Transcript kommunedelplan for sira.pdf

KOMMUNEDELPLAN FOR SIRA
2011 - 2021
Vedtatt av Flekkefjord bystyret 05.05.2011
Flekkefjord kommune
Kommundelplan for Sira
Innhold
1.0
Planbeskrivelse
3
2.0
Planprosess
4
3.0
3.1
3.2
Sira – Stedets historie og nåværende struktur
Planområdets historie
Planområdet nåværende struktur
5
5
6
4.0
Mål for utviklingen av Sira
8
5.0
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
5.7
5.8
5.9
5.10
Viktige temaer i planen
Jernbanen
Kulturminner
Natur- og friluftsliv
Barnetråkkregistrering
LNF-områder
Næring
Boliger og fritidsbebyggelse
Kommunaltekniske anlegg
Trafikksystemet
Samfunnssikkerhet
9
9
10
12
12
13
13
14
16
16
17
6.0
Juridisk bindende bestemmelser og retningslinjer
19
§ 1. Formål med planen
§ 2. Fellesbestemmelser og retningslinjer – planforvaltning
§ 3. Fellesbestemmelser og retningslinjer – plantema
§ 4. Arealbruk – byggeområder
§ 5. Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder)
§ 6. Båndlagte områder
§ 7. Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag
§ 8. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet
2
19
19
22
24
25
26
26
26
Flekkefjord kommune
1.0
Kommundelplan for Sira
Planbeskrivelse
I plan- og bygningslovens § 20-1 heter det at kommunen skal utføre en løpende
kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske
og kulturelle utviklingen innenfor sine områder. En kommuneplan er en plan for en slik
samordning. En kommunedelplan er en plan for den del av kommunens område eller for et
slikt avgrenset tema. Plankartet er mer detaljert enn kommuneplanen (arealplanen), men er
ikke så detaljer som en reguleringsplan.
Oppstart av planarbeidet ble initiert i forbindelse med kommunes faste utvalg for plansakers
behandling av ”Kommuneplanmeldingen 2005”. Kommunedelplan for Sira av 21.06.94 ble
besluttet rullert i sin helhet.
Kommunedelplanen er et redskap for å styre arealbruken i ønsket retning og sikre en
helhetlig utvikling i planområdet. Formålet er å tilrettelegge for nyetablering i området samt
sikre en plan som skal være en arealplan som tar vare på de verdier planområdet byr på og
som gir forutsigbarhet med hensyn til bruk og forvaltning av areal i planområdet.
En rullering skal fange opp de endringer og erfaringer som er gjort gjennom praktisk bruk av
kommunedelplanen av 21.06.94.
Følgende prinsipper har styrt planprosessen:
§
§
Åpenhet om planprosessen
Bred lokal medvirkning
Ved oppstart av planarbeidet ble det arrangert et folkemøte, der formålet var å orientere om
planprosessen og invitere til medvirkning. Medvirkningsaspektet ble fulgt opp ved at alle
hustander på Sira mottok et rundskriv der det var et ønske om innspill på konkrete temaer.
Det har i tillegg blitt avholdt ytterligere ett folkemøte. Kommunens hjemmeside er blitt brukt
for å informere om planarbeidet og på denne måten også åpnet for medvirkning.
Planarbeidet har vært basert på utredninger og samarbeid med offentlige instanser.
3
Flekkefjord kommune
2.0
Kommundelplan for Sira
Planprosess
Organiseringen av planarbeidet har vært basert på en modell med et kommuneplanutvalg
ledet av ordføreren og et administrativt planteam som ved behov har søkt råd hos øvrige
faginstanser i kommunen. Kommuneplanutvalget har besluttet hvilke utredninger som skulle
utarbeides i forbindelse med planarbeidet.
Prinsippet for planprosessen har vært at de som medvirker i planarbeidet skal være med på
å designe den prosessen de deltar i, og at brukere og borgere tar et ansvar i forhold til
planprosessen, fremdrift og innhold. Planarbeidet har skjedd i samsvar med plan- og
bygningslovens bestemmelser om kommuneplanlegging.
Kommunedelplanen for Sira er rettslig bindende for arealbruken. Byggearbeider og
virksomhet i strid med planen vil kunne avslås med hjemmel i planen.
Kommunedelplan for Sira ble vedtatt av Flekkefjor bystyre den 05.05.2011.
4
Flekkefjord kommune
Kommundelplan for Sira
3.0
Sira – Stedets historie og nåværende struktur
3.1
Planområdets historie
Deler av den beskrivelsen som gis har sin kilde i ”Bakke bygdebok” bind 1 og 2 av Lars
Ramsli.
Sirdalsvannet med Lundevannet og Sirdalsvannet har spilt en vesentlig rolle ved bosetting av
gamle Bakke som i eldre tider ble kalt Sira bygd. Folk bosatte seg på begge sider av
vassdraget og hadde vassdraget som viktig ferdselsveg. Bakke var en av de mange
småkommunene i landet. I 1946 ble det utnevnt en kommuneinndelingskomitè. Resultatet av
arbeidet ble at øvre del av Bakke på østsiden av Sirdalsvannet, Øksendal-grend og Oftedalsgrend skulle innlemmes i en ny Sirdal kommune. Resten av Bakke skulle innlemmes i en ny
Flekkefjord kommune. Dette skjedde i 1956 med virkning fra 01.01.65. Ved denne
sammenslåingen ble Bakke, Nes, Hidra og Gyland slått sammen med Flekkefjord by til
Flekkefjord kommune.
Osen var et viktig knutepunkt for trafikken på Sirdalsvannet, og i eldre tider gikk trafikken ned
Siraåna. Etter hvert som trafikken ble organisert med båtrute i Sirdalsvannet mot slutten av
1800-tallet, og jernbanestrekningen Flekkefjord-Egersund ble bygd, ga dette en god del
tilleggsnæringer. Så lenge ”Fram” trafikkerte Sirdalsvannet, var Osen sentrum med
handelsmenn og bakeri, og alt som ellers kan knyttes til et senter.
Jordbruksvirksomheten har vært sentralt på Sira, og er det også i dag. Det er knyttet gammel
historie til gårdene. Nedenfor er en del av de mest sentral gårdene omtalt.
Rannestad:
5
Flekkefjord kommune
Kommundelplan for Sira
Navnet Rannestad er sammensatt av rand og stad. Gården ligger på den randa som ble
igjen da elva fra Sirdalsvannet brøt seg gjennom endemorenene. Rannestad ble da liggende
på en slags sidemorene. Rannestad er antakelig en av de eldste gårdene i området.
Osen:
Osen var i eldre tider en del av utmarken avtil prestegården Åsgård. Brukene i Osen var små
og man kan undres over hvordan folk kunne livnære seg av de.
Bakke:
Er blant de eldste gårdene i Bakke sokn og kanskje like gammelt som Sira, som i sin tid gav
navnet Sirabygd. Bakke var den største gården i Bakke.
Lende:
Navnet Lende er trolig avledet av land, og betyr jordstykke. Navnet har vært skrevet
forskjellig gjennom tidene. Landa i 1606, Lende i 1610, Lenne i 1664 og nå Lende. Lende var
en bonde- og odelsgård så langt tilbake som skriftelige kilder finnes.
Sira:
Fram til 1838 var Sira to gårder. Det var Øvre og Nedre Sira. Begge disse gårdene har
navnet etter Siraåna. Sira er et usammensatt natur navn og kan derfor tyde på at Siragården
er svært gammel. Muligens den eldste gården i Bakke.
Sirnes:
Mye av området som i dag kalles Sirnes, var opprinnelig lyng- og beitemark under gården
Bakke, og gikk under navnet Bakkemoen. Den delen av Sirnes som i vår tid ligger lengst ut
mot Lundevannet, hørte til Skjeggestad. Går vi lengre tilbake, lå også Skjeggestad under
Bakke.
