Transcript Pinsebetrakning Lærerikt og spennende Ny kantor

Lærerikt og
spennende
Side 12
Grunnlovsjubileet
Side 14
Ny kantor
Side 10
Pinsebetrakning
Side 5
Tro og lys
Side 13
Nr. 2 - 61. årg -juni - september 2014 - informasjon
Ansatte
Sokneprest Fredrik Ulseth
Munkerudåsen 20A, 1165 Oslo
Tlf. 23 62 99 03 / 92 24 17 07
[email protected]
Kapellan Asle Røhne Rossavik
Langbølgen 35, 1150 Oslo
Tlf. 23 62 99 04
[email protected]
Menighetsforvalter Ingeborg Hjertaker
Tlf. 23 62 99 02
[email protected]
Organist Kjetil Grevle Teien
Tlf 23 62 99 07
[email protected]
tilstede onsdager
Sykehjemsprest Tor Torbjørnsen
Lusetjernvn. 48, 1253 Oslo.
Tlf. 22 75 45 13 / 93 88 28 80
Kontor: Lambertseter sykehjem
Tlf. 23 49 55 00
[email protected]
Klokker med tilleggsfunksjoner
Jørgen Meier
Østvollvn. 5A, 1165 Oslo.
Tlf. 23 62 99 06 / 22 28 19 89
[email protected]
Trosopplæringsleder og prest
Lars Kristian Gjone
Høgdefaret 10, 1178 Oslo
Tlf. 23 62 99 09
Menighetsrådsleder
Steinar Andersen
[email protected]
Tlf. 22 29 07 03 / 908 41 030
Babysangleder Maria Brabrand
[email protected]
Menighetskontoret
Kirketorget
[email protected]
Ring ellers Kirketorget for evt
registrering og spørsmål om kirkelige
handlinger som dåp, vielser m.m.
Telefonnummer til kirketorget/
sentralbord for kirkene i Oslo:
23 62 90 00
Epost: [email protected]
Adresse:
Menighetsbladet
Åpningstider:
Resepsjonen og telefon i kirken er
betjent mellom kl 10-14 stort sett alle
hverdager. Skoleferier kl. 10.00 -12.00
E-post:
Besøksadresse: Langbølgen 33
Postadresse: Postboks 97
Lambertseter, 1101 Oslo
Telefon / Telefaks:
23 62 99 00 / 23 62 99 01
Organisasjonsnummer:
976 987 500
Konto menigheten:
DnB NOR: 1644 20 73019
Utgis av Lambertseter menighetsråd
E-post:
[email protected]
Layout: Asbjørg Øxseth
Redaksjon:
Borgny Vestli - ansvarlig redaktør
Christian Danielsen
Marit Leonie Fuglerud Simensen
Neste nummer:
Frist: 29. august 2014
Velkommen innom nettsiden: www.lambertseterkirke.no
2
Design: Mediekunstnerne.com
Inkluder en gave til
menigheten i
ditt testament
Ta kontakt med leder av menighetsrådet (se ovenfor), hvis du har
spørsmål om hvordan du kan gi
menigheten en testamentarisk gave.
Din gave vil bety noe for
mennesker på Lambertseter.
Bli fast giver
Store og små gaver gjør det mulig
å drive et aktivt menighetsarbeid.
Faste givere gjør arbeidet forutsigbart og lettere å planlegge. Du
velger selv hvor mye du vil gi pr
måned, og du kan velge mellom
flere ulike formål.
Oppgir du fødselsnummer, kan du
få skattefradrag for det du gir.
Ønsker du å bidra?:
Kontakt menighetsforvalter
tlf 23 62 99 00 kl 10 – 14
eller send en e-post til
[email protected]
Trykt hos Østfold Trykkeri A/S, Askim
Soknepresten har ordet
Ill.foto fra menighetsbladets arkiv. Fam. Nesje
og Øyvind Monstad.
Dåp, tallenes tale – og mye mer!
N
oe av det absolutt flotteste og
mest meningsfylte jeg gjør som
prest, er å døpe. Å stå ved døpefonten i Lambertseter, der lyset flommer inn bak meg fra «dåpsvinduet»,
og øse vann tre ganger over et
barnehode, det er en sterk og bare
god opplevelse.
kirke krymper med en slik utvikling.
Det er sikkert mange årsaker til at
noen velger bort å døpe. Overveide
standpunkt i slike saker må vi alltid
respektere. Det jeg imidlertid håper
er at valget ikke skyldes dårlig kommunikasjon omkring dåpen fra vår
side.
Fortsettelsen er ikke mindre sterk,
for da får jeg legge hånden på
barnehodet og si: «Den allmektige
Gud har nå gitt deg sin hellige Ånd,
gjort deg til sitt barn og tatt deg inn
i sin troende menighet…» Ord om
fellesskap i flere dimensjoner, om
tilhørighet i tid og evighet. Og så,
som siste handling: Jeg får «låne»
barnet et lite øyeblikk, holde den lille
fram mot menigheten og si: «Dette
er … Han/hun er nå vår bror/søster
i Kristus.» Man må være en ganske
hardhudet prest for ikke å bli beveget
av dette – jeg har ganske tynn hud!
Vi vil strekke oss langt og snu alle
steiner hva vår lokale kommunikasjon
angår hvis noen melder at vi
forble tause eller ga utilstrekkelig
informasjon. Og så håper jeg intenst at
ikke økonomi er et argument!
Dåpen er viktig for oss som menighet
og kirke – her bygger vi dagens og
morgendagens kirke i Norge. Her
møtes tradisjonen, kontinuiteten og
nyskapningen i én handling. Samtidig
står det å lese både i dagspressen og
alle rapporter at dåpen er på vikende
front i Norge; færre døper sine barn.
Vi merker det på ingen måte her på
Lambertseter. Antall dåpsfamilier vi
samler til samtale og informasjon, og
antallet dåp vi har lokalt eller vet at
familiene feirer andre steder i Norge,
er gledelig høyt.
Like fullt ser vi utfordringen som
står der: Foreldre som selv er døpte,
velger å ikke døpe sine barn. Da blir
disse barna «tilhørige». Det vil si
at de står i det kirkelige manntallet
inntil de fyller 18 år. Da tas de ut.
På sikt er det lett å se at Den norske
Kulørt presse, som lever av trender
og moter, kan berette at barnedåp
trendmessig ruller på seg en økonomi
som nærmer seg bryllup. Fra min
side sett har da rammen blitt
viktigere enn bildet!
Nå er ikke jeg snevert bekymret
for vårt medlemsantall. Det som
utfordrer meg med disse prognosene
er to aspekter som lodder dypere.
For det første er det en utfordring
for meg, kollegene mine og hele
menigheten vår at alle barn, ja, alle
mennesker, får leve i et ordnet og
helt forhold til Gud. Det forholdet
tror vi kommer i orden gjennom
dåpen – slik Jesus sier det. Derfor
er dåpen et sakrament, et øyeblikk,
et NU der evangeliets ord og
naturens gave vann forenes til en
livgivendehandling. At foreldre
velger dette på vegne av barna
mener jeg er et vakkert uttrykk for
foreldrekjærlighet.
