Transcript Les artikkelen som PDF-fil her

>> TEMA VINTERDRIFT
– Vi vil ha bedre kvalitetssikring og dokumentasjon
på hvordan vegsaltingen
fungerer, sier Knut Arild
Hareide (KrF), leder for
Stortingets transport- og
kommunikasjonskomité.
Vil sette press på Veg
– Vi er kritiske til utviklingen. Skal saltingen fortsette på dette nivået, så må
Vegvesenet legge fram bedre tall og dokumentasjon. Ellers vil vi kreve endringer,
sier leder i Stortingets transportkomité, Knut Arild Hareide (KrF).
T E K S T O G FO TO : B J Ø R N O L AV A M U N D S EN
Hareide har lest Vegvesenets rapport om
mengdebruk for sesongen 2011/2012. Med
en nedgang i vegsaltingen på 13,9 prosent fra
forrige vinter er han ikke fornøyd.
– Vi er tilbake på nivået fra 2008/2009, sier
han.
– Det betyr egentlig bare at veksten har
stoppet opp, og det er ikke imponerende, forklarer Hareide.
– Saltproblematikken bør tydeligere fram på
dagsorden i fagmiljøene, mener han.
I mai 2011 gjennomførte Stortingets transport- og kommunikasjonskomité en høring
omkring saltbruken på norske veger.
74
08 2012
Knut Arild Hareide er komitéleder.
– Det var en konstruktiv runde i Stortinget,
hvor vi fikk satt oss inn i en problemstilling som
vi ikke var bevisst. Det var bra at Fremskrittspartiet tok opp saken, sier han.
– Saken fikk en viss oppmerksomhet i komiteen. Det var interesse hos alle partier, og en
positiv nysgjerrighet i en komité som vil sette
press på Vegvesenet for å få fram endringer.
Utviklingen bekymrer oss, sier han.
– Alle tenker og antar at vegsalting er
det sikreste. Men så kommer det fram informasjon som gjør at vi kan stille spørsmål ved
akkurat det. Vær- og føreforhold, og hvordan
sjåførene kjører. Trygghetstanken omkring
salting fikk noen sprekker. Vi fikk en opplevelse
av at salting ikke kan sies å være det desidert
tryggeste.
– Framkommelighet er et viktig poeng,
sier Vegvesenet?
– Det er riktig for noen strekninger, men
det er nok ikke riktig for alle veger som saltes.
Jeg nekter å tro at framkommeligheten på alle
de vegene som saltes i dag er et stort poeng. De
mest trafikkerte vegene skal være saltet, men
for mange andre veger tror jeg det kan være
riktig med en reell diskusjon omkring virkemidlene. Jeg opplever at formlene for salting på
Utviklingen
av totaltAV
salforbruk
per år
>> UTVIKLINGEN
TOTALT SALFORBRUK
VINTER 2012
Antall tonn (inkl. salt i strøsand)
Antall tonn (inkl. salt i strøsand) i perioden 1993–2012
1993/1994
60 000
1996/1997
69 000
1997/1998
65 000
1998/1999
1999/2000
2000/2001
SNØFRESERE / STRØMASKINER / SKJÆR
100 000
1994/1995
1995/1996
VI GJØR VINTER ENKELT
60 000
«Vi er tilbake
på nivået fra
2008/2009.
Det betyr bare
at veksten har
stoppet opp.»
75 000
83 000
70 000
93 000
2001/2002
FORDELEN ER FLEKSIBILITET
115 000
2002/2003
129 000
2003/2004
140 000
2004/2005
167 000
2005/2006
2006/2007
137 000
160 000
2007/2008
2008/2009
200 000
2009/2010
201 000
238 000
2010/2011
205 000
2011/2012
50 000
10 0000
150 000
200 000
vesenet
250 000
MER ENN 50 ULIKE MODELLER
noen veger også gjennomføres på andre veger
uten at de har det samme behovet. Og om vi
ser på de historiske tallene for saltforbruk: Var
framkommeligheten i 2002 virkelig så dårlig?
spør Hareide.
Det kloke og viktige
– Hva er så det kloke og viktige å gjøre framover? Der har ikke veg-Norge gitt oss noe tydelig svar ennå. Jeg er glad for nedgangen vi ser
i saltingen. Men vi vil ha videre nedgang og
tydeligere konklusjoner, sier han.