Birkeland:
Er et sammensatt naturnavn, land der bjørk gror. Birkeland har vært odels- og bondegods så
langt tilbake som skriftelige kilder går. Mye tyder på at det var ett bruk frem til ca 1500.
Utbygging av bebyggelsen på Sira fant sted i søndre del av jernbanehusene. Utbyggingen
skjedde i tilknytning til jernbanen. Etter 1950 vokste øvrig bebyggelse seg nordover. Det
moderne Sira vokste frem etter krigen.
3.2
Planområdet nåværende struktur
Sira ligger ved fylkesgrensen til Rogaland langs E39 og med en kjøretid til Flekkefjord
sentrum på ca 15 minutter. Den relative korte kjøretiden til Flekkefjord sentrum gjør at
innbyggerne på Sira i den grad de ønsker kan benytte seg av kulturtilbud og andre
aktiviteter.
Folketallet har i perioden fra 1999 til 2007 vært synkende og det har vært en total nedgang
på 8,7 %. Fra 2007 til 2008 har det imidlertid vært en oppgang i folketallet på 7 personer.
Dette er en positiv utvikling og det gjenstår å se om dette blir en trend. Pr. 01.01.08 bodde
det 785 personer på Sira, derav 415 menn og 370 kvinner. I skolepliktig alder var det 164. I
yrkesaktiv alder var det totalt 452 personer. Det var 106 personer fra 67 år og over.
6
Flekkefjord kommune
Kommundelplan for Sira
Utvikling i folketallet på Sira fra 2000 til 2009.
Folketall Sira 2000 - 2009
880
860
840
820
800
780
760
740
720
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Planområdet i kommunedelplanen for Sira omfattes i stor grad av landbruks-, natur- og
friluftsområder med de verdier dette representerer. Sira-området er et av de viktigste
jordbruksområdene i Flekkefjord kommune og det må kunne sies at all dyrka mark er viktig,
uansett hvor på Sira den er lokalisert.
Sira er omgitt av store naturområder som gir mulighet for et variert friluftsliv. Bebyggelsen
ligger i større eller mindre grad i direkte forbindelse med naturområdene.
Tettstedet Sira har dels preg av å være en typisk stasjonsby som karakteriseres av enhetlig
småhusbebyggelse - fra 1950-tallet regelemessig organisert langs rette gateløp.
Bebyggelsen er i stor grad konsentrert i nær tilknytting til Prestmoen som har vært definert
som sentrum. Konsentrasjonen av bebyggelsen må nok sees i sammenheng med
jordbruksarealene i området. På Prestesletta finnes det offentlige tjenestetilbud som kirke,
skole, barnehage og bibliotek. Av private tjenester er det en bankfilial og butikk.
Sørlandsbanen, som har togstopp på Sira, er sentral for stedet og for kommunen. Men det
byr også på utfordringer i forhold til trafikale løsninger og videre utvikling. Flekkefjordsbanen
ble nedlagt 01.01.91 og er nå foreslått fredet.
Innenfor planområdet finnes enkeltobjekter og kulturminner av nasjonal og viktig regional
verdi. Her kan nevnes Bakke Bro fra 1844 (fredet), Birkelandstunet, Bakke kirke,
Prestegårdstunet (fredet), lensmannsgården på Bakke (foreslått fredet) og
Flekkefjordsbanen (foreslått fredet). Det er også bygningsmiljø av høy arkitektonisk og/eller
kulturhistorisk verdi. Bevarte kulturminner vil være et fortrinn for Sira og bør vurderes brukt i
turist sammenheng.
7
Flekkefjord kommune
4.0
Kommundelplan for Sira
Mål for utiklingen av Sira
Av kommunens langsiktige retningslinjer 1999-2011 fremgår det at hovedmålsettingen for
Flekkefjord kommune er Flekkefjord – et aktivt regionsenter. Flekkefjord har fra langt
tilbake vært et naturlig senter i regionen. Denne posisjonen har kommunen oppnådd i kraft
av historiske, geografiske og økonomiske forhold. Dette er en posisjon som kommunen
ønsker å opprettholde. I nyere planer er hovedmålsettingen operasjonalisert ved å sette
hovedfokus på tre likeverdige områder:
§
§
§
Tjenesteyting
Arbeidsgiver
Samfunnsutvikler
Med profilen Trivsel i hverdagen og verdiplattformen medvirkning, helse og miljø skal
Flekkefjord fremstå som et attraktivt, moderne og livskraftig samfunn. Denne overordnede
strategien legges til grunn for utvikling av Sira samfunnet.
Mål:
Sira skal være et attraktivt bosted og jordbruksarealene skal sikres slik at
landsbruksvirksomheten på Sira kan videreføres sammen med utvikling av områdene til
næringsvirksomhet.
Delmål:
§
Lokalsamfunnet skal ha kommunale tjenestetilbud som skole og barnehage som skal
bygge opp under målet om å gjøre lokalsamfunnet attraktivt.
§
Etablering av ytterliggere nærmiljøanlegg for barn og unge i forhold til utbygging av
nye boligområder.
§
Sikre opprettholdelse av landbruket gjennom satsing på turisme som attåtnæring.
§
Opprettholdelse av Sira stasjon som del av Sørlandsbanen.
§
Legge til rette for bruk og utvikling av kulturminner til turisme/næringsformål.
8
Flekkefjord kommune
5.0
Viktige temaer i planen
5.1
Jernbanen
Kommundelplan for Sira
Sira stasjon inngår som en del av Sørlandsbanen og ligger 72,7 meter over havet.
Sørlandsbanen er navnet på jernbanestrekningen som går fra Oslo til Kristiansand og
Stavanger.
Sira lå opprinnelig til Flekkefjordsbanen som ble satt i ordinær drift på strekningen
Flekkefjord - Egersund i 1904. Denne banen var en forlengelse av Jærbanen. Dagens
stasjon ble åpnet i 1943 da Sørlandsbanen ble tatt i bruk frem til Moi og Flekkefjordsbanen
ble en sidebane. Ordinær trafikk på denne banestrekningen opphørte i 1990. Den brukes i
dag som turistbanen (deler av den).
Banen ble sluttført i regi av den tyske
okkupasjonsmakten under 2.
verdenskrig. 1. mai 1944 ble
Sørlandsbanen åpnet for normal drift.
Frem til 1913 ble banen i planer og på
utbygde strekninger omtalt som
Vestlandsbanen. Dette året vedtok
Stortinget med 84 mot 40 stemmer å
omdøpe den planlagte
jernbanestrekningen fra
Vestlandsbanen til Sørlandsbanen.
Lange strekninger går jernbanen inn
fra kysten og ikke langs den mer
befolkningsrike kystlinjen. En grunn til
dette var at jernbanelinja skulle vernes
mot innvandrende styrker. I tillegg skulle man ikke kunne beskyte jernbanelinja fra krigsskip.
Jernbanen var en viktig transportåre av soldater så vel som krigsmateriell.
Utbyggingen av Sørlandsbanen gjorde
at det ble bygd hus til arbeiderne og
disse har som tidligere nevnt gjort at
Sira er blitt utformet som en typisk
stasjonsby som karakteriseres av en
helhetlig småhusbebyggelse fra 1950
organisert med rette gateløp. Denne
bebyggelsen er i all hovedsak knyttet til
Prestmoen.
Sirnes var stoppested langs Flekkefjordsbanen. Før krigen, da jernbanen
gikk fra Stavanger til Flekkefjord,
hadde Sirnes en stor og flott stasjonsbygning i aktiv bruk, og stedet hadde
derfor større betydning enn i dag.
