VISITASMELDING FOR STORETVEIT 1997 - 2013 VISJON: Storetveit menighet: Et levende og inkluderende fellesskap som speiler Guds kjærlighet

1.

Visitasprogram for visitas i Storetveit menighet25.09. 2013 – 29.09. 2013

Onsdag 25.september:

Kl.0900 – 1115: Møte med de ansatte om bl.a. trosopplæringen i menigheten og Kl.1130 – 1245: Kl.1300 – 1330: Kl.1400 - 1500: Kl.1500-1745: menighetsutviklingsprosjektet. Åpningsandakt ved en av prestene Besøke Fantoft omsorgssenter hvor det om onsdagene holdes andakt på denne tiden. En av prestene holder andakt Lunch Møte med kirkeverge / administrasjonsleder Middagstid Kl.1745 – 1815: Kl.1900 – 1930: Kl.1930 - 2130: Møte med leder i menighetsrådet Kveldstoner i Åpen kirke Møte med Storetveit menighetsråd, ledere, utvalg og ansatte om menighetsutviklingsprosjektet mm. Åpningsandakt ved en av prestene.

Torsdag 26.september:

kl.0900 - 0945: kl.1030 – 1130: Spørretime med 10.klasssinger Storetveit skole Møte med representanter fra til grunnskolene innen menighetens grenser. kl.1200 – 1300: kl.1315 - 1345: kl. 1400 – 1500: Lunch Besøke menighetens barnehage. Individuelle samtaler med prestene. kl.1500 - 1800: kl. 1800 – 2100: Middagstid Inspirasjonssamling for ungdomsledere i Fana prosti

Søndag 29.september:

Kl.1100: Visitasgudstjeneste i Storetveit kirke Visitasforedraget Kirkekaffe

2.Siden forrige visitas:

Siden forrige visitas i desember 1997 har Storetveit menighet blitt den minste menigheten i Fana prosti. Det skjedde da Bønes 01.01. 2002 ble skilt ut som eget sokn. Folketallet er likevel ikke lite. Innen menighetens grenser bor nå ca.6800. Iflg kirkeregisteret er det 4989 medlemmer av Dnk i Storetveit Størrelsen på menigheten åpner for muligheter, men også for utfordringer. Begge deler har en kjent på i menigheten. Det vil gå fram av visitasmedlingen.

3. Forholdene i menigheten

Folketall, sosiale forhold, næringsliv m.m.

Storetveit menighet tilhører en av Bergen bys veletablerte områder. I Storetveit menighet finnes ikke høyblokker bortsett fra i Fantoft studentby. Bebyggelsen består av eneboliger, noen terrasseblokker av høy standard og noen rekkehus. Av nyere dato er bybanen som går gjennom et sentralt område i menigheten. Med bybanen har det fulgt med utbyggingsplaner. Så er tilfelle også i Storetveit. En rekke nye leiligheter er i ferd med å bygges. Leilighetene ligger i et høyt prisleie. Blant de 6800 som bor innen menighetens grenser er de sosiale kårene gode. Området er først og fremst et boligomdråde, men større firma, rederi og forrettningsforetak har sine kontor her. Noen butikkområder er der også, da helst dagligvarebutikker. Men også i Storetveit er der mennesker som enten p.g.a. høy gjeld eller p.g.a.sykdom, familieforhold, alder, arbeidsledighet, rusmisbruk kan streve med å få endene til å møtes. Gjennom det diakonale arbeid gjøres disse erfaringene. I eneboligområdene er gjennomsnittsalderen relativt høy. Men det erfares at barn overtar sine foreldres boliger. Så småbarnsfamilier er der i menigheten. I Storetveit er der svært få som sier de er fra Storetveit. De er fra Minde, Fjøsanger, Paradis osv.. Bare noen få sier de bor på Storetveit. Da tenkes det på husene som har tomt på Storetveit gård, hvor også kirken ligger. Storetveit menighet utgjør derfor ikke noen geografisk enhet. Geografisk ligger Storetveit menighet i to bydeler - Fana og Årstad. I praksis blir det mest kontakt med bydelsadministrasjonen til Fana.

4. Menighetsråd, utvalg, medarbeidere og ansatte

4.1 Menighetsråd

I forbindelse med valget i 2011 gikk menighetsmøtet inn for å redusere antall medlemmer i menighetsrådet fra 8 representanter til 4. Storetveit menighetsråd, perioden 2011 – 2015: Faste medlemmer: Per Kristian Erdal, Agnethe Mohn (leder) John Kristian Gramstad Rolfsnes ( f.t. permisjon fra vervet) Friede Andersen, Bjarte Holme (sokneprest) Visitasmelding for Storetveit 2013 - s. 1

Varamedlemmer: Ole Meyer, Astrid Solberg-Hansen (nestleder) Knut Sundt Rosenlund, Ingunn Karin Hegland Søfteland, Inger Setnes.

4.2 Utvalg

Menigheten har følgende utvalg: Arbeidsutvalg, diakoniutvalg, gudstjenesteutvalg, trivselgruppe for menighetshuset, styringsruppe menighetsutviklingsprosjekt, trosopplæringsutvalg, økonomiutvalg, byggekomitè handicaptoalett, grønn menighet (samarbeid med Bønes og ?)

4.3 Frivillige medarbeidere

Menigheten har stort behov for frivillige medarbeidere til de ulike aktivitetene, særlig med trosopplæring. Det brukes mye energi på å skaffe nok frivillige. Staben og menighetsrådet er klar over at vi må gjøre grep for at flere skal kjenne engasjement. Dette er ett av våre største satsningsområder. Det blir invitert til en årlig medarbeiderfest.

4.4 Ansatte

Menigheten har en stabil stab. Den nyest ansatte er diakon Reidun Laastad Dyvik, som startet i stillingen i november 2012. Siden Bønes ble utskilt fra Storetveit i 2002 har stabene fortsatt oppgaver på tvers av menighetene. Prestene i Storetveit og Bønes tjenestegjør i begge menigheter, med gudstjenester og kirkelige handlinger. Kapellan og diakon har 50% i hver menighet, konfirmantarbeidet har felles opplegg, og ungdomsklubben er for begge menigheter. Kateketstillingen var tidligere også delt likt mellom menighetene. Da trosopplæringsmidlene ble tildelt ble det opprettet full kateketstilling i hver menighet. De har 50% av lønnsmidlene fra trosopplæringen og 50% statlige kateketmidler. Pga konfirmantarbeidet har kateketene et tett samarbeid. I mange år har stabene hatt felles stabsmøter hver uke. Fra i høst har vi fellesmøte hver 3.uke, og atskilte møter 2 uker. Grunnen til at vi har flest egne møter er at vi da får mer ro til å konsentrere oss om vårt eget planarbeid og våre arrangement. Ved å veksle mellom fellesmøter og atskilte møter kan vi imøtekomme de som er ansatt i begge menighetene, og også dra fordel av å dele erfaringer og fellesskap. Det er mange deltidsstillinger hos oss. Organisten har 13% i Bønes, resten her, kirketjeneren har 50% hos oss, frivillighetskoordinator i 50% og administrasjonsleder 60%. Som nevnt tidligere, diakon og kapellan 50% i hver menighet. Det kan være krevende å finne tidspunkter til møter og arrangement som passer alle. Menigheten har et forholdsvis lavt folketall. Det er ikke mest gunstig når det gjelder tildeling av lønnsmidler. Menighetsrådet har påpekt overfor BKF at administrasjonleder har lav stillingsprosent i forhold til stillingsbeskrivelse. Med begrunnelse i at mangfoldet av arbeidsoppgaver ikke er sammenfallende med antall medlemmer i menigheten. Det er signal fra tidligere- og nåværende diakon at det er krevende å forholde seg til 2 menigheter. Dette luftes som en problemstilling. Før noe gjøres må det være trygghet for om det finnes noen annen løsning i forhold til lønnsmidlene til stillingen. Visitasmelding for Storetveit 2013- side 2 Fellesrådsansatte: Se under punkt 6.5.

Ansatte med bispedømmet som arbeidsgiver: Sokneprest Bjarte Holme (1990) Kapellan Gunn-Frøydis Unneland (2010) Sokneprest Gunn Kongsvik (2009)

5. Det åndelige livet i menigheten.

Generell vurdering

Når det gjelder en generell vurdering av det åndelige livet i menigheten, treffer sannsynligvis lesegruppen som tolket resultatet av undersøkelsen som er gjort i forbindelse med menighetsutviklingsprosjektet som menigheten er med i, rimelig godt. De skriver blant annet i sin tolkningsrapport:

«I hvilken grad henter menigheten og enkeltpersoner sin kraft og motivasjon ved troen på den treenige Gud, livets skaper og opprettholder, frelser og livgiver? Fremtrer menigheten som et sted der man bekjenner og henvender seg til den treenige Gud, og søker Guds vilje? En av informantene omtaler Storetveit som en katedral og konfirmasjonsmenighet. Dette kan stå som en overskrift over bredden i materialet knyttet til hvilken trosmessig rolle menigheten spiller. Gudstjenestelivet omtales i positive ordelag. På samme tid har menigheten stor troverdighet i møte med sorg og krise. Samme informant savner en anledning til å gå åndelig dypere, og svarene etterlater på tvers et inntrykk at mer bekreftelse enn utfordring Om lag halvparten i spørreundersøkelsen tilkjennegir at den lokale kirken bare i liten grad utfordrer, mens 7 av 10 kjenner seg styrket i tilliten til Jesus når de er i kirken. Noen knytter særskilte åndelige erfaringer til kor eller klubb eller erfaringer av mer privat karakter. Gudstjenesten formidler høytid, mens tilhørigheten i mindre grupper synes å gi en tettere kopling mellom liv og tro. Spørreundersøkelsen avslører likevel ikke noe sterkt behov for trosoppfølging i forhold til voksne. Tross dette synes det her å ligge utfordringer;både å gjøre formidlingen og den liturgiske tilnærmingen i gudstjenesten mer livsnær, og samtidig bringer erfaringene fra hverdagens treffpunkter tettere på søndagsgudstjenesten som menighetens hovedsamling.»

Selv om denne tolkningsrapporten er av ny dato, har det i menigheten gjennom en god del år vært arbeidet med å utfordre og å være livsnær. Som et ledd i dette har det vært arbeidet med en visjon som utfordrer til livsnærhet.

Menighetens visjon

Siden forrige visitas har menigheten vedtatt en visjon:

Storetveit menighet: Et levende og inkluderende fellesskap som speiler Guds kjærlighet.

Målet er at visjonen skal prege menigheten i menighetens ulike tiltak og aktiviteter. Som døpt er en korsmerket. En bærer merket som uttrykker at en hører Jesus til - at en er Guds barn. Det merket bærer en uansett kjønn, hudfarge og legning. Merket bærer en uansett om en lykkes eller mislykkes - uansett om en tviler eller tror. De døpte er hverandres søsken - elsket av visitasmelding for Storetveit 2013 - s. 3

vår Far i himmelen. Men hvordan elsker en hverandre - hvordan møter en hverandre? Oppleves en som en kirke som forkynner Jesus, og dermed tar på alvor at han gir en rett til å kalle seg kristen fra dåpen av? I Storetveit menighet vil en at disse spørsmålene holdes levende. Storetveit menighetsråd og menighetens ansatte har etter evne søkt gjennom åpenhet i holdning, ord og handling å fremme evangeliet om Jesus Kristus - den korsfestede og oppstandne Herre og Frelser – søkt i holdning og handling å arbeide for at menigheten skal være et levende og inkluderende fellesskap som speiler Guds kjærlighet. Om menigheten lykkes i å realisere sin visjon måles ikke først og fremst i hvor mange som slutter opp om menigheten, men i hvordan en møter hverandre med ord, i holdning og handling, og i hvordan en tar vare på hverandre. Visjonen måles heller ikke i graden av enighet i menighetens felleskap, men langt mer i hvordan en lever med uenighetene - om en kan være åpen og snakke ut og være seg selv, uten å være redd for å bli avvist og utstøtt - utnyttet og misbrukt.For en menighet er vel dette grunnleggende for at menigheten kan styrkes og antallet som tar del i fellesskapet, vokse. Et annet ledd i arbeidet for å utfordre og å være livsnær har vært et ønske om å finne mer ut av menigheten, lære den bedre å kjenne for å få mer kunnskap om hvordan drive og utvikle menighetsarbeidet bedre til beste for fellesskapet en menighet skal være. Det resulterte i at vi grep muligheten da invitasjon kom om å bli med på prosjektet: «Menighetsutvikling i folkekirken.»

Menighetsutviklingsprosjektet.

