Transcript flere barnefamilier til sentrum?

F l er e b
­ a r n e fa m il ie r
t i l s en tr u m ?
E ks emple t Ko n g s be rg
1
INN H OLD
1
1.1
1.2
1.3
I nnl edn i n g
h va er p r o ble me t ?
EKSEMPLET KONGSBERG
S a m m e nd r ag av r a p p o r t e n . K i ld e r
2
2.1
2.2
2.3
2.5
B YKVALITETER FOR BARNE FAMILIER
B a r na s p e r sp e k t i v
For el d r e n e s p e r sp e k t i v. F e m u n d e r sø k e lse r
By k va li t e t e r so m ba r n e fa mi li e r v e k t le g g e r .
F unn fr a u n d e r sø k e lse n e
F ys is k e h ov e dt r e k k v e d e t byo mr å de
der b a r n e fa mi li e r t r i v e s
Over t i l Ko n g sbe r g
3
3.1
3.2
EKSEMPLET KONGSBERG
Kor t p r e se n ta sj o n
Kongs be r g se n t r u m
2.4
4
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
4.6
5
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
B YKVALITETER FOR BARNE FAMILIER
I KONGSBERGS KOMMUNEPLAN
Kons en t r e r t , f u n k sj o n sbla nd e t by
T r af ik k r e g u le r i n g
N at ur v e r d i e r
U t er om
B ol ige r
Opps umme r i n g
B YKVALITETER FOR BARNE FAMILIER I AREALPLANER
OG UTRED NINGER
Kons en t r e r t , fu n k sj o n sbla n de t b y
T r af ik k r e g u le r i n g
N at ur v e rd i e r
Ut er om
Bol ige r
O pps um me r i n g
6.1
6.2
FAMILIEBOLIGER I SENTRUM.
PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
Ut for dr i n g e r
V ir k em id le r
7
7.1
7.2
7.3
7.4
7.5
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
NYE BEBOERE OG D ERES PREF ERANSER
H VOR DAN MØTE D E N YE BEBOERNES FORVENTNINGER
M edvir k n i n g
I n for ma sj o n o g d e bat t
Kom m u n a l k u n n sk a p o g e rfa r i n g su t v e k sli n g
6
8
Vedlegg 1
Vedlegg 2
LITTERATURLISTE
Kvalitetsoppfatninger hos barnefamilier. Fem undersøkelser
Referat fra verksted og studietur
Fotnoter
Om Norsk Form
1
INNLE D NING
1.
I n n l e d n in g
Byens befolkning er svært skeptisk til at Kongsberg skal
bygge boliger for barnefamilier i sentrum – et sentrum
som mangler det meste av det større bysentra har og hvor
en får vanskeligere tilgang til de goder som Kongsberg
kan tilby, bl.a. naturen rundt. Hvor skal de ta ut kreftene,
hvor skal de lære å sykle?
(Innbyggerrepresentant i Kongsbergs sentrumsplanarbeid)
Kongsberg skal utvikles videre som en kompaktby preget
av korte avstander mellom ulike funksjoner, sentrale
byggeområder med god utnyttelse, nærmiljøer hvor det
er lokalisert dagligservice og grøntarealer/uteoppholdsarealer med høy kvalitet. […] Et styrket sentrum for
handel, boliger, aktiviteter og kontorarbeidsplasser vil
bli sentralt i kompaktbyen. Sentrum skal være attraktivt
for unge og barnefamilier.
(Kommuneplanens samfunnsdel, kapittel 4)
2
INNLE D NING
1.1 Hva er problemet?
For å få barnefamiliene i byenes sentrale områder til å bli boende og
nye familier til å flytte inn, må kommunene gjøre flere store og sammenhengende grep.
•
•
•
I mange, kanskje de fleste, større og mellomstore norske bysentra går tendensen mot en befolkningsutvikling der barnefamilier ofte blir den tapende
part til fordel for barnløse yngre og eldre. Noen årsaker er åpenbare:
Boligmarkedet tilbyr for få og for kostbare familieleiligheter.
Lokalområdets sosiale infrastruktur mangler viktige ledd som barnehager,
skoler og idrettsanlegg.
Byrommene er, eller oppleves som, utrygge og lite egnet til lek og opphold.
Men barnefamiliene er viktige. En bredt sammensatt befolkning i byenes
sentrumsområder skaper mangfold, sosiale bånd, et liv utenom arbeidstid
og aktivitet hele året. Spesielt gir barnefamilier byen rikere lokalmiljøer –
det er denne beboergruppen som erfaringsmessig bruker fellesarealer og
nabolag mest aktivt. Dette bidrar igjen til trygghet, trivsel og stabilitet i
den tette byen.
1.2 E ksemplet kongsberg
Kongsberg kommunestyre ønsker å gjøre sentrum attraktivt for unge
og barnefamilier. Hovedmålgruppen for nye innbyggere er unge voksne
i etableringsfasen.
Kommuneplanens ambisiøse framtidsvisjon angir en fortettet by preget av
korte avstander mellom ulike funksjoner, nærmiljøer hvor det er lokalisert
dagligservice og grøntarealer/uteoppholdsarealer med høy kvalitet. Videre
omtales et styrket og funksjonsblandet sentrum, et levende bymiljø med
moderne arkitektur, høy kvalitet i det offentlige rom, ny teknologi og identitet
og historisk særpreg. – Slike allmenne urbane kvaliteter er nødvendige, men
trolig ikke tilstrekkelige tiltak, i kampen om barnefamilienes gunst.
Sentrumsplanen har en tydelig barnefamilievennlig profil. Siden 2005 har
kommunestyret vedtatt en rekke andre planer og utviklingstiltak der et viktig
element er tilrettelegging for barnefamilier i sentrum. Trafikkregulering,
kommunalt boligprogram, utbygging av barnehager og skoler pluss utvikling
av det såkalte Demonstrasjonskvartalet peker i samme retning.
Denne rapporten avdekker både forbilledlige plangrep og snubletråder
som kan velte prosessen mot et bysentrum der det også skal finnes plass til
barnefamilier. Ingen planer er realisert ennå. Kommunen befinner seg midt
i det vanskelige spranget fra intensjoner til gjennomføring. Selv om vedtakene er for ferske til at man kan vente større, konkrete endringer i 2012, er det
mulig å oppsummere planer og erfaringer så langt og diskutere veien videre.
Samtidig som vi håper at Kongsberg kommune selv drar nytte av rapporten,
har vi framstilt materialet med sikte på lesere i andre byer – først og fremst
planleggere og kommunepolitikere. Dette gjelder også byer som ikke har
som uttalt politikk å bygge familieboliger i sentrum, for som kjent bruker
barnefamilier den tette byen selv om de ikke bor der selv.
3
INNLE D NING
1.3 HVA INNEHOLDER DENNE RAPPORTEN?
Rapportens tema er de store grepene som en bykommune må gjøre for å få
barnefamiliene i byenes sentrale områder til å bli boende og nye familier til
å flytte inn.
Innledningsvis spør vi om hvilke krav barnefamiliene selv stiller til sentrum
som boligmiljø. Det foreligger fem norske undersøkelser som dokumenterer
kvalitetsoppfatninger hos barnefamilier som er bosatt i tette byområder.
I kapittel 2 presenteres først undersøkelsene, deretter samles viktige funn
i tematiske grupper. Konklusjonene oppsummeres i fem sett av fysiske
kvaliteter: Konsentrert funksjonsblandet by, trafikkregulering, naturverdier,
uterom og boliger.
Kapittel 3 presenterer eksempelbyen Kongsberg. Kommunestyret ønsker
å tilrettelegge byens sentrum for barnefamilier. Dette ønsket er forsøkt
omsatt i utredningsarbeid og planer. Kommunen befinner seg nå midt i det
vanskelige spranget fra intensjoner til gjennomføring.
Hvordan forsøker Kongsberg kommune konkret å legge til rette for barnefamilier i sentrum? I kapittel 4 anvendes de fem kvalitetssettene i en vurdering av kommuneplanens samfunnsdel og i kapittel 5 av en serie utredninger
og planer – med områdereguleringsplanen for sentrum som den viktigste.
Oppsummering
•
•
•
•
•
Kommuneplanen viser høye, men allment formulerte ambisjoner for de fleste
av de seks kvalitetssettene. Sentrumsplanen med temaplaner ser ut til å
samle barnefamiliers viktigste hverdagsfunksjoner innenfor akseptable
avstander, gi risikogruppen 6–11 år akseptabel trygghet på hele Vestsida
og søndre del av Nymoen, dessuten gi framtidige sentrumsboliger gjennomgående god tilgang til skogen.
Men
tilfredsstillende barnehage- og skoledekning for sentrumsbarna
må konkretiseres
trafikkplanene må detaljeres/revurderes for å gi risikogruppen 6–11 år
tilstrekkelig trygghet på hele Nymoen og Hellebekk
planene om utbygging av sentraliserte parkeringshus må konkretiseres
en del offentlige grøntområder må forbedres, og kvalitet og sammenheng
i de privateide uterommene må følges opp via detaljregulering og
­byggesaksbehandling
kommunen bør utarbeide en boligutbyggingsstrategi for å sikre et
minimum av boligutbygging med tilfredsstillende leilighetsfordeling
og prisnivå i sentrum
Kapittel 6 beskriver noen byggesteiner til en slik strategi. Blant de bykvalitetene som undersøkelsenes barnefamilier sier at de vektlegger,
kan følgende fire knyttes til det enkelte, privat utbygde boligprosjekt:
Sentraliserte parkeringsløsninger, gode uterom, nabolag med andre
barnefamilier samt store og gode leiligheter til overkommelige priser.
Dessuten estetisk kvalitet (ikke eksplisitt nevnt i undersøkelsene). Sikring
av alle disse kvalitetene representerer store utfordringer for kommunen.
4
INNLE D NING
Kapitlet avsluttes med en diskusjon av de virkemidlene Kongsberg kommune
har til rådighet: Handlingsplan for boligutbygging, kommunale vedtekter om
leilighetsfordeling, rekkefølgebestemmelser i reguleringsplaner, kommunalt
infrastrukturfond, kommunalt tomteselskap, utbyggingsavtaler, forbildeprosjekt, estetisk styring via Sentrumsplanen.
I kapittel 7 innsirkles den gruppen som vil være mest motivert for å kjøpe
de første nye familieboligene i sentrum; dagens arbeidsinnpendlere.
Deretter diskuteres kvaliteter som kommunen må sikre for at disse kjøperne
skal fatte interesse for å bo i Kongsberg sentrum: Store og brukbare boliger
til akseptable priser, barnehager og skoler i boligenes nærhet, trafikktrygge
lekeområder og gode naboer. Avslutningsvis noen innspill til den videre
byutviklingen om medvirkning, informasjon og debatt, kommunal kunnskap
og erfaringsutveksling.
Kilder
Arbeidets generelle empiriske grunnlag er fem norske undersøkelser
fra tidsrommet 1998–2011 som dokumenterer kvalitetsoppfatninger hos barnefamilier bosatt i tette byområder. Mens to av undersøkelsene retter seg utelukkende mot barnefamilier (Danielsen /
Høyland), utgjør barnefamiliene et mindretall i de tre øvrige (Guttu
& Martens, Schmidt og Halvorsen Thorén, Bjørnskau og Hjorthol),
men i referatene fra disse tre er barnefamilienes vurderinger
framhevet. Enkeltfunn samles og konkluderes i tematiske grupper.
I konklusjonen, som både kan være av sosial og fysisk art, trekkes
det konsekvenser for de fysiske (funksjonelle og materielle)
omgivelsene, som oppsummeres i fem sett av fysiske kvaliteter.
Her anvender forfatteren sin faglige kunnskap og erfaring, som
nødvendigvis vil være farget av hans personlige og faglige
preferanser. Forfatteren står dermed i fare for å trekke gamle
og gjennomprøvde kaniner opp av hatten. Anvendelsen i den videre
framstillingen vil vise om disse kaninene fremdeles er livskraftige.
I kapittel 4 og 5 følger en lesning av kommuneplanens samfunnsdel samt utredninger og planer med Sentrumsplanen som den
viktigste. Ved hjelp av de fem kvalitetssettene vurderes Kongsberg
kommunes forsøk på å legge sentrum til rette for barnefamilier.
Fire av de bykvalitetene som undersøkelsenes barnefamilier sier
at de vektlegger, kan knyttes til det enkelte boligprosjekt. Hvordan
kan kommunen sikre disse kvalitetene i privat utbygde boligprosjekter? Kapittel 6 avsluttes med en diskusjon av de virke­
midlene en kommune som Kongsberg har til rådighet, basert
på Kongsbergs egne kilder og allmennfaglig kunnskap.
På grunnlag av NIBRs innpendlerundersøkelse for Kongsberg
innleder kapittel 7 med å beskrive noen boligpreferanser hos
Kongsbergs arbeidsinnpendlere, en dominerende kjøpergruppe
for de første familieboligene i sentrum. Avsluttende innspill til
den videre byutviklingen er hovedsakelig basert på forfatterens
egne erfaringer.
5
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER
2.
By k va l it e t e r
for ba r n e fa m il ie r
Hva skal til for at barnefamilier kan trives i byen? Passer
egentlig barnefamilier i de tetteste byområdene? Bør ikke
barn heller vokse opp utenfor sentrum med gress mellom
tærne? Debatten blant planleggere om disse spørsmålene
tar aldri slutt. Men hva mener barnefamiliene selv?
Bygglekeplass. Foto: Annichen Hauan
6
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER
2.1 B arnas perspektiv 1
Et internasjonalt forskningsprosjekt om barns oppvekstvilkår i by resulterte
i følgende sett av allmenne kvaliteter som gjør nabolag til gode steder å bo
og leve i, sett i barn og unges eget perspektiv 2:
•
•
•
•
•
Trygghet og frihet til å bevege seg fritt.
Mulighet for å drive med ulike aktiviteter.
Steder for møter med mennesker av ulik alder, kultur og lignende.
Stedsidentitet og opplevelse av tilhørighet.
Natur og grønne områder.
Men barns hverdagsliv forandres i takt med at samfunnet forandres,
påpeker arkitekt og forsker Karin Høyland. Hvilke fysiske omgivelser som
støtter gode barndomsopplevelser kan derfor være annerledes i dag enn det
som var tilpasset et hverdagsliv for 40 år siden. Samtidig henger «bildene»
av det vi tror er de gode løsningene, lenger igjen i hodene på foreldre som
skal finne bolig, utbyggere som skal utvikle boligområder og arkitekter som
skal prosjektere nye boligtilbud.
Av norske undersøkelser trekker Høyland fram Hanne Wilhjelms doktorgradsarbeid 3. I to eldre boligområder i Trondheim, Bakklandet og Elgeseter,
gjennomførte Wilhjelm en case-studie av barns bruk av omgivelser med
intervju og bruk av foto. Til tross for at begge områdene hadde en del trafikk
og bilfylte gater, beskrev hun dem som gode områder å bo i. De intervjuete
barna satte stor pris på å kunne bevege seg fritt mellom private, halvoffentlige og offentlige arealer. Derfor likte de seg også spesielt godt i områder med flytende bruksrettigheter og grønne restarealer med en uryddig
karakter – egenskaper som ikke nødvendigvis verdsettes av de voksne 4.
7
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER
2.2 Foreldrenes perspektiv.
Fem undersøkelser
På tross av at voksne menneskers forståelse av barnas kvalitetsoppfatninger
varierer sterkt, er det alltid de voksne som bestemmer. Foreldrenes egne
preferanser, betalingsevne og så videre styrer hvor og hvordan en familie
skal bo til enhver tid. Derfor peiler vi oss primært inn på foreldrenes
kvalitetsoppfatninger i det følgende.
Etter å ha arbeidet med denne tematikken i flere år, har forfatteren festet
seg ved fem norske undersøkelser som er spesielt interessante for fysiske
planleggere. Undersøkelsene dokumenterer kvalitetsoppfatninger hos
barnefamilier som er bosatt i tette byområder. Her følger en kort presentasjon av undersøkelsene 5. Deretter refereres enkelte funn som danner
grunnlaget for den videre rapporten.
Me d b a r n i by e n . Fo r e ld r e sk a p , p la ss o g i d e n t i t e t 6 .
Etnolog Hilde Danielsen undersøkte i 2006 refleksjonene til et utvalg foreldre
som lot barna vokse opp i sentrumskjernen av Bergen.
Tematikk: «Eg undersøkjer korleis foreldre organiserer barndommen i forhold til tid
og rom, sosiale relasjonar knytt til barn og familieliv i heim og nabolag og
korleis dei skjermar og eksponerer barna for ulike sider ved bylivet.»
Utvalg og metode: Studien bygger hovedsakelig på kvalitative intervju med 13 foreldrepar med
minst ett barn mellom seks og ti år.
8
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER
Hva oppleves som viktige boligkvaliteter for barn og foreldre i by 7?
I sitt pågående PhD-arbeid har arkitekt Karin Høyland gjort en casestudie
av tre «forbildeprosjekter», alle med leiligheter av varierende størrelse:
•
•
•
Georgernes verft, Bergen: Frittliggende blokker på et tidligere skipsverft.
Borettslag med 151 boliger.
Pilestredet park 14 og 15, Oslo: To frittliggende blokker inne i et større
boligområde (det tidligere Rikshospitalet). 48 selveierboliger + borettslag
med 60 boliger i ombygd, eldre hus.
Dyre Halses gate 6–8, Trondheim: To frittliggende blokker i et tidligere
havneområde. Borettslag med 151 boliger. Barnehage og fellesrom i
første etasje.
Tematikk: Barn og voksnes opplevelse av viktige bokvaliteter.
Utvalg og metode: Kvalitative intervju med et utvalg på 15 foreldrepar i de tre anleggene, spørreskjemaundersøkelse av alle beboerne, intervju med 15 barn og bruk av foto
(«Barn forteller sin historie»). Foreløpig foreligger bare detaljert rapport fra
Dyre Halses gate 8.
Sentrumsnære byboliger. Survey i sju norske byer 9.
Arkitektene Guttu og Martens undersøkte i 1998 nye, sentrumsnære boliger
i Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Tromsø, Trondheim
og Bergen.
Tematikk: Fysisk kvalitet ved byboliger bygget i perioden 1988–98, slik en fagperson
og beboerne vurderer den. Undersøkelsen er rettet mot tre nivåer: Strøket,
det enkelte boliganlegget / «prosjektet» og leiligheten.
Utvalg og metode: Etter å ha valgt ut 36 prosjekter, sendte de ut spørreskjema til én person
per husstand og fikk svar fra 854 beboere (Det gir en svarprosent på 55,
men med rimelig representativ aldersfordeling, bortsett fra at 8 % av
respondentene er under 19 år – mot 25 % på landsbasis. Det er også en
viss overvekt av eldre mennesker.) Husholdningene er gjennomsnittlig små
(46 % på to personer og 13 % på tre eller flere).
Bebyggelsestyper og bokvalitet i by. En studie av storgårdskvartalet 10.
Arkitekt/sosiolog Lene Schmidt og landskapsarkitekt Anne-Karine H. Thorén
studerte i 2001 tre større boliganlegg, Birkebeinerkvartalet i Bergen og
Grønlands torg og Borggata i Oslo. Alle er varianter av storgårdskvartalet,
altså et samlet utbygd, større kvartal med et sentralt gårdsrom for felles
opphold og lek.
Tematikk: Bokvaliteter (krav til utearealer, lys og luft og sikkerhetsbehov) samt
psykologiske behov for kontakt og isolasjon. Forfatterne tar utgangspunkt
i barn og unges perspektiv og deres behov ut fra en antakelse om at der
deres behov er tilgodesett, vil generelle krav til bokvalitet være ivaretatt.
Utvalg og metode: I alle boliganleggene ble det gjennomført gruppeintervju
med to til seks beboere per gruppe, til sammen 13 personer, hvorav to
ungdommer og fem voksne med barn.
Gentrifisering på norsk – urban livsstil
eller praktisk organisering av hverdagslivet 11?
Sosiologene Randi Hjorthol og Torkel Bjørnskau gjorde i 2003 en undersøkelse av byboeres motiv for å velge indre eller ytre bydeler som boligmiljø i
Oslo, Trondheim og Bergen.
Tematikk: Preferanser for valg av bolig.
Utvalg og metode: Kvantitativ undersøkelse.
9
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER
2.3 By kvaliteter som barnefamilier vektlegger.
Funn fra undersøkelsene.
De fem undersøkelsene divergerer både i form og innhold. To undersøkelser
fokuserer på barnefamilier, mens de tre øvrige omhandler beboere i sin
alminnelighet. Det er anvendt både kvalitative og kvantitative metoder.
Likevel har undersøkelsene flere tydelige fellesnevnere som er verdifulle
for vårt formål: Å sirkle inn bykvaliteter for barnefamilier.
I det følgende er enkeltfunn fra undersøkelsene gruppert tematisk med
en samlet oppsummering for hvert tema. Oppsummeringen kan både være
av sosial og fysisk art. Men siden denne rapportens perspektiv er fysisk
planlegging, trekker vi konsekvenser for de fysiske (funksjonelle og
materielle) omgivelsene.
Byen: Tidsklemma, reiser i hverdagen
De hyppigste og tydeligste begrunnelsene for å bo sentralt er av praktisk art:
Korte avstander fra boligen til barnehage, skole, arbeidsplass og fritidsaktiviteter gir både voksne og barn en enklere og mer meningsfull hverdag
med minimal tid brukt til transport og tilsvarende mer tid til familie og fritid.
Foreldrene framhever de gode mulighetene for samvær med barna.
Fysiske konsekvenser Konsentrasjon av bebyggelse og hverdagslivets byfunksjoner – boliger,
barnehager, skoler, dagligvarehandel, arbeidsplasser – minimaliserer
daglig reisetid og gir mulighet for å gå og sykle. Daglige turer til fots eller
med sykkel forutsetter at biltrafikken er regulert og at boligparkeringen sentraliseres eller lokaliseres til ytterkanten av eventuelle trafikkfrie enklaver.
Hyppige kollektivavganger forutsetter også konsentrert boligbebyggelse.
Bjørnskau og Hjorthol: Praktiske argumenter er svært viktige for sentrumsbeboere i større
norske byer. Folk som bodde i indre bydeler, svarte oftest at de
ønsket å gå og sykle til de daglige aktivitetene, nesten like mange
la vekt på nærhet til sentrum.
Danielsen: Nærhet mellom ulike hverdagsaktiviteter er viktig. Å bo sentralt
i byen, med arbeidsplass, barnehage, skole og fritidsaktiviteter
fysisk nær boligen kan være en måte å håndtere tid på, dvs.
minimalisere det en ikke vil bruke tid på (transport) og mer tid
på det en liker å bruke tid på (familiesamvær og fritidsaktiviteter).
Mange av foreldrene snakket om hvordan de kunne få «lange ettermiddager» og «mer ut av dagen». Informantene la vekt på at det
er mange ting de kunne gjøre sammen med barna i byen, samtidig
som barna hadde anledning til fri lek i nabolaget. De ønsker å
skaffe seg rolig tid ved å kunne gå i hverdagen, unngå rushtrafikk
og biling. Viktig med nærhet til plasser og aktiviteter som foreldrene setter pris på. De voksne kan kombinere sine individuelle
ønsker med omsorg for barn. Fleksibilitet og kontroll over egen
tid, foreldrene får anledning til å skape en avslappet stemning
rundt barna.
10
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER
Schmidt og Halvorsen Thorén: Informantene framhevet muligheten for en enklere hverdag, dvs. kort
vei til jobb, butikker, barnehager osv., spesielt for barnefamilier.
Guttu og Martens: Både yngre og eldre vektlegger beliggenheten nær sentrum og
en lettvint bosituasjon. Kollektivtransporttilbudet, og det å være
uavhengig av bilen til daglig, vurderes som viktige fordeler.
Høyland:
Den viktigste årsaken foreldrene oppgir for å ha valgt en bolig
på Elvehavn Brygge er nærhet til arbeid, barnehage og service.
I intervjuene med foreldrene kommer det fram at dette gir dem
mulighet for et enklere hverdagsliv og mer tid sammen med barna.
Foreldrene setter pris på gangavstand til barnehage, skole og
aktiviteter i byen som dans, fotball osv. Det at man kan gå eller
sykle til ulike hverdagsaktiviteter bidrar i følge foreldrene også
til at transport oppleves som noe positivt. Man snakker derfor
primært om kvaliteter ved å bo framfor kvaliteter ved selve
boligen. Typiske sitat: «Mer tid og mindre stress er den viktigste
kvaliteten. På en måte får vi så mye servert på ett fat her…»
«Vi har regna på det, vi har funnet ut at vi har nesten to timer
mer sammen med ungene hver dag. Det blir nesten en dag i
løpet av ei uke, faktisk.»
Byen og strøket: Naturområder, lys og luft.
Et flertall vektlegger lett tilgang til naturområder pluss naturverdier som lys
og ren luft. Beliggenhet nær vann aktualiserer sikring av barn mot drukning.
Fysiske konsekvenser
Grøntområder og eventuelt vann i boligenes nærhet. Sikring mot drukning med
gjerder, voller, buffersoner og lignende tiltak der mindre barn ferdes alene
nær dypt vann.
Danielsen: Guttu og Martens: Schmidt og
Halvorsen Thorén: Høyland: 11
Mange informanter var opptatt av å bo et sted der de kunne drive både
med byaktiviteter og oppsøke naturopplevelser.
Den overveiende delen av barnefamiliene legger vekt på nærhet
til grøntområder og til sjø. Svært mange av de aktuelle boliganleggene ligger nær vannet, en del helt på bryggekanten.
Derfor er faren for drukning den hyppigste årsaken til at barna
ikke leker utenfor gårdens eiendom.
Informantene satte spesielt pris på grønne utearealer, lys og luft.
Nærhet og sykkelavstand til rekreasjonsområder samt byrommene
på «Solsiden» trekkes fram som viktige bokvaliteter ved å bo på
Elvehavn Brygge. Andre kvaliteter som beboerne (barn og voksne)
peker på som positive, er utsikt til vannet.
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER
Byen og strøket: Trafikk og forurensing.
Biltrafikk, luftforurensing og støy blir framhevet som problemer og
eventuelt flyttegrunner.
Fysiske konsekvenser
Lav trafikktetthet og fravær av annen forurensende og støyende virksomhet.
Guttu og Martens: Viktige grunner til at husholdninger med barn under 19 år ønsker
å flytte, er dårlige lekemuligheter, luftforurensing og trafikk.
Schmidt og Halvorsen Thorén: Samtlige boliganlegg ligger i trafikkregulerte områder. Trafikkproblemene ble derfor først og fremst knyttet til støy og forurensing.
Høyland: Veier som kan brukes til sykling etc. er attraktive, men blir
utilgjengelige når bilene tar over.
Byen og strøket: Nærmiljø og sentral beliggenhet kontra boligstørrelse
I Guttu og Martens’ undersøkelse har flertallet valgt å bo sentrumsnært
framfor i sentrum av de aktuelle mellomstore og større byene. Men alle
undersøkelsene viser en klar tendens hos barnefamilier som har valgt å
slå seg ned i tette byområder: Boligens sentrale beliggenhet og kvaliteter
ved det tette nærmiljøet kompenserer for trange arealer i leiligheter og
private uterom.
Fysiske konsekvenser
Bilfrihet og gode (romslige, funksjonelle og hyggelige) uterom. I alle byer
ligger prisnivået høyere i sentrale deler enn i periferien. Jo lavere prisnivå
i sentrum, desto flere får anledning til å velge å bo sentralt.
Når barnet blir stort nok til å være alene ute, knytte sosiale
relasjoner på egen hånd eller begynner på skolen, veier hensynet
til barnet tungt ved valg av bolig. For flere informanter var forholdet til nabolag, nærmiljø og nærhet til sentrum av byen viktigere
enn kvaliteter ved selve boligen. Mange av familiene som syntes at
de bodde trangt, kunne tenkt seg en større bolig dersom de hadde
hatt økonomisk anledning til det. Men for å klare å kjøpe en større
bolig, måtte de ha flyttet ut av bykjernen. Tilknytningen til selve
området var derfor viktig for dem.
