Transcript Informasjon fra Revisor nr 4-10

Informasjon fra Revisor nr 4/2010
Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos
Revisorkompaniet Tromsø AS
Innhold:
Årsoppgjør 2010:
• Forberedelser til årsavslutningen 2010
Skatt:
• Kjøp over kr 10.000
Mva:
• Ofte stilte spørsmål om justeringsreglene for mva
Annen informasjon:
• Innlevering av aksjonærregisteroppgaver
• Revisjonsplikt for små foretak, oversikt over lovforslaget
• Jule- og nyttårshilsen
Utgitt 21. desember 2010
IInnffoorrm
maassjjoonnsssskkrriivv ffrraa R
Reevviissoorrkkoom
mppaanniieett T
Trroom
mssøø A
AS
S
Årsoppgjøret 2010
Regnskapsåret 2010 er snart over og da
kommer vi inn i perioden for
årsavslutninger.
Erfaringsmessig ser vi at mange selskaper
har planer om en rask og tidlig
årsavslutning, men at det av ulike årsaker
likevel kan ta lang tid før man får avsluttet
årsregnskapet og klargjort ligningspapirene
for innsendelse.
Det er likevel viktig å komme raskt i gang,
i første omgang blant annet med
kassetellinger og varetellinger og deretter
klagjøre alle bilag til regnskapsføring og
avstemmingsarbeider.
For de som benytter regnskapskontor
anbefaler vi at dere tar tidlig kontakt med
disse og avklarer fremdrift og antatt
tidspunkt for ferdigstillelse av
årsregnskapet.
I forbindelse med årsavslutningen er det
mye arbeid og ulike vurderinger mv. som
må gjøres. Vi nevner her blant annet:
Anleggsmidler
• Anskaffelseskost
• Avskriving
• Vedlikehold eller påkostning
• Nedskriving
o Indikatorer basert på ekstern
og intern informasjon.
Varelager
• Varetelling pr 31.12.
• Kontroll med antall varer
• Kontroll med verdien av varene
• Ukuransvurdering
Kundefordringer
• Tap på fordring
• Usikre fordringer
• Delkredereavsetning
Verdsettelse av aksjer
• Markedsverdi (omløpsmidler)
Utgitt 21. desember 2010
• Varige verdifall (anleggsmidler)
Kassabeholdninger
• Kassatelling ved årets slutt
Alle kontantbeholdninger skal
telles ved årets slutt. Opptellingen
skal dokumenteres, for eksempel
ved bruk av skjemaet Kassatelling
(se vedlegg). Det skal framgå hvem
som har foretatt opptellingen og på
hvilket tidspunkt. Eventuelle
differanser skal forklares
Som vedlegg til nyhetsbrevet (se bakerst i
info-skrivet) fremkommer en ytterligere
oppramsing av en del sentrale forhold som
dere bør være oppmerksomme på, og som
vil bidra til en rask og effektiv
årsavslutning.
Skatt
Kjøp over kr 10.000
Vi minner på nytt om at fra 1. januar 2011
trer det i kraft nye regler om kontant
betaling av varer og tjenester. Dersom en
kunde betaler mer enn kr 10.000 kontant
for kjøp av varer og tjenester mister han
fradragsretten både når det gjelder skatt og
mva. Flere betalinger som gjelder vederlag
for samme tjeneste vurderes som en
betaling.
Det er i skattebetalingsloven § 16-50 også
regulert at private oppdragsgivere ved kjøp
av tjenester (og varer sammen med
tjenester) skal kunne gjøres medansvarlig
for skatt og merverdiavgift som den som
leverer tjenesten har unndratt, dersom
kjøpesummen overstiger kr 10.000 og
kjøperen ikke har betalt via bank.
Med andre ord kan du bli stilt til ansvar
selv om du med de beste hensikter har bedt
om kvittering for arbeidet. Det
utslagsgivende for om du blir medansvarlig
er om du har betalt kontant for tjenesten.
