Transcript siste årsrapport - Bergen og Omland Friluftsråd

Årsrapport 2013
Innhold
• Styrets årsberetning 2013 ............................................ 3
• Godt og dårlig nytt om sjøfuglene................................ 4
• Austrheim - friluftseldorado lengst vest i Norge ........... 8
• Skogselskapet ............................................................ 10
• Askøy seilforenings utrolige bragd ............................. 12
• Frithjof isklatret Starefossen ....................................... 14
• Boss i havet et alvorlig miljøproblem .......................... 17
• Utførte arbeidsoppgaver 2013 ................................... 19
• Tilsynskontakter 2013 ................................................ 23
• Eiendomsoversikt og kart ........................................... 25
• Regnskapsdel ............................................................. 32
• Budsjett 2015 ............................................................. 40
• Vedtekter..................................................................... 42
Raudlio i Os ble sikret som
friluftsområde i 2013.
Redaksjon: Åge A. Landro og Frithjof Fosse, Bergen og Omland
Friluftsråd (BOF) • Utforming: Frithjof Fosse, BOF • Foto: BOF, der ikke
annet er nevnt • Forsidebildet: Fra Friluftsrådets naturlostur i Lindåspollane,
i samarbeid med Nordhordland padleklubb • BOF holder til på Helleneset
nord for Bergen sentrum. Mer informasjon om Bergen og Omland Friluftsråd
på www.bof.no
Styrets årsberetning 2013
Årsmøtet i BOF 2013 vedtok
en økning i kontingenten med
kr 5 pr. capita. Bakgrunnen
for dette var en sterk vekst i
BOFs forvaltningsoppgaver
knyttet til innfasing av
mange nye friluftsområder
og bedre tilrettelegging og
oppgradering av gamle. I
årsmeldingen presenterer
vi på side 34 en tabell som
illustrerer situasjonen på
en tydelig måte. I tillegg
forventes nye friluftsområder
innfaset og ytterligere gamle
oppgradert i årene fremover.
I Bergen gjelder det spesielt
Toppesanden, Kronegården
og oppgraderinger på Milde,
Øvre Hellen og Storøen i
Eidsvåg.
BOF har klart å absorbere
nye oppgaver gjennom
investeringer i utstyr for
småskala tilrettelegging og
drift samt effektivisering av
organisasjonen. Mye av dette
er også kompensert gjennom
tilførsel av eksterne midler
basert på årlige søknader.
Dette illustreres best ved det
faktum at kontingentens andel
av totaløkonomien er redusert
fra 58 % i 2000 til 33 % i 2013
(se tabellen side 34). I dag har
en nådd taket for hva som er
mulig å hente inn av midler til
tilrettelegging og drift uten å
styrke basisfinansieringen som
ligger i medlemskontingenten.
Etterslepet samt
forventningen om at BOF
skal påta seg nye oppgaver
fremover, spesielt på
Mildehalvøya, tilsier derfor
behov for en styrking av
økonomien.
Vedtaket om en heving
av kontingenten med kr 5
pr innbygger forutsatte at
kommunene tok dette inn
i sine budsjett. Bortsett
fra Bergen har ingen av
medlemskommunene motsatt
seg denne økningen fra 2014.
Av hensyn til likebehandling
av alle medlemskommunene
gjennom pr.-capita-prinsippet
har styret i BOF redusert
kontingentkravet for 2014
til bare å gjelde kommunal
deflator justering.
Det er bakgrunnen for
at styret i BOF anbefaler en
redusert kontingentøkning for
2015 overfor årsmøtet 2014.
Dersom årsmøtet vedtar en
økning på kr 2,50 pr. capita,
er det styrets oppgave å ha
en dialog med kommunene
i forhold til de kommunale
budsjettprosessene. Når
endelige budsjettvedtak
foreligger, tilpasses BOFs
budsjett.
I 2013 har BOF hatt
god kontroll på økonomien.
Driftsutgiftene ble større enn
budsjettert, men dette ble
solid kompensert gjennom
økte inntekter. Både statlige
og fylkeskommunale tilskudd
har økt. Svært gledelig er
det også at fylkeskommunen
vedtok å øke støtten til
BOF fra 2014. Dette
resulterer i at BOF kan styrke
disposisjonsfondet og skape
en nødvendig driftsbuffer
mot uforutsette hendelser i
økonomien. Samlet mener vi
nå å ha en sunn økonomi som
setter tæring etter næring.
I henhold til våre
vedtekter er sikring av
nye friluftsområder en
grunnleggende oppgave.
Svært gledelig var det at et
samstemt kommunestyre i
Os kjøpte Raudlio – hele 7 %
av arealet i kommunen – til
friluftsformål. BOF bidro
aktivt i prosessen, og vi
formidlet 2 millioner kroner
som statlig bidrag til Raudlio.
Det blir nå en stor oppgave å
lage en god forvaltningsplan
for friluftsområdet. Videre
fikk vi statlig tilsagn på 3,3
millioner til kjøp av enda
et gårdsbruk på Hitsøy i
Fjell kommune. Dette var
nøkkelen vi trengte for
virkelig å realisere Hitsøy som
en arena for formidling av
kystkultur, naturopplevelser
og aktivitet for barn og unge
i særdeleshet. Ramsholmen
i Os ble sikret for 432.000
statlige kroner. Dette er en
omsetning som ikke fremgår
av vårt regnskap, fordi vi bare
formidler pengene fra staten
til grunneierne. Også gjennom
ulike rettsprosesser har BOF
arbeidet i samarbeid med
noen kommuner for å sikre
regulerte nye områder for
allmennheten.
Det var en gledelig
anerkjennelse for BOF at
både Kvam og Osterøy
etter enstemmige
kommunestyrevedtak søkte
om medlemskap. Kvam og
Osterøy hadde derfor hatt
observatørstatus i styret.
Nye medlemskommuner
aktualiserer også spørsmålet
om hvordan BOF bør styres.
Styret tar sikte på at et forslag
om reorganisering kan
vedtas på årsmøtet 2015 og
dermed tre i kraft etter neste
kommunevalg.
Statens Naturoppsyn
(SNO) gav ytterligere tilskudd
i 2014 til vår nye arbeidsbåt.
Hordaland fylkeskommune
bevilget også 1 million kroner.
Sammen med momsfritak og
egenandel bakt inn i budsjettet
for 2014/15 blir båten nå
kontrahert for levering i 2015.
En av BOFs sterke sider
er evnen til å samarbeide med
lokale lag og organisasjoner
om småskala tilrettelegging
og drift. Et resultat av et slik
samarbeid ser vi på Storøen
i Eidsvåg, Bergen. Her er vi i
ferd med å forvandle hele øya
til et attraktivt friluftsområde
i samarbeid med Åsane
seilforening og Bergen
kystlag. Begge lagene har fått
alburom for sine aktiviteter,
samtidig som de har bidratt
til å gjøre friluftskvalitetene
for allmennheten mye bedre.
Neste steg er å gjøre øya
til et utferdsmål og til en
aktivitetsarena for skoler og
barnehager i Åsane bydel.
Tillitsvalgte
STYRET:
Leder: Anne Martinsen, Fusa
Nestleder: Lillian Vangberg, Bergen
Styremedlemmer:
Nina Jarlind, Askøy
Liv Ulvøy, Austrheim
Trond Hagenes, Austevoll
Arne Grostøl, Bergen
Inger Lise Skarstein, Bergen
Ole Konrad Ekerhovd, Fjell
Arne Rudolf Ramslien, Lindås
Terje Søviknes, Os
Jorunn Brakstad, Meland
Dag Sætre, Radøy
Jon Magne Bogevik, Samnanger
Arild Myren, Sund
Lorentz Lunde, Tysnes
Åse Gunn Husebø, Øygarden
Kjartan Haugsnes, Vaksdal
Torgeir Rishaug, representant ansatte
Valgkomité:
Hallgeir Utne Hatlevik, Bergen
Sture Tveit, Samnanger
Wenche Strandå Storebø, Austevoll
Administrasjon
Administrativ leder: Åge A. Landro
Administrativ nestleder: John Frithjof Fosse
Driftsleder: Oddmund Dingen
Førstesekretær: Mona Keyser
Driftsavdeling
Ass.driftsleder: Bjørn Willy Nilsen
Fagarbeider: Arvid Morvik
Fagarbeider: Tim Igelkjøn
Fagarbeider: Håkon Løkvik
Fagarbeider: Torgeir Rishaug
Fagarbeider: Egil Elvebakk
Fagarbeider: Steinar Kongshavn
Friluftsliv fra Hav til Fjell
3
Godt og dårlig nytt om
sjøfuglene
– Skjærgården i Hordaland er rik på strandlinje, holmer og øyer. Derfor skulle
man tro at fylket er rikt på sjøfugl. Men i dag er ikke dét tilfelle. I tidligere tider
var det vesentlig mer av enkelte sjøfuglarter i vårt fylke.
TEKST: TOR LEIF PEDERSEN
Det er Stein Byrkjeland ved
miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i
Hordaland som sier dette. Han understreker
at vi her i fylket aldri har hatt like mye sjøfugl
som nord i landet, blant annet fordi vi ikke
har slike fuglefjell som det finnes mange
av i Nord-Norge. Sjøfugl finnes like fullt i
Hordaland til alle årstider. Størst er mengdene
vinterstid.
Byrkjeland forteller at Norge er en
stormakt når det gjelder sjøfugl. Om lag 65
sjøfuglarter finnes i landet vårt. Tilstanden i
bestandene varierer. Noen arter står seg godt –
andre er i alvorlige problemer. Det sistnevnte
gjelder blant annet lomvi (en alkefugl).
Byrkjeland er alvorlig bekymret for fremtiden
for lomvi i våre kystfarvann.
– Det varierer. Måker og terner har dominert
hos oss. I dag er ternene nesten helt borte,
men det er hyggelig å registrere at den vesle
utgangsbestanden som ennå finnes, faktisk
gjorde det meget bra sommeren 2013. Også
den kysthekkende bestanden av fiskemåke er
lav. Teist finnes det bare et fåtall par av i fylket.
Tjuvjoen har ikke fått frem unger i Hordaland
på flere tiår, sier seniorrådgiveren.
– Heldigvis går det bedre for de store
måkene. Det er bra, for Norge har en stor del
av verdensbestanden av svartbak. En vesentlig
andel av den norske bestanden hekker i
Hordaland. Skarven har også tatt seg opp de
siste årene. Toppskarven hekker i fylket vårt
og holder greit stand. Storskarven er et nytt
innslag som hekkefugl på kysten vår, sier han.
Bekymret for alke
Mer ærfugl og grågås
– Lomvi (en alkefugl – av mange ofte litt
feilaktig kalt «alke») var tidligere en av de
vanligste og mest tallrike sjøfuglene på
norskekysten, og den hadde stor betydning
som matressurs for kystbefolkningen. Lomvi
overvintrer på Vestlandet, og her var det
tradisjonelt en omfattende jakt på denne arten
vinterstid, forteller han.
– Slik er det ikke lenger. Nå jaktes det
ikke på disse fuglene. Man frykter at lomvi vil
lide samme skjebne som rammet geirfuglen i
sin tid – den ble utryddet. Det er faktisk ikke
usannsynlig at dette kan skje i løpet av 40–50
år, sier Byrkjeland.
– Det er flere årsaker til at lomvi er ille ute.
Menneskene har tatt næringen fra den. Silden
ble fisket ned på 1950-tallet. Sildeyngel var en
viktig matressurs for alkefuglene. Da silden
forsvant, rammet det blant annet lomvien.
Sildebestanden har nå bygget seg opp igjen.
Men det har ikke ført til at lomvibestanden har
tatt seg opp tilsvarende. Hvorfor det er slik,
vet vi ikke sikkert. Det kan skyldes naturlig
treghet, og det kan være at silden gyter andre
steder enn den gjorde før, sier han.
Ternene nesten borte
– Hvordan er tilstanden for de øvrige
sjøfuglartene i Hordaland?
4
Friluftsliv fra Hav til Fjell
– Et positivt trekk er det også at det er
fremgang for ærfugl og grågås. Mest positiv er
utviklingen for ærfuglen, som ble totalfredet
i Norge i 1951. De siste årene har bestanden
doblet seg flere ganger. Også grågåsen har tatt
seg kraftig opp de siste 10–15 årene, uten at vi
er sikre på årsakene til dette.
– Hva skyldes tilbakegangen for de artene
det gjelder?
– Årsakene er flere. En viktig årsak er
at det er for lite mat til sjøfuglene. Særlig
de fiskespisende sjøfuglene sliter. Flere av
dem har en sterkt negativ utvikling. Det kan
tilskrives at næringstilgangen ikke er som
den bør være. Overfisket av sildestammen
på 1960-tallet har helt sikkert hatt stor
innvirkning. Til tross for at denne stammen
nå er bygget opp igjen, har det ikke ført til
noen økning for en del arter av sjøfugl, sier
Byrkjeland.
Mindre mat
Han forklarer at sviktende næringstilgang kan
ha andre årsaker enn overfiske. – Hekkende
sjøfugl har avgrenset aksjonsradius og er
avhengig av rimelig stabil tilgang på næring
i samme området flere måneder i trekk. For
måker og terner, som ikke kan dykke dypt,
må småfisk være tilgjengelig i sjøoverflaten.
Selv om det er bra med fisk i havet, er det ikke
sikkert at den er tilgjengelig for sjøfuglene.
Trolig har klimaendringene en avgjørende
rolle i dette bildet, selv om dette er vanskelig å
påvise sikkert, sier han.
Mink er en trussel
– Gjengroing som følge av at sjøfugl og
husdyr ikke bruker holmer, fører til at
tilgrodde holmer er lite egnet som hekkested
for sjøfugl. Dette er en negativ faktor for noen
sjøfuglarter. Mink er en trussel for sjøfuglene,
særlig for mindre arter som terner, fiskemåke,
teist og ærfugl. Det er vanskelig å sette i gang
tiltak mot mink som virker over tid. Men
minkbestanden er redusert de siste 10–15
årene. Dette er positivt, men igjen ser vi at det
ikke gir positiv innvirkning på bestandene av
sjøfugl, sier Byrkjeland. – I alle fall ikke ennå.
Båtfolket et press
– Tallet på småbåter i Hordaland er svært
høyt, og folks bruk av kystsonen har tatt seg
sterkt opp. Dette påfører sjøfuglene et press,
særlig når folk går i land der sjøfugl har reir.
Uvøren adferd fra folk har spolert sesongene
for hekkende sjøfugl. Samtidig må det sies at
mange er flinke til å ta hensyn til fuglene.
På 1980-tallet ble de 69 viktigste
hekkeholmene vernet som sjøfuglreservater
med blant annet ferdselsforbud i hekketiden.
Mye av dagens sjøfuglbestand hekker i
disse reservatene, men rundt halvparten av
reservatene har vært nesten helt tomme for
hekkende sjøfugl i en årrekke. Den generelle
tilbakegangen i bestandene er hovedårsaken til
dette. Men flere av koloniene har også flyttet til
andre holmer som ikke er underlagt de samme
reguleringene.
Flere av de beste måkekoloniene i
Hordaland i dag finnes på slike holmer.
Sjøfuglvernet er godt ment, men får ikke full
effekt. Det er viktig at båtfolk viser hensyn
hvis de ser hekkende sjøfugl, selv om reiret
ikke befinner seg i et sjøfuglreservat, sier Stein
Byrkjeland.
Stein Byrkjeland (til venstre), sammen med Knut Fossum - seksjonssjef i Miljødirektoratet.