Danielsen: Høyland: For å kunne bli boende, er tilstrekkelig boligstørrelse for en overkommelig pris ofte en utfordring. Men «vi kjøpte leilighet med
privat hageflekk, fordi vi trodde dette var det viktigste når man
hadde små barn. Ved å bo her er det imidlertid så mange bilfrie
friområder og andre småbarn – at ‘hagen’ ikke blir så viktig som
vi trodde» (Pilestredet Park). I Dyre Halses gate er grendehuset
så viktig og fungerer så godt som et sted for barnebursdager etc.,
at det bidrar til å redusere arealbehov inne.
Guttu og Martens: Både for yngre og eldre har strøket stor betydning for valget av
bosted. Trivelige gater og plasser framheves. Den typiske barnefamilien som har valgt å bo i byen, har ikke slått seg til i sentrum,
men helst i sentrumsnære boligområder med noe lavere tetthet
og småhuslignende bebyggelse. De bor med rimelig god standard,
uten å ha det svært rommelig. Men plassmangel i leiligheten er
en hyppig flyttegrunn for barnefamilier.
12
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER
Strøket og boliganlegget: Lekemuligheter
Et sammenhengende offentlig tilgjengelig rom, innenfor trafikksikre
enklaver, letter orienteringen for barn og bidrar til deres trygghet. Strøkets
private og offentlig tilgjengelige rom må til sammen gi varierte muligheter
for lek og andre fritidsaktiviteter.
Fysiske konsekvenser
Varierte lekeområder innenfor boliganlegget, i parker, på skoleplasser, idrettsplasser osv. – i gangavstand for barn og innenfor enklaver med bilfrihet eller
sterkt kontrollert kjøring (shared space). Gater, torg, plasser, parker og
andre offentlig tilgjengelige uterom danner et sammenhengende nett.
Danielsen: Høyland: Guttu og Martens: Et variert, lokalt tilbud av fritidsaktiviteter for barn, der de kan veksle
mellom å gå til lekeplasser, parker, skoleplasser eller idrettsplasser. Å ha en gate å leke i, som de hadde et eiendomsforhold
til, ble regnet som svært positivt for barna.
De minste barna bruker gårdsrommet sammen med barnehagens
uteområder og parken utenfor. Dette gir brukbare lekeområder,
og omgivelsene oppleves som trygge. Flere oppsøker andre
rekreasjonsarealer i helger og etter middag. Foreldre og barn
triller/rusler da til parkområder i nærheten. De samme arealene
benyttes av de litt større barna til sparkesykling, teater, snurreleker og å lage snømann etc. Viktig med nærhet til bilfri plass /
park/lekepark/ballplass. Barna forteller med stolthet hvordan
de mestrer å finne fram og kan dra til ulike aktiviteter i byen.
Barnefamilier vektlegger tumleplass for barna i strøket. Barn mellom
6 og 12 år hører til de flittigste brukerne av utearealene. Så mange
som en tredel av disse barna leker daglig på fortau og gater.
Parker og lekeplasser brukes enda mer.
Strøket og boliganlegget: Voksne og barn sammen, sosialt liv
Et flertall ønsker oversikt over naboene, frivillig nabokontakt, utveksling av
tjenester i nabolaget. De ønsker møtesteder i nærheten, uterom der voksne
og barn kan oppholde seg sammen.
Fysiske konsekvenser
Veksling mellom uterom som gjennomgangssoner og skjermete nisjer.
Danielsen: Schmidt og
Halvorsen Thorén:
13
Et flertall framhevet goder som tette sosiale relasjoner, utveksling
av tjenester som barnepass i nabolaget og at de hadde god oversikt over hvem som bodde i nærheten. De hadde utviklet nærmere
bånd med naboer eller med foreldre som de hadde truffet gjennom
institusjonene som barna er eller har vært knyttet til.
Informantene satte spesielt pris på det gode naboskapet, det vil
si at man vet hvem som hører til i gården, at man bryr seg, at man
har noen møtesteder og gjerne noen fellesanliggender. Det store
gårdsrommet har betydning som møtested, et rom man kan sitte
inne og se ut i og som et rom å passere på vei til og fra boligen.
Informantene beskriver gårdsrommet som en stille oase skjermet
for storbyens støy. Det har en betydning selv om man ikke nødvendigvis oppholder seg der så mye.
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER
Guttu og Martens: Høyland: Offentlige friarealer og gårdens egne utearealer viser seg for en stor
del å ha de samme brukerne. Fire av fem barnefamilier har notert
at de er mye ute sammen med barna. De fleste barnefamiliene er
bortimot daglige brukere av boliganleggets egne utearealer.
Typiske sitater: «Når hverdagen er så hektisk som den er, med to
jobber og to unger, så kjenner jeg at jeg ikke orker å planlegge så
mye sosialt samvær. Da er det optimale å bare kunne gå og treffe
noen.» «Ja, jeg tror gården betyr kjempemye for det sosiale. Det
blir jo et møterom som er avgrensa for de menneskene som bor
her. På den måten er det lettere å bli kjent. Før jul har vi adventsfest der og viser barnefilm på veggen.»
Strøket og boliganlegget:
Sosialt og kulturelt mangfold kontra sosiale konflikter
Et sosialt mangfold i nærmiljøet (alder, livsfase, utdanning, yrke og
etnisitet) blir ofte vurdert som positivt. Barnefamilier bidrar til å styrke
mangfoldet. Men konsentrasjon av ulike personer i trange uterom kan
også skape konflikter mellom voksne og (andres) barn, mellom barnefamilier og andre grupper, barnefamilier imellom samt mellom barna
og tiggere, prostituerte og rusmisbrukere.
Fysiske konsekvenser Leiligheter av varierte størrelser og typer til overkommelige priser for flere enn
de mest velstående. Samlokalisering og sambruk mellom institusjoner for
ulike befolkningsgrupper, for eksempel mellom omsorgsboliger og skole/
barnehage eller bibliotek og skole. Nett av ulike uterom med variasjon i
størrelse, utforming og møblering.
Schmidt og
Halvorsen Thorén: Danielsen: Beboerne mener at barnefamilier skaper stabilitet og trygghet fordi
de opplever at barnefamilier i større grad blir boende eller er til
stede i bomiljøet. Også de som ikke har barn, er opptatt av barns
betydning for et bomiljø. De bidrar til et mangfold av beboere.
Et godt sosialt nettverk inkluderer folk i alle aldersgrupper med ulik
sivilstand. Ingen spesiell gruppe dominerer. Sosialt og kulturelt
mangfold gjelder alder, livsfase, utdanning, yrke, etnisitet og
seksuell orientering. Men det finnes konfliktmuligheter ved at
det trange, fysisk sett, kan by på utfordringer:
• Samlinger av mange barn på ett sted gjør at mange voksne heller
vil sette seg andre steder, i ro og fred fra barna. Voksne uten barn
kan slik ekskluderes fra deler av det offentlige rommet i nabolag.
• Det kan føre til en kamp, både med andre grupper enn barnefamilier og blant barnefamiliene, om hvem som hører til i det offentlige
rommet rundt boligene og hvordan omgangen skal foregå.
• Ønsker om å bo i en by preget av mangfold, kan kollidere med
kravet om trygghet. Tiggere, prostituerte og rusmisbrukere kan
oppleves som truende for barna. Samtidig kan en del foreldre også
ha som ideal at barna skal presenteres for ulike sider ved livet.
14
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER
Guttu og Martens: Kaféliv og sosial kontakt framstår som mindre viktige fordeler
ved strøket enn fysiske sider som gater og plasser, nærhet til
natur (men denne undersøkelsen vektla også fysiske sider).
Strøket og boliganlegget: Offentlig – privat, fellesskap – anonymitet
Mange informanter etterlyser muligheten for å distansere seg fra det
tetteste nabofellesskapet og oppnå et skjermet privatliv.
Fysiske konsekvenser Tydelig artikulerte grenser mellom offentlige, halvprivate og private soner.
Dette er kvaliteter som lar seg etablere lettere i kvartalsbebyggelse enn
i mer frittliggende bebyggelse.
Schmidt og Halvorsen Thorén: Danielsen: Informantene framhevet at bomiljøet bør gi mulighet for både privatliv/anonymitet og kontakt/fellesskap. Når det gjelder bebyggelses
type, trekker informantene fram at storgårdskvartalet, framfor
frittliggende blokker, har mer definerte og skjermete uterom,
som bl.a. gir rimelig god oversikt over hvem som ferdes ute og
dermed bedre mulighet for en viss uformell, sosial kontroll.
Dette kan være et viktig kriminalitetsforebyggende ledd.
Mange informanter var grunnleggende skeptiske til sterke fellesskap.
De ville helst holde naboene på en viss avstand og så på nabolag
og nærmiljø som instrumentelle og praktiske fellesskap knyttet til
felles interesser for at barna skulle ha en trygg og sosial hverdag.
Dersom det offentlige arealet utendørs ble oppfattet som altfor
sosialt og kollektivt, ble det desto viktigere å holde hjemmet som
et privat rom.
Byen og strøket: Serveringssteder som møtesteder
Kafeer og restauranter i nærmiljøet framheves ikke som viktige
for barnefamilier.
Fysiske konsekvenser
Serveringssteder i boligenes nærområde kan bidra til foreldrenes trivsel,
men har neppe vesentlig betydning for foreldrenes valg av bosted.
Danielsen: Guttu og Martens: 15
Mange av foreldrene refererte til en opplevelse av bysentrum
som handlet om «å være nær der det skjer eller være en del
av det som skjer», uten nærmere presisering.
Kaféliv framstår som mindre viktige fordeler ved å bo sentralt.
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER
2.4 F ysi ske hovedtrekk ved et byområ de der barnefamilier trives
Fysiske konsekvenser De kan oppsummeres i følgende fem sett fysiske kvaliteter ved et byområde der
barnefamilier vil trives:
•
•
Konsentrert,
funksjons­blandet by
•
•
•
•
Tafikkregulering
•
•
•
Naturverdier
•
•
•
•
Uterom
•
•
Konsentrert, funksjonsblandet by:
Tettest mulig blanding av de funksjonene som beboerne pendler mellom
i hverdagen: Boliger, barnehager, skoler, dagligvarehandel, arbeidsplasser,
idretts- og andre fritidsarenaer.
Disse funksjonene ligger så nær hverandre at beboerne ikke er tvunget til
å bruke bil, men har mulighet for å gå og sykle.
Samlokalisering og sambruk mellom institusjoner for ulike befolkningsgrupper, for eksempel mellom omsorgsboliger og skoler/barnehager,
bibliotek og skole.
Trafikkregulering:
Liten biltrafikk gjennom og i randen av området.
Større trafikksikre enklaver, enten gjennom separering mellom biler
og myke trafikanter eller kontrollert blanding (shared space).
Parkeringen sentralisert eller lokalisert til ytterkanten av eventuelle
trafikkfrie enklaver.
Naturverdier:
Grøntområder og eventuelt vann i boligenes nærhet.
Sikring mot drukning med gjerder, voller, buffersoner og lignende tiltak
der mindre barn ferdes alene nær dypt vann.
Ren luft og lite støy: Lav trafikktetthet, fravær av forurensende og støyende
produksjonsbedrifter og industrianlegg.
Uterom:
Gater, torg, plasser, parker og andre offentlig tilgjengelige uterom danner
et sammenhengende nett med variasjon i størrelse, utforming og møblering.
Tydelig artikulerte grenser mellom offentlige, halvoffentlige, halvprivate og
private soner.
Veksling mellom uterom som gjennomgangssoner og skjermete nisjer.
Varierte lekeområder innenfor boliganleggene, i parker, på skoleplasser,
idrettsplasser osv. – i gangavstand for barn og innenfor trafikksikre enklaver.
Boliger:
Varierte størrelser og typer leiligheter.
Overkommelige priser for flere enn de mest velstående.
Det må igjen understrekes at disse undersøkelsene gjelder barnefamilier
som allerede bor i tette byområder, i de fleste tilfelle etter foreldrenes eget
valg. Meningene tilhører altså personer med en positiv innstilling til det å bo
i et tett bymiljø.
Boliger
Foto: GASA Arkitekter
16
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER
Oppsummeringen tyder på at disse barnefamilienes preferanser stort sett
følger utbredte bolig- og planfaglige kvalitetsoppfatninger. Dessuten går
de tilsynelatende heller ikke direkte på tvers av øvrige byfolks preferanser.
Dette utelukker selvfølgelig ikke at en betydelig del av befolkningen stadig
er av den prinsipielle oppfatning at et moderne bysentrum ikke egner seg
for barnefamilier og at barn bør vokse opp utenfor den tette byen.
Barnefamiliene vektlegger uansett en del kvaliteter som enkelte andre
grupper av byboere i praksis vil tone ned, for eksempel større trafikksikre
enklaver (på bekostning av kort vei fra bolig til egen bil) eller lekeområder
i boligens nærhet (med støy fra lekende barn).
2.5 Over til Kongsberg
I det følgende skal vi bruke de fem kvalitetssettene på eksemplet Kongsberg
sentrum. Her har kommunestyret vedtatt planer og utviklingstiltak der
tilrettelegging for barnefamilier i sentrum inngår som et sentralt element.
Selv om vedtakene er for ferske til at man kan vente større, konkrete
endringer i 2012, er det mulig å oppsummere planer og erfaringer så
langt og diskutere veien videre. Dette stoffet burde ha interesse for
andre bykommuner.
Som et medvirkningstiltak i forbindelse med sentrumsplanarbeidet arrangerte Kongsberg kommunes planetat i 2009 tre
møter med et invitert panel av innbyggere 12. I fire grupper
besvarte de bl.a. dette spørsmålet: «Hva skal til for å få flere
unge og barnefamilier til å trives og bo i sentrum?»
Her er svarene oppsummert:
• Trygge gangforbindelser til skole, barnehage og nærmiljøaktiviteter: Områder uten biltrafikk, tydelig sonedeling
biler – mennesker, bilene under bakken.
• Grønne områder: Estetisk gode områder for lek, idrett
og andre fritidsaktiviteter.
• Bredt utvalg av boliger av ulik størrelse og pris, for ulike
brukergrupper i ulik livssituasjon. God bokvalitet: Bakkekontakt,
direkte utgang til hage, lav bebyggelse, Kongsberg-stil.
• Kulturtilbud: Forenklet tilgang til aktiviteter.
17
EKSEMPLET KONGSBERG
3.
Eksemplet
­Ko n g s be r g
Luftfoto Kongsberg sentrum inkl. Teknologiparken.
Kilde: Kongsberg kommune
18
EKSEMPLET KONGSBERG
3.1 Kort presentasjon
Byen ligger i dalbunnen mellom skogkledte åser som en portal mellom
Numedalen i nord og Lågendalen i sør. Lågen med byfossen og elvebreddenes grøntdrag både deler og knytter byen sammen. Klimaet er preget
av varme, tørre somre og kalde, stabile vintre. Elven kan gi en forfriskende
bris med duft av barskog en varm sommerdag – og et surt og kaldt trekk
vinter og vår. Nærheten til naturen er viktig for innbyggerne. Elveparker og
turveisystem i bymarka om sommeren, skisenter og skiløyper om vinteren.
Byaksen 17. mai.
Kilde: Kongsberg kommune
Fra 1600-tallet og fram til 1880–90-årene var Kongsbergs historie uløselig
knyttet til Sølvverket. I løpet av 1930–40-tallet tok Kongsberg Våpenfabrikk
over som lokomotiv. Byens tydelige historiske spor er den klassiske byplanen med karakteristiske bygninger som Sølvverket, Kongsberg Våpenfabrikk
og den ene av landets tre store barokk-kirker. Byggeskikken er preget av
tettstilte små trehus med vindu mot gata. Fra 1904 ble det innført murtvang
i den sentrale delen av byen. Etasjeantall for gammel og ny bebyggelse går
sjelden over tre etasjer 13.
Den viktigste drivkraften i dagens lokale samfunnsutvikling er teknologibedriftene med en andel på ca. 40 % av sysselsettingen. Så lenge disse
bedriftene ekspanderer, vil byen fortsette å vokse økonomisk og befolkningsmessig – forutsatt at den økonomiske veksten fortsetter i Norge, at vi kommer oss helskinnet gjennom internasjonale konflikter og økonomiske kriser.
•
•
•
•
•
Kommuneplanens kap.3.2 lister opp disse målene for perioden 2009–20:
Kongsberg kommune skal videreutvikle gode rammebetingelser for
næringslivet. Det skal arbeides for økt bredde i næringslivet, økt volum i
kompetanseintensive tjenesteytende næringer innen handel og opplevelsesnæring og nye offentlige arbeidsplasser.
Kongsbergsamfunnet skal være attraktivt for etablering av gründere
og småbedrifter.
De store industribedriftene bør fortsatt styrkes; 1–2 nye industrilokomotiv
og en underskog av mindre bedrifter ønskes etablert.
Nasjonalt ledende virksomheter innen miljø-/energiteknologi skal etableres.
Flere arbeidsplasser skal utvikles i kreative næringer og i eksisterende og
nye kulturarenaer og -institusjoner.
Arbeidsplassene ligger primært i Teknologiparken (Kongsberg Våpenfabrikk
m.m.) sør for sentrum, sekundært i sentrum (utdanningsinstitusjoner,
forretninger, administrasjon m.m.). En vesentlig del av arbeidsstokken
bor i dag utenfor Kongsberg kommune med en tilsvarende stor innpendling.
Kommunen ønsker å legge til rette for at både dagens og morgendagens
innpendlere skal kunne bosette seg i Kongsberg. Allerede i dag overstiger
boligetterspørselen tilbudet – med et tilsvarende høyt prisnivå.
19
EKSEMPLET KONGSBERG
3.2 Kongsberg sentrum
Kongsberg kommune har i dag ca. 25.000 innbyggere. Bysenteret defineres
i denne rapporten som området innenfor Sentrumsplanens grenser 14.
I oktober 2011 ble det registrert 1033 beboere her. Det er anslått et fortettingspotensial i størrelsesorden 2000 nye leiligheter innenfor planområdet.
Et gjennomsnitt på to personer per leilighet gir en mulig femdobling av
dagens innbyggertall i Kongsberg sentrum.
Avstanden fra planområdets nordspiss til sørlig grense er ca. 2.5 km og fra
sentrums nordligste bolig til Næringsparken i sør ca. 3 km 15, dvs. godt og vel
70 minutters spasertur 16 eller et kvarters tid på sykkel. Sentrumsområdets
maksimumsbredde på hver side av elva er ca. 500 m, dvs. under ett kvarter
til fots. Bebyggelsesområdenes bredde varierer fra ca. 200 til 400 m.
Tre bydeler
Den opprinnelige Bergstaden på Lågens vestbredd kalles i dag Vestsida.
Her ligger kirken og annen gammel bebyggelse som tidligere hadde
administrative og kommersielle funksjoner. En av de nyeste bygningene
er rådhuset. Vestsida blir også kalt ‘skyggesida’ (med noe lavere boligpriser
enn østsiden). Store deler av denne bydelen ligger til rette for bevaring
og transformasjon.
Vestsida
Bydelen Nymoen på østsiden utgjør dagens funksjonelle bysentrum med
bl.a. kollektivknutepunkt med buss- og jernbanestasjon, to dominerende
kjøpesentre og en del overlevende butikker i handlegatene, kino, idrettsog svømmehall. Her ligger det til rette for fortetting og transformasjon.
Hellebekk, området nord for Nymoen, har spredt bebyggelse med næringsvirksomhet. Fortettingspotensialet er betydelig.
Nymoen. Foto: Lars Halleraker
Lågen og jernbanelinjen danner klare og stabile barrierer mellom de tre
bydelene. Samtidig har bydelene tydelig ulike strukturelle trekk som må
dyrkes i den videre utviklingen.
Hellebekk
20
EKSEMPLET KONGSBERG
L
EDA
NUM
SULUSÅSEN
SKAVANGER
N
SBA
EN
HELLEBEKK
MY
DYR
ATA
RG
RAUMYR
A
RU
EB
ST
AS
R
KS
STI
JO
E 134
D
ET
17. M
DRAMMENSVEIEN
NYMOEN
AI G
STO
UA
BR
NY
BERGVERKSMUSEET
VESTSIDA
ÆRS
DSV
SØR
SAN
LAN
DSB
ANE
N
Sentrums bydeler og strøk. Illustrasjon fra
Byformanalysen. Kilde: Kongsberg kommune
21
E 134
VEIE
N
GAM
MØLLERGATA
LEB
RUA
G
RADIUS 1 KM
MYNTBRUA
87 VEIEN
FvOMSRUD
JERNBANE
KIRKETORGET
EN
RNDAL
RGTJE
HASBE
TRANSFORMASJONSOMRÅDER
INNFYLLINGSOMRÅDER
HOMOGENE
OMRÅDER
MØLLEBAKKEN
MTA
OMRÅDEINNDELING
ETO
THORNES
VEI
SILD
LÅGEN
STORÅSEN
T.
RGA
TA
N
SKO
LA
ATA
A
LEG
TA
GA
G
NE
N
UD
LÅ
HOVEDVEIER
EIKERVEIEN
NB
JE
R
0
AN
EN
EI
EV
N
A
B
Rv 4
SCHWABESGATE
EKSEMPLET KONGSBERG
Boligmiljø
Alle bydelene har innslag av boliger, mest sammenhengende på Vestsida,
men ingen større sammenhengende naboskap med dominans av barnefamilier. Grøntområder som kan tjene som utearealer for boligene ligger
hovedsakelig langs elvebredden på Nymoen og inne i bebyggelsen
på Vestsida.
Sentrum har to barnehager, to barneskoler og en ungdomsskole, alle
offentlige og sentrumsnære, som betjener sentrumsboligene. Derimot
har sentrum hele tre videregående skoler som betjener hele byen.
Følgende utredninger, planer og tiltak angår direkte eller indirekte levekår
og boligforhold for barnefamilier i Kongsberg sentrum:
Utredninger
Vestby, Gundersen, Skogheim: Kongsberg – en attraktiv by å bo i?
NIBR-notat: 2006:128
Alternativer for byutvidelser. Mulighetsstudie.
Plan- og næringstjenesten. November 2007
Framtidsbilde for Kongsberg: En attraktiv, levende by, en internasjonal småby.
Dronninga landskap AS og Prinsen arkitektur. Mai 2008
Kommuneplan
Kommuneplan 2009–20. Samfunns- og arealdel med boligbyggeprogram.
Vedtatt 19.8.09. Arealdel og boligbyggeprogram under revisjon
Regional areal- og transportplan for Buskerudbyen.
Høringsutkast juni 2012
Sentrumsplanen Barn og unges bruk av Kongsberg sentrum. Barnetråkk våren 2008.
Utredning. Kongsberg kommune 25.11.2008
Møte- og lekeplasser. Muligheter og forslag til tiltak
Utredning. Kongsberg kommune. 26.3.2009
Byformanalyse Kongsberg sentrum
Utredning. Dronninga landskap AS, Prinsen arkitektur og Kongsberg
kommune. 15.5.2009
Transport – gatestruktur – gatebruk
Utredning. Forprosjekt, Sentrumsplan. Kongsberg kommune. 9.8.2010
Sentrumsplan. Områdereguleringsplan 380R.
Planprogram og prinsippløsninger for Kongsberg sentrum vedtatt 11.11.09.
2. gangs behandling av Sentrumsplanen i kommunestyrets utvalg for miljø
og utvikling 21.2.2011. De hvite feltene i Sentrumsplanen ikke ferdigbehandlet mai 2012
22
EKSEMPLET KONGSBERG
Temaplaner
Utvikling av Skolegatekvartalet/Demonstrasjonskvartalet
Samarbeidsprosess mellom kommunen og grunneierne (foreløpig) avsluttet.
Konkurransegrunnlag, prekvalifisering til begrenset plan- og designkonkurranse 6.12.2010. Bedømmelseskomiteens vurdering av parallelloppdrag
29.6.2011. Detaljreguleringsforslag forberedes av grunneierne i samarbeid.
Detaljreguleringsplan for Hellebekk (nordre del av sentrumsområdet)
Under arbeid. Forslagsstiller: PK Eiendom (Hellebekks dominerende
grunneier).
Kongsberg Kunnskaps- og kulturpark
Utviklingsprosjekt for høgskole (HIBU), bibliotek, videregående skole,
ungdomsskole m.m. Fysiske hovedløsninger. Rapport 9.2.2012. Behandlet
i kommunestyret og HIBU-styret. Behandles i Fylkestinget våren 2012.
Vil videreføres som detaljreguleringsplan.
Kulturanleggsplan 2010–13
Tematisk kommunedelplan over anlegg og områder for idrett og fysisk
aktivitet samt kulturbygg. Vedtatt av Kongsberg kommunestyre 3.3.2010.
Sambruk og samarbeid mellom barnehager og andre funksjoner
Utviklingsprosjekt. Foreløpig spørreundersøkelse blant personalet
i barnehagene. Resultat mai 2012.
Medvirkning, offentlig debatt Barn og unges bruk av Kongsberg sentrum. Barnetråkkundersøkelse våren 2008.
og informasjon Utstilling med foto tatt av ungdom. Kongsberg Rådhus 2008.
Innbyggerpanel
Verksted. Tre møter med 16–20 deltakere våren 2009.
Verksted for ungdom og eldre
13 deltakere fra eldrerådet / pensjonistforeninger, 14 10.-klassinger fra
Vestsiden ungdomsskole og 6 9.-klassinger fra skateklubben. 8.6.2009.
Åpne informasjonsmøter om sentrumsplanen
16.4.09 og 18.6.09
Kommunalt brosjyremateriell
om Sentrumsplanen
Laagendalsposten
Artikler om sentrumsplanarbeidet, intervjuer med planleggere pluss
aktiv leserdebatt.
23
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER I KONGSBERGS KOMMUNEPLAN
4.
By k va l it e t e r
for ba r n e fa m il ie r
i Ko n g s be rg s
­k o m m u n e p l a n
Vi begynner vår gjennomgang av Kongsbergs planer
og utviklingstiltak med å lete i kommuneplanens
samfunnsdel etter barnefamiliers fem sett av foretrukne
bykvaliteter. Kapittel 3 og 4 viser seg å være aktuelle
i vår sammenheng:
Kapittel 3 omhandler de tre satsingsområdene som
skal prioriteres i planperioden 2009–20:
3.1 Natur, miljø og bærekraftig utvikling.
3.2 Næringsutvikling, vekst og attraktivitet.
3.3 Kommunale tjenester / livskvalitet og levekår med vekt
på barn og unges oppvekstmiljø.
Kapittel 4 omhandler utbyggingsstrategi.
Kommuneplan for Kongsberg
2009-2020
Kommuneplanens samfunnsdel, forside.
Foto: Kongsberg kommune
24
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER I KONGSBERGS KOMMUNEPLAN
4.1 Konsentrert,
f unksjonsbland et by
•
•
•
Barnefamiliers preferanser:
Tettest mulig blanding av de funksjonene som beboerne pendler mellom
i hverdagen: Boliger, barnehager, skoler, dagligvarehandel, arbeidsplasser,
idretts- og andre fritidsarenaer.
Disse funksjonene ligger så nær hverandre at beboerne ikke er tvunget til
å bruke bil, men har mulighet for å gå og sykle.
Samlokalisering og sambruk mellom institusjoner for ulike befolkningsgrupper, for eksempel mellom omsorgsboliger og skole/barnehage,
bibliotek og skole.