Betaler du via bank er du ”sikker”.
side 2
IInnffoorrm
maassjjoonnsssskkrriivv ffrraa R
Reevviissoorrkkoom
mppaanniieett T
Trroom
mssøø A
AS
S
Merverdiavgift
Ofte stilte spørsmål om
justeringsreglene for mva
Justeringsreglene gjelder kapitalvarer;
herunder blant annet maskiner, inventar og
andre driftsmidler der inngående mva
utgjør minst 50.000, samt fast eiendom
som har vært gjenstand for ny-, på- eller
ombygging der inngående mva utgjør
minst 100.000.
Fra hvilken dato gjelder
justeringsreglene?
De gjelder for kapitalvarer anskaffet,
eventuelt tatt i bruk etter 31.12.2007.
Når skal fradragsretten for inngående
mva vurderes?
Den skal vurderes på
anskaffelsestidspunktet. Det er først ved
endret bruk at justeringsreglene kommer til
anvendelse. Med endret bruk menes f.eks
at en går fra å drive 80% innenfor mva
loven til å drive 60% innenfor mva loven.
Finnes en bagatellgrense?
Det skal likevel ikke foretas justering
dersom endringen i fradragsprosenten er
lavere enn 10 prosentpoeng. Dersom
fradragsprosenten ved anskaffelse var 80%
og fradragsprosenten ved periodens slutt er
71% skal en ikke foreta justering.
Hvordan skal justering skje?
For fast eiendom skal 1/10 av inngående
mva som påløp ved anskaffelsen justeres i
det enkelte regnskapsåret. For andre
kapitalvarer skal 1/5 av inngående mva
justeres. Med dette menes at
justeringsperioden for fast eiendom er 10
år, mens de andre kapitalvarene er 5 år.
Kan justeringsrett/-plikt overføres kjøper?
Ja, men på spesielle vilkår. Kjøperen må
være registrert næringsdrivende, ha minst
samme fradragsrett for inngående mva som
selger, og kjøper må skriftlig samtykke i
overføringen.
Utgitt 21. desember 2010
Når anses et byggetiltak fullført?
Byggetiltaket anses fullført når det er
utstedt ferdigattest eller midlertidig
brukstillatelse, alternativt når kapitalvaren
tas i bruk hvis slik attest ikke er nødvendig.
Hva anses som ett og samme byggetiltak?
Dersom det i løpet av et år skjer flere tiltak
på et bygg, for eksempel et nybygg og et
påbygg skal en summere inngående mva
for å se om tiltakene totalt sett overstiger
beløpsgrensen (på kr 100.000 for fast
eiendom). Større utbygginger som f eks
kjøpesenter kan tenkes gjennomført i flere
byggetrinn der det ene fullføres før det
andre. Finansdepartementet har da antatt at
det vil være hensiktsmessig og naturlig å
anse de ulike byggetrinnene som flere
tiltak og dermed flere kapitalvarer. Dette
vil gjelde selv om hele utbyggingen er
omfattet av den samme hovedentreprisen.
Oppstår det justeringsplikt ved eget arbeid
og bruk av egne varer på eget bygg til
bruk i avgiftspliktig virksomhet?
Når en virksomhet benytter varer og
tjenester fra egen merverdiavgiftspliktig
virksomhet til å oppføre bygg til bruk i den
avgiftspliktige virksomheten skjer det
ingen uttak,
men kun en ren
omdisponering. Det skal derfor ikke
beregnes uttaksmerverdiavgift ved denne
omdisponeringen.
Likevel skal det beregnes og registreres en
”fiktiv” uttaksmerverdiavgift som om
bygget skulle vært oppført for bruk som er
unntatt fra merverdiavgiftsplikt.
Den ”fiktive” uttaksmerverdiavgiften skal
inngå i justeringsgrunnlaget hvis bygget
helt eller delvis blir tatt i bruk til
virksomhet
som
er
unntatt
fra
merverdiavgiftsplikt før det er gått 10 år.
Foruten bruksendring i egen eiertid kan
f.eks. salg av bygget utløse en justering av
merverdiavgiften.
