Transcript Bakgrunnsstoff: Hva hvis jorden sluttet å rotere

Bakgrunnsstoff
Hver natt varer i seks måneder. Hver dag varer også seks måneder. Planeten stekes
av en nådeløs sol. Det er verden der byene er slukt opp av havet. Det er en verden
med en desperat framtid. Vi må kjempe for å overleve i et fremmed landskap. Dette
er historien om hva som kan skje hvis planeten slutter å rotere. Hvordan en
forandring kan forandre alt.
Det er en ting alle vet. Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år
siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen - helt
fram til i dag. Ved ekvator er rotasjonshastighet mer enn 1600 km i timen. Jorden
roterer gradvis saktere - vanligvis 2 sekunder pr 10 000 år, men i dag vil
reduksjonen bli mye større. Det vil ta fem år, men til slutt har Jorda sluttet helt å
rotere. Hva vil skje med verdenshavene, hva med kontinentene, lufta vi puster inn,
hva vil skje med oss?
Dag 1 er forandringen i rotasjonen nesten umerkelig, mindre enn en km i timen. Vi
ser de første tegn på trøbbel. De fleste fly navigerer ved hjelp av GPS. GPS er
avhengig av at en rekke satellitter forteller hvor de er og tiden er her en viktig
faktor. Myndighetene bruker atomur, men jordrotasjonen gjør at det blir feil - GPSsystemene forventer ikke at jorda skal endre hastighet så raskt. Konsekvensene er
katastrofale. Fly avbryter flyvninger. Datamaskiner prøver å lande fly langt fra
flyplassene. Flere hundre tusen er i fare når pilotene oppdager at
navigasjonssystemene ikke lenger virker.
I byene er det få som merker de små forskjellene som rammer flytrafikken. Men en
ustoppelig kjedereaksjon er satt i gang. Vi justerer våre klokker for å synkronisere
oss med naturen. Dagene blir lengre, men det skjer sakte. Vi rekker å tilpasse oss.
Men hva om det var mørkt om morgenen og lyst midt på natten, hva om våre ideer
om tiden ble endret.
Den første uka vil problemene øke i alle byer i verden. Dagene blir stadig lengre.
Hver dag lengre enn den forrige. Sekunder og minutter blir snart timer og dager.
Børsene er i fritt fall. Usikkerhet om hva som vil skje skremmer investorene. Hva vil
skje med en verden basert på 24 timer hvis dagen blir lengre?
Etter to uker er rotasjonen nesten 15 km/t saktere. Kjedereaksjonen går raskere.
Kommersiell flygning er redusert til det mest nødvendige. Mange flyr hvert år, men
nå som sikkerhet ikke kan ivaretas blir flyavganger avlyst. Nå stiger antallet
togpassasjerer i stedet.
Tiden er det første problemet i en verden som sakte mister rotasjonen. Men etter
to uker oppstår et mer kritisk problem. Verdenshavene. Vår planet buler ut. Den er
Side 1 for 25.11.2011 IKKE FERDIG
to uker oppstår et mer kritisk problem. Verdenshavene. Vår planet buler ut. Den er
fetere ved ekvator. Rotasjon er en av kreftene som holder vannet på plass. Når
kraften svekkes beveger havene seg. Havet begynner å flyte vekk fra ekvator og
mot polene. Over en milliard kubikk-kilometer vann er i bevegelse. Vannet stiger
over kystene i Arktis som et badekar som flyter over. Havnivået stiger. Canada
beordrer evakuering.
En saktere rotasjon har en annen farlig konsekvens. Idet havnivå endres skjer det
samme også med lufta vi puster inn. Atmosfæren er spredt jevnt utover, og den
roterer synkront med jorda. Nå som rotasjonen går saktere følger atmosfæren
samme vei som havet og flyter mot polene. Blant de første som rammes er tropiske
byer som Mumbai, Singapore og Rio.
Det blir stadig verre å puste. Byer som ligger høyt over havet sliter. På 1500 meter
over havet er det nå som å puste på 4500 m.o.h, ikke langt unna grensa for å
overleve som ligger på 5000 moh.
Verden er i rask endring og det verste ligger ennå foran oss.
Fire måneder har gått. Vi roterer nå 225 km/t saktere enn tidligere. Hver dag er
nesten 28 timer lang. Det innebærer to timer mer med dagslys og to timer mer med
nattemørke. Endringene har kastet verden, havene og atmosfæren ut i kaos. I
Russland ligger landets oljereserver under vann. De står foran energikrise. I det
meste av USA har ikke oversvømmelser og tynn luft tatt liv, man tilpasser seg.
