Transcript Ha en velsignet julehøytid - Den Frie Evangeliske Forsamling

årgang 109
de frie Evangeliske Forsamlinger i Norge
julehefte
2013
Ha en velsignet
julehøytid
Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede.
Matt 2,10
«Men for dere som frykter mitt navn,
skal rettferdighetens sol gå opp med
legedom under sine vinger»
(Mal 4,2).
«Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys.
De som sitter i dødsskyggens land,
over dem skal lyset stråle
(Jes 9,2).
Rettferdighetens
I
Av Maria Lura
juni reiste jeg til Nord-Norge
for å ha møter, og opplevde
for første gang midnattssolen.
Det var nydelig solskinn nesten
hver dag jeg var i Nordland og
Finnmark. Jeg merket at jeg
ikke hadde så stort søvnbehov som jeg
ellers har, og følte meg mer opplagt og
hadde mye energi.
Så kommer det alltid en høst. Når
mørketiden setter inn og dagene blir
kortere, kjenner mange av oss at vi blir
2
julehefte 2013
litt mer trøtte, slitne og kanskje til og
med deprimerte. Noen anskaffer seg
spesielle «dagslys lamper» som visst
nok skal hjelpe på trøtthet, på humøret
og gi mer overskudd.
I år har vi ganske visst hatt en solrik
høst og mange har nytt dagene ute
i naturen, i skog og fjell og på sjøen.
Overalt hvor jeg har reist denne høsten,
har folk kommentert det flotte været og
de nydelige solskinnsdagene. Mange
har tatt bilder av flotte soloppganger
og lagt ut på facebook. Vi må nok bare
innrømme at solen og lyset gjør noe
med oss.
En «sol» som forandrer
Men i dag er jeg opptatt med en annen
sol og et annet lys.
Det finnes nemlig en «sol» og et «lys»
som kan gjøre enda større forandring
i våre liv, og som har enda større og
bedre innflytelse på oss, enn solen vi
ser på himmelen og lyset vi snakker om
til daglig.
Jeg tror ikke det er tilfeldig at Bibelen
ofte bruker bildene av lys og sol for
å beskrive Jesus Kristus. Han kom
nemlig med den nye dagen. Dermed
brakte han lys og liv til menneskene,
ikke bare for at det skulle bli lyst rundt
oss, men i oss.
er verdens lys! Den som følger meg,
skal ikke vandre i mørket, men ha
livets lys».
Bibelen avslutter også med lyset:
«Natt skal ikke være mer, for Gud
Herren skal lyse over dem» (Åp 22,5).
sol
Bibelen begynner med lyset. På den
første siden i Bibelen leser vi om det
aller første Gud sa: «Bli lys», og det ble
lys (1 Mos 1,3).
4.000 år etter Adam sier Paulus under
Den hellige ånds inspirasjon: «Gud,
som bød at lys skulle skinne fram i
mørket, han har også latt lyset skinne
i våre hjerter, for at kunnskapen om
Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal
lyse fram» (2 Kor 4,6).
Dermed kan vi være ganske sikre på at
Gud har hatt Sønnen, Jesus Kristus, i
tankene helt fra begynnelsen. Så når
du leser om lyset og solen i Skriften,
så bør du tenke på han som sa: «Jeg
Han er den som Gud gav løfte om,
med en gang syndefallet hadde
funnet sted og det åndelige mørket
var falt på: «Kvinnens ætt skal
knuse slangens hode».
Han er den som Jesaja talte
om: «Jeg vil gjøre deg til en
pakt for folket, til et lys for
hedningene» (Jes 42,6).
Han er den som
Malaki kalte «rett­
ferdig­het­ens sol».
Det sanne lys
kom til verden
miskunnhet, som lot soloppgang
fra det høye gjeste oss, for å lyse
for dem som sitter i mørke og
dødsskygge, for å styre våre føtter
inn på fredens vei» (Luk 1,78-79).
En soloppgang bringer med seg en
ny begynnelse, en ny dag, en frisk
start. For 2.000 år siden brakte Jesus Kristus inn den nye dagen gjennom sitt komme til jorden,
sin død og oppstandelse
og Åndens komme. Da han
på korset ropte «det er
fullbrakt», brakte han
inn den nye pakt.
Ned
gjennom
tidene har hvert
m e n n­e s k e
som
­åpner
seg for Kristus, det sanne
lys, rettferdig­
hetens sol, fått
oppleve en ny
dag, en ny fødsel,
en ny start og
nye mulig­heter.
Da Josef og Maria
kom til templet for å
fremstille den lille gutten «tok Simeon ham
i armene sine og lovet
Strålende: Jesus er det sanne lys. Det
Gud, og sa: Herre, nå
vil han formidle til deg slik at lyset stråler
kan du la din tjener
Han som, på
i deg uansett omstendigheter, skriver
fare herfra i fred, etter
grunn av sin
evangelist Maria Lura i juleandakten.
ditt ord, som du har beuendelige misFoto: Oddwin Solvoll
redt for alle folks åsyn.
kunnhet,
lot
Et lys til åpenbaring for
sol­oppgang fra
hedningene, og en herlighet for ditt folk det høye, gjeste oss, han vil også i dag
Israel (Lukas 2,28-29, 31-32).
gjeste deg, hvis du åpner deg for ham.
Synes det mørkt i livet ditt, så kan du
Han er det sanne lys som kom til slippe ham til. For det var han som sa:
verden, for å tjene og gi sitt liv til
løsepenger for mange. Han kom for
å frelse oss ut fra mørket og inn i sitt
underfulle lys. Han kom for å bringe
lyset inn i ditt indre menneske, slik at
mørke og fordømmelse må vike.
Det er nettopp det som skjer med
enhver som åpner sitt hjerte og tar
imot Jesus Kristus som sin frelser. Da
flytter Herren inn og lyser opp alle
kroker som før var mørke, slik at det blir
som Paulus sier til efeserne: Dere selv
var jo en gang mørke, men nå er dere
lys i Herren. Vandre som lysets barn!
(Efeserne 5,8).
«Jeg er det sanne
lys. Den som følger
meg skal ikke vandre
i mørket, men ha
livets lys».
Han vil formidle seg selv inn i ditt indre
slik at lyset stråler i deg og frem fra deg
uansett omstendighetene.
Soloppgang gir håp om en ny dag
Slik er det også med Jesus Kristus.
Sakarja talte om frelseren før han ble
født: «på grunn av vår Guds inderlige
2013
3
Kos deg i julen med Det gode budskaps
julehefte. Lev deg inn i historier, bryn deg på
din bibelkunnskap og hygg deg med oppgaver
for barn og voksne.
Julehefte 2013
Innholdsfortegnelse:
2
14
Juleandakt ved Maria Lura
Jul for 50 år siden
6
16
Torpedoen som ikke var sterk nok
Julepreken av Rolv Wesenlund
8
18
Blind hund fant
hjem
Han skal kalles Jesus
20
Spørsmål fra Bibelen
10
Reddet fra skjæret
22
Musses jul
24
Sagn om De tre vise menn
12
Ble Jesus født
blant dyrene i en stall
25
Ungdomskryssord
26
Etasjeovnen
27
Julekryssord
28
Swaziland:
Den julen glemmer jeg aldri
30
Oppgaver for voksne og barn
32
Matoppskrift
32
Svar på oppgaver
33
Skråblikk på Ordet
34
Han skal være stor
36
Juleklokken
Ju l eh i l sen f r a redaktøren
Hva ser du
i Jesus?
H v e r
gang
jeg
leser
jule­
evangeliet blir jeg
imponert over De vise
menn. Deres visdom var
så stor at de av stjernene
på himmelen fant ut at en
betydningsfull konge var født
i Jødeland. Det er beundringsverdig nok. Mennene reiste fluksens til slottet i Israel og spurte
etter den nyfødte kongssønnen.
De var forberedt på å møte et barn i
en vugge av sedertre med silkedyne.
Men stjernen viste dem vei til et fattigkvarter i Betlehem og et barn på høy og
strå i en krybbe.
Var det dette usle de hadde reist så
langt for å se? Men De vise menn foraktet ikke fattigdommen. De ga den arme
familien gaver en kongssønn verdig.
Det er virkelig imponerende. De forstod at selv om dette barnet var født
i fattigdom ville det få en umåtelig
stor betydning når det vokste opp.
Hva ser du i Jesus?
Herodes så tydeligvis et barn
som kunne true hans kongemakt. Så skremt ble han, at
han like godt tok av dage
alle guttebarn i området.
Jesus var
ikke et
vanlig
barn.
Ingen
enkeltperson har hatt så stor
betydning for menneskeheten som
denne lille gutten. Intet har hatt så stor
innflytelse på samfunnsutviklingen
som budskapet han forkynte som voksen. Og vi som tror på ham som Guds
sønn, kan leve i trygg forvissning om at
vår synd er sonet, veien til himmelen er
ryddet og åpen.
Hva ser du i Jesus?
Det lille barnet, ungdommen og den
voksne Jesus hadde svært ulik innvirk­
ning på mennesker han møtte.
Gamle Simeon traff det unge paret med
en måned gammel baby i J­ erusalems
tempel. Han takket Gud og utbrøt:
– Jeg har sett din frelse. Simeon så ikke
bare det hjelpeløse barnet. Han så en
mektig frelser.
12 år gammel forbløffet unggutten de
skriftlærde i templet med sin kunnskap.
De så en forstandig ung gutt med gode
svar på de voksnes spørsmål.
Hva ser du i Jesus?
Jesus vokste opp i Nasaret og gikk
sannsynligvis i tømmerlære hos sin
far. 30 år gammel brøt han over tvert
og begynte å reise fra sted til sted som
forkynner.
– Følg meg, sa han og kalte sine d
­ isipler
én for én. – Kan det komme noe godt fra
Nasaret? fleipet én av dem, ­Natanael.
Han hadde ikke vært sammen med
Jesus i mer enn et par minutter før
­
han innså: – Rabbi, du er Guds sønn og
Israels konge.
Hva ser du i Jesus?
For de fleste fariseere var Jesus
en irriterende oppvigler med gode
argumenter for å kullkaste deres
fastspikrede lovverk.
Kvinnen
ved Sykars
brønn så visst
først på Jesus som
en som ville legge an
på henne. Siden opp­
graderte hun ham til herre,
deretter profet og endelig
Messias. Paulus gjenn­omgikk
også en dramatisk endring i sitt
syn på Frelseren. Fra å torturere
og fengsle de som trodde på ham,
ble Paulus en ivrig forsvarer av evangeliet.
Opp gjennom historien har leg og
lærd, geistlig og menigmann hatt ulikt
syn på hvem Jesus er. Typisk er at Jesus
– hvor han kommer – berører menn­
esker. Noen protesterer og blir sinte,
andre tar imot budskapet i ydmykhet.
Hvem er Jesus for deg, hva ser du i
ham?
Vi feirer jul for å minnes at Jesus kom
til jord som et lite barn. Én ting er
sikkert. Han er ikke et barn nå lenger.
Han er en voksen mann med et
sterkt budskap – et budskap som
berører og skaper skiller. Han
vil gjerne samle alle under
sin trygge beskyttelse. For
han er Legen, Trøsteren og
Frelseren.
Er det slik du ser
Jesus?
Ha en kjempefin
julefeiring!
2013
5
Torpedoen
– styrke var ikke nok
Hans Petter Marthinsen hadde «talent» for boksing.
Han har tre NM-gull. Siste kamp vant han på 50 sekunder.
Som torpedo gjorde han store penger. Da raknet det.
Tekst og foto: Oddwin Solvoll
H
an var torpedoen
som politiet brukte
mann­
skap fra tre
distrikt for å bringe
inn. Han hadde en
slik autoritet med
sitt vesen at han kunne gjøre det han
ville uten at noen stilte spørsmål. I dag
bruker Hans Petter (HP) Martinsen livet
på å advare ungdom mot narkotika og
fortelle om Jesus.
Hans Petter Marthinsen hadde opp­
nådd det han ville i livet. Han hadde
pub­
lisitet, status, makt og penger.
Likevel var han ikke tilfreds.
