Transcript På jakt etter Listeria – med egnede metoder?

NUMMER 6 – 2011
Fishermans Pride [ side 6 ]
– Havet har skylda! [ side 18 ]
Neptun Fisk nekter å gi seg [ side 26 ]
På jakt etter Listeria [ side 34 ]
AM FI
P RO G R
NNER
T I BL
DU MID
A D ET
Røyk • Kok • Intensivanlegg • Klimaanlegg
Kombidampere
Prosessutstyr
Oppskjærsmaskiner • Vekter og prismerkere
Ismaskiner
Hygieneutstyr
Pannesteking • Porsjoneringsutstyr
Anticimex
Matsikkerhetsavtale
Sager • Kverner
- et omfattende konsept som
gir konkurransefortrinn
Klimaanlegg
Anticimex Matsikkerhetsavtale er et
omfattende totalkonsept der grunnlaget
for suksess er samarbeid. Sammen med deg
sørger vi for at forhold som negativt kan påvirke
næringsmidlenes hygieniske kvalitet avdekkes
og utbedres. Skulle det allikevel oppstå
problemer, vil vi bistå med all vår
fagkunnskap og metoder for at
ikke ditt varemerke skal svekkes.
Fryseutstyr
Terningkuttere • Lakesprøyter
slitedeler
Hullskiver • Kniver • Sagblader
Kontakt oss: 22 70 10 20
Anticimex AS
Postboks 5314 Majorstua
0304 Oslo
Tlf: 815 48 250
www.anticimex.no
CORNELIUSSEN-MYHRVOLD
INDUSTRI AS
FRYSJAVEIEN 33, 0884 OSLO • FAX 22 70 10 29
[ innhold ]
Fishermans Pride 6
Visningsanlegg for akvakultur
10
Spennende kompetanseprogram for sjømatnæringen 12
Lever, tran og levertrankonfekt 14
Villaksforskere: – Havet har skylda!
18
Asbjørns spalte: Akerselva – Oslos nye mathall åpner høsten 2012
22
EU direktiver og konsekvenser for fiskeindustrien 24
Neptun Fisk nekter å gi seg
26
Fremtidig vekst for oppdrettsnæringa gjennom strategisk omdømmearbeid
28
Forlenget holdbarhet med laktat
30
Filmhelt til fiskekakene!
33
På jakt etter Listeria – med egnede metoder?
34
Advokatens hjørne: Nye regler om overtredelsesgebyr ved for mye biomasse 38
Lakseprodusenter har lite markedsmakt 40
Fisk er gunstig for barnets fødselsvekt 42
Rett fra rogna: Effektive arbeidsplasser 45
Innovasjon og effektivisering i produksjon av norsk sjømat
46
Norsk Sjømat gis ut av
Norske Sjømatbedrifters
Landsforening.
Redaktør:
Svein A. Reppe
Administrerende direktør i NSL:
Håvard Y. Jørgensen
Trondheim:
Telefon 73 84 14 00
Telefax 73 84 14 01
Mobil 916 33 222
Adresse: Pb. 639 Sentrum,
7406 Trondheim
Besøksadresse: Dronningens gt. 7
[email protected]
Redaksjonsråd:
Jurgen Meinert
Frode Kvamstad
Kari Merete Griegel
Kristin Sæther
Håvard Y. Jørgensen
Annonsesalg:
Kathrine Schjetne
Telefon 72 87 27 77
Mobil 414 32 400
Web: www.nsl.no
Abonnementspris:
kr. 490,- pr. år
Abonnementet løper til
det sies opp.
Mathjørnet: Klippfisk
51
Verdens omega-3 dilemma
52
Norsk fiskeoppdrett bruker minimalt med antibiotika
53
FIAS-NYTT
55
Flere må tegne styreansvarsforsikringer
56
Grafisk design:
Britt-Inger Håpnes
SJØMATNYTT
58
Trykk:
Trykkpartner Grytting AS
Forsidefoto:
Sherrysild
© Bent Raanes og Sarah
Cameron Sørensen/EFF
ISSN 0807-1551
Bladet er trykket på miljøpapir.
4 norsk sjømat 6-2011
[ LEDER ]
Stolt og ansvarlig
Havbruksnæringa, og til tider fiskerinæringa, blir framstilt i presse og
kringkasting som om de kun har
som funksjon å ødelegge miljø
og villfiskbestander. Det spilles på
følelser, saftig billedbruk og store
ord når sannheten skal frem i
allmenhetens interesse. Stort sett
slipper media unna med påstandene,
om de er aldri så usanne, fordi fakta
ikke er like salgbart. Næringa blir
derfor vendt ryggen til når de kakker
på døra for å ta til motmæle. Hvem gidder vel høre på at vi
ikke tar ut mere industrifisk fra verdenshavene i 2010 enn
vi gjorde i 1976? Og hvilken leser vil vite at befolkningen
på Frøya og Hitra, som utgjør 4 % av befolkningen i SørTrøndelag, står for nærmere 50 % av fylkets inntekter når
olje og gass holdes utenfor?
Kan vi gjøre noe med dette? Eller skal vi slå oss til ro
med at “Evig eies kun et dårlig rykte.” Jeg tror at vi kan
gjøre noe.
Ansvaret for å starte snuoperasjonen ligger på den
enkelte aktør, og da mener jeg alle aktører som har
sitt levebrød knyttet til fiskeri og havbruk, eller som har
interesse av at kystnæringene skal bestå. Til alle dere;
Kom fram og fortell de gode historiene! Fortell dem til
allmenpressen og kringkasting, ikke bare til fagpressen, da
sistnevnte er kun å regne som internpost i bransjen.
Mens jeg skriver om dette kommer jeg over at Biomar
i samarbeid med Aker BioMarine har laget en reklamefilm
med Karsten Måsøval i hovedrollen som lakseambassadør.
Innslaget gikk på TV2 en rekke ganger i begynnelsen av
november. Æg e stolt over å værra med å produsere den
ailler bæste laksen i værden, sier Måsøval. BRA!
Dette er nettopp det jeg prøver å sette fingeren på i
denne lederen, og jeg synes det er bra at andre tenker likt
og kom meg i forkjøpet. La oss få mere av samme slag!
Ta opp hansken de som føler seg truffet og kom fram
med de gode historiene. Det tror jeg vil hjelpe oss ut av
forsvarsbarrikadene og langt på vei føre til varig fred.
Til slutt vil jeg rette en stor takk til Dag Lindebjerg og
det arbeidet han gjør for fremme av kystkultur og kystfolk.
Til alle oss andre vil jeg si; la han ikke bli alene om å gjøre
det!
HUSK Å SETTE AV DAGENE!
NSL
Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening
for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli
medlemmer i NSL.
NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier,
detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art.
Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet.
NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim.
norsk sjømat 6-2011
5
6 norsk sjømat 6-2011
[©] Tekst: Jurgen Meinert
Fishermans Pride
Et prosjekt med et mål – å selge mer torsk
Tyskland er et u-land når det gjelder fiskekonsum i europeisk sammenheng,
selv om landet er størst i Europa, har størst handlekraft og sender flest fisketurister til Norge.
Konsumet av torsk i Tyskland har falt fra 4
til 1 kilo pr.capita i løpet av få år. Dagligvarekjedene har etter hvert begynt å selge
brettpakket torsk basert på tint råstoff, men
råstoffet er basert på stillehavstorsk, ofte
med dårlig smak og tvilsomt opphav.
Konsumet av fisk og sjømat i Tyskland
er lavt. Med omkring 82 millioner innbyggere og et konsum på 15,7 kilo pr. capita,
kan vi estimere det totale fiskekonsumet
til nærmere 1,3 millioner tonn. Nasjonal
fangst og produksjon er på omkring 0,3
millioner tonn. Fiskeimporten er på 1,9
millioner tonn, mens tysk eksport av fisk
og sjømat er på 0,9 millioner tonn (Braasch,
2011).
Fiskekonsumet er størst i nord, særlig i
regionene rundt Nordsjøen og Østersjøen.
Her kan en anta at det spises omtrent 30
kilo per person, mens konsumet lenger sør
kan være så lavt som 3-4 kilo per person.
Pollack (20,1 %), sild (18,6 %) og
laks (12,8 %) utgjør til sammen mer enn
halvparten (51,5 %) av fiskekonsumet og
er de viktigste fiskeslag i markedet. Frossen fisk har økt sin markedsandel de siste
årene og utgjorde i 2006 omkring 36 % av
markedet. Hermetiserte produkter følger
nærmest og utgjør 28 %, krabber og mollusker 12 %, mens fersk fisk har 9 % av det
totale markedet (Braasch, 2011).
Torsk er ikke bare torsk i Tyskland.
Tyske Fisch Informationszentrum skiller
mellom Kabeljau og Dorsch når de snakker om torsk. Dorsch brukes om torsken
som kommer fra Østersjøen, herunder
både den østlige og vestlige torskebestanden. Ordet Kabeljau brukes om den nordatlantiske torsken fanget i Barentshavet,
Norskehavet og Nordsjøen.
Målsetning med Fishermans
Pride
Prosjektet tar utgangspunkt i forbrukernes ønske og krav til middagsmaten. Hva
ønsker man? Hva forventer konsumenten
av et måltid med torsk?
Forskningen i Norge jobber med mange
prosjekter for å forbedre kvaliteten på
fersk fisk. Det forskes på kvalitetsforbedringer på alle plan, med temperaturstyring av fisk før slakting, med bedøvelse av
torsken, med bedre fangstredskaper, osv.
Alt sammen viktige ting, men hvordan får
man en tysk forbruker til å kjøpe fisken?
Kvaliteten må være bra på all mat og
det er en selvfølge for forbrukeren i kjøpsøyeblikket. Ansvaret for dette ligger i siste
bindeledd mellom forbrukeren og selgeren.
Kvalitet kan ikke kommuniseres direkte
fra fiskerne/produsenten til forbrukerne,
men må være til stede – og kjøperne, de
vil og må kunne stole på sine kjøpmenn.
Det betyr at torskeprodusenten må ha
fokus på flere parameter enn bare kvalitet
i kommunikasjon med forbrukerne. Dvs:
At han må vite noe om hvordan produktet
presenterer seg for kunden.
• Hvordan tilgjengeligheten for produktet
er i butikken
• Om forbrukerne. Får de valuta for
pengene sine?
Idéen
Grunntanken i prosjektet er faktisk tyske
fisketurister i Norge. De hevder at en så
god fisk som de tar med seg hjem fra
ferie her, ikke finnes å få kjøpt i Tyskland.
Det er en fisk som er filetert under åpen
himmel, fryst under tvilsomme forhold,
transportert i privatbiler uten temperaturkontroll og fryst opptil et år. Før en
eventuell ny tur til Norge. Det er smaken
som betyr noe, mens kvaliteten er gitt ved
egenkontroll. Tyske sportsfiskere fileterer
alt til skinn - og benfrie loins. Og det ikke
på grunn av lovregulerte begrensninger på
15 kilo fiskekjøtt pr. person, men det er
dette som oppfattes som mat. Resten av
fisken er avfall. Fisketuristene løser på sin
måte alle problemer som næringen skulle
ha løst for lenge siden.
Hva er en fisketurist?
Norsk eksport av torsk til Tyskland
800
Mengde i tonn
700
Fersk torsk
Fryst torsk
Fersk filet
600
500
Fryst filet
Fryst filet i blokk
Fryst filet ellers
400
300
200
100
0
2005
2006
2007
2008
Årstall
2009
2010
En fisketurist er en forbruker som benytter sin kompetanse og sin hobby til å
tilpasse fisken slik han eller hun gjerne
vil ha den.
1. Kvaliteten på fisken er på forhånd gitt
og fisken oppfattes som bra. Han/hun
kjenner produktet, stoler på det og forbinder en opplevelse med å spise fisken.
2. Smaken er fortreffelig, fisken er filetert
og tilpasset rett etter fangsten. Resten av
fisken er blitt mat for måkene og forsøpler
ikke omgivelsen hjemme med dårlig lukt.
norsk sjømat 6-2011
7
3. Tilgjengeligheten er der hele året og
fisken er når som helst klar til servering.
4. Fisken er et unikt produkt som smaker
ferie og opplevelse. Det er ubetalbart og
alltid klart til bruk.
Gitt at de fleste som ønsker å kjøpe
torsk i Tyskland deler denne oppfatningen,
må det være prosjektgruppens mål å finne
fram til et produkt som kopierer alle de
krav som fisketurister stiller til sin egen
selvtilvirkede fisk.
forbrukerne foretrakk 9-12 dager gammel
fisk framfor ”super” fersk fisk.
I FHF og Nofimas nevnte rapport testet
forskerne britiske forbrukere. I en blindtest
valgte kun 37% fersk fisk. De resterende
73% foretrakk fryst fisk. Dette til tross for
at de fleste i testpanelet på forhånd var
overbevist om at fersk fisk er saftigere og
mer velsmakende og at den i tillegg har en
bedre tekstur.
Produktidentitet
Fiskekvaliteten er en hygienefaktor og er
en selvfølge for forbrukerne. Den må være
tilstede, men har ingen betydning for kjøp
av produktet. I dette segmentet er det flere
parameter som er viktige for forbrukerne.
Tyske innkjøpsledere har helt klare oppfatninger av hva som ellers er viktig for
kunden (seg selv iberegnet) ved kjøp av et
godt fiskemåltid.
• Produktet skal være rent – uten
kjemiske tilsetninger
• Fisken er omsatt og fisket på lovlig vis
• Fiskebestanden er under kontroll
Hvis man skal selge en vare , må den være
tilgjengelig der forbrukerne foretar sine
valg. Dette gjelder all mat, ikke minst for
fisk. Kjøperne handler til middag på vei fra
jobb, bare noen timer før maten lages. Det
stiller fersk fisk i en bedre posisjon enn fryst
fisk.
Fersk fisk som er ferdig til bruk, oppfattes som et bedre produkt enn fryst fisk.
Dette bekreftes også av en utmerket rapport fra FHF og Nofima, ” Tint blir Fersk”,
utgitt i oktober 2010. Det betyr igjen at
produktet som Fishermans Pride skal utvikle bør selges og oppfattes som ferskt.
Smaken
Smak er den viktigste grunnen til kjøp og
gjenkjøp av et produkt. Norske forskere,
fagfolk i bransjen og fiskekjennere forøvrig
er ganske enige om at fersk fisk smaker best.
Fryst fisk er i beste fall greit nok og sjøfryst
vare er bedre enn fisk frosset på land. Heldigvis er konsumentene ikke like
enig i dette. En sensorisk test tatt av norske
forbrukere, gjennomført av bl.a. Norske
Sjømatbedrifters Landsforening, viste at
8 norsk sjømat 6-2011
Konklusjon
Gitt at man vil skape et nytt og godt produkt basert på forbrukernes premisser må
det være et ryggfilet (loin) av torsk, med en
egen identitet og historie, og med en god
standard når det gjelder kvalitet. Produktet
må være tilgjengelig hele året og med en
smak som man forventer av fersk torsk.
6
Men hva med smaken?
Det er smaksforskjell mellom ferske og
fryste torskeloins. For fiskeekspertene i
Fishermans Pride var det i utgangspunkt
to helt forskjellige produkter, fersk og fryst.
Ferske loins står for god smak og høy pris,
fryste torskeloins er bare et surrogat, greit
nok i mangel av noe bedre.
Test
Prosjektgruppen satte sammen et testpanel
bestående av to kokker og seks medlemmer i Fishermans Pride. Testen besto av
ferske torskeloins, vanlig fryste, fryste med
2% glasur og fryste loins pakket i vakuum
før frysing. Testpanelet skulle hver for seg
og uten å vite hva de hadde foran seg,
bedømme fersk lukt og fersk konsistens på
fisken. Videre skulle de bedømme ferskt
og kokt utseende på loinsene og hvordan
smaken var i kokt tilstand. Testresultatet
var på mange måter interessant:
Sensorisk test av torskeloins
5
5 = best
Tilgjengelighet
Flere av markedets aktører mener at produktet som Fishermans Pride skal utvikle
må være MSC - godkjent. For innkjøperne
er en kjedesporbarhet derimot ikke særlig
viktig, bare kjøpmennene har ”ryggen klar”
og kan argumentere for produktet.
1 = dårligst
Når den tyske forbruker kjøper fersk torsk,
får hun eller han lite informasjon om den
fisken de kjøper. Informasjon om f.eks.
opprinnelsesområde (fangstområde), er
ofte begrenset til Nordøst - Atlanteren eller
FAO-27. Det igjen gir tyske importører stor
valgfrihet når de skal handle med ferske torskeprodukter. Importøren kan handle torsk
fra Norge, Island, Danmark eller Frankrike,
uten at han trenger å endre produktinformasjonen. Det produktet som dette prosjektet
ønsker å utvikle, må derfor differensiere
seg fra andre torske-produkter og være
unikt.
Kvaliteten
Denne beskrivelsen utelukker åpenbart
ferske produkter av torsk. Et produkt som
ikke er tilgjengelig i store deler av året, et
produkt som varierer sterkt i pris og smak
kan bare være et nisjeprodukt i den store
sammenhengen. Tar man i tillegg inn over
seg at vi transporter minst 70 % søppel og
maks 30 % mat med hvert kilo fersk torsk,
må det stilles et generelt spørsmål om ressursbruk.
Alternativet til fersk er selvfølgelig
fryst. Fraktratene er bedre på grunn av
kapasitetsutnyttelse, planlegging for innkjøpsleddet i forhold til lagerstyring kan
ikke sammenlignes med fersk fisk, og i tillegg kan torsken være tilgjengelig hele året
hos forbrukerne.
4
3
fersk
fryst
fryst, glasert
fryst, vakuum
2
1
0
lukt, rå
konsistens, rå
utseende, fersk
utseende, kokt
smak, kokt
Diagrammet viser at måten fisken
behandles før innfrysing har veldig mye å
si for kvaliteten. Men den viktigste konklusjonen er at testpanelet ikke klarte å se
forskjell i utseende av fersk og vakuumfryst
filet i tinet tilstand. Og smaksforskjellen i
kokt tilstand var nærmest ikke tilstede. Det
er her snakk om et testpanel som er mer enn
vanlig interessert i fisk og som på den måten
skiller seg fra den vanlige forbruker.
I tillegg kommer det tydelig fram at
produktet må selges ferskt i butikker.
Bare på denne måten kan markedet ta ut
potensial i form av pris.
Loins og produktidentitet
For prosjektet har det vært viktig at fryste
loins i vakuum er enkelt å produsere
uten store produksjonsmessige kostnader.
Fangstmetoder eller andre naturgitte faktorer skal heller ikke utelukke noen produsenter. Ethvert anlegg med periodemessig
tilgang på god torsk, skal ha muligheten til
å produsere Fishermans Pride loins.
Markedet og forbrukerne ønsker mer
enn god smak og tilgjengelighet. Kunden
må være trygg på kvalitet, og må få mulighet å tilfredsstille sine personlige krav til
produktet : Fishermans Pride loins trenger
egenskaper utover smaken. Produktet
trenger egenskaper som er unike og viktig
for forbrukerne. Derfor har Fishermans
Pride utarbeidet en liste over egenskaper
som produsenter må oppfylle og som er
tydelig viktig for forbrukerne:
• Torsken må være fersk og skadefri
ved levering
• Torsken må komme fra kontrollerte
(MSC) bestander og ha fangstsertifikat
• Fisken må være fisket av registrerte
fiskefartøy
• De hygieniske forhold under
bearbeidning må være ivaretatt
• Torsken må være filetert på fastlagt måte,
lagt i vakuum og fryst i minst 18 grader
minus, uten tilsetningsstoffer eller vann.
Gruppen kaller dette for NSA – kvalitetsgaranti. Viktig for produsenten, for
importøren og ikke minst for forbrukerne .
Navnet på produktet er blitt til NSA loin.
Potensial for NSA loins
Med relativt enkle midle støttet av Innovasjon Norge, har Fishermans Pride skapt
et produkt som er enkelt å produsere,
enkelt å distribuere, lett å selge og samtidig oppfattes det som et godt produkt for
forbrukerne. Gruppa er sikker på at loins
som fryses på rett måte og tines før salg
er et produkt for framtida. Smaken er
like god som på fersk fisk. Holdbarheten
og dermed tilgjengeligheten er som på et
fryst produkt. Frakt fra distriktene fram
til markedet reduseres og alle fiskeanlegg
langs kysten har mulighet til å produsere
produktet.
I slutten av januar 2012 sendes de første fem tonn med NSA loins til markedet.
Kravene til kvalitet er bestemt av Fishermans Pride-prosjektet. I framtida håper
gruppa at flere produsenter og importører
vil være med å handle dette produktet.
Derfor vil Norske Sjømatbedrifters Landsforening ta vare på innholdet i prosjektet
og ta ansvaret for NSA´s kvalitetsforskrifter. Dette for å sikre at krav til utseende og
produktkvalitet også i framtida holder mål.
Lønns- og produksjonskostnader vil
variere fra anlegg til anlegg, men innsparinger i form av frakt og emballasje er
betydelig i forhold til fersk fisk. NSA loins
er i tillegg holdbart i et år og er derfor unntatt fra de store svingningene på tilbud og
etterspørsel i markedet.
Med NSA loins har prosjekt Fishermans Pride laget et produkt som oppfyller alle krav til et høyverdig og attraktivt
torskeprodukt for forbrukerne; et fersk
stykke mat, godt på smak, trygd å kjøpe,
enkelt å tilberede og med en egen identitet.
Og det vil forbrukerne gjerne betale for!
Produsentens lønnsomhet
Underforstått at NSA loins er et produkt
som markedet vil ha, vil da produsentene
langs kysten se muligheten for økt verdiskapning i distriktet?
Utbytte ved filetering av loins ligger
på ca 26%. Det er fortsatt minst 45% fiskekjøtt igjen som kan anvendes på andre
måter. Blokkfryst torskekjøtt eller såkalte
”codtails” er eksempler på produkter som
kan selges både innen - og utenlands.
En egen logo skal hjelpe forbrukerne til å
identifisere produktet. I tillegg skal en folder
informere alle om produktets fortreffelighet.
Die Norwegische Seafood Association (NSA) ist eine Branchenorganisation
der fischverarbeitenden Industrie und des Fischereihandels in Norwegen.
Mit unserem NSA-Siegel bürgen unsere Mitglieder für erstklassige Qualität
mit garantierten Eigenschaften. Nur Mitglieder, die sich zu einer strengen
Kontrolle verpflichten, dürfen dieses Siegel benutzen.