Stein Byrkjeland driver skjøtsel i Hjartholmen sjøfuglreservat sammen
med Skjærgårdstjenesten.
Presentasjon av sjøfugl
Foto: Ingvar Grastveit
Foto: Ingvar Grastveit
Teist
Arten hekker i Hordaland, men bestanden
har gått sterkt tilbake de senere tiårene. Teist
er rammet av næringssvikt og predasjon fra
mink, og er svært sårbar for oljeforurensning.
Men i det siste har arten vist positiv utvikling,
og det kan tyde på at trenden er i ferd med å
snu. Det gir et visst fremtidshåp for teisten.
Fiskemåke
Den kysthekkende bestanden av fiskemåke
har gått sterkt tilbake i Hordaland siden 1980,
men er likevel en vanlig art hos oss. Denne
måkearten hekker gjerne ved ferskvann og i
innlandet – selv i høyfjellet. Tilbakegangen
på kysten er likevel dramatisk. I Lurefjorden
er tilbakegangen hele 97 prosent i løpet av de
siste 30 årene, og bildet er mye det samme i
resten av Hordaland. Dette har ført til at arten
siden 2010 er tatt inn på den norske rødlisten
over truede arter med status som «nær truet».
Gråmåke
Gråmåke er den mest tallrike sjøfuglarten
i Hordaland. Hekkebestanden i vårt fylke
er beregnet til 3000–5000 par, hvorav 1600
hekker i naturreservatene. Bestanden har holdt
seg rimelig stabil over tid. Men i flere år siden
tusenårsskiftet har arten i stor grad unnlatt å
hekke i mange kolonier på Vestlandet.
Havelle
Foto: Terje Haugland
Gråhegre
Mange hevder at bestanden av gråhegre i
Hordaland har tatt seg sterkt opp de siste
årene, men tellinger tyder ikke på det. Hegrene
som finnes i fylket, er ofte lette å registrere i
dag, ettersom de gjerne holder seg i nærheten
av fiskeoppdrettsanlegg.
Foto: Ingvar Grastveit
Foto: Terje Haugland
Mink
Mink er en trussel for sjøfuglene, særlig for
mindre arter som terner, fiskemåke, teist og
ærfugl.
Foto: Ingvar Grastveit
Forekomsten av havelle er svært variabel
fra år til år, men den er godt representert,
særlig på den ytre kysten av Hordaland.
Den er utelukkende en vintergjest hos
oss. Bestandsutviklingen er ikke sikkert
dokumentert, men den har neppe vært positiv.
Arten ble sterkt rammet av «Server»-forliset
i 2007, men langtidseffekten av dette er
foreløpig uviss.
Friluftsliv fra Hav til Fjell
5
Foto: Stein Byrkjeland
Foto: Ingvar Grastveit
Foto: Ingvar Grastveit
Kvinand
Arten finnes i ferskvann og i grunne fjorder
og poller hos oss vinterstid. Den har de siste
10–20 årene tilpasset seg en ny næringskilde i
Hordaland, ettersom store deler av bestanden
i dag holder seg ved utslippene fra de mange
settefiskanleggene i fylket. Det er registrert 13
slike konsentrasjoner i fylket – den største ved
Bjørsvik i Lindås, der mer enn 1300 kvinender
har vært registrert samtidig. Dette er en av
de mest konsentrerte forekomstene av denne
arten i hele verden.
Siland
Fensfjorden er det viktigste
vinteroppholdsstedet for siland på hele
Vestlandet, med inntil 1300 individer. Arten
er på langt nær så vanlig og utbredt som man
tidligere har ment. Vinterstid er en god del
av siland-bestanden samlet i noen viktige
områder som Fensfjorden og kystområdene
utenfor, samt nordøstre deler av Tysnes
kommune og vestsiden av Askøy.
Storskarv
Arten er nesten utelukkende en vintergjest hos
oss, og er langt mer vanlig enn toppskarven
på denne årstiden. Bestanden har vokst noe,
og et nytt trekk er at deler av mer østlige
bestander av arten overvintrer på kysten vår.
I nyere tid har flere nyetablerte hekkekolonier
av arten dukket opp i Sør-Norge. I 2011 ble
to nyetablerte hekkekolonier påvist helt sør i
Bømlo, og vi skal ikke utelukke at flere slike
kolonier kan dukke opp i Hordaland framover.
Foto: Terje Haugland
Foto: Terje Haugland
Lomvi
Lomvi (alke) som kommer til Vestlandet
om vinteren, er i hovedsak hekkefugler
fra Storbritannia. Arten var tidligere svært
vanlig, men hekkebestanden av lomvi har
generelt gått sterkt tilbake. En viktig årsak til
tilbakegangen er næringssvikt. Lomvi varierer
likevel sterkt fra år til år, og noen år er det
fortsatt en del lomvi å se i Hordaland.
Sildemåke
Denne måkearten har vært i sterk tilbakegang
i Hordaland siden 1980. I dag hekker mindre
enn 1000 par i fylket. Mer enn halvparten av
disse er å finne i naturreservatene, men de
aller siste årene viser bestanden tegn til å ta
seg litt opp.
Foto: Terje Haugland
Svartand
I utgangspunktet mente man at det ikke
fantes mye svartand på vestlandskysten, og
for noen tiår siden var den totale norske
vinterbestanden anslått til omkring 4000
individer. Kartleggingsprosjekter har vist at
dette er altfor lavt. Bare på Vestlandet er det
vesentlig mer enn dette, og i perioder er trolig
Hordaland det viktigste fylket for arten.
Foto: Terje Haugland
Foto: Ingvar Grastveit
Makrellterne og rødnebbterne
Begge disse artene er tradisjonelle hekkefugler
i Hordaland, men de kan være vanskelige
å skille i felt. Tidligere var det terner langs
hele kysten i fylket, men i dag er bestanden
svært tynn. Særlig tilbakegang har vi sett for
rødnebbternene. Minken kan være en lei
faktor for ternene, men i hovedsak skyldes
nok utviklingen at ternene er rammet av stor
skort på egnet næring i sommerhalvåret.
6
Friluftsliv fra Hav til Fjell
Sangsvane
Sangsvanene overvintrer helst i ferskvann og
i gradvis større antall på Vestlandet. Rundt
1980 var vinterbestanden av sangsvane neppe
mer enn 20–40 individer i Hordaland. Ved
siste telling (2006) hadde dette økt til omkring
600 fugler. Den lange og uvanlig kalde
vinteren 2009/2010 var brutal for mange
overvintrende sangsvaner hos oss, og satte
bestanden vesentlig tilbake for en tid.
Foto: Terje Haugland
Svartbak
Hekkebestanden av svartbak i Hordaland er
regnet til 2000–3000 par. Ca. 800 av disse er
å finne i naturreservatene. Bestanden har de
siste tiårene vært i en viss fremgang, men det
er særlig spredte, solitære hekkepar som har
den beste ungeproduksjonen. I koloniene våre
har hekkesvikten vært påfallende flere år siden
2000.
Foto: Terje Haugland
Toppskarv
Arten hekker i Hordaland, med en bestand på
opp mot 300 par. Deler av denne bestanden
overvintrer i nærheten av hekkekoloniene,
som for eksempel sør i Bømlo, mens
andre toppskarver trekker mot nord om
høsten. Ringmerking har vist at en del av
disse fuglene overvintrer i ytre Sogn – for
eksempel i Sognesjøen. Det er funnet flere
nye hekkekolonier av toppskarv i Hordaland
de siste årene, men dette er utelukkende små
kolonier med et fåtall hekkepar.
Har du sett eller høyrt hubro?
Foto: Magnus Johan Steinsvåg
Kraftliner, arealinngrep og forstyrringar på reirplassen er dei viktigaste årsakene til at hubroen
er lista som sterkt trua i Noreg. Bestandsestimat viser at Hordaland truleg har mellom 50-80
hekkande par, noko som gjer fylket blant det viktigaste i landet. Norsk Ornitologisk Foreining
har allereie gjennomført ein del kartlegging av hubro, men fordi den er så vanskeleg å finne, treng
miljøforvaltinga endå meir informasjon. Fylkesmannen si miljøvernavdeling ønskjer derfor tips
frå deg om du har høyrt eller sett hubro i Hordaland!
Gamle registreringar er også aktuelle. Hubroen kan bruke same reirplass i mange hundre år om
den får vere i fred. Funn av døde hubroar kan også gje oss nytting informasjon om trugsmål og
kan gje betre grunnlag for tiltak. NB! Viktig å ikkje oppsøke hekkeplassar til hubro i perioden
februar-august, ettersom den er sårbar og kan gje opp hekking eller reirplassen.
Kontaktinformasjon: Magnus Johan Steinsvåg [email protected]
Telefon: 55 57 23 25 / 97121960
Foto: Terje Haugland
Ærfugl
Ærfugl har vært fredet i Norge siden 1951
fordi bestanden etter siste verdenskrig var på
et lavmål. Fra siste halvdel av 1980-tallet har
bestanden økt betraktelig. Vinterbestanden
av ærfugl i Hordaland teller i dag vel 25.000
fugler. Artens fremgang er interessant å
følge. I takt med at totalbestanden øker,
brer ærfuglen seg gradvis innover i noen
av de større fjordene våre. I forbindelse
med forlisene til «Rocknes» (2004) og
«Server» (2007) har det vært en viss avgang i
ærfuglbestanden. Men effekten har mer vært
at bestandsveksten har stoppet opp enn at vi
har sett en reell tilbakegang.
Oterobservasjoner
Foto: Terje Haugland
Oteren er tilbake i Hordaland fylke etter fravær i mange år. Oteren er totalfredet i hele landet, og
eventuelle funn av døde otre skal rapporteres til kommunen. Norsk institutt for Naturfoskning
(NINA) ønsker å få tilgang til funn av døde otre for undersøkelse.
Statens Naturoppsyn (SNO) henter inn døde otre på vegne av NINA.
SNO v/ Terje Haugland – telefon: 97614232 - kan kontaktes ved eventuelle opplysninger
omkring observasjoner av oter, eller ved funn av døde dyr. Observasjoner av otre kan også
registres direkte i artsobservasjoner / pattedyr, www.artsobservasjoner.no.
Friluftsliv fra Hav til Fjell
7
Austrheim – friluftseldorado
lengst vest i Norge
Norges vestligste fastlandspunkt, Vardetangen, ligger i Austrheim kommune. Vardetangen
er et av de mange populære turmålene i kystkommunen. Fra naturens side har Austrheim
gode forutsetninger for et variert friluftsliv og satser stort på tilrettelegging for dette.
TEKST: TOR LEIF PEDERSEN
Austrheim – nordligste kommunen i
Hordaland – har rikelig plass og urørt natur.
For noen aktivitetsformer er den typiske
kystnaturen et eldorado. 489 øyer, holmer,
skjær, et flatt fastland, kulturlandskap og
lyngheier, 433 km strandlinje i en innbydende
skjærgård med holmer, trange sund og lune
viker venter på dem som vil søke ut i denne
naturen.
Politikerne og innbyggerne for øvrig i
Austrheim kommune er seg bevisst verdien
av denne naturrikdommen. Kommunen gjør
sitt med å legge til rette mulighetene for et
bredt spekter av aktiviteter innen friluftsliv.
Gjennom planlagt og langsiktig arbeid
tilrettelegger kommunen idrettsanlegg, turstier
og gang- og sykkelstier. Innbyggerne på sin
side bidrar aktivt ved stor dugnadsaktivitet i
forståelse og samarbeid med kommunen.
Varaordfører i Austrheim kommune, Helge
Dyrkolbotn, forteller at det i løpet av de
siste årene er gjort mye for å stimulere
innbyggerne, hyttefolket og tilreisende til
friluftsliv i mange former. Ikke minst viktig
har opparbeiding og merking av turstier vært.
Bevisst satsing
– Vi har utarbeidet en kommunedelplan
for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for å
fremme idrettsglede i lek og konkurranse, sier
Dyrkolbotn, som også er prosjektkoordinator
i kommunen og har bidratt aktivt i
utarbeidelsen av planen.
– Målet vårt er at det skal være et godt utvalg
fine turløyper der fastboende og hyttefolk
bor. Det betinger at løypene merkes og
at det settes opp informasjonstavler. Vi
har også planer om å anlegge universelt
utformete turveier. I budsjettet settes det av
midler til opparbeiding av turstier. I tillegg
har vi søkt og fått økonomisk støtte til
8
Friluftsliv fra Hav til Fjell
dette av Gjensidigestiftelsen og Hordaland
fylkeskommune, sier Dyrkolbotn.
Gode turmuligheter
– Sist sommer samlet havsportuken 6000–
7000 mennesker, forteller han. – Kommunen
er utrolig takknemlig for den innsatsen alle
frivillige gjør for å kunne gjennomføre et slikt
stort og flott arrangement.
– Mulighetene for turgåing på øyene og
fastlandet i Austrheim er mange og varierte,
og det ligger til rette for mangfoldige
fritidsaktiviteter på og ved sjøen. Også
tilretteleggingen for denne friluftslivsvarianten
foregår i et omfattende samarbeid mellom
private og kommunen. Velforeninger,
grendelag, ildsjeler og andre frivillige bidrar
med oppsetting av informasjonsskilt og
anlegging og vedlikehold av turstier og
bruer. Kommunen betaler for materialene
som trengs, mens de frivillige utfører
monteringsarbeidet. I Mastrevik skal
kommunen sette opp et grindverksbygg
der turfolk kan raste i ly for vær og vind.
Grunneierne i kommunen er meget positive
til at utmarken deres i så stor grad brukes til
friluftsaktiviteter, forteller Dyrkolbotn.
Eldorado for padling
Bløte myrer
Havsport i alle former
– Austrheim tar mål av seg til å bli en attraktiv
havsportkommune. Til nå har det en gang i
året – i august – vært arrangert Havsportveka
/ Nordic Oceansport Week. Da kommer det
deltakere fra hele Norge og utlandet for å
delta i aktiviteter både over og under vann.
Deltakerne boltrer seg med havrafting, kiting,
vannscooter, dykking, stand-up-padling,
havpadling, windsurfing, jolleseiling, kystsafari
og seiling, sier Dyrkolbotn.
– Nå ønsker vi å utvikle dette til en helårlig
aktivitet. Havsportuken arrangeres av frivillige,
men kommunen har på sin side bidratt med
kjøp av et festivaltelt med bordplass til 800
personer. Kommunen skal markedsføre
Austrheims-skjærgården som et eldorado
for padling. Det skal settes opp skilt som
viser hvor man kan sette ut kajakker og hvor
padlerne kan parkere bilene sine.
I verdensklasse
– Austrheim har fjordstrømmer og andre
dykkeområder i verdensklasse. Strømmene er
dessuten mye brukt av fritidsfiskere. Havfiske
er også en populær aktivitet som det ligger til
rette for her. Rundt om på øyene og fastlandet
i kommunen er det mange flotte baderplasser.
Vi har satt i gang et kaiprosjekt. I kommunen
er det kartlagt 38 kaier – offentlige og private.
Vi ønsker å gjøre kaiene mer tilgjengelige for
brukerne av fritidsbåter og kajakker, sier han.
– I et kystlandskap som her i Austrheim er
det mange bløte myrer, sier han. – Av den
grunn er det nødvendig å legge ut planker og
treflak til å gå på i de bløteste partiene. Det
gir økt brukervennlighet. Og det er ingen tvil
om at folk er flinke til å bruke de merkede
stiene. En av de mest populære fotturene er
stien ut til Vardetangen, det vestligste punktet
i Fastlands-Norge. Turen er lett å gå og tar
cirka 60 minutter tur-retur. Turen kan også
gjøres som en rundtur på cirka 2 timer. Fra 1.
januar til 17. august 2013 hadde 3514 personer
skrevet seg inn i besøksboken der. Da var
boken fullskrevet og måtte erstattes, forteller
han.
