Transcript Norsk Sjømat 2/2014

NUMMER 2 – 2014
Ukraina etter Sovjetunionen [ SIDE 6 ]
Rørvik blir merkevare for god sjømat [ SIDE 16 ]
Forum for visningsanlegg i havbruk [ SIDE 26 ]
Dei bortkomne sønene [ SIDE 28 ]
Egenskaper Stalam tineteknologi:
· Tineprosess på kun få minutter
· Uniformt resultat
· Ingen avrenning
· Null bakterievekst
· Kontinuerlig prosess
·Kostnadseffektiv
Ta kontakt med oss for en nærmere presentasjon
av teknologien.
Tlf : 67 53 29 70 | e-post: [email protected]
Hjemmeside: www.navestad.no | Kirkeveien 59, 1363 Høvik
INNHOLD
Ukraina etter Sovjetunionen – sjømaten gjennom 25 turbulente år
6
NORSK SJØMAT gis ut av
NORSKE SJØMATBEDRIFTERS
LANDSFORENING.
NM I SJØMAT 2014 – meld deg på!
10
Opplevelsesrik sjømatuke for engasjerte elever 12
Rørvik blir merkevare for god sjømat
16
Seniortanken spør om fremtiden i norsk havbruksnæring
18
Asbjørns spalte: Rekordgjedda i Øyeren
20
Kamskjell – en bærekraftig ressurs å ta vare på! 22
Forum for visningsanlegg i havbruk
26
Dei bortkomne sønene
28
Østerselskere – besinn dere!
30
Lavendel Hygiene AS ønsker å tilby effektive hygieneløsninger 32
Kvaliteten på norsk fisk: På rett vei – men ikke i mål!
34
Advokatens hjørne: Rullerende gjennomsnitts-MTB 36
Samarbeid skal sikre eksportsuksess for norsk fisk
38
Annonsesalg:
Kathrine Schjetne
Telefon 72 87 27 77
Mobil 414 32 400
Rett fra rogna: Nei til giftdumping i Repparfjorden 41
Web: www.nsl.no
Unge konsumenter vil ha sjømat!
42
Kjøkkenbenken: Skrei med rødbeter og lakris
45
Abonnementspris:
kr. 490,- pr. år
Abonnementet løper til
det sies opp.
Design får kunden på kroken
46
FIAS-NYTT
49
SJØMATNYTT
52
Redaktør:
Svein A. Reppe
Administrerende direktør i NSL:
Svein A. Reppe
Trondheim:
Telefon 73 84 14 00
Telefax 73 84 14 01
Mobil 916 33 222
Adresse: Pb. 639 Sentrum,
7406 Trondheim
Besøksadresse: Dronningens gt. 7
[email protected]
Redaksjonsråd:
Jurgen Meinert
Frode Kvamstad
Kari Merete Griegel
Kristin Sæther
Forsidefoto:
© Halvor Mortensen
Grafisk design:
Britt-Inger Håpnes
Trykk:
Trykkpartner AS
ISSN 0807-1551
Bladet er trykket på miljøpapir.
4 NORSK SJØMAT 2-2014
LEDER
2014, ikke 1914
Under første verdenskrig, som
startet i 1914 ble det brukt mye
rart på begge sider av fronten
for å kunne ta livet av hverandre.
Ikke alle stridsmidler var kuler
og eksplosiver, og bruken av
kjemikalier var utstrakt.
Hundre år senere sliter
franskmennene fortsatt med
ettervirkningene av kjemikaliebruken, særlig gjelder dette
områdene rundt Somme, hvor
et av de verste slag verden har sett raste i 1916. Etterlatenskapene i terrenget utgjør en risiko den dag i dag for
mennesker, dyr og planter.
Første verdenskrig var en kraftig lærepenge om bruken
av kjemikalier i krig og resulterte allerede i 1925 til et forbud
mot bruk av bla stridsgasser. Dette har vi klart å overholde
siden, kanskje da rent bortsett fra i noen få despotiske styrte
land.
Norge fremstilles av oss selv som selve symbolet på
renhet i naturen. Det være seg i fjell, eller i skog, på sjø og i
vann. Vi bruker dette argumentet både som lokkemiddel for
å trekke turister og når vi skal ut i verden for å markedsføre
vår fisk. Det har virket hver gang med noen få unntak. Jeg
husker ennå da en utrangert russisk atomubåt sank under
slep i Barentshavet. Da kom spørsmålene haglende fra
utlandet og vi måtte bruke mye krefter på å overbevise,
særlig japanerne, om at norsk fisk fortsatt var trygg å spise.
Skjønner dem godt jeg ut fra deres ståsted når det gjelder
stråling og risiko.
NSL
Nærings- og fiskeridepartementet ga for kort tid
siden grønt lys på dumping (de kaller det deponering for
syns skyld) av inntil 2 millioner tonn gruveslam årlig i
Repparfjorden i Vest-Finnmark. Man antar at det kan være
nok kobber i fjellene rundt Kvalsund til drift i 20 til 30 år.
Holder dette stikk blir det i mine øyne nesten ubegripelig
mye avfall på bunnen av en liten fjordtarm.
Utslippene er konsekvensutredet, sikkert vegger opp
og vegger ned, i forhold til risiko får nærmiljø og fisk. Det
er imidlertid ikke der det største problemet vil oppstå, de
vil oppstå når vi skal forklare omverdenen dette. At vi i
Norge, med de klare og rene arktiske farvann, kan tillate slik
forurensing i habitatet til fisken?
Jeg tror vi kommer til å få kjempeproblemer i mange
av våre eksportmarkeder når dette blir kjent. Hva vet en
kineser, eller en japaner om at dette ikke er farlig? Og hva
vet en utlending om geografien i Norge? For dem kan jo like
gjerne Repparfjorden ligge på Helgeland, det området som
kanskje har det største vekstpotensiale for oppdrettsfisk i
hele Norge?
I 2014 er det ikke krig i vår del av verden og vår
nasjonaløkonomi er heller ikke akkurat skranten. Kobberet i
fjellene rundt Repparfjorden forsvinner ikke, og vi har derfor
tid til å vente med utvinningen til enten kobberpris, eller
teknologi tillater en driftsform hvor det ikke er nødvendig å
kaste søppla over gjerdet til naboen for å få det til å gå rundt.
For første gang setter jeg min lit til at Miljødirektoratet
får stoppet elendigheten. Klarer de ikke det legges det et
grunnlag for at flere lignende prosjekter, kysten rundt, kan
bli iverksatt.
Må vi være nødt til å skrive år 2114 før vi har lært?
NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING (NSL), er en landsdekkende bransjeforening
for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli
medlemmer i NSL.
NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier,
detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art.
Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet.
NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim.
NORSK SJØMAT 2-2014
5
Ukraina etter Sovjetunionen
Jan Eirik Johnsen, landansvarlig Ukraina,
Norges sjømatråd
Det tapte tiår – samfunnet
kollapser
Da Sovjetunionen ble oppløst i slutten av
1991 erklærte Ukraina seg som selvstendig
stat. Den nye staten med nesten 50 mill.
innbyggere opplevde, som alle de andre
tidligere sovjetrepublikkene, en nærmest
total kollaps i samfunnsstrukturene og det
økonomiske systemet over natta. Levekårene som for mange hadde vært harde
nok under Sovjetunionen ble atskillig verre,
og 1990-tallet omtales ofte som det tapte
tiår i disse landene.
Sjømatsektoren ble på ingen måte
skånet for kollapsen i Ukraina, og både
egenproduksjonen (fiske og oppdrett) og
konsumet falt brått og dypt. For egenpro-
6 NORSK SJØMAT 2-2014
– sjømaten gjennom
25 turbulente år
duksjonen sin del har denne ikke tatt seg
opp. I 1995 var den på ca. 400 000 tonn,
men falt til 240 000 tonn i 2005 og videre
til 185 000 tonn i 2010. Sjømatkonsumet
stupte fra 17,5 kg per pers per år i 1990 til
10 kg i 1992 og helt ned til i 5,4 kg i 1994.
Selv om Ukraina hadde en negativ
utvikling i bruttonasjonalprodukt (BNP)
gjennom 1990-tallet kom importen av fisk
og sjømat i gang fra 1993 med i underkant
av 100 000 tonn, og i 1999 var importen
kommet opp i ca. 200 000 tonn. Denne
økningen var hovedsakelig for å kompensere for fallet i egenproduksjonen. Fokuset
var på billige fiskearter og utvalget for
konsument var hovedsakelig fryste, røkte,
saltede eller hermetiske produkter.
Den norske eksporten til det uavhengige Ukraina kom i gang i 1993 med
beskjedne 37 tonn med en verdi av 307 000
kroner. Norge skulle imidlertid raskt bli en
viktig leverandør og stod i 1999 for 31 %
av importen med 56 000 tonn til en verdi
av 184 mill. kroner. Imidlertid var dette
bare en forsmak på hva som skulle skje
utover 2000-tallet.
Fugl Føniks opp av asken
Fra år 2000 og frem til 2008 opplevde
Ukraina en betydelig økonomisk oppsving
som ga økt kjøpekraft, en rask utbygging
av retailsektoren og ikke minst utbygging
av logistikk- og distribusjonsinfrastruktur.
Fra en situasjon der utviklingen i BNP på
© TEKST: JAN EIRIK JOHNSEN, NORGES SJØMATRÅD
1990-tallet var negativ, snudde det i 2000.
Den positive utviklingen fortsatte frem til
slutten av 2008. I denne perioden økte
råvarepriser internasjonalt og dermed fikk
Ukraina økte inntekter fra eksport av bl.a.
stål og metall fra Donbass-området.
Oransjerevolusjonen i 2005 var i
hovedsak en politisk krise og gav ikke
de store økonomiske utslagene. Revolusjonen førte imidlertid til en vestvending
av Ukraina og økt fokus på WTO og EFTAprosessene, samt tettere samarbeid med
EU. Både Oransjerevolusjonen og situasjonen Ukraina er i nå viser tosidigheten
i landet og understreker hvordan landet
fra innsiden dras mot både Russland og
Europa.
Norges eksport til Ukraina akselererte
kraftig fra år 2000 og nådde en foreløpig
topp i 2009 med 195 000 tonn, som da
var 43 % av den totale importen Ukraina
hadde av sjømat.
Fugl Føniks møter veggen
Da den internasjonale finanskrisen slo
innover Ukraina i september 2008 samtidig
som Russland skrudde opp gassprisene ble
det klart at den ukrainske økonomien var
alt annet enn robust. Det internasjonale
pengefondet (IMF) gikk inn med 15.3 mrd.
dollar for å stabilisere økonomien samtidig som en rekke krav ble stilt for å styrke
realøkonomien. Dette førte i mange tilfeller
til at Ukraina iverksatte illegitime tiltak som
rammet den internasjonale handelen for å
styrke sin egen økonomi.
Fra 2000 til slutten av 2008 var Ukraina
et av de raskest voksende markeder for
sjømat. I 2008 var importen av fisk og
sjømat kommet opp i 580 000 tonn selv
om finanskrisen satte bremsene kraftig på
i siste kvartal.
Etter finanskrisen har importen etablert
seg på et lavere nivå enn før volummessig,
men det har skjedd en dreining fra billigere
fryst pelagisk fisk til fersk laks og ørret. I så
måte ligner utviklingen i Ukraina på andre
øst-europeiske land der økt kjøpekraft og
en betydelig utvikling i retailsektoren samt
logistikk og distribusjon har medført en
kraftig økning i omsetningen av fersk fisk,
og da spesielt norsk laks og ørret. Samtidig
er kvotereduksjonen på NVG-sild fra 2009
og fremover en viktig del av forklaringen
på reduksjonen av eksportvolumet til
Ukraina.
Matkulturen i Ukraina – utvikling
i favør av sjømat
Ukrainsk matkultur har tradisjonelt vært
preget av høyt konsum av kornprodukter
i tillegg til høyt kjøttkonsum, særlig svinekjøtt og i de siste årene kylling. Ukrainerne
har sterke tradisjoner for konsum av fet
fisk/pelagisk fisk som tradisjonelt har vært
omsatt lettsaltet, konservert (saltet, røkt)
og hermetisert. Sjømat har tradisjonelt vært
servert kald, på festbord eller som snacks,
og det er en hovedvekt av fete fiskearter som
konsumeres på denne måten.
Fersk sjømat har relativt høy pris sammenlignet med andre proteinrike matvarer
som f.eks. kylling og svin. Lite kunnskap
om tilberedning har også vært en begrensning for økningen av sjømatkonsumet
utover de matrettene som allerede er etablert i kostholdet, men dette er i ferd med
å endre seg.
Sjømat er i dag i urbane strøk oppfattet som trendy og sunt. Sjømat trekkes
i økende grad frem av kostholdseksperter
NORSK SJØMAT 2-2014
7
Moderne supermarked i Kiev.
og andre opinionsdannere som en viktig
del av et sunt og sofistikert levesett. Både
hjemmekonsum og konsum på restaurant
påvirkes av europeiske og asiatiske mattrender, og da særlig sushitrenden, noe som
har gjort sjømat mer synlig og populær.
Ny kollaps – eller styrket av
krisen?
Importregimet for fisk og sjømat i Ukraina
har frem til i dag vært en betydelig utfordring. De senere årene har markedet i
økende grad blitt underlagt ulike kontroll-
institusjoner og tiltak. Stadig nye veterinære
krav samt innføring av indikative priser
(minste innfortollingsverdi) har gitt grobunn for økt korrupsjon og økte kostnader
for importører og produsenter. Selv om
Ukraina ble medlem i WTO i 2008 og inngikk en frihandelsavtale med EFTA i 2012
så har det så langt ikke gitt betydelige forbedringer i rammene for handel med sjømat.
På sikt bør imidlertid WTO- og EFTA-forpliktelsene kunne gi mer fordelaktige vilkår
for sjømathandelen med Ukraina, forutsatt
en reell vilje fra myndighetenes side. Sam-
tidig bør det nevnes at medlemskapet i
WTO sammenfalt med finanskrisen, og dermed vanskeliggjorde implementeringen av
nye krav og tilpasninger som i mange tilfeller rammet ukrainsk industri og næringsliv.
Kapitalmarkedet i Ukraina, med sine
begrensede muligheter for lån og kreditter,
har lagt betydelige begrensninger for den
økonomiske utviklingen i Ukraina og samhandel med utlandet. Av den grunn har
f.eks. GIEKs eksportkredittgarantier vært
av stor viktighet for å fasilitere eksporten
av norsk sjømat til Ukraina.
En uunngåelig konflikt?
Tidligere fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen taler til norske og ukrainske sjømataktører på et
seminar i regi av Norges sjømatråd i Kiev i mars 2013.
8 NORSK SJØMAT 2-2014
Etter å ha forhandlet i flere år med EU
erklærte president Viktor Janukovitsj den
21. november at Ukraina likevel ikke kom
til skrive under avtalen om frihandel og
samarbeid. Erklæringen kom bare dager før
avtalen skulle skrives under på et EU-toppmøte i Vilnius (29. november). Dette var
starten på en prosess som har ført til dødelige opptøyer, regjeringsavgang, avsettelse
av president Janukovitsj, russisk anneksjon
av Krim og den mest spente geopolitiske
situasjonen mellom Russland og Vesten
etter Sovjetunionens fall.
Det kan se ut som om president Janukovitsj, stilt overfor en dyp økonomisk
krise og en forestående de facto konkurs,
høye råstoffpriser og begrensede muligheter for å øke pris ut mot konsument,
har ført til innstramminger i eksportkredittforsikringsordningene. Dette stiller
igjen økte krav til importørene og/eller
øker risiko hos eksportørene.
«Ennå er ikke Ukraina død»
Det er for tidlig å konkludere når det gjelder
hva som vil skje med sjømatkonsumet og
dermed importen av sjømat i Ukraina som
følge av den politiske og økonomiske krisen. Vi kan slå fast at sjømateksporten fra
Norge i liten grad var berørt av situasjonen
frem til i februar. Da bremset imidlertid
eksporten kraftig opp som følge av overnevnte grunner.
Ser vi på hva som skjedde under finanskrisen i slutten av 2008 og i 2009 ser vi at
restitusjonskraften i det ukrainske samfunnet var svært sterk. Finanskrisen førte
til en dreining fra kostbare fiskearter (fersk
laks og ørret) mot billigere arter (pelagisk),
men denne var bare midlertidig. En slik
dreining er naturlig ut i fra konsumentens perspektiv i en økonomisk vanskelig
situasjon, men samtidig utgjør den lange
realiseringstiden som fryste pelagiske produkter har, en økt risiko for importører
og produsenter, noe som kan dempe etterspørselen dersom den økonomiske usikkerheten vurderes som stor også fremover.
Fersk laks og ørret med kort realiseringstid
medfører i så måte en mindre risiko selv
om konsumet reduseres noe.
Valutaens utvikling og utviklingen i
kjøpekraften samt hvor fort man oppnår
en stabil politisk og økonomisk situasjon
vil være avgjørende for hvor raskt restitusjonen kan skje.
Selv om ikke starten på Ukrainas
nasjonalsang («Ennå er ikke Ukraina
død») er av det lystige laget, så har Ukraina
gang på gang de siste 25 årene vist en formidabel evne til å reise seg. Og hver gang
Ukraina har reist seg, så har også etterspørselen etter norsk sjømat fulgt etter.
200 000
1 000 000
180 000
900 000
160 000
800 000
140 000
700 000
120 000
600 000
100 000
500 000
80 000
400 000
60 000
300 000
40 000
200 000
20 000
100 000
Volum laks og ørret
Volum pelagisk
Verdi pelagisk
Verdi laks og ørret
Verdi i 1000 kr
Volum i tonn
forsøkte å få EU og Russland til å overby
hverandre for å berge Ukrainas økonomi
mot å tilby geopolitisk innflytelse. I et så
splittet land som Ukraina var en så rask
og drastisk kursendring som Janukovitsj
forsøkte seg på nødt til å skape kraftige
reaksjoner. Samtidig er det klart at også et
valg om tettere tilnærming til EU kunne ha
skapt reaksjoner i øst og sør.
En så urolig politisk og økonomisk
situasjon som Ukraina har vært og er i, gir
seg nødvendigvis utslag også i samhandelen
med omverden. For sjømathandelen med
Norge, som er vårt anliggende, kan vi så
langt konstatere følgende:
–Den politiske uroen har ikke direkte
påvirket vilkårene for norsk sjømateksport til Ukraina utover de dagene de
alvorligste opprørene fant sted i Kiev og
kommunikasjonen i byen stanset opp.
– Den politiske uroen har imidlertid i tett
samspill med den økonomiske situasjonen gjort at den lokale valutaen har svekket seg med ca. 12 % siden nyttår, noe
som gir økte kostander for importørene.
– Samtidig har redusert tilgang til valuta,
innskjerpede vilkår for å kjøpe og sende
valuta ut av landet, ytterligere økt risikoen for importørene.
–Svekket økonomi hos importørene, og
spesielt de som også er produsenter, i forkant av krisen som bl.a. er et resultat av
0
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
20
11
20
12
20
13
0
Norsk eksport av laks, ørret og pelagiske arter til Ukraina de siste 20 år.
NORSK SJØMAT 2-2014
9
NM I SJØMAT 2014
– meld deg på!
NM i Sjømat er klar for nye deltakere og nye utfordringer. Konkurransen er en flott arena for å vise frem entusiasmen og kunnskapen for sjømathandlerfaget. I fjor ble finalen gjennomført
under Matstreif i Oslo. Her fikk vi vist frem dyktige finalister og
flott sjømat til svært mange tilskuere.
Målet for NM i Sjømat er å bidra til kompetanseheving og
entusiasme til faget blant de som arbeider bak fiskedisken. Mediefokus rundt konkurransen og god økning i deltakelse viser at
konkurransen oppnår disse målene.
Årets konkurranse består av 2 uttakskonkurranser og finale.
