Transcript Kirkebladet nr 4 2010

FULLDISTRIBUSJON
Kirkebladet
for Bjoneroa, Brandbu, Gran/Tingelstad og Moen/Ål
Nr. 4 – 2010
KIRKEBLADET; i dette nummer:
Statsministeren åpnet pilegrimssenteret på Granavollen. s. 4 og 5
HUSK
LES OGSÅ:
FLERKULTURELL MIDTSOMMERSFEST PÅ «BADSTUA»
Allehelgensdag – en anledning til å ta frem minner ... og kjenne på savn. s.6 og 7
ONSDAG 23. JUNI KL. 18.00
«FRIVILLIG» – Tre nødvendige og viktige aktører i Kirkens dag-til-dag-virksomhet. s. 8, 9 og 10
God mat, godt fellesskap og nye venner! – les mer på side 7
Kirkebladet
Kirkelivet i en ny tid
Kirkekontoret
Leder av: Helge Haukeli
Rådhusvegen 39, 2770 Jaren
Telefon: 61 33 52 05
Telefaks: 61 33 52 24
E-post: [email protected]
Kontortid
Mandag – fredag: Kl.08.00 – 14.00
Prost Hans Erik Raustøl
Tlf. 91 86 26 35
Saksbehandler Bente Holm Svenbalrud
Tlf. 48 88 22 80
Sokneprest Gran/Tingelstad sokn
Unni Sveistrup
Tlf. 46 42 50 12/ 61 33 45 36
Sokneprest Moen/Ål sokn
Karin Hansen Bøe
Tlf. 46 42 50 13
Sokneprest Brandbu sokn
og Bjoneroa sokn
Helge Haukeli
Tlf. 46 42 49 86/61 32 86 75
Prostiprest
Anne-Hilde Wesenberg Helland
Tlf. 97 61 40 05
Soknediakon Ruth Kari Sørumshagen
Tlf. 46 42 50 18
Soknediakon Beate Katrine Sørensen
Tlf. 46 42 50 17
Kantor Ann Toril Lindstad
Tlf. 46 42 50 19
Kantor Marit Wesenberg
Tlf. 46 42 50 24/61 33 19 15
Organist Iver Olav Erstad
Tlf. 46 42 50 23
Sekretær Caterine Torp Dehlimarken
Tlf. 46 42 50 37
Sekretær Grete Felberg Solheim
Tlf. 46 42 50 31
Kirkevergen
Kirkeverge Jon Skeie
Tlf. 46 42 49 81
Saksbehandler Marianne Nyseth
Tlf. 91 82 88 77
Driftsleder Odd Ragnar Bredviken
Tlf. 91 15 06 59
kirken på nett:
www.gran.kirken.no
Kirkebladet
E-post: [email protected]
Redaksjonskomite: Knut Bøe, Helge
Haukeli, Jan Henriksen, Anne-Lise
Mellum, Merete Frostad Moen, Knut
Sørensen, Ruth Kari Sørumshagen, Elin
Gravdal Øvrebotten.
2
K irkebladet – nr . 4 2 0 1 0
Da jeg gikk på Presteskolen hadde
vi et underliggende ideal for gudstjenestelivet: Søndagen i kirken skulle
være en kilde for folks hverdagsliv.
Søndagen skulle være en annerledes
dag hvor folk i kirken fikk påfyll og
fornyelse for en ny uke. Slik skulle det
være en puls i livet: Hverdag, søndag,
hverdag. Da jeg begynte som prest for
omkring 25 år siden var det fortsatt
mange mennesker som kom søndag
etter søndag, av en god blanding av
plikt og fornøyelse.
Det er ikke mange slike nå. Og gudstjenestelivet har i større og større grad blitt
enkelthendelser som benyttes av de som
har noe spesielt der å gjøre: Familier med
dåpsbarn, 4-åringer som i følge med foreldre skal få kirkebok, sørgende som minnes
sine Allehelgenssøndag, for å nevne noen.
Kanskje kan vi si at et bredere lag av folket
bruker kirken. Det er fint! Men det får noen
konsekvenser at den «trofaste kjerne»,
som de såkalte kirkegjengere kan kalles,
minker i antall.
Konsekvenser
Aller mest merkbart er det at kunnskapen om
salmer er på alvorlig tilbakegang. Det blir så
lang tid mellom kirkebesøkene for mange
at det ikke er mulig å lære nye salmer, eller
holde kunnskapen ved like. Vi ønsker at folk
skal føle seg hjemme i salmene vi synger,
og ikke oppleve alt som skjer i kirken som
fremmedartet. Men hvis det innebærer at
vi må holde oss til «Kjærlighet fra Gud»
og «Alltid freidig» hele tiden, så blir det
litt ensformig. Det er jo så mye fin poesi i
mange av de nye salmene. Men de læres
bare om man møter dem flere ganger.
Men utfordringen slutter ikke der. Også
forståelsen av liturgien og bibelfortellingene er på vikende front. Ved sporadisk
kirkegang, må prest og organist planlegge
liturgi og preken med tanke på at alle skal få
noe med seg. Da må det ofte bli litt enkelt.
Det kan gå ut over dybden i gudstjenesten.
Mesterstykket er når det enkle også blir det
dype. Men vi er ikke alltid mestere. Derfor
vil vi planlegge så alle føler seg hjemme.
Kanskje den som ønsker noe å vokse på
da kan føle seg fremmed?
Om det norske folk noen gang kommer
dit at man lever i pulsen mellom hverdag og
søndag, med gudstjenesten som kilde, har
jeg mine tvil om. Men jeg har lyst til å utfordre deg som har lest så langt i artikkelen:
Prøv om det kan ha en verdi for deg!
Men samtidig: Kanskje må prester og
organister slutte å se seg tilbake, og heller tenke fremover: Hvordan kan vi i dag
skape gode gudstjenester for folk ut ifra
de forutsetningene som er? At det ikke er
de kirkelige tradisjoner som skal være de
viktigste føringene, men livet selv slik folk
kjenner seg igjen i det? Det er jo det vi skal
bringe frem for Gud i kirken
Diakonvigsling
Tekst og foto ©: Ruth Kari Sørumshagen
Søndag 24. oktober blir en spesiell
dag for kirken i Gran. Da skal vår nye
diakon i Gran/Tingelstad og Moen/Ål
sokn, Beate Kristine Sørensen, vigsles
i Nikolaikirken på Granavollen.
Biskop Solveig Fiske blir med, sammen
med prost, samt menighetens prester og
diakoner. Vi ønsker alle kirkebladets lesere
velkommen til denne gudstjenesten og til
kirkekaffe i kommunehuset på Granavollen
etter gudstjenesten!
FORSIDEBILDET:
Prost Hans Erik Raustøl og Statsminister Jens Stoltenberg på Granavollen.
Foto ©: Knut Bøe
andakt/»Litt dypt»
Let, så skal dere finne . . .
Vi lever i en verden full av urettferdighet. Fra TV-skjermer og aviser skriker
uretten mot oss; sult fattigdom,
flyktningeleire. Og går vi til historien
så ser vi at disse ulykkelige tilstander
er noe som har preget mye av menneskenes historie.
Er det rart vi til tider føler oss urolige, for
det kan jo ikke ha vært ment at det var slik
det skulle være. Og når Jesus oppfordrer
oss med ordene «..Let, så skal dere finne…
»(Matt7,7 & Luk11,9), så er det hva som
gir livet mening han oppfordrer oss til å
lete etter. Jesus vil vi skal finne våre røtter,
for da finner vi det vi var ment å være, det
som gir en slik glede at det blir godt å være
menneske.
