Transcript kommunebarometeret for Loppa kommune.pdf

nr. 212
Loppa
Plassering i Kommunebarometeret – år for år
2010
2011
2012
2013
2014
Trend
Totalt
352
158
92
176
212
I fylket
4
3
1
1
1
I kommunegruppa
31
19
8
24
14
Korrigert inntekt
170,8
170,8
145,9
140,5
139,7
Plasseringene over er slik de ble presentert hvert år. Barometeret er utviklet år for år, og denne serien er
ikke sammenliknbar over tid.
Plasseringer med de 127 nøkkeltallene i 2014-barometeret - sammenliknbar serie
2010
2011
2012
2013
2014
Totalt
311
298
264
237
212
I fylket
1
3
1
1
1
I kommunegruppa
23
26
20
18
14
Plasseringer hvis vi ikke tar noe hensyn til økonomi (korrigert inntekt)
2010
2011
2012
2013
Rapportert det enkelte år
35
9
13
66
Oppdatert til 2014-utgaven
6
5
4
6
2014
24
24
Total poengsum i Kommunebarometeret (maks: 600)
450
418
407
400
390
400
389
350
344
343
336
327
326
300
250
200
2010
2011
2012
Knr: 2014
2013
2014
Beste
Hovedutfordringer og konklusjoner
•
•
•
•
Endring i metoden slår negativt ut for Loppa
Det er veldig liten sammenheng mellom lave og middels nivåer på nasjonale prøver, og topp
resultater på 10. trinn. Hvorfor er det slik?
Mange gamle får tjenester, få mottakere har store behov. Lista for hjelp ligger lavt?
Økonomien er meget solid, med god driftsmargin, lav gjeld og solid buffer
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 2 av 70
Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse ..................................................................................................................................... 3
Utvikling år for år ......................................................................................................................................... 4
De beste i landet .......................................................................................................................................... 7
De beste i kommunegruppa ......................................................................................................................... 7
De beste i fylket............................................................................................................................................ 8
De kommunen likner mest på ...................................................................................................................... 8
Grunnskole ................................................................................................................................................. 10
Eldreomsorg ............................................................................................................................................... 15
Barnevern ................................................................................................................................................... 21
Barnehage .................................................................................................................................................. 26
Helse ........................................................................................................................................................... 31
Sosialhjelp .................................................................................................................................................. 35
Kultur .......................................................................................................................................................... 39
Økonomi ..................................................................................................................................................... 43
Enhetskostnader ........................................................................................................................................ 47
Nærmiljø, klima og energi .......................................................................................................................... 52
Saksbehandling........................................................................................................................................... 56
Vann, avløp og renovasjon ......................................................................................................................... 60
Brukerperspektiv ........................................................................................................................................ 64
Utvikling i folketall framover ...................................................................................................................... 68
Generelt om Kommunebarometeret ......................................................................................................... 69
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 3 av 70
Utvikling år for år
Hvor stor andel av nøkkeltallene (justert for vekt i barometeret) ble bedre og dårligere siste år?
2014-barometeret
33 %
39 %
28 %
Forbedret
2013-barometeret
26 %
39 %
35 %
Dårligere
Ingen endring/ikke beregnet
2012-barometeret
28 %
37 %
35 %
2011-barometeret
38 %
30 %
32 %
Andel dårligere nøkkeltall. Andel bedre nøkkeltall.
Målt mot året før, justert for nøkkeltallets vekt i barometeret. Kommunene som har forbedret seg mest
fra år til år vil typisk ha om lag 50 % bedre nøkkeltall, 25 % uendret og 25 % dårligere nøkkeltall.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 4 av 70
Plassering innen hver sektor
Vekt (%)
2010
2011
2012
2013
2014
Grunnskole
20
26
75
342
224
274
Eldreomsorg
20
15
12
10
11
14
Barnevern
10
70
253
260
269
Barnehage
10
6
8
139
57
34
Helse
7,5
135
10
7
24
21
Sosial
5
138
174
115
164
Kultur
2,5
47
42
72
43
60
Økonomi
10
1
1
6
19
15
Enhetskostnader
5
369
391
400
410
388
Nærmiljø og klima
2,5
400
419
287
406
349
Saksbehandling
2,5
309
370
300
374
349
Vann, avløp og renovasjon
2,5
239
336
265
390
171
Brukerperspektiv
2,5
350
359
315
331
318
Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner.
NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer.
I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest
mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen – ikke i sektorene – at vi justerer for
kommunens korrigerte inntekt.
Hva forteller tallene?
Loppa havner midt på totaltabellen i årets foreløpige utgave av Kommunebarometeret fra Kommunal
Rapport. Vi har gjort enkelte endringer i metoden, med noen nye nøkkeltall. Det viktigste er at korrigert
inntekt teller noe mer enn tidligere, endringene har samlet en negativ effekt for Loppa, siden kommunens
inntekter er godt over middels.
I en vanlig kommune vil det være like mange gode som dårlige plasseringer. Loppa har gode plasseringer i
halvparten av barometeret: Eldreomsorg, barnehage, helse, kultur og økonomi trekker alle godt opp. Så er
det også stort sett dårlig plassering i de andre kategoriene hvor vi har nok nøkkeltall til å rangere
kommunen foreløpig. Samlet gir dette en positiv profil – men vi trekker noe for kommunens korrigerte
inntektsnivå; da blir det samlet sett en plass midt på tabellen.
Vi kan også se på hvor stor andel av nøkkeltallene som er i bruk i årets barometer, som utvikler seg positivt
og negativt. I Loppa er andelen nøkkeltall som er forbedret litt større enn de som er forverret.
Nasjonalt viser tallene at Kommune-Norge også i fjor leverte bedre nøkkeltall enn før. I to av tre
kommuner har overvekten av nøkkeltallene blitt bedre. Det er tredje året på rad at nøkkeltallene samlet
viser en forbedring. Men utviklingen er ikke like god som for ett år siden – i årets barometer er overvekten
av gode nøkkeltall litt lavere.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 5 av 70
Plasseringer målt mot eget fylke
Vekt (%)
2010
2011
2012
2013
2014
Grunnskole
20
1
1
3
1
2
Eldreomsorg
20
2
1
1
1
2
Barnevern
10
3
9
7
11
Barnehage
10
1
1
10
2
3
Helse
7,5
10
1
1
3
3
Sosial
5
9
9
10
11
Kultur
2,5
7
6
10
6
7
Økonomi
10
1
1
1
2
1
Enhetskostnader
5
15
17
16
18
14
Nærmiljø og klima
2,5
15
18
6
15
12
Saksbehandling
2,5
11
14
13
14
14
Vann, avløp og renovasjon
2,5
5
9
7
16
5
Brukerperspektiv
2,5
18
18
14
13
11
Plasseringer målt mot egen kommunegruppe
Vekt (%)
2010
2011
2012
2013
2014
Grunnskole
20
3
10
38
23
29
Eldreomsorg
20
4
5
3
5
5
Barnevern
10
18
31
28
33
Barnehage
10
2
4
24
15
10
Helse
7,5
35
5
4