I år skal det også gjennomføres nordisk mesterskap.
PÅMELDING – Frist for påmelding er 15. mai 2014
Navn: __________________________________________________________________________________________
Adresse: ________________________________________________________________________________________
Melder seg på som deltaker i
den regionale konkurransen:
n 27. mai – Nannestad vg. skole
Postnr.: ________________ Poststed: _______________________________________________________________
n 20. juni – Kristiansand
Telefon: ________________ Mobil: ________________ E-mail: _________________________________________
Sett kryss på stedet du skal delta.
Arbeidssted: __________________________________________________________________________________________________________________________
Postadresse: __________________________________________________________________________________________________________________________
Telefon: ____________________ Faks: ____________________
Påmelding sendes til Britt Kristiansen: (kontaktperson Mobil: 95207531) • E-mail:[email protected]
10 NORSK SJØMAT 2-2014
NORSK SJØMAT 2-2014
11
Terje Breivik satt stor pris på god hjelp fra Stian som hjelper til med sorteringa, mens han selv koker rekene.
Opplevelsesrik sjømatuke
for engasjerte elever
Etter noen intense dager på jakt etter marine skatter langs Namdalskysten kunne åtte engasjerte elever fra
mat/restaurantfag, akvakultur og naturbruk kvittere med et festbord med sjømatretter vi seint vil glemme.
”Vi kan by på tørket og fritert svømmeblære
av torsk på seng av tang, laks med smørsaus
på rugbrød med fritert fingertare, laksetartar, rekecoctail med strandsnegl pyntet med
fritert fingertare, torsk med tørket torskeskinn, rekerogn på egg med fritert fingertare, torsk med baconbiter og ertepuré – alt
basert på lokale og ferske marine råvarer”,
forteller stolte elever til gjestene sine.
Samarbeidsprosjekt
Sjømatuka er et samarbeidsprosjekt mellom
Val- og Ytre Namdal videregående skole,
MARIN-ka.no ved Kari H. B. Andresen og
lokale sjømatbedrifter. Tanken har vært at
12 NORSK SJØMAT 2-2014
elevene skal følge lokale marine arter fra
deres oppvekstområder, via fisker/ oppdretter, foredling og til slutt servere dem som
spennende retter. Ideen til opplegget er
basert på boka ”Velkommen av havet – mer
enn en kokebok” skrevet av Kari H. Bachke
Andresen, hvor en følger sju marine arter fra
fisker til tallerken.
Kurset ble innledet med noen korte foredrag slik at elevene skulle få en forståelse av
hvilke arter de har i nærområdet og hvorfor
de er her. Fiskarlaget fortalte om fiskeriene som foregår i Trøndelag og i Namdalen,
mens Fiskeridirektoratet orienterte om hvordan artene blir forvaltet for å opprettholde
livskraftige bestander. Men først og fremst
foregikk læringen i fjæra, i båten på sjøen,
hos bedriftene og på kjøkkenet.
Nye og spennende smaker
Brett på brett med delikatesser ble båret ut
fra kjøkkenet av elevene etter noen hektiske
morgentimer over grytene før gjestene fra
de involverte bedriftene, Vikna kommune,
pressen og fra Ytre Namdal videregående
skole satt seg til bords – og kunne smake!
Men før de var kommet så langt hadde
elevene både vært med på høsting av tare
i fjæra, tråling etter reker, foredling av laks
og mottak av torsk, fiskemat produksjon,
[©] TEKST OG FOTO: KARI H. BACHKE ANDRESEN
eksperimentering og matlaging på kjøkkenet sammen med kjøkkensjef Andreas
Holmboe og kokkelærling Tomasz Cleslik
ved Norveg i Rørvik. De var både vertskap
for å servere elevene sine varianter av lokal
sjømat første dag, deltakere på tarehøstinga og den kokkefaglige kompetansen
denne uka.
”Vi har gjort oss kjent med mange
nye og spennende smaker og retter disse
dagene, og har lært mye om bakgrunnen
til de ulike artene” fortalte Andreas AnkerHansen fra kokk og servitørlinja da han ble
intervjuet av NRK-Trøndelag i forbindelse
med prosjektet. På kjøkkenet hadde nok
elevene allerede plukket ut noen favoritter blant råvarer og retter. Mest positivt
overrasket var de til at sprøstekt fingertare
smakte så godt, og at den gjorde seg godt
som tilbehør ved flere retter. Men AnkerHansen er nok litt mer skeptisk til om gjestene ville sette pris på karamellis med tare
og fritert lakse- og torskeskinn.
”Kan all tare spises?” Spør elevene og
rekker fram et stort eksemplar av fingertare. ”Javisst, ingen tare er giftig, men den er
best på smak om våren og fram til juni, når
skuddene er unge”, forteller Arne Duinker.
Med råd fra ”tare-entusiast” og forsker
Arne Duinker ved Narsjonalt institutt for
ernærings- og sjømatforskning (NIFES)
geleidet Gjert Grande, lærer ved Ytre Namdal videregående skole, elever og kokkene
trygt over bergene ut mot et eksponert
område hvor strøm- og bunnforhold gir
Et utvalg av de flotte rettene som ble servert. Øverst: Torsk med baconbiter og ertepuré.
T.v.: Laks med smørsaus på rugbrød med fingertare. T.h.: Tørket og fritert svømmeblære av
torsk på en seng av tang (pynt).
Tare er kjempegodt
”Tilberedning av tare er slett ikke så vanskelig”, forteller Fredrik Dahle Klocke.
Sprøstekt fingertare i tynne strimler kan
spises som snacks eller sette en ekstra spiss
på sjømat. Etter gode råd fra ”tare-entusiast
Arne Duinker” skar Andreas Holmboe
taren i tynne stimler, kanskje et par millimeter brede. Deretter ble de stekt på høy
varme i en olje med lite ekstra smak, f.eks.
rapsoje. Taren skiftet umiddelbart farge til
grønn. Etter en stund på høy varme kan du
regulere temperaturen noe ned, og la taren
steike til den blir crispy. Legg den gjerne
på et papir så noe av fettet renner av. ”Det
er kjempegodt” sier Fredrik som har fått
smaken på tare.
NORSK SJØMAT 2-2014
13
på spennende smakskombinasjoner med
de ferske råvarene de har fulgt under kurset. Og det er slett ikke umulig at en smak
av fingertare dukker opp på Norvegs meny.
Sjømatbedriftene satser på
ungdommen
Anne Marit var en av elevene som fulgte
interessert med da Sunniva Nicolaisen fortalte
hvordan de hadde jobbet målrettet med sin
markedsstrategi over de siste to årene.
Rekefiske er ikke for B-mennesker
”Skal Rørvikingene få ferske reker på kaia
om ettermiddagen må vi starte tidlig” forteller Terje Breivik. Fiskebåten Hydra var
alt gjort klar da elevene Stian, Andrea, Odd
Arne og Joacim møtte på kaia i Rørvik kl.
05.00. Breivik har drevet rekefiske i flere år,
og kjenner nærområdet godt. Etter at trålen
var satt ut og det var noen rolige timer
tok Terje Breivik seg god tid til å fortelle
elevene om hvor rekene trives og hvor de
Foto:© Halvor Mortensen
gode vekstforhold for taren. På lavvann er
dette et egnet sted for å høste både fingertare, søl, butare og krusflik, som er noen
av de lokale tareartene som er godt egnet
til matlaging. ”Tare er havets salat, og en
unyttet ressurs som mat i Norge”, forteller
Duinker som også kan fortelle at i Japan og
Østen høstes og dyrkes det store mengder
tare som brukes i matlagingen. I løpet av
de siste årene har også vi nordmenn stiftet
nærmere kjennskap til taren, gjerne i bruk
sammen med rå fisk i sushi. Tare er rik på
smaken umami. Det er en slags buljongaktig smak og er en smakskomponent vi kan
sanse gjennom ”den femte smakssans”. Det
vil si at vi har egne smaksløker i tunga som
responderer på smaken. For noen av oss
som ikke har sittet ved skolebenken på en
stund, eller har fulgt ekstra godt med, er
dette kanskje ny kunnskap.
Bekjentskapen med tare var også av
nyere dato for kjøkkensjef Andreas Holmboe som selv var med på høstinga. Taren
tok de med inn på kjøkkenet for å forberede et festbord for gjester neste dag basert
”De lokale sjømatbedriftene SinkabergHansen og Rørvik Fisk stilte seg umiddelbart positive til å ta imot elevene
under kursuka da skolene tok kontakt”,
forteller Morten Halvorsen, prosjektleder
for prosjektet fra Val videregående skole.
Sinkaberg-Hansen og Rørvik Fisk skreddersydde opplegg for elevene for å vise
hvordan de jobber med fokus på råvarekvalitet gjennom hele foredlingsprosessen.
”For oss er det viktig at elevene blir
kjent med oss og hva vi jobber med”, forteller Sunniva Nicolaisen som er økonomisjef hos Rørvik Fisk. Vi er avhengig av å
nå de unge, både fordi disse er fremtidens
kunder, og fordi vi må vite hva de ønsker.
I tillegg ønsker vi å være attraktive på
arbeidsmarkedet.
Elevene lyttet interessert da Sunniva
Nicolaisen fortalte hvordan de har jobbet
med sin markedsstrategi de siste to årene.
For dem har det vært viktig å få fram historien bak råvarene og produktene. En
gruppe av elevene fikk full omvisning både
ved mottaksanlegget til Rørvik Fisk og i
foredlingsbedriften som driver produksjon
av fiskemat.
Ved mottaksanlegget var det nå full
aktivitet i forbindelse med leveranser av
store mengder skrei fra Viknafiske. Skreien
ble sortert, noe ble lagt på is og solgt som
ferskfisk, noe gikk til filetering og fiske-
matproduksjonen, mens mye også gikk til
salting for å bli klippfisk.
”Det har vært interessant, spennende og
morsomt å se hvordan laksen blir behandlet i produksjonen for at kvaliteten skal
være best mulig” skrev flere av elevene som
fikk bruke to hele dager hos SinkabergHansens foredlingsanlegg i Rørvik. Elevene
fikk følge fisken helt fra den ble pumpet
fra ventemerder inn i foredlingsanlegget,
bearbeidet og lagt på is, klar for transport
til de store markedene. Spesielt var det lagt
vekt på å vise hvor viktig det var å ha sterk
fokus på kvalitet gjennom hele produksjonen. Elevene fikk selv delta i et forsøk
for å se og smake hvordan kvaliteten kan
forringes ved at råvaren ble utsatt for høye
temperaturer og lang bearbeidingstid.
Både Val og Ytre Namdal videregående
skole jobber godt og tett med de lokale
bedriftene og sier dette er svært viktig for
skolene. ”Det gir gode praksisplasser for
elevene og gir dem muligheter for å gjøre
seg kjent med arbeidslivet, forteller JanneKristin Nordli ved Ytre Namdal videregående skole, som har hatt hovedansvaret for
kurset ved skolen.
Bjørn Olsen fra Rørvik Fisk viser en flott skrei tatt på yttersida av
Vikna.
14 NORSK SJØMAT 2-2014
Elevene Anne Marit, Fredrik og Carina fikk se hvordan kvaliteten på
laks ivaretas gjennom hele foredlingsprosessen hos Sinkaberg-Hansen.
Odd Arne syntes det var spennende å se
nærmere på de ulike artene de fikk se.
Stian Dolmen, Joacim Sørø, Andrea Pedersen, Odd Arne Volden, Carina Evenstad, Andreas Anker
Hansen, Fredrik Dahle Klocke og Anne Marit Blikø.
fanges. Men når trålen skulle trekkes var
det full konsentrasjon og spenning i lufta
da nærmere 100 kilo med sprell levende
reker ble lastet om bord. Stian, som går
på naturbruk og har drevet fiske om sommeren med ungdomskvote, gled naturlig
inn i sorteringsjobben av reker og hjalp
til mens Terje Breivik raskt kokte rekene i
sjøvann før de ble avkjølt og lagt på is, klar
for salg seinere på dagen.
Her i Namdalen bor vi jo midt i
matfatet
”De fleste ungdommer er ikke klar over
hvor heldige vi egentlig er” forteller Fredrik Dahle Klocke, akvakulturelev ved Val
videregående skole. For to og et halvt år
siden kom han til Flatanger etter å ha levd
det meste av livet i storbyen Kôln i Tyskland. ”Vi bor jo midt i matfatet, og vi har
muligheten for gode og godt betalte jobber
i sjømatnæringa”. Han ble veldig glad da
familien flyttet til morens hjemsted i Flatanger hvor han fikk jobbe om somrene
og helgene hos en lokal oppdrettsbedrift.
Han var strålende fornøyd med interessante dager. Han takket bedriftene og de
andre som stilte opp med tid og engasjement – og var tydelig på at han er topp
motivert for et yrkesvalg innen sjømatnæringa.
NORSK SJØMAT 2-2014
15
Foto: © Lene Løkkhaug
Rørvik blir merkevare
for god sjømat
Fiskemat fra Rørvik er flere ganger kåret til landets beste.
Nå blir stedsnavnet Rørvik merkevare, og produktene vil selv
fortelle hvorfor de smaker så godt!
Historien til Rørvik Fisk startet i en kjeller i
Rørvik i 1927, med produksjon av fiskemat
for hånd. Fra første dag ble kvaliteten sikret gjennom bruk av de beste råvarene. Det
har gitt fiskematprodusenten edelt metall i
NM for Sjømatprodukter. Senest i 2013 ble
det fire medaljer, hvorav fiskepuddingen
og fiskebollene ble kåret til landets beste.
- Det er lett å forklare hvorfor fiskematen vår er så god. I tillegg til at vi bruker
svært gode råvarer fra eget mottak, brenner
våre ansatte for å lage god mat. Mange av
dem har lært fiskematproduksjon av bestemor Marie Pettersen, som starta i 1927 og
16 NORSK SJØMAT 2-2014
holdt på til hun var 90, forklarer daglig
leder Øivind Pettersen i Rørvik Fiskmat.
Rørvik = Sjømat av beste kvalitet
De tradisjonelle oppskriftene og grunnprinsippene om å sikre kvalitet hele veien
fra råvaren tas opp av havet til den ligger
på middagstallerkenen, står fortsatt sterkt.
Nå lanserer familiebedriften sin nye merkevare, basert nettopp på tradisjonene og
kvaliteten.
Stedsnavnet «Rørvik» skal fra nå av
erstatte de tidligere etikettene og emballasjen fra både AS Rørvik Fisk & Fiskmatfor-
retning, Rørvik Fisk AS og Rørvik Fiskemat AS. Det vil si at navnet «Rørvik» vil
brukes på fiskemat i butikkene i Norge, og
på fersk, frossen og saltet fisk som eksporteres til hele verden. Målet er å gjøre Rørvik
synonymt med tradisjonell og god sjømat
av beste kvalitet.
- Vi har fiskemottak både i NordTrøndelag og Nordland. Forholdet til
fiskerne er viktig for oss, og kvaliteten på
produktene våre starter alltid med de gode
råvarene som de leverer. Dette har alltid
vært kjernen i vår virksomhet og vil være
det også i årene som kommer. Derfor er
© TEKST: KARI MERETE GRIEGEL
fiskerne og våre dyktige ansatte sentrale
elementer i vårt nye merkenavn, sier økonomisjef Sunniva Nicolaisen.
Satser på hvitfisk i nytt
produksjonsanlegg
Samtidig som den nye merkevaren ble
lansert, feiret også familiebedriften at de
tar i bruk et flunkende nytt salteri.
Saltfisk har lenge vært en viktig del av
bedriftens produksjon. Med bakgrunn i
plassmangel og behov for fornyelse, er det
nå investert i et eget anlegg egnet for dette.
Dette gjør at Rørvik Fisk er rustet til å ta
i mot et større volum av råstoff. Samtidig
bidrar investeringene til at både saltfisk og
øvrige produksjonslinjer effektiviseres.
- Selskapet eksporterer i dag til Europa,
Afrika og Asia. Disse investeringene gjør at
vi kan levere større volum av våre kvalitetsprodukter både i eksisterende og nye markeder, sier økonomisjef Sunniva Nicolaisen.
Foreløpig er det investert om lag 13
millioner i selve produksjonsbygget. I tillegg kommer oppgradering av produksjonslinjene utover i 2014. Investeringen
anses som nødvendige for å videreføre
hvitfisksatsingen i Rørvik.
Det regionale utviklingsselskapet Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS
(NYN) har bistått selskapet i tidlig fase både
med merkevareprosessen og vedrørende
Tradisjonene og kvaliteten til de prisvinnende sjømatproduktene frontes av ekte fiskere og sjømattilvirkere fra
regionen: Snart vil du garantert finne noen du kjenner på
fiskematpakken i dagligvarebutikken.
produksjonseffektivisering, mens Innovasjon Norge har støttet i gjennomføringsfasen.
Smak på Rørvik
Lørdag 1. februar ble «Rørvik»-produktene
lansert lokalt. På dagligvarebutikker både
på Kolvereid og Rørvik kunne forbrukere få
smake og se på produktene. Samtidig som de
kunne få hilse på og prate med menneskene
som til daglig lager fiskematen – «Rørvik».
Påfølgende helg hadde selskapet
et tilsvarende lanseringsarrangement i
Trondheim hvor de inviterte dagligvarekjeder og samarbeidspartnere på Clarion
Hotel. Marvin Wiseth var konfrandsier
hele kvelden.
NORSK SJØMAT 2-2014
17
Illustrasjon: © Salmar
© AV JOSTEIN ALBERT REFSNES, SENIORTANKEN
Seniortanken spør om fremtiden
i norsk havbruksnæring
Seniortanken er en tenketank for seniorer i havbruksnæringen, en organisasjon bestående av bedrifter
og enkeltpersoner. Det er en møteplass for kunnskap og kompetanse av høy kvalitet basert på
mangeårig erfaring fra næringen.
Alle har vi meninger om veien videre i
norsk havbruksnæring. Noen mener lite
offentlig for tiden, men venter på professor Ragnar Tveterås-utvalget til høsten og
vil nok mene mer etter at utvalget avgir
sin innstilling. Andre mener noe fra tid til
annen i bransjemøter og i fiskeripressen.
Men det er sannelig ikke så enkelt å mene
noe som helst fordi oppdrett i sjø og hav,
men også på land (for eksempel i Fredrikstad!) er i en rivende utvikling. Hva vi i
dag mener og tenker om lusebekjempelse,
kan i morgen være helt uaktuelt fordi nye
løsninger dukker opp. Jeg spår dessuten at
utfallet av runden med de «grønne konsesjoner» helt sikkert vil gi støtet til nye
meninger.
18 NORSK SJØMAT 2-2014
I mellomtiden setter Seniortanken
fokus på de viktigste problemstillinger
som angår et nytt fremtidsrettet havbrukssystem. Inkludert en bevisstgjøring av
næringens utøvere i disse spørsmål, så er
målsettingen også i all ubeskjedenhet å
påvirke utformingen av et nytt system.
Perspektivet i tenkningen kaller vi
«Horisont 2050» med referanse til alle
studier i den senere tid. Underforstått
mener Seniortanken at det er behov for
en kritisk tilnærming til dagens oppdrettssystem, inkl. konsesjonsbestemmelsene,
som vi mener ikke er innrettet godt nok for
å legge opp til et vekstløp med «Horisont
2015» i kikkerten.
Ca. 80 inviterte sentrale personer i
norsk havbruksindustri er inviterte til å
besvare konkrete spørsmål som angår prinsipper og løsninger i et nytt rammeverk
rundt næringen. Presentasjon av resultatet,
inkludert diskusjon om saken, vil skje på
Frøya 13. mai på Seniortankens møte der.
Spørsmålene prøver å trekke opp de
viktigste problemstillingene slik vi ser de.
Vi utfordrer systemet med å eie kontra å
leie rettigheter. Vi stiller spørsmål om Staten
skal fortsette med å selge konsesjonsrettigheter, men i stedet leie ut. Skal kystkommunene kunne leie ut sjølokaliteter og
dermed få konkrete oversiktlige inntekter
fra oppdrettsnæringen? Er det fremtiden?