"Fiktiv" merverdiavgift skal beregnes av
alminnelig omsetningsverdi av tjenester og
varer som virksomheten selv tilfører
bygget.
side 3
IInnffoorrm
maassjjoonnsssskkrriivv ffrraa R
Reevviissoorrkkoom
mppaanniieett T
Trroom
mssøø A
AS
S
Annen informasjon
Innlevering av
aksjonærregisteroppgaver
Aksjonærregisteroppgaven skal leveres av
alle norske aksje- og allmennaksjeselskap,
samt sparebanker. Selskapene er fritatt for
denne plikten når Verdipapirsentralen
(VPS) står for innrapporteringen.
•
•
•
”Skattefrie institusjoner” skal i
utgangspunktet ikke levere
oppgaven. Har institusjonen
skattepliktig inntekt, skal oppgaven
leveres.
Også selskap som er opphørt
(likvidert, konkurs eller lignende) i
løpet av 2010, skal levere oppgave.
Boligaksjeselskap, selskap
hjemmehørende på Svalbard, NUF
og enkeltpersonforetak skal ikke
levere oppgaven.
Aksjonærregisterets formål
Opplysninger fra selskapene skal gi
skatteetaten grunnlag for å produsere og
sende ut ”Aksjer og egenkapitalbevis
2010” (RF-1088) til aksjonærene.
Oppgaven skal hjelpe aksjonærene til å
levere rett selvangivelse.
Frist elektronisk levering: 2. februar
Frist levering på papir: 31. januar
Revisjonsplikten for små
foretak - oversikt over
lovforslaget
Kilde: Revisorforeningen (jfr. uttalelser fra
andre, Lover og forskrifter)
Regjeringen la den 17. desember 2010
fram lovforslag for Stortinget om
revisjonsplikt for små foretak –
Prop. 51 L (2010-2011) . I forslaget går
regjeringen inn for å oppheve
revisjonsplikten for aksjeselskaper med
årlige driftsinntekter mindre enn kr 5
millioner. Regjeringen går inn for at
selskapene skal kunne velge bort revisjon
Utgitt 21. desember 2010
med virkning for regnskapsår som starter
1. januar 2011 eller senere.
I og med at Regjeringen har et flertall bak
seg på Stortinget, er det grunn til å vente at
lovforslaget blir vedtatt omtrent slik det er
fremmet, dog med forbehold om at det kan
skje endringer under
stortingsbehandlingen. Det er ventet at
loven blir vedtatt en gang før sommeren
2011.
Grensene for revisjonsplikt
Generalforsamlingen kan med flertall som
for vedtektsendring gi styret fullmakt til å
treffe beslutning om at selskapets
årsregnskaper ikke skal revideres etter
revisorloven dersom:
1. driftsinntektene av den samlede
virksomheten er mindre enn 5 millioner
kroner
2. selskapets balansesum er mindre enn
20 millioner kroner, og
3. gjennomsnittlig antall ansatte ikke
overstiger 10 årsverk.
Alle disse vilkårene må være oppfylt for at
selskapet skal kunne velge bort revisjon.
Fravalg av revisjon krever således ikke
vedtektsendring, slik revisjonspliktutvalget
hadde foreslått. Fullmakter til styret krever
imidlertid det samme flertall som for
vedtektsendringer.
Et mindretall i generalforsamlingen som
representerer mer enn en tredel av den
møtende aksjekapitalen eller stemmene,
kan trekke tilbake en tidligere fullmakt til
styret til å velge bort revisjon.
En beslutning om å velge bort revisjon kan
tidligst treffes med virkning for det
regnskapsåret selskapet er inne i når
beslutningen treffes. Overskrides grensene
for driftsinntekter, balansesum eller
årsverk, skal selskapets årsregnskap for
påfølgende regnskapsår revideres.
Revisjonsplikt for konsernselskaper
Alle morselskaper har revisjonsplikt.
Aksjeselskaper som er morselskap i
konsern skal fortsatt ha revisjonsplikt
side 4
IInnffoorrm
maassjjoonnsssskkrriivv ffrraa R
Reevviissoorrkkoom
mppaanniieett T
Trroom
mssøø A
AS
S
uavhengig av størrelse. Det går klart frem i
proposisjonen pkt 6.4.9.8. Dette har
imidlertid ikke kommet med i selve
lovforslaget. Revisorforeningen har fått
bekreftet fra Finansdepartementet at det er
en feil, og de vil følge opp at dette blir
rettet.