11
11
Sosial
5
42
45
34
42
Kultur
2,5
13
11
17
11
13
Økonomi
10
1
1
2
5
3
Enhetskostnader
5
43
48
47
50
43
Nærmiljø og klima
2,5
43
50
19
44
35
Saksbehandling
2,5
33
41
36
45
38
Vann, avløp og renovasjon
2,5
32
39
24
44
16
Brukerperspektiv
2,5
37
40
33
40
33
NB: De ti største kommunene er plassert sammen i kommunegruppe 14 av Kommunal Rapport her i
Kommunebarometeret. Grimstad er plassert i gruppe 13. For øvrig er inndelingen som SSBs
kommunegrupper.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 6 av 70
De beste i landet
Dette er de kommunene som kommer best ut i Kommunebarometeret 2014:
Plass
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
Kommune
Høylandet
Lom
Leikanger
Tolga
Vestby
Skjåk
Agdenes
Oppdal
Gloppen
Hvaler
Volda
Lardal
Snillfjord
Asker
Skaun
Mandal
Fusa
Siljan
Ørskog
Halsa
Fylke
Nord-Trøndelag
Oppland
Sogn og Fjordane
Hedmark
Akershus og Oslo
Oppland
Sør-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Sogn og Fjordane
Østfold
Møre og Romsdal
Vestfold
Sør-Trøndelag
Akershus og Oslo
Sør-Trøndelag
Vest-Agder
Hordaland
Telemark
Møre og Romsdal
Møre og Romsdal
GSK
5,7
6,0
6,0
6,0
4,6
3,8
4,3
5,6
5,8
4,1
5,3
4,5
4,2
6,0
3,3
4,6
5,1
4,1
5,2
5,5
ELD
5,1
5,6
5,0
4,3
4,7
6,0
4,9
3,1
3,9
6,0
5,2
4,5
6,0
1,0
5,1
4,3
5,4
3,6
4,2
5,1
BV
6,0
5,1
3,5
3,7
5,8
5,3
5,3
5,9
4,0
4,4
3,8
5,7
4,1
3,4
5,3
5,3
4,3
6,0
2,7
3,8
BH
6,0
4,7
4,0
4,5
3,9
6,0
3,8
4,4
3,7
4,9
4,8
3,8
5,0
3,9
2,9
4,5
3,0
4,6
5,5
5,5
HEL
5,5
6,0
5,1
5,1
2,6
5,6
4,3
4,4
3,5
2,9
3,6
4,1
2,7
5,0
3,9
3,6
5,1
1,9
4,3
4,6
SOS
5,0
4,0
4,5
4,1
3,0
4,9
4,6
3,7
3,8
3,9
3,7
1,7
3,6
3,7
4,9
5,5
6,0
6,0
KUL
6,0
5,7
4,2
4,9
2,2
5,3
2,0
4,1
5,1
1,7
2,3
1,9
2,0
3,6
2,2
2,4
1,8
2,6
2,6
3,1
ØK
4,5
4,3
4,7
4,2
4,6
6,0
6,0
4,6
3,6
4,1
2,8
5,2
4,6
5,5
6,0
2,4
3,2
4,6
2,8
1,8
ENH
5,3
2,1
3,9
4,7
6,0
2,3
6,0
4,9
3,2
3,1
4,8
5,1
4,1
4,1
6,0
4,7
4,5
3,0
4,6
3,6
MIL
3,6
5,6
3,4
4,8
5,0
4,6
2,9
6,0
5,7
2,5
SAK
6,0
4,9
3,5
4,5
4,9
6,0
6,0
4,3
5,6
4,5
5,5
5,5
4,8
4,9
2,1
5,8
VAR BRUK
3,9
4,1 6,0
2,5
4,1
4,6
4,9 6,0
4,7 5,3
3,8 4,8
3,9
2,4 5,0
1,0
3,6
4,6
4,4
4,3
5,1
5,8 6,0
4,9
6,0
4,4
4,1 6,0
3,7
3,7 5,7 5,2 5,0
4,5
2,5
5,4 3,1
2,3
GSK: Grunnskole. ELD: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL:
Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann,
renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv.