– Fordi Vardetangen er spesiell ut fra sin
beliggenhet, har vi fått produsert og selger
T-skjorter med egen logo og et sertifikat med
ordførerens signatur. Dette kan man kjøpe
som bevis på at man har vært på Vardetangen,
sier han.
Varaordfører i Austrheim kommune, Helge Dyrkolbotn viser turløypene i Øksnesmarka. Foto: Tor Leif Pedersen.
Skryter av BOF
– Bergen og Omland Friluftsråd drifter tre
friluftsområder innenfor vår kommune. Alle
tre er flotte og populære områder. BOF har
planer om å engasjere seg i to nye områder i
Austrheim – Ulvøya og Årvika. Jeg vil spesielt
nevne Årvika. Her har kommunen avtale med
grunneieren, bygdelaget og havsportmiljøet
om å opparbeide området enda mer i
samarbeid med BOF, sier han.
– Vi har meget gode erfaringer med å
samarbeide med BOF. De gjør en kjempejobb.
Det er viktig at noen tar ansvar for
friområdene i naturen. Det er viktig for både
de fastboende, for hyttefolket og tilreisende
at naturen tas i bruk. Og jeg tør påstå at
Austrheim er et unikt tilbud for dem som
vil drive friluftsliv. I et folkehelseperspektiv
er dette meget bra. Austrheim kommune
ser nødvendigheten av å legge til rette
for friluftsliv – at det er lett å komme
til naturområdene. Da blir det attraktivt
å bo her og komme på besøk her, sier
prosjektkoordinatoren.
Ungdomsarrangement i Øksnes friluftsområde i forbindelse med Havsportveka. Foto: Anita
Soltveit.
Friluftsliv fra Hav til Fjell
9
Skogselskapet –
145 år i friluftslivets tjeneste
·
·
·
·
Tilrettelegger i stor stil for friluftsliv i Byfjellene i Bergen.
Stiftelsen har tjent byens befolkning i 145 år.
En av Hordalands største drivverdige skoger.
Forvalter 23.000 dekar offentlig eid grunn.
TEKST OG FOTO: TOR LEIF PEDERSEN
Stiftelsen Bergens Skog- og
Træplantningsselskap («Skogselskapet» i
dagligtale) forvalter områdene i Munkebotn,
på Fløyen, i Isdalen, i Våkendalen, på den
skogkledde delen av Ulriken og på deler
av Landåsfjellet. Alt dette er kommunalt
eiet grunn. I tillegg forvaltes stiftelsens
egen grunn. Det utgjør ca. 1000 dekar i
Solheimslien omkring «Jesus Lever» og
«Skillingsbollen» og et lite areal på Knatten
ovenfor Svartediket.
Forvaltning av disse arealene innebærer
å tilrettelegge og vedlikeholde områdene
som rekreasjonskilder for byens befolkning,
skogskjøtsel og planting av skog, vern og
ivaretakelse av områdene som en viktig del av
landskapsbildet og som livsmiljø for planter
og dyr. Selskapet skal også ivareta landskapets
egenart og arbeide for vern av kulturminnene
i området. En viktig del av virksomheten er å
tilvirke og selge trelast, treprodukter og ved,
samt tjenesteyting tilpasset slik virksomhet.
Selskapet har eget sagbruk.
Skogselskapet har fem fast ansatte.
I tillegg er to meget driftige og aktive
dugnadsgjenger i virksomhet med å
bistå tilrettelegging for friluftslivet i de
nevnte områdene. På Smørås i Fana er en
pensjonistgjeng i aktivitet. En annen gruppe
pensjonister er aktive i områder på Fløyen og
mot Sandviksfjellet. De to dugnadsgjengene
gjør en imponerende innsats og bidrar til å gi
bergensere og tilreisende gode muligheter for
friluftsliv på Byfjellene.
I spissen for Skogselskapets virksomhet
figurerer en skogmester: Jørgen Frønsdal.
Han er den femte i rekken av skogmestere
i Skogselskapet. Frønsdal forteller at det er
utarbeidet en skogbruksplan for forvaltning av
selskapets skoger.
10
Friluftsliv fra Hav til Fjell
Hogger og planter ut
– Skogbruksplanen legger til grunn at årlig
tilvekst av skog i vårt ansvarsområde er 3200
kubikkmeter, forteller Frønsdal.
– Etter hvert er trærne i den eldste
utplantede skogen blitt av så grove
dimensjoner at det er hensiktsmessig å hogge
dem. Det har skjedd de siste fire årene i
Våkendalen, Munkebotn og ved Montana.
Hvert av disse fire årene har vi tatt ut 1500
kubikkmeter her. Det meste har vært plantet
til i sin tid – i hovedsak med svartor, lerk og
furu. Etter hogsten i Våkendalen har vi plantet
til igjen med ulike treslag. Filosofien har vært
å forme et variert landskapsbilde. Derfor
har vi plantet eik, bøk, bjørk og lønn i disse
områdene, forteller han.
– Tømmeret blir levert til Vestskog,
som er de lokale skogeiernes selskap. 60–70
prosent av tømmeret vi selger går til Granvin
Bruk, forteller skogmesteren.
– Arbeidsfolkene deres har satt opp et
stort antall benker, gapahuker og rastehytter.
Hvor mange er det blitt etter hvert?
Rastehytter og gapahuker
– Fra gammelt av har det stått 40 benker i
områdene våre. I løpet av de fem siste årene
har Rieberfondet satt oss i stand til å sette opp
60 nye, forteller Frønsdal.
– Det er satt opp 8 rastehytter –
grindverksbygg av egenproduserte
trematerialer. Den foreløpig siste rastehytten
ble nylig satt opp ved Garpetjern nord i
Munkebotn. Fra før er det satt opp slike
hytter på toppen av Stoltzekleiven, ved
Skomakerdiket, på Knatten, ved Revurtjern,
Bjørneseths vei, Blåmansveien og ved
Fløibanens øvre stasjon. I tillegg er det satt
opp fem gapahuker der man kan søke ly hvis
turværet nødvendiggjør det, sier han.
Ivrige dugnadsgjenger
– Dugnadsgjengen er mye omtalt i mediene.
Hvor viktig er deres innsats?
– Det er en særs viktig samarbeidspartner
for Skogselskapet. De gjør en imponerende
og viktig innsats til beste for byen og alle som
bruker fjellet og skogene i Byfjellene. Dette er
byens største idretts- og friluftslivsarena, slår
Frønsdal fast.
– Skogselskapets «egen» dugnadsgjeng,
med Børre Liland i spissen, er helt unik,
fortsetter han. – Gruppen består i hovedsak
av menn i alderen 65 + . Dette er karer som
har fått nye venner på sine gamle dager. De
samles to dager i uken. De rydder skog og
utfører vedlikeholdsarbeid på stier og klopper.
Arbeidet går unna med glede og godt humør.
Samtidig som de gjør en innsats til beste for
brukerne av Byfjellene, får de god mosjon
og tar del i et trivelig fellesskap. Med andre
ord en vinn-vinn-situasjon. Trematerialer og
materialer de ellers trenger blir hentet hos oss.
– Samarbeidet vårt med dugnadsgjengen
på Smøråsfjellet går ut på at vi hjelper dem
med råd og veiledning om opparbeiding og
vedlikehold av stier og klopper. Trematerialer
til dette kjøper de her ved sagen vår, sier
Frønsdal.
Viktig helsebot
– I et helseperspektiv har virksomheten vår
og dugnadsgjengene stor betydning. Bare
10–15 minutters gange fra Bergen sentrum
er det mulig å finne ro og stillhet, og å gå
turer på tilrettelagte turveier og stier. Dette
gir brukerne fysisk og mentalt overskudd i
tillegg til at de får mindre behov for medisinsk
behandling, sier han.
– Hvilke utfordringer står Skogselskapet
overfor?
– Vedlikehold av veier er en utfordring.
FORVALTER: Jørgen Frønsdal er skogmester i Skogselskapet, som forvalter viktige og populære friluftsområder i Byfjellene i Bergen.
Ting koster, som kjent. Utgiftene til lønn, grus
til veiene og alt vi for øvrig trenger til driften,
koster mer enn inntektene vi har. Vi kunne
definitivt trengt mer penger til vedlikehold.
Skogselskapet drifter 25 kilometer spaservei
med grusbelegg. Mye regn vasker vekk grusen
og fører til at vi kontinuerlig ligger bakpå i
vedlikeholdet av veiene. Men dyktige folk og
godt utstyr gjør at vi klarer å hindre en altfor
stor slitasje på veiene, sier han.
– For 6–7 år siden utarbeidet vi en
rapport til Bergen kommune der vi påviste et
vedlikeholdsbehov på 10 millioner kroner for
opparbeiding av stikkrenner og legging av grus
på turveiene. Dette har ikke Skogselskapet
penger til å dekke av egen kasse. Det er og har
vært tverrpolitisk enighet i kommunen om
at vi gjør et viktig arbeid. Men det har ikke
resultert i at vi har fått pengene vi trenger, sier
Frønsdal.
Sitkagran – problem og
ressurs
– I tidligere tider ble det plantet ut mye
sitkagran i Hordaland. Noen mener dette har
vært feilslått fordi sitkagranen sprer seg så
raskt at det kan bli et problem enkelte steder å
holde den i sjakk. Hvordan ser du på dette?
– Jeg er skogbruker, men må erkjenne
at det noen steder har vært feil å plante ut
sitkagran. Jeg er enig med dem som hevder
at det var et feiltrinn at dette treslaget ble
plantet ut omkring bebyggelsen på øyer ute på
kysten. Men husk at mye var gjort i den gode
hensikt å skaffe le og livd for høststormene.
Sitkagranen sprer seg raskt, og å bli kvitt
den etter at den har etablert seg, kan man
bare glemme. I Hordaland er 15–20 prosent
av det produktive skogarealet tilplantet. Av
dette er bare et par prosent tilplantet med
STAVBYGGER: Ola Tormod Presttun har stått for byggingen av stavbygget ved Garpetjern.
Han forteller at tømmeret til bygget er hogget ikke langt unna og er saget på Skogselskapets
sagbruk.
sitkagran. Forekomsten av dette treslaget er
med andre ord helt marginal i det produktive
skogarealet, som domineres av furu, løv- og
krattskog. Tre er et fantastisk materiale og
en fornybar ressurs som også binder CO2. I
dette bildet er sitkagranen nyttig. Klimatisk og
jordbruksmessig ligger forholdene ypperlig
til rette for dyrking av skog i Norge – også på
Vestlandet, sier han.
– Hvilke ønsker har du for fremtiden?
– I strategiplanen vår tar vi mål av oss til å
utvikle virksomheten. Ettersom vi har utstyr,
kompetanse og dyktige ansatte, ønsker vi
å utvide ansvarsområdet vårt dersom de
økonomiske rammene tillater det. Konkret
ønsker vi å legge til rette for mer friluftsliv
på Løvstakken, i Smøråsen og på Fanafjellet.
Dette er for en stor del privateide områder,
men vi har tro på at vi kan få til et nyttig
samarbeid til beste for både grunneierne og
fellesskapet, sier Frønsdal.
Friluftsliv fra Hav til Fjell
11
Askøy Seilforenings utrolige bragd
Et ruvende monument over mange års imponerende dugnadsinnsats, kreativitet, stor
gjennomføringskraft og bruk av faglig kompetanse i mange yrkeskategorier innen egne
rekker.
TEKST: TOR LEIF PEDERSEN
Foto: Giske Berland
Det regionale seilsportsenteret som Askøy
Seilforening har bygget opp helt fra
grunnen av i Kaggevikane i Kollevågen ved
Hanøytangen på Askøy påkaller dyp respekt.
Fra ubebygde steinrøyser, fjæresteiner og
knauser har medlemmene – kvinner og menn
– med sine egne hender, med kreativitet og
omfattende, utholdende arbeidsinnsats som
dugnad gjennom mange år skapt et riksanlegg
for seilsport som knapt har sin make i Norge.
Ikke minst imponerende er det at det store
og innholdsrike anlegget er blitt til gjennom
omfattende og imponerende dugnadsinnsats. I
tillegg er det lagt for dagen stor kreativitet for
å skaffe både penger og andre ressurser for å
kunne realisere de mange enkeltprosjektene.
Askøy Seilforening er en ung forening,
stiftet i 1979. Thorvald Haarberg var blant
stifterne og ble valgt til første styreformann.
Han ble etter hvert en drivende kraft,
organisator og et midtpunkt i utviklingen
av seilsportsenteret. Fagmessig planlegging,
prosjektering, byggeledelse og gjennomføring
av en rekke enkeltprosjekter ble til slutt en
komplett helhet. Thorvald Haarberg har
brukt sitt usedvanlige organisasjonstalent
til å nyttiggjøre seg medlemmenes
yrkeskompetanse og nettverk. Navnet
hans vil for alltid være knyttet til det unike
dugnadsprosjektet.
Rydder for BOF
De første årene var foreningens medlemmer
uten felles naustplass, og måtte låne plasser
12
Friluftsliv fra Hav til Fjell
rundt om i området. Behovet for en
samlingsplass vokste seg større og større.
Foreningen fikk låne en flik av et større
område på Hanøytangen som skipsreder
Hilmar Reksten hadde kjøpt på Askøy. Da
Aker overtok eiendommen, opphørte avtalen.
I 1987 fikk foreningen avtale med Bergen
kommune og Bergen og Omland Friluftsråd
om leie av et ni mål stort område som grenser
opp til Kollevåg friluftsområde. Leiebeløpet
betales ved at 60–70 av foreningens kvinner
og menn en vårdag samles til dugnad. De
rydder friluftsområdet for boss og skrot – som
vanligvis forefinnes i anselige mengder!
I utgangspunktet var dette en steinrøys,
og ikke alle i foreningen var begeistret for
løsningen. Det første man måtte gå løs på, var
å utarbeide og få kommunal godkjenning for
en reguleringsplan. Hele 10 år skulle det ta å få
planen godkjent, og først deretter kunne man
starte arbeidet med å realisere den.
Området hadde hverken bygninger, brygge
eller vei. Foreningen manglet kapital og
hadde ingen rike sponsorer i ryggen. En stor
oppgave lå foran dem, men medlemmene
mobiliserte all sin entusiasme. Via
fylkeskommunen fikk foreningen 1 million
kroner i tippemidler. Dette gjorde det mulig
å starte grunnarbeidet med fremføring av vei
og sprenge ut tomt til bygninger og kaianlegg.
Prosjektering og planlegging og det meste av
dette arbeidet ble utført av medlemmene på
dugnad.
Bygget dypvannskai
Det første store byggeprosjektet var bygging
av dypvannskaien – 60 meter lang og 10
meter dyp. Den tunge og krevende oppgaven
med montering av undervannsfundament ble
gjort av medlemmene. Arbeidet med kaien og
slipp pågikk i rundt et år og var ferdig i 1990.
Etter dette ble det lagt ut egenproduserte
flytebrygger i betong. Utriggerne ble
konstruert i klubben og bygget fra grunnen
av. Flere flytebrygger er bygget etter hvert
som behovet for kaiplasser har økt. I 2004
ble arbeidet med et nytt anlegg for jolleseiling
med ny kai, flytebrygger og flyteslipp fullført.