Størrelsesgrensene skal ikke vurderes på
konsolidert nivå.
Morselskap skal, som sagt, ha revisjon
uavhengig av størrelse. Datterselskaper kan
velge bort revisjon på linje med andre
aksjeselskaper.
Konsekvenser av at morselskapet må
revideres.
I de tilfeller der datterselskaper ikke har
revisjonsplikt, vil det likevel som regel
være nødvendig med revisjon av disse
datterselskapene. Dette følger blant annet
av at revisor for morselskapet må uttale seg
med høy grad av sikkerhet om
opplysningene som følger kravene i
regnskapsloven paragraf 7-15 om resultat
og egenkapital i datterselskap. I tillegg vil
revisor måtte ha tilstrekkelig og
hensiktsmessig revisjonsbevis knyttet til
eventuelt inntektsført utbytte, verdi- eller
nedskrivingsplikt på bokført verdi av
aksjene i datterselskapene og eventuelle
forpliktelser morselskapet måtte ha knyttet
til datterselskapene.
Krav fra minoritetsaksjonærer om
revisjon
En aksjeeier kan fremsette forslag for
generalforsamlingen om begrenset revisjon
av selskapets årsregnskap for forrige
regnskapsår. Får forslaget tilslutning av
aksjeeiere som har minst en tidel av den
aksjekapital som er representert på
generalforsamlingen, skal tingretten på
begjæring fra én eller flere aksjeeiere
beslutte at det skal foretas begrenset
revisjon.
Pålegg om revisjon
Ligningsmyndighetene kan pålegge at ett
eller flere årsregnskap revideres dersom
Utgitt 21. desember 2010
skattyters årsregnskap er fastsatt i strid
med bestemmelser i eller i medhold av
regnskapsloven eller bokføringsloven eller
god regnskapsskikk eller bokføringsskikk.
Dette er en vesentlig endring fra
revisjonspliktutvalgets forslag, som gikk ut
på at revisjon kunne pålegges ved vesentlig
overtredelse av merverdiavgiftsloven,
ligningsloven eller bokføringsloven.
Revisjon kan pålegges aksjeselskaper som
har valgt bort revisjon og
”aksjeselskapslignende” NUFer som ikke
har revisjonsplikt.
Revisjonsplikt for andre
selskapsformer
Det gjelder i dag revisjonsplikt for alle
kommandittselskaper der komplementaren
er en juridisk person med begrenset ansvar
og ansvarlige selskaper der samtlige
deltakere er juridiske personer med
begrenset ansvar. Disse får nå unntak fra
revisjonsplikt på linje med aksjeselskaper.
Visse foretak vil fortsatt være pålagt
revisjonsplikt uavhengig av størrelse eller
etter særskilt bestemmelse i andre lover
eller forskrifter. Det gjøres ikke noen
endringer på dette punktet. Blant de som
fortsatt vil ha revisjonsplikt uavhengig av
størrelse er stiftelser, foretak som er
underlagt tilsyn av Finanstilsynet og
advokater.
Revisjonsplikt for NUF
Utenlandske foretak som driver virksomhet
i Norge, er i de fleste tilfeller
regnskapspliktige etter regnskapsloven.
Slike foretak er normalt registrert som
norskregistrert utenlandsk foretak (NUF).
Det blir ikke gjort noen endringer i
revisjonsplikten for disse foretakene.
Revisjonsplikt inntrer dersom
driftsinntektene av den samlede
virksomheten i Norge er 5 millioner kroner
eller mer. Driftsinntekter i andre land teller
ikke med. Grensene for balansesum og
antall ansatte som gjelder for
aksjeselskaper, skal etter forslaget ikke
gjelde for NUFer. Revisjonsplikt skal
heller ikke gjelde for små NUFer der det
side 5
IInnffoorrm
maassjjoonnsssskkrriivv ffrraa R
Reevviissoorrkkoom
mppaanniieett T
Trroom
mssøø A
AS
S
aktuelle utenlandske foretaket er et
morselskap.