– Jeg er generelt kritisk til utviklingen. Fagetaten har fått styre dette alene i mange år. Nå
2012
www.tokvam.no
08 2012
75
>> TEMA VINTERDRIFT
ser vi en utvikling som gir grunn for en del
spørsmål. Skal vi legge oss på eksisterende nivå
for salting, så må Statens vegvesen legge fram
mye bedre tall og dokumentasjon. Ellers vil vi
kreve endringer, mener han.
– Jeg tror det er bra for Vegvesenet å få dette
presset på seg. Det er mange dyktige folk der,
men de har en tendens til å kjøre hardt på når
de har bestemt seg, sier Hareide.
– Så hva venter du deg av Statens vegvesen framover?
– Jeg venter i hvert fall at statsråden presenterer tall og statistikk på en bedre og langt
tydeligere måte enn departementet klarte for
et år siden. Ikke alt kan gjennomføres på et år,
men to år fram i tid venter jeg en helt annen
dokumentasjon og faktabase rundt politikken
som blir ført. Da må vi vite hvor vi vil på dette
området, basert på reell dokumentasjon for flere
områder som sikkerhet, vedlikehold og miljø,
sier Hareide.
– Jeg er positiv til prosjekter som Saltsmart,
selv om resultatene ikke har vært gode nok. Men
det er viktig at beina vet hva armene holder på
med. Vi kan ikke la utviklingen bare gå og gå.
Det er bra at ny teknologi brukes til å tenkte nytt.
Men jeg vil ha enda bedre kvalitetssikringsarbeid
rundt dette, sier Knut Arild Hareide.
VEGVESENET:
– Ikke sikkert vi har spart noe
– Ja, vi brukte mindre salt i sesongen 2011/2012. Men det er så avhengig av været.
Vi kan ikke si om vi har spart noe eller ikke.
– Kanskje det saltede vegnettet er utvidet fra
foregående sesonger – det har vi ingen statistikk
på. Men høyt forbruk betyr at det er brukt mye
salt, og det vil vi til livs, sier Tor Sverre Thomassen, sjefingeniør i byggherreseksjonen i Vegdirektoratet. Han sitter på Vegvesenets liste over
tiltak for å få bukt med saltforbruket.
– Det er innskjerpet at vi for eksempel ikke
skal salte under snøvær, og være forsiktige med
salt når det er kaldere enn minus seks grader.
Under ti minus bør det slettes ikke saltes, for da
må det brukes mye hvis det skal fungere, sier han.
– I disse dager gjennomfører vi vinterkurs for
de nye operatørene. De går gjennom tre dager
med teori pluss en praktisk dag, hvor vi lærer dem
om saltets virkning og hvordan bruken kan reduseres – for eksempel at å brøyte med stor fart
ikke er gunstig på vinterveger, forteller han.
– Vi vurderer å bruke slapseploger som fjerner slaps på bedre måte. Og vi har innskjerpet at
byggelederne våre jevnlig skal diskutere salting
med entreprenørene, forteller Thomassen.
– Vi har også skjerpet oss i forhold til været.
Vi lager bedre systemer for værprognoser, som
skal hjelpe oss å treffe riktige tiltak, sier han.
– Saltsmart anbefaler bruk av finere salt, og
ny standard for vegsalt er satt til 0–6,3 millimeter,
mot fraksjon 0–8 tidligere. Men da må vi også
sjekke at entreprenørene får og bruker den graderingen.
– Et nordisk prosjekt skal ellers teste sprederne som brukes, og trolig få bedre oversikt over
hvordan saltet egentlig spres. Og saltløsning har
ennå ikke fått noen særlig stor utbredelse, men
det er en metode som vi vil be om at man bruker
flere steder etter hvert, sier Thomassen.
DUUN SANDSTRØER OG SKJÆR
Duun traktorskjær TS 260
Duun HTS brøyteskjær
»
»
»
»
»
»
» Skjæret for de tøffeste
oppgavene. 3 modeller
fra 275 cm - 305 cm
» HTS 306 har stigende
bladhøyde med god
kasteevne!
Bygget i høgfaste stålmaterialer
Meget kraftig senteropplagring med smøring
Hydraulisk rotasjon og sidebevegelse som tilleggsutstyr
Slitestål i seigherdet “vegvesenstandard”
Innsveiste forsterkninger i alle bolthull
Vendbart med 50 reguleringsmuligheter i manuell versjon
Duun sandstrøer
SA500, SA800, SA1100 OG SA1500
» Selvlessende sandstrøere
» Støttebein
» Utvendige oljemotorer
» SA 800 – 1500 kan leveres med
formsydd presenning, ekstrautstyr
www.a-k.no
76
08 2012
www.duun.no