Transcript Blåfarging i Mandelpotet - Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen

Blåfarging i Mandelpotet
er helt uløselig i vann. Vannløselig blir de først ved
glykosylering med sukkermolekyler.
Dette ble mye fysiologi, men enkelt sagt er
forholdet at fargestoffet som forårsaker blåfargen i
mandel finnes naturlig i knollen i større eller mindre
grad, men at fargestoffet først blir synlig når det reagerer med sukker. DERFOR er innholdet av sukker i
knollen viktig for forekomsten av indre blåfarging.
Indre og ytre blåfarging av Mandel klon 6. Foto:
Jan-Erik Mæhlum
Det rapporteres om tilfeller av
blåfarging, sannsynligvis på grunn av
sein setting i juni og dermed litt kort
vekstsesong. Det er særlig de mest
umodne knollene som er utsatt for
blåfarging. Hva er denne blåfargen vi
ser i skallet eller inne i kjøttet?
Vi kan forenkla si at det er to typer blåfarging, ytre
blåfarging i skallet og indre blåfarging i selve potetkjøttet.
Ytre blåfarging:
Den ytre blåfarginga skyldes ofte en kombinasjon
av dårlig (tynt) skall og lyspåvirkning før eller etter
opptak.
Indre blåfarging
Den indre blåfarginga opptrer ofte som blå ringer eller flekker inne i knollen og ikke nødvendigvis med
ytre symptomer. Årsaken til indre blåfarging er mer
kompleks og vanskelig å forklare.
Anthocyaner
Blåfargen skyldes anthocyaner, som tilhører en
gruppe naturlige forbindelser som kalles fenoler.
Fenolene har flere funksjoner avhengig av plantenes
stresspåvirkning og utviklingstrinn.
De attraktive røde og blå fargene i mange frukter,
bær og blomster skyldes forekomster av de vannløselige anthocyaninpigmenter. Anthocyanidinene
Sukkerinnhold i potetknollen
Vi vet at innholdet av sukker i en potetknoll varierer
med modningsgraden og temperaturforholdene i
knollen. En umoden knoll har et høgere sukkerinnhold enn en moden knoll, mens en ”kald knoll” har
et høgere sukkerinnhold enn en ”varm knoll”. Dette
skyldes at stivelse går over til sukker ved låge temperaturer, mens knollen forbruker sukker gjennom
økt ånding ved høge temperaturer.
Modningsgrad og forholdet sukker/stivelse påvirker i særlig grad den indre blåfarginga. En moden
knoll har et forholdsvis stabilt stivelsesnivå og lite
sukker.
Forebygging av ytre blåfarging
Ytre blåfarging kan til en viss grad forebygges ved at
knollene ikke påvirkes av lys etter opptak. Spesielt
i år hvor skallet er tynt og mange knoller er flasset
etter opptak, vil slike sårflater være svært eksponert
for lyspåvirkning og potetknollen blir blåflekket ved
den minste lyspåvirkning.
Det er derfor meningsløst å selge mandelpotet
i sjølplukk-kasser i butikkene, og poser med vindu
burde heller ikke brukes da potetene ligger utsatt for
lys hele døgnet i butikken. Når knollene i tillegg er
vaska er ”all” beskyttelse fjernet og knollene blir blå
i løpet av noen dager.
Undersøkelser om
blåfargingsproblematikken
Det er ikke utført så mange undersøkelser. Ut fra det
arbeidet som er gjort, kan vi trekke noen konklusjoner:
Både lys, temperatur og nedbør er medvirkende
årsaker til blåfarging i mandel. Direkte lyspåvirkning
av morknollen gir størst forekomst av blåfarge (settedybdeforsøk). Låge temperaturer katalyserer også
anthocyaninproduksjonen (rottemperaturforsøk).
Variasjon i fargeforekomst fra år til år ser ut til å ha
sammenheng med nedbør og modningsgraden om
høsten ved opptak.
Konklusjon
DERFOR: ALLE tiltak som kan øke modningsgraden til knollen ved opptak er med å redusere
forekomsten av blåfarging. Forskjellen mellom klon
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 5-2013
1 og klon 6 ser ikke ut til å være like framtredende
hvert år, selv om klon 1 er noe tidligere og har noe
mindre problem med blåfarging. God lysgroing er
det sikreste og mest effektive tiltaket, men også det
mest arbeidskrevende. Også er det en stor utfordring
å få så korte og sterke groer at de tåler handteringa
ved setting.