Sørlandsbanen gjør Sira til et knutepunkt og muliggjør pendling til andre kommuner for
arbeid. Fra Sira går det togbuss til Flekkefjord sentrum. Noe som gjør strekningen sentral for
befolkningen i Flekkefjord.
Det er av stor betydning at Sira stasjon opprettholdes for å være det viktige knutepunktet
som det er i dag og som vil bidra til å gjøre Sira til å bli et attraktivt bosted.
9
Flekkefjord kommune
5.2
Kommundelplan for Sira
Kulturminner
Innenfor det området som planen omfatter, er det flere kulturminner og kulturmiljøer av høy
verneverdi. Det viktigste er jordbrukets kulturlandskap, veier/stier og
bygninger/bygningsmiljø.
Bevaringsverdi kulturlandskap er angitt på plankartet og er en videreføring av planen av
21.06.94. Dette gjelder Birkelandstunet, Birkeland, Bakke og området mellom Bakke bro og
Prestegården.
Birkelandstunet er et klyngetun som
strekker seg langt tilbake i tid, og i
1660 bodde det 4 brukere på tunet. I
begynnelsen av 1800-tallet holdt
opp til 9 brukere til på tunet hvor
bolighusene var plassert på veien
med totalt 33 gårdsbygninger. I dag
står en del bygninger plassert på
sine opprinnelige plasser samt
gamle steingarder. Flere av
bygningene fra klyngetunet har blitt
flyttet fra sitt opprinnelige sted til nye
steder i landskapet gjennom tiden.
Birkelandstuntet var av de største og
tetteste tunene på Sørvestlandet og
er derfor av stor verdi. Ved nybygg i
tunet bør de i størst mulig grad
oppføres på de opprinnelige tomteplasser i forhold til tidligere bebyggelse. Bebyggelsen må
da utformes i en stil som er tilpasset det eksisterende bygningsmiljøet.
Fylkeskonservatoren og
landbruksmyndighetene har
påpekt at det er verdifullt
kulturlandskap mellom Bakke Bro
og tidligere Sørlandsbageren. I
området finnes også kirken og
prestegården. Bakke kirke er en
korskirke fra 1757. Byggverket er i
tre og har 400 sitteplasser.
Det ligger muligheter til i videre
utvikling av området. Et fremtidig
bygdemuseum vil kunne legges til
området. Området vil kunne
utnyttes i reiselivssammenheng i
forbindelse med turisttrafikk over
Tronåsen og langs
Siravassdraget. Et bygdemuseum på Bakke vil også kunne trekke inn historien og stedet
omkring Birkelandstunet og det tidligere fergestedet ved Sirdalsvannet. Fergestedet ved
Sirdalsvannet er av stor verdi. Det viser at vannet var en sentral ferdselsåre mellom
Bakke/Sira og Sirdal. Ved Lundevannet finnes en gammel festningsmur som er et
fortidsminne.
Vegen over Tronåsen stod ferdig i 1844 og fungerte som hovedferdselsåre i 100 år frem til
1945. I dag er vegen enveiskjørt. Vegen over Tronåsen er ca 5 km lang og bygd med 8
10
Flekkefjord kommune
Kommundelplan for Sira
svinger a 180 grader på vestsiden av åsen. Østfra har den en stigning opp mot 1:3.
Vegdekket består av delvis grus og delvis asfalt. Langs vegen er det satt opp stabbesteiner
og smijernsrekkverk. Enkelte steder er det bevart mindre grustak der det har vært tatt
masser i vegens brukstid. Et grensemerke i støpejern fra 1849 står ved fylkesgrensen.
På denne vegstrekningen finnes Norges
eldste hengebru. Bakke bro; en kjedehengebru med kjede av smidd stål og
leddbolter. Den stod ferdig i 1844.
Allerede i 1950-årene måtte busspassasjerer, pga. vektbegrensninger, gå
over broa istedenfor å bli kjørt. Den har
en spennvidde på 53,5 meter. Landkarene og tårnene er i murt tilhugd stein,
og brudekket er i tre. På brua er det
påmontert skilt som forteller størrelsen
på tillatt aksellast. Brua regnes som
fredet etter Kulturminneloven selv om
det aldri har vært tinglyst. På 1990-tallet
ble det gjennomført omfattende
restaureringsarbeid på kjedehengebroa.
Det er viktig at det utarbeides spesifikke
vernebestemmelser som sikrer bevaring
av vegstrekningen og bruene for
fremtiden
Bakkekleiva bru er ei steinhvelvbru med
en total lengde på 13 m. Brudekket er
asfalt, materialene bestående av grovt
tilhugd stein. Langs brua og brukarene
er det bygd en tørrmur med smijernsrekkverk på toppen. Dette ble satt opp
på 1980-tallet. Deler av vegen er
fylkesveg, mens andre parseller brukes
som atkomstveg og som turveg. Vegen
over Tronåsen ble bygd i perioden 1839
til 1844, og var en del av Vestlandske
hovedveg. Vegen ble lagt i samme trase
som en tidligere rideveg, da nordsiden
av Lundevannet var for bratt til at man
kunne legge vegen der. Resultatet ble at
vegen fikk en maksimal stigning på 1:3.
Det sies at postverket måtte bruke to
hester i stedet for en for å komme opp
denne strekningen.
I 1931 ble deler av vegen brukt i det
berømte Monte Carlo billøpet. I dag
arrangeres det Rally Tronåsen. I 2006
samlet rallyet 249 deltakende kjøretøy.
Etter hvert ble vegen vanskelig å forsere
med sine bratte stigninger, og i 1946 ble
den avløst av ny hovedveg. Den nye vegen ble lagt i det gamle jernbanesporet langs
nordsiden av Lundevannet. I forbindelse med utbedring av denne vegen i 1973, ble vegen
11
Flekkefjord kommune
Kommundelplan for Sira
over Tronåsen gjenåpnet som riksveg en kort periode. Tronåsen fungerte da som
omkjøringsveg for E18 (nå E39) for mindre kjøretøyer.
Vegen over Tronåsen er en flott bevart vegparsell av den Vestlandske hovedveg. Som en av
de vanskeligste vegstrekningene med sine bratte stigninger og skarpe kurver, har vegen blitt
lite endret i løpet av sin lange brukstid..
5.3
Natur- og friluftsliv
Sira er omgitt av store naturområder som gir mulighet for et variert friluftsliv. Det er flere
merkede og rydda turstier i nær tilknytning til planområdet. Det kan nevnes stier som går til
Gråhei og Støvleåsen. Stien som går over Gråhei var for lenge siden den gamle postvegen
som postmannen måtte bruke når han skulle fra Gyland til Sira og videre til Moi. Turstien til
Støvleåsen var en gammel sti som gikk fra Bakke til gårdene Hafte og Omdal. Det blir fra tid
til annen arrangert bygdevandring til kirke- og historiske steder, der Sira inngår i programmet.
Det er en vandringsløype fra Osen til Bakke prestegård, videre til Liktua så over til
lennsmannsgården på Bakke.
Breddene på begge sider av Sira elva er viktige friluftsområder, der det blant annet drives
stangfiske. Det er viktig ved dyrking og andre tiltak i det tilstøtende jordbruksområdet at
breddene ikke ødelegges ved masseoppfylling eller lignende. Elva er 3 km lang og ligger
mellom Sirdalsvannet og Lundevannet som har store områder med gode muligheter for
friluftsliv.
Planen legger til rette for etablering av tursti langs østsiden av elva fra badeplassen ved
Bakke Bro og til Osen.
5.4
Barnetråkkregistrering
Barnetråkkregistrering er foretatt av elever ved Sira skole og angir områder som er
samlingspunkt og er i bruk av barn. Områdene er avmerket på eget plankart og omfatter:
Langevollen: Barna benytter området til å renne når det er snø
Øvrevoll: Mellom Øvrevoll og Ersdalsbakken er det en hytte i 3 trær som barn har laget selv
og som mange bruker.