Der Verbraucher darf sicher sein, dass folgende Rahmenbedingungen
immer erfüllt werden:
– Der Kabeljau wird täglich fangfrisch und ohne Schäden von lokalen Fischern
angeliefert.
– Die Fische kommen aus Beständen, die sowohl vom Marine Stewardship
Council (MSC) als auch von der norwegischen Fischereiverwaltung geprüft
und genehmigt sind.
– Die beauftragten Boote sind registriert und jeder Fang wird durch
Fangzertifikate (catchCertificate.no) attestiert.
N
SA-S
für
ers
i
gara tklassig egel
e Qu
ntie
rten
a
Eige lität m
it
nsch
afte
n
– Die Produktionsanlagen unterliegen den strengen norwegischen und
europäischen Hygienevorschriften und werden kontinuierlich geprüft.
– Für unsere Produkte wird nur Fisch verwertet, der gekühlt angelandet wird.
Die Verarbeitung geschieht unmittelbar und unter besten hygienischen
Bedingungen. Das fertige Filet wird nur aus dem Rücken geschnitten.
Weder Gräten noch Hautreste werden akzeptiert. Sowohl die Mindestdicke
als auch das Aussehen sind festgelegt.
– Das fertige Filet wird unmittelbar nach dem Schneiden in Vakuum gezogen
und bei mindestens -18 Grad eingefroren.
– Selbstverständlich sind weder Wasser noch Zusatzstoffe erlaubt.
– Jedes Filet wird gewogen und mit der gesetzlichen Produktinformation
sowie mit dem NSA-Siegell versehen.
Anvendelsen av denne garantien sikrer et godt
produkt for forbrukerne. Produktgarantien
beskriver samtidig en standard som alle
produsenter av NSA-loins må akseptere.
norsk sjømat 6-2011
9
Namdal akvasenter ønsker å stimulere unge til å velge marin utdanning. Foto: Stian Holmen
Visningsanlegg for akvakultur
Visningsanlegg for havbruk gir en fantastisk mulighet for å vise et reelt bilde oppdrettsnæringa.
Visningsanleggene utvikles kontinuerlig, og blir stadig bedre. Samtidig er det avgjørende for målsettingene med anleggene at de øvrige aktører i næringa bruker mulighetene visningsanleggene gir.
En visjon
De første tanker om behovet for og nytten
av visningsanlegg vi kjenner til ble presentert av Asbjørn Ekse i firmaet W. Køltzow
for 25 år siden. I en reportasje fra en
markedskonferanse i Trondheim midt på
90-tallet refereres Ekse sine tanker i avisa
Fiskaren. Blant annet mente han at det
burde opprettes regionale oppdrettsparker som skulle være spesielt egnet for å
ta imot publikum og besøkende. I disse
parkene – som skulle være næringas mønsteranlegg – burde det drives næringsinformasjon, omvisninger og seminarer, og
de skulle besøkes av turister fordi parkene ville samarbeide med turistnæringa
i området. Parkene skulle også være tilrettelagt for at publikum kunne fiske laks i
egne anlegg.
Det skulle ta litt tid før visjonen til
Asbørn Ekse ble realisert. Først i 2006
10 norsk sjømat 6-2011
åpnet Fiskeri- og kystdepartementet for
tildeling av konsesjon for matfiskoppdrett
til visningsformål. Hardanger Akvasenter
ble som første visningsanlegg for havbruk
i Norge offisielt åpnet av daværende
fiskeri- og kystminister Helga Pedersen 1.
august 2007. Siden dette har flere anlegg
blitt etablert, og i dag er det 8 visningsanlegg etablert i Norge. Det siste i rekken
var Akvakultur i Vesterålen, som ble åpnet
– også av tidligere fiskeri- og kystminister
Helga Pedersen – 14. november 2011.
Et stort behov
I dag preges næringa av store omdømmediskusjoner. I hele næringa jobbes det
hardt og godt for å møte de krav som stilles
fra myndigheter og forvaltning. Næringa
sliter likevel med å nå fram med sine gode
historier, mens det virker som om næringas
kritikere har fast spalteplass i flere medier.
Den beste medisinen for å takle både berettiget og uberettiget kritikk er å legge fram
fakta. Det er viktig at næringa selv er på
banen og viser at den har en målrettet og
offensiv holdning til å redusere negative
effekter av egen virksomhet.
Visningsanleggene har et potensial
til å kunne bidra positivt i arbeidet med
omdømme til havbruksnæringa. Dette
fremholdes også av fiskeri- og kystdepartementet. Formålet med visningstillatelse
er å styrke kunnskapen om havbruk hos
publikum.
Visningstillatelse kan være et verktøy
for å gi omverdenen økt innsikt i næringa
og måten fisken blir oppdrettet på. Samtidig har innehaverne av visningskonsesjon
også en flott mulighet til å informere om
hva næringa betyr som global matvareprodusent og hva næringa har å si for verdiskapning og økonomi.
[©] Tekst: Kristin Sæther
Rekruttering
Ungdom har liten mulighet til å bli kjent
med havbruksnæringa før de skal velge
utdanning. Visningsanleggene kan bidra til
at ungdom blir bedre kjent med havbruksnæringa på et tidligere tidspunkt, og kan
dermed også spille en rolle i rekrutteringen
av kloke hoder til havbruksnæringa. Flere
av visningsanleggene har et uttalt ønske
om å ha en rolle i arbeidet med å styrke
rekrutteringen til næringa. F.eks. har Namdal Akvasenter et uttalt mål om å jobbe
målrettet med å påvirke skoler og utdanningsinstitusjoner i Namdalen til i større
grad å opplyse og stimulere ungdom til å
velge en marin utdanning.
Lokaliseringen av visningsanleggene
har stor betydning for anleggenes rolle. Det
er viktig at anleggene er allment tilgjengelige. Samtidig må de nødvendigvis ligge
der det er mulighet for akvakulturproduksjon – hvilket ikke ofte er sammenfallende
med “allment tilgjengelige”.
De fleste visningsanlegg er utformet for
å ta i mot besøk av turister om sommeren.
Andre deler av året må anleggene legge vekt
på andre målgrupper. Visningsanleggene
har valgt ulike strategi. Noen anlegg legger
stor vekt på å være opplevelsessenter, noen
har konferansefasiliteter, noen legger stor
innsats i besøk fra barnehager og skoler, m.v.
I april 2011 ble f.eks. konferansen HAVBRUK 2020 arrangert i regi av Hardanger
akvasenter, Lingalaks, Sparebank1 SR-Bank
og Skretting, og konferansen var lagt til visningsanlegget til Hardanger Akvasenter. Dette
visningsanlegget i Hardanger legger stor vekt
Visningsanlegg for havbruk i Norge.
Illustrasjon: Forum for visningsanlegg
i havbruk.
Asbjørn Ekse foreslo opprettelse
av oppdrettsparker på 90-tallet.
på turisme, og har inngått avtale med “Smak
av Kysten”, om servering og salg av mat på
anlegget. Konferansen var en stor suksess, og
deltakerne fikk nok en helt annen nærhet til
tema som ble berørt – sittende på en flåte i
fjorden – enn om konferansen hadde vært
lagt til et en storby eller flyplass.
Konferansen HAVBRUK 2020 ble arrangert på Hardanger akvasenter. Foto: Kristin Sæther
Forum for visningsanlegg i havbruk
Visningsanleggene er spredt lokalisert
langs kysten. For å bedre samarbeidet
mellom anleggene ble “Forum for visningsanlegg i havbruk” stiftet høsten 2010.
Forumet skal ha som prioritert oppgave å
bidra til felles innretninger, koordinering
av visningsanleggenes utvikling og koordinering av visningsanleggenes bruk av
informasjonsløsninger og informasjonsmateriell. Det er forumets håp at dette vil
understøtte næringens omdømmearbeid
på bred front. Forumets leder er p.t. Jakob
Blom fra Øygarden visningssenter.
Visningsanleggene utvikles og blir stadig bedre. Samtidig er det avgjørende for
anleggene og deres målsettinger at de øvrige aktører i næringa bruker mulighetene
visningsanleggene gir. Dette gjelder både
forvaltning, myndigheter, organisasjoner,
samarbeidspartnere og næringa selv. Vi
må også kjenne vår besøkelsestid slik at vi
sammen bidrar til et mer korrekt bilde av
denne fantastiske næringa.
norsk sjømat 6-2011
11
[©] Tekst: Espen Bolghaug
Spennende kompetanseprogram
for sjømatnæringen
For femte året på rad samarbeidet Norges Handelshøyskole med Innovasjon Norge om et studietilbud
for sjømatnæringen. - Super måte å øke kompetansen og å bygge nettverk, sier deltakere.
Markedskompetanse for norsk sjømatnæring er et kompetansetilbud under Marint
verdiskapingsprogram i Innovasjon Norge.
Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen
er faglig leverandør, og målgruppen er personer i norske sjømatbedrifter med lederansvar innen strategi- og markedsarbeid.
Strategi og markedsføring
– Hovedingrediensene i programmet er
kunnskap om strategi og markedsføring,
forteller programsjef Henry Bjånesø. Han
leder det faglige opplegget der NHH stiller
noen av sine beste forelesere til disposisjon.
12 norsk sjømat 6-2011
– Vi benytter oss av veldig gode lærekrefter, mange av disse er internasjonalt
anerkjente forelesere, forteller Bjånesø. I
tillegg deler en rekke næringslivsledere sin
kunnskap og erfaringer gjennom forelesninger og bedriftsbesøk.
Programmet består av seks samlinger
spredt utover fra februar til november, og
kulminerer i en prosjektpresentasjon der
arbeidene skal presenteres.
Stryket konkurransekraft
– Programmet er veldig bra, og man merker at det er lagt opp for at man skal lære
mest mulig, sier Liza Espeseth. Hun jobber til daglig på Salmar sitt salgskontor i
Ålesund, men er i dag på Solstrand utenfor
Bergen for å delta på samling nummer fem.
Sammen med Monica Seternes, som også
jobber i salgsavdelingen til Salmar, lærer de
mer om markedskommunikasjon.
– Foreleserne holder et høyt nivå, noe
som er kjekt når en først skal studere,
mener hun.
Professor Magne Supphellen underviser
til daglig fremtidige siviløkonomer i markedsføring ved Norges handelshøyskole,
men denne dagen er det om lag 30 personer
innen sjømatnæringen som blir undervist i
hvordan man kan utvikle en merkevare og
merkekultur innad i bedriften.
En viktig del av denne samlingen består
av gruppediskusjoner der deltakerne får
muligheten til å utveksle synspunkter og
utfordre hverandre.
– Dette er også en super måte å bygge
nettverk, mener Espeseth. Hun har jobbet
to år i bransjen, og mener kompetanseprogrammet er en fin anledning til å møte
resten av bransjen.
– Vi legger stor vekt på å legge til rette
for nettverksbygging, og det er dette som
gjør programmet unikt, mener programsjef
Bjånesø.
Studietur til utlandet
Den andre samlingen er kanskje den
mest populære samlingen. Temaet er
internasjonal markedsføring, og undervisningsformen er studietur. I år var det
fiskemarkedene i Lisboa og Madrid som
var destinasjonene.
Monica Seternes og Liza Espeset, begge fra salgsavdelingen til Salmar.
– Jeg jobber med salg ut mot Europa,
og det var veldig lærerikt for meg å se
hvor vi faktisk selger produktene våre, sier
Espeseth.
Innovasjon Norge er også fornøyd med
innholdet i programmet, og har tildelt
NHH konsesjon for fire nye år.
– Dette viser at vi tilbyr en god pakke,
som gir deltakerne økt forståelse for markedet og bedre forutsetninger for å konkurrere, sier Bjånesø.
Det sjette kullet starter opp i februar
2012. Mer informasjon er å finne på Innovasjon Norge sine hjemmesider.
norsk sjømat 6-2011
13
Tysk reklamemerke for levertran med
illustrasjon fra Raftsundet i Lofoten.
til høyre: Reklame for Möllers tran 1958.
Tysk reklamemerke for norsk levertran.
Orlogsflagget med ”sildesalaten”,
ca 1900.
14 norsk sjømat 6-2011
[©] TeksT:
Øyvind Garvik
Lever, tran og levertrankonfekt
Mange av oss som vokste opp under Andre verdenskrig og i de første etterkrigsårene, fikk aldri noe godt
forhold til tran. Den obligatoriske spiseskjeen med lunken og illesmakende tran til frokost, er ikke blant
våre beste barndomsminner.
God medisin skal smake vondt
Datidens produksjonsmetoder, oppbevaring og distribusjon var nok langt under
dagens krav, og flaskene var ikke merket
med verken ”best før” eller ”siste forbruksdato”. Kjøleskap hadde vi heller ikke, så
tranen var gjerne både harsk og lunken.
Men den viktige og kostbare tranen måtte
drikkes til flasken var tom, og god medisin
skal som kjent smake vondt!
Peter Möllers trandamperier
Tran har nok blitt utvunnet av fiskelever
siden steinalderen, først gjennom gjæring,
og deretter gjennom koking av torskelever
ved de mange små trankokeriene langs
kysten, og har blitt brukt både som medisin og til oljelamper. På gammelnorsk ble
tranoljen kalt ”lysi” – lys, siden den i de
tidlige tider hovedsakelig ble brukt i oljelamper. Dette ordet finner man igjen hos
den ledende islandske tranprodusenten
LYSI.
Og tranen hadde forskjellige kvaliteter,
alt ettersom når tid og hvordan den ble
trukket ut av leveren. Fiskerne brakte leve-
ren hjem i tønner, og da det ble varmere
og leveren gjæret, skiltes tranen ut og fløt
opp. Denne tranen, som ble kalt ”medisinsk råtran”, var lys, mild på smak, og
smakte godt så lenge den var fersk og ikke
ble påvirket av oksygen og sollys. Men så
kom den mindre bra tranen, en tran som
ble stadig mørkere og hadde stadig sterkere
smak. Først som ”blanktran”, og deretter
som ”brunblank tran”. Når denne prosessen
var over, ble den såkalte ”graksen” kokt slik
at den mørkebrune resttranen, ”bruntranen”
også kunne nyttiggjøres. Dog ikke til innvortes bruk for mennesker.
Tranen ble enda mer verdifull som
legemiddel etter at Peter Joachim Möller,
opprinnelig fra Røros, men senere apoteker og industrieier i Christiania, begynte
å dampkoke torskelever i 1854. Etter forsøksdrift i Lofoten, Ålesund og på Giske
utenfor Kristiansund, fantes det 15 år senere
hele 70 trandamperier spredd langs hele
norskekysten. Den nye metoden gjorde
produksjonen mer effektiv, tranen smakte
bedre, og samtidig sank prisen slik at også
arbeider-klassen fikk råd til å kjøpe tran.
Lebertran aus Norwegen
Rett før 1850-tallet kjøpte tyskerne og deres
små naboland i vest nærmere 90 % av den
norske traneksporten, mens svenskene og
danskene forsynte seg med resten. Og tran
utgjorde så mye som en tredjedel av den
norske fiskeeksporten, og i perioder var
eksporten av tran større og viktigere enn
eksporten av tørrfisk. Den norske tranen
fra torskelever var meget populær i Tyskland, noe som også reklamemerket med det
norsk-svenske orlogsflagget (Kriegsflagge)
viser. Dette orlogsflagget med den upopulære ”sildesalaten” var i bruk fra 1844 til vi
skilte lag med Sverige i 1905.
Tran var spesielt viktig i tider med mangel på matvarer som var viktige for helsen,
men tranen var også brukbar som medisin,
som erstatning for andre oljeprodukter,
og ikke minst i sprengstoffproduksjonen.
Under Andre verdenskrig var det rundt
1000 trandamperier i Norge, mens det i
2008 bare var fire store kommersielle trandamperier igjen i Lofoten. Leverkjemi AS på
Ballstad, Ottar Statle AS i Mortsund, Aksel
Lydersen & Sønner på Fredvang, og Røst
Tran-damperier AS på Røst produserer til
sammen rundt 1200 tonn tran i året.
Konfekt av tran
Ingrid Eline tar sin daglige skje med tran. Foto: Thomas D. Schiøtz
Den nye norske medisintranen konkurrerte
etter hvert ut tranen fra Newfoundland,
og både i USA og Nord-Europa, spesielt
Tyskland, var norsk levertran et velkjent og
ettertraktet produkt på slutten av 1800-tallet. Ytterligere raffinering hadde gjort tranoljen brukbar til flere formål, og det ble også
utviklet mer barnevennlige produkter for å
få barna til å ta tran.
I reklamen for sin levertran-konfekt,
”Dr. Stroschein’s Lofotin-Pralinés”, hevdet
den tyske produsenten at:
”Levertran laget som velsmakende konfekt
kan vanskelig erstattes hos barnelegen med
noe annet preparat. Den rimelige prisen på
1,50 mark, 2,25 mark til andre land, inkludert
norsk sjømat 6-2011
15
Tysk reklamemerke for Lofoten-konfekt med
illustrasjon fra Vik i Eidfjord.
transport og toll for en originaleske, forhindrer
heller ikke at den kan benyttes av allmennleger.”
Av andre produkter fra samme produsent, var blant annet Dr. Stroscheins 40 %
flytende egge-levertran, Dr. Stroscheins
60 % flytende malt-melk-levertran, og Dr.
Stroscheins 60 % flytende melk-sukkerlevertran. Altså tran for enhver smak.
Lever og barbarer
Nå er det ikke alle som har forstått viktigheten av fiskelever og tran. En vinter midt
på 90-tallet deltok jeg, sammen med flere
høyere NATO-offiserer på en reise i NordNorge. Blant annet var vi på Værøy hvor vi
bodde på Den gamle prestegården. Med flere offiserer fra Sør-Europa, hadde vi arrangert med norske spesialiteter til middag.
Første dagen fikk vi servert hvalgryte, hvor
kjøttet ble opplyst å komme fra ”Vestfjordoksen”. Jo da, det smakte da godt, inntil vi
ut i måltidet opplyste hva det virkelig var.
Trandamperiet på Å i Lofoten.
Deretter plukket våre sydlandske venner
bare i maten.
Neste dag fikk vi fersk sei og lever. Et
sundt og godt herremåltid! Måltidet startet
med et kort introduksjonskurs med rensing
av fisk, hvoretter fisken og mye deilig lever
ble lagt på flatbrød, for å så bli konsumert
som den nytelsen det var. Sydlendingene
ble imidlertid sjokkert over spisevanene
våre. Ikke minst vår store nytelse av fiskens
innvoller! Og til vår store forbauselse ba
de om å få eventuelle rester fra gårsdagens
”Vestfjordokse”. De hadde ikke noen som
helst sympati verken for fiskelever eller tran.
Ekte tran fra Lofoten
Produksjonen er blitt mye, mye bedre gjennom årene, og i dag smaker ikke tran lenger
slik den gjorde i min ungdom. Og det er det
nok ingen som klager over. I dag trenger
man heller ikke å frykte harsk tran. Den
fås i mange smaksvarianter, men den ”ekte”
tranen får man bare på Å i Lofoten. Der
driver Norsk Fiskeværsmuseum fremdeles
produksjon etter Peter Möller sin gamle
trandampemetode.
”Ekte” tran fås bare på Å i Lofoten.
Foto: Ottar Schiøtzto
Artikkelen er gjengitt med tillatelse
fra Maritimt Magasin.
Tranproduksjon ved Norsk Fiskeværsmuseum.
Foto: Ottar Schiøtz
16 norsk sjømat 6-2011
Din saltleverandør
til fiskeindustrien
Lagre:
Haugesund
Bergen
Ålesund
Trondheim
Vannøy
Havøysund
SALTIMPORT AS
P.b. 760 Sentrum, 5807 Bergen
Telefon: 55 33 24 00 - faks: 55 33 24 44
E-post: [email protected]
Web: www.salt.no
norsk sjømat 6-2011
17
– Havet har skylda!
Villaksen dør i havet, og det er ikke lakselus eller fisk svekket av genetisk forurensning som er årsaken.
Laksen har de siste 20-25 årene ikke hatt tilgang til riktig mat til riktig tid. Laksen har dårlig tilvekst, dårlig
kondisjon og dårlig overlevelse i havet, og er enten feilernært eller underernært.
Salmon Summit
Synkron tilbakegang
130 lakseforskere og –forvaltere satte
hverandre stevne i Larochelle i Frankrike i
midten av oktober, for å legge fram resultatene av det flerårige forskningsprogrammet
Salsea Merge. Salsea står for Salmon at Sea,
og Merge henspeiler på at man har bestrebet seg på å smelte sammen moderne genetisk forskning med tradisjonelle biologiske
metoder (merkeforsøk, oceanografi, økologiske studier av næringskjeden osv). Det er
investert ca 150 mill kr i dette forskningsprogrammet i regi av NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organisation),
der medlemmene er EU, Norge, Russland,
USA og Canada. Symposiet i Larochelle
ble kalt Salmon at Sea: Scientific Advances
and their Implications for Management.
49 vitenskapelige arbeider ble presentert i
løpet av de 3 dagene symposiet varte.
Villaksforskerne har lenge kjent til at
tilbakegangen for villaksen har foregått
i hele laksens utbredelsesområde i NordAtlanteren, og at denne tilbakegangen har
vært synkron i tid. Tilbakegangen har ikke
vært gradvis, men kan bedre beskrives som
et sammenbrudd på slutten av 1980-tallet.
Laksen gjennomgår nå vekststagnasjoner
flere ganger i løpet av året, og ikke bare
om vinteren, slik det var tidligere. Færre
laks når triggerpunktet for kjønnsmodning
etter bare 1 sjøvinter, og flere trenger altså 2
sjøvintre for å nå den fysiologiske tilstanden
som kreves for å investere i gytemodning.
Kondisjonsfaktoren for tilbakevandrende
laks har blitt dårligere, og gjennomsnittsvekten har gått ned. Eksempelvis er det for
irsk laks påvist ca 30% redusert vekt for
1SV-laks, og 40% for 2SV-laks. Overlevel-
18 norsk sjømat 6-2011
sen i havet er kraftig redusert. Et eksempel:
gjenfangsten av laks fra Imsa (Rogaland) ble
redusert med nesten 70% fra 1982 til 2000.
De siste 10 årene har det vært åpenbart
at regionale eller vassdragsvise endringer
ikke kan forklare villaksens utvikling.
Forskerne har følgelig konsentrert innsatsen om å finne årsaker i det miljøet som all
atlantisk laks har felles, nemlig havet.