6
julehefte 2013
– Hvordan kan du være ulykkelig, du
som har Harley, sa nære venner til ham.
De misunte ham motorsykkelen.
Ensomt barn
Hans Petter Marthinsen vokste opp
i Hammerfest i den store hestesko­
formete blokken Bybo. Der var mange
av kommunens sosialklienter samlet.
Faren var alkoholiker, familien levde av
morens strøjobber og sosialkontoret.
Han hadde ikke mange venner da han
vokste opp, forteller Hans Petter når vi
besøker han hjemme.
Da Hans Petter var fem år gammel
begynte Frelsesarmeen med søndags­
skole i bomberommet på Bybo.
– Jeg var helt betatt av de fine for­
tell­
ingene som de illustrerte med
flanellograf, der vi satt på små skamler
i det støvete bomberommet. Jeg fikk
slik godhet for den mannen de snakket
om, han Jesus. Jeg ville bli like god og
snill som ham, bestemte HP seg for i
sitt barnehjerte.
Men barna på Bybo var en brokete
gjeng. De fant på mye «trollskap»
og ugagn mot Frelsesarmeens ut­
sendte. Etter en stund sluttet derfor
søndagsskolearbeidet på Bybo. HP
hadde imidlertid fått høre nok til at han
har hatt Jesus som forbilde resten av
livet.
– Jeg likte idrett. Men det kom aldri i
noen organisert form for oss ungene.
Det beste jeg visste var derfor å gå med
fiskestanga jeg hadde fått av far. Da jeg
ble 12, fikk jeg hagle. Disse to var mine
kjæreste eiendeler.
Hans Petter var mye alene og trivdes
med det.
Myndig: Du ville ikke like å møte HP Martinsen
om du hadde ubetalte regninger. Hans autoritet ble
beryktet i torpedomiljøet.
Talent for boksing
– Jeg begynte som penge­
inn­
krever. Jeg mener det jeg gjorde
var riktig, da jeg alltid sjekket
at pengene jeg innkrevde var
avtalte oppgjør.
Det ene førte til det andre.
Han tok jobber som dørvakter i
tillegg til å kreve inn betydelige
beløp. Kontakten med lyssky
virksomhet var etablert.
HP sluttet å bokse. Den
siste kampen vant han på
50 sekunder.
– Men Gud holdt sin hånd over
meg. Jeg tror også det var han som
ledet meg til å avruse meg selv.
Jeg fikk ideen om at jeg skulle sitte
hjemme, pine meg gjennom og
lese nytestamentet jeg hadde fått til
konfirmasjonen.
HP ble rusfri, men ingen kristen.
Han kunne fortsatt lyve og stjele, en
vane som var vanskelig å legge bort.
I helgene festet han.
– Du er ikke frelst før du har fått et
nytt liv, sier HP i dag.
Det skjedde ved at han fikk se Jesus
som et lys, komme inn til seg mens
han trente hjemme i kjelleren.
Lyset hadde ansikt og det
gikk inn i kroppen hans.
Fra da av fikk han
s a mv i t t i g h e t e n
tilbake.
Han
kunne ikke
lenger lyve
og stjele.
Nå
har
HP
gått
En av guttene i flokken hadde
vært i Oslo og fått med seg et par
boksehansker hjem. Dette var noe
nytt i Hammerfest. Guttegjengen
ble invitert ned i kjelleren
hans for å prøve dem.
– Jeg merket at jeg traff
bedre enn de andre
guttene og forstod
at jeg hadde talent
for denne sporten,
sier han med et
vinnende smil.
Etter
hvert
oppstod det en
liten bokseklubb.
HP var ivrig med.
Han ble flink. Men
miljøet i nord var lite.
21 år gammel flyttet
Hans Petter til Oslo
Forfatter: Torpedoen bruker nå
pc-en som våpen for å nå inn til
for å komme videre.
bibelskolen
mennesker som ikke oppsøker
– Første året jeg var
på OKS og
bedehusmiljøet. Han har skrevet tre
seriøst med, kom jeg
et tilleggsår på
bøker utgitt på Hermon Forlag.
til sølv i NM. De tre
lederlinja. Han er
påfølgende år fikk
opptatt av kristen
jeg NM-gull.
Det gikk raskt ned­
enhet og reiser og
Kombinerer: Hans Petter Marthinsen
har fortsatt det gamle nytestamentet
HP jobbet som blikkenslager i en liten over da han begynte
forteller om hva
han fikk til konfirmasjonen. Han brukte
bedrift. Fritiden bestod stort sett av med narkotika. Det
Jesus har gjort i
et år på å lese det ut første gang. Nå
trening og konkurranser. Han giftet var noe den sterke
hans liv.
kombinerer han Guds ord og sin styrke.
seg og fikk to barn. En tilfeldig episode mannen var svak for.
– Jeg besøker
gjorde at livet tok en ny vending.
Familien orket ikke å
skoler og har hatt
– I 14 dager hadde vi gjort et større leve sammen med ham og flyttet.
konfirmasjons­undervisning i statskirktakarbeid på en restaurant. Til tross – Jeg ble så overlegen at jeg tenkte at en. Jeg har vært på politihøyskolen for
for flere utsendte fakturaer fikk vi ikke bare jeg hadde rettigheter. Når jeg gikk å fortelle studentene om mitt liv. Jeg
betalt for jobben. Arbeidsplassen vår i butikken og handlet mat stakk jeg de har også beskyttet vitner i rettssaker for
stod i fare.
dyre varene på innsiden av jakka. Min voldsofferforeningen, forteller HP.
Da HP fikk høre at huseieren var en kropp og utseende gjorde at jeg aldri Han har også startet MC-klubben
kar fra Oslo vest som hadde ansatt ble stoppet for åpenbare tyverier. Til Doulos, Jesu Kristi tjener, for dem
dørvokter og livvakt og bestemte selv og med vaktene snudde seg da de så som vil forkynne i MC-miljøer. Størst
hvilke regninger han ville betale, ble jeg nasket. Kom jeg til et utested med engasjement har han kanskje i
han indignert. Han forstod at vanlig lang kø og dørvakter som passet på, gruppen Team Extreme Vikings. Det
fakturautsendelser ikke nyttet her.
gikk jeg rett inn. Min autoritet var større er en gruppe atleter som vil bruke sine
– Jeg tok med en venn fra miljøet. enn hvilken som helst annen dørvakts muskler for å formidle budskapet om
Sammen oppsøkte vi mannen, presen- autoritet. Jeg ble så forgjort i hodet Jesus.
terte regningen og sa vi forventet at at jeg trodde jeg kunne styre hele – Jeg er glad at Gud kan bruke meg og
den ble betalt. Det var tross alt penger samfunnet.
min styrke til å forkynne hans budskap,
vi ærlig hadde arbeidet for.
HPs store, veltrente kropp inga en sier en glad Hans Petter Marthinsen.
Regningen ble betalt. HP antok at hans slik autoritet at han ikke behøvde å
autoritet som kraftkar var nok til å vriste være voldelig. Han fikk oppdrag fra
fram kontantene. Nye tanker fødtes i toppen av torpedomiljøet, fra rikfolk og
HPs hode. Her var det store penger å kriminelle. Et par ganger holdt det på
hente.
å gå galt.
2013
7
Blind hund
– alene i Alaskas villmark
Blind og alene i vintertemperaturer ned mot 40 minusgrader,
var det ikke stor sjanse for en bortkommet åtte år gammel hund
fra Fairbanks i Alaska, å overleve.
M
otvillig
innså
familien Grapen­
geter fra ­
Alaska
at de aldri mer
ville se sin åtte
år gamle hund,
Abby, ­igjen. Særlig ettersom den bortkomne hunden for en del år siden hadde begynte å miste synet og nå var helt
blind.
Den korthårede brune og hvite hunden
av blandingsrase ville nok aldri mer
snuse seg rundt på familiens 20 mål
store tomt der den bodde sammen
med barna Greg på ti år, Shane på
ni og Ava på seks år. Abby var en
8
julehefte 2013
hund av blandingsrase som familien
Grapengeter hadde tatt imot som
omplassert da den bare var valp.
For noen år siden begynte den å
kollidere med husets inventar. Det
gjorde dem oppmerksomme på at
hunden var blind. Men Abby lærte seg
å leve med sitt handikap og lyttet- og
snuste seg fram på eiendommen.
Borte i stormen
Under en av de verste vinterstormene
den 13. desember 2012, ble hunden
plutselig borte.
Familien lette i nabolaget. De ringte
rundt og lot alle sine naboer og venner
få vite at deres blinde hund hadde gått
seg bort. Men da timene ble til dager
og temperaturen falt til nesten 40
minusgrader, måtte Grapengeter innse
at de aldri ville få se Abby igjen.
Snuste seg fram
Den 19. desember var hundekjører
og veterinær Mark May ute og trente
med et stort hundespann. Langt ute i
villmarken så han en hund som hadde
krøllet seg sammen i snøen. Han la
merke til at dette ikke var av de typiske
villmarkshundene som kan ligge ute i
all slags vær. Hundens kroppsvarme
hadde smeltet en 25 centimeters dyp
grop som den lå i.
– Denne stakkars lille hunden spratt
opp og fulgte etter oss i nesten 20
kilometer. Jeg hadde et stort spann
Myk pakke: Bedre julegave kunne ikke
de tre søsknene få. Greg på ti år, Shane
på ni og Ava på seks år koser seg foran
juletreet med sin blinde hund Abby.
med ivrige hunder og klarte ikke å
stoppe for å plukke den opp, forteller
May.
– Til slutt sakket den av og ble borte
for meg. Jeg håpet at den ville klare å
finne fram til folk. Den kunne åpenbart
ikke klare seg lenge i villmarken, sier
veterinæren.
Den neste morgenen satt hunden
på trappen til Mark May. Den blinde
hunden hadde tatt seg fram 22
kilometer fra der den først ble sett, helt
til dørstokken til Mark May – bare etter
lukten. Veterinæren oppdaget raskt at
hunden var blind. Han tok den med inn
og undersøkte den.
– Til min store overraskelse hadde
hunden ingen tegn på frostskader.
Ingen frosne ører, eller tær, forteller
han. Bortsett fra å være sulten, tørst og
kald, feilte den ingenting.
Familien Grapengeter hadde ikke
merket hunden med microchip eller
på annen måte. Derfor var det ikke
lett å spore opp eieren. Men May
brukte sosiale medier og la ut bilde
og informasjon om hunden han
hadde funnet. Han mobiliserte hele
lokalsamfunnet. Det kunne ikke være
så veldig langt til hundens rette hjem.
Selveste julaften fikk fru McKenzie
Grapengeter telefon fra en nabo:
– Kan det være hunden deres det er
bilde av på internett?
– Det var den beste julegaven vi kunne
få, sier McKenzie Grapengeter beveget.
– Dette er et mirakel. Ingen andre ord
kan beskrive det som har skjedd med
Abby, sa hun til pressen som hadde
fått tak i historien. Med nytt navneskilt
festet til halsbåndet hygget hunden seg
med sine «søsken». Trebarnsmoren
var overveldet av følelser som ville
kvele stemmen og fylte øynene med
tårer. – Vi hadde mistet håpet om å få
henne tilbake i levende live. Hun er
blind. Det er utrolig. Det er et mirakel!
konkluderer McKenzie Grapengeter.
Fra engelsk: OS
2013
9
Reddet
På mirakuløst vis ble Stein Weckhorst (56)
fra Grimstad reddet fra et lite skjær.
Tekst og foto: Rose Høiland
Utmattet: – Jeg var så nedkjølt, kald og tømt for krefter da jeg våknet på skjæret, at jeg ikke klarte
å reise meg, forteller Stein Weckhorst.
E
n lørdag i mars dro jeg ut
med båten for å trekke
en line jeg hadde satt
ut dagen før. Været var
fint idet jeg dro utover,
til tross for kuling og
fralandsvind. Sjøen ble større og
større lenger ut, uten at jeg merket at
det tok så hardt. Jeg været ingen fare,
og kom til området lina befant seg.