Vi tar opp dagens opplevelser med byråkratiet og tilsynene.
Nedenfor har jeg tatt ut noen spørsmål som illustrerer tenkningen i prosjekt
«Horisont 2050».
Skal Staten fortsatt selge rettig heter til å
drive oppdrett?
a) JA, evige rettigheter
b) JA, men begrenset i tid (hjemfall)
c) NEI, nytt system skal være leie av rettigheter
Vi utfordrer tenkningen rundt volumbegrensningene i sjøoppdrettet og holder
disse opp mot kun å bruke et sett av miljømessige bærekraftkriterier. Skal Staten
fortsatt blande seg inn i næringen med sin
volumbegrensning eller vil ny teknologi
kombinert med bærekraftkriterier invitere
Staten til en tilbaketrekking i rollen som
produksjonsstyrer?
I et nytt oppdrettssystem mener du at rettigheten fortsatt skal være knyttet til kun
en maksimal grense for oppdrettsvolum?
a)JA
b)NEI
Alternativet til volumbetinget rettighet
er å introdusere miljømessige bærekraftkriterier som mye mer styrende for veksten
i oppdrettet. Ser du for deg et system som
a) Kombinerer volumbegrensninger og
bærekraftkriterier
b) Kun bærekraftkriterier
Skal kravet til miljømessig bærekraft
legges inn i tillatelse til å drive oppdrett
(konsesjon) eller til den enkelte sjølokalitet?
a)Konsesjonen
b)Lokaliteten
Ser du for deg at hele kysten skal oppdrette med de samme bærekraftkriterier,
eller kan du se for deg et system med ulike
kriterier og verdier?
a) Likt langs hele kysten
b)Ulikt
Mange er urolige for at tilgangen på
nye sjøareal til oppdrett blir mangelvare.
Vi har stilt spørsmålet:
Bør et nytt konsesjonssystem snu det
gamle på hodet i den forstand at før oppdrettstillatelse blir gitt, så må selskapet ha
gjort en avtale om godkjent lokalitet med
tilhørende bærekraftkriterier, og deretter
søke om tillatelse?
a)Enig
b)Uenig
I Seniortankens spørrerunde stilles det
spørsmål om byråkratiet. Mange mener
jo at dagens forvaltning av norsk oppdrett
er komplisert, har for mange særlover,
forvaltningen er fragmentert, unødvendig
byråkratisk, det er uklare roller og ansvar,
avgjørelser tar alt for lang tid og at dagens
forvaltningsstruktur ikke er tilpasset
«Horisont 2050».
Er det behov for sterkere samordning og
effektivisering av forvaltningen, f.eks. en
«foredlet» utgave av Trøndelagsmodellen
med delegert vedtakskompetanse fra særlovmyndighetene?
a)JA
b)NEI
med forhåpentligvis nye tanker i Regjeringskontorene, har vi en gyllen mulighet til å
berede grunnen for en ny æra i norsk oppdrett. Horisonten for næringen er soleklar
og god. Kundene er der, og bærekraften er
god og skal bli bedre.
Hvordan fremtiden skal forvaltes er
det strengt tatt mer opp til andre og yngre
folk i bransjen enn seniorene. Selv om
tenketanken Seniortanken ble startet av
godt voksne i bransjen er det prinsippet
om fritenking om havbruksnæringen som
teller. Så uansett leserens alder – du kan jo
besvare spørsmålene som vi har tatt med
her hvis du har lyst.
Send til: [email protected].
Ut fra målet om utvikling av en bærekraftig næring, er bestemmelsene om flytting
over regionsgrenser for rigide? Bør vi i det
hele tatt ha slike grenser?
a) Dagens bestemmelser er for rigide
b) NEI, bort med grensene!
Mange mener det er behov for sterkere
samordning, rasjonalisering og effektivisering av tilsynsmyndighetene fordi man
opplever at mange tilsynsaktører er ute i
«sammen ærende».
a)Enig
b)Uenig
Det er et kraftig trøkk på norsk
havbruksindustri om dagen. Jeg har et
bestemt inntrykk av at alle næringsutøvere bekrefter sin seriøse holdning til
at industrien skal arbeide på et høyt nivå
med miljømessig bærekraft. Dette er ikke
lenger en trend, men et faktum. Men
dilemmaene står i kø. Hvor hardt skal det
trykkes på nå? Er «bedre føre var enn etter
snar» den viktigste ledetråden for politiske avgjørelser? Eller skal vi besinne oss
i kravene til en viktig næringsutvikling
i Norge og formulere kravene i forhold
til rådende teknologi og vitenskapelige
kjensgjerninger? Skal havbruksindustrien
dømmes strengere enn annen norsk
industri? Spørsmålene er mange.
Norsk havbruksindustri har for tiden
en rekke konkurransefordeler. Sannsynligheten er stor for at andre nasjoner på
et tidspunkt vil kopiere oss og anvende
ny teknologi som vil skape konkurrerende
virksomhet. Men akkurat nå i disse årene
Jostein Refsnes i Seniortanken holdt et innlegg om dette
tema under Sjømatdagene 2014. Se hele innlegget på www.
nsl.no, arrangementer, Foredrag Sjømatdagene 2014.
Seniortanken
•En tenketank for fritenking blant
folk som har vært i havbruks næringen en stund
•Uavhengig av politisk tilhørighet og
næringsorganisasjoner
•Langt opp til taket!
•Kort vei til de gode historiene!
•Hovedtema p.t.:
Nytt konsesjonssystem
•Mål: diskutere, utrede, fremlegge,
påvirke
•På gang: studie av «Havbruks næringen i norske skolebøker»
– bacheloroppgave ved
Universitetet i Nordland
•Pamflett fra Seniortanken om ny
norsk konsesjonsordning,
mai 2014
NORSK SJØMAT 2-2014
19
© FOTO: GJEDDE : PETTER STØTTUM. ALLE ANDRE: ØYSTEIN SØBYE
Rekordgjedda
i Øyeren
Den største gjedda som er fisket på stang i
Norge veide 18,74 kilo og ble tatt på wobbler
den 19. november 2011. Lengden var 126,5 cm.
Bildet viser Petter Støttum og rekordfisken en kald
og forblåst novemberdag på Øyeren. Fisken ble
løftet opp med håv og satt ut igjen etter måling og
veiing. Fotoposering med en levende gjedde i den
størrelsen er ikke en oppgave for pingler. Det krever
sin mann, men så er også Petter Støttum et
velkjent navn i fiskemiljøet på Øyeren.
Øyeren er en innsjø i Glomma-vassdraget
og ligger i Akershus fylke. Øyeren er Norges
niende største innsjø med et areal på 84,7
km2. Den ligger 101 meter over havet og
er 75,5 m. på det dypeste. Sammen med
Leira og Nitelva danner Glomma Nordens
største innlandsdelta i den nordlige enden
av innsjøen. Deler av dette våtmarksområdet er erklært naturreservat. På bildet
ses Glomma øverst til høyre med tettstedet
Fetsund, og øverst i bakgrunnen ligger
Lillestrøm med Rælingen kommune til
venstre der jeg har bodd siden 1972.
Øyeren er svært fiskerik, og ingen
annen innsjø i Norge har tilnærmet så
mange arter som Øyeren. Hele 25 ulike
20 NORSK SJØMAT 2-2014
fiskeslag står på listen, men det er gjeddefisket som i første rekke har gjort innsjøen
berømt blant sportsfiskere. ”Noen kaller
den verdens beste gjeddevann, men fiskere
har det jo som kjent å overdrive. At fisketurister fra hele Europa kommer igjen år
etter år, er imidlertid ingen skrøne. Øyeren
har mye å by på, og det er ikke bare gjedder som skjuler seg i sivet”, for å sitere
det lokalehistoriske tidsskriftet ”Årringen”
som forteller mye interessant om ”Fiskeriket Øyeren”.
I Norge finnes gjedde på Østlandet, i
Trøndelag, Troms og Finmark og det har
vært forsøk på å sette ut fisken i enkelt
vann på Vestlandet. Hanngjedda oppnår
sjelden en vekt på mer enn 8 kilo, mens
hunngjedda kan komme opp i mer enn 30
kilo. Rekordfisken til Petter Støttum, som
altså ble satt ut igjen slik regelverket påbyr,
svømmer altså fortsatt rundt i Øyeren på
jakt etter småfisk, små vadefugler og andre
fristelser. Gjedda kan fiskes hele året, men
tidlig på våren begynner gjeddene å trekke
opp i elvene, og gyter gjerne på oversvømt
grasmark i grunne evjer og viker. Når vannet stiger og flommer innover grunnene
følger gjerne fiskene etter og gytingen er
i gang. Dette er også tiden for det vårlige
gjeddefisket, og som bildet viser er det
store våtmarksområdet i Nordre Øyeren
spesielt godt egnet for dette.
ASBJØRNS SPALTE
Fire nederlendere som fisket i Øyeren i
2009 tok 226 fisk i løpet av to uker. Historien forteller også at i en storgjedde som
ble fanget i Øyeren en gang på 1930-tallet,
fant fiskerne 4 hestesko i magen på gjedda.
Tidlig på 1600-tallet måtte bøndene i
Rælingen levere sognepresten 160 kilo
ferskfisk fra Øyeren årlig. Næringsfiske har
likevel aldri blitt noen suksess i Øyeren.
Øyerens to yrkesfiskere som eksporterte
”stort” til Europa i begynnelsen av 90-tallet,
rakk å gjøre seg mektig upopulære i løpet
av sin korte karriere, og spesielt var gjørs
en ettertraktet fisk høyt verdsatt på de
beste restauranter. Gjørs er en fabelaktig
matfisk som også er en ettertraktet sjeldenhet på norske restaurantmenyer.
Ingen tvil om at gjeddefisket er en spennende aktivitet, og som matfisk er gjedda
sterkt undervurdert. Med få unntak møter
vi fisken stort sett som gjeddeburgere på
de ulike markedsdager rundt om i landet.
På ”Rørosmarten” nå i februar talte jeg ikke
mindre enn 8 salgsboder med nystekte
gjeddekaker. Rett nok var de fleste svenske
utstillere forståelig nok, siden svenskene
fisker årlig innpå 3000 tonn gjedde i sine
innsjøer. Innlandsfiske som næring i Norge har
nok heller ikke blitt slik som man hadde
håpet. Potensialet er der nok, og HANEN
(www.hanen.no) som er næringsorganisasjon for bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske arbeider iherdig med problemstillingen. Som fritidsfiske og rekreasjon
har våre vassdrag og innsjøer et stort
potensial, og ikke minst hos fritidsfiskere
fra andre land i Europa som har oppdaget
vår godt skjulte hemmelighet. Er du interessert i mer om sportsfiske i våre innsjøer
er nettstedet http://pikewallis.hooked.no/
spennende å følge med på.
Der Glomma løper ut i Øyeren ligger
Fetsund Lenser med Nordre Øyeren Våtmarkssenter som er verdt et besøk. Lensemuseet forteller om tømmerfløtingen i
Glomma som pågikk helt frem til 1985, og
Våtmarkssenteret er Norges første autoriserte i sitt slag. Mer informasjon finner du
på http://fetsundlenser.no/
Bildene viser litt av dyrelivet i Nordre
del av Øyeren, og bildet av garnfiskeren
Asbjørn Ekse har vært aktiv i fiskebransjen siden 1970, og har fått
sin egen spalteplass i vårt fagblad –
”Asbjørn’s spalte”.
forteller litt om hva som finnes av fisk i
innsjøen. Gjeddebollene med tilhørende
suppeterrin er laget av Teien Mathus som
ligger vakkert til ved Øyeren ved grensen
mellom Rælingen og Enebakk. Garnfiskeren
heter Ole Jakob Holt, og er den som driver
Teien Mathus med lokal og kortreist mat
som spesialitet.
Hilsen
Asbjørn
[email protected]
NORSK SJØMAT 2-2014
21
Foto: © zcw | shutterstock.com
Kamskjell – en bærekraftig
ressurs å ta vare på!
Historisk har stort kamskjell vært fisket
siden 1950-tallet med bunnskraper fra
bestander rundt de Britiske øyer, Irland og
i franske kystområder. I Norge har bruk av
slike bunnskraper vært lite effektivt grunnet bunntopografi, og i dag fanges skjellene kun ved dykking. Dette er en betydelig
mer miljøvennlig fangstmetode enn med
bunnskraper og gir også et betydelig bedre
produkt. Fiskerne opererer i dykkerlag fra
merkeregistrerte fartøy. Kjerneområdet for
fisket er i Sør-Trøndelag. De registrerte
fangstene til Norges Råfisklag har siden
2000 vært på 500-900 tonn rundvekt. En
dykker vil kunne høste 150-400 kilo kamskjell per dag (3-4 kamskjell per kilo), 3-4
dager per uke. Et 10 centimeter stort skjell
(minstemål) er 150-175 gram, og et 12-13
centimeter stort skjell er 300-400 gram.
22 NORSK SJØMAT 2-2014
Skjellet blir vanligvis 14-16 centimeter og
kan bli omlag 20 år gammelt.
Reguleringer
I 2009 ble det innført minstemål for
stort kamskjell på 10 cm lengste lengde.
Initiativet som gav grunnlag for innføring
av denne reguleringen ble tatt fra både
næringsaktører, forvaltning og fagmiljø.
Med bakgrunn i den økte fangstaktiviteten
på kamskjell og signaler som fremkom fra
næringen ble det i 2005-2006 startet et
arbeid for å vurdere behovet for regulering
av fisket, med deltagelse fra næringsaktører,
Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet,
naturforvaltningen, fiskarlag og representanter fra LUR-styret. Rapporten fra dette
arbeidet var grunnlaget for forslaget til
reguleringstiltak i fisket etter stort kam-
skjell som LUR programmet sendte Fiskeridirektoratet i mars 2006.
Kamskjell har ved en størrelse på 10 cm
skallhøyde gytt 2-3 år. Fisket er selektivt og
kamskjell mindre enn 10 cm er antatt å være
et godt grunnlag for snarlig rekruttering til
fangstbare bestand og vil kunne bidra til
at en opprettholder tilgang på store skjell.
Tilgang på store skjell (12 cm +) i fisket gir
et betydelig markedsmessig konkurransefortrinn for næringen.
Overvåkning
Havforskningsinstituttet har siden 1990tallet gjennomført gjentatte undersøkelser
av alderssammensetning, samt innledende
innhenting av fangstdata fra næringen i
Trøndelag (rapportert i Havforskningsinstituttets årlige fagrapporter). Slike data
© TEKST: JURGEN MEINERT
gir oss noe informasjon om reproduksjonsevne og rekruttering i bestanden som
høstes.
Allerede i 1995 initierte Havforskningsinstituttet et arbeid med opparbeiding av
data fra loggbøker hos kamskjellfiskere på
Fosen, men dette ble ikke realisert over tid
grunnet mangel på ressurser. Innhenting
av slike data fra bedrifter på Hitra/Frøya
ble tatt opp igjen i 2007 og 2011, og bearbeiding av dette pågår.
Resultater av undersøkelsene tyder
på at reproduksjonsevne og rekruttering i
bestanden som høstes kommersielt i SørTrøndelag er god og varierer lite mellom
år. Dette sammen med data på utvikling i
fangsteffektivitet i næringen gir grunnlag for
å hevde at fisket i kjerneområdet er bærekraftig, og basert på ressursgrunnlaget er det
sett i et LUR perspektiv sannsynlig at fisket
kan utvikles. Videre er fisket i store områder
utenfor dette kjerneområdet (fra Nordmøre,
Nord-Trøndelag, Helgeland) begrenset, og
det synes å være et potensial for utvikling av
fiske i flere av disse områdene.
Det er utført undersøkelser ved Frøya
(Uttian og Vågøy) og i Froan (Grogna,
Prestøy, Kunnan, Bogøy), i området fra
Roan til Vikna, Brønnøysund området,
Træna, ytre Meløyfjorden og vest av Bodø,
samt noe i Rogaland og Hordaland. Resultater av alderssammensetning i bestander fra
Frøya og Froan tyder på at rekrutteringen
er god og varierer lite mellom lokaliteter
og mellom år. Det ser ut til at rekruttering
i bestandene i Trøndelag og ytre del av
Nordland er god, mens rekruttering er mer
varierende på Vestlandet og langs kysten av
nordre del av Nordland. Dette støtter opp
om de antagelser vi har om sammenheng
mellom variasjoner i miljøforhold (temperatur og salinitet) og utbredelse av stort
kamskjell langs kysten. Det må imidlertid
presiseres at resultatene bare representerer
enkelte lokaliteter i disse områdene, og
sammenhengene er å betrakte som indikasjoner. Store variasjoner i rekruttering mellom år synes å være typisk for bestander
av stort kamskjell i mange andre deler av
utbredelsesområdet.
I det nasjonale programmet for kartlegging av marint biologisk mangfold utvikles
det metodikk for kartlegging av naturtype ”store kamskjellforekomster”. Det
skal etableres kriterier for kartlegging av
naturtypen, basert på informasjon om dyp,
eksponering, bunntopografi (helningsgrad), sediment type. I samarbeid med
Norges Geologiske Undersøkelser brukes
nå data fra sideskannsonar for å teste om
denne informasjonen kan gi bedre kriterier
for kartlegging av naturtypen.
Tidsserier for fangsteffektivitet i fisket
basert på data fra loggbøker innhentet i
2007 fra næringsaktør i Sør-Trøndelag,
indikerer at fangsteffektivitet (gjennomsnittlig antall kg kamskjell per dag) er
opprettholdt når totalfangstene har økt
det siste tiår. Dette støtter opp under inntrykket om at fisket er bærekraftig. Videre
viser loggdata at dykkere som rekrutteres
inn i fisket bruker 1-3 år før de oppnår
typisk fangsteffektivitet for erfarne fangere,
sannsynligvis som følge av økt kompetanse
og effektivitet i fangsting.
Bestandsutvikling
Bestandene i det kommersielle fisket i
Trøndelag synes å være stabile.
Utbredelsen av stort kamskjell i norske
farvann er i vesentlig grad begrenset av lave
vintertemperaturer og lav saltholdighet.
Endring i klima med milde vintre vil derfor
trolig føre til at bestanden kan øke utbredelse lengre nordover. Det er de siste årene
gjort flere observasjoner på Vestlandet som
tyder på at forekomster av kamskjell øker
på dybder grunnere enn 5-10 m. Sportsdykkere og fri dykkere mange steder finner
nå ofte kamskjell helt opp til dybder rundt
5 meter. Dette har tidligere vært svært
uvanlig. Med bakgrunn i disse observasjonene og muligheten for at endring i klima
kan påvirke utbredelse av stort kamskjell
på grunne områder har Havforskningsinstituttet etablert lokaliteter hvor de ønsker
å overvåke utviklingen i dybdeutbredelse.
Høsten 2008 ble de første undersøkelsene
gjort på disse lokalitetene.
Muligheter og utfordringer
Vår kunnskap om bestander av stort kamskjell langs kysten gir grunnlag for å hevde
at ressursgrunnlaget er til stede for at fisket
kan utvikles, både i kjerneområdet for det
eksisterende fisket (Sør-Trøndelag) og i
områder hvor fisket er begrenset (Møre og
Romsdal, Nord-Trøndelag og Nordland).
Et annet forhold som er hevdet å ha
betydning i forbindelse med dykkeres
beskatning av kamskjell er migrasjon
eller rekolonisering av kamskjell (de kan
svømme) fra større dyp enn det dykkere
kan operere på. I faglitteratur har det vært
spekulert om i hvilken grad kamskjell har
en retningsbestemt forflytning i forhold
til dyp, sesong og reproduksjon. Dykkere
som høster kamskjell i Trøndelag hevder
at bunnområder som er høstet, etter få
år rekoloniseres med kamskjell som «må
komme fra større dyp enn dykkernes
rekkevidde». Dette er utvilsomt forhold
som er av stor betydning for hvordan
kamskjellressursene i Norge bør forvaltes,
men migrasjon/rekolonisering er ikke
dokumentert. Det bør nevnes at det er
gjennomført innledende dokumentasjon
av bunnområder dypere enn dykkedyp (30
meter) ned til 100 meters dyp i Froan, for
kartlegging av kamskjellforekomster.
