en
anerkjent kunstner. Han dikter, fotograferer, tegner, lager video og installasjoner i tillegg til å male. Ofte maler han flere
rom i et bilde hvor man som beskuer kan føle seg plassert i en underlig verden et sted mellom de to rom-motiv. Han får
mye inspirasjon av gamle stilleben, men i Kaspar Bonnéns utgaver blir de litt mer abstrakte og filosofiske.
Det er 4 bilder av kunstneren på rommet.
75
Rom 519
Anne Sophie Normann
Anne Sophie Normann ble født i 1965.
Hun er utdannet både ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole (hovedfag ved institutt for farge) og ved Statens
Kunstakademi i Oslo i 1993-97. Hun har blant annet stilt ut på Norske Bilder i 2004, UKS Biennalen 98, og LaveriePressing i Paris.
”Antiværelse” eller egentlig forværelse er navnet på Anne Sophie Normanns serier med fotografier og malerier.
De familiære motivene som er utgangspunkt for fotografiene, zoomes inn i maleriets motiv, som et stilleben.
For Normann er det viktig at kunst kan utfordre vedtatte sannheter i kulturen og samfunnet ellers. Hun synes det er
vesentlig å trekke inn humor og satire i sine prosjekt. Dette både som en type medie- eller samfunnskritikk, og en måte
å gjøre kunsten litt mindre selvhøytidelig. Det er 3 malerier med tilhørende foto på rommet.
”For meg, som reiser ganske mye,
er Refsnes Gods et av de beste hotellene i verden.”
Gino Scarpa
76
Oppskrifter
Unionsmeny
Vaktel
Ben ut brystfiletene på vaktelen og vend dem i urter og litt olje (skroget
lages det kraft av). Brun brystene lett i panne og krydre med salt og
pepper.
Stekes deretter i ovn på 170 grader i 2-3 min.
Honnigsauterte druer
50g smør
50g honning
Litt rosmarin
Grønne druer
Del druene i 2 og ta ut frøene. Smelt smør og tilsett honning og
rosmarin. Vend druene i pannen og server.
Brioche
4dl H-melk
½ pose tørrgjær
1ts salt
1ts sukker
8 egg
400g smør
850g hvetemel
Varm melken til ca 40 grader og bland med sukker, salt og gjær. Pisk
sammen eggene og bland dem inn i melkesmeten.
Rør inn 1/2-parten av melet og tilsett romtemperert smør. Bland så inn
resten av melet .
Deigen skal ikke slippe bollen.
Heves i 30 minutter.
Formes til små kuvertbrød, gjerne i små former.
Heves på nytt til dobbel størrelse.
Pensles med eggeplommer og stekes på 180 grader i 20 minutter.
Jordskokksuppe
100g jordskokker
½ løk
30g smør til steking
5dl kyllingkraft
2dl tørr hvitvin
3dl kremfløte
50g usaltet smør
Skrell jordskokkene og kutt dem i terninger sammen med løken. Fres
løk og jordskokker myke i en kjele og tilsett hvitvin og kyllingkraft, kok i
10 min og hell på fløten.
Kok videre i 5 min.
Kjør alt i blender til en fin masse.
Pisk inn usaltet smør og smak til med salt og pepper.
Savarin
15g gjær
50g melk
250g hvetemel
100g usaltet smør
1ts salt
20g sukker
3 egg
Smør og hvetemel til formen
Løs opp gjæren i den kalde melken, tilsett 100g hvetemel og arbeid det
til en seig og blank deig. Form den til en ring. Fyll en bolle med lunkent
vann 35 grader legg deigringen i vannet, etter 5-7 min flyter den opp.
Smelt smøret.
Ta deigen opp av vannet og tilsett salt, sukker, resten av melet og det
smeltede smøret mens du hele tiden rører med en tresleiv. Arbeid
deigen blank og smidig. Tilsett eggene ett av gangen.
Legg deigen i en smurt melet savarinform (gir ca 12 ringformer), dekk
formene med plastfolie og la deigen heve til den når kanten av formen.
(ca.1 time)
Sett ovnen på 175 grader og stek i 20 min.
Hvelves og avkjøles på rist.
Pensles med krydderlake (se syltede frukter under).
Potet-terte
6 stk bakepoteter
50g smeltet smør til pensling
Salt, pepper
Pensle en ildfast form med smeltet smør, kle den med bakepapir. Pensle
også bakepapiret.