Intensjonene i kommuneplanen samsvarer i hovedsak med
barnefamilienes kvalitetskriterier:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Kongsberg skal utvikles videre som en kompaktby preget av korte avstander
mellom ulike funksjoner, sentrale byggeområder med god utnyttelse, nærmiljøer hvor det er lokalisert dagligservice og grøntarealer/uteoppholdsarealer med høy kvalitet. (Kap. 4)
Et styrket sentrum for handel, boliger, aktiviteter og kontorarbeidsplasser
vil bli sentralt i kompaktbyen. Sentrum skal være attraktivt for unge og
barnefamilier. (Kap. 4)
Arealforbruk per innbygger til utbyggingsformål skal reduseres. (Kap. 3.1)
Utbyggingsområder lokaliseres slik at transportarbeidet begrenses og
andelen miljøvennlige transportformer økes. (Kap. 3.1)
Gang-, sykkel- og kollektivandelen av antall reiser skal økes. Biltrafikken
i Kongsberg sentrum skal reduseres. (Kap. 3.1)
Trafikksikre skoleveier, kommunale ressurser til lavterskeltilbud om fysisk
aktivitet / friskliv og kommunale tilskudd til organisasjoner er virkemidler
kommunen skal bruke for å stimulere til fysisk aktivitet, spesielt for barn
og unge. Sykkelbysatsingen skal videreføres.(Kap.3.3)
Nærmiljøet skal utvikles rundt barneskolene. Skolestrukturen skal bygges
på at skolene i størst mulig grad ligger i tilknytning til boområdene. (Kap. 4)
Infrastrukturen skal utvikles i takt med befolkningsveksten. Kommunen
vil avsette nødvendige ressurser for investeringer og drift innen skoler
og barnehager. (Kap. 3.2)
Skoler/barnehager/kulturarenaer skal være flerfunksjonelle arenaer som
brukes av alle. (Kap.3.3)
Skolestrukturen skal bygges på at skolene i størst mulig grad ligger i
tilknytning til boområdene og at skoleanleggene skal være flerbruksbygg
for alle beboerne i områdene. (Kap. 4)
Barnehager bør samlokaliseres med barneskoler og/eller etableres
i boligområdene. (Kap. 4)
Kultur- og idrettsanlegg for breddeaktiviteter bør lokaliseres
i nærmiljøene. (Kap. 4)
Handel lokaliseres til sentrum av byen (eller i tettstedet Hvittingfoss).
Unntak er plasskrevende varehandel som lokaliseres i avsatte næringsområder og dagligvareforretninger som kan plasseres i lokalmiljøene.
(Kap. 4)
25
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER I KONGSBERGS KOMMUNEPLAN
4.2 T ra f ikkregulering
•
•
•
•
Barnefamiliers preferanser:
Liten biltrafikk gjennom og i randen av boligområdene.
Større trafikksikre enklaver, enten gjennom separering mellom biler
og myke trafikanter eller kontrollert blanding (shared space).
Parkeringen sentralisert eller lokalisert til ytterkanten av eventuelle
trafikkfrie enklaver.
Kommuneplanen nevner ingen prinsipper for trafikksikring av barns
nærmiljø utover trafikksikre skoleveier (under Konsentrert, funksjonsblandet by) og regulering av gjennomgangstrafikken:
Transportutfordringer skal møtes med ferdigstilling av E134 gjennom
Kongsberg så tidlig som mulig i perioden. (Kap. 3.2)
4.3 N aturver d ier
•
•
•
•
•
•
Barnefamiliers preferanser:
Grøntområder og eventuelt vann i boligenes nærhet.
Sikring mot drukning med gjerder, voller, buffersoner og lignende tiltak
der mindre barn ferdes alene nær dypt vann.
Ren luft og lite støy: Lav trafikktetthet, fravær av forurensende og støyende
produksjonsbedrifter og andre anlegg.
Kommuneplanens intensjoner om tilgang til naturområder, aktivitetsog rekreasjonsarealer samt fravær av forurensing samsvarer med barnefamilienes kvalitetskriterier (sikring mot drukning hører hjemme under
temaplaner / spesielle tiltak):
Boliger, skoler og barnehager skal ha trygg tilgang til naturområder,
aktivitets- og rekreasjonsarealer innen kort gangavstand. (Kap. 3.1)
Fravær av forurensning skal prege Kongsberg (støy, støv, radon, etc.).
(Kap. 3.1)
Skolene skal ha funksjonelle størrelser med uterom som har tilgang
til natur og grøntområder. (Kap. 4)
4.4 UTEROM
•
•
•
•
Barnefamiliers preferanser:
Gater, torg, plasser, parker og andre offentlig tilgjengelige uterom
danner et sammenhengende nett med variasjon i størrelse, utforming
og møblering.
Tydelig artikulerte grenser mellom offentlige, halvprivate og private soner.
Veksling mellom uterom som gjennomgangssoner og skjermete nisjer.
Varierte lekeområder innenfor boliganleggene, i parker, på skoleplasser,
idrettsplasser osv. – i gangavstand for barn og innenfor trafikksikre enklaver.
26
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER I KONGSBERGS KOMMUNEPLAN
Kommuneplanens intensjoner er her meget allment formulert,
men samsvarer med hovedtrekkene i barnefamilienes kvalitetskriterier:
•
•
Det skal videreutvikles gode nærmiljøer med inkluderende og tilrettelagte
møteplasser hvor alle befolkningsgruppene kan delta. (Kap. 3.3)
Gode leke- og oppholdsarealer for barn skal vektlegges. For alle boligområder skal det avsettes tilstrekkelig areal hvor barn kan utfolde seg
og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter bl.a. at arealene
– er store nok og egner seg for lek og opphold
– gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider
– kan brukes av ulike aldersgrupper og gir muligheter
for samhandling mellom barn, unge og voksne (Kap. 4)
Torg i Kongsberg sentrum i en mulig framtid?
Kongsbergs gågate med løve fra
Trafalgar Square, London.
27
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER I KONGSBERGS KOMMUNEPLAN
4.5 BOLIGER
•
•
Barnefamiliers preferanser:
Varierte størrelser og typer leiligheter
Overkommelige priser for flere enn de mest velstående
Kommuneplanens intensjoner samsvarer med barnefamilienes kvalitetskriterier. Dessuten lover kommunen å innta en aktiv rolle med et bredt
sett av virkemidler:
Foto: GASA Arkitekter
•
•
•
Boligområdene skal ha blandet befolkning. (Kap. 3.2)
Kongsberg kommune skal bidra til å videreutvikle et velfungerende boligmarked med et utbud av forskjellige boligtyper og prisnivåer, hvor alle kan
ha tilgang til egen bolig. (Kap. 3.2)
Kommunen skal ha en aktiv rolle i boligutviklingen. I byområdet med
kompliserte eiendomsforhold skal kommunen bruke både planvirkemidler,
utbyggingsavtaler og innta en aktiv rolle som utbygger for å sikre volum og
mangfold i boligutviklingen .(Kap. 3.2)
Kommunen og boligaktørene skal arbeide i fellesskap for å utvikle boligmarkedet i volum og mangfold. Kommunen må ha en pådriverrolle for igangsetting av privat utbygging. Kongsberg Tomteselskap AS, som er et heleid
kommunalt selskap, blir en viktig aktør for å gjennomføre kommunens
målsetting. Boligpolitiske virkemidler skal benyttes for å sikre et integrert
boligmarked. (Kap. 3.2)
4.6 OPPSUMMERING
Vi finner at kommuneplanens intensjoner er ambisiøse
på disse feltene:
• Kongsberg sentrum skal være attraktivt for unge
og barnefamilier.
• Kongsberg skal videreutvikles som en kompaktby
preget av korte avstander mellom ulike funksjoner.
• Gang-, sykkel- og kollektivandelen av antall reiser skal
økes. Dette betyr bl.a. konsentrasjon av bebyggelsen,
blanding av de viktigste byfunksjonene, opprusting av
gang- og sykkelnett.
• Det skal være god tilgang til naturområder, aktivitetsog rekreasjonsarealer.
• Intensjonene rundt uterommenes størrelser og utforming
er meget allment formulert, men samsvarer med hovedtrekkene i barnefamilienes kvalitetskriterier.
28
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER I KONGSBERGS KOMMUNEPLAN
• Nærmiljøet skal utvikles rundt barneskolene. Intensjoner
om å gjøre skoler, barnehager og kulturarenaer til flerfunksjonelle arenaer åpner mot fritidsbruk av slike anlegg.
Vi finner også en del svake/uklare sider
ved kommuneplanen:
• En strategisk funksjon som varehandel skal fortsatt
lokaliseres til sentrum av byen. Men interessemotsetningen mellom de to kjøpesentrene og den
desentraliserte varehandelen som er nødvendig for
å opprettholde et visst gateliv, nevnes ikke.
• Utover trafikksikre skoleveier (jfr. vårt avsnitt Konsentrert,
funksjonsblandet by) nevnes ingen prinsipper for trafikksikring av barns nærmiljø, noe som burde høre hjemme
i en slik overordnet, strukturell plan.
• Boligområdene skal ha blandet befolkning. Et velfungerende boligmarked skal videreutvikles med et utbud
av forskjellige boligtyper og prisnivåer, hvor alle kan ha
tilgang til egen bolig. Kommunen vil her bruke både planvirkemidler, utbyggingsavtaler, innta en aktiv rolle som
utbygger og gi det kommunale tomteselskapet en sentral
rolle. Aktiv bruk av slike virkemidler krever også et aktivt
oppgjør med dagens (passive) praksis og en diskusjon om
forholdet til gjeldende boligpolitiske rammer (lovverk,
finansieringsordninger, markedsmekanismer osv.).
Kommuneplanen nevner ikke disse forholdene.
• Samlokalisering og sambruk mellom institusjoner for
ulike befolkningsgrupper (mellom omsorgsboliger og
skoler/barnehager, bibliotek og skole e.l.) nevnes ikke.
29
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER I SENTRUMSPLANEN , TEMAPLANER OG UTRE D NINGER
5.
By k va l it e t e r
for ba r n e fa m il ie r
i se n t ru m s p l a n e n ,
t em a p l a n e r
og ­u t red n in g e r
En kommuneplans samfunnsdel opererer med kvaliteter, med intensjoner
og utviklingsretninger. Kvantitative, konkrete beskrivelser hører derimot til
i underordnete temaplaner og vedtak om tiltak. Likevel er en kommuneplan
forpliktende, ikke bare for det sittende kommunestyret, også for de instan
sene og personene som har bidratt på ulike avsnitt. Kommuneplanen legger premissene for underordnete planer og tiltak, men reflekterer vanligvis
ikke de betydelige, og ofte konfliktfylte, utfordringene i å følge opp ideelle
målsettinger gjennom forpliktende virkemidler og ressurser / økonomiske
midler. Dette kommer vi tilbake til i rapportens siste kapitler.
Her skal vi fortsette vår leting etter barnefamiliers sett av foretrukne
bykvaliteter i seks planer og utredninger som i ulik grad og med ulike
virkemidler konkretiserer kommuneplanens intensjoner på dette feltet:
•
•
•
•
•
•
Sentrumsplanen (Flatereguleringsplan)
Alternativer for byutvidelser (Mulighetsstudie)
Møte- og lekeplasser (Analyse av muligheter og forslag til tiltak)
Transport – gatestruktur – gatebruk (Forprosjekt til sentrumsplanen)
Kongsberg Kunnskaps- og kulturpark (Utviklingsprosjekt)
Kulturanleggsplan 2010–13 (Tematisk kommunedelplan)
Illustrasjon av et utbygd sentrum i henhold til
Sentrumsplanen. Foto: Kongsberg kommune
30
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER I SENTRUMSPLANEN , TEMAPLANER OG UTRE D NINGER
Y 537100
TEGNFORKLARING
Y 537000
Y 536900
Y 536800
Y 536700
Y 536600
Y 536500
Y 536400
Y 536300
Y 536200
Y 536100
Y 536000
Y 535900
Y 535800
Y 535700
Y 535600
X 6616200
BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL §12-5 nr.1)
BK
BB
X 6616100
X 6616000
Boligbebyggelse - konsentrert
småhusbebyggelse
Boligbebyggelse - blokkbebyggelse
Sentrumsformål
Tjenesteyting, skole og barnehage
Institusjon, konsertlokale
Kirke/relgionutøvelse
Administrasjon
Næringsvirksomhet
Kontor
Hotell / overnatting
Bevertning
Idrettstadion, svømme og idrettshall
Energianlegg
Fjernvarmeanlegg
Lekeplass
Gårdsplass
Kombinert bebyggelse og anleggsformål
Bolig/forretning
Bolig/forretning/kontor
Bolig/kontor
Kontor/industri
Kontor/tjenesteyting
Kombinert hovedformål
Park
Kombinerte grønnstrukturformål
BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG
(PBL §12-5 nr.6)
Naturområde i sjø og vassdrag
Angitt formål i sjø og vassdrag /
andre angitte hovedformål
HENSYNSONER (PBL §12-6)
Sikringsone - frisikt
H140
H221
Støysone rød sone
H220
Støysone gul sone
H320
Faresone - Flomfare
H570
Angitthensynsone: Bevaring kulturmiljø
H540
Angitthensynsone: Grøntstruktur
H900
Detaljeringssone
JURIDISKE LINJER OG PUNKT
Planens begrensning
Formålsgrense
Regulert senterlinje
Angitthensyngrense
Frisiktslinje
Bygg, kulturminner mm.
som skal bevares
SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK
INFRASTRUKTUR (PBL §12-5 nr.2)
Kjøreveg
Fortau
Torg
Gatetun
Gang/sykkelveg
Sykkelveg/-felt
Annen veggrunn - tekniske anlegg
Annen veggrunn - grøntareal
Trase for jernbane
Holdeplass jernbane
Annen banegrunn - tekniske anlegg
Annen banegrunn - grøntareal
Kollektivknutepunkt
Kollektivholdeplass
P
Parkeringsplasser
Parkeringshus/-anlegg
Angitte samferdselsanlegg
og/eller tekn. infrastruktur
Samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastruktur / andre hovedformål
GRØNNSTRUKTUR (PBL §12-5 nr.3)
X 6615900
X 6615800
X 6615700
Naturområde
Turveg
Friområde
Badeplass
Byggegrense /
byggegrense mot vassdrag
Bestemmelsegrense
- - - Handlegate- - - - Bru
Tunnel
Tunnelåpning
Brukar
Avkjørsel
Eksisterende tre som
skal bevares
ANDRE STREKSYMBOLER M.V
Eksist. eiendomsgrense
0
Kartmålestokk 1:2500
25
JURIDISK KART
Sentrumsplanen
SAKSBEHANDLING IFLG.PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
SAKSNR.
Datert
X 6615600
100 m
Ekvidistanse 1m
Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89
REGULERINGSPLAN 380R
DATO
SIGN.
09.08.10
23.03.11
Rev.
Kunngjort
Kommunestyrets vedtak:
2. gangs behandling i utvalget for miljø- og utvikling
16/11
12/11
23.03.11
21.02.11
57/10
25.08.10
Offentlig ettersyn fra 03.09 til 15.10.10
1. gangs behandling i formannskapet
Kunngjøring av oppstart av planarbeidet
13.05.09
ARKIVSAKS-
KONGSBERG KOMMUNE
X 6615500
Teknisk enhet
X 6615400
X 6615300
X 6615200
X 6615100
X 6615000
X 6614900
X 6614800
X 6614700
X 6614600
X 6614500
X 6614400
X 6614300
X 6614200
X 6614100
X 6614000
X 6613900
X 6613800
X 6613700
Sentrumsplanen, reguleringskart.
Kilde: Kongsberg kommune
31
NR.
Kart-teknisk framstilling: Kart og geodataseksjonen
SAKSBEH.
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER I SENTRUMSPLANEN , TEMAPLANER OG UTRE D NINGER
5.1 Konsentrert,
f unksjonsbland et by
•
•
•
Barnefamiliers preferanser:
Tettest mulig blanding av de funksjonene som beboerne pendler mellom
i hverdagen: Boliger, barnehager, skoler, dagligvarehandel, arbeidsplasser,
idretts- og andre fritidsarenaer.
Disse funksjonene ligger så nær hverandre at beboerne ikke er tvunget til
å bruke bil, men har mulighet for å gå og sykle.
Samlokalisering og sambruk mellom institusjoner for ulike befolkningsgrupper, for eksempel mellom omsorgsboliger og skole/barnehage,
bibliotek og skole.
Sentrumsplanen regulerer boliger inn i praktisk talt hele planområdet,
hovedsakelig i kombinasjon med andre funksjoner.
I reguleringsbestemmelsenes kap.1 heter det at planen skal legge til rette
for å gi Kongsberg et mer kompakt og bymessig sentrum og et bysentrum
tilpasset forventet vekst:
•
•
•
•
•
Styrket bysentrum som arena for handel, næring, kunnskap, kultur
og opplevelser.
Pulserende, levende, mangfoldig byliv med flere folk i bysentrum.
Økt trivsel og livskvalitet for alle brukere av byen. Et bysentrum for alle
med særlig vekt på barnefamilier og barn og unge.
Ivaretakelse og framheving av bysentrums kvaliteter og særpreg.
Bærekraftig utvikling i forhold til areal- og energibruk.
Mulighetsstudien «Alternativer for byutvidelser» legger opp til å bygge
videre på den konsentrerte byens kvaliteter:
•
•
Nye bydeler bygges opp med arealer til lokalsenterfunksjoner som barneskole, barnehage, dagligvarebutikk, lokalservice, etc.
Næringsarealer lokaliseres etter ABC-prinsippene, dvs. at virksomheter
med mange ansatte, og/eller mange besøkende, lokaliseres sentralt eller
nært inntil kollektivknutepunkter. Plasskrevende/arealkrevende industri
og lagervirksomhet lokaliseres utenfor byområdet. Teknologiindustri med
høy arealutnytting lokaliseres i byområdet. Publikumsrettet næring med
høy arealutnytting lokaliseres i sentrum eller sentrumsområdene.
I følge Kommuneplanen blir det ikke gitt tillatelse til etablering av detaljvarehandel (ut over dagligvarer) utenfor sentrum. De to kjøpesentrene som
allerede er etablert, samler på den ene siden tung varehandel i sentrumsranden – på den andre siden bidrar de verken til lokal funksjonsblanding
eller et aktivt gateliv.
Jo mindre et bysentrum er, desto mindre viktig blir argumentet med å bo i
sentrum for å oppnå korte reiser. I dagens Kongsberg nyter store sentrumsnære boligområder, spesielt på østsiden, godt av korte avstander mellom
byens hverdagsfunksjoner (barnehager, skoler, dagligvarehandel osv.).
Men det dreier seg her om småhusområder med lav utnyttelse, hovedsakelig
eneboliger, som det ikke er aktuelt å fortette i denne planperioden.
Potensialet for økt boligantall, innenfor akseptable gang- og sykkelavstander, ligger m.a.o. i sentrum.
32
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER I SENTRUMSPLANEN , TEMAPLANER OG UTRE D NINGER
HAUS
GABELÅSEN
SULUSÅSEN
VIBEHAUGEN
SKAVANGER
HiBu
ANEN
ALSB
D
NUME
POST
BRUB
EKKE
N
HELLEBEKK
0
Rv 4
ST
AS
JO
NE
N
LÅGALANDET
4
EN
SV
EI
EN
NY
BR
N
M
UA
GE
13
AM
NYMOEN
LÅ
STORÅSEN
E
DR
KIRKEN
MYNTBRUA
E 134
VESTSIDA
RUA
DSB
A
SØR
LAN
87
LLI
EK
KB
N
KANTSKOG
JEN
TED
KONGSBERG
NÆRINGSPARK
KE
ÅSENE
SE
LANDSKAPSROM
NATURFORHOLD
LEB
Fv
NEN
KONGSBERG
SKISENTER
GAM
LANDSKAPSPLATÅER
LÅGEN MED
SIDEBEKKER
ALS
BEK
KEN
HOVEDVEIER
JERNBANE
GAMLEGRENDÅSEN
BRINK
RADIUS 1 KM
GOMSRUD
PLANOMRÅDE
Den røde sirkelens diameter er 2 km. Illustrasjon
fra Byformanalysen. Kilde: Kongsberg kommune
33
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER I SENTRUMSPLANEN , TEMAPLANER OG UTRE D NINGER
s ved bruk av felles formelementer på begge sider av elva:
ng av endepunkter
eparkering – trær i allè på begge
Storgata
råder utvikles, «shared space»
ukskryss»)
mgående design
ng/utsmykning
skilting til viktige funksjoner
ino osv)
e møteplasser, rom for
se og byliv
eke aksen gjennom ny
g av gågata
egge for fremtidig
shuttlebuss
Skisse av byaksen fra Kongsberg Kunnskapsog kulturpark, Utviklingsprosjekt.
Kilde: Kongsberg kommune

Sentrum har i dag to barnehager. I forkant av boligveksten må det
bygges minst én ny barnehage i sentrum. Denne/disse er ikke innregulert
i Sentrumsplanen.
To barneskoler og én ungdomsskole, alle offentlige og sentrumsnære,
i dag sentrumsboligene.
Trafikksikre skoleveier
må sikres, og
m Knutepunktet og gågata etableresbetjener
bredere
fortau på bekostning
av kantparkering.
skolene må oppgraderes med kapasitet til å dekke befolkningsøkningen.
gge sider av gata. Alternativt kan opprettholdes
eksisterende
smale
ogdette.
Men i skrivende stund
er det ikke oppnådd
politiskfortau
enighet om
tparkering.
De tre videregående skolene i sentrum har tilstrekkelig kapasitet til å møte
den første boligveksten. Utredningen «Kongsberg Kunnskaps- og kulturpark» (KKP) åpner foreløpig for oppgradering av den ene videregående
skolen (Tinius Olsens skole) og bygging av ny ungdomsskole i tilknytning
til denne.
ng tilpasses byaksen, det vil si at nåværende oppdeling av midtsonen med
plantefelter o.l. fjernes. Det etableres et åpent gaterom på midten som blir et
gående, syklister og eventuell miljøvennlig
bybane/shuttlebuss. Forretningenes
Dessuten ligger den viktigste arbeidsplasskonsentrasjonen (Teknologioldes, møbleringssonen med trær, parken)
sykkelparkering,
sittebenker
og avfallskurver
ikke lengre enn 3 km
fra sentrums nordspiss
eller 1.5 km fra
sentrumstyngdepunktet (Buss- og jernbanestasjonen).
ne. Gatevarme på et større område kan muliggjøres. Gatas nåværende funksjon som
prettholdes. Uteservering etableres ut til sidene.
34
u etableres på begge sider i Klokkerbakken,
gata forøvrig videreføres som
lom Sølvverksgata og Apotekergata (Vestsidamal).
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER I SENTRUMSPLANEN , TEMAPLANER OG UTRE D NINGER
Kongsberg Kunnskaps- og kulturpark, lokalisering
av funksjonene. Kilde: Kongsberg kommune
I Kulturanleggsplan 2010–13 (Kap. 5.1. Fysisk aktivitet) hevdes det at byen
har svært gode muligheter for egenorganisert fysisk aktivitet og tradisjonelle
Det legges opp til sterk fokus på næring i alt. B gjennom både etablering av næringsområdet og ve
friluftslivsaktiviteter,
men at «kommunen har en generell utfordring i å gjøre
at Exploria integreres i anlegget. I tillegg er det private bygg til nærings‐ og kulturformål inntil fysisk
aktivitet attraktiv for barn og ungdom. Et virkemiddel som bør brukes
Kirketorget. Det anses å være gode muligheter for å utvikle området med næring og kultur, med aktivt
i det videre arbeidet er utvikling av fleksible nærmiljøanlegg.» Videre
blant annet Bergseminaret (kulturskolen evt. også MDD). hevdes
det at selv om Kongsberg har en generelt god anleggsdekning for
fysisk
aktivitet,
sliter enkelte idretter med manglende, umoderne eller
Alternativet bygger opp under en næringsakse langs Bergmannsveien til Teknologiparken hvor uhensiktsmessig
driftskrevende anlegg. Eksempelvis skøyter og friidrett.
Kongsberg kommune eier betydelig med areal regulert til næringsformål. Aksen kan med større, Den
kommunale
idrettsog svømmehallen ligger sentralt i grøntområdet
fleksible næringsbygg framstå som en forlengelse av kunnskaps‐ og kulturtorget mot vest. langs Lågen. De fleste andre idrettsanlegg må nødvendigvis lokaliseres
Tabellen nedenfor viser arealbehov for de ulike funksjoner i alt. B og angir antatt arealpotensial. utenfor sentrum.
går fram at det ikke vil være problematisk (jfr. forutsetninger nedenfor) å realisere de nødvendige
funksjonene. I tillegg anses det å være stor grad av robusthet ift. framtidige behov for utvikling, I følge
siste utgave av planene for «Kongsberg Kunnskaps- og kulturpark»
spesielt ift. næring. skal følgende institusjoner samles på Vestsida: Høgskolen i Buskerud,
Fagskolen, kommunens administrasjonslokaler, storsal, kino og bibliotek.
9 De tre videregående skolene i sentrum har i dag ubrukte muligheter for
utvidete møte- og kulturfunksjoner, dvs. sambruk. Dessuten legger planene
for Kongsberg Kunnskaps- og kulturpark opp til et integrert byggeprosjekt
ved den ene av disse (Tinius Olsens skole) med intensjoner om sambruk
35
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER I SENTRUMSPLANEN , TEMAPLANER OG UTRE D NINGER
gjennom felles auditorier, spesialrom, kafé, møterom mv. Derimot blir folkebiblioteket trolig flyttet fra dagens plassering i dette nabolaget til Vestsida.
Kommunen utreder også muligheter for samlokalisering mellom ny
barnehage og andre funksjoner som omsorgsboliger og Kunnskapsog kulturparken.
Sentrumsområdet: Ligger geografisk til rette for å samle barnefamiliers viktigste hverdagsfunksjoner innenfor sine grenser og dermed innenfor akseptable avstander.
Den politiske viljen til å gjennomføre dette, slik den er uttrykt i siterte
utredninger og planer, synes så langt å være til stede. Forpliktende planer
for tilfredsstillende barnehage- og skoledekning foreligger ikke, men planer
for ny barnehage- og skolestruktur er under utarbeidelse.
5.2 T ra f ikkregulering 1 7
•
•
•
Barnefamiliers preferanser:
Liten biltrafikk gjennom og i randen av boligområdene.
Større trafikksikre enklaver, enten gjennom separering mellom biler
og myke trafikanter eller kontrollert blanding (shared space).
Parkeringen sentralisert eller lokalisert til ytterkanten av eventuelle
trafikkfrie enklaver.
Fra 3–4 års alder våger barn seg utenfor gjerdet eller portrommet. Omtrent
fra skolealder forstår de hvorfor de ikke skal gå alene ut i trafikken, men
først etter 10–11 års alder blir de modne nok til å ferdes alene i trafikken.
Hensyn til denne risikogruppen bør danne målestokk for trafikksikringstiltak
i tettbygde boligområder, det vil si utforming av gatenett og regulering av
trafikkmengde og -hastighet. Trygge skoleveier er spesielt viktige.
Med få unntak regulerer Sentrumsplanen inn boliger med nærlekeplasser,
det vil si muligheter for familieboliger, i alle sentrumskvartal. Dette
aktualiserer spørsmålet om trafikksikring i praktisk talt hele sentrumsområdet. Intensjonene er gode: «Transportløsninger som bygger opp
under miljøvennlige transportformer; gåing, sykling og kollektivtransport
prioriteres i byen. Bilbruken i sentrumsområdet reduseres» heter det
i Planprogram for sentrumsplans kap. 7.3.
Gatenett
Utredningen «Transport – gatestruktur – gatebruk», innarbeidet i
Sentrumsplanen og dermed gjeldende trafikkplan for Kongsberg sentrum,
beskriver følgende gatehierarki:
•
•
Hovedveier og -gater er gjennomfartsårene. Hovedveinettet innenfor
Sentrumsplanen får bygateutforming, dvs. med tosidig fortau, eventuelt
med trær (allé) og kantparkering.
Mategater/samlegater er viktige forbindelser mellom bydelene og intern
transport i sentrum ut til hovedgatenettet. Kan også være handlegater.
Typisk for mategater/samlegater (bl.a.): Skal ha bygateutforming med tosidig
fortau. Kan ha kantparkering. Blandet trafikk bil og sykkel. 30 km fartsgrensesone med enkelte fartsdempende tiltak.
36
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER I SENTRUMSPLANEN , TEMAPLANER OG UTRE D NINGER
•
Bysyklister.
Lavtrafikkerte gater med primært adkomstfunksjon til forretninger og
boliger. Utforming som bygater med tosidig fortau eller «vegg til vegg».
«Vegg til vegg» betegner de smale, gamle bygatene som ikke har fortau.
Typisk for bygater og boliggater (bl.a.): Blandet trafikk bil og sykkel.
Tilpassete fortausbredder i eldre boligstrøk, standard gatebredde i nye
strøk. Kan ha kantparkering. Innenfor 30 km soneregulering.