Jeg så at jeg hadde passert dobba, og
snudde båten. Med det samme kom en
bølge som løftet den opp, og hev den
rundt. Jeg havnet under båten, i sjøen
som hadde en temperatur på bare tre
grader.
Jeg måtte komme meg opp på kjølen
av båten. Det ville vært umulig om
det ikke var for et stål skrudd fast
på undersiden. Den formet et slags
håndtak. Slik kom jeg meg opp, og ble
liggende på kjølen, idet båten førte
meg utover i skjærgården. Båten fløt
sakte i retning Brægen, et lite skjær på
50 kvadratmeter. Skjæret så jeg langt
borte som en prikk. Jeg visste ikke om
jeg ville havne der, og innså alvoret.
Forstod jeg ikke ville overleve
Fem år tidligere mistet vi vår seks
år gamle sønn. Han hadde svulst på
hjernen. Hjemme hadde jeg kone
og en datter på syv år. Dette var 22 år
siden. Jeg begynte å be. Mange tanker
gikk gjennom hodet mitt der jeg lå,
mens jeg ble ført utover mot den visse
død. Jeg forstod at dette ville jeg ikke
overleve. Jeg var gjennomvåt, og det
blåste. Det virket håpløst.
Båten drev på skrå forbi skjæret, og den
ville ikke treffe skjæret. Jeg bestemte
meg for å svømme. Båten begynte å
riste unormalt kraftig. Det så jeg som et
tegn på at jeg skulle hoppe. De beste
svømmerne i verden klarer å svømme
20-50 meter i slikt vann. Kanskje godt
at jeg ikke visste om det da.
Jeg klarte å svømme ti til femten
svømmetak. Da var jeg utkjørt. Jeg
hadde bare en seilervest. Med største
anstrengelse klarte jeg fire-fem tak
til. Så ble alt svart. Jeg vet ingenting
om tidsperspektivet etter dette. Jeg
våknet slik man pleier å våkne på
morgenen, men ansiktet var vendt
ned i vannet. Jeg kjente grunn under
bena, og forstod at Gud hadde reddet
meg. Men jeg var så nedkjølt, kald og
tømt for krefter, at jeg ikke klarte å reise
meg. Jeg ble liggende å drive frem og
tilbake i vannflaten. Bena ble fulle av
sår og skrap. Tilslutt kom jeg meg opp
og gikk fem meter før jeg segnet om,
og sovnet av utmattelse. En god stund
ble jeg liggende der.
Orket ikke mer
Jeg skjønte at Gud hadde reddet meg
og gjort et under. Da ville han ikke
la meg sitte på dette skjæret og dø.
Han ville sende redning. Jeg stilte
meg opp for å se om det var noen
båter i nærheten, men uten hell. Hver
syvende bølge skylte over hele skjæret.
Det var iskaldt. Jeg orket ikke stå å se
etter båter lenger, og ropte til Gud om å
sende hjelp snart.
I mellomtiden hadde kona blitt
engstelig siden jeg ikke hadde kommet
hjem. Ved brygga fant de bilen, men
ikke båten, så en svoger og to andre dro
ut for å lete. De lette overalt. Tilslutt
dro de ut mot Brægen, der jeg var, men
sjøene var for store. En fisker med en
30-40 fots fiskebåt ble med ut for å
lete opp mot Brægen på innsiden. Jeg
hadde lagt meg i en sprekk. Der var
det umulig å se meg. Jeg klarte jo ikke
mer, og de fant meg ikke. Klokka var
rundt 17. Jeg dro ut rundt 10. Det var nå
minusgrader.
Kapteinen forundret
Kapteinen av fiskebåten forteller i
ettertid til meg at en stemme sier: Snu
båten! Kjør på utsiden av Brægen. Han
nektet og ville ikke. Stemmen sa igjen:
Snu båten! Kjør på utsiden. Han nektet
igjen, men stemmen fortsatte å mase
inne i ham til han ble lei.
Han bestemte seg for å overbevise
stemmen om at han tok feil. – Jeg er
ingen religiøs mann, fortalte fiskeren
meg, men når vi kjørte på utsiden og vi
så deg ligge der… Han sa ikke mer. Han
var bare sterkt forundret.
En måtte ta på overlevingsdrakt og
svømme inn med tau siden det var
eneste måte å komme inn til Brægen
på. De dro meg om bord i fiskebåten,
og jeg ble kjørt til sykehuset. Både
politi og ambulanse ventet meg inne
ved brygga. På sykehuset sa legen at
jeg ville få lungebetennelse, og bli
alvorlig syk. De ville ha meg inne til
overvåkning. Jeg maste meg hjem til
kona og barna mot å ringe etter sykebil
når symptomene inntrådte. Legen gav
meg tre timer. Hjemme lå jeg lenge
i badekaret mens jeg hakket tenner
og skalv. Det tok tid før jeg sluttet å
fryse, men jeg ble ikke syk. Jeg hostet
ingenting. Heller ikke fikk jeg mareritt
slik de sa jeg ville få.
Et under
Dette kom i aviser, i Se og Hør og
på radio. Folk kjente meg igjen. Jeg
snakket med mange om det som
skjedde. Vi har mistet en sønn. Jeg
tenkte mye på det da jeg lå der ute. Jeg
så ikke at Gud kunne redde meg, men
det gjorde han.
Det har gitt meg tro på Gud på en slik
måte at når han sier han er allmektig,
at han vil sende engler for å verne om
meg, så gjør han det. Gud er allmektig
selv i de mest håpløse situasjoner,
men det er et paradoks at sønnen vår
ikke ble reddet. Mange mennesker
og menigheter ba for ham. Jeg kan
bare si at Guds veier er uransakelige.
Min sønn er bevart hjemme hos Gud i
himmelen. For ham er det ikke et tap.
For de som ikke tror ville det vært totalt
meningsløst. Vi som ser evigheten og
har fått innblikk i det, slipper et farvel.
Vi kan si: På gjensyn.
Gud redder ikke nødvendigvis alle som
er syke. Noen tar han hjem. Da gjør han
jo noe som er bedre. Jeg har snakket
mye om dette som hendte meg og
vitnet.
Jeg forteller det slik det var. At dette
som skjedde med meg er veldig stort,
og jeg takker Gud. Det har endret mitt
perspektiv på livet.
2013
11
Ble Jesus født blant
dyrene i en stall?
Misforståelse: Jesus ble født blant dyrene i en fritt­stå­ende
stall fordi det ikke var rom for Josef og Maria i vertshuset.
F
or flere år siden så jeg et
julespill i en lokal menig­
het. Hovedpersonen i
stykket var en gjestgiver.
Han måtte avvise Josef og
Maria, som nettopp hadde
kommet til Betlehem, fordi hotellet var
fullbooket. Verten fant likevel plass til
dem i en stall i nærheten.
Historien ble spilt på en vidunderlig
måte.
12
julehefte 2013
En slik skildring av natten Kristus ble
født, er ganske vanlig. Men hvordan
stemmer dette med Guds ord?
Nøktern beskrivelse
Det vi vet om Kristi fødsel er skrevet i
Lukas evangelium andre kapittel:
«Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea
opp til Judea, til Davids by Betlehem,
siden han var av Davids hus og ætt, for
å la seg innskrive sammen med Maria,
sin trolovede, som ventet barn. Og mens
de var der, kom tiden da hun skulle føde,
og hun fødte sin sønn, den førstefødte,
svøpte ham og la ham i en krybbe. For
det var ikke plass til dem i herberget (Luk
2,4-7).
Det kan være en overraskelse for
mange at Bibelen ikke gir oss noe
særlig mer detaljer enn dette om Kristi
fødsel. Det som videre er skrevet i
Lukas 2 er hvordan englene kunngjør
Kristi fødsel for hyrdene, og hyrdenes
besøk for å se Jesus. I Matteus 1,2425 står det bare at «Da Josef våknet av
søvnen, gjorde han som Herrens engel
hadde pålagt ham, og tok sin trolovede
hjem til seg. Men han levde ikke sammen
Lukas 2,6 at de var i Betlehem en stund
før Jesus ble født: «… mens de var der,
kom tiden da hun skulle føde».
Gjesterom eller herberge
For det andre: Bibelen har ingen
omtale av en vert som sa at vertshuset
var fullt for natten. Bakgrunnen for
dette er at de fleste oversetterne har
valgt å oversette det greske ordet
καταλυμα (kataluma) med ordet
«herberge». Dette kan gi moderne
lesere feil inntrykk.
Jesus brukte det samme greske ordet
i Lukas 22,11 da han omtalte «gjeste­
rommet» hvor han og disiplene skulle
spise det siste måltidet kvelden før
han ble korsfestet. Her er kataluma
oversatt med «en sal ovenpå». Dette
kan kanskje høres fremmed ut for
dem som kjenner den tradisjonelle
fortellingen om julehendelsen.
Det finnes i det greske språket et
annet ord for hotell eller herberge.
Det bruker Lukas der han skriver om
den barmhjertige samaritan som tok
den overfalte mann til «herberget»
(pandocheion, πανδοχειον) og betalte
«verten» (pandochei, πανδοχει) for å ta
seg av mannen (Luk 10,34-35).
Siden Lukas var kjent med det riktige
ordet for et vertshus, hvorfor brukte
han ikke det i beretningen om Jesu
fødsel? Det sannsynlige svaret er at
Josef og Maria ikke forsøkte å ta inn
på et vertshus. Bibelen sier at det ikke
var rom for dem i «kataluma», som
kanskje bedre kunne oversettes som
«gjesterommet».
Trangt om plassen
med henne før hun hadde født sin sønn;
og han gav ham navnet Jesus».
Gransker Skriften
La oss se på skriftavsnittet i detalj og
drøfte om den moderne gjen­
for­
tell­
ingen av Jesu fødsel stemmer overens
med Skriften.
For det første: Bibelen sier med sikkert
at Jesus ble født i Betlehem. Men det
står ingenting om at Josef og Maria kom
til byen akkurat idet hun skulle føde.
Faktisk er dette lite sannsynlig da det
er tvilsomt at de to ville legge i vei på
den strabasiøse 12 mil lange reisen fra
Nasaret til Betlehem, helt i sluttfasen
av Marias graviditet. Dessuten indikerer
Vi må huske at Josef og Maria reiste
til Josefs slekt i Betlehem på grunn av
folketellingen.
Ettersom folketellingen ble proklamert
i hele Romerriket, var det nok mange
jødiske familier som hadde behov for
å reise til Betlehem på akkurat denne
tiden. De ville naturligvis ta inn hos
slektninger i byen.
Josef og Maria bodde sannsynligvis med
Josefs slektninger i Betlehem. Men på
grunn av den store tilstrømningen
av folk, ville huset ha vært overfylt
og kataluma, gjesterommet i andre
etasje, var fullt. Følgelig ville Josef og
Maria bli henvist til den nedre delen av
huset. Det er vanskelig å tro at gravide
Maria ville blitt avvist av slektninger i
et samfunn som i stor grad verdsatte
familiære bånd.
Dyr og mennesker
Arkeologer har hatt utgravinger i hjem
fra fjellbygdene i Judea fra det første
århundret. De oppdaget at den øverste
etasjen på bolighusene fungerte som
soverom, mens bakkenivået ble brukt
til stue og spiserom. Familiens dyr som
trengte beskyttelse, ville bli tatt inn om
natten for å skjerme dem mot kulde og
tyveri. Dette kan høres rart ut for mange
av oss, siden vi ikke ville drømme om
å ta vårt kveg inn i huset om natten.
Likevel var det helt vanlig også her til
lands for noen hundre år siden, og det
praktiseres den dag i dag i andre deler
av verden at dyr og mennesker bor i
samme hus.
Vi finner bibelsk støtte for det med å
holde dyr i huset i beretning om Jefta
(Dommerne 11). Der sa han at han ville
ofre den første som kom ut av huset
sitt, da han kom tilbake fra et krigstokt.
Antakelig forventet han at et dyr skulle
komme ut. Dyr er ofte vare på lyd og
lukt og raske til å sjekke, når noen
kommer. Lite visste Jefta at hans kjære
datter var den første som kom løpende
ut for å hilse ham velkommen, før noen
av dyrene sprang ham i møte.