De beste i kommunegruppa
Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB:
Plass
35
64
74
81
114
132
138
143
154
158
182
197
205
212
217
Kommune
Rendalen
Lierne
Engerdal
Vang
Balestrand
Bygland
Rollag
Lavangen
Kvæfjord
Bindal
Fyresdal
Ulvik
Leka
Loppa
Sandøy
Fylke
Hedmark
Nord-Trøndelag
Hedmark
Oppland
Sogn og Fjordane
Aust-Agder
Buskerud
Troms
Troms
Nordland
Telemark
Hordaland
Nord-Trøndelag
Finnmark
Møre og Romsdal
GSK
3,5
5,6
4,0
4,6
6,0
4,7
4,8
4,3
3,6
4,6
2,9
5,1
3,5
3,1
3,2
ELD
5,1
5,5
2,9
4,2
4,1
5,7
4,4
4,9
5,0
3,3
6,0
4,0
5,5
6,0
2,2
BV
4,6
6,0
4,6
2,9
6,0
4,1
3,5
3,5
4,8
2,3
3,5
BH
5,1
3,9
3,3
4,0
4,9
5,0
3,7
3,8
3,0
2,9
3,7
5,5
3,4
5,7
6,0 3,0
HEL
3,5
4,9
3,7
5,7
5,2
5,0
6,0
3,1
3,3
6,0
6,0
6,0
4,7
6,0
6,0
SOS KUL ØK
6,0 5,2 5,4
3,9 2,8
5,7 2,6 6,0
4,0 5,5 6,0
5,6 3,7 4,2
4,4 5,8
4,0 3,3 4,7
6,0 3,7 3,9
3,6 3,0 2,8
4,3 3,3 6,0
5,3 6,0 4,0
5,4 5,3 5,8
2,6 4,0
4,9 6,0
4,6 4,3
ENH
4,1
5,1
4,9
4,3
3,1
3,7
3,0
5,6
4,7
3,0
3,9
4,4
3,6
1,7
3,6
MIL SAK VAR BRUK
5,4 4,8
4,8
4,9 4,1
5,2
3,9
5,7 4,2
1,4
5,1 4,2
3,4
5,1 2,9 1,9 1,2
3,4 4,5
1,8
2,5 4,2 4,5 3,4
1,1 5,7 3,1 4,1
1,6
3,7 3,2
4,6 4,8 3,3 1,6
2,5 5,1
2,1
2,5 5,3
3,7
1,6 1,0 2,4 2,1
1,0 5,2 5,8 4,1
De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Grimstad er flyttet til G13.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 7 av 70
De beste i fylket
Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke.
Plass
212
232
320
326
343
351
362
365
369
377
0
388
389
391
0
Kommune
Loppa
Alta
Hasvik
Kautokeino
Nordkapp
Måsøy
Nesseby
Karasjok
Berlevåg
Tana
#I/T
Kvalsund
Vadsø
Hammerfest
#I/T
Fylke
Finnmark
Finnmark
Finnmark
Finnmark
Finnmark
Finnmark
Finnmark
Finnmark
Finnmark
Finnmark
Finnmark
Finnmark
Finnmark
GSK
3,1
2,4
2,0
2,4
1,8
3,7
1,0
1,4
1,9
#I/T
1,0
2,0
1,0
#I/T
ELD
6,0
4,1
6,0
3,9
3,4
3,8
3,9
2,9
3,4
2,9
###
2,9
2,8
1,5
###
BV BH
5,7
4,6 4,7
5,3 2,7
6,0
5,1 5,2
2,5
2,3 3,0
4,3
4,8 5,1
4,7 2,8
### ###
6,0 5,8
3,8
1,0 5,0
### ###
HEL
6,0
3,8
3,3
5,2
3,6
6,0
4,6
5,9
6,0
4,4
###
3,7
3,7
2,9
###
SOS KUL
4,9
3,7 3,7
4,6 2,1
4,0 2,8
3,4
5,8 5,0
6,0 6,0
2,5 4,6
5,2
4,2 3,3
#I/T #I/T
3,0 2,5
1,8 5,8
4,9 5,3
#I/T #I/T
ØK
6,0
3,8
5,6
2,8
3,2
2,0
2,9
4,0
5,0
1,7
###
4,1
1,8
3,9
###
ENH
1,7
6,0
5,3
2,8
4,7
3,8
3,8
4,2
2,8
4,4
#I/T
1,0
3,2
6,0
#I/T
MIL SAK VAR
1,6 1,0 2,4
4,9 2,0 4,1
5,2 3,9
1,3 5,0 6,0
BRUK
2,1
2,2
1,2
1,6
1,8
3,6
3,8 1,2
1,8
3,7
1,9 4,5
3,2
2,5 4,0
4,1
5,6 4,1
3,4
### #I/T #I/T #I/T
3,2
1,2
2,3 4,8
1,3
### #I/T #I/T #I/T
GSK: Grunnskole. ELD: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL:
Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann,
renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv.