For å bli med på prosjektet «Menighetsutvikling i folkekirken» kanalisert gjennom Bjørgvin bispedømme ledet av ansatte ved Menighetsfakultetet måtte det søkes. I søknaden for å bli med summeres på en god måte utviklingen siden sist visitas og situasjonen i menigheten:

«I 2002 ble Bønes menighet skilt ut fra Storetveit. Det ble merkbart for Storetveit menighet, for da ”mistet” menigheten godt 8000 medlemmer. Mange menighetsaktive bodde i den delen av menigheten som ble skilt ut. Storetveit menighet har derfor vært i en omstilling fra å være en stor menighet til å bli den minste i Fana prosti med de utfordringer det representerer for å finne seg selv igjen.

Etter utskillingen som resulterte i Bønes menighet, har begge menighetene fremdeles felles ansatte. Det gjelder tre prester, diakon og kirketjener. Fram til høsten 2009 tjenestegjorde kateketen i begge menigheter. Men da Fana prosti fikk tildelt trosopplæringsmidler fikk de to menighetene opprettet hver sin kateketstilling. Mye flott menighetsbyggende arbeid er i gang for alle aldrer, og over 120 har en eller flere menighetsrelaterte oppgaver. Samtidig representerer synkende gudstjenesteframmøte og synkende oppslutning om nattverdbordet en utfordring. Særlig gjelder dette den yngre delen av menigheten. I menigheten er det tatt grep for å rekruttere flere til menighetens fellesskap og da særlig blant småbarnsfamiliene. Det er gledelig å oppleve at menigheten gjennom bl.a. babysang og knøtte- sang opplever at småbarnsfamiliene kommer. I disse dager sluttføres trosopplæringsprogrammet for barn og ungdom fra 0-18år og skal sendes videre for godkjenning. Det som denne prosessen entydig har avklart, er behovet for øket frivillig innsats skal programmet kunne gjennomføres. For Storetveit menighet vil det være en stor

visitasmelding for Storetveit 2013 - s. 4

utfordring. Et stort behov er det i menigheten å få til en samlet strategi for de ulike arbeidsgrenene. Menighetsrådet har nylig vedtatt en visjon for sitt arbeid som en ønsker skal gjennomsyre alt arbeid i menigheten: ”Storetveit menighet: Et levende og inkluderende fellesskap som speiler Guds kjærlighet.” Med bakgrunn i utfordringene menigheten står overfor med å finne sin identitet, og for å kunne lykkes i realiseringen av trosopplæringsprogrammet og lykkes i å utvikle en samlende strategi for styrket og voksende menighetsfellesskap hadde det vært utfordrende, meningsfylt og målrettende å få kunne være med på den ”treårige reisen” vi er invitert til.»

Dette prosjektet har menigheten engasjert seg i, og det oppleves spennende, utfordrende og inspirerende. Hva det kan føre til, er fremdeles et åpent spørsmål, for prosjektets treårige reise er ikke over.

5.2.Det kirkelige arbeidet: 5.2.1. Gudstjenester:

Det er et ønske at søndagens gudstjeneste skal være menighetens hovedsamling. Gudstjenesteframmøtet og antall nattverdsgjester på søndagens gudstjenester har tross det gjennom flere år vært synkende. Familiegudstjenestene er der likevel rimelig bra oppslutning om. Og arbeid blir gjort for å snu denne utviklingen med synkende tall på de ordinære gudstjenestene. Gjennom året legges det nå opp til ulike typer gudstjenester i tillegg til familiegudstjenester og vanlige høymesser – som jazzgudstjeneste og ulike typer temagudstjenester. Dette er et spennende og utfordrende arbeid hvor flere blir engasjert og tar del. Det skal ikke rokkes med den godkjente liturgien, men en vil bruk de åpninger og muligheter den godkjente liturgien gir. Fra 1. søndag i advent 2011 har ulike deler av den nye liturgien vært utprøvd. På menighetsmøtet 30.september 2012 ga menighetsmøtet sin uttalelse som lå til grunn for utkastet til ny gudstjenesteordning som menighetsrådet sendte til Bjørgvin bispedømme for godkjennelse. Den nye gudstjenesteordningen er litt annerledes når det gjelder det tekstlige, men når det gjelder den liturgiske musikken, har menigheten valgt å holde på den som har vært brukt. Det samme gjelder også Fadervår. Der menigheten har valgt å holde på «Fader vår, du som er i himmelen», og ikke å gå over til den nye oversettelsen. Spørsmålet er reist om arbeidet som er gjort med ny liturgi vil inspirere flere - og da særlig flere unge – til å gå til gudstjeneste. Det kjennes på en frykt for at ytterligere flere – og deriblant også dem som trofast går til gudstjenste – vil bli fremmedgjort i gudstjenesten. Visitasmelding for Storetveit 2013 - s. 5

5.2.2. Statitistiske opplysninger

Innmeldinger Utmeldinger Døpte i kirke Døpte tilhørende Storetveit Konfirmanter Vielser Gravferder Antall gudstjenester Frammøtte til gudstjenester Antall guds tjenester med nattverd Antall nattverdgjester Offer/kollekt

Offer egen til menighet

2006 0 10 112 29 73 32 55 65 9584 45 2130 210771,50

122267,50

2007 1 8 113 32 105 30 66 55 8800 43 1749 208512

208512

2008 1 12 109 32 74 47 55 57 7457 43 1617 164218

104948

2009 3 19 106 47 58 35 60 51 5351 43 1483 216126

106512

2010 1 9 111 32 58 36 63 63 8737 36 1424 231418

130152

2011 0 9 90 32 63 60 42 56 6622 47 1479 212334

109130 2012 0 13 90 32 56 35 61 50 5730 46 1888 217555 112502

5.2.3.Barn og unge. Trosopplæring

Storetveit menighet fikk godkjent sin trosopplæringsplan «Vi er kirken» høsten 2012. Planen er utarbeidet av trosopplæringsutvalget og stab (hovedsakelig kateket). Vi arbeidet også tett opp til menighetsrådets ønske om en visjon for menigheten. Målet er at trosopplæringsplanen skal sammen med diakoniplan og kantorplan, fungere tverrfaglig og i større grad kvalitetssikre våre gudstjenester og øke antall gudstjenestebesøkende. Fordi vi er en liten menighet og en forholdsvis liten stab med få ulønnede medspillere, er planen forholdsvis enkel å gjennomføre med få aktører, men likevel mettet på innhold og trosopplæring  . Gjennom babysang møter vi dåpsforeldrene for første gang. Her inviteres de til å fortsette på babysang til barnet er ca 1år. Videre inviteres de til knøttesang frem til barnet fyller4-5 år. Da tar barnegospel over  . Gjennom sang, lek og lange (!) lunsj /kveldsmat måltider og mammakvelder, har vi de siste årene lagt et godt grunnlag for videre kontakt med dåpsfamiliene. Vi legger stor Visitasmelding for Storetveit 2013- side 6

vekt på å skape gode relasjoner, slik at terskelen for å bli med på myldredager, knøttesang og familiegudstjenester er lav. Trivselsfaktoren er høy og vi har i stor grad lykkes med å øke antall på familiegudstjenester, men ser klart en utfordring mht videre engasjement. Mange er positiv til å være til stede, men ikke til å ta ansvar eller gjøre en innsats i trosopplæringsarbeidet. Måltidet står sentralt i vår trosopplæringsplan: Smørelunsj etter samtlige familiegudstjenster, lunsj på babysang, kveldsmat på knøttesang, grøt eller lapskausservering på 2-6 års tiltakene, mammakvelder med reker, ost og kjeks og selvsagt ekstra god mat til tårnagentene og de lys våkne 11 åringene! Gjennom måltidet opplever vi at relasjoner skapes, kontakter knyttes og atmosfæren blir god. Skuldre senkes og man blir tryggere og kanskje mer lydhør og positiv til å opprettholde kontakten med kirken og forhåpentligvis kirkens budskap. Vi har utarbeidet og gjennomfører tiltak for barn 0-7 år (se plan) og ved hjelp av nasjonale tiltak som tårnagenter (8 år) og lys våken (11 år) har vi kommet et stykke på vei mht barn og trosopplæring. Fordi hvert tiltak ender i en familiegudstjeneste, er det også positive ringvirkninger for den delen av gudstjenestelivet i menigheten. Oppslutningen på våre tiltak ligger rundt 15-30% Utfordringen vår stiger i takt med barnets alder. Både fordi vi strever med frivillig engasjement (tordenskjolds soldater) og kapasitet blant de ansatte. Vi har i planen tatt høyde for denne utfordringen ved at vi velger å samarbeide med Birkeland og Bønes som har ungdom på stort sett samme skoler (f.eks Fana gymnas). Her venter vi på initativ fra Birkeland.

Konfirmantarbeid

Vi et godt utarbeidet konfirmantopplegg der både stab og ulønnede medarbeidere fra Storetveit og Bønes er i sving. 14 åringene inviteres til kirken en lørdagskveld våren før de slutter i 8 klasse. Her presenteres de ulike tilbudene ved tensing som synger og danser, klubben som viser film og bilder osv. Det hele toppes med en magiker som viser at «det er mye vi ikke ser som likevel skjer og er virkelig»  . Dette året er konfirmantantallet mellom Bønes og Storetveit mer jevnt enn noen gang: 68 fra Storetveit og 76 fra Bønes. (2013: 90 Bønes og 70 Storetveit). Deltagelsesprosenten ligger relativt stabilt på 80%. For å gi et adekvat tilbud til så mange ungdommer, har vi laget et omfattende opplegg som er avhengig av deltagelse fra stab og frivillige. Hovedstrukturen i konfirmantopplegget er at alle konfirmantene velger interessegruppe, hvor de møter menighetens arbeid og tydelige, kristne ungdom og voksne. I tillegg deltar de på undervisningssamlinger, gudstjenester, arrangement i menigheten og jobber med noen leksjoner via internett. Som tilbud nevnes: Tensing, samtalegrupper, klubb, sjømannskirketur til London og Hamburg, kreativ gruppe, diakonigruppe, BAG (deltagelse i barneaktiviteter, trosopplæringstiltak og gudstjenester) og Sportygruppe. Utfordringen er helt klart å følge opp med godt arbeid/ledertrening for 15 åringene. Bortsett fra klubbens og dens ledertrening, har vi ingenting å tilby disse ungdommene.

Skole, barnehage og kirke

Vi har et godt forhold til både skoler og barnehagene i menigheten. Skolene deltar aktivt på gudstjenester til jul og samtlige barnehager stiller på adventsgudstjenester i desember. De fleste deltar med sang, spill og pynting av kirken. Visitasmelding for Storetveit 2013- side 7

Menighetsbarnehagen

Storetveit menighet eier barnehagen. Den daglige driften ledes av stryrer og et eget styre. Barnehagen har…barn og …voksne. Staben deltar med samlingsstund, kirkebesøk, jule/påskevandring og har ellers god uformell kontakt både med barna og de ansatte.

Barnegospel 5-11 år

Hver onsdag samles 15-20 barn i alderen 5-11 til øvelse i menighetshuset. Barnegospel er en viktig del av vårt kontinuerlige barnearbeid og gjør en viktig innsats både i trosopplæringstiltak og på gudstjenestene. Dirigent og leder: Unni Blom

Mellomtveit 11-13 år

Fra årsrapporten

: Månedlige samlinger for 5-7 klassinger fra Minde, Paradis og Steinerskolen. På disse fredagskveldene kommer det mellom 12-35 barn, med et snitt på rundt 20 stk. Vi har et fast program bestående av leker, konkurranser, andakt i kirken og quiz. Da er det stor stemning og mange greie og ivrige barn. I år har vi vært så heldige å ha fire konfirmantjenter til å hjelpe oss. Disse har hatt nogenlunde faste oppgaver som å stelle i stand til andakt i kirkerommet, ha ansvar for kiosken og en lek. I tillegg er vi to voksne som leder det hele. Vi har hatt mange gøye og livlige fredagskvelder i menighetshuset hvor vi håper mange barn har fått et møte med livsglede og trosglede. På sikt ønsker vi å sette i gang et trosopplæringstiltak som innlemmes i Mellomtveit og rekrutterer enda flere barn til klubben.