Om barn i risikogruppen skal krysse hovedveier og -gater alene, må de ledes
tydelig over bro eller gjennom undergang. På østsiden er gjennomfartstrafikken i hovedårene lagt i sentrumsranden, bortsett fra tverrforbindelsen Withs
gate mellom søndre og nordre del av Hellebekk, som begge vil få et betydelig
antall boliger. Withs gate må utstyres med trygge krysningspunkter / -felt.
Også på vestsiden går gjennomfartstrafikken i sentrumsranden. Hovedåren
danner en barriere mellom områder med sterkt boliginnslag og grøntområdet langs Lågen, men dette grøntområdet er så smalt at det uansett
egner seg dårlig som lekeområde for risikogruppen.
Mategatene skal ha fartsgrense 30 km og utstyres med «enkelte fartsdempende tiltak». Både på vest- og østsiden har disse gatene så sentral
beliggenhet at de deler sentrumsområdene inn i enklaver. På de fleste strekningene (Vestsida og søndre del av Nymoen) kan svinget trasé, kombinert
med fartsdempende utforming, muligens gi risikogruppen skolebarn opp
til 11 år brukbar trafikksikkerhet. Disse forholdene bør studeres nærmere.
Det store unntaket er Dyrmyrgata som danner en ryggrad fra sentrums
nordspiss gjennom hele Hellebekk og langt inn i Nymoen-området.
I barnetråkkundersøkelsen har barneskole-elevene markert denne strekningen som farlig. Det vil i praksis være vanskelig å trafikksikre en så lang
og rett gatestrekning med fysiske tiltak, og fristelsen for overskridelse av
den lave fartsgrensen vil være overhengende. Boligområdene vest og øst
for Dyrmyrgata vil bli skilt fra hverandre med en barriere. Ansvarlige foreldre
kommer dermed trolig til å nekte barn i risikoalderen å krysse denne gata
alene. Men det tilgjengelige planmaterialet viser verken til noen problematisering eller tiltak her.
Selv om de lavtrafikkerte gatene også får fartsgrense 30 km, vil deres
begrensete lengde pluss utforming trolig gjøre dem minst like sikre som
de sikreste mategatene.
Sentrumsplanen legger opp til fire fellesbrukskryss (shared space) langs
byaksen/gågaten på Nymoen. Etter utprøving av ett kryss vil det bli vedtatt
om de tre øvrige også skal bygges ut. I denne utprøvingen bør risikogruppen
6–11 år vies spesiell oppmerksomhet.
Parkering
De siste 25 årene har det vært vanlig (men ikke lovpålagt) norsk kommunal
praksis å pålegge alle boligutbyggere å sørge for parkering på prosjektenes
egen eiendom. Med en fast parkeringsnorm følger dermed hver garasjestørrelse direkte av boligantall og -størrelser i det tilhørende prosjektet. Denne
politikken har sine utvilsomme administrative fordeler, f.eks. synkronisering
av parkeringskapasitet med boligutbygging og dermed enklere kommunal
koordinering av byutviklingen. Men den sprer trafikken rundt i sentrumsgatene. En konsentrasjon av parkeringen i færre og større, kommunalt planlagte garasjeanlegg gjør det lettere å stenge av gater med lokaltrafikk og
dermed legge et grunnlag for flere trafikkfrie områder. Å fjerne eller dempe
37
Vedlegg 1.
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER I SENTRUMSPLANEN , TEMAPLANER OG UTRE D NINGER
Gatehierarki fra rapporten «Transport – gatestruktur – gatebruk». Kilde: Kongsberg kommune
38
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER I SENTRUMSPLANEN , TEMAPLANER OG UTRE D NINGER
bilkjøringen til og fra boligene i en gate, skaper et nytt lekeområde og
senker uteromskravene til de private arealene.
Sentrumsplanens reguleringsbestemmelser krever at minst halvparten av
biloppstillingsplassene skal legges i anlegg (under bakken eller under annen
bebyggelse) i prosjekter med mer enn åtte boenheter (Kap. 4.4.a. Bilparkering. Kvalitetskrav), og: «Der dette lar seg innpasse i bebyggelse og anlegg,
kan det bygges parkeringskjellere under torg, gater og bygninger»
(Kap. 4.18. Parkeringskjellere).
Transport – gatestruktur – gatebruk (Kap. 5.2 Nye parkeringshus) går videre
ved å anbefale langtidsparkering eller randsoneparkering lokalisert tett
på hovedgatenettet og samlet i større enheter, helst med størrelsesorden
200–300 parkeringsplasser eller mer. Det nevnes også eksempler på konkret
lokalisering av parkeringsanlegg.
Det tredelte gatehierarkiet kan gi risikogruppen skolebarn opp til 11 år
akseptabel trygghet i områdene Vestsida og søndre del av Nymoen,
mens områdene på hver side av Dyrmyrgata vil kreve ekstratiltak
i detaljutformingen. Man bør også vurdere omlegging av traseen på
deler av denne mategaten med avbrekk på den lange, rette strekningen.
Sentraliserte parkeringshus bør behandles som en del av sentrums infrastruktur. Dette forutsetter klare plangrep fra kommunen og offentlig-privat
samarbeid om finansiering, bygging og drift. Planene om parkeringshus
i «Transport – gatestruktur – gatebruk» er så langt ikke gitt forpliktende
form. Før behandling av detaljplaner for videre fortetting og utbygging, bør
kommunen utarbeide en mer omfattende og forpliktende plan for etablering
og drift av parkeringshus i hele sentrumsområdet.
5.3 N aturver d ier
•
•
•
Barnefamiliers preferanser:
Grøntområder og eventuelt vann i boligenes nærhet
Sikring mot drukning med gjerder, voller, buffersoner og lignende tiltak
der mindre barn ferdes alene nær dypt vann.
Ren luft og lite støy: Lav trafikktetthet, fravær av forurensende og støyende
produksjonsbedrifter og andre industrianlegg
I Mulighetsstudien «Alternativer for byutvidelser» heter det: «Lågen og
ubebygde deler av Lågalandet [østbredden] sikres til rekreasjonsformål.
Alle innbyggere, skoler og barnehager skal ha tilgang i gangavstand til
nære friluftsområder (skogen og/eller Lågen)». Elvebredden på begge sider
er allerede hovedsakelig opparbeidet som grøntområde, og bortsett fra det
mest sentrale området av Nymoen, er bredden regulert som friområde/
grøntområde i Sentrumsplanen, riktignok med sterkt varierende kvalitet og
bredde (8–50 m). Det ligger utenfor rammen av dette arbeidet å anslå hvorvidt de grønne elvebreddene, pluss parkarealer innregulert i bebyggelsen,
til sammen vil gi sentrum grøntarealer av tilstrekkelig størrelse og kvalitet
etter full boligutbygging. Men avstanden mellom bolig og grøntområde overstiger aldri 400 m 18. Nærheten til skogen utgjør dessuten et viktig tilskudd.
39
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER I SENTRUMSPLANEN , TEMAPLANER OG UTRE D NINGER
Skogkanten ligger aldri lengre vekk enn en halvtime til fots fra ethvert
sted i sentrum.
Lågen har stor verdi som et samlende naturelement året rundt. Samtidig
utgjør den en drukningsrisiko for barn. Det er umulig å sikre bredden mot
drukningsfare. Men alle områder definert som lekeplasser er lokalisert i
god avstand fra elvebredden.
Elvebredden, Hellebekk
Foto: Svein Bjørnsen
Om støyforhold sier Sentrumsplanens reguleringsbestemmelser følgende
(Kap. 4.e):
Før det gis tillatelse til tiltak i områder som er vist med hensynssone for
støy på plankartet, skal det dokumenteres gjennom støyfaglig utredning og
teknisk beskrivelse av tiltaket, at støygrensene i Miljøverndepartementets
retningslinjer for støy blir tilfredsstilt.
Sentrumsområdet har ingen forurensende og støyende bedrifter. Hovedgater med gjennomgangstrafikk vil i hovedsak gå i høyde med elven, slik
at størstedelen av forurenset luft blir drenert ut.
Framtidige sentrumsboliger får stort sett god tilgang til skogen, men det er
nødvendig å reetablere enkelte grønne korridorer ut. Tilgangen til ‘Lågakantane’ må også forbedres, og grøntområdene langs elva opparbeides videre.
5.4 U terom
•
•
•
•
•
•
Barnefamiliers preferanser:
Gater, torg, plasser, parker og andre offentlig tilgjengelige uterom danner
et sammenhengende nett med variasjon i størrelse, utforming og møblering.
Tydelig artikulerte grenser mellom offentlige, halvprivate og private soner.
Veksling mellom uterom som gjennomgangssoner og skjermete nisjer.
Varierte lekeområder innenfor boliganleggene, i parker, på skoleplasser,
idrettsplasser osv. – i gangavstand for barn og innenfor trafikksikre enklaver.
I Planprogram for sentrumsplan (Kap. 7.3 Kvalitetsmål – Hvilke kvaliteter
skal sentrum ha?) heter det bl.a.:
Sentrum preges av gode offentlige møteplasser, byrom og parker for alle,
nye og opprustede, som viktige arenaer for opplevelser, aktiviteter
og rekreasjon.
I utformingen og opprustingen av byrom vektlegges høy byromsstandard og
materialkvalitet, detaljrikdom og menneskelig målestokk, god tilrettelegging
med universell utforming og sterkt fokus på barn og unge.
Lekbare områder
I dag går de aller fleste barn i barnehage eller skolefritidsordninger og deltar på flere andre organiserte aktiviteter. Samtidig er foreldre mer sammen
med barna når de har fri. Slik preger voksne stadig større del av barns oppvekstvilkår. Barneforskere mener derfor at de erfaringene barna kan gjøre
på egen hånd, blir desto viktigere 19. For barn er hele byen et potensielt landskap for lek. Det er ikke vesentlig hvem som eier området de leker på – barn
forholder seg oftest til fysiske egenskaper og grenser, sjeldnere til sosiale
og eiendomsmessige. Dessuten påviser flere undersøkelser av boligområder
med forskjellig tetthet og bebyggelsestype at arealer spesielt utformet for
40
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER I SENTRUMSPLANEN , TEMAPLANER OG UTRE D NINGER
5 Kart over områder
Møte- og lekeplasser, eksisterende og framtidige.
Illustrasjon fra rapporten «Møte- og lekeplasser».
Kilde: Kongsberg kommune
41
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER I SENTRUMSPLANEN , TEMAPLANER OG UTRE D NINGER
lek blir lite brukt, verken av barn eller voksne. Dette gjelder også plener.
I stedet har barn en tendens til å oppsøke arealer for gang- og kjøretrafikk 20.
Hvor kan man lære å sykle? Hvor kan man gjemme seg? Hvordan kan man
komme seg til butikken eller treninga? Barnas omgivelser må både være
sikre og spennende nok til å inspirere til lek. Istedenfor å snakke om
(spesielt opparbeidete) lekearealer, kan det være like hensiktsmessig
å snakke om lekbare arealer.
Av dette følger for det første en omfattende sikring av trafikktrygge enklaver. I tillegg til gjennomgangen av trafikkregulering over, kan det nevnes at
«Transport – gatestruktur – gatebruk» foreskriver prioritering av areal til
uterom foran areal til parkering, dersom det ikke finnes tilstrekkelig areal
for å oppfylle begge kravene (Kap. 5.3 Parkeringsvedtekter).
For det andre må lekearealene dimensjoneres tilstrekkelig og med variert
kvalitet. Men jo større arealer som sikres mot farlig trafikk, desto åpnere blir
definisjonen av «lekearealer» med mulighet for å innlemme enkelte gaterom (lavtrafikkerte gater) i beregningen for lekearealer for barn i skolealder.
Sentrumsplanen holder seg imidlertid til entydig definerte og opparbeidete
lekearealer med et tredelt hierarki i følge Rikspolitiske retningslinjer:
Sandlekeplasser, nærlekeplasser og strøkslekeplasser 21.
«Sandlekeplasser for de minste barna, slik de er definerte i gjeldende
vedtekt til plan- og bygningslovens § 69 om blant annet uteoppholdsareal
og lekeplasser, løses som regel innenfor den enkelte tomt eller private,
utendørs fellesområder» i følge Møte- og lekeplasser. Muligheter og
forslag til tiltak (Kap. 2.5 Lekeplasser og gjeldende vedtekt).
En asfaltert skoleplass er et lekbart område.
42
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER I SENTRUMSPLANEN , TEMAPLANER OG UTRE D NINGER
Dette følges opp som prosjektkrav i Sentrumsplanens reguleringsbestemmelser (Kap. 4.3.b. Lekearealer):
Lekeplass ved inngang skal finnes innen en avstand på 50 m fra
inngang og uten at en må krysse trafikkert gate. Der det ikke er
oppgitt annet i planbestemmelsene, skal minste størrelse på lekeplass ved inngang være 50 m2. Lekeplass ved inngang kan inngå
som en del av minste uteoppholdsareal når avstands- og kvalitetskravene er i varetatt.
Sentrumsplanen regulerer eksplisitt inn en nærlekeplass i tilknytning
til 75 av totalt 81 små og store byggeområder/kvartaler med boliger 22.
Nærlekeplassene lokaliseres innenfor byggeområdene/kvartalene, på
allerede opparbeidet uteoppholdsareal eller lekeplass, i eksisterende
parkområde, på eksisterende torg, gårdsplass eller skolegård, dessuten
på takterrasser.
Det hevdes i Møte- og lekeplasser (Kap. 2.5) at nærlekeplassene, mellomkategorien for mellomstore barn i barneskolealder, byr på de største
utfordringene i sentrum:
Etter vedtekten skal disse arealene ligge i maksimum 150 m
gåavstand fra boligen. (…) I sentrum vil det ofte være vanskelig å
oppfylle vedtektens krav til størrelse, spesielt på nærlekeplassene.
Kravet til størrelse bør i sentrum vurderes senket til fordel for
krav om kvalitet og god opparbeiding av lekeplassene og et godt
nettverk av lekeplasser.
En fontene uten vann kan være et lekbart område.
43
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER I SENTRUMSPLANEN , TEMAPLANER OG UTRE D NINGER
En mur kan være et lekbart område.
Foto: Halvor Næss
Strandparken, Hellebekk.
Dette virker som en fornuftig prioritering. Og man kan legge til at et slikt
nettverk av lekeplasser fungerer bedre jo mindre biltrafikken dominerer
og hindrer framkommelighet for «mellomstore barn i barneskolealder».
Her blir det for omfattende å gjennomgå kvaliteten på hver enkelt av disse
eksisterende og planlagte lekeplassene. Men takterrasser passer ikke
for den aktuelle aldersgruppen med mindre terrassene er store og har
enkel adkomst. Enkelte lekeplasser ser også ut til å ha en svært
skyggefull beliggenhet.
Om strøkslekeplass for de største barna og ungdom sier Møte- og lekeplasser (Kap. 2.5) at det eksisterer et visst nettverk av slike lekeplasser (2009),
som regel utformet som ballplasser. Også arealer for større barn bør ha
en mer variert utforming som stimulerer flere sanser, «og det er derfor
utfordringer på strøkslekeplassnivået i sentrum». Men en grov vurdering
av Sentrumsplanen tyder på at sentrum trolig vil få en rimelig dekning av
strøkslekeplasser om man legger Sentrumsplanens egen beskrivelse til
grunn: «Strøkslekeplasser skal ha flatt areal på minst 20 m x 30 m som
kan benyttes som ballplass. Dette arealet bør kunne islegges om vinteren»
(Kap. 4.3.a Uteoppholdsarealer avstands- og arealkrav).
En infrastruktur av uterom
«Parker, friområder, gårdsrom, torg, lekeplasser som er vist på plankartet
forutsettes benyttet til nærlekeplasser og strøkslekeplasser», heter det i
Sentrumsplanens kap.4.3.b. Dette gjenspeiler at det i praksis er umulig å
trekke skarpe skiller mellom «lekeplasser» og «oppholdsarealer», samtidig
som arealene for de to kategoriene blir beregnet hver for seg 23. Som nevnt
tidligere, bruker byens barn ikke nødvendigvis byens rom etter planleggernes oppskrift. Dette gjelder selvfølgelig de voksne også. Møter og samhandling mellom voksne og barn kan finne sted i alle tilgjengelige og brukbare
rom. I tråd med dette angir Sentrumsplanens kap. 4.3.c Kvalitetskrav for
uteoppholdsarealer og lekeplasser at slike arealer
– skal plasseres lett tilgjengelig fra boligene med trygg
og trafikksikker adkomst
– være beskyttet fra biltrafikk
– ha tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser,
og deler av anlegget skal ha universell utforming
– ha tilfredsstillende sol- og lysforhold
– skal møbleres slik at det er mulighet for variert lek og samvær
mellom barn og voksne og for fellesarrangementer
– ha en størrelse som gjør dem egnet til opphold.
Hvis en liten park eller et trangt torg møbleres som, og langt på vei
omdefineres til, lekeplass for en bestemt gruppe barn eller ungdommer,
kan det oppstå interessekonflikter 24. I et så lite sentrumsområde som dette
bør alle offentlig tilgjengelige uterom utformes så funksjonsåpent at alle
mennesker i prinsippet kan kjenne seg hjemme der. Istedenfor å dirigere
barns lek gjennom tradisjonelle funksjonsspesifikke lekeapparater, bør
kommunen satse på landskap med skulpturelle innslag 25. Lekeskulpturen
som ble bygget på elvebredden i 2010 er en begynnelse.
44
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER I SENTRUMSPLANEN , TEMAPLANER OG UTRE D NINGER
Uterom i Kongsberg: Helhetsbildet ser man ikke ennå. Sentrumsplanen gir foreløpig en grovmasket oversikt over de offentlig eide uterommene, mens de fleste privateide,
offentlig tilgjengelige rom vil etableres etter om- og utbygging av boliger.
En bevisst og aktiv byggesaksbehandling kan sikre et sammenhengende
nett, eller infrastruktur, av uterom med variasjon i størrelse, materialvalg,
møblering, vegetasjon og så videre. I Sentrumsplanens kap. 4.1 kreves det
ferdig opparbeidet uteareal (inkl. nær- og strøkslekeplasser) før det kan gis
brukstillatelse for tiltak på enkelttomter.
5.5 B oliger
•
•
Barnefamiliers preferanser:
Varierte størrelser og typer leiligheter
Overkommelige priser for flere enn de mest velstående
I utredningen «Alternativer for byutvidelser» kan vi lese følgende intensjoner
under overskriften Strategi for boligbygging:
Foto: GASA Arkitekter
Det legges opp til differensiering av tetthet/utnyttingsgrad i forhold
til beliggenhet. I den urbane byen og nye arealer med bystruktur
skjer boligbyggingen som byboliger (blokk med 4–5 etasjer ).
Nye sentrale boligområder innenfor byområdet bebygges med
en tetthet tilsvarende rekkehus/lavblokk, minst tre boenheter per
daa. Ny bydel utvikles med bystruktur med lavblokk i 3–4 etasjer
som dominerende bebyggelse. Eneboligområder legges primært
i byområdets ytterområder og utenfor byområdet.
«Sentrum tilrettelegges for økt antall boliger og et variert utvalg av
attraktive byboliger med unge og barnefamilier som viktigste målgruppe»
heter det i Planprogram for sentrumsplan, kap. 7.3.
Sentrumsplanen legger opp til boligbygging som nybygging og fortetting/
transformasjon i praktisk talt hele planområdet. 25 områder/kvartaler vil bli
rene boligområder, hvorav 18 med småhusbebyggelse og 7 med lavblokker.
I 56 områder/kvartaler blandes boliger og andre formål 26. I alle områder
bestemmes maksimalt tillatt areal (og dermed tetthet) med en kombinasjon
av BYA 27, gesims- og mønehøyde. I alle områdene med blandet formål angis
hvilke funksjoner som «kan» (og ikke «skal») utbygges. Ingen steder angis
det heller noe om leilighetsfordeling. Sentrumsplanen hjemler med andre
ord ikke noe påbud om ny boligbygging i 56 av 81 områder. Dersom det
ikke skulle ligge markedsmessig til rette, kan kommunen altså risikere at
utbyggerne unngår å legge inn boliger i prosjektene, eventuelt at de satser
på småleiligheter framfor familieboliger. Dette forutsetter vel å merke en
konvensjonell rollefordeling mellom utbyggere og kommune, der reguleringsmyndigheten passivt avventer utbyggernes videre initiativ.
Utbyggingsstrategi: På tross av utmerkete intensjoner i kommuneplan og sentrumsplan er det
ennå ikke utarbeidet bindende planer eller strategier som sikrer et minimum av boligutbygging med tilfredsstillende leilighetsfordeling og prisnivå
i Kongsberg sentrum. For å oppnå målsettingene må kommunen utarbeide
en sammenhengende boligutbyggingsstrategi der foreliggende virkemidler
aktiveres og nye utvikles om nødvendig.
45
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER I SENTRUMSPLANEN , TEMAPLANER OG UTRE D NINGER
5.6 O ppsummering
Det forrige og sittende kommunestyret har uttrykt en klar
politisk vilje til å legge til rette for barnefamilier i sentrum.
Men spranget fra allmenne intensjoner til forpliktende
gjennomføring er langt fra avsluttet:
• Den politiske viljen til å gjennomføre tilfredsstillende
barnehage- og skoledekning synes å være til stede,
men er ennå ikke konkretisert i forpliktende planer.
• Slik det foreløpig er definert, gir ikke det planlagte,
tredelte gatehierarkiet risikogruppen 6–11 år tilstrekkelig
trygghet i trafikken. Planene for gatenettet bør revurderes,
spesielt i området Hellebekk.
• Sentraliserte parkeringshus bør behandles som en del
av sentrums infrastruktur. Kommunen bør utarbeide en
forpliktende plan for etablering og drift av parkeringshus
i hele sentrumsområdet.
• Framtidige sentrumsboliger får stort sett god tilgang til
grøntområdene, men det kreves en viss oppgradering av
adkomster og enkelte grøntområder.
• Nettet av offentlig tilgjengelige uterom kommer til å
danne en egen infrastruktur i det ferdig utbygde sentrumsområdet. Sentrumsplanen gir foreløpig en oversikt over
de offentlig eide uterommene. En bevisst og aktiv detaljregulering og byggesaksbehandling må følge opp kvalitet
og sammenheng i de privateide rommene.
• Det er ikke utarbeidet bindende planer eller strategier
som sikrer et minimum av boligutbygging med tilfredsstillende leilighetsfordeling og prisnivå i sentrum. For å oppnå
målsettingene, må kommunen utarbeide en sammenhengende boligutbyggingsstrategi der foreliggende virkemidler
aktiveres og eventuelle nye utvikles.
46
B Y KVALITETER FOR BARNEFAMILIER I SENTRUMSPLANEN , TEMAPLANER OG UTRE D NINGER
Järla Sjö utenfor Stockholm er et
barnevennlig byområde.
47
FAMILIEBOLIGER I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
6.
Fam il ie bo l ig e r
i sentrum.
Pun k t e r t il e n
ko m m u n a l s t rat e g i
•
•
•
•
•
•
•
•
Av de kvalitetene som barnefamiliene sier at de vektlegger, vil følgende helt
eller delvis falle inn under hvert enkelt boligprosjekt:
Sentraliserte parkeringsløsninger.
Gode uterom.
Nabolag med andre barnefamilier.
Store og gode leiligheter til overkommelige priser.
Selv om det ikke nevnes eksplisitt i det aktuelle forskningsmaterialet,
er det også grunn til å tro at barnefamilier legger vekt på estetikk, altså
en utforming av bygninger og anlegg som de kan kalle vennlig, vakker
og lignende.
I Kommuneplanens samfunnsdel heter det at «kommunen og boligaktørene
skal arbeide i fellesskap for å utvikle boligmarkedet i volum og mangfold».
Men all erfaring viser at fellesskapet mellom kommune og boligutbyggere
fort kan slå sprekker. Derfor blir følgende øvrige målsettinger desto
viktigere (Kap. 3.2):
I byområdet med kompliserte eiendomsforhold skal kommunen bruke både
planvirkemidler, utbyggingsavtaler og innta en aktiv rolle som utbygger for
å sikre volum og mangfold i boligutviklingen.
Kommunen må ha en pådriverrolle for igangsetting av privat utbygging.
Kongsberg Tomteselskap AS, som er et heleid kommunalt selskap, blir
en viktig aktør for å gjennomføre kommunens målsetting.
I dette kapittelet går vi nærmere inn på kommunens utfordringer
og virkemidler.
48
FAMILIEBOLIGER I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
6.1 U tfordringer
Parkering
Som nevnt tidligere vil en konsentrasjon av parkeringen i færre og større,
kommunalt planlagte garasjeanlegg gjøre det lettere å stenge av gater med
lokaltrafikk og dermed legge et grunnlag for flere trafikkfrie områder.
Å fjerne all bilkjøring til og fra boligene i en lavtrafikkert gate (laveste nivå
i gatehierarkiet) kan være nok til å gi barn trygge lekemuligheter.
En annen viktig fordel med å sentralisere parkeringen er muligheten for
å unngå parkering under boligenes gårdsrom, som dermed kan beplantes
uten komplikasjoner.
Byggekostnadene for en garasjeplass i et større parkeringshus er dessuten
vesentlig lavere enn i kjelleren under et mindre boliganlegg.
•
•
•
•
«Transport – gatestruktur – gatebruk», kap. 5.2 Nye parkeringshus anbefaler
langtidsparkering eller randsoneparkering lokalisert tett på hovedgatenettet
og samlet i større enheter, helst med størrelsesorden 200–300 parkeringsplasser eller mer. Så store parkeringsanlegg vil være krevende:
Garasjen må integreres i den øvrige bygningsmassen på kjellerplan og/eller
inne i mørke partier.
Garasjen vil vanligvis omfatte flere prosjekter og gir kommunen
en koordinerende rolle.
Parkeringsplassene bør knyttes til lokale boliger og/eller arbeidsplasser via
andelseier- eller leiekontrakter. «Transport – gatestruktur – gatebruk» åpner
for å knytte plasser opp mot en aktiv bruk av kommunens frikjøpsordning
i sentrum. Det eksisterer dessuten et kommunalt parkeringsfond som kan
aktiviseres her.
For nye boligprosjekter må store p-hus nødvendigvis kombineres med et
forbud mot parkeringsanlegg på egen eiendom. Hjemmel finnes i gjeldende
Plan- og bygningslov, § 69 pkt. 4:
Ved vedtekt kan bestemmes at kommunen kan samtykke i at det
i stedet for parkeringsplass på egen grunn eller på fellesareal blir
innbetalt et beløp per manglende plass til kommunen for bygging
av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser
som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.
I et notat fra prosjektledelsen for Skolegatakvartalet/Demonstrasjonskvartalet realitetsdrøftes parkeringsløsninger 28:
Etablering av et felles parkeringsanlegg under bakken er et meget
kritisk punkt for å få realisert prosjektet. Det må utformes slik at
anlegget kan utvides etter hvert som hver etappe av utbyggingen
gjennomføres. En kan tenke seg flere løsninger, fra helt private
anlegg, til fellesanlegg (fordelt per seksjon) eller et offentlig anlegg
som alle får rett til å bruke. Det siste er parkeringsmessig mest effektivt og gir de laveste kostnadene per plass (fordi hver plass blir
brukt mer, spesielt dersom en ikke har egne oppmerkede plasser).
Etablering av et offentlig anlegg både for beboerne og kunder i
området anbefales som det mest kostnadseffektive. En slik løsning
krever at det etableres et parkeringsselskap. Det kan være et rent
kommunalt selskap eller et selskap eid både av kommune og private (for eksempel sammen med de profesjonelle eierne i området).
49
FAMILIEBOLIGER I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
Uterom
Offentlig tilgjengelige, men privat eide uterom vil inngå i byens infrastruktur
av uterom. Kommunen må vise årvåkenhet i detaljregulering og byggesaksbehandling for å sikre variasjon i størrelse, utforming og møblering.
Uterommene på privat grunn må bl.a. etablere tydelige grenser mellom
offentlige, halvoffentlige og private soner. Dette er kvaliteter som lar seg
etablere lettere i kvartalsbebyggelse enn i mer frittliggende bebyggelse.
