Transcript Tur til Lindisfarne, Bilegrimstur, Veimerke nr. 2 m.m.

Kjære medlem av AnamCara!
Nyhetsbrevet er denne gangen i stor grad viet pilegrimsreisen. I
løpet av sommeren har flere fra vårt fellesskap besøkt både
Lindisfarne og andre interessante steder. Her følger rapport fra
turen Håkon Borgenvik foretok med en gruppe ungdommer i
sommer og ”bilegrimsturen” til Helge Spilling og Tom Martin
Berntsen.
Når dette sendes ut har jeg en ny pilegrimsvandring med 20 stykker straks på vei til
Lindisfarne igjen. Rapport fra denne turen vil komme senere i høst.
Håkon Borgenvik med ungdommer på pilegrimsvandring til Lindisfarne
Lindisfarne, 29. juni: Jeg sitter på en liten hylle i en
klippeside med utsikt mot St. Cuthberts Island, holmen
den gamle helgen brukte som bønnested. Kvelden før har
jeg blitt tatt opp som «vandrer» i «Community of Aidan
and Hilda» under korset der ute. En fiskeørn, jages av 2
hissige hettemåker. En sandterne passerer i dansende
flukt. Selenes sang høres fra sandbankene i det fjerne.
Sola skinner. En lett bris stryker vennlig gjennom gresset.
Kjenner meg velsignet. For en tur det har vært!
Kan det å dra på pilegrimstur, høre om keltiske helgener, be tidebønner 3 ganger om dagen,
ha bolker med stillhet/studier være noe for ungdom? Dette ønsket vi i Mandal å prøve ut, og
inviterte ungdom som har vært eller er aktive som ledere i ungdomsarbeidet vårt med på tur til
The Holy Island. Tilbakemeldingene fra gjengen var veldig god. Det var lite de ville ha
annerledes. Ikke minst var det spennende å se hvordan rytmen med 3 bønner daglig ble en
kjærkommen vane for disse ungdommene. Ikke snakk om å renonsere noe på det. Selv
avreisedagen var det viktig å gjennomføre morgenbønnen.
En flott tur ble det, med både moro og
mening. For her var både shopping, sightseeing, «planking» og mye annen moro –
kombinert med tidebønner morgen, middag
og kveld, fine samtaler, godt fellesskap og
gode åndelige opplevelser. Spennende å gi
kristne ungdommer litt andre impulser enn de
som gjerne kommer fra USA og andre steder.
Kontakt med tradisjoner og åndsliv som
strekker seg tilbake til urkirken, og som
samtidig er så levende og aktuelt. Pilegrimstur for ungdommer kan anbefales! Og det å få
anledning til å gjøre sin «First Voyage» på selveste St. Cuthberts Island, mens sola bryter
gjennom skyene og farger havet i gull og selene synger i bakgrunnen – det var en sterk og fin
opplevelse for oss alle.
En innholdsrik tur ble det, med smak av pilegrimstradisjonen, ørkenfedre, keltiske helgener,
tidebønner, vakker natur og mange flotte opplevelser. Og en ny grein på trosopplæringstreet
vårt i Mandal som forhåpentligvis er kommet for å bli..
Bilegrimstur til hellige steder
Helge Spilling og Tom Martin Berntsen tilbrakte 4 dager i Skotland
og England i august. Målet var å oppsøke kjente og for oss ennå
usette hellige steder. Det går an å finne et kontemplativt modus
under en biltur til og opphold på steder som ligger uveisomt, men
sentralt i bevisstheten.
Man kan med litt planlegging nå Iona fra Norge på en dag selv om
dette vidunderlige stedet reisemessig like langt borte som India.
Det er to timer Ryan til Edinburg, tre timer bil til Oban, en time ferje til Mull, en time buss
over denne øya som ender opp med 5 minutters ferjetur til Iona. Vi tilbrakte et drøyt døgn
med å vandre til Columba bay, gå Dun I, be i Abbyen og Bishops House og spise godt på
Argyll Hotell.