Da må det være kjærligheten vi skal lete
etter, for det er kjærligheten som gir livet
mening. Ikke kjærlighet som i forelskelse,
men kjærlighet som den omsorg vi mennesker viser hverandre. Om kjærligheten
Andakt ved Sokneprest Karin Hansen Bøe
får plass mellom oss så er det håp selv om
alt synes svart. Kjærligheten er det eneste
som gir oss kraft til å motstå lysten til å bli
likegyldige. Kjærligheten utholder alt, tror
alt, håper alt, tåler alt.
Å lete etter
kjærligheten er
å lete etter lys,
det er å lete etter våre røtter,
og det er å lete
etter Gud.
Sporene av lys, kjærlighet og altså også
sporene av Gud, de er mange. Om mye i
den store historien, verdenshistorien, er
vondt å tenke på, så er det også mengder
av spor av kjærlighet. Spor av at mennesker
gjør det gode mot hverandre. La oss lete etter de sporene, og når vi finner dem, fortelle
hverandre om det i historien som har gjort
det godt å være menneske.
La oss lete i våre egne liv etter spor av
godhet og la oss sette ord på det gode vi
finner at andre har gjort mot oss. La oss
hjelpe hverandre til å sette ord på det i
naturen som gjør livet godt å leve. Og når
vi går til gudstjeneste, la oss også der lytte
etter det som gjør livet godt å leve, det som
gjør oss i stand til å rette ryggen og gir oss
håp og styrke i møte med nye dager.
Denne andakten er rett og slett en oppfordring til oss alle, meg selv innbefattet,
til å lete etter sporene av det gode, slik
at ikke tvil og motløshet fører til at vi blir
selvopptatte og ukjærlige.
Om vi holder sporene av det gode opp for
hverandre kan vi, i stedet for motløshet, få
tro på at vi i Guds og kjærlighetens navn
kan være med på å skape glede for oss elv
og andre, og en jord der rettferdighet bor.
Hilsen,
og med ønske om en glad høst,
fra Karin
Om hvite løgner og svarte løgner
Det er en usannhet vi fremsier fordi det
er en mindre synd enn å si sannheten.
Vanligvis for å skåne en annen, fremfor å
berge oss selv.
Vi har lært at vi ikke skal lyve. Og vi
liker ikke at andre gjør det. Vi har til
og med et eget bud: Du skal ikke tale
usant. Det er bud nr 8, for dem som
har glemt det.
Men så har vi de hvite løgnene. De kalles
hvite fordi de har noe etisk rent ved seg.
Dessverre brukes «hvite løgner» ofte
om noe annet. Rett som det er hører jeg
det om små, ubetydelige løgner. Løgner vi
bruker for å komme oss helskinnet ut av en
litt pinlig situasjon. Eksempel: Vi kommer
20 minutter for sent til et møte. Årsaken
var egentlig sommel ved avreise. Men det
er lett å skylde på traktoren vi lå bak i ti
sekunder underveis. Da høres det liksom
greit ut. Alle har vel ligget
bak en traktor...
Men dette er ingen hvit
løgn. Det var en svart løgn. Riktignok en
liten løgn, men en liten løgn er ikke alltid
en hvit løgn. Man bruker aldri en hvit løgn
«Litt
dypt...»
for å slippe unna en ulempe for seg selv.
Men man kan bruke det for å skåne andre
for noe vondt: – Hva synes du om de nye
brillene mine, synes du jeg kler dem godt?
– Joda, de er helt greie de, og forresten, vet
du om det blir sol i morgen? Slik kan man
ta «en liten hvit en» for å skåne en annen,
selv om brillene var helt forferdelige.
I andre tilfeller kan situasjoenen være mer
dramatisk:
Det 8.bud sammenfatter på et vis alle
budene. Det handler om å være sann i alt
man sier og gjør. Om vi relativiserer sannheten blir tilliten i samfunnet borte. Og
tillit er limet som binder oss sammen.
Helge Haukeli
I spalten «Litt dypt..» vil Kirkebladet presentere ikke altfor ferdig tenkte problemstillinger. Dvs. at vi vil slå et slag for undring, for en
slags søken, kall det gjerne fabulering over livet. Spalten garanteres ikke plass i hvert eneste nummer...
K irkebladet – nr . 4 2 0 1 0
3
pilegrimssenteret
Statsministeren åpnet pilegrimssentere
Tekst og foto ©: Knut Bøe
Lørdag 28.august 2010 ble det regionale pilegrimssenteret på Granavolden offisielt åpnet. En lang rekke
prominente personer og kulturinteresserte mennesker trosset regnvær
for å delta i festen. Mange hadde
vandret langs pilegrimsleden fra
Lunner, fra Fallang og fra St.Petri for
å markere den store dagen.
Prosjektleder og fungerende leder for
pilegrimssenteret Randi Thorsen ønsket
velkommen og loset oss gjennom den
formelle delen av arrangementet, hvor
taler kom på løpende bånd, ispedd kunstneriske innslag med diktopplesing, sang
og musikk.
Ordfører Staxrud, Biskop Solveig Fiske,
prost Hans Erik Raustøl, kirkeminister
Rigmor Aasrud var på talelisten før statsminister Jens Stoltenberg foretok den offisielle
åpningen. Etter dette kom hilsninger fra
nabokommuners ordførere og de nye eiere av Granavolden (Opplysningsvesenets
fond).
Bygdekvinnelaget sørget for at alle fremmøtte fikk potetsuppe og flatbrød, og foreldreutvalget ved Sanne skole solgte kaffe
og kaker. Inne i kommunehuset viste flere
lokale brukskunstnere sine arbeider.
Alle talerne fremhevet betydningen av pilegrimssenteret, det være seg for vandrere,
for kommunen og for regionen. Stoltenberg
minnet om at det å være pilegrim er noe
som har røtter langt tilbake og er del av
den europeiske kulturtradisjonen og vår
kristne-humanistiske arv.
Biskop Solveig Fiske sa at pilegrim er en
måte å forholde seg til livet på. Det handler
om å øve seg på å være underveis og på
å ha vilje til oppbrudd fra fastlåste syn på
seg selv og andre, og fra levemåter som
ikke tar hensyn til at jorda er felles hjem
for alt levende. Hun takket og honorerte
innsatsen som gjøres her i området med
pilegrimsarbeidet. Gjennom mange år er
svært mye gjort av folk i lokalkirka, sa Fiske,
og gjennom dette er det lagt til rette for
gode opplevelser for pilegrimer, både de
som vandrer i eget lokalmiljø og de som
er på lengre vandring.
Kirkebladet slutter seg til gratulantene,
og lar resten av minnene komme frem som
bildeglimt.
Andre bilder er lagt ut på kirkens nettsted;
http://www.gran.kirken.no
Pilegrimer på vei mot Granavollen
sjen
r VIP-lo
erede
ien forb
Kari Wø
4
K irkebladet – nr . 4 2 0 1 0
Nytilsatt daglig leder av pilegrimssentert Jane Dahl-Sogn som tilskuer
pilegrimssenteret
teret på Granavollen
Gamle kjente møtes på kirkebakken; pensjonert soknediakon Eivind Sørum og biskop Solveig Fiske
Kirkeministeren og statsministerparet venter på at festlighetene skal starte
Bygdekvinnelaget serverte potetsuppe
Fellesrådets leder Magne Rundhaugen i nydesignet pilegrimsskjorte beundrer håndarbeidet
Foreldreforeningen på Sanne skole ordner kaffe og kaker
K irkebladet – nr . 4 2 0 1 0
5
allehelgensdag
Allehelgensdag – noen tanker omkring hva dagen har
Tekst: Elin Gravdal Øvrebotten
Høsten er en rik tid. Naturen gir oss
mange muligheter for å bringe i hus
alt som er sådd og dyrket og har vokst
rundt oss. Sommeren har levd sitt liv
og vi kan se tilbake på rike og gode
dager og samle inn godene for å leve
på disse i mørke og lange vintermåneder. Samtidig ser vi at blomstene
vi har hegnet om, visner, fryser og
dør, jordene blir stående brune og
ribbede tilbake – det er som om alt
det levende i naturen trekker seg
bort og dør.
