Dypdykk i dyptrykk: Fra Rembrandt og Munch til Dronning Sonja

Hva har Dronning Sonja, Edvard Munch og Rembrandt til felles? Jo, alle er hovedpersoner i det dypdykket i kunst-teknikken dyptrykk som Soli Brug i Østfold inviterer til fra 25. august.

Dronningen stiller sammen med Kjell Nupen og Ørnulf Opdahl ut kunstprosjektet Tre reiser – tre landskap – 24 grafiske blad i dyptrykk. Samtidig har det populære galleriet sikret seg en rekke godbiter av berømte dyptrykksmestere fra ulike kunstepoker, som Dürer, Rembrandt, Goya, Munch og Dali. - Vi opplever en renessanse for papirbasert kunst for tiden. Det har ikke minst prosjektet og fondet til Dronning Sonja, Nupen og Opdahl bidratt til. Vi synes det er ekstra morsomt at også den første vinneren av kunstnerprisen som blir finansiert av prosjektet, finske Tiina Kivinen, er med på utstillingen vår. Hun har noen flotte mezzotinter, sier gallerist Ole Dørje på Soli Brug. Dørje karakteriser samlingen med rundt 60 kunstverk av de store, avdøde mestrene som ganske unik i norsk sammenheng, særlig fordi alle kunstverkene i «Dypdykk i dyptrykk» er til salgs. - Mange mener dyptrykket er det som gjelder, særlig i en tid da kunstmarkedet flommer over av en del omdiskuterte grafikk-varianter, som data-printer og giclée-gjengivelser av kunstverk. Jeg er sikker på at publikum vil oppleve den kvaliteten som ligger i dyptrykk på denne utstillingen, sier Dørje.

Hva er dyptrykk?

Dyptrykk (også kalt intaglio) er trykk på papir fra en kobberplate eller en annen metallplate. Fargen og motivet kommer fra streker eller fordypninger som ligger under platens overflate. Trykket overføres ved at det fuktige papiret under stor kraft fra trykkpressen blir presset ned i fordypningene, og slik opptar trykkfargen. Dette til forskjell fra tresnitt og linoleumsnitt, hvor den delen av trykkelementet som avgir farge ligger høyere enn det øvrige, og litografiet, hvor alt ligger i samme plan. Kunstneren har flere muligheter for å prege motivet ned i trykkplaten. Vår egen Edvard Munch (1863-1944), som i mai fikk auksjonsrekord med Skrik-salget til nær 120 millioner dollar, er i dyptrykk-sammenheng mest kjent for sine koldnål-raderinger. Disse vises det flere av på Soli Brug. Koldnål-teknikken innebærer at strekene risses rett inn i platen med en spiss nål montert på et skaft. Dette var også teknikken til den tyske grafikk pioneren Albrecht Dürer (1471-1528). Han var en av de første i kunsthistorien som etablerte grafikk og dyptrykk som en anerkjent kunstform. Dürers bilder er kjent for en enorm detaljrikdom. Betrakteren må av og til finne frem forstørrelsesglasset for å få med seg alt. Et særlig kjennetegn ved koldnål-raderinger, er den såkalte «graden» av opprevet metall langs furen. Dette gir et karakteristisk loddent preg på den trykte streken.

Rembrandt og Goya etset med syre

Barokkens Rembrandt (1606-1669) fra Nederland og den senere Goya (1746-1828) fra Spania, av mange regnet som den moderne kunstens far, er begge kjent for sine etsninger. Rembrandt utførte rundt 300 etsninger. Goya er kjent for serier av trykk i denne teknikken. Krigens redsler og menneskets dårskap er blant temaene han rettet et kritisk søkelys mot gjennom sin kunst. Ved etsning risser kunstneren motivet inn i et syrebestandig lag oppå trykkplaten (for eksempel av voks), slik at bare deler av platen blir blottlagt av strekene. Når platen legges i et syrebad, blir kunstnerens streker etset ned i selve platen. Jo lenger platen ligger i syre, jo bredere og dypere blir strekene. Ulike typer syre kan gi ulike resultater. Goya eksperimenterte også med gråtoner i såkalt akvatint-etsninger. I denne teknikken drysses et lag av harpiks over en trykkplate, som varmes opp. De delene av platen som ikke er dekket har harpikskornene blir etset ned. Slik skapes en fin, ru og myk tekstur med en grå tonet overflate etter trykkingen. Teknikken kombineres med ordinær streketsning av detaljer. Rembrandt En mer sjelden dyptrykksvariant er mezzotint, representert av prisvinner Tiina Kivinen på Soli Brug. Her bearbeides platen med et taggete redskap (rokker eller vugge), som etterlater en rasterliknende struktur. Denne strukturen poleres ned og bearbeides for å få frem gråtoner i platen, det vil si overganger fra lyse til mørke partier. Tettheten av hull i platen bestemmer hvor mørk tonen blir. Kivinen