For det andre handler dette også om
vår kulturelle identitet. Kristentroen
og kirkens liv og riter har preget
vår vestlige kultur og vår egen
nasjons kultur i nær innpå to tusen
år. Også for de som ikke aktivt
deltar i kirkens liv til enhver tid,
preger kristendommens symboler
og begreper vårt språk og vår
virkelighet.
Å bli tatt inn i den kirkelige
konteksten, å være en del av
den formative prosess kirkens
trosopplæring søker å bidra til,
handler derfor om å finne sine røtter.
Men røtter handler sjelden om å
kopiere; røtter skaper ny vekst.
En god vekst i eget kulturelt rom gir et
trygt utgangspunkt for å samtale med
de som bærer andre kulturer med seg.
Jeg er optimist på vegne av dåpens
plass i kirkens og nasjonens liv. Og
min optimisme får meg til fra hjertet
å si: Velkommen til dåp! Ta kontakt
med oss! Ring oss, bruk facebook,
e-post eller stikk innom. Og vi
kommer gjerne innom for en prat
privat hvis det er bestillingen.
Dåpen er noe av det viktigste vi får
gi til mennesker – og, som sagt: En
stooor opplevelse for presten!
Vi takker for…
- Menighetsrådet
vårt som
gjør en strålende innsats for
menigheten.
- Alle som har gjort
feiringen av grunnlovsjubileet
til en viktig og verdifull
begivenhet lokalt og nasjonalt
Vi ber for…
- Alle som kommer med barna
sine til dåp i Lambertseter
- De som bor og arbeider på
Lambertseter Sykehjem.
3
Aktuelt
Gudstjenestekurs:
Vi takker
Vi gjør det sammen!
Da vi tok i bruk den nye hovedgudstjenesten vår, var en av nøkkelordene «involvering». Enkelt sagt
var meningen med det at flere enn
organist og prest skulle delta aktivt
i gjennomføringen av gudstjenesten.
om gudstjenesten. Vi vil si noe
om kirkehuset og dets symboler,
kirkemusikken, liturgiens hvahvordan-hvorfor, hvordan løse
medliturgenes oppgaver, kort-kurs
i tekstlesning mm. Og: Det er lov å
stille alle slags spørsmål!
Vi er godt på vei med dette, men vi
trenger stadig nye med på laget! De
som er blitt med, kan fortelle at det
slett ikke er vanskelig. Heller vil de
si at det er svært meningsfullt.
Med andre ord: Dette er kurset
for alle som vil vite hva som
skjer i kirken søndag kl. 11; og
særlig for de som vil være aktive
medvirkende.
Og så er det flott å merke hvordan mange nå er nysgjerrige på
hva gudstjeneste egentlig er for
noe. Denne nysgjerrigheten vil
vi komme i møte samtidig som
vi inviterer nye lambertsetringer
til å bli «medliturger». Liturgi
(ordningen for en gudstjeneste)
betyr forresten «folkets arbeid» =
det vi gjør sammen.
Vi inviterer til «alt-mulig-kurs»
Kursdagene er: 8. oktober, 22.
oktober, 5. november og 19.
november. Vi er sammen fra
kl. 19.00 til 21.30.
Har du spørsmål og ønsker på
forhånd – kontakt soknepresten.
Velkommen!
så mye for gaver til menighetsbladet
i de siste to nummer på til sammen kr
20.580,Dette gir inspirasjon til å gjøre menighetsbladet enda bedre og inspirere enda
flere på Lambertseter.
Vi takker også for alle andre gaver som
er gitt til menigheten siden sist, og til
alle dere som støtter menighetsarbeidet
med små og store gaver gjennom hele
året.
Menighetsarbeidet drives i all hovedsak
for innsamlede midler, og takket være
deres støtte kan vi gjøre mye mer enn
vi ellers hadde klart.
Dåp i sommer?
Under sommerens gudstjenester kl 18
vil det være mulig å ha dåp.
Det forutsetter kontakt med
menigheten innen medio juni.
Ta kontakt med kirketorget eller
menighetens resepsjon tlf 23 62 99 00
for muligheter for dåp i sommer.
Utdrag fra årsmeldinga for Lambertseter menighet 2013
Årsmøtet ble holdt søndag 27. april
2014. Nestleder Borgny gikk igjennom
årsmeldingen.
* Lars Kristian Gjone har gått ned
i stilling, og deles nå med Manglerud
menighet. Forøvrig virker det foreløpig
som dette går greit.
* Antall nattverdsgjester har økt, nå
er det i snitt 60 gjester pr gudstjeneste.
* Antall deltakende i gudstjenestene
har også økt, med ca 100-109 personer
i snitt.
* Antall døpte øker også, mens vi ser
en nedgang i bisettelser og begravelser.
Dette kan komme av adresseforandring
ved f.eks. flytting til eldrebolig etc.
Antallet konfirmasjoner og bryllup er
stabile, ikke så mange bryllup pr år. Ca
4-5 vielser i året, pga «lekkasjer» til
Bekkelaget og Nordstrand kirke.
Det er dårlig fremmøte på spesielt
mørke/kalde/våte søndager.
* Sprell Levende gudstjenester trekker folk! Det har vist seg å være en
suksess å kombinere dåp med nattverd.
Da kommer det ofte nye deltakere ved
nattverden fra dåpsfølget.
* Menigheten har tatt til seg den nye
gudstjenesteordningen, og gir bedre
kommunikasjon under gudstjenesten og
44
høyere deltakelse.
* Vi er enige om at Kjetil gjør en flott
jobb, og at han får gjort masse til tross
for begrenset stillingsbrøk (ca 42%).
* Trosopplæring- nye, spennende
ting. Blant annet Tårnagentene som ble
introdusert på dagens gudstjeneste.
* Ingen trosopplæring for voksne
foreløpig, Fredrik har noe på lur fra
høsten.
* Påskevandring med 1. klasse var
stor suksess, og var etterspurt av skolen.
* Jørgen er en stor ressurs for menigheten, og gjør en kjempeinnsats!
* Innspill fra Christian; Ønske om
mer tid sammen med menigheten.
Samle de frivillige og bli bedre kjent.
Bygge opp kirkens indre liv, etablere
gode møteplasser. -Hvor kan man
møtes? (Utfordring til Diakoni- og
Frivilligutvalget).
* Utleie, viktig for menighetens
økonomisk. Har en del faste leietakere,
i tillegg til at kirken eier en leilighet.
Dette er bra for menighetens økonomi
og arbeid.
* Det ble oppdaget en vannlekkasje i
kirken i jula, dette er rapportert inn.
Penger til nye lys i taket blir nå sponset
av Fellesrådet, i tillegg til donasjon fra
Gamlehagen borettslag. Det skal søkes
om penger til noen flere utbedringer
som trengs.
* Regnskap 2013: overskudd på 155
000 på drift. Dette kommer hovedsakelig av at penger fra menighetspleien til
diakoni, er lagt inn i kirkens økonomi,
og går nå til å lønne Jørgen Dermed går
kirkens budsjett i praksis ca i balanse.
Kommentar: Øremerkede penger går
dit de er tiltenkt, dette blir ført opp på
egne poster i budsjettet.
* Menighetsrådet følger opp økonomien, staben har ikke fri tilgang til
menighetens økonomi.