Så er det kanskje ikke tilfeldig at vi i begynnelsen av november markerer Allehelgensdag. En dag hvor vi minnes våre døde og
hvor det synliggjøres at alt har en ende, at
også våre liv vil møte en høst hvor det som
før var levende og god sommer, tar slutt.
Vi lever i et samfunn som er i stadig end-
stua og pårørende fikk
PASJONSBLOMST
gjort viktig sorgarbeid
Det kom en sjelden plante fra en venn
ved å bruke mye tid rundt ved påsketider
båra fram mot begravel- for første gang har jeg en pasjonsblomst
sen. Men etter hvert ble i mitt hus
døden institusjonalisert et vedvarende mirakel.
og fremmedgjort, og en viktig mulighet for sorg
Den blomstrer blått og ensomt,
bearbeiding forsvant.
bare en og en om gangen
Videre sier Marit at hver blomst er ene-stående
det skjedde en endring og lever sitt korte liv i lyset
i januar 1991 da kong en eneste dyrebar dag
Olav døde. Det var som før den folder seg sammen
det ble stukket hull på ved kveld.
en boble som i mange år hadde stått under trykk.
Slik bærer den vårt bilde
Slottsplassen ble fylt av vi ser oss selv som i et speil og en gåte
gråtende mennesker vi engangsblomster på Livets tre.
med blomster og tente lys. Sikkert i oppriktig
Anbjørg Pauline Oldervik
sorg over en god konge
som var død, men for
mange ble det nok en etterlengtet mulighet
sykehusprest summerer Marit opp behotil å ta ut noe av egen undertrykt og uuttrykt
vene vi mennesker har i møte med døden,
sorg som hadde hopet seg opp i eget liv.
i tre punkter:
Å håndtere sorg
Marit Landrø
ring. Det er først i de siste årene kirka har
synliggjort Allehelgensdagen og latt mennesker som har mistet et familiemedlem
eller god venn det siste året, få anledning
til å møtes og ta fram sorgen og minnene
om det er et behov.
Møte med mennesker
Vi har tatt en prat med Marit Landrø som
gjennom et langt yrkesaktivt liv har møtt
mennesker i ulike livskriser og som de
siste årene har fungert som sykehusprest
på Ahus – Akershus Universitetssykehus.
Hun påpeker at fram til 60-tallet levde folk
tettere på døden. Folk døde hjemme eller
kista ble tatt hjem og sto på låven eller i
6
K irkebladet – nr . 4 2 0 1 0
I mitt arbeid som sykehusprest opplever jeg
at mennesker har ulike måter å håndtere
sorg på. Død og sorg har ikke større plass
enn vi velger å gi, sier Marit Landrø. Men
heldigvis ser vi at det er langt større grad av
åpenhet omkring dødsfall som tidligere var
tabubelagt som selvmord, overdose, AIDS,
etc. Vi opplever at det er viktig med gode
seremonier rundt et dødsfall og jeg mener
at kirken er et nyttig sted som ligger godt til
rette for å skape møtepunkt for mennesker
i sorg og krise.
• Medisinsk hjelp og kyndig pleie.
• Medmenneskelig nærvær, noen som
våger å holde i hånda, stryke panna,
være nær både fysisk og mentalt.
• For en troende, eller for en som ønsker
å komme til tro, vil det være til stor
hjelp at noen holder det kristne håpet
om et evig liv, oppe. Det kan gjøres
gjennom sanger, bønn og ved å sitere
fra Bibelen.
Det er to grunner til at det er viktig at vi
tar sorgarbeidet på alvor, både åndelig og
psykologisk. Som kirke kan vi bidra med
håp og trøst ut fra det Bibelen sier om livet
og døden. Men det er også viktig at død
og sorg ikke ikke forties eller dopes ned
og fortrenges.
Fortrengt sorg kan etter mange år slå ut
i andre former for lidelse. Dette ser vi ofte
i arbeid med ulike angstlidelser.
Uavhengig av tro, oppleves døden som
en «siste fiende», noe de fleste av oss
gruer oss for. Gjennom sitt arbeid som
Utsnitt av kirkegården på Granavollen.
Foto ©: Gaute Øvrebotten
allehelgensdag
har kommet til å bety
Å snakke sant om livet
En annen prest – Steinar Ekvik – sier i en
artikkel at vi mennesker trenger å lære å la
det gode i livet få være godt og det vonde
få være vondt. Noen ganger kan kravet
om å være vellykket, lykkelig, rynkefri og
uten smerter, være i overkant av hva vi
kan bære. Det er viktig å snakke sant om
livet og kjenne på realitetene i det å leve et
menneskeliv. Smerter er en del av livet, det
være seg de fysiske eller de smertene man
opplever i en sorgsituasjon. For å frigjøre
de gode og byggende kreftene i livet viser
det seg at den beste hjelp er å være til stede
i det som skjer med hele seg, for så å reise
seg og gå videre. I dager med sorg og savn
har et godt menneskelig fellesskap med
fortrolige samtaler, alltid hatt større kraft og
mer positiv virkning enn all kunstig stimuli
og fortielse.
Han viser til et gammelt visdomsord : Gråt
når du trenger det og le når du kan.
Minne-/Allehelgensgudstjenester i GRAN
Lørdag 6. november
Tingelstad kl 15.00 – Minnegudstjeneste
Raustøl, Sørensen
Moen
kl 17.00 – Minnegudstjeneste
Bøe
Nikolai
kl 17.30 – Minnegudstjeneste
Raustøl, Sørensen
Søndag 7. november
Grymyr kl 11.00 – Minnegudstjeneste
Sveistrup, Sørensen
Nes
kl 11.00 – Allehelgensgudstjeneste
Haukeli
Ål
kl 17.00 – Minnegudstjeneste
Bøe
Sørum kl 17.00 – Allehelgensgudstjeneste
Haukeli
Lyrikk-kroken
Ved Helge Haukeli
Bente Holm Svenbalrud jobber som saksbehandler for prost Hans-Erik
Raustøl. Kirkebladet har bedt henne dele noen
tanker med oss:
Det er stunder i livet hvor behovet for refleksjon er påtrengende. Samtidig er det ikke alt i livet som kan løses ved
hjelp av tanker eller samtaler. Kari Bremnes har en sang
som alltid griper meg når livet står litt i stampe. «Gåte ved
gåte» kom ut i 1994 på albumet med samme navn. I 1995
fikk hun NOPA-prisen Årets verk for nettopp dette albumet.
(NOPA: Norske Populærautorer).
Bente ønsker å fremheve siste strofe og refrenget. Vi tar
likevel med hele teksten til Kari Bremnes:
GÅTE VED GÅTE
Vi skulle begynt på nytt,
skulle visst det som vi siden har fått vite.
Skulle sett ka som va stort,
og ka som va latterlig lite.
Forsiktig skulle vi trått,
ikkje så hastig, ikkje så brått,
ikkje så fri, ikkje fullt så forknytt.
Skulle vi begynt på nytt.
Refreng:
Være hos hverandre ganske stille,
være den du innerst inne ville.