Junk-food hypotesen
Postsmolt av laks trenger energirik mat
med høyt innhold av flerumettete fettsyrer
(PUFA). Når den har tilgang til nordlige
arter av planktonkreps og fiskeyngel med
høyt PUFA-innhold i tilstrekkelige mengder, vil postsmolten oppnå god fysiologisk
status, vokse fort, og raskt komme seg ut
av risikovinduet for å bli spist av predatorer. Næringsnettverket i Nord-Atlanteren
Foto: © Deborah Hewitt | Dreamstime.com
Villaksforskere:
[©] Tekst: Jan Arve Gjøvik, rådgiver
Regimeskiftet
Ifølge professor Philip Reid (England) fant
det sted et økologisk regimeskifte i NordAtlanteren i 1987, altså på den tiden et
flertall av laksebestandene gikk kraftig tilbake. Dette regimeskiftet ble kjennetegnet
av inntregning av varmere vann i Norskehavet, påfulgt av at sørlige planktonarter og
fiskerater bredde seg lengre nordover, og
at nordlige arter ble tilsvarende fortrengt
og desimert. Det var en tydelig og synkron
endring på alle trofiske nivå i næringskjeden. Reid påviste en tilsvarende omfattende
endring i 1996, og mindre, men tydelige,
endringer i 1984 og 2000. Generelt har
mengden planteplankton i Norskehavet
økt, mens mengden dyreplankton er redusert til en tredjedel.
Andre foredragsholdere dokumenterte storskalaendringer i havstrømmer og
regionalt klima, som kan være mekanismene bak regimeskiftene. Sirkulasjonen av
vannmassene i Nord-Atlanteren drives av
den subtropiske gyren i Midt-Atlanteren
(som inkluderer Golfstrømmen) og den
subpolare gyren i Nord-Atlanteren. Det er
ikke påvist at disse gyrene har blitt svekket
i perioden 1948-2005, men den subpolare
gyren har flyttet seg vestover, og er iallfall
Nominell fangst av laks i Nord-Atlanteren
14000
Færøyene
12000
Grønland
10000
Tonn
gjennomgikk en omfattende endring på
1980-tallet. Junk-food hypotesen går ut på
at laksen ikke har fått tak i de byttedyrene
som gir best vekst og overlevelse. Det kan
tenkes at sørlige arter av små og ernæringsmessig mindreverdige dyreplankton har
fortrengt de nordlige artene av for eksempel
krill og raudåte, som laksen er naturlig tilpasset til å utnytte.
Det kan også tenkes at sørlige arter
av planteplankton i et endret miljø kan
produsere antibeitestoff, som deretter
overføres til høyere trofiske nivå, og enten
hindrer eller reduserer laksens fødeopptak. Dette kan føre til både feilernæring og
underernæring. Underernæringshypotesen
har dessuten støtte i endringer i konkurransesituasjonen. Bestandene av pelagiske
fiskearter i Norskehavet (sild, makrell og
kolmule) har siden 1980-tallet bygd seg
opp fra 8 millioner tonn til godt over 20
millioner tonn. Når postsmolten ankommer beiteområdene i Nord-Atlanteren, kan
viktige byttedyr allerede ha blitt nedbeitet
av laksens konkurrenter.
Canada
8000
Russland
6000
England
4000
Skottland
2000
Irland
Norge
0
60
19
19
63
19
66
69
19
19
72
19
75
19
78
19
81
19
84
19
87
90
19
19
93
19
96
19
99
20
02
20
05
08
20
Figuren illustrerer den synkrone kollapsen i fangstene i de viktigste landene med fangst av atlantisk laks. Kollapsen skjedde i årene 1986-1989 på europeisk side av Atlanterhavet, og startet litt
tidligere på vestsiden, i Canada og Grønland. Fisket ved Grønland var basert på laks av canadisk
og europeisk opprinnelse. Legg merke til at laksen har greid seg best i Norge, landet med verdens
største beholdning av oppdrettslaks.
siden 1995 ikke en like sterk nordlig kaldtvannsstrøm langs Atlanterhavsryggen fra
Island via Færøyene til Skottland som den
var tidligere.
Transport av varmere overflatevann inn
i Norskehavet er også drevet av de store
lufttrykkssystemene i Atlanterhavet, som
uttrykkes i den såkalte NAO-indeksen
(North Atlantic Oscillation). Lavtrykk ved
Island og høytrykk ved Azorene gir positiv
NAO, som innebærer at varm luft trenger
nordover til Norge og Norskehavet. Dette
gir milde vintre. Omvendt gir negativ NAO
(høytrykk ved Island og lavtrykk ved Azorene) kalde vintre, ettersom kald luft fra
polområdene da trenger sørover. Sørvestlige vinder (positiv NAO) bidrar til å transportere varmt vann inn i Norskehavet.
Vinter-SST (seawater surface temperature)
har økt fra en halv til flere grader i deler
av Nord-Atlanteren siden 1980-tallet, som
var avslutningen på en 30-årsperiode med
overveiende negativ NAO og kalde vintre.
Stammeforskjeller
Selv om fellesnevneren for all atlantisk laks
er at den har Nord-Atlanteren som beiteområde, er ikke all laks på samme sted
til samme tid. Laks fra ulike regioner, og
trolig også fra ulike stammer innen regionene, har ulikt vandringsmønster i havet,
og kan derfor rammes ulikt av endringene
i byttedyrmengde og/eller –kvalitet. Salseaprogrammet har utviklet genetiske metoder for å identifisere laks som tilhørende
en region eller en stamme. Ved å fiske etter
postsmolt og voksen laks i ulike deler av
Nord-Atlanteren, kan man altså finne ut
hvor den kommer fra ved å se på genprofilen.
I tillegg gjennomføres det undersøkelser av laksens vandringer ved hjelp
av såkalte PSAT-merker, som etter en tid
løsner fra fisken, flyter opp til overflaten,
og sender opplysninger til en satellitt om
hvor fisken har vært de siste månedene.
Ved å kombinere data fra gamle forsøk
med merking-gjenfangst, PSAT-merking og
de nye genetiske metodene, vil man etter
hvert få et datamateriale som kan si noe om
forskjeller i vandringsmønster, og om dette
kan forklare forskjeller i marin overlevelse.
Så langt vet man for eksempel at laks fra
det sørlige utbredelsesområdet i det østlige
Atlanterhavet har et til dels annet vandringsmønster enn mer nordlig laks, og
at nordnorske stammer utnytter Barentshavet i større grad enn sørnorsk laks. Sørlige regioner og stammer har generelt vært
mye hardere rammet enn nordlige. Når
kunnskapene om vandringsmønster blir
mer finmasket, kan vi se for oss at dette
kan settes i sammenheng med forskjeller
i fødetilgang. Dermed kan det bli mulig å
teste junk-food hypotesen opp mot hypotesen om at laksen rett og slett sulter i hjel
Hypotesene om lakselus og
genetisk forurensning
Det store bildet er altså at laksens problemer
i havet skyldes storskala økologiske prosesser, og har fint lite å gjøre med oppdrettsnorsk sjømat 6-2011
19
næringens påståtte negative påvirkning av
villaksen. Dette utelukker imidlertid ikke
at lakselus og rømt oppdrettslaks kan ha
negative virkninger lokalt. Det er åpenbart
at mye lakselus ikke er en fordel for villaksen, men fra dette kan det ikke trekkes
en slutning om at lakselus dreper villaks i
et omfang som har populasjonsregulerende
effekt. FHF-rapporten Er villaks truet av
lakseoppdrett? Rømt oppdrettslaks og lakselus (http://www.fiskerifond.no/files/projects/attach/900555_samlerapport.pdf) er
basert på en gjennomgang av mer enn 100
vitenskapelige artikler om temaene lakselus
og rømninger, og konkluderer med at det er
lite sannsynlig at lakselus har populasjonsregulerende effekt, heller ikke lokalt, og at
det ikke kan dokumenteres, eller sannsynliggjøres, at innkrysning av rømt oppdrettslaks er skadelig.
Ettersom norsk villaks har hatt størst
tilbakegang på det oppdrettsintensive
20 norsk sjømat 6-2011
Vestlandet, har mange innen villaksmiljøet
trukket en slutning om at dette viser at
lus og rømt laks er årsakene til villaksens
problemer. I så fall burde det være fåfengt
å restaurere laksetomme elver på Vestlandet. Imidlertid er Flekkeelva (Sunnfjord),
Uskedalselva (Hardanger) og Frøysetelva
(Masfjorden i Nordhordaland) eksempler
på vellykkete snuoperasjoner. Disse elvene
ligger i områder med høy oppdrettsintensitet, skulle følgelig være utsatt for høyt
smittepress fra lakselus, og har trolig hatt
svært høye andeler rømt oppdrettslaks i
gytebestandene i en årrekke. Dette har ikke
hindret vellykket etablering av nye stammer i Uskedalselva og Frøysetelva, eller
styrking av stedegen stamme i Flekke. Felles for disse elvene er at de har vært sterkt
forsuret, og at kalking har ført til reetablering av laks. De er dessuten de eneste
elvene i sine respektive regioner som har
vært kalket.
Strategi for villaksen: mer smolt
fra elvene
Verken lakselushypotesen eller hypotesen
om genetisk svekkelse av villaksstammer er
i overensstemmelse med de observasjoner
som ble drøftet på møtet i Larochelle. Villaksmiljøet burde derfor dempe sitt donquijoteri mot lakseoppdrett, og i stedet delta i
en fordomsfri diskusjon om hva som kan
hjelpe villaksen i en periode der laksen dør
mens den er på beite i havet. Symposiet i
Larochelle konkluderte med at det som nå
best kan hjelpe villaksen, er å øke smoltproduksjonen i elvene. Her er problemstillingen i stikkords form overbeskatning/for lite
gytefisk, forurensning og vassdragsreguleringer. En framgangsrik strategi for villaksen
bør fokuseres på restauringstiltak i elvene,
som altså flere steder har gitt resultater. Fortellingen om lakseoppdrett som opphavet til
alt som er vondt og vanskelig for villaksen er
både avsporende, passiviserende og passé.
Konsernet Nor Tekstil er med sine ca 750 ansatte og en omsetning
på ca 530 millioner Norges største aktør innen sin bransje. Totalt
består konsernet av nærmere 20 avdelinger, som primært leverer
tekstil- og vaskeritjenester til helsesektor, hotellnæring, industriog handelsnæring samt offshore. Konsernet er akkreditert ihht.
NS-EN ISO 14001 og er ledende i bransjen innenfor miljøvennlig
vaskeriproduksjon. Hovedkontoret er lokalisert i Florø.
Nor Tekstil har vaskerier/avdelinger
på følgende steder:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Ålesund
Molde
Florø
Trondheim
Ski
Skien
Telemark
Drammen
Stavanger
Kristiansand
Voss
Vadheim
Sogndal
Valen
Bergen
Mongstad
Åsane
Bodø
Glomfjord
Vår visjon:
Best på vask og utleie av tekstiler
Denne visjonen har vært retningsgivende for
etablering av vår miljøpolitikk og kvalitetspolitikk,
som legger klare føringer for hvilke verdier og
handlinger som er gjeldene i vår virksomhet på
områdene helse, miljø, sikkerhet og kvalitet.
Nor Tekstil takker for avtalen med FIAS, og ser frem
til et godt samarbeid med aksjonærene.
Se også Nor Tekstil sine hjemmesider på:
www.nortekstil.no
norsk sjømat 6-2011
21
[©] Foto: Asbjørn Ekse
Akerselva
Ikke bare ”gammel og grå” men et spennende
vassdrag som knytter byen sammen. Og ved det
nederste fossefallet kommer Oslos nye mathall.
Alle byer av en viss størrelse har gjerne en elv eller to som renner
gjennom byens sentrale strøk, og gir liv og miljø til bydelene som
grenser til elva. Akerselva har også sin høyre og venstre bredd, og
øst og vest for elva var fra gammelt av et statusskille i byen.
Mye har skjedd de senere årene i hovedstadens byutvikling, og
”elva” utvikler seg mer og mer som en vital og samlende livsåre der
den har sitt løp midt i byen. På mange måter er den hovedstadens
mest spennende område, og det er neppe tilfeldig at Aspelin Ramm
Eiendom AS investerer i omfattende byutvikling i det gamle industriområdet VULKAN, der også Oslo’s nye mathall åpner dørene
høsten 2012.
Men først litt om elva som fra osen i Maridalsvannet og til utløpet i Bjørvika er 8 km.
lang. Fallhøyden er 150 meter, og det er 23
broer over elva men bare 11 er kjørbare.
Elva het opprinnelig Frysja, etter verbet
”fruse” som betyr å skumme eller sprute,
men har sitt navn slik vi kjenner det fra
gården Aker.
Siden 1867 har Maridalsvannet vært
byens viktigste drikkevannskilde, og fra
Oset pumpe- og renseanlegg helt øverst i
elva suges vannet inn fra 30 meters dyp før
det renses og sendes ut til byens husholdninger og næringsliv.
Elva var en god laks- og ørretelv i middelalderen og tidligere, og så sent som
i 1724 foregikk det fiske etter perlemuslinger i elva. På østsida av Brekkedammen
står en statue av vår kjente eventyrsamler
Peter Chr.Asbjørnsen, som skrev fortellingen ”Kvernsagn” og om en fisketur langs
elva slik den en gang var.
Akerselva er rikt skildret i både poesi,
visesang og billedkunst. Vilhelms Dybvad’s
vise om ”Akerselva du gamle og grå” ble
skrevet for 100 år siden, og Oskar Bråtens
fortellinger og skuespill beskriver livet
22 norsk sjømat 6-2011
langs elva. Hjula Veveri er velkjent fra flere
av hans fortellinger, og ved Beierbrua står
en flott skulptur som viser ”Fabrikkjentene” av Ellen Jacobsen fra 1986. Ved brua
står også det såkalte ”Hønselovisas Hus” fra
skuespillet ”Ungen” av Oscar Bråten.
De industrielle innslagene langs elva er
med få unntak avviklet, men spennende
bygninger står igjen og forteller om tidligere industri- og næringsvirksomhet som
bygget byen langs elva.
Vannkraften åpnet for stor aktivitet, og
kartet til høyre forteller om mange kjente
industribedrifter i hovedstaden. En tur
langs elva er en tur som forteller mye om
byens historie, og ikke minst – den forteller
om en byutvikling som i løpet av noen år
kommer til å gjøre bydelene langs elva enda
mer tilgjengelig og spennende å besøke.
I området rundt Vulkan Industrier skjer
nå store ombygginger som i løpet av noen år
vil trekke til seg mye liv og røre. Her kommer også Oslo’ nye store Mathall, et savnet
og etterlengtet tilbud i hoved-staden.
Elva renner så stille videre gjennom
Vaterland og ut i Bjørvika. Det siste stykket
i tunnel under Oslo S. Helt frem til 1964
Oversiktskartet viser elvas løp gjennom byen
til åpent vann.
Kartet er hentet fra Oslo Byleksikon.
hadde Akerselva Båtforening’s 300 båteiere
sine båtplasser i denne del av elva. Et fargerikt og til dels muntert miljø i den del av
hovedstaden som i dag tilhører historien.
[ asbjørns spalte ]
Oslos nye mathall
åpner høsten 2012
Endelig skjer det vi har ventet på. Arbeidet
med å rehabilitere og utvikle Mathallen på
Vulkan ved Akerselva er i gang for fullt. Det
bygges ny kjeller, gamle fasader rehabiliteres, taket restaureres og det kommer nye
glassfasader. Fra pressemeldingen datert 14.
april 2011 fra Aspelin Ramm Eiendom AS,
siterer vi videre:
“Mathallen i Oslo skal være en møteplass
for alle som er opptatt av mat, enten du er
bonde, produsent, detaljist, kokk eller matglad
forbruker. Vi vil at dette skal bli en arena der
mat og drikke diskuteres, utvikles, selges, presenteres og nytes. Norsk mat og matkultur har
et uendelig potensial. Vi har talentene, aktørene
og forutsetningen og Mathallen Oslo er en are-
na der dette presenteres for et bredt publikum.
I tillegg vil du møte det beste fra andre kulturer
og matprodusenter verden over.
Mathallen ferdigstilles og åpnes i august
2012. I perioden fra medio september 2011 til
1.april 2012 åpner vi hallen for store events
og arrangementer før vi legger siste hånd på
verket.”
Skissene og uttalelsene som vi gjengir
nedenfor er hentet fra utbyggerens presentasjonsbok om Mathallen. Mathall i Oslo
har vært et tema i alle år. Byen trenger en
slik arena.
I 1986 gjorde utbyggerne på Aker
Brygge et forsøk på mathall i de gamle
Asbjørn Ekse har vært aktiv i fiskebransjen siden 1970, og har fått
sin egen spalteplass i vårt fagblad –
”Asbjørn’s spalte”.
Verkstedhallene til Aker Mekaniske. De
fikk det ikke til og var ikke nok helhjertet
og langsiktige i sin satsing den gangen.
Mathallen på Vulkan tror vi vil lykkes, og
beliggenheten midt i et av de mest spennende byutviklingsprosjekter i Oslo har
fremtiden for seg.
norsk sjømat 6-2011
23
Foto: © Sebastian Czapnik | Dreamstime.com
EU direktiver og
konsekvenser for fiskeindustrien
Hele nærings- og nytelsesindustrien merker for tiden økt oppmerksomhet rundt lønns- og arbeidsforhold. Samtidig er lovgivningen kompleks og fremtiden usikker. Hvilke regler gjelder egentlig, og
hvordan blir kostnadene for bemanning i fremtiden?
Vikarbyrådirektivet:
Dette direktivet ble vedtatt i EU for flere
år siden, og blir sannsynligvis implementert i norsk rett i løpet av 2012. I resten av
artikkelen tar jeg, for diskusjonens skyld,
utgangspunkt i at direktivet er innført som
beskrevet i høringsnotatet. Jeg tar selvsagt
et stort forbehold om endringer som kan
(og sannsynligvis vil) komme i forbindelse
med stortingsbehandlingen. Formålet med
vikarbyrådirektivet er både å sikre vikarenes rettigheter og å anerkjenne vikarbransjen som arbeidsgivere. Det første vil
skje gjennom likebehandlingsprinsippet,
samtidig skal begrensningene for innleie
mykes opp.
Tjenestedirektivet:
Tjenestemarkedet står for 70 % av verdi-
24 norsk sjømat 6-2011
skapningen i EU men bare 12 % av handelen mellom EU land. Tjenestedirektivet
er innført for å øke mulighetene for flyt av
tjenester mellom landene. Konsekvensene
for oss er at det blir enklere for selskaper i
EU land å tilby sine tjenester i Norge. Tjenestedirektivet er innført i Norge gjennom
lov om tjenestevirksomhet og er gyldig fra
28.12.2009.
lov, ferieloven og likestillingsloven. I tillegg
krever forskriften at allmengjorte lønnsbestemmelser følges.
Utestasjoneringsdirektivet:
Vikarbyrådirektivet vil gi oss likebehandlingsprinsippet - noe som innebærer
at vikaren skal lønnes det samme som om han
var direkte ansatt hos virksomheten han leies
ut til. Hvis en produksjonsarbeider normalt
tjener 140 kroner pr time i en fiskeforedlingsbedrift, så skal vikaren på grunn av
likebehandlingsdirektivet tjene det samme.
I tillegg skal vikaren også ha de samme kol-
Hensikten her er å sikre utsendte arbeidstakere som er ansatt i andre EU/EØS land
vertslandets rettigheter fra første dag. I
Norge er dette innført gjennom forskrift
om utsendte arbeidstakere, gyldig i Norge
fra 1.1.2006. Forskriften krever at arbeidstakere ansatt i et EU/EØS land minimum
følger et utvalg regler i norsk arbeidsmiljø-
Konsekvenser for fiskeindustrien?
Både tjenestedirektivet og utestasjoneringsdirektivet gjelder i Norge i dag, det som forandrer seg til neste år blir (høyst sannsynlig)
vikarbyrådirektivet.
[©] TeKST: john berg, adecco
lektive rettigheter som de som er direkte
ansatt. Kostnaden for innleie blir på grunn
av dette, i de fleste tilfeller, noe høyere.
Hvis vi tenker oss at fiskeforedlingsbedriften som et alternativ til innleie vurderer
en tjenesteleverandør blir regelverket noe
annerledes. Med tjenesteleverandør mener
vi selskaper som drifter en del av kundens
virksomhet til en fast enhetspris (i motsetning
til å fakturere en timepris som vikarbyråene gjør). Tjenesteleverandørene vil ikke
bli direkte berørt av vikarbyrådirektivet og
det vil sannsynligvis være en rimligere løsning for fiskeforedlingsbedriften, på kort
sikt. Grunnen er at tjenesteleverandører kan
lønne medarbeidere i henhold til lønnsnivået i etableringslandet, mens de opererer i
Norge. Rent juridisk er denne praksisen helt
lovlig. Hvor lenge slik praksis aksepteres av
omverden og fagbevegelse – det er en helt
annen sak.
Videre vil tjenesteleverandører operere
som en entreprenør og fakturere pr produserte enhet, for dersom de fakturerer
pr time er de å regne som bemanningsleverandør. For å håndtere den risikoen som
ligger i å være en entreprenør vil de være
nødt til å ta en noe høyere margin enn et
bemanningsbyrå. For det andre vet vi av
erfaring at produktiviteten i Norge er god,
både som et resultat av en anstendig lønn,
men også på grunn av en god stedlig ledel-
Hvilke direktiver
gjelderfor hvem?
Bemanningsselskap
Vikarbyrådirektivet
Vikarbyrådirektivet
Utstasjoneringsdirektivet
Tjenesteleverandør
Tjenestedirektivet
Tjenestedirektivet
Utstasjoneringsdirektivet
se. En tjenesteleverandør vil sannsynligvis
ha utfordringer med å levere tilsvarende
ledelse. Til slutt er det også spørsmålet om
kontraktsutforming, gjensidig tillitt, kvalitet på utført arbeid og ansvarsspørsmålet,
verdier det er vanskelig å måle i kroner
eller euro.
Allmengjøring
Det eneste virkemiddelet som vil ”trumfe”
alle EUs direktiver er en allmengjøring av
tariffavtalene – slik vi har innen byggfag
og renhold. Allmengjøringen innen renhold kom på plass på kort tid, som en
konsekvens av bred mediedekning, dokumentert underbetaling og stor politisk
vilje. Fagforbundet NNN har ytret ønske
om det samme innen matindustrien,
og historisk sett skal det ikke så mange
oppslag til før man ser på en lovpålagt
minstelønn som gjelder samtlige aktører i
bransjen, uavhengig av opprinnelsesland
og tilknytningsform.