Attestasjoner etter aksjeloven
Alle krav om revisorbekreftelser med
hjemmel i aksjeloven beholdes. Det blir
ikke gjort noen endringer i de
bestemmelsene i aksjeloven som krever at
en revisor skal bekrefte innbetaling av
aksjeinnskudd, verdien på tingsinnskudd
og så videre. Disse bekreftelsene skal
fortsatt gis av en revisor som er godkjent
etter revisorloven.
Attestasjoner etter annen lovgivning
Det gjøres heller ikke endringer i krav til
revisorbekreftelser i annet regelverk. En
viktig gruppe her er regelverk for ulike
offentlige tilskuddsordninger, blant annet
søknader om Skattefunn-midler.
Underskrift på næringsoppgaven og
kontrolloppstillingen
proposisjonen skriver departementet at
"plikt til å ha revisor" også gjelder
selskaper under grensene, men som ikke
har fravalgt revisjon. Det samme skal
gjelde for kontrolloppstillingen til
lønnsoppgaven. Det vil bli klargjort i
forskriften om levering av lønnsoppgave.
Melding til Skatteetaten og
Regnskapsregisteret
Selskapene må opplyse særskilt i
næringsoppgaven og i skjema som skal
sendes inn til Regnskapsregisteret i
tilknytning til årsregnskapet, om de har
valgt bort revisjon av årsregnskapet og om
de har benyttet autorisert regnskapsfører.
Evaluering
I proposisjonen sier Regjeringen at de nye
reglene skal evalueres ”etter noe tid” for å
kartlegge positive og negative erfaringer
med ordningen.
Næringsoppgaven skal bare underskrives
av revisor i foretak som har plikt til å ha
revisor. Det gjelder også i dag. I
Avslutningsvis ønsker vi alle våre kunder og
foretningsforbindelser
en riktig god jul og et godt nyttår !
Med vennlig hilsen
Revisorkompaniet Tromsø AS
Signe Dørum
Tlf. 77 69 39 00
Email: [email protected]
Ellen Nordstrøm
Tlf. 77 69 39 00
Email: [email protected]
Lars Heggdal
Geir Rønneberg
Tlf. 77 69 39 04 / 91 18 55 75
Email: [email protected]
Hans Martin Vaeng
Tlf. 77 69 39 03 / 48 29 63 94
Email: [email protected],
Tlf. 77 69 39 06 / 90 65 97 80
Email: [email protected]
Tone Seppola
Tlf.77 69 39 00 / 91 69 11 79
Email: [email protected]
Tom H. Haugan
Tlf. 90 85 81 20
Tlf. 77 60 39 07 / 97 96 84 81
Email: [email protected]
Email: [email protected]
Utgitt 21. desember 2010
Ronald Seglsten
side 6
IInnffoorrm
maassjjoonnsssskkrriivv ffrraa R
Reevviissoorrkkoom
mppaanniieett T
Trroom
mssøø A
AS
S
VEDLEGG
Effektiv årsavslutning – momenter å passe på …
Bilag:
• Påse at alle regnskapsbilag (og evt. annen pliktig dokumentasjon) for året er til stede og at
disse blir bokført og arkivert så snart som mulig.
•
Påse korrekt periodisering rundt årsskiftet. Vær oppmerksom blant annet på:
o periodisering av kostnader (eks. forskuddsbetalinger for lengre perioder mv),
o at inngående fakturaer og mottak av varer rundt årsskiftet hensyntas i samme
regnskapsår,
o likeledes også ved varesalg rundt årsskiftet at utgående faktura og varelevering
hensyntas i samme regnskapsår.
•
Ha god orden.
Avstemminger:
• Start opp med avstemming av sentrale regnskapsposter så tidlig som mulig, helst mot
eksterne bekreftelser (der dette er mulig, eks. for kunder og leverandører, bankinnskudd
og lån).
•
Alle avstemminger bør så langt som mulig også være dokumentert. Det skal foreligge
dokumentasjon av alle balanseposter med mindre disse er ubetydelige.
•
Dersom det avdekkes avvik i avstemmingene må disse undersøkes og avklares snarest
mulig.