Ikkje snakke, ikkje flire, ikkje gråte.
Være bare gåte ved gåte
Være bare gåte ved gåte
Vi skulle begynt på nytt,
skulle lært hverandres språk og land og kode.
Skulle sett at kropp og sinn, oftest lever adskilt i fra hodet.
Litt rausere skulle vi vært, for timen er over før vi har lært,
når vi ska rope, når vi ska lytte.
Vi skulle begynt på nytt.
Refreng:
Vi skulle begynt på nytt,
skulle øvd oss litt før livet ble alvorlig.
Skulle visst ka som gjør ondt, og ka som gjør nesten usårlig.
Hvor vi skal hente ei tru, ka som e blindvei og ka som e bru,
ka vi ska drep og ka vi ska beskytt.
Vi skulle begynt på nytt.
Refreng:
Kari Bremnes
K irkebladet – nr . 4 2 0 1 0
7
Brandbu og Bjoneroa
FRIVILLIG:
Margrethe Engen er tilhenger av og praktiserer den omvendte janteloven:
§ 1. Du er noe.
§ 2. Ikke vær redd for å te deg fram.
§ 3. Ikke vær redd for en oppgave.
Vi gjør fort en avtale og møter ei pratsom, åpen og veldig hyggelig dame.
Margrethe får lett kontakt med folk,
og har aldri vært redd for å ta i et tak
for andre. Hun er det jeg vil kalle et
skikkelig medmenneske.
trenger en håndsrekning eller en oppmuntring, kan du regne med at Margrete er på
plass. Margrethe spiller piano og synger
med dem som vil høre på.
Hun har ei lita bok hun blar i og gjør sine
avtaler. Også den korte stunda jeg var hos
Margrethe, ringte en for å gjøre en avtale
med henne. Det ordnet seg fort og greit.
Nå er hun blitt over åtti år, men interessen
for å gjøre godt for andre har ikke gått av
med pensjon. Stadig er hun på farten; i
egen bil. Vi avtaler et besøk hjemme hos
henne og spør interessert om når denne
gode interessen for andre ble vekket i
henne. Det er så koselig å være i nærheten
av Margrethe og svaret kommer så naturlig og greit.
– Jeg vokste opp før krigen på en gard og
da lå det i kortene at også vi unga måtte
hjelpe til. Jeg for min del likte så godt å
vara ute på kararbeid og hang i beina på
kara. En dag Ove skulle få en tung sekk opp
på ei kjerre, kom det fra vesle Margrethe:
«Je hjæpe dej je !» «Ja du hjæpe mej du,»
svarer han Ove.
Med mi eiga lite øks var jeg tidlig med i
skogen for å kviste. Om våren var det steinplukking og spredning av møkk.
Margrethe husker godt da den første
traktoren kom til gards rundt 1950. Da var
hun naturlig blant de aller første som måtte
«prøvesitte» denne.
Ellers trengtes også hjelpa hennes
inne. Når det var barnedåp, giftemål eller
begravelse i bygda, måtte alle hjelpe til.
Samholdet og dugnadsånda var sterk.
Seinere, da hun ble voksen, var det helt
naturlig for henne og gå inn i arbeidet for
andre medmennesker. Og det var slett ikke
bare lønna arbeid! Hun har i alle år vær
engasjert i husflidslaget. Denne dama har
alltid syntes det har vært fint å sette seg
ned for å prate. Folk åpner seg naturlig
for henne og hun lytter til det de ønsker
å fortelle.
Men hvorfor dette engasjementet? Blir du
aldri trøtt og lei ?
Jeg driver på for jeg synes det er så moro.
Når jeg er lei, forsvinner dette når jeg møter blide og glade mennesker. Kunne nok
likevel ønske meg at flere kunne være med
og ta i et tak.
Det er så godt å møte folk som ser sine
8
K irkebladet – nr . 4 2 0 1 0
Margrethe er en flittig kirkegjenger i
Nes kirke. Hun har funnet sitt «hjem» der,
men dette er noe hun ikke snakker så mye
om. Teologien er klar. Vi trenger alle Guds
omsorg og tilgivelse. Vår oppgave er å gjøre
livet godt for andre. Den største gleden en
kan ha, er å gjøre andre glad.
medmennesker. Margrethe er et slikt menneske. De søtten siste åra har hun engasjert
seg i Bjoneroa, men vi kan fortsatt også
møte henne på Marka. Er det noen som
Jeg takker for besøket og føler meg gladere
og lettere enn da jeg kom.
Knut Sørensen
Høsttakkefest
Snart er alt av korn, poteter, epler og alt annet som jorda frembringer i hus. Det er mye
å takke for. Mat for en ny vinter. Overflod av gode gaver.
I kirkene holder vi derfor høsttakkefest. 17.okt. kl 17.00 i Sørum og 24.okt. kl 18.00 i Nes.
Vi håper på bred oppslutning, siden markens grøde er noe vi alle får vår del av.
Kirken blir pyntet med korn og frukt, og vi
synger takkesanger til Skaperen selv. Det tilrettelegges så både barn og voksne skal trives og
føle seg hjemme på høsttakkefesten.
Kirkeskole for 6-åringer
Når man er 6 år og har begynt på skolen
er livet spennende. I menighetene har vi
kirkeskole for 6-åringene. Tema er Naturen,
Guds gave. Vi snakker om skapelsesberetningen, vi fyller et bord med alt godt fra åker,
hage og skog, vi forbereder høsttakkefesten i kirka med tegning og dekorasjoner. Noen
sanger skal vi også lære. Dessuten får barna en egen bok som man kan lese fra hjemme.
Dette er moro!
6-åringene vil bli tilskrevet med egen invitasjon. Men om noen skulle bli glemt; her er
datoene som man allerede nå kan notere seg:
Sørum kirke torsdag 14. oktober kl. 17.30 – 19.00 for barn i Bjoneroa sokn
- Høsttakkefest søndag 17. oktober kl. 17.00 i Sørum kirke
Nes kirkestue torsdag 21. oktober kl. 17.30 – 19.00 for barn i Brandbu sokn
- Høsttakkefest søndag 24. oktober kl. 18.00 i Nes kirke
Takk for båregaver
Bjoneroa menighetsråd takker for gaver som ble gitt til Sørum kirke, merket kjølerom,
i forbindelse med gravferdene til
– Kåre Magnus Sollien
– Magne Andreas Endrerud.
Gran/Tingelstad
Glimt fra Olsok på Hadeland
Det kan vel snart kalles en tradisjon når menighetene i Lunner, Jevnaker
og Gran på tredje året inviterte til felles Olsokfeiring på Hadeland siste
uka i juli!
Frivillig
Det pleier være kirkekaffe i Grymyr.
Og at folk setter pris på arrangementet viser oppslutningen som øker jevnt hvert år.
Foruten god deltagelse på gudstjenester, tidebønner o.l. deltok både små og store i
pilegrimsvandringer. Noen gikk hele Hadelandsrunden, andre nøyde seg med deler av
den og for de minste var en pilegrimsvandring på Granavollen langt nok.
Jorun Blekkerud
Etter gudstjenestene pleier det å være
kirkekaffe i Grymyr kirke. Dette har blitt en
hyggelig tradisjon som Vestre Gran kirkeforening har påtatt seg ansvaret for.
En liten hvil ved Rakalauv barnehage
Pilegrimer på Granavollen
Kirkeforeningen har alltid arbeidet for
kirkens beste og støttet kirken med ulike
gaver. Vestre Gran kirkeforening består av
ca. 8 medlemmer. I tillegg til å arrangere
kirkekaffe, gjør også noen fra foreningen
tjeneste som kirkeverter.