Jan-Erik Mæhlum
Potet på tung jord
For å få en oversikt over
blåfargingsproblemet etter 2013sesongen, ble det 20. november gjort en
observasjon ved å ta ut 10-kilos prøver
fra seks ulike skifter på Selsvollene.
Prøvene med klon 6 ble vaska og sortert i tre kategorier;
1. Misfarging (rød, blå, grønne)
2. Svake og sterke mekaniske skader og skurv
3. Matpoteter med akseptabel ytre kvalitet
Gjennomsnitt for alle skiftene viste at 23,6% av
knollene var grønne eller hadde ytre- eller indremisfarging. Misfarginga var helt dominerende. På den
letteste jorda som var med her, var 2 % av knollene
i gruppe 1, på den nest letteste jorda 7 %, mens på
de tyngste jordartene var over en tredjedel av prøven
utsortert pga. misfarging (44 % høyeste tall). Det var
relativt lite indre misfarging. Erfaring fra tidligere
år tilsier at det kan øke utover i lagringsperioden.
Skurv og mekaniske skader
Svake og sterke mekaniske skader og skurv varierte
fra 10 til 33 % i de ulike prøvene, og her var det
ingen klar sammenheng mellom jordtype. For å få
fram sammenheng mellom jordtype, må vi klassifisere flatskurv, svartskurv, vorteskurv i hver sin klasse,
noe som ikke ble gjort i det enkle forsøket her.
Matpotet
Prosent «godkjente» matpoteter i gruppe 3, varierte
fra 34% på den tyngste jorda med setting 10. juni til
78 % på den letteste sandjorda med setting 25. mai.
Den letteste sandjorda var lagelig ved setting 25. mai
mens den mest siltholdige jorda ikke var helt lagelig
ved setting 10. juni.
Viktig med drenering
Med dyp tæle etter en kald og snøfattig vinter og
store nedbørmengder omkring setting (22. mai), ser
en hvor viktig det er med god drenering eller lett
nok jord til potetdyrkinga. På lett og godt sjøldrenert
jord er potetdyrkinga mer risikofri, det er hyppig og
regelmessig vatning og eventuelt tilleggsgjødsling en
må følge opp.
For mye silt i jorda er problematisk i våte år. Selv
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 5-2013
Det er mye misfarging på årets potetavling på Sel.
Foto: Jan-Erik Mæhlum
om varmesummen ble god og mye «retta» seg utover
sommeren og høsten, viser det seg at det er vanskelig
å få god kvalitet på tyngre jordarter. Vekstsesongen
for mandelpotet er i utgangspunktet ikke for lang, og
på siltige jordarter kan det bli for mange stressfaktorer for potetplanta. Særlig når vekstsesongen blir for
kort til skikkelig avmodning. Systematisk drenering
kombinert med profilering er et tiltak som virker på
siltig jord, men som koster noe og kan være utfordrende uten langsiktige leieavtaler.
Leieavtaler på lett jord som ikke er steinfri bør
absolutt vurderes. Stein er en mindre utfordring enn
klump og for tung jord.
Modne knoller
For å få mer modne knoller inn på lager om høsten,
er det i tillegg til drenering flere faktorer som virker i
positiv retning:
• Lysgroing er det viktigste tiltaket for å forlenge
vekstsesongen, men utfordringa er ekstra arbeid og
om groene tåler handteringa til knollene er i jorda.
• Forsøk i Ottadalen, Nord-Østerdal og Oppdal for
noen år siden viste at Klon 1 var litt tidligere enn
klon 6, og klon 1 var noe mindre utsatt enn klon 6
for blåfarging. Klon 1 ga litt mindre avling enn klon
6, men det er nesten uinteressant hvis klon 1 gir bedre kvalitet og mindre misfarging/blåfarging og mer
modne knoller.
• Avpasse nitrogen er svært viktig, for mye vil forsinke modninga, særlig kombinert med nye og friske
settepoteter.
• Grunn setting for raskere spiring er også viktig.
Da er det ekstra viktig med god hypping for å unngå
grønne knoller til høsten.
Jan-Erik Mæhlum