Næringsaktører i det eksisterende fisket
har høy kompetanse og data fra loggbøker
er tilgjengelig. Den viktigste utfordringen
for å dokumentere bærekraft i det eksisterende fisket og å fremskaffe et godt
grunnlag for å utvikle dette fisket også i
andre områder, er å etablere et langsiktig
overvåkningsprogram hvor biologiske data
blir samlet inn i samarbeid med næringsaktører. Dette vil gi et godt grunnlag for en
bedre forvaltning av ressursen. Videre vil et
godt kunnskapsnivå om ressursgrunnlaget
også bidra til å kunne fremme utvikling
av mer effektiv høsting og utvikling av
markedsmessige forhold i næringen.
LUR
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) opprettet et eget
program for utvikling av “Lite Utnyttede Ressurser”, forkortet LUR i 2006.
Det ble startet prosjekter med fokus
på sjøpølser, kongesnegl og stort kamskjell. I tillegg startet man arbeidet
med et forprosjekt for å øke utnyttelsen av bifangst fra trålfiske og andre
typer kystfiske i Nord-Norge. I den
senere tid valgte FHF å fokusere på et
fåtall arter som har størst økonomisk
potensial på kort- og mellomlang sikt.
Det er spesielt to arter som forskningsfondet syntes å være interessante;
kråkeboller og maneter.
NORSK SJØMAT 2-2014
23
Foto: © Karel Bernard
Fakta om
stort kamskjell
Fakta om bestanden:
Stort kamskjell er utbredt langs kysten
av det nordøstlige atlanterhavet fra Den
iberiske halvøy i sør til Vestfjorden i nord.
Skjellet finnes fra like under tidevannssonen
og ned til mer enn 100 meters dyp. I norske
farvann er de største forekomstene registrert
på mellom 5 og 30 meters dyp, i trøndelagsfylkene og nordland. kamskjellet ligger
vanligvis i en fordypning i bunnsedimentet
med den flate siden vendt opp, i flukt med
bunnoverflaten og dekket av sediment.
Skjellet finnes helst i strømsterke områder og på bunn av ulik sammensetning; fra
fin til grov grus, med eller uten innblanding
av mudder og organisk materiale. skjellenes
føde består av planteplankton, bakterier,
andre mikro- organismer og dødt organisk
materiale (detrius). Frittsvevende planteplankton og mikroskopiske alger knyttet til
bunnsubstratet er den viktigste føden.vann
transporterer føde til skjellene, og mange
steder vil faktorer som dyp, tidevann og
vannbevegelse påvirke variasjonen i skjellenes fødetilgang. sammen med sesongvariasjoner i planteplanktonproduksjon,
gjør dette at både mengden og kvaliteten på
skjellenes næring kan variere mye. utbredelsen av stort kamskjell i norske farvann er i
vesentlig grad begrenset av lave vintertemperaturer og lav saltholdighet. klimaendring
med milde vintrer vil derfor trolig føre til at
bestanden kan øke utbredelse lenger nordover. Kamskjell er lite tolerant for lav salt-
24 NORSK SJØMAT 2-2014
Latinsk navn: Pecten maximus
Familie: Pectinidae
Levetid: Over 20 år
Størrelse: 17–18 cm skall høyde,
maks vekt 500–600 gram
Leveområde: Lever i en fordypning
i bunnsedimentet og delvis dekket
av sediment
Gyteområde og -tid:
Gyter i sommerhalvåret.
Befruktning fritt i vannmassene
hvor larvene utvikler seg og
bunnslår etter mer enn én måned.
Føde: Både planteplankton,
bakterier, andre mikroorganismer
og dødt organisk materiale.
holdighet, og endring i tilførsel av ferskvann
til kystvannet kan også endre utbredelsen i
kystsonen.
Sammen med sesongvariasjoner i planteplanktonproduksjon, gjør dette at mengden og kvaliteten på skjellenes ernæring
kan variere mye. Utbredelsen av stort kamskjell i norske farvann er i vesentlig grad
begrenset av lave vintertemperaturer og lav
saltholdighet. En klimaendring med milde
vintre vil derfor trolig føre til at bestanden
kan øke utbredelsen nordover. Kamskjell er
lite tolerant for lav saltholdighet, og endringer i tilførsel av ferskvann til kystvannet kan
også endre utbredelsen i kystsonen.
Status og råd
I Norge høstes stort kamskjell kun ved dykking. Kjerneområdet er i Sør-Trøndelag,
og totalfangsten var på 740 tonn i 2011,
det samme som i 2010. Viktig kunnskap
om reproduksjonsevne og rekruttering har
tidligere vært fremskaffet gjennom Havforskningsinstituttets årlige toktundersøkelser
av alderssammensetning i bestanden som
det høstes fra i Trøndelag. Resultater fra disse
undersøkelsene tyder på at reproduksjonsevne og rekruttering i bestanden som fiskes
er god og varierer lite mellom år. I 2011 ble
det i samarbeid med fangstselskaper bearbeidet historiske data på fangsteffektivitet
for individuelle dykkere. Overvåking av
biologiske data fra bestandene og økt kunnskap om bestandsstrukturen er en viktig
forutsetning for å kunne oppnå en langsiktig
bærekraftig forvaltning og høsting.
Havforskningsinstituttet deltar i Nasjonalt program for kartlegging av marint
biologisk mangfold der naturtyper med
store forekomster av kamskjell er en del
av prosjektet. Det arbeides med å utvikle
en metode for å effektivisere kartleggingen
basert på feltregistreringer og modellering.
Som del av dette prosjektet ble det i 2011
gjennomført kartlegging i Hordaland. Prosjektet bidrar til økt kunnskap om utbredelse og rekruttering, og kan legge grunnlaget
for økt, langsiktig og bærekraftig utnyttelse
av stort kamskjell.
Flere observasjoner på Vestlandet de
siste årene tyder på at forekomster av kamskjell øker på grunt vann, helt opp til dybder
rundt 5 meter. Dette har tidligere vært svært
uvanlig. Med bakgrunn i disse observasjonene og muligheten for at endring i klima
kan påvirke utbredelse av stort kamskjell
på grunne områder, har Havforskningsinstituttet etablert lokaliteter hvor vi ønsker å
overvåke utviklingen i dybdeutbredelse. De
første undersøkelsene ble gjort høsten 2008.
Fiskeri
Siden 2000 har den registrerte omsetningen
vært på 500–900 tonn kamskjell. I 2011 var
fangstene på til sammen 740 tonn. Ca. 90
% av landingene skjer ved Hitra og Frøya.
Stort kamskjell fangstes av dykkere som
opererer fra merkeregistrerte fartøyer.
NORSK SJØMAT 2-2014
25
Foto: © Gaute Bruvik
Forum for
visningsanlegg i havbruk
Visningsanleggene skal bidra til å gi et korrekt bilde
av havbruksnæringen.Da er det viktig å få fram alle positive sider
vedrørende verdiskapning, arbeidsplasser, og sist men ikke minst
hvilken sunn og god mat vi produserer.
Pr. dato er det tildelt 15 stk. såkalte visningstillatelser. Dette er selskap som har fått en
spesialtillatelse til å drive oppdrettsanlegg
på en slik måte at besøkende får innføring
i hva havbruksnæringa står for. De første
tillatelsene (konsesjonene) kom allerede
i 2007/2008. 12 av disse 15 anleggene er
med i et samarbeid under navnet «Forum
for visningsanlegg i havbruk». Forumet
ble stiftet 24. november 2010, og har i
dag medlemmer fra Andørja (Troms) i
26 NORSK SJØMAT 2-2014
nord til Fitjar (Hordaland) i sør. Målet
for forumet er å arbeide for felles tiltak
for visningsanleggene, det være seg; felles
presentasjonsopplegg, hvordan gjennomføre god formidling, arbeid med hjemmeside, rekrutteringsarbeid, kontakt opp
mot myndighetene (felles rammevilkår) og
annet.
føre informasjon og kunnskapsformidling
overfor de besøkende ser vi hvor viktig
dette er. Generelt er de norske besøkende
mer kritisk (og forutinntatt) til havbruksnæringen enn hva de utenlandske turistene
er. Imidlertid er vår erfaring at de besøkende har et betydelig mer positivt bilde av
næringen etter gjennomført omvisning.
I tildelingskriteriene står at anlegg som
har god mulighet for å nå turistene skal
prioriteres. Flere av visningsanleggene har
valgt å inngå samarbeid med de regionale
museene. Andre satser utelukkende på
framvisning av hva moderne havbruk
egentlig er. Således er det ingen av visningsanleggene som kjører likt opplegg.
Foruten turister er barn og ungdom
en viktig målgruppe. Vi tar i mot alt fra
barnehager, skoleklasser fra grunnskolen
og videregående skole, samt at vi også har
studenter på universitetsnivå som besøker
visningsanleggene. De fleste av anleggene
inviterer skoleklasser på besøk. Her gjennomføres skreddersydde opplegg som gjør
opplevelsen både spennende og lærerike
for elevene. En utfordring er at skoleverket
For oss som er så heldige å få gjennom-
© TEKST: ARNFINN TORGNES
ikke har midler til slike besøk, derfor må
visningsanleggene sponse både transport
og opplegg. I og med at vi innser dette
rekrutteringsarbeidet som det viktigste vi
bedriver legger anleggene betydelige ressurser i å legge til rette for gode besøk for
de yngste. Forumet har som mål å få til
et undervisningsopplegg som kan nå alle
skolebarn i landet på ett bestemt klassetrinn. Dette vil skje i form av direkte besøk
og ved bruk av interaktive media. Dette er
et stort og krevende arbeid, og det vil nok
ennå gå noen år før vi har nådd alle.
Foto: © Morten Klausssen
I startfasen har vi hatt drahjelp fra flere
bl.a. FHL, Norges Sjømatråd og NSL. I
tillegg har enkeltanlegg fått støtte fra sine
respektive fylkeskommuner.
Jakob Blom fra Øygarden har vært
styreleder fra starten. Med seg i styret har
han Bjarne Mørk-Eidem (Norsk Havbrukssenter), Tove Pedersen Berge (Hardanger
Akvasenter), Stian Lein (Namdal Akvasenter) og Kine Anette Johnsen (Akvakultur i Vesterålen). Norsk Havbrukssenter v/
Arnfinn Torgnes har hatt sekretariatsfunksjonen i startfasen. Nå ønskes det avlastning. Derfor er styret i gang med å inngå
avtale med ny partner om å drive sekretariatet for forumet. Dersom ikke årssamlingen
går i mot styrets forslag vil NSL overta
sekretariatsfunksjonen fra april.
Forumet ønsker helst at alle visningsanleggene slutter seg til forumet, og at de
vil se at der er fordeler med å samarbeide.
Det er også en kjensgjerning at det er flere
søknader inne om nye visningstillatelser.
Således er det potensiale for at Forum for
visningsanlegg i havbruk kan få flere enn
de 12 medlemmene de har i dag.
Medlemmer
•Akvakultur i Vesterålen/
Aquavisning AS, Kabelvåg
•Arctic Aqua (Kleiva Fiskefarm),
Engenes
•Engesund Visningssenter, Fitjar
•Hardanger Akvasenter AS,
Strandebarm
•Namdal Akvasenter, Flatanger
•Norsk Havbrukssenter,
Brønnøysund
•Salmon Center, Gildeskål
•Seløy Sjøprodukter AS/
Augustbrygga AS, Herøy
•Skjærgårdsfisk Visningssenter AS,
Bøvågen
•Steinvik Fiskefarm Visningsanlegg AS,
Eikefjord
•Øygarden Visningssenter AS, Rogn
•Ægir, Hitra
NORSK SJØMAT 2-2014
27
Dei bortkomne sønene
I februar i år reiste ei gruppe Finnmarkingar
til Oslo for å markere motstand for måten
politikarar ga verdifulle fiskerettigheitar
bort billig til ein heimflytta nordmann som
skulle gjere ulønsam industri levande att.
Samstundes går representantar for verdas
største oppdrettsselskap på podiet i Bergen
og ber dagens politikarar om å hjelpe dei
med å få hand om resten av lakse-Noreg.
Og avisa Dagens Næringsliv høyrer deira
klage og kjem til støtte. Dette forstår eg
knapt. Som den vestlending eg er, gjekk eg
til Bibelen for å søkje svar.
Politikarane vil det beste for landet.
Når nokon med stor suksess i sine eigne
forretningar kjem og seier at no skal dei
ordne opp i alt som er vondt og vanskeleg
28 NORSK SJØMAT 2-2014
langs Norskekysten, er det klart at politikarane lyttar. So er det ikkje like klart kvifor dei gang etter gang skulle tru på desse
løfta, og utan vidare seremoni overdrage
nasjonalt regulerte rettigheiter til desse frå
før so velsituerte personane.
Bøna som karane frå verdas største
oppdrettsselskap kom med, var i praksis å få kjøpe all framtidig vekst i norsk
lakseproduksjon. Fokus er retta på eingongsbeløpet for å løyse ut konsesjonen,
der desse kan betale mest. Verdien konsesjonen har for samfunnet etter at han
er sett i drift, er det ikkje like nøye med.
Problemet er visstnok desse som sel konsesjonar vidare. At dei fleste vidareselde
konsesjonar har enda opp i det som no er
verdas største oppdrettsselskap, seier dei
lite om.
Faktisk har heile grunnlaget for ein
slik gigant lege i at ein kan vidareselje
konsesjonar. Kring tusenårsskiftet kjøpte
forgjengarane til desse karane opp rubb
og rake langs Norskekysten. Finansiert
av glupske bankar og luftige lovnader til
investorar kringom det ganske land. Dette
var før det vart umoralsk å omsetje konsesjonar mellom private. No heiter det at ein
har jobba lenge og trufast med å byggje
opp noko langsiktig og berekraftig.
Men so er heller ikkje problemet dei
som alt har selt, dei har jo inngått i ei
nødvendig konsolidering. Det er dei som
© TEKST: ØYVIND KRÅKÅS, SALMON GROUP
enno driv oppdrett som er parasitten. Dei
som var med og grunnla næringa på 70- og
80-talet, og som har arbeidd seint og tidleg
for å sikre fisken og utkoma. Dei kan jo
kome til å selje når som helst, mest sannsynleg til verdas største og best betalande
oppdrettsselskap. Og det kan vi vel ikkje
ha noko av?
Målet som karane frå verdas største
oppdrettsselskap skisserar, er at mest mogleg av den norske lakseproduksjonen bør
ligge i eitt selskap, styrt av nokre få sterke
interessentar. Interessentar som ikkje finne
det likande å betale skatt til Noreg. Interesser som kjøper og sel verdiar på dagleg
basis, etter svingingar i marknadane. Når
verdas største oppdrettsselskap, som i
dag opererer med lågare marginar enn dei
fleste lokaleigde oppdrettsselskap, kan få
eige alt, so vil dei få ut stordriftsmarginane.
Og det vil vere bra for landet.
So kan ein jo bli litt mutt, om ein var
med og prøvde og feila fram denne næringa
i si tid, om ein har passa fisken og vore
nøye med kronene, om ein har motstått
alle tilbod om ein enkel utgang med mykje
pengar på bok, om ein har lege vaken
gjennom tider med fiskesjukdom og låge
lakseprisar, og no får høyre at det er ein
sjølv som er problemet for norsk lakseoppdrett. Det er den seige veksten frå ein til
to-tre konsesjonar som har vore overstadig
og kosta norsk oppdrettnæring bærekrafta.
Men det er der Bibelen kjem inn.
I evangeliet etter Lukas kan vi lese om
den bortkomne sonen. Sonen som selde
eigedomen som faren ga han, og rømde landet for å bruke opp pengane. Etter ei tid var
han utan ressursar og kom heim til familien.
Faren vart so glad at han slakta gjøkalven,
ga han fine klede og gullring, og kalla inn
til stor fest for den heimkomne. Den andre
sonen, som hadde vore trufast og jobba
heime hos faren heile tida, vart snurt og sa;
‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har
jeg gjort imot ditt bud; men meg har du
ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde
fest med vennene mine. Men straks denne
sønnen din kommer hjem, han som har
sløst bort pengene
dine sammen med
horer, da slakter
du gjøkalven for
ham!’ Faren sa
til ham: ‘Barnet
mitt! Du er alltid hos meg, og
alt mitt er ditt.
Men nå må vi Øyvind Kråkås,
holde fest og være Salmon Group
glade. For denne
broren din var død og er blitt levende, han
var kommet bort og er funnet igjen».
Gløymd er førti år med oppdrettshistorie, dei som har bygd opp næringa og
som har jobba med sine eigne hender for
å få ho til å bli den ho er i dag. Gløymd
er lokalsamfunna som har sett av plass
til næringa, og sytt for infrastruktur og
utvikling i samfunna der ho vaks fram. No
må vi glede oss over desse pengekarane
som har kasta blikket sitt på oppdrettsnæringa, og hjelpe dei til å få ei best mogleg
oppleving.
Rullerande gjennomsnitts MTB – ein veg for framtida?
Etter at forslaga til endringar i MTB-ordninga vart lagt ut på høyring, har diskusjonen gått heit
både i media og i næringa sine organisasjonar. Kva er rullerande MTB, og kva skal han tene til?
Rullerande gjennomsnitts MTB er ei tilpassing av dagens MTB ordning. Det vil seie
at i staden for eit fast tak på kor mykje
ståande biomasse ein kan ha i sjøen, vil ein
bli regulert ut frå eit snitt av dei siste 12
månadane. Mange oppdrettarar slite i dag
med at dei i lange periodar ligge inne med
låg biomasse, før dei i beste vekstsesongen
møter taket og må slakte ut på låge snittvekter.
Med dagens ordning vil ein oppleve
ein større fleksibilitet dess fleire lokalitetar/
fiskegrupper ein disponerer. For små
aktørar med lite volum er det vanskelegare
å ha ein jamn produksjon og god kapasitetsutnytting. Andre typar produksjonsreguleringar, først og fremst soneforskrifter,
har vore med og gjort konkurransevilkåra
enno vanskelegare for desse. Nokre har fått
redusert talet på utsett, og sit med ei kapasitetsutnytting ned mot 60 % på årsbasis.
Storselskapet Marine Harvest har til
samanlikning ei kapasitetsutnytting på
89 % på årsbasis. Med andre ord er ikkje
ein konsesjon like mykje verd for ein
mindre aktør. Dette skaper konkurransevriding, og vridinga skjer i retning av store,
dominante aktørar. I store linjer handlar
difor denne kampen om korleis næringa
skal vere strukturert framover. Skal lokale
eigarar langs kysten framleis kunne drive
oppdrett?
Ankepunkta mot denne endringa, har
vore opphoping av fisk til marknaden, og
sviktande miljømessig bærekraft som fylgje
av produksjonsauke. Kritikarane har ikkje
godteke det kunnskapsgrunnlaget som
departementet fekk utført av SINTEF og
Kontali Analyse, men har produsert sine
eigne utrekningar, som tilseier ein produksjonsvekst på opp mot 20 %. Det er 4
gongar meir enn det maksimalscenarioet
som dei nemnde institusjonane leverte til
høyringa.
Det som i utgangspunktet bar preg av å
vere ein teknisk diskusjon, har blitt til ein
heftig debatt om dei mest grunnleggande
emna i næringa; Korleis skal næringa kunne vekse? Korleis skal næringa sin struktur
vere framover? Skal mindre aktørar kunne
oppretthalde si konkurransekraft? Når
fiskeriministeren etter kvart kjem med si
avgjerd, svarar ho dermed og på desse
sentrale spørsmåla.