Poteter kuttes i tynne skiver (gjerne på oppskjærsmaskin) og legges i
taksteins mønster. Pensle med smør for annenhvert lag , salt og pepper
for hvert fjerde lag. Avslutt med et stykke penslet bakepapir på toppen,
press sammen og stek på 160 grader i ca 60 minutter.
Snu potetkaken og kutt i fine porsjoner.
Kalvesjy
Smør til steking
½ løk
30g sukker
3dl kalvekraft
1dl soyasaus
Fres finhakket løk i smør , strø sukkeret over og karamelliser dette.
Hell på kraft og soyasaus og kok inn til en fin sjysaus.
77
Kalvekam
Syltede frukter
Smør kalvekammen inn med olje og frisk rosmarin. Brunes i stekepanne.
Krydre med salt og pepper for så å langtidssteke på 80 grader i 1 ½
time.
4dl vann
2dl hvitvin
300g sukker
1 stjerneanis
1 vaniljestang
1 kanelstang
Litt safran
Saft og skall av 1 sitron
Fikenpurè
1 pk tørkede fikener
1dl vann
1dl sukker
½ dl hvitvin
Ca 3ss balsamico ( smak deg frem)
Alt kokes ned til en tykk lake og avkjøles litt. Kutt ønskede frukter
(plommer, aprikos, carambole etc ) og vend dem lett i den avkjølte
laken.
Fikenen has i en kjele. Ha i vann og hvitvin til det så vidt dekker.
Kok opp, ha i sukker og balsamico til du har balanse mellom sødme og
syre.
Kok dette til fikenene er gode og møre, ca 35 minutter. Kjøres glatt i
blender.
Crème anglaise
1 vaniljestang
250g H-melk
3 stk eggeplommer
125g sukker
Soppsjy
1 sjalottløk
50g østerssopp
50g champignon
1dl kraft
½ dl soyasaus
Litt brunet sopp til garnityr i sausen
Del vaniljestangen på langs og skrap ut frøene, ha melken i en kjele
sammen med vaniljestangen og frøene, kok opp og la melken trekke i
10-15 min.
Visp eggeplommer og sukker luftig og tilsett melkesmeten mens du
rører godt.
Ha blandingen tilbake i kjelen og varm forsiktig under omrøring til 85
grader. Siles og avkjøles i kaldt vann.
Kutt løk og champignon i terninger, riv østersoppen og fres alt i panne
til det blir gyllent. Tilsett kraft og soyasaus. Kok til noen minutter til for å
trekke ut smaken av soppen. Siles og tilsettes en liten klatt usaltet smør.
Karamellsaus med vanilje
120g sukker
1ts sitronsaft
3dl kremfløte
1 vaniljestang
Kok sukker og sitronsaft til en lys brun karamell. Hell litt og litt fløte til
karamellen er oppløst. Ha i vaniljestangen og la det trekke smak.
Siles og settes kjølig.
”Det perfekte måltid”
Appelsinsaus med fenikkel
Sprø parma
saft og skall av 3 appelsiner
½ fennikel
1 sjalottløk
1dl hvitvin
80g demerasukker
usaltet smør
Tynne skiver av parmaskinke legges på silikonmatte og tørkes i ovn til
de er sprø. (Ca 40 minutter på 60 grader)
Tomat concasse
3 stk plommetomater
1 sjalottløk
gressløk
olivenolje
Fenikkel, løk og appelsinskall surres/freses i kjele, ha på sukker og
karamelliser dette. Hell på appelsinsaften og hvitvinen og reduser.
Kjøres i blender og siles. Pisk opp med usaltet smør og smak til.
Skold tomatene og ta av skinnet. Skjær ut innmaten og finkutt filetene.
Kutt løk og gressløk fint og bland inn. Ha i olje og smak til.
Sellerikrem
Potet-aioli
1 stk sellerirot
2dl kraft (kyllingkraft)
1 løk
1dl fløte
50g smør
salt og pepper
4 stk kokte poteter
3 fedd hvitløk
2 stk eggeplommer
1ts dijon sennep
3dl olje (helst nøytral)
2ss sitronsaft
salt
Kutt løk og sellerirot i terninger og brun lett i kjele, hell på vann og kok
nesten mørt.
Tøm av vannet og tilsett kraft. Kok til det er helt mørt. Tilsett fløte og
la det småkoke i 5 min. Kjøres til en fin krem i blender. Rør inn usaltet
smør og smak til.