Mykere verdier
Kostnadsfokus er viktig for alle næringer, og
for fiskenæringen især. Samtidig ser vi at flere
og flere av våre kunder fokuserer på hvordan
gode arbeidsforhold og trygghet bidrar til
en bedre totalpris i bemanningsløsningen –
gjennom dyktige, lojale og produktive medarbeidere. I Adecco ser vi at de menneskene
vi har hentet fra Øst-Europa og som vi har
kurset i språk, HMS og faglige forskjeller –
de tilpasser seg raskere norsk arbeidsliv og
integreres på en bedre måte. Vi ser at tryggheten ved å være ansatt i et norsk selskap gir
god produktivitet, og at ”klasseskillet” utjevnes ved å tilby like betingelser uavhengig av
fargen på passet. Vi ønsker å bidra til å finne
gode og bærekraftige bemanningsløsninger i
samarbeid med fiskenæringen.
Vi ønsker å sette fokus på utfordringer i arbeidsmarkedet i de neste utgavene av Norsk Sjømat.
Har du innspill til oss eller synspunkter du vil dele?
Ta kontakt på [email protected] eller finn oss på twitter og facebook.
norsk sjømat 6-2011
25
I disse lokalene til høyre for rulletrappen drev Neptun Fisk sjømatutsalg på Sartor Senter i nesten sju år.
I sommer var det slutt. Kundene valgte å handle i kjedebutikkene framfor en spesialbutikk.
Neptun-skiltet ble skrudd ned i
Bergen i sommer.
Neptun Fisk nekter å gi seg
Etter sju år måtte Neptun Fisk kaste inn håndkledet i Bergen. Men i Ålesund klorer de seg fast.
- Dette er ikke en nisje å satse i hvis målet er
å bli rik. Problemet er imidlertid at det er så
«steikje artig», både å jobbe med de fantastiske råvarene som havet gir, og ikke minst
kundene som kommer igjen uke etter uke.
Sten Robert Tenfjord (39) med adresse
Engsetdal i Skodje, noen mil øst for Ålesund, smiler i skjegget mens hans tegner og
forteller om hvordan det er å drive fiskehandel i sjømatnasjonen Norge. Vi møtte ham
en tidlig morgen i Bergen, like før han legger ut på en vel innarbeidet salgsrute med
fiskebilen, en slags attåtnæring har driver i
tillegg til spesialbutikken på Moa Senter like
utenfor Ålesund sentrum.
Kan faget
Men før vi nærmere beskriver den standhaftige skodjeværingen og hans opp- og
nedturer; la oss begynne med begynnelsen.
Neptun Fisk dukket opp til havets overflate høsten 2003. Sten Robert var mannen
bak, og det var salg fra fiskebil i Bergensdistriktet som han begynte med. Etter mange
år som yrkesfisker i Barentshavet og Nordsjøen, i tillegg til arbeid ved fiskemottak,
så kunne han fisk. Men han visste lite om
markedet, erkjenner han i ettertid.
Likevel: Med ungdommelig pågangsmot styrte han sørover fra Ålesund natt til
mandager, jobbet hele uken med salg mot
private i Bergensdistriktet, for så å reise
hjem i slutten av uken. Som regel var bilen
tom og lommeboken relativt velfylt etter en
uke på dørene i Vestlandets hovedstad.
26 norsk sjømat 6-2011
Vil noe mer
Gradvis kom idéen om å åpne en spesialbutikk, et utsalg for et bredt utvalg av sjømat.
Ved en tilfeldighet falt øynene på Sartor Senter på Sotra vest for Bergen. Dette var i 2003
og senteret var da som nå, i kraftig vekst.
Han fikk ja til et godt beliggende lokale og
satte i gang.
- De lokale gamlekarene som fulgte
med oss da vi innredet butikken, slo seg på
knærne og gapskrattet. De levnet oss ikke
mange dagene før vi skulle bli tvunget til
å stenge. En fiskebutikk på Sotra var som
å selge sand i Sahara, fikk vi høre. Spydighetene trigget oss, men de gjorde oss litt
betenkte også, minnes Sten Robert.
en veldrevet Ica. Men til tross for at vi ofte,
og på de fleste produktene, kom godt ut av
prissammenlikningene, så nådde vi ikke
fram til kundene. Vi klarte rett og slett ikke
å kommunisere at prisbildet var langt mer
nyansert enn det folk trodde.
Tapte penger
Nå skulle det gå nesten sju år før salget på
Sotra var kommet ned på et slikt nivå, at det
ikke lenger var forsvarlig å drive butikken
videre. Nedgangen begynte da senteret
gjorde endringer i inngangspartiene. Betydning hadde det også at Sten Robert selv
valgte å bruke mer tid på butikken han hadde åpnet på Moa. Familieforøkelse gjorde
det også nødvendig å være mer hjemme.
Sten Robert medgir at da kjedene kjørte
sine kampanjer, hvilket de gjorde ofte, så
hadde de ikke muligheter til å henge med.
Kampanjeprisene var ofte så lave at butikkene garantert ikke tjente penger. De bidro
imidlertid til å trekke masse folk inn i butikkene. - Og mange av disse gikk fysisk forbi
oss. De kikket på prisene og hastet videre,
sier han med et smil.
- Du satset mye på frosne produkter. Det
hadde vel også noe å si for salget?
- Igjen handler det om kommunikasjon,
om å nå fram med budskapet. En fisk som
blir frosset bare timer etter at den er trukket over rekken, har tilnærmet de samme
kvalitetene som en fersk fisk. Og det gjelder
i særdeleshet hvis kjølerekken til den ferske
fisken er blitt brutt, hvilken den faktisk ofte
gjør.
Folks oppfatning
Frosset-tint-frosset
- Du hadde tilhold i et av landets største
kjøpesentre. Hva gikk galt?
- Det er en klar oppfatning blant folk
flest at en spesialbutikk med sjømat, er
langt dyrere enn kjedebutikkene. På Sartor
konkurrerte vi mot en stor Coop Obs! og
Tenfjord mener også det er et paradoks at
mange av kjedenes produkter har vært frosset, tint opp for foredling i Asia, frosset igjen
og sendt ut i det norske markedet. - Disse
produktene får kundenes aksept gjennom
en aggressiv prising, mener Tenfjord.
Endret inngang
[©] Tekst: Odd G. Nordengen
Fiskebutikk eller dagligvare? – Kunnskapene varierer
Det som ofte skiller fiskebutikken fra kjedebutikken, er de ansattes kunnskaper.
er det som regel som følge av ulike kampanjer eller at sesongbaserte produkter blir
solgt til spesialpriser, ofte i samarbeid med
leverandørene.
Kjennskap
- Det er når kjedene dumper prisene at
spesial-butikkene ikke makter å henge med på
prisgaloppen, sier Jonny Bjørkhaug.
Noen vil også mene at prisene klart går i
kjedenes favør, men det er ikke alltid helt
korrekt. I de tilfellene der gapet er stort,
Jonny Bjørkhaug jobbet i seks år i Neptun
Fisk på Sotra. Han har god utdanning
innenfor fisk og havbruk og arbeider i dag
med sjømat og ferskvarer hos Ica Sartor.
Han har med andre ord første hånds kjennskap til forskjellen på en spesialbutikk og
en kjedebutikk.
- Produktene er stort sett de samme,
sier han. - Ofte er det de samme leverandørene og mye er likt ellers. Det som
imidlertid skiller den store fra den lille, er
innkjøpsprisene og musklene til å kunne
selge med tap. Som ansatt i Neptun kunne
vi oppleve at Coop Obs! halverte prisen på
sine sjømatprodukter; hvilket selvsagt var
tilnærmet umulig å følge opp for oss. Det
som ofte skjedde, var at kundene kom til
Neptun for å slippe køen på Obs! - Men,
smiler Bjørkhaug, det var ikke mulig å leve
av det.
God utvikling
Jonny Bjørkhaug sier han ikke kjenner seg
igjen i den kritikken som ofte kommer
mot kjedene. Det hevdes at de angivelig
bruker ansatte i sjømat- og ferskvarediskene ellers, som ikke har kunnskaper. - I
den Ica-butikken hvor jeg nå jobber, er det
definitivt ikke slik. Vi blir godt fulgt opp
av leverandørene og vi får jevnlig tilbud
om videre- og tilleggsutdanning. Det skjer
med egne opplegg for Ica-ansatte, og mitt
inntrykk er at alle takker ja til slike tilbud.
Det er rett og slett ikke mulig å henge med
i konkurransen – uten kunnskaper, sier
Bjørkhaug.
I Ålesund handler folk – i fiskebutikken
I motsetning til Bergen: I Ålesund handler folk fisk og annen
sjømat fra spesialforretningene.
Det er på kjøpesenteret Amfi Moa Nord, ti
minutter utenfor sentrum at Neptun Fisk
i noen år har drevet sitt utsalg. Senteret er
landets 3. største.
Sten Robert Tenfjord forteller at butikken opp gjennom årene har bygget opp en
relativt stort og fast kundekrets. - Vi blir
godt kjent med folk og vi vet hvilke produkter de etterspør.
15 meter
Neptun Fisk er et godt eksempel på hva
beliggenhet for et utsalg betyr. Nylig fikk
butikken i Moa-senteret nye lokaler, fattige
15 meter fra det tidligere husværet. Med en
større nærhet til en handlegate som blant
annet leder til Coop Obs!, medførte flyttingen umiddelbart en økning i omsetningen
på 80 prosent! - Det er nesten helt ufattelig, smiler Tenfjord.
Målet med butikken er å gjøre kundenes sjømatmåltid til en kulinarisk opple-
velse. Det skjer ved hjelp av gode råvarer,
god service ikke minst tips vedrørende
tilberedningen av maten. De deler ut store
antall med oppskriftshefter og de har innført en fornøydgaranti på alt de selger.
Holder fast ved fiskebilen
Tidligere nærmest bodde han i fiskebilen.
I dag er turene mer sporadiske.
- Jeg besøker en stor kundegruppe med
privatpersoner i områdene rundt Bergen.
De har vært trofaste kjøpere i mange år
og de venter på at jeg skal komme tilbake,
forteller Sten Robert Tenfjord.
Det var med fiskebilen han i sin tid
startet og han har valgt å holde på fortsatt,
selv om det nå er mer tilfeldig, når han
reiser avgårde.
Konkurranse
Men også salg fra fiskebil har konkurranse,
sågar sterk konkurranse. Tenfjord anslår at
Sten Robert Tenfjord kjører fiskebilen rundt
om i Bergen en liten uke før han reiser tilbake
til Ålesund.
det bare i Bergen går sju, åtte biler som alle
beiter i det samme markedet. Vel er Bergen
en stor by, men det merkes at aktørene er
mange. Fire av bilene som kjører rundt i
Vestlandets hovedstad, kommer fra Ålesundtraktene.
norsk sjømat 6-2011
27
Foto: © Per Eide Studio/EFF
Fremtidig vekst for
oppdrettsnæringa gjennom
strategisk omdømmearbeid
Eksportutvalget for fisk AS (EFF) markedsfører at «Den beste sjømaten kommer fra Norge», og mer
enn 140 nasjoner importerer norsk sjømat. Det har aldri blitt produsert mer oppdrettsfisk i Norge enn i
2010, og det ble servert 37 millioner norske fiskemåltider hver dag. Man må kunne si at EFF har lykkes i å
danne et godt omdømme rundt i verden for norsk sjømat, og da også for oppdrettslaksen. Innad i Norge
kan situasjonen imidlertid oppleves litt annerledes.
Stor verdiskapning, men mye
støy?
Havbruksnæringen er en stor og viktig
næring i Nord-Norge. Likevel er næringen
ofte trukket frem i negative sammenhenger i mediene, som kan handle om arealkonflikter, miljøutfordringer, rømming og
sykdommer. Dette kan føre til at næringens muligheter til å vokse hindres. Både
lokale beslutningstakere, forbrukere, kunder og fremtidige arbeidstakere er opptatt
av næringens omdømme.
Den gode omtalen kan skape flere
muligheter
I årene fremover blir det derfor enda
mer sentralt å bygge et positivt omdømme
for oppdrettsvirksomhetene – også lokalt,
både for å tiltrekke seg arbeidstakere med
nødvendig kompetanse, samt investorer og kapital til den voksende næringa.
28 norsk sjømat 6-2011
Omdømmet for næringen kan også påvirke
mulige investorer.
Å få tilgang til arealer for oppdrett kan
bli utfordrende om det lokale omdømmet
for næringen ikke er godt. Kystsoneplanene
vedtas av kommunene, og det er fylkeskommunen som beslutter hvem som får
de arealene som er gjort tilgjengelig i kystsoneplanene i fylket.
I Nord-Norge er det også mange industrielle næringer som konkurrerer om både
arealer og good-will. Siden industriell
optimisme og nordområdepolitikk i stor
grad fokuserer på mulighetene som ligger
i de ikke-fornybare næringene vil de også
kunne føre til at vekstmulighetene for oppdrett vil kunne begrense seg.
Det gjelder derfor å ta de riktige grepene nå for å muliggjøre fremtidig vekst og
bedre dialog med omgivelsene i forhold til
oppdrettsnæringa. Et godt omdømme kan
fungere som et skjold i kriser1, og alle har et
omdømme, om de arbeider aktivt med det
eller ikke. Forskning kan tyde på at nøkkelen til godt omdømme ligger i å etablere
gode relasjoner mellom organisasjonen og
sentrale aktører i samfunnet utenfor2.
Omdømme som døråpner
Et godt omdømme kan gi virksomheten
konkurransefortrinn. Bedrifter med et godt
omdømme får bedre anledning til å legge
frem sitt budskap hos politikerne, selv om
alle i teorien skal ha de samme mulighetene i
demokratiet. Aktører med godt omdømme
får mer positiv drahjelp hos lokalsamfunn
og markeder fordi de representerer muligheter, og ringvirkningene vil bli fremhevet
som viktige for samfunnsutviklingen.
Høgskolen i Finnmark jobber med
et prosjekt som vil skape mer kunnskap
om lokalt omdømmearbeid. Prosjektet tar
[©] TekST: Benedicte Andersen, Høgskolen i Finnmark
utgangspunkt i oppdrettsnæringen og har
som mål å gi deltakerne forutsetninger for
å jobbe kontinuerlig og systematisk med
eget omdømme. Som del av prosjektet vil
det dannes arenaer som gir mulighet for
samhandling og felles kunnskapsutvikling
sammen med både lokale og regionale politikere, fagfolk og lokalbefolkning.
Prosjektet skal foregå over 3 år, med
planlagt oppstart 2012. Høgskolen i Finnmark er nå inne i en forprosjektfase hvor
oppdrettsvirksomheter med tilstedeværelse
i Finnmark og Nord-Troms/Tromsø inviteres inn for å være med i prosjektet.
Som del av prosjektet planlegges ulike
aktiviteter. Det er blant annet planlagt
en kartlegging av næringas nåværende
omdømme i regionen som avdekker viktige omdømmedrivere. Prosjektet vil blant
annet gjennomføre en regional foresightprosess, det legges opp til 5 dagskurs med
ulike tema som er relevant for omdømmearbeid og et studiepoengsgivende kurs
i omdømme for deltakerne i prosjektet. I
videreutdanningsdelen av prosjektet vil
man gjennomføre en avsluttende eksamen
hvor virksomhetene skal lage en plan for
å arbeide strategisk og langsiktig med eget
omdømme. Planen skal være så god at
virksomhetene kan iverksette den etter at
studiet er endt.
I løpet av prosjektet vil det være mange
muligheter for å både få mer kunnskap,
gjøre bedre strategiske grep og ikke minst
sette virksomhetens eksisterende omdømmearbeid inn i en mer omfattende kontekst.
Dersom det kan være aktuelt for din
virksomhet å delta i prosjektet, kontakt
Benedicte Andersen ved Høgskolen i Finnmark snarest mulig på mail
[email protected] eller på
tlf 784 50 301/ 934 63 412.
Benedicte Andersen, rådgiver ved Høgskolen
i Finnmark.
1 Coombs og Holliday, 2006 i Åpen eller innadvendt, omdømmebygging for organisasjoner, Gyldendal Norsk Forlag AS, 1. utgave, 1. opplag 2009. Forfattere: Peggy Simcic
Brønn og Øyvind Ihlen.
2 Åpen eller innadvendt, omdømmebygging for organisasjoner, Gyldendal Norsk Forlag AS, 1. utgave, 1. opplag 2009.
Forfattere: Peggy Simcic Brønn og Øyvind Ihlen.
norsk sjømat 6-2011
29
Forlenget holdbarhet
med laktat
En forskningsrapport fra Nofima viser at tilsetning av natriumlaktat i produksjonen av fiskematprodukter, fører til forlenget holdbarhet uten at sensoriske egenskaper påvirkes i stor grad.
I Norge produseres det store mengder
fiskematprodukter som fiskekaker, fiskepudding og fiskeburgere hvert år. Matsikkerhet, holdbarhet og produktkvalitet er
viktige momenter for både produsenter,
kjøpmenn og forbrukere når det gjelder
disse produktene. Vanligvis pakkes fiskematprodukter i vakuum, modifisert atmosfære (MA) eller som pølser i tarm (f.eks.
fiskepudding) før eller etter egnet varmebehandling. Kombinasjonen av pakkemetode og varmebehandling gir produktet
en gitt produktkvalitet, og bidrar til økt
matsikkerhet og økt holdbarhet.
Ved tilsats av organiske syrer som natriumlaktat (NaL) til næringsmidler, har forskning vist at det har en gunstig effekt på
hemming av bakterievekst under lagring,
og dermed fører til forlenget holdbarhet.
Nofima AS har gjennomført et forskningsprosjekt, finansiert av Stiftelsen Norconserv, der effekten av å tilsette 2 prosent
(v/v) av en NaL-salt premiks (PURASAL
Powder Opti. Form fra Purac) til mildt
varme-behandlet fiskemat/fiskepudding ble
undersøkt på mikrobiologisk og sensorisk
kvalitet. Produktene ble pakket i både
vakuum og MA, og lagret i 32 dager ved
2-4˚C før analyse.
Resultater
innholdet av psykrotrofe bakterier (mål på
kuldetolerante bakterier som Vibrio spp.
og Photobacterium spp.) i de ulike prøvene.
Tilsvarende resultater som for kimtallet ble
observert for de psykrotrofe bakteriene.
Tilsats av NaL-salt premiks til fiskematprodukter kan derfor føre til økt holdbarhet av produkter sammenlignet med produkter som ikke tilsettes premiks.
Mikrobiologisk kvalitet
Undersøkelser av kimtallet (mål på totalt
antall -bakterier i prøvene) under lagring
viste at tilsats av NaL-salt hemmet veksten
av bakterier signifikant, sammenlignet med
produkter som ikke ble tilsatt NaL (Fig. 1).
Anvendt pakkemetode hadde lite å si
for veksten av bakterier i produktene som
ble tilsatt NaL, men etter 32 dagers lagring
var kimtallet signifikant lavere i de MApakkede produktene sammenlignet med
de vakuum-pakkede for produkter som
ikke ble tilsatt NaL. Det ble også undersøkt
Sensorisk kvalitet
Den sensoriske kvaliteten ble evaluert av et
panel bestående av fem trenede dommere.
Alle prøvene ble evaluert to ganger av hver
dommer. Intensiteten av sensoriske egenskaper som beskriver lukt, smak, tekstur og
farge på produktet ble evaluert på en skala
fra 1 til 7, der karakteren 7 representerer
høy intensitet og 1 representerer fravær/lav
intensitet. Egenskapene som ble evaluert
var; råtten lukt, fremmed lukt, besk lukt,
råtten smak, fremmed smak, besk smak,
Kimtall
Sensorisk evaluering
Råtten lukt
7
9
Hvithet
Kimtall (log CFU/g)
8
6
Fremmed lukt
5
7
Kleberighet
6
Beisk lukt
4
3
5
2
1
Kornethet
4
Råtten smak
3
2
Saftighet
1
0
0
4
8
MA+NaL
12
16
20
Lagringstid (dager)
VAK+NaL
24
28
Tyggemotstand
Beisk smak
Salt smak
MA
VAK
Figur 1. Kimtall (log CFU/g) i mildt varmebehandlet fiskemat under
lagring (2-4˚C) i 32 dager. MA+NaL = MA-pakket og tilsatt 2 % NaL,
VAK+NaL = Vakuum-pakket og tilsatt 2 % NaL, MA = MA-pakket
uten tilsats av NaL og VAK = Vakuumpakket uten tilsats av NaL.
30 norsk sjømat 6-2011
32
Fremmed smak
MA+NaL
VAK+NaL
MA
VAK
Figur 2. Sensorisk evaluering av produktene etter 32 dagers lagring
(2-4˚C). MA+NaL = MA-pakket og tilsatt 2 % NaL, VAK+NaL =
Vakuumpakket og tilsatt 2 % NaL, MA = MA-pakket uten tilsats av
NaL og VAK = Vakuumpakket uten tilsats av NaL.
[©] Tekst: Sveinung Birkeland, Forsker ved Nofima
saltsmak, tyggemotstand, saftighet, kornethet, klebrighet og hvithet. Det ble ikke
funnet noen statistisk signifikante forskjeller i de undersøkte sensoriske egenskapene
mellom de ulike produktvariantene etter
32 dagers kjølelagring (Fig. 2).
Det sensoriske “avtrykket” i figuren viser
høy grad av overlapping for alle variantene,
noe som viser at produktene er veldig like
med hensyn til sensorisk kvalitet. Den egenskapen det var størst forskjell mellom prøver tilsatt NaL og ikke, var saltsmak. Her ble
NaL-prøvene gitt en gjennomsnittlig høyere
score for intensiteten av saltsmak enn de
andre (0.7-1.0 score enheter).
Tilsats av 2 % (v/v) NaL-premiks til
de undersøkte produktene fører ikke til
signifikante endringer i de undersøkte sensoriske egenskapene.
Oppsummering
Medvirkende organisasjoner:
• Tilsats av 2 % (v/v) til de undersøkte
fiskemat-produktene førte til en kraftig
reduksjon i bakterie-vekst gjennom hele
lagringsperioden sammenlignet med de
som ikke ble tilsatt premiks.
• Det ble ikke funnet noen signifikante
effekter på den sensoriske kvaliteten i
de undersøkte produktene ved å tilsette
NaL-premiks.
• Valg av pakkemetode (MA-pakking eller
vakuum) betyr lite for den mikrobiologiske kvaliteten under lagring hvis produktene blir tilsatt NaL-premiks.
• Uten tilsats av NaL-premiks fører MApakking til en bedre mikrobiologisk
kvalitet under lagring sammenlignet
med vakuum-pakking.