Med sin lokalisering i dalbunnen mister sentrumsområdene, og spesielt
Vestsida, sollyset relativt tidlig vår og høst. Takterrasser, som løfter deler
av det felles uterommet opp i lyset, bør vurderes i større prosjekter
(men takterrasser erstatter ikke lekeareal på bakken).
Sentrumsplanens reguleringsbestemmelser angir: «Parker, friområder,
gårdsrom, torg, lekeplasser som er vist på plankartet forutsettes benyttet
til nærlekeplasser og strøkslekeplasser». Skal kommunen godta offentlig
eide og forvaltete arealer (parker, skolegårder, gatetun og så videre) som
del av det stabile uteromsgrunnlaget for nye prosjekter, må de nye boligselskapenes eventuelle økonomiske bidrag til, og medansvar for, anlegg,
drift og vedlikehold av disse anleggene avtalefestes mellom kommunen
og boligselskapene.
Egebjerggaard utenfor København.
Järla Sjö utenfor Stockholm.
Bolig kontra andre sentrumsfunksjoner
Sentrumsplanen angir rent boligformål i 25 av totalt 81 delområder. Alle de
øvrige områdene opererer med bolig som ett av flere mulige utbyggingsformål. I dag er boligbygging en sikker inntektskilde, men markedet kan snu.
I disse 56 områdene kan man altså risikere at utbyggerne unngår boligprosjekter hvis for eksempel næringsbygg en dag skulle gi bedre lønnsomhet.
Men foreløpig har ikke reguleringsmyndigheten gitt seg selv sanksjonsmuligheter mot en slik skjevutbygging.
Sammenhengende boligmiljø
Når boligutbyggingen i sentrum starter, vil utbyggerne ønske å bygge ut
på tomter der det til enhver tid er mest økonomisk drivverdig og der framdriften ikke bremses av nabokonflikter, tekniske forhold, bevaringsspørsmål
og lignende. Dette kan imidlertid føre til at utbyggingen vil skje geografisk
fragmentert, slik at prosjektene ikke danner sammenhengende nabolag og
dermed gjør det vanskelig å utvikle nye naboskap, spesielt for barna.
Kommunen har foreløpig ingen formulerte intensjoner om å styre utbygningsmønsteret i de tre delområdene Hellebekk, Nymoen og Vestsida.
Romslige og gode familieleiligheter
Knappe boligstørrelser og ufunksjonelle planløsninger fører til at beboerne
ønsker å flytte videre så raskt som mulig – med ustabile naboskap som
resultat. Men foreløpig angir kommunale planer eller retningslinjer ingenting om leilighetsfordeling eller -størrelser. Dersom det ikke skulle ligge
markedsmessig til rette, kan kommunen risikere at utbyggerne satser på
småleiligheter framfor familieboliger.
I kvartaler med blandete funksjoner kan boligdelen bli en salderingspost
for utbygger ved at leilighetene får ugunstig beliggenhet (lite eller ikke
sollys, vanskelig adkomst, støy fra økonomitrafikk osv.). TEKs krav på dette
feltet er ikke tilstrekkelig.
50
FAMILIEBOLIGER I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
Byhus med publikumsorientert næringsvirksomhet
i sokkeletasjene. Amsterdam.
Boligpriser
I tillegg til at prisnivået i Kongsberg sentrum allerede er høyt, vil de fleste
av ovennevnte kvaliteter være kostnadsdrivende. NIBRs innpendlerundersøkelse fra 2006 29 viste at:
– blant begrunnelser knyttet til egenskaper ved Kongsberg, var oppfatningen om høye boligpriser den viktigste begrunnelsen for ikke å flytte dit
– over halvparten mente eller trodde det var dyrt å bosette seg i byen
– et fåtall hadde en oppfatning om at byens boligmarked var bra mht.
muligheter og et akseptabelt prisnivå
Som et argument mot familieboliger i sentrum skriver en lokal
eiendomsmegler 30 at kvadratmeterprisen i sentrum blir for stor:
Det er flere årsaker til det, blant annet er kostpris per kvm tomt i
sentrum betydelig høyere enn hva du kan kjøpe en tomt til i de nye
feltene rundt Kongsberg. I tillegg er det krav fra kommunen om
sikring, blant annet flomsikring i visse deler av det nye sentrumsområdet, det betyr at grunnkost per bolig oppført blir høy, og
salgsprisen på en leilighet på 80 kvm blir lik en enebolig på 140
kvm rundt Kongsberg.
Kommunen bør tilrettelegge for nye felter i utkanten av Kongsberg, av flere årsaker, men én er plass. Skal du først investere i
en ny bolig til ca. 4 mill., er det ikke mange som har lyst til å leve
i en tre-roms, men ønsker å ha muligheten til å få barn nummer
51
FAMILIEBOLIGER I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
to uten å måtte flytte. Unge under etableringsfasen vil ha – sitat
fra den store danske utbyggingen på syttitallet «Villa, Volvo og
Vovhund» – med det menes at de vil ha alt på en gang.
Derimot er det den eldre generasjon som kjøper i sentrum,
de trenger ikke lenger så mye plass og har, etter å ha solgt en
enebolig, råd til å kjøpe en dyr sentrumsleilighet, det har ikke et
nygift par som nettopp er ferdig med å studere og kanskje med
et barn på vei.
En stikkprøve blant bruktboliger i mars 2012 viste ingen boliger til salgs i
sentrum, men i sentrumsranden var prisnivået relativt høyt, for eksempel
sammenlignet med Notodden. Østsiden hadde dessuten høyere gjennomsnittlig prisnivå enn vestsiden, «skyggesida» på folkemunne. Men et fellestrekk for sentrumsnære og mer perifert beliggende boliger var kvadratmeterpriser for rekkehus på ca. 110 % av eneboliger og for leiligheter
120–140 % av eneboliger. Dette kan tyde på at etterspørselen etter boliger
i konsentrert bebyggelse allerede er høyere enn for eneboliger.
Et overkommelig prisnivå er hovedsakelig et resultat av statlig boligpolitikk.
Ansvaret for å endre prismekanismene (finansiering, skattlegging osv.)
påhviler derfor også staten, det vil si Regjeringen, som foreløpig ikke har
planer om å endre politikk. Sitter Kongsberg kommune på noen løsninger?
I Planprogram for sentrumsplan, kap. 7.3. kan man lese: «Det etableres
modeller for boligutvikling som sikrer et overkommelig prisnivå også for
førstegangsetablerere og barnefamiliene». Slike modeller er ikke
innen rekkevidde.
En vanlig uttalt strategi for å presse kostnadene blant boligutbyggere er
effektivisering av produksjonen. Men kostnadsreduksjon fører ikke nødvendigvis til prisreduksjon. Så lenge etterspørselspresset ikke avtar, synker
heller ikke boligprisene. Dermed blir ikke større leiligheter omsettelige
til overkommelige priser uten offentlige inngrep i det frie boligmarkedet.
Arealeffektive planløsninger kan gjøre hver kvadratmeter mer brukbar enn
tilfellet er i de planmønstrene som dominerer i dag: For det første bør rommene utformes mer jevnstore – mindre stue, større soverom. For det andre
bør de fleste veggene bli lett flyttbare, men vi venter stadig på de gode
tekniske løsningene her. Dette blir likevel detaljer i den store sammenheng.
52
FAMILIEBOLIGER I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
6.2 V irkemi d ler
Dersom en kommune som Kongsberg aktivt vil styre kvaliteten på boliger og
boligmiljø i sentrumsområdet, finnes det et stort mulighetsrom i form av en
rekke virkemidler som kommunen enten allerede sitter på eller kan vedta
å aktivisere. Ansvaret for å bruke virkemidlene ligger med andre ord hos
kommunestyret. Dette peker videre mot de folkevalgtes forståelse av sammenhenger og deres politiske vilje til å anvende den eventuelle forståelsen.
Følgende gjennomgang viser at Kongsberg ikke er kommet lenger enn til
startgropen. Likevel kan det være noe å lære for andre kommuner her.
Handlingsplan for boligutbygging
Kommuneplanens boligbyggeprogram mangler foreløpig en detaljert bolighandlingsplan med tallfestet fordeling av nye boliger mellom sentrums ulike
delområder. Denne bør utarbeides til neste utgave av programmet.
Kommunale vedtekter om leilighetsfordeling
En rimelig andel familieleiligheter i utbyggingsprosjekter kan sikres
gjennom kommunal vedtekt, det vil si en kommunal norm som forplikter
administrasjonens plan- og byggesaksbehandling. Et eksempel er gjeldende
norm for Oslo indre by, der det kreves at over halvparten av alle leilighetene
i nye boligprosjekter skal være større enn 80 m2, under en femtedel mindre
enn 50 m2, men ingen under 40 m2.
Rekkefølgebestemmelser i detaljregulerte områder
Rekkefølgebestemmelser i detaljreguleringsplaner vil kunne sikre
geografisk sammenheng i boligutbyggingen med tilsvarende gunstig
utvikling av nabolag og naboskap, for eksempel via krav om at boliger
skal bygges ut før andre funksjoner i bestemte delområder.
Kommunalt infrastrukturfond
Kongsberg kommunes infrastrukturfond har som formål å tre støttende til
i prosjekter som mangler midler til bl.a. trafikkregulering og opparbeiding
av lekeplasser. Fondet bør kunne brukes strategisk for å realisere en gunstig
utbyggingsrekkefølge.
Kommunalt tomteselskap
Kongsbergs kommunalt eide tomteselskap drives i dag som et vanlig privat
eiendomsutviklingsfirma uten aktive politiske retningslinjer 31. Kommunen
kan her utvikle en eierskapspolitikk for å realisere kommuneplanens
intensjoner om å «innta en aktiv rolle som utbygger for å sikre volum og
mangfold i boligutviklingen» og innta «en pådriverrolle for igangsetting av
privat utbygging». En konsekvens av denne ambisiøse målsettingen kan for
eksempel være strategiske tomteoppkjøp, eiendoms- og prosjektutvikling
og videresalg med klausuler om prisnivå, finansieringsordninger, boligomsetning og lignende. En tilsvarende rolle hadde mange kommunale
tomteselskap til ut på 1980-tallet. Det er trolig primært politisk vilje som
hindrer Kongsberg kommune fra å innta «en aktiv rolle i boligutviklingen».
53
FAMILIEBOLIGER I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
Utbygging av Skolegatekavartalet. Idéprosjekt fra
Asplan Viak. Fotomontasje: Asplan Viak
Utbygging av Skolegatekavartalet. Idéprosjekt fra
HRTB Arkitekter. Fotomontasje: HRTB Arkitekter
SKOLEGATEKVARTALET
HRTB + BJØRBEKK OG LINDHEIM
SKOLEGATEKVARTALET HRTB + BJØRBEKK
5 4 OG LINDHEIM
FAMILIEBOLIGER I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
Utbyggingsavtaler
En utbyggingsavtale mellom kommune og utbygger er i realiteten en hestehandelsavtale der begge parter gir og får, for eksempel slik: I alle områder
bestemmer Sentrumsplanen maksimalt tillatt areal (og dermed tetthet)
med en kombinasjon av BYA 32, gesims- og mønehøyde. BYA varierer fra 60 til
100 %. Gesims- og mønehøyder tillater maks tre etasjer pluss loft. I enkelte
områder med lav BYA (60 – 70 %) bør det vurderes om etasjetallet kan økes
til fire eller fem. Dette vil gi en gunstigere prosjektøkonomi for utbyggeren.
Til gjengjeld kan kommunen stille krav om stor boligandel med et minimumsantall familieleiligheter.
Et annet forhandlingstema kan være entrepriseformen. Dagens dominerende
entrepriseform er totalentreprisen, som offisielt gir effektiv kostnadsstyring.
Erfaringer fra mindre utbyggingsselskap tyder imidlertid på at mer sammensatte entrepriseformer (for eksempel generalentreprise) kan gi vel så god
styring på både kostnader og kvalitet.
Forbildeprosjekt
Skolekvartalet, også kalt «Demonstrasjonskvartalet», ligger sentralt på
Nymoen. Det forrige og sittende kommunestyret har intensjoner om å innta
en aktiv rolle i utvikling av sentrumsboliger gjennom et prøveprosjekt i dette
kvartalet. En vellykket utviklingsprosess kan i neste omgang danne forbilde
for annen kvartalsutvikling i sentrum.
Kvartalet består i dag av 18 eiendommer, noen med bevaringsverdig
bebyggelse Av de til sammen 15 eierne er 3 profesjonelle eiendomsutviklere
til dels dominerende i kvartalet (i følge prosjektledelsen). På kommunens
initiativ har grunneierne etablert et uformelt samarbeid. En kommunalt
understøttet utviklingsfase med ekstern prosjektledelse har foreløpig
resultert i to idéprosjekter fra et parallelloppdrag, der det beste fra hvert
prosjekt legges til grunn for videre bearbeidelse. I grunnlaget for parallelloppdraget 33 heter det bl.a.:
• Hovedmålsettingen for utvikling av kvartalet er at en blandet
befolkningssammensetning innen området skal sikres gjennom
differensierte boligstørrelser og priser og gjennom god kvalitet
på fellesarealene.
• Gjennom innovative, kostnadseffektive og robuste løsninger
skal bebyggelsen og utarealene tilrettelegges slik at beboerne
i kvartalet vil avspeile byens befolkning. Det skal være spesielt
egnet for barnefamilier, enslige, unge i etableringsfasen, eldre
og mennesker med bistandsbehov.
• Målsettingen om utvikling av kvartalet med en blandet befolkningssammensetning skal sikres ved at foreslåtte konsept er
kommersielt interessant for realisering. Dette oppnås gjennom
differensierte boligstørrelser, priser og kvalitet.
55
FAMILIEBOLIGER I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
I oktober 2010 skrev prosjektledelsen 34:
Det ligger godt til rette for å få 4 delområder innenfor kvartalet
som kan utvikles relativt uavhengig av hverandre. Dette gir gjennomførbarhet. For å sikre helhetlige løsninger er det derfor viktig
at det er en helhetlig og overordnet plan som styrer utviklingen av
hele kvartalet.
•
•
•
•
Kommunen ønsker at en gjennom Demonstrasjonskvartalet kan
prøve ut ulike måter for å tilrettelegge for unge, for småbarnsfamilier, barnehage mv. Vi opplever at større eiere i området er
positive til dette. Spørsmålet er hvordan en skal oppnå det i et
åpent boligmarked. Det kan ikke ventes at noen eiere vil gi subsidier for at noen skal få lavere inngangsbillett. Det betyr at en må
finne løsninger som er markedsmessig fornuftige. Videre advares
mot løsninger som gir subsidier for første gangs kjøper og som
denne drar nytte av ved senere salg. Vi stiller følgende spørsmål:
Er det hensiktsmessig at en gjennom reguleringsplanen stiller
bestemte krav til størrelse på leiligheter i deler av området slik
at det er tilpasset bestemte målgrupper?
Kan en bruke boligbyggelaget som samarbeidspartner?
Har de virkemidler som kan sikre at en når målsettingene?
Kan en stille reduserte kostnadsreduserende krav i deler av
området for å nå bestemte målgrupper? For eksempel at det ikke
er krav til biloppstillingsplass for visse typer boliger. For eksempel
at krav til utomhusareal kan reduseres (det ligger for så vidt
allerede muligheter for det i områdeplanen).
Kan Husbanken gå inn med tilskudd eller gunstigere låneordninger
mot bestemte målgrupper (og som ikke dras ut som gevinst ved
videre salg)?
Kommunen har nå trukket seg ut, og grunneierne skal utarbeide
et forslag til detaljregulering. Videre prosess er ikke fastlagt.
Kommunen står overfor to viktige utfordringer framover:
• Blir det nødvendig å følge opp utviklingen av kvartalet
utenom vanlige, lovpålagte oppgaver som reguleringsog byggesaksbehandling?
• Når og hvordan skal utviklingsprosessen evalueres og resultatene
eventuelt implementeres i kommunale retningslinjer for
videre boligutbygging?
Estetisk styring
Sentrumsplanens kap. 4.6. Husplassering og utforming av bygninger og
anlegg gir retningslinjer om tilpasning til eksisterende bebyggelse framfor
den ‘bruddestetikken’ som har vært på moten en ti-femten års tid:
• Nybygg og anlegg skal utformes med utgangspunkt i byens
historiske bebyggelse, men samtidig tilføre bygningsmiljøet nye
impulser. Bebyggelse og anlegg skal gis en god estetisk utforming
av høy kvalitet tilpasset omgivelsene og basert på bruk av varige
materialer.
• Alle større fasader skal deles opp i tråd med den tradisjonelle
eiendomsstrukturen. Oppdelingen skal være markant med
variasjon i byggehøyden og fasadeutforming, slik at fasadene
framstår som en fasade sammensatt av flere bygninger.
56
FAMILIEBOLIGER I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
• Der det benyttes skråtak, skal hovedmøneretningen legges parallelt med gata, med unntak av hjørnebygninger som kan markeres
spesielt i fasaden. Takflater skal markeres/krages ut i sammenhengende gesims for hver bygning. Mansardtak tillates ikke.
• Vinduer skal generelt være i høydeformat.
• Mot gater, fortau og torg gjelder følgende: Arkader, inntrekking
av første etasje tillates ikke.
• Terrasser/balkonger skal begrenses og maksimalt stikke 0,5 m
ut fra vegglivet.
Selv om en del arkitekter trolig vil protestere mot flere av kravene,
f.eks. vinduer i høydeformat, har arkitektene her relativt stor frihet
(med muligheter for dispensasjoner). Tilpasningslinjen burde samtidig
åpne for en arkitektur som faller i smak hos et flertall beboere.
Utbyggingsstart på boligmarkedets premisser?
Kvadraturen i Oslo sentrum, Christian Kvarts gamle by, blir nå utviklet fra
et rent kontor- og forretningsstrøk til et område med betydelig innslag av
boliger. Og på tross av at både Plan- og bygningsetat og kommunepolitikere
erklærer at det skal kunne bo barn her, mangler de fleste av de fysiske
kvalitetene som barnefamiliene forlanger. Likevel er de første boligprosjektene nå realisert og befolket – men få eller ingen fastboende barnefamilier.
Men langsomt kommer deler av strøket til å bli preget av at det bor folk her:
Snarere enn forbipasserende og prostituerte vil naboene dominere de
offentlige rommene om kvelden, det vil dukke opp en og annen dagligvarebutikk, kafeene vil kanskje endre karakter og så videre. En dag kan man
håpe at det flytter inn barnefamilier som ønsker å bli boende – fordi
kommunen har holdt sine løfter: Trafikken er regulert, nye uterom er
etablert, brukbare familieboliger er bygget.
I Kongsberg sentrum vil det ta tid å legge de offentlige anleggene til rette for
barnefamilier. Derfor kan det være en idé først å tillate bygging av noen få,
begrensete prosjekter med overvekt av småleiligheter pluss enkelte større
leiligheter som sikkert blir kjøpt av par eller enslige i kategorien 50+, men
kanskje videresolgt til barnefamilier. Det er imidlertid viktig at politikerne
setter en øvre grense for størrelse og antall på slike prosjekter før de setter
inn kravet om et betydelig innslag av familieleiligheter.
57
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
7.
B o m il jø i s e n t ru m.
Pun k t e r t il e n
­k o m m u n a l s t r at e g i
Tre generasjoner.
58
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
7.1 Ny e beboere og deres preferanser
Hvem kommer mest sannsynlig til å kjøpe de første nye familieboligene
i sentrum? Mulige kjøpere kan kategoriseres i fire grupper:
1) Arbeidsinnpendlere med barn
På oppdrag fra Kongsberg kommune gjennomførte NIBR en elektronisk
survey blant 476 innpendlere i mai 2006 35. Selv om et fåtall hadde konkrete
planer eller var sikre, var det samlet sett nesten halvparten som oppga at
de kanskje kunne tenke seg å flytte til Kongsberg. Men av de som klart
svarte at de kunne tenke seg å bo i Kongsberg, foretrakk bare 10 % byens
sentrum – mot 55 % som ville velge å bo i gangavstand fra sentrum og 27 %
i byens randsone.
Det var ikke særlig forskjell på flyttevillighet for personer etter utdanningsbakgrunn. Personer med utdanning innen naturfag og tekniske fag var
ikke mer flyttevillige enn personer med andre fagbakgrunner. Samtidig
mente én av to at det fantes få eller ingen relevante arbeidsmuligheter for
ektefelle eller partner i Kongsberg. Noen nevnte spesifikt jobber utenfor
det tekniske segmentet.
Enkelte forhold ved Kongsberg ble generelt vurdert som særlig vesentlige;
sykehus og høyskole, nærheten til fjellet, dessuten «at den er en passe stor
by som virker som et trygt og godt sted».
Innpendlernes bosteder spredte seg i 2006 over en lang rekke kommuner,
men med en hovedvekt i Øvre Eiker, Drammen og Notodden. Deretter fulgte
Flesberg, Nedre Eiker og Oslo. Dette bildet er trolig ikke vesentlig endret i
dag. I følge undersøkelsen er det litt flere blant dem som vokste opp i storby
enn på et mindre sted som kunne tenke seg å flytte til Kongsberg, mens
flyttevilligheten hos dem som har vokst opp i en by av Kongsbergs størrelse,
ikke slår gunstig ut, snarere tvert imot 36.
2) Barnefamilier bosatt i Kongsberg, men utenfor sentrum og oftest i småhus
Denne gruppen preges åpenbart av skepsis mot å bo med barn i sentrum.
Når barna derimot har flyttet ut, er det her, som i andre byer, stadig mer
vanlig at foreldrene kjøper en lettstelt leilighet i sentrum.
3) Unge barnløse mennesker bosatt i sentrum
Disse består trolig hovedsakelig av studenter, der et mindretall trolig kommer til å bli boende i kommunen etter studiene. De som får barn, vil trolig
være mer motiverte for å bo i sentrum enn gruppe 2, særlig dersom sentrum
blir bedre tilrettelagt for et liv med barn enn i dag.
4) Utenlandske arbeidsinnvandrere
Denne gruppens bosetningsmønster og boligpreferanser er foreløpig
uklare/ukjente.
Dominerende kjøpergruppe: Gruppe 3 og 4 er små og har trolig svært varierende økonomi. Og gruppe 2, byens eneboligfamilier, vil neppe finne sentrum attraktivt som boligområde før
nye boligmiljø har vist seg å være levedyktige. Dermed ser gruppe 1, dagens
arbeidsinnpendlere, ut til å bli dominerende kjøpergruppe for de første nye
familieboligene i sentrum. Men i følge NIBRs undersøkelse blir det vanskelig
å peke ut noe sannsynlig mønster i hvilke miljø disse familiene flytter fra og
dermed tillegge dem spesielle preferanser rundt boligtyper og nærmiljø.
59
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
7.2 Hvordan møte de nye beboernes
forventninger
Tidligere i denne rapporten har vi definert et sett av generelle bykvaliteter
som barnefamilier setter pris på. Men langt fra alle disse kvalitetene vil
nødvendigvis være etablert den dagen de første nye familieboligene i
sentrum legges ut for salg. Hvilke forhold vil da være viktigst for kjøperne?
Hvilke grep må kommunen med andre ord gjennomføre for at de overhodet
skal velge å satse på et hverdagsliv med barn i Kongsberg sentrum?
Boligene: Må være store og brukbare nok til at familiene ønsker å slå seg ned
(kommunale virkemidler er diskutert i forrige kapittel). Vi får håpe at både
arkitektonisk kvalitet og pris kan konkurrere med de boligene de flytter fra.
Mens noen vil komme fra pressområder som Oslo og Drammen med et
prisnivå over Kongsbergs, kan vi ikke utelukke at minst like mange kommer
fra steder med mindre press og tilsvarende lavere prisnivå. Derfor kan det
tenkes at en viss prissubsidiering (økonomiske tilskudd og/eller gunstige
lån) vil ha den nødvendige tiltrekningskraft på viktige kjøpere i første pulje
av familieboliger. Kan kommunen, tomteselskapet og/eller boligbyggelaget
samarbeide med Husbanken her?
Barnehager og barneskoler: Må ligge i nærheten av boligene og være etablert ved innflytting.
Trafikktrygge lekeområder: Er viktige småbykvaliteter. Dagens plansystem (statlig regelverk, kommuneplan, sentrumsplan) legger opp til å sikre lekemiljøet ved å avsette normerte
og funksjonsspesifikke lekeplasser utenfor trafikkerte områder. Samtidig vet
vi at barn leker hvor de vil og ikke nødvendigvis der de voksne har planlagt.
Eller som det heter i kommuneplanen: «For alle boligområder skal det
avsettes tilstrekkelig areal hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø (min utheving)». Dersom barna ikke skal gjetes utendørs, må de kunne
bevege seg i områder som ikke er definert som lekeplasser og møblert med
standardisert lekeutstyr. Dette betyr f.eks. lekemuligheter i gater med lite
og langsom trafikk. Dermed kan det bli mindre viktig å følge normerte og
fordyrende lekeplasskrav til punkt og prikke. Men en slik tankegang forutsetter vel å merke hardhendt konsentrasjon av den farlige trafikken pluss
sentralisering av parkeringen.
60
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
Naboforhold: Dårlige eller ikke-eksisterende naboforhold kan hindre barnefamilier i å slå
seg ned over lengre tid. For barnefamilier vil gode naboer primært være
andre barnefamilier. Og er man ny i strøket, er det trygt å flytte inn i et miljø
som har etablert seg. I borettslag eller sameier vil samarbeid og en viss
nabokontakt ofte etableres relativt raskt. Samtidig kan andelseierskap virke
ekskluderende på naboer utenfor. De tre bydelene Hellebekk, Nymoen og
Vestsida er alle forholdsvis oversiktlige geografiske enheter, der det burde
ligge til rette for knoppskyting og videreutvikling av de naboskapene som
eventuelt finnes allerede. Kommunen bør oppmuntre og støtte etablering
av velforeninger og annen egenorganisering (selv om den skulle ha sprunget
ut av motstand mot kommunens politikk). Det finnes tallrike lokale beboersammenslutninger av ulike slag i norske byer. Kongsberg har tre beboerforeninger – alle med virkeområde i byens sentrum. Og på studieturen til
København og Helsingborg 2009 37 møtte kommunestyremedlemmer og planleggere entusiastiske representanter for to slike foreninger i København:
•
•
Byhavenettverket 38 på Vesterbro som arbeider med å utvikle gårdshaver,
lekeplasser, beboerhager (parsellhager), kaninhold, skolehager m.m.
Målet er å endre byens friarealer til grønne oaser.
Beboerforeningen Fællesvirket, et samarbeidsorgan med representanter fra
alle boligeierne i drabantbyen Egebjerggaard. Foreningen arbeider for gode
boforhold og er kontaktleddet mot kommunen for hele områdeutviklingen.
Nabokalas.
Foto: Charlotte Sætre
61
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
7.3 M e dvirkning
2. desember 2009 gjorde kommunestyret dette vedtaket: «Kongsberg
kommunes policy er å stimulere til brukermedvirkning og aktiv dialog
med innbyggerne for å sikre kvalitet og utvikling av tjenester og gi retning
i samfunnsutviklingen.» Videre heter det blant annet at kommunens
oppmerksomhet skal rettes mot
– systematisk gjennomføring av brukerundersøkelser
– systematisk bruk av metoder som sikrer brukermedvirkning/dialog
i prosesser med utviklingsplaner for tjenesteområdene
– implementering av resultatoppfølgingen i kommunens
helhetlige styringssystem.
Kongbergs innbyggerpanel
i sentrumsplanprosessen.
Bare tre uker senere vedtok kommunestyret planprogram og prinsippløsninger for Kongsberg sentrum. Medvirkningsvedtaket kom altså i seneste
laget. Og kommunen har selv oppsummert at befolkningens medvirkning
i sentrumsplanprosessen skulle ha vært innledet tidligere. De medvirkningstiltakene som kommunen faktisk gjennomførte, var heller ikke alltid like
vellykkete. Det samme kan sies om starten på prosessen rundt lokalisering
av Høgskolen i Buskerud. Disse to sakene kan ha skapt en følbar motstand,
kanskje også resignasjon, i mange innbyggeres holdninger til
kommunens byutvikling.