* Det merkes en økning i givertjenesten, det kom i fjor inn 60 000 ekstra
i tillegg til fast givertjeneste. Prosjekt
«hele Jørgen» var en suksess, og disse
pengene går til hans lønn.
* Salmebokprosjektet var en suksess,
og alle midlene til de nye salmebøkene
kom inn.
* Venter på revisjonsberetning, det
kom ingen kommentarer fra revisor i
fjor, håper på det samme i år.
* Kommentar fra Øystein: Synes
Menighetsrådet og staben gjør et veldig
godt og strukturert arbeid.
Kirkens røtter
Pinsebetrakning
Jeg har lyst til å komme med to
påstander:
3 Folk flest er opptatt av åndelige ting.
3 Folk flest søker ikke til kirka
for å forstå sine åndelige opplevelser.
Av
Espen Andreas Hasle
Prest og
medlem i Lambertseter
menighetsråd
D
et er ingen tvil lenger om at
vi lever i en åndelig tidsalder. Barne-tv flommer over av
ånder og overnaturlige krefter (og
vampyrer og zombier). Til tross
for hele a-laget av norske humorister er det mest sette programmet
på Tv-Norge «Åndenes makt».
Alternativmesser har blitt big business og trekker tusenvis av folk.
Alt tyder på at veldig mange folk i
Norge tror det er mye mer mellom
himmel og jord enn kun konkrete,
vitenskapelig observerbare ting.
Alt dette står det om i den delen
av Bibelen som heter Apostlenes
gjerninger. Og hvis vi leser videre
der møter vi en gjeng med Jesusetterfølgere som blir ledet av Den
hellige Ånd på konkrete og spennende måter.
Det er kirkas røtter. Og det har
ikke endra seg. Vi tror at Gud er
tilstede, midt i vår verden. Vi tror
Den hellige Ånd peker på Jesus og
viser oss hvem han er. Vi tror det
finnes en åndelig virkelighet.
Hvis du har åndelige opplevelser, velkommen til Lambertseter
kirke. Vi tror den virkeligheten
du har sett noe av finnes. Vi er
åndelighetsbransjen selv. Så kan
vi sammen lete etter hva som er
hva av Guds tanker og våre tanker.
Sammen søke en større virkelighet. Sammen legge livene våre i
Guds hender.
God pinse!
Jeg håper at Lambertseter
menighet kan være et sted der folk
har lyst til å komme og dele
sine åndelige erfaringer.
Så kan vi sammen prate om disse
erfaringene. Var det Gud?
Var det meg?
Den norske kirke tror jeg på den
annen side at mange ser på som
en litt formell og (selv)høytidelig
størrelse, med ferdigtygde svar og
lite undring. Om det er sant eller
ikke varierer fra sted til sted. Men
grunnlaget til kirka er i hvert fall
et ganske annet.
Kirka ble til i pinsen. 50 dager
etter påske feiret jødene ukefesten.
Disiplene til Jesus hadde gjemt
seg i Jerusalem. Den hellige Ånd
fylte rommet de var i, de fikk
ildtunger over hodet og ble fyllt
av Den hellige Ånd. Den hellige
Ånd ga dem en helt ny frimodighet, og de gikk ut blant folk og
begynte å fortelle de fantastiske
nyhetene: Jesus var stått opp igjen
fra de døde: Han var Guds sønn.
Foto: Marit Leonie Fuglerud Simensen
5
Tur til Prøysen-bygda og Prøysenkveld på gården – nå kan du melde
deg på tur med frivillighetssentralen – også i år med stor og god hjelp
fra Lambertseter Menighets «egen» Jørgen Meier
Prøysenstua hvor
Alf Prøysen vokste opp
Tur til prøysenstua
ved Hamar tirsdag 15. juli
Det er i sommer 100 år siden vår folkekjære forfatter og sangtekstdikter
Alf Prøysen ble født.
Vi vil være med på å minnes han
som ”belyste” helt vanlige folk, ikke
minst eiendomsløse husmannsfolk.
Det gjør vi ved å reise på tur til
Rudshøgda ovenfor Hamar der treffer
vi Mary Kristine Prøysen og får høre
henne fortelle om sin slektning Alf.
Både Alf og Mary Kristine har bodd i
Prøysenstua. Det er faktisk der i selveste Prøysenstua vi skal benke oss
ned. Vi ser oss om på stedet og det
serveres medbrakt kaffe og kake.
Etter besøket kjører vi til Drengstua
ved Gjøvik. Her blir det en enkel
”husmannslunsj” - noe sent til lunsj
å være, men å ta slikt ”på sparket”
er jo ikke uvant for våre turdeltakere
gjennom årene.
Vi drar klokka 10.00 fra plassen
utenfor Lambertseter kirke. Det blir
heldagstur som kan vare til ca. kl. 17.
Pris: kr. 200,- , alt inklusive. Meld
deg på til tlf. 22 29 19 00 fra 19. mai.
Sommerkveld på gården
tirsdag 22. juli kl. 1730
- også den i ”prøysen-ånd”
Vi har jo tradisjon for å ha en sommerfest på gården. En liten vri er det
at nå legger vi den til tidligere på
sommeren istedet for at den avslutter
sommeroppholdet vårt på gården som
blir fra 16. juni til 19. august. Siste
tirsdagen der blir også litt spesiell. Se
kunngjøringen i Oslo Syd i juni.
Denne kvelden på gården er faktisk bare datoen før Alf Prøysen
ble født for 100 år siden. Vi skal
markere det ved at vi får besøk av
noen som gjennom sang og musikk
setter folkedikteren vår i fokus. Det
er Marianne Svenning på obo, Pia
Møller Johansen – sang og Patrick
Møller Johansen som spiller på gitar
og piano. Noen Prøysen-stubber skal
også fortelles. Fra vårt musikkanlegg
skal det bli dansemusikk utpå kvelden.
6
De fleste
av oss har
vel hatt
glede av
Prøysens
tekster
i denne
boka
Serveringen denne kvelden blir reker/
loff og spekemat/flatbrød og Munkholm/mineralvann.
Har du lyst på pils, rødvin eller hvitvin til maten kan du få kjøpt det, slik
det også går an å kjøpe et lite glass
likør når det senere blir servert kaffe
og kaker.
Å delta på denne sommerkvelden på
gården koster kr. 150,-. Meld deg på
tlf. 22 29 19 00 fra 19. mai.
Frivillighetssentralen
hjelper deg!
Bortsett fra gressklipping og annet
hagearbeid utføres alt helt gratis av
våre frivillige til de som trenger vår
hjelp. Men også til hagearbeid kan
vi skaffe ungdom som da må få noe
betaling. På Lambertseter bor det
nemlig folk som IKKE ønsker å ha
bryderi med hus og hage. Derfor har
vi ikke hagearbeidere i våre frivilliges rekker.
Gjennom hele sommeren holder vi
åpent, er tilgjengelige, og du kan
spørre om :
• Mindre praktiske bistandsoppgaver som litt malearbeid, bildeoppheng, feste av hengsler, bytte lysstoffrør, sette opp persienner etc.
• Følge til lege, tannlege og forskjellige andre følgeoppdrag
• Henting av hjelpemidler fra hjelpemiddellageret til Oslo kommune.
