Transcript Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

Sagbladet
Forum for Norske Bygdesager
Organisasjonsnytt
s 4-6
Medlemsbedriften
Kvam Bygdesag
s 7-9
Landbruksbygg
i tre
s 10-11
Bygdesagene
i Rogaland
Planlegger massivtreproduksjon
s 12-14
Bjørkheimstølen
Eit spennande restaurerings og formidlingsprosjekt i Valdres
s 18-19
Medlemsblad for
Norsk Bygdesagforening.
Årgang 22, Nr. 4
24. september 2010
ISSN-nr.: 0804-4066
Kvam Gard ei allsidig bedrift
i Valdres
w w w. s a g . n o
Sagbladet
Sagbladet er et medlemsblad
for Norsk Bygdesagforening og
utkommer med 6 nummer i året.
Bladabonnement er kr 500 pr. år.
Ved flere abonnement til samme
adressat betales kr 250 pr. år for
første tilleggs-abonnement, og
kr 125 pr. år for alle ytterligere
abonnement. Opplag 600.
Redaksjonen avsluttet:
20. september 2010.
Ansvarlig redaktør:
Inger-Marie Svingeset
6763 Hornindal
Tlf.: 57 87 66 60
e-post: [email protected]
FYLKESKONTAKTER
Østfold
Johan Skammelsrud,
Degernes, tlf. 69 22 77 36
SEKRETARIAT
Inger-Marie Svingeset,
dagleg leiar
6763 Hornindal
Tlf. 57 87 66 60
Fax. 57 87 66 62
Hedmark
Ivar Grøndahl,
Løten, tlf. 62 59 00 05
STYRET
Jostein Ljones,
leiar
5620 Tørvikbygd
Tlf. 905 15 901
[email protected]
Redaksjonen:
Jostein Ljones
Harald Mo Birkenes
Geir Håvar Ingdal
Arnold Øverås
Andreas Lomsdal
Geir Håvar Ingdal,
nestleiar
7316 Lensvik
Tlf. 957 46 101
Utgivelse
05. mars
30. april
17. juni
10. sep.
29. okt.
16. des.
Annonsepriser:
1/1 bakside 2750,1/1 side:
2530,1/2 side:
1650,1/4 side:
1100,1/8 side:
770,Prisene er eks mva.
Rabatter: Ved minimum 3 innrykk: 10%. Ved minimum 6 innrykk: 20%
Forsidebiletet: Erik, “Knerten”
og geita trivst alle i det gamle
tunet på Kvam Gard. Erik er son
av Andris og Guro som no driv
Kvam gard i Valdres.
(Foto: Inger-Marie Svingeset)
2
Norsk Bygdesagforening ble
stiftet i 1987. Foreningen har
pr. 01.01.2010 317 medlemmer.
Ordinært medlemsskap: kr 1750
pr. år. Men for første året er det
halv kontigent, dvs. kr 875.
[email protected]
www.sag.no
Designmal, trykk og lay-out:
Forglemmegei Reklamebyrå,
Parkveien 11, 2500 Tynset
Tlf.: 62 48 10 02
e-post: [email protected]
www.forglem-meg-ei.no
Utgivelse 2010
NR.:
Materiellfrist
Nr. 1. 12. feb.
Nr. 2. 14. april
Nr. 3. 31. mai
Nr. 4. 25. aug.
Nr. 5. 13. okt.
Nr. 6
25. nov.
Norsk Bygdesagforening
[email protected]
Harald Mo Birkenes,
styremedlem
4760 Birkeland
Tlf. 37 27 68 64
[email protected]
Akershus
Roar Sørgård,
Hurdal, tlf. 909 96 273
Oppland
Ole Jonny Kalstad, tlf. 909 50 003
og Per Arne Jostad, Snertingdal,
tlf. 61 18 14 15
Buskerud
Svein Granheim,
Gol, tlf. 48 02 32 50
Vestfold
Runar Bekkeseth,
Holmestrand, tlf. 33 05 16 12
Telemark
Asbjørn Roheim,
Bø i Telemark, tlf. 35 95 45 79
Agder
Harald Mo Birkenes,
Birkeland, tlf. 481 58 950
Rogaland
Svein Kjetil Rønnevik,
Jørpeland, tlf. 971 74 278
Hordaland
Jostein Ljones,
Tørvikbygd, tlf. 56 55 82 66
Sogn og Fjordane
Rune Aabrekk,
Oldedalen, tlf. 57 87 34 96
Møre og Romsdal
Herman Hervåg,
Sykkylven, tlf. 994 63 539
Arnold Øverås,
styremedlem
Øveråsvn, 9360 Bardu
Tlf: 77 18 45 59
Sør-Trøndelag
Geir Håvar Ingdal,
Lensvik, tlf. 72 49 18 32
[email protected]
Nord-Trøndelag
Ottar Staberg,
Utøy, tlf. 74 15 58 15
Andreas Lomsdal,
styremedlem
Ringelia 2860 Hov
Tlf: 957 87 408
Nordland
Per Kristian Helgesen,
Røkland, tlf. 75 69 39 87
[email protected]
Troms
Arild K. Hansen,
Harstad, tlf. 77 06 08 60
Forum for norske bygdesager
Frå redaktørkrakken
Sagbladet
Vi er inne i ei veldig spennande tid
i foreininga. Mange ballar i lufta
no og mange spennande prosjekt
er i gong.
Vi ventar sjølvsagt i spenning på at
avtala med forsikringsselskapet skal
kome på bordet, men det kan vi
ikkje forvente før juletider. Det har
blitt ein del skriving om denne avtala, men den kan bli viktig i tida
framover. Om avtala blir bra trur eg
det kan verte avgjerande i medlemsvervinga vår og eit trumfkort
for å få dei fleste av dei som driv
bygdesag i Norge til å melde seg
inn. Om avtala ikkje blir bra nok
har vi brukt mykje tid og ressursar
på ”ingenting”. Så enkelt.
Vi driv i innspurten med å arrangere kurs innan den gunstige ordninga vi har med offentleg støtte.
Det ser ikkje ut som vi får forlenga
den ordninga vi har hatt med Innovasjon Norge dei 3 siste åra, så her
må vi få på plass nye ordningar for
å halde kompetansen oppe. Dette
blir ei stor utfordring for foreininga
framover, og medlemmane må førebu seg på meir kostbare kurs i framtida. Eg trur dette vil gå ut over deltakinga på kursa våre og på sikt
kompetansen, men vi skal ikkje gi
opp å få på plass nye gode kompetanseløysningar for medlemmane
våre. Når det er nemnt har vi no
starta på eit kompetanse-prosjekt
i samarbeid med andre aktørar innan området for restaureringsvirke.
Dette blir eit stort prosjekt som vi
skal arbeide med framover og prøve
å få ei god organisering på. Prosjektet skal vi i første omgang gjennomføre med ulike aktørar i Oppland (Fylkes-kommunen, Skogbrukets Kursinstitutt, Trevekst i Oppland,
Riksantikvaren, Innovasjon Norge,
Handverkssenteret på Dovre m.fl.).
Prosjektet vil omfatte opplæring
av både skogeigarar, skogsentreprenørar, sagbrukar, antikvariske
instansar, handverkarar og andre.
Dette prosjektet er i startfasen, men
vi vil allereie i haust arrrangere 2
”prøvekurs” for å finne ein god mal
for ein endeleg opplæringsmodell.
Oppland blir eit prøvefylke, også
vil vi vidareføre arbeidet til alle
andre fylker seinare.
”Den enes død blir den annens
brød” heiter eit gamalt ordtak.
Etter at Nesbruket i Mosjøen vart
nedlagt av Bergene Holm har lokale krefter vist interesse for å ta
over deler av marknaden. Norsk
Bygdesagforening skal delta på eit
orienteringsmøte i slutten av september der mange bygdesag-eigarar
skal samlast. La oss håpe at bygdesagforeninga kan vere med å skape
eit nytt og godt miljø for treforedlinga i Mosjøen. Dette er kjempeviktig å vere med å støtte.
Desse ulike og viktige oppgåvene
vi no står overfor trur eg vil vere
med å endre foreininga på mange
måtar. Vi må få inn nye og andre
finansieringskjelder til foreininga,
vi vil forhåpentleg få inn ein del nye
medlemmar, vi vil få på plass nye
kurstilbod og vi vil få enda sterkare
fokus på materialar til restaureringsformål. God haust!
Inger-Marie
Gode sagvenner!
Så har hausten atter ein gong teke
tak i naturen her vest i landet, etter
nokre fantastisk fine sommardagar
i starten av september. Det var gode
dagar som kom vel med for mange
av oss som driv med jordbruk. Det
har vore mykje og varierande ver
i sommar, så det var godt me fekk
fine hausteforhold for 3. slåtten.