Hagan/Bakka: Barn pleier å renne her når det er snø, og av og til benyttes området i
skolesammenheng.
12
Flekkefjord kommune
Kommundelplan for Sira
Lendemoen: Det er et lite område i nærheten av der en ansatt på biblioteket bor, der det
kjøres pocketbike.
Haftetjødn: Her er den en fin badeplass med en stokk under vannet som ligner en krokodille.
Denne er felt av bever. Stokken står barna på.
Bakka: Sti sørvestover opp mot Haftetjødn.
Osen: Her er det strand som barna bader og fikser.
Litjafjellet: Lekeplass øst av Prestemoveien.
Sira gård: Nord for gården er det skog å leke i og der er hytter.
5.5
LNF-områder
LNF-omådene er angitt på plankartet. Det er bare mindre endringer i forhold til planen av
21.06.94. Rannestad er inntatt som nytt LNF-område ved utvidelsen av planområdet.
Landbruksområdene er nærmere beskrevet under punktet om næring og vil derfor ikke bli
videre omtalt her. Det er viktige kulturlandskap innenfor områdene og disse er som tidligere
nevnt angitt i planen med restriksjoner ved oppføring av ny bebyggelse og utbedring av
eksiterende bebyggelse.
Sira bade- og friluftspark er angitt som
friområde på plankartet. Parken er
sentralt beliggende ved Bakke bro. Ved
utformingen av parken er det tatt hensyn
til dette. Parken ble ferdigstilt i 2007.
Området er attraktivt for befolkningen og
særlig for barn- og unge. Parken bør
kunne utnyttes i turistsammenheng.
5.6
Næring
Sira er ett av de viktigste
jordbruksarealene i kommunen.
Husdyrproduksjonen i området er langt større enn det arealgrunnlaget skulle tilsi og flere av
landbruksforetakene har leiejord i andre deler av kommunen og i nabokommunene. Med
bakgrunn i dette, må en kunne si at all dyrka jord er viktig, uavhengig av hvor på Sira den er
lokalisert. Muligheten for nydyrking i området er begrenset, med det er likevel flere til dels
kostnadskrevende felt under opparbeidelse. Det har vært en god utvilkling innen jordbruket
den seneste årene og Sira er preget av mange unge gårdbrukere.
Foruten en maskin- og transportbedrift har det de siste årene har kun vært en større
industrivirksomhet på Sira, nemlig Peder Halvorsen industrier AS. Denne bedriften har
imidlertid også flyttet fra området og etablert seg i Kvinesdal. Bedriften eier fortsatt
industribygget, og i skrivende stund er det så langt en kjenner til det, ikke noen virksomhet i
bygningene. I en tidlig fase av planarbeidet signaliserte Peder Halvorsen AS behov for
avsette egnede arealer i bedriftens nærområde for evt. utvidelse. Planforslaget legger derfor
opp til en utvidelse av næringsområdet mot vest fram til fylkesvegen.
Det er en dagligvarebutikk på Sira. Butikken har kommet med innspill til planen der det
signaliseres at det bør legges til rette for videreutvikling av butikken, og at det evt. avsettes
13
Flekkefjord kommune
Kommundelplan for Sira
arealer på ny lokalitet for ny butikk. Dette er ivaretatt ved at området sør for trygdeboligene
på Prestesletta er angitt som kombinert formål offentlig bebyggelse/erverv.
Turisme i tilknytning til landbruket vil kunne styrke grunnlaget for framtidig drift av butikken.
Det er lokalisert en bensinstasjon langs E39 ved Sira.
Etter ønske fra grunneier er det tilrettelagt for framtidig utbygging av fritidsbebyggelse sør for
Skjeggestad i planens søndre del. Dette kan gi mulighet for kommersiell virksomhet.
5.7
Boliger og fritidsbebyggelse
Boligbebyggelsen på Sira består av feltutbygging med villapreg, samt en god del spredt
utbygging. Den spredte utbyggingen knytter seg vesentlig til landbruksområdene Rannestad,
Birkeland, Bakke, Lende, Sira gård, Sirnes og Skjeggestad. I tillegg har vi Osen som i mindre
grad er basert på landbruk, men som antagelig er vokst opp som et slags trafikk-knutepunkt
for båttrafikken fra gårdene langs Sirdalsvannet. Fram til på 1960-tallet var det også sagbruk
her som tok imot tømmer fra gårdene langs Sirdalsvannet.
De landbruksområdene som er nevnt ovenfor består for en stor del av 3 – 5 gårdsbruk der
bebyggelsen er vokst fram som bygdetun rundt disse gårdene. Fra 70-årene og fram til i dag
har det vært en del boligbygging i disse områdene, der de fleste boligene er oppført som
kårhus eller som bolig nr. 2 på gården. I mindre grad er det også oppført boliger på disse
gårdene som ikke har direkte landbruksmessig tilknytning, men det er likevel gjerne personer
med tilknytning til stedet som ønsker å bosette seg her. Spesielt gjelder dette på Birkeland
der det er oppført 3-4 slike boliger i forrige planperiode.
Den villapregede utbyggingen på Prestmoen har i hovedsak skjedd i etterkrigstiden.
Utbyggingen startet med at NSB/Jernbanen bygde en del boliger for sine ansatte i
forbindelse med anleggsvirksomheten på Sørlandsbanen fra 1930-tallet og de første årene
etter krigen. I tillegg til den nevnte landbruksbebyggelsen, var det derfor utbyggingen av
Sørlandsbanen som i første omgang bidro til boligbyggingen på Sira. Etter at Sørlandsbanen
ble lagt om og jernbanelinjen til Flekkefjord fikk status som sidelinje, ble Sira knutepunktet
mellom Flekkefjordsbanen og Sørlandsbanen. Med både Sørlandsbanen og E39 gjennom
bygda, samt den nå nedlagte sidelinjen til Flekkefjord har Sira hatt en sentral beliggenhet i
forhold til trafikk og infrastruktur.
Fra midten av 1950-tallet er Prestmoen utbygd med tradisjonelle eneboliger. Helt fram til i
dag har denne utbyggingen gradvis utvidet seg nordover og er nå kommet helt ned mot
Osen. De ledige tomtearealene her er nå i ferd med å ta slutt, og det må tilrettelegges nye
boligtomter på annet sted enn Prestmoen i denne planperioden.
I den foreliggende planen må det tas stilling til nye utbyggingsområder for boligbebyggelse.
Kommuneplanutvalget har sett på flere alternativer:
1. Kalvehagen
Området ligger sørøst for den eksisterende bebyggelsen på Prestmoen, i et skar som går
over mot Birkeland. Området kan betraktes som en forlengelse av det området som i
dagens kommunedelplan ligger langs østsiden av Prestmoveien. Området er en del
mindre enn Vårdåsen, men antas å være tilstrekkelig for i hvert fall den kommende
planperioden.
Utsiktsforholdene i området er middels. Solforholdene antas å være bra, samt at området
har en lun beliggenhet med for øvrig gode klimatiske forhold.
14
Flekkefjord kommune
Kommundelplan for Sira
Ulempen med dette området er at noe dyrka mark vil gå med, bl.a. til atkomstvei inn i
feltet.
Grunnen er i privat eie.
2. Røyåsen
Røyåsen ligger syd for Vardåsen og danner det området som evt. vil knytte sammen
Vardåsen og Kalvehagen.
I eksisterende kommunedelplan er Røyåsen og Hagan nevnt som framtidige
byggeområder for boligbebyggelse. I tekstdelen til eksisterende plan heter det om
Røyåsen at: ”området er uregulert. Det er ikke utarbeidet utkast til bebyggelsesplan.