Klubben i Storetveit og Bønes 14-18 år

Bjørgvin bispedømme har sitt ungdomsår dette året. Biskopen planla i utgangspunktet en visitas for både Bønes og Storetveit. Men siden det nå har blitt en visitas i hver av menighetene, var grunngivelsen nettopp ungdomsåret og en ungdomsmarkering. Derfor tas siste årsrapport fra ungdomsklubben inn i visitasmeldingen for å få det ferskeste innblikk i klubbens situasjon med utfordringer og oppgaver:

«Årsmelding 2012 for Ungdomsklubben i Storetveit Menighet

Nok et klubbår er vel overstått, vi kan se tilbake på et år med flotte opplevelser. Ved starten av klubbåret i Velsignet helg, siste helg i august, hadde Ungdomsklubben i Storetveit Menighet (Klubben) seks førsteårsgrupper og fem andreårsgrupper. I tillegg har vi i år fått startet opp Klubbens ressursutvalg (KRU), som består av ekstraledere, og hjelper til i gruppene, steller i stand fellesarrangementer og lignende. I etterkant av helgen, samlet Tria-lederne inn ti medlemmer til gruppen sin. Visitasmelding for Storetveit 2013 - s. 8

Klubbens medlemsmasse ligger stabilt på omtrent 165 medlemmer, hvorav ledergjengen består av omtrent 55, rundt 55 og 50 av medlemmene er henholdsvis første- og andreårsmedlemmer. Lederkurset (LK) består av rundt 20 medlemmer. Klubben har også enkelte ”avgåtte” ledere som deltar på enkelte turer. Dette er en gruppe på rundt 10-12 ledere. Arbeidet i Klubben er frivillig uten betaling, og det legges ned et betydelig antall timers arbeid. Alt mellom 600 og 1200 timer året er vanlig. De mest aktive lederne har 42 overnattingsdøgn årlig. Dette viser uten tvil at Klubben har en fantastisk god og engasjert ledergjeng. Rekrutteringen til Klubben er generelt svært god, til tross for noe svingninger fra år til år. I år var det litt færre søkere enn plasser, men ut på høsten ble disse raskt fylt opp, slik at førsteårsgruppene består av ca. 9 medlemmer hver. I andreårsgruppene har det også vært lite frafall, slik at hver gruppe har rundt 8 medlemmer. Det er altså populært å fortsette i Klubben etter konfirmasjonstiden; det er positivt. Klubben har også i år hatt mange ulike aktiviteter og turer. I vårsemesteret ble det blant annet arrangert gruppeturer, tidagers påsketur, vårsamling, og en ukes fottur i Rondane. Arrangementene i høst har også båret preg av at vi er en levende ungdomsklubb. Oppmøte på fellesmøtet i oktober var veldig bra, og på Klubbens høsttur til Dyrkolbotn, overgikk vi faktisk fjorårets rekord, og talte 167 stk. Etter turen dro hele Klubben i Storetveit og deltok på en jazzgudstjeneste. Andre juledag var Klubben med å arrangerer Ungdommens julegudstjeneste sammen med Tensing. Klubben var og med å arrangere Ung Messe i Storetveit i april. Utenom det som allerede er nevnt, har det blitt arrangert avdelingsmøter, juleavslutning, foreldremøter, ledermøter, Felles lederweekend til Stord og Felles lederweekend til Røldal. I høst ble det prøvd ut en annen løsning ved presentasjonsgudstjenestene som ble holdt 2. september. Konfirmantene ble fordelt etter sin kirke noe som medførte at Klubben ble delt over Storetveit og Bønes kirke. For Klubben er det viktig å være samlet nettopp fordi vi jobber over to menigheter, og vi ønsker derfor at både foreldre og menighet skal kunne se Klubben som helhet. Tidligere år har vi hatt hver presentasjonsgudstjeneste i Storetveit kirke. Vi kunne derfor tenkt oss å ta annethvert år i Bønes kirke og Storetveit kirke, dersom vi får ha egen presentasjonsgudstjeneste. Visitasmelding for Storetveit 2013 - s. 9

Likevel er det som danner grunnlaget for alle turene som arrangeres, det som foregår i gruppene. Hver gruppe i Klubben har ukentlige møter med andakt, lek og mat, hjemme hos medlemmer og ledere.

Kongsnut Vokterbolig og Sikringsbuen:

Kongsnut er en hytte vi kjøpte i ’96 og som Stiftelsen Storetveit Ungdomsklubb (SSU) driver. Hytten ligger ca 5 km øst for Finse, og er et godt utgangspunkt for turer. Det gjøres stadig forbedringer på begge hyttene og flere av Klubbens ledere drar på dugnadstur ca. hvert semester.

Webside:

Klubbens webside www.klubbis.no er et forum for alt fra beskjeder, turreportasjer, info om Klubben, ressursbank, billedarkiv, moro m.m. Aktiviteten på siden har sunket kraftig etter at ”facebook” har tatt over mye av informasjonsspreding og lignende, men blir fortsatt brukt som informasjonsbank i forhold til turer, semesterplaner osv. Dette har fungert til en viss grad, men vi jobber stadig med å finne nye løsninger for å gjøre siden bedre. Spesielt overfor foreldre når ungdommene er på tur, er det en viktig kanal i tilfelle forsinkelse, endringer av ankomsttidspunkt, ting som har skjedd og den type ting. Vi har også fått etterlyst turreferater fra eldre klubbiser som vil følge med på Klubbens aktivitet, så vi prøver å få ut et kort referat og noen bilder etter hver tur.

Lederkurset:

I høstsemesteret har vi hatt et kurs som startet med rundt 25 medlemmer, men har nå sunket til rundt 20 medlemmer. Lederkurset ledes av 4 ledere og er et ettårig kurs for utdanning av ledere til kristent ungdomsarbeid. Det stilles her høye krav til deltakelse, og regnes for å være et svært utfordrende og lærerikt år. Det holdes møter hver uke med foredrag og instruksjoner. Kurset er innom flere ulike temaer; kristne emner, sjelesorg, pedagogikk, ledelse og samarbeid. Visitasmelding for Storetveit 2013 - s. 10

Instruksjonene dekker kart og kompass, førstehjelp, fjellkjennskap, snøkjennskap, taubehandling, brelære, m.m. Sentralt står også utfordrende friluftsliv som skiturer, overnatting ute vinterstid, 10 dagers påsketur i høyfjellet, teltturer, samt en ukes brevandringskurs som drives med egne instruktører.»

5.2.5. Diakoni

«Diakoni er kirkens omsorgsarbeid. Den er evangeliet i arbeid, og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet.» Dette er Den norske kirkes definisjon på diakoni. I Storetveit menighet er det mange som er med på å virkeliggjøre denne visjonen, i det stille i dagliglivet, gjennom menighetsarbeidet direkte og gjennom bønn. Vi ber om Guds velsignelse til å gjøre dette i stor grad videre også!

Sorgarbeid:

Sorgarbeidet i Fana prosti fortsetter som tidligere, med invitasjon til sorgseminar for etterlatte etter dødsfall, én gang pr. semester. Seminar ble holdt i april, med gode tilbakemeldinger. Dessverre kom ingen nye sorggrupper i gang. To grupper starta i januar 2012 - etter seminaret i nov 2011.

Eldrearbeid:

På Storetveitgården og Fantoft omsorgssenter er det faste andakter annenhver uke, og diakonen og prestene har alternert på å ha disse. Aktiv Fritid holder til i Storetveit menighetshus annenhver tirsdag. En frivillig er hovedleder – med støtte av diakonen. Totalt drives det av 5-6 ledere. Ledersituasjonen er en utfordring framover – menighetsrådet er gjort oppmerksom på det. Antall medlemmer er på 30+, og frammøtet på ca 20 hver gang. Det jobbes med å få rekruttere flere nye og yngre medlemmer. På møtet i desember ga hovedleder beskjed om at hun trekker seg som hovedleder til jul.. Den nye diakonen Reidun Laastad Dyvik var med på møtet og vil fortsette som leder når hun begynner etter påske .Frem til Reidun kommer er vikardiakon Kari Bakke leder. I tillegg til Aktiv Fritid har vi hatt tre hyggetreff for eldre denne våren. Det tilbys skyss ifbm treffene. Drives av diakon og 7-8 medarbeidere. I høst hadde vi 15 års jubileum for Aktiv fritid. Dagen ble feiret 4 desember med stor fest, god mat, gode ord og et stort ønske om at Aktiv fritid vil bestå i 15 år til - minst. Denne våren og høsten har vi 10 søndager med kirkeskyss. Oversikt blir sendt ut og står i menighetsbladet, og så ringer folk selv direkte til sjåføren den aktuelle søndagen.

Besøkstjenesten:

Samarbeidet i prostiet fortsetter. Oppfølgingsseminar «spisset» mot besøkere ble holdt i april 12. Resulterte i potensielt to nye besøkere fra Bønes. Det tenkes at besøkstjenesten er forankret i de lokale menighetene med egne besøksledere der, men at en går sammen om større ting – f.eks. nevnte seminarer og kurs. Skjema og brosjyrer er laget over samme lest til alle menighetene. Visitasmelding for Storetveit 2013 - s. 11

Det er etablert kontakt med trygghetssykepleierne i Bergen. Disse tar kontakt med alle over 80 år som bor hjemme, og var interessert i å høre mer fra oss. Prestene og diakon følger også opp en del personer ifbm vanskeligheter/tunge ting i livet/familien, eller personer som ikke ser seg i stand til å komme til kirke lenger. Dette gjelder både samtale og soknebud (nattverd).

Prestene og diakon følger også opp en del personer ifbm vanskeligheter/tunge ting i livet/familien, eller personer som ikke ser seg i stand til å komme til kirke lenger. Dette gjelder både samtale og soknebud. ( nattverd ).

Konfirmantarbeidet:

Skoleåret 2011/2012 har igjen kateketen i Storetveit og diakonen sammen hatt en gruppe med diakonikonfirmanter. Målet var å skape en god møteplass og å gi innblikk i hva diakoni er v/undervisning, og ved å engasjere oss i bl.a. fasteaksjonen. Med i denne gruppa er også en konfirmant med utviklingshemming.

Kontaktklubben i Storetveit:

I Kontaktklubben for utviklingshemmede er det medlemmer fra forskjellige menigheter. Vi møtes annenhver torsdag i Storetveit menighetshus. Medlemmene blir jevnlig invitert med på gudstjenester og arrangementer/konserter i menigheten. Dette er med på å integrere klubbmedlemmene i det vanlige menighetsarbeidet på en god måte, og noen benytter seg av tilbudene. Klubben møttes til sammen 8 ganger i vår. Sommeravslutningen ble også i år holdt på Langegården – med sauer og hest og lapper og saft  ! Vi har vært veldig få på møtene det siste året. Ny brosjyre/program er utarbeidet, og sendes til medlemmene, alle bofelleskap og støttekontakter. I tillegg kommer det artikkel i Info-posten fra kommunen. Avslutning før jul med luciafeiring og julegrøt med mandel i. Stor stemning å gå med selvlaget lysestake i mørkt rom og synge Lucia.

Grønn menighet

Vi er nå godkjente som Grønn menighet, og jobber med å følge opp handlingsplanen som ble godkjent av menighetsrådet i august 2011. Det er også kommet på plass et fast grønt hjørne i menighetsbladet. Diakonen har hatt permisjon fra komitéen dette semesteret, pga andre oppgaver. Komitéen er felles for Bønes og Storetveit. Diakonen var med på et møte i høst. Vi hadde en « grønn « gudstjeneste på høsten, hvor skaperverket var i sentrum.

Sommeråpent:

Arrangeres for femte år på rad. Et flott arrangement og møtepunkt for oss i sommerferien. Hver tirsdag er det åpent hus fra kl. 11 30 til 13 30 på menighetshuset i skolens ferie. Da koser vi oss med vafler , te og kaffe ,og en god prat. Trivelig at menighetsbarnehagen kom innom et par ganger. Det var alt fra 5 til 20 som kom.

Visitasmelding for Storetveit 2013 - s. 12

5.2.6. Misjon:

Menigheten fortsetter sin avtale med Normisjon om fast støtte til misjonsprosjekt i Mali. I flere år har misjonen arbeidet med å lage et skriftspråk for Kassonkèfolket. Nå er vi konkret med på å bidra til oversettelse av Bibelen til Kassonkèspråket. Oversettelse av Det nye testamentet er ferdig. Det arbeides nå med oversettelse av Det gamle testamentet.

5.2.7. Kirkemusikalsk virksomhet

Storetveit kirke er en god konsertkirke både for sang og musikkinstrumenter. Og kirken har et godt orgel. Konserter arrangeres flere ganger i året både med lokale og eksterne musikalske krefter. I adventstiden ønsker lokale musikalske krefter å bruke kirken til konserter – konserter med god oppslutning. Ellers har menigheten barnegospelkor og et voksen kor, Agape. Begge korene deltar aktivt på flere gudstjenester i året.