Kongsbergs verksted for unge
og eldre. Se vedlegg 2
Men det er ennå ikke for sent for sentrale politikere og/eller representanter
for administrasjonen å øve en viss offentlig selvkritikk og konkretisere hvordan medvirkningsvedtaket fra desember 2009 faktisk skal implementeres,
for eksempel i forestående byutviklingsprosesser.
Kommuneplanens kap. 3.3 har gode intensjoner om at «barn og ungdom
skal medvirke og være ressurser i planlegging og utvikling» og mer konkret:
Barnetråkk skal brukes i større arealsaker. Barn og unge skal
trekkes inn som deltakere i utviklingsprosesser, elevråd skal
brukes i utvalgte saker, barnerepresentantens funksjon skal
videreføres, og barn og unge skal rådføres i saker som angår
dem eller deres bruksområder.
I den lange byutviklingsprosessen som Kongsberg står foran, finnes
det tallrike andre tema som egner seg for beboermedvirkning eller rene
beboerstyrte prosjekter. Her skal vi trekke fram noen få muligheter:
•
•
Uavhengig av Sentrumsplanens langsomme og overordnete omlegginger
kan man arbeide etter en «akupunkturstrategi», det vil si å «stikke» et sted
og oppnå større ringvirkninger andre steder. Det kan f.eks. dreie seg om treplanting, møblering av torg, gater og parker, enkle trafikkreguleringstiltak,
komplettering av gang- og sykkelvei langs Lågen.
Noen av disse tiltakene kan ha temporær karakter ved at kommunen gir
tidsbegrenset godkjenning til mindre anlegg og prøvevirksomhet – stenging
av en gate (som senere kan bli permanent, jfr. København), parselldyrking,
oppføring av paviljong for fri musikkutøvelse og så videre.
62
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
7.4 I n formasjon og debatt
I 1770 bodde det sju ganger så mange mennesker i sentrumskjernen som
i dag 39. Fra å være en trangbodd by med et aktivt sosialt liv har Kongsberg
spredt seg over et stort område med eneboligdominans og et sentrum som
primært har betjenende funksjoner. I Byformanalysen heter det:
Kongsberg kan ved første øyekast framstå som en typisk småby
i likhet med mange andre norske småbyer på samme størrelse.
Byens livsgrunnlag er imidlertid spesielt i småbysammenheng.
Kunnskapsindustrien og teknologimiljøet i byen kan sammenliknes med tilsvarende næringsetableringer i langt større byer.
I nærområdet til Kongsberg er det bare Oslo som har en tilsvarende rekrutteringskraft. Kongsberg utmerker seg med et livskraftig
teknologimiljø i verdensklasse og svært attraktive arbeidsplasser.
Dette gir byen spesielle utfordringer i planleggingen av
framtidig bystruktur 40.
Befaring på Kongsbergs studietur
til København og Helsingborg.
Se vedlegg 2.
For en utenforstående virker det som om slike framtidsperspektiver ikke
har slått inn i det offentlige ordskiftet for alvor. Sentrumsplanens prinsipper om fortetting og funksjonsblanding er blitt møtt med mer skepsis enn
støtte, om man skal dømme etter debatten i lokalavisen og replikkene
på kommunens folkemøter. Følgende utsagn er trolig representativt for
et flertall av befolkningen:
Kongsberg kan bli en livligere by, men med sin størrelse og naturgitte forutsetninger, bl.a. klima, kan den aldri bli urban, i ordets
rette betydning. I planer og prosjekter opererer kommunen, høgskolen o.a. med begreper som fyrtårn i Europa, signalbygg, world
class, nyskapende og tidsriktig arkitektur. Det passer i Teknologiparken, men ikke sentrum. Kongsberg er en nøktern, upretensiøs
og usnobbete småby, med et innbyggertall ganske midt på treet
i Norge, opprinnelig en setergrend for gårdene i Sandsvær, etterhvert et industristed rundt fossen. Lite klassedelt, her er det ofte
ikke lett å se forskjell på våpenarbeider og direktør 41.
Historikeren Nils Rune Langeland uttrykker en annen oppfatning 42. Han
skildrer storbyen som et sted der en kan velge vekk de som en ikke vil ha
innenfor. Å være urban i storbyen blir dermed en kompetanse på å velge
vekk folk – framfor å være inkluderende og åpen. På mindre steder derimot,
er det vanskeligere å velge folk vekk på en effektiv måte. Småbyborgerne er
derfor mer kompetente til å takle forskjeller og mer «ekte» urbane enn de
som bor i storbyen. Idealet for den urbane blir her å våge å utsette seg for
det uventede og potensielt truende. I kontrast blir det lokale og ekskluderende negativt og bygdeaktig.
Gjennom en serie utvetydige planvedtak i perioden 2008–12 har Kongsberg
kommunestyre gått inn for å tilrettelegge sentrum «for økt antall boliger
og et variert utvalg av attraktive byboliger med unge og barnefamilier som
viktigste målgruppe» (Planprogram for sentrumsplan, kap. 7.3). Skepsisen
mot en slik utvikling er også tydelig uttalt:
63
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
Alle undersøkelser tyder på at Kongsbergs viktigste konkurransefortrinn når det gjelder å tiltrekke seg barnefamilier, er muligheten
til å skaffe seg eneboligtomt. Byens befolkning er svært skeptisk
til at Kongsberg skal bygge boliger for barnefamilier i sentrum –
et sentrum som mangler det meste av det større bysentra har,
og hvor en får vanskeligere tilgang til de goder som Kongsberg kan
tilby, bl.a. naturen rundt. Hvor skal de ta ut kreftene, hvor skal de
lære å sykle? Kongsberg sentrum mangler større friområder og
parker. Det skulle vært interessant å ha sett en modell for et
barnevennlig strøk i Kongsberg sentrum. Det er jo ikke så mye
plass å ta av. Det måtte vel ha blitt i området Skolegata / 17. Maigata eller Vestsidaplatået. Hvor skal folk bo, hvor skal de være
i fritiden? Noen lekeplasser og møteplasser er ikke tilstrekkelig
for å skape et godt oppvekstmiljø for barn og unge 43.
Barnefamilier i sentrum er en dårlig idé. Politikere og planleggere
vil ha det, men ikke folk flest. Det er for dyrt. Dessuten finnes det
ikke nok friareal for barna 44.
Men med boligutbygging i sentrum vil det nødvendigvis komme barn.
Spørsmålet blir om foreldre og barn skal inviteres til å bli boende over lengre
tid. Den offentlige debatten om temaet vil iallfall fortsette. Men framfor å
fokusere på dette konfliktstoffet, bør kommunen i første omgang konsentrere
sin informasjon om de trekkene ved bymiljøet som alle innbyggere har nytte
og glede av. Og gi informasjonen en form som er allment tilgjengelig.
En bymodell vil alltid gi en unik oversikt. Kommunen har allerede utviklet
en digital bymodell som kan brukes til detaljerte illustrasjoner av framtidige
byrom. I tillegg bør kommunen anskaffe en tradisjonell, analog modell med
utskiftbare bygninger, f.eks. i målestokk 1:500. Om den plasseres på et lett
tilgjengelig sted, vil folk kunne samles rundt den, peke og diskutere.
Erfaringer viser at verbal argumentasjon sjelden rekker langt i diskusjoner
som den om barnefamilier i sentrum. Partene forstår hverandre best
gjennom konkrete og visuelle eksempler i form av bilder, film eller besøk
i “The Real Thing», dvs. på studieturer.
64
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
7.5 Kommunal kunnskap
og e rfaringsutveksling
Etablering av gode, sammenhengende boligmiljø i sentrum vil ta tid.
Dette krever en stabil styring av byutviklingen over mange fireårs valgperioder med skiftende politisk sammensetning. Men når strategien for
kommuneplanen skal fornyes neste gang (2019), kan man ikke utelukke at
kommunestyret kommer til å legge om en del av målsettingene, f.eks. den
om «et variert utvalg av attraktive byboliger med unge og barnefamilier
som viktigste målgruppe». Men politiske kursendringer vil både følge av
generelle politiske vurderinger og den saksrelaterte kunnskapen som til
enhver tid gjøres tilgjengelig for beslutningstakerne. I byutviklingsspørsmål
skal de støtte seg på råd fra fagfolkene i de ulike planleggende etatene.
Dette forutsetter for det første at fagfolkene samarbeider internt på tvers
av sektorer, for det andre at fagfolkene gir sine råd til politikerne i en
forståelig form og med tillitvekkende begrunnelser.
Også på denne arenaen kommer ordene til kort, de må kombineres
med visuelle framstillinger og opplevelser av virkelighet i full målestokk.
Et eksempel på det siste er kommunens studietur til København og Helsingborg oktober 2009, som med fordel kan følges opp 45. Studieturens tema var
bymiljø med møteplasser for alle, byboliger for barnefamilier, fortetting
og transformasjon av byområder. Deltakerne besto av sentrale politikere,
administrativt ansatte (kommunens ledelse og plangruppe) og representanter for utbyggere, tomteeiere, arkitekter, næringsforening og Husbanken.
Studieobjektene, befaringene og møtene ga viktige tilskudd til deltakernes
diskusjon om videre utvikling av sentrumsplanen, utforming av byrom, tilrettelegging for barn i bybildet, arkitektonisk utforming, materialbruk m.m.
Kommunale planleggere hevder at politikerne som deltok på studieturen,
i dag skiller seg fra sine partifeller på dette feltet gjennom økt bevissthet
og kunnskap basert på konkrete referanser.
Overføringsverdi: Kongsberg kommune har satt seg høye og interessante mål for sentrumsutviklingen. Denne rapporten kan overføre noen sentrale ideer og erfaringer
til bykommuner som gjennomgår en lignende utvikling. Samtidig foreslår
forfatteren at Kongsberg og tilsvarende kommuner kikker nærmere på
utviklingsprosessene i bydeler som Strømsø i Drammen, Sjøsiden i Larvik,
Damsgård og Årstad i Bergen, Ensjø og Groruddalen i Oslo.
65
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
8 L itteraturliste
Bjørnskau, Torkel og Hjorthol, Randi 2003: Gentrifisering på norsk – urban
livsstil eller praktisk organisering av hverdagslivet? Tidsskrift for samfunnsforskning. Vol. 44, nr. 2. Universitetsforlaget
Chawla, L. (2002). Growing Up in an Urbanising World, UNESCO
Danielsen, Hilde. 2006: Med barn i byen. Foreldreskap, plass og identitet.
Dr. art avhandling, Institutt for kulturstudier og kunsthistorie, UiB
Guttu, Jon og Martens, Johan-D. 1998: Sentrumsnære byboliger. Survey til
beboere i sju norske byer. NIBR Prosjektrapport 1998:10
Halvorsen Thorén, Guttu og Pløger: Utemiljø i boligområder. Bruk og betydning.
En kunnskapsoversikt. NIBR-notat 1997:113
Høyland, Karin: Barn i by. Bokvalitet og hverdagsliv for barnefamilier i by.
Utkast til prosjektrapport SINTEF NTNU desember 2009
Langeland, Nils Rune 2003: Kveldsseta. Historiske essay.
Oslo: NW Damm og Søn
Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder. DN-håndbok 6 1994,
Direktoratet for naturforvaltning
Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen.
Miljøverndepartementet 1990
Schmidt, Lene og Halvorsen Thorén, Anne-Karine. 2001: Bebyggelsestyper og
bokvalitet i by. En studie av storgårdskvartalet. NIBR Prosjektrapport 2001:9
Wilhjelm, Hanne (2002). Barn og omgivelser: virkelighet med flere
fortolkninger. Arkitekthøgskolen i Oslo
66
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
Kommunale dokumenter, Kongsberg: Alternativer for byutvidelser. Mulighetsstudie. Plan- og næringstjenesten.
November 2007
Barn og unges bruk av Kongsberg sentrum. Barnetråkk våren 2008. Utredning.
Kongsberg kommune 25.11.2008
Byformanalyse Kongsberg sentrum. Utredning. Dronninga landskap AS,
Prinsen arkitektur og Kongsberg kommune. 15.5.2009
Demonstrasjonskvartalet – status, viktige problemstillinger og videre framdrift.
Notat. Faveo Prosjektledelse AS. 12.10.2010
Framtidsbilde for Kongsberg: En attraktiv, levende by, en internasjonal småby.
Dronninga landskap AS og Prinsen arkitektur. Mai 2008
Kommuneplan 2009–20. Samfunns- og arealdel med boligbyggeprogram.
Vedtatt 19.8.09
Kongsberg – en attraktiv by å bo i? Vestby, Gundersen, Skogheim.
NIBR-notat: 2006:128
Kongsberg Kunnskaps- og kulturpark. Utviklingsprosjekt for høgskole (HIBU),
bibliotek, videregående skole, ungdomsskole m.m. Fysiske hovedløsninger.
Rapport 09.02.2012
Kulturanleggsplan 2010–13. Tematisk kommunedelplan over anlegg og
områder for idrett og fysisk aktivitet samt kulturbygg. Vedtatt av Kongsberg
kommunestyre 3.3. 2010
Møte- og lekeplasser. Muligheter og forslag til tiltak. Utredning. Kongsberg
kommune. 26.3.2009
Regional areal- og transportplan for Buskerudbyen. Høringsutkast juni 2012
Transport – gatestruktur – gatebruk. Utredning. Forprosjekt, Sentrumsplan.
Kongsberg kommune. 9.8.2010
Sentrumsplan. Områdereguleringsplan 380R. 2. gangs behandling av
Sentrumsplanen i kommunestyrets utvalg for miljø og utvikling 21.2. 2011
Utvikling av Skolegatekvartalet. Prekvalifisering til begrenset plan- og designkonkurranse. Konkurransegrunnlag. 6.12.2010
67
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
VE D LEGG 1: K valitetsopp fatninger hos
barnefamilier. Fem undersøkelser
M e d b a r n i b y e n . Fo r e l d r e sk a p , p la ss o g i d e n t i t e t.
Etnolog Hilde Danielsen undersøkte i 2006 refleksjonene til et utvalg foreldre
som lot barna vokse opp i sentrumskjernen av Bergen 46. Studien bygger
hovedsakelig på kvalitative intervju med tretten foreldrepar med minst et
barn mellom seks og ti år.
Tematikk:
«Eg undersøkjer korleis foreldre organiserer barndommen i forhold til tid
og rom, sosiale relasjonar knytt til barn og familieliv i heim og nabolag og
korleis dei skjermar og eksponerer barna for ulike sider ved bylivet.»
(Frå kap. 1 Innleiing)
Utdrag fra kapittel 4. «Kvardag og tidsoppleving i bykjernen.
Langsam og aktiv familietid»
«Mange informantar var opptekne av å bu ein plass der dei kunne drive
både med byaktivitetar og oppsøkje naturopplevingar.»
«Svært mange av informantane framheva nærleiken mellom ulike
aktivitetar i kvardagen som eit praktisk argument for å bu sentralt i byen
med barn. Dei formidla at dei dermed sparte tid som dei elles ville brukt på
biling eller offentleg transport og at den sparte tida kunne brukast til å få ein
rolegare kvardag enn dei elles ville hatt. (…) Å unngå rushtrafikk og biling
vert av fleire informantar framstilt som ein praktisk tidsstrategi for å kome
tidlegare heim til familien. (…) Foreldra snakkar om tid som prioritering
mellom lønsarbeid, individuelle aktivitetar og familieliv og mellom ulike
aktivitetar innan familien.»
«Tidsopplevingar knytt til det rolege, trygge og kjende i kvardagen (sirkelen)
og tidsoppfatningar knytt til eit tempo som driv handlingar framover (linja)
og sørgjer for utvikling, er viktige argument for å å trivast i sentrum av byen.»
«Mange av foreldra framstiller det å bu i sentrale delar av byen som ein
måte å skaffe seg roleg tid på ved å kunne gå i kvardagen, sleppe rushet og
ha korte fysiske avstandar til aktivitetar i kvardagslivet. Dei la vekt på at dei
budde i eit fredeleg og trygt område og at dei levde eit stabilt og roleg familieliv. (…) Fleksibilitet og kontroll over eiga tid verkar som ein ettertrakta kvalitet
for dei vaksne. Denne kvaliteten kjem også barna til gode fordi foreldra har
høve til å skape ei avslappa stemning rundt barna.»
«Mange foreldre refererte til ei oppleving av sentrum av byen som handla
om å vere nær der det skjer eller vere ein del av det som skjer. Skildringane
deira minnar om den punktvise tidsoppfatninga, om augneblinkar av å kjenne
fellesskap og fridom gjennom opplevingar av byen.»
«Ettermiddagar og helger er dei tidsflatane foreldra har størst høve til å
utforme familielivet i forhold til. Det var slåande at mange av foreldra snakka
om korleis dei kunne få ‹lange ettermiddagar› og ‹meir ut av dagen›.
Uttrykket peikar mot at foreldra vil prioritere, gjere meir av nokre ting og
mindre av andre ting. Det kan handle om å skape ei særeigen – og god –
tidsoppleving for seg og barna. (…) Eit både roleg og aktivt liv trer fram som
68
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
eit ideal når foreldra snakkar om ettermiddagane.»
«Eit variert tilbod av fritidsaktivitetar for barn vert trekt fram av mange av
foreldra som eit positivt element ved å bu sentralt i byen. Aktivitetane kan
handle om at barna skal forbetre og utvikle individuelle kapasitetar som
kreativitet, motorikk, konsentrasjon eller sosial samhandling med andre. (…)
Målet for mange foreldre er å skape ein både roleg og aktiv kvardag for
barna, som gir rom for både fri leik og faste aktivitetar. Ein annan og svært
viktig strategi for å skape god tid for barna, langsam eller aktiv tid, er å planleggje helgene slik at familien kan oppleve noko saman og at barna opplever
at dei har samanhengjande tid til å drive på med eigne aktivitetar.»
«Å bu sentralt i byen, med arbeidsplass, barnehage, skule og fritidsaktivitetar fysisk nær bustaden kan vere ein måte å handtere tid på. Ein
snakkar om å spare tid ved at ein bruker mindre tid på det ein ikkje vil bruke
tid på (transport) og meir tid på det ein likar å bruke tid på (familiesamvær
og fritidsaktivitetar). Å bu sentralt i byen kan også vere ein måte å sameine
ulike krav til tidsbruk på. Vaksne kan dyrke individuelle behov og ta vare på
familien sine behov på ein gong. Ved å bu nær tilboda dei vaksne set pris på,
samtidig som barna får del i det foreldra meiner er viktige godar for dei. Slik
kan dei vaksne kombinere sine individuelle ønskjer med omsorg for barn.
(…) Å bu sentralt i byen vil ofte vere ei prioritering der tid vert prioritert før
storleik på bustad, hage og anna areal ute. Det praktiske handlar om nærleik
til plassar og aktivitetar som foreldra set pris på. Forholdet til nabolag,
nærmiljø og nærleik til sentrum av byen var viktigare enn kvalitetar ved
bustaden for fleire av informantane mine.»
Utdrag fra kapittel 5. «Lokale sosiale rom»
«Med utvidinga av foreldreansvaret til å gjelde utviklinga av dei sosiale
kapasitetane til barn, vert det viktig for foreldre å sikre at barna deira ferdast
i det foreldra opplever som trygge og gode sosiale miljø. Foreldre er derfor
opptekne av kva sosiale rom som omgir barna. (…) Gjennom institusjonane
som barna går i, utviklar både barna og foreldra kjennskap til mange andre
menneske. Foreldre oppfattar det å kjenne til mange andre menneske som
positivt for seg sjølve og barna, det gir tryggleik og oversikt og ei kjensle av
å høyre til i området. (…) Mange av foreldra er fornøgde med å kjenne til og
vite om andre menneske som bur i nabolag og nærmiljø. Men nokre har også
ønskjer om og har utvikla nærare band med naboar eller med foreldre som
dei har treft gjennom institusjonane barna er eller har vore knytt til.»
«Leikeplassar er eigne plassar for barnefamiliar i byen, men gatetun og
parkar som er innretta mot breiare grupper av befolkninga kan også verte
møteplassar meir eksklusivt for barnefamiliar. (…) Familiane har ofte fleire
offentlege plassar dei brukar, dei vekslar mellom å gå til leikeplassar,
parkar, skuleplassar eller idrettsplassar. Bruken av områda utandørs er
konstituert av å ha barn og alderen på barna. Nokre plassar vert monopoliserte av barnefamiliar. Samlingar av mange barn på ein plass gjer at mange
vaksne heller vil setje seg andre stader, i ro og fred frå barna. (…) Vaksne
utan barn kan slik ekskluderast frå delar av det offentlege rommet i nabolag.
At ansvar for barn er konstituerande for desse romma, vert uttrykt gjennom
den midlertidige bruken av slike plassar. Når barna er store nok til å klare
seg sjølv ute, brukar ikkje foreldra slike offentlege rom i nabolaget på same
viset som før.»
«Mange av foreldra var opptekne av tilknytinga barna deira hadde til det
69
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
fysiske miljøet rundt bustaden og kva sosiale relasjonar barna hadde i
nabolaget. (…) Mange av familiane som syntest at dei budde trongt kunne,
om dei hadde hatt økonomisk høve til det, tenkt seg å bu i eit større husvære.
Det som hindra dei frå å flytte til eit større hus var trivselen i nabolaget.
For å klare å kjøpe eit større husvære, måtte dei nemleg ha flytta ut av bykjernen. Tilknytinga til sjølve området var derfor viktig for dei. Strøket i byen
vart ofte samanlikna med ei bygd når det gjeld det sosiale. Samtidig ønskjer
foreldra nærleiken til byen og høve til å velje kven dei knyt nære band med.
Det er derfor verken berre bygda eller berre byen foreldra set fram som eit
ideal for sine lokale, sosiale relasjonar, men eit høve til å pendle mellom det
nære og distanserte. (…) Mange foreldre framheva tette sosiale relasjonar,
utveksling av tenester som barnepass i nabolaget og at dei hadde god oversikt over kven som budde i nærleiken, som eit gode ved nærmiljøet.»
«Barnefamiliane hadde to verder dei kjende seg heime i: både det lokale
nærmiljøet og byen som ein større arena dei kunne utfalde seg i. Dei la vekt
på høve til å gå på teater, museum og restaurantar samtidig som dei budde
i ei stille og rolig gate med vennlege og gode naboar. Dei la vekt på at det
er mange ting dei kunne gjere saman med barna i byen, samtidig som barna
hadde høve til fri leik i nabolaget. Den kulturelle infrastrukturen vart framheva som spennande og attraktiv, samtidig som det sosiale livet vart
framheva som trygt og godt. (…) Foreldra trekk fram nokre kvalitetar ved
nærmiljøet og nettverket som dei trur ikkje finst alle plassar; folk i alle
aldersgrupper med ulik sivilstand og at det ikkje er ei sosial gruppe som
dominerer, slik dei tenkjer seg at barnefamiliane dominerer i rekkehusområda utanfor byen. Dei var opptekne av å vere del av eit nabolag der
ingen sosiale grupper dominerte, verken barnefamiliar eller studentar,
yngre eller eldre, rike eller fattige.»
«Det kan vere ekstra viktig å halde heimen som eit privat rom, dersom det
offentlege arealet utandørs oppfattast som sosialt og kollektivt. Mange av
foreldra fortel om uskrivne reglar for korleis den sosiale kontakten føregår,
basert på eit slikt skilje mellom inne og ute. Idealet er samtidig at barn skal
kunne røre seg meir fritt mellom inne og ute. Å ha ei gate å leike i, som dei
hadde eit eigedomsforhold til, vart rekna for å vere svært positivt for barna.
(…) Dersom ein bruker eit gatetun eller ein park ofte, eller til faste tider, er
det ein viss sjanse for at ein byrjar å snakke med andre som brukar området
på same måten. Mange av foreldra fortel at dei vart kjende med andre barnefamiliar nettopp på dette viset.»
«Det tronge fysisk sett i sentrum av byen kan vere ei utfordring. Det kan
føre til ein kamp, både med andre grupper enn barnefamiliar og blant barnefamiliane, om kven som høyrer til i det offentlege rommet rundt bustadane
og korleis omgangen skal gå føre seg.»
«Det lokale fellesskapet er ein verdi for nokre, for andre var det gode med
det lokale rommet mangelen på fellesskap. Nokre vil helst halde naboane
på ein viss avstand og ser på nabolag og nærmiljø som instrumentelle og
praktiske fellesskap knytt til felles interesser for at barna skal ha ein trygg
og sosial kvardag.»
Utdrag fra kapittel 6. «Byen som oppdragar.
Mangfald, individualitet og kompetanse»
«Svært mange av foreldra eg intervjua framheva eksistensen av sosialt og
kulturelt mangfald som ein særeigen og positiv kvalitet ved bylivet, som både
70
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
foreldra sjølve og barna nyt godt av.»
«Foreldra trekk fram kategoriar som alder, livsfase, utdanning, yrke,
etnisitet og seksuell orientering som døme på kva som utgjer sosialt og
kulturelt mangfald i nærmiljøet. Mangfald vert oppfatta som eit reiskap til
å dyrke verdiar som toleranse, valfridom og aksept av forskjell. Som eit mål
om korleis samfunnet bør vere samansett, handlar mangfald om å sikre
eksistensen av forskjellar slik at den offentlege moralen eller sfæren ikkje
vert for einskapleg og lukka.»
«Sosialt og kulturelt mangfald vert halde fram som ein positiv verdi,
samtidig som familiane ser ut til å føretrekke å vere saman med andre
som er like dei sjølve.»
«Ønskjer om å bu i ein by prega av mangfald kan kollidere med kravet om
tryggleik. For foreldre kan desse to ønskja opplevast som særleg motstridande, då ansvaret for barn gjer at dei ønskjer å leggje det offentlege rommet
best mogleg til rette for barn. Tiggarar, prostituerte, fyllikar og narkomane
kan opplevast som trugande for barna deira. Dei representerer sider ved
livet som mange ønskjer å skjerme barn mot. Samtidig kan ein del foreldre
også ha som ideal at barna skal verte presenterte for ulike sider ved livet.»
«Medan ei forståing av mangfald handlar om mangfaldet i individa, at kvar
og ein er mangfaldige skapningar, handlar ei anna forståing om mangfaldet
rundt individa, mangfaldet som dei andre representerer. Denne siste forståinga dreiar seg om mangfald som ein kontrast til den førestelte normaliteten, om dei eksotiske, tidvis skremmande eller berre forskjellige andre.
Kva som vert rekna som farleg, framand, annleis, trygt, nært eller vanleg,
varierer sjølvsagt frå menneske til menneske, men nokre kategoriar
dukka oftare opp enn andre når informantane snakka om mangfald. Desse
kategoriane er rusbrukarar, folk i andre livsfasar eller frå andre sosiale lag
enn dei sjølve og etniske minoritetar. Sjølv om mangfaldet representerer dei
andre, vert det oppfatta som eit positivt element i oppveksten til barn. (…)
Mange foreldre var opptekne av at narkomane ikkje representerer ei reell
fare for barna. Nokre legg vekt på at narkomane er som andre folk.»
Utdrag fra kapittel 7. «Grenser for mangfald»
«Mange informantar var grunnleggjande skeptiske til sterke fellesskap,
ofte identifiserte dei klamme fellesskap til bygder og forstader. Nokre
identifiserte også eit homogent fellesskap i nabolaget sitt i sentrum av byen,
som dei var kritiske til. Dei frykta det make, perfekte og vellukka og såg slike
kvalitetar som potensielle truslar mot barna si utvikling som opne individ.
Viss mangfaldet vert for likt, for konformt, fungerer det motsett av korleis
det er tenkt å fungere. I staden for å opne rommet for normalitet, stenger
det rommet for normalitet.»
H VA OPPLEVES SOM VIKTIGE BOLIGKVALITETER FOR
BARN OG FORELD RE I B Y?
•
•
Arkitekt Karin Høyland har nylig gjort en casestudie av tre
«forbildeprosjekter», alle med leiligheter av varierende størrelse:
Georgernes verft, Bergen: Frittliggende blokker på et tidligere skipsverft.
Borettslag med 151 boliger.
Pilestredet park 14 og 15, Oslo: To frittliggende blokker inne i et større
71
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
•
boligområde (det tidligere Rikshospitalet). 48 selveierboliger + borettslag
med 60 boliger i ombygd eldre hus.