NORSK SJØMAT 2-2014
29
Østerselskere
– besinn dere!
Østers har blitt sett på som et festmåltid i hundrevis, trolig tusenvis av år!
Med dagens fokus på sunn sjømat, øker interessen for denne delikatessen. Et varmere klima
burde øke bestanden, men undersøkelser viser at selv om utbredelsesområdene øker, reduseres de
kjente østersbankene, både i tetthet og areal. Er det å kunne høste østers til husbruk en allemannsrett,
eller har Norge et internasjonalt ansvar for å opprettholde en sykdomsfri, bærekraftig bestand av
arten? Norge har foreløpig gjort lite for å beskytte videre trivsel og utbredelse
for en av havets største delikatesser.
30 NORSK SJØMAT 2-2014
© AV TORJAN BODVIN, ANDERS JELMERT, ØIVIND STRAND, ESPEN BIERUD OG STEIN MORTENSEN, HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
Flatøsters er en spennede matressurs, og
mange som bor eller ferierer langs kysten har sine ”hemmmelige” steder der de
diskret henter sine østers til sommerens
sjømatfest. I de senere år kan det se ut som
denne gruppen er blitt større. Samtidig viser
kartlegging dårlig rekrutering av nye skjell.
I dag er flatøstersen rødlistet i kategori EN,
som betyr sterkt truet. Arten finnes i dag
spredt langs hele Skagerrakkysten, men i
relativt lave tettheter. De karakteristiske,
tette østersbankene er i kraftig tilbakegang
og finnes i dag først og fremst på lokaliteter
i Aust-Agder og Rogaland. For å forstå hvorfor østersen er utrydningstruet, tar vi først
et historisk tilbakeblikk på den en gang så
tallrike delikatessen.
Utgravninger tyder på at østers ble
brukt som mat helt tilbake i steinalderen. I
middelalderen ble østers sett på som et eksklusivt produkt, spesielt blant den «finere»
del av befolkningen. Danskekongene sendte
allerede på 1500-tallet båter over til Sørlandet for å hente østers til hoffets bord. På
1700-tallet ble det eksportert østers til Baltikum, Russland og Belgia .
Svensk-norske Kong Oscar II (18291907) var etter sigende så ivrig på å sikre
seg østers at han selv var deleier i østersvirksomhet i Arendalsområdet. Det var i denne
perioden østersbestanden fikk seg sin første
knekk. Hard høsting, sammen med et kaldere klima rundt 1860–1890, var sannsynligvis årsaken.
massedød av skjell i Sørlandsleia i Arendal
på 1960-tallet og i Kvastadkilen i Tvedestrand vinteren 2005-2006. På midten av
1990-tallet økte interessen for kommersiell
utnyttelse av østersbestander på Sørlandet
igjen. Fra 1996-2001 ble det plukket og
levert 50-100 000 flatøsters i året, hovedsakelig til Oslo-regionen. På grunn av manglende lønnsomhet, ble denne høstingen
avviklet på begynnelsen av 2000-tallet.
Tilbake til dagens situasjon: For å bevare bestandene innførte Fiskeri- og Kystdepartementet i 2012 et femårig høsteforbud
for flatøsters i Kvastadkilen. I tillegg ble
det innført en permanent høsteforbudsone
i Sørlandsleia i Arendal kommune. Denne
sonen omfatter de fire gjenværende lokalitetene på Skagerrakkysten med en tetthet
på mer enn 50 østers pr kvadratmeter. Det
aktuelle området er imidlertid ikke merket
og det er heller ikke gjennomført noen
informasjonstiltak knyttet til høsteforbudet.
Undersøkelser utført av Havforskningsinstituttet i 2013 viser en klar nedgang i tettheten på de jevnlig overvåkede lokalitetene.
Samtidig ble det påvist noen flere lokaliteter
i området med en tetthet på mer enn 30 østers pr kvadratmeter.
I følge “Oslo/Paris convention for the
Protection of the Marine Environment of the
North-East Atlantic” (OSPAR) er flatøstersbanker (= > 5 stk/m2) i tilbakegang over
hele Europa. Det er derfor iverksatt tiltak
i en rekke EU-land for å bygge opp igjen
naturlige bestanden igjen. Dette innebærer
både beskyttelse av eksisterende bestander,
tilrettelegging for økt produksjon av naturlig yngel, samt utsett av produsert yngel. De
norske bestandene er ikke rammet av alvorlige parasittsykdommer, som har redusert
de fleste flatøstersbestandene i Europa til
et lavmål. Langs kysten av Sør-Norge finner
man fortsatt en rekke friske flatøstersbanker. De utgjør således en spesielt verdifull
ressurs for hele Europa.
Norge har dermed et spesielt internasjonalt ansvar for å opprettholde og
beskytte flatøstersbestandene i våre farvann. Dette fordrer både en aktiv overvåking av bestandene, samt aktive beskyttende tiltak fra myndighetene. Det kan
innebære begrensning av høsting (lokalt
eller tidsavgrenset), beskyttelse mot innførsel av smittebærende østers, og om nødvendig – tiltak i forhold til vannkvalitet.
Skal slike tiltak ha god effekt, må befolkningen informeres om tiltakene og begrunnelsen for disse. For østerselskere finnes
det heldigvis et godt alternativ. De kan i
stedet fokusere på stillehavsøstersen. Innvandreren fra Stillehavet er trolig kommet
for å bli. Den har de siste ti årene etablert
større bestander fra svenskegrensen og helt
nord til og med Rogaland. Høster vi den
i stedet, gjør vi samtidig en innsats for å
bevare det naturlige biomangfold!
I 1880-årene ble østerskompaniet
”Norge” etablert. Selskapet hadde et eget
dampskip som gikk fra Oslo-regionen og
helt opp til Trøndelag for å hente både
ville og dyrkede østers. Aksjekapitalen var
i 1883 på kr 200 000,-, et beløp som i dag
ville tilsvart ca. 12,5 millioner kroner. Lønnsomheten var dessverre for dårlig og i 1890
var allerede kr 170.000,- av aksjekapitalen
forsvunnet.
De siste 100 årene har ville forekomster av østers i liten grad blitt utnyttet
kommersielt. De naturgitte forholdene har
imidlertid vært sterkt varierende. År med
underkjølt vann, strenge isvintrer og lave
oksygenverdier har ført til store svingninger
i østersbestanden. Blant annet så man en
NORSK SJØMAT 2-2014
31
Foto: © Frod Kvamstad
Lavendel Hygiene AS ønsker
å tilby effektive hygieneløsninger
Lavendel hygiene har flere produkter som
vil være med på å sikre effektive hygieneløsninger. Dette gjelder helt fra varemottak
og veien via sluser til lager, produksjonsavdelinger, pakkeavdelinger, behandlingsrom, laboratorier, eller andre lokaler.
Mange bedrifter har utfordringer med å
ha effektive produkter og løsninger som
fungerer 100%. Nå ser det ut til at FIAS
har fått en ny leverandør som kan være
med å bidra til dette. Lavendel Hygiene
har tilknyttet seg forskjellige produsenter
av kvalitetsutstyr som hver for seg, eller
sammen, er med på å beskytte dine verdier
32 NORSK SJØMAT 2-2014
i ennå høyere grad. De har produkter som
skal være enkle, effektive og kostnadsbesparende for deg som bedrift.
Fumispore HA Røykdesinfeksjon:
Røykdesinfisering er en enkel og
trygg tørrdesinfisering. Røyken
kommer til overalt, også på
vanskelig tilgjengelige områder.
Røyken tar sopp, mugg og bakterier.
Produktet er ikke farlig for
mennesker
eller ytre miljø.
Røyken korroderer ikke metaller og etterskylling er ikke nødvendig. Røykdesinfeksjon kan benyttes i alle typer lokaler:
produksjon, lager, kjørerom, etc.
© TEKST: FRODE KVAMSTAD
Dycem antibakterielle hygienematter:
Løse matter med 3 års garanti som kan
benyttes i fuktige områder eller hvor man
ikke kan ha fastmonterte matter. CleanZone-mattene benyttes i arealer der det er
persontrafikk og WorkZone benyttes der
det er hjultrafikk over 100 kg.
Mattene limes til gulvflatene med lister
og de er 100 % vanntette.
Mattene kan legges i garderober, korridorer, sluser, ”grå” soner, varemottak,
etc. For å stoppe smuss og smitte før rene
soner. Enkelt renhold og vedlikehold av
mattene er også et pluss.
Mattene monteres ved å lage brønner i
gulvet, og deretter monteres børstene i gulvet. Dette gir en enkel tilgang for rengjøring/
vedlikehold.
Lavendel Hygiene AS
Engebretsv. 3
0275 OSLO
ProfilGate
ProfilGate har utviklet et svært effektivt og
solid børstemattesystem for å stoppe smuss
og grov smuss fra truckhjul, før det dras
inn fra uteområder til lagerområder og
mellom urene og rene områder.
Mattene fanger opp det meste av smusset som samles i bunnen av brønnen. De
reduserer fuktighet og smuss betydelig
innover i lokalene fra truckhjulene.
Telefon: 22 06 06 00
Mobil: 908 52 180 / 971 17 444
(Øyvind Mathisen/Espen Johansen)
E-post:[email protected]
[email protected]
[email protected]
Vi har nasjonal fraktavtale med
DBSchenker Norske sikkerhetsdatablad: www.ecoonline.no
Dycem fastmonterte matter:
Mer informasjon om produktene:
www.lavendelhygiene.no
www.dycem-cc.com
www.profilgate.com
Størrelse fås etter behov. Standardbredde
1.2 m og 2.0 m. Mattene kan skjæres og
tilpasses det målet/området som ønskes,
f. eks. 3.5 m x 6.8 m.
Vi skreddersyr poser, sekker og
folie med og uten trykk på det mest
moderne utstyr til fiske, kjøttindustri,
treindustri, landbruk, industri,
varehandel, bakeri osv.
Produksjon og salg av:
•Lynlåsposer
•Poser
•Foringsposer
•Lakseposer
•Post ordreposer
•Bæreposer
•Sperrebånd
•Sekker
•Pallehetter
•Krympefilm
•Planfilm
•Tape
•V-film
•Slange
•Polyetylen plastfilm for
ethvert behov med og
uten trykk
:
Sundvollhovet, 3535 Krøderen
Telefon 32 15 05 90
Telefax 32 15 05 99
www.hallmakerplast.no
Kontakt meg i dag
Geir V. Johansen
e-mail: [email protected]
Mobil: 908 23 965
(Tlf.tid mellom 0800 - 2200 alle dager)
NORSK SJØMAT 2-2014
33
Kvaliteten på norsk fisk:
På rett vei – men ikke i mål!
Fiskerinæringa lever i konstant press mellom svingninger. Det er svingninger i tilførslene
med varierende fiskebestander, vær og vind, sesonger og tilgjengelighet. Og det er svingninger i
markedene med konjunkturer, konkurranse, valuta og uforutsigbare handelshindringer slik vi opplever
med Russland. Det er kort sagt en rekke faktorer som påvirker utkommet både for fiskerne og fiskeindustrien og som vi med rette kan bruke mye tid på å beklage oss over. Men å få gjort noe med det ….
Spørsmålet er imidlertid om vi tar nok
tak på de faktorene som vi kan påvirke og
gjøre noe med? Som for eksempel kvaliteten på fisken og produktene vi sender ut
i markedene. Er vi flinke nok til å sikre
riktig kvalitet på sjømaten vår?
Hvis vi løfter blikket og ser en del år tilbake, så vil de fleste si at kvaliteten på fiskeråstoffet er vesentlig bedre i dag enn det
den var for eksempel for 10 år siden. Vi har
med andre ord beveget oss i riktig retning
sjøl om vi har midlertidige tilbakeslag.
Det går selvsagt ikke an å svare generelt
og allmenngyldig på et slikt spørsmål. Det
er mange deler av sjømatnæringa som gjør
en topp jobb og leverer topp kvalitet på
produktene. Men vi observerer at det fortsatt er en hel del aktører som kan gå flere
steg på kvalitetsstigen. Og på kvalitet kan
man vel aldri bli «flinke nok».
Råfisklagets observasjoner fra vintersesongen 2014 indikerer at næringa har tatt
riktige kvalitetssteg fra sesongen 2013. I
det følgende skal jeg nevne noen forhold
som vi mener trekker i riktig retning.
No er det slik at endringer i næringer
sjeldent skjer som revolusjon men snarere
som små steg i riktig retning. Slik vil det
også være med kvaliteten på norsk fisk.
34 NORSK SJØMAT 2-2014
«Meget krevende» blir kanskje en for
svak beskrivelse av vintersesongen 2013.
Det virket som om hele verdikjedene
med fiskere, fiskeindustri, eksportører og
importører var nokså dårlig forberedt på
den dramatiske kvoteøkningen for torsk på
32 % fra året før. Kystflåten ønsker natur-
lig nok å fiske så mye torsk som mulig
på vinteren og i 2013 landet vi 205 000
tonn fersk torsk innen utgangen av april.
Dette tilsvarer 82 % av all fersk torsk som
ble omsatt gjennom Råfisklaget i løpet av
hele året og det viser litt av trykket i vintersesongen. Vi har flere indikasjoner på at
flåte og fiskeindustri sleit med å håndtere
dette volumet på en god og verdiskapende
måte: Signaler om dårlig kvalitet fra flåten,
fisk som sto usløyd på land, prisdumping
i markedene, rykter om ulovligheter og
utfordringer på hygiene. Det kunne virke
som om aktørene hadde mer enn nok med
å holde hodet over vann.
I årets sesong gjør vi observasjoner som
indikerer at «nå går alt meget bedre». For
det første virker det som om verdikjeden er
vesentlig bedre forberedt på å ta unna den
© AV SVEIN OVE HAUGLAND, ASS. DIREKTØR NORGES RÅFISKLAG
historisk store torskekvota. Fiskeindustrien
har nå mer erfaring og er bedre forberedt på
å ta unna store volum på en god måte. Vi
ser klare indikasjoner på at fiskeindustrien
stiller tydeligere krav til råstoffet som skal
leveres og vi opplever at store deler av flåten
har innrettet seg etter det.
Dette er nok delvis et resultat av at
mange aktører har innrettet seg på å selge
fisk i ferskmarkedene og her er kanskje
kvalitetskravene tydeligere og konsekvensen av kvalitetsmangler større enn for
eksempel i markedene for saltfisk og tørrfisk. En orientering mot ferskmarkedet er
naturlig med den sesongtoppen og de store
volum av torsk som vi har. Likviditeten i
fiskeindustrien virker betydelig bedre i år
enn i fjor, og økt ferskandel kan være noe
av forklaringen på det. Det virker også som
om ferskmarkedet er bedre forberedt på å
kjøpe store volum fra oss.
Våre kontrollører observerer at det
kommer masse flott råstoff på land og at
mottak og kvalitetsvurdering i hovedsak
foregår greit og i ryddige former. Men fortsatt er det uten tvil rom for forbedringer.
Det er fortsatt for mye fiske som landes
med dårlig utblødning og andre skader.
Her har flåten en klar utfordring med å gå
nye steg på kvalitetsstigen. For mange fartøy har alt for få mann til å håndtere store
fangster og fritt fiske for flåten under 11
meter har kanskje bidratt til at noen har
prioritert kvantum foran kvalitet.
Fiskerinæringa har de senere årene
kjørt fram felles-merkevaren «SKREI»
for topp kvalitet torsk i vintermånedene.
«SKREI»-standarden fremstår etter mitt
syn som ett av de mest vellykkede fellesprosjektene i fiskerinæringa de senere år.
Råfisklaget bistår Sjømatrådet i oppfølgingen av denne standarden. Våre kontrollører observerer i inneværende sesong
under inspeksjoner på transittlager i bl.a.
Oslo, Padborg og Spania at kvaliteten på
«SKREI»-produktet er bedre enn i fjor:
Vi har tatt tydelige steg i riktig retning!
«SKREI» øker verdien på torsken og det er
løfterikt at næringa utvikler denne merkevaren i fellesskap samtidig som kvalitetsavvikene blir færre.
Vi gjør også observasjoner som indikerer at enkelte saltfisk-produksjonsanlegg som tidligere har hatt et litt frynset
renommé med hensyn til kvalitet, i år har
lagt om kursen i mer riktig retning. Intet
gleder oss mer enn å se bilder av kvit og fin
topp kvalitet saltfisk klar for markedene i
Sør-Europa!
Så får vi håpe at de stegene fiskerinæringa har tatt på kvalitet denne sesongen,
også gir seg utslag
i bedre økonomi.
Prisutviklingen
i ferskmarkedet
i
inneværende
sesong varsler så
langt ingen tydelig
forbedring.
Men markedet
virker fastere når Svein Ove Haugland,
vi tar i betrakt- ass. direktør i Norges
Råfisklag
ning de enorme
volumene med
fersk fisk som vi eksporterer. Og vi er optimistisk for de kommende år når vi ser på
den totale tilførselen av torskefisk i markedet. Det er bygd noen markeder som skal
ha fisk også når tilførselen flater ut, og da
gjelder det å ta ut gevinsten ved å være en
forutsigbar og fortrukket leverandør med
god kvalitet.
«Men husk at kvalitetsarbeidet er
ferskvare», sier Jan Brox som er Råfisklagets nestor på området. Vi blir ikke ferdig
med dette temaet og vi må hele tida strekke
oss for å bli bedre. For Råfisklaget dreier
dette seg i dag om å bidra på kurs og opplæring ute i bedrifter og på fartøy, samt å
følge opp bedriftenes mottakssystemer for
fisk. Kvalitets-kunnskapen er der, men må
vedlikeholdes: Den som tror han er ferdig
utlært er ikke utlært, bare ferdig!
To av våre «SKREI»-kontrollører Charles Ingebrigtsen og Kjell-Arne Pedersen
NORSK SJØMAT 2-2014
35
Rullerende gjennomsnitts-MTB:
Det finnes alltid en tredje
utveg
Advokat Harald Ellefsen og advokat Lars S.
Alsaker, Advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange
Mange norske skoleelever har hatt den kjente svenske forfatteren Selma Lagerløf på pensumlisten.
I novellen «Det finnes alltid en tredje utveg» er budskapet at mellomløsninger og alternativer en
først ikke så, ofte kan gi en farbar utvei selv når situasjonen virker som mest fastlåst. I saken om
rullerende gjennomsnitts-MTB er det lansert en ”tredje utveg” som kan forene næringen og
myndighetene. Det er en modell som opprinnelig ble lansert av Bremnes Seashore, og som kan
gi den ønskete fleksibilitet og volumvekst, uten å gi de miljømessige utfordringene i form av
volumvekst i den tid på året hvor lusepresset er størst.
Uenighet i næringen
Høringsrunden om regjeringens forslag
til gjennomsnittlig rullerende MTB er nå
avsluttet. De godt over 50 høringsutkastene viser at næringen ikke er samstemt.
Marine Harvest ønsker ikke å endre dagens
regime i det hele tatt, de mindre aktørene har gjennomgående vært for, mens
flere aktører har foreslått et alternativ med
”markeds- og miljøtilpasset MTB”.
En rullerende gjennomsnitts-MTB vil
innebære at dagens biomassegrense for
oppdretternes konsesjoner, som er absolutt og aldri kan overstiges, erstattes av et
system der gjennomsnittlig stående biomasse i den til enhver tid siste 12-måneders perioden ikke skal overskride konsesjonsgrensen på 780 tonn per konsesjon
(945 tonn i Troms og Finnmark). Forslaget vil føre til at særlig mindre oppdrettere, men også i noen grad de større, ville
fått mer fleksibilitet med hensyn til perioden for utslakt, og kan dermed oppnå å få
en bedre utnyttelse av MTB-rammen. Det
vil også for mindre oppdrettere kunne
avhjelpe de negative konsekvensene av
soneforskrifter som pålegger bestemte
tidspunkt for utsett, slakt og brakklegging. Mange i næringen mener imidlertid
at en slik omlegging uten avbøtende tiltak
lett vil medføre en kraftig forskyvning
36 NORSK SJØMAT 2-2014
av slaktevolum til den sterke tilvekstperioden på høsten. Det kan ifølge deler
av næringen gi et sterkt insitament til en
”produksjonskuppel” på den tiden av året
hvor lusepresset er størst, og dermed gi
uheldige miljømessige konsekvenser.