Fra Iona gikk bilturen til vår øy: Lindisfarne der vi hadde bønn, fellesskap
og gode samtaler med Ray og Graham mellom vandreturer og bønn i
St.Marys. Vi la veien fra Iona til Lindisfarne via Whithorn og leste oss
underveis opp på historien om St.Ninian. Der går lærde diskusjoner om
tidfestingen av Ninian; var han før eller etter Columba? Sikkert er at han
fikk sin lærdom i Rom og derved er en interessant skikkelse for den
historiske konflikten mellom tradisjonen fra Rom og fromheten fra de
keltiske områdene.
Årets høydepunkt var nok å utvide innsikten i den rolle Hilda spilte inn det
møtet som tok opp denne spenningen: Synoden i Whitby i 664. Vi
tilbrakte en dag under kyndig ledelse av Graham med å reise til den
idylliske byen to-tre timers biltur sør for Holy Island. På veien var vi
innom Bedes World i Newcastle som på illustrativ måte gir innsikten i den
lærde munken Bedes betydning for å vite noe med noenlunde sikkerhet
om historiene til Aidan, Hilda og Cuthbert.
I Whitby fikk vi se ruinene etter benediktinerklosteret som ble
grunnlagt der Hilda startet sitt kloster, og vi besøkte to
kommuniteter som er viet Hilda. Gode fromme, men noe
tilårskomne søstre, som tok hjertelig imot oss og innlemmet oss i
gjestfrihet og bønnefellesskap.
Erkjennelsen av at den moderne likestilling har rottråder langt bak
forrige århundres kjønnskamp fyller oss med stolthet og
takknemlighet på vegne av en kommunitet som er seg bevisst et
Gud bruker oss likeverdig, men kompletterende som menn og
kvinner!
Velkommen til nye Vandrere og nye Venner
I løpet av sommeren har to av våre Utforskere gått veien videre til å bli Vandrere. Det er
Håkon Borgenvik og Glenn Austegaard. For begges del skjedde dette mens de var på
Lindisfarne.
Siden sist kan vi også ønske flere nye venner velkommen. Det er Kari Skarvang, Karin
Pedersen og Kristin Lie. Kristin giftet seg nylig med Vidar – som er Utforsker i fellesskapet
vårt. Gratulerer så mye!
Det er også kommet til en ny Venn i Danmark: Velkommen til Paul Friis!
For mer informasjon om hva som skjer i Danmark, se: http://www.anamcara.dk/
En av våre ”Vandrere” har også valgt å gå over i kategorien Venn. Ut fra spørsmålet om hva
som er livgivende for oss, er det både godt og riktig at man iblant gjør valg som også går i
slike retninger. I AnamCara skal det være frihet!
Forslag til ny logo for Den Norske kirke
Det foreligger et forslag til ny logo for Dnk som bl.a. henter
inspirasjon fra den keltiske kirken. Her er sakset fra
Aftenposten 30/8:
”Kristendommen fant flere veier til Norge enn den som førte
Olav Haraldsson til Stiklestad. Sterke og tidlige impulser fra
den keltiske fromheten kom via Irland og Skottland til
Vestlandet. St. Sunniva-tradisjonen på Selja ytterst i Nordfjord
feirer denne kristendomsroten. Dette er også et kvinnelig kristendomsuttrykk som utfyller den
mandige Hellig Olav-tradisjonen. Vårt forslag til nytt merke for Den norske kirke henter opp
keltiske mønstre. Merket har også reformasjonens og renessansens lette og klare strek. Det
kan gi assosiasjoner til den rosen Luther brukte som sitt merke.
Den logoen vi foreslår, kan fremstilles i sort hvitt og i ulike fargekombinasjoner, gjerne i
farger som brukes i kirkene gjennom kirkeåret.”
Veimerke nr. 2. Den åndelig reisen
Fokuset i dette nummeret av Nyhetsbrevet er pilegrimsreisen. Da kan det være på sin plass å
minne om vårt veimerke nr. 2: Den åndelige reisen.