Det er krybben som gir oss koplingen
til dyr. Maria fødte sannsynligvis Jesus i
den nedre delen av et overfylt hus der
noen av dyrene var tatt inn for natten.
Maria svøpte Jesus i lintøy-kluter og la
ham i en krybbe (et fôrings trau).
Naturligvis bør vi ikke fokusere så sterkt
på mindre detaljer i denne beretningen,
slik at vi mister det viktigste av syne:
Jesus Kristus, Guds eneste sønn, ble
Adams etterkommer slik at han kunne
ta på seg korset og dø i vårt sted. Nå
kan etterkommere av Adam bli frelst
fra en evig adskillelse fra sin skaper.
Gud ga sin sønn til denne verden som
den største gave som noensinne kunne
bli gitt.
La oss feire denne sannheten og
fortelle verden om Guds fantastiske
kjærlighet.
Kilde: answersingenesis.org
2013
13
Jul på Sundjordet i Porsgrunn
rundt 50-tallet
«Syng jula inn» på Fredheim
På EbenEser, Fredheim Stord, har me kvart år «Syng jula inn». Programmet inneheld
sang, appell, ein pause med mat og eit intervju av ein person om korleis jul var for han,
i barndommen. Sist jul var det Arvid Rygh som skulle intervjuast, men han hadde i
staden laga ein historie av det, som han fortalte med stor innleving. Snefrid Vikanes
Sørlandet og en pakke til alle oss
fra onkel Birger. Han var sjømann og
hadde god råd og kjøpte alltid dyre
gaver.
En julaften var vi veldig lei oss, vi
gråt alle sammen. Pappa hadde
blitt påkjørt og var alvorlig skada.
Han skulle ut i snøværet, til byen og
gikk langs veien da han blei påkjørt
av en bil bakfra. Oj, hvor tøft det var!
Levende lys på treet
Juleglede: Under juletreet lå pakker fra
tanter og onkler på Sørlandet og en pakke til
hver fra onkel Birger. Han var sjømann, hadde
god råd og kjøpte alltid dyre gaver, forteller
Arvid Rygh, fra barndommen i Porsgrunn.
Av Arvid Rygh
J
Foto: Snefrid Vikanes
a, det er lenge siden, minst
50 år ja, nesten 60. Det var da
det var strenge harde og kalde
vintre med mye snø. Vi laga
hoppbakker og hoppa på ski.
Vi gikk på skøyter hele vinteren
og lange turer med ski. Det var
den gangen det var -15 grader i lange
perioder og vi frøs på ørene når vi gikk
ut. Ja, det var den gang vi raste nedover
Sundjordgata med rattkjelke og spark.
Ja, dere vet vel kanskje ikke hva det var,
men rattkjelken kunne du sitte på, du
og kanskje to til. Du bremsa med høyre
handa i en spak og kjelken var utstyrt
med ratt og meier. Meier det hadde
sparken også, men der brukte du beina
til å få fart med.
Hang etter bil
Ja, det var tider der vi også hang etter
bilene på glatta. Vi fikk litt av en fart og
slapp ikke bilen før vi hadde en fart på
30-40 kilometer i timen.
Så hendte det rundt jul at kakelinna
kom. Det ble mildt noen få dager, og
gjerne på den tida da mødrene bakte
til jul.
Så mange kaker de baka: Det var
sandkaker, berlinerkranser, smultringer,
marsipankuler, krumkaker, julekaker og
mange andre sorter.
Når julekvelden kom var vi alltid
fryktelig spente på gavene. Der lå
det pakker fra tanter og onkler fra
Egen platespiller
Et år hadde jeg spart penger så
jeg kunne kjøpe meg en liten
platespiller. Så tøft.
Jeg husker ennå sangen tonte ut i
rommet: «Det kimer nå til julefest,
det kimer for den høye gjest».
På julekvelden hadde vi gjerne jule­
torsk til middag og på formiddagen
risgrøt.
Ja, det var den gang for mange år
sida, mange ting er forandra fra
den gang. Mamma og pappa er
hjemme hos Jesus som de elska
så høyt. Søskena mine bor
alle på Østlandet, jeg er
blitt vestlending. Det hadde
jeg aldri tenkt. Hvor var
Vestlandet og Stord?
Hadde aldri hørt om
den plassen før.
Når julekvelden kom pynta vi grana.
Vi hadde levende stearinlys. Vi
måtte være veldig forsiktige, for
tenkt om det tok fyr. Ja, det
hadde vi lest om. På en
julefest hadde mange
omkommet, utgangsdøra
gikk innover i lokalet
og ble lukket igjen av
trykket da alle skulle
ut. Mange ble
stengt inne.
Senere på kvelden
gikk pappa opp
på loftet. Da han
kom ned igjen,
hadde han en brun
pappkasse med seg
med deilige oransje
jaffa­appelsiner. Det
Leketøy: Heldig var den som
var noe vi slett ikke
hadde en rattkjelke å sette utfor
fikk hver dag nei.
Baker Nilsens
kanelstenger
Ja, det var litt fra
meg, Arvid. Takk
for at du tok deg
tid å lese det jeg
fortalte.
bakke med. Den kunne man
både styre og bremse med.
Og julefestene på
Herøya misjonshus da, masse barn og
voksne. Vi gikk rundt det store treet og
leide hverandre hand i hand og sang så
høyt vi kunne. Der var og de deiligste
kanelstengene til baker Nilsen på
Herøya, han som gikk i menigheten, ja
de var topp.
Så fikk alle søndagsskolebarna diplom.
Det var gull til de som hadde vært
flinkest til å møte fram, sølvdiplom til
de som ikke hadde vært så flinke og
bronse til de som kom sånn en gang i
mellom. Jeg fikk mange gulldiplomer.
Det var pappaen min som skreiv de ut
for hånd. Fint og sirlig med blekk og
penn. Vi hadde jo ikke kulepenner eller
data den gang nei, heller ikke tv.
Mammaen vår spelte trekkspill til
julesangene når vi gikk rundt juletreet
hjemme. Ja, trekkspill hadde ho spelt
si ho var ung. Det var så flott å høre på.
Framkomstmiddel: Spark var
et mer alminnelig framkomstmiddel
vinterstid da snø og is lå lenger og
veivesenet ikke var så hissige på å strø.
2013
15
Rolv Wesenlund om julens budskap
Rolv Wesenlund fikk hele Norge til å le. Denne høsten forlot han oss, og vi har vel alle mimret og sett gamle
Fleksnesepisoder og andre karakterer han har spilt i årenes løp. Men Rolv hadde også en dypere side. Han vokste opp
i Frelsesarmeen i Horten og forlot aldri sin tro på Gud. – Tro på Gud, oppfordret han, men husk å låse bilen. Han var
nøktern i sin tro, men aldri uten humor. Vi deler her en julepreken skrevet av Rolv Wesenlund før 1982. Den er et oppgjør
med den kommersielle julefeiringen, og den viser at Rolv ønsket noe som var ekte, godt og sant.
REH
Det
største er kjærligheten
Kjære medmennesker.
God jul! Det var hyggelig å se en full
kirke, for én gangs skyld. Hvor har
dere vært resten av året? For dere har
ikke vært her – det vet jeg, for jeg har
vært her og preket om det meste og
beste Menneskesønnen har lært oss.
Jeg har preket om glede, tilgivelse
og fortapelse, om vintreet og synd,
om frelse og forfølgelse, hykleri,
materialisme, om tvil og tro.
Sakramenter har vært utdelt, og
dere har ikke vært her. Salmer har
vært sunget til Herrens pris, mens
dere arbeidet i deres hager og brøt
helligdagsfreden på alle mulige måter.
Men se, jeg fordømmer dere ikke. Det
jeg gjør er å klage min nød: Hvorledes
skal jeg kunne gi dere noe sentralt i
kristendommen når jeg bare treffer
dere én gang i året?
Selve jule-evangeliet kjenner dere alt
for godt. Det åpner vi julegater med, og
det er blitt like sammenfiltret med de
verste sidene ved vår årlige julefeiring
som de intetsigende julekortene er
blitt sammenfiltret med kalde hjerter
og kommersiell julepsykose.
Derfor ville dere helst høre den
fordragelige fødselshistorien om Jesus
Kristus i dag. Historien om det ufarlige
pattebarn som ennå ikke har fått talens
gave. Pluss litt om englenes sang om
fred på jord.
Men dette kan dere nesten for godt, og
dette har dere så ofte fått servert som
norsk julepakke med sløyfe på, at jeg
16
julehefte 2013
gir opp håpet om å gi dere noe kristelig
ut av den historien.
Jeg kunne spørre dere om hva som
er den egentlige julegave og at julens
innhold må bli levende for hver enkelt
med en overraskende konstatering av
det faktum at det ikke er fred på jorden
i år heller.
Det kunne jeg gjøre hvis dere gikk i
kirken oftere i stedet for å rase rundt på
veien og forurense luft og natur.
Takk likevel fordi dere er her i dag, og
takk for at jeg én eneste gang i året får
anledning til å preke til dere. Forlat
meg derfor at jeg istedenfor å snakke
om det lille Jesus-barnet snakker om
hva Jesus som moden mann lærte oss.
Selv formulerte Menneskesønnen det
slik: For størst av alt er kjærligheten.
Det du vil at andre skal gjøre mot deg,
det skal du gjøre mot dem. For størst av
alt er kjærligheten.
Igjen blir de stående disse tre: Tro, håp
og kjærlighet. Men, størst blant dem er
kjærligheten.
Er det av kjærlighet fra hjertets dyp
dere har sendt deres julekort og presanger til hverandre, eller var det av
kaldhjertet rutineplikt?
Var det av sann kjærlighet og helt
hjerte du ga ti kroner til Slumsøstrene,
eller av rutine ut fra en halvhjertet
sosial medfølelse med dårligere stilte
i samfunnet?
Var det av sann og ekte kjærlighet
du fordømte hippier og langhårede
tidligere i år?
Var det i kjærlighet til medmennesker
du levde ditt liv siden forrige gang du
hørte julens glade budskap i denne
kirken? I løpet av denne julekveld
døde 500 medmennesker av sult og
mangelsykdommer.
Å, vi sykelige med all vår ti kroners
lunkne medfølelse, for vi vet hva som må
gjøres, men gjør det ikke. Derved bryter
vi kjærlighetsbudet, det største av alle
bud.
Vi nøyer oss med å ønske hverandre
god jul. Men hva er en god jul?
Har noen av dere tenkt over at det
universelle kristne kjærlighetsbud gjør
norsk julefeiring i fett og glans til en
syndig gjerning i Herrens øyne?
Beklager. Dette må jeg si dere i dag på
julaften fordi jeg er ansvarlig overfor
Gud for hva jeg preker. Det egentlige
er ikke at Kristus ble født, men hva han
lærte oss: Kjærlighet uten grenser.
Kjærlighet er ikke norsk julefeiring.
Kjærlighet ville være å gi grøtskjeen
til en annen hånd. Det ville bety en
stille julehøytid uten gaver til flere
tusenlapper og ødelagte fordøyelser.
Så enkelt og bydende er kjærlig­
hets­
budet. Vår julefeiring er en
vederstyggelighet i Herrens øyne fordi
den ikke springer ut av kjærlighet, men
av havesyke og nytelsessyke.
Dette er det jeg må si dere på en julaften
fordi dere har forherdet sinnene. Jeg
kan ikke på vegne av Kirken velsigne
den jul dere steller i stand. Kristentro
er ingen julegate – det er en trang vei
der bare én trafikkregel gjelder: Du skal
elske din neste som deg selv. Det har
du sluttet med. Du elsker det tannløse
barn i krybben fordi det er ufarlig for
ditt liv og dine forbruksvaner.
Jeg vil ønske dere alle sammen en
fattig jul i rik kjærlighet, fremfor en
forbruker-jul med magebesvær.
Husk at julen ikke er noen innstiftet
kristen høytid. Kirken har ingen plikt
til å hellige en høytid innstiftet av
mennesker hvis denne høytid brukes
til ukristelige ting som går så imot
kjærlighetsbudet som julefeiringen nå
gjør i vårt land.