• Bortkjøring av ”ting og tang”,
altså mindre enheter, til søppelfyllplass eller Fretex/loppemarked.
• Handleoppdrag når du ikke har
vedtak om det fra hjemmetjenesten
eller at du får et behov for å handle
noe som du har glemt å be hjemmehjelpen om eller et nytt behv som
oppstår. Vi kan for eksempel også
gå på apoteket eller biblioteket for
deg.
• Og da . . . . hagearbeid mot en
liten betaling som vi skaffer ungdom til å utføre. De kan gjerne
benytte din egen gressklipper, rake/
rive/spade/ hagesaks mm., men de
kan også ta det med seg.
Ring når situasjonen oppstår fra
nå og i hele sommer til 22 29 19
00 og forespør om våre tjenester.
Telefontid fra kl. 0900 – 1630.
Flere tilbud
* enda en tur i sommer, datoen er
trolig 5. august
* .. . . og en ”godkaketirsdag” med
underholdning på gården. Da avvikler
vi sommeroppholdet der. Datoen er
19. august.
Troens grunnlag
Ungdomsarbeidet fikk kr.15.000 i støtte
Tekst: Asle Røhne Rossavik
Foto: Synøve Gigernes
L
ørdag 24. mai mottok ungdomsarbeidet
i Lambertseter kirke en stor sjekk.
Hvert år deler Get og Lambertseteralliansen ut
pengestøtte til lag og foreninger på
Lambertseter. I år delte de ut tilsammen
kr.150000.
Ungdomsarbeidet søkte om støtte til
Høstleir for ungdommer med innlagt ledertrening.
Caroline Hemmingby og Asle Røhne Rossavik
mottok sjekken på vegne av ungdomsarbeidet.
Vi takker for støtten.
Hva er det å være kristen?
Å være kristen er ikke å være flinkere eller bedre enn andre. Jeg vet at
jeg egentlig burde leve et bra liv, gjøre gode handlinger, tenke gode
tanker og si gode ord. Jeg vet at jeg bør være flink og snill. Men jeg
klarer det ikke.
Tekst: Christian Danielsen
Foto: Marit Leonie Fuglerud Simensen
P
aulus sier om seg selv:
«Viljen har jeg, men å
fullføre det gode makter jeg ikke. Det
gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men
det onde som jeg ikke vil, det gjør
jeg.»
Rom 7:18, 19
Heldigvis for meg har troen et annet
innhold. Å være kristen er å være
brakt til troen på at Jesus Kristus har
gitt sitt liv på korset og dermed gjort
opp for mine feil og synder. Han har
allerede lidt og sonet den straffen jeg
fortjener.
Ikke bare har han sonet den straffen
jeg fortjener, Jesus har også levd
det perfekte livet jeg selv ikke
klarer å leve. Han ble fristet i alt,
men i motsetning til meg, falt han
aldri i synd. Min elendige CV er
på korset blitt byttet ut med en ny
CV som er fullkommen. Min nye
CV inneholder ikke mine egne
handlinger og prestasjoner, men
Jesus sine handlinger, hans liv og
hans oppofrelse. Den nye CV-en
er likevel fullt og helt min. Paulus
sammenfatter det slik:
«For det var Gud som i Kristus
forsonte verden med seg selv, slik
at han ikke tilregner dem deres
misgjerninger, og han betrodde
budskapet om forsoningen til oss.» 2 Kor. 5:17-19.
Ved at Gud ble menneske i Jesus
Kristus har altså Gud selv gjort opp
for det store gapet mellom hvordan
jeg faktisk er som menneske og
hvordan jeg egentlig skulle ha vært.
Jeg behøver ikke å basere mitt liv på
egne prestasjoner lengre, men kan hvile
i vissheten om at Jesus, med sin lidelse
og død, har ordnet opp for meg. Slik
kan jeg leve i fred med meg selv, med
mine medmennesker og med Gud.
Jesus sier: «Fred etterlater jeg dere.
Min fred gir jeg dere, ikke den fred
som verden gir. La ikke hjertet bli
grepet av angst og motløshet.»
Joh 14:27
Dette skjer ikke fordi jeg har fortjent
det. Det er en gave fra Gud. Derfor
tar jeg imot budskapet om tilgivelsen
for mine misgjerninger med glede, og
innser at jeg verken kan legge til eller
trekke fra det offer Jesus har gitt på
korset. Hver dag kan jeg få vende meg
bort fra ønsket om å fortjene noe som
allerede er gitt meg i kjærlighet. Paulus
minner meg på dette:
«For av nåde er dere frelst, ved tro.
Det er ikke deres eget verk, men Guds
gave.»
Efeserne 2:8
Å være kristen er ikke å være flinkere
eller bedre enn andre. Å være kristen
er å høre og tro på nyheten om at
seieren over død, synd og ondskap er
vunnet for meg og for deg.
7
Hva skjer i menigheten?
Gudstjenester Lambertseter kirke
08.06.2014
09.06.2014
15.06.2014
22.06.2014
29.06.2014
06.07.2014
13.07.2014
20.07.2014
27.07.2014
8
1. Pinsedag
Kl 11:00 Høytidsgudstjeneste ved
Simon Høimyr. Organist Holger
Johannessen. Offer til menighetens
diakonale arbeid. Kirkekaffe.
2. Pinsedag
Kl 11:00 i Oppsal kirke- prostigudstjeneste ved prost Eigil Morvik med
flere.
Treenighetssøndag
Kl 11:00 Høymesse med mulighet for
dåp. Fredrik Ulseth. Offer til menighetsarbeidet. Kirkekaffe.
5.Mos 6,4-9; 1.Pet 2,4-10;
Matt 28,16-20.
2.søndag i treenighetstiden
Kl 11:00 Høymesse med mulighet for
dåp. Fredrik Ulseth. Offer til menighetsarbeidet. Kirkekaffe.
2 Mos 14,15-22; Tit 3,4-7;
Matt 3,11-12.
3.søndag i treenighetstiden
Kl 18:00 Sommergudstjeneste ved
sokneprest Barbro Schmedling.
Organist Øyvind Kristiansen. Offer
til menighetsarbeidet. Kirkekaffe.
Jes 25,5-9; Åp 19,5-9; Luk 14,15-24.
4. søndag i treenighetstiden
Kl 11:00 Misjonsgudstjeneste for
hele prostiet i Ekeberghallen (del
av Det Norske Misjonsselskaps
sommerfest). Ingen gudstjeneste i
Lambertseter kirke.
5.søndag i treenighetstiden
Kl 18:00 Sommergudstjeneste ved
sokneprest Sverre Bang. Organist
Kjetil Grevle Teien. Offer til menighetsarbeidet. Kirkekaffe.
Jer 23,16-24; 1 Joh 4,1-6;
Matt 7, 15-20
6. søndag i treenighetstiden
Se Bekkelaget kirke – ingen
gudstjeneste i Lambertseter kirke.
7. søndag i treenighetstiden
Kl 18:00 Sommergudstjeneste ved
prost Eigil Morvik. Organist Kjetil
Grevle Teien. Offer til menighetsarbeidet. Kirkekaffe. 1Joh 4,7-10;
Luk 15, 1-10; 1.Mos 16,1-13
03.08.2014
10.08.2014
17.08.2014
24.08.2014
31.08.2014
07.09.2014
14.09.2014
21.09.2014
8. søndag i treenighetstiden
Se Bekkelaget- ingen gudstjeneste i
Lambertseter kirke.