5.2.8. Voksenarbeid

I perioder har menigheten hatt eget kulturutvalg som har arrangert kvelder med tema som går både på kirke og kultur. Målet er å ha to slike kvelder i semesteret. Disse kveldene har jevnt over hatt god oppslutning. Et kulturarangement som er fast innarbeidet er framføringen av Draumkvedet 6.januar i Fantoft stavkirke. Kvedere fra ulike deler av landet har framført kvedet, og oppslutningen har vært så god at det må arrangeres to framføringer hver gang. Det har blitt en flott tradisjon. Hver onsdag er der et arrangement i kirken vi har kalt «Kveldstoner i åpen kirke». Den varer ca. tre kvarter, og de som kommer kan komme og gå når de vil: Tanken er å få en stund i kirken til bønn og meditasjon. Oppslutningen varierer, men noen har funnet sin plass i menigheten ved disse stundene og blitt frivillige medarbeidere. Etterpå kveldstonene i kirken er alle som har anledning, velkommen til kveldsmåltid i menighetshuset. Tanken er å få til et hverdagsfellesskap der vi kan snakke om løst og fast. Mange fine samtaler har dette åpnet for. Gjennom dette har også noen funnet veien til søndagens gudstjeneste og nattverdbordet. Dette oppleves som et verdifullt tiltak som er med på å fremme menighetens visjon.

6.Kirkerhus og personale – rapport fra kirkelig fellesråd

Rapport fra BKF i forbindelse med bispevisitas i Storetveit menighet 25. - 29.09.2013

Her følger rapport fra Bergen kirkelige fellesråd i forbindelse med visitasen i Storetveit menighet i perioden 25. – 29. september 2013. Vi ønsker menighet, menighetsråd og stab lykke til med visitasen.

6.1Kirkebygget

Kirken ligger i nordre del av det gamle Birkeland sogn og ble bygget i 1928-30. Kirken ble bygget på gården Storetveits grunn, takket være bidrag fra Wilhelm Mohr og brødrene Odfjell. Kirken ble innviet 30. november 1930. Den har 600 sitteplasser. Visitasmelding for Storetveit 2013 - s. 13

Kirken har form av en enskipet langkirke med tilbygget oktogonalt kortårn i øst. Langhusets østre del har lave utbygg mot sør og nord i form av et kapell med forgang på sørsiden og et prestesakristi med gang i nord. Skipet er et langstrakt rektangulært rom dekket av en himling av tre. Rommet i sør tjener som dåpskapell. Inngangshallen i vest er et rektangulært rom dekket av hvelv. Sør for inngangshallen ligger et kjøkken/tavlerom med flatt loft, mens rommet i nord er overhvelvet. Det inneholder en gang til utgangsdør mot nord og trapp opp til galleri og loft. Rommet tjener som rom for orgelet i tilknytning til kirkens vestgalleri. Kirken er bygget av bruddstein med innvendige murliv av tegl. Taket er tekket med teglpanner, mens kortårnet er koppertekket. Arkitekten har valgt å gi bygningen et anstrøk av nasjonal gotisk stil. Vinduer og portalåpninger er spissbuede, og utvendig står murene som upussede gråsteinsmurer med portal- og vindusinnfatninger av kleber.

Kilde: Hans Emil Lidèn

Orgel

Kirken fikk orgel i 1930 med 40 stemmer, tre manual og pedal og pnevmatisk overføring som ble drevet elektrisk. Dette orgelet ble erstattet i 1990. Det nye orgelet har 35 stemmer fordelt på tre manualer og en pedal, kombinert mekanisk/elektrisk overføring og sløyfelader.

Kirkeklokker

Storetveit kirke har tre klokker. En fra O. Olsen & Sønn klokkestøperi i Tønsberg, 1929. De to andre er umerket. Ringeanlegget ble oppgradert i 2007.

Tekniske installasjoner

I 2012 fikk kirken nytt varmeanlegg - nye benkevarmere ble montert. Ny luftbefukter ble også installert i 2012, og våren 2013 ble hovedtavlen for elkraft byttet. Kirken har taleanlegg som fungerer etter hensikten.

Universell utforming

Det er gjort en del tiltak for å få kirken universelt utformet. Det er trinnfri adkomst til hovedinngangen og det er laget tilgang til kor ved hjelp av løse skinner. Kirken har handicap toalett ved dåpskapellet. Teleslynge er montert.

Bygningsmessige utbedringer

I løpet av de ti siste år er det utført en del arbeider på bygget. Veggene i koret er rehabilitert i 2007 samtidig med at utvendige fuger ble utbedret. I perioden 2011-12 fikk kirken ny innvendig kalkmaling i kirkerommet og våpenhus. Samtidig ble de store veggteppene renset. I 2004 fikk bygget vannmåler. I 2010 ble septiktanken sanert og kirken ble tilknyttet det offentlige avløpsnettet. Visitasmelding for Storetveit 2013 - s. 14

Drift og vedlikehold av kirkebygget

Den største driftsmessige utfordringen i Storetveit kirke har de siste årene vært knyttet til oppvarming. Når anlegget nå er blitt fornyet, byr ikke driften av Storetveit kirke på de store utfordringene. Samarbeidet mellom menighet og driftsavdelingen fungerer også godt. På vedlikeholdssiden har det som nevnt vært utført omfattende arbeider innvendig. Fortsatt gjenstår litt arbeid. Bl.a. må klokkerkjøkkenet oppgraderes. Også kalkmaling på vestveggen over galleriet gjenstår. Utvendig er det større oppgaver som venter. Taket på kirken følges nøye, og nye takpanner må på plass i løpet av få år. Også murene rundt kirken og hellegangen må utbedres. Det samme gjelder flombelysningen.

6.2.Gravplasser i soknet

Storetveit kirkegård ble anlagt i 1954. Opprinnelig var det ved prestegjeldsdelingen i 1948 bestemt at Storetveit menighet skulle ha gravplass på Øvsttun kirkegård sammen med Birkeland menighet. Dette viste seg upraktisk i lengden, og i 1954 vedtok Fana kommune å sette i gang arbeid med en urnelund nord for Storetveit kirke etter planer utarbeidet av hagearkitekt Lindebrekke. Urnelunden ble innviet i 1956. Gravplassen har totalt 1831 urnegraver og har en størrelse på 10 da. Storetveit kirkegård har begrenset kapasitet, men det tilbys fortsatt graver uten begrensninger om at de som skal gravlegges på gravplassen skal ha tilhørighet til soknet. Årlig tildeles mellom 80 og 90 urnegraver på Storetveit kirkegård. Omtrent halvparten av disse tildeles som nye urnegraver, mens den andre halvparten urnene settes ned i eksisterende urnegrav. Ved gjenbruk av slettede graver vil vi i løpet av sommeren 2013 få frigjort 50 nye graver. I tillegg ryddes det plass til et utvidet antall graver mot nord i påvente av planlagt utvidelse. De aktuelle områdene for utvidelse av Storetveit kirkegård er mindre arealer nord og vest for eksisterende gravplass. Areal er tilgjengelig, men reguleringsendring er nødvendig. Utvidelsen av Storetveit kirkegård er prioritert fra Akasia. Landskapet rundt Storetveit kirke er krevende å benytte til gravareal både når det gjelder vedlikehold og å anlegge graver. Det er derfor nødvendig å vurdere å ta i bruk alternative gravleggingsformer som navnet minnelund for at flest mulig skal få kunne tilbudt grav der de bor. Gravplassen har fine, store eiketrær som ettersees av Akasias trepleiere. Eikene ble senest beskåret for 2 år siden. En stor ask på den nedre delen av gravplassen har et stort vedlikeholdsbehov og kontrolleres årlig. Et eksotisk innslag på Storetveit kirkegård er urtidstreet som feller nålene om vinteren. Det blir i disse dager laget driftsplaner for hver enkelt gravplass, der det fastsettes intervaller for grasklipping og beskjæring av buskrabatter, som for øvrig ble utført på gravplassen i vinter. Ellers nevner vi at vannpostene på Storetveit kirkegård fungerer greit, det er behov for noe grusing av gangveiene, mens det ble foretatt noe oppgradering av hellegangene i høst/vinter. Det er ikke tinestrøm tilgjengelig på Storetveit kirkegård, men det foreligger planer for å få dette på plass. Visitasmelding for Storetveit 2013 - s. 15

Dessverre kan det ikke forventes noe løft i det generelle vedlikeholdet av gravplassen uten økte budsjetter, men det fortsettes med forbedring av rutiner innenfor de eksisterende økonomiske rammene og særlig med å forbedre avtaler og rutiner for bosshåndtering.

6.3. BKFs bruk av ressurser i Storetveit

BKF overførte i 2012 et driftstilskudd på kr 45 824 til Storetveit menighet. Lønnsutgifter til ansatte i Storetveit utgjorde i 2012 ca. kr 2,8 mill., mens driftsutgifter til Storetveit kirke utgjorde ca. 342 000 kr, der den største posten var strømutgifter på kr 152 000. Av investeringer i Storetveit kirke i 2012 brukte BKF ca. kr 711 000 på innvendig kalkmaling og ca. kr 577 000 på nytt varmeanlegg og hovedtavle. De totale kostnadene for innvendig kalkmalingen var på kr 1 064 000. Bergen kirkelige fellesråd dekket følgende stillinger i Storetveit menighet i 2012: Menighetskonsulent 0,50 årsverk Kantor/organist Kirketjener Frivillighetskoordinator 0,79 årsverk 0,50 årsverk 0,45 årsverk

6.4. Regnskap

Akasia Regnskap fører regnskap, fakturerer og betaler regninger for Storetveit menighetsråd. Samarbeidet mellom Akasia sin økonomikonsulent og Storetveit sin administrasjonsleder oppleves som bra. Det er innarbeidet gode rutiner for attestering og anvisning av regninger på internettbaserte programmer. Muligheter for rapportering via internett styrker samarbeidet og effektiviserer arbeidet både for de økonomiansvarlige i menigheten og ansatte i Akasia Regnskap. Regnskapet for 2011 ble gjort opp med et netto underskudd på kr 207 187. Innsamlede gaver og offer utgjorde i 2011 kr 356 900, hvorav kr 103 205 ble videresendt til andre formål utenfor menigheten. BDO AS har revidert regnskapet for 2011.

6.5. Personalforvaltning Bergen kirkelige fellesråd har følgende stillinger i Storetveit menighet Adminstrasjonsleder (60 %) Karin B. Grodås

Karin B. Grodås var tilsatt fra 20.08.2007 som menighetskonsulent (50 %). I forbindelse med omorganisering i BKF gikk hun over i stilling som administrasjonsleder (60 %) fra 01.11.2012.

Diakon (50 %) Reidun Laastad Dyvik

Reidun Laastad Dyvik ble tilsatt som diakon i Storetveit menighet 20.11.2012. Visitasmelding for Storetveit 2013 - s. 16

Kateket (100 %) Bodil D. Bredholt

Bodil D. Bredholt ble første gang tilsatt som kateket 13.08.1996, da på lønnsmidler fra staten. I 2001 ble kateketstillingene overfør til kirkelige fellesråd og BKF overtok arbeidsgiveransvaret. Fram til 01.10.2009 hadde Bredholt 100 % stilling som kateket med 50 % i Bønes menighet og 50 % i Storetveit menighet. Da trosopplæringsmidler ble tildelt Fana prosti, ble Bredholt tilsatt i 100 % stilling som kateket i Storetveit menighet, på 50 % kateketmidler og 50 % trosopplæringsmidler.

Kirketjener (50 %) Geir Møller

Geir Møller har vært tilsatt som kirketjener fra 01.09.2010.

Frivillighetskoordinator (50 %) Kari Bakke

Kari Bakke har vært tilsatt som frivillighetskoordinator i 50 % fra 16.08.2007.

Kantor (100 %) Ruth Bakke

Ruth Bakke har vært tilsatt som kantor fra 01.08.1973. Kjell Bertel Nyland Edvin Stenhjem Bratli kirkeverge administrasjonssjef Direkte tlf: 55597181

7. Planer, strategi og mål

Storetveit menighet har vedtatt diakoniplan og godkjent trosopplæringsplan. Behovet er der for å se planene i sammenheng under en felles visjon. Visjonen er vedtatt og denne meldingens overskrift, og planene blir sett i sammenheng. Utfordringen er å få realisert planene En annen utfordring kommer til uttrykk i denne uttalelsen om Storetveit menighet: «Storetveit menighet er en hverdags menighet og ikke søndags menighet» Meningen med uttalelsen var å få fram at der skjer veldig mye i hverdagen i menigheten, men at aktiviteten ikke kommer til uttrykk i oppslutningen om søndagens gudstjeneste. Så å si hver kveld er der aktivitet på menighetshuset – aktivitet for mennesker i alle aldre. Det er gledelig. Mens oppslutningen om søndagens gudstjeneste er en utfordring med bakgrunn i den synkende gudstjenesteoppslutningen. Mange har en eller flere oppgaver i menigheten. Menigheten kan glede seg over engasjerte og dyktige frivillige medarbeidere. Men til de mange oppgaver og til de ulike planer og aktiviteter trengs langt flere frivillige. Altfor mange oppgaver er samlet på for få hender.Dermed en tredje utfordring – å rekruttere flere frivillige. Her kan bl.a. nevnes å rekruttere mange nok til å stå på valg til menighetsråd og til ulike oppgaver innen trosopplæringen. Dette arbeides det med i menighetsråd og stab. Derfor er der takknemlighet i menigheten for menighetsutviklingsprosjektet. Å være med der har fått samtalen i gang som vekker engasjement for menigheten. Håpet er at menighetsutviklingsprosjektet kan hjelpe til med å stake ut en kurs for å kunne virkeligjøre menighetens visjon, hjelpe oss til å gjøre de riktige strategiske valg. Visitasmelding for Storetveit 2013 - s. 17

8.Sluttord.