Brakker ble klubbhus
Tidlig ble behovet for klubblokaler satt på
ønskelisten. På slutten av 1990-tallet kjøpte
foreningen via en Bergens-bedrift et stort
brakkeanlegg for anleggsvirksomheten på
Kolsnes. Noen brakker ble solgt videre. Åtte
brakker ble beholdt og satt opp og ble til
et klubblokale med garderober for seilere,
kontor, kjøkken og stort møtelokale. En god
del av arbeidet ble gjort av medlemmene
og var ferdig i 1990. Klubbens pensjonister
bygget en stor terrasse og verksted med
garasje for truck utenfor klubbhuset.
Brakkebygget ble ansett for å være en
midlertidig løsning. Visjonen var å bygge
et stort servicebygg med plass til verksted,
innendørshall, kontorer, forsamlingslokaler og
overnattingsmuligheter. Bygget ble påbegynt
som dugnadsprosjekt i 2002. Årene gikk
uten at prosjektet ble ferdigbygget. I 2009
ønsket fylkeskommunen, som hadde bidratt
med midler, ferdigstillelse av prosjektet. Da
inngikk foreningen en avtale med tømrerlinjen
på Askøy videregående skole om at elever
skulle jobbe på anlegget. Samtidig ble noen av
foreningens medlemmer – som var tømrere –
hyret inn for å gjøre delvis betalt arbeid.
Fra 2007 har foreningen hatt et årlig
samarbeid med besøkende elever fra Tyskland.
Det går ut på at elevene bor og jobber på
seilsportsenteret, der de har bygget benker,
trekai og har lagt skiferheller.
Reiste sjøhus med egne
hender
Et meget spesielt og kreativt prosjekt ble
igangsatt i 2003 – en selvbyggerdugnad
der deltakerne hjalp hverandre med å
sluttføre hver boenhet. Ni av medlemmene
inngikk avtale med foreningen om bygging
av ni sjøhus, hvert med soveplass til fire
personer, toalett med dusj, kjøkken og
spiseplass. Husene er foreningens eie,
men ble finansiert og bygget på dugnad av
de ni medlemsfamiliene, som har dekket
kostnadene med bygging og betaler drift og
vedlikehold. Til gjengjeld har de avtale om å
bruke sjøhusene når de er ledige. Sjøhusene
er en stor ressurs for foreningen ved større
arrangementer, mesterskap og seminarer.
THORVALD HAARBERG: Drivende kraft, organisator og midtpunkt i utviklingen av seilsportsenteret i Kaggevikane i Kollevågen på Askøy. Foto: Tor Leif Pedersen.
Innholdsrikt servicebygg
Senterets siste tilvekst er det store
servicebygget. Bygget er på 1300 kvadratmeter
i flere etasjer og inneholder regattakontor,
to store auditorier for kurs og foredrag,
sengeplass for 50 personer, dusj, toaletter,
garderober, et stort kjøkken og store
mingleområder. I tillegg er det plass til en stor
båthall med traverskran som kan heise og gi
plass til båter på 40–50 fot for reparasjon og
vedlikehold. Båthallen kan også gjøres om til
foredragshall, garderobe eller festsal.
Til nå har all virksomhet ved senteret –
inkludert ulike seilearrangementer – vært
utført på dugnad. Etter hvert som senteret
er blitt stadig mer omfangsrikt, er det så mye
som skal organiseres og holdes orden på at det
er blitt nødvendig å opprette en stilling som
daglig leder. Høsten 2013 var daglig leder på
plass.
Har skapt store verdier
Askøy Seilforening har rundt 500 medlemmer
og er kjent for et godt miljø og kameratskap.
Senteret har havneplasser til rundt 135 båter.
Foreningen står årlig som arrangør for to av
Vestlandets største regattaer – Askøy Rundt
og Seilmarkeren Doublehanded. I 2013 ble
militært verdensmesterskap i seiling arrangert
sammen med Sjøforsvaret. Det deltok seilere
fra seksten land og fire verdensdeler.
Askøy Seilforening har fått en del offentlig
SEILSPORTSENTER: Askøy Seilforening har rundt 500 medlemmer og har havneplass til rundt
135 båter. Foto: Askøy Seilforening.
støtte til anlegget i form av tippemidler.
Hordaland fylkeskommune har tildelt
foreningen vel 3 millioner kroner som tilskudd
til fylkesidrettsanlegg, og Askøy kommune har
bevilget 2 millioner kroner.
Askøy Seilforening har vist at når det
offentlige bevilger en krone, mer enn tidobles
verdien når en frivillig organisasjon får utvikle
og bygge gode anlegg – slik som det regionale
idrettsanlegget for seilsport i Hordaland har
vist.
Men hovedfinansieringen av anlegget er
kommet gjennom inntjente midler og i form
av stor dugnadsinnsats. Siden anleggsstarten
har foreningens medlemmer årlig lagt ned
flere tusen dugnadstimer. I dag kan en
forsiktig anslå at anlegget har en verdi på
mellom 50 og 70 millioner kroner – det vil si
langt over 100.000 kroner pr. medlem!
Friluftsliv fra Hav til Fjell
13
Frithjof isklatret
Starefossen
Sannsynligvis er det få bergensere som både har klatret
til topps på Store Skagastølstind i Jotunheimen og
isklatret Starefossen i Bergen. Frithjof har gjort begge
deler.
TEKST: TOR LEIF PEDERSEN
Nestlederen i BOF, John Frithjof Fosse,
er en allsidig utøver av friluftsliv. Han
er i aksjon sommer som vinter – på ski,
på fotturer, padler kajakk på sjøen eller
i ferskvann, eller så klatrer han i bratte
fjellsider eller isfrosne fosser. På jobben har
den stillferdige karen kart og elektroniske
duppeditter som spesialitet. Han har
bakgrunn i speiderbevegelsen, der han ble
opptatt av friluftsverdier, naturopplevelser og
kameratskap. Hans fulle navn er John Frithjof
Fosse, men til daglig holder det med Frithjof.
Han innså tidlig at forutsetningen for
å drive friluftsliv er at naturverdiene og
naturgrunnlaget blir tatt vare på. Det ble
derfor naturlig for ham å ta en naturfaglig
utdannelse. I sin ungdoms vår skaffet han
seg faglig ballast og forutsetning for jobb i
friluftslivets tjeneste. Han tok eksamen ved
Universitetet i Bergen med økologi som
hovedfag.
Etter at utdannelsen var i boks, bar det ut i
arbeidslivet.
– Jeg ble ansatt ved miljøvernavdelingen hos
Fylkesmannen i Hordaland, med variert arbeid
innen natur- og viltforvaltning. Her hadde
jeg ansvar for å gjennomføre merking og
endelig grensesetting for våtmarkreservatene i
Hordaland og for etablering av landskapsvern
på Hordalands-siden av Nærøyfjorden.
Saker om motorferdsel i utmark og
erstatningsutbetaling for rovviltskader var også
noen av arbeidsoppgavene, forteller han.
I en kort periode jobbet han i redusert stilling
hos Fylkesmannen fordi han samtidig var
engasjert i et privat turselskap – Norna (Norsk
Natur). Norna arrangerte turer på kommersiell
basis og solgte turopplegg i norsk natur til
turoperatører i Tyskland og USA.
– På den tiden – midt på 1990-tallet – var
det tungt å etablere en slik virksomhet med
guidete turer i Norge, en virksomhet som
på det tidspunkt var vel etablert i Alpene. Vi
var sannsynligvis for tidlig ute med et slikt
konsept i vårt land. I dag er det helt andre
14
Friluftsliv fra Hav til Fjell
forutsetninger for slik forretningsvirksomhet.
Den norske friluftstradisjonen har
vært i utvikling, og dermed er det mer
oppmerksomhet om slike opplegg, samtidig
som betalingsviljen blant folk er blitt langt
bedre, sier han.
Dyktig med data
I 1998 ble Frithjof ansatt i BOF. Det er
vel kjent i BOF-kretser at han besitter
stor datakompetanse. Den bruker han til å
utarbeide friluftsinformasjon i ymse varianter
– ofte i digitale løsninger.
– Arbeidsoppgavene og mitt ansvarsområde
innebærer varierte oppgaver. Det liker jeg,
men vi mangler personalressurser, og jeg må
derfor jobbe innen mange fagfelt, forteller
han.
Frithjof utvikler nettsider, brosjyrer,
informasjonsplakater og kart. Arbeidet
består av vedlikehold og utarbeiding av
informasjonstavler og ulike merkeprosjekter
ute i marken. For folkehelsen er dette viktige
elementer som skal gjøre friluftsområder
tilgjengelige – sommer som vinter. BOF
har nå 64 plakater og 20 brosjyrer som
dekker ulike friluftsområder i regionen.
Nå er kommunene Kvam og Osterøy blitt
medlemmer av BOF. I disse kommunene er
det mange nye områder som skal merkes.
Frithjof har også ansvar for utviklingen av
det populære Vestkystpark-kartet. Kartet er
nylig trykket i ny versjon, og det var han som
utarbeidet nettsidene for vestkystparken.no.
Disse nettsidene ble også nylig revidert.
– Detaljkart for de enkelte friluftsområdene
er tilgjengelige digitalt for nedlasting til
mobiltelefoner, slik at man med egen app
kan ta kart med seg på tur, sier Frithjof. Han
er også ansvarlig for å sy sammen BOFs
årsmelding. Fotografering er en av hobbyene
hans. Mange av bildene i årsmeldingene og på
nettsidene er tatt av Frithjof.
Nestlederen har ambisjoner for tekniske
fremskritt ved virksomheten ved BOF-basen
på Helleneset. Han forteller:
– Min ambisjon er å videreutvikle
dataløsninger for bruk som verktøy vi
trenger her ved kontoret – dataløsninger
som fungerer i vårt bruk. BOF har ikke
hatt ressurser til å kjøpe slike løsninger. Det
jeg har gjort, er å bruke mine kunnskaper
til å skaffe BOF nødvendige verktøy
som fungerer – uten å måtte kjøpe dyre
dataløsninger fra eksterne tilbydere. Ett
eksempel er registrering og bestilling av BOFs
utleiehytter. Et annet eksempel er at jeg har
ansvar for systematisering og utarbeiding av
søknader. Dermed blir det lettere å holde
orden. I 2013 ble det sendt 54 søknader om
midler til tilrettelegging, skjøtsel og drift,
men også aktivitetstiltak og skoleprosjekter.
Rapportering er også en viktig del av jobben,
sier Fosse.
I 2013 har BOF hatt et skoleprosjekt, naturlos
og basecamp. Fosse har hatt ansvaret for å
følge dette opp. En person ble engasjert til
å følge opp naturlosturer og forprosjektet
«Læring i Friluft».
Vil utvikle dataverktøy
– Vi ønsker å utvikle en database og et GISkart for å holde orden på BOFs mer enn
200 større og mindre friluftsområder. På
den måten vil vi ha et digitalt verktøy med
en total oversikt over hva BOF forvalter
og hvilke tilbud som står til disposisjon for
allmennheten. For å utvikle dette verktøyet
er vi avhengige av finansiering – og det er en
utfordring, sier han.
– I tillegg til dette er vi i gang med å etablere
et digitalt arkiv. Alle dokumenter skal etter
hvert bare lagres digitalt, sier han. Vi har på
trappene et digitalt saksbehandler-verktøy.
Ytterligere to kommuner – Kvam og
Osterøy – blir nå knyttet til BOF. Mengden
av henvendelser til BOF øker. Ytterligere
effektivisering av saksbehandlingen ved
kontoret er derfor en nødvendighet som
også vil lette arbeidet for de ansatte i
administrasjonen, sier Frithjof.
Med familien på skitur til Dyrhaugstind i Hurrungane.
Mot toppen av Falketind. Foto: Jarle Lysebo.
På kajakktur med familien på Bygdin i Jotunheimen.
Fra Bondhusbreen i Kvinnherad.
Isklatring i Starefossen i Bergen.
Lærte mye i speideren
Interessen for friluftsliv ble vekket i hans
tidlige ungdom. Det takker han alle de aktive
årene i speiderarbeidet i Mathopen for.
– I speideren lærte jeg å ferdes ute i naturen.
Der hadde vi utrolig mye gøy og mange fine
turer. Og jeg har deltatt på mange artige
speiderleirer og speiderturer, forteller Frithjof
med entusiasme.
– Det fine med speiderbevegelsen er at barn
og unge lærer utendørsaktiviteter uten at
voksne i stor grad tilrettelegger og styrer
aktiviteten. Speiderne lærer mye, å finne ut av
ting selv og å gå gradene av friluftslivet steg
for steg – å bygge kompetanse bit for bit. På
denne måten lærer man bedre enn om voksne
skal fortelle hvordan ting skal gjøres. Å være
aktiv speider er en fin måte å drive friluftsliv
på og er en fin basis for å drive med aktiviteter
utendørs senere i livet. Ikke minst verdsetter
jeg kameratskapet som skapes ute på tur, sier
han.
På topptur i Jotunheimen.
Friluftsliv fra Hav til Fjell
15
– Etter som jeg vokste opp, ble jeg engasjert i
roverarbeid. Her samarbeidet vi med grupper
av eldre speidere i 17–20-årsalderen. Med
dem var vi på mange fine turer i Hordaland
og Sogn og Fjordane. Blant annet var
snøhulekurs på Finse en fast tradisjon. Vi
brukte Alvøyskogen mye som arena for
aktiviteter. Speiderpatruljen jeg var med i,
hadde fast leirplass der, forteller han.
Populær hinderløype
Fosse forteller at hinderløypen som er
etablert i Øvre Hellen friluftsområde (Hellen
Festning), er laget med utgangspunkt i
speidernes 5-kamp hinderløype. Løypen er
blitt et populært utendørs treningsanlegg.
Varianter av aktivitetsløyper som dette er
noe Fosse regner med kan bli mer utbredt i
friluftsområdene i fremtiden.
– BOF har satt i gang et opplegg – «Basecamp
Hav» – som inneholder øvelser som
klatring, padling, fridykking og fiske på
Hissøyna og Løno i Fjell kommune. Nå er
campene videreført i samarbeid med flere av
medlemskommunene og Hordaland Jeger og
Fiskerforbund.
Glad i toppturer
– Min mor vokste opp på gård i Sunnfjord.
Der tilbrakte vi de fleste av årets ferier.
Med særlig glede ser jeg tilbake på mange
flotte påskeferier der jeg ble introdusert for
toppturer til fots eller på ski. Toppturer er
det blitt mange av opp gjennom årene, og det
er fortsatt en aktivitet jeg setter stor pris på.
Senest i oktober sist høst var jeg på toppen av
Falketind i Jotunheimen.
– I ungdommen gikk jeg ofte turer på
Byfjellene og på Gullfjellet sammen med
venner. Da var det alltid et poeng å nå
fjelltopper. Skiturer over Vidden på Byfjellene
var en yndet turvariant. Noen ganger tok
vi gjerne buss til Gullbotn, gikk på ski over
Gullfjellet til Totland og tok bussen derfra til
byen. Gjennom årene har jeg vært mange turer
både sommer og vinter til fjelltopper i Sogn,
Jotunheimen, på Sunnmøre og noen ganger i
Alpene. Overnattingene har skjedd både i telt
og på turisthytter, forteller BOF-nestlederen.
– Norge byr på fantastiske muligheter for
toppturer både på ski om vinteren og til fots
om sommeren. Det åpner for utforsking av
mange flotte fjellområder. Ett år tilbrakte
jeg for eksempel påsken i Lyngsalpene.
Inntrykkene og minnene fra den påsketuren
sitter klistret i bevisstheten, forsikrer han.