Stiftelsen Norconserv
Stiftelsen Norconserv ble opprettet i 1985
og har som formål å fremme forskning og
kompetanse innen området næringsmidler
med forlenget holdbarhet basert på marint
råstoff.
Nofima AS
Nofima AS er et næringsrettet forskningskonsern som driver forskning og utvikling
for akvakultur-næringen, fiskerinæringen
og matindustrien. Nofima AS skal levere
internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som skal gi konkurransefortrinn
langs hele verdikjeden.
Kontaktpersoner:
Sveinung Birkeland: [email protected] | Bjørn Tore Rotabakk: bjø[email protected]
norsk sjømat 6-2011
31
32 norsk sjømat 6-2011
[©] tekst: pressemelding Lofotprodukt AS
Filmhelt til fiskekakene!
I forbindelse med lansering av storfilmen Happy Feet 2, har Lofoten lånt vekk forsiden på 5 av sine fiskekakepakker til filmstjernene. Pingvinheltene vil pryde produktene i tre måneder til ende og bedriften bak
de populære Lofoten-varene håper på en arktisk eksplosjon i fiskemathylla.
- Vi har hatt testsalg på noen butikker
i nærområdet, og salget har tatt helt av,
sier en optimistisk salgssjef Øystein Rist
i Lofotprodukt AS. Vi håper dette er bare
toppen av isfjellet, ler salgssjefen, som kan
avsløre at fabrikken har lagt opp til en dobling av salget i kampanjeperioden.
Det er de amerikanske filmselskapene
Warner Bros. og Village Roadshow Pictures
som står bak animasjonssuksessen Happy
Feet.
- Det har vært både krevende og lærerikt å jobbe sammen med filmselskapene,
og sett i lys av at dette er det største vi har
gjort innen markedsføring noen sinne, så
det er klart vi har store forventninger.
I tillegg til å låne bort pakningsdesignet,
blir det mye materiell i butikk, reklamesøyler og konkurranse på nett og i sosiale
medier. For de minste er det i tillegg et eget
pingvinspill på pakkens innside.
- De nye kostholdsrådene anbefaler oss
å spise sjømat 2-3 ganger hver uke. Vi har
stor tro på at filmheltenes opptreden på
fiskekakepakkene vil gjøre det lettere for
barnefamiler å klare dette, sier Rist.
- Happy Feet er en god og varm film
som handler om å ta vare på hverandre og
på miljøet. Det er verdier som passer veldig
godt til våre verdier, og visste du forresten
at man har observert pingviner i Lofoten?,
avslutter en optimistisk salgssjef Øystein
Rist i Lofotprodukt AS.
Øystein Rist, salgssjef i Lofotprodukt AS
norsk sjømat 6-2011
33
På jakt etter Listeria
– med egnede metoder?
Listeria
•Bakterier av typen Listeria monocytogenes kan gi opphav til listeriose,
en alvorlig infeksjon med opptil
30% dødelighet
•Personer med nedsatt immunforsvar og gravide er ekstra sårbare for
Listeria
•Risikoprodukter er mat som ikke
varmebehandles og hvor Listeria
kan vokse i lagringstiden
•Flere land har null-toleranse for
Listeria i importert laks
•Det er økt behov for å kunne dokumentere kontroll med Listeria i
norsk lakseproduksjon
•Arbeidet er utført som en del av
prosjektet ”Tiltak for økt kontroll
med Listeria i laksenæringen.” Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og
havbruksnæringens forskningsfond
og foregår i perioden 2010-2014
(prosjektnr. FHF 900521)
34 norsk sjømat 6-2011
Det settes strenge krav til kontroll med Listeria i laksenæringen,
ikke minst med hensyn til eksportkrav. For å tilfredsstille slike krav
og bidra til økt kontroll og lavere forekomst av Listeria i næringen,
er det behov for hurtigmetoder som næringen selv kan håndtere.
Hvorfor er det behov for nye
metoder for påvisning av Listeria?
Kontroll med bakterier av typen Listeria er
en stor utfordring for mange matprodusenter. Listeria kan være tilstede på råvarene
og overleve og etablere seg i ulike matproduksjonsmiljøer. Dermed kan Listeria
overføres til produktene i produksjonsprosessen. Mat hvor Listeria kan vokse og som
har lang holdbarhetstid og ikke varmes
opp før den spises kan være risikoprodukter. Foredlede fiskeprodukter som røkt og
gravet laks/ørret hører til denne kategorien
i tillegg til en del kjøttprodukter og myke
oster.
For matindustrien utgjør Listeria en
reell trussel og en stor utfordring. Nytt
hygieneregelverk setter krav til produsen-
tenes egen vurdering og håndtering av
risiko. I de nye mikrobiologiske kriteriene
i Animalieforskriften settes det nå krav mht
antall L. monocytogenes i enkelte produktgrupper. Dette gjelder produkter som er
spiseklare og som ikke skal varmes opp,
som for eksempel røkelaks. Antallet av
denne bakterien skal ikke overstige 100 pr
gram ved endt holdbarhet. Ved eksport til
andre deler av verden kan man ha strengere krav via regelverk og kunder. Økte kundekrav har gitt laksenæringen større behov
for å kunne gjennomføre egenkontroll og
dokumentere kontroll med Listeria i hele
produksjonskjeden. Håndterbare metoder
for påvisning av Listeria i produksjonskjeden og som kan egne seg for bruk av og
i næringen er derfor etterspurt. Eventuelt
egnede metoder vil kunne gi mer effektiv
overvåking, økt kunnskap om risiko i egen
produksjon og bedre grunnlag for innføring av tiltak mot Listeria.
Egenkontroll og valg av metoder
For kvalitetsansvarlige i matindustrien kan
det være vanskelig å velge i jungelen av
tilgjengelige metoder for prøvetaking og
påvisning av Listeria. Hvilke metoder er
best egnet for å dekke egne analysebehov?
Laksenæringen legger ned mye ressurser
i hygieniske tiltak for at produktene skal
være trygge. I dette inngår også store ressurser til prøvetaking og analyser som
inkluderer L. monocytogenes. Analysene
utføres som regel ved eksterne laboratorier
ved bruk av mikrobiologiske standardmetoder. Analysene gir pålitelige prøvesvar,
men tar ofte for lang tid til at de kan anvendes av industrien på en effektiv måte. Produktene kan både være distribuert og spist
før resultater foreligger. For å kunne sette
inn tiltak for eksempel i forhold til råvareleverandører og hygiene, er det behov for
raske, enkle og rimelige analysemetoder.
Ideelt sett bør bedriftene selv bruke metodene. Det er også en fordel om analysene
har et bredt bruksområde og kan anvendes
til overvåking av Listeria i både råvarer,
produkter, lokaler og utstyr. Egnede hurtigmetoder vil gi mer effektiv overvåking
og bidra til å kunne forebygge potensielle
Listeria-problemer i produksjonsanleggene. For laksenæringen bør metoder være
enkle å håndtere og gi raske og pålitelige
prøvesvar. Andre viktige faktorer er pris
og at prøvene kan håndteres uten risiko
for smitte. I mange tilfeller vil det være
tilstrekkelig å få vite om bakterier av typen
Listeria er tilstede eller ikke. I andre tilfeller
er det nødvendig med spesifikk påvisning
av L. monocytogenes eller kvantifisering av
alle typer Listeria (Listeria spp.) i prøven.
Metoder på markedet
Det finnes mange metoder for påvisning
av bakterier i mat. Mangfoldet er stort også
med hensyn til såkalte hurtigmetoder for
påvisning av Listeria. Markedsføringen av
metodene kan gi inntrykk av at det her
bare er å velge og vrake. Virkeligheten er
dessverre annerledes, og det krever mye
tid og høy fagkunnskap for å vurdere de
forskjellige metodene opp mot hverandre.
Den ideelle metoden for rask påvisning av
Listeria i produkter, utstyr og miljø er vanskelig å finne. Selv ved bruk av metoder
som utgir seg for å være hurtigmetoder,
kan det ta flere dager før pålitelig prøvesvar
foreligger. Selv om det finnes internasjonalt anerkjente sertifiseringsorganer og
valideringssystemer for mikrobiologiske
metoder, er ikke disse alltid i henhold
til krav og behov til en spesifikk bransje.
Foto: © Kjell J. Merok/Nofima Mat
[©] Tekst: Even Heir, Therese Hagtvedt og Solveig Langsrud, Nofima AS, Ås
Even Heir og Solveig Langsrud.
Det er vanskelig å gi en komplett oversikt
over tilgjengelig metoder for påvisning og
bestemmelse av Listeria spp. og L. monocytogenes. I tabellen under gis en generell
oversikt over ulike typer metoder inkludert analyseprinsipp, tid for analysen samt
kommentarer inkludert fordeler og ulemper knyttet til bruken av metodene.
Uttesting og evaluering av metoder
Som et ledd i prosjektet ”Tiltak for økt
kontroll med Listeria i laksenæringen” har
Nofima testet og vurdert noen aktuelle
kommersielle metoder for mulig anvendelse i laksenæringens egenkontroll med
Listeria. Prosjektet vil komme tilbake med
resultater og erfaringer med hensikt å
kunne gi noen nyttige og konkrete anbefalinger til laksenæringen innenfor dette
området.
Artikkelen forts. på side 36
norsk sjømat 6-2011
35
Tabell 1 Eksempler på metoder for påvisning av L. monocytogenes og andre Listeria-arter
Metoder
Analyseprinsipp
Påviser
Listeria
spp.
PåviserListeria
monocytogenes
Ca. tid i
timer (t)
for
resultat*
Referansemetoder
Kommentarer
Fordeler og ulemper
Dyrking for
anriking av
Listeria
etterfulgt av
utplating på
selektive
agarmedier
X
X
FA: 24 t
A: 48 t
V: 24 t
Totaltid:
± 4 dager
Anerkjente og robuste standardmetoder.
Metodene tar lang tid. De krever mye håndtering, laboratoriefasiliteter og kunnskap.
Smittefarlig materiale må håndteres.
Verifisering av presumptive Listeria-positive
nødvendig. Kun egnet for laboratorier med
spesialkompetanse. Rimelige materialkostnader, men analysene blir likevel dyre for
bedriftene.
Eksempler: NMKL 136; ISO 11290
Dyrkingsbaserte
hurtigmetoder
Prøvetaking,
anriking og
dyrking i ett
system.
Enzymatisk
reaksjongir
fargeforandring
for Listeriapositive prøver
X
A: 48 t
V: 24-48 t
Totaltid:
± 3 dager
Ofte enkle å utføre, krever lite håndtering og
laboratorieutstyr. Tolkning av positive (basert
på fargereaksjon) i rør kan være vanskelig.
Kan være egnet til kartlegging. Verifisering
av presumptive positive nødvendig. Leverandører anbefaler ofte ikke metodene for produkt og råvarekontroll. Smittefarlig materiale
må håndteres, men anses mulig pga lukket
system. Analysene er rimelige.
Eksempler: InSite; Path-Chek
Immunologiske
hurtigmetoder
Basert på
binding
mellom
antigener og
antistoffer
X
X
10 min-1 t
Behov for
anriking
først:
A: 48 t
V: 24-48 t
Totaltid:
± 3 dager
Påvisningstestene er enkle å utføre og avlese
og tar kort tid, men de krever foregående
trinn for anriking av Listeria. Dette krever
tid, hånd-tering, egnede laboratorielokaler
og utstyr mht smittefare. Analysene varierer
i pris.
Eksempler: DuPontTM Lateral Flow System;
RapidChek® Listeria; Singlepath® L’mono;
Reveal® for Listeria One-Step
Molekylærbaserte
hurtigmetoder
Basert på
påvisning
av Listeriaspesifikt DNA
eller RNA
X
X
1–5t
Behov for
anrikning
først:
A = 24-48 t
V = 24-48 t
Totaltid:
± 3 dager
Metodene er relativt sensitive (svært lite antall
Listeria kan påvises) og raske, men krever ofte
foregående trinn for anriking av Listeria. Positivt prøveresultat bør verifiseres ved dyrking/
annen metodikk. Investeringer i spesialutstyr
samt opplæring/kompetanse i slike teknikker
kreves. Metodikken anses best egnet ved store
rutinemessige analyseserier og er mindre
egnet for bruk i enkeltbedrifter. Analysene
krever investeringer i utstyr. Analysepris per
prøve varierer avhengig av metodikk.
Eksempler: BAX® system; iQ-CheckTM;
TaqMan® Detection kit; GeneQuence
* FA: Foranriking i et trinn før selve anrikningen. Nødvendig for at skadede bakterier skal kunne dyrkes opp; A: Anriking for vekst av Listeria. Nødvendig for deteksjon av Listeria
når til stede i lave antall i prøven; V: Verifisering nødvendig for å bestemme om prøven inneholder L. monocytogenes og/eller andre Listeria-arter
36 norsk sjømat 6-2011
Si ja til en
forbruksvareleverandør
utenom det vanlige!
I Norengros kombinerer vi
personlig service og kompetanse
med den beste logistikkløsningen
i bransjen.
Arendal Tlf: 37 07 31 31 • Bergen Tlf: 55 53 53 53 • Bodø Tlf: 08522 • Bryne Tlf: 928 17 044 • Drammen Tlf: 32 88 27 00 • Forus Tlf: 51 88 75 00
Fredrikstad Tlf: 69 36 78 00 • Gjøvik Tlf: 02330 • Grimstad Tlf: 37 25 61 90 • Hamar Tlf: 02330 • Harstad Tlf: 08522 • Haugesund Tlf: 52 84 73 80 • Jessheim Tlf: 02330
Kristiansand Tlf: 38 14 46 00 • Kristiansund Tlf: 70 10 92 65 • Levanger Tlf: 74 02 80 80 • Lillehammer Tlf: 02330 • Lillehammer Tlf: 61 24 80 00 • Mandal Tlf: 38 27 22 90
norsk sjømat 6-2011 37
Mo i Rana Tlf: 08522 • Narvik Tlf: 08522 • Oslo Tlf: 02330 • Sandnes Tlf: 51 97 25 00 • Skien Tlf: 35 90 40 00 • Stokke Tlf: 33 36 33 00 • Stokmarknes Tlf: 76 11 75 00
Tromsø Tlf: 77 75 26 26 • Trondheim Tlf: 73 84 46 00 • Tønsberg Tlf: 33 35 94 30 • Ålesund Tlf: 70 10 92 92
avokatens hjørn
ens hjørne
Nye regler om
overtredelsesgebyr ved
for mye biomasse
For et års tid siden skrev jeg en artikkel i
denne spalten om reglene for ilegging av
gebyr ved overtredelse av biomassereglene
for oppdrettsanlegg. Siden den tid har det
kommet nye regler om dette, og vi har i tillegg hatt en interessant generell utvikling
i behandlingen av sanksjonssaker. Det er
derfor god grunn til å ta temaet opp på nytt.
Utgangspunktet for den gjennomgang
man nå har hatt av biomassereglene er Sivilombudsmannens uttalelse om Polarlakssaken i 2009. Denne uttalelsen fikk som
konsekvens at forskriftsregelen om gebyr
ble opphevet sommeren 2010. En ny regel
kom på plass i februar i år. Det er også laget
en kommentar til bestemmelsen som blant
annet finnes under fanen ”akvakulturregler”
på Fiskeridirektoratets hjemmeside.
Det er ikke tvil om at regelverket er
endret i positiv retning for oppdretterne – i
den forstand at det er mindre risiko for slike
sterkt urimelige gebyrer som vi så i Polarlaks-saken. Men det betyr ikke at vi har fått
regler som sikrer en rimelig behandling av
alle slike saker.
Det er altså innført en ny regel i reaksjonsforskriften § 10 om utmåling av overtredelsesgebyr for overskridelse av lovlig
biomasse. Selve hjemmelen for å utferdige
et slikt gebyr finner vi i akvakulturlovens
§ 30. I lovens § 30, første ledd, første og
andre punktum står følgende:
”Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer
bestemmelser gitt i eller i medhold av denne
lov, kan ilegges et overtredelsesgebyr av tilsynsmyndigheten. Gebyret skal stå i forhold til
den fortjeneste som den ansvarlige har hatt ved
overtredelsen.”
Lovbestemmelsen har akkurat vært
emne for en ny sak hos Sivilombudsmannen (sak 2011/518). Her dreide det seg om
overtredelsesgebyr ved ulovlig flytting av et
38 norsk sjømat 6-2011
anlegg. Ombudsmannen kritiserer i denne
saken fiskerimyndighetene for ikke å ha
vurdert oppdretterens fortjeneste ved regelbruddet og hvilken betydning det skulle
hatt for gebyrfastsettelsen. Fiskerimyndighetene anfører at det var vanskelig å vurdere
fortjenesten. De lot derfor være å ta det med
i vurderingen av saken. Ombudsmannen
peker på at loven fastslår at gebyret skal stå
i forhold til fortjenesten, og det må bety at
fiskerimyndighetene uansett er forpliktet til
å foreta en vurdering av fortjenesten. De ber
derfor fiskerimyndighetene om å behandle
saken på nytt.
Det er interessant at Sivilombudsmannen i denne saken samtidig signaliserer en
kritisk holdning til kvaliteten i behandlingen av sanksjonssakene. Det er alvorlige
saker og urimelige gebyrsaker gir en uheldig
svekking av økonomien i de selskapene som
rammes – med de konsekvenser det kan ha
for arbeidsplasser m.v.
Dette gir en god bakgrunn for en vurdering av den nye utmålingsregelen i reaksjonsforskriftens § 10.
I sitt første ledd inneholder bestemmelsen en generell utmålingsregel som viser
at det skal foretas et helt konkret skjønn i
den enkelte sak. Regelen fastslår at det ved
utmålingen blant annet skal ”legges vekt
på fortjenesten den ansvarlige har hatt ved
overtredelsen, graden av skyld, overtredelsens
omfang, om det er tale om gjentatte overtredelser, den ansvarliges økonomi og forvaltningens
kostnader ved behandling av saken.”
Her er det flere viktige punkter der
oppdretterens egen argumentasjon og
dokumentasjon kan ha stor betydning for
utmålingen av reaksjonen dersom man blir
involvert i en slik sak. Det gjelder særlig
fortjeneste, grad av skyld, overtredelsens
omfang og den ansvarliges økonomi. Det
Advokat Halfdan Mellbye
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange
er også viktig å merke seg at bestemmelsen
ikke er uttømmende. For oppdretteren kan
det være viktig å få frem andre gode argumenter for at gebyr ikke skal ilegges, eller
at man eventuelt skal ilegges et lavt gebyr.
For den oppdretter som er så uheldig å
bli involvert i en sak om overtredelsesgebyr
er det svært vesentlig at man ikke forholder
seg passivt og overlater til myndighetene å
fastsette gebyret. Det er oppdretteren som
er den nærmeste til å belyse den konkrete
saken slik at myndighetene får det hele og
korrekte bildet før reaksjonen bestemmes.
I tillegg til den generelle utmålingsregelen inneholder § 10 et regelverk for å
fastlegge et tak for gebyret. Regelens andre
ledd fastslår at gebyret ikke skal ”overstige
fortjenesten den ansvarlige har hatt ved
overtredelsen med tillegg av inntil 15 ganger folketrygdens grunnbeløp”. Når dette er
et maksimalbeløp må det innebære at dette
beløpet er det som skal innkreves i tilfeller
der det ikke er noen omstendigheter ved
den skjønnsmessige vurderingen som tilsier en redusert reaksjon. Foreligger det på
den annen side omstendigheter som tilsier
redusert reaksjon skal det også foretas en
redusering.
Forskriftsregelen skiller videre mellom
to elementer som skal inn i en gebyrvurdering. For det første skal gebyret avspeile
fortjenesten ved overtredelsen. For det
andre skal det gis et straffetillegg som altså
maksimalt kan beløpe seg til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet er i
ne
avokatens
hjø
Advokatens
hjørne
[ advokatens hjørne ]
dag kr. 79.216,-, slik at maksimalbeløpet er
kr. 1.188.240,-.
Det andre elementet er fortjenesten.
Forskriftens § 10 tredje ledd fastslår at
maksimal fortjeneste skal beregnes ut fra
”salgsprisen per kilogram multiplisert med
antall kilogram ulovlig produsert biomasse,
fratrukket fôrkostnader og andre variable
kostnader knyttet til overtredelsen”. Forskriften inneholder så standarder for beregning av disse tre elementene for utmålingen.
I fjerde ledd fastslås det videre at oppdretter
kan dokumentere opplysninger om både
forkostnader og salgspris, og at han har krav
på at disse dokumenterte opplysningene
legges til grunn i stedet for de standardiserte
satsene ved fastleggelsen av maksimal fortjeneste.
Fiskerimyndighetene legger videre til
grunn at gebyret ikke skal settes lavere
enn fortjenesten. Man skal ikke tjene på
regelovertredelsen. Fiskerimyndighetene vil
derfor sjelden sette gebyrene lavere enn det
som fremkommer ved denne beregningen
av maksimalt fortjenestegebyr.
Hva så hvis oppdretteren mener at den
reelle fortjenesten har vært lavere enn det
maksimale fortjenestegebyret?
Etter mitt syn bør oppdretteren da argumentere for at den fortjenesten man skal
ta hensyn til ved gebyrfastsettelsen er den
reelle fortjenesten. Etter mitt syn gir ikke
reaksjonsforskriftens § 10 myndighetene
hjemmel til å legge til grunn at oppdretteren
har hatt en fortjeneste som er høyere enn
den reelle fortjeneste. De må foreta en fri
vurdering av dette, og de kan ikke avvise
noen saklige argumenter fra oppdretteren.
Det er bare der det mangler opplysninger
fra oppdretteren at de standardiserte beregningene i § 10 tredje ledd kan benyttes.
Dette understreker igjen hvor viktig det
er at oppdrettere som blir involvert i saker
om overtredelsesgebyr presenterer sine
argumenter og sin dokumentasjon overfor
myndighetene.
Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, og vil inneholde aktuelle
tema fra fiskeri og havbruksnæringen. NSL og Steenstrup Stordrange har inngått avtale som sikrer gode medlemsfordeler ved
behov for advokatbistand.
norsk sjømat 6-2011
39
Foto: © Per Eide Studio/EFF
Lakseprodusenter
har lite markedsmakt
Ingen norske produsenter av laks er tilstrekkelig store til å kunne påvirke markedsprisene,
viser en fersk doktorgrad. - Dette er et viktig resultat som kan bidra til ytterligere vekst
i norsk laksenæring, sier doktorand og forsker i Nofima Thomas A. Larsen.
eller en gang i fremtiden er vanskelig å si
noe meningsfylt om. Historiske data kan
i det minste hjelpe oss til å undersøke om
selskapene har aktivt benyttet slike evner
tidligere. I arbeidet med doktorgradsavhandlingen ble det skaffet til veie anonym
eksportstatistikk på selskapsnivå fra Statistisk Sentralbyrå for perioden 2004-2009.