Lønnede og frivillige medarbeidere i Storetveit menighet gjør en innsats som gir grunn til stor takk og respekt. Uten deres innsats hadde ikke menigheten fungert som menighet. På flere områder står menighetsarbeidet sterkt. Men der er fremdeles nok av utfor-dringer og uløste oppgaver. Det merkes at lønnede stillinger er for små i stillingsstørrelse i forhold til oppgavene. Styrkede lønnede stillinger er en nødvendig oppgave å løse. Men også rekruttering av flere frivillige medarbeidere. Alt kan ikke legges på lønnede stillinger. Samtidig må hele tiden for all strategisk tenkning og planlegging dette spørsmålet være det ledende: Hva er livsnødvendig for en levende menighet - en menighet som er åpen og inkluderende med Jesus Kristus som Herre og Frelser – en menighet som er et levende og inkluderende fellesskap som speiler Guds kjærlighet? Storetveit november 2013 Agnethe Mohn leder i Storetveit menighetsråd Bjarte Holme sokneprest i Storetveit Visitasmelding for Storetveit 2013 - s. 18

Vedlegg:

Rapport fra lesegruppen til Storetveit menighet 2012

Prosjektet Menighetsutvikling i folkekirken - Storetveit menighet

1. Om rapporten

Denne rapporten presenterer en vurdering av data fra Storetveit menighet. Dette innebærer statistikk om kirke og folk, 128 svar på spørreskjema, og 15 oppsummeringer av intervju. Datainnsamlingen har skjedd i perioden august / september 2012. Vi tror at den informasjon som man får fra disse dataene kan være nyttig for ledelsen i lokalmenigheten for videre samtaler omkring planer og strategier. Selv om svar på spørreskjemaene og intervjuene representerer bare et lite utvalg av medlemmer, mener vi at de fanger opp viktige erfaringer og oppfatninger hos mennesker med tilhørighet til kirke og lokalsamfunn som det er verd å lytte til. Våre analyser og kommentarer er ment som en hjelp for menigheten for å bedre innsikten i hvordan folk tenker, tror og handler. Vår oppgave har vært å speile tilbake til menigheten det vi har lest og observert ut fra foreliggende data. Vi kommer med noen spørsmål og utfordringer til videre arbeid i menigheten, men har ikke direkte anbefalinger om hvamenigheten bør gjøre. Det videre arbeidet i prosjektet ”Menighetsutvikling i folkekirken” vil være til hjelp i bearbeiding og tolkning av innholdet i denne rapporten, og videre drøfting av strategi og eventuelle tiltak. Det er de lokale medarbeidere som har gjennomført spørreskjemaundersøkelsen og gjennomført samtaler som ligger til grunn for denne rapporten. Uten alle de velvillige personene som har fylt ut spørreskjema og fortalt om sine erfaringer og oppfatninger hadde arbeidet ikke vært mulig. Vi som har lest de innsendte data og skrevet denne rapporten er ikke del av menigheten. Dette kan være en åpenbar hemsko. Samtidig håper vi at dette utenfrablikket kan bidra både til å bekrefte og eventuelt korrigere egne oppfatninger. Så langt vi har maktet, har vi forsøkt å etablere et objektivt tilsnitt. I denne rapporten kommenterer vi spørreskjemaundersøkelsen relativt summarisk, da vi henviser til vedlegg som viser svar på de ulike spørsmålene. Intervjuene omtales mer grundig. Det legger her vekt på å få frem hovedinntrykket fra svarene, ev. nyanser imellom ulike grupper av informanter, og hva som virker overraskende. Vi legger vekt på å få frem ulike synspunkter som kommer frem i materialet, og legger mindre vekt på hvor mange som har de ulike meninger. (Metoden for utvalg av informanter og innsamling av data tilsier også at det lett kan bli feil om man vektlegge det kvantitative.) Første del av rapporten er et sammendrag av det vi har sett, disponert etter de fem dimensjoner ved menigheten som det arbeides med i prosjektet ”Menighetsutvikling i folkekirken”.

2. Hovedelementer

Ved lesning av det foreliggende materiale fra Storetveit menighet (spørreskjema, intervjuer og statistisk materiale), har vi dannet oss et bilde av menigheten og av kirkens rolle og posisjon i lokalsamfunnet. Det er alltid en risiko ved å tro at man forstår et lokalsamfunn man selv ikke bor i eller har langvarig kjennskap til. På den annen side kan friske blikk utenfra noen gangerse ting som ikke er så lett å få øye på når man lever tett på den samme virkeligheten. s.1

Vi vil gi en kort oppsummering knyttet til 5 hoveddimensjoner ved menighetsutviklende arbeid i en folkekirke (Se omtale av de fem dimensjoner i artikkelen «Hva er vi kalt til å være og kalt til å gjøre? Fem dimensjoner ved å være menighet», i

Sammen i forandring

, IKO-Forlaget 2011.)

2.1 VED TRO

I hvilken grad henter menigheten og enkeltpersoner sin kraft og motivasjon ved troen på den treenige Gud, livets skaper og opprettholder, frelser og livgiver? Fremtrer menigheten som et sted der man bekjenner og henvender seg til den treenige Gud, og søker Guds vilje?

En av informantene omtaler Storetveit som en katedral og konfirmasjonsmenighet. Dette kan stå som en overskrift over bredden i materialet knyttet til hvilken trosmessig rolle menigheten spiller (jf QB 2.2). Gudstjenestelivet omtales i positive ordelag. På samme tid har menigheten stor troverdighet i møte med sorg og krise. Samme informant savner en anledning til å gå åndelig dypere, og svarene etterlater på tvers et inntrykk at mer bekreftelse enn utfordring (jf QB 2.4). Om lag halvpartene i spørreundersøkelsen tilkjennegir at den lokale kirken bare i liten grad utfordrer, mens 7 av 10 kjenner seg styrket i tilliten til Jesus når de er i kirken. Noen knytter særskilte åndelige erfaringer til kor eller klubb eller erfaringer av mer privat karakter. Gudstjenesten formidler høytid, mens tilhørigheten i mindre grupper synes å gi en tettere kopling mellom liv og tro. Spørreundersøkelsen avslører likevel ikke noe sterkt behov for trosoppfølging i forhold til voksne (jf QB 3.2) Tross dette synes det her å ligge utfordringer; både å gjøre formidlingen og den liturgiske tilnærmingen i gudstjenesten mer livsnær, og samtidig bringer erfaringene fra hverdagens treffpunkter tettere på søndagsgudstjenesten som menighetens hovedsamling.

2.2 I VERDEN

I hvilken grad er personer i menigheten bevisst sitt kall og oppdrag i lokalsamfunnet og verden ellers? • for å vitne om Jesus Kristus? • for å vise omsorg for mennesker og ansvar som forvaltere av Guds skaperverk?

En stor gruppe mennesker mener at kirken bør delta i den offentlige samfunnsdebatt. At dette skal ha karakter av en type indremisjon er det derimot få vitnesbyrd om. En informant skriver at hun/han ønsker at kirken er tydeligere på at kjærlighet er det viktigste å navigere etter, og at dette går foran tro. Denne praktiske omsorgen for mennesker, særlig gjennom menighetens sorgarbeid, synes å være også dens viktigste stemme utad (jf QB 2.2). En informant snakker om menigheten som noen som representerer den gode siden av kristendommen, ikke den mørke og fordømmende. Kirkens kulturtilbud vitner om vilje til å være folkekirke og nær folk flest (jf QB 1,4). Intervjuene med de som tilhører gruppen ”menighet”, peker likevel på at menigheten har et stykke å gå for å nå utover de som er aktive og de som møter menigheten i livets terskelsituasjoner. Her er svarene ”ingen erfaring” gjennomgående. Her er det et stort potensiale for en menighet som nominelt har 3 av 4 medlemmer i lokalsamfunnet som medlemmer.

2.3 I FELLESSKAP

Er menigheten et lærende fellesskap, der alle lærer gjennom samvær og undervisning? Er menigheten en arena og værested for alle døpte medlemmer, også de som søker kirkens uliketjenester? Opplever den enkelte seg verdsatt og respektert med sin unike livserfaring og i denlivssituasjon en er, uansett alder, etnisk tilhørighet og funksjonsdyktighet?

s.2

Om lag 80% av de 128 som har svart på spørreundersøkelsen, forteller at de opplever sin lokale kirke som ganske eller meget åpen og inkluderende. Mange har også glede og inspirasjon ved kirkens konserttilbud (jf QB 2,6), og menigheten har stor troverdighet i møte med sorg og krise. Likevel har deltakelsen i menighetens gudstjenesteliv vært synkende de siste årene (2006: 147 / 2009: 105). Også oppslutningen omkring dåp og konfirmasjon synker. Ut fra vitnesbyrdene fra de deltakende og ansatte synes dette paradoksalt, og det har kanskje åpenbare strukturelle årsaker (jf Bønes). Men det kan også skyldes valg som er gjort lokalt. Noen informanter håper at gudstjenestene i større grad skal involvere og inkludere de unges erfaringer. Er dette en delårsak? Gudstjenestens katedralfellesskap virker bekreftende for voksne som er fortrolige med tradisjonell gudstjenestespiritualitet, mens menigheten strever noe med å nå inn til både mer uerfarne kirkegjengere og de som har andre forventinger til gudstjenesten enn den liturgiske fromheten kan bekrefte. En av informantene forteller om en ny dynamikk i menigheten knyttet til trosopplæringen:

”Vi har begynt fra scratch, og gått fra tomme til fulle hus. Fra ingen støy til mye støy. Satsingen på trosopplæring har gått litt på bekostning av de voksne”.

Synkende gudstjenestedeltakelse og liv og røre blant de minste (utenom høymessen) synes å representere en utfordring å ta tak i. At de fleste som går i kirken velger å gjøre det sammen med andre (jf QB 2.5) kan også være en indikasjon om at det er lengre vei for de som er ensomme og lever alene til å gå i kirken.

2.4 MED DELTAKELSE

Er menigheten bevisst på at flest mulig av medlemmene (barn, unge, voksne og eldre) skal være delaktig og ha en oppgave i gudstjenesteliv og andre deler av menighetens virksomhet? Får den enkelte mulighet til å delta ut fra sine interesser, livserfaringer og egne forutsetninger?

8 av 10 i spørreundersøkelsen forteller at de hadde en positiv opplevelse sist de var i kirken. Erfaringen av åpenhet og inkludering trekker i samme positive retning. Langt fra like mange ønsker å bli utfordret til selv å bidra (jf QB 2.8). Tradisjonelt har aktiv deltakelse vært knyttet opp mot hverdagsaktivitetene i menigheten. Her vitner informantene både om delaktighet og forpliktelse. Å etablere dette innenfor folkekirkens rammer med særlig retning mot menighetens gudstjenesteliv, trosopplæring og konfirmantarbeid, synes det å være vanskeligere å få til. Lang tradisjon for at dette tilhører presten og de ansatte, spiller trolig en vesentlig rolle også i Storetveit. Travelhet og andre strukturelle årsaker er tunge faktorer som krever bevisste, offensive motstrategier. Egen frivillighetskoordinator i menigheten vitner om vilje til å få dette til. Et sted å begynne kan være å styrke relasjonen mellom råd og ansatte, samt mellom de ulike arbeidsområdene i menigheten.

”Vi jobber på hvert vårt felt”,

sier en informant. Menigheter som ønsker å agere mer enn kun å respondere, krever en godt organisert fellesskapskultur hvor målsettinger formuleres og følges opp. Her synes det også i Storetveit å være et stykke å gå.

2.5 I ENDRING / BEVEGELSE

Er menigheten bevisst sin historie og egenart, sin styrke og svakheter? Er menighetens ledere åpne for å lære og å lytte til gode råd fra medlemmer og medarbeidere, og viser vilje til å ta risiko og å endre det som kan endres? Blir den enkelte stimulert til å arbeide med sin tro og sitt engasjement som troende?