Området antas imidlertid å kunne gi plass til minst 50 eneboligtomter. Terrenget er delvis
flatt og skrånende mot vest og nord. Veitilknytning er forutsatt å skje ved forlengelse av
veien til område B4 – Kalvehagen.
3. Øvre del av Vassli
Området ligger nordvestvendt mellom Sirdalsvannet og Ersdalsveien. Hele området er i
dag bevokst med granskog. Området er bratt, med en høydeforskjell på ca. 100 meter
innefor en horisontalavstand på 250 meter. Stigningen er ganske jevn og det vil antagelig
bli vanskelig å bygge ut med tradisjonell villabebyggelse slik det er tradisjon for på Sira.
Utbygging vil kreve svært store terrenginngrep med krevende bygningstilpasning. Siden
terrenget er så bratt, vil utnyttelsen bli relativt lav, og summen av dette vil gi kostbare
tomter.
Arealet har dessuten slik kommuneplanutvalget vurderer det, klimatiske forhold som ikke
er optimale for boligbebyggelse. Området ligger nordvestvendt og vil få lite morgensol.
Ettermiddagssolen vil gå tidlig ned pga. relativt høye fjell mot vest (bak Rannestad).
Området har et areal på anslagsvis 65da. Grunnen eies i dag av en privatperson, men
kommunen har tilbud fra grunneieren om å overta dette arealet. Eiendomsforholdene må
derfor anses å være godt tilrettelagt for kommunal overtakelse.
Atkomsten til området vil måtte skje enten fra Osen, Prestmoen (forlengelse av Øvrevoll)
eller direkte fra Ersdalsveien. Atkomst til Ersdalsveien anses rimelig kurant rent teknisk,
men vil medføre lang og bratt vei internt i feltet. De andre alternativene antas også å
være teknisk enklere, men de vil berøre eksisterende bebyggelse i Osen og Øvrevoll på
en uheldig måte, og det må påregnes motstand fra beboerne og grunneierne i området.
4. Vardåsen
Arealet ligger sørvest for Ersdalsveien på et vesentlig høyere nivå enn Prestmoen (ca.
kote +80,00). Arealet er kupert, med varierende høyder mellom kote +160,00 og kote
+185,00. Det er likevel større partier som er flate eller med lav stigning, og disse
arealene vil rent teknisk være enkle å bygge ut. Hele området vil ha gode solforhold,
utsiktsforholdene vil være svært gode for de fleste tomtene i vestre del av området, men
ellers varierende for de tomtene som blir liggende mer tilbaketrukket (mot øst).
Utbygging av infrastrukturen i området antas å være normalt internt i feltet, men siden det
er noe avstand til eksisterende anlegg, antas det å bli noe høye kostnader til framføring
av vei, vann- og avløpsanlegg til feltet.
Området vil gi plass til et stort antall boliger, og vil dekke Siras behov for utbyggingsarealer i overskuelig framtid.
15
Flekkefjord kommune
Kommundelplan for Sira
Atkomsten vil måtte skje fra Ersdalsveien, antagelig i samme området som det i dag er
anlagt en traktorvei.
Fylkeskonservator har påpekt at det ligger en bevaringsverdig gravrøys innenfor det
opprinnelig foreslåtte byggeområdet. Pga. sikringssoner rundt denne, er store deler av
utbyggingsområdet i det foreliggende planforslaget tatt ut. En mindre del av området i
sørvest er beholdt da dette ikke kommer i konflikt med nevnte gravrøys eller
sikringssonen rundt denne.
Arealet består for det meste av skog og vil ikke legge beslag på dyrka mark.
Private grunneiere.
5.8
Kommunaltekniske anlegg
Når det gjelder situasjonen for vann og avløp forsyner Sira vannverk store deler av Sira med
vann i fra grunnvannsbrønner på Sirnes. Vannverket er godkjent i henhold til kravene i
drikkevannsforskriftene. Sira renseanlegg er et biologisk/kjemisk renseanlegg. Anlegget ble
oppgradert i 2004 slik at det tilfredsstiller kravene i forhold til arbeidsmiljø. Renseanlegget er
dimensjonert for avløp tilsvarende 760 personekvivalenter (pe), det er i dag tilknyttet 430 pe
til anlegget. Deler av den eldre bebyggelsen på Prestemoen er ikke tilknyttet anlegget.
Kommunen har ansett Prestemoen for å være lavt prioritert område i avløpssammenheng.
Området er godt egnet for infiltrasjon, og det er ikke påvist forurensningsulemper fra
separatanlegg i området.
Det avsatte området for boliger på Vassli vil kunne tilknyttes eksisterende kommunalt
ledningsnett ved Øvre Voll. Det må etableres avløpspumpestasjon i Vassli.
Det er i forbindelse med ”Boligprosjektet 2006-2008” pekt på at i perioden 2010-2018
(utbyggingsfase 3) vurderes det å være behov for etablering av 5-6 nye omsorgsboliger/leiligheter for funksjonshemmede og utviklingshemmede på Sira. Lokaliseringen av disse
boligene er ikke avklart. Det vil være et mål at det skal ligge i vedtatte boligområdet i planen.
5.9
Trafikksystemet
Som nevnt under det foregående kapittelet har Sira en sentral beliggenhet i forhold til veg og
jernbane. Både E39 og Sørlandsbanen går gjennom Sira, og knytter bygda både mot
nabokommunene og regionsentrene Stavanger og Kristiansand på en slik måte at det faktisk
er mulig å bo på Sira og ha sitt arbeid i disse regionsentrene. Reisetiden med tog til
Kristiansand er i overkant av en time, men noe lenger til Stavangerområdet. Reiseavstanden
til både Flekkefjord og Moi der mange av innbyggerne på Sira har sitt arbeid er under 15
minutter.
Internt på Sira er fylkesvei 467, som forbinder E39 og ”sentrum”, en sentral ferdselsåre.
Denne vegen fortsetter langs vestsiden av Sirdalsvannet til Tonstad og videre opp i Sirdal.
Fra FV 467 er Prestmovegen videre opp til boligområdene på Prestmoen en sentral
ferdselsåre som fortsetter til Ersdal og med videre tilknytning til Gyland og øvre deler av
Kvinesdal og Sirdal.
På disse interne vegene foregår det relativt stor biltrafikk samtidig som de tjener som gangog sykkelveg for skolebarn og til barnehage, butikk, jernbanestasjon, kirke osv. I løpet av de
siste årene er det utbygd fortau langs deler av Prestmoveien, men utover dette er det ikke
foretatt noen tilrettelegging for myke trafikanter langs disse vegene.
16
Flekkefjord kommune
Kommundelplan for Sira
I forbindelse med nedlegging av sidelinjen til Flekkefjord i 1991, ble det en periode fokusert
på viktigheten av oppgradering av FV467 pga. økt trafikk. Noen mindre utbedringsarbeider
(utvidelser) ble utført av Statens Vegvesen, men uten at det har blitt noen helhetlig
oppgradering av vegstandarden. Det er heller ikke anlagt fortau eller gang-/sykkelveger
langs denne vegen.
Flere av innspillene som er kommet i forbindelse med planarbeidet har gått på behovet for
gang-/sykkelvei langs Sirnesvegen.
For å øke sikkerheten for myke trafikanter bør deler av eksisterende veinettet bygges ut med
gang-/sykkelveier. Generering av trafikk er knyttet til Statoil, Arken, kirken,
skolen/barnehagen, omsorgsboligene, bedehuset, butikken, jernbanen i forhold
boligfelt/bebyggelses.
5.10
Samfunnssikkerhet
All kommuneplanlegging, herunder arealplaner, reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og
lignende, skal vurderes i forhold til samfunnnssikkerhet og beredskapsmessige hensyn. Krav
om ROS-analyse som skal følge planarbeid på detaljnivå.