Til vår Medvandrer kan vi åpent fortelle hvordan det går på vår åndelige reise.
Vi møter vår Medvandrer minst 2 ganger i året. Han eller hun er en som er kjent med
fellesskapet (CA&H) og vedkommende ønsker å hjelpe oss til å avklare hvor vi er på reisen,
hva Den Hellige Ånd gjør i våre liv og hvordan Gud leder oss. Vår Medvandrer respekterer
tradisjonen vi kommer fra, og noen vil for eksempel oppsøke en Medvandrer som de trygt kan
skrifte til og få absolusjon fra.
Medvandreren gir veiledning i forbindelse med to disipliner som fellesskapet anser som
viktige. Disse er:
1. Jevnlig retreat: Hvordan man gjør dette avhenger av den enkeltes livssituasjon og
livsstil, men vi anbefaler at man med jevne mellomrom setter av en dag til stillhet og
refleksjon og at man årlig drar på retreat.
2. Pilegrimsreiser: Målet med pilegrimsreiser er å gå i fotsporene til Jesus og troens
forbilder, og ved det komme i kontakt med mange rike erfaringer som er knyttet til det
å være en pilegrim. Slike reiser vil dra oss inn i en dypere hengivenhet til vår Herre
Jesus Kristus og inspirere oss til misjon. Medlemmer kan selv søke opp steder for
bønn. Fellesskapet anbefaler pilegrimsreiser til steder som har vært viktige for den
keltisk kristne tradisjonen slik som Iona, Lindisfarne og til andre og nye steder.
Medvandreren kan gi råd og veiledning om det å dra på pilegrimsreise.
Ressurser:
Ray Simpson, Din rytme din bønn (Verbum 2007)
En bok med keltisk-inspirerte tidebønner fra Aidan- og Hilda kommuniteten på
Englands hellige øy, Lindisfarne. Den kan brukes av den enkelte og i fellesskap.
Ray Simpson, Keltiske veimerker (Verbum 2008)
Hva kan vi lære i dag av den keltiske kristne tradisjonen? Boka gir et
spennende bilde av våre keltiske røtter og utfordrer til et fornyet trosliv.
Sanger fra Lindisfarne (Verbum 2009)
Med Sanger fra Lindisfarne får du nye sanger vestfra. Tekstene er inspirert av
den keltiske arven, og de enkle melodiene er fine å synge i fellesskap. Sammen
med sangene får du også små glimt inn i den keltiske tradisjonen.
Sven Aasmundtveit, Atleter for Kristus
- Håndbok for det kristne livet (Verbum 2010)
Mange ønsker et mer disiplinert trosliv og en tydeligere kristen identitet. Denne
boka gir, i en enkel form, mulige mønstre for et liv med større rom for Kristus.
Med utgangspunkt i hverdagen skisserer forfatteren forskjellige måter å utvikle
troens liv. Boka gir en innføring i både eldre og nyere tradisjoner og gir deg forslag
til ulike "treningsprogram", der du kan ta utgangspunkt i hvor du befinner for
øyeblikket.
Denne åndelige treningen har ikke som mål å tilfredsstille Gud, men å øve kropp, sjel og ånd
til liv med Gud og fellesskap med andre mennesker.
Musikk:
Sangene som er oversatt fra fellesskapene på Iona og Lindisfarne har avfødt flere innspillinger
på CD. Ikke minst en stor takk til Jon Kleveland for dette. Nedenfor er noen av de mest
kjente.
Hjemmeside
Vi minner om hjemmesiden vår:
http://www.anamcara.no/
Og hjemmesiden til moderfellesskapet CA&H: http://www.aidanandhilda.org.uk/
Guds fred!
31.08.2011
Sven Aasmundtveit
På vegne av ledelsen i Anam Cara; Tom Martin Berntsen, Jan Løkkeborg, Laila Nordstrand
Berg