Varelager:
• For de selskaper som har varelager må varetelling pr. 31.12. planlegges snarest mulig,
både i forhold til tidspunkt, ressurser, telleinstruks, varetellingslister etc. Husk her at verdi
på varelageret bygger både på riktig antall og riktig pris.
•
Hovedregelen er at varelager skal være dokumentert ved fysisk opptelling ved
regnskapsårets slutt. Bokføringspliktige som fører et betryggende lagerregnskap, har
anledning til å foreta opptelling i løpet av året forutsatt at tilgang og avgang frem til årets
slutt kan dokumenteres på en tilfredsstillende måte.
•
Dokumentasjonen skal inneholde en spesifisert oppstilling over
- Varens art
- Kvantum
- Verdi for hver enkelt vare
- Summeringskolonne for de spesifiserte verdiene
•
Som vedlegg (bakerst i skrivet) ligger en huskeliste for hva som er sentralt å vite samt
hensynta i forbindelse med varetellingen og et eksempel på hvordan en telleliste kan være.
Utgitt 21. desember 2010
side 7
IInnffoorrm
maassjjoonnsssskkrriivv ffrraa R
Reevviissoorrkkoom
mppaanniieett T
Trroom
mssøø A
AS
S
Driftsmidler:
• Påse at avskrivninger av varige driftsmidler er foretatt, samt klargjør og ferdigstill
driftsmiddelkartoteket.
•
Det er krav om at det som vedlegg til driftsmiddelkartoteket skal ligge kopi av bilag for de
tilganger og avganger som har vært i året.
Andre regnskapsposter / forberedelser
I tillegg til ovennevnte må også følgende forberedelser blant annet gjennomføres:
•
Gjennomgå usikre kundefordringer og vurder/foreta tapsføringer av de fordringer som
ikke er mulig å inndrive.
•
Påse at eventuelle renteberegninger av lån mellom selskap og ansatte/eiere eller andre
parter er renteberegnet pr årsskiftet.
•
Km-stand på biler i næringsvirksomhet må avleses pr årsskiftet.
•
Fremskaff ligningsverdier på aksjeposter i balansen.
•
Innhent oppgave over garanti og kausjonsansvar
•
Osv, …
Overholdelse av frister
• Innlevering av lønns- og trekkoppgaver for 2010:
o På papir: Frist 20.01.11
o Via ALTINN, diskett, cd-rom mv: Frist 31.01.11
•
Likningsfrister (likningspapirer):
o Likningspapir for selskaper (på papir): Frist 31.03.11
o Likningspapir for næringsdrivende (på papir): Frist 30.04.11
o Likningsskjemaer for selskap og næringsdrivende (på Altinn): Frist 31.05.11
•
Årsregnskapet:
o Avlegges senest 30.06.2011
o Sendes Regnskapsregisteret innen hhv 31.07.2011 (på papir) og innen 31.08.2011
(elektronisk via Altinn).
Utgitt 21. desember 2010
side 8
IInnffoorrm
maassjjoonnsssskkrriivv ffrraa R
Reevviissoorrkkoom
mppaanniieett T
Trroom
mssøø A
AS
S
VEDLEGG
HUSKELISTE TIL VARETELLINGEN / FORENKLET TELLEINSTRUKS
•
Detaljert liste over varebeholdningen pr. 31.12. må utarbeides
•
Planlegg tellingen i god tid – rydd gjerne lageret og kast de verdiløse varene før du
teller opp
•
Varetellingsinstruks er viktig dersom flere personer skal delta i tellingen – det er
viktig at alle har fått tilstrekkelig opplæring
•
Sørg for et godt system for holde oversikt over hva som er talt til en hver tid
•
Vær nøye med periodiseringen av innkjøp og salg omkring 31.12.
•
Teller du før 31.12., må du huske å gjøre tillegg for varer innkommet mellom telling
og 31.12., mens det må gjøres fradrag for varer solgt mellom telling og 31.12.
•
Teller du etter 31.12., må det gjøres fradrag for varer innkommet mellom 31.12. og
telling, mens det må gjøres tillegg for varer solgt mellom 31.12. og telling.