Flekkefjord kommune er lokal regulerende myndighet og skal etter plan- og bygningslovens
blant annet ”sikre en forsvarlig bruk og vern av arealer og bygninger innenfor kommunens
grenser”. Risikoområder eller områder som potensielt kan utsettes for fare må gis en spesiell
vurdering i planleggingen av kommunen.
Samfunnssikkerhet knyttets til uønskede hendelser som på en eller annen måte kan påføre
skade og negative konsekvenser på fire sentrale samfunnsfaktorer; menneskers liv og helse,
miljø, kritiske samfunnsfunksjoner, økonomiske og materielle verdier. Samfunnet skal være i
stand til å håndtere uønskede hendelser og kriser på best mulig måte for i størst mulig grad å
redusere konsekvenser av uønskede hendelser. Samfunnssikkerhet og beredskapsmessige
hensyn er sentral i all kommunal planlegging, utbygging og drift. Dersom uønskede
hendelser inntreffer har kommunen kriseplan for håndtering av slike hendelser.
Flekkefjord kommune er ansvarlig for tjenestene vannforsyning og avløpshåndtering. Sikker
vannforsyning til området er en kritisk samfunnsoppgave og ivaretas ved skikker og ren
drikkevannforsyning fra grunnvannsbrønn på Sirnes, samt ha gode nødløsninger for
iverksettelse dersom noe skulle skje med drikkevannforsyningen.
Et annet forhold i forhold til brann er muligheten for eksplosjonsfare. Innenfor planområdet er
det en bensinstasjon.
Sira-Kvina kraftselskap er som eier av damanlegget ansvarlig for damsikkerheten i
Sirdalsvassdraget. Damanlegg med bruddkonsekvenser er underlagt strenge krav med
hensyn til damsikkerhet. De viktigste kravene omfatter:
§
§
§
Krav til kompetanse hos eiere av vassdragsanlegg
Tilsyn og kontroll ved damanleggene
Varslingsrutiner og beredskap
Dammens lekkasje registreres i en døgnbemannet sentralt, lokalisert på Tonstad. I
beredskapsplanen er det grenseverdier for akseptabel lekkasje, og dersom denne plutselig
øker/overskrides skal aktuelle berørte varsles etter en oppsatt varslingsplan. Unormale
forhold skal avdekkes så tidlig at det kan iverksettes tiltak for å unngå en farlig situasjon.
NVE krever at det som ledd i beredskapsplanen skal uføres beregning/prognose på følgene
av dambrudd. Resultatet er fremstilt på kart. Sira-Kvina kraftselskap har gjennomført en
17
Flekkefjord kommune
Kommundelplan for Sira
ROS-analyse for sin virksomhet. Analysen gir en lav risikograd for dambrudd. Risikoen
vurderes som ekstremt lav. Derimot kan klimaendringer føre til hyppigere og større naturlige
flommer, og kraftselskapet anbefaler kommunen til å vurdere/hensynta de naturlige
flommene i Sirdalsvassdraget.
Hensyn til flom må vektlegges ved planlegging og bygning langs vassdrag. I forhold til
hovedvassdraget i planområdet vil normal flom (inntil 10 m over vannflaten) ikke berøre
bebyggelsen med unntak av forsamlingslokalet ”Arken” som vil være flomutsatt.
Det skal i all planlegging i kommunen angis tillatt byggehøyde som fastsettes i reguleringseller bebyggelsesplaner for sikring mot flom. Det må videre stilles krav til grunnundersøkelser
før utbygging av nye områder og transformasjon av eksisterende områder.
Støy fra E39 er også en vurderingsfaktor ved miljøvurderinger i planområdet. Det samme vil
være tilfellet for jernbanestrekningen. Til planen følger støysonekart utarbeidet av Statens
vegvesen. Jernbaneverket har registrert 12 støyutsatte boliger, men her et det foretatt
støyreduserende tiltak.
Risikofaktorer
Forurensning av vannforsyning
Dambrudd
Eksplosjonsfare ved bensinstasjon
Flom langs hovedvassdraget
Støy fra vegnettet
Støy fra jernbanen
Avbøtende tiltak
Internkontroll og rutiner for å sikre uønskede
hendelser i form av vannprøver samt
driftsmessige rutiner
Sira-Kvina kraftsselskap har løpende kontroll
med registerte lekkasjer i form av
døgnbemannet sentral samt varslingsplan
ved brudd. Risikoen for brudd vurderes som
ekstrem lav
Uønsket hendelse som inngår i kommunens
beredskapsplan med rutiner for håndtering.
Bebyggelsen vil i liten grad bli berørt ved
normal flom. Forsamlingslokalet ”Arken” og
et bolighus er imidlertid flomutsatt og her vil
kommunens ordinære kriseberedskap
håndtere hendelsen
Ved utbygging må en vurdere mulig støy
basert på støysonekart utarbeidet av Statens
vegvesen
Det er gjennomført støyreduserende tiltak for
støyutsatte boliger
18
Flekkefjord kommune
6.0
Kommundelplan for Sira
Juridisk bindende bestemmelser og retningslinjer
Utfyllende bestemmelser og retningslinjer til plankatet ”Kommunedelplan for Sira”.
Kommunedelplan for Sira 2010-2020
Lovhjemmel: Planen med tilhørende bestemmelser er utarbeidet med hjemmel i plan- og
bygningsloven (PBL) § 20-4. Juridisk bindende plankart, målestokk 1:5000, vedtatt av
bystyret den 05.05.2011.
Innhold
§ 1. Formål med planen
§ 2. Fellesbestemmelser og retningslinjer – planforvaltning
§ 3. Fellesbestemmelser og retningslinjer – plantema
§ 4. Arealbruk – byggeområder
§ 5. Landbruks-, natur- og friluftsområder
§ 6. Båndlagte områder
§ 7. Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag
§ 8. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet
§ 1. Formål med planen
Følgende hovedmål og delmål for utviklingen i Sira skal legges til grunn for alt arbeid etter
kommunedelplanen.
Sira skal være et attraktivt bosted og jordbruksarealene skal sikres slik at landsbruksvirksomheten på Sira kan videreføres.
§
Lokalsamfunnet skal ha kommunale tjenestetilbud som skole og barnehage som skal
bygge opp under målet om å gjøre lokalsamfunnet attraktivt.
§
Etablering av ytterliggere nærmiljøanlegg for barn og unge i forhold til utbygning av
nye boligområder.
§
Sikre opprettholdelse av landbruket gjennom satsing på turisme som attåtnæring.
§
Opprettholdelse av Sira stasjon som del av Sørlandsbanen.
§
Legge til rette for at kulturminner kan utnyttes i turistsammenheng.
§ 2. Fellesbestemmelser og retningslinjer – planforvaltning
Definisjoner
a) Utfyllende bestemmelser
Som en del av kommunedelplanen for Sira gis det utfyllende bestemmelser. Disse er juridisk
bindende. Bestemmelsene kommer i tillegg til de forhold som er fastlagt gjennom plankartet
b) Retningslinjer
Retningslinjene er ikke juridisk bindende. De beskriver hvordan det faktiske og det rettslige
planinnholdet er ment å forstå, hvordan planbestemmelsene kan påregnes praktisert, og om
19
Flekkefjord kommune
Kommundelplan for Sira
bystyrets instruksjoner til politiske utvalg og administrasjon som skal følge planen, herunder
spesifiserte krav til dokumentasjon/vurderinger av forskjellige tema/forhold som skal belyses i
regulerings-/byggesak.
Intensjonene i retningslinjene skal i størst mulig grad innarbeides ved planlegging av tiltak i
planområdet, og skal vektlegges ved utarbeidelse av reguleringsplaner.