Under North Atlantic Seafood Forum
ble forslaget om rullerende gjennomsnitts
MTB debattert.
Marine Harvest uttrykte her frykt for
at rullerende MTB ikke ville være miljømessig forsvarlig, og at det ville føre til
altfor stor vekst på for kort tid. Selv om
det ikke er grunn til å tvile på at Marine
Harvest ønsker en bærekraftig næring, så
ligger nok også egeninteressen til grunn for
utspillene.
Komparative fortrinn
Mens den gjennomsnittlige MTB-utnyttelsen i næringen ligger på omkring 82%,
har Marine Harvest et gjennomsnittlig
utnyttelse av MTB-rammen på 89%. Når
snittet ligger på 82% og de store oppunder
90%, er det grunn til å anta at de mindre
oppdretternes gjennomsnittlige kapasitetsutnyttelse av MTB-rammen ligger på godt
under 80%. Så mens rullerende MTB vil
gi Marine Harvest begrenset mulighet for
vekst, fordi de ligger så tett opp under
MTB-taket allerede, så vil det i større grad
gi mindre oppdrettere mer fleksibilitet og
mulighet til en produksjon som utnytter
MTB-rammen bedre.
Stordrift gir i dagens system en mer
effektiv utnyttelse av konsesjonsrammene.
Dette er et komparativt fortrinn som de
store aktørene har. Rullerende MTB vil gi
de små aktørene en mulighet til å hente
inn noe av det komparative fortrinn som
stordriftsfordelene gir de store. Selv om
også de mellomstore og større oppdretterne kunne klart å oppnå noe økt volum,
så ville de små aktørene kommet konkurransemessig styrket ut av en innføring av
rullerende MTB.
Selv om volumvekst i seg selv ikke har
vært et mål med forslaget om et mer fleksibelt MTB regime, så vil nok den enkelte
aktørs posisjon være preget av om egen
konkurranseposisjon i næringen styrkes
eller svekkes dersom forslaget innføres.
Konsekvensen om rullerende MTB
innføres
Kontali analyse og SINTEF fiskeri og havbruk har konkludert med at rullerende
gjennomsnittlig MTB vil gi et marginalt
større produksjonspotensial (under 5%)
enn dagens regime.
De fleste i næringen synes enige om
at en jevn økning i produksjonen på
advokatens hjørne
omkring 5% årlig synes fornuftig. Innføring av rullerende gjennomsnitts-MTB
ville gitt omtrent en slik vekst i 2014.
De grønne konsesjonene vil neppe medføre produksjonsøkning før fra årsskiftet
mot 2015. Det ville derfor vært rom for
begge deler. Alternativt vil rullerende MTB
kunne innføres med virkning fra årsskiftet
2015/2016, så ikke grønne konsesjoner og
rullerende MTB fases inn samtidig.
En må også huske at rullerende gjennomsnittlig konsesjons-MTB ikke fører til
endringer i lokalitets-MTB. Produksjonsøkningen vil måtte skje innenfor kapasiteten og den miljømessige bærekraften til de
klarerte lokaliteter oppdretteren har.
Departementets høringsbrev beskriver
de fordelene som forslaget tar sikte på å
oppnå, sammenliknet med dagens regime:
Bedre markedstilpassing, tilfredsstille foredlingsindustriens behov for jevnt råstofftilgang, og redusere tilbøyeligheten til å ta
ut store kvanta fisk på markedene samtidig. De oppdrettere som nå har lansert den
”tredje utveg” har konkludert med at den
foreslåtte metoden ikke vil være egnet til å
oppnå de effektene som her er beskrevet.
De foreslår derfor at det innføres en mekanisme som gir den ønskete fleksibilitet,
men samtidig forhindrer at det utvikles en
”produksjonskuppel” på den tiden av året
hvor lusepresset er største.
Den tredje utveg
Målsetningen med å innføre rullerende
MTB er med andre ord å gi den enkelte
oppdretter mer fleksibilitet med tanke
på tidspunkt for utslakt. En ser for seg at
dette også vil føre til jevnere priser, fordi
ikke alle slakter samtidig etter den beste
påvekstperioden på sensommer og høst.
Dette vil også gi jevnere råstofftilgang til
foredlingsindustrien og mer forutsigbare
forhold for de ansatte der. Det er disse
forutsetningene som stadig større deler av
næringen trekker i tvil, og som har medført en stor aktivitet for å finne fleksible
mellomløsninger som bedre kan oppfylle
formålet.
NSL har gitt støtte til forslaget om
rullerende gjennomsnittlig MTB. FHL
vedtok i 2010 en resolusjon som støttet
rullerende MTB, men har nå uttalt seg
mer uforbindtlig fordi flere medlemmer
er skeptiske.
Kritikken til forslaget har som nevnt
gått på at aktørene i stor grad vil gå i flokk,
og at volumvekst og utslakt i enda større
grad enn i dag vil skje i høstmånedene. Da
er vekstbetingelsene best, og muligheten til
å få mest mulig ut av MTB-rammen størst.
Høsten er imidlertid også tiden med størst
lusepress, slik at økt produksjon i denne
perioden er lite ønskelig. Om de fleste går
for maksimering av produksjonsvolum,
heller enn en markeds- og miljøtilpasset
produksjon, så vil heller ikke fordelene
med en mer utjevnet produksjon gjennom
året materialisere seg.
Bremnes Seashore og SalMar er blant de
selskapene som har kommet med et forslag
som tar sikte på at økt MTB tillates i vinterog vårmånedene. Med en slik markeds- og
miljøtilpasset MTB, variert etter en tabell
gjennom året, vil en kunne gi et incitament
til å vri produksjonen til de deler av året
da dette er markeds- og miljømessig mest
gunstig. En slik ordning er beregnet å gi en
vekst av totalproduksjonen å 3-5%.
Forhåpentligvis vil både næring og
myndigheter vil kunne enes om en slik
mellomløsning – i stedet for bastant å være
for eller mot forslaget om rullerende MTB.
Departementet vil samtidig gjøre klokt i
ikke å låne øre til dem som i egeninteresse
prøver å torpedere alle forslag om en mer
fleksibel MTB-grense.
Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, og vil inneholde aktuelle
tema fra fiskeri og havbruksnæringen. NSL og Steenstrup Stordrange har inngått avtale som sikrer gode medlemsfordeler ved
behov for advokatbistand.
Les mer på fiskejuss.no – Steenstrup Stordranges blogg for fiskeri- og havbruksjuss
NORSK SJØMAT 2-2014
37
Foto: © Alf Börjesson/Norges sjømatråd
Samarbeid skal sikre
eksportsuksess for norsk fisk
Norsk sild og makrell har en ledende posisjon i krevende eksportmarkeder.
Tettere samarbeid med kundene er oppskriften på fortsatt suksess.
Fisk som svømmer i frie havstrømmer er
kjent under merkelappen pelagisk fisk.
Sild, makrell, lodde og brisling er noen av
de mest kjente pelagiske fiskene som holder til i norske farvann.
Den pelagiske fiskeindustrien har vært
gjennom en rivende utvikling gjennom de
38 NORSK SJØMAT 2-2014
siste årene. Nye metoder for fangst, sortering, oppbevaring og transport av fisken,
har bidratt til at norsk pelagisk fisk har gått
fra å være råstoff og hverdagsmat til å bli
anerkjent som både festmat og kvalitetsvare i kresne eksportmarkeder.
Norsk sild har lenge vært markedsled-
ende i Tyskland, Polen og Russland, og
norsk makrell har en tilsvarende posisjon
i Japan.
Lederposisjonen er truet
Denne ledende posisjonen er nå truet. Norsk
fisk har blitt for dyr for mange utenlandske
© TEKST: AUDUN FARBROT, FAGSJEF FORSKNINGSKOMMUNIKASJON VED HANDELSHØYSKOLEN BI
kjøpere og Norge taper markedsandeler. En
av grunnene til dette er det særegne omsetningssystemet for fisk i Norge.
All pelagisk fisk som fiskes i Norge og
selges til norske eksportører, må selges
gjennom et lukket auksjonssystem.
Samtidig er fiskekvotene redusert og
det er overkapasitet på produksjonssiden
i Norge. Det er derfor kamp om råvarene
blant norske eksportører som ofte har inngått kontakter om store volum med sine
kunder.
- Utfordringen for bransjen blir derfor
å finne områder for felles verdiskapning
og samarbeid med kundene gjennom
kostnadsbesparelser og effektivisering,
fremholder førsteamanuensis Morten H.
Abrahamsen ved Handelshøyskolen BI.
Studie av vekstmuligheter
Sammen med professor Håkan Håkansson
ved BI har Abrahamsen undersøkt hvordan norsk fiskeindustri samarbeider med
kundene og deres nettverk i de viktigste
eksportmarkedene for pelagisk konsumfisk. Målet er å identifisere strategiske
muligheter for den pelagiske industrien.
Forskerne har gjennomført mer enn
30 personlige intervjuer med utvalgte n
økkelpersoner i Norge, og i eksportmarkedene Tyskland, Polen, Russland og Japan.
Intervjupersonene representerer de
største norske eksportørene av pelagisk fisk
og deres viktigste kunder, som kan være
importører, tradere og produsenter.
Forskerne har også intervjuet noen av
eksportkundenes viktigste relasjoner, for
eksempel videreforedlere, grossister og
forhandlere.
Fire mønstre for integrasjon
BI-forskerne har kartlagt hvordan de norske eksportbedriftene er integrert i de viktigste eksportmarkedene. De tar utgangspunkt i fire ulike mønstre for samarbeid.
1) Utviklet integrasjon
Forskerne ser etter større grad av tilpasninger mellom bedriftene. Eksempler på dette
kan være at de har utviklet produksjonsteknologi sammen eller har utviklet lagring
eller transportaktiviteter sammen. Denne
type integrasjon krever en aktiv holdning
og vilje til samarbeid og investeringer i
relasjonen fra begge parter.
2) Begrenset integrasjon
Denne type integrasjon kjennetegnes av en
viss grad av samarbeid og tilpasning. Dette
er imidlertid mer en tilfeldig konsekvens
av samarbeidets gang og relasjonens karakter, enn at det ligger en intensjon om tettere integrasjon bak. Et eksempel på dette
kan være jevnlige møter og oppdateringer
om leveranser.
3) Indirekte integrasjon
I denne type integrasjon ser forskerne etter
indirekte koblinger mellom aktørene, men
som likevel har konsekvenser for samarbeidet mellom dem. For eksempel kan produksjonsteknologi som utvikles mellom to
bedrifter få konsekvenser for samarbeidet
mellom andre bedrifter i det øyeblikket
denne teknologien blir en bransjestandard.
4) Holdninger til å imøtegå integrasjon
Forskerne ser også etter bevisste handlinger
og holdninger til å imøtegå tettere integrasjon. Et ønske om å ha flere leverandører
å spille på i en anbudsprosess for å unngå
avhengighet, er et eksempel på dette.
Store muligheter for videre
integrasjon
Forskerne finner langt flere eksempler på
begrenset integrasjon enn på utviklet integrasjon.
- Dette viser at norske eksportører
fremdeles har et stykke å gå få for å utvikle tettere samarbeid med kundene. Men
samtidig betyr dette at det ligger store
muligheter for økt integrasjon, konkluderer BI-forskerne.
De fremhever spesielt produkttilpasning, informasjonsdeling, lagring og transport som områder som kan utvikles for å
sikre fortsatt suksess på eksportmarkedene.
- Det er betydelige forskjeller mellom
de ulike norske aktørene. Noen leverandører har utviklet svært tette bånd, og har
gått langt i retning av et tett sammenvevd
samarbeid med sine partnere, skriver
Abrahamsen og Håkansson i sin rapport.
Andre leverandører har færre bånd og har i
større grad en transaksjons-basert relasjon
til sine kunder.
Studien avdekker forskjell på de fire
eksportmarkedene. Norske kunde- og
leverandørrelasjoner til tyske og japanske
bedrifter er mer etablerte og velutviklede
Morten H. Abrahamsen er førsteamanuensis
ved Handelshøyskolen BI.
sammenlignet med kunder i Polen og Russland.
Likeså er det mange indirekte integrasjonsformer som har betydning for
samspillet mellom kundene og leverandørene. Betydning av disse relasjonene er
ikke alltid opplagt, og rapporten belyser
mulighetene som ligger i slike nettverkskoblinger.
– Det er den enkelte bedrifts evner og
muligheter til å tilpasse sine aktiviteter og
ressurser til de øvrige aktørene som avgjør
om den får innflytelse, skriver forfatterne.
For å få dette til må bedriftene utvikle
interaktive holdninger og evner.
Referanse:
Abrahamsen og Håkansson: Integrasjon og samarbeid på
pelagiske eksportmarkeder. Research Report - 01/2014,
BI Norwegian Business School. Studien er gjennomført på
oppdrag fra Fiskeri- og Havbruksnæringens forskningsfond (FHF).
Artikkelen er publisert i BI Business Review: /www.bi.no/
bizreview (BIs magasin for forskningsnyheter og samfunnsdebatt).
Audun Farbrot er
fagsjef forskningskommunikasjon
ved Handelshøyskolen BI.
Farbrot er utdannet siviløkonom
fra Handelshøyskolen BI,
1990, med spesialisering i organisasjon
og ledelse. Han har bakgrunn som
næringslivsjournalist fra Økonomisk
Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
NORSK SJØMAT 2-2014
39
rett fra rogna
Nei til giftdumping
i Repparfjorden
De siste årene har Natur og Ungdom jobbet for å holde Repparfjorden fri for giftig
gruveslam. Repparfjorden ligger i Kvalsund
Kommune i Vest-Finnmark. I Repparfjorden finner vi gytefelt for kysttorsk, samt at
fjorden anses for å være så viktig for den
norske villaksstammen, at den har status
som Nasjonal Laksefjord. Gruveselskapet
NUSSIR vil starte opp gruvedrift i Kvalsund
og selskapet har i den forbindelse søkt om
tillatelse til å dumpe 30 millioner tonn giftig gruveavgang over 20 år i Repparfjorden.
For å sette dette i perspektiv: disse utslippene vil tilsvare 17 lastebillass, hver eneste
time, hver eneste dag i tjue år, rett i Repparfjorden. Jeg tror de fleste intuitivt tenker
at dette er en dårlig ide!
Foto: © Helene Lind Jensen
Havforskningsinstituttet har frarådet
sjødeponi på det sterkeste. Sjødeponiet
dreper effektivt alt liv på havbunnen både i
deponiområdet og i nærheten av deponiet.
Kanskje ikke så overraskende, da det som
dumpes rett i fjorden er tonnevis med stein,
og giftig kobberholdig gruveslam. Liknende
gruvedumping andre steder, som Bøkfjorden i Sør-Varanger, og tidligere dumping i
Repparfjorden, viser at et sjødeponi ødeleg-
ger livet i fjorden i tiår fremover. Kanskje
ikke helt heldig i en fjord vi anser som av
betydelig viktighet for den Norske villaksstammen?
Det er ikke bare havforskere og miljøvernere som er sterkt i mot bruken av sjødeponi. Motstanden er brei, og lever i flere
interesser og næringer. Norges Fiskarlag,
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Norske sjømatbedrifters Landsforening og Norges Kystfiskarlag bedt regjeringen ikke dumpe gift i norske fjorder.
Jeger og fiskeforeningen og friluftsorganisasjonene er også bekymra over dumping
i fjorden. Det alle disse organisasjonene og
næringene har til felles, er deres forståelige
ønske og avhengighet av en ren fjord. Det
tradisjonelle laksefiske er avhengig av at vi
tar vare på våre laksestammer, og det kommersielle skreifisket er avhengig av rene
gytefelter. Som aksjonistene i Kvalsund
sier, ”Mølja er knall, kopper smaker pyton!”
Sjødeponi er i dag ikke bare internasjonalt kontroversielt, det er internasjonalt
ikke akseptert. Per i dag er det kun fem
land i verden aktivt bruker sjødeponi,
Indonesia, Filipinene, Papua Ny-Guinea,
Tyrkia, og Norge. Det bør nevnes at det i
alle disse landene pågår det nå en prosess
på hvordan man skal avvikle bruken av
sjødeponi. Det er kun i Norge vi diskuterer
å gi klarsignal til nye giftutslipp fra gruver.
13. februar kom nærings- og fiskeridepartementet, frontet av minister Monica
Mæland med en uttalelse der de sa at vi nå
har nok kunnskap til å si ja til et sjødeponi
i Repparfjorden. Natur og Ungdom er enig
i Mælands premiss, men vi er sterkt uenig
i konklusjonen. Vi er nemlig enig i at vi
har nok kunnskap til å ta en avgjørelse i
saken om sjødeponi. Vi har veldokumentert vitenskap fra havforskningsinstituttet.
Vi har tradisjonell kunnskap fra laksefisket
og fiskeriene, og vi har en internasjonal
konsensus, der alt sier det samme: Bruk
av sjødeponi er helt uakseptabelt. Men sist
og ikke minst, så har vi den lille stemmen
i magen, la oss kalle den intuisjon, som
forteller oss at å dumpe vanvittige mengder
giftig gruveavgang rett ut i våre rene og fiskerike fjorder er grunnleggende galt.
Aslak Heika Hætta Bjørn
Sentralstyremedlem bosatt i Tromsø
Har du sterke meninger? I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa.
Ta kontakt med redaksjonen på [email protected]
NORSK SJØMAT 2-2014
41
Foto: © Astrid Hals/Norges sjømatråd
Møreforsking har i samarbeid
med flere sjømatbedrifter
gjennomført et prosjekt for
å finne ut mer om barn og
ungdoms matpreferanser
og holdninger til fisk. Elever i
barne-, ungdoms- og videregående skole deltok
i prosjektet.
Unge konsumenter vil ha sjømat!
I alt deltok 236 elever fra ulike skoletrinn
i og rundt Ålesund. Elevene har svart på
spørreskjemaer om generelle matpreferanser og holdninger til fisk. Spørreskjemaene
ble besvart før og etter et smakseksperiment
hvor elevene smakte og vurderte seks sjømatprodukter. 155 foresatte var også med
i studien og besvarte et tilsvarende spørreskjema.
Smakseksperimentene ble gjennomført ved Klippfiskakademiet i Ålesund,
hvor elevene fikk servert smaksprøver av
reker, LobNobs®, røkt laks, fiskekaker,
panert hyse og klippfiskboller. De første
tre smaksprøvene ble servert kald på loff,
mens de siste tre smaksprøvene ble servert
varm og uten tilbehør. For hver smaksprøve
ga elevene sin vurdering av hvor godt de
likte det de fikk smake. Det ble også spurt
om de hadde spist dette før, og hvorvidt de
ønsket å spise det igjen.
I etterkant av smakseksperimentene
ble det gjennomført spørsmålsrunder med
elevene. Her ble det blant annet diskutert
42 NORSK SJØMAT 2-2014
mulige forklaringer på hvorfor tilsynelatende mange unge ikke liker fisk og hva
som skal til for å øke konsumet i denne
gruppen av forbrukere.