Ved denne anledningen får Jorun Blekkerud stå som representant for kirkeforeningens frivillige medarbeidere.
«Vinjes bryllupsreise på Hadeland»
- fra årets pilegrimsvandring fra Granavollen til St.Petri «med Rosa og
Aasmund»
Hun kan fortelle at det var presten Unni
Sveistrup som inspirerte til å gjøre kirkekaffe til tradisjon i Grymyr. I en så ny kirke
ligger forholdene praktisk til rette også for
mer sosiale samlinger.
Ved midnatt før olsokdagen, var det lesestund i Mariakirken. Gro Steinsland
leste fra Kristin Lavransdatter
Vafler og kaffe i Kommunehuset under Olsokvaken kl.01.30 før tidebønn med nattverd
Tekst og foto ©: Unni Sveistrup
OFRINGER I GRAN/TINGELSTAD 23. mai – 22. august:
Kirkens Nødhjelp
kr 11.492,50
Sommerkirken Granavollenkr 3.406,50
”Grønn menighet”
kr 2.229,00
Men.diakonale arb.
kr 2.655,50
Menighetsarbeid
kr 4.680,00
Normisjon reg. Oppland kr 4.000,00
«Alterfrontale», St.Petri kr 1.429,00
Men. kirkemusikalske arb. kr 2.066,00
I alt takkes det for kr 31.958,50
Gran/Tingelstad menighetsråd
Når det er kirkekaffe, vil et av medlemmene i kirkeforeningen ha hovedansvaret.
Serveringen kan være enkel slik at det serveres kaffe og kjeks. Dersom den ansvarlige
ønsker det, kan vedkommende bake en
kake i tillegg til kjeksen.
Alle som har vært til stede på gudstjenesten er velkommen til kirkekaffe, og de
fleste takker ja til invitasjonen. Så i tillegg
til gudstjenestefellesskapet, oppstår det et
sosialt fellesskap rundt kaffekoppene.
Vi takker Vestre Gran kirkeforening for
innsatsen og ser fram til å kunne delta
på flere hyggelige samlinger i den lyse og
vakre kirken.
Tekst og foto ©: Anne-Lise Mellum
K irkebladet – nr . 4 2 0 1 0
9
Moen/Ål
Mot bedre tider for våre to kirkebygg
Folk som de siste uker og måneder har besøkt Moen kirke eller Ål-kirka, fartet
forbi eller lest om kirkebyggene i avisa, har nok merket seg at deler av begge
kirkebygg har vært til «behandling». Ål-kirka var uten kirkespir, og på sørveggen av Moen-kirka kan en se et lite taktilbygg og slanke materialer oppover
veggen. (Se foto.)
Kirkevert Margit
og hennes Opp-ned-kake
I serien om frivillige medarbeidere stopper vi denne gang hos Margit Alm, som er
kirkevert i Ål-kirka.
For å få klarhet i hva som har hendt og hva som gjøres fikk vi en prat med kirkeverge Jon
Skeie og Fellesrådets byggeleder Sverre Hagen.
Moen kirke (bygget 1914)
Sverre Hagen forteller at problemet skyldes den høye tømmerveggen, bratt tak og lite takskjegg. Ved sterke regnskyll
flommer vannet over takrenna og nedover tømmeret. Det
utviklet seg tømmersopp, enkelte steder tvers gjennom
veggen. Skadene kan sees også inne i kirka.
Saken er drøftet med NBI ,Norsk Byggteknisk Institutt
,og annen fagekspertise. De anbefaler å kle deler av veggen
med panel (som utformes som tømmerstokker, slik at det
knapt er merkbart fra utsiden) og tørke tømmeret. Utskifting
av enkelte stokker og maling ble gjort tidlig på 90-tallet, da
veggen også den gang var angrepet av råte. Denne gang er
imidlertid skadene blitt av et slikt omfang at utskifting av
tømmerstokker frarådes.
Sverre Hagen og Jon Skeie drøfter tiltak med blant annet riksantikvaren før den endelige
beslutning tas.
Ål kirke (bygget 1930)
Bjelkene som spiret er festet til har vært
utsatt for råteangrep og slitasje pga. vind og
vær. Festet er derfor blitt «romt»/slarkete,
og dette førte til at hele spiret begynte å
helle til siden. Kirkevergen har vært klar
over problemet en stund, men i sommer
tok han affære, og fikk spiret heist ned
ved hjelp av spesialkran og lift. Spiret ble
sendt til overflatebehandling og reparasjon.
Det var aldri noen fare for at spiret skulle
ramle ned.
Samtidig med at spiret er løftet på plass
og en stålkappe sikrer stabiliteten, benyttet man anledningen til å skifte kulene på
spiret. Dermed er Ål kirke sikret et solid
spir de neste åtti år.
Våre kirker er ikke spesielt gamle, men
de er likevel fredet på grunn av særegenheter og arkitektur.
Vi er heldige som har en kirkeverge med
en genuin interesse for å ivareta kirkebyggene.
Tekst og foto ©: Knut Bøe
Moen barnegruppe med stand på frivillighetsdagen
I solskinnet under arrangementet «Frivillighetsdagen», var det mange lag og foreninger som viste seg fram på en meget fordelaktig måte. En kunne bli stolt av å være
hadelending når en så alle foreningene, og hørte om det arbeidet som blir nedlagt til
beste for bygdas innbyggere.
Av kirkas mange frivillige
stilte Barnegruppa i Moen
kirke med en lastebil dekorert
med fargerike bilder og tegninger og informasjon. Oppe
på lasteplanet fant vi ledere i
ferd med å ansiktsmale barn.
Veldig bra tiltak. Liflig kaffeog vaffellukt fra diakonatets
stand rett ved siden av bidro
Ragnhild Eskeland Wesenberg og Lise Holter Bålerud malte til topp stemning.
Tekst og foto ©: Knut Bøe
vakre motiver i ansiktene til mange frivillige.
10
K irkebladet – nr . 4 2 0 1 0
– Hva er en kirkevert? spør du kanskje.
Jo, kirkeverten har en viktig funksjon i
gudstjenesten; er den første du møter når
du kommer innafor kirkedøra, ønsker deg
velkommen, deler ut salmebøker, gjør at
du føler deg hjemme. Kirkeverten har også
med blomster til alteret, og deltar gjerne
med kirkekaffe.
Margit passer perfekt som kirkevert,
trygg og god, og hun sier hun hygger
seg. Hun har utført denne viktige frivillige
tjenesten i seks år, og kjenner rutinene og
mange av de som kommer. Og folk kjenner henne.
Vi setter pris på deg, Margit!
Hun bor et par gode steinkast fra Ål-kirka,
og kan se kirka hjemmefra. Vår lille prat
avslører at hun har en travel hverdag også;
hun tar for eksempel gjerne et tak på gården
som en av sønnene driver.
Hele seksten barnebarn bor i rimelig
nærhet, og hun koser seg hjemme med
store og små rundt seg. Håndarbeidet ligger aldri langt unna.
Margit er en av en håndfull kirkeverter
i Ål som alle er med på å gjøre kirka til et
trivelig sted.
Vi som er kirkegjengere i Ål, har erfart at
Margit kan mer enn å være koselig; hun kan
bake! Her er oppskriften på en av Margits
kirkekaffekaker:
margits «Opp- ned»-kake
Nøtteblanding lages først; 75 g margarin
smeltes, ha i ½ dl sukker og 150 -200 gram
grovhakkede mandler. Helles en rund kakeform, og settes i kjøleskap til det stivner.