Hvor lenge skal vi forherde våre
hjerter før Herren vår Gud griper inn
og fordeler jordens herligheter på en
måte som gjør en julefeiring som vår
umulig?
La oss be:
«Kjære Gud. Hvis det er mulig, så ta
denne julefeiring fra oss. Den er ikke av
kjærlighet, den skaper ikke fred i våre
sinn og fred i verden. Den skaper ikke
glede engang, men stenhjerter. Den
utdyper kløften mellom rike og fattige
både i vårt eget land og i verden rundt
oss. Herre Gud, la oss forstå det kristne
budskap på en dypere og bedre måte og
leve etter det, om det så skal forandre
vårt samfunn og våre forbruksvaner.
For vårt samfunn i dag er ikke bygget
på prinsippet at det er saligere å gi enn
å få. Hele vår levestandard er bygget
på å ta, ikke gi – og dette må du gi oss
kraft til å forandre nå. Bær over med
de falske gaver vi gir hverandre og
de falske julebudskap vi henger ut i
julegatene, for ønskene henger ikke
der som vitnesbyrd om kjærlighet,
men som oppfordring til havesyke.
Herre Gud, ta denne julefeiring fra oss,
for vi makter det ikke av egen kraft. Du
som lot din sønn bli født i fattigdom på
en jord rik av muligheter, gi oss ny evne
til å fordele jordens rikdommer slik at
ikke to tredjedeler av menneskeheten
ikke får plass i herberget. La det skje.
Amen!»
Jeg ser at mange av dere har gått herfra.
Dere som sitter igjen ber jeg om å
synge «Deilig er jorden» sammen med
meg. Jeg ønsker dere alle sammen en
alternativ jul. Takk for nå!
(Teksten er hentet fra boken «Livet er
ikke bare en lek, det er også en dans på
roser» av Rolv Wesenlund, 1982)
Foto: Bjørn Fjørtoft/NTB scanpix
2013
17
Han
skal kalles
Jesus
G
Av Yngvar Pettersen
uds
hilsen
til
menneskene er vel­
signelse. Mange er de
som gjennom tidene
har fått oppleve at
dette er sannhet.
I Lukas møter vi også en som får
velsignelsens bud og hilsen fra Gud.
Vi møter en sjel om hvem det kan sies:
«Velsignet er du blant kvinner» (Luk
1,42). Ja, så sterke ord kan brukes, at
ingen har noensinne fått en hilsen som
har rommet et slikt hav av velsignelse
og salighet (v. 45).
Tenk å være tatt ut til denne underbare
oppgave og tjeneste, et ledd i Guds
frelsesplan med slekten. Nå nærmet
tiden seg da Guds besluttede råd fra
evige tider skulle bli åpenbart, tiden for
oppfyllelsen i profeten Jesaja 7,14: «En
jomfru skal føde en sønn». Det nærmet
seg «tidens fylde».
Det er trosstyrkende å legge merke
til hvordan alt i Guds planer og
beslutninger er nøyaktig avpasset og
bestemt. Gud er ikke uordens Gud (1
Kor 14,33). Maria får grei beskjed om
hva hun skal kalle sin sønn. «Du skal
kalle ham Jesus».
Men hvorfor skulle han kalles med
akkurat dette navnet? Hvorfor ikke
med et mer sjeldent navn som Mikael
og Gabriel hadde? Men Jesus, et helt
vanlig menneskenavn?
Jeg tror det var nettopp derfor han
skulle kalles Jesus. Også dette skulle
være et symbol på at han «i alle deler
skulle være sine brødre lik, og bli prøvd
i alt i likhet med oss». Han måtte også
på dette området bli ett med den slekt
han var kommet for å forløse. Han
måtte få «menneskenavnet» Jesus.
Likevel er det bare én som i våre
øyne heter Jesus. Det er frelseren fra
Golgata, din og min forløser. Halleluja!
La oss stanse opp med hva Jesunavnet
betyr og hva det rommer.
Fra jødene
Den første bokstaven i navnet er J. Det
fører oss til Joh 4,22 der Jesus selv sier:
«frelsen kommer fra jødene». Ikke fra
jødene i første rekke, men gjennom
den jødiske nasjon. Frelsen er fra Gud
som tilbyr forlikelse og fred med seg
gjennom korsets budskap. Jesus ikke
bare fødes inn i den jødiske nasjon som
et hvilket som helst barn, han fødes inn
som jødenes konge (Joh 18,37).
Det er Guds løfter til Abraham og David
som får sin innfrielse ved Jesu fødsel
(1 Mos 22,16-17; 2 Sam 7,16). Det er
«løftessønnen som kommer.
Ved tanken på Jesus som jødenes
konge stanser man uvilkårlig for navnet
Kristus. Første gang vi møter det navnet
i Bibelen er i Luk 2,11 i forbindelse med
englebudskapet til hyrdene. «I dag er
det født dere en frelser som er Kristus,
Herren – i Davids stad». Kristusnavnet
bærer bud om kongemakten. Les
Luk 2,31-33 og se hvor underbart
englebudskapene stemmer med hver­
andre.
Guds enbårne
Den andre bokstaven i navnet er E
som peker på den enbårne sønn. Vår
lille bibel, Joh 3,16, sier oss at Gud
elsket verden så han gav oss sin sønn,
den enbårne. Så høyt elsket Gud deg
og meg at han rev noe ut av sitt eget
hjerte, sitt eget vesen. For å forstå
dette må vi stanse opp ved en mektig
sannhet. Gud er kjærlighet. Og sann
kjærlighet, som den guddommelige jo
er, må ha noen å elske og strekke seg
elskende mot. Ja, ikke bare det, men
å oppleve den elskedes gjensidige
kjærlighet. Faderen og Sønnen stod i
et slikt kjærlighetsforhold til hverandre
fra evige tider. Men av seg selv ga Jesus
avkall på dette og kom hit for å bli
lammet med de dype vunder og sår.
Synderes venn
Bokstaven S forteller oss at Jesus er
synderes venn. En har uttalt det slik:
Jesus fordømmer synden, men elsker
synderen. Det er en evig sannhet – Gud
være lov! Det er pussig å legge merke
til at det var Jesu fiender og uvenner
som kom med de mest treffende
karakteristikker av ham. Les Joh 7,46;
Mark 12,14. Slik var det også i Matt
11,19 der han blir nevn som tolleres
og synderes venn. I Luk 15,1 står det at
disse holdt seg nær til Jesus. De merket
at hans hjerte banket for dem. Jesus sa
selv i Matt 9,13 at han var kommet for
nettopp å kalle syndere, folk som var i
behov av frelse. Det er slik han er i dag
også. Fortsatt banker hans hjerte for
syndere som vil ha hans hjelp.
Undernes mann
Nest siste bokstav vi møter er U. Det
fører oss til Jes 9,6 hvor vi leser du
underbare navn på Jesus. Blant annet
skulle han kalles Under. Hele Jesu liv
dekkes best av dette ene ordet under.
Hans fødsel var et under, en begivenhet
som har vært diskutert gjennom alle
tider. Vantro, tvilere og ateister har
forsøkt å latterliggjøre og bortforklare
underet. Men det lar seg ikke gjøre.
Det er et Guds under. Hele Jesu liv
på jorden var et stort under. Han ikke
bare var under, han gjorde under. Tenk
på underet da han mettet de fem
tusen i ørkenen, helbredelsen av de ti
spedalske eller Lasarus som ble vakt
opp fra det døde, og mange, mange
flere. Han var i sannhet en underets
mann.
Seierherren
Til slutt har vi bokstaven S. Jeg tror vi
kan samle hele Jesu liv i ett ord: Seier!
Hele hans liv var et liv i kamp. Hver dag,
hver tid og stund måtte han kjempe.
Kampen i ørkenen var hard, men han
vant seier. Kampen i Getsemane var
hard, men han vant seier. Kampen på
korset var full av smerte og gru, men
han vant seier. Ja, i Kol 2,15 står det: «han
viste seg som seiersherre på korset».
Jesus vant seier over fiendens velde.
Han var seiershelten som gikk fra seier
til seier. Ja, det var triumfens herlighet
som lyste om denne personen, Jesus
Kristus.
Enda en gang skal vi
minnes hans fødsel
og hans komme til vår
jord.
Julen er barnas høytid
fremfor noen andre.
Underbart er det å vite
at vi er barn av Gud.
Men hvorfor er vi det
Senior: Yngvar
da? Jo, det var en som
Pettersen er en
kom, han skulle kalles
av seniorene i De
Jesus.
frie evangeliske
forsamlinger. Han
var evangelist og
forstander i ca. 35 år
i bevegelsen.
2013
19
Spørsmål fra Bibelen
Jesu liv
n ble født?
Jesus skulle hete før ha
a
hv
om
ed
skj
be
ga
1. Hvem
n hadde skjedd?
Jesu fødsel etter at de
om
ng
ldi
me
st
før
k
fik
re om Messias’ fødsel?
2. Hvem
es bud på da han fikk hø
rod
He
te
nd
se
ere
giv
3. Hvilke råd
plet?
Jesu foreldre fram i tem
4. Hva slags offer bar
t med Jesus-barnet?
og Josef flykte til Egyp
5. Hvorfor måtte Maria
den tid Jesus ble født?
6. Hvem var keiser på
het de?
t i Jesu ættetavle. Hva
7. Tre kvinner er nevn
offentlige virksomhet?
sin
nte
s da han begy
su
Je
var
el
mm
ga
or
8. Hv
sus sitt første under?
9. I hvilken by gjorde Je
Geografi
lomos tempel bygget?
1. På hvilket fjell ble Sa
hesten?
s på vei til da han falt av
2. Hvilken by var Paulu
sus opp?
3. I hvilken by vokste Je
to menighetsbrev til?
Athen som Paulus skrev
4. Hva het byen nord for
byen Korint i dag?
pler på Paulus’ tid?
5. I hvilket land ligger
dkunst og Artemis-tem
me
lvs
sø
sin
for
nt
kje
n,
6. Hva het havnebye
raham opprinnelig fra?
7. Hvilket land kom Ab
Job?
8. I hvilket land bodde
sendt til?
9. Hva het byen Jona ble
Ordspråk - Hvor står det om, eller hvem hadde følgende utsagn:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
Alt har sin tid.
En arbeider er sin lønn verd.
Den som graver en grav for andre, faller selv i den.
Å kaste perler for svin.
Man blir ikke profet i egen by.
Æres den som æres bør.
Å være ledig på torget.
Øye for øye, tann for tann.
Forbuden frukt.
Bibelmix
nfatter hele loven?
1. Hvilket bud samme
dkasting Hva het de?
n fikk sitt embete ved lod
2. To personer i Bibele
ti lov»?
3. Hvordan lyder «Kris
kst?
kjent for sin sterke hårve
ble
4. Hvilken kongssønn
eren?
nn
rky
Fo
lge
skelig kan slites ifø
5. Hva er det som van
»?
en
alm
elen blir kalt «Hyrdes
6. Hvilken salme i Bib
baringsboken?
den hvite hesten i Åpen
7. Hva het rytteren på
d sy v segl?
n som var forseglet me
8. Hvem holdt bokrulle
mt tilfelle?
feten Natan ved et beste
9. Hvilken feil begikk pro
20
julehefte 2013
Spørsmål for barn
Spørsmålene her er enklere å svare på hvis du
først leser fortellingene på sidene 22 til 26.
Barn til og med ti år kan sende svarene på
e-post til [email protected] innen 31. desember i
år. Skriv navnet ditt, alder og svar på de fem
spørsmålene.
Svarer du riktig kan du være den heldige
vinner som får en bok i gave. Gaven er gitt av
Hermon Forlag.
1. Hvor lenge er det sid
en Jesus ble født?
2. Hva var sengen til Mu
sse laget av?
3. Hvor kom De vise me
nn fra?
4. Hvor mye kostet de
t å lukte på kyllingduft
?
5. Hvor gammel var Ma
ry Gunnhilde i fortellin
gen om henne?