Smakseksperiment
Smakseksperimentene viste både hva
elevene liker og ikke liker (Figur 1). Et
viktig funn er den sterke sammenhengen
mellom preferanser og intensjoner om
fremtidig konsum. Resultatene gir innsikt
i hvilke produkter som har størst potensial
i målgruppen barn og ungdom. Av de seks
smaksprøvene var klippfiskbollene minst
likt. Panert hyse og fiskekaker var best
likt og anses derfor å ha størst potensial i
målgruppen. Dette er ferdigprodukter som
kan tilberedes på en enkel måte. Fiskekaker som burger er en variant flere av elevene har prøvd og synes er godt. LobNobs®
anses også å ha noe potensial i målgruppen. Under spørsmålsrundene var det flere
som sa de likte å spise dette som snacks
eller på brød. Røkt laks og reker er også
likt av mange, og selv om elevene ikke
spiser det ofte, uttrykker de at de gjerne
ønsker å spise det flere ganger. Over halvparten av elevene har svart at de liker eller
elsker røkt laks og reker.
Det er en sterk positiv sammenheng
mellom preferanser, konsumfrekvens og
intensjon om fremtidig konsum for hver av
smaksprøvene. Sterkest er sammenhengen
mellom preferanser og intensjon, som er
en hentydning på at elevene ønsker å spise
produkter de liker flere ganger.
Holdninger til å spise fisk
Holdninger til å spise fisk ble målt med
seks påstander langs en 5-punkts skala
med ytterpunktene «helt enig» og «helt
uenig»: «Det er klokt å spise fisk…», «Det
er tilfredsstillende å spise fisk…», «Det
føles godt å spise fisk…», Fisk … smaker
godt», «Fisk er spennende…», og «Jeg
liker å spise fisk…». Påstandene gjaldt
både fisk til middag og som pålegg.
Smakseksperimentene bidro til at elev-
© AV KARI LISBETH FJØRTOFT OG BJØRN TORE NYSTRAND, MØREFORSKING AS
enes holdninger til å spise fisk til middag
ble mer positive. Elevene i ungdomsskole
og videregående skole viser størst endring
av holdninger. Av de tre skoletrinnene er
barneskoleelevene likevel dem med mest
positiv holdning, både før og etter smakseksperimentene. Holdninger til fisk som
pålegg var mindre positive enn for fisk til
middag.
Endring i holdningene til å spise fisk til
middag er illustrert i Figur 2. Før smakseksperimentene var 71 prosent av elevene
positive til å spise fisk til middag. Denne
andelen økte til 79 prosent i etterkant av
smakseksperimentene.
På spørsmål om hvorvidt det er klokt
å spise fisk til middag var både foresatte
og deres barn enige i at det er klokt. Foresatte var imidlertid gjennomgående mer
enig enn sine barn i at fisk til middag er
tilfredsstillende og spennende, at det både
føles og smaker godt, og at de liker å spise
fisk til middag. Slik var det også for fisk
som pålegg, men elevene var også mindre
enig i at fisk som pålegg er klokt enn sine
foresatte.
Sjømatpreferanser og konsum
Det er betydelige forskjeller i foresatte og
elevers sjømatpreferanser (Figur 3). Laks
er fisken hvor preferansene til foresatte og
elever ligger nærmest hverandre. På spørsmål om hvordan laksen skal tilberedes
svarer elevene at de foretrekker stekt laks
framfor kokt eller dampet laks.
I spørsmålsrundene ble det diskutert
hvorfor mange unge konsumenter ikke
liker fisk. Elevene fortalte at mange tror
de ikke liker fisk, men når de smaker så
liker de fisk likevel. Det virker også å være
en tendens til at venner og søsken snakker
fisk ned. Elevene lurer på om det kan være
med på å skape et inntrykk av at fisk ikke
er godt eller kult å spise blant mange som
ikke har smakt fisk. En slik påvirkning er
i så fall svært negativ og kan være med på
å forklare noe av det lave konsumet. Andre
grunner som ble diskutert var smaken, at
det smaker annerledes enn kjøtt. Den bløte
konsistensen og fiskebein trekkes også
frem som en mulig forklaring på hvorfor
unge konsumenter spiser lite fisk. Elevene forteller videre at alle bør smake ulike
typer fisk- og sjømatretter, men at mange
ikke gidder å prøve flere varianter hvis de
først har hatt en negativ opplevelse med én
type fisk eller fiskerett.
På spørsmål om hvor ofte barna spiser
fisk til middag svarte foresatte at deres
egne barn spiser fisk til middag oftere
enn hva barna selv svarte. Denne forskjellen kan nok forklares på flere måter, men
en sannsynlig forklaring kan være at når
familien spiser fisk til middag, spiser barna
noe annet. En annen mulig forklaring kan
være at foresatte gjerne ønsker å fremstille
familien som større fiskekonsumenter enn
de nødvendigvis er, fordi fisk oppleves som
klokt å spise. Sjømatkonsum ble målt langs
en 7-punkts intervallskala og er avhengig
av den enkeltes hukommelse. Det kan
derfor være vanskelig å svare nøyaktig,
spesielt for de yngste elevene.
til middag enn eldre elever. Dette er et
interessant funn som kan være en indikasjon på at yngre barn er mer mottakelig til
å spise fisk og annen sjømat, men at denne
mottakeligheten trolig svekkes senere i
oppveksten. Dette støtter opp om at det
er viktig å innarbeide sterke preferanser
for og positive holdninger til fisk og sjømat tidlig for at barn skal ta disse med seg
videre i oppveksten.
Elevene hadde flere synspunkter på
hva som skal til for at unge konsumenter
skal spise mer fisk og sjømat. Blant annet
må det lages mer spennende retter og foresatte må la barna være med på tillaging av
fiskeretter hjemme. Flere av elevene forteller at de bidrar i matlagingen hjemme, men
at det i hovedsak dreier seg om retter som
kylling, pizza, biff, spagetti, panert hyse,
pannekaker og taco. Foresatte har med
dette en mulighet til i større grad å involvere
barna sine i tillaging av fiske- og sjømatretter. Eksperimentering med ulike retter
og forskjellig fisk og sjømat gjør det også
mer interessant, og elevene etterlyser mer
Tiltak for å øke forbruket av fisk
og sjømat
Studien viser at barn vil ha mer fiske- og
sjømatprodukter etter at de har smakt
fiskeprodukter. Barneskoleelever er i
utgangspunktet mer positiv til å spise fisk
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
Reke
LobNobs
5 - Elsker
Røkt laks
4 - Liker
3 - OK
Fiskekake
Panert hyse
2 - Liker ikke
Klippfiskboller
1 - Hater
Figur 1. Elevenes vurdering av smaksprøvene, prosentvis fordeling per smaksprøve.
Etter
79 %
Før
0%
71 %
10 %
20 %
30 %
40 %
Negativ
50 %
Nøytral
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
Positiv
Figur 2. Prosentfordeling av elever med negative, nøytrale og positive holdninger til det å spise
fisk til middag, før og etter smakseksperiment. Skala: 1-5. Negativ: <3. Nøytral: 3. Positiv: >3.
NORSK SJØMAT 2-2014
43
Fiskepinner*
5
Torsk*
Bacalao*
4
Fiskepudding*
Reker*
3
Fiskeboller*
Laks*
2
1
Sei*
Klippfisk*
Wok med fisk eller
Fiskesuppe*
sjømat*
Kokt fisk*
Fiskekaker*
Fiskegrateng*
Hyse*
Figur 3. Preferansestruktur fisk og sjømat, elever (blå) og foresatte (rød). Skala 1 til 5,
hvor 5 er sterkest positiv preferanse. Alle forskjeller er signifikante(*).
variasjon. «Kokt fisk med poteter er kjedelig», forteller de. Det er viktig at måltidene
serveres på en måte som gjør at man får
44 NORSK SJØMAT 2-2014
lyst til å spise det. Bruk av ordet «fisk» har
også vært diskutert. Mange bruker denne
fellesbetegnelsen, men elevene mener at det
er viktig å snakke om den fisken det gjelder.
Foresatte må lære å lage raske og spennende
fiske- og sjømatretter. Kokkekurs for barn
med fokus på fisk og sjømatretter vil også
kunne være med på å øke forbruket i denne
målgruppen og gjøre at de lærer å like fisk
og sjømatprodukter.
Fiskerinæringen bør la unge konsumenter delta i arbeidet med produktutvikling. Prøvesmaking er én måte å involvere målgruppen. Resultatene i prosjektet
viser at holdningene til å spise fisk til
middag endret seg i positiv retning etter
smakstesting. Det er derfor viktig at unge
konsumenter får prøve ulike produkter.
Det å servere smaksprøver på arenaer
hvor det er mange unge, som for eksempel ved idrettsarrangementer, i kantiner,
på skolekjøkken og på elevkvelder, kan
bidra til å skape positive holdninger og
økt konsum. Differensiert promosjon og
målrettet eksponering bør være et mål for
fiskerinæringen.
Skrei med rødbeter og lakris
Skrei med rødbeter og lakris er en av restaurant Norvegs signaturretter som ble servert som innledning
til en lærerik sjømatuke i Namdalen hvor elevene skulle gjøre seg kjent med lokale ressurser og bli kjent
med nye og spennende smaker. På Norveg jobber de aktivt for å få fram gode retter basert på lokale råvarer
som kamskjell, reker, blåskjell og ikke minst skrei, som de har rikelig tilgang på rett utenfor restauranten
som er del av Kystmuseet ved kaia på Rørvik. Denne retten er utviklet av kokkelærling Tomasz Cleslik.
Han hadde grepet fatt i skreien, tatt utafor Rørvik nå under det tradisjonsrike skreifiske som foregår i
disse dager. Den har han gitt en ”touch” av rødbeter og lakris, inspirert fra Polen hvor han kommer fra,
og stolte kokketradisjoner fra sin nære familie. En utrolig kombinasjon av smaker – og en fryd for øyet.
Oppskrift for 4 personer
Skrei:
4 ryggstykker av skrei à 150 g
Saltes lett og settes kjølig i min. 2 timer.
Legges på smurt brett og bakes i ovnen ved
60°C til kjernetemperaturen er 52°C
Rødbetepuré:
400 g rødbeter kuttet i terninger 1x1 cm
50 g smør
Skrell og kutt rødbeter i terninger og kok
dem møre i vann. Sil av vannet, og kjør til
puré med smøret i en foodprocessor, smak
til med salt, pepper og litt sitron.
Rødbetegele med lakris:
4 dl rødbete juice
4 g agar (kjøpes på nett eller
i vel assorterte asiatiske butikker)
25 g reglisse lakris (fås kjøpt på apoteket)
evt bruk lakrisbåter
Skrell rødbeter og kjør dem i en saftsenterifuge til du har 4 dl juice. Bland agaren og
lakrisen i juicen og kok opp. Sørg for at all
lakrisen er smeltet. Smak til med litt salt,
evt mer lakris, om ønskelig. Legges på et
bakebrett til ca. 3 mm tykkelsen og settes
kjølig.
Rødbete- og lakrisskum:
2 dl h-melk
200 g rødbeter
20 g reglisse evt. lakrisbåter
1 ss honning
Skrell og kutt rødbeter i terninger 1x1 cm.
Kok opp rødbeter og melk og la koke i ca.
15 min og la trekke i 10 min. Smak til med
lakris, honning og litt salt. Holdes varm til
den skal brukes.
Legg osten i en skål og sett i oven på en
rist. Ha røyksponet i en kjele og varm det
opp på platen til det begynner og ryke av
den. Tenn på, sett den i ovnen og røyk
osten i ca. 10 min. Røres glatt og haes over
i en sprøytepose.
Anretning: Legg en god spiseskje med
puré midt på tallerkenen og bruk baksiden
på skjeen til å ha den litt utover på tallerkenen. Legg så fiske stykket midt på pureen.
Stikk ut en sirkel av geleen og ta den forsiktig opp med hjelp av en stekespade.
Legg den over fisken. Skum opp skummet
med en stavmiksen og legg over på ene
siden av geleen. Sprøyt på 2 «derter» med
røkt ferskost. Server!!
Røkt ferskost:
200 g philadelphia ost
50 g røykspon
Det er lite som overlates til
tilfeldighetene når kjøkkensjef
Andreas Holmboe og kokkelærling Tomasz Cleslik hos
restaurant Norveg legger opp
maten på tallerknene.
NORSK SJØMAT 2-2014
45
Foto: © Kari H. Bachke Andresen
Kjøkkenbenken
Engasjert Byrå har stått for utviklingen av
profil, interiør og markedsmateriell. (PK Foto)
Design får kunden
på kroken
God og riktig design hjelper deg med å selge produktet ditt.
Det gjelder å vise seg fra sin beste side i møte med potensielle
kunder! Mat skal jo være fristende både for øyne og gane.
Derfor lønner det seg å legge litt ekstra penger i logo,
profilering og emballasje.
Da Anne Morkemo skulle starte sjømatrestaurant midt i Trondheim sentrum, valgte
hun å bruke profesjonell designhjelp. Det
har hun ikke angret på.
”Engasjert Byrå tenker
kommunikasjon i vid forstand
og har laget et uttrykk der alt
henger sammen; maten, miljøet
og folket. Jeg opplever Engasjert
Byrå som veldig kompetent på
merkevarebygging. ”
Daglig leder Anne Morkemo
46 NORSK SJØMAT 2-2014
Kjærlighet til sjømat
Ågot Lian drev fiskemottak, fiskematutsalg,
småbruk og butikk hjemme i Stoksund på
Fosen. Med sin sans for kvalitet og smak
la hun grunnlaget for at flere generasjoner
har lært seg å sette pris på deilig og sunn
mat fra havet. Ved Torvet i Trondheim
har Anne Morkemo, Ågots oldebarn, ført
tradisjonen videre. Sjømatkjøkkenet Ågot
Lian tok imot sine første gjester i 2012.
Det var viktig at alt stemte fra første stund;
profilen, interiøret, skiltingen, menyene –
alt måtte henge sammen og underbygge de
gode smaksopplevelsene. Oppgaven gikk
til Engasjert Byrå. Det er liten tvil om at
resultatet falt i smak hos publikum. Ågot
Lian ble raskt en suksess, og er blitt et
populært sted for både lunsj, middag og
takeaway.
Helhetlig tankegang
Alt henger nøye sammen. Det er viktig
at små og store detaljer spiller på lag og
© TEKST: BJARNE BÅRDSTU
skaper en helhetlig opplevelse. På samme
måte som at emballasjen er praktisk og
gjennomtenkt, er en bevisst holdning til
det visuelle uttrykket svært viktig. Dette
gjelder elementer som:
• Logo og profilering
• Utforming av emballasje
• Markedsmateriell (brosjyrer osv)
• Menyer
• Arbeidsantrekk
Inspirasjonskilden Ågot Lian på spesialdesignet tapet.
Godkjent av Norsk Designråd
Engasjert Byrå er godkjent av Innovasjon
Norge og Norsk Designråd som bidragsyter til en ressurspool for merkevarestrategi.
Engasjert Byrå jobber med virksomheter i
privat og offentlig sektor og tilbyr tjenester
innen strategi og endringsarbeid, markedsutvikling og kommunikasjon.
Blåskjell var utgangspunktet for fargevalg til
logo og interiør.
Profesjonelle fotos er viktig for hvordan
bedriften og produktene fremstår. (PK Foto)
NORSK SJØMAT 2-2014
47
Snart jobber vi alle i skyen
Fremtiden er fleksibel
Nå kan du ta bedriften din til et nytt nivå når det gjelder effektivitet. Med Telenor Office 365 får du enkel tilgang
til dokumenter, mailer og kalender uansett hvor du er. Du og dine kollegaer kan jobbe i samme dokument, mens
dere snakker sammen via PC, nettbrett eller mobil - akkurat som om dere satt i samme rom. Telenor Office 365
er et komplett arbeidsverktøy som veldig enkelt kan tas i bruk både av små og store virksomheter. Det er ingen
grunn til å utsette effektivitet.
Husk å sjekke dine medlemsfordeler gjennom ditt forbund!
Ring 800 35 925, besøk en Telenor-forhandler eller se telenor.no/bedrift
Jobb smartere.
Bedre opplevelser.
48 NORSK SJØMAT 2-2014
FIAS - NYTT
NSL
Fiskerispesialister i IF
FIAS og NSL har en stor avtale på forsikring med IF skadeforsikring. Vi oppfordrer alle våre bedrifter til å sjekke ut betingelsene i denne
avtalen. Ta kontakt med din lokale representant og sjekk betingelsene. Her er en oppdatert kontaktliste fylkesvis. .
Øyvind Pedersen
78 43 92 63
Dag Lockert
76 12 01 44
Ståle Schultz
76 07 60 82
Roar Moe
73 58 37 15
Morten Reedtz
77 64 36 31
Ivar Engdahl
71 56 61 77
Svein Mittet
71 25 03 51
Svein Løvik
70 11 80 72
Monika Kildahl Brørs
75 15 96 85
Arvid Fagerlid
57 85 57 72
Oddmund Bjorøy
55 54 78 32 Rune Eikeland
53 41 75 58 Bjarte Sudmann
51 89 87 78
Thomas Teien
22 62 65 01 Arild Lund
69 39 40 72
Bjørn Joar Gjørv
415 63 779
909 98 996
907 25 420
907 70 425 970 81 826
911 43 249
934 03 214
909 79 075
911 83 391 906 24 778
928 89 775
934 03 503
934 80 253
905 41 291 928 94 139
93 40 34 10
Finnmark
Nordland
Nordland
Trøndelag
Troms
Nordmøre
Nordmøre/Romsdal
Sunnmøre
Nordland
Sogn og Fjordane
Hordaland
Hordaland
Rogaland
Oslo-Akershus
Østfold
Nord-Trøndelag [email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
monika.kildahl,[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
TESS introduserer Fishfarm
TESS har lansert den nyutviklede fisketransportslangen Fishfarm for brønnbåtrederier og fiskeslakterier. Slangen er den første i sitt slag
som er utstyrt med fullstendig gummibelagt stålflens. Belegget eliminerer behovet for pakninger i overgangen fra slange til rør.
Transportslangene er spesialutviklet som
laste- og losseslanger i forbindelse med
brønnbåter. Fishfarm er i tillegg dedikert
som fleksible ledninger i forbindelse med
inntransportering fra ventemerder til slakteri. Slangen er selvfølgelig like velegnet
for fiskefartøyer med fiskepumpe.
Fishfarm er laget av neoprengummi
med innlagt stålspiral. Den gummibelagte flensen sikrer en fullstendig terskelfri
overgang fra slange til rør. Dimensjonene
er tilpasset de standarder som er etablert
i markedet – helt opp til en diameter på
20 tommer.
Dialog med markedet
- Fishfarm er ett av flere eksempler på hva
vi gjør for havbruksmarkedet. Vi fokuserer
på innovative løsninger og en dialog med
markedet for å komme frem til forbedringer,
sier produktansvarlig Jan Eric Haagensen
i TESS as.
Havbruksmarkedet er
spesielt opptatt av tilgjengelighet og kortest
mulig leveringstid.
TESS har derfor
etablert et helt
nytt spesiallager for
Fishfarm-slanger
med adresse Rørvik
i Nord-Trøndelag.
Hensikten er å etterleve markedets krav
om god tilgjengelighet.
Lageret er i stand til å
forsyne hele det norske
havbruksmarkedet.
NORSK SJØMAT 2-2014
49
Finisterra AS
Finisterra AS var tidligere kjent som Fly- & Industri- Instrumenter AS og ble grunnlagt i 1946.
Firmaet er et importfirma som leverer
måleinstrumenter og pumper til industrien og representerer mange markedsledende produsenter fra hele verden.
Industriinstrumenter
Et av de viktigste produktgruppene er klassiske industri-instrumenter som manometer, termometer, pyrometer, nivåmålere,
industridyser og motorinstrumenter.
Dette er en varegruppe hvor det er viktig å kunne levere fra lager. De har et meget
stort instrumentlager på Hauketo i Oslo, og
de er kjente for rask ekspedering.
Produsentnavnene er blant andre
Nuova Fima, Ludwig Schneider, Lechler,
KSR-Kuebler, Noris Automation.
Fuktmåling
Et annet kjerneområde er instrumenter for
måling og overvåkning av fukt i bygninger.