Analysen ble foretatt på månedsnivå og
hvor fokuset var den totale norske eksporten av hel fersk laks.
Analysen viser at substitusjonseffekten mellom de ulike produsentene sett fra
importørens synspunkt er svært store. Den
enkelte produsent har ikke klart å differensiere sitt produkt fra de andre produsentenes
produkt, til tross for at enkelte produsenter
kontrollerer en relativ stor andel av den norske produksjonen. Produsenten miste praktisk talt hele sitt salgsvolum dersom prisen
økes utover det som oppfattes som markedspris. - Importøren bytter enkelt og greit
leverandør hvis slikt skulle skje, sier Larsen.
Her er det viktig å huske på at produktet er
hel fersk laks, et meget homogent produkt.
Sånn sett var resultatene ikke overraskende,
men nå har vi i alle fall en vitenskapelig analyse å støtte oss til.
1000
450
950
400
900
350
850
300
800
250
200
150
750
Firm
Licenses
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
The number of active licenses and firms
(Source: Norwegian Directorate of Fisheries).
40 norsk sjømat 6-2011
700
Det er behov for videre forskning på
området, og da kunne det være interessant
å se på mindre homogene produkter hvor
muligheten for produsentdifferensiering
er større. Videre kunne man for eksempel
undersøke prisdannelsen i enkeltmarkeder
hvor enkelte produsenter har store markedsandeler. Eller man kunne gjennomføre
en analyse av prisdannelsen på dag- eller
ukenivå. Den gjennomførte analysen kan
likevel være et nyttig hjelpemiddel for myndigheter og næring sett i lys av dagens eierskapsbegrensning og konkurransesituasjon
blant norske produsenter.
Kontrakter er utbredt
Larsen har sammen med professor Frank
Asche analysert bruken av kontrakter i laksenæringen, og funnet en utbredt bruk av
fastpriskontrakter mellom aktører i norsk
laksenæring og importører i utlandet.
Selv om det i perioder er store forskjeller mellom markedspris og kontraktpris,
så har ikke totalinntekten for næringen
blitt nevneverdig påvirket av kontraktene.
For enkeltselskaper har de imidlertid gitt
betydelige utslag, i positiv retning for noen
selskaper og i negativ retning for andre.
80 %
70 %
Share of production
500
Number of licenses
Number of firms
Doktorgraden avdekker at ingen enkelt
norsk produsent av laks er tilstrekkelig stor
til å kunne påvirke den norske eksportprisen på fersk laks. - Dette betyr at markedene
oppfatter fersk laks som et generisk produkt, og at preferansene for de ulike norske produsentene og deres produkt er like.
Dette sammenfaller godt med målsetningen
til Eksportutvalget for fisk som er å få forbrukere til å kjøpe norsk laks, sier Larsen.
Bakgrunn for denne analysen er konsolideringen på produsentleddet som har
vært tiltakende siden tidlig på 1990-tallet
da myndighetene for første gang lempet
på eierskapsbegrensningene. Siden da har
andelen av den norske produksjonen kontrollert av de fem og ti største selskapene økt
fra mindre enn 10 prosent til henholdsvis 30
og 45 prosent i 2004. I 2006 lempet myndighetene nok en gang på eierskapsbegrensningene og andelen kontrollert av de fem og
ti største selskapene økte til henholdsvis 50
og 70 prosent i 2009. Et naturlig spørsmål
i lys av denne utviklingen er hvorvidt selskapene nå er tilstrekkelig store til å kunne
påvirke prisdannelsen i markedet.
Hvilke evner de ulike selskapene har
for å påvirke markedsprisen i øyeblikket
10 largest
60 %
5 largest
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
1990
1993
1996
1999
2002
2005
2008
The share of Norwegian production controlled by the five and 10 largest firms (Sources: Directorate of Fisheries, Norsk Fiskerinæring).
[©] Tekst: Thomas A. Larsen, NOFIMA
Likevel synes det som en av de viktigste
funksjonene med fastpriskontrakter er å
oppnå mer stabil cash flow for partene i
kontrakten.
Analysen slår også fast at bruken av
fastpriskontrakter påvirker den norske
eksportprisen. - Fastpriskontrakter fungerer som en brems på utviklingen i eksportprisen, noe som naturlig nok er sterkest
i perioder med store svingninger i pris. I
enkelte perioder kan dette gjøre den norske eksportprisen til en dårlig indikator for
prisen på laks, sier Larsen. Analysen viser
at 10-30 prosent av den norske eksporten
av fersk laks til Frankrike i 2006 ble handlet på fastpriskontrakter. Hovedtyngden
av kontraktene hadde en løpetid på 1-6
måneder, noe som indikerer at hovedfokuset til partene i kontrakten var å redusere
kortsiktig prisvariasjon.
Analysen viser videre at bruken av fastpriskontrakter var mest utbredt blant de
store produsentene/eksportørene. Vi hadde
ikke data på importørnivå på analysetidspunktet, men det er rimelig å anta at store
norske selskaper inngår kontrakter med
store importører. - Det er noe av det vi skal
se nærmere på i neste fase, sier Larsen.
Ny dokumentasjon
Avhandlingen slår fast at det næringsaktørene har ment faktisk stemmer. Lakseprisen styres av tilbudet og etterspørselen, og
ingen enkeltprodusent kan påvirke prisene
nevneverdig. Bruken av kontrakter mellom
norske produsenter og kjøpere i utlandet
er utstrakt, noe som trolig bidrar til økt
effektivitet og reduserte kostnader i distribusjonsleddet.
Doktorgradsavhandlingen med tittelen
”Aspects of Competitiveness in Norwegian Salmon Aquaculture” ble offentlig
forsvart 30. august ved Handelshøgskolen i
Tromsø. Avhandlingen undersøker forskjellige aspekt ved konkurranseevnen til norsk
laksenæring, og hvor hovedfokuset er prisfastsettelsen i laksemarkedene. Det unike
datagrunnlaget fra Statistisk Sentralbyrå har
vært viktig for gjennomføringen av doktorgradsarbeidet.
Thomas A. Larsen er 36 år og
oppvokst på Andenes i Nordland.
Han fullførte Fiskerikandidatstudiet i 1999 og har arbeidet som
markedsanalytiker i næringslivet
og som forsker i akademia. 1. juli
ble han ansatt som forsker hos forskningsinstituttet Nofima i Tromsø.
Extend AS utvikler og leverer EQS, et
100% webbasert verktøy for
kvalitets- og virksomhetsstyring.
Ha tilgang til prosedyrer, sjekklister
og avviksskjema på en enkel måte,
og hold oversikt over status, mål og
risiko. Vi hjelper deg med å lage en
løsning tilpasset din virksomhet og
deres behov.
Effektiviser kvalitetsarbeidet og nå
dine mål – be om en uforpliktende
presentasjon av EQS!
Extend AS, Pirsenteret 7462 Trondheim
73 54 61 00
fi[email protected]
norsk sjømat 6-2011
41
[©] Tekst: Folkehelseinstituttet
Fisk er gunstig
for barnets fødselsvekt
Gravide kvinner som spiser fisk til middag og som pålegg flere ganger i uken har lavere risiko
for få barn med lav fødselsvekt (under 2500 g) sammenliknet med kvinner som sjelden eller
aldri spiser fisk, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. Å spise fisk
under graviditeten er i tråd med offisielle råd fra myndighetene.
Foto:© Daniel Rajszczak | Dreamstime.com
Hvilken betydning har lav
fødselsvekt?
Studien er en del av Den norske mor og
barn undersøkelsen (MoBa) ved Folkehelseinstituttet og omfatter 62 099 kvinner.
Resultater
Studien viser en liten økning i barnas
fødselsvekt for hvert gram fisk og sjømat
mødrene spiste. Sammenliknet med kvinner som sjelden eller aldri spiste fisk økte
fødselsvekten med omtrent 10 gram per
ukentlig måltid inntil to-tre måltider i uka,
deretter var det ingen videre økning. Resultatene viste at det spesielt var inntaket av
mager fisk som ga økning i fødselsvekt.
Studien fant ingen økt risiko for å få
barn med høy fødselsvekt (fødselsvekt over
4500g) selv om mor har et høyt inntak av
fisk.
Det er en rekke faktorer som påvirker
fødselsvekt, og mors kosthold er bare en
del av forklaringen. Svangerskapets lengde,
tvillinger, mors helsetilstand, arvemessige
forhold og etnisitet er også viktige faktorer
for å nevne noen.
42 norsk sjømat 6-2011
Lav fødselsvekt kan ha betydning for barnets helse og er forbundet med økt risiko for
sykdommer som diabetes og hjerte- karsykdommer senere i livet. Internasjonalt brukes andelen barn med lav fødselsvekt som
et mål for helsetilstanden i en befolkning.
En høy andel barn med fødselsvekt under
2500 gram kan tyde på underernæring
eller andre helseproblemer i befolkningen.
Flere studier viser sammenheng mellom
lav fødselsvekt (1500-2500 g), fødselsvekt
i forhold til svangerskapsalder og barnets
kognitive funksjon, det vil si egenskaper
som har med læreevne og hukommelse å
gjøre. Gunstige leveforhold etter fødselen er
imidlertid viktigere enn fødselsvekten når
det gjelder intellektuell utvikling.
Hvilke råd gjelder om spising av
fisk i svangerskapet?
Resultatene fra studien bygger opp under og
er helt i tråd med kostrådene Helsedirektoratet gir om at fisk bør inngå som en viktig
del av et variert kosthold under graviditeten. Fisk er spesielt viktig for gravide fordi
den er rik på omega 3 fettsyrer, D-vitamin,
selen og jod. Disse næringsstoffene finnes
i mye mindre mengde i andre matvarer.
Gravide anbefales å spise fisk to-tre ganger
i uka, variere mellom mager og fet fisk og
å bruke fisk både som pålegg og middag.
Samtidig er det viktig å være klar på at det
er enkelte typer fisk gravide ikke bør spise.
På Helsedirektoratets hjemmesider kan man
lese mer om dette.
Helsedirektoratet anbefaler også alle
gravide kvinner å ta vitamin D-tilskudd.
En tidligere studie fra Folkehelseinstitutt
viste at kvinner som tok tilskudd av vitamin-D tilsvarende mengden i en barneskje
med tran, hadde lavere risiko før å utvikle
svangerskapsforgiftning.
Om studien
Denne studien er en del av Den norske mor
og barn undersøkelsen ved Folkehelseinstituttet og omfatter 62 099 kvinner. Kvinnene
svarte på ett omfattende spørreskjema om
kostholdet sitt omtrent midt i svangerskapet. I spørreskjemaet var det detaljerte
spørsmål om inntak av sjømat (mager fisk,
fet fisk og skalldyr), totalt ni spørsmål, og
spørsmål om kosttilskudd. Data om barnets
fødselsvekt, lengde og hodeomkrets kom
fra Medisinsk fødselsregister ved Folkehelseinstituttet.
Studien har tatt hensyn til en rekke
faktorer som kan tenkes å påvirke resultatene, slik som totalt energiinntak, bruk
av kosttilskudd, kroppsmasseindeks, alder,
utdannelse, svangerskapslengde og flere.
Studien kan bare påvise at det er en sammenheng/en assosiasjon, ikke en sikker
dose respons effekt.
Funnene er like resultatene fra en
tilsvarende studie på Island. Det finnes
også studier som har funnet negativ eller
ingen sammenheng mellom inntak av fisk
og barnas størrelse ved fødsel. Dette tror
vi kan forklares ved at det blant annet er
forskjeller fra land til land når det gjelder
hvilke typer fisk som spises og hvor fisken
kommer fra.
Referanse: Maternal seafood consumption and infant
birth weight, length and head circumference in the
Norwegian Mother and Child Cohort Study. Brantsæter
AL, Birgisdottir BE, Meltzer HM, Kvalem HE, Alexander
J, Magnus P, Haugen M. Br J Nutr. 2011 Jul
Vi ønsker våre
forbindelser
en riktig god jul
og et godt nytt år
TM
Trondheim:
Kristiansand:
Olav Tryggvasonsgt.40
Postboks 2608 Sentrum
7414 Trondheim
Tel. + 47 73 92 43 00
Fax + 47 73 92 43 01
Gravane 8
Postboks 110
4662 Kristiansand
Tel. + 47 38 12 26 66
Fax + 47 38 12 26 79
Produkter for fiskeindustrien produsert i Norden
•HD film på rull.
•HD ark blokket.
•Strekkfilm for maskin og manuell.
•Fryseposer alle størrelser.
•Foringsekker i HD blokket
blå/transparent.
•Interlive ark blå/transparent.
•HD ark for frysereoler blokket.
•Flowpack film med og uten trykk.
www.raniplast.com
Avd.: Drammen
Tlf. 32 80 97 50
Fax 32 80 97 51
Avd.: Bergen
Tlf. 55 98 11 11
Fax 55 98 11 12
Mob. 95 18 38 98 / 90 14 95 60
Ab Rani Plast Oy
FIN-68700 Terjärv
Tel. +358 20 7680 111
Fax +358 20 7680 200
norsk sjømat 6-2011
43
Marinader, sauser,
krydder
Kryddertarm/ark
Røkt tarm/ark
eksklusiv distributør
av revolusjonerende produkter
Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo • Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34 • E-mail: [email protected]
www.worldpac.no
44 norsk sjømat 6-2011
rett fra rogna
Rett fra rogna
[ rett fra rogna ]
Effektive arbeidsplasser
Sjømatnæringen kjennetegnes av lønnsomme, subsidiefrie
distriktsarbeidsplasser som gir ekstra stor verdiskaping
i samfunnet.
Flere svensker, polakker og andre utlendinger
kommer til Norge for å jobbe. Og vi trenger
dem. Utfordringen for den norske velferdsstaten er ikke mangel på arbeidsplasser, men
behovet for økt verdiskaping. Politikere som
er opptatt av å få mest mulig verdiskaping
per årsverk, bør studere sjømatnæringen.
Energi og mat. To nødvendighetsgoder
som verden må ha mer av. Vi hører ofte at
Norge ”trakk et vinnerlodd” da vi fant oljen.
Men vi kan kassere inn én stor gevinst til,
og den har lite med flaks å gjøre: Den har
vi vunnet gjennom generasjoner og sikret
gjennom moderne forvaltning – og den har
evighetens perspektiv: Maten fra havet.
En effektiv sektor
Ser vi bort fra oljenæringen, er fiskeri- og
havbruksnæringen overlegen andre sektorer
når det gjelder verdiskaping per sysselsatt.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at verdiskapingen per ansatt i et oppdrettsselskap
er dobbelt så høy som innen treforedling,
næringsmiddelindustrien, eller sammenlignet med gjennomsnittet for fastlandsnorge.
Over år er dessuten veksten i verdiskaping langt høyere innen sjømat enn alle
andre norske næringer, inkludert oljesektoren (se figur). I en verden med økende behov
for mattilførsel er det ikke overraskende - og
særlig ikke når man vet at havbruk spesielt
2008
2006
2004
2002
2000
1998
1996
1994
1992
1990
1988
1986
1984
Fiske, fangst og fiskeoppdrett
Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester
Industri
1982
1000
900
800
700
600
500
400
300
200
100
0
1980
Indeks (1980=100)
Etter den siste olje
Når oljen tar slutt, for det gjør den, vil vi
fortsatt ha en stor og fremtidsrettet norsk
sjømatnæring som er basert på fornybare
ressurser. Norge er allerede blitt verdens nest
største sjømateksportør - kun slått av Kina.
Hver eneste dag er landene i Europa helt
avhengige av sjømattilførselen fra Norge.
Det tok oss bare 40 år å bli verdens største
lakseprodusent, og etter alle solemerker vil
vi om 10, 20 og 30 år ha en stadig sterkere
posisjon som leverandør av laks, torsk, sild
og annen mat til verdensmarkedene.
Det er politikerne som sitter med nøkkelen til videre utvikling og vekst i disse store matproduserende sektorene. Dét burde
være en takknemlig oppgave for en nasjon
som trenger ny verdiskaping for å bygge og
sikre velferdsstaten. Sjømatnæringen kjennetegnes nettopp av lønnsomme, subsidiefrie distriktsarbeidsplasser som gir tilbake
ekstra stor verdiskaping til samfunnet.
Verdiskapingen per sysselsatt i fiskeri- og havbruksnæringen er overlegen andre næringssektorer.
Grafen viser dessuten at veksten i verdiskaping er langt høyere innen sjømatnæringen enn alle
andre norske næringer, inkludert oljesektoren. Kilde: Professor Ragnar Tveterås, UiS
er den delen av alle matproduserende sektorer som vokser mest år for år.
Ringvirkningene
En nasjonal ringvirkningsanalyse (FHF/
Sintef, 2011) viser at den norske fiskeri- og
havbruksnæringen skaper store ringvirkninger både økonomisk og sysselsettingsmessig. Kortversjonen er at én krone i verdiskaping i sjømatnæringen er én krone skapt
i andre næringer. For hvert nye årsverk skapes det ett nytt årsverk i annet næringsliv.
Både oppdrettere, fiskere og fiskeindustrien skaper altså stor aktivitet og økonomiske ringvirkninger langs kysten. Store og små
oppdrag som drypper på lokale rørleggere,
elektrikere, verksteder og verft, transportører,
utstyrsleverandører, byggfirma, hoteller og
lignende. Totalt skaper fiskeri- og havbruksnæringen 46.000 årsverk inkludert ringvirkninger. Dét er industriutvikling i praksis.
Milliardene yngler
For sjuende år på rad ble det i 2010 satt ny
eksportrekord på norsk sjømat. Næringens
samlede bidrag til landets brutto nasjonalprodukt (verdiskapingen) beløper seg til 40
milliarder kroner årlig. Ringvirkningene står
for 20 milliarder av dette, og skapes enten
lokalt eller regionalt.
Så i en tid da vi må importere arbeidskraft
for å fylle jobbene i det norske samfunnet, er
det kanskje på tide å se hvor vi kan få mest
igjen for innsatsen. Hvilke næringer lønner
det seg for velferdsstaten å utvikle videre?
Svaret er å finne langs kysten. Fortsatt.
Are Kvistad
kommunikasjonsdirektør i Fiskeri- og
havbruksnæringens landsforening (FHL)
Har du sterke meninger?
I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa.
Ta kontakt med redaksjonen på [email protected]
norsk sjømat 6-2011
45
Innovasjon og effektivisering
i produksjon av norsk sjømat
Berggren AS – legger lista høyt for hvordan de ønsker å ta kontroll over alle prosesser i bedriften.
Berggren AS
«En unik bedrift som gjennom 3 generasjoner har evnet å utvikle bedriften og tilpasse
produktmiksen ut fra muligheter i markedet». Berggren har gjennom de siste årene
vunnet mange priser for sine velsmakende
fiskeprodukter, og nå ser det ut som svenskene også setter pris på Norske fiskekarbonader fra Kongsvinger. Det er vekst og
fremgang og det investeres for fremtiden.
Undertegnede ønsker å gi Berggren ros
for å være innovativ, ser muligheter og for
at de tørr å satse. De siste endringene og
investeringer i IT er gjennomført i samarbeid med CSB-System, der Berggren, så
vidt vi vet, er den første foredlingsbedrift
innen sjømat som tar grep og som kan
automatisere og styre alle prosessene i en
løsning.
Berggren AS, med Hans Christian Berggren i spissen har vist evne til å tenke nytt
og har tidlig forstått at det er betydelige fordeler som vil kunne realiseres, om alle pro-
46 norsk sjømat 6-2011
sesser samles og driftes gjennom et system.
Undertegnede med team er meget stolt over
å få lov til å jobbe med Berggren AS som vår
første kunde i Norge, og vi vil spesielt takke
Hans Christian Berggren for tilliten som er
vist oss og for at han tør ta sats og bane vei!
En Prosess – hvor alle avdelinger
og hendelser er samlet i et system
Sammen med ledelsen i Berggren har vi
gått gjennom alle faser og prosesser og sett
på hvordan det ville være mulig å optimalisere driften, samtidig som sporbarhet &
kvalitets ledelse skulle integreres og digitaliseres. I dag blir at alt som skjer i Berggren registrert og samlet i en felles løsning.
Dette gir bedre kontroll og umiddelbart
innsyn i alle prosesser. Det gjør hverdagen
enklere og mye mer kostnadseffektiv. Det
er nå enklere intern drift men også svært
mye enklere kommunikasjon med både
kunder og leverandører.
Berggren er opptatt av helheten. CSB-
System sin struktur og løsningsoppsett
er bygget opp rundt disse prinsippene.
Berggren er en bedrift som har stor
fokus på å utvikle sunne og velsmakende
produkter, samtidig er ledelsen opptatt av
å kunne skape verdier basert på bærekraftige råvarer for produksjon og distribusjon. Berggren sin strategi setter fokus på
enklere prosesser og drift. I Berggren er det
nå etablert en felles plattform som griper
inn i alle avdelinger og alle prosesser. Alt
administreres gjennom CSB-System.
Enklere salg & ordre håndtering
Bedriftens produksjon er i stor grad basert
på inngående bestillinger og denne prosessen forenkles gjennom at det etableres
en ny web-shop. Kunder som ønsker det,
kan nå enkelt legge inn sine bestillinger
på web. Webshopen forenkler og avlaster
salgs og ordre registreringen, gjennom at
det blir mindre manuelle registreringer.
Samtidig vil produksjonsplanleggingen
[©] TekST: Lars Erik Jensen, Xworks as, representant for CSB System
være enklere fordi alle online registrerte
ordrer bli oppdatert i produksjonsloggen
automatisk. Berggren ønsker å knytte tettere bånd til sine viktigste kunder, og jobber
derfor med å gjøre det enklere å legge inn
ny bestilling. I tillegg til webshopen setter
Berggren opp en direkte EDI kobling mot
dagligvare kjedene, som gjør all informasjonsutveksling som mottak av bestilling,
ordrebekreftelse osv. mye enklere, alt dette
går digitalt med EDI .
I tillegg legger Berggren nå opp til å
utnytte sitt mobile salgsteam bedre ved
å utstyre dem med Tablet PC, slik at de
kan jobbe online via 3G/4G direkte mot
systemet. Dette er spesielt gunstig om det
er korte frister for levering, planleggingen
kan startes umiddelbart etter at kunde har
signert digitalt på skjerm. Ordre bekreftelse
sendes kunde automatisk der det er etablert
EDI kobling - digital overføring, eller pr
mail.