Plutselig oppstår et nytt problem. Jordskjelv der det aldri har vært jordskjelv
tidligere.
Jorda har tre lag, en flytende kjerne, en mantel og en hard ytre skorpe. De roterer
sammen. Når rotasjon svekkes roterer de i ulik hastighet og vi får friksjon. Jorda
rives i stykker fra innsiden. Man ser seismisk aktivitet man ikke har sett før. Dype
sprekker i havbunn slipper ut i varme, død fisk flyter til overflaten. Vulkansk
aktivitet i nye områder stenger veier.
Geologiske katastrofer er en konsekvens, verdenshavene er like ille. Mindre
sentrifugalkraft gjør at havene forskyves og fortsetter mot polene. Nå er det 13 000
meter dypt ved Arktis. Grunnere områder som den Engelske kanal tørker ut. For
første gang i historisk tid henger England sammen med Europa, og Irland med
England. Nå kan man gå fra London til Paris. Det er ikke bare Europa som rammes.
Miamis berømte strender ligger på land når havet trekker mot polene. Cuba og
Florida henger sammen. Mexico er en tredel større enn tidligere.
Det er ikke bare vann som flytter seg. Atmosfæren forskyves mot klodens øverste
og nederste poler - bare her kan mennesker puste. New York, London, Toronto alle er trygge. Mexico City og andre storbyområder i sør er i fare - lufta er for tynn
til å puste i. i USA kalles Denver "the mile high city". Det føles som den ligger
femtusen m.o.h - lufttrykk som halvveis opp til toppen av Mount Everest.
Side 2 for 25.11.2011 IKKE FERDIG
femtusen m.o.h - lufttrykk som halvveis opp til toppen av Mount Everest.
Vann strømmer inn fra nord og lufta tynnes ut fra sør. Noen få beboelige lommer er
midt i Nord-Amerika. Unge og gamle lider allerede under livstruende effekter. Snart
vil lufta være livsfarlig for alle i Denver. Regjeringen sier at opptil 25 millioner
mennesker i sørvest må evakueres. Saktere jordrotasjon skaper dødelig friksjon,
vulkaner og jordskjelv har ødelagt veier og jernbaner. De største hovedveiene er
stengt. De som reiser med bil advares om at ingen veier er sikre. De som må reise
kan ikke regne med hjelp fra myndighetene.
Asias grunne kyst er ikke lenger kyst. På fire måneder er Hongkong og andre store
havnebyer lagt øde. Skipsfart har stoppet opp i hele verden. Nye farer oppstår. Død
som følge av solstråling. Et usynlig felt, magnetosfæren beskytter vanligvis jorda og
holdes vedlike gjennom rotasjon. Når rotasjon minsker svekkes det magnetiske
feltet og vårt beskyttende skjold svekkes. Sola blir dødelig. Folk som er ute må
dekke seg helt til og begrense seg til et kvarter. Solkrem beskytter ikke mot
strålene.
Det har gått litt over et år og jorda går 340 km pr time saktere enn før. Planeten
fortsetter å forandre seg. Verdenshavene flytter seg fremdeles. For et år siden
kunne man gå fra England til Frankrike - det blir ikke mulig igjen. Først forsvant
vannet fra de grunne områdene, når polhavene bygger seg opp blir Storbritannia og
mye av Europa svelget av et nytt hav. London er borte, det samme gjelder Moskva
og Berlin. Historiske byer ligger nå på havets bunn.
I Nord-Amerika begynner de som klarte reisen å ankomme Kansas. De vil etablere
en flyktningleir på det de mener er USAs tryggeste område. Men en enorm kamp
venter. Ingen mat blir levert i denne verden av oppløsning. Veiene er nærmest
uframkommelige. Det de spiser må de dyrke her. Det er en katastrofe på et nivå vi
aldri har sett før. De som kom hit må klare seg selv. De blir en kamp og dette er de
heldige.
2,5 år og nå spinner jorda bare 320 km/time. Hele land ligger under vann, i andre
land er lufta for tynn til å puste. Overlevende må takle enda en konsekvens. Folk
sliter med å få nok søvn. Hver dag er nå mer enn 2,5 ganger så lang, det samme
gjelder nettene. Mennesker er ikke skapt til å sove med mer enn seksti timer
dagslys.