3 egg og 3 dl sukker vispes til eggedosis.
Bland inn 1 dl. Kaffe, 3 dl. Hvetemel, 1
½ ts bakepulver. Helles over den stivnede
mandelmassen. Stekes i 175 grader i 40
minutter, midt i ovnen.
Tekst og foto ©: Knut Bøe
falkeklubb/kultur
Falkeklubben
... ... ... med falkeblikk på livet ... ... ... ... ... ...
Red. Frede Falkberget.
Kontakt og bidrag: [email protected]
Kjære medlemmer!
Lett
på
tråden…!
Vi har fått en ny venn her på berget. Han er riktignok død. Men
han lever videre gjennom romaner, historier og sitater. Oscar
Wilde het han, og gråt kanskje da han ble født i Dublin i 1854.
Han levde det meste av livet i London som en oppsiktsvekkende
dandy og posør med en nokså bredspektret seksuell interesse.
Et ganske annerledes liv enn her på Falkberget, må man si. Her
er det ikke mange å posere for.
Nærkontakt med mennesket
Tlf. 200 82 008 Kun Kr.1249/min.
Men vi ler av mannens mange gode formuleringer allikevel.
For eksempel var det han som først sa: – Jeg kan motstå alt,
unntatt fristelser! Og han føyer til: – Den eneste måte å bli kvitt
en fristelse på er å gi etter for den!
Vi vil selvsagt ikke anbefale noen å ta disse utsagnene bokstavelig. Følgende er kanskje mer av interesse: – En kyniker er en mann
som vet prisen på alt og verdien på ingenting. Den er ikke dum. Den bør gå rett hjem i de fleste politiske partier inkl. Krf. Men kanskje
ikke i Frp?
Kynikere vil vi ikke være. Vi vil vel helst være gode: – Når vi er lykkelige er vi alltid gode, men når vi er gode er vi ikke alltid lykkelige.
Så sant: Det koster noe å være god. Kanskje har det å gjøre med denne tanken: – Jeg tenker av og til at da Gud skapte mennesket så
overvurderte Han sine evner.
Kanskje er det derfor noen av livets store paradokser ser slik ut: – Hver gang en mann gjør en komplett dumhet er det alltid ut i fra
de edleste motiver. Og: – Etter et godt måltid kan man tilgi alle, selv ens slektninger.
I gode sitater ligger det visdom som kan være som gode råd. Men kanskje er det ikke så enkelt: – Jeg gir alltid gode råd videre. Det
er det eneste man kan gjøre med dem.
Men en setning er fin å ta med seg selv her på berget: – Å bli tilskuer til sitt eget liv er å unnslippe lidelsen i sitt eget liv. Det vil vi ikke
anbefale.
Hjerteligst Frede Falkberget
Kulturkalender
Mariakirken torsdag 18.november kl. 19.30
UFORMELL KONSERT med Inger Greftegreff Frydenlund og Ann Toril
Lindstad. Mest fløyte og piano.
To profesjonelle, lokale utøvere presenterer verker av bl.a. Beethoven,
Debussy og Mozart.
Musikerne forsøker å ha en litt uformell tone på disse konsertene, dvs at
de snakker litt og spiller litt.
MØT OPP OG FÅ DEG ET HYGGELIG, MUSIKALSK FRIMINUTT.
Sørum kirke søndag 21. november kl. 17.00
En god ting kan ikke gjentas for ofte. Derfor stiller sokneprest Helge
Haukeli og kantor Marit Wesenberg seg i spissen for nok en SALMEKVELD I SØRUM KIRKE.
Eldretreff på tur
I juni var Røykenvik eldretreff og onsdagstreffet fra
Bjoneroa på sommertur.
Denne gangen
gikk turen til
Snertingdal,
med hyggelig
treff i Segård
kirke, der soknediakon John
Olav Skard tok
imot oss med kaffe. I denne flotte nye kirka hadde kantoren
vår, Marit Wesenberg, sin arbeidsplass før hun kom til oss.
Derfra gikk turen til nydelig middag på Osbakken pensjonat
ved Skumsjøen.
Takk for en fin tur til dere alle! Hilsen diakon Ruth Kari.
PS. Alle er velkomne på slike turer! Ønsker du å få invitasjon
til neste sommertur?
Foto: Anne Dahl
QUATTRO STAGIONI SØNDAG 5. DESEMBER KL. 18.00
Supergruppen Quattro Stagioni med Carl Høgset i spissen gjestet Steinhuset ifjor høst. Nå ønsker de å komme tilbake
for å synge i Mariakirken, hvilket er en ære!
Les mer på www.quattrostagioni.no .Gruppen består av profesjonelle sangere med hver sin individuelle karriere, og denne gangen har
de bl.a. med seg Njål Sparboe, som tør være et velkjent sangernavn også her på Hadeland.
K irkebladet – nr . 4 2 0 1 0
11
Slekters gang
Slekters gang
Døpte:
Nikolaikirken:
Tingelstad kirke:
Tingelstad kirke:
Eir Sofie Ragnhildrud
Håkon Kraggerud Bjørge
Anne Mette Mathisen
og Simen Blekkerud
Johanne Beck
Turid Mathisen
Olav Larsen Smestad
Mariakirken:
St. Petri kirke:
Magnus Haugen
Aksel Nyquist-Andersen
Oline Brørby Bergsrud
Lars Gjerdingen
Emeli Timmer
Benjamin Bentestuen Johansen
Lisbeth Østen og Ove Greger Sørensen
Heidi Delp og Tommy Ole Skår
Julie Aamodt og Ole Herman Solberg
Anne Hamar og Bjørn Skovly
Grymyr kirke:
Kari Lunner
Mari Skattum
Tove Helene Kjosmoen
Jul Gunnar Bakken
St.Petri kirke:
Sander Adrian Sørlie Kristiansen
Finn Arve Lynnebakken
Othilie Staksrud Haug
Grymyr:
May Lill Kjensberg og Jan Jansen
Nes kirke:
Nes kirke:
Tuva Andreassen
Anna Myrvang Nesbakken
Mikael Saglien
Karen Celin Kværnstrøm Hofslien
Lene Haakenstad og Per Anders Bakken
Tone Romstad Jünge og Kristian Korsmo
Anine Westhagen og Lars Erik Johansen
Moen kirke:
Sørum kirke:
Sigurd Lindstad Seljenes
Victoria Aasby Løvbrøtte
Edvard Bekken Nordberg
Endre Breiskalbakken Blekkerud
Bjørg Merete Wilhelmsen
og Roar Engensbakken
Ål kirke:
Moen kirke:
Kristian Fladby Skiaker
Erik Nydal
Tilla Nybakke
Monica Jeanette Ulsaker Hansen
og Per Steffen Hagen
Nes kirke:
Margrethe Ajer
Marthe Eidsand
Ole Toverud
Gudrun Bråthen
Anne Marie Skarstad
Gerd Larsen
Jacob Ihlen
Sigrid Mikkelsen
Berthe Skiaker
Sørum kirke:
Nina Overen og Hans Ole Endrerud
Gerda Hansine Haug
Magne Andreas Endrerud
Kåre Magnus Sollien
Moen kirke:
Merethe Haugsbakken
og Pål Anders Braastad
Vigde:
Elin Johannesen og Ronny Feyling
Mariakirken:
Inga Marie Sterud og Øistein Dehli
Kari Anne Myrdal og Rune Moen
Rønnaug Flækken
og Erik Morstad Nesset
Helen Grace Pamplona
og Egil Anders Alme
Marianne Lien og Neil Phillemon Makini
Nordtangen:
Nikolaikirken:
Kjersti Marie Gagnum
og Jan Frode Ingebretsen
Kjell Harry Sæterbakken
Tore Nordberg
Anna Myhre
Gunnar Melvin Bekkelund
Marit Fremstad
Gunvor Helene Bergei
Lajla Margrethe Stensvold
Ole Heggen
Ål kirke:
Hege Iren Andersen Flermoen
og Hans Olav Rækken Nordland
Jordfestede:
Heidi Berg Stensrud og Ronny Døhli
Anita Bakken og Ola Lynne
Linn Jeanette Højfeldt og Rune Østby
12
K irkebladet – nr . 4 2 0 1 0
Nikolaikirken:
Hjørdis Viken
Leif Fallang
Per Arne Granaasen
Fredrikke Hoff
Rolf Arnfinn Hågensen
Arne Dotsetsveen
Marie T Molden
Ingolf Bjørgeengen
Hans Eriksrud
Jan Larsen
Marit Mary Rønningen
Solveig Halstensgård
Kjørka i Brua
VELKOMMEN TIL KiB - Kjørka i Brua!