Informasjonen fra ledergruppen har lite sprik i hvordan vi-fortellingen presenteres. ”Sosiale, støttende, utadvendte” er karakteristikken som informantene gir av menighetens ledelse. Dette synes å samle opplevelsen de som er i kontakt med menigheten har av felleskapet i Storetveit. s.3

Et høyreist kirkebygg profilerer også menigheten som høytidsmenighet, samtidig som lange tradisjoner med kor- og klubbarbeid gis plass. De største endringene synes å knyttes til trosopplæringssatsingen. Videre vitner en av informantene om at utskillingen av Bønes fra Storetveit for om lag ti år siden fremdeles merkes både bemanningsmessig og organisatorisk. Lavere søkning henimot gudstjenesteliv, dåp og konfirmasjon blir ikke tematisert som noen utfordring, selv om enkelte nettopp drømmer om en framtid med reell vekst. Om dette ikke har enklere strukturelle årsaker, bør det etter vårt syn vies oppmerksomhet. Oppsummert handler punkt 2.5 om å investere et godt omdømme og kanskje ta noe mer tak i forhold som synes underkommunisert. Flere kommenterer at medarbeidere og enheter jobber mye side om side. ”I samme båt” kan kanskje være en overskrift over en prosess som samler kreftene i retning av å bety enda mer for enda flere i lokalsamfunnet i Fana.

3. Statistikk for Storetveit sokn (se eget vedlegg)

3.1 Innledning

Vi viser til egen statistikk for Storetveit sokn og Bergen kommune. Vi kommenterer her det vi opplever som relevant for også å belyse tolkningen av de andre dataene. Demografisk statistikk gjelder for hele Bergen kommune, slik at man ikke kan lese ut spesielle tendenser og sammensetning for Fana bydel og Storetveit sokn.

3.2 Bergen kommune

Bergen, som storkommuner flest, er i vekst. Dette har også resultert i høyere fødselsrate. Det er jevn fordeling mellom kjønnene, og det befolkningsmessige tyngdepunktet er i alderen 20 – 55 år. De fleste innvandrere er fra land med annen konfesjonell tilhørighet enn den lutherske. Det er som ventet noen flere akademikere i Bergen enn i fylket og landet før øvrig. Hele 35,4% av befolkningen over 16 år har utdannelse på universitets- og høgskolenivå, mot 20% i Hordaland som helhet. Derimot bor folk litt trangere og tettere, og det er noen flere enepersonfamilier i bergensområdet enn omlandet rundt.

3.3 Storetveit sokn

Til tross for befolkningsvekst i kommunen som helhet, synker medlemstallet i Storetveit menighet (- 133 personer på 4 år). Det totale medlemstallet i Bergen kommune har i perioden falt fra 82% til 76%. De største utslagene for Storetveits vedkommende er i antall dåpshandlinger (2005: 125 / 2009: 106). Dåpsprosenten av det totale antall fødte har falt merkbart fra 65% i 2005 til 53% i 2010. Dette kan skyldes strukturelle forhold på stedet. Det kan også avspeile større avstand til kirke og kirkehus blant dem som er medlemmer eller bor i området. Informantene fra gruppen medlemmer kan peke i en slik retning, selv om mange ennå leser menighetsbladet og opplever at det er enkelt å komme i kontakt med kirkens medarbeidere når det er behov for det. 17% svarer at de opplever at kirken er en viktig bidragsyter i det lokale kulturliv. De fleste gir karakteren 3 og 4 (på en 6- gradert skala). Sammen med synkende gudstjenestesøkning, oppslutning om dåpen og økende antall utmeldelser kan dette vitne om økende avstand mellom den lokale menigheten og befolkingen i stort. Den store nedgangen i antall konfirmanter (2005: 132 / 2009: 58) velger vi å tro at har strukturelle årsaker (det kan også gjelde dåpen), mens gravferd og vigsel er noe mer stabilt. Tallene alene kan ikke forklare den store nedgangen i søkningen til høymessen søndag formiddag. Snittet var i 2006 på 147. Fire år senere var dette redusert til 105. Riktignok har søkningen til gudstjenester utenom høymessen økt fra 122 i 2006 til 130 i 2009. Lavere oppslutning omkring høymessen og nattverden er likevel så markant, at det krever en kommentar og en motstrategi. s.4

4. Spørreskjemaundersøkelsen i Storetveit menighet (se vedlegg)

4.1 Innledning

Det er 128 personer som har svart på standardisert spørreskjema. Dette har skjedd ved at personer har blitt invitert til å fylle ut papirutgave av skjema på ulike arenaer:  Konfirmantforeldre: 32,4%  Ungdomsledere: 32,4%  Hverdag og helg (menighetsbladet): 20,6%  Babysang: 6%,  Knøttetreff: 6%  Dåpsforeldre: 3%. Rundt halvparten er i alderen 40-59 år (46%), mens den andre halvparten fordeler seg ganske jevnt på de under 20, 20-39 og over 60 år. Rundt 6 av 10 er kvinner. Informantene har svart på spørreskjemaet ved å markere enighet/uenighet på utsagn ved å krysse av på en 6-gradert skala, fra «helt uenig» til «helt enig». I vår analyse har vi i utgangspunktet sett på alle som en samlet gruppe. Svar på spørreskjema er lagt inn i database og analysert ved bruk av QuestBack. Her i rapporten sier vi noe om grupper av spørsmål, i tråd med disposisjonen i spørreskjemaet, og viser ellers til vedlagt utskrift av dataanalyse. Gruppen som helhet gir et nokså representativt bilde av Storetveit som folkekirke. Likevel må vi anta at både de som er rekruttert gjennom menighetsbladet, konfirmantarbeid og trosopplæring i hovedsak er mennesker som i utgangspunktet har en positiv relasjon til menigheten. Spørsmål 9 forteller også dette. Nær 72% krysser enten av for sterk eller veldig sterk tilhørighet til kirken. Rundt 20% følger dette opp i et regelmessig gudstjenesteliv, mens hele 50% har krysset av for ”noen ganger i året”. De aller fleste har også lang botid i menigheten. 80% har bodd mer enn 10 år på stedet. Tilhørighet til kirken kan falle sammen med dette. Hele 96% gir den lokale menigheten de to høyeste verdiene i forhold til kirkens tilstedeværelse ved livets terskelsituasjoner. Denne positive grunnerfaringen setter også preg på hvordan vi leser svarene ellers.

4.2 Undersøkelsen del for del DEL 1: ”Mine erfaringer om den lokale kirke

 KONTAKT: De fleste krysser av i øvre del av skalaen, dvs at de er uenige i påstanden og fornøyd med informasjonen som kommer ut. 31% gir beste verdi (jf 1.1). Dette sammenfaller omtrent med hvor mange som regelmessig leser menighetsbladet. Rundt 35% har et distansert forhold til menighetsbladet på stedet (jf 1.3). 87% krysser av i øvre del av skalaen i forhold til personlig kontakt med menighetens ansatte. Tilsvarende gode verdier gir informantene på spørsmålet om å forstå hva som blir sagt (jf 1.5)  TROSLIV: I forhold til det sentrale spørsmålet om å bli styrket i troslivet i den lokale menigheten, er også her tyngdepunktet positivt. 72% er i øvre del av skalaen (jf 1.8) Tilsvarende tall er det for spørsmålet om å være sett og elsket av Gud (jf 1.7).  LIVSHJELP: Det er større sprik i materialet knyttet til spørsmål 1.2 om å få hjelp til å forstå eget liv. Tyngdepunktet er midt på skalaen. 32% gir verdien 3. Tilsvarende tall er det på 1.6 som handler om å bli utfordret på hvordan jeg bør leve.  KULTUR: På samme vis spriker tallene når det kommer til spørsmålet om kirkens som bidragsyter i det lokale kulturlivet (jf 1.4). Halvparten krysser av på 3 og 4. s.5

Storetveit framstår som en åpen folkekirkemenighet. Etablerte forventinger til menighetensom et sted for å høre og lære om Gud bekreftes. Vagere er tilbakemeldingen når det kommer til mer dagsaktuelle forhold.

DEL 2: Deltakelse og fellesskap

 DELTAKELSE: De mest utbredte og mest positive erfaringene gruppen har er knyttet til kirkelige handlinger (jf 2.2). Omtrent halvparten vil også kunne gå til nattverd (jf 2.7). Ønsket om å bli spurt til selv å utføre oppgaver er langt mindre (jf 2,8). Kun 6% kan veldig gjerne tenke seg en oppgave. 76% gir her en av de tre nederste verdiene.  FELLESSKAP: 82% hadde en positiv eller svært positiv opplevelse ved sist kirkebesøk (jf 2.1). Tilsvarende gode tall gir gruppen knyttet til spørsmålet om åpenhet og inkludering (2.3). Respekt (2.4), glede og inspirasjon (2.6) er også begrepet som gir høye verdier i undersøkelsen. Rundt 80% er i øvre del av skalaen her. Som kanskje forventet gir dette breddesnittet av positive folkekirkemedlemmer god score til menigheten på det de gjør i sine kjerneoppgaver. Menigheten har et godt omdømme. Langt færre ønsker dypere involvering. Dette sammenfaller med et bilde om at kirken identifiseres i denne gruppen med sine nedarvede oppgaver. I mindre grad er forventninger om en lokalmenighet som går ut over dette.

DEL 3: Ønske om endringer

 NYE TILTAK: Av nye tiltak, er det særlig spørsmålet om å gjøre mer for barn og unge som slår an. 65% gir her tilslutning i øverste del av registeret (jf 3.3). Mindre forventinger er det overfor tilsvarende tiltak for voksne (jf 3.2). Mange er fornøyd med situasjonen som den er. 8 av 10 ønsker få eller ingen forandringer i det tilbudet menigheten allerede gir (jf 3.5).  INNFLYTELSE: Gruppen har et positivt forhold til innflytelse gjennom offentlige valg (jf 3.6). 6 av 10 kan tenke seg å stemme. Derimot er ønsket om innflytelse mellom valgperiodene begrenset (jf 3.1). Likevel er det visse forventninger til at kirkens ledelse engasjerer seg i hva som rører seg i samfunnet (jf 3.4). 8 av 10 identifiserer seg med slike forventninger. Kanskje aner vi at gruppen forholder seg til sin lokale menighet omtrent som andre offentlige aktører. Kirkens skal være der når vi trenger den. Medlemmene forventer engasjerte ansatte som de ønsker engasjerte lærere og politikere, men de har bare i begrenset grad anledning til selv å bidra. Kirken er en offentlig størrelse folk har tillit til gjør en god jobb. Egen rolle som medlem er mindre bevisstgjort.

DEL 4: Kommentarer på åpne spørsmål

 GUDSTJENESTEN: En del informanter kommenterer gudstjenestelivet i menigheten. Kommentarene uttrykker ønsker om endring. ”Bevegelse” og ”aktivitet” er nevnt. ”Jeg synes kirken bør bli flinkere å gjøre menigheten mer aktiv under gudstjenesten”. Ungdom, kor, bruk av piano og gospelmusikk er stikkord i denne sammenhengen. Ønske om høytid, og større begrensninger på anledningen til å fotografere, er også nevnt.  FORENINGSVIRKSOMHET: Det henvises til erfaringer fra arbeid i kor, forening og lag. Gode erfaringer fra Ten Sing koples mot en oppfordring om å markedsføre slike tiltak bedre. Lavterskeltilbud er her et særskilt stikkord.  SAMFUNN: Det er også kommentarer knyttet til kirkens rolle overfor svakerestilte. Engasjement i hva ungdom er opptatt av nevnes også.  INFORMASJON: Noen ønsker tydeligere informasjon. Det gjelder kandidater til valgene, kirkens hjemmeside på nettet, rekruttering av frivillige og å være synlig på møtesteder i nærmiljøet. s.6

4.3 Oppsummering av spørreskjemaundersøkelsen Menigheten har mottatt 128 svar fra en ganske bred gruppe positive folkekirkemedlemmer. De fleste har bodd lenge på stedet og har møtt menigheten gjennom tradisjonelle folkekirkelige tilknytningspunkter. Som kanskje forventet gir dette breddesnittet av positive folkekirkemedlemmer god score til menigheten på det de gjør i sine kjerneoppgaver. Menigheten har et godt omdømme. Langt færre ønsker dypere involvering. Dette sammenfaller med et bilde om at kirken identifiseres i denne gruppen med sine nedarvede oppgaver. I mindre grad er det forventninger om en lokalmenighet som går ut over dette. Kanskje aner vi at gruppen forholder seg til sin lokale menighet omtrent som til andre offentlige aktører. Kirkens skal være der når vi trenger den. Vi forventer engasjerte ansatte som vi ønsker engasjerte lærere og politikere, men vi har bare i begrenset grad anledning til selv å bidra. Kirken er en offentlig størrelse vi har tillit til gjør en god jobb. Vår egen rolle som medlem er mindre bevisstgjort. Undersøkelsen vitner om et godt grunnlag for menigheten for videre satsing. Omdømme til kirkens kjerneoppgaver er godt. Utfordringen knytter seg til spørsmålet om endring og bevegelse. Synkende oppslutning på flere områder krever tiltak. Å etablere forståelse for dette, og å skape eierskap og engasjement for beslutningene som menighetens ledere tar, synes å være noen av de største utfordringene i tiden som kommer.