9. søndag i treenighetstiden
Kl 18:00 Sommergudstjeneste ved
Fredrik Ulseth. Organist Kjetil
Grevle Teien. Offer til menighetsarbeidet. Kirkekaffe.
Hos 6,1-3; Rom 8,31-39;
Matt 11,28-30
10. søndag i treenighetstiden
Kl 11:00 Høymesse med dåp ved
Fredrik Ulseth. Offer til menighetens
diakonale arbeid. Kirkekaffe.
Salme 32,1-11; 1 Pet 3,8-13;
Luk 5,27-32
11.søndag i treenighetstiden
Kl 11:00 Samtalegudstjeneste med
konfirmantene ved Asle Røhne
Rossavik. Organist Kjetil Grevle
Teien. Offer til trosopplæringen
(ungdom). Kirkekaffe.
12. søndag i treenighetstiden
Kl 11:00 Høymesse med mulighet for dåp ved Fredrik Ulseth.
Organist Kjetil Grevle Teien. Offer til
Sjømannskirken som er 150 år i år.
Hebr. 13,5-6; Matt 6,24-34;
Neh 9,19-21.
13. søndag i treenighetstiden
Kl 11:00 Konfirmasjonsgudstjeneste
ved Asle Røhne Rossavik. Organist
Kjetil Grevle Teien. Offer til trosopplæringen for ungdom. Kirkekaffe.
Salme 92,2-6.13-16; 1 Kor 12,411;Matt 25,14-30
14. søndag i treenighetstiden/
Vingårdssøndag
Kl 11:00 Høymesse ved vikarprest.
Mulighet for dåp. Offer til menighetsarbeidet. Kirkekaffe.
Jes 27,2-6; 1 Kor 1,1-3; Matt 20,1-16.
15. søndag i treenighetstiden
Kl 11:00 Sprell levende høsttakkefest
ved Lars Kristian Gjone. Mulighet
for inntil to dåp. Utdeling av 4 års
bok. Offer til Søndagsskoleforbundet.
Stor kirkekaffe med utlodning.
Hva skjer i menigheten?
Østmarkskapellet
Sportsgudstjenester og overnatting
Torsdagstreff
05. juni: Besøk av prost i Søndre Aker: Eigil Morvik
12. juni Om kunstneren Finn Christensen – både om kunsten i Lambertseter kirke og andre
utsmykninger.
19. juni Sommertreff på Lambertseter gård,
forsommerfest!
Østmarkskapellet er et skogskapell med sportsgudstjeneste søndager kl. 12.00. Kafé med enkel servering fra
kl. 11 - 14 (stengt under gudstjenesten). Kapellet ligger
vakkert til på høyden rett opp for Rundvann i Østmarka
– omgitt av furutrær, einer og blåbærlyng. Kapellet har
en overnattingsfløy med plass til 25 personer.
Sportsgudstjeneste søndager kl. 12.00:
Åpent hus på gården i hele sommer
fra 26.juni til og med 14. august.
9. juni: (mandag, 2. pinsedag) Gyro Sølvsberg
Organist: Jan Ørnulf Melbostad
15. juni: Øystein Larsen
Organist: Jan Ørnulf Melbostad
21. aug. Sommeravslutning på Lambertseter gård
Samlingene er kl 1200, servering av kaffe og vafler.
Velkommen til en hyggelig prat!
* Første gudstjeneste
etter ferien er 24. august 2014.
* Kapellet er sommerlukket
i perioden 22. juni til 23. august.
* Se også høstens program på
www.ostmarkskapellet.no
Sykehjemsandakt
Onsdager kl 12.00
Kontakt: sykehjemsprest
Tor Torbjørnsen.
Til alle menigheter
i Søndre Aker!
Velkommen til en felleskirkelig
pinsefest i
Oppsal kirke 2. pinsedag
(9. juni) kl 1100
Tro og Lys
Se side 13
Kontakt: Toril Slettner
tlf 22 28 32 14
Sammen feirer vi pinseunderet
og gleder oss over Åndens
gaver!
!
o !!
ll
Ha
Det er ikke søndagsskole i skolenes
ferier, i høytidene eller når det er Sprell
levende gudstjenester. Da ønsker vi
barna velkommen til å feire gudstjeneste sammen med de voksne.
Det er tegnekrok bakerst i kirken og
bøker for barn.
Etterlysning!!
Vi etterlyser
Oppstart for Babysang er
torsdag
11. september
kl 12.
Fra 08.05.12
- 12.06.12
Babysang foregår deretter
Tirsdager
kl: 12.30-14.30
annenhver
torsdag.
kl: 12.30-13.15
(3-6mnd)
Våren 2012
Felles lunch: kl: 13.15-13.45
Kl: 13.45-14.30 (6-12mnd)
NyKr leder
fra høsten 2014
50 pr gang som betales ved oppmøte.
er Marianne Jørgensen.
Påmelding til:
23 62 99foregår
00
Babysang
oppe i kirken.
(Eller bare kom...)
Alle babyer er velkommen
til å henge seg på.
[email protected]
T
orsdager
imeout
20:
20: 0030
18:
20: 0000
Sommeravslutning
onsdag 18. juni kl.18.
Oppstart høst 11. september.
For å motta påminnelser,
kontakt
[email protected],
eller finn oss
på facebook i løpet av sommeren.
besteforeldregenerasjonen
- noen som kan tenke seg å
være miljøvertskap hos oss når
vi samler nybakte foreldre med
babyer til «Babysang» til høsten. Vi ønsker oss også et slikt
vertskap når vi har våre dåpssamlinger én gang hver måned.
Vi stiller bare krav om godt
humør og et ønske om å skape
et hyggelig miljø for nybakte
foreldre og deres aller minste!
Ta utfordringen og ta kontakt!
Kontaktperson er vår
trosopplæringsleder:
Lars Kristian Gjone,
tlf. 23629909 / 98622439.
9
Ny kantor
- Jeg har alltid likt å drive med musikk. I tenårene spilte jeg masse
i menigheten min og rundt i andre menigheter, både i forskjellige
band og for ulike kor, sier vår nye kantor, Kjetil Grevle Teien.
”... lever i drømmen min”
Tekst og foto
Marit Leonie Fuglerud Simensen
- Kjetil, hvilken utdanning har du?
Jeg har studert “Menighet, Musikk
og Ledelse” ved høgskolen i Staffeldstgate i 4 år, dette har gitt meg en
utøvende bachelorgrad i Musikk, med
rytmisk piano som hovedinstrument.
I tillegg har jeg bygd på med ett år på
Musikkhøgskolen med kirkemusikk
og orgel som hovedinstrument. Disse
to utdannelsene sammen har gitt meg
den formelle tittelen som kantor. Selv
om det ikke er relevant så har jeg også
fagbrev som tømrer.
- Hva gjør en kantor, og hva innebærer det?
En kantor har det musikalske
ansvaret i en menighet. Han spiller på
gudstjenester, begravelser og vielser. I
mange menigheter driver kantoren ett
eller flere kor eller forsangergrupper og
leder band eller ensembler i menigheten.