Hytten er blitt en tjenlig base for et aktivt
friluftsliv – sommer som vinter – for Fossefamilien, som består av Frithjof og konen, en
13 år gammel datter og en sønn på 16.
– I fjor vår kjørte vi bil til Turtagrø, gikk på
ski opp til toppen av Store Dyrhaugstind, sier
han. – Sist sommer padlet vi familietur på
Bygdin fra Eidsbugarden til Torfinnsbu. Der
overnattet vi i telt. Neste dag gikk vi topptur.
Senere på sommeren padlet vi sammen med
en vennefamilie langs den svenske vestkysten
og overnattet i telt. En fantastisk fin ferie, sier
han.
Samling for lærere i Storøen friluftsområde i
Eidsvågen i Bergen.
Klatrer i fosser
– Du driver også fjellklatring og isklatring i
fossefall?
– Ja, det er både spennende og krevende.
– Bergens-området har noen av de fineste
klippeklatrerutene i landet. De har vi brukt
til BOFs egne leirer for ungdom. Gjennom
BOFs arbeid har jeg fått være med på å bolte
felt – blant annet på Løno og i Øvre Hellen
friluftsområde. Lite slår opplevelsen av
klippeklatring på Sotra en vårdag, slår Fosse
fast.
Aktivitetsløypen var populær på Storøendagen.
– Er det ikke nifst og farlig å klatre i isfrosne
fosser?
– Ikke hvis du er nøye med å ha høyere
sikkerhetsmargin ved isklatring enn om du
klatrer i klipper. Isskruene vi bruker til sikring,
tåler stor belastning dersom isen er god. Det
gir en ekstra naturopplevelse å klatre i isfrosne
fosser, sier han.
– Stemmer det at du har isklatret Starefossen
ovenfor Bellevue i Bergen?
– Ja, det stemmer. Det var en spesiell
opplevelse å klatre den – lett tilgjengelig som
den er, og med lyset fra sentrum, som ga oss
lys til kveldsturen.
– Du er også en entusiastisk turpadler?
– Ja, og denne grenen av friluftslivet passer
godt for familier. Skjærgården på Vestlandet
og fjellvann i Sør-Norge byr på ypperlige
muligheter for padling, sier Frithjof med
overbevisning. Han forteller at han har
utarbeidet en nettbasert padleguide med
utgangspunkt i BOFs friluftsområder. I 2013
hadde BOF også flere naturlos-turer i BOFs
områder i samarbeid med lokale padleklubber.
Turene var populære og fikk god oppslutning.
Kajakkurs i Sveholmen friluftsområde.
Foto: Havstril padleklubb.
Fra Fiske og friluftscampen på Hissøyna i Fjell.
Frithjof slår fast at nettopp toppturer på ski
har tatt veldig av i Norge de siste ti årene.
Base i Tyinkrysset
– Nå er det nærmest blitt en folkesport
å gå toppturer på ski. Stadig flere bruker
randone-utstyr. Det er slalåmski med spesielle
bindinger som letter oppstigningen. Med slikt
utstyr har jeg gått mange fine toppturer med
utgangspunkt i hytten vår i Tyinkrysset.
16
Friluftsliv fra Hav til Fjell
Naturlostur til Lysøen med Os padleklubb.
Boss i havet et alvorlig
miljøproblem
TEKST: TOR LEIF PEDERSEN
Herreløst boss i Hordalands skjærgården.
Boss som flyter i havet er et alvorlig og
stigende miljøproblem. En ting er at strendene
i kystområdene blir forsøplet. Verre er det at
plast brytes ned og er en trussel for livet i og
ved havet.
Alle som ferdes i kyststrøk, har sett hvor ille
det kan være med store mengder boss langs
strendene. Det maritime, herreløse bosset er
blitt et samfunnsproblem. Skjærgårdstjenesten
– som BOF er en del av – har bokstavelig
talt hendene fulle med å renske strendene i
friluftsområder for skrot. Plastkanner, isopor,
tomme plastflasker, plastposer, tauverk i
plast, annet plastmateriale, trevirke, metall,
glass, gummi, tekstiler, papir og annet skrot
flyter i havet og reker i land på strendene i
kystområder. Det flyter anselige og nesten
ufattelige mengder av dette maritime søppelet
i verdenshavene.
Befolkningen i kyststrøkene i Hordaland og
de ansatte i BOF vet mye om dette problemet.
Og de gjør noe med det – og kjemper en
tilsynelatende evigvarende kamp mot svineriet.
BOF og Skjærgårdstjenesten investerer
mye tid og arbeid på å holde strendene og
badeplassene i friluftsområder mest mulig
fri for boss. Det er en stri jobb. Mange
steder i Hordaland gjør lokale, frivillige
krefter et fremragende og omfattende
oppryddingsarbeid i samarbeid med BOF.
Medlemmer i organisasjoner og lag av ulike
kategorier jobber dugnad og gyver løs på
bossmengdene som samles opp. Det skjer
blant annet på Askøy, Tyssøy og Håøy.
Når bosset er samlet i sekker, kommer de
proffe BOF-karene og lesser bossekkene
om bord i arbeidsbåten ”Frifant”. Bosset
blir så fraktet til lands og videresendt til
bossanlegget i Rådalen. BOF må betale det
interkommunale renovasjonsvesenet for å få
levere bossmengdene som er samlet opp på
denne måten fra strendene i Hordaland.
Verst er det du ikke ser
Det maritime bosset du kan se, er ille. Men
enda verre for miljøet – og for deg og meg
– er den forurensingen du ikke ser. Maritim
forsøpling i form av plast som er brutt
ned til mikroplast utgjør et meget alvorlig
miljøproblem.
Oslofjordens Friluftsråd skriver at maritimt
søppel flyter rundt på havet og legger seg
langs strendene. Det synlige bosset er
plagsomt nok, men er ikke nødvendigvis det
verste. Plast brytes etter hvert opp i ørsmå
fragmenter – eller mikroplast – usynlig uten
mikroskop. Når plast brytes ned i biter på
5 millimeter eller mindre, kalles den for
mikroplast. Dette er svært bestandige deler
og kan forekomme i høye konsentrasjoner
i sjøvann. Mikroplasten er svært bestandig
og har en levetid på mellom hundre og
tusenvis av år. Vannlevende organismer som
filtrerer vann for å få i ser næring, kan få i
seg skadelige miljøgifter selv med relativt
små konsentrasjoner av mikroplast. Når
mikroplasten blir næring for større dyr, er
sjansen stor for at det skjer en opphopning av
skadelige stoffer oppover i næringskjeden.
Maritimt boss har sin opprinnelse fra mange
ulike kilder som for eksempel enkeltpersoner,
industri, ulovlige avfallsplasser, fiskeflåten,
offshore og skipsfart. Maritimt søppel er
definert som alt fast materiale fra menneskelig
aktivitet som er forlatt eller på annen måte
havner i det marine miljøet.
Nyere forskning viser også at når man vasker
klær som inneholder akryl eller polyester,
forsvinner mikropartikler med vaskevannet og
ender opp i havet.
Problemet øker
Dette utgjør en reell trussel mot det marine
miljøet og kan føre til betydelige skader og
lidelser for marint dyreliv. Sjøfugl spiser
plastfragmenter som forveksles med mat
og sjøpattedyr setter seg fast i gamle lineog garnrester. Mikroplasten kommer inn i
næringskjedene via plankton, krepsdyr og fisk.
Øverst i næringskjeden står du og jeg som
spiser fisk og sjømat.
På verdensbasis regner man med at
produksjonen av plastprodukter ville passere
300 millioner tonn i 2010. I 2012 ble det
produsert 288 millioner tonn plast. Ti prosent
av dette vil ende opp i havet.
Internasjonal forskning viser at mengden
plastfragmenter i havet øker. Kildene er mange
Friluftsliv fra Hav til Fjell
17
og det er også mange forskjellige typer plast
som til slutt havner som marint søppel. De
finnes langs kystene i strandsonen, flytende
i og under havoverflaten og på sjøbunnen.
Bosset transporteres med havstrømmene
over store områder langt fra kilden og finnes
derfor også i våre mest urørte områder med
svært liten menneskelig aktivitet som i Arktis.
Havstrømmer danner i mange områder store
virvler hvor enorme mengder boss samler seg.
Problemet med mikroplast i havet er
tatt alvorlig blant annet av det offisielle,
nordiske miljømerket Svanemerket. Fordi
plastforurensning er et økende problem for
livet i havet, har Miljømerking vedtatt å forby
mikroplast i produkter til hud og hår. Nå må
produsenter av hudpleieprodukter, såper og
tannkrem dokumentere at de ikke inneholder
mikroplast.
Friluftsområder som blir slått opptil 8 ganger i
97
løpet av sesongen
Markeringsbøyer satt ut i sesongen
73
Stupebrett dekket med antisklimatter før
87
sesongen
Toaletter spylt og rengjort gjennom sesongen
89
Badebasseng på Helleneset rengjøres og tilføres
1
nytt vann i sommersesongen
Antall tonn boss fjernet fra friluftsområdene
100
Drift av utleiehus i sesongen
9
Antall områder der skog ble ryddet
32
Antall toalett beist
10
Driftsansvar BOF
Friluftsområder
200
Toalett
89
I dag har vi begrenset kunnskap om
det eksakte omfanget av og kildene
til marin forsøpling i Norge. Dagens
kunnskapsgrunnlag er likevel godt nok til
å kunne fastslå at marin forsøpling utgjør
et miljøproblem også i norske hav- og
kystområder. Mye av dagens kunnskap om
denne typen forurensing har sin opprinnelse
fra strandundersøkelser, undersøkelser av
sjøfuglmager, videobilder av havbunnen
og undersøkelser av mikroplastpartikler i
Skagerak.
Stupebrett
87
Parkeringsplasser
59
Hytter og naust
14
Informasjonstavler
55
Brygger
63
De senere år er det blitt økt oppmerksomhet
om dette miljøproblemet. Norge deltar i
den internasjonale Oslo-Paris-konvensjonen
(OSPAR) for bevaring av det marine miljøet
i Nord-Atlanteren. Bakgrunnen for at Norge
nå rapporterer til OSPAR med funn av søppel
på sju strender i norske farvann, skyldes
at det stilles krav om at Norge må sette
konkrete reduksjonsmål for marint søppel.
Registreringen skal i hovedsak skje i regi av
Miljødirektoratet og Statens Naturoppsyn.
Begrenset kunnskap
Hvilke konsekvenser plastforurensingen
representerer for livet i havet, er også
gjenstand for et nytt forskningsobjekt ved
Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
NIVA-stipendiat Inger Lise Nerland deltar i
et nytt forskningsprosjekt - Havet og kysten.
Hun viser til at det finnes noen få resultater,
men ingen studier på innvirkningen av
plastpartiklene på norskekystens dyreliv.
Forskerne vil ta for seg en rekke forskjellige
organismer på ulike nivåer – dyreplankton,
krepsdyr og fisk. Dette materialet vil bli
studert for opptak og eventuelle effekter av
mikroplast. Forskerne er spesielt opptatt av
å finne ut om mikroplasten kommer videre
oppover i næringskjeden. De første prøvene
som skal analyseres stammer fra Oslofjorden
og andre steder langs norskekysten.
18
Skjøtsel og drift 2013
Friluftsliv fra Hav til Fjell
Bruer
27
Redningssett
131
Bord og benker
212
Turstier
49 km
Skiløyper
10 km
Turveier
35 km
Bilvei
2 km
Baderamper og padlebrygge for
bevegelseshemmede
15
Fortøyningsbøyer i uthavner
11
Kystleia og utleie 2013
Kollevåg
81 døgn
Inntekt kr 102 600
Horgo
56 døgn
Inntekt kr 14 200
Hissøyna
38 døgn
Inntekt kr 1 600
Løno
16 døgn
Inntekt kr 4 600
Skageneset
66 døgn
Inntekt kr 17 200
Sandholna
61 døgn
Inntekt kr 24 300
Nytt i 2013
Toalett
3 stk
Stupebrett
Fortøyningsbøyer
Brygger
3 stk
5 stk
4 stk
Bruer
Redningssett
3 stk
14 stk
Bord og benker
32 stk
Turveier
1 km
Ramper for bevegelseshemmede
1 stk
Informasjonstavler
10 stk
Nye friluftsområder
2 stk
Hus og naust
5 stk
Tabell utførte arbeidsoppgaver 2013 kommunevis
Område
Arbeidsoppgaver
Askøy
Område
Arbeidsoppgaver
Tellevik
Strandrydding, vegetasjonsrenk, reparert
tilkomst.
Skorpo
Strandrydding, nytt stupebrettfundament
Tømmervågen
Tømt toalettet.Grøfting.
Skutlevika
Grøfting og grusing tilkomst. Strandrydding.
Vegetasjonsrensk.
Storåkervika
Grøfting, ny drenskum,Grust tilkomst.
N. Rotøyane
Strandrydding
Våganeset
Solnes
Strandrydding, grusing, planering og tilsåing.
To nye redningsett, Reperasjon støpeplatting, fjernet rotvelter.
Vollane
Strandrydding. Diverse grøfting.
Stien
Strandrydding.
Garnes
Kollevåg
Strandrydding, skog og vegetasjonsrensk,
nye grillrister.Reperasjon av vannledning/
pumpe. Ny danseplatting.
Strandrydding. Skog og vegetasjonsrensk.
Nytt redningssett, grøfting/grusing.
Holmen
Strandrydding.
Kalvetrevik
Strandrydding, nytt redningssett.
Gullbotn
Diverse grøfting, reperasjon av broen.
Øvre Hellen
Vegetasjonsrensk, nytt lekeapparat.
Toppesanden
Utbedre tilkomst i nord, ny benk.
Austrevågen
Rydding i fjæren, utbedre bakland.
vegetasjonsrensk,bord og benk
Færøy
Støpt ny kai med nytt skjørt. Bord og benk.
Herdla kai
Redningssett. Skilting.
Herdla fort
Bord/benker, gangveg.
Austevoll
Kallsundholmen
Strandrydding
Krossøy
Strandrydding
Grønnevika
Horgo
Skifte noe kledning. Diverse vedlikehold. Ny
vedovn, malt gulv.
Strandrydding, grusing ved grillplass og
Handikaprampe
Sandholna
Skår
Strandrydding, tømt toalettet
Diverse vedlikehold hytten, utbedring av
hovedveien
Prestaneset
Strandrydding og oppryddingsarbeid/tranport
Marmorøyane
Strand og bossrydding
Sveholmen
Strandrydding, transportoppdrag
Mjølkevika
Vegetasjonsrensk, strandrydding. Reperasjon av grøfter og vei. Skjellsand.
Skjoldabukta
Strandrydding, diverse grusing. Skog og vegetasjonsrensk, skjellsand, reperasjon leider
Austrheim
Øksnes
Strandrydding. To bord/benker, vegetasjonrensk, grøfting og planering
Bontveit
Grøfting og grusing, ny overvannskum.
Sauøy
Strandrydding
Konsulbukta
Nytt bord og benk.
Børilden
Bygge fast platting for Lavvoen. Bålplass,
grill. Opprydding i fjære. Bord og benk.
Fjell
Bergen
Kyrkjetangen
Skog og vegetasjonsrensk, strandrydding,
fjernet båtvrak.
Langestranden
Utbedret tilkomst, skog og vegetasjonsrensk, utbedret bakland
Godvik
Skjellsand, strandrydding.
Kvarven
Skog og vegetasjonsrensk. Nytt bord/benk.