Vi holder til i det gamle bedehuset lengst nord i Brandbu sentrum, rødt tømmerhus på høyre side av Storlinna, rett
etter oppkjøring til Bleiken.
* På KiB kan vi treffe noen å drikke kaffe sammen med
* På KiB kan vi prate om løst og fast
* På KiB kan vi prate om det som opptar oss i livet
* På KiB spiser vi vaffel, og på tirsdagene spiser vi også
suppe når noen ønsker det
* På KiB kan man spille gitar eller biljard 
* I jula spiser vi romjulslunsj sammen
* Om sommeren drar «tirsdagsgjengen» på tur
På KiB er det ingen prekestol. Der står alltid samtalen i første rekke.
Diakonen treffes hver tirsdag på KiB, og på fredagene vil en av prestene være til stede fra kl.12.
Andre medarbeidere er med som vaffelstekere og hyggelig vertskap.
– Åpningstider: Hver tirsdag + siste fredag i måneden
Tirsdager (14-17)
På tirsdagene treffes Liv Ihlen, Grete Røken, Kari Lysen, Gerd Ottesen eller Torill Bjerkestuen Knutsen ved siden av diakon Ruth
Kari Sørumshagen.
Vaffel og kaffe/te er viktige ingredienser, og ettermiddagssuppe når
lysten er til stede. Det viktigste vi gjør disse tirsdagene er å kunne
prate om livet og det man er opptatt av, kort sagt; et sted å møtes,
ikke minst når livet kan være tøft og ting går litt på tverke.
Siste fredag i måneden (11-14), (samtale om søndagens tekst
sammen med en av prestene kl.12)
24.september: Åshild Anmarkrud, Karen Johanne Flatø og Eli Stikbakke, og fra kl.12: Karin Hansen Bøe.
29.oktober: Torun Jahrmann og Hilde Bruce, og fra kl.12: Unni
Sveistrup.
26.november: Åshild Anmarkrud, Eli Stikbakke og Karen Johanne
Flatø, og fra kl.12: Helge Haukeli.
TA DEG EN TUR INNOM OG SE OM DETTE KAN VÆRE NOE FOR DEG!
Ungdomskoret JOY
– Vil DU synge med oss?
– Vi starter et helt nytt prosjekt i høst: julekonsert i Ål kirke 12.desember. Dette blir
en annerledes og original julekonsert som
vil overraske! Øvingen til denne konserten
starter 1. oktober, derfor ønsker vi nye medlemmer velkommen fra denne datoen.
– Vi øver på Jaren misjonshus annenhver
fredag, kl. 20.00 – 21.30, med kafé etterpå.
Der kan folk være så lenge de vil!
– Alder: ungdomskolealder og oppover.
– Pr i dag er vi en gjeng på ca femten stk.
Tre ledere; Line Cecilie Edvardsen, Tonje
Tøften og Kine Vik-Erstad
JOY pr. idag. Vil du være med i denne freske, humørfylte gjengen som tydelig lever opp til
sitt navn?
Kontakt: Kine Vik-Erstad, tlf: 45 29 56 25. E-post: [email protected]
Tekst: Kine Vik-Erstad. (Forsiktig redigert)
Foto ©: Kine Vik-Erstad (m/selvutløser).
K irkebladet – nr . 4 2 0 1 0
13
Jeg leverer hjemmelaget mat til små
og store arrangementer.
Begravelsesbyråkjeden Jølstad
Døgnvakt - tlf 61 32 13 41
Betjener hele Hadeland. Ordner ALT vedrørende
begravelser/kremasjoner og gravsteiner.
Begravelsesbyråkjeden Jølstad
2760 Brandbu – Tlf. 61 33 44 13
JAREN
OPTIMERA AS – 47 65 30 00
HADELAND HAGESENTER
2770 Jaren – Tlf 61 32 77 90
NB! Søndagsåpent
• BRANDBU 61 33 58 80
• GRAN
61 31 43 38
• HØNEFOSS 32 12 66 64
• JEVNAKER 61 31 43 38
2770 Jaren – Tlf. 61 32 73 00
www.hadeland-energi.no
Hadeland
Jaren Center
Tlf 61 33 20 30 (24 timer)
www.jolstad.no
2760 Brandbu – Tlf. 61 33 49 00
LANDBRUK & Verktøy A/S
MB Centret, 2760 Brandbu
Tlf. 61334804 – Fax 61 33 58 44
GRAN JERN & HAGE
Storgt. 23, 2750 Gran
Tlf.: 61 33 27 77 – Fax: 61 33 27 80
Mohagen – 2770 Jaren
www.hapro.no
Apotek1 Brandbu
Tlf 61 31 32 10 – Fax 61 31 32 11
2760 Brandbu
Tlf. 61 33 43 87
2760 Brandbu
Tlf. 61 33 97 50 – 61 33 97 55
Jernbaneg. 8, Pb. 221 2711 Gran
Tlf. 61 33 05 78
2760 BRANDBU 2750 GRAN
Tlf. 61 33 42 45 Avd REMA 61 33 23 80
61 33 40 25 Avd RIMI 61 32 94 95
Etabl. 1887
Vis-a-vis Gran st.
Tlf 61 33 01 30
Nedre Hagali 4, 2760 Brandbu – Tlf. 61 33 45 00 – www.htr.no
14
K irkebladet – nr . 4 2 0 1 0
Leif´s fotterapi
Autorisert fotterapeaut
– Neglkorrigering
FORMIDDAGSTREFF
Jaren misjonshus – siste torsdag hver mnd. kl 12.00
Tryggheim, Gran – siste onsdag hver mnd. kl. 12.00
Moen bedehus – første onsdag hver mnd. kl. 12.00
Kommunehuset, Tingelstad – andre tirsdag hver md. kl. 11.30
Rojahnkrysset kro, Grymyr – annenhver onsdag kl. 10.30
Røykenvik eldretreff – kontakt Karen Johanne Flatø: 61335212
– Vortebehandling
– Torner. – Kunstige negler
– Sprekte heler. – Diabetesfot
Gran Hudpleie
Tlf. 61 33 20 33
Velkommen!
Tlf. 61 31 36 50
MISTET...
Noen ganger mister vi en paraply eller en hanske. Andre ganger opplever vi å miste noe mye mer
alvorlig. Det kan være noen du er glad i, selvfølelsen eller tryggheten. For disse tapene finnes
Kirkens SOS, mennesker med erfaring i å lytte til og støtte andre.
Ring oss på 815 33 300 eller skriv til oss på www.kirkens-sos.no
VI ER HER. ALLTID.