- Har det alltid vært drømmejobben?
Jeg har alltid likt å drive med
musikk. I tenårene spilte jeg masse
i menigheten min og rundt i andre
menigheter, både i forskjellige band og
for ulike kor. Dette gav mersmak og jeg
bestemte meg for å drive med musikk
på heltid i noen år. Drømmen min ble
etter hvert å kunne spille rundt som
såkalt ”freelance musikant”, kombinert
med en menighetsmusiker jobb. Dette
gjør jeg nå, så jeg kan vel si at jeg lever
i drømmen min.
- Når begynte musikkinteressen?
Når begynte du å spille piano og orgel?
Musikkinteressen har alltid vært
der. Jeg har vokst opp i en familie med
mye musikk, og i en menighet hvor jeg
tidlig fikk lov til å boltre meg på forskjellige instrumenter. Akkurat når jeg
begynte å spille piano er vanskelig å si,
fordi vi har hatt piano i stua hele mitt
liv, og det har alltid blitt flittig brukt.
Men jeg hadde min første pianotime
da jeg var 20(!) år. Jeg begynte å spille
orgel da jeg studerte på ”Staffeldts” i
forbindelse med et vikariat jeg hadde i
Lommedalen kirke i noen år.
- Hva liker du å gjøre utenom musikken?
Jeg liker å være ute i naturen, gjerne
på fjellturer med ski eller fjellstøvler
på beina. Jeg er også veldig glad i
Lillomarka, og er mye på tur der både
sommer og vinter.
- Hvor kommer du fra?
Jeg kommer fra Verningen, ett tettsted mellom Larvik og Sandefjord.
-Yndlingskomponist?
Akkurat nå er det Lars Janson, en
svensk jazzpianist som har skrevet
masse nydelig musikk.
- Hva slags musikk liker du å høre
på?
Jeg liker å høre på mye forskjellig
musikk. Det finnes masse bra amerikansk gospel som jeg hører mye på.
Jeg hører også en del på soul og jazz,
gjerne med en god groove.
- Hvordan trives du i Lambertseter
menighet?
Jeg trives svært godt i Lambertseter
menighet. Folk er positive og hyggelige, både kollegaer, frivillige og folk
som går i kirka. Det tar litt tid å bli
kjent når jeg har en så liten stilling som
jeg har. Men så langt er det helt topp!
- Har du et yndlingsinstrument?
Piano.
- Er det noe du ønsker å føye til
selv?
Jeg skal bli pappa i september!
KIWI
10
Hvorfor heter det Munkelia?
Tekst: Christian Danielsen
Foto: Marit Leonie Fuglerud Simensen
N
avnet Munkelia er knyttet til Munkerud gård.
«Munkerud» betyr «munkeryddning». På 1300-tallet
kom det munker fra cistercienser-klosteret som tidligere lå
på Hovedøya og «ryddet» området for å gjøre marken rundt
Munkerud gård dyrkbar. Munkelia har derfor fått sitt navn fra
munkene som en gang dyrket området.
Cistercienser-ordenen ble grunnlagt av Bernhard av Clairvaux
i 1098, og har sitt navn etter grunnleggelsesstedet, Cîteaux i
Frankrike, som på latin heter Cistercium.Den vokste til en stor
orden med mer enn 750 klostre på 1400-tallet.
Klosteret på Hovedøya ble etablert allerede i 1147 av munker
fra klosteret i Kirkstead i Lincoln og trolig etter initiativ fra
Oslobiskopen. Som følge av politisk maktkamp ble klostret
plyndret og brent i 1532 og fra 1540-årene ble klosteret brukt
som steinbrudd for Akershus slott.
Kilder:
http://www.munkerud.gs.oslo.no/skolen/
http://www.kulturminnesok.no
http://lokalhistoriewiki.no
Slekters gang
Døpte
Solveig Vahlen Wold, Ella
Sofie Dagfinrud Hansen, Sarah
Mjaaland Dahl, Aurora Grøtte
Mosengen, Tomine Henæs, Sofie
Angelika Stenbråten Markopoulos, Ida Selmer, Anna
Emmeline Stausland, Gustav Sørbø Holter, Matheo
Egeriis Hertzenberg, Imre Amadues Maurseth-Wang,
Marius Bodin-Wilhelmsen, Vetle Nyheim Kvitvik,
Sam Kornelius Fossnes Karlsen, Lavrans Mæland
Vestgården, Haakon Brekke Aamodt, Ulrik Norborg,
Felix Tennebø Jakobsen, Jonathan Østermark
Syvertsen, Linus Emre Christiansen-Aloglu.
Døde
Pauline Pamela Bahr, Signe Foss,
Mari Hansen, Sidsel Østby, Kari
Elise Mørch Larssen, Gerd Iversen,
Aslaug Solveig Lundemoen, Tone
Johansen, Elvestadvn 796, Grethe
Eugenie Larssen. Benny Arne Rustviken, Steinar Ottar
Sandbye, Ulf Tor Johannsen, Christian Roger Stegard,
Bjørn Arve Dregan.
NORGES ELDSTE
BEGRAVELSESBYRÅ
Avd Nordstrand: Tlf 23 16 83 30
Avd Majorstuen: Tlf 23 19 61 50
www.wangbegravelse.no
(tidl. Nordstrand Wang Begravelsesbyrå)
Gravsteiner – Inskripsjoner Omarbeiding
Utstilling vis à vis Østre Aker kirkegård
Ulvenvn. 102, 0581 Oslo
Tlf. 22 65 60 50 Fax. 22 65 60 31
www.gravstein.com
11
Lærerikt og spennende
26.-27. april var det for aller første gang
Tårnagenthelg i Lambertseter kirke.
Noen kjenner kanskje til Tårnagentene fra
TV-serien som sendes på NRK Super.
Tekst og foto
Lars Kristian Gjone
Ved å innføre Tårnagenthelg ønsker
Lambertseter menighet å invitere barna som er 8
år til et lærerikt og spennende opplegg.
Her er en oversikt fra A-Å:
ppe i
Høyt o kunne
tårnet ne
agente
e
studer
e
kirk ne på
klokke old.
nært h
A: Agenter - arbeider med å løse oppdrag og mysterier
B: Bibelen - inneholder nyttige ledetråder.
C: «C og bli sett» er Lambertseter menighets visjon,
det overordnede målet.
D: Deltakere - 12 av Lambertseters 8-9 åringer var med som Tårnagenter i 2014.
E: Ellen Sofie – en av de dyktige instruktørene som var med.
F: Forbønn: hjelpemiddelet som kan aktiveres når 2-3 agenter står fast.
G: Gudstjeneste - utstyrer agentene med alt hva de trenger for å fullføre sine oppdrag.
H: «Himmel over livet» - en egen tårnagentsang
I: Is i magen – det må vi ikke glemme neste gang!
J: Jesus. Agenten med stor A. Læremesteren.
K: Kirkeklokkene: hva kan de fortelle oss?
L: Labyrint: en agentøvelse med innlagte utfordringer
M: Mat. 8-tallspizza. Nam-nam!
N: Nattverd. En annen slags mat, veldig mystisk,
finnes bare i kirken.
O: Om et år skal det være ny Tårnagenthelg.
