Transcript Lokal energiutredning Kvenangen 2009 - 2010.pdf

KVÆNANGEN KOMMUNE
2009 - 2010
INNLEDNING
Områdekonsesjonær Alta kraftlag har i henhold til energiloven plikt til å delta i
energiplanleggingen. Forskrift om energiutredninger gjeldene fra 1.1.2003 pålegger
områdekonsesjonærer å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i
sitt konsesjonsområde. I revidert forskrift av 1.6.2008 er kravet å oppdatere og offentliggjøre
de lokale energiutredningene hvert andre år.
I denne rapporten er utviklingen av energibruken vist med grafer og en beskrivelse. Disse
grunnlagstallene er hentet fra Alta kraftlag sin database, samt statistikker fra Statistisk
Sentralbyrå.
Det har blitt oppdelt områdevis slik at det er mulig å se på utviklingen i forskjellige områder i
kommunen.
Arbeidet med denne utredningen har vært organisert som et eget prosjekt i Alta kraftlag.
bidratt.
Alta 30.12.11
Tommy Strøm
Sivilingeniør
INFORMASJON OM KOMMUNEN
Kvænangen kommune ligger i Troms Fylke med kommunesenteret i Burfjord. Den grenser
mot Loppa i nord, Alta i øst, Kautokeino i sør, Nordreisa i sørvest og Skjervøy i vest.
Næringsvirksomheten i Kvænangen er for det meste jordbruk, skogbruk og fiske samt
servicenæring og kommune. I tillegg er nye næringer som turisme og fiskeoppdrett noe som
kan nevnes.
Figur 1 Kvænangen kommune
Figur 1 viser kart over Kvænangen kommune. Kommunen har et areal på 2117 km2 og 1316
innbyggere per 1.1.2010.
Befolkningsendringene de siste årene er vist i Figur 2. Her vises befolkning fra 2000 til 2010
per 1. januar. Det er en nedadgående trend i Kvænangen kommune. Fra år 2000 til år 2010 har
det blitt en nedgang på 119 mennesker.
Figur 2 Utvikling av folkemengde
Figur 3 viser framskrivning i kommunen fra 2009 til 2030. Som det fremkommer av grafen
vil det bli en nedgang i befolkningen frem mot år 2030 med ca. 233 mennesker referert til år
2009.
Befolkningsutvikling Kvænagen Kommune
1400
1200
Antall
1000
800
600
400
200
0
Befolkningsutvikling Kvænagen Kommune
2009
2010
2012
1330
1328
1296
År
2015
2020
2025
2030
1267
1201
1145
1097
Figur 3 Folkemengde, fremskrevet i Kvænangen Kommune
For mer informasjon om kommunen ser www.kvanangen.kommune.no
ENERGISYSTEMET
Infrastrukturen for energi i Kvænangen er basert på elektrisitet. Her har Alta Kraftlag
overføring av 66 kV fra Kvænangsbotn Kraftstasjon til Burfjord.
I Burfjord har Alta Kraftlag en transformatorstasjon som transformerer 66 kV ned til 22 kV
for videre distribusjon. Her finnes tre avganger av 22 kV. En går mot Kvænangsbotn, en mot
Stajord og en mot Øksfjordbotn.
I tillegg til disse forsynes Kvænangen av to avganger fra Kvænangsbotn Kraftstasjon, der
Kraftstasjonen driftes av Troms Kraft, mens Alta Kraftlag har ansvaret for overføringslinjene.
Det skal etableres en ny kraftstasjon på Alteide der Småkraft AS er utbygger. Dette
kraftverket har en installert effekt på 3,5 MW og en årsproduksjon på 11,2 GWh.
Totalt overførings i kommunen er 3,79 km kabel basert på 22 kV. I tillegg er det 126 km
luftstrekk av 22 kV og 28,9 km luftlinje med spenning 66 kV. Maks overføring av effekt i
Burfjord er på 6 MW i tillegg til overføringer fra Kvænangsbotn Kraftstasjon.
Ved videre distribusjon har Alta Kraftlag ca. 150 nettstasjoner i området som transformerer
22 kV ned til 230 V og 400 V.
Figur 4 Overføringslinjer i Kvænangen
Figur 4 viser alle overføringslinjene våres i Kvænangen kommune. Som det fremkommer av
figuren går det en 66 kV linje (rød linje) fra Kvænangsbotn mot Burfjord. Til venstre for
Kvænangsbotn vises 22 kV linje som går mot Kvænangsfjellet og mot Ymber sitt
forsyningssted.
