Transcript Åsane Tidende 2011 - Marianne Skjelbred Art

15
TIRSDAG 25. OKTOBER 2011
KULTURFEST-UTSTILLING: Marianne Skjelbred med maleriet Greatness,
som viser hennes kjærlighet til fjell, vann og friske farger.
KUNNE CAN-CAN: Også de yngste danserne fra Åsane ballettskole danset can-can, mens de løftet på sine usynlige
danseskjørt.
BARNAS BYDEL: Vi falt for dette vakre bildet, som viser Marianne Skjelbreds
drøm om et mer barnevennlig Åsane.
ELEGANT: Klassisk eleganse fra Åsane
ballettskole.
GITARVIRTUOS: Thomas Valeurs både
akkompagnerte og spilte melodien til
det kjente reiseminnet - samtidig.
spark
ÅPNINGSTALE: – Kun en stor sal i et
riktig stort nytt kulturhus kunne avhjulpet
skarene av avviste billettkjøpere, sa
avtroppende kulturbyråd Harald Victor
Hove.
Det ble fort trangt i lokalet da Marianne
Skjelbred åpnet sin kulturfest-utstilling på
Åsane storsenter.
fargerik kulturfeståpning lørdag formiddag.
med å spille stykket Après un
rêve («etter en drøm») av Gabriel
Fauré. Dette var et følsomt stykke
fra det nedre register, og høstet
en lang applaus. Mer klassisk
musikk fikk vi fra gitaristen
Thomas Valeur, som spilte to
stykker – først en flamencoaktig
komposisjon fra Albeniz, deretter Recuerdos de la Alhambra
(«minner fra Alhambra») av
Tárrega. Valeur går nå siste
året på Griegakademiet, og
trenger nok ikke bekymre seg
for avgangseksamen. Det hele
låt trillende virtuost, og det
var imponerende å se hvordan
fingrene hans danset lett over
strengene mens de faktisk både
akkompagnerte og spilte melodien til det kjente reiseminnet.
Minnet Utøya
Sist ut var så duoen Karen
Iden Austrheim (17) og Øyvind
Aasmul, som har gitt ut en
singleplate sammen til inntekt
for Utøyas venner. Denne består
av det gripende prosadiktet Et
lydløst skrik, som Austrheim
skrev etter en klassetur til NaziTysklands «utstillingsvindu»
Theresienstadt (i Praha), og en
sang Aasmul skrev etter et besøk
i Auschwitz. Sangen, som kunne
minne litt om Lennons «Working
Kunstnerblikk
på Åsane
Tekst og foto: Knut Corneliussen.
Class Hero», var en sterk hyllest
til ofrene for den umenneskelige
tragedien der millioner av våre
medmennesker ble drept ene og
alene fordi de var jøder. Refrenget
til denne sangen burde vært skolepensum: «They were gypsies,
they were red; They were crippled,
they were gay; and so many jews
who stood in the way, of those
lousy bastards, who shot them
down; in Auschwitz-Birkenau.»
Hennes drømmer om et vakkert Åsane gikk som en rød tråd
gjennom utstillingen. Bildene er ikke «fotografiske» gjengivelser
av steder vi kjenner igjen, men bilder hvor Åsanes egentlige sjel
skinner igjennom.
Både politikere, næringslivsledere og vanlige åsabuer har tidligere hatt glede av Marianne Skjelbred sine kåserier om et
vakkert Åsane. Kanskje det må kunstnere til for å åpne øynene
på oss andre for å vise oss hva vi kan skape i bydelen vår, og hva
vi kan skusle vekk hvis vi ikke våkner i tide.
Marianne Skjelbred sier hun ønsker å bringe glede, fred, fremtid
og håp gjennom sine malerier. Hennes vakre bilder kommer
nok til å pryde mange private hjem, men vi håper også at vi
kan møte bildene i forsamlingsrom, kirker og kontorer - eller
på bydelens kjøpesentre. Da kan bildene hennes bli et første
skritt på veien mot et vakrere Åsane.