Transcript Colin Archer - Sy

Colin Archer
Ref.:
Norsk Maritimt Museum, Jeppe Jul, Colin archer.net, westsail.org, Colin Archer klubben,
Sannes, Tor Borch. Båtbyggeren Colin Archer. Norsk maritimt forlag, 1984,
McDonald, Lorna. Magic ships : life story of Colin Archer
Colin Archer
født den 22. juli 1832 på Tollerodden i Larvik, og døde den 8. februar 1921.
Archer stod for konstruksjonen og byggingen av polarskipet «Fram» på oppdrag fra Fridtjof Nansen.
Han konstruerte og bygget i alt 14 redningsskøyter, og tilsammen mer enn 200 båter.
Colin Archer ble født av skotske foreldre, og vokste opp på Tollerodden, et av Larviks eldste hus fra før år
1670.
Som ung reiste Colin Archer til Australia, der han drev farmen Gracemere, før han vendte hjem til Norge i
1861.
Colin Archer ble utnevnt til kommandør av St. Olavs orden i 1892.
Båtene
Colin Archer tegnet og bygde flere store seilskip,. Hans første skipskonstruksjon ble bygget i Kristiania i
1873, og var på 132 fot. Det første skipet på eget verft i Rekkevik i Larvik, var skonnerten «Aries» på 86
fot,som ble bygd i 1875. Deretter bygget han flere skonnerter og brigger på mellom 90 og 145 fot.
Losskøyter
Colin Archer tegnet båtene sine selv, og losbåtene hevdet seg godt i regattaer som losene ofte arrangerte
om sommeren. Losene kappet om å nå ut først til skipene som skulle ha los så det var viktig for dem å ha
raske båter.
Colin Archer lanserte den første kravellbygde losskøyta i 1883 - «Garibaldi» - til Wilhelm Josephsen i
Nevlunghavn. Med kravellbygging av losbåtene introduserte han også jernkjøl i tillegg til innvendig ballast,
og gikk også over fra spririgg til gaffelrigg. Han forbedret konstruksjonen kontinuerlig i hele sin virketid.
Alt i alt bygde han 50 losbåter, de siste med både seil og motor. Archers losbåter ble også eksportert til
Sverige og Finland.
Redningsskøytene
Det første valget på en redningsbåt stod mellom mindre skøyter eller større dampskip.
I 1842 gikk det det russiske linjeskipet «Ingermanland» på grunn utenfor Kristiansand med 892 mennesker
ombord. Dagen etter forliset ble skipet sett av loser ved Mandal som seilte ut. Men det monnet ikke mye
med detde få og små losbåtene kunne ta med til land. Men de fikk varslet et dampskip som gikk ut og fikk
reddet litt over halvparten av mannskapet. Dette var medvirkende til at redningsbåtkomiteen valgte å satse
på dampskip.
Colin Archer hadde ikke stor tro på dampskip som redningsbåter. Med Norges lange kyst trengtes mange
båter, og da var skøyter den eneste løsningen. mente han.
Under en fralandsstorm i Langesundsbukta i februar 1892 reddet noen losbåter mange fiskere i havsnød. En
av båtene var Colin Archers første kravellbygde losbåt «Garibaldi», bygget i 1883 til los Wilhelm Josephsen
i Nevlunghavn. Med seg som mannskap hadde han Nicolai Anthonissen som året etter ble første skipper på
RS «Colin Archer» (RS 1). Det ble etter dette opprettet lokallag for redningssaken, og det ble samlet inn
penger for bygging av såkalt forbedrede losbåter som redningsskøyter.
Redningsselskapet (NSSR) utlyste i juli 1892 en konkurranse om å konstruere en seilende redningsskøyte.
Colin Archer var med både i NSSR og i bedømmelseskomiteen, og deltok derfor ikke i tegnekonkurransen.
De fleste utkastene som kom inn i innen fristen i september 1892, var nokså ordinære losskøyter, men en
skilte seg ut, Stephansens «Stjernen» som senere fikk navnet «Liv». Den var radikalt annerledes, større
enn de andre, meget smal men likevel meget tung, godt underskåren forut og med høyt fribord. Den hadde
også to master mot losbåtenes ene mast.
Komiteen på fem, som Colin Archer var leder av, ønsket å prøve denne nyskapningen. Over vann var skutesiden og stevner
sterkt svinget inn. Komiteen mente innsvingingen ikke var vesentlig for båtens egenskaper og Colin Archer ble bedt om å
modifisere dette. Han gablant annet båten større jernkjøl. Komiteen var usikker om den smale LIV ville være egnet
som redningsskøyte, så resten av komiteen ville at CA skulle komme med eget forslag basert på hans siste
losbåt «Straaholmen» tegnet i 1892. RS 1 ble en forstørret utgave av «Straaholmen», tydelig inspirert av
«Liv». Etter komiteens ønske fikk RS 1 fikk også 2 master som LIV, noe CA egentlig var imot. Men han lagde
mesanen veldig liten.