ENERGIBRUK
Utvalgte bygg
Feil! Fant ikke referansekilden. viser forbruket av el-kjele på Gargo sykehjem i Burfjord.
Her sees det en liten nedgang mot år 2006, deretter øker forbruket igjen til 463 000 kWh
referert til år 2009. I år 2010 har det blitt en markant nedgang i el-kjeleforbruket, her er det
brukt 303 905 kWh. El-kjele blir brukt til oppvarming, denne kraften er uprioritert og kan
stenges av ved kraftmangel. Da fyres denne kjelen med olje eller gass i denne perioden.
Figur 5 El-kjele forbruket
I Figur 6 er det vist hele forbruket til Gargo sykehjem, både elektrisk forbruket og forbruket
til el-kjelene. Som det fremkommer her øker det totale forbruket frem mot 2009 før det igjen
går ned. Det er i all hovedsak el-kjele forbruket som er blitt redusert, mens
elektrisitetsforbruket har holdt seg stabilt.
Figur 6 Forbruket på Gargo sykehjem
Kommunehuset i Kvænangen lokalisert i Burfjord har, som vist i Figur 7, en synkende
tendens i forbruket sitt fra 2005 til 2007, deretter øker forbruket med ca. 30 000 kWh fra 2007
til 2008. Etter 2008 er det en markant reduksjon i forbruket. Fra 2008 til 2010 har forbruket
blitt redusert med ca. 62 000 kWh, noe som er det laveste forbruket fra og med 2005 til og
med 2010.
Figur 7 Elektrisitetsforbruket for kommunehuset i Kvænangen
For barne – og ungdomsskolen i Kvænangen er trenden en økning av effektbehovet. Som
Figur 8 viser, er det en liten reduksjon i effektforbruket fra 2005 – 2006, mens fra 2006 til
2010 er det en jevn stigning. Fra 2006 – 2010 har forbruket økt med 228 000 kWh. Dette er en
gjennomsnittlig økning på 45 600 kWh per år.
Figur 8 Kvænangen barne - og ungdomsskole
Andre energikilder
Utviklingen innen andre energikilder for stasjonært og mobilt forbruk er vist i Figur 9. Her er
tendensen økende fra 2005 til 2007, mens fra 2007 til 2009 er utvikling nedadgående.
Forbruket for de siste årene av ved, treavfall og avlut har viser en minkende tendens, mens
diesel-, gass- og lett fyringsolje har en økende tendens. Bensin og parafin har også en
reduksjon i forbruket fra år 2005.
Figur 9 Andre energikilder, både stasjonært og mobilt
Ser man isolert på det stasjonære forbruket referert til andre energikilder er det, som vist i
Figur 10, husholdningen som har det største forbruket. Her vises det for øvrig en reduksjon i
forbruket fra 2007 til 2009. Tjenesteytende næring varier mellom 0,6 til 0,8 GWh per år fra
2005 til 2009.
Figur 10 Stasjonært forbruk
Elektrisitet
Figur 11 viser det totale forbruket av elektrisk forbruk i kommunen. Her vises også det
temperaturkorrigerte forbruket. Som det fremgår av Figur 11 er det en økning av forbruket
frem mot 2008. Deretter jevner forbruket seg ut mot år 2010. Fra 2006 til 2010 er det en total
økning med ca. 3 GWh fordelt på 5 år.
Figur 11 Totalt el-forbruk i Kvænangen kommune
Som nevnt har kommunen blitt oppdelt i soner / områder. Områdene som er blitt sett nærmere
på er Jøkelfjord, Alteide, Burfjord, Baddereiet / Skorpa, Badderen / Kjækan og
Kvænangsbotn / Kvænangsfjellet.
Det som fremgår av disse figurene / grafene er veldig liten endring i forhold til tidligere år.
Ser man trenden fra 2007 til 2010 er det nesten flat utvikling. Det samme gjenspeiler seg i
Figur 11 der totalforbruket har endret seg med 1,02 GWh fra år 2007 til år 2010.
Figur 12 Energiforbruk Jøkelfjord
Figur 13 Energiforbruk Alteidet
Figur 14 Energiforbruk Burfjord
Figur 15 Energiforbruk Baddereiet / Skorpa
Figur 16 Energiforbruket Badderen / Kjækan
Figur 17 Energiforbruket Kvænangsbotn / Kvænangsfjellet