De har både håndinstrumenter og trådløse
overvåkningssystemer fra produsenter
som Protimeter og Tramex.
Det legges stor vekt på at fuktmålerne
er for profesjonelle brukere som skal ha
kompetanse for å bruke dem. De har derfor utviklet et kurs og seminarprogram
som tar for seg bygningsfysikk og fuktmåling. Kursene henvender seg til fagfolk
innenfor takst og forsikring og ellers til
byggebransjen. Hygrotrac er ett loggesystem for de fleste parameter innenfor
klima og temperatur overvåkning. Dette
systemet logger dine målerverdier døgnet
rundt, og publiserer disse på din egen
personlige hjemmeside. Systemet blir
levert ferdig programmert iht spesifikasjoner. Meget enkelt brukergrensesnitt med
mange muligheter.
Pumper og pumpeutstyr
Finisterra har agenturer på en rekke markedsledende pumper. Hermetic-Pumpen
produserer pakningsløse og lekkasjefrie
pumper til bruk til i kjemi og kjølesystemer. Denne pumpetypen er hermetisk
lukket og gir ingen utslipp til omgivelsene.
De tilbyr også Almatec sine luft- drevene
membranpumper. Disse pumpene kan
pumpe mange ulike høy viskose væsker.
Den tåler veldig aggressive og abrassive
medier. En enkel og driftsikker pumpe.
For pumping av væsker fra fat, tønner, IBC
containere og andre beholdere har dei Flux
sine fatpumper. Disse impeller pumpene
egner seg godt for tømming og fylling av
alle typer beholdere. Disse pumpene kan
utstyres med elektrisk, luft og batteridrevet motor. Vi tilbyr også Sondermann sentrifugal pumper med keramiske lager som
gjør at den kan tørrkjøres uten at pumpen
tar skade av det. Bedriftens brede kontaktnett innenfor pumpeprodusenter gjør også
til at de kan innhente og levere pumper
utover det som er standard pumper.
Kontaktinfo:
Finisterra AS
Hauketoveien 11, 1266 OSLO
tel: 22 61 14 80 fax: 22 75 47 81
Einar Sørå, Salgsingeniør
[email protected]
tel dir : 22 75 47 87
mobil: 909 85 199
FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS
Alle som er medlem i NSL kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene.
I dag er det ca 430 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no
50 NORSK SJØMAT 2-2014
FIAS - NYTT
NSL
Hallmaker Plast AS – ny samarbeidspartner på
bæreposer til fiskehandlere og grossister i FIAS
Hallmaker er en norsk produsent som
produserer bæreposer, sekker og folie på
det mest moderne utstyr til fiske- og kjøttindustri. landbruk, industri, varehandel,
trelast og bakeri.
dugnad for innsamling og gjenvinning av
emballasje og betaler vederlag til Grønt
Punkt Norge AS.
poser, sekker og film i bredder i tykkelser
fra 15 - 250my, i alle farger og med trykk
inntil 4 farger.
Av konverterte produkter produserer
Hallmaker Plast AS bæreposer, sekker,
ark, med eller uten blokk/klaff, samt poser
med tapelukking.
Alle produktene blir produsert etter
strenge kvalitetsnormer ifølge ISO9002.
Hallmaker Plast as er medlem i GRØNT
PUNKT NORGE AS, og er aktiv deltager
i næringslivets dugnad for innsamling og
gjenvinning av brukt emballasje.
Mer informasjon om produkter og
priser finnes på www.fhias.no. Ta kontakt
på e-post [email protected] for brukernavn og
passord.
Alle bedriftens produkter, med eller
uten trykk, eller tilsatt farge, er næringsmiddelgodkjent og giftfri. Hallmaker Plast
AS er en aktiv deltager i næringslivets
Bedriften holder til i Krødsherad kommune, ca. 1 times kjøring nord for Drammen, og produserer alt innen polyetylen
LDPE og LLDPE, det være seg slanger,
TM
SAMARBEID
SAMARBEID
SJØMATII SJØMATNÆRINGEN
NÆRINGEN
– gir større volum
og lavere priser
Et av norges ledende
selskaper innen
produksjon og omsetning
av laks og ørret.
Norway Royal Salmon ASA
NO 864 234 232
FISKERINÆRINGENS
INNKJØPSSELSKAP AS
www.fhias.no | tlf.: 73841400
TRONDHEIM:
KRISTIANSAND:
Olav Tryggvasonsgt. 40
Postboks 2608, Sentrum
7414 Trondheim
Tel.: +47 7392 4300
Fax: +47 7392 4301
Gravane 8
Postboks 110
4662 Kristiansand
Tel.: +47 3812 2666
Fax: +47 3812 2679
NORSK SJØMAT 2-2014
51
Sjømatnytt
Sjømatnytt
70 PROSENT AV FÔRET FRA
VEGETABILSKE RÅVARER n I
fjor var forbruket av fiskefôr like over
1,53 millioner tonn. I følge tall fra
Fiskeridirektoratet var 69,6 prosent av
fôret basert på planteråvarer, med soya,
hvete og raps som de viktigste ingrediensene.
Forskningsinstituttet Nofima opplyser til Nationen at forbruket av kornog planteråvarer i oppdrettsnæringen
var i fjor større enn den samlede norske
avlingen av kornråvarer.
– Stadig mer av fiskefôret er basert
på planteråvarer. Uten tilgang til vegetabilske råvarer kunne ikke fiskeoppdrettet her i landet øke så mye som den har
gjort de siste årene. Årsaken er at tilgangen til marine råvarer er begrenset og
stabil globalt, men det har nok også med
kostnadseffektivitet å gjøre, sier Nofimaforsker Trine Ytrestøyl.
I 1990 utgjorde planteråvarer rundt
10 prosent av fôret. Ti år senere var
andelen økt til 35 prosent, og i 2010
bikket den 50 prosent. De siste to årene
har den ligget på nesten 70 prosent.
- Nedgangen i fiskebaserte råvarer
i fôret har kommet raskt. Dette er en
utvikling som vil fortsette i årene som
kommer, mener seniorforsker Sissel
Albrektsen i Nofima.
BLÅSKJELL ØKER PÅ MENY n
Blåskjell hadde en salgsøkning hos
MENY i januar og februar på 32
prosent i forhold til samme tid i fjor.
- Det er mange gode grunner til at
vi nordmenn elsker blåskjell. De viktigste grunnene er at det er kjapt å lage
og smaker veldig godt sier Espen Lie,
kokk og leder av Menylauget.
Selv om det er sol og sommer de
fleste forbinder med blåskjell er det
faktisk nå de er på sitt beste.
- De dyrkes hele året, men det få
vet er at blåskjellene er best og mest
kjøttfulle i januar til mars når vannet
er kaldt og før skjellene gyter. Blåskjellene er faktisk på sitt frodigste og
søteste midt på vinteren forteller Lie.
De siste årene har dagligvarekjeden
52 NORSK SJØMAT 2-2014
MENY hatt en salgsøkning på 77 prosent siden 2009, noe som tilsvarer nesten 100 000 kg blåskjell. Størsteparten
av veksten kommer fra vinterhalvåret.
SØLVFISKEN TIL LOFOTEN
n Sølvfisken for januar gikk til Lofotprodukt for «Hold i torsken», som
tidligere vant sølv i den internasjonale
reklamekonkurransen Epica og i norske
Gullblyanten.
Juryen i Sølvfisken, som skal velge
ut årets beste reklamefilmer, begrunner
valget slik: En nyskapende, morsom og
relevant film fra Lofotprodukt. Humoren kjenner vi igjen i Norge fra Monty
Python, Kirkevaag & Co og Eia, og her
fungerer det godt i reklame også. Godt
gjort å sitte i Oslo og lage reklame som
også treffer nordlendingene. Dramatiseringen av produktfordelene fungerer
godt og filmen vokser etter flere visninger. En relevant og verdig vinner av den
første Sølvfisken i år.
Hos Lofoten jubles det over nok
en pris. Sølvfisken henger høyt, og er
et synlig bevis på at bransjen vurderer
reklamefilmen som svært god.
- For oss er det en stor ære og anerkjennelse å motta Sølvfisken. Dette er
en reklamekonkurranse som de fleste
kjenner til gjennom det årlige Gullfisken-programmet på TV2. Vi gleder
oss allerede til å være en av finalistene,
og håper det norske folk er like glade i
Hold i torsken-filmene som årets jury,
og stemmer frem Lofoten, sier Adm.
Direktør Sigvald Rist.
Kjennskapen til merket har økt
betydelig siden reklamefilmen ble vist
for første gang i august 2013. På ett
år har kjennskapen til Lofoten gått fra
6% i januar 2013 til 30% i årets første
måned.
- På forhånd var vi faktisk mest
usikre på hvordan nordlendingene
skulle ta i mot reklamekonseptet,
om de skulle føle seg stigmatisert og
naive – der tok vi heldigvis feil, for
nordpå har de virkelig trykket «Hold
i torsken» kampanjen til sitt bryst, og
Hold i torsken har blitt et uttrykk som
stadig brukes, sier Markedssjef Camilla
Beck Sætre, som er svært fornøyd med
samarbeidet med Try Reklamebyrå.
Konseptet utvikles videre, og det
er stadig nye kriser som søkes løst
gjennom torskeholding. Det viktigste
for bedriften er likevel salget, og også
her har de hatt en sterk vekst. Alt i
alt har investeringen i markedsføring
det siste året vært en stor suksess for
Lofoten-bedriften, som ser på Sølvfisken som en ekstra bonus.
Innspillingen foregikk i Lofoten i
april og mai i 2013, og alle som medvirker er vanlige mennesker som bor i
Lofoten. Det var et bevisst valg ikke å
benytte skuespillere, ettersom det var
ønskelig å få frem ekte og naturlige
mennesker, med ekte dialekter og glede
over å kunne bistå lokalbedriften.
Totalt gikk det med 200 kg skrei
under filmopptaket, som fant sted i
Svolvær, Leknes, Henningsvær, Ballstad og Reine. 13 timer råmateriale har
blitt til en langversjon på 90 sekunder,
i tillegg til kortversjoner på 60, 40, 30
og 20 sekunder.
INGEN MEDISINRESTAR OVER
GRENSEVERDI FUNNE I OPPDRETTSFISK n Resultat frå analysar utført på 8940 oppdrettsfisk i
2013 viste ingen restar av lovlege legemiddel over grenseverdiar eller funn
av ulovlege stoff.
NIFES har i 2013 analysert 3160
prøvar, beståande av totalt 8940 fisk,
for ulike legemiddel (5120 fisk) og
ulovlige stoff (3820 fisk). Analysane er
gjort på enkeltprøvar eller som samleprøvar av fem fisk. Det var hovudsakleg
laks som blei undersøkt, men det blei
også tatt prøvar av andre artar.
Det blei funne restar av legemid-
Sjømatnytt
SJØMATNYTT • NR 2
del i berre to av samleprøvane som
blei analysert for lovlege legemiddel.
I begge prøvane var det emamektin,
som blir brukt som lusemiddel, som
blei funne. Det høgste nivået som vart
detektert var 32 ng/g. Dette er under
grenseverdien som er på 100 ng/g.
I prøvane som blei undersøkt for
antibiotika blei det ikkje påvist restar
av antibiotika i nokon av prøvane.
MATTILSYNET 10 ÅR n Etableringen av Mattilsynet har vært en
suksess, og organisasjonen kan trolig
se fram til en stadig viktigere posisjon
som myndighet i de neste ti årene,
slo tidligere landbruks- og matminister Lars Sponheim fast, da han talte
under et jubileumsarrangement hos
Mattilsynet mandag 17. mars.
Statsrådene Listhaug, Aspaker og
Høie la alle vekt på at Mattilsynet har
lykkes i føye sammen de mange ulike
perspektivene som ble samlet i organisasjonen da Dyrehelsetilsynet, Næringsmiddeltilsynet, Landbrukstilsynet og
Sjømattilsynet i Fiskeridirektoratet ble
overført i 2004, sammen med ca 90
kommunale næringsmiddeltilsyn.
Administrerende direktør Harald
Gjein benyttet anledningen til å takke
forgjenger Joakim Lystad for fundamentet han skapte i de sju årene han ledet
den nye organisasjonen. Gjein pekte
deretter framover mot 2020 og presenterte hovedtrekkene i «Det moderne
Mattilsynet», den nye strategien som er
lansert i disse dager. Det moderne Mattilsynet blir preget av fire strategiske
satsninger; «kunnskapsbasert», «synlig
og tydelig», «effektiv og moderne», og
en «attraktiv arbeidsplass».
– Vi skal gjennomføre flere tilsyn,
vi skal lytte og kommunisere aktivt,
lage forståelige regler og gi veiledning.
Vi skal utvikle brukervennlige digitale løsninger for kommunikasjon og
selvbetjening. Mattilsynet skal være en
attraktiv arbeidsplass med god ledelse
og styring, hvor de ansatte utvikler seg
og får brukt sin kompetanse på en fleksibel og effektiv måte, sa Harald Gjein.
Mattilsynets tiårsjubileum vil bli
markert i ulike sammenhenger senere
i løpet av året.
VIL BRUKE OSTETOLL MOT
NORGE n EU-parlamentarikere
ber EU-kommisjonen bruke fiskeriforhandlingene for å få fjernet den
særnorske ostetollen.
EU-parlamentarikerne
Bendt
Bendtsen (Danmark), Daniel Caspary
(Tyskland) og Esther de Lange (Nederland) sendte sist uke et brev til EUs
landbrukskommissær, EUs fiskerikommissær og lederen av EUs EØSmiddelforhandlinger med Norge. I
brevet ber parlamentarikerne om at
EU trekker ostetollen inn i forhandlingene med Norge om fiskekvoter og
EØS-midler, melder Nationen.
– Det er vår sterke tro at Norges
ensidige proteksjonisme burde få
konsekvenser, skriver de.
Norge forhandler for tiden med EU
om kvoter for felles fiskeribestander
i Nordsjøen og Skagerak, om tollfrikvoter for norsk sjømat til EU og om
nye norske bidrag til Europa gjennom
EØS-midlene. Hensikten med brevet
er, ifølge Bendt Bendtsen, å sørge for at
EUs forhandlere er fullt ut kjent med
EU parlamentets misnøye med den
norske tollen.
Fiskeridepartementet opplyser at
de ikke er kjent med at landbrukstollen er trukket inn i de pågående
fiskeriforhandlingene med EU.
Det var den rødgrønne regjeringen
som, tross advarsler fra EU-kommisjonen, vedtok å gå fra kronetoll til
prosenttoll på flere typer ost, for storfeog lammekjøtt i 2013.
Parlamentarikerne oppmoder EUs
forhandlingsledere om å «dra full nytte
av» den felles opposisjonen blant alle
store EU-institusjoner mot den norske
tollen.
- Jeg er ikke i tvil om at tollsaken
kommer til å påvirke resultatet av
forhandlingene som nå pågår mellom
Norge og EU. Vi er i en konflikt, sier
Bendtsen til Nationen.
REGJERINGEN VIL SIKRE
VEKST OG KONKURRANSEKRAFT I HAVBRUK n Regjeringen starter nå arbeidet med en stortingsmelding om vekst i havbruksnæringen.
- Forutsigbar vekst i næringen, som
også tar hensyn til miljøutfordringene,
vil styrke norsk konkurransekraft og
skape trygge arbeidsplasser langs kysten, sier statsminister Erna Solberg.
- Norsk kompetanse til å produsere sunn sjømat er et konkurransefortrinn som vi skal bygge videre
på. Havbruksnæringen har et stort
fremtidspotensial. Det er voksende
etterspørsel etter sjømat på det internasjonale markedet, sier statsminister
Erna Solberg.
Hovedmålet med meldingen er å
drøfte hvordan Norge kan øke verdiskapingen ved å fremme en ny og
forutsigbar politikk for kapasitetsvekst
til erstatning for de tildelingsrundene
med skjønnsmessige kriterier som har
vært praktisert med ujevne mellomrom. Veksten skal skje innenfor miljømessig bærekraftige rammer.
Det er mange muligheter for hvordan en fremtidig vekst kan fordeles: Det
kan tildeles nye konsesjoner eller kapasiteten på eksisterende konsesjoner kan
utvides; landet kan ses under ett eller
regioner kan ses for seg; veksten kan
skje ved faste tidspunkt eller løpende.
Det vil også være sentralt å drøfte fordeler og ulemper med auksjon/fastpris
ved fastsettelse av vederlag. Meldingen
vil blant annet dreie seg om hvordan
forutsigbarhet skal oppnås, blant annet
hvordan et indikatorsystem for miljøpåvirkning kan legges til grunn som
verktøy for fremtidsrettet og forutsigbar utvikling av havbruksnæringen.
NORSK SJØMAT 2-2014
53
BRANSJEREGISTER
totalleverandør
Produsent og leverandør av alt
innen fisk og skalldyr.
totalleverandør
tilsetningsstoffer
Mobil: 41 61 45 55
Fax: 776 31711 - E-post: [email protected]
Totalleverandør av fisk og skalldyr.
Daglig innkomst av
fisk og skalldyr
Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri,
fiskematkjøkken og alt innen skalldyr.
Brygga – 3210 Sandefjord
Telefon: 33 48 30 40 – Telefax: 33 46 33 53
e-post: [email protected]
Akershusstranda 1, 0150 Oslo
Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99
Alt i fisk og skalldyr
Tel. 75 05 90 50
Fax 75 05 90 55
E-post: [email protected]
Alt i sjømat,
vilt og
spesialiteter
Tlf. 02028
Fax 38 12 24 42
www.fiskeeksperten.no
54 NORSK SJØMAT 2-2014
www.salt.no | [email protected]
Tlf. 55 33 24 00
REVOLUSJONERENDE
PRODUKTER FOR
NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN
Gjendemsjø Fisk AS
P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg
Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no
laboratorietjenester
Grønnegt. 24 – 2317 Hamar
Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49
Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09
[email protected]
TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER
Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo
Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34
www.worldpac.no
Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer
og emballasje til fiskeindustrien.
Gode råvarer fortjener ABC-produkter.
Analysetjenester for havbruk og fiskerinæringen
Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser
innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgivning, kurs og kompetansestøtte.
Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no
Eurofins Food & Agro Testing Norway
Møllebakken 50
Tel 09450
1538 MOSS
[email protected] | www.eurofins.no
VI KAN MATVARETRYGGHET!
BRANSJEREGISTER
fiskemat
reker, skalldyr
og skjell
annet
Sjømat og landmat
FERDIGMAT AS • Holmen 6, 4842 ARENDAL
Tlf 37 01 51 66 • Faks 37 01 51 55 • Epost: [email protected]
laks og
ørret
HVITFISK & SKALLDYR
7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418
www.seashell.no • [email protected]
Skaganeset, 5382 Skogsvåg
Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506
Url.: www.sekkingstad.no
E-mail: [email protected]
sildeprodukter
konsulentvirksomhet
ØKT KOMPETANSE GJENNOM
PRAKTISK TILNÆRMING!
Kvalitet og mattrygghet!
Sikker MAT AS • Tlf. 920 23 140
[email protected] • www.sikker-mat.no
H.J. KYVIK A/S
utdanning
TILVIRKNING OG EKSPORT
AV ALLE TYPER SILD OG
SILDEDELIKATESSER
NORSK SJØMATSKOLE
Postboks 134
NO-5501 Haugesund
Tel. 52 73 34 00
Fax 52 73 34 01
kjøle- og fryselagringstjenester
Fryselager/logistikklager
sentralt på Vestlandet
• Grunnkurs for ansatte i fiskedisken
• Kursmateriell for opplæring
av ansatte i fiskedisken
NSL
Se www.nsl.no
.
Jovegen 67, 5514 Haugesund
Tlf.: 52 71 48 41
E-post:[email protected]
www.permanor.no
NORSK SJØMAT 2-2014
55
Avsender:
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Postboks 639 Sentrum
7406 Trondheim