P-Å: PS! For å få vite alt må du bli en tårnagent selv…
Agentmaten
bestod av
8-tallspizza
som alle
fikk
komponere
selv.
I kirkerommet
oppdaget
agentene
spesielle
gjenstander som
vekket
mange
gode
spørsmål.
12
For sikkerhets
skyld klatret
agentene opp
med tau og
sele på.
Spennende!
Tro og Lys
Etter gudstjenesten er det tid for å spise
sammen. Bordet bugner av god mat og
drikke. Ingrid forsyner seg godt med
brødskiver med brunost og leverpostei,
en kopp kaffe og et breddfullt glass
melk.
Evy går rundt med en eske med små
lapper, på hver lapp står et ord, og vi
samtaler om det som står på lappene.
Logo for Tro og Lys-gruppen på Lambertseter,
laget av Anne - Kari Bjørndalen
Et flott fellesskap for psykisk
utviklingshemmede, deres venner og familie
Det er Tro og Lys lørdag, og dagen
begynner med at noen av oss møter
klokken tolv, spiser lunsj sammen og
gjør alt klart til møtet klokken to.
Tekst: Toril Slettner
M
ens vi koker kaffe, dekker bord
og gjør klart til lunsj sitter Ingrid
og venter på at alle skal bli ferdige.
”Nå må vi be”, sier hun, og gir seg
ikke før vi sitter musestille med foldede hender. ”Gud velsigne alle vennene
våre i Tro og Lys og velsigne maten vi
skal spise” og ”Mor som er død” fullfører Ingrid. Så kan vi spise.
Klokken to kommer alle vennene våre,
og vi setter oss i ring, klare til å snakke
sammen. Jeg setter meg sammen med
Ingrid, stolen ved siden av meg er
ledig, men det varer ikke lenge før
Laila kommer, tar meg i hånden og
setter seg ned ved siden av meg. Laila
som knapt har språk har valgt meg ut
som en hun liker og er glad i. Jeg, som
knapt har snakket med henne. Ydmyk
tar jeg imot det vennskapet hun gir
meg.
Det første vi gjør er å presentere oss for
hverandre, vi forteller hva vi heter, og
hvor vi kommer fra. Det er viktig, det er
mange som husker dårlig, og for Gjermund, som er blind, er det viktig å høre
stemmene våre når vi sier hva vi heter.
I ringen snakker vi sammen, deler erfaringer, og synger. Laila foreslår sanger
vi skal synge, en av favorittene er ”My
Lord is a Sheppard”. Det går greit å
synge på engelsk. Samtalen i ringen
nærmer seg slutten, nå er tiden inne til
å gå i prosesjonen inn i kirken, legge
Alterduken på alteret og tenne lyset.
Gudstjenesten begynner alltid med
”Han har den hele vide verden i sin
hånd....” Alle navn skal nevnes og det
tar tid å nevne alle som er tilstede men
det gjør ikke noe, vi har god tid Bønnelyset sendes rundt, alle ber en bønn,
høyt eller inni seg. Det tar også tid,
alle må få den tiden de trenger for å
formulere sin bønn. Det siste vi gjør
er å feire nattverd sammen. Da er det
Andres tur til å være aktivt med. Han
er nattverd utdeler sammen med presten. Det er flott å motta nattverd fra
Andre.
Møter høsten 2014
Lørdag 30. august kl 14.00 - 17.00
Lørdag 27. september kl 14.00 - 17.00
Søndag 5. oktober kl. 11.00 Tro og Lys - gudstjeneste, Lambertseter kirke
Lørdag 18. oktober kl 14.00 - 17.00
Lørdag 15. november kl 14.00 - 17.00
Lørdag 20. desember kl 14.00 – 17.00: Juleavslutning med risgrøt
Mot slutten av måltidet reiser Ingrid
seg, slår ut med armene og får alle til
å tie stille. Så synger hun med klokkeklar stemme ”O bli hos meg” og ”Alltid freidig når du går”. Grav alvorlig
tar hun imot applausen, setter seg ned
og er strålende fornøyd med innsatsen.
Måltidet nærmer seg slutten, og alle
gjør seg klare til å gå hjem. Som sistemann og ansvarlig for at alt er i orden
etter oss går jeg rundt og låser dører og
slukker lys. Siste post på programmet
er å kjøre Ingrid hjem, og levere tilbake bilen jeg har lånt av søsteren hennes. Endelig kan jeg ta kvelden. Nok
en Tro og Lys lørdag er slutt, og jeg
sitter igjen med en god følelse av at jeg
har vært med på noe fint og viktig som
gir livet mitt en ny dimensjon, som jeg
kan ta med meg videre i hverdagen.
Allerede nå gleder jeg meg til neste
gang det er Tro og Lys lørdag.
Fakta om Tro og Lys
* En internasjonal kristen
bevegelse som arbeider for at
utviklingshemmede og deres
familie skal finne sin plass i samfunn og kirke
* Startet internasjonalt i 1971,
startet i Norge i 1990
* Har 11 godkjente grupper i
Norge (bl.a. på Lambertseter og
på Nordstrand)
* Lambertsetergruppen har
Lambertseter Kirke som møtested
* Gruppene er økumeniske
Har lutherske og katolske prester/
diakoner knyttet til gruppene
* Er tilsluttet den internasjonale
Tro og Lys-bevegelsen (Foi et
Lumière, Faith and Light)
*Hjemmeside:
www.trooglys.com
13
Grunnlovsjubileet
Hvorfor feirer vi egentlig
Grunnlovsjubileet?
Tekst og foto
Marit Leonie Fuglerud Simensen
Opprøret i Norge startet da den danske kongen,
under Kieltraktaten ville gi fra seg Norge over
til Sverige. På Notabelmøtet på Eidsvoll i 1814
møtte den danske prinsen, som var innstilt på
å kreve sin rett på Norge, 21 fremstående norske stormenn. De mente at ved danskekongens
avkall på Norge, skulle landets suverenitet gå
tilbake til nordmennene. Ikke til den svenske
kongen, eller den danske tronarvingen.
Georg Sverdrup argumenterte overfor Christian
Frederik: «Ingen har mer Ret nu til den norske
Krone end jeg eller hver anden Nordmand».
Danskeprinsen bøyde seg for dette synet, og
dermed ble det besluttet å sammenfatte en riksforsamling som skulle utarbeide den norske
Grunnloven.
Riksforsamlingen satt i seks uker og jobbet med
Grunnloven, som var sammenfattet av datidens
ideer om folkesuverenitet, frihet og maktbalanse. Den 17.mai 1814 var Grunnloven ferdigstilt, og ble signert av de 112 medlemmene av
Riksforsamlingen. Christian Frederik ble deretter
enstemmig valgt til Norges konge av medlemmene. Da medlemmene skiltes på Eidsvoll,
var det til tross for en del uenigheter og motstridende meninger, med en følelse av fellesskap,
som ble uttrykt gjennom løftet: «Enige og tro
indtil Dovre falder!»
Feiringen av jubileet i 2014
Det har vært en rekke markeringer og feiringer i
forbindelse med Grunnlovsjubileet.
Stortinget arrangerte en flott feiring av jubileet, som varte hele dagen både på Eidsvolls
plass foran Stortinget den 15.mai, og ved selve
Eidsvollsbygningen den 17.mai.