Bland alt sammen i en høy kopp og kjør med stavmixer. Spe med
olje litt etter litt og smak til. (Alle ingrediensene bør være av samme
temperatur for at aiolien ikke skal sprekke)
78
Ruccolaolje
½ pk ruccola
havsalt
vann
2dl olje
pepper
salt
Forvell ruccola i kokende vann med havsalt. Avkjøl i isvann. Klem ut
vannet, tilsett olje, salt og pepper og kjør i blender i 1 minutt.
Morkelrisotto
200 aboriaris
½ løk
50g tørket morkler ( kokes opp og avkjøles)
1dl tørr hvitvin
80g revet parmesan
1liter kyllingkraft
50g usaltet smør
Løken finhakkes og freses sammen med morkler i olje og smør. Tilsett
ris og fres videre til risen er gyllen. Ha i hvitvin og kok til vinen er helt
redusert. Hell 2 og 2 dl av kyllingkraften slik at det reduseres for hver
gang, til risen er mør. Rør inn smør og reven parmesan, og smak til med
salt og pepper.
Bringebær balsamicosaus
1 kurv bringebær (kan også bruke frosne)
1 løk
100g balsamicoeddik
200g kraft
100g sukker
50g usaltet smør
Finhakk løken og fres i kjele sammen med bringebær. Tilsett sukker
og la det karamelliseres. Hell på balsamicoeddik og kraft. La sausen
reduseres til det halve og pisk inn smøret.
Manjariterte
Tertebunn :
500g mel
330g usaltet smør
180g sukker
1 egg
½ ts salt
Crème brûlèe
6½ dl kremfløte
1 dl melk
1 vaniljestang
155g sukker
8 eggeplommer
50g sukker
Kok opp fløte, melk, frø fra vaniljestangen, vaniljestangen og 50g av
sukkeret under omrøring. Pisk eggeplommer og resten av sukkeret til
en lys og luftig eggedosis. Hell den varme fløten i eggedosisen under
omrøring. Siles over i små brûlèe former.
Sett formene i vannbad. Stekes på 100-125 grader i 30-45 min avhengig
av ovnstype.
Brenn av med sukker tilslutt.
Tahithi vaniljeis
1 tahithi vaniljestang
2½ dl fløte
2½ dl melk
25g glukose / honning
6 eggeplommer
125g sukker
Splitt vaniljestangen på langs, skrap frøene ned i en kjele. Legg i stangen
og tilsett fløte, melk og glukose/ honning og kok opp.
Pisk eggeplommer og sukker luftig. Visp inn fløteblandingen i
eggedosisen, bland godt og hell tilbake i kjelen. Varm opp til 85 grader.
Siles og avkjøles.
Trekk plast over og la den stå kjølig over natten til modning. Kjøres/
mikses i ismaskin.
Reciottosyltede plommer
10 stk plommer
1 kanelstang
1 stk stjerneanis
1 vaniljestang
200 g sukker
4dl reciotto (Søt italiensk rødvin)
3 dl vann
1 ss sitron
Del plommene i to og ta ut stenene.
Ha alt i en kjele utenom plommene. Kok ned til en fyldig lake og vend
plommene i laken. Avkjøles i laken.
Potet mille feuille
Bland mel, smør og sukker i en kjøkkenmaskin til en jevn blanding. Ha
i salt og egg og kjør dette til en jevn og fin deig. Pakk inn i plastfolie og
settes kjølig i minst 1 time.
Kjevles ut og has i små smurte terteskjell. Stek på 170 grader i ca 10min.
Bakepotet
Smør
Salt
Pepper
Manjarifyll
Skjær poteten i skiver og legg i takstensform i en bakk med matpapir,
det bør være 8 lag med poteter. Pensle med smeltet smør mellom hvert
lag, og krydre lett med salt og pepper. Stekes med press i ovn på 140
grader i 1 time.
480g fløte
150g melk
600 g Valrhona Grand Cru Pur Caribé
3 egg
Kok opp fløten og melken. Slå det over den finhakkede sjokoladen og
rør til en jevn røre med stavmixer. Tilsett egg og rør på ny.
Fyll opp tertene til ¾ og bak dem i 160 grader i 3-4 min. Avkjøl.