•
Alle varer skal føres opp i lista, også ukurante varer
•
Varene skal som hovedregel verdsettes til inntakskost (innkjøpspris i følge faktura
med tillegg for eventuell frakt)
•
Ukurante varer skal regnskapsmessig verdsettes til det laveste av inntakskost og
virkelig verdi (salgsverdi minus salgskostnader), men skattemessig skal også disse
varene verdsettes til inntakskost (ukurante varer må altså føres opp med 2 forskjellige
verdier i varelista)
•
Bruk forhåndsnummererte lister, eventuelt bøker
•
Listene skal inneholde en beskrivelse av varen, mengde, enhetspris og utregnet verdi
(evt. verdi ved ukurans) – husk også dato og signatur - eksempel på liste(sammendratt)
finner du nedenfor
•
I produksjonsbedrifter er det viktig å dele varelageret inn i råvarer, halvfabrikata, varer
i arbeid og ferdigvarer – egentilvirkede varer skal verdsettes til tilvirknings(mer)kost
(for småbedrifter vil det normalt innebære råvarekostnad + produksjonslønn)
Generelle kommentarer:
Verdien kan enten beregnes til anskaffelseskost eller varens kalkulerte utsalgsverdi dersom
varelagerets anskaffelseskost på tilfredsstillende måte kan beregnes på grunnlag av denne
verdien.
Når varens kalkulerte utsalgsverdi brukes ved opptellingen skal varelagerlistene deles inn
etter varer med forskjellig bruttofortjeneste. Varer som er fritatt for merverdiavgift ved salg
eller som avgiftsberegnes med forskjellige satser, skal skilles ut og vises som egne grupper.
Både den regnskaps- og den skattemessige verdien av varelageret skal fremgå av
dokumentasjonen. Varer som regnskapsmessig er verdsatt til virkelig verdi skal vises som
egen gruppe.
Dokumentasjonen skal være ordentlig og oversiktlig, dateres og det skal fremgå hvem som
har foretatt opptellingen. Dersom manuelle lister benyttes, skal de være nummerert før
tellingen foretas.
Utgitt 21. desember 2010
side 9
IInnffoorrm
maassjjoonnsssskkrriivv ffrraa R
Reevviissoorrkkoom
mppaanniieett T
Trroom
mssøø A
AS
S
Eks. på varetellingsliste:
VARETELLINGSLISTE
Firma
År og listenr.
Dato/sign. vareteller
Dato/sign. for kontroll og
påført verdi
Va
te
re
li n
en
g
ka
s
ldo
me
u
k
nte
rs
me
dv
re
a
tl in
gs
lit e
,jf b
kfø
o
ri n
fo
s
g
rsk
rift e
s§
n
6-1
.
Varenr. og navn
Antall Kostpris Sum kostpris
(skattemessig)
Ukurans Sum virkelig verdi Hoved*)
gruppe
**)
Merknad
Sum
* For bokføringspliktige etter bokføringslovens § 2, 2.ledd (begrenset regnskapspliktige) er det tilstrekkelig at
skattemessig verdi fremgår.
** Varer som etter sin art er fritatt for merverdiavgift ved salg, skal skilles ut og vises som egen gruppe.
Varer verdsatt til virkelig verdi skal vises som egen gruppe. Regnskapsmessig verdi = Kostpris - ukurans.
Eventuelle merknader:
Utgitt 21. desember 2010
side 10
IInnffoorrm
maassjjoonnsssskkrriivv ffrraa R
Reevviissoorrkkoom
mppaanniieett T
Trroom
mssøø A
AS
S
Arkivreferanse
Kundenr
KundeNavn
År
Utarbeidet av
KASSATELLING
31.12.2010
Kasse nummer:
Spesifikasjon over kassatellingen:
Valør
(kr)
0,50
Antall
Eventuelle kommentarer
Beløp
0,00
1,00
0,00
5,00
0,00
10,00
0,00
20,00
0,00
50,00
0,00
100,00
0,00
200,00
0,00
500,00
0,00
1.000,00
0,00
Annet:
Beholdning ifølge kassatelling
0,00
- Bokført på kassakonto (konto 1900)
= Differanse
0,00
Forklaring på eventuelle differanser:
Utgitt 21. desember 2010
side 11