Plankart – forhold til bestemmelser, retningslinjer og planoppfølging
a) Plankart - arealbruk
Bebyggelse med høy arkitektonisk og/eller kulturhistorisk verdi har fått utfyllende
bestemmelser som skal sikre områdenes bevaringsmessige verdier. I LNF-områdene er det
lagt opp til spredt boligbebyggelse i nærmere angitte områder. Når det gjelder utbygging av
gang-/sykkelstier må disse følges opp i egne temaplan for trafikksikkerhet.
Det er gitt bestemmelser om plankrav og reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde, samt
forholdet mellom eksisterende reguleringsplaner og kommunedelplanen.
b) Planstatus
I planprosessen er det gjort en gjennomgang og vurdering av gjeldende detaljplaner i
planområdet.
Følgende detaljplaner skal fortsatt gjelde:
Plannavn
Sira-området mellom Osen og Bakke Bru
Sira Bygningsstrøk – Bakke bro - Sirdalsosen
Del av Sira
Sira – Prestemoen (Bolig- og barnehagetomt)
Sira, areal øst for FV943
Sira Fabrikker
Vedtatt
13.03.1972
21,06.1973
30.03.1979
17.08.1981
18.12.1986
14.02.2002
Plankrav og saksbehandling
Bestemmelser
2.1
For områder avsatt til utbyggingsformål og områder langs sjø og vassdrag i
LNF-områder inntil 50 meter fra strandlinjen, kan større bygge og anleggstiltak ikke
finne sted før området inngår i godkjent reguleringsplan.
I områder avsatt til spesialområder bevaring kan det ikke utføres arbeid eller tiltak
som nevnt i PBL §§ 20-1 og 20-2 før det foreligger godkjent reguleringsplan.
2.2
For områder avsatt til utbyggingsformål og innenfor eksisterende byggeområder, kan
det ikke utføres arbeid og tiltak som nevnt i PBL §§ 20-1 og 20-2 før området inngår i
reguleringsplan. Følgende tiltak er unntatt fra det generelle plankravet:
-
Oppføring av tilbygg til eksisterende bolighus på inntil BRA 50 m²
Oppføring av tilbygg til eksisterende fritidsbolig som etter utvidelse får et
maksimalt BRA på 100 m²
Oppføring av garasje, uthus og lignende mindre bygning med inntil BRA
50 m²
20
Flekkefjord kommune
2.3
Kommundelplan for Sira
Garasje, uthus og lignende mindre bygning på andre eiendommer enn
boligeiendom på inntil BRA 15m2
Forslag til reguleringsplaner skal være utformet i samsvar med ”Forskrift om kart,
stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister”.
Retningslinjer
2.4
Reguleringsplaner skal utarbeides for hvert enkelt byggeområde. Avgrensning
av reguleringsplaner fastsettes av kommunens planmyndighet.
2.5
Ved søknad om riving av bygninger som på plankartet er vist som bygningsmiljø av
høy arkitektonisk og/eller kulturhistorisk verdi skal området vurderes regulert. Før
bygninger innenfor slike områder rives eller ombygges i vesentlig grad, skal
Fylkeskonservators uttalelse innhentes.
2.6
Reguleringsplaner for byggeområder skal gis en avgrensning slik at viktige
sammenhenger avklares. Kommunen skal i hvert enkelt tilfelle vurdere planens
avgrensning. Reguleringsplan for hovedveger skal også omfatte øvrig vegsystem som
berøres, og i nødvendig grad tilliggende areal.
2.7
Ved melding om oppstart av privat eller offentlig reguleringsplan, skal tiltakshaver
utarbeide et program som redegjør for planarbeidets rammer og intensjoner.
Meldingen skal sendes kommunens planutvalg. Meldingen skal beskrive og begrunne
valg av arkitektonisk uttrykk, bygningsstruktur, form, grad av utnyttelse og forhold til
omgivelsene.
2.8
I større prosjekter skal kommunen og private aktører på et tidlig stadium i prosessen
utarbeide en avtale hvor en klarlegger rollefordeling mellom aktørene samt andre
vesentlige premisser for arbeidet (utbyggingsavtale).
2.9
Ved endring av arealbruk fra industri/næring kreves miljøteknisk vurdering/grunnundersøkelse.
2.10
Det kan kreves at plan-/byggesøknad inneholder perspektiv, fasadeoppriss og
illustrasjonsplan.
Rettsvirkningen av planen
Bestemmelser
2.11
Arealbruk og bestemmelser i denne kommunedelplanen gjelder foran eldre godkjente
arealplaner dersom det er avvik i arealbruksformål, jfr. PBL § 1-5.
Dispensasjon
Retningslinjer
2.12
I dispensasjonssaker skal søker dokumentere eventuelle konflikter med formålet opp
mot kommunedelplanen. Avbøtende tiltak, tidsbegrensninger og andre vilkår for
dispensasjon kan anføres, der det etter kommunens skjønn er nødvendig.
§ 3. Fellesbestemmelser og retningslinjer
Bærekraftig utvikling
21
Flekkefjord kommune
Kommundelplan for Sira
Retningslinjer
3.1
I alle plan- og byggesaker skal det velges løsninger som styrker en bærekraftig
utvikling av Sira samfunnet.
Samfunnssikkerhet
Bestemmelser
3.2
Det skal utarbeides en egen ROS-analyse tilknyttet den enkelte reguleringsplan som
skal foreligge før planen sendes på høring. I analysen skal det legges særlig vekt på
forhold som ustabile masser, skredfare, flomfare, forurenset grunn og kartlegge fare
for omgivelsene.
3.3
Det skal ikke bygges i nærheten til eller på områder som det er knyttet
samfunnssikkerhetsmessige risiko til uten at det har vært vurdert og godkjent
avbøtende tiltak.
3.4
Gjennom fremtidig regulering skal det søkes å fjerne virksomhet som kan være til fare
for eller sjenanse for omkringliggende boligområder.
3.5
I støyutsatte områder skal støynivået dokumenteres og støydempende tiltak utformes.
3.6
Før utbyggingsprosjekter kan igangsettes skal det utarbeides grunnundersøkelser og
nødvendig avbøtende tiltak og sikrende tiltak skal iverksettes/innarbeides dersom det
er nødvendig for sikring av utbyggingen
Allmenn tilgjengelighet
Bestemmelser
3.7
Ved utforming og gjennomføring av tiltak skal det sikres god tilgjengelighet for alle.
Estetikk og landskapstilpasning
Bestemmelser
3.8
Nye bygninger og anlegg, samt endringer av eksisterende, skal utformes i samspill
med omgivelsenes karakter og form. Bebyggelsen underordner seg områdets
topografiske særpreg, ha en helhetlig form- og volumoppbygging, og fremme gode
uterom.
3.9
For alle tiltak skal det legges vekt på tiltakets/bygningers volum, form, fasade og
materialvalg.
Kulturminner og byggeskikk
Bestemmelser
3.10
Tiltak etter PBL §§ 20-1 og 20-2 som vil berøre fredede
kulturminner, kan ikke finne sted før antikvariske myndigheter har fått melding om
tiltaket og vedkommende myndighet har gitt dispensasjon eller tillatelse på annen
måte, jfr. kulturminnelovens §§ 8, 15, 15a og 20.
22
Flekkefjord kommune
Kommundelplan for Sira
3.11
Tekniske installasjoner for bl.a. ventilasjon og varme skal integreres i
bygningsvolumet på en arkitektonisk god måte. Utvendig plassering på tak eller vegg
skal ikke tillates. Installasjonene skal støydempes mot offentlige arealer og naboer.
3.12
Ved utbedring av eksisterende bebyggelse skal eksteriøret i størst mulig utstrekning
beholdes uendret eller tilbakeføres til tidligere utseende. Ved oppføring av nybygg
skal bebyggelsen tilpasses den eksisterende bebyggelse mht. plassering, størrelse
og form. Det samme gjelder tilbygg til eksisterende bebyggelse.