Mennesker som bor i byer som ikke er oversvømt og hvor lufta ikke er for tynn lider
av søvnmangel. Uklart syn og manglende muskelkontroll. Astronauter,
ubåtmannskaper og polfarer har opplevd det. Hjernene blir utslitt. Vår verden er for
underlig til å fattes.
Den avtagende jordrotasjon har negativ effekt på dyr også. Vandringer utløses av
dagens lengde. Nå blir dagene lengre, ikke kortere. Trekkfugler dør fordi de ikke flyr
sørover. Andre arter lider samme skjebne. Som villrein, monarksommerfugler,
Side 3 for 25.11.2011 IKKE FERDIG
sørover. Andre arter lider samme skjebne. Som villrein, monarksommerfugler,
sebraer - alle er dømt til å dø ut på en sakte roterende jord. Idet havene flytter seg
mot polene dannes et nytt kontinent nær ekvator. Noen er fast bestemt på å reise
dit. De ønsker å begynne på nytt på det som en gang var havbunn. Det gir mer håp
om å overleve der enn å bli værende i en storby. En desperat beslutning, men på en
planet i endring er det få valg. Planeten har blitt fullstendig forandret og det verste
er fortsatt foran oss.
Fire år har gått, vi roterer i litt over 60 km pr time. Sola holder seg på himmelen i 13
dager om gangen etterfulgt av like lange netter. De fire årstidene er borte. Klima
defineres nå av lyst og varmt eller mørkt og kaldt. Under de lange nettene kan
temperaturen falle til minus 55 grader. Mennesket sliter med å tilpasse seg. De flest
dyrearter klarer ikke det. Selv om de overlever oversvømmelser og tynn luft bukker
de nå under. Dyr som går i hi har det bedre. De er vant til å gå lenge uten mat. Men
framtiden er usikker, enten oversvømt eller uten luft.
Planter bukker også under. Viktige avlinger som mais og hvete trenger mye sollys
for å vokse. Regnskogene fryser og kommer seg aldri igjen. Bare skogene i Canada
og nord i USA er hardføre nok til å overleve kulde og mørke, men de ligger nå under
vann. Nord-Amerikas byer slukes idet Atlanterhavet og Stillehavet møtes. Toronto,
Halifax, Boston - alle er borte. Flere millioner mennesker i USA og Canada er døde.
New York slukes også opp av det nye havet, men vannet er bare 100 m dypt.
Skyskrapere ligger bare delvis under vann. Chicago slukes opp av havet. De som ble
igjen her flykter nå i panikk i det havvann oversvømmer t-baner og byens
kloakksystem. Snart ligger hele byen under vann.
I en verden der de store verdenshavene flytter seg er det få trygge plasser. Dødelig
tynn luft har gjort nesten hele Afrika, Australia og Sør-Amerika ubeboelige. Nær
ekvator er det som å oppholde seg på titusen meter over havet.
Enorme byer ligger øde, men et kontinent stiger opp der det en gang var hav. Noen
få steder på mega-kontinentet er lufta til å pustes inn. Et skip med unge oppdagere
reiser vestover for å etablere en ny koloni, men reisen er farlig. GPS fungerer ikke,
sjøkart er ubrukelige.
I denne tøffe verden blir været stadig mer uforutsigbart. Jordrotasjonen skaper
vinder som går østover på den nordlige kloden og vest på den sørlige kloden - den
kalles for Coreolis-effekten. Etter hvert som rotasjonen går saktere blir vindene
ustabile. Nye høytrykksområder dannes og raser over planeten, havstormene er
mange og ville. De kan vare i flere uker av gangen. Været over hele kloden
forandrer seg. Tretten dager med mørke sender bølger av kulde rundt jorda. Steder
som Miami er ikke forberedt på slikt vintervær, mange hus er uten oppvarming i
byer som sliter fra før. Liv over hele planeten vil bli enda mye tøffere.
768 timer er hver dag etter 4,5 år med avtagende rotasjon. Nå er rotasjonen nesten
ikke merkbar. Sola holder seg på himmelen i 16 dager om gangen. To nye hav har
Side 4 for 25.11.2011 IKKE FERDIG
ikke merkbar. Sola holder seg på himmelen i 16 dager om gangen. To nye hav har
dannet seg - det nordlige og det sørlige. Havet er 16 km dypt. Nybyggere dyrker
mat for å overleve, nye hav er det beste kildene for mat. Kontinenter som ble
oversvømt gjør havet næringsrikt - mye mat for fisk. Arter fra varmere farvann
døde, mange arter fra kaldere farvann har overlevd; tunfisk, makrell, torsk. Menn
og kvinner som tidligere dyrket jorda er nå fiskere. I den lange kalde natten jobber
frivillige i team og fanger fisk fra det iskalde havet og tar dem med til bosetningene.