79
Kunstnere omtalt i boken
Navn
Side
Rom
Navn
Aall, Kirsti...........................32............ Bar
Aamodt, Tine......................72........... 509
Alveng, Dag........................60........... 313
Bergesen, Charlotte.............68........... 502
Bergmann, Benjamin...........74............ 514
Bjørneboe, Ester Maria........41............ Konferansefløy
Bleken, Håkon ...................44........... 101
Bolling, Svein......................54........... 213
Bonnén, Kaspar..................75............ 518
Borchgrevink, Hanne..........67............ 414
Brendmoe, Markus.............72........... 510
Brown, Per Christian ..........63........... 406
Bøe, Nils Olav....................66........... 412
Daatland, Jonas..................34, 73...... 512, Gang
Dombrovszky, Stanislav......52............ 209
Elling, Lars .........................64........... 408
Engelsen, Elena ..................36............ Nedre salong
Eriksen, Roar Werner..........36............ Gang
Ertsland, Alf........................61............ 402
Flannagan, Craig.................58........... 308
Frandsen, Erik.....................39............ Chambre Separée
Gullvåg, Håkon..................38............ Gang
Gjerpen, Hedda..................48........... 202
Haugerud, Halvard.............51............ 207
Hegfeldt, Gunilla................62........... 404
Heier, Liv............................33, 50...... 205, Havestue
Henriksen, Yngve................65........... 409
Heramb, Thore...................62........... 403
Jansen, Veslemøy Sparre.....64........... 407
Jensen, Ulf Valde................53............ 211
Juul, Britt ...........................41............ Konferansefløy
Karlstad, Christer.................53............ 212
Kjerschow, Kari Brit............57............ 306
Kjær, Anders.......................66........... 411
Laakso, Päivi.......................75............ 515
Langum, Runi.....................57............ 307
Malinowsky, Lise................25............ Bar
Maning, Per........................71............ 508
Moe, Terje..........................54........... 301
Munch, Edvard...................26-29....... Restaurant
Naigles, Bruce....................32............ Resepsjonen
Nesjar, Carl . ......................38............ Trapp
Nicolas, Simon...................67............ 413
Nilsen, Jørn.........................55............ 303
Nilsen, Ulf..........................35............ Gang
Nissen, Cecilie....................64........... 410
Normann, Anne Sophie......76............ 519
Nortvedt, Therese...............47............ 104
Nupen, Kjell.......................42............ Konferansefløy
Nyborg, Asle......................40, 68..... 501, Konferansefløy
Side
Rom
Nyborg, Hege.....................50........... 206
Olsen, Kjell Erik Killi...........37............ Gang
Opdahl, Ørnulf ..................36, 39...... Øvre salong
Pahr-Iversen, Kjell...............13............ Trapp
Pettersen, Arvid Jarle...........56............ 304
Raddum, Fredrik ................70............ 505
Rose, Knut..........................69............ 503
Rumohr, Knut.....................37............ Gang
Rygh, Magne......................59............ 311
Samuelsen, Arne.................2............. Inngang
Samuelsen, Geir Harald......74............ 513
Scarpa, Gino .....................52............ 210
Schilling, Frede...................49............ 204
Schrøder, Tiril.....................70............ 506
Seljestad, Jørund.................39............ Trapp
Sitter, Inger.........................30........... Resepsjon
Sivertsen, Jan......................63........... 405
Skullerud, Odd...................33............ Havestue
Sparre, Victor.....................30........... Resepsjon
Strandh, Lars . ....................42............ Konferansefløy
Sundby, Nina .....................23, 25, 39Ute, Trapp
Sundland, Kjersti.................69............ 504
Svalheim, Hilde..................51............ 208
Sørmo, Mona Eckhoff ........61............ 401
Tvedt, Johannes..................40........... Konferansefløy
Tønnessen, Bente................55............ 302
Tørning, Tage......................31............ Resepsjonen
Ung, Per.............................31, 49...... 203
Vemren, Hilde....................59............ 310
Warhol, Andy.....................5, 17........ Garderobe
Weidemann, Jakob.............46........... 103
Weiglin, Anne . ..................56............ 305
Werp, Elisabeth B...............48........... 201
Widerberg, Frans................45............ 102
Widerberg, Nicolaus . ........19, 34...... Gang
Widerberg, Thomas............71............ 507
Wyller, Sverre.....................73........... 511
Yttervik, Geir......................30........... 312
Østvold, Daniel..................58........... 309
80