På Eidsvolls plass foran Stortinget var det den
15.mai 2014 folkefest med musikk og underholdning, ledet an av Herborg Kråkevik. Over
400 av ordførerne fra landet var til stede, og
statsminister Erna Solberg og finansminister
Siv Jensen delte ut kake til forbipasserende i
duskregnet.
Norsk Husflidslag åpnet festen med en fremvisning av utvalgte bunader, samiske kofter og
andre tradisjonsplagg, og fortalte om de ulike
bunadstradisjonene. Nesten 200 kvinner var med
på scenen for å vise frem sine flotte folkedrakter.
Videre var det innslag fra både kjente sangere,
talere, og en rekke kor og korps.
14
Troserfaring
Troen sitter i kroppen
Av Hege Christin Fostvedt
«Man lærer så lenge man lever», heter det i et ordtak.
Ordtaket handler om at vi lærer av våre erfaringer,
det vil si at vi får kunnskap gjennom egne opplevelser, gjennom det vi sanser og gjennom handlingene
våre.
Erfaringen er ikke selve opplevelsen, men kommer i
etterkant, når vi reflekterer over det vi har opplevd.
Aldous Huxley har sagt det slik: «Erfaring er ikke
hva som hender oss, men hva vi gjør med det som
hender oss.»
Troserfaringer er også en form for erfaringer. Erfaringer som har med Gud å gjøre, som lærer oss noe
om hvordan Gud er. «Å lære Gud å kjenne begynner
med å erfare Guds nærvær» ifølge Tore Laugerud,
som er prest i organisasjonen Areopagos, en stiftelse
som arbeider for at kristen tro og praksis blir presentert troverdig for åndelig søkende mennesker i dag.
Og mennesker i dag er mer opptatt av de religiøse
erfaringene, troserfaringene, enn av dogmene.
Troen sitter ikke først og fremst i hodet og kommer
av kunnskap vi har hørt og lest. Den sitter i hele
kroppen og kommer gjennom erfaringene vi får ved
å oppleve Guds nærvær, enten alene eller i fellesskap
med andre.
Forfatter Edvard Hoem holdt et innlegg om stattholdersaken
og Bjørnson, Forsvarets stabsmusikkorps hadde flere musikalske innslag, i tillegg sang Ole Paus Mitt lille land, som
har blitt en kjær sang for Norge.
Det offentlige arrangementet avsluttet kl 15.00, hvor deretter festen fortsatte i regi av frivillige. En rekke korps og kor
fortsatte med musikalske innslag frem til kl 19.30, hvor det
hele ble rundet av med kammerkoret Le Voci.
Ved Eidsvollsbygningen på selveste 17. mai hadde kongeparet fått besøk av dronning Margrethe og prinsgemal Henrik
av Danmark, samt Kong Carl Gustaf og dronning Silvia av
Sverige. I tillegg var vår egen kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit til stede.
Feiringen besto av mange kjente og kjære artister, som for
eksempel Sissel Kyrkjebø og Ole Paus. Samt flere taler fra
blant annet statsminister Erna Solberg, Per Fugelli og Else
Kåss Furuseth. Kveldens vert og hovedtaler var stortingspresident Olemic Thommessen.
Det hele ble rundet av med en storslått fremføring av nasjonalsangen «Ja, vi elsker».
Også for Thomas, en av Jesu disipler, var det viktig
selv å få erfare. Etter at Jesus var død og hadde stått
opp igjen, kom de andre disiplene til ham og sa: «Vi
har sett Herren». Men Thomas sa: «Dersom jeg ikke
får se naglemerkene i hendene hans og får legge
fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan
jeg ikke tro.» Åtte dager senere var disiplene igjen
samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom
Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant
dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til
Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene
mine. Kom med hånden og stikk den i siden min.
Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og
min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du
har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og
likevel tror.»
Thomas fikk selv erfare den levende Jesus. Også for
kirken i dag er det en viktig oppgave å legge til rette
for at både barn og voksne får troserfaringer som
styrker deres relasjon til Gud. Det handler om å gi
rom for ulike spørsmål, tanker og forundring. Og det
handler om å la barn og voksne få sanse og handle,
både i gudstjenestene og i de andre aktivitetene som
foregår i menigheten gjennom uka. Det handler om
å hjelpe mennesker til å erfare Guds nærvær i våre
liv – og å erfare det som et kjærlig nærvær. At Gud
er nær oss og vil det beste for oss.
15
Fra bomberommet
Vi tenker ofte på Jesus som en
snill og mild mann som tok seg
av de sjuke og svake.
Men Jesus kunne også bli sint.
To ganger i Bibelen ble Jesus
sint. Den ene var i påsken da
han velta boder og kjefta fordi
folk drev med kjøp og salg på
tempelplassen. Den andre gangen var da disiplene prøvde å
stoppe mødrene som ville at
Jesus skulle velsigne de små barna deres.
Da Jesus så det ble han sint og sa til dem
(disiplene): La barna komme til meg, og hindre
dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.»
Markus 10,14
I dag er det ikke et problem at kirka nekter barn
og unge å komme inn. Her på Lambertseter har vi
babysang, søndagsskole, 4-årsbok, familietirsdag
med middag, Sprell levende gudstjenester, påskevandringer og julevandringer, skolegudstjenester,
tårnagenter for 3.-4. trinn, LysVåken for mellomtrinnet, ungdomsklubb, leirer og mer til.
Utfordringen i dag ligger heller i at det er plass til
så mange flere hos oss enn de som finner veien
hit. Hva er det som hindrer barn- og unge i dag
for å komme til kirka? Er kirka en aktivitet blant
andre som taper i kampen med andre fritidsaktiviteter? Er noen redde for at barna skal få religiøs
påvirkning og bli indoktrinert? Eller er kirka rett og
slett uinteressant og overflødig?
Det kan være flere grunner til at det ikke er så
mange som deltar i kirka. En ting som nok er
avgjørende er hvordan vi voksne forholder oss
til kirka. Hvis du vil at barnet ditt skal få med seg
kristen tro, verdier og tradisjon så ta de med eller
send de av sted til kirka.
På skolen lærer de om religion. I kirka får de
prøve og utforske hva det er å tro. De får gjøre
de kristne tingene som å be, tenne lys, høre fra
Bibelen, de får smake nattverden og være en del
av et felleskap på tvers av generasjoner. Kanskje
de opplever noe av den skjulte skatten som kirka
bærer med seg som handler om de store spørsmålene om meningen med livet, hvor vi kommer
fra, hva og hvem er Gud og Jesus og hva skjer
etter døden. Håpet er at barn og unge i kirka kan
finne styrke, håp, kraft og mot til å leve et liv til
beste for seg selv og andre. Et velsigna liv! Det er
det kirka vil gi.
Så la barna komme!
Asle Røhne Rossavik
prest i Lambertseter kirke
Oppslagstavle
Sommeropplevelser
Se side 6
Gudstjenester
(NB: sommergudstjenester kl. 18.00)
Se side 8
Sprell levende høsttakkefest
Utdeling av 4 års bok
kl. 11.00 21. sept. 2014
Felleskirkelig pinsefest
2. pinsedag
Se side 9
16