Ved trykking fra en dyptrykksplate, gnis den myke og klebrige trykkfargen ned i fordypningene, mens overflødig farge tørkes vekk fra overflaten. Den kjente svenske etseren Anders Zorn (1860-1920) eksperimenterte med å la deler av den overflødige fargen bli igjen på overflaten, med ulike «impresjonistiske» virkninger. Også Rembrandt skal ha latt trykkfarge blir igjen på plateoverflaten, blant for å illudere skyer og gråvær. Alle de store dyptrykksmestrene var særlig flinke til å få frem lyseffekter i trykkene, som trekker betrakterens blikk mot sentrale deler av motivet.

Mange varianter hos Munch

Ofte bearbeidet kunstneren platen videre mellom trykkene eller serier av trykk. Særlig er Edvard Munch kjent for dette. Ifølge førstekonservator Gerd Woll ved Munchmuseet påtok Munch seg store anstrengelser og omkostninger for å bevare steinene og platene, slik at han seinere kunne lage nye opptrykk. I mange tilfeller kunne det derfor gå mange år mellom tidspunktet da Munch startet arbeidet med platen og det siste trykket ble tatt fra den. En typisk side ved Munchs grafikk er at han vanligvis ikke nummererte trykkene eller oppga opplagets størrelse. Munch lagde sine første raderinger og litografier i 1894. Woll mener at Munch i hovedsak må ha vært selvlært som grafiker. Det han trengte av tekniske ferdigheter lærte han av trykkerne. Munchs testamentariske gave til Oslo omfattet 15 500 grafiske blad og selve trykkplatene, i tillegg til malerier og tegninger.

Landskaper i dyptrykk

I likhet med Rembrandt, som blant er kjent for sine fine hollandske landskaper i dyptrykk, er det landskapet Kjell Nupen, Ørnulf Opdahl og Dronning Sonja tar utgangspunkt i når de utforsker dyptrykkets muligheter. De to etablerte kunstnerne viderefører egen tematikk og teknikk. Dronning Sonjas arbeider er basert på fotografier hun har tatt på Svalbard. Fotografiene er overført til polymerplate og bearbeidet i dyptrykk av Dronningen selv. H.M. Dronning Sonja

Mappen med de tre vises nå på Henie Onstad Kunstsenter, og skal også turneres på utvalgte gallerier rundt om i landet. Soli Brug er det eneste galleriet ellers på Østlandet som er invitert til å vise mappen. Kjell Nupen kommer tilbake til Soli Brug neste høst med en større utstilling av nye arbeider. Tre reiser – tre landskap er et kunstprosjekt som skal skape interesse for og inspirere til utvikling av papirbasert kunst. Inntektene fra salget tilfaller en stiftelse som hvert annet år skal dele ut prisen The Queen Sonja Nordic Art Award. Mappen er trykket hos Ateljé Ole Larsen i Helsingborg. I forbindelse med presentasjonen av kunstmappen i Norge er det utgitt en fyldig bok. Den gir en innføring i grafikkens spennende verden og beskriver prosessen rundt kunstprosjektet. Boken er til salgs på Soli Brug. I tillegg til kunstmappen vil Soli Brug også presentere enkelte andre grafiske arbeider av H M Dronning Sonja.

Pressevisning: Tirsdag 21. august kl 12.00 Kontakt for ytterligere informasjon: Ole Dørje, tlf 91 63 55 60 www.soli-brug.no

Claus Albro Hagen, juli 2012