5. Intervju med medlemmer i Storetveit menighet

5. 1 Om informantene

Det er 15 informanter som er intervjuet. Av disse er det 6 som er i gruppen «ledere»/frivillige medarbeidere, 4 i gruppen «deltakere» og 5 i gruppen «medlemmer». Både i gruppene ”ledere” og i gruppen ”medlemmer” svarte alle ja som ble spurt. I gruppen ”deltakere” svarte 4 av 8 ja. Blant de 15 informantene var 10 kvinner, 4 menn og en hvor kjønnet ikke er markert i skjemaet.

5.2 Svar på de enkelte spørsmålene

Her presenterer vi momenter fra svarene på de enkelte spørsmålene. Vi legger vekt på å få frem ulike synspunkter som kommer frem i materialet, og legger mindre vekt på hvor mange som har de ulike meninger (en kvalitativ analyse). Nyanser mellom de ulike grupper informanter (Ledere – Deltakere – Medlemmer) trekkes frem der det er relevant. Vi har spesielt sett etter det som kan virke overraskende/uventet. Vi bruker nummereringen av spørsmålene slik det var i opprinnelig intervjuguide (spørsmål 3, 6 og 12 er da ikke med).

1. Fortell om dine erfaringer og opplevelse av den lokale kirke / menigheten?

Informantene formidler et bilde av en menighet med lavt konfliktnivå. Med unntak av et medlem som forteller om manglende forståelse for alternativ gudstro, formidler alle erfaringer av omsorg og støtte i møte med menighetsfellesskapet. Både prester og menighetsråd får gode skussmål, og det er særlig opplevelsen av medmenneskelighet som trekkes fram. Samtidig aner vi en viss distanse. Fokus er særlig på de ansatte. Det savnes også en viss dynamikk og uro, og at kirken kommer tettere på folks hverdag og de unge. Gudstjenestelivet framstår sin høytidsstemt, men kanskje noe sedat. Vi merker oss følgende kommentarer:  Det er en type katedral og konfirmasjonsmenighet. Vi jobber for … å få kirka inn i folks hverdag og ikke bare ved de store anledninger. (Leder)  Opplever å bli møtt med varme. Folk bryr seg (Deltaker) s.7

 En del av salmene kunne vært kuttet ned med noen vers (Deltaker)  Svært hyggelige prester og ellers ansatte (Deltaker)  Absolutt en bidragsyter til det medmenneskelige (Medlem)  Ingen andre opplevelser enn å ha vært i kirken ved bryllup, dåp og begravelser (Medlem)  Møtt av noen med lite forståelse når jeg hadde en alternativ gudstro (reinkarnasjon / ikke noe helvete) (Medlem)  Opplever støtte og åndelig liv (Leder)  Treffer jeg et barn ville jeg fortalt om kjekke aktiviteter (Leder)  Menighetsrådet er greie og jobber konstruktivt (Leder)  Ungdomsgudstjenestene er veldig greie, men det er ikke så mange av dem (Leder)

2. Beskriv hva du ville fortelle om menigheten til noen fremmede om hva de kan få eller ha nytte av ved å være del av denne menigheten.

Spørsmål to utfyller bildet som tegner seg ovenfor. Den hyggelige atmosfæren trekkes fram. Det samme gjør ledelsen som synes å ha tatt et fastere grep om den driftsmessige styringen av menigheten. Dette synes å handle om en viss profesjonalisering med større vekt på å jobbe i team blant de ansatte. Samtidig vitner svarene om at den sviktende oppslutningen om høymessen er merkbar. Dette fører både til strategier om å styrke gudstjenesten søndag formiddag, og å bygge opp alternative tilbud – både andre typer gudstjenester (blant annet for ungdom) og mer hverdagsbaserte aktiviteter. Det er vanskelig å finne substansielle utsagn fra gruppen ”medlemmer”. Vitner det om distanse? Vi merker oss følgende kommentarer:  Et fellesskap til å ta vare på familien hverdag og søndag (Leder)  Viss en sliter med noe – snakk med en av prestene (Deltaker)  Møter støtte og trøst når en snakker om ting en sliter med (Deltaker)  En svært hyggelig atmosfære som rører ved alle (Deltaker)  Jeg ville snakket om koret (Deltaker)  Det er snille og varme mennesker. De representerer den gode siden i kristendommen, ikke den mørke og fordømmende (Leder)  Folk blir eldre og faller fra (Leder)  Det er blitt en mer positiv holdning, mer struktur (Leder)  Det er vanskeligere å få frivillige (Leder)  Vi har en flott kirke. Vi satser på gudstjeneste (Leder)  Hvis du går i kirken på søndag virker den ikke aktiv, men det er et stort og bredt tilbud uten om (Leder)

3. Hva er du stolt av – eller ikke stolt av - ved din lokale kirke?

(ikke brukt dette spørsmålet)

4. Fortell om hvordan du opplever endringer i menigheten de siste 3-5 årene.

Deltakere i ledergruppen kommenterer strukturelle endringer. Det gjelder dels utskillingen av Bønes som eget sokn, som synes å ha fått konsekvenser for det frivillige arbeidet som nå må forholde seg til to staber og to menigheter. Videre kommenteres endringer i gruppen av ansatte. Det satses på s.8

trosopplæring og gudstjenester. Gudstjenestene synes å ha fått et noe mer ”katedralpreg”. Utenfor ledergruppen virker ikke disse endringene så synlige. Det formidles heller ikke noe ønske om særlige endringer. Vi merker oss følgende kommentarer:  Trosopplæringsplanen har stått for endringene (Leder)  Satsingen på trosopplæring har nok gått litt på bekostning av de voksne (Leder)  Ønsker ikke for store endringer. Fint som det er (Deltaker)  Savner G2 gudstjenester som menigheten hadde for noen år tilbake (Deltaker)  Har ikke lagt merke til noen endringer (Medlem)  Har for lite grunnlag til å ha noen mening (Medlem)  Det er vanskelig å få tak i frivillige medarbeidere. Det blir verre og verre (Leder)  Det har blitt mer Storetveitidentitet og Bønesidentitet. Mer skille og mer identitet til sin kirke (Leder)  Utskifting i stab og prester spesielt (Leder)  Løsrivingen av Bønes har ført til at man har mistet nøkkelpersoner på organisering og kommunikasjon (Leder)  Ungdomsarbeidet forholder seg til begge menighetene og det blir mye rot (Leder)

5. Fortell om eventuelle religiøse erfaringer eller opplevelse av Guds nærvær.

Religiøse erfaringer knytter seg hovedsakelig til en form for deltakelse. Sterkest er inntrykkene gjennom selv å være aktiv. Høytiden ved en høymesse trekkes også fram. Den medmenneskelige atmosfæren synes også blant enkelte å forsterke inntrykket av en kjærlig Gud. I gruppen ”medlemmer” formidles det i svært liten grad religiøse erfaringer utover at ”det er mer mellom himmel og jord …”.Vi merker oss følgende kommentarer:  Bruker mye tid på å være stille og be (Leder)  Føler Guds nærvær når jeg folder hendene i kirken, tenner lys og går til nattverd (Deltaker)  Forlater alltid kirkerommet fylt av livsgnist (Deltaker)  Vi føler mer Guds nærvær når vi opptrer (Deltaker)  Ingen erfaringer / opplevelser (Medlem)  Tror ikke nødvendigvis at jeg må gå i kirken for å bevise at jeg tror på Gud (Medlem)  Det er nytt med åndelige opplevelser for meg (Leder)  Bibelens Gud vil at jeg skal være menneske ( … ) Gud er større nå enn før (Leder)  Mange i klubben må komme seg på tur for å ha en sterkere tro (Leder)  Jeg opplever religiøst nærvær av Gud gjennom musikk, spesielt i kirken (Leder)

6. På hvilken måte opplever du at kirken tilfredsstiller / ikke tilfredsstiller dine åndelige behov?

(ikke brukt dette spørsmålet) s.9

7. I hvilken grad opplever du at det er rom for deg, din tro og dine holdninger i den lokale kirke?

Romslighet synes å være et utpreget trekk ved arbeidskulturen i Storetveit. ”Har fantastiske kolleger”, forteller en ansatt. Det er en svært god attest å få. Denne romsligheten kan av andre tendere mot utydelighet. Kanskje kunne den pastorale ledelsen og de strategiske valgene vært formulert klarere? Gruppen av medlemmer antar stort sett at det er plass for dem, selv om erfaringene er temmelig diffuse. Vi merker oss følgende kommentarer:  Veldig stort rom. Åpenhet og kultur for å snakke om det vi tror på (Leder)  I sterk grad. Blir hørt og sett (Deltaker)  Det er rom i og med at vi er en sammensatt gjeng fra ulike kirkelige fellesskap (koret) — (Deltaker)  Kan vel strengt tatt ikke mene noe, fordi jeg ikke er deltakende under gudstjenester (Medlem)  I stor grad, så lenge en er politisk / åndelig korrekt (Medlem)  Jeg har problemer med å lære sangene og huske ting, men det er ikke noe problem. Jeg er like velkommen (Leder)  Har fantastiske kolleger (Leder)  Jeg har ikke prøvd ut tankene mine for menighetsrådet, men hos de ansatte er det rom (Leder)  Kirken er veldig grei i sin veiledning / … / Gudstjenestene (de vanlige) er ikke alltid så aktuelle. Liturgien er grei, men salmevalget er det vanskelig å henge med på, litt traus, veldig høytidelig stemning (Leder)  Stor grad rom for meg, men jeg blir utfordret lite i det rommet. Ingen leder meg i religiøse spørsmål eller er veileder (Leder)

8. Fortell om en (eller flere) opplevelse der du var glad for å være en del av kirken og/eller den lokale menigheten? Er det noen opplevelse som har gitt deg sorg eller uro over menigheten?

Gruppen ”medlem” representerer mennesker som stort sett møter kirken sin ved de store anledningene. Da fungerer fellesskapet godt. Menigheten har et godt omdømme og de ansatte har på generell basis mye goodwill. Den gode tonen blant de ansatte gjør at dette er et godt sted å arbeide. Likevel synes det å være en viss avstand mellom de som representerer de folkekirkelige kontaktflatene og de som har ansvar for ulike aktiviteter i menigheten. Igjen trekkes mangelen på frivillige fram. Det synes nok også å være et visst savn av at mer konfliktfylte teologiske og samfunnsmessige spørsmål tas opp og kommenteres. Det kan hos noen skape en uro for hva kirkens ledere egentlig mener om disse spørsmålene. Vi merker oss følgende kommentarer:  Staben og menigheten har masse goodwill (Leder)  Vanskelig å finne frivillige (Leder)  Uten menigheten og støtte fra gode mennesker, vet jeg ikke hvordan jeg skulle kommet over ting (Deltaker)  Spesielt minnegudstjenester gir god trøst (Deltaker)  Under alle omstendigheter er jeg glad for å være en del av menigheten  (Deltaker)  Alle gangene vi opptrer er spesielle (Deltaker) 

 De gangene jeg har vært i kiren har det vært godt å være sammen med andre (Medlem)  I forbindelse med begravelse / sorgarbeid har det vært godt å være i kirken (Medlem)  Uro på grunn av skille/syn på homofili. Troen på helvete, og at udøpte barn ikke blir tatt i mot i Guds rike (Medlem)  Når jeg er nedfør har jeg kommet på konserter på onsdager og føler meg bedre (Leder)  Vi har hatt en helg med 2-3 åringer / … / Det var kjekt å se så mange i kirken. (Leder)  Det er lagt for mange oppgaver til stillingen (Leder)  Mange i menigheten er nok ikke klar over hva vi gjør i klubben og hvem vi er. Mange synes nok det er dumt at vi ikke engasjerer oss mer i andre deler av menigheten (Leder)  Jeg har uro nå i forhold til at lederrekrutteringen og ressursene for arbeidet ikke er helt til stede (Leder)

9. Hvis du skulle flytte fra lokalmiljøet for fem år, hva ville du forvente å se i kirken/menigheten når du kommer tilbake? Hva ville du håpe på å se?