Lykke til og God Jul!
Å telle stjerner
En vitenskapelig andakt for barn
Da jeg var liten bodde jeg langt fra
byen. Der glitret og skinte stjernene
tydelig og klart. Ofte satt vi søsken
ved vinduet og prøvde å få øye på
kveldens første stjerne. Den som
først så en stjerne sa:
Stjerne lys,
stjerne klar.
Det første lys på
himlen var.
Vi prøvde å telle stjernene etter
hvert som de kom fram. To, fire,
fem syv, åtte, 12, 20, 28, 45. Ganske
snart ble det et virvar av stjerner og
matematikk. Det var like forunderlig
hver gang.
En som studerer og forsker på stjerner
kalles en astronom. Astronomer
har forsøkt å telle stjernene.
Solen er en stjerne i galaksen
Melkeveien. I Melkeveien
er det cirka en billion
(1.000.000.000.000)
stjerner.
Forskerne
regner med at det
er ca. en billion
andre
galakser
der ute. Hvis
det stemmer er
det en billion
galakser ganger
en billion stjerner
i universet. Dette
blir en kvadrillion
stjerner.
Det er umulig for oss å telle
stjernene, men Gud kan. Det er jo
han som har laget dem – ikke som
bitte små lamper, men hver og en er
en stor klode. Solen, som lyser og
varmer jorden, er en stjerne. Mange
av stjernene vi ser på himmelen er
hundre ganger større enn solen. Når
de ser små ut er det fordi de er så
langt borte.
Stjerner er akkurat som gutter
og jenter. Alle er forskjellige. De
har ulik størrelse og forskjellig
lys. På samme måte som Gud
bryr seg om stjernene han har
skapt, bryr han seg om hver
eneste gutt og jente. Han
følger med hver enkelt
og vet hva alle heter.
Tenk på alle barna
som finnes rundt
i verden. Men
Gud kjenner
hver eneste.
I Bibelen står
det at ­
Jesus
er som en
stjerne.
Det
står at han er
«morgenstjernen
klar». Det er morgenstjernen som fører
verden inn i en ny dag. De som
seiler på havet ser av stjernene hvilken vei de skal. Slik kan vi også finne
veien til Gud ved å se på Jesus.
2013
21
Sissel Bergan jobber som lærer på Bjerkely skole, i Vestfold. Der har hun i flere år
gledet sine elever med fortellingene om Musse Musegutt. Denne høsten er hun
ute med boka Musse Musegutt. Den handler om Musse som begynner på skolen.
Boka er utgitt på LIV forlag, og er spesielt beregnet for lesetrening. Det er en
lettlest bok med store bokstaver. Her deler Sissel med oss en forkortet utgave av
Musses jul, ennå ikke utgitt som bok.
Ba rna s s i de
Musses jul
Høytidelig: For første gang feiret Musse jul i hulen sammen med familien sin.
22
julehefte 2013
Av Sissel Bergan
– Jeg gleder meg ikke til jul,
for da er det skolefri, sa Musse.
Han så fortvilet opp på Lasse
vennen sin, som akkurat
hadde sagt at han gledet
seg til jul. Han sa hva han
ønsket seg, og at julen
var en kjempekoselig
tid og at de feiret
at Jesus var født
for over 2000 år
siden.
noe pynt til et lite juletre i et
musehull? spurte Musse.
Lasse tenkte litt. Så sa han:
– Ok, da. Møte meg ved den
store eika ved soloppgang
i morgen. Jeg skal nok
finne noe pynt til deg.
Ha det så lenge.
Kvist til juletre
M u s s e
Musegutt
hoppet
og
danset glad
innover
i
– Oj, det var
skogen, for å
jammen lenge
lete etter noe
sid­en, sa Musse.
han kunne ha
Jeg ble født i fjor
til juletre. Han
jeg, tror jeg.
fant til slutt en liten
Bok for lesetrening:
Lasse lo.
grankvist som noen
Lærer Sissel Bergan har gitt
– Ja, men hva
sikkert hadde kuttet
ut boken om Musse Musegutt.
ønsker du deg da,
Historien over har ennå ikke
av i det siste. Den
kommet i bokform.
Musse?
var så fin og grønn.
– Ønsker meg?
Musse
Musegutt
Jeg ønsker at jeg kunne være på slepte den med seg hjem til
skolen selv om dere har juleferie musehullet. Han var så sliten og
jeg, sa Musse.
sovnet godt i mosesenga si.
– Det går ikke an, sa Lasse.
Skolen stenger da. De slår av Dagen etter sprang han opp
strømmen, og det blir mørkt og og skyndte seg å ta på den blå
kaldt.
buksa si. Det var mandag og hver
– Det gjør ikke noe for meg, sa mandag hadde han blå bukse
Musse Musegutt. Jeg har pels på seg. Det hadde Mamma Mus
og bor ute hele året.
bestemt. Han skyndte seg mot
eika. Der stod Lasse stor og
God idé
trygg, og ventet på ham.
– Du vet faren min kan ikke fordra
mus, så da kan du ikke være hos Viktig å pynte
meg i julen sa Lasse. – Men nå – Hipp og hopp, ropte Musse
må jeg hjem og pynte juletreet. glad.
– Juletre? Hva er det? spurte – Hei. Jeg har noe fint til deg, sa
Musse.
Lasse.
Lasse fortalte om juletreet, om Han tok hånden i lomma, og dro
all den fine pynten, om lysene – opp noen fine røde og blå tråder
og stjerna i toppen.
med glitter i, to kransekakeflagg,
Den lille musa fikk plutselig en litt tynn gulltråd og noe farget
idé.
papir.
Juletre. Det ville han også ha. Til slutt tok Lasse fram en
– Kan du hjelpe meg å skaffe gave til Musse og resten av
musefamilien som Lasse sa de
kunne pakke opp på julekvelden.
– Tusen, tusen takk og god jul, sa
Musse.
– God jul, sa Lasse, men jeg
må skynde meg hjem. Vi
skal til kirken også og høre
juleevangeliet – om Jesus som
ble født i en stall, om Maria som
var moren hans og Josef – og
gjeterne og de som kom med
gaver og masse greier.
Snøen falt lett og hvit, og Lasse
forsvant inn i skogen.
Musse Musegutt hadde tusen
spørsmål, men ingen å spørre.
Det ble en fantastisk julekveld.
Inni pakken fra Lasse var det et
stort pepperkakehjerte, pepret
med melis og nonstop – 5
rundinger – 2 røde, 1 grønn, 1
gul og 1 oransje. Musse fikk den
gule. Det var første gang i verden
at en musefamilie feiret jul. De
spiste og sang, og danset rundt
julekvisten og holdt hverandre i
halene.
Å jul, å jul å tra-la-la
Vi er så veldig
veldig glad.
Vi koser oss med
gode ting,
og danser rundt
i ring.
Nå var Musse kjempesliten og
veldig mett, - og så veldig glad
for at han hadde en venn.
– God jul, hvisket han ut i mørket.
– God jul til dere også, fra Musse
Musegutt.
g
n
i
r
d
n
a
v
å
p
n
De vise men
å reise fra Østerland til Israel.
Det var lang vei for De vise menn
at en stor konge var født.
De hadde sett på stjernehimmelen
lange veien gjorde de gode
n
de
le
he
s
ng
La
.
på
se
hil
de
e
vill
Han
ngende.
gjerninger og hjalp fattige og tre
En kveld slo de leir i en olivenlund. En
av stedets innbyggere ville lære noe av
vismennene. Han spurte en av dem:
– Du som er så vis, hva er den viktigste
egenskapen et menneske kan ha? – God dømmekraft, svarte vismannen. – Hvordan får jeg god dømmekraft?
spurte mannen. – Vel, det får du ved erfaring. – Og hvordan får jeg erfaring? – Det får du ved å ha dårlig dømmekraft,
svarte vismannen og gikk og la seg. En dag stanset vismennene på et torg
for å spise og hvile seg. Da så de en
fattig bonde som stod i nærheten av et
gatekjøkken hvor det ble grillet kylling.
Rundt om var det livlig aktivitet med
selgere og kjøpere. Duften av krydder,
vin og frisk frukt, fikk bondens tenner
til å løpe i vann. Men han hadde bare
noen få penger og nøyde seg med å
spise sitt tørre stykke brød. Mens han
nøt aromaen fra kjøpmannens kylling
og drømte om et festmåltid, spiste han
brødet.
Butikkinnehaveren så bonden og krevde
betaling av ham.
− Brødet smaker bedre når du spiser det
her ved min butikk, sa han morskt. –
Du må betale meg ekstra for duften av
kylling og krydder, sa han og dro ham
med til de vise menn for å få støtte.
24
julehefte 2013
Han regnet med at de som var så − De var ikke no’ særlig, sure og grinete.
rike, ville støtte ham som også var Gjerrige var de også, svarte den
rik.
reisende. − Kjøpmannen har rett i det han sier. − Du vil snart oppdage at slik er også
Du må nok betale ham, sa en av folket i den neste byen du kommer til,
vismennene.
svarte vismannen. – Vis meg pengene dine, sa en annen Vandringsmannen takket for svaret og
vismann.
bega seg i vei. Kort etter kom en ny kar
Med tårer i øynene leverte den fattige gående. Han stoppet også ved De vise
bonden fra seg sine siste slanter.
menn og spurte:
Så spurte den vise kjøpmannen:
− Hvordan er menneskene i byen der
− Og hva er duften av kylling verdsatt framme? til?
− Vel, gjentok vismannen, − hvordan
− Fem dinarer, herr vismann, svarte han. var de i byen du kom fra? Vismannen tok fem dinarer fra bondens − De var vennlige og greie, delte av
penger og ba kjøpmannen komme sin mat og ga meg husly for natten,
nærmere. Han ristet myntene i nevene svarte vandringsmannen. sine og spurte kjøpmannen:
− Ja ha. Vismannen løftet blikket og
− Hører du lyden av fem dinarer?
svarte langsomt:
– Ja, det gjør jeg.
− Du vil snart oppdage at slik er
– Er det ekte penger? menneskene i den neste byen også.
− Ja, det er ekte penger, sa salgsmannen.
Det er ofte slik at det er vi selv som
− Greit. Da er saken oppgjort. For lukten definerer hvordan våre omgivelser
av mat har du mottatt lyden av penger, er.
sa den vise og ga alle myntene tilbake til
bonden.
Vi kan også være som De vise menn
på vår vandring gjennom livet: Med
En sen ettermiddag kom vismennene i
klokskap og rettferdighet hjelpe de
tale med en mann som skulle til byen de
fattige og svake.
nettopp hadde reist gjennom.
− Hvordan er menneskene i den byen?
Kilde: bysant/OS
ville mannen vite. − Vel, svarte vismannen. Hvordan var folk i
byen du kom fra? Julekryssord
for ungdom
Av Rolf Bangseid
Send inn og vinn bok
Fyll ut kryssordet og send til oss
innen 31. desember så trekker vi en
vinner. Svaret kan sendes i post, eller
signer kryssordet, ta bilde av det og
send på meil. Vinneren får en bok.
Boken er gitt av Hermon forlag.
Send svaret i post til: Tina Celand,
Skinneneveien 236, 3178 Våle.
Signert kryssord på meil til:
[email protected]. Svaret må være oss
i hende innen 31. desember.
Julevitser
Ærlig om julegave
Julegave til fruen
– Takk for gaven jeg fikk til jul.
– Å, det var da ingen ting å takke for.
– Nei, det synes ikke jeg heller, men
mamma sa jeg skulle bukke fint og
takke for julegaven.
Pastorfruen var misfornøyd med bilen
sin og beklaget seg overfor sin mann.
– Kjøp en overraskelse til meg i
julegave, da, utfordret hun. – Når jeg
setter foten ned, skal den akselerere
fra 0-100 på mindre enn fire sekunder.
Helst en lyseblå, la hun til.
Full av forventninger gikk hun julaften
i møte.
Hun fikk en flott lyseblå badevekt.
Jul på en fredag
Den ene blondinen til den andre:
– Ååå, det blir jul på en fredag i år.