De kommunen likner mest på
Kommunal Rapport beregner hvilke kommuner som har mest til felles, basert på korrigert inntekt, folketall, alderssammensetning, geografi og utgiftsbehov. Hensikten er å prøve å gi et annet, men relevant
grunnlag for å sammenlikne kommunen med andre kommuner – på en måte som kan supplere de mest
brukte metodene for sammenlikninger i dag.
Plass
74
81
132
205
212
223
246
325
351
359
364
371
385
388
Kommune
Engerdal
Vang
Bygland
Leka
Loppa
Fosnes
Solund
Namsskogan
Måsøy
Torsken
Beiarn
Kåfjord
Kvænangen
Kvalsund
Fylke
Hedmark
Oppland
Aust-Agder
Nord-Trøndelag
Finnmark
Nord-Trøndelag
Sogn og Fjordane
Nord-Trøndelag
Finnmark
Troms
Nordland
Troms
Troms
Finnmark
GSK
4,0
4,6
4,7
3,5
3,1
4,3
3,4
2,4
3,7
1,3
3,8
1,7
1,9
1,0
ELD
2,9
4,2
5,7
5,5
6,0
3,9
3,1
5,2
3,8
1,0
3,8
2,9
5,5
2,9
BV
4,6
2,9
4,1
1,0
5,2
4,9
4,1
4,2
6,0
BH
3,3
4,0
5,0
3,4
5,7
5,7
5,0
6,0
2,5
6,0
5,1
4,2
5,3
5,8
HEL
3,7
5,7
5,0
4,7
6,0
2,0
5,5
4,7
6,0
4,2
4,6
4,4
6,0
3,7
SOS KUL ØK ENH
5,7 2,6 6,0 4,9
4,0 5,5 6,0 4,3
4,4 5,8 3,7
2,6 4,0 3,6
4,9 6,0 1,7
5,4 3,9 3,7
2,9 3,9 2,0
4,2 6,0 3,3 1,0
5,8 5,0 2,0 3,8
2,0 3,0 4,6
3,4 3,9 3,6 3,3
5,3 2,8 4,2
5,7 3,0 4,3 2,1
3,0 2,5 4,1 1,0
MIL
5,2
5,7
5,1
2,5
1,6
2,4
3,6
2,5
6,0
2,6
3,3
SAK VAR BRUK
3,9
4,2
1,4
2,9 1,9 1,2
5,3
3,7
1,0 2,4 2,1
1,8
3,6
1,2
6,0
1,8
3,8 1,2
5,5 4,0 2,5
4,0
2,8
4,6 4,6
5,2
1,6
3,2
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 8 av 70
Data er hentet fra SSB og Kommunaldepartementet, men dette står helt og fullt for Kommunal Rapports
regning.
Vår metode for å sette sammen denne "kommunegruppa" er i utgangspunktet enkel. Vi har brukt 13
forskjellige indikatorer innen alderssammensetning, utvikling i folketall, geografi, folketetthet, økonomi og
levekår. Korrigert inntektsnivå og folketall er viktigst, mens areal er minst viktig.
Det er veldig vanlig å sammenlikne seg med egen kommunegruppe. Men det er viktig å være klar over at
noen av disse gruppene varierer svært mye, både hva gjelder folketall mellom kommunene og særlig hva
gjelder reelt inntektsnivå. I noen kommunegrupper er det svært store økonomiske forskjeller, og da er det
også et spørsmål om det egentlig har så stor hensikt å måle egen kommune mot en slik gruppe.
Vi oppdaterer denne beregningen et par ganger i året, når det foreligger nye data som vi kan bruke. Vi
understreker at sammenstillingen er metodisk enkel; men på den annen side blir det en annen og langt
mer fleksibel gruppering enn SSBs. SSB oppdaterer sine kommunegrupper omtrent hvert fjerde år.