RS «Colin Archer» ble sjøsatt i august 1893 og var dermed første skøyte i NSSRs eie. Drift av skøytene
var dyrt for lokallagene så, «Langesund» ble snart overdratt til NSSR og fikk da malt ring med «RS No 2»
over navnet som var malt der fra før. Selskapet overtok av samme grunn også «Tordenskjold» som da ble nr
3. Deretter ble RS «Feie» ferdig og fikk nr 4. «Liv» ble ferdig, noe forsinket, i januar 1894 og ble nr 5.
Lokallaget Bodø Kreds samlet inn penger i 1892/93 til NSSR som da sommeren 1893 bestilte ennå en skøyte
av Colin Archer etter samme tegning som RS 1. Denne ble sjøsatt våren 1894 og fikk navnet «Havskaaren»
og ble nr 6.
De mindre skøytene med en mast ble funnet litt for små. «Liv» ble den raskeste båten av alle og meget
sjødyktig. «RS 1» hadde mere stabilitet pga. større bredde. Hun kunne derfor føre mere seil og fikk derved
mere kraft til å slepe inn fiskebåter, og kunne gjerne slepe flere på en gang. Erfaringen viste også at 2
master med liten mesan var det eneste riktige for en redningsskøyte på denne størrelsen. «RS 1» ble
derfor den foretrukne konstruksjonen.
Etter «RS 1»s redningsbragd mai 1894 i Havningberg i Finnmark, var det ikke tvil om hvilken skøytetype det
skulle satses på.
Lokallaget Bergens Kreds samlet inn mer penger og bestilte to skøyter hos Rasmus Rolfsen i Bergen i 1894.
Disse ble tegnet av Oluf Joakim Hilmar og fikk navnene «Bergen» og «Stadt» og ble ferdige i juli 1895 og
fikk hendholdvis nr 7 og 9. Disse hadde også to master og hadde stor jernkjøl. Med lengde på 45,2 fot og
bredde på 4,5 m var de nesten like store som RS 1.
Redningsskøytenes hovedoppgave var å slepe inn fiskebåter når været ble overhending for dem. To master
med liten mesan viste seg å være veldig viktig for en redningsskøyte. Seilarealet var mer enn tilstrekkelig
da arbeidet jo forgikk i kuling og storm, samt at mesanen ga bedre manøvreringsmuligheter under slep.
Colin Archer
Det ble bygd 37 seilende redningsskøyter til Norge og 2 til Russland. Colin Archer tegnet 2 nye RStegninger. Svolværtypen «RS 12» ble introdusert i 1897. I 1908 kom Solli - Vardø-typen RS 21/22. Lengden
var den samme som Svolværtypen, men bredden ble økt 20 cm og baugen mye fyldigere. Denne var ikke like
rask i moderat vind, men merkbart bedre i storm og med mer slepekraft. Archer tegnet også en større
versjon på 52 fot som det ble bygget 2 stk av til Russland i 1902.
Til daglig fulgte RS-ene fiskebåtene ut på feltet slik at de kunne være til hjelp hvis uværet kom, de hadde
jo ikke værmelding den gangen. Lå fiskebåtene inne og det kom en storm, seilte RSene ut for å se etter
andre båter i vanskeligheter, det var ikke noen måte båter kunne sende ut nødsignaler. RSene seilte derved
i alle stormer, og det er ikke rart dette ble sagnomsuste båter.
Lystbåtene
Ca 1/3 av Colin Archers båter var lystbåter. Lystbåter var smalere enn
bruksbåtene. «Vinga», «Fantom» , «Viking/Mars», «Marie» og «Wyvern» var slankere utgaver av losbåtene,
«Venus», «Storegut» og «Grane» var ganske rettstevnede over vann men mer underskåret under vann enn
losbåtene. Disse ble spesielt kjent for sine regattaresultater.
En del av lystbåtene var hekkskøyter. De tidligste hekkbåtene var rettstevnede som «Maggie», «Glimt»
«Hervor» & «Mignon». Senere fikk de runde skøytebauger men var mer utoverhengende, og noen hadde til
og med klipperbaug. Kutterne var veldig smale med store jernkjøler. «Betchen», «Storm», «Hela»,
«Utowana», «Titania», «Hejmen» . Colin Archers lystbåter ble i samtiden sett på som brede.
Velsia
En ekte Colin Archer er en båt tegnet og bygget av Colin Archer. eller tegnet av ham og bygget etter hans
tegninger. Ii dag kalles ofte enhver skøyte for en Colin Archer selv om de ikke har noe med ham å gjøre.
Båter bygges i stål og plast og likner ikke på noe CA har tegnet, men omtales likevel som Colin Archere.
Dette har gjort Colin Archer-navnet til en av verdens mest kjente båttyper.