Dyre Halses gate 6–8, Trondheim: To frittliggende blokker i et tidligere
havneområde. Borettslag med 151 boliger. Barnehage og fellesrom i
første etasje.
Kvalitative intervju med et utvalg på 15 foreldrepar i de tre anleggene,
spørreskjemaundersøkelse av alle beboerne, intervju med 15 barn og
bruk av foto («Barn forteller sin historie») 47.
Tematikk:
Barn og voksnes opplevelse av viktige bokvaliteter.
Når eldste barnet nærmer seg skolealder, ser foreldrene etter et sted der
familien kan bli boende over lengre tid. Vurderingene gjøres ut fra både bolig
og hverdagsliv, sosial infrastruktur (skole, barnehage osv.) og sosialt miljø /
nettverk. Tilknytning til bydelen handler både om folk/nettverk, infrastruktur
/service, skole/barnehage, rekreasjon og lekemuligheter.
•
•
Hvordan ønsker foreldrene å gi barna en god barndom:
De vil både ha tid med barna og jobbe.
De vil gjøre ting sammen med barna.
De vil at barna skal ha venner og møte andre, at de skal ha steder å leke,
få være med på ønskete sports- og fritidsaktiviteter.
God skole og god barnehage.
Det skal være trygt å ferdes ute.
•
•
•
•
Dyre Halses gate, prosjektet «Barn i By», ble til via en
medvirkningsprosess som endte med bl.a. følgende kriterier:
Prisen må være overkommelig.
Det må være barnehage i området.
Det må bli et miljø med flere barnefamilier.
Det må finnes trygge lekearealer.
•
•
•
Sett fra barns perspektiv har disse boliganleggene følgende bokvaliteter:
Nærhet til bilfri plass / park/lekepark/ ballplass.
Gangavstand til barnehage og skole (Dyre Halses gate har lang skolevei).
Gangavstand til aktiviteter i byen, dans, fotball osv.
•
•
•
Enkeltutsagn fra foreldre:
«Vi kjøpte leilighet med privat hageflekk, fordi vi trodde dette
var det viktigste når man hadde små barn. Ved å bo her er det
imidlertid så mange bilfrie friområder og andre småbarn – at
‹hagen› ikke blir så viktig som vi trodde.»
«Mer tid og mindre stress er den viktigste kvaliteten. På en måte
får vi så mye servert på ett fat her…»
«Vi har regna på det, vi har funnet ut at vi har nesten to timer mer
sammen med ungene hver dag. Det blir nesten en dag i løpet av ei
uke, faktisk.»
«Når hverdagen er så hektisk som den er, med to jobber og to
unger, så kjenner jeg at jeg ikke orker å planlegge så mye sosialt
samvær. Da er det optimale bare å kunne gå og treffe noen.»
72
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
«Ja, jeg tror gården betyr kjempemye for det sosiale. Det blir jo
et møterom som er avgrensa for de menneskene som bor her.
På den måten er det lettere å bli kjent. Før jul har vi adventsfest
der og viser barnefilm på veggen.»
Veier som kan brukes til sykling og lignende er attraktive, men blir
utilgjengelige når bilene tar over.
Leiligheten
For å kunne bli boende er tilstrekkelig boligstørrelse for en overkommelig
pris en utfordring. Boligen kan gjerne ha en utleiedel som man kan ta i bruk
senere, dessuten tilgang til fellesareal som kan avlaste for maks behov
(tenåringer, besøk, bursdager osv.).
Utdrag fra Barn i by. Bokvalitet og hverdagsliv for barnefamilier i by.
Utkast til prosjektrapport 48
Byen og strøket:
Dyre Halses gate
Den viktigste årsaken foreldrene oppgir for å ha valgt en bolig på Elvehavn
Brygge er nettopp nærhet til arbeid, barnehage og service. Man snakker
derfor primært om kvaliteter ved å bo framfor kvaliteter ved selve boligen.
Dette er også sammenfallende med hva andre beboerne i Elvehavn Brygge
oppgir i spørreskjema-undersøkelsen. I intervjuene med foreldrene kommer det fram at dette gir dem mulighet for et enklere hverdagsliv og mer tid
sammen med barna. Barnehagen i nærheten var utslagsgivende for at noen
av familiene valgte å flytte inn. For andre var det et bevisst miljøvalg å slippe
å kjøre bil. De fleste nevner det å kunne benytte seg av byens mange ulike
tilbud som en kvalitet. Nærhet til jobb og barnehage betegnes av flere som
en opplevelse av luksus, som bidrar til å frigjøre tid. Tid er en kvalitet som
mange småbarnsforeldre opplever som et knapphetsgode.
Det at man kan gå eller sykle til ulike hverdagsaktiviteter bidrar i følge
foreldrene også til at transport oppleves som noe positivt. Noen av barna
forteller stolt om hvordan de har fått lov til å gå til biblioteket på egen hånd.
En mor forteller om sykkelturen sammen med jentene bort til håndballtreninga som noe positivt. Nærhet og sykkelavstand til rekreasjonsområder
som Ladestien, Korsvika samt byrommene på «Solsiden» trekkes fram
som viktige bokvaliteter ved å bo på Elvehavn Brygge. Andre kvaliteter som
beboerne (barn og voksne) peker på som positive er utsikt til vannet. Dette
illustrerer at opplevd bokvalitet omfatter en rekke flere elementer enn det
vi tradisjonelt betrakter som funksjonelle aspekter ved selve boligen.
Det omfatter områdekvaliteter, service og grøntstruktur og videre også
hvem som bor i området.
Av andre positive ting som trekkes fram er (…) høy kvalitet på uterom og
arkitektur. «Grendahuset» er viktig og fungerer godt i forhold til å ha et sted
å arrangere barnebursdager etc. Dette bidrar til å redusere arealbehov inne.
Strandvegparken ligger ikke langt unna, men er visuelt adskilt. En må gå
via en undergang. Dette skaper en barriere, barna går stort sett dit sammen
med en voksen. Selve parken omtales som attraktiv og i bruk. Her har noen
lært å sykle, vært på piknik, spilt ball. Solsiden er også et sted som barna
uttrykker tilhørighet til. (…) De kan se på folk, og de kan treffe kjente der. De
73
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
er der først og fremst sammen med voksne. De begynner også å få lov til å
gå til butikken selv (7–9 år). Barna forteller med stolthet hvordan de mestrer
å finne fram og kan dra til ulike aktiviteter i byen. Det er imidlertid langt til
klassekamerater. De litt større barna forteller ellers om et aktivt hverdagsliv
med skole og mange fritidsaktiviteter. Helgene blir brukt til rusletur til byen,
utflukter til marka, sjøen og til å besøke besteforeldre. Fine sykkelturer til
Korsvika nevnes av flere som en kvalitet ved å bo her.
Boliganlegget:
For de familiene som har valgt eller vurderer å flytte, oppgir de at gårdsrommet
oppleves som relativt trangt, noe som gir begrenset bevegelsesfrihet for 5–6
åringer, samt sol og lydforholdene i gårdsrommet. Bomiljøet i området som
helhet er preget av mye ungdom og midlertidighet.
De minste barna bruker gårdsrommet sammen med barnehagens uteområder og parken utenfor. Dette gir brukbare lekeområder, og omgivelsene
oppleves som trygge. Da barna også er der på dagtid, ønsker flere å oppsøke
andre rekreasjonsarealer i helger og på ettermiddager. Foreldre og barn
triller/rusler da til Marinen, Festningsparken eller Strandvegparken.
De samme arealene (gårdsrommet ++) benyttes av de litt større barna til
sparkesykling, teater, snurreleker, å lage snømann etc. Dyre Halses gate
oppleves som lite lekevennlig. Den er bilenes domene, noe som trekkes
fram som negativt.
Boligen:
En familie kan minimum bestå av to personer (1 voksen og et barn) og opp
til 4–5 personer. Tilrettelegging for flere personer betyr nødvendigvis noe
større areal. Men dette i seg selv er ikke nok. Med høye kvadratmeterpriser
betyr dette også et større fokus på arealoptimalisering av selve boligen
og skreddersøm til familienes behov. Hver m2 må utnyttes maksimalt. Den
økonomiske pakkeløsningen, som ligger i muligheten for utleie, oppgis som
en vesentlig forutsetning for at de har kunnet kjøpe en bolig som gjør det
mulig å bo der framover. For andre oppgis det som en forutsetning for å ha
råd til å kjøpe bolig der.
Dyre m2 gjør at man velger å bo på noe mindre areal enn man ellers ville
gjort. Dette kompenseres med helt andre kvaliteter. At boligene går over
2 plan oppgis av noen som positivt og medvirkende årsak til at det gjør det
lettere å bo på mindre areal.
En av de største utfordringene er leilighetsstrukturen i naboblokkene.
Små leiligheter gir naturlig nok flest enslige og par uten barn.
Utdrag fra Høylands litteraturstudier: Kap. 7
«Hvordan kan omgivelser legge til rette for en god barndom?»
«I en artikkel beskriver Marianne Gullestad 49 hva som kjennetegnes som
en god barndom i en norsk kulturell kontekst. Hun omtaler den sterke felles
ideologien om den ‹gode barndom› som er knyttet til en kultur. […] Rammene
rundt dette ‹ideelle barnelivet› blir imidlertid i store trekk tatt for gitt i den
norske diskusjonen om en god barndom. I dette ligger det for eksempel en
forutsetning om stabilitet i boligmiljø som gir barna mulighet for å knytte
seg til mennesker og steder. Ideen forutsetter videre et ‹levende nærmiljø›
der tilstedeværelse av folk, aktiviteter og andre barn også betraktes som en
selvfølge. Hun mener at ideologien kan fungere når det sosiale nettverket
er relativt tett og når de fysiske omgivelsene er trygge og tilbyr aktiviteter
og spennende opplevelser. Det fungerer imidlertid dårligere når naboer
ikke kjenner hverandre eller når omgivelsene er utrygge for eksempel på
74
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
grunn av trafikk. Funksjonsdelingen i nyere fysisk planlegging har også gjort
mange spredte boligområder kjedelige og lite stimulerende. Den bilbaserte
planleggingen gjør barna avhengige av å bli kjørt av sine foreldre, noe som
gir liten grad av frihet og få hendelser utenfor dørene.»
«Barns hverdagsliv forandres i takt med at samfunnet forandres. Hvilke
fysiske omgivelser som støtter gode barndomsopplevelser kan derfor være
annerledes i dag enn det som var tilpasset et hverdagsliv for 40 år siden.
Men ‹bildene› av det vi tror er de gode løsningene henger ofte lengre igjen.
Bildene sitter i hodene på foreldre som skal finne bolig, utbyggerne som skal
utvikle boligområder og arkitektene som skal prosjektere nye boligtilbud.
Dette er bilder som ofte er hentet ut fra gamle forestillinger. Et av områdene
Mia Norinder studerer i sin avhandling ‹Platser för lek› er vakkert og grønt,
noe hun mener kan virke ideelt for barn sett fra et voksent blikk 50. Mange
av foreldre i studien forteller også at de nettopp har flyttet dit med tanke på
barna. I samtale med barna kommer det imidlertid fram at området oppleves
som hendelsesløst og kjedelig. Barna forklarer dette med at området er uten
naturlige møtesteder, og det er ingen strøk der mennesker går.»
«Resultatene fra det som kan betraktes som et av de største internasjonale
nyere forskningsprosjekt om barns oppvekstvilkår i by, er formidlet i
boken Growing up in Cities som kom ut i 2002 51. Studien er case-studier
gjennomført parallelt i åtte ulike land og besto av intervjuer av barn. (…)
Resultatene fra undersøkelsene ble brukt som en basis for å utvikle ett sett
av indikatorer for hvilke kvaliteter man tror gjør nabolag til gode steder å bo
og leve i, sett ut fra barn og unges egne perspektiver. Kriteriene ble laget på
tvers av de ulike deltagende land. Barn rangerte generelt høyest steder hvor
de følte seg som del av et hverdagsliv, hvor de kunne møte venner, føle seg
akseptert av voksne, samt observere eller ta del i andre interessante
aktiviteter. Videre ble opplevelsen av trygghet og frihet til å bevege seg
ute trukket fram som en viktig premiss, som lå som en forutsetning for å
oppleve de andre kvalitetene. Steder som ga rom for en variasjon av ulike
aktiviteter ble høyt verdsatt av barna. Offentlige rom var viktige der man
enten kunne ta del i dem eller se på andre i aktivitet. Når barn ble spurt
om hva de ville forbedre i sine omgivelser, svarte de aller fleste at de ønsket
seg mer grønne omgivelser med trær, parker og hager. Opplevelsen av
tilhørighet gjennom kunnskap om historie og stedets identitet kom også
klart fram som verdifullt for barna.»
•
•
•
•
•
Trygghet og frihet til å bevege seg fritt
Mulighet for å drive med ulike aktiviteter
Steder for møter, ulike mennesker/alder/kultur/ (inkludert opplevelse
av trygghet)
Stedsidentitet og opplevelse av tilhørighet
Natur og grønne områder
Hanne Wilhjelm har studert to eldre boligområder i Trondheim, Bakklandet
og Elgeseter, i en case-studie av barns bruk av omgivelser, gjennomført
med intervju og bruk av foto 52. Til tross for at begge områdene hadde en
del trafikk og bilfylte gater, trakk hun dem fram som eksempler på gode
områder å bo i.
75
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
•
•
•
•
De intervjuete barna satte spesielt stor pris på følgende kvaliteter
i omgivelsene:
Bevegelsesfrihet
Barna kunne bevege seg fritt mellom private, halvoffentlige og
offentlige arealer
Grønne restarealer som hadde en uryddig karakter
Flytende bruksrettigheter
I kapittel 7.5 «Konklusjon; hva må planleggere ta hensyn til?» konkluderer
Karin Høyland sine litteraturstudier av ulike forskningsrapporter med en liste
over hvilke egenskaper som planleggerne bør ta hensyn til på vegne av barna:
1. De praktisk/funksjonelle egenskapsområder handler om
både tilgjengelighet og anvendbarhet av omgivelsene.
Hva skal omgivelsene støtte?
Kunne bevege seg fritt
Kunne gjøre ulike aktiviteter og leke
Kunne bevege seg mellom ulike aktiviteter
Kunne se på aktiviteter
(alder vil kunne gi ulike kriterier for alle disse faktorene)
Eksempler på fysiske omgivelser som lager barrierer:
Trafikk, lange avstander, funksjonsdelte separate områder
Eksempler på fysiske omgivelser som innbyr til aktivitet:
Nærhet til, at man kan se andre gjøre ting, bilfritt, vann, harde
flater, bakker, kanter og nivåforskjeller. Løse ting som blader,
nøtter og blomster som kan plukkes og lekes med.
2. De sosiale egenskapsområder
Disse omhandler hvordan de fysiske rammer gir mulighet til å treffe og føle
tilhørighet med andre mennesker, samt hvordan omgivelsene kan bidra til
å støtte opplevelsen av integritet eller atskilthet fra andre.
Hva skal omgivelsene støtte?
Mulighet for å møte andre barn.
Mulighet for å møte andre voksne.
Føle seg trygg, møte noen man kan kjenne igjen.
Mulighet for tilfeldige møter, med variasjon av folk.
Eksempler på fysiske omgivelser som kan lage barrierer:
Segregert bosetting, etter alder, inntekt, kultur, osv.
Funksjonsdelte områder boliger/arbeidsplasser etc.
Uklare og brå overganger mellom private og offentlige rom.
Bilbasert adkomst til bolig. Mangel på møteplasser.
Ikke noe å foreta seg i halvprivate og felles soner.
Eksempler på fysiske omgivelser som innbyr:
Definerte soner for privat, halvprivat, halvoffentlig og
offentlige soner.
Offentlige parker, plasser som er tilrettelagt for ulik bruk.
Fellesfunksjoner som skoler, bibliotek.
En klar identitet på området.
Delt inn i mindre enheter med fattbare dimensjoner.
76
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
3. De kommunikative egenskapsområder
Disse handler om hvordan det fysiske miljø informerer om bruk, betydning
og stemning. Det handler om orienterbarhet, men påvirker også hvordan vi
oppfatter hvem sitt «territorie» det er, og hva det kan brukes til.
Hva skal omgivelsene støtte?
Omgivelser som klart kommuniserer at barn kan ta dem i bruk.
Omgivelser som gjør at man lett finner fram og kan orientere seg
i området
Eksempler på fysiske omgivelser som kan lage barrierer:
Velpleide bed og parker. Signaliserer voksenbruk.
Veier som «Eies av bilene»
Eksempler på fysiske omgivelser som innbyr:
Basketballkurv og annet funksjonsspesifikt utstyr som gir
signaler om at barn kan ta i bruk arealene.
Bruk av kunst, farger, naturelementer som man kan orientere
seg etter for å lage sitt eget kart.
Omgivelser som kommuniserer private, halvprivate og offentlige
soner, slik at barn kan utforske grensegangene mellom dem.
4. Relasjonelle egenskaper
Handler om hvordan de fysiske omgivelser legger til rette for at mennesker
skal kunne etablerer relasjoner til steder. Denne typen relasjoner bygges
gjerne opp over tid og fordrer bruk og opplevelser. Det kan handle om
relasjoner til landskap, til bebyggelse eller til spesielle parker eller
offentlige rom. Identitet kan skapes gjennom at bygninger, rom eller landskap skiller seg ut fra det ordinære, står fram fordi de forteller en historie
eller er rammer rundt opplevelser.
Hva skal omgivelsene støtte?
Gjennom tid og bruk skal barn kunne bygge relasjoner til steder.
Eksempel på fysiske omgivelser som kan lage barrierer:
Kort botid, er der lite, drar andre steder for å oppleve og gjøre
ting. Monotone områder med lite egenart.
Eksempel på fysiske omgivelser som innbyr:
Knutepunkter og møteplasser som gir felles referanserammer.
Visuelle tegn eller uttrykk som man kjenner igjen og knytter
tilhørighet til.
Boliger eller områder hvor man kan bli boende en tid.
Kulturminner (hus, bygninger, landskap) som forteller en historie
om en tid som har vært.
Omgivelser hvor det er attraktivt å oppholde seg, bare være eller
å gjøre ting.
5. Sanselige egenskaper
Egenskaper/atmosfære i rom og omgivelser som gjør at man føler seg vel
eller uvel. Dette er kvaliteter som påvirkes av opplevelsen av lys, farger og
utsyn etc.
77
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
Hva skal omgivelsene støtte?
Innbydende
Velkommen
Eksempel på fysiske omgivelser som innbyr:
Natur, variasjon, farger
S ent r u msn æ r e b y bo li g e r .
S ur vey t i l be bo e r e i sj u n o r sk e by e r .
Arkitektene Guttu og Martens undersøkte i 1998 nye, sentrumsnære boliger
i Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og
Tromsø 53. Etter å ha valgt ut 36 prosjekter, sendte de ut spørreskjema til
en person per husstand og fikk svar fra 854 beboere (en svarprosent på
55, men med rimelig representativ aldersfordeling, bortsett fra at 8 % av
respondentene er under 19 år - mot 25 % på landsbasis. Det er også en viss
overvekt av eldre mennesker.) Husholdningene er gjennomsnittlig små
(41 % på én person, 46 % på to og 13 % på tre eller flere).
Tematikk:
Fysisk kvalitet ved byboliger bygget i perioden 1988–98, slik en fagperson
og beboerne vurderer den. Undersøkelsen er rettet mot tre nivåer: Strøket,
det enkelte boliganlegget / «prosjektet» og leiligheten.
Hvorfor flyttet beboerne hit?
Både for yngre og eldre var det beliggenheten nær sentrum og en lettvint
bosituasjon som trakk i retning av ny bybolig. I tillegg har selve strøket stor
betydning for valg av nytt bosted.
Flytteønsker
Flytteønskene varierer sterkt med alderen, for barnefamilienes del også med
alderen på barna. Tenåringsforeldrene ser ut til å ha funnet seg til rette i
større grad enn småbarnsforeldrene.
Viktigste flyttegrunn er for liten plass i leiligheten, og generelt oppgis for
høye bokostnader, for mye trafikk og for dårlig luftkvalitet. Husholdninger
med barn under 19 år som ønsker å flytte, vektlegger plass i leiligheten,
dårlige lekemuligheter, luftforurensing og trafikk.
Strøket
Av strøkskvaliteter framhever beboerne først og fremst fysiske sider ved
området som trivelige gater og plasser, nærhet til sjø og at det er mye grønt
i nærheten. Men kollektivtransporttilbudet, og det å være uavhengig av bilen
til daglig, vurderes også som viktige fordeler ved strøket. Kaféliv og sosial
kontakt framstår derimot som mindre viktige fordeler.
Et flertall bruker de offentlige friarealene ofte. Den overveiende delen av
barnefamiliene legger vekt på nærhet til det grønne. Fire av fem barnefamilier har notert at de er ute sammen med barna. Nesten hver annen
av de voksne beboerne er ute på de grønne områdene i byen en eller flere
ganger i uka. Mer enn to tredeler av mosjonistene bruker friarealene.
Av undersøkelsens barn og tenåringer bor 110 i bygårder. Så mange som en
tredel av barna fra seks til tolv år leker daglig på fortau og gater. Parker og
lekeplasser brukes enda mer. Svært mange av de aktuelle boliganleggene
78
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
ligger nær vannet, en del helt på bryggekanten. Derfor er faren for drukning den hyppigste årsaken til at barna ikke leker utenfor gårdens eiendom,
trafikkfaren nest hyppigst.
Mens nærhet til parker og friområder betyr mye for en markert majoritet,
mener så mange som 40 % av respondentene, særlig de eldre, at nærheten
til byens service- og underholdningstilbud er det viktigste ved å bo sentralt.
For denne gruppen betyr parker og friområder ikke så mye.
Nesten halvparten av respondentene har oppgitt trafikken som den største
ulempen ved å bo sentralt. Folk er spesielt plaget av støyen og forurensingen
som trafikken fører med seg. Mellom 20 og 30 % opplever også mangelen på
grønne arealer, støy fra næringsvirksomhet og frykt for gatekriminalitet som
ulemper i strøket.
Boliganleggets egne utearealer
Nær tre firedeler av beboerne uttrykker at felles utearealer for beboerne
i gården er nødvendige, selv om det finnes parker og friarealer i nærheten.
En tredel, blant dem de fleste barnefamiliene, er bortimot daglige brukere
av utearealene. Dette kan tyde på at barnefamiliene nettopp har søkt etter
boliger med brukbare utearealer.
Barn mellom 6 og 12 år hører til de flittigste brukerne av utearealene.
Offentlige friarealer og gårdens egne utearealer viser seg for en stor del
å ha de samme brukerne. Der det finnes felles takterrasse, brukes denne
hyppigere enn utearealene på bakken.
Oppsummering for den typiske etablerte barnefamilien:
Foreldrene har valgt å bo i byen med barn og har funnet et sted de liker.
De har ikke slått seg til i sentrum, men helst i sentrumsnære boligområder
med noe lavere tetthet og småhuslignende bebyggelse.
De bor med rimelig god standard, uten å ha det svært rommelig.
Her er det også mer tumleplass for barna, og det er viktig for dem.
Foreldrene bruker utearealer og friarealer mye og er mye ute sammen
med barna.
BEBYGGELSEST Y PER OG BOKVALITET I BY.
EN STUD IE AV STORGÅRD SKVARTALET.
Arkitekt/sosiolog Lene Schmidt og landskapsarkitekt Anne-Karine H. Thorén
studerte i 2001 tre varianter av storgårdskvartalet, altså et samlet utbygd,
større kvartal med et sentralt gårdsrom for felles opphold og lek 54.
I Birkebeinerkvartalet i Bergen og Grønlands torg og Borggata i Oslo ble
det gjort gruppeintervju med to til seks beboere per gruppe, til sammen
13 personer, hvorav 2 ungdommer og 5 voksne med barn.
Tematikk:
Bokvaliteter (krav til utearealer, lys og luft og sikkerhetsbehov) samt
psykologiske behov for kontakt og isolasjon. Forfatterne tar utgangspunkt
i barn og unges perspektiv og deres behov ut fra en antakelse om at der
deres behov er tilgodesett, vil generelle krav til bokvalitet være ivaretatt.
De intervjuete beboerne ser positivt på det å bo med barn i byen. «Beboerne
mener at barnefamilier skaper stabilitet og trygghet fordi de opplever at
79
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
barnefamilier i større grad blir boende eller er til stede i bomiljøet. Også de
som ikke har barn, er opptatt av barns betydning for et bomiljø. De bidrar til
et mangfold av beboere og ‘gir liv’ som en av pensjonistene sa.»
Informantene trakk fram tre viktige bokvaliteter i beskrivelsen av
sine bomiljø:
– Enklere hverdag, dvs. kort vei til jobb, butikker, barnehager osv.
Forfatterne trekker fram at spesielt barnefamilier ofte har en komplisert
hverdagskabal med henting og levering av barn.
– Grønne utearealer, lys og luft – tradisjonelle verdier som informantene
ikke ønsker å gi avkall på selv om de bor midt i byen. Gjennomgående
leiligheter og sol på balkong verdsettes høyt. Største problem er
manglende plass i boligen.
– Det gode naboskap, trygghet og familie. I «godt naboskap» legger
informantene ikke nødvendigvis vennskapskontakt og tette sosiale bånd,
men at man vet hvem som hører til i gården, at man bryr seg, at man
har noen møtesteder og gjerne noen fellesanliggender. Bomiljøet bør
gi mulighet for både privatliv/anonymitet og kontakt/fellesskap.
For informanter med fremmedkulturell bakgrunn var nærhet til familie
og venner spesielt viktig.
Samtlige boliganlegg ligger i trafikkregulerte områder, derfor ble trafikkproblemene først og fremst knyttet til støy og forurensing.
Når det gjelder bebyggelsestype, trekker informantene fram at storgårdskvartalet framfor frittliggende blokker har mer definerte og skjermete
uterom, som bl.a. gir rimelig god oversikt over hvem som ferdes ute og
dermed bedre mulighet for en viss uformell, sosial kontroll. Dette kan
være et viktig kriminalitetsforebyggende ledd. En av beboerne trekker
fram fordelen ved å kunne «gå til Rimi i tøfler».
For informantene har det store gårdsrommet «betydning som møtested,
et rom man kan sitte inne og se ut i og som et rom å passere på vei til og fra
boligen. Informantene beskriver gårdsrommet som en stille oase skjermet
for storbyens støy. Det har en betydning selv om man ikke nødvendigvis oppholder seg der så mye. Et skjermet gårdsrom er et trygt lekeareal for mindre
barn, men betyr lite for litt større barn. Deres lek krever mer plass, og de
møtes andre steder.»
GENTRI F ISERING PÅ NORSK – URBAN LIVSSTIL
ELLER PRAKTISK ORGANISERING AV H VER DAGSLIVET ?
Resultater fra en kvantitativ undersøkelse av preferansene for valg av
bolig blant befolkningen i Oslo, Trondheim og Bergen, tyder på at praktiske
argumenter er svært viktige for sentrumsbeboere i norske byer. Sosiologene
Randi Hjorthol og Torkel Bjørnskau undersøkte i 2003 byboeres motiv for
å velge indre eller ytre bydeler som boligmiljø 55. De som bodde i ytre bydeler
oppga oftest trygghet for barn som grunn til å bosette seg der. Deretter
nevnte de det å bo skjermet fra trafikk og boligens størrelse. De som bodde
i indre bydeler svarte oftest at de ønsket å gå og sykle til de daglige aktivitetene, nesten like mange la vekt på nærhet til sentrum.
80
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
V e d legg 2: Referat f ra verksted og stud ietur
VERKSTE D I KONGSBERG BIBLIOTEK 8.6.2009
Deltakerne besto av 13 fra eldrerådet/pensjonistforeninger og
14 ungdommer, dvs. åtte 10.-klassinger fra Vestsiden ungdomsskole
og seks 9.-klassinger fra skateklubben. Siden verkstedsdeltakerne bare
representerer seg selv, blir konklusjonene fra verkstedet å regne som
idéinnspill til plan- og utviklingsarbeidet i Kongsberg sentrum,
ikke høringsuttalelser.
Hvilke deler av sentrum bruker dere – hvordan?
Tre steder på topp, tre steder på bånn
På forhånd foreligger barnetråkkundersøkelsen. Besvarelsene her viser
disse personenes bruk og vurdering av ulike områder i Kongsberg sentrum.