Du kan lese mer om denne måten å sette sammen kommuner på i denne artikkelen på KommunalRapport.no. Artikkelen er åpen for alle, også ikke-abonnenter.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 9 av 70
Grunnskole
Teller 20 % av det samlede barometeret
Karakter og plassering
GRUNNSKOLE
AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt innen sektoren)
Karakter år for år
Plassering
KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014
Kolonne22
2010 2011 2012 2013 2014 Trend
6,0
6,0
6,0
6,0
5,5
5,6
6,0
5,0
NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire
år (10 %)
1,1
1,5
NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire
år (10 %)
3,1
2,8
AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %)
Trend
6,0
NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire
år (10 %)
21
21
12
16
39
33
17
69
1,1
381
379
385
2,2
202
224
298
11
3,6
147
NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på
laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5)
FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått
videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %)
6,0
4,2
1,7
2,3
2,3
17
153
365
341
341
GRUPPESTØRRELSE: Størrelse (1.-10. trinn) målt mot
median i egen kommunegruppe (100 = median) (5 %)
3,8
5,6
4,5
5,7
6,0
206
33
100
30
15
TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %)
3,8
3,8
3,8
271
271
271
TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %)
3,6
4,7
4,7
284
139
139
UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning
og pedagogisk utdanning, 1.-10. trinn (5 %)
2,9
1,0
1,0
4,3
3,6
370
411
416
292
337
SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik
undervisning, snitt siste fire år (5 %)
2,1
2,4
3,2
3,2
3,5
373
359
324
302
274
SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning
(2,5 %)
3,9
2,9
3,5
5,0
1,6
171
293
214
72
392
SFO: Foreldrebetaling full plass i SFO (2,5 %)
5,5
5,4
5,5
5,7
6,0
41
39
37
35
21
Hva forteller tallene?
Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i
videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis
mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole.
Vær oppmerksom på at utviklingen på nasjonale prøver ikke nødvendigvis sier noe om elevenes nivå har
blitt bedre eller dårligere. Prestasjonene på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av
Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år.
Nesten ingen kommuner har så dårlig sammenheng mellom prestasjonene på nasjonale prøver, og
avgangskarakterene på 10. trinn. Særlig på 5. trinn presterer elevene fra Loppa veldig lavt målt mot resten
av landet. Det er noe bedre på 8. og særlig 9. trinn, hvor prestasjonene er litt over middels. Men det er
likevel langt fra nivået på 10. trinn – der er kommunen konstant helt i norgestoppen. Hva er det som gjør
at kommunen får så veldig mye flinkere elever på kort tid? Her er det kanskje en fare for at karakterene på
10. trinn settes for høyt?
Andelen elever med spesialundervisning faller litt, den er fortsatt litt over middels.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 10 av 70
Kommunens rapporterte tall – målt mot de beste
GRUNNSKOLE
AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt innen sektoren)
Kommunens eget resultat
Trend
De 5 % beste hvert år
KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014
.
2010 2011 2012 2013 2014
42,2
42,6
43,1
42,7
42,2 42,6 42,5 42,5
42,5
42,9
43,4
41,8
42,9 43,1 43,5 43,3 43,0
NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire
år (10 %)
1,75
1,75
1,70
2,10 2,09 2,08
NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire
år (10 %)
3,00
2,94
2,89
3,33 3,27 3,24
3,45
3,72
AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %)
43,6
NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire
år (10 %)
NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på
laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5)
10
9
FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått
videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %)
15
24
35
32
32
15
15
15
15
15
GRUPPESTØRRELSE: Størrelse (1.-10. trinn) målt mot
median i egen kommunegruppe (100 = median) (5 %)
100
84
93
84
78
83
81
81
81
81
TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %)
84
84
84
92
92
92
TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %)
79
84
84
89
89
89
UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning
og pedagogisk utdanning, 1.-10. trinn (5 %)
90
84
83
95
94
100
100
100
100
100
SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik
undervisning, snitt siste fire år (5 %)
11,7
11,7
11,1
11,1
10,6
4,4
4,9
5,3
5,5
5,7
SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning
(2,5 %)
65
49
58
74
16
100
99
100
90
88
1 310
1 283
1 297
1 257
1 145
SFO: Foreldrebetaling full plass i SFO (2,5 %)
1 166 1 107 1 141 1 157 1 153
Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert.
Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall – og viser trenden i utviklingen det siste året.
Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet – hvor lista
ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler
kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen.
De beste