Produksjon:
For produksjonssjefen som hele tiden må
tilpasse sine produksjonsestimater etter
den faktiske ordre inngangen, - er rask
tilgang til bestillinger til stor hjelp for å
kunne overkomme korte leveringsfrister.
Systemet er satt opp slik at mange bestillinger av samme produkt blir slått sammen,
– resepten er i systemet og blir oppjustert
i henhold til hvor mange kilo eller enheter som faktisk skal leveres av det enkelte
produkt. Fra produksjonssiden blir det
vesentlig enklere å planlegge for å sikre
optimal utnyttelse av produksjonslinjer og
riktig produkt til riktig tid.
I tillegg vil produksjonssjefen og
utviklingssjefen kunne se på og optimali-
sere resepter. Utvalgene kan være nye eller
endrede råvarer eller det kan være valg av
nye leverandører. Priser på råvarer ligger
definert på reseptnivå så alle kalkyler vi
være lett tilgjengelig, og på forespørsel kan
nye tilbudskalkyler raskt avklares.
Varelager:
Koblingen her er selvsagt kort til at varelager varsler om det er passert minimums
antall av enkelte innsats varer på lager. Fra
produksjon & innkjøp sine prosedyrer skal
alle inngåtte ordrer sikre levering gjennom
at det blir bestilt inn tilstrekkelig med råvarer og disse skal selvsagt kunne følges fra de
er bestilt til de ankommer lager. Optimal
varelagerstruktur sikrer at det ikke bindes
opp større varelager enn strengt tatt nødvending. Det er viktig å sikre at varer på
lager ikke blir liggende lenger enn at det
ivaretas gjeldene salgbare dager ute i butikk.
Om en butikk kjede krever minimum 10
salgsdager ute i butikk, så har systemet full
kontroll på dette. Alle varer på lager har en
unik identitet, om det er råvarer kan de spores tilbake til når de ble bestilt, når de ble
levert og når de ble satt inn i produksjon.
For ferdigvarer er det samme prosedyre,
alle detaljer knyttet til den enkelte vare kan
spores fordi informasjonen er samlet digitalt hele veien. All emballasje på lager har
samme historikk og kan spores fra bestilling
– til ankommet lager og til brukt i forpakning av ferdigvarer. Systemet sikrer at varer
med kortest salgbare dager går ut først.
Lagerfunksjonen er også koblet mot
håndholdte dataenheter der vareplukking
til ordre er kritisk for å sikre riktig antall
og varer til riktig kunde. Dette blir styrt av
ordresystemet og formidlet til de på lageret
slik at de får opp på sin skjerm hvilken
vare som skal plukkes til hvilken ordre.
Dette forenkler i vesentlig grad og reduserer feilplukk til ordre.
Kvalitetsledelse:
Alle prosesser og prosedyrer som Berggren
har i dag blir videreført. Dette sikrer kontinuitet i drift og medarbeiderne kjenner
seg igjen i systemet. Det å bruke systemet
til å sikre gjennomføring sparer tid, men
det gjør også jobben vesentlig enklere der
det er behov for opplæring, da systemet
bidrar til å kvalitetssikre oppgaver som
MÅ gjøres. Med alle endringer og stadig
økende krav til hvordan det viktige kvalitetsarbeidet skal gjennomføres, gir det
trygghet når systemet i mye større grad
hjelper kvalitetsteamet med å gjennomføre
viktige oppgaver.
Kvalitetsledelse er blitt viktigere og viktigere for å sikre Trygg mat. Dette fordrer
bedre og smartere måter å jobbe på. For
mange bedrifter blir varemottaket en viktig del av kvalitets arbeidet og her starter
også strengere kontroll med sporbarheten.
I mottaket skal varene registreres inn og
basert på Berggrens kvalitetsrutiner, tas det
vareprøver. For medarbeiderne på lageret hos Berggren vil de håndholdte data
skannere være til stor hjelp. Kvalitetsleder
trenger ikke lenger bruke tid på oppfølging ved varemottaket – kvalitetsmodulen
gir melding om at det skal tas vareprøver.
Kvalitet og lager modulen i systemet sikrer
at varepartier som skal ha godkjente sertifikater blir registrert inn i lager, men de vil
norsk sjømat 6-2011
47
måten en vesentlig bedre informasjonsflyt
mot sine kunder og samarbeidspartnere.
Er det en god investering å tenke
helhetlig også for sjømatbedrifter?
ikke kunne skannes ut til produksjon før
godkjente sertifikater er mottatt digitalt
eller pr. post, fra analysebyråene. Kvalitetsleder må frigi disse varepartier i systemet
før de kan bli tilgjengelig i produksjonen.
Alle rutiner og prosedyrer som tidligere var
administrert ved hjelp av papirskjema blir
nå digital logget og gjør arbeidet med oppfølging og kontroll mot Mattilsynets krav og
prosedyrer vesentlig enklere. I tillegg vil det
være prosedyrer satt opp i kvalitetsmodulen
for renhold og spesifisert for valgte kjemikalier og såper til spesifikke oppgaver. Samlet
vil alle kvalitative og kvantitative oppsett
kunne defineres og danne basis for en stor
og viktig del av kvalitetsarbeidet.
Økonomi og regnskap
Berggren har gjennom mange år brukt
Visma Global som sitt regnskapssystem. For
å forenkle og sikre optimal drift og kontroll
integreres CSB-System mot Visma. Det lages
et standard interface som sikrer optimal
48 norsk sjømat 6-2011
utveksling mellom systemene. Alle prosesser inkl. fakturering blir gjennomført i CSBSystem, bare bokføringen gjøres i Visma.
Opptatt av digital sporbarhet
gjennom hele bedriften
Digital sporbarhet er et begrep som for
mange fortsatt er ukjent, men sakens
kjerne er enkel. Det er en utvikling som
tvinger seg frem og fundamentet er at kundene nasjonalt og internasjonalt ønsker
mer info om hva de spiser, og hva som er
gjort med maten de spiser. For å samle inn
denne informasjonen og dele denne på en
hensiktsmessig måte, må innsamlingen
gjøres digitalt. Morgendagens bedrifter
innen sjømat vil være tvunget til å levere
fra seg mer detaljert info - kundene krever
dette og dagligvare kjedene må stille krav
til sine leverandører. I tillegg er dette et
betydelig konkurranse fortrinn. Berggren
har tatt denne utfordringen og samler nå
all informasjon digitalt og sikrer på denne
Vi tillater oss å be Berggren AS om deres
kommentar, – er denne investeringen bare
er en utgift, eller er dette en god investering?
- For en foredlings bedrift som er opptatt av
kvalitet og å sikre bedriftens konkurranseevne og renommé, er det en betydelig oppside gjennom å ha tilgang til all informasjon
online hele tiden. Det gjør det mulig for oss
å ta raske beslutninger som sikrer fornøyde
kunder – det er viktig for oss, for det er våre
kunder som driver oss fremover og sikrer
vår vekst, sier Jeanette Møller – Kvalitets &
Utviklingssjef i Berggren AS.
Om vi skal trekke frem 5 viktige elementer i forhold til vår beslutning om å
investere i denne løsning, så kan de kort
oppsummeres:
1.Vi får en sentral løsning som gjør at alle i
bedriften har tilgang til kritisk informasjon hele tiden.
2.Vi får en løsning som gir oss stor troverdighet i forhold til sporbarhet og digital
kvalitetsledelse.
3.Vi får en løsning som gjør at all planlegging kan gjøres basert på faktiske og
historiske data, spesielt viktig er dette
for produksjonen.
4.Vi får en løsning som gjør at vi sparer
mye tid og forberedelse til kvalitets- og
revisjonkontroll av bl.a mattilsynet.
5.Vi sparer mye tid i alle avdelinger, på
all prosesser og informasjonsutveksling.
Tiden vi sparer vil alene rettferdiggjøre
vår investering.
norsk sjømat 6-2011
49
mathjørnet
Mathjørnet
Foto: © Marianne Aronsen
[ mathjørnet ]
Klippfisk
med posjert egg, serranoskinke og tomatvinaigrette
Klippfisk er utmerket julemat og hvorfor ikke prøve klippfisk på en annen måte enn i bacalao med tomatsaus. Denne retten kan fint serveres til en julemiddag. Øk gjerne mengden litt hvis den skal brukes som
hovedrett. Slik den står nå egner den seg perfekt til en forrett eller smårett.
Til 4 personer:
ca. 250 g klippfisk, uten skinn og ben
4skiver serranoskinke eller annen
god spekeskinke
Posjerte egg:
4 egg
1 l vann
1 ts salt
1 ts eddik
Tomatviaigrette:
2 sjalottløk, finhakket
1 dl eplesidereddik
50 g sukker
4 plommetomater
1 dl god olivenolje
salt, pepper
Smørsaus:
1,5 dl fløte
100g smør
sitron
salt og pepper
Vann ut klippfisken i 3 døgn. Del den i fire
jevnstore stykker. Damp dem i lite vann
under lokk i ca. 10 minutter.
Legg skinkeskivene på bakepapir på
stekebrett og tørk dem i ovn ved 100º C i
ca. 30 minutter.
Kok opp vann med eddik og salt til
eggene. Knekk ett og ett egg i en kopp eller
øse og legg det forsiktig i vannet, som ikke
må boblekoke bare syde. Samle hviten rundt
plommen og la eggene trekke i 3-4 minutter.
Ta dem opp og la dem renne godt av.
Fres sjalottløk i litt av oljen til vinaigretten, tilsett eddik og sukker og kok
opp. Avkjøl og rør inn resten av oljen. Flå
tomatene ved å dyppe dem noen sekunder
i kokende vann, legg dem over i kaldt vann
og trekk av skinnet. Del tomatene, grav ut
frøene og skjær tomatkjøttet i små terninger.
Bland dem inn i oljelaken.
Lag smørsausen ved å koke ned fløten
til den blir tykkere, til ca ½ dl gjenstår. Kutt
smøret i terninger og visp inn det kalde
smøret i fløten. Smak til med sitronjuice,
salt og pepper.
Anrett fisken på varme tallerkener med
et egg på toppen, skinke og tomatvinaigrette.
Hell litt skummende smørsaus over egget.
Har du en egenkomponert sjømatrett du ønsker å dele med andre sjømatentusiaster
så send den inn til: [email protected]
norsk sjømat 6-2011
51
[©] tekST: Bente E. Torstensen, forsker, NIFES og Ingvild Eide Graff, forsker, NIFES
Verdens
omega-3 dilemma
Hvis vi spiser dagens oppdrettslaks til middag én gang, får vi i oss rikelig marint omega-3 for hele uken.
Derfor er oppdrettsfisken god ressursutnyttelse, mener forfatterne bak denne kronikken.
Med jevne mellomrom er det oppslag i
mediene om hvordan de marine ressursene
skal utnyttes best mulig innenfor produksjon av sjømat.
Som oftest kan disse oppslagene deles i
to kategorier: På den ene siden handler det
om at fiskeråstoff er en begrenset ressurs,
og at vi derfor bør vi spise villfisken direkte, og ikke bruke den i fôr til oppdrettsfisk.
På den andre siden handler det om at
oppdrettsfisk ikke lenger er en god omega-3 kilde i kosten fordi det brukes mindre
marine råvarer i fiskefôr nå enn for 10 år
siden.
En bærekraftig forvaltning av marine
ressurser krever altså mindre fiskeolje i
oppdrettsfisken, mens det fra et ernæringsperspektiv ofte hevdes at man må bruke
mer. Det er komplisert å skulle veie bærekraft opp mot ernæringsstatus, men som
ernæringsbiologer mener vi at diskusjonen
blir konstruktiv først når man klarer å ha
begge tankene i hodet samtidig.
Mat mot livsstilssykdommer
I følge WHO kan vi forebygge deler av de
enorme utfordringene knyttet til livsstilssykdommer med sunnere mat, blant annet ved
å spise mindre mettet fett og mer marint
fett. Dette innebærer blant annet produksjon av mer sjømat. For å oppnå dette kan
man fange mer villfisk, man kan benytte en
større del av fangsten til humant konsum,
og man kan produsere mer oppdrettsfisk.
For at villfiskbestandene fortsatt skal
være bærekraftig, kan vi likevel ikke øke
denne fangsten ytterligere. Økning i sjømatproduksjonen globalt sett må derfor
komme fra oppdrett, og til oppdrett av arter
52 norsk sjømat 6-2011
som laks, havabbor og torsk er vi avhengig
av å tilsette marint omega-3 i fôret for at
fisken skal vokse og ha god helse. I dag er
råstoff fra fiskefangst vår viktigste kilde til
dette marine fettet.
Det er derfor mange som kjemper om
de begrensete marine omega-3 ressursene:
direkte konsum i form av ville arter som
torsk og makrell, råstoff i fiskefôr og annet
dyrefôr, og som kosttilskudd. Når tilgangen på en viktig råvare er begrenset, blir
det ekstra viktig å utnytte ressursene på en
klok måte, og det er selvsagt et dilemma
hva man skal prioritere.
Villfisk mot opprettsfisk
Men er det ikke likevel et paradoks at i en
verden som trenger mer sunn mat, er det
villfisk og oppdrettsfisk som vanligvis settes
opp mot hverandre?
Bærekraftig ressursforvaltning er viktig, og det er klart at oppdrettsnæringen
fortsatt må ta et stort ansvar her, men kanskje man i større grad burde vurdere hvor
stor andel av de marine omega-3 ressursene som skal gå til andre bruksområder,
som for eksempel kosttilskudd? Vi mener
at det gir bedre folkehelse å produsere mer
sunn sjømat med marint omega-3 som er
tilgjengelig for folk flest.
Fiskemel og fiskeolje har en optimal
næringsstoffsammensetning for oppdrettsfisk, men en bærekraftig vekst i den
globale sjømatproduksjonen forutsetter at
man også bruker alternative råvarer som
plantemel og planteolje. Disse inneholder
ikke marint omega-3, og innholdet av
dette sunne fettet i fiskefileten går ned.
Heldigvis for oss er laksen spesielt
god til å lagre marint omega-3 fra fôret,
slik at det verdifulle marine fettet blir tatt
godt vare på i laksefileten vi spiser. Ifølge
europeiske eksperter trenger friske personer bare et kvart gram marine omega-3
fettsyrer hver dag for å forebygge hjerte-kar
sykdom. Det betyr at hvis vi spiser dagens
oppdrettslaks til middag én gang i uken, får
vi i oss rikelig marint omega-3 for hele den
uken. Til tross for at dagens oppdrettfisk
altså inneholder mindre marint omega-3
enn for 10 år siden, er den fremdeles en av
de beste kildene vi har.
En middag dekker en uke
Ulike miljøer arbeider kontinuerlig med
å øke den tilgjengelige mengden marint
omega-3 globalt, blant annet i form av økt
ressursutnyttelse. For eksempel blir sildefileten spist direkte av konsumentene, mens
resten av silden brukes som marint råstoff.
Det er også nylig vedtatt retningslinjer for å
unngå å kaste de syv millionene tonn med
bifangst årlig.
I tillegg er det et stort potensial i å produsere marint omega-3 fra marine alger og ved
å genmodifisere planter. Det er likevel langt
frem før disse er reelle alternativer til fiskeolje
som marin omega-3 kilde i fôr til fisk.
I dag inneholder altså laksen mindre
marint omega-3 enn før fordi den er produsert med lavere andel marine ressurser.
Samtidig dekker ett enkelt middagsmåltid
mer enn en ukes anbefalt inntak for marint
omega-3.
Dette er fra vårt ståsted et godt kompromiss mellom bærekraftig ressursutnyttelse og økt produksjon av sunn mat for
god folkehelse.
Foto: © Per Eide Studio/EFF
[©] tekst: Veterinærinstituttet
Norsk fiskeoppdrett bruker
minimalt med antibiotika
Mindre enn 1 % av oppdrettsfisken blir årlig behandlet med en antibiotikakur, og forbruket er redusert
med 99 % siden 1987. Risikoen for rester av antibiotika og spredning av resistente bakterier med
produkter fra norsk oppdrettsfisk anses derfor som svært liten og sikrer norske forbrukere trygg mat.
Effektive tiltak
Antibiotika har i mange tiår vært et
effektivt hjelpemiddel i behandlingen av
infeksjonssykdommer, og dermed bidratt
til god helse og velferd. Ukritisk bruk til
fisk, dyr og mennesker medfører imidlertid problemer med resistente bakterier. For
å forebygge utbrudd av sykdommer hos
oppdrettsfisk som medfører bruk av antibiotika er det igangsatt en rekke effektive
tiltak.
• All laksefisk i oppdrett vaksineres mot
de viktigste bakterieinfeksjonene før de
settes ut i sjøen.
1 000 000
Slaktet laks og ørret
900 000
60 000
Forbruk
700 000
40 000
600 000
500 000
30 000
400 000
20 000
300 000
200 000
Antibiotika
(kg aktivt stoff)
50 000
800 000
Slaktet kvantum
(tonn rund vekt)
I årene rundt 1990 hadde oppdrettsnæringen store problemer med bakteriesykdommer, og forbruket av antibiotika var
høyt. Vaksinasjonsprogrammer og andre
driftsmessige tiltak gjorde at sykdommene
kom under kontroll i løpet av få år, og
oppdrettsnæringen har nå god kontroll
med bakterieinfeksjoner hos oppdrettsfisk.
Norge er en internasjonalt ledende nasjon
innen produksjon av mat fra akvakultur,
og størst i verden på lakseoppdrett.
10 000
100 000
0
1981
1984
1987
1990
1993
• Offentlig regelverk og næringens egne
driftsopplegg gir grunnlag for en oppdrettsvirksomhet med redusert risiko
for sykdomsutbrudd og smittespredning.
• Bruk av antibiotika kan bare skje etter
anvisning av veterinær eller fiskehelsebiolog.
• Kontroll for mulige rester av antibiotika
gjennomføres rutinemessig i anlegg der
fisken har blitt medisinert.
1996
1999
2002
2005
2008
0
Kilde: FHL
• All bruk av antibiotika og andre medisiner til oppdrettsfisk må rapporteres til
myndighetene.
Utvikling av antibiotikaresistens blir
overvåket gjennom et overvåkningsprogram, og i “NORM/NORM-VET rapporten”
presenteres resultatene for både human- og
veterinærmedisin. Rapporten kan lastes
ned fra Veterinærinstituttets hjemmesider:
www.vetinst.no
norsk sjømat 6-2011
53
- Etikettmerking
- Blekkmerking
- Lasermerking
- Metalldetektor
- Røntgendetektor
- Sjekkvekt / kontrollvekt
Merking og varekontroll
Robust design for krevende og våte miljøer
Alt innen industrielle merke, kontroll og systemløsninger.
Hovedkontor Jessheim:
Industriveien 5
2050 Jessheim
Tlf 63 94 61 00
Fax 63 94 61 01
54 norsk sjømat 6-2011
Oslo:
Jerikoveien 10
1007 Oslo
[email protected]
www.act-gruppen.com
Trondheim:
Ingvald Ystgaardsvei 5
7047 Trondheim
Tromsø:
Sykehusveien 23
9294 Tromsø
FIAS - NYTT
NSL
Grieg Seafood AS i Alta går nye veier og
investerer i ny unik Mosca teknologi
Det er en kjensgjerning at flere bedrifter innen fisk og næringsmiddelindustrien har slitt med utstyr i forbindelse med stropping. I
stor grad skyldes dette at maskinene plasseres i et meget vått - salt og rått miljø, som igjen fører til hard belastning og slitasje på alt
av maskindeler og i stor grad elektronikken.
Mosca stroppemaskinen med de beste
testresultater
For Grieg Seafood AS del fikk de teste ut
maskinen i en måneds tid. Resultatet var så
godt at de bestemte seg for å skifte ut begge
de eksisterende maskiner med nye Mosca
stroppemaskiner. Det kanskje viktigste med
Mosca er at de selger et system basert på
stroppemaskinen – båndene og servicen
gjennom Pall-Pack AS, gjennom å ha kontroll på hele verdikjeden opererer vi med en
unik driftsgaranti - som bransjen har vist å
sette stor pris på.
Mosca med SoniXs ultralydsveiser
Tyske Mosca stroppemaskiner har i samarbeid med PALL-PACK AS utviklet en
ny generasjon stroppemaskin, spesielt
utviklet for det Norske fiskerimiljøet.
Den nye stroppemaskinen er utstyrt med
en SoniXs ultralyd, som i korte trekk er
sveiser stroppebåndene ved hjelp av ultralyd og ikke varme. Dette fører igjen til at
maskinen ikke smelter stroppen – støver
og fører med seg klissete stroppemateriell
inn i sveiseenheten.
Test i markedet for din trygghet
Som følge av maskinens unike egenskaper
tar Pall-Pack og Mosca utfordringen på
strak arm - og plasserer ut maskiner til ”test
on site” hos kundene, dersom det skulle
være ønskelig. Kunden får da testet maskinen i 2-3 uker, målt oppetid og sett med
egne øyne den nye teknologien tatt i bruk i
eget driftsmiljø.
Sjømatdagene 17. – 18. januar 2012
Følgende leverandører skal ha utstilling på Sjømatdagene 2012:
sca Packaging Norway AS
Aqualine AS
BEWI
Lilleborg
Botngaard AS
Storvik Aqua AS
Gand Aqua AS
Labolytic AS
Extend AS
Labforum
Aquatic AS
Telcage AS
If Skadeforsikring
Aquatec Solutions AS
Arne B. Corneliussen
AKVA group AS
Telenor
Redox AS
Rentokil
Rubb AS
Norengros
Stranda Prolog AS
Intrafish
FHF
Rapp Hydema
CSB Systems
Innovasjon Norge
Permanor AS
Tine BA
Benytt anledningen til å se siste nytt
samlet på et sted og samtidig få en faglig
oppdatering på seminarene som holdes.
FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS
Alle som er medlem i NSL kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene.
I dag er det ca 380 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no
norsk sjømat 6-2011
55
Flere må tegne
styreansvarsforsikringer
If Skadeforsikring har i dag noen hundre styreansvarsdekninger som bedrifter har tegnet for
medlemmene i styret for vedkommende bedrift. I tillegg til dette ser vi at borettslag, foreninger,
idrettslag og stiftelser tegner styreansvarsforsikring. De sistnevnte utgjør den største andelen
av antall tegnede styreansvarsforsikringer.
Line Gjengedal Ruud
Antallet bedrifter som tegner styreansvarsforsikring har siden 2007 økt med ca. 34 %
og antallet er sterkt økende.
If antar at bakgrunnen for denne veksten skyldes et større fokus i media rundt
styrearbeid generelt, skjerpede krav til styremedlemmers kontrollplikt, og ikke minst
et tøffere klima i næringslivet. Internasjonaliseringen av markedet er og en vesentlig
faktor ettersom utenlandske styremedlemmer ofte har krav om at slike dekninger er
tegnet før man trer inn i et styreverv.
If har totalt (alle bransjer medregnet) en
markedsandel i Norge på ca 25 prosent. Ut
fra dette tror vi at 8 av 10 bedrifter ikke har
tegnet styreansvarsforsikring.
56 norsk sjømat 6-2011
Til sammenligning har If en markedsandel innenfor ansvarsforsikring på ca 34 %.
Det ser ut til at norske bedrifter har stort
fokus på å redusere risikoen for krav som
kan rettes mot bedrifter etter ansvarsbetingede handlinger - skader som oppstår som
følge av at en ansatt i bedriften har utvist
uaktsomhet - og tegner ansvarsforsikringer
med forsikringssum på 10 millioner kroner.
Risikoen for at styret skal komme i
ansvar ser derimot ut til å ha lite fokus både
hos bedriftene, men også hos det enkelte
styremedlem. Det ønsker If Skadeforsikring
å sette fokus på.
Hvorfor blir styret ansvarlig?
Hovedregelen i norsk rett er at den som
driver sin virksomhet via kredittytelser, selv
er personlig ansvarlig med hele sin formue
for den gjeld og de forpliktelser man påtar
seg. Dette gjelder for selskapsformene ENK,
ANS, DA og KS.
I selskapslovgivningen er det unntak fra
denne hovedregelen for AS og ASA.
Unntaket for AS/ASA medfører en økt
risiko for aksjeselskapets kreditorer. I stedet for hele formuen til eieren, må de kun
forholde seg til det som selskapet har av
verdier.
Ved at det enkelte styremedlem blir
personlig ansvarlig for det tap som påføres
tredjemenn ved ansvarsbetingende handlinger, har den som inngår avtaler med selskap
med denne selskapsformen en viss sikkerhet gjennom muligheten for å rette kravet
direkte mot styret.
Det er grunn til å understreke at hvert
enkelt styremedlem vurderes særskilt
dersom krav rettes mot flere av styrets
medlemmer. Forhold som utdannelse og
tidligere erfaring fra styreverv eller annen
bransjeerfaring, vil spille inn i den totale
vurderingen som skal gjøres for å fastlå om
det er grunnlag for å betale erstatning.
Hvem kan kreve erstatning fra et
styremedlem?
Dersom styret har opptrådt på en slik måte
[©] Tekst: Line Gjengedal Ruud, if
at det foreligger ansvar etter norsk rett,
kan alle som har lidt et tap, rette krav mot
styret. Kravet kan rettes mot det enkelte
styremedlem, eller mot alle i form av et
solidaransvar der alle er ansvarlig for feilen
som er gjort. Det er i denne sammenheng
også verdt å minne om at administrerende
direktør også har et personlig ansvar, ikke
bare det enkelte styremedlem.
I praksis kommer ofte kravene fra konkursboet, selskapet selv og/eller selskapets
kreditorer.
Utvikling i rettspraksis
Vi ser en klar økning i antallet saker for
rettsapparatet siden 2000-skiftet, og vi forventer en økning i denne trenden.
Det kan se ut til at domstolene er tilbakeholdne med å pålegge styremedlemmene erstatningsansvar dersom kravet er
begrunnet i at styret har vært optimistiske
med tanke på fremtidig drift og muligheter
i markedet.
Dersom feilen er av en annen karakter,
mer som pliktregel eller handlingsregel,
pålegger domstolene lettere erstatningsansvar. Det må antas at domstolene vil legge
vekt på kravstillernes begrensede mulighet
til å rette kravet mot andre, og at dette vil
til en viss grad også påvirke ansvarsvurderingene i retning av å pålegge ansvar.
If ser et økende antall saker som meldes
under styreansvarsdekningene. Vi ser også
at kravene som rettes mot styremedlemmene, er større nå enn for noen år tilbake.
Selv om kravet om erstatning tilbakevises i mange av sakene, vil kunden som har
tegnet en forsikring oppleve å få betydelig
hjelp ved at saken behandles av selskapets
saksbehandlere/advokater.
Flere bedrifter bør tegne ansvarsforsikring
for sitt styre fordi:
• Stor økning i antall saker mot styremedlemmer.
• If antar at økningen vil fortsette. Vi ser
også en økende interesse i media for disse
sakene.
• Det enkelte styremedlem kan bli ansvarlig både for det som blir gjort feilaktig og
det som ikke blir gjort, men som burde
ha vært gjort.
• Kravene til det enkelte styremedlem er
strenge. Det er antakelig få styremedlemmer som kjenner alle kravene i aksjeloven. Det kreves også grundig kunnskap
om selskapets økonomi.
• Det enkelte styremedlem er ansvarlig for
handlinger som kan påføre tredjemann et
tap med hele sin personlige formue.
• Grensen mellom tap man kan bli ansvarlig for og tap man ikke kan gjøres ansvarlig for, er uklar.
• Dersom et krav rettes mot styremedlemmene, påløper det betydelige kostnader
til advokat. Dette er dekket gjennom
styreansvarsforsikringen.
norsk sjømat 6-2011
57
Sjømatnytt
Sjømatnytt
Historisk enighet om
utkastforbud n Fiskeriministerne fra Norge, Sverige og Danmark signerte 23.november i Stockholm en felles erklæring om forbud
mot utkast av fisk i Skagerrak.
- Utkastforbud i Skagerrak er en
milepæl i arbeidet med å sikre en
bærekraftig forvaltning av våre felles
ressurser. Jeg håper dette vil ha effekt
også i andre havområder, og at vi nå
påvirker reformen i riktig retning. Vi
arbeider nå for framtidas fiskere og
forbrukere av sjømat, sier fiskeri- og
kystminister Lisbeth Berg-Hansen.􀀁
- Dette er en sak jeg har vært svært
opptatt av, og jeg er veldig glad for
at vi nå kan signere en felles politisk
erklæring som slår fast at utkast av fisk
ikke er forenlig med en bærekraftig
forvaltning av våre felles fiskeressurser, sier fiskeri- og kystministeren.􀀁
- Vi ser at utkast er satt på dagsorden i små og store fora, regionalt og
globalt. I denne konteksten ønsker
Norge, Sverige og Danmark å være i
forkant ved å forby utkast i Skagerrak.
Skagerrak er et lite havområde, men
det er et viktig område for dem som
bor i nærheten og for fiskerne fra disse
tre landene, la Berg-Hansen til.􀀁
Hun fortsatte med å understreke at
utkast av fisk er en sløsing med fiskeressursene våre, og er en av de viktigste
årsakene til overbeskatning av fiskebestander i Nordsjøen. Norge har arbeidet
for å få EU til å endre sin utkastpolitikk. I løpet av de siste årene har Norge
innført flere tiltak for å redusere utkast.
Sammen deler og forvalter Norge og EU
ressursene i Nordsjøen og Skagerrak. Derfor er vi så avhengige av hverandre
for å oppnå en bærekraftig beskatning,
sier Berg-Hansen.
(Nesten) ingen fremmedstoffer i makrell n NIFES
har analysert innholdet av fremmedstoffer i makrell, og nivået var generelt
lavt.
Nasjonalt institutt for ernærings- og
sjømatforskning (NIFES) startet i 2006
58 norsk sjømat 6-2011
en grundig kartlegging av bakgrunnsverdier for ulike fremmedstoffer i viktige fiskebestander, kalt basisundersøkelser. Nordøstatlantisk makrell er den
tredje fiskebestanden som instituttet
har etablert bakgrunnsverdier for.
Konsentrasjonene av bly og kvikksølv var generelt svært lave i makrellprøvene. For kadmium hadde tre av
845 prøver et nivå som var høyere enn
EUs øvre grenseverdi på 0,1 mg per
kilo. Gjennomsnittskonsentrasjon av
kadmium for alle posisjonene var godt
under den nevnte grenseverdien.
Det gjennomsnittlige innholdet av
summen av dioksiner og dioksinliknende PCB var godt under EUs øvre
grenseverdi på 8 nanogram TE per kilo.
For de fleste fremmedstoffene var
de høyeste konsentrasjonene som ble
målt noe høyere enn det som tidligere
har vært registrert i Sjømatdata (www.
nifes.no/sjømatdata). Dette kan skyldes
at det i basisundersøkelsen har vært
tatt et mye høyere antall prøver fra et
større utberedelsesområde og til ulike
årstider.
LU nedlegges etter 37 år
n Politikerne i Landsdelsutvalget (LU)
har vedtatt å legge ned den politiske
virksomheten i LU fra nyttår, fulgt av
en avviklingsperiode fram til
sommeren.
Den enstemmige vedtaket
i LU var i tråd
med direktørens
innstilling i
saken.
Varmt hav gir avmagra
laks n Høg temperatur i sjøen fører
til sterkt redusert appetitt og vekst
hos oppdrettslaks, viser ny NIFESforsking. Sjøtemperaturen er venta å
stige på grunn av klimaendringane.
Laksen likar seg best i kjølig farvatn. Når temperaturen når 18-19
grader mister laksen matlysta. Det har
oppdrettarar på Sørvestlandet alt fått
merke i fleire periodar på 2000-talet.
No er det slått vitskapeleg fast:
- Laks som lever i temperatur på 19
grader reduserer fôrinntaket med 50
prosent i forhold til laks som lever i 14
grader. Laksen veks tilsvarande dårlegare, seier forskar ved NIFES, Ernst
Hevrøy.
Analysane hans har avdekt at det
svoltregulerande hormonet ghrelin
blir undertrykt ved høge temperaturar.
Dette gjer i sin tur at stimuli frå signalstoff i hjernen, som regulerer appetitt
og fôrinntak, blir svakare.
Store konsekvensar
Den stigande havtemperaturen kan få
konsekvensar for norsk oppdrettsnæring: Ifølgje modellar basert på data frå
FNs klimapanel vil sommartemperaturen langs norskekysten auke med opp
til 1,5 grader i snitt fram mot 2050. Då
kan høge sommartemperaturar i merdene bli eit problem langs heile kysten, og
ikkje berre i visse regionar, som i dag.
- På 2000-talet har vi hatt varme
somrar på Vestlandet. Dei problema
dette har medført der kan også vise seg
lenger nord i framtida, seier Hevrøy.
Hevrøy undersøkte to grupper stor
laks (ca. 2 kg), begge etter 56 dagar i
sjøen. Den eine gruppa levde i 19 grader, den andre i 14. Laksen fekk i tillegg
diettar med ulikt feittinnhald. Det viste
seg at fisken som gjekk i 19 gradar, som
åt lite, også tok opp lite feitt. I staden
tærte han på sine eigne feittreservar, og
da særleg fleirumetta marint omega 3.
Høg temperatur har dermed ikkje
berre følgjer for vekst. Det kan óg føre
til at endring i laksekvaliteten.
Avgjerande forsking
Studien, som no blir publisert i General and Comparative Endocrinology, er
gjennomført i samarbeid med Havforskingsinstituttet, Nofima, oppdrettsselskapet Marine Harvest og fôrprodusenten Skretting. Den er starten på eit
omfattande arbeid som skal førebu oppdrettsnæringa på varmare hav. Finan-
Sjømatnytt
[ sjømatnytt • nr 6]
siert av toppforskarstipend frå Forskingsrådet skal Hevrøy i fire år arbeide
vidare med problemstillingar knytt til
oppdrett i høgare temperaturar.
-Det er svært viktig å skaffe den
nødvendige kunnskapen for å møte
klimaendringane, seier Hevrøy.
Nye krav om bedre merking av mat n De nye reglene
om merking av mat vil medføre at
merkingen på mange måter blir bedre
for brukerne. Det vil bli gitt mer informasjon på matvarene og den skal bli
bedre lesbar. Etter mange års arbeid og
forhandlinger, er EUs felles regler for
merking av matvarer publisert.
Produsenter og handelen har nå tre
år på å tilpasse seg de nye reglene, med
unntak for kravet om næringsdeklarasjon hvor det er gitt 5 års overgangstid.
Det innføres krav om obligatorisk
næringsdeklarasjon på størsteparten
av matvarene. Den skal angi innholdet av energi, protein, fett, mettet fett,
karbohydrater, sukkerarter og salt. Det
vil være frivillig å også gi næringsinformasjonen på forsiden av forpakningen,
såkalt GDA-merking.
Det stlles krav til bedre lesbarhet i
form av bokstavstørrelse og kontrast.
Opprinnelsesmerking blir obligatorisk for ferskt kjøtt. Kravet om
opprinnelsesmerking av noen frukter,
grønnsaker og honning vil opprettholdes. Opprinnelsen til hovedingrediensen i en matvare skal også angis,
hvis ingrediensen ikke er fra det landet
hvor matvaren er fremstilt.
Andre nye regler er bl.a bruk av
samlebetegnelser i ingredienslisten,
som ” vegetabilsk olje eller fett”, som
vil endres noe. Heretter må også opprinnelsen oppgis, som eksempelvis
”palmeolje”. Ingredienser som kan
forårsake allergi eller intoleranse skal
være uthevet i merkingen. Innfrysningsdato skal angis på frosset kjøtt og
fisk. Kjøtt- og fiskeprodukter som er
laget av forskjellige biter av kjøtt eller
fisk, skal merkes med ” sammensatte
stykker av fisk/kjøtt.” Matvarer som
ligner andre matvarer, men som er
laget med andre ingredienser, f.eks. ost
som ikke er laget med melkefett, skal
tydelig merkes med dette.
Mellom forskning og
næring i 10 år n Fiskeri- og
havbruksnæringens forskningsfond
(FHF) fyller 10 år. Fondet har en viktig rolle med å være bindeledd mellom næring og forskningsmiljøene.
Forskningsrådet har nylig fått levert
en stor evalueringsrapport av norske
fagmiljøer. Rapporten fremhever spesielt havbruksnæringa som et område
der Norge har sterke forskningsmiljøer, ekspertise og lang erfaring, melder
Fiskeri- og kystdepartementet.
I sin tale til FHF sin fagsamling
mandag 28. november, i anledning at
FHF fyller 10 år, gikk fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen inn på nye
satsingsområder for marin forskning,
særlig forskningsstrategien Hav21.
Representanter fra næringen, forvaltningen og kunnskapsmiljøene er
invitert til å bidra i arbeidet med forskningsstrategien. Strategien skal tegne
opp hvordan Norge bør innrette den
samlede marine forskningsinnsatsen.
- Vi trenger å få flere også med høyere
utdanning til å arbeide i sjømatnæringa. Ikke minst hvis næringa skal
få til et økt forskningsengasjement, sa
Berg-Hansen avslutningsvis.
Du kan stole på Nøkkelhullet n Norge, Sverige og Danmark har i løpet av 2011 gjennomført
ett omfattende tilsyn av bruken av
nøkkelhullsmerket på matvareprodukter og i markedsføring. I Norge er
det Helsedirektoratet og Mattilsynet
i felleskap som har ansvaret for nøkkelhullsmerket, og Mattilsynet er den
etaten som har ansvaret for tilsynet
med merket. Resultatene fra det nordiske tilsynet ble offentliggjort i en
rapport 1.desember, og viser klart at
norske forbrukere trygt kan ha tillit til
nøkkelhullsmerket.
Bare tre av de 162 undersøkte
produktene oppfylte ikke kravene
som settes til matvarer med Nøkkelhull når det gjelder innhold av
næringsstoffer.
- Vi er svært fornøyd med resultatene som kommer fram i tilsynsrapporten sier seksjonssjef i tilsynsavdelingen ved Mattilsynets hovedkontor,
Atle Wold. - Det er helt avgjørende at
forbrukerne har tillit til nøkkelhullsmerket. Når det er myndighetene
som står bak et sunnhetsmerke blir
det ekstra viktig at ordningen er til å
stole på. Tilsynet vi har gjennomført
er grundig og vi har sett på både produktinnhold og markedsføringen av
merket. Tilsynsrapporten er en solid
tilbakemelding på at dette er en merkeordning alle kan ha tillit til.
Nøkkelhullet er en frivillig merkeordning som brukes i alle de tre
nordiske landene. Nøkkelhullsmerket
signaliserer at det merkede produktet er sunnere enn andre matvarer
av samme type, og at varen tilfredsstiller nøkkelhullsmerkets krav til
mindre fett, sukker, salt og mer fiber.
Undersøkelser som Helsedirektoratet
har gjort i 2011 viser at 96 prosent av
norske forbrukere kjenner til Nøkkelhullet. En av to synes merket er til god
hjelp når de skal finne sunnere matvarer, og seks av ti har tillit til merket.
Matprodusentene bestemmer selv
om deres produkter skal merkes med
Nøkkelhull, derfor er det viktig at
det føres tilsyn med om produktene
virkelig tilfredsstiller de kravene som
regelverket setter til nøkkelhullsvarer.
-Nøkkelhullsmerket skal gjøre det
lettere å velge sunnere, og den tilsynsrapporten som vi nå legger fram viser
at merket fungerer etter planen, sier
Atle Wold. Den ferske rapporten viser
klart at norske forbrukere kan stole på
den veiledningen
de får når de
velger å kjøpe
nøkkelhullsmerkede
matvarer.
norsk sjømat 6-2011
59
60 norsk sjømat 6-2011
[ Bransjeregister ]
kjøle- og fryselagringstjenester
Fryselager/logistikklager
sentralt på Vestlandet
laboratorietjenester
utdanning
NORSK SJØMATSKOLE
VI KAN MATTRYGGHET!
Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser
innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte.
.
Jovegen 67, 5514 Haugesund
Tlf.: 52 71 48 41
E-post:[email protected]
www.permanor.no
Eurofins Norsk Matanalyse
Tel 09450
Møllebakken 50
Fax 23 05 05 01
1538 [email protected]
www.eurofins.no
• Grunnkurs for ansatte i fiskedisken
• Kursmateriell for opplæring
av ansatte i fiskedisken
Se www.nsl.no
”Berit” på besøk i
Sunnhordalandsbassenget
Foto: © Johnny Innvær
NSL
norsk sjømat 6-2011
61
[ Bransjeregister ]
totalleverandør
totalleverandør
tilsetningsstoffer
Totalleverandør av Fisk- og Sjømat
Lofotprodukt AS
Tlf. 76 08 70 00 - Faks 76 08 70 01
www.lofotprodukt.no
Produsent og leverandør av alt
innen fisk og skalldyr.
Fiskehallen, 4610 Kristiansand
Tlf.: kont./eksp.: 38 12 24 00
Butikk: 38 12 24 02 • Kjøkken: 38 12 24 03
Fax: 38 12 24 10 • [email protected]
Uterestaurant april – september
Sandanger as
6083 Gjerdsvika
Tlf: 70 02 64 40
Fax: 70 02 64 41
Totalleverandør
av fiskemat,
fiskehermetikk og
sjømat til dagligvare
og storhusholdningsmarkedet.
www.sunnmöre.com
Alt i fisk og skalldyr
Mobil: 41 61 45 55
Fax: 776 31711 - E-post: [email protected]
Totalleverandør av fisk og skalldyr.
Tel. 75 05 90 50
Fax 75 05 90 55
E-post: [email protected]
MaxMat AS, Trålveien 4-6, 8013 Bodø
Tlf 75 54 80 80 – Faks 75 54 80 81 – E-mail: [email protected]
Alt innenfor fisk og fiskemat
Alt i sjømat,
vilt og
spesialiteter
Tlf. 38 12 24 40
Fax 38 12 24 42
www.fiskeeksperten.no
Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri,
fiskematkjøkken og alt innen skalldyr.
Akershusstranda 1, 0150 Oslo
Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99
62 norsk sjømat 6-2011
www.salt.no
Tlf. 55 33 24 00
Fax 55 33 24 44
REVOLUSJONERENDE
PRODUKTER FOR
NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN
Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo
Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34
www.worldpac.no
Alt innenfor fisk og fiskemat
Grønnegt. 24 – 2317 Hamar
Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49
Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09
[email protected]
TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER
Gjendemsjø Fisk AS
P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg
Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no
Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer
og emballasje til fiskeindustrien.
Gode råvarer fortjener ABC-produkter.
Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no
[ Bransjeregister ]
fiskemat
reker, skalldyr
og skjell
sildeprodukter
H.J. KYVIK A/S
Spesialist i skjell og hummer
TILVIRKNING OG EKSPORT
AV ALLE TYPER SILD OG
SILDEDELIKATESSER
Postboks 134
NO-5501 Haugesund
Tel. 52 73 34 00
Fax 52 73 34 01
Wannebo Internasjonal AS
Postboks 772, 4666 Kristiansand
Tlf.: 38 12 27 00 • Fax.: 3812 27 01
annet
Ferdigmat AS,
Holmen 6, 4842 Arendal
Tlf 37 01 51 66
Faks 37 01 51 55
Epost: [email protected]
Din leverandør av fiskemat!
enghav
haugesund
Hvitfisk & Skalldyr
7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418
www.seashell.no • [email protected]
laks og
ørret
Enghav Haugesund • Raglamyrv.20 • 5536 Haugesund
Tlf: 52 86 55 00 • Fax: 52 86 55 01 • www.naustvik.no
Skaganeset, 5382 Skogsvåg
Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506
Url.: www.sekkingstad.no
E-mail: [email protected]
Vi dekker ditt bemanningsbehov!
Tlf 45 000 900 – email: [email protected]
www.db-partner.no
Kjenner du dine konkurrenters
suksess oppskrift?
Fremgangsrike bedrifter i fiske industrien
over hele verden setter sin lit til CSB System
t
Er din bedrift opptat
av trygg mat?
Kontakt oss for
mer info om
kvalitetsledelse og
digital sporbarhet!
Xworks as
PO.Box 308, 1387 ASKER
Tlf: 926 60 390, [email protected]
www.csb-system.com
WWW.CSB-SYSTEM.
COM
Fiskemat
Kompe/klubb
Middagsretter
WWW.CSB-SYSTEM.COM
WWW.CSB-SYSTEM.CO
WWW.CSB-SYSTEM.CO
Laks og blåskjell
CSB_Fish_01_2011.indd 2
27.01.2011 13:09:17
salMUS AS
8890 Leirfjord • Tlf 75050200 • Fax 75050201
www.salmus.no • [email protected]
norsk sjømat 6-2011
63
Avsender:
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Postboks 639 Sentrum
7406 Trondheim
Vi ønsker alle våre medlemmer
og samarbeidspartnere
en riktig god jul og
et godt nytt år.
NSL