– Å nei, bare det ikke blir den 13.
Skottens jul
– Hva, skriver du julekort
allerede i april?
– Ja, du skjønner, de legger
på portoen 1. mai.
Kalde tårer
Hvem er det som gråter
med en gang han ser solen?
– Snømannen.
Etasjeovnen
En gjenfortelling fra et tidligere DGB julehefte.
Fortellingen du nå skal få høre hendte
på et sted som heter Rønningen. Der
bodde bestefar Johan og bestemor
Gunnhild. De hadde seks barn og over
30 barnebarn. Det er om ett av disse du
nå skal få høre.
Mary Gunnhilde het hun og ble født
midt på sommeren i 1946. Hun var
den sjette i rekken på syv barn. Hun var
ei god jente, kan du tro, med lyst hår,
fregner og flotte bollekjaker. Hun var
bare ca. ti måneder den dagen dette
skjedde.
Det var kommet flere på besøk og de
ville leke litt, i alle fall de aller minste.
De lekte «tampen brenner». Jeg vet
ikke om du har vært med på det før,
men det hele går ut på å gjemme en
sikkerhetsnål med en knapp i. Du kan
selvfølgelig bruke andre ting i stedet.
Alle måtte gå ut, bare én var igjen
inne for å gjemme sikkerhetsnåla med
26
julehefte 2013
knapp. Det var om å gjøre å finne et lurt
gjemmested.
Imens satt Mary Gunnhilde og lekte på
stuegulvet mens mammaen hennes
satt og strikket i sofaen. På den tiden var
det en vedovn i alle hus. I Rønningen
hadde de en etasjeovn. Det er ikke så
mange steder du kan se en etasjeovn
i dag, men det var en veldig god ovn
som var satt sammen av mange deler.
Nå hadde de andre kommet inn og
hadde fått «høyden» de skulle lete i,
og sprang omkring. Mary Gunnhilde
satt fortsatt og lekte på gulvet foran
etasjeovnen. Det var en liten gutt som
ville kikke oppå ovnen. Det var ikke fyr i
den, så han satte beinet på askebrettet
foran ovnen og klatret opp. Der var det
ingenting å se. Han måtte nok lete et
annet sted.
Belastningen fikk ovnen til å røre på
seg. Før de visste ordet av det tippet
ovnen rett mot vesle Mary Gunnhilde.
Nå vil jeg først fortelle at lille Mary
Gunnhilde hadde en mamma og pappa
som trodde på Jesus. Helt fra hun lå
trygt i magen til mammaen sin, hadde
de bedt til Jesus for Mary Gunnhilde.
Jesus har sagt at han ser oss helt fra vi
er små, i magen til mammaen vår. Det
er godt å vite.
Vi synger en sang: «Jeg har en engel
som følger meg hver dag». Og nettopp
nå mens etasjeovnen var på vei mot
Mary Gunnhilde, tror jeg denne
engelen kom. For midt i luften begynte
ovnen å dele seg. De tunge jerndelene
deiset hardt i gulvet. Ingen traff henne.
De lå i en ring rundt.
Mammaen hennes fôr forskrekket opp,
løftet henne bort og gråt av glede og
takket Jesus for at han enda en gang
viste seg som vår aller beste venn.
Terje Hushovd
Julekryssord
med premie
Av Rolf Bangseid
Send inn og vinn bok
Fyll ut kryssordet og send til oss
innen 31. desember så trekker vi en
vinner. Svaret kan sendes i post eller
signer kryssordet, ta bilde av det og
send på meil. Vinneren får en bok.
Boken er gitt av Hermon forlag.
Send svaret i post til: Tina Celand,
Skinneneveien 236, 3178 Våle.
Signert kryssord på meil til:
[email protected]. Svaret må være oss
i hende innen 31. desember.
2013
27
Julens glede:
I mange år var Inger
Fjalestad misjonær i
Swaziland sammen med
sin mann Olav. Gleden
julen brakte til fattige
swaziere, glemmer hun
aldri. Foto: Rose Høiland
Da swazigutten
King jublet
Juleminne fra Swaziland:
28
julehefte 2013
Inger Fjalestad har reist land og strand rundt som evangelist, for det meste i Sverige.
Sammen med sin mann Olav, har hun i mange år vært misjonær i Swaziland. Det er
et lite land med rundt én million innbyggere langt sør i Afrika. Her forteller hun om et
juleminne hun aldri vil glemme, fra den første pionertiden i landet.
I
nger Solveig Linnea Ek kommer fra Sverige. På Ørebro­
misjonens bibelskole traff hun
nordmannen Olav Fjalestad. De
giftet seg og reiste sammen ut
som misjonærer til Swaziland.
Tidlig i år feiret paret gullbryllup etter
50 år som ektefolk. På ettersommeren
ble Olav 80 år og Inger 75. 2013 har
vært et jubileumsår for ekteparet
Fjalestad.
Det er lenge siden Inger og Olav var
stasjonert i Swaziland som misjonærer.
Men det er én julehøytid Inger Fjalestad
aldri glemmer:
Savnet snø
Da det nærmet seg julehøytiden i
Swaziland 1966 var det lite som minnet om julen i landskapet rundt oss. Vi
savnet naturligvis snøen og julestemningen hjemmefra, men forsøkte å
gjenskape den norske julehøytiden
under Afrikas brennende sol, så godt vi
bare kunne. Vi pyntet opp i stuen med
stearinlys og grener.
Vi forstod snart at skulle det bli en
virkelig julehøytid der ute i bushen,
måtte vi ikke bare lage til noe for oss
selv, men også ta med de nasjonale.
Brukt tøy i gave
Den store dagen opprant. Lokalbefolkningen kom stivpyntet og satt seg ned
rundt bordene sammen med barna
sine, og vi med våre. Rett før jul hadde
vi fått en sending klær fra Norge. Dette
tøyet pakket vi inn slik at hver skulle
få sin julegave. Jeg kommer aldri til å
glemme gledesscenene som utspant
seg da glanset julepapir og hyssing ble
revet i stykker av utålmodige barne­
fingre.
Aldri hatt på seg bukse
Særlig husker jeg King og det måpende
ansiktsuttrykket hans som snart gled
over i verdens bredeste smil. For opp av
pakken dukket det opp bukse, skjorte
og slips. King var vant til å gå med det
vanlige skinnet rundt hoftene. Han
hadde aldri hatt på seg en bukse før. Nå
var han Swazilands desidert blideste og
stolteste gutt, selv om buksen han fikk
fra Norge både var stoppet og lappet.
Dere skulle sett de øynene. Jeg kan
ennå se ham for meg hvordan øynene
hans strålte.
Kvelden ble avrundet med takk til ham
som ga sitt liv for både nordmenn og
afrikanere.
Den julekvelden glemmer jeg aldri,
forteller misjonær Inger Fjalestad.
Selve historien er hentet fra et tidligere
DGB julehefte.
Idyllisk – fattig: Stråhytter er fortsatt vanlige i Swaziland. Her har fattige swaziere bosatt seg ved foten av et fjell. Foto: Oddwin Solvoll
Oppgaver for
barn og voksne
Ord som betyr det samme
1. Hva kan du bo i, men også få i yatzy?
2. Hva kan du både spise og gå skøyter på?
3. Hva kan oppstå mellom mennesker, men
også slikkes fra en pinne?
4. Hva kan du gjøre litt truende med neven, men
også ha som fritidsbolig?
5. Hva er det en elektriker bruker for å koble
sammen ledninger, og enkelte andre bruker
i eller til kaffen?
6. Hva heter den amerikanske delstaten som
deler navn med Amerikas første president?
7. Et ord som betyr undersøkelse, men ordet kan
også bety et stykke papir som kan innløses i
penger.
8. Hva er det rørleggere bruker for å skjøte rør,
og russiske kvinner bruker i stedet for hansker
for å holde varmen?
s?
Hva har disse til felle
– Møy
1. Stjernetegn – Maria
– Sko
r
ge
2. Hønsegård – Fin
ing – Støtte opp om
ån
3. Rygge – Terrengskr
Kniv
4. Skilpadde – Høne –
5. Parti – Data – Radio
e – Minne
6. Komme på – Sving
er – Avis
7. Foretak – El-motor
ll
aut – En Chanel-mode
8. En dykker – En astron
Hood
9. Fiolin – Cello – Robin
ne
Ale
10.Grus – Plate –
Gave eller mat
– Kan jeg få hund til jul, pappa?
– Nei, det blir ribbe i år, som vanlig.
Et hemmelig språk
Noen ganger kan man ha behov for å skrive en beskjed uten at andre enn den du vil,
kan lese hva som står der. Det er ganske mye arbeid å lære seg et helt nytt språk, for
eksempel japansk eller urdu, bare for å gi en hemmelig beskjed av og til. Her kan
du raskt lære deg et hemmelig skriftspråk – og noen triks til hvordan du kan gjøre
meldingen enda vanskeligere å forstå for andre.
Koden er egentlig veldig enkel. A=1, B=2, C=3 og så videre. Du kan bruke tabellen
nederst på denne siden. Skal du skrive HEI, blir det: 8 5 9. Mellom ord setter
du komma.
Du kan lage din egen helt spesielle kode ved for eksempel å bruke det
vanlige tallet +1. Da blir HEI: 9 6 10. Det heter å kryptere meldingen.
Den som får meldingen må vite koden, ellers blir bokstavene bare rot.
På meldingen kan hun da skrive: «Skrevet av Synne, 10 år». Da vet du
at hun har lagt 10 til alle tallene. De må du trekke fra. OK? Da prøver
vi oss:
Her kommer en viktig melding. Den er skrevet 3. desember:
7 8 23, 10 18 7 8, 5 24 7 22 14 4 19, 31 17 22 14 8 21, 7 8 10, 10 18 7, 13
24 15.
Denne beskjeden ble skrevet klokken 5:
19 34, 27 6 23, 9 26, 11 17 14 19 16!
30
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
julehefte 2013
Byer i Norge
Finn byer i Norge. Det gir deg svar
på hvem som var gavmild julaften.
1. Småstein + odde
2. Fjell + tall
3. Kjepp + det skulle jeg ikke gjort
4. Gudshus + odde
5. Slange + røyk
6. Verktøy + selskap
7. Ti rom og kjøkken
8. Guttenavn + hus
9. Ikke kvinne + ikke fjell
10.Her bader en okse
På forhånd
Siste skoledagen leste
læreren fra juleevangeliet for
førsteklassingene. De satt
storøyde og lyttet intenst.
– Siden det ikke var plass til
dem i herberget, måtte Josef
og Maria ta inn i en stall og
legge Jesus i krybben der,
leste læreren.
– Det var Josef sin skyld,
ropte Lise.
– Han burde gått på nettet
og bestilt på forhånd!
Finn
5
Snømannen
og snødamen
Det var en gang
en snømann
som spurte en
snødame om hun
ville bli med på
ball. Snødamen
spurte: Hvilket
ball? hvorpå han
svarte:
– Snøball.
feil
nn. Mens
men med sin beste ve
Jimmy gjør lekser sam
t en del
rne
fje
r noen vært og
de konsentrerer seg ha
t?
de
feil på det største bil
ting. Kan du finne fem
v meg at
finner du på side 32. Lo
Løsning på oppgaven
prøvd hardt.
du ikke titter før du har
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
O
P
G
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
2013
31
Svar på oppgaver
5. Hellas.
6. Efesos (Apg 19,23-40).
7. Kaldea (1 Mos 11,28).
8. Us (Job 1,1).
9. Ninive (Jon 1,1).
Ordspråk
1. Fork 3,1. Om livets ulike faser.
2. Luk 10,7. Brukt i forbindelse
med utsendelsen av de
70 disipler.
3. Ordsp 26,27. Om svik og hat
som rammer en selv.
4. Matt 7,6. Fra Jesu Bergpreken.
5. Matt 13,57. Sagt ved Jesu
besøk i synagogen i sin
hjemby Nasaret.
6. Rom 13,7. Om å gjøre opp
for seg.
7. Matt 20,3. Fra liknelsen om
arbeiderne i vingården.