Aktiviteter for barn og ungdom
Ungdom
Søndagsskole
Trintom søndagsskole
Søndagsskolen i Ål kirke annenhver søndag kl.
10. Kontakt: Martha Vøien. tlf. 61 33 01 12
søndagsskole i Nes kirkestue
1. og 3. søndag hver måned.
Kontakt: Helge Tryggeseth, tlf. 61 33 62 33
Familie
Familiekoret for hele familien
Jarens Misjonshus/Heimly
annenhver gang. Annen
hver fredag kl. 18.00 – 20.00
Sang, andakt, lek, mat, turer
Kontakt: Cathrine Lehre Tønnesen
tlf. 61 33 61 99
Barn
Bjoneroa kormix
Aldersgruppe: Fra 1. klasse.
Tid: Annenhver torsdag 14.15–15.30
Kontakt:
Kantor Marit Wesenberg 46 42 50 24.
Diakon Ruth Kari Sørumshagen 46 42 50 18.
BRANDBU UNGDOMSKOR
... øver i Nes kirkestue, torsdager kl.
18.00.
Aldersgruppe: fra 5. klasse og oppover.
Kontakt: Marit Wesenberg, 46 42 50 24
Barneklubben i Moen Kirkestue
Annenhver mandag kl.18:00-19:30. I høst
partallsuker f.o.m. mandag 30. august
Alder: fra 0 år så lenge man vil være med.
Gjerne med foreldre. Sang, aktivitet, bibelfortelling, lek, utlodning til Redd Barna.
Avslutning med kveldsmat.
Kontakt: Mariann Johnsen, 61 32 93 35.
Lise Holter Bålerud, 61 33 46 62.
trilletreff – Moen Kirkestue
Første og tredje onsdag hver måned kl.11.00
Kontakt:Beate 46 42 50 17
Ruth Kari 46 42 50 18
TEKNOTEKET
Jaren misjonshus. Samarbeid med kommunen. Klubb for 5.-7.klassinger. En mandag i måneden 18:30–21:00. Spill, lyd/lys,
klatring, karaoke, biljard, playstation på
storskjerm og andre spennende aktiviteter.
Kiosk. Datoer i høst: 3.9., 8.10., 5.11. og
3.12
Kontakt: Øyvind Haslestad, Råstadsvingen
1, 2770 Jaren. Tlf: 61 33 92 20/971 41 981,
[email protected]
Ungdomskafeen på Lidskjalv
er åpen onsdager 18.30–21.30
KRIK HADELAND Gran
Jaren skole torsdager kl. 19.00 – 21.00
... for deg over 13 år som liker å svette og bli
sliten. Bli med og spill innebandy og fotball
m.m. Vi trener ikke for å bli best, men for å ha
det gøy! Mye annet utenom ukentlig trening
også, f.eks.; nattcuper, ungdomsgudstjenester, bowling, sommerfestivaler.
Kontakt: Håkon Haslestad, Råstadsvingen 1.
2770 Jaren. tlf. 61 32 92 20/ 97 14 19 81
E-post: [email protected]
Internett: http://hadelandgran.krik.no
Ungdomskoret JOY
Annenhver fredag (oddetallsuker) kl.20:00 på
Jaren Misjonshus. Fra ungdomsskolealder
og oppover.
Kontakt: Kine Vik-Erstad, tlf: 45 29 56 25.
E-post: [email protected]
Ungdomskafé fra kl 22.00 på samme sted
NATTKAFÉ FOR UNGDOM I BRANDBU
19.00 – 23.00 Hver fredag i kjellerlokalet på
Frelsesarméen.
Følg med i avis og plakat på ungdomsskolen
og Frelsesarmeen.
K irkebladet – nr . 4 2 0 1 0
15
Returadresse:
Kirkebladet
Rådhusvegen 39
2770 Jaren
Kirkekalender
Søndag 3.oktober – 19. søndag etter pinse. Mark10,17-27
Søndag 31. oktober – Bots-og bededag. Luk13,23-30
Nikolai
kl. 11.00
Nes
kl. 11.00
Ål
kl. 11.00
Tingelstad
kl. 11.00
Høymesse. Sveistrup
50-års konfirmanter
Offer: Menighetens diakonale arbeid
Høymesse. Haukeli
Offer: NMS
Høymesse. Bøe. 50-års konfirmanter
Offer: Menighetsarbeidet
Misjonsgudstjeneste. Sveistrup
Besøk fra NMS
Offer: NMS
Lørdag 6. november
Søndag 10. oktober – 20.søndag etter pinse. *1. Mos 9,8-17
Tingelstad
Moen
Nikolai
Tingelstad
kl. 11.00
Søndag 7. november – Allehelgensdag. Matt5,13-16
Høymesse. Raustøl. 50-års konfirmanter
Offer: Menighetens diakonale arbeid
Søndag 17. oktober – 21 søndag etter pinse. Mark10,13-16
Grymyr
kl. 11.00
Moen
kl. 11.00
Sørum
kl. 17.00
Høsttakkefest. Sveistrup
Bibel til 5.kl.. Konfirmantpresentasjon
Offer: IKO
Høymesse. Bøe. Bibler til 5. trinn
Offer: Barne- og ungdomsarbeidet
Høsttakkefest. Haukeli
6-åringsbok. Konfirmantpresentasjon
Offer: Sørum kirke
Grymyr
Nes
Ål
Sørum
kl 15.00
kl. 17.00
kl. 17.30
kl. 11.00
kl. 11.00
kl. 17.00
kl. 17.00
Minnegudstjeneste. Raustøl, Sørensen
Minnegudstjeneste. Bøe
Minnegudstjeneste. Raustøl, Sørensen
Minnegudstjeneste. Sveistrup, Sørensen
Allehelgensgudstjeneste. Haukeli
Minnegudstjeneste. Bøe
Allehelgensgudstjeneste. Haukeli
Søndag 14. november – 25 søndag etter pinse. Joh 6,37-40
Nikolai
kl. 11.00
Høymesse. Helland.
Konfirmantpresentasjon
Offer: Norsk Misjon i Øst
Søndag 24. oktober – 22 søndag etter pinse. Matt 11,25-30
Søndag 21. november – Siste søndag i kirkeåret. *Hebr 3,12-14
Nikolai
kl. 11.00
Nes
kl. 18.00
Ål
kl. 18.00
Tingelstad
kl. 11.00
Ål kl. 11.00
Sørum
kl. 17.00
Høymesse m/diakonvigsling.
Biskop Solveig Fiske og Beate K Sørensen
Menighetenes prester m.fl.
Offer: TV-aksjonen
Høsttakkefest. Haukeli
6-åringsbok. Konfirmantpresentasjon
Offer: Menighetens barne- og ungd.arb
Kveldsmesse. Bøe
Konfirmantpresentasjon
Offer: TV-aksjonen
Fredag 29. oktober
Røysumtunet kl. 17.00
Gudstjeneste m/nattverd.
Sveistrup, B. K. Sørensen
Høymesse. Sveistrup
Konfirmantpresentasjon
Offer: Brandbu ungdomskor
Høymesse. Bøe, Sørumshagen
Bok til 4-åringene
Offer: Barne- og ungdomsarbeidet
Salmekveld. Haukeli, Wesenberg
Offer: Kirkemusikk
Fredag 26. november
Røysumtunet
kl. 17.00
Gudstjeneste. H. E. Raustøl
Forbehold om endringer. Følg med på kirkens nettside, www.gran.kirken.no, og se annonse i «Hadeland» for informasjon om ukens gudstjenester.
T r y kk : H T R g R A F I S K senter , brandbu . L a y out : J A N