Elles var det jaktstart den 10. september noko som mange av oss ser
fram til med spaning og glede.
Det er mang ein elg og hjort som
i desse dagar går ei utrygg tid i
møte. Det er tid for fine opplevingar i naturen både med og utan
børse.
prosjektet me har med Innovasjon
Noreg (IN). Me har i sommar merka
ein liten nedgang i interessa for dei
tradisjonelle kursa våre, kan hende
me snart har komme rundt til dei
som er eller har vore aktuelle for
slike kurs. Eg håpar i alle fall at dei
som har tenkt seg på kurs nyttar
høvet til det no i haust, då prisen
på kursa vil gå betydeleg opp etter
som prosjektet med IN vert avslutta
no i haust. Så oppfordringen må
vera at visst du har tenkt at nokon
frå di bedrift skal delta på kurs ta
kontakt med kontoret. Bygdesagforeningen tilbyr gode og aktuelle
kurs for vår bransje.
Me i Bygdesagforeningen har gjennom sommaren prøvd å planlegge
å organisere kurs som skal gjennomførast no i haust. Det ser ut til at
me skal klare og komme i hamn
med kursa våre innan fristen for
Har du planar om ombygging eller
investering på bruket kan det vera
nyttig å nytta vår rådgjevingsteneste, det har vist seg at det kan vera
lurt å diskutera løysingar å få innspel frå andre, før ein set i gang
w w w. s a g . n o
med investeringsprosjekt. Erfaringa
er at det er lurt å nytta tenesta
tidleg i planleggingsfasen, då er
ofte utbyttet av eit rådgjevingsbesøk størst. Leif Grønndal som er vår
rådgjevar har lang erfaring og er
god på å finne praktiske løysingar.
Styret og administrasjonen arbeider
vidare med oppfølging av arbeidsplanen som me vedtok på årsmøtet
i Bergen i vår. Fokuset vert på marknadsføring av foreningen og organisasjonsutvikling, bygge nettverk
mot nye marknader og samarbeidsparterar. Styret skal i haust ha eit
styremøte på Røros for å planleggje årsmøte og fagdag i februar.
Fagdagen vert ei vidareføring av det
arbeidet me starta i Bergen med
å belyse utfordringane i verdikjeda
med virke til restaureringsføremål.
God jakt og ha ein fantastisk haust!
Helsing Jostein
3
Organisasjonsnytt
Kurs
Andre arrangement
• 25. og 26. okt. Kurs i Drift av sag
bruk, Mosjøen vgs.
• Sortering av konstruksjonsvirke,
28. og 29. okt. Tjeldsundbrua/
Harstad, Leif Grøndahl.
• Virke til Restaurering, 25., 26. og
27. okt. Dovre, Steinar Moldal.
• Virke til Restaurering, veke 44.
Oppland, Steinar Moldal.
• Drift av sagbruk/Bandsag, 4. og 5.
nov. Bø i Telemark, Jens Kr.
Berglund/Leif Grøndahl.
• Tørkekurs, 8. og 9. nov. SørTrøndelag, Leif Grøndahl.
23. september er Norsk Bygdesagforening invitert til Mosjøen (Vefsn
Landbrukskule) for å fortelje om
bygdesagene i Norge. Det er Nortre
v/Arnold Forbergskog som har teke
initiativet til møtet der tema er satsing på bygdesager i regionen. Med
bakgrunn i at Bergene Holm har lagt
ned Nesbruket i Mosjøen er det
grunnlag for å satse på trelastproduksjon i området. Dette er eit
spennande prosjekt som vi gjerne
deltek på. Det blir referat i neste
Sagbladet.
Påmelding alle kursa seinast 5. dagar
før kursstart til Norsk Bygdesagforening, Ytrehorn Industriområde,
6763 Hornindal, e-post: norbygd
@online.no eller telefon 918 86 113.
Eit anna arrangement som vi er invitert til er ein konferanse i Sverige
der Skogsgårdens Potentialer skal
vere tema og ”Tjäna pengar på trä”
er hovudtema. Vi er invitert i lag
med Trevekst i Oppland til dette
arrangementet. Vi skal der halde
foredrag om organiseringa av Norsk Bygdesagforening og om det
prosjektet som er i gong
med tanke på ein betre
kompetanse og betre
flyt i verdikjeda mellom tre på rot og ferdige
materialer til restaureringsformål.
dobbelkante,
BygdeMart`n
Arneberg
komplett med 4 bra blad,
selges kr.13.000,Pris kan diskuteres
ved hurtig avgjørelse.
N.Lomsdal sag
v/Andreas Lomsdal
Mobil: 957 87 408
Styremøte
Nytt styremøte i Norsk
Bygdesagforening blir
den 10. – 11. november.
Dei som har saker dei
ønskjer styret skal ta
opp må sende dei til
organisasjonen. Det er
sjeldan vi har fått inn
saker til handsaming
frå enkeltmedlemmar,
men vi vil gjerne at de
Ledende leverandør av sagbruksmaskiner!
Telf. 62 82 15 55
Fax. 62 82 15 50
e-post: [email protected]
www.se-saws.no
4
kjem med innspel slik at vi kan gjere
ein betre jobb. I ein landsomfattande organisasjon er det ikkje alltid like lett å få oversikt over dei
utfordringane kvar enkelt medlem
har i kvardagen.
Medlemstal
Det er ingen store endringar i medlemstalet så langt i år, men håpar
alle som er registrert som medlemmar betalar kontingenten. Det er
nokon som enno ikkje har betalt
for 2010 og som vi dessverre må
slette om dei ikkje betalar innan
kort tid. Purring vil bli sendt ut i
desse tider.
Studietur i Nord
I desse dager (22. – 23. september)
gjennomføres det ein spennande 2
dagers studietur i Nordland/Troms.
På turen skal dei påmelde som i
skrivande stund er 23. stk. besøkje:
Bogen Trevare, allsidig trevarefabrikk, Sjøvegan Hyttefabrikk og
Larsen Laft, Fossmotunet, Midt
Troms Museum (Ei samling av bygg
med mykje interessant tradisjonshandverk), Vikensenter (Nord Norges
svar på Modum bad. Foruten et
interessant sted er bygningen satt
opp av massivtre levert av Moelven
Bruk, Vikgården (Historisk gård fra
tida da Østerdølingene kom til Indre
Troms, både byggeskikk og tradisjonshandverk), Vikbekken (elv hvor
der er rekonstruert vanndrevne
maskiner: oppgangssag, kvern,
el.verk, og stampe), Medlemsbesøk
hos Ulf Lasen (Har oppdrag fra fylkeskonservator med rehabilitering
av dører og vinduer. Lager kopi av
lister, utvendig og innvendig kledning til restaurering av verneverdige bygg).
Vi ønskjer alle ein fin tur og håpar
på godt referat i neste Sagblad.
Lokale studieturar er ein svært god
måte å bygge kompetanse og å
bygge nettverk på. Her er det plass
til både det faglege og sosiale. Ei
oppmoding til andre lokallag/fylkeslag om å sjå på slike alternativ.
Forum for norske bygdesager
Organisasjonsnytt
Bandsagkurset nytt kurstilbud
i foreningen
Innstilling, stell og vedlikehold av bandsag og bandsagblad.
Produksjon og salg av bandsager
som gådssag har øket kraftig. Forskning og utvikling av sag og sagblad har skjedd i takt med øket
etterspørsel. Mye nytt er kommet
de senere åra. Utfordringene er
mange, alt fra å takle bølgeskur til
bladvalg og bladvedlikehold.
Vi ser at der er kommet et større
utvalg av sagblad, og man blir usikker på hva man skal velge til sitt bruk.
For å kunne få vite mer om dette
og en del andre forhold som innvirker på resultat og driftsøkonomi,
ble det den 3. juni gjennomført
kurs hos Kjell Jensen i Vik i Sortland
som samtidig mottok ny bandsag.
Kursleder under kurset var Jens
Berglund fra Miljøsaga. I alt elleve
stykker fra Lofoten og Vesterålen
Bygdesaglag deltok.
Kjell Jensen og datter får vist hvordan
man viger sagblad av jens Berglund.
Dette vigeutstyret tar både høyre og
venstre tinde i samme operasjon.
Foto: Mona Berglund.
Sliping med en enkle automatisk slipemaskin. Her stiller man inn både vinkel og
dybde. En enkel datamaskin sørger for å stoppe når alle tindene er ferdig slipt.
I bakgrunne nysaga til Kjell Jensen. Den er beregent til å kunnen sage stokker
på opptil 110 cm i diameter. Foto: Mona Berglund.
Temaer under
kurset
• Innstilling av saghjul og bandstyring.
• Valg av sagblad
i forhold til hvilket virke man
skal sage.