Kirken assosieres ofte med det bestående. Det kommer også tydelig fram blant disse 15 informantene. Mange forventer ikke store endringer og ønsker det ikke heller. Ønske om endring er ikke overraskende størst blant representantene av ledergruppen. Her er forhåpninger om større oppslutning tydeligst. Utover dette gis det signaler om en noe mer meningsorientert kirke, og kanskje at det blir noe større grad av dynamikk i gruppen av ansatte. Vi merker oss følgende kommentarer:  Jeg forventer masse småbarnsfamilier og aktivitet opp til 10 år (Leder)  Jeg tror nok jeg ville håpe å se det samme. Det trygge, gode gamle (Deltaker)  Ville forvente tingene omtrent som de var. Liker ikke store endringer (Deltaker)  Ville håpe å treffe igjen de samme gode menneskene. Gjerne også noen nye ansikter (Deltaker)  Jeg hadde håpet at koret hadde vokst i antall deltakere (Deltaker)  Jeg ville selvsagt håpe å se at menigheten er der når mennesker trenger den – på godt og vondt (Medlem) Prosjektet Menighetsutvikling i folkekirken - Storetveit menighet 15  Stor åpenhet mot alle strømninger / uansett legning / meninger / syn på religion (Medlem)  En kirke med takhøyde og nærvær / forståelse (Medlem)  Det er så fint kirkebygg. Kanskje menighetshuset kunne vært bedre vedlikeholdt.  Jeg ville håp å se at menigheten vokser, at besøkstallet i kirken går opp. Det er en drøm (Leder)  Hadde håpet at klubben fortsatt eksisterte. Og at det var litt mer andre  konfirmantopplegg som engasjerte seg utover konfirmanttiden (Leder)  

 Jeg hadde håpet på nye i staben som utfyller de egenskapene som er der (Leder)

10. Hvordan vil du beskrive dine forventninger til kirken? Er det noen bestemte tjenester eller kvaliteter du savner?

Det er lettere å formidle savn enn forventninger. Savnene knyttes til manglende tilbud, gjerne i musikalsk retning. Flere kulturarrangementer, meningsfora og tiltak for unge som ikke allerede er sosialisert inn gjennom klubb og kor er nevnt. I ledergruppen nevnes også anledning til å gå dypere i åndelige spørsmål. Er dette noe stabsfellesskapet kan gripe tak i? Er det flere som ønsker større grad av åndelig veiledning? Vi merker oss følgende kommentarer:  Jeg savner at vi har plass til å gå dypere. Vi kjenner hverandre ikke på et åndelig plan (Leder)  Ingen spesielle forventninger, annet enn å bli møtt med vennlighet og varme (Deltaker)  Jeg skulle ønske menigheten brukte oss mer (koret) — (Deltaker)  Ingen forventninger annet at den fungerer som i dag (Medlem)  Skal jeg ha en forventning må det være at kirken er til stede for de som trenger den, og tror på budskapet om en himmel (Medlem)  Kunne ønske meg flere kirkekonserter – korsang / gospel (Medlem)  Jeg ville nok oppsøkt kirken mer viss det ble flere kulturarrangementer, konserter, kanskje gode foredrag om meningen med livet (Medlem)  Jeg savner en frivillighetsbank / … / Det som blir startet av folk i menigheten er det som bærer (Leder)  Jeg har forventninger om et sted med ulikt tilbud, hvor man kan bli møtt / … / Også savner jeg et annet tilbud til ungdom enn klubb og tensing (Leder)  Jeg savner flere gudstjenester som er rettet mot unge, noe som skiller seg ut i musikkvalg og innhold (Leder)

11. Hva opplever du er det viktigste menigheten gjør? Kom gjerne med eksemplerpå noe ut fra egne erfaringer.

Svarene speiler graden av tilhørighet i forhold til kirken som organisasjon. Medlemsgruppen formidler verdien av å bli akseptert. Deltakergruppen peker særlig i retning av å ta vare på særskilte grupper i menighet og lokalsamfunn. Lederne peker mot gudstjenestelivet og trosopplæringen. Bevegelsen går altså fra allmenne holdninger, via mer spesifikke kristne verdier i retning av strategier for kirkelige satsingsområder og vekst. Her dukker også en tydelig innholdsbestemmelse opp: ”At vi skal vise at Jesus er og ikke var.” Vi merker oss følgende kommentarer:  Å jobbe kontinuerlig med gudstjenesten. Ikke være redd for endringer. Tilpasse til barn og unge (Leder)  Det må være å ta vare på de eldre i menigheten. Ungdomsarbeid er også svært  viktig (Deltaker)  Være inkluderende uansett rang og ståsted i verden (Deltaker)  De gode samtalene betyr mye for meg (Deltaker)  Gir gode verdier og holdninger som unge kan ta med seg i livet (Deltaker)  Kirken må være et sted hvor alle føler seg vel og godt mottatt (Medlem) 

 Gudstjenesten – å gjøre den åpen og inkluderende som de gjør. Og gå til nattverd (Leder)  Trosopplæringen er viktig og må gå inn i arbeidet vi gjør (Leder)  Gudstjenestene, de må vi fylle med barna vi har i arbeidet ellers (Leder)  At vi skal vise at Jesus er og ikke var.

12. Fortell om et eksempel der kirken var aktiv i det lokale kulturliv. Hva tenker du om ønskeligheten og muligheten for at kirken kan samarbeide med det lokale kulturlivet?

(Ikke brukt dette spørsmålet)

13. Hvordan vil du beskrive menighetens ledelse?

Svarere avhenger av ståsted og forståelse av begrepet ledelse. Ansattgruppen berømmes for sin sosiale og støttende grunnholdning. Menighetsrådet beskrives dels som visjonære, dels som travle. Mer strategisk er det forvirring på hva ledelse i det hele tatt er i denne sammenhengen. Staben organiserer hverdagen og gir oppmuntring og støtte, men hvem leder? Medlemsgruppa beskriver stor avstand. Er det fordi mange i staben er nye og lite kjent blant folk flest? Kan dette endres? Vi merker oss følgende kommentarer:  Ledelse – er det vi som stab? Jeg har ikke peiling på hvem som leder. Vi jobber på hvert vårt felt. Kirkelig fellesråd er helt fraværende i hverdagen. (Leder)  Prima. Rett og slett. Kjempefornøyd (Deltaker)  Flinke mennesker. Sosiale, støttende, utadvendte. (Deltaker)  Har ingen erfaringer her til å kunne mene noe. Men tror nok at ledelsen gjør en god jobb (Medlem)  Vet ikke (Medlem)  Ingen forutsetninger for å mene noe, da jeg aldri har truffet dem (Medlem)  Menighetsrådet er ressurspersoner som har store tanker om hvordan drive menighet. Men de har ikke tid / … / Ansatte og menighetsråd på lag, men de er travle (Leder)  Staben er flinke til å se medmennesker, men ikke sterke på organisering og kommunikasjon. (Leder)

5.3 Oppsummering av intervjuene

Uten å gjenta svar fra enkeltspørsmål forsøker vi å si hva som er hovedinntrykket fra intervjuene fra de ulike grupper informanter, og deretter fremhever vi det som utfordrer menigheten til videre refleksjon.

5.3.1 Ledere

Informantene synes å være hentet fra en nokså bred vifte mennesker med ulike lederoppgaver i menigheten, både blant ansatt og frivillige. Det overordnede inntrykker er en menighet og et arbeidsfellesskap med få konflikter og spenninger. Tilgjengelighet, romslighet og støtte er ord som kan oppsummere arbeidskulturen. Dette omdømmet synes også å være etablert i videre kretser. Storetveit menighet har goodwill i befolkningen. Samtidig vitner informantene om strukturelle endringer de siste årene. Utskillingen av Bønes som eget sogn er nevnt. Likeså nyansettelser i staben. Ansattgruppen i dag virker homogen, og det gjøres tiltak både for å styrke gudstjenestelivet og trosopplæringen (for å nevne noe av det som trekkes fram).

s.13

Homogeniteten og mangelen på uro eller spenninger, kan også bidra til at enkelte tiltak forbliruprøvde eller ikke blir utfordret nok. Noen synes gudstjenestelivet blir for traust. De ansattesynes også å score bedre på å fordele arbeidet enn å lede. En viss profesjonalisering og styrking av stabsfellesskapet, synes også å forsterke en stadig sviktende rekruttering av frivillige. Enkelte etterlyser også en dypere grad av åndelig fellesskap i ledergruppen. Det visjonære språket for menighetens evangeliske oppdrag kommer i liten grad til uttrykk.

5.3.2 Deltakere

Deltakergruppen er liten. Dette er voksne mennesker som synes å ha funnet sin plass. De er derfor i overveiende grad fornøyd med tingenes tilstand og ønsker få forandringer. Det henvises til G2 gudstjenester som nå ikke finnes mer. Forslag til nye tiltak er det få av.

5.3.3 Medlemmer

Gruppen av medlemmer representerer her folkekirken. Informantene er jevnt over hentet fra en gruppe mennesker med svært sporadisk kontakt med kirkehus, kirkefellesskap og ansatte. Primært synes inntrykkene å være dannet ut fra møte med kirken ved høytider, konserter og kirkelige handlinger (dåp, konfirmasjon, vigsel, begravelse). Gruppen formidler positive holdninger til kirken, men i liten grad slik at tilhørigheten preger hverdagen. Avstanden til de ansatte er merkbar og det er liten kjennskap til bredden i menighetens tilbud eller hva menighetens ledere vektlegger. ”Det har jeg ingen formening om” er gjennomgangstonen i svarene. Gruppen forventer først og fremst at kirken skal være der når det er behov for det. Bekreftelse betones framfor utfordringer. Konserttilbudet etterspørres, likeså at antatt åpenhet og raushet kommuniseres ut i det offentlige rom. At så få kjenner de ansatte, bør være noe å ta tak i.

6. Avsluttende kommentar

Storetveit menighet består av snaut 5000 mennesker og er lokalisert i Fana bydel i Bergen. I området rundt Bønes var det på 1980-tallet stor utbygging, ny kirke ble reist og Bønes ble utskilt som eget sogn (2002). Storetveit kirke ligger i nærheten av gamle Storetveit storgård og er et staselig bygg fra 1930 med klare middelalderkirkereferanser. Det har i lang tid vært et betydelig aktivitetstilbud i menigheten, men byggingen av Bønes kirke og utskillingen av dette til eget sogn er strukturelle endringer som har påvirket menigheten de siste årene. Gudstjenestesøkningen er i nedgang. Oppslutningen omkring dåp og konfirmasjon er også merkbart lavere enn for 5 år siden. Kanskje finner en del av disse veien til Bønes eller andre menigheter. Kanskje er det et uttrykk at avstanden mellom kirke og befolkning er i nokså rask endring. Avstanden kan leses ut av intervjuene med gruppen ”Medlem”. Det har vært utskiftinger i staben i Storetveit de senere årene. Både menigheten som sådan og de ansatte har betydelig grad av goodwill. Det kan leses både ut av spørreskjemaet og intervjuene. De ansatte synes å jobbe godt sammen. Arbeidsfellesskapet er preget av stor grad av romslighet og menneskelig varme, og det er liten grad av konflikt knyttet til strategivalg. Det satser på gudstjenesteliv, trosopplæring og å gi de ulike gruppene i menigheten rom. Samtidig snakker enkelte informanter om noe utydelighet. Kanskje er man flinkere til å støtte og samordne, enn å ta ledelse? Strukturelle endringer i menighet, lokalmiljø og samfunnet i stort stiller menighetene overfor store utfordringer. Det handler ikke bare om å demme opp for synkende oppslutning, men å makte å lage gode motstrategier som omsetter goodwillen i strategisk handling. Særlig kommenteres utfordringen ved manglede rekruttering av frivillige. Profesjonalisering av staben er bra, men må også ledsages av fornyet fokus at det som skapes nedenfra. Både ansatte og s.14

rådsmedlemmer synes å ha det travelt. Utfordringen blir da å sette av tilstrekkelig tid til å få enda flere med i arbeidslaget. Menigheten får gode skussmål for det arbeidet som gjøres rundt de kirkelige handlingene. Inntrykket er mer diffust når det kommer til formidling av aktuell kristen tro. Arbeid med de fem dimensjonene ved å være menighet tror vi kan være en god hjelp for det videre arbeidet. Oslo, oktober 2012

Knut Tveitereid Sjur Isaksen Jan Terje Christoffersen

medlem lesegruppe medlem lesegruppe leder/skriver s.15