Vi antar at deltakernes svar er ganske representative for eldre og ungdommer og at planleggerne kan ha nytte av å reflektere over materialet, både
ved å få bekreftet tidligere oppfatninger og få opplysninger man ikke
kjenner fra før.
Hva savner dere å kunne gjøre i sentrum?
Spørsmålet skulle få deltakerne til å reflektere fritt rundt sine egne behov
og ønsker uavhengig av konkrete steder og fysisk utforming. Men her var
tydeligvis spørsmålsstillingen verken skarp nok i seg selv eller godt nok
underbygget. Alle grupper, både eldre og ungdommer, hadde åpenbart
vanskelig for å beskrive generelle by-aktiviteter og besvarte gjennomgående
med konkrete anlegg/omgivelser som de savnet.
De eldre gikk lengre enn de unge i å bli steds- og funksjonsspesifikke.
Dermed ble dette i hovedsak et innledningspunkt til de neste oppgavene.
Men vi kan konstatere at gamle og unge nevner noen felles tema:
Bademuligheter
Park- og grøntområder
Kulturaktiviteter (kino og konserter hos ungdommen)
Forslag til langsiktige tiltak
7 forslag
•
•
•
•
•
•
•
Idretts-/aktivitetsanlegg ute og inne
Fotball, ishockey-bane ved Vestsiden ungdomsskole.
Kunstisbane, park = rive Hvidstengården.
Ordentlig minigolfbane v/Pavescenen.
Downhillsykling og tur.
Riv siloen og bygg idretts- eller konsertanlegg inne. Legg jernbanen i tunnel
under bygget.
Aktivitetssted med servering, ikke alkohol. Inne og utested med ballspill
for ungdom.
Aktivitetshall (inne) ved siloen, skateboard, klatring, sykling.
81
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
6 forslag
•
•
•
•
•
•
5 forslag
•
•
•
•
•
5 forslag
•
•
•
•
•
•
5 forslag
•
•
•
•
•
Trafikk/transport
Flytt jernbanen til Kongsgardmoen. Benytt jernbanelinjene til nye veitraseer.
Rive siloen og bygg idretts- eller konsertanlegg inne. Legg jernbanen i
tunnel under bygget.
Gondolheiser fra Knutepunktet 1 til a) Funkellia – Sachsen – Knutetårnet
b) Langevannsåsen c) Gamlegrendsåsen.
Parkeringsanlegg under bakken med tilførselstunneler.
Bilfritt Nymoen med rullefortau.
Bro til Lågaland.
Begynne med sykkelutleie (som bysykkelordningen i Oslo).
Badeanlegg
Lågaland: badeplass, svømmebasseng, strandvolleyballbane.
Utbygge badeanlegg ute og inne – bygges ut i forbindelse med
eksisterende svømmehall.
Badeplasser, utebad med gratis inngang ved svømmehallen.
Badeland og svømmebasseng.
Utendørs svømmemulighet med oppvarming i forbindelse med hall
badeland, sklier etc. Krever rivning av boliger. Sperre Lågen så strøm
ikke blir et problem.
Kulturhus
Kulturhus på silotomta med teater, spiseplass, konserter etc. (tennisbane,
skateparker i nærheten). Bredere gater for å komme ned til kulturhus på
silotomta = rive 3 hus i 17. Mai-gata (Lågendalspostens lokaler).
Kulturhus på Raumyr – Tivoliplass.
Hobbygruppe-hus ved HiBu-området / Raumyr (maling, treskjæring,
porselensmaling, modellbygging) Kombineres med kulturhus, teater,
utstillinger, revyer.
Stort kulturhus, alle typer kulturtilbud, musikk, teater, øvingsrom, malere.
Stor scene. (Kombinert med badeland og svømmebasseng).
Kulturhus der Kiwi/Bohus har forretning i dag.
Opparbeiding grønt-/friområde eventuelt med riving
Bevare området langs Lågen – ikke bygge ut HibU i sentrum.
Opparbeide grøntområde v/Skrågata.
Parkområder rundt Dyrmyr vgs. – slik det var opprinnelig.
Rive husene som stenger mellom magasinparken og Nybrua.
Rive siloen og bygninger i området.
3 forslag Restaurant/serveringssted
•
•
•
Ute-/innerestaurant med utsikt til Lågen (på elvens utstikker
nedenfor brua).
Aktivitetssted med servering, ikke alkohol.
Bygge kafè/utested på taket av det nye kjøpesenteret som kan benyttes
av eldre og unge.
1 forslag
Bo- og behandlingssenter vestsiden v/kirken
1 forslag
Forretningsbygg og boliger i dagens næringsbygg nord for Mølla
1 forslag
Rive og bygge stort kjøpesenter
1 forslag
Bedre skoler
82
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
Forslag til strakstiltak, rangert etter avstemning blant deltakerne
9 stemmer Badeplass
5 stemmer
3 stemmer Pusse opp skateparken
Opprustning av gangbroen
2 stemmer Sette opp lyktestolper med lys pluss hvilebenker, flere livbøyer
Større innsats fra kommunen på frivillighetssentralen for å gjøre ting hyggelig
1 stemme Åpne området ved Glasstreet
Lokaler til hobbyvirksomhet
Sitteplasser med søppelkasser
Forslag til strakstiltak, rangert etter antall forslag
•
•
•
•
Uteområder, rydding/opparbeiding
Rydde området rundt magasinparken – rive, åpne veien og holde parken
i orden
Åpne området ved glasstreet, beskytte treet
Rive siloen – Sparebank 1 kan støtte rivning, få tilbake penger når området
er kjøpt igjen
Langs elva, sette opp lyktestolper m/lys, hvilebenker og flere livbøyer
Flere sykkelparkeringer i sentrum
Sitteplasser i Magasinparken
Sitteplasser med søppelkasser
•
•
•
Badeplass
Badeplass med stupetårn
Ute badeplass/basseng – gratis
Åpne området ved Glasstreet, badeplass
•
•
•
Skateparken
Pusse opp skateparken
Oppussing av skateparken
Opprustning av dagens skatepark med i betong, bord og stoler, minigolfbane
•
•
•
Jernbanebroa må rustes opp! Skolevei
Finne lokaler til hobbyvirksomhet, må ikke være nytt
Større innsats fra kommunen på frivillighetssentralen
83
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
N or s k Fo r ms ko mme n ta r e r
•
•
Spesielt interessante forslag til langsiktige tiltak
Radikale trafikktiltak som veitunnel og underjordisk parkeringsanlegg.
Gondolbane er et mer bisart innslag, men har kanskje noe for seg som
en del av turistutviklingen?
Behov for aktivitetshus/kulturhus ble uttrykt tydelig (man kan for eksempel
tenke seg et hus etter modell av Kulturhuset i Stockholm). Et slikt hus kan
også tilknyttes park og badeanlegg langs Lågen.
Spesielt interessante forslag til strakstiltak
Så vidt vi har forstått, er kommunens hensikt med et strakstiltak for
det første å vise vilje og evne til handling midt i alle plandiskusjonene,
dessuten å gi en respons på barnetråkkundersøkelsen. Tiltaket vil dessuten
ikke komme i et vakuum, det bør vel vurderes i forhold til pågående debatt
i avis, innbyggerpanel og andre fora. Vi tror at et slikt tiltak bør rettes mot
alle aldersgrupper – opprustning av skateparken eller et annet spesifikt
ungdomstiltak er vel og bra, men kan også virke splittende på opinionen
om det står alene.
I lys av dette tror vi mest på enten et første/neste trinn i utviklingen av
gangstrøket og parkdraget langs Lågen (utendørs badeanlegg er utvilsomt
populært, men bare i bruk om sommeren) eller et lite, men karakteristisk
anlegg som etableres flere steder i sentrum, for eksempel sykkelparkeringsplasser/bysykkelutleie eller benker med søppelkasser. – Når dette er
sagt, tror vi på enda en runde med idéutvikling for å gjøre tiltaket en tanke
mer spektakulært/oppsiktsvekkende enn det som ligger i kortene nå.
Dialogen eldre – ungdommer
De to aldersgruppene framsto som overraskende samstemte (oppgave 3),
men om dette beror på høflighet eller gjensidig respekt er vanskelig å si.
Uansett deltok spesielt motiverte personer her. Vi tror likevel at denne
dialogen kan videreutvikles på andre måter, eventuelt i et nytt verksted.
Erfaring med bruk av verksted
Hovedutfordringen ved dette verkstedet var etter vår mening å inspirere
deltakerne til å tenke mest mulig fritt og uavhengig av ideer og prosjektmuligheter som allerede ligger i luften. Så vidt vi kan se, innfridde vi denne
ambisjonen i liten grad, og vi vil forsøke å lære av denne erfaringen for
å videreutvikle verkstedsteknikken. Vi antar at verkstedet likevel har
1) tilført det langsiktige planarbeidet enkelte nyttige synspunkter og ideer,
2) gitt kommunen eksempler på holdninger og meninger hos innbyggerne,
som kan innbakes i videre medvirkningsprosesser. Vi bearbeider gjerne
dette stoffet i samarbeid med planleggerne.
Norsk Form 04.07.09
Hanne Marie Sønstegaard
84
Marianne Rye Beck
Bård Isdahl
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
STU DIETUR TIL KØBEN HAVN OG H
­ ELSINGBORG 21.–23.10.20 0 9
Tema for studieturen var bymiljø/byrom, møteplasser for alle, levedyktig
fortetting, heldige transformasjonsprosjekter og planlegging av byboliger
for barnefamilier.
Gruppen på 22 deltakere var sammensatt av 8 politikere, 9 administrativt
ansatte (kommunens ledelse og plangruppe) og 5 stk. som representerte
utbyggere, tomteeiere, arkitekter, næringsforening og Husbanken.
Vesterbro
Vesterbro ligger sentralt i København og er boområde med stor andel
barnefamilier. Bydelen med om lag 20 000 beboere har etter hvert opparbeidet gode møteplasser. Sønder Boulevard er en av Københavns lengste
boulevarder. Tidligere var den sentrale gaten tungt trafikkert, men etter
omfattende rehabilitering (ferdigstilt i 2008) er gaten nå fartsdempet,
og bilbruken er begrenset. Den nye boulevarden har sterke innslag av
det grønne og ulike leke- og aktivitetsarealer.
Området «Skydebanen» (tidligere kongelig skytebane): Kommunalt anlagt
og drevet lekeplass, besøkt av 5–600 barn daglig. Bemannet, men leken
foregår uorganisert.
Vi besøkte et byfornyet kvartalsrom (om lag 200 leiligheter). Godt fungerende rom for lek, opphold, dyrking, kaninhold osv. Som en rekke andre
steder var Byhavenettverket http://www.byhavenetvaerket.dk/ også her
involvert i prosjektering og utvikling av anlegget. Byhavenettverket er basert
på bæredyktig landskapsdesign, jobber svært brukerorientert med å utvikle
gårdshaver, lekeplasser, beboerhager (parsellhager) og skolehager.
Målet er å endre byens friarealer til grønne oaser. Mulig å lage et prosjekt
sammen med disse i Kongsberg – for eksempel i Demonstrasjonskvartalet?
Vesterbro inneholder mange områder som gir rom for improvisasjon –
en viktig kvalitet ved en by. Dette er stort sett bare mulig i trafikkfrie rom.
(Kun 38 % av beboerne er bileiere i dette området.)
Spørsmål om Kongsberg:
– Hvilke muligheter for improvisasjon finnes i Kongsbergs byrom ute og
inne om 5 år?
– Det området av Kongsberg med en «historisk dybde» som smaker av
København, er det området som sliter mest i dag. Hvilke uutnyttete
potensialer ligger i Kongsbergs historie? Hvor finner man Kongsbergs
skytebane, slakterier, horestrøk, gamle havnefront – er det mulig å fylle
ny vin på Kongsbergs gamle flasker?
Vi gikk også forbi Plejecentret Plejebo (inngang Saxegade) som deler uterom
med en børnehave (Matthæusgade 1–5). Eksempel til etterfølgelse?
85
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
Helsingborg
Helsingborg er den nest største byen i Skåne, etter Malmø. Byen ligger
ved den smaleste delen av Öresund og har danske Helsingör som tvillingby.
Innbyggertallet er 126 000. Byen er i vekst og har en rekke planer for
sentrumsutviklingen. Den er derfor et interessant studieobjekt for
Kongsberg kommune.
H+ er et byfornyelsesprosjekt som innebærer at Helsingborgs søndre
bydeler utvikles og fornyes i de kommende 20 årene. Navnet H+ relateres
til Helsingborgs vekst, fornyelse og tilføring av nye kvaliteter. H+ områdets
areal er cirka 1 mill. kvadratmeter og kan deles inn i tre delområder; Södra
hamnen, Söder och Gåsebäck. Stikkord for utviklingen er sammenheng i bykjernen, møte mellom mennesker og vannet, god kommunikasjon, attraktiv
møteplass, mangfold og bærekraftig by. I det legger man menneskelig skala
på arkitekturen, sosialt samvær, funksjonsblanding, kvalitet og miljøkrav.
Et forprosjekt kalt «Söder i förändring» besto bl.a. i beboerintervjuer med
spørsmål om folks forventninger til byutviklingen. Det har vært en utfordring
å engasjere innbyggerne all den tid ingen har et aktivt boligrelatert forhold
til området i dag.
Parallelt med oversiktsplanen arbeider de etter en «akupunkturstrategi»
med strategiske nedslag og utvikling av lokale områder, for eksempel
«Campus Helsingborg», en avdeling av Lund Universitet samt IKEAS hovedkontor. Med «akupunkturplanlegging» forstår vi å «stikke» et sted og oppnå
større ringvirkninger et annet sted.
Underveis etableres det også «free spaces» med temporære virksomheter
og rom for improvisasjon.
Egebjerggaard
Egebjerggaard er et byområde i Ballerup kommune oppført i perioden
1985–1997. Inngikk i et «bykvartersforsøk» i samarbeid med Statens
Byggeforskningsinstitut. Prosjektets målsetting var å skape byområder
med variasjon, identitet og blandede boligformer som kunne gi beboerne
opplevelser, trygghet og sterk tilhørighetsfølelse.
Vi fikk en grundig omvisning av to entusiastiske representanter for beboerforeningen Fællesvirket; Ole Anderssen og Henning Wittus. Fællesvirket er
et samarbeidsorgan med representanter fra alle boligforeningene (borettslagene). Foreningen jobber for gode boforhold og er kontaktleddet mot
kommunen om hele områdeutviklingen
Egebjerggård synes å fungere svært godt i forhold til bokvaliteter som trygghet / lav kriminalitet, stedstilhørighet og nabolagsfellesskap, men mangler
kanskje småbyelementene de i utgangspunktet ønsket; et variert handelsog kafétilbud i levende bygater, hyppig brukte, offentlige rom og visse
kommunale tjenester – som f. eks. bibliotek. De savner også flere barnefamilier. Når familiene vokser fra ett til to barn, flytter de ut av området
fordi det er for få store leiligheter i området.
86
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
Oppsummering
Studieobjektene, befaringene og møtene ga deltakerne et diskusjonsgrunnlag om skala, scenarievalg i sentrumsplanen, byrom, barn i bybildet,
arkitektonisk utforming, materialbruk og lignende.
Viktige punkter fra diskusjonen underveis:
– Egebjerggaard har for lav utnyttelse for Kongsberg sentrum. Dårlige
rom med lite liv og lite grunnlag for andre funksjoner enn boliger.
– Norra Hamnen har for høy tetthet for Kongsberg sentrum.
– Mye å lære av H+.
– Helsingborg: Lågen er blitt en «bakgård», det må vi snu.
– Egebjergaard: Skole i byen er en viktig identitetsfaktor.
– Hvordan kan politikerne uttrykke seg på en slik måte at de oppnår
politisk konsensus på ukontroversielle områder og får formulert
tydelige politiske skillelinjer der det er grunn til det?
– Toleranse er en forutsetning for byliv. Der har Kongsberg noe
å jobbe med.
I følge kommunale planleggere skiller politikerne som deltok på studieturen
seg fra sine partifeller gjennom entusiasme, økt bevissthet og kunnskap
med konkrete referanser.
Norsk Form
Hanne Marie Sønstegaard
Marianne Rye Beck
Annichen Hauan
Bård Isdahl
87
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
Fotnoter
1
Dette delkapitlet er basert på Høyland,
Karin, 2009: Barn i by. Bokvalitet og
hverdagsliv for barnefamilier i by (kap.7).
Utkast til prosjektrapport SINTEF NTNU.
2
Chawla, L. 2002: Growing Up in an
Urbanising World, UNESCO. Casestudier. Intervjuer av barn, gjennomført
parallelt i åtte ulike land.
18 Anbefalt maksimal avstand for større
barn og voksne i følge Planlegging
av grønnstruktur i byer og tettsteder.
DN-håndbok 6 1994, Direktoratet for
naturforvaltning.
3
Wilhjelm, Hanne, 2002: Barn og omgivelser: virkelighet med flere fortolkninger,
Arkitekthøgskolen i Oslo.
19 Høyland, Karin: Hva oppleves som viktige
boligkvaliteter for barn og foreldre i by?
Foredrag Få tid og sted.
4
VEDLEGG 1 refererer flere av
Høylands litteraturstudier.
5
Fyldigere referert i VEDLEGG 1.
6
Danielsen, Hilde. 2006: Med barn i byen.
Foreldreskap, plass og identitet. Dr. art
avhandling, Institutt for kulturstudier
og kunsthistorie, UiB.
20 Se bl.a.:
Halvorsen Thorén, Guttu og Pløger, 1997:
Utemiljø i boligområder. Bruk og betydning. En kunnskapsoversikt. NIBR-notat
1997:113, Guttu og Martens, 1998: Sentrumsnære byboliger. Survey til beboere
i sju norske byer. NIBR prosjektrapport
1998:10.
7
Høyland, Karin: Hva oppleves som viktige
boligkvaliteter for barn og foreldre i by?
Foredrag få dato og konferanse!
8
Høyland, Karin, 2009: Barn i by. Bokvalitet og hverdagsliv for barnefamilier i by.
Utkast til prosjektrapport SINTEF NTNU.
9
Guttu, Jon og Martens, Johan-D. 1998:
Sentrumsnære byboliger. Survey til
beboere i sju norske byer. NIBR
Prosjektrapport 1998:10.
10 Schmidt, Lene og Halvorsen Thorén,
Anne-Karine, 2001: Bebyggelsestyper
og bokvalitet i by. En studie av storgårdskvartalet. NIBR Prosjektrapport
2001:9
11 Bjørnskau, Torkel og Hjorthol, Randi,
2003: Gentrifisering på norsk – urban
livsstil eller praktisk organisering av
hverdagslivet? Tidsskrift for samfunnsforskning. Vol. 44, nr. 2. Universitetsforlaget. (Her referert i Hilde
Danielsen 2006.)
12 16 voksne personer av begge kjønn,
ulik alder, med og uten barn.
13 Kilder:
Dronninga landskap AS, Prinsen
arkitektur og Kongsberg kommune, 2009:
Byformanalyse Kongsberg sentrum.
Kongsberg kommune, 2009: Hvilke verdifulle kvaliteter har sentrum som skiller
Kongsberg fra andre byer? Gruppeoppgave i Kongsberg kommunes innbyggerpanel 2.6.2009
17 Vurderingen i dette kapitlet er ikke
konferert med trafikkeksperter og står
for forfatterens regning.
21 Miljøverndepartementet, 1990: Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn
og unges interesser i planleggingen.
22 Med unntak av kvartalene innenfor
Glabak og Dyrmyrgata, som ikke
er sluttbehandlet.
23 Sentrumsplanen kap. 4.3.a) «Uteoppholdsarealer avstands- og arealkrav»:
Minste uteoppholdsareal (MUA) per
boenhet 25 m2, hvorav 5 m2 privat
uteoppholdsareal i tilknytning til inngang
eller til utgang fra oppholdsrom.
De øvrige 20 m2 maks 50 m fra inngang
og uten at en må krysse trafikkert gate.
Fra og med 11 boenheter kan MUA per
boenhet reduseres til 15 m2.
24 Klassikeren her er rullebrettbanen som
ikke kan brukes til noe annet.
25 Den nye Ladeparken i Trondheim
(Se ArkitekturN 03/12) er et av flere
inspirasjonsobjekter.
26 I tillegg kommer kvartalene på Nymoen
innenfor Glabak og Dyrmyrgata, som ikke
er sluttbehandlet.
27 Andelen av tomtearealet som
bebyggelsen maksimalt kan dekke.
28 Faveo Prosjektledelse AS, 2010
Demonstrasjonskvartalet – status,
viktige problemstillinger og videre
framdrift. Notat 12.10.2010
29 Vestby, Gundersen, Skogheim, 2006:
Kongsberg – en attraktiv by å bo i?
NIBR-notat: 2006:128.
14 Områdereguleringsplan 380R.
30 Henning Sørensen, e-post mars 2012
15 Maksimumsgrense for «lokaltrafikk»
i følge Planlegging av grønnstruktur i
byer og tettsteder. DN-håndbok 6 1994,
Direktoratet for naturforvaltning.
16 Voksne i normal fysisk form og
større barn.
88
31 Kongsberg Tomteselskap ASO.
32 Andelen av tomtearealet som
­b ebyggelsen maksimalt kan dekke.
BOMILJØ I SENTRUM . PUNKTER TIL EN KOMMUNAL STRATEGI
33 Utvikling av Skolegatekvartalet.
Prekvalifisering til begrenset planog designkonkurranse. Konkurransegrunnlag. 06.12.2010.
34 Faveo Prosjektledelse AS, 2010:
Demonstrasjonskvartalet – status, viktige
problemstillinger og videre framdrift.
Notat 12.10.2010.
35 Vestby, Gundersen, Skogheim 2006:
Kongsberg – en attraktiv by å bo i?
NIBR-notat 2006:128
36 Dette kan bero både på at de trivdes i
Drammen og Notodden og at reiseavstanden derfra opplevdes som akseptabel.
37 Nærmere referat i VEDLEGG 2.
38
Se http://www.byhavenetvaerket.dk
(sist lest 14.9.2012).
39 Dronninga landskap AS, Prinsen
arkitektur og Kongsberg kommune, 2009:
Særpreg, tålegrenser og videreutvikling
i Byformanalyse Kongsberg sentrum.
(kap. 10).
40 Dronninga landskap AS, Prinsen
arkitektur og Kongsberg kommune, 2009:
Særpreg, tålegrenser og videreutvikling
i Byformanalyse Kongsberg sentrum.
(Kap. 10).
41 E-post mars 2012 fra en tidligere innbyggerrepresentant i sentrumsplansarbeidet
- etter en artikkel om denne rapporten
i Laagendalsposten 9.3.12.
42 Langeland, Nils Rune 2003: Kveldsseta.
Historiske essay. Oslo: NW Damm
og Søn.
43 E-post mars 2012, sitert tidligere.
44 Henning Sørensen, lokal eiendomsmegler. E-post mars 2012.
45
Nærmere referat i VEDLEGG 2.
46 Danielsen, Hilde. 2006: Med barn i byen.
Foreldreskap, plass og identitet. Dr. art
avhandling Institutt for kulturstudier og
kunsthistorie, UiB
47 Høyland, Karin: Hva oppleves som viktige
boligkvaliteter for barn og foreldre i by?
Foredrag.
48 Høyland, Karin: Barn i by. Bokvalitet
og hverdagsliv for barnefamilier i by.
Utkast til prosjektrapport SINTEF NTNU
desember 2009.
49 Gullestad, Marianne 1997: Artikkel
i bladet Childhood 97/ 4.
50 Heurlin-Norinder, Mia 2005: Platser för
lek. Institutionen for samhälle kultur och
lärande. Lärarhögskolan i Stockholm.
Doctoral Thesis.
89
51 Chawla, L. (2002). Growing Up
in an Urbanising World, UNESCO.
52 Wilhjelm, Hanne (2002). Barn og omgivelser: virkelighet med flere fortolkninger.
[Oslo], Arkitekthøgskolen i Oslo.
53 Guttu, Jon og Martens, Johan-D. 1998:
Sentrumsnære byboliger. Survey til
beboere i sju norske byer. NIBR Prosjektrapport 1998:10.
54 Schmidt, Lene og Halvorsen Thorén,
Anne-Karine. 2001: Bebyggelsestyper
og bokvalitet i by. En studie av storgårdskvartalet. NIBR Prosjektrapport
2001:9.
55 Bjørnskau, Torkel og Hjorthol, Randi
2003: Gentrifisering på norsk – urban
livsstil eller praktisk organisering
av hverdagslivet? I: Tidsskrift for
samfunnsforskning. Vol. 44, nr. 2.
Universitetsforlaget.
Om N o r s k Fo r m
Norsk Form er Kulturdepartementets faglige rådgiver og utøvende organ
innenfor Norsk arkitekturpolitikk.
Bylab er Norsk Forms ressursgruppe for steds- og byutvikling. Bylab
arbeider som et laboratorium med fokus på forholdet mellom fysisk form
og sosialt miljø. Gjennom å delta i planleggings- og utviklingsprosesser
frambringer Bylab erfaringsbasert kunnskap som igjen bidrar til forbedring
av 1) offentlige styringsverktøy i by- og stedsutvikling, 2) kvalitetskrav i
offentlig og privat planlegging.
•
•
•
•
Kongsberg sentrum var Bylabs første pilotområde. Fra 2009 har Bylab fulgt
kommunens planarbeid med vekt på tilrettelegging for barnefamilier i
sentrum – hovedsakelig med disse bidragene:
Arrangement av verksted med unge og eldre som deltakere.
Arrangement av tre dagers studietur til København og Helsingborg for
politikere, administrativt ansatte, representanter for private aktører
og Husbanken.
Deltakelse på to innbyggerpanelmøter og et folkemøte med foredrag.
Deltakelse i kommunens ressursgruppe for utvikling av Skolegatekvartalet/
Demonstrasjonskvartalet inkl. 4 skriftlige bidrag.
Rapporten er initiert og finansiert av Norsk Form og danner en foreløpig
avslutning på Bylabs engasjement i Kongsberg. Kommunens kontaktpersoner Ingebjørg Trandum og Kaja Borge Nicolaysen har bidratt med
nødvendige dokumenter, verdifulle fakta og innspill. Forfatteren Bård Isdahl
er sivilarkitekt og ledet i 2009 Bylab-gruppens arbeid i Kongsberg.
September 2012
Bård Isdahl
90
Guro Voss Gabrielsen, Norsk Form
Ko n ta k t
KONTAKT
Norsk Form, DogA
Hausmanns gate 16
N-0182 Oslo
Telefon: +47 23 29 26 30
Faks: +47 23 29 26 31
[email protected]
www.norskform.no
Alle foto og illustrasjoner av Bård Isdahl om ikke annet spesifisert.
D e s i gn av S le t t en & Øs t vol d
H va e r pr ob le m et ?
For å få barnefamiliene i byenes
sentrale områder til å bli boende
og nye familier til å flytte inn, må
kommunene gjøre flere store og
sammenhengende grep.
I mange, kanskje de fleste, større
og mellomstore norske bysentra
går tendensen mot en befolkningsutvikling der barnefamilier ofte blir
den tapende part til fordel for barnløse yngre og eldre. Noen årsaker
er åpenbare:
•
•
•
Boligmarkedet tilbyr for få og for
kostbare familieleiligheter.
Lokalområdets sosiale infrastruktur
mangler viktige ledd som barne­
hager, skoler og idrettsanlegg.
Byrommene er, eller oppleves
som, utrygge og lite egnet til lek
og opphold.
Men barnefamiliene er viktige.
En bredt sammensatt befolkning
i byenes sentrumsområder skaper­
mangfold, sosiale bånd, et liv
utenom arbeidstid og aktivitet hele
året. Spesielt gir barnefamilier byen
rikere lokalmiljøer – det er denne
beboergruppen som erfarings­
messig bruker fellesarealer og
­nabolag mest aktivt. Dette bidrar
igjen til trygghet, trivsel og
stabilitet i den tette byen.
Rapportens tema er de store
­grepene som en bykommune
må gjøre for å få barnefamiliene
i byenes sentrale områder til å bli
­boende og nye familier til å
flytte inn.