• Bladstramming.
• Tilsetnigsveske.
• Kvaproblemet.
• Avspenning av
sagblad, sliping
og viging.
Under oppsummering kom det fram
at her var det mye
nyttig lærdom.
Mange ting vi har
slitt med fikk sin
forklaring. Vi kan
trygt anbefale
andre å arrangere
tilsvarende opplegg.
Vennlig hilsen
Trygve Brenna.
Lei av dårlig tørking?
Vi kan trelasttørking!
• IM Kondensasjonstørker
•
•
•
•
Kondensasjonstørker
Vacumtørker
Vi har både nytt og brukt tørkerutstyr
Fuktighetsmålere - flere modeller
INMARK AS
Boks 17, 3163 Borgheim Tlf: 333 82000 - 900 82004
e-post: [email protected]
Se vår hjemmeside: www.inmark.no
w w w. s a g . n o
5
Organisasjonsnytt
Markens Grøde 2010
– med deltagelse frå
Bygdesagforeninga
i Østfold
Markens Grøde blir arrangert
annenhvert år midt i Østfold,
nærmere bestemt Rakkestad.
Dette er ei mat- og landbruksmesse som har besøksantall
på mellom 12 og 15.000 personer.
Denne helga (13-15 august) kom
det litt over 14 tusen besøkende.
Vi i Bygdesagforeningen i Østfold
bestemte oss for å ha utstilling for
å reklamere litt om oss selv. Thor
Lund var primus motor for å dra
i gang dette.
Det teltet vi holdt til i, hadde fokus
på bio energi og energi sparing.
Vi fikk en plass i sammen med Viken
skogeierforening og Havass skogeierlag og Østfold Skogselskap, noe
som vi synes passet veldig bra. Vi
lagde stand med bakgrunn av villmarkspanel, utstoppet gaupe, bever
og elg i go harmoni til skogsrelatert
blikkfang.
På utstillinga hadde vi høvel eksempler på de forskjellige lauvtre
Ragnar Sønstegård ved utstillinga til Norsk Bygdesagforening på Markens Grøde.
slag som bjørk, ask, or, svartor, alm,
osp, poppel, bøk, lerk, eik. Vi hadde
også en rekke eksempler på andre
profiler som medlemmene våre
lager. John Anders Westby lagde et
skilt med påskriften: Norsk Bygdesagforening avd. Østfold, den ble
laget av alm som ble sponset av
Thor Hesleskaug (driver med spesial
skur innen stort lauvvirke). Lars
Wizur kom med et spesialprodukt,
en kjempe fin tømret krakk som han
lager for salg. Den ble solgt på lørdagen (se bilde).
Vi fikk snakket med mange personer
som var interessert i hva vi driver
med og hva vi kan levere av spesielle produkter. Vi fikk laget 500
visittkort fra bygedsagforeningen
som ble delt ut under arrangemanget. (takk til Inger-Marie som hjalp
oss på kort varsel). Vi
fikk også banner tilsendt fra Norsk Bygdesagforening og en del
medlemsblad og anna
informasjonsmateriell.
Det ble flere besøkende som blir fremtidige kunder av oss i
Østfold. Og vi regner
med at det blir flere
som oppsøker oss pga
denne fremtredenen.
Dette var et bra arrangement der vi fikk
markedsført oss på
en veldig god måte.
Lars Wisur hadde produsert dette populære møbelet til utstillinga. ”Krakken” vart selt under
utstillinga.
6
Forum for norske bygdesager
Mvh styret i Norsk
Bygdesagforening
avd. Østfold.
Medlemsbedriften
Andris J. Kvam har drive sagbruk sidan 1988, då han bygde
opp nytt saghus og sette inn
ein Karabenk av typen YS 10.
Eit anna sagbruk i bygda
hadde nettopp lagt ned drifta
og Andris såg då behov for
at eit nytt sagbruk tok over
noko av aktiviteten. Det var
forøvrig eit gamalt sagbruk
på garden frå før, som hadde
vore nytta til produksjon av
eigne materialar. Denne gamle
trebenken var klar for utskitning og med god etterspørsel for leigeskjæring vart
Kvam Bygdesag etablert.
Kvam Bygdesag,
Vang i Valdres
På saga er det hovudsakleg leigeskjæring som føregår, Andris anslår
at leigeskjæringa utgjer 90% av aktiviteten på sagbruket. Det er hovudsakleg folk i bygda som ønskjer å
skjære tømmer til eige bruk. Det
har vore stor etterspørsel i den seinare tid, fortel han. Volumet har
variert frå år til år, men i år har han
skore om lag 500 kubikk. Under
leigeskjæringa ønskjer han at 1 til
2 mann er med under produksjonen.
Det er mange gode medhjelparar
ein får, men ein må drive ein del
med opplæring når ein driv på
denne måten. Vi har blant anna
hatt fleire polakkar som har vore
med på saga, fortel Andris. Flinke
folk, men med null erfaring frå sagbruk, må ein vere oppmerksame så
ein ikkje skapar nokon farar.
Tekst og foto: Inger-Marie Svingeset
Sagbruket utgjer i dag om lag 25%
av omsetninga på garden. Andris
er bonde og har mjølkeproduksjon
som hovudinntekt i tillegg til mange
andre gjeremål. Når vi møter han
på gardstunet på Kvam Gard i Vang
i Valdres, kjem han rett frå åkeren,
der han har nytta tida etter fjøsstellet til å plukke eple. Ja, for eple
blir potetene kalla i Vang. Dei fruktene vi vanlegvis kallar eple heiter
søteple i Valdres, forklarar Andris
med eit smil.
Ei anna utfordring med leigeskjæring er at det ofte er varierande
kvalitet på tømmeret. Trea er ofte
hogge nær gardsbruket eller inntil
ein veg. Største utfordringa er grove
dimensjonar og spikar/framandlegeme i stokken. Det verste tilfelle
eg har vore borte i var ein stokk der
det var 24 stk. 4” spikar i ein stokk.
Den var visst brukt som stige til ei
leikehytte litt lenger oppe i treet.
Andris fakturerer kunden kr. 100 for
kvar spikar, men dette vil han auke
til komande sesong. Problem med
Andris og sonen Erik, framfor Kara-saga som hovudsakleg er brukt til leigeskjæring.
w w w. s a g . n o
Spikar og andre framandlegeme er
ikkje uvanleg under leigeskjæring.
Her illustrert ved ei kule til eit Krag
gevær. Hardmetallblad tåler kuler,
men ikkje spikar, fortel Andris Kvam.
spikar førekjem nesten i kvart lass
og fører til mykje ekstraarbeid og
ekstrakostnadar, meddeler Andris.
Han har vore godt nøgd med Karasaga, men er litt i tenkjeboksen på
kva han skal gjere framover. Saga
har fått noko slitasje på vinklane
på sagbrettet. Desse må skiftast ut
eller ein må investere i nytt brett.
Andris vurderer også å skifte ut
heile saga med ein nyare modell,
med noko meir ekstrautstyr. Det har
blitt auka etterspørsel i samband
med finanskrisa. Fleire trur dei har
dårlegare råd og reiser til skogs for
å ta ut eigen skog og få produsert
billegare materialar, forklarar Kvam.
Han trur og at det er ein smitteeffekt, slik at når ein først reiser til
skogs, vil gjerne naboen også hogge.
På Kvam Gard høgg dei og skog til
eige bruk. Det er hovudsakleg gran
som står på eigedomen, men òg
andre treslag som osp og lerk. Det
var planta fleire forsøksfelt på Kvam
Gard rundt 1920. Desse kan dei no
hauste. Andris forbrukar om lag 50
m3 tømmer pr. år til eige forbruk,
sjølv om det varierer ein del frå år
til år. Desse høgg han av eigen skog.
Andris er noko usikker på kva balansekvantumet på skogeigedomen
ligg på, men meinar det ligg rundt
200 m3 pr. år no. Eigedomen har
fått Miljøregistreringar på sin eigedom som fører til redusert aktivitet
i nokon område, men heldigvis i dei
områda med dårlegast tilgjenge.
Det er mykje ospeskog i Vang, som
er interessant for biologar
7
Medlemsbedriften
Kvam Bygdesag,
Vang i Valdres
forklarar Kvam som sjølv har vore
med i ei gruppe som skulle vurdere
Miljøregisteringar. Han sat då som
representant for skogeigarane (Viken skogeigarforening). Eit interessant arbeid, men han vedgår at han
ikkje er einig i alt som skjer på
denne fronten for tida. Det er fleire
skogeigarar som har fått bandlagt
store områder i kommunen og sjølv
om dei har blitt tilbydd erstatning,
er dette for små summar, meinar
Andris.