Tennebekktjørn
Lønøy
Strandrydding. Skiftet vinduer, kledning,
gulv, ny ovn, ny inngangsdør, infoplakat. Ny
pipehatt, fortøyningsbolter
Hitsøy
Rengjordt vanntank, nytt leskjul, diverse
vedlikehold
Fusa
Hagafjæra
Strandrydding og gruse tilkomst. Vegetasjonsrensk. Ny skilting.
Ny flytebrygge, skogrydding, grøfting og
grusing gangveger, skjellsand.
Skjelevika
Strandrydding. Ny infoplakat. Beist toalettet.
Fusaneset
Ny infoplakat, strandrydding. Beist toalett.
Løvstakkvann
Nytt stupebrett, merking av murkanter, tømt
toalettet, ny gangveg, skogrydding.
Lindås
Biskopshavn
Skjellsand, strandrydding. Nytt bord/benk.
Hillandsvatnet
Tømt toalett.
Brunestykket
Skog og vegetasjonsrensk., grøfting.
Vallevik
Strandrydding, Grust tilkomst.
Helleneset
Ny vannledning til bassenget, skog og
vegetasjonsrensk, ny grill. Diverse reperasjonsarbeid
Fisketangen
Skog og vegetasjonsrensk, bord og benk på
teltplassen. Reperasjon toalett.
Kvernhusviki
Ryddet fjære og bakland. Beise toalett.
Sandviksbatteriet
Grøfterensk, skogrydding, ny bom
Padleløypen
Tømme toalett Marås, tilsynsrunder.
Grønskjeret
Skog og vegetasjonsrensk. Diverse grøfting
og grusing.
Nautevågen
Strandrydding. Dierse vegetasjonsrensk.
Grøfting/grusing tilkomstvei.
Morvik
Bygget fiskeplatting i nord.
Geitholmen
Strandrydding, opprydding betongkaien i sør.
Storøen
Diverse oppryddingsarbeider. Ny kai ved
naustet, bord/benker, gjerde,grøfting.
Kvalvågnes
Ny infoskilt. Ny fortøyningsbøye.
Friluftsliv fra Hav til Fjell
19
20
Støping av ny kai i Færøy friluftsområde på Askøy.
Nytt stupebrettfundament i Skorpo friluftsområde på Askøy.
Ny danseplatting utenfor friluftshuset i Kollevåg friluftsområde.
Frifant henter materialer til nytt tak huset i Sveholmen friluftsområde.
Ny ovn til kystledhuset på Horgo i Austevoll.
Under: Lavvoplatting og grill i Børilden friluftsområde i Austrheim.
Maling av gulv i kystledhuset på Horgo.
Under: Grøfting og planering, bord og benk i Øksnes friluftsområde.
Friluftsliv fra Hav til Fjell
Ny fiskeplatting i Morvik friluftsområde i Bergen.
Nytt lekestativ i Øvre Hellen friluftsområde i Bergen.
Nytt bord og benk i Konsulbukten friluftsområde i Bergen.
Ny skilting i Arboretet, i Bergen.
Fjerning og deponering av ulovlig fortøyd snekke.
Under: Tennebekktjørn, montering av ny mollok etter brann.
Nytt stupebrett i Løvstakkvann i Bergen.
Under: Transport av sand og grus til Storøen friliftsområde.
Friluftsliv fra Hav til Fjell
21
Tabell utførte arbeidsoppgaver 2013 kommunevis
Område
Arbeidsoppgaver
Meland
Arbeidsoppgaver
Sund
Håøya
Nytt bord/benk, Vegetasjonsrensk, skjellsand, strandrydding
Alvøyna
Bossrydding i fjære.
Io
Dierse grøfting/utbedring ved teltplassen
Barholmen
Bossrydding i fjære. Beise toalett.
Smineset
Nytt stupebrettfundament, og redingssett,
vegetasjosrensk
Bjelkarøy,Buarøy
Bossrydding i fjære, nye fortøyningsbolter.
Risvika
Bossrydding i fjære.
Fløksand
Strandrydding, diverse grøfting og grusing
Rophammaren
Bossrydding i fjære.
Varnappen
Ny bom, diverse grøfting/grusing, vegetasjonsrensk.
Tyssøy
Rydde alle fjærene.Grøftearbeider og grusing. Vegetasjonsrensk.
Elvavika
Utbedret tilkomsten, skog og vegetasjonsrensk. Ny aktivitetsflate/løype. grøfting og
grusing, akebakke,strandrydding. Bord og
benk.
Lerøy
Diverse reperasjonsarbeider på kaien.
Sundskogen
Vegetasjonsrensk, forlenge gangveg, grøfting og grusing, gapahukplass, bord.
Os
Tysnes
Fluøyane
Rydde fjærene.
Klubben
Div. rep av stupebrettet.
Skogrydding, gapahuk, strandrydding, nytt
bord/benk, nytt infoskilt, grusing
Ånuglo
Vegetasjonsrensk, reperasjon infotavle, T bolter nye bord/benk
Grindevollstøa
Ferdigstillt gapahuk, grusing og grøfting,
bord og benk, redningssett, tilsåing.
Kjevikjo
Montere H - rampen. 2 nye bord/benker.
Gunnarsvikjo
Strandrydding.
Kalneset
Strandrydding. Nytt bord/benk.
Myrdal
Gruse parkering og tilkomstvegen.
Kuskjæret
Strandrydding.
Solstråleøya
Infotavle, stier, div. rydding. Bord og benk.
Ramsholmen
Diverse transportoppdrag med Frifant
Langøysund
Strandrydding
Vaksdal
Sperrevik
Vegetasjonsrensk.Tilsåing.
Søvikvågen
Gjerdereperasjon, Tilsåing, tømt toalett.
Stokkavika
Strandrydding, vegetasjonsrensk, bord og
benk
Lysøya
Div. transportoppdrag Frifant, 2 nye infotavler, vegetasjon,rensk, utlån utstyr
Ervikane
Strandrydding. Bord/benk, 3 nye redningssett, nye infoskilt
Oksabåsen
Raudlia
Vegetasjonsrensk langs turveien.
Smievågen
Strandrydding, diverse grusing tilkomst.
Beist toalettet.
Mobergsvika
Strandrydding, forlenget rampen til strand,
nytt rekkverk, ny bom.
Skorpo
Strandrydding.
Radøy
Byngja
Strandrydding.
Skaganeset
Diverse arbeid hovedhuset, nye infotavler og
skilting av turveg.
Toska
Bossrydding fjære. Grusing av tilkomstvegen
Uttoska
Bossrydding fjære
Solheimsvika
Diverse grusing/grøfting tilkomst strand
Samnanger
22
Område
Rolvsvåg
Strandrydding, skogrydding, montere handicaprampe.
Flesjane
Bord og benk,Strandrydding, nytt redningssett, vegetasjonsrensk.
Gjerdsvikjo
Strandrydding.
Friluftsliv fra Hav til Fjell
Skipshelleren
Reperasjon av tilkomst fra kaien, veg.
Rensk, grusing, diverse bord/oppbevaringskasse.
Agnavika
Ny badeflåte og leider, bøyeutsetting, bord/
benk, sikringsgjerde.
Sildestadskjeret
Strandrydding,ny grill.
Folavika
Torv på taket og beising av toalettet.
Heggjebotn
Bygge nytt H- toalett, fending av Veo Kai,
div. transportoppdrag for kommunen
Øygarden
Lislevika
Strandrydding, diverse grøfting og vedlikholdsgrusing
Ormhilleren
Strandrydding, diverse grøfting/grusing
Langøy
Strandrydding.
Skogsøy
Ny infotavle.
Tilsynskontakter 2013
Askøy
Myntevika
Tellnes grendalag
Kollevåg
Jostein Kristiansen
Lindås
Færøy og Lamholmen
Erik Hole
Fisketangen
Frode Øygaard
Sjursvika
Furuhaugen BH
Hopsdalen
Knarvik IL, Skigruppa
Solnes
Ingunn Helgesen
Klenevågen
Eikanger Bygdelag
Nordre Rotøyane og
Skorpo
Lars Helge Engelsen
Kvernhusviki
Ostereidet bygdelag
Kvalvågnes
Oddmund Skår
Skutlevika
Ivar Merkesvik
Nautevågen
Lindås Bygdelag
Børøy og Ystøy
Børge B. Merkesvik
Hanevik og Stien
Hanevik Velforening
Meland
Io
Frode Monsen
Fløksand
Vilde Mari Takvam
Torleiv Blænes
Elvavika
Frekhaugmarka Vel
Krossøy og Skår
Nils Taranger
Varnappen
Erna Davidsen
Prestaneset
Storebø skule
Holme
Holmemarka Vel
Sveholmen
Havstril padleklubb
Radøy
Austevoll
Kalsundholmen
Austrheim
Trettholmen
Manger bygdelag
Simon Walther Grandahl
Øksnes
Harald Øksnes
Solheimsvika
Børilden
Årås Barnehage
Samnanger
Bergen
Rolvsvåg
Per Helge og Eiliv Våge
Gullbotn
Idrettslaget Gullfjell
Kjøkkelvik
Kjøkkelvik Båtlag
Garnes
Kjelåne grendalag
Storøen
Storøen båtlag/Åsane seilforening
Godvik
Godvik Vel
Tennebekktjern
Nipedalen velforening
Øvre Hellen
Hellen borettslag
Eidsvågneset
Eidsvågneset Vel
Tellevik, Hordvikhavn og
Bakarhavn
Hordvik Bygderåd
Krabbapollen
Jørgen Håland
Brunestykket
Lønborg borettslag
Fluøy
Lars Martin Haugland
Storåkervika
Storåkervika Velforening
Klubben
Trond Borg
Notabuneset
Sageneset velforening
Ånuglo
Onarheim Musikklag
Kvarven
Gravdal vel
Kjevikjo
Asbjørn Myklestad
Morvik
Morvik Velforening
Gunnarsvikjo
Lars Martin Haugland
Tømmervågen
Njørd ro og kajakklubb
Myrdal
Albert Muilwijk
Våganeset
Båtlaget kystliv
Langestranden
Kråkenes Vel
Os
Marmorøyane
Bård Jansen
Søndre Hetlevik
Juvente diskgolf
Biskobshavn
Biskobshavn velforening
Fjell
Sund
Risvika og
Rophammaren
Tofterøy Bygdelag
Lerøy
Sund skule
Barholmen
Skogestranda velforening
Tyssøy
Utegruppa i Fjell kommune
Sundskogen
Jarle Sælensminde
Tysnes
Grindevollstøa
Skeistøa Vel
Oksabåsen
Jørn Hafslund
Ervikane, Banktjørnflaten og Mobergsvikjo
Dagfinn Riple
Langøysund
Kjell Skorpen
Lønøy og Hitsøy
Steinar Lønøy
Raudlio
Olav Hatleli
Kårtveitpollen
Sotra og Øygarden JFF
Ramsholmen
Os Rotary klubb
Langøyholmane
Birger Løvland
Kobbevågen
Kjell Olav Lokøy
Øygarden
Geitvika
Utegruppa i Fjell kommune
Fusa
Hagafjøra
Hagafjøra Vel
Skjelevikjo
Strandvik Bygdelag
Skogsøy
Nærmiljøutvalet
Ormhilleren
Utegruppa i Fjell kommune
Vaksdal
Sildestadskjæret
Vaksdal Vel
Agnavika
Stanghelle Vel
Friluftsliv fra Hav til Fjell
23
24
Ny ovn og nytt gulv i Løno Friluftsområde i Fjell.
Ny skilting og ny infotavle i Fusaneset friluftsområde.
Ny gangvei i Elvavika i Meland.
Transport av fliskutter til Apalvika på Lysøen i Os.
Skilting og ny infotavle til Skageneset friluftsområde i Radøy.
Under: Ny infoplakat i Skogsøy friluftsområde i Øygarden.
Nytt bord, benk og redningssett i Flesjane friluftsområde.
Under: Reperasjon av tilkomst Skipshelleren.
Friluftsliv fra Hav til Fjell
Eiendomsoversikt
OMRÅDE
AREAL
STATLIG S.
EIER
OMRÅDE
AREAL
40
Kommunen
ASKØY
STATLIG S.
EIER
001 Damskjærneset
18
Ja
BOF
159 Tennebekktjørna
002 Skorpo m.m.
440
Ja
BOF
160 Krohnegården
5
Kommunen
7
Kommunen
003 Øyarodden
2
Staten
200 Biskopshavn
004 Geitholmen
7
BOF
201 Brunestykket
90
Kommunen
BOF
202 Helleneset
26
Kommunen
BOF
203 Sandviksbatteriet
73
Ja
Staten
204 Bakarhavn
16
Ja
BOF
205 Breistein
2,5
005 Hanevik
2
006 Skutlevika
30
Ja
007 Lyngvik
15
008 Nordre
Rotøyane
70
Ja
BOF
009 Solnes
54
Ja
BOF
206 Eidsvågneset
1
BOF
207 Grønskjeret
38
Kommunen
208 Hordvikhamn
BOF
209 Morviksanden
BOF
210 Storøen
40
Kommunen
2
Privat
010 Sjursvika
33
011 Solfjell
6
012 Stien
40
013 Store Børøy
154
BOF
Ja
Ja
BOF
Kommunen
Ja
BOF
14
Ja
BOF
25
Ja
BOF
014 Tjuvavågen
28
Ja
BOF
211 Tellevik
015 Ystøy
58
Ja
Staten
212 Tømmervågen
47
6
016 Kollevåg
680
Ja
Kommunen
(Bergen)
213 Storåkervika
214 Våganeset
45
017 Færøy
155
Ja
Staten
215 Vollane
16
018 Lamholmen
20
BOF
216 Garnes
29
019 Gulskjeret
4
Staten
8
Ja
BOF
Kommunen
Ja
Kommunen
Kommunen
Ja
BOF
020 Haabsøy
5
Ja
Staten
217 Holmen i Arnavågen
021 Herdla kai
1
Ja
Staten
218 Kalvtrevik
3
Staten
219 Gullbotn
2772
Ja
Kommunen
AUSTEVOLL
220 Øvre Hellen
120
Ja
Staten
050 Kalsundholmen
103
Ja
BOF
13
Kommunen
051 Krossøy
160
Ja
BOF
221 Venehaugen/
Utnehagen
052 Navøyvågen
130
Ja
BOF
222 Toppesanden
14,8
Kommunen
053 Skår
105
Ja
BOF
054 Sandtorv
120
Ja
BOF
055 Horgo
60
Kommunen
056 Prestaneset
4
Kommunen
057 Blænesøy
22
Ja
Staten
058 Sveholmen
32
Ja
Staten
059 Marstein fyr
88
Ja
Kommunen
022 Herdla fort
180
Ja
AUSTRHEIM
100 Øksnes
90
Kommunen
101 Sauøy
117
Ja
Staten
102 Børilden
620
Ja
Staten
BERGEN
150 Kyrkjetangen
48
Kommunen
151 Langestranden
3
Annet:
Langelegatene
152 Godvik
2
Ja
BOF
153 Kjøkkelvik
8
Ja
BOF
154 Solviken
12
155 Søndre Hetlevik
21
Ja
BOF
156 Sætrevika
13
Ja
Kommunen
157 Håkonshella
1
Ja
BOF
158 Kvarven
690
BOF
Staten: Forsvaret
Priv/kom.
Kommunen
250 Austrevågen
4
Ja
BOF
251 Fanaholmen
10
Ja
Kommunen
252 Grønevika
20
253 Sandholna
64
Kommunen
Ja
Kommunen
254 Tortelsvika
500
Kommunen
255 Lønninghavn
8
Kommunen
256 Marmorøyane
90
Kommunen
257 Mjølkevika
32
Fylkeskom.