8. 2 Mos 21,24. Utdrag av loven.
9. 1 Mos 2,17. Om frukten fra
Kunnskapens tre.
julehefte 2013
Svar på bibelske spørsmål:
Jesu liv
1. Engelen Gabriel (Luk 1,26).
2. Gjeterne på Betlehemsmarken
(Luk 2,8-17).
3. Overprestene og de
skriftlærde (Matt 2,4).
4. Et par turtelduer eller
dueunger (Luk 2,24).
5. Fordi kong Herodes ville
drepe barnet (Matt 2,13).
6. Keiser Augustus (Luk 2,1).
7. Tamar, Rahab og Ruth
(Matt 1,3-5).
8. Omkring 30 år (Luk 3,23).
9. I Kana i Galilea (Johs 2,11).
Geografi
1. På Moria (2 Krøn 3,1).
2. Damaskus (Apg 9,1-20).
3. I Nasaret (Luk 2,39).
4. Tessalonikia.
Bibelmix
1. Du skal elske din neste som
deg selv (Gal 5,14).
2. Saul og Mattias som ble
apostel i Judas’ sted
(1 Sam 10; Apg 1,26).
3. «Bær hverandres byrder»
(Gal 6,2)
4. Absalom (2 Sam 14,26).
5. En tredobbel (tretvunnet)
tråd (Fork 4,12).
6. Salme 23.
7. Trofast og sannferdig
(Åp 19,11).
8. Han som satt på tronen (Gud)
(Åp 5,1).
9. Han ba David å bygge et
tempel, men Gud forbød det
(1 Krøn 17,2-3).
Hva har disse til felles?
1. Jomfru 2. Har tupper 3. Bakke
4. Har egg 5. Har program 6. Huske
32
7. Har ledere 8. Har drakter 9. Har
bue 10. Singel
Svar på ord som
betyr det samme
1. Hus
2. Is
3. Kjærlighet
4. Hytte
5. Sukkerbit
6. Washington
7. Sjekk
8. Muffe
Løsning på finn 5 feil
Følgende ting er fjernet:
En blomst
Guttens øregang
Pannerynke på hund
Viskelær på blyant
Guttens hårtopp
Med melisglasur, grønn marsipan formet som blader og noen friske tyttebær er muffinsene pyntet til jul.
Julestemning med
Pepperkake og tyttebær
cupcakes
Fiona 7 år
gleder seg til
å smake på
det ferdige
resultatet.
Om du ikke har friske tyttebær
fungerer frosne bære like godt.
Nystekte cupcakes klare til å bli pyntet.
Det er ikke bare pepperkaker som lager den gode
julelukten. Denne cupcakes-oppskriften er både
annerledes og lett å lage.
(12 store eller 24 mindre cupcakes)
Du trenger:
2 dl sukker
125 g romtemperert smør
2 egg
2,5 dl seterrømme
4 dl hvetemel
2 ts bakepulver
2 ts malt ingefær
2 ts malt kanel
1 ts malt kryddernellik
2 dl frosne eller friske tyttebær
Pynt
Melisglasur
Grønn marsipan formet som blader.
Tyttebær eller røde marsipankuler
Slik gjør du:
1. Forvarm ovnen til 170 grader
2. Bland mel, bakepulver og krydder i
en bolle og sett til side.
3. Pisk smør og sukker hvitt.
4. Tilsett eggene, ett av gangen,
og pisk litt mellom hvert egg.
(romtempererte egg gir best
resultat)
5. Rør inn rømmen og tilsett
melblandingen.
6. Ha i tyttebær
7. Fordel røren i smurte eller
papirkledde muffinsformer
8. Stekes i 20 minutter eller til kakene
kjennes faste.
9. Pynt med melis og marsipan
Skråblikk
på Ordet
Far! Jeg
tror stjerna
på taket
er i det
sterkeste
laget i år.
Misjons- og Hjemmekontoret
Skinneneveien 236, 3178 Våle
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: [email protected]
Konto: 8220.02.84050
Misjons- og
Hjemmesekretær
Bjørn S. Olsen
Grimsrødhøgda 72,1791 Tistedal
Telefon: 55591002
Mobil: 99594764
E-post: [email protected]
Kontorsekretær
Tina Celand
Heianveien 83, 3175 Ramnes
Mobil: 938 22 579
E-post: [email protected]
Misjons- og Hjemmeutvalgets leder
Haldor Aasebø
Høgevegen 12, 6260 Skodje
Mobil: 928 80 077
E-post: haldor.aasebo@
skodje.kommune.no
Redaktør
Oddwin Solvoll
Fluaveien 14, 1597 Moss
Tlf: 970 26 449
E-post: [email protected]
Ekspedisjon
Det gode budskap
Skinneneveien 236, 3178 Våle
Annonsekonsulent
Geir Myra Tlf: 902 02 801
E-post: [email protected]
Kontakt Tina Celand
Tlf: 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: [email protected]
Konto 3000 15 47522
Trykk 07-gruppen
Grafisk design Reklamehuset Wera
www.wera.no
DGB på nett
www.detgodebudskap.no
Mathias Støve var en skattet skribent i Det gode budskap gjennom mange år, både
før og etter sin tid som redaktør for bladet. Denne artikkelen skrev han i forbindelse
med julehøytiden tidlig på 1950-tallet.
Han skal
være stor
Han skal være stor og kalles
den høyestes sønn, og Gud
Herren skal gi ham hans far,
Davids trone, og han skal
være konge over Jakobs hus
evinnelig (Luk 1,32-33).
Av Mathias Støve
34
julehefte 2013
S
lik lød engelens ord til
jomfru Maria. At hun ble
forferdet er ikke å undres
over. Budskapet om at hun
skulle føde en sønn som
skulle bli så stor, overgikk
hennes forstand, og det var rimelig at
hun spurte:
«Hvorledes skal
dette gå til, da jeg
ikke vet av mann?»
Dette har opp gjennom tidene vært
en uforståelig gåte for tusener, ikke
minst for de lærde, og mange har bry
med dette til dags dato. Fantastisk og
utenkelig var det også for Maria. Derfor
plumpet hun fram med spørsmålet
som naturlig var. Men hun fikk straks
svar:
«Den hellige ånd
skal komme over
deg og den høyestes
kraft skal overskygge
deg, derfor skal
også det hellige
som fødes, kalles
Guds sønn.»
Engelen fortsatte å tale. Først etter
at han hadde overbevist henne om at
intet var umulig for Gud, utbrøt hun:
«Se, jeg er Herrens
tjenerinne. Meg skje
etter ditt ord.»
Da engelen hørte dette, gikk han, og
Maria var ikke lenger tvilende, hun
spurte ikke mer. De klare ord løste
henne fra vanskelige grublerier.
Troen på Guds enkle, klare ord er
fortsatt løsende for alle som tror, selv
når det gjelder vanskelige spørsmål.
Det viste seg snart at selv om
engelens ord syntes utrolig, var det
ikke tomme, meningsløse ord han fór
med. Dette som engelen var utsendt
for å meddele, som syntes å være en
overraskende nyhet, var egentlig ikke
noe nytt. Det nye var at nå var det ved
å oppfylles det Gud begynte å tale om
alt i Edens hage: «Kvinnens sæd skal
knuse slangens hode». Til Abraham
ble løftet nærmere forklart:
«I din ætt skal alle
jordens slekter
velsignes»
(i Kristus), og profeten Jesaja profeterte
lenge forut om jomfrufødselen. Det
ble lenge å vente, men da tiden var
inne, skjedde det akkurat slik Gud
hadde sagt (Gal 4,4). Etter oppfyllelsen
er det ikke noe å vente på, noe som
skal skje i fremtiden. Men nå fikk
engelen den herlige ordren om å gå og
proklamere at nå er det han tidligere
har sagt, oppfylt. Dette ble han ikke
sendt til Herodes med, men til noen
fattige hyrder på Betlehems marker,
og det på mørkeste tid på natten. Med
ham fulgte et strålende lys, og de ble
forferdet. Men engelen sa:
«Frykt ikke! For se,
jeg forkynner dere
en stor glede
– en glede for alt
folket. I dag er det
født dere en frelser,
som er Messias,
Herren – i Davids
stad.»
Underlig er det heller at så mange
mennesker ikke jubler og takker for
en slik frelsende gave Gud her har gitt
oss. Godt er det at selv om mange ikke
tror på Kristus, er hans fødsel likevel
en kjensgjerning. Julen skal minne
oss om denne begivenhet som feires
over alt hvor kristendommen er kjent.
Det er bare så sørgelig at det har blitt
en verdslig festlighet med drikk og
fråtseri, motsatt av det det skulle være.
Men for oss som tror er det noe annet.
Vi har full frihet til å feire minnet til ære
for Gud og synge takkesanger for gaven
han ga oss til frelse for en syndefull
verden.
Selv der krigen raser forhandles om
våpenstillstand i julen. Det er nok
en god tanke, bare det forferdelige
at det bare er for et par dager at de
viser respekt for Jesu fredstilbud,
før kanonenes drønn igjen høres og
bombene daler ned gjennom den luft
som en gang fyltes med englenes
jublende sang.
Akk så trist! Men dem om det. For oss
er det sant:
«Fred på jorden
og i mennesker
Guds velbehag».
Mange spør: Hvor ble det av freden?
Vi som har tatt imot den største av alle
julegaver, Jesus, vet det. Vi har den i
våre hjerter. Og fred med Gud i en god
samvittighet er et stykke himmel på
jord.
Det var ikke underlig at englene
jublet og fylte luften med sin sang.
2013
35
Returadresse:
Det gode budskap Skinneneveien 236, 3178 Våle
Juleklokken
En legende om julens virkelige innhold
Høyt oppe i et kirketårn var det spesielle klokker som bare spilte
julekvelden. De hadde vært der i mange år. Hvert år kunne folk høre
den vakre julemusikken. En dag måtte den ene klokken skiftes ut
og en annen settes inn.
– Nå må du lage fine klokketoner, sa kirketjeneren da han var
ferdig med arbeidet.
– Lag nydelig musikk julekvelden, for det er Guds sønns
fødselsdag.
Men den vesle klokken var redd.
– Hva skal jeg gjøre, sa den til den andre klokken. – Jeg har
aldri kimt en julesang før og jeg vet ikke hvordan jeg skal
gjøre det.
– Å, sa den andre klokken. – Ved den tid julen er inne vil du
vite hvordan du skal spille julens musikk. Du skal bare lytte og
være på vakt.
Først så den minste klokken det vakre julelyset. Over alt kunne den
se lys. I de tusen hjem var alle lysene tent. Den vesle klokken syntes lyset
var vakkert.
– Vent litt. Du vil snart se noe som er bedre, sa den store klokken.
Snart så den lille klokken juletreet.
– Å, hvor vakre de grønne grenene er! De er enda vakrere enn lyset. Jeg tror jeg vil ringe for juletreet, sa
den lille klokken. Men den store klokken ba den vente litt til.
Da kom en mor og en far. De hadde så mange pakker at den vesle klokken ikke klarte å telle dem. Den
kunne høre at det var en til hver i familien.
Siden kom to gutter som ikke hadde noen pakker. De snakket sammen om julens budskap som de
hadde hørt i kirken dagen før. Da klokken så dette kom den på noe kirketjeneren hadde sagt om å ringe
juledagen.
– Nå er jeg ikke redd lenger, sa den vesle klokken. – Jeg vil ikke ringe for lyset eller juletreet. Jeg vil
ringe for ham som ble født til vår jord.
Da julekvelden kom, kunne folk høre klokkenes vakre musikk. Og den vesle klokken ringte bedre enn
de andre. De friske tonene var et vakkert symbol på julens glede. Klokkene oppfordret folk til å tenke
på Gud og prise Guds sønn.
Klokken fikk en stor oppgave i verden. Hver jul fikk den på ny og på ny ringe om det som skjedde for
mange år siden i Betlehem.
Også vi skal være med og fortelle verden om at Jesus er født. Vi skal ikke være opptatt av annet enn det
viktigste: Jesus, verdens frelser, er kommet til oss mennesker med evig liv og fred.