Biprodukta
Hunen frå saga blir selt til gjerding
og til ved. Heile hunbuntar blir henta av kjøparane og mykje går unna
etter kvart som ein skjær, fortel
Kvam. Vi brukar også ein del hun til
oppvarming av eigne hus. Vi har
stort forbruk av ved til eige bruk, då
vi har fleire gamle hus på garden
som skal oppvarmast. Vi har kjøpt
ei vedmaskin av typen Bille frå Sverige. Den tek dimensjonar opp til
22 cm diameter og deler i to. Den
har automatisk inn- og utmating og
eignar seg godt til kløyving av hun
også. Andris er godt nøgd med maskina som har stor kapasitet.
Sagflisa er det veldig stor etterspørsel etter, til strø hjå bøndene.
Det er ikkje så mange som har flis
for sal lenger, så når dei ikkje får tak
i her i bygda, må bøndene reise til
Begna Bruk, Land Sag eller til Gol
for å hente.
Skisse over tunet slik husa er plassert. Husa med stipla linje er borte, men resten av
husa er restaurerte. Berre “Arrestanten og Låvetuft” er borte frå det gamle tunet.
Andris overtok garden i 1987 etter
far sin. Første gjeremål var å bygge
nytt bustadhus på garden. Valet
vart ikkje eit nytt hus av nye materialar, men eit gamalt tømmerhus
kjøpt ”på rot” på Hedmark. Huset
vart merka, plukka ned og sett opp
igjen på Kvam. Eit spennande prosjekt som enno ikkje er heilt fullført,
men no er det berre 3. etasjen som
skal delast av i litt fleire rom og innreiast igjen, understrekar Andris.
På Kvam Gard er det eit eldgamalt
gardstun som har blitt restaurert
gjennom mange år. Garden er ein
gamal lensmannsgard og tingstad
med historie tilbake til 1500-talet.
Den var “Presteenkesete” - bustad
for presteenkene i bygda og namnet Kvam tyder stutt dal eller vik i
lendet, med høge bakkar på sidene.
Gardstunet er i dag eit levande
kulturminne med ni små og store
hus bygde mellom 1780 og 1846.
No for tida er fjøsen frå 1780 under
restaurering. Den har blitt plukka
ned og støypt under, reparert og
Tre av dei restaurerte husa på den gamle Lensmannsgarden.
8
Forum for norske bygdesager
Medlemsbedriften
sett opp igjen. Dei arbeider no med
taket. Prosjektet har ei kostnadsråme på 700.000 kr. og dei har fått
200.000 kr. i støtte til prosjektet med
restaurering av fjøset. Sagbruket er
ein viktig del av restaureringsarbeidet og ein får produsert det ein
treng. Breie vindskiebord i lerk er
det siste som er kome på plass på
fjøsen.
gardsdrifta til no, men eg kan ikkje
forvente at dei kan drive i mange
år til, vedgår bonden. Det tek utruleg mykje tid å drifte dette gamle
gardstunet så eg er spent på korleis
framtida blir med tanke på drift.
Sjølv om han er heiltidsbonde er det
vanskeleg å få tida til å strekke til.
Kona har fulltidsjobb i helse og
sosialetaten i Vang Kommune og
studerer litt ved sidan av. Saman har
dei 3 ungar som krev sitt, sjølv om
dei hjelper til på garden.
Framtida på Kvam Bygdesag
Bildet viser eit hjørne i den nyrestaurerte fjøsen, der ein har reparert ein
del av stokkane.
Kvam bygdesag investerte i ein
høvel av typen Jajod samtidig med
at han starta opp sagbruket. Planen
var då at han skulle få på plass eit
høvleri og. Dette har måtte vente
då andre oppgåver måtte prioriterast først. Høvelen står såleis i saghuset enno og er ikkje montert. Det
er andre bruk i bygda som har høvleri og som tek på seg leigehøvling.
Andris vil bygge på saghuset og lage
”grav” under høvelen, samstundes
som høvelen blir bygd inne. Dette
er det første som skal gjerast i av
investeringar på sagbruket. Andris
meinar bestemt at det ville auka
lønsemda på sagbruket dersom han
kunne tilby justert/høvla materialar.
Han ville då hatt hand om eit ledd
vidare i verdikjeda og få denne
delen av verdiskapinga.
Det gamle gardstunet blir brukt til
bygdeturisme. Servering av tradisjonsmat og omvisning står mor og
far til Andris for. I hovedhuset er det
òg selskapslokaler som blir nytta til
møter, konfirmasjonar, utstillingar
osv. Det er eit nydeleg tun med kjempefin utsikt, mot Vestlandsfjella
i vest og skogkledde åsar mot aust.
På tunet møter vi geiter, som er
miljøskaparar i tunet. Les meir om
kulturlivet på Kvam gard på nettsidene www.kvamgard.net. Ingen tvil
om at det er gjort mykje arbeid i
det gamle tunet. Alle husa, 9 stk,
har blitt restaurert og sikra mot forfall, men dette er ein kontinuerleg
prosess der ein aldri kan seie seg
ferdig, forklarar Andris. Det er hovudsakleg foreldra til Andris som
har teke seg av denne delen av
Ein enkel sagbenk med motorsag
til deling av grove stokkar er også
høgt på ønskjelista til Andris. På
sikt ønskjer også Andris seg eit felles fyringssystem for husa på garden
som er kombinert med trelasttørke.
Med fleire hus på garden som treng
oppvarming hadde det vore gunstig
med eit felles fyringsanlegg med
kombinasjon med trelasttørke, men
eg har enno ikkje konkrete planar
på dette. Største utfordringa til
Andris er tid. Han har ikkje marknadsført Kvam Bygdesag, bortsett
frå i ein lokal kalendar. Slik situasjonen er no ønskjer eg ikkje større
mengde oppdrag, men på sikt håpar
eg å kunne satse meir på saga, seier
Kvam. Å kunne produsere materialar
til eit nytt fjøs i tre er og på ønskjelista til Kvam.
w w w. s a g . n o
Andris om Norsk
Bygdesagforening
Andris har vore medlem i Norsk
Bygdesagforening nesten gjennom
alle åra organisasjonen har eksistert.
Han syns det er ein triveleg organisasjon og han les medlemsbladet
nøye. Han har også arkivert alle
blada han har motteke! Foreininga
har hatt ei fin utvikling og det er
viktig med møteplassar for bransjen
vår, understrekar Kvam. Eg har dessverre nytta meg lite av tilboda, men
har delteke på nokon kurs. Dette
har vore veldig bra, det sosiale er
spesielt viktig for oss som driv åleine
og det er flott å ha ein møteplass
der ein kan diskutere faglege spørsmål. Han har også kjøpt HMS-planen
som er produsert av Norsk Bygdesagforening. Eg brukar den aktivt på
ein del område, men ikkje alt har
blitt brukt enno, vedgår Kvam. I
samband med leigeskjæring er det
viktig å bruke ein del av permen,
meinar han, og siktar til den delen
som går på opplæring.
Vi spør om det er noko han ønskjer
at foreininga skulle arbeide meir
med? Svaret kjem fort og tydeleg:
”Største utfordringa er prissetting
på produkt, det hadde vore ein stor
fordel for oss medlemmar om vi
hadde hatt nokon ”rettesnorer”
i forhold til prissetting. Eg skulle
gjerne sett at vi hadde nokon prisundersøkingar ein gong imellom,
gjerne presentert i bladet, for å få
eit gjennomsnitt for kvar landsdel”.
Bodskapen er motteken og vi lovar
å ta opp igjen saka i foreininga.
Andris har nytte av HMS permen han
har kjøpt gjennom Norsk Bygdesagforening.
9
Landbruksbygg i tre
Sagbladet
gode løsninger for bonde, dyr og klima
Lokale produsenter og kortreiste trematerialer i landbruksbygg er noe av formålet
med en større satsning i regi
av Treprogrammet i Innovasjon Norge. Resultatene
kommer i regi av pilotfjøs med
forskjellige bønder og leverandører.
Tekst og foto: Ola Øyen.
Felles for alle de gjennomførte
pilotene er at det er penger å spare
for bonden og at det gir større produksjon hos dyra. Leverandørutvikling er ett av hovedtiltakene i
Treprogrammet for å kunne øke
bruken av tre. I dette tiltaket bør
landbruket selv gå foran. Responsen
er god og kunnskapen høy hos de
pilotene som er ferdige og de som
pågår. Leverandørene er kreative
på nye gode løsninger og sammenhengen mellom IMEK (innendørs
mekanisering), grunnarbeider og
selve bygget blir mer optimal ved
å sette partene med bonden i sentrum rundt samme bord. Vanligvis
planlegges IMEK først og så blir
resten som det blir. Ved å gjøre
dette settes norske trebaserte leverandører i stand til å konkurrere med
import av betong og stål. I mange
av pilotene er det lokale leverandører av takstoler, veggelementer
og treinnredninger. Flere fjøs er
blitt bygd i slepplaft og i stolpekonstruksjon. Begge disse løsningene gir aktivitet hos bygdesager og
kan bety nytt marked for flere.