Retningslinjer
3.13
Den antikvariske verdien av bygninger og anlegg skal vurderes i forbindelse med
plan- og byggesaker.
3.14
Ved revidering av reguleringsplaner for områder avsatt til spesialområde bevaring
skal geografisk avgrensning og bestemmelser vurderes.
Grønne verdier
Bestemmelser
3.15
Alle leke- og rekreasjonsområder skal ha trafikksikker atkomst og ha universell
utforming.
Retningsliner
3.16
Ved tiltak etter PBL §§ 20-1 og 20-2 skal hensynet til landskap, sammenhengende
grøntdrag, turveier, biologisk mangfold, lek og rekreasjon, være vurdert og søkt
ivaretatt.
3.17
Byggevirksomhet skal i minst mulig grad skade eksisterende vegetasjon. Store trær
og annen vegetasjon som må fjernes eller blir skadet av anleggs- og
byggevirksomhet skal erstattes med ny vegetasjon.
3.18
I områder uten egnet og sikret areal for lek og rekreasjon skal det, før det tillates
videre utbygging, avsettes og sikres nødvendig areal i henhold til egnethet,
arealstørrelse og avstandskriterier anbefalt i denne kommunedelplanen.
3.19
Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal, friområde eller
uteområde til skoler og barnehager, som brukes til eller er egnet for lek, skal det
gjennomføres en totalvurdering av lekeplassituasjonen og skaffes fullverdig
erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av
uregulert areal som barn bruker som lekeareal.
3.20
Barnetråkkregistering skal brukes som kunnskapsgrunnlag ved vurdering av plan- og
byggetiltak.
Rekkefølgebestemmelser
3.21
Nye boligområder skal ikke etableres før det finnes trafikksikker atkomst til skole og
nærliggende friområder.
3.22
Gjennom regulering av det enkelte området skal det nedfelles
rekkefølgebestemmelser for utbygging.
23
Flekkefjord kommune
3.23
Kommundelplan for Sira
Rekkefølgebestemmelser skal sikre at trafikksikker atkomst og infrastruktur er
ivaretatt før byggestart.
Uregulerte områder og nye planer
Bestemmelser
3.24
Ved utarbeiding av nye reguleringsplaner gjelder følgende:
a)
b)
Total bygghøyde tilpasses eksisterende byggemiljø og topografi.
Ny bebyggelse skal ta hensyn til eksisterende bygningsmiljø- og
bygningsutforming og evt. forsterke områdets karakter
Nye bygg med viktig allmennyttige funksjoner skal få plassering og størrelse
som markerer og harmoniserer viktige landskapstrekk
c)
4. Arealbruk – byggeområder (Byggeområder generelt )
Bestemmelser
4.1
Eksisterende fritidsbebyggelse tillates bygget/utvidet med til 100 m² bruksareal (BRA)
inklusiv alle uthus/anneks. I særlige tilfeller kan myndighetene i reguleringsplan lempe
eller skjerpe kravene til bruksareal. I vurderingen skal en legge særlig vekt på
landskapets topografi, vegetasjon og beliggenhet i forhold til frilufts- og naturområder.
Maksimal tillatt gesimshøyde er 3,5 m og maksimalt tillatt mønehøyde er 4,5 m.
Plattinger og terrasser tillates i tilknytning til fritidsbolig. Maksimal størrelse på
platting/terrasse er 30 m².
Bruksendring til fritidsbolig fra naust, uthus, garnbu tillates som hovedregel ikke.
4.2
Stengsler og andre innretninger som kan virke begrensende for ferdsel, eller
skjemmende i kulturmiljøet eller naturlandskapet tillates ikke.
Byggområder for boliger – lekeplasser
Bestemmelser
4.3
I områder avsatt til byggeområder boliger, eksisterende og planlagte, skal
bestemmelsen vedrørende barn og unges interesser nedenfor legges til grunn med
hensyn til areal- og funksjonskrav.
4.4
Fullverdig erstatning for arealer brukt eller egnet for lek skal skaffes dersom følgende
skjer:
§
§
4.5
Utbygging krever omdisponering eller omregulering av arealer i planen som er
avsatt til fellesareal eller friområde.
Utbygging krever omdisponering ar arealer egnet for lek slik at dagens krav til
lekearealer ikke kan oppfylles.
Egnet naturtomt kan likestilles med opparbeidet lekeareal.
Byggeområder for boliger
Bestemmelser
24
Flekkefjord kommune
4.6
Kommundelplan for Sira
Nye byggeområder for boliger skal ha en høy utnyttelse. Nye byggeområder for
boliger er følgende områder:
ü Kalvehagen
ü Røyåsen.
Byggeområde næring
Bestemmelser
4.7
I næringsområder tillates en høy arealutnyttelse. Utnyttelsen skal beregnes på
grunnlag av Teknisk forskrift, kapittel III.
Retningslinjer
4.8
For all næringsbebyggelse skal det legges særlig vekt på bygningens og uteområdets
estetiske utforming.
Områder for offentlige/allmennyttig formål
4.9
Større bygge- og anleggstiltak krever reguleringsplan.
§ 5. Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder)
Bestemmelser:
Innenfor særskilt angitte områder på plankartet kan det oppføres spredt boligbygging.
Lokalisering skal skje i henhold til avgrensning vist på plankartet, og i følgende omfang:
§
§
§
§
§
SB1 (Sirnesmoen): Inntil 10 bolighus i planperioden
SB2 (Bakke): Inntil 5 hus i planperioden
SB3 (Sira gård): Inntil 3 hus i planperioden
SB4 (Lende): Inntil 2 hus i planperioden
SB5 (Birkeland): Inntil 5 hus i planperioden.
Retningslinjer
5.1
L-områder er LNF-områder hvor landbruk i hovedsak er dominerende bruksinteresse.
5.2
N-områder er LNF-områder hvor naturvern er den dominerende bruksinteressen.
Samtidig har områdene spesielle natur- og landskapskvaliteter og/eller stor verdi for t
tur- og friluftsliv. Forholdet mellom disse interessene blir regulert gjennom jordloven,
skogbruksloven, naturvernloven og friluftsloven.
5.3
F-områder er LNF-områder hvor friluftsliv og/eller natur-/landskapsvern er en svært
viktig bruksinteresse i tillegg til landbruk. Forholdet mellom disse interessene blir
regulert gjennom jordloven, skogbruksloven, naturvernloven og friluftsloven.
§ 6. Båndlagte områder
Kulturminner: Plankarter viser områder som er vernet i medhold av kulturminneloven.
Retningslinjer
25
Flekkefjord kommune
Kommundelplan for Sira
6.1
Utover tiltak godkjent av Riksantikvaren er inngrep i vedtaksfrede bygg og anlegg ikke
tillatt.
6.2
Det er ikke tillatt med inngrep i automatiske fredede kulturminner. Kjente fredede
kulturminner er merket med R på kartet.
§ 7. Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag
Retningslinjer
7.1
I området avsatt til NFFF i sjø/vassdrag er det viktig å sikre allmennhetens frie
ferdsel. Etablering av brygger, gjerder og andre innretninger må ikke anlegges på en
slik måte at de hindrer fri ferdsel etter friluftsloven.
7.2
Tillatelse til mudring og dumping skal gis gjennom ordinær byggesaksbehandling.
§ 8. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet
8.1
Ved anleggelse eller omlegging av veier skal fare og risiko for omkringliggende
boligbebyggelse og offentlig formål vurderes. Det skal iverksettes avbøtende tiltak der
dette er nødvendig.
8.2
I boligområder og langs trafikkerte veier som fungerer som skolevei skal det avsettes
tilstrekkelig areal til gang/sykkelvei eller fortau.
26