258 Skjoldbukta
15
Ja
Kommunen
259 Steingardsvikane
35
Ja
Kommunen
260 Stendaholmen
30
Fylkeskom.
261 Mildevågen
3
Kommunen
262 Notabuneset
5
263 Fanafjell
1700
Ja
Kommunen
Staten
264 Store Milde
40
265 Bontveit
0
Ja
Staten
Kommunen
266 Konsulbukten
1
Staten
FJELL
300 Kårtveitpollen
46
Ja
BOF
301 Lakseskjæret
15
Ja
BOF
302 Langøyholmane
6
BOF
Friluftsliv fra Hav til Fjell
25
OMRÅDE
AREAL
303 Lønøy
680
STATLIG S.
EIER
OMRÅDE
BOF
OS
STATLIG S.
EIER
304 Myntevika
29
Ja
BOF
500 Banktjørnflaten
8
Ja
BOF
305 Olsvika
4
Ja
BOF
501 Ervikane
951
Ja
Staten
306 Kalsøyane
50
Ja
Staten
502 Askvikvågen
3
307 Hissøyna
311
Ja
Staten
185
Ja
Staten
308 Duøyna
45
Ja
Staten
503 Oksabåsen og
Storeknappen
309 Kobbavågen
150
Ja
BOF
504 Vetlaneset
28
Ja
Staten
505 Ullsund
235
Ja
Staten
506 Skeistøa
4
Ja
BOF
507 Halhjemsøy
4
Ja
BOF
310 Små
Geitarøyna
20
BOF
311 Søre
Klovholmen
16
BOF
312 Ystholmane
20
313 I.Senholmen og
v.Lyngholmen
25
314 Barmane
479
Ja
Staten
315 Kjeholmen
5
Ja
Staten
316 Narøy
130,7
Ja
Staten
317 Geitvika
11,4
Ja
Privat/staten
Ja
Staten
508 Kalneset
30
Ja
BOF
BOF
509 Kuskjæret
13
Ja
BOF
BOF
510 Ramsholmen
1,4
Ja
BOF
511 Langøysund
40
Ja
Stat/priv.
512 Sperrevik
6
Ja
BOF
513 Søvikvågen
6
Privat
514 Stokkavik
15
BOF
515 Tøsdal
1
Privat
516 Lysøya
650
Annet: Fortidsm.
for.
Staten
517 Eidsvika
3
Ja
BOF
Kommunen
518H alhjemsmarka
35
Ja
Kommunen
Staten
519 Raudlia
11013
Ja
Staten
520 Framnes
6
FUSA
350 Hagafjøra
3,2
Kommunen
351 Skjelavikjo
16,8
352 Vinnesholmen
45
353 Fusaneset
15
354 Bygdastølen
45
Privat
521 Smievågen
26
Ja
Privat
400 Hillandsvatnet
16
Kommunen
522 Mobergsvikjo
45
Ja
Privat
401 Vallevik
14
Ja
Staten
523 Skorpo
100
Ja
Staten
402 Fisketangen
44
Ja
Kommunen
RADØY
403 Hopsdalen
1
Ja
Kommunen
550 Byngja
82
Ja
BOF
404 Litlevågen
3
Kommunen
551 Skageneset
52
Ja
Kommunen
405 Kvernhusviki
5
Kommunen
552 Toska
186
Ja
BOF
406 Kvamsvågen
1
Kommunen
553 Uttoska
90
Ja
Staten
407 Fjellsbø
1
Kommunen
554 Trettholmen
20,5
Ja
Staten
408 Padleløype 1
1,5
Privat
555 Solheimsvika
12,4
Ja
Staten
409 Padleløype 2
1,5
Privat
SAMNANGER
410 Padleløype 3
1,5
Privat
600 Rolfsvåg
93,5
Ja
Staten
411 Padleløype 4
1,5
Privat
601 Flesjane
800
Kommunen
412 Nautevågen
19
Privat
602 Gjerde
4
Privat
413 Geitholmen
1,5
Privat
603 Totræna
16
Privat
414 Kvalvågnes
1900
Ja
Staten
SUND
415 Furvågen
4,7
Ja
Privat
650 Alvøy
90
Ja
BOF
651 Barholmen
11
Ja
BOF
Ja
BOF
Ja
Ja
LINDÅS
Ja
Ja
MELAND
Staten
450 Håøya
255
Ja
Staten
783
Ja
BOF
652 BjelkarøyBuarøy
53,6
451 Io
452 Smineset
6
Ja
Staten
653 Risvika
8
453 Fløksand
27
Ja
Staten
654 Rophammaren
55
Ja
BOF
454 Varnappen
41,5
Ja
Kommunen
655 Tyssøy
368
Ja
BOF
455 Elvavika
50
Ja
Kommunen
656 Lerøy fort
32
Ja
Staten
456 Rylandsneset
90
Ja
Kommunen
11
Ja
BOF
457 Holme
71
Kommunen
657 Austre
Synsholmen
458 Leirvik gard
75
Fylkeskom.
658 Sundskogen
660
Ja
Staten
459 Hagelsund
15,8
Staten
659 Sætrevika
6
Ja
Staten
Kommunen
TYSNES
460 Hestdal
0,5
Ja
700 Fluøy
30
AREAL
Friluftsliv fra Hav til Fjell
30
BOF
Kommunen
OMRÅDE
AREAL
701 Krabbapollen
9
STATLIG S.
EIER
Privat
702 Klubben
11
703 Ånuglo
3868
Privat
704 Kjevikjo
35
Privat
705 Gjerdevikjo
13
Privat
706 Solheimsdalen
4
Komm.
707 Dalen
1
Komm.
708 Myrdal
1
709 Solstråleøya
19
710 Skaret
0,5
Ja
Staten: st.skog.
Ja
privat/BOF
Komm.
Ja
Privat
ØYGARDEN
750 Lislevika
2
751 Ormhilleren
151
Ja
Kommunen
Staten
752 Langøyna
147
Ja
BOF
753 Skogsøy
240
Ja
Staten
VAKSDAL
800 Skipshelleren
6,3
Privat
801 Aganavika
2
Kommunen
802 Sildestadskjæret
2
Kommunen
803 Folavika
7
Kommunen
804 Veo kai
0,5
Kommunen
Tilsammen 200
områder
36669,1
dekar
116 statlig
sikrete
Antall områder
forvaltet av BOF
Staten (50)
Kommunalt (64)
BOF (61)
Privat (23)
Annet (2)
Totalt 200 områder
Antall dekar
forvaltet av BOF
Staten (24 825)
Kommunalt (6 305)
BOF (4 623)
Privat (263)
Annet (653)
Totalt 36 669dekar
HISSØYNA FRILUFTSOMRÅDE: Staten kjøpte i 2013 en tileggseiendom på Hissøyna i Fjell. I eiendommen følger det med to
naust, kai og hus.
REGNSKAPSDEL
Driftsregnskap 2013
2013
Revidert budsjett
2013
2012
5 763 839
5 763 839
5 496 090
557 437
550 000
673 617
Overføringer med krav til motytelse
1 714 235
0
1 166 136
Statlige tilskudd
5 089 320
3 634 000
3 661 340
Fylkeskommunale tilskudd
3 200 575
3 217 000
4 653 000
1
16 325 406
13 164 839
15 650 183
3,4
6 075 537
5 969 000
5 399 037
Sosiale utgifter
3
1 716 801
2 090 000
1 709 628
Kjøp av varer og tjenester
4
5 292 212
4 985 000
4 534 388
973 067
0
853 376
Noter
Driftsinntekter
Kontingenter
Andre salgs- og leieinntekter
Sum driftsinntekter
Driftsutgifter
Lønnsutgifter
Overføringer
Avskrivninger
6
1 010 219
0
943 366
Sum driftsutgifter
1
15 067 836
13 044 000
13 439 795
1 257 570
120 839
2 210 388
Renteinntekter
164 552
5 000
52 049
Renteutgifter, provisjoner og andre fin. utg.
262 454
250 000
252 398
Brutto driftsresultat
Finansinntekter
Avdragsutgifter
8
494 628
500 000
486 566
Motpost avskrivninger
6
1 010 219
0
943 366
1 675 259
-624 161
2 466 839
Netto driftsresultat
Interne finanstransaksjoner
Bruk av tidligere års mindreforbruk
5
1 497 429
624 161
0
Bruk av disposisjonsfond
5
0
0
0
1 497 429
624 161
0
229 769
0
916 447
0
0
52 963
Avsetninger til disposisjonsfond
1 497 429
0
0
Sum avsetninger
1 727 198
0
969 410
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk
1 445 490
0
1 497 429
Sum bruk av avsetninger
Avsetning driftsfond
Overført til investeringsregnskapet
Dekning av tidligere års merforbruk
32
Friluftsliv fra Hav til Fjell
0
Investeringsregnskap 2013
2013
2012
33 938
116 370
432 298
1 200 000
-
-
466 236
1 316 370
662 067
916 447
33 938
116 370
696 005
1 032 817
Avsetninger til
bundne fond
-
1 200 000
Sum avsetninger
-
1 200 000
229 769
916 447
-
-
229 769
916 447
Bruk av disposisjonsfond
-
-
Bruk av bundne fond
-
-
229 769
916 447
-
-
Noter
Inntekter
Overføringer med
krav til motytelse
Statlige overføringer
Fylkeskommunale
overføringer
Sum driftsinntekter
Utgifter
Kjøp av varer og
tj. som inngår i
tj.produksjonen
Overføringer
Sum utgifter
6
Finanstransaksjoner
Finansieringsbehov
Dekket slik:
Bruk av lån
Overføring fra driftsregnskap
Sum finansiering
Udekket/udisponert
STORØENDAGEN: Mange besøkende på Storøendagen gikk
kulturløypen.
Friluftsliv fra Hav til Fjell
33
REGNSKAPSDEL
Tabell inntekter 2013 - kontingenter og tilskudd
Tabellen viser regnskapstallene med kontingenter og andre tilskudd og inntekter, fordelt på de enkelte deltakerkommunene. Av oppsettet kan vi se at for hver krone
medlemskommunene har betalt inn i medlemskontingent, får de i snitt kr. 2,82 tilbake når alle tilskudd og inntekter regnes med. Medlemskommune sin innbetaling til
BOF utgjør 36% av totalbudsjettet i 2013.
Kommune
Kontingent
Kontingent
% andel
Askøy
Tilskudd
fylke
Vestkystparken
Statstil-
Statstilskudd tiltak i
Spille-
Andre
skudd via FL
friluftsområder
midler
inntekter
SUM
387 007
6,7
67 041
110 128
142 546
47 042
141 125
45 160
149 007
1 089 054
70 811
1,2
12 267
20 150
26 082
8 607
25 822
8 263
27 264
199 265
Austevoll
Austrheim
Bergen
Mva
kompensasjon
41 502
0,7
7 189
11 810
15 286
5 045
15 134
4 843
15 979
116 788
3 914 052
68,0
678 027
1 113 793
1 441 657
475 762
1 427 286
456 731
1 507 001
11 014 309
335 423
5,8
58 105
95 449
123 546
40 771
122 314
39 141
129 146
943 895
Fjell
Fusa
56 848
1,0
9 848
16 177
20 939
6 910
20 730
6 634
21 888
159 973
Lindås
217 682
3,8
37 709
61 944
80 179
26 460
79 379
25 401
83 813
612 566
Meland
103 570
1,8
17 941
29 472
38 148
12 589
37 768
12 086
39 877
291 450
Os
261 266
4,5
45 259
74 347
96 232
31 757
95 272
30 487
100 593
735 214
Radøy
73 279
1,3
12 694
20 852
26 991
8 907
26 722
8 551
28 214
206 210
Samnanger
35 688
0,6
6 182
10 155
13 145
4 338
13 014
4 164
13 741
100 428
Sund
94 082
1,6
16 298
26 772
34 653
11 436
34 308
10 978
36 224
264 751
Tysnes
41 101
0,7
7 120
11 696
15 139
4 996
14 988
4 796
15 825
115 660
Vaksdal
61 383
1,1
10 633
17 467
22 609
7 461
22 384
7 163
23 634
172 734
Øygarden
65 145
1,1
11 285
18 538
23 995
7 919
23 756
7 602
25 082
183 321
5 758 839
100
997 597
1 638 750
2 121 145
700 000
2 100 000
672 000
2 217 287
16 205 618
SUM
Andre inntekter: Leieinntekter = Kr 187.303,- Småbåthavn = Kr. 70.970,- Renter = Kr.164.552,- Kontingent medlemsorganisasjoner = Kr. 5.000,- Ref. eiendomskjøp= Kr.
432.298,-. SNO tilskudd ny båt/krane 505.000 ,-. Tilskudd FL = Kr. 443.000,- Diverse inntekter = Kr.102.164,-. Driftsinntekt Storøen=197.000,-. Statstilskudd friluftstiltak=
Kr. 110,000,-
Endringer i friluftsrådet i perioden 2000 til 2013
Antall kommuner
Folketall
Kontingentens andel av totalbudsjett
Forvaltet areal i dekar
Antall ansatte
34
2000
2013
Endring
Endring i %
13
15
2
15,38 %
324650
374969
50319
15,50 %
58 %
33 %
-25 %
-43,10 %
21878
25292
3414
15,60 %
10
10
0
0,00 %
Antall områder
166
200
34
20,48 %
Antall toaletter
56
89
33
58,93 %
Antall områder slått
34
96
62
182,35 %
Antall bord og benk
35
180
145
414,29 %
Antall stupebrett
49
87
38
77,55 %
Antall svaibøyer
1
11
10
1100,00 %
Antall redningsbøyer
31
131
100
322,58 %
Antall badebøyer
34
73
39
114,71 %
Friluftsliv fra Hav til Fjell
Balanse pr. 31.12.
Noter
2013
2012
EIENDELER
Anleggsmidler
Faste eiendommer og anlegg
6
16 994 006
16 473 860
Skip, traktor, driftsmidler
6
6 930 252
7 764 612
Pensjonsmidler
3
16 635 840
16 300 024
40 560 098
40 538 496
Sum
Omløpsmidler
Kortsiktige fordringer
2
1 316 805
1 314 753
Premieavvik
2
-
-
Kasse, postgiro, bankinnskudd
2
4 965 445
3 455 336
6 282 250
4 770 089
46 842 348
45 308 585
Sum
SUM EIENDELER
EGENKAPITAL OG GJELD
Disposisjonsfond
5
1 497 429
-
Bundne investeringsfond
5
1 715 243
1 715 243
Regnskapsmessig mer-/mindreforbuk
5
1 445 490
1 497 429
Kapitalkonto
7
19 489 400
19 527 018
24 147 562
22 739 690
Sum
Langsiktig gjeld
Pensjonsforpliktelse
3
15 579 612
15 025 765
Langsiktige lån
8
5 491 090
5 985 718
21 070 702
21 011 483
Sum
Kortsiktig gjeld
Annen kortsiktig gjeld
2
1 286 660
1 277 944
Premieavvik
2
337 424
279 468
1 624 084
1 557 412
46 842 348
45 308 585
Sum
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
Friluftsliv fra Hav til Fjell
35
REGNSKAPSDEL
Noter til regnskapet for 2013
2012
Brutto påløpt forpliktelse
15 579 612
15 025 765
NOTE 1 - REGNSKAPSPRINSIPPER
Pensjonsmidler
12 203 268
11 021 833
Bergen og omland friluftsråd (BOF) er et interkommunalt samarbeidsorgan etter kommunelovens § 27. Årsregnskapet for BOF
er satt opp i samsvar med kommuneloven og tilhørende regnskapsbestemmelser i forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og
årsberetning for interkommunale selskaper og god kommunal
regnskapsskikk. Årsregnskapet omfatter alle økonomiske midler
som er anskaffet i året, og anvendelsen av disse midlene. Utgifter,
utbetalinger, inntekter og innbetalinger regnskapsføres brutto.