Temperaturen er slik at kroppen bare tåler det i noen få minutter. Isfiske gir ikke
nok mat til et stigende antall flyktninger. Tiden er i ferd med å løpe ut. Når
jordrotasjonen blir saktere slutter endelig snøen å falle. Coreolis-effekten styrer
været og den er borte. Redusert rotasjon skaper stabilt klima, men det er store
temperaturforskjeller mellom varme dager og kalde netter og det stabile været
innebærer mindre nedbør.
Regn faller oftest langt ute på havet uten at vind blåser det mot land. Det som tidvis
faller må lagres til lange tørkeperioder. Situasjonen er desperat. Nær Hawaii har
havforskerne strandet på mega-kontinentet. De saumfarer havbunnen for alt som
kan hjelpe dem å overleve. Det å leve så langt ute på det som en gang var hav er
risikofylt. Lykkes de, får de klodens største stykke beboelige land.
De som valgte å holde seg i byer må slite hardt. Det er lite å spise. Strømmen er
upålitelig. Rent vann er vanskelig å finne. Det kommer ikke matleveranser via land
eller sjø. Det teknologiske samfunnets gleder er borte. Når ressursene er uttømt vil
ikke miami ha noe igjen å leve av. Tiden løper ut. Enden er i sikte, noen overlevende
bestemmer seg for å dra. De må finne et sted som ikke ligger i innlandet. For å
overleve i denne verden må vi oppholde oss nær vann. Havet er en av de siste
kildene til dyreprotein på planeten.
Vindkraft generer strøm, havbunn tørker, og landbruk er snart mulig langs kysten av
det nordlige havet. Men når mørket faller på presses menneskene til det ytterste.
Mer enn 16 dager med kulde på det åpne mega-kontinentet. Når kloden slutter helt
å rotere vil flere forandringer ramme oss.
Fem år etter stopper det helt opp. Havene, atmosfæren og klima stabiliserer seg. Et
mega-kontinent omgir planeten rundt ekvator. To enorme hav fra ekvator mot
polene. Mer enn halvparten av de nye kontinent er ubeboelig. Jorda roterer ikke,
men den går fremdeles i bane rundt sola. Heretter blir det lys halve året, og mørke
den andre halvåret. Det gamle konseptet med dag og natt er borte. Nå er det årlig
mønster. Seks måneder med soloppgang og dag, seks måneder med solnedgang og
natt.
Sola er som en brennende spotlight mot jorda. Under de lyset stiger temperaturen
til 55 grader. Alt i dens vei får juling av kraftige solvinder. I utkanten av området
med sollys er virkningen ikke så dødelig, men det kan regne måned i strekk. Regnet
gir nok vann til resten av året. Andre er ikke like heldige. De som bor i Kansas ligger
flere tusen km nord for solas hete vei. De oppdager at det aldri vil regne mer her
Side 5 for 25.11.2011 IKKE FERDIG
flere tusen km nord for solas hete vei. De oppdager at det aldri vil regne mer her
igjen. De kan ikke avsalte havvann, strømforsyningen har kollapset - de har ikke nok
energi. Verden har nå et eneste værmønster styrt av sola, ingen vind, høytrykk eller
lavtrykk. Med de lange mørke nettene kommer det siste slaget. Temperaturen om
natta er minus 55 grader, neste tjue grader kaldere enn en arktisk vinter. De nye
polhavene fryser. På en stille planet er de som bor i Kansas dødsdømt. Kolonien
midt i Stillehavet kan fiske uten å måtte bryte opp isen. Et år går, mer enn seks og
en halv milliarder mennesker er døde. Noen få overlevende finner fram til en plass
der man kan puste i lufta og overleve klimaet. Syklusen av mørke og lys, kulde og
hete, vått og tørt gjentar seg resten av planetens dager.
En plutselig reduksjon av jordrotasjon skaper en ny framtid. Dette vil ikke skje i
virkeligheten, men likevel viser tanke-eksperimentet den skjøre balansen som
holder planeten i live.
Side 6 for 25.11.2011 IKKE FERDIG