Trefjøsprosjektet
NHO Innlandet, Trefylket i Hedmark,
Nortura, DnB og Gjensidige satte i
gang ett forprosjekt om landbruksbygg i tre for å møte behovet for
rimeligere bygg, bedre produksjonsmiljøer, mer tre og mindre brannfeller. Dette forprosjektet endte ut
i ett konsept for utvikling av norske
klimafjøs i tre. Etter dette ble det
satt i gang søk etter pilotfjøs. Dette
arbeidet ble så vellykket at det ble
besluttet av trebasert Innovasjonsprogram i Innovasjon Norge etter
påtrykk fra landbruksdepartementet
å definere en egen satsning på tre
i landbruksbygg.
•
•
Dette prosjektet skal gå ut 2012 og
skal utvikle gode treløsninger med
lokale norske leverandører i bygg
som er gode for både lommeboka
og folk og fe.
Resultater så langt
Løsninger så langt har vært 4 ulike
løsninger iht konseptet for klimafjøs i tre. I tillegg har det vært samarbeidet med Nortura fjøset – ett
stolpefjøs i tømmer. De 5 ulike løsningene har vært:
• Massivtrefjøs for melkeku med
Lett elementfjøset med omvendte takstoler.
10
•
•
limtre søyler og dragere og massivtreplater på vegg og tak.
Utviklet av Fjøssystemer, med
leveranser fra Moelven. Bonde er
Ole Tollefsrud, Toten.
Elementlaftfjøs for kjøttfe med
limtre søyler, fagverks stoler i bun
ter og elementer av laftestokker
mellom søylene. Taket er massivt
med stående 2x6” skrudd sammen.
Utviklet av Sætersmoen Sag.
Bonde er Ole Stensrud, Gausdal.
Domen i Vingelen er en avart av
denne løsningen med enklere
elementer.
Lett element i reisverkfjøs for
melkeku med omvendte takstoler
i fagverk, kledd inn, og lette uisolerte ytterveggselementer med
avstiving i søyler. Utviklet av
Møre Tre. Bonde er Finn Roger
Trodal, Averøy.
Spikret/skrudd massivtre tak av
2x6” plank fortløpende for å
bufre fukt og ta støy i fjøset.
Utviklet av professor Nils I Bovim
i samarbeid med Terje Strand.
Leverandør Møre Tre. Bonde Leif
Kongshaug, Averøy.
Stolpefjøs i heltømmer, utviklet
av Nortura for kjøttfe. Stolper i
vegg og delsøyler inne i fjøset
og tømmer som bærer taket.
Stor grad av egen innsats fra
bonden. Bygger er ”Biffringen”
Solør.
Felles for alle fjøsene er at de er
lettisolerte eller kalde. De har naturlig ventilasjon over tak med luftinntak øverst på langveggen enten
gjennom gardin, luker eller tre sjalusi.
Videre er det i alle fjøsene arbeidet
med IMEK løsninger for å optimalisere arealet og konstruksjoner. Vi
sier at trefjøs prosjekteres ovenfra
og ned, mens betongfjøs prosjekteres nedenfra og opp. Største årsaken til dette er mye lettere konstruksjoner med tre og at veggene
er forbundet til søyler, som bare
krever punktfundament i motsetning til betong som krever kontinuerlig bærende ringmur. Dette
gir rimerigere løsninger for tre som
konstruksjon. I tillegg til dette har
Forum for norske bygdesager
Sagbladet
det vært jobbet med betong løsningene, og det er i flere av fjøsene redusert betongvolumet i gulv
med inntil 40%. Dette betyr mange
kroner spart.
Løsninger fra bygdesager
Hva dette betyr for bygdesagene?
Først og fremst er det mulighet for
å kunne levere materialer til lokale
bygg. Hvilke materialer er det aktuelt å vurdere: Kanta tømmer til
stolpefjøset/ Norturafjøset, som
settes opp på byggeplass etter bestemte maler. Enkel konstruksjon,
som burde gi aktivitet til småsager.
Elementlaft til veggseksjoner i både
kufjøs, kjøtt og småfe. Vanlig kanta
laftetømmer satt sammen i elementer som heises på plass i veggen.
Plank til tak; 2x6” usortert og mulig
ujustert. Gjerne stygt virke, bare det
er rett og bærer. Fallende lengder.
Her må det samarbeides for det er
ofte større volumer. Enkle veggelementer med reisverk og kledning.
Her burde bygdesagene samarbeide
med byggmester om å lage ytterveggelementene. Heltre søyler i
yttervegg og som delende søyler
inne i fjøset. Det arbeides nå med
ett pilotfjøs som har heltresøyler i
yttervegg og inni. Treinnredninger.
Dette er undervurdert i fjøs og koster ca 75% av stål.
Massivtrefjøs.
bonde, finne en byggmester og ta
kontakt med undertegnede i fjøsprosjektet, så ser vi hva vi får til.
føringer. Det vil høyst sannsynlig bli
pålegg og virkemidler for å fremme
bruken av tre.
Markedet framover
En m3 konstruksjonslast/tømmer
binder 1 tonn med CO2 fra skogen.
I tillegg vil betong og stål i snitt
frigi 1 tonn ekstra med CO2 i produksjon. Altså har trefjøs en klima
effekt på 2 tonn positiv CO2 bidrag
pr m3 trelast/tømmer. Ett Elementlaft
fjøs på 20x50 meter har en positiv
effekt på 900 tonn CO2. Dette er
noe bonden bør tenke på som forvalter av våre skoger og CO2 lagre.
Landbruket responderer positivt på
bruk av tre nettopp ut fra dette
resonnementet.
Markedet for landbruksbygg fra
2009 til 2020 er stipulert til 20 milliarder kroner. Dette gjelder fjøs og
driftsbygninger. Dette er ett lokal
marked, som ligger rett utenfor
saga.
Co2 bidraget
Dette er løsninger som mange bygdesager kan ta del i. Finn en lokal
Co2 binding kommer framover til
å bety mer og mer i politikken mht
I tillegg kommer transport. Ett eksempel viser at det tar 2 trailere med
bil og henger å transportete alle
veggene til ett elementlaft fjøs på
20x50 meter mens det tar 8 lang
trailere å transportere betong elementene. Det er ett stort spørsmålstegn mht klima i riktig retning for
tre og bygdesagene som lokale
leverandører.
Så bygdesagene har en stor mulighet, men også ett ansvar for å bidra
til mer trebruk. En egen web-side
vil bli utviklet i fjøsprosjektet. Vi
kommer tilbake til bladet med
denne adressen.
Stoplefjøset i heltømmer.
w w w. s a g . n o
11
Sagbladet
Bygdesagene i Rogaland
på offensiven - planlegger massivtreproduksjon
Bygdesagforeininga i Rogaland har ei tid jobba med eit
stort prosjekt. Dei ønskjer å
sjå om det kan vere mogleg
å etablere ein massivtrefabrikk i Rogaland.
Tekst: Inger-Marie Svingeset.
Foto: Treteknisk.
Dei har gjennom sitt arbeid leigd
inn hjelp frå Norsk Treteknisk Institutt for utarbeiding av forprosjekt. Hovudmålet med forprosjektet
var å utarbeide grunnlagsmateriale
til eit beslutningsgrunnlag som kan
gje Bygdesagforeninga nok informasjon til å kunne ta valet om dei
skal gå vidare med produktutvikling
og detaljprosjektering av ei ny produksjonsverksemd for massivtreelementer i Rogaland. Konklusjonane
av forprosjektet er positive og medlemmane har no sagt at dei er villege til å delta i hovudprosjektet.
Bakgrunn
Massivtreelement er bygningselement laga av plankar eller/og bord
som er samanføyd med tredyblar,
boltar, skurar eller liming. Det er
aukande interesse for bruk av massivtre i Noreg. Dette har blant anna
Bilde av deler av prosjektgruppa på studietur i Oslo.
samanheng med aukande fokus på
miljøvenlege byggjesystem, kortare
byggetid og kostnadseffektive løysingar.
I land som Austerrike og Tyskland
er bruk av massivtreelementer i
byggindustrien godt utbredt. Også
i f. eks. Sverige er det betydelig aktivitet. I Noreg har vi i dag nokon
etablerte produsentar, der Moelven
Massivtre AS og Holz 100 er dei to
største produsentane. Det blir også
importert element frå andre land
Her blir ferdige element heist på plass i eit massivtrehus.
12
i Europa, heiter det i rapporten frå
Treteknisk.
Bakgrunnen for at 13 bygdesager
i Rogaland ønskte å få utgreia muligheitene for å etablere ein massivtrefabrikk, var at dei ville utnytte
ein større del av produksjonskapasiteten hjå dei enkelte sagbruk inn
i ein lokal massivtreproduksjon. Det
offentlege ønskjer meir trebruk og
bruk av fornybare ressursar: I handlingsplanen for skogbruket i Rogaland signaliserer ein eit ønskje om
meir bruk av lokalt tømmer og sterkare foredlingsrad av tømmeret. Pr.
i dag blir 95% av alt tømmer som
blir avvirka i Rogaland eksportert
ut av fylket. På denne måten er det
fleire som bør vere med å dra lasset
når ein eventuell fabrikk skal etablerast. Tidspunktet må vere riktig
når så mange instansar har dette
som målsetjing, understrekar Svein
Kjetil Rønnevik.
Kort byggetid er ein av fordelane med
å velje massivtre.
Forum for norske bygdesager
Sagbladet
Forprosjektet har hatt følgjande organisering
Rogaland Bygdesagforening sin arbeidsgruppe har bestått av Åsmund
Bakka, Rune Skjørestad og Svein
Kjetil Rønnevik (leiar). Treteknisk
har hatt prosjektansvar og denne
gruppa har bestått av. Anders Q.
Nyrud, Jarle Aarstad og Brede Lesjø
(prosjektleiar).
I rapporten til forprosjektet har
Treteknisk Institutt gjort greie for
dei ulike måtane å produsere massivtreelementer på, og har konkludert med følgjande: Ein massivtrefabrikk i Rogaland bør starte med
produksjon av massivtreelement av
trelast som krysslegges og festes
med spikar. Elementa bør kunne
omarbeidast med relativt enkle midlar (fres og sag). Fabrikken skal
nytte lokalt råstoff frå trelastprodusentar i Rogaland, men vil også
kjøpe inn trelast frå andre delar av
landet og evt. utlandet ved behov.
Denne type massivtreelement som
her blir planlagt produsert eignar
seg spesielt godt som veggelement.
Dei kan brukast i alle typar bygg,
for eksempel bustadar, hytter eller
landbruksbygg. Det er begrensingar
med omsyn til bruk der elementas
Eksempel på korleis ein massivtrerom ser ut etter at det har kome på plass.
overflater er synlege. Synlege overflater må påregnast å behandlast
før montering. Det kan og vere aktuelt å lage element for andre bruksområde som for eksempel balkongar
til montering på eksisterande bygg,
element for å kle betongstrukturar
og vindskjermar.
Gjennom forprosjektet er det sett
på ulike typar produksjonsutstyr,
kvar er det mest hensiktsmessig å
plassere fabrikken og kva vil dette
koste. På noverande tidspunkt vil
ikkje leiaren i fylkeslaget, Svein Kjetil
Rønnevik gå ut med kostnadar og
kalkylar. Det er for tidleg i fasen,
men han innrømmer at han har tru
på prosjektet. Alle dei andre aktørane er også positive og ønskjer å
gå vidare med eit hovudprosjekt.
Dette inneber at dei detaljplanlegger eit massivtreanlegg og formaliserer prosjektet.
Å gå saman om eit så stort prosjekt
er sjølvsagt ei stor utfordring, seier
Svein Kjetil, men å få hand om heile
verdikjeda frå råstoff til ferdig produkt er ein stor fordel for oss. Vi ser
at vi på denne måten kan få meir
igjen for produkta som blir produserte på sagene våre og at vi får utnytta produksjonskapasiteten på
ein mykje betre måte. At ein større
del av tømmeret som blir avverka
i Rogaland blir vidareforedla innanfor fylket er også veldig positivt,
understrekar ein engasjert leiar i
fylkeslaget.
Vi har ein stor marknad i Rogaland
og byggjeaktiviteten er stor.
Her heises eit element til huset på plass.
w w w. s a g . n o
13
Sagbladet
Bygdesagene i Rogaland
på offensiven - planlegger massivtreproduksjon
Mykje tyder også på at massivtreelement vil bli meir og meir tatt i
bruk i tida framover. Mest med tanke på kort byggetid og at massivtre
er eit svært miljøvenleg produkt. I
marknaden er det mange moglegheiter i Rogaland og det kan verte
vanskeleg å velje eit segment å satse
på. Det er statistisk veldig høg aktivitet i Rogaland, godt over landsgjennomsnittet, godt fordelt over
året og på alle byggtypar. Innanfor
landbruk og fritidsbygg er krav frå
TEK mildare og kanskje enklare å
begynne å produsere element mot.
Proffe utbyggarar er også proffe
på å presse prisar, så her vil det krevjast mykje meir av seljar, skriv Treteknisk i sin rapport.
Dokumentasjon er og blir eit viktig
krav frå alle brukarar og som for
alle byggjematerial blir det ytterlegare skjerpa krav i framtida. Byggjeaktivitetane i Rogaland tilseier at
det innanfor kategoriane fritidsbygg, garasje/uthus og landbruksbygg blir bygd årleg ca. 100.000 m2
ytterveggareal. Estimert produksjon
på 10.000 m2 utgjer då 10% av
desse kategoriane. I tillegg kjem
innerveggar og etasjeskiller/golvelement og andre kategoriar innanfor massivtreelement.
Å bygge i massivtre er om lag som å bygge med lego. Veggane blir speisa i hop
i det dei blir heisa på plass.
14
Etter planen vil no hovudprosjetktet
starte opp i haust og vi ventar i
spenning på resultatet av det.
Forum for norske bygdesager
Annonse
www.sag.no
w w w. s a g . n o
15
Annonser
16
www.sag.no
Forum for norske bygdesager
Annonser
www.sag.no
Prøv oss når det gjelder
•Fuktmålere
• Rundkuttere, profilkuttere
•Rillestål, rundkutterstål
•Laserlys
•Strammeverktøy
•Binol smøre/renseolje
•Titac plaststifter, stiftemaskiner
•Barkriverstål
•Huggerkniver og barkriverstål
•Tømmerkritt
•Stempel, fargeruller m.m
•Kjedekappsager
Dessuten nye og brukte maskiner for
sagbruk og høvleri.
Hegdal Næringspark, 3261 Larvik
Tlf. 33 16 56 50
Fax 33 16 56 60
e-post [email protected]
www.fonhus.no
Gode
og effektive
sagmaskiner
Sirkelsager • Utrustning for sirkelsager
Kantverk • Slipemaskiner • Saglinjer
Kapsager
•
•
•
•
•
•
•
•
Rillestål
Not og fjær
Høvleverktøy
Kutterstål
Borer
Vendeskjær
Båndsagblad
service, sliping og reparasjon
LIEDS Verktøy AS
Postboks 8040
6022 Ålesund
Telefon: 70 17 28 00
Fax:
70 17 28 01
E-post: [email protected]
KARA har produsert smasagbruk siden 1918
Kallion Konepaja Oy
www.karasaw.com
KJØSNES MASKIN
Arn Olav Kjøsnes
7580 SELBU, Tlf. 915 97357
www.k-maskin.no
Vi leverer tømmersagblader og verktøy
av beste kvalitet
SAGTEKNIKK
Ing. Carl H. Svensen
3425 REISTAD, Tlf. 952 37460
www.sagteknikk.no
w w w. s a g . n o
17
Sagbladet
Bjørkheimstølen -
eit spennande
restaurerings og formidlingsprosjekt i Valdres
Bjørkheimstølen står no ferdig
etter at eit stort restureringsprosjekt er gjennomført. I
spissen for arbeidet har Stipendiat i Bygningsvern Else
”Sprossa” Rønnevig stått. Ho
fortel her litt frå sine personlege erfaringar med prosjekt
Bjørkheimstølen.
Store forandringer har skjedd i vårt
levesett siden stølsdriften tok til i
fjellet for flere hundre år siden. Av
den grunn er ikke bygninger og
kulturlandskapet som før i tiden.
Mitt første møte med Bjørkheimstølen opplevde jeg på en utflukt
til stølsområdet Kinnholt høsten
2004. Plutselig fanget blikket mitt
en grå salrygga liten bygning inne
i et bjørkekratt. Dette måtte jeg se
nærmere på for aldri hadde jeg sett
noe så vakkert i sin elendighet. Der
og da ble jeg hodestups forelsket
i stedet og denne forelskelsen var
ikke et lite blaff, den varte ved og
er like sterk den dag i dag. Vi var
rett og slett som skapt for hverandre.
«uteligger» i fjellheimen. Bjørkheimselet har med andre ord «rettet
ryggen», fått verdigheten tilbake
og gleder seg til å ta imot besøkende fra nær og fjern som er interessert i å høre historien om hvordan
det gikk til at den ble «reddet». Vi
gleder oss allerede nå til å se dere
på stølsvollen neste høst.
Fem år er gått siden vårt første møte
og fra høsten 2010 blir vi samboere
for da er «kjæresten min» restaurert etter mange år som ensom
For de av dere som ikke kjenner til
stedet så kan jeg fortelle at Bjørkheimstølen med sel er fra 1800-talet
og ligger på Kinnholt lengst sør-øst
Dette gamle stølshuset falt Else “Sprossa” Rønnevig for. I dag er det ferdig restaurert, ved hjelp av storstilt dugnad fra mange. Alt restaureringsarbeidet er
dokumentert og fotografert av “Sprossa”.
Slik såg stølshuset ut innvendig før restaureringa tok til.
18
i Vestre Slidre kommune mot Stølsvidda i Nord-Aurdal i øst og mot
Hemsedal i sør. Dette er en nedlagt
støl som ikke har vært i bruk siden
sist på 60-tallet og der det ikke har
vært stølsdrift på 11 år. Dette er
hovedgrunnen til det sterke forfallet. Hovedbruket drives av sønnen
til eieren. Gårdbrukeren driver i dag
med melkeproduksjon og stølsdrift
på Vistestølen ved Vaset, men har
planer om å bruke stølsjordene på
Bjørkheimstølen til storfebeite for
ungdyr.
Eierne Astrid og Ola Nordli har
takket ja til å leige ut selet til meg
på åremål i 10 år mot restaurering.
Selve restaureringsarbeidet skal
organiseres av meg. Deler av restaureringsarbeidet skal gjennomføres
som kurs, slik at mye av arbeidsinnsatsen i restaureringa blir i form
av dugnad. Kursene holdes i regi av
Valdres Folkemuseum. Organiseringa av tiltaket er støtta av det
lokale prosjektet, ”Heime og på
støle”, som involverer eiere, fjellstyre og landbrukskontor i Vestre
Slidre. Prosjektet ”Heime og på
støle” ønsker å samarbeide med
Verdiskapingsprogrammet når det
gjelder gjennomføring, slik at det
blir tilpassa de regionale satsingene
i Valdres Natur- og Kulturpark og
Verdiskapingsprogrammet for kulturminner.
Forum for norske bygdesager
Sagbladet
Det er et ønske og mål for både
meg og ”Heime og på støle” at tiltaket blir en modell som kan overføres til andre eiere og åremålsleiere av sel som ikke er i drift og
som trenger restaurering. Dette
gjelder spesielt innenfor arbeidet
som skal gjennomføres som kurs/
kompetanseheving i Valdres. Aldri
i mitt 30 årige arbeid med vern av
kulturminner i Norge har jeg blitt
så godt ivaretatt når jeg har ønsket
å gjennomføre et tiltak som det jeg
har blitt her i Vestre Slidre kommune
og Oppland Fylkeskommune. Det
er med glede, takknemlighet og stor
interesse jeg arbeider med dette
formidlingsprosjektet.
Vennlig hilsen Else Sprossa Rønnevig.
Fakta om prosjektet
Riksantikvaren med Verdiskapingsprogrammet for Kulturminner har
vore med å finansiert prosjektet.
Hensikta med dette
Verdiskapingsprogrammet for kulturminne er å få kulturminne og kulturmiljø
inn som ein del av utviklinga i lokalmiljøa
og næringsliv. Valdes er
saman med Nord- Gudbrandsdalen ein av
elleve pilotar for Verdiskapingsprogrammet
for kulturminne. Dette
Else “Sprossa” Rønnevig håpar at prosjektet skal få
stor smitteeffekt i nærområdet, men også kunne vekke betyr ei ekstra satsing
interesse andre stader i Norge.
på tiltak som kan gje
auka vediskaping i Valdres. Hovudintensjonen med programmet i
Valdres er å styrke kulturarvsdimensjonane, med vekt på stølsliv og
stavkyrkjer.
Kompetansebygging har vore ein
vesentleg del av prosjektet rundt
Bjørkheimstølen og det blitt halde
kurs i: Tørrmuring, overflatebehandling, restaurering av glas og dører,
tekking med never og torv, restaurering av pipe og eldstad og taktekking med skifer.
Norsk Bygdesagforening har vore
med på denne dugnaden gjennom
å skjære materialar til restaureringa.
Det er Kvam Bygdesag v/Andris
Kvam som har stått for produksjonen og vi har fått svært gode tilbakemeldingar på kvaliteten på
produkta. Samarbeidet med Else
”Sprossa” Rønnevig vil fortsetje ei
tid til, og ho blir truleg ein av foredragshaldarne på fagdagen på
Røros.
917 26 975
w w w. s a g . n o
19
Sagskratten
Hei!
I en trøndelagsbygd satt to karer
i badstua og renset kroppene sine.
Den ene satt og stirret på den
andre, og sa: - Du har så store fota?
- Det kjæm se av at æ ha traska så
my i skog og mark, æ e skogsarbeider.
- Jaha. Å så har du så store næva?
- Det kjæm sæ av at æ ha holle ti
motorsaga så my når æ høgg tømmer.
Det ble stille en stund; - Men, du
pisse itj my nei?
------------------------------------------------En til:
Det var kommet inn to meldinger
til lokalavisa. Den ene var at en
eldre ungkar i bygda hadde giftet
seg med ei mye yngre dame, og nå
skulle han bli far for første gang.
Den andre meldingen var at det
hadde vært en vådeskuddsulykke
under jakta.
Under settingen av avisen ble nyhetene stokket, og ble fremstilt slik:
20
85 årig mann blir far for første gang.
Han trodde ikke at børsa var ladd.
dager. God jakt! Til neste sagskratt
utfordres Bjørn Blokkum.
-------------------------------------------------
Med vennlig hilsen Idar Sunnset.
Her i Trøndelag har det regnet nå
i 14 dager. Først i 8 dager så i 6
Stridsbergs Norge A/S, Stensrudvn. 3, 2335 Stange
Trenger du nytt sagblad - Vi har sagblad i de fleste størrelser
på lager! Trenger du sliping av sagblad. Vi sliper alle typer!
Kontakt oss: Tlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17 e-mail: [email protected]
Kjører egne sliperuter
Teroteknisk Service AS
Telefon 62 57 46 00
Telefaks 62 58 25 59
Sagtomta, 2337 Tangen
www.teroteknisk.no
Forum for norske bygdesager
Bransjenytt
Skog - en fornybar
ressurs
Økt hogst i Norge bør gjennomføres slik at det hogges over
større områder enn i dag, ikke
ved at omløpstiden forkortes,
slik som det har vært fremført
i den siste tids debatt om skog
og karbon.
Dette er fullt mulig fordi vi utnytter
bare en tredjedel av den årlige tilveksten i skogen og fordi det er
ganske store arealer med skog i
hogstklasse 4 og 5. Hadde vi gått
løs på den yngre skogen, ville resultatet vært en reduksjon i skogens
evne til å binde karbon. Dette går
fram av en artikkel i Dagens Næringsliv 13. juli, skrevet av forsker
Rasmus Astrup ved Skog og landskap.
Skog som vokser binder karbon
Rapporten “Klimakur 2020” til regjeringen peker blant annet på ulike
tiltak for å maksimere CO2-opptaket
i skogen. Astrup og kollegene fra
Skog og landskap bidrog til klimakurprosessen med bakgrunnsinformasjon og prognoser om karbonbinding i skog.
Skog som vokser binder karbon
i biomassen, d.v.s. i røtter, stamme
og greiner. Trærnes vekst bestemmer
hvor mye karbon som bindes. I ung
skog øker biomassen langsomt. I
eldre skog, 30 til 60 år gammel, øker
tilveksten og bindingen mot et mak-
simum, for så å avta og gå mot null
i svært gammel skog.
Internasjonale definisjoner
I henhold til internasjonale definisjoner som brukes for de nasjonale
karbonregnskapene er bioenergi
CO2-nøytral fordi det kommer fra
en fornybar ressurs. I de nasjonale
karbonregnskapene regnes det som
utslipp av CO2 fra skog hvis den totale mengde av biomasse reduseres
- et scenario vi er veldig langt fra
i de norske skoger. I de nærmeste
10-årene vil stor biomasse bygges
opp selv med en økt hogst.
I klimakurprosessen og den pågående debatt er mange gått et skritt
videre og regner på kortsiktige utslipp til atmosfæren. Dette betyr at
man må regne på skogens vekst ved
ulike hogstintensiteter og hvor mye
fossilt brensel som substitueres av
den økte hogsten. Antagelser rundt
tidshorisont, sortimentsfordeling ved
hogst, utnyttelsen av dette sortimentet og hvor mye fossilt brensel
som erstattes, blir helt sentrale for
konklusjonene.
gjennomført for økt bioenergiproduksjon, men også for økt tømmerproduksjon. Fra et skogbruksmessig
synspunkt gjør skogens aldersklassefordeling at man i Norge, med mye
eldre skog, bør øke hogsten for å
oppnå en jevnere aldersfordeling
og på lang sikt optimalisere skogsmarkas evne til å produsere tømmer.
En langsiktig løsning
Hvis man mener, som noen debattanter i den siste tids skog-karbon
debatt gjør, at man ikke bør satse
på bioenergi fra skog, bør man være
ganske sikker på at man har andre
alternativer som i det lange løp er
bærekraftig. På kort sikt bør utnyttelsen av skogen skje på en slik måte
at substitusjonen av fossilt brensel
maksimeres. Dette vil kunne være
en viktig del av en langsiktig løsning på utfordringen med å skape
et karbonnøytralt samfunn, skriver
Astrup i artikkelen.
Kjelde: www.skogoglandskap.no.
26.08.2010.
Økt hogst kan
brukes på mange
måter
Det er ikke tvil om
at ulike scenarier
for økt hogst vil ha
ulike klimaeffekter.
Det viktige er at
man husker at økt
hogst ikke bare blir
Fra hogst i Ski kommune. Foto: Svein Skøien.
w w w. s a g . n o
21
Kutterspon
Landsskogtakseringen,
2005-2009 - Mer tømmer i skogen
formål enn skogbruk, inngår ikke.
Det gjør heller ikke produktivt skogareal i Finnmark, som ennå ikke er
beregnet.
De siste beregningene fra
Landsskogtakseringen viser
at det står 823 millioner kubikkmeter tømmer i skogene
våre. Det er 125 millioner
kubikkmeter mer enn for 10
år siden.
Kjelde: Statistisk Sentralbyrå.
For første gang inngår også skog
over barskoggrensa i det totale
tømmerkvantumet, som nå er beregnet til 823 millioner kubikkmeter.
Av dette står 749 millioner kubikkmeter på det produktive skogarealet. Den årlige tilveksten i den produktive skogen var på 23,1 millioner
kubikkmeter i 2009, mens den totale
årlige tilveksten var i underkant av
24,8 millioner kubikkmeter. For fjerde år på rad viser beregningene en
liten nedgang i den årlige tilveksten.
Mer lauvskog
Takstresultatene viser at grana er
det vanligste treslaget, med 44 prosent av det stående tømmervolumet.
Deretter følger furua med 32 prosent. Lauvskogen utgjorde 25 prosent av volumet i 2009.
De siste ti årene har volumet av
lauvskogen hatt den største relative
veksten, med 30 prosent økning. I
samme periode har volumet av furuskogen økt med 11 prosent, mens
granvolumet har vokst med 17 prosent. I alt er det nå 125 millioner
kubikkmeter mer trevirke i de norske skogene enn for ti år siden.
Det har altså vært en stor tilvekst
selv om noe av økningen fra forrige
år skyldes at arealer over barskoggrensa også er innlemmet.
Større skogareal
I alt er det beregnet et skogkledd
areal på 123.840 kvadratkilometer.
Det produktive skogarealet, som
fra og med takstperioden 2005-2009
også omfatter arealer over barskoggrensa, er beregnet til 79.963 kvadratkilometer. Produktivt skogareal
som er vernet eller båndlagt til annet
22
1 mill. kubikkmeter
i økning så langt i år
Høsten har startet bra og det
ble gjennom skogeiersamvirket totalt innmålt ca 488.000
kubikkmeter i august. Dette er
en økning på 121.000 kubikk
(33%) sammenlignet med
august 2009. Det er fortsatt
gran sagtømmer som bidrar
mest til en positiv utvikling.
I årets åtte første måneder er det
totalt målt inn i underkant av 4,3
mill. kubikkmeter, hvilket gir en
økning å på nesten 1 mill (30%)
sammenlignet med tilsvarende periode i 2009. Så langt i år har alle
andelslag hatt en fin vekst, selv om
det selvsagt er regionale variasjoner.
I tillegg til gran viser også innmålingen på sagtømmer furu en fin
tendens så langt i 2010.
Kjelde: www.skog.no.
Skrå bredder, store
bølger
Når Kilden kulturhus åpner i Kristiansand i 2012, blir den 4000 kvadratmeter bølgeformede veggen i
eik noe av det mest spektakulære
vi har sett innen moderne trebyggeri. Trebasert Innovasjonsprogram
har bidratt med utviklingsmidler.
Eik hogd på Sørlandet, er videreforedlet i Sveits med digitalstyrte fresere og fraktet til Risør Trebåtbyggeri
som har montert eikestavene sammen til elementer. Siste strekningen
for bølgene har vært sjøveien til
Kristiansand. Den bølgeformede
veggen blir montert i disse dager.
Trebyggeriet AS er ansvarlig for
utbyggingen av den bølgeformede
eikeveggen på nesten 4000 kvad-
ratmeter. Trebasert Innovasjonsprogram i regi av Innovasjon Norge,
har støttet bedriften med utviklingsmidler for konstruksjoner med
komplekse geometrier i tre.
De finske ALA arkitekter har tegnet
den spektakulære veggen i eik. Prosjektleder Hans Olav Omnes hos
entreprenøren AF Gruppen mener
dette er det råeste puslespillet han
noen gang har sett. De 25.000 komponentene som trengs til puslespillet
er ulike både i størrelse og i krumming. I dette prosjektet hentes det
hjem kompetanse på digitalisering
og ny bruk av tre som vil utvikle
trenæringen i årene fremover.
- Dette er et fremragende eksempel
på hvordan tre kan benyttes på nye
og innovative måter i moderne
bygg. I tillegg er dette prosjektet
med på å bringe ny og framtidsrettet kompetanse inn i norsk byggenæring, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. Kilden kulturhus blir Sørlandets største kulturbygg, og skal huse både Agder
Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør.
Byggefakta
Sørlandets største kulturbygg på
16.000 m2. Eiere: Kristiansand kommune (80 prosent) og Vest Agder
fylkeskommune (20 prosent). Bygningsentreprenør: AF Gruppen AS
med underentreprenører. Montasjeansvarlig vegg i eik: Trebyggeriet
AS med Risør trebåtbyggeri. Arkitekter: ALA Arkitekter AS, SMS Arkitekter AS og Multiconsult AS. Prosjektbudsjett: 1,267 mrd indeksregulerte kroner (2006).
Kjelde: Landbruks og
Matdepartementet.
Kilden kulturhus i Kristiansand blir et
spektakulært bygg med en bølgeformet
eikevegg. Foto: Tatt fra www.kilden.com.
Forum for norske bygdesager
Bygdesagenes leverandørguide
Stridsberg Norge AS, Stensrudveien 3,
2335 Stange
Tlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17
Sagtomta
2337 Tangen
Tlf.: 62 57 46 00 Fax: 62 58 25 59
Mob.: 911 83 655
www.teroteknisk.no
TeroTeknisk Service as
Hegdal Næringspark, 3261 Larvik
Tlf.: 33 16 56 50 e-post: [email protected] www.fonhus.no
Lieds Verktøy AS
Gunnestadveien 6, 3140 Borgheim
Tlf.: 33 38 20 00 - Mob. 900 82004
www.inmark.no
Tlf. 450 39 404 • www.miljosaga.no
FS
Postboks 8040 Spjelkavik,
6022 Ålesund
Tlf.: 70 17 28 00 Fax: 70 17 28 01
www.lieds.no
e-post: [email protected]
- En stokklengde
foran
Kjøsnes Maskin
Arn Olav Kjøsnes
7580 Selbu
Tlf.: 915 97 357
Fax:73 81 60 49
#MJOEIFJN o ¯MFTVOE
XXXMJFETOP
SAGTEKNIKK
Ing. Carl H.Svendsen
Reistad-Sentret
3425 REISTAD
Tlf.:95 23 74 60
Fax: 32 84 23 31
Telf. 62 82 15 55 • Fax. 62 82 15 50
e-post: [email protected] • www.se-saws.no
w w w. s a g . n o
23
B
Returadresse:
Norsk Bygdesag Forening
6763 Hornindal
SUPERSAGBLAD
for tøff saging
Stellitt eller hardmetall
Super frost med patentert tann.
Overlegen i frossent tømmer, men suveren året rundt.
Like enkelt å slipe som et standardblad.
NB! Vi leverer også lavenergi sagblad!
For bekymringsfri saging og høvling:
Ring 4548 3333
Postboks 44, 2261 Kirkenær
E-post: [email protected] • www.fhverktoy.no
SLIPEVERKSTED
Forum for norske bygdesager