BOF eier og forvalter en rekke eiendommer i regionen. De fleste
av eiendommene er under kategori LNF og er i henhold til tidligere års praksis ikke balanseført i BOF sitt regnskap. Bergen og
omland friluftsråd har på vegne av sine medlemmer til oppgave å
sikre, tilrettelegge og forvalte bade- og friluftsområder i bergensregionen. BOF har således et ikke-økonomisk formål.
Ikke-resultatført estimatavvik
-4 302 046
-5 120 722
Note 2 - Spesifikasjon av endring i arbeidskapital
31.12.13
01.01.13
Endring
Omløpsmidler
Kortsiktige fordringer
Premieavvik
1 316 805
1 314 753
2 052
-337 424
-279 468
-57 956
4 965 445
3 455 336
1 510 109
Annen kortsiktig gjeld
1 286 660
1 277 944
8 716
Netto arbeidskapital
4 658 166
3 212 677
-1 445 489
Kasse og bankinnskudd
Kortsiktig gjeld
Note 3 - Pensjoner
BOF har en kollektiv pensjonsordning og en avtalefestet pensjonsavtale for samtlige av sine ansatte i Bergen kommunale pensjonskasse. Følgende økonomiske forutsetninger ligger til grunn:
Diskonteringsrente
4,20 %
Lønnsvekst
3,50 %
G-regulering
3,25 %
Pensjonsregulering
2,48 %
Forventet avkastning
4,00 %
Årlig pensjonskostnad beregnes som verdien av årets pensjonsopptjening og rentekostnad på pensjonsforpliktelser fratrukket
avkastning på pensjonsmidler. Differansen mellom innbetalt
premie og beregnet pensjonskostnad er årets premieavvik. Årets
premieavvik balanseføres, mens fjorårets premieavvik inntektsføres (evt. utgiftsføres) i sin helhet.
2013
2012
Netto arbeidsgiveravgift
Netto balanseført pensjonsmidler
Godtgjørelse til daglig leder
Lønn og annen godtgjørelse kr 744 724
Godtgjørelse til styret
Styrehonorar kr 80 000
Revisor
Kostnadsført revisjonshonorar for 2013 utgjør kr 85 000 eks mva.
I tillegg kommer honorar for andre tjenester med kr 99 050 eks
mva.
Note 5 - Bruk og avsetning til fond
Disposisjonsfond
-
1 497 429
1 497 429
-
1 497 429
1 497 429
Avsetninger i 2013
1 497 429
1 445 490
2 942 919
Utgående balanse
1 497 429
1 445 490
2 942 919
Båtfond
Inngående balanse
87 080
-
-
-
Avsetninger i 2012
-
-
-
Utgående balanse
1 628 163
87 080
244 412
314 915
Arbeidsgiveravgift
116 133
114 752
1 184 182
1 243 508
Netto pensjonskostnad
Årets premieavvik = akkumulert premieavvik = -337 424
Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler inngår i BOFs balanse,
under henholdsvis langsiktig gjeld og anleggsmidler. Ikke resultatført estimatavvik inngår i pensjonsmidlene i balansen.
Friluftsliv fra Hav til Fjell
1 715 243
1 715 243
Note 6 - Anleggsmidler
Bokført verdi av anleggsmidler er satt opp etter regnskapsforskriftens § 8. Anleggsmidler aktiveres til brutto anskaffelseskost, og
avskrives lineært over antatt levetid, definert i forskriften.
Maskiner
Båt
Bygg
Eiendom
10 år
20 år
40 år
Ingen
Anskaffelseskost
01.01.
5 134 981
6 734 527
15 459 387
1 190 332
Akk. avskrivninger
1 803 869
2 301 027
175 859
Inngående
balanse 01.01.
3 331 112
4 433 500
15 283 528
1 190 332
-
-
-
696 005
497 660
336 700
175 859
-
2 833 452
4 096 800
15 107 669
1 886 337
Avskrivningstid
Resultatført estimatavvik
Totalt
1 628 163
649 172
31 042
Eiendomsfond
Netto bruk i 2012
559 637
-426 010
Totalt
Inngående balanse
612 620
36 320
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk
Bruk i 2013
638 864
-464 167
-157 468
-1 274 258
Antall årsverk / utvikling siste tre år
2013
- 10,5
2012
- 10
2011
- 10
Rentekostnad av pensjonsforpliktelse
Administrasjonskostnad
-130 525
-1 056 227
Note 4 - Lønnskostnader og godtgjørelser
Årets pensjonsopptjening
Avkastning pensjonsmidler
36
2013
Årets tilgang
Årets avskrivninger
Utgående
balanse
Note 7 - Kapitalkonto
Kapitalkonto 01.01.
19 527 018
+ Årets tilganger i investeringsregnskap
696 005
- Årets av- og nedskrivninger
1 010 219
+ Endring pensjonsmidler
362 759
- Endring pensjonsforpliktelse
553 847
+ aga nettopensjonsmidler
-26 944
+ avdrag
494 628
Kapitalkonto 31.12.
19 489 400
Note 8 - Langsiktig gjeld
Type
Annuitet
Beløp
5 491 090
Løpetid
Rente
Rentesats
Avdrag
2013
20 år
flytende
3,40 %
494 628
Minimumsavdrag etter forenklet formel, jf kommunelovens § 50
nr 6, er beregnet til kr 231 874
Prosentvis inntektsfordeling 2013,
Bergen og Omland Friluftsråd
Kommunal kontingent 35 %
Statstilskudd 26 %
Fylkeskommunalt tilskudd 16 %
Spillemidler 4 %
Andre inntekter 13 %
MVA refusjon 6 %
NY MERKESTANDARD: Lysøen
i Os ble skiltet, og nye informasjonstavler som viser turstiene
ble satt opp.
Friluftsliv fra Hav til Fjell
37
Budsjett 2015
INNTEKTER
Budsjett 2015
Revidert 2014
Statstilskudd
3 050 000
2 925 000
Statstilskudd Vestkystparken
1 800 000
1 300 000
Fylkestilskudd drift
1 770 000
1 770 000
Fylkestilskudd Vestkystparken
1 200 000
1 190 000
800 000
1 000 000
Kommunale deltakerkontingenter
7 482 819
6 363 846
Andre inntekter
1 125 000
1 797 000
17 227 819
16 345 846
Lønn og pensjonskostnader
3 700 000
2 950 000
Andre kostnader administrasjon
1 740 000
1 740 000
Sum administrasjonskostnader
5 440 000
4 690 000
Lønn og personalkostnader
5 875 000
5 575 000
Øvrige kostnader vedr. driften
5 913 000
6 210 000
Sum driftskostnader
11 788 000
11 785 000
Avsetning driftsfond
263 000
360 000
Sum kostnader drift
11 525 000
11 425 000
Fylkeskommunale spillemidler
Sum inntekter og tilskudd
KOSTNADER ADMINISTRASJON
KOSTNADER DRIFT
Ny kontingent for deltakerkommunene for 2015
Kommune
Folketall 01.01.13
Kontingent 2014
Folketall 01.10.13
Ny kontingent 2015
26 863
415 302
27 273
489 823
Austevoll
4 870
75 290
4 901
88 022
Austrheim
2 818
43 566
2 811
50 486
Askøy
267 883
4 141 471
271 067
4 868 363
Fjell
23 297
360 172
23 717
425 957
Fusa
3 818
59 026
3 817
68 553
Kvam
8 595
132 879
8 575
154 007
Lindås
14 826
229 210
14 981
269 059
Meland
7 386
114 188
7 494
134 592
Bergen
18 197
281 326
18 549
333 140
Osterøy
7 641
118 130
7 759
139 352
Radøy
5 020
77 609
5 053
90 752
Samnanger
2 455
37 954
2 426
43 571
Sund
6 555
101 340
6 637
119 201
Tysnes
2 735
42 283
2 751
49 408
Vaksdal
4 138
63 973
4 131
74 193
Øygarden
4 536
70 127
4 696
84 340
411 633
6 363 846
416 638
7 482 818
Os
SUM
Kontingent pr. capita
40
Friluftsliv fra Hav til Fjell
kr. 15,46
kr. 17,96
HISSØYNA: Transport av
kajakker til Fylkeskommunens
dialogkonferanse i Hissøyna
friluftsområde.
Vedtekter
Vedtatt på årsmøtet 31. mars 2009
§ 1. DELTAGERKOMMUNER
Bergen og Omland Friluftsråd er et interkommunalt samarbeidsorgan etter §
27 i kommuneloven mellom kommunene Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen,
Fjell, Fusa, Lindås, Meland, Os ,Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Øygarden og
Vaksdal. Tilslutning fra nye deltagerkommuner må godkjennes av årsmøtet og
kommunestyrene i alle deltagerkommunene.
§ 2. FORMÅL
Friluftsrådets oppgave er i samarbeid med deltagerkommunene, offentlige etater
på ulike nivå og interesserte organisasjoner å arbeide for:
a) Sikring, tilrettelegging og drift av friluftsområder av forskjellig slag til allment
bruk.
b) Større forståelse for friluftslivets betydning, bedre friluftskultur og utbredelse
av friluftsliv.
§ 3. ORGANISASJON
Friluftsrådets faste organer er årsmøtet, styret og et sekretariat som står for den
daglige drift.
§ 4. ØKONOMI
Deltagerkommunene skal betale tilskudd til rådets virksomhet. Friluftsrådet er et
eget rettsubjekt som fører særregnskap.
Årsmøtet fastsetter et årlig pr. capita tilskudd basert på befolkningstallene fra
SSB fra foregående år.
Budsjettframlegg som innebærer mer enn 2 % reell økning i tilskuddet fra
medlemskommunene krever 2/3 flertall på årsmøtet.
Framlegg til arbeidsprogram og budsjett for neste år sendes deltagerkommunene
til orientering. Rådet har myndighet til å ta opp lån og pantsette eiendom og
verdier.
§ 5. ÅRSMØTE
Årsmøtet er rådets øverste myndighet. Ordinært årsmøte holdes hvert år innen
utgangen av mars måned. Årsmøtets representanter med varamedlemmer velges
for fire år av gangen av den enkelte kommune og følger kommunevalgperioden.
Til årsmøtet har Bergen kommune rett til å oppnevne 11 representanter
med stemmerett, og de andre deltagerkommunene har rett til å oppnevne 3
representanter med stemmerett. Representantene må være meldt senest 2 uker
før årsmøtet. Årsmøtet er åpent for interesserte.
Årsmøtet er beslutningsdyktig når minst halvparten av de stemmeberettigede
er til stede. Med mindre annet er bestemt i vedtektene, treffes årsmøtets
beslutninger med vanlig flertall. Ordinært årsmøte blir fastsatt av styret med
minst 4 ukers skriftlig varsel. Ekstraordinært årsmøte kan bli innkalt med minst 3
ukers skriftlig varsel etter vedtak i styret eller når minst 12 representanter krever
det skriftlig. Saksliste skal legges ved innkallingen.
Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle de sakene som er nevnt i
innkallingen. Årsmøtet blir ledet av styreleder. De av styrets medlemmer som
ikke er årsmøteutsendinger, har møte- og talerett på årsmøtet.
Dersom rådet får tilslutning fra en eller flere kommuner, skal styret utvides.
Styrets medlemmer kan velges utenfor årsmøterepresentantene. En valgkomité
på 3 medlemmer, valgt av årsmøtet, kommer med forslag til leder, nestleder og
styremedlemmer.
For at styrets vedtak skal være gyldig, må over halvparten av medlemmene i
styret være til stede. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Styret kan
nedsette arbeidsutvalg. (Ansatte har en representant i styret.)
Styret skal behandle følgende:
1. Fremme Friluftsrådets oppgaver i samsvar med vedtekter og årsmøtevedtak.
2. Lede Friluftsrådets ordinære drift og stå for økonomistyring i samsvar med
vedtatt budsjett, herunder kunne oppta lån og kunne pantsette eiendom og
eiendeler etter vedtak på årsmøtet.
3. Legge frem budsjett for årsmøtet basert på en forholdsmessig utjevning av
investering og drift mellom kommunene i forhold til folketallet.
4. Ansette administrativ leder.
5. Velge 2 av styrets medlemmer med 2 personlige varamedlemmer som
forplikter styret med sin underskrift.
6. Styret kan meddele prokura.
§ 7. VEDTEKTSENDRINGER
Endring av vedtektene kan bare gjøres på ordinært eller ekstraordinært årsmøte.
For at endring av vedtektene skal være gyldig, må minst 2/3 av de frammøtte
med stemmerett stemme for vedtektsendringen.
Endring av § 1 ved opptak av nye deltagere krever samtykke fra alle deltagende
kommuner.
§ 8. UTTREDEN – OPPLØSNING
Den enkelte kommune og fylkeskommune kan i alle fall med ett års skriftlig
varsel si opp sitt deltakerforhold i Friluftsrådet og kreve seg utløst av det.
Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens
utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune eller
fylkeskommune har skutt inn.
Den uttredende kommune skal videre overta forvaltningsansvaret for sine egne
eiendommer som Friluftsrådet har hatt ansvaret for. Vedtak om oppløsning av
rådet kan bare gjøres på ordinært årsmøte med 2/3 flertall blant de fremmøtte
med stemmerett. Ved eventuell oppløsning skal forvaltningen av eiendommene
som Friluftsrådet eier, forvalter og drifter overføres til de respektive kommuner
der eiendommen ligger, med tinglyste rettigheter og plikter.
Netto likvide midler fordeles etter befolkningstallet fra foregående år.
§ 9. VOLDGIFT
Dersom det oppstår tvist mellom deltagende kommuner om forståelsen av
disse vedtektene, skal tvisten avgjøres ved voldgift iht. tvistemålslovens kap.
32. Voldgiftsrettens 3 medlemmer oppnevnes av førstelagmannen i Gulating
Lagmannsrett.
Ordinært årsmøte skal behandle følgende:
1. Godkjenne innkalling.
2. Godkjenne talerett for andre enn representantene.
3. Styrets årsmelding.
4. Regnskap med revisjonsberetning.
5. Forvaltningsplan og budsjett for neste år – herunder godkjenne rammer for
låneopptak og pantsetting av verdier og fastsetting av pr. capita tilskudd fra
medlemskommunene.
6. Innkomne forslag/saker, herunder tilslutning av nye deltagerkommuner.
7. Valg av
a. styre i samsvar med § 6.
b. valgkomité i samsvar med § 6.
Stemmelikhet avgjøres ved loddtrekning.
§ 6. STYRET
Styret på 18 medlemmer velges for to år, med halve styret på valg hvert år. Leder
og nestleder velges særskilt for et år om gangen.
Alle deltagerkommunene skal være representert i styret. Minst 3 av
styremedlemmene skal være fra Bergen.
Å HAUSTE AV HAVET: Fiske og friluftscamp
i Hissøyna friluftsområde i Fjell kommune.
42
Friluftsliv fra Hav til Fjell
24
1
9
Trykksak 6
9
M
Ø M E R KE
T
ILJ
Bergen og Omland Friluftsråd
Hellebakken 45, 5039 Bergen
Tlf: 55 39 29 50 • Faks: 55 39 29 59
E-post: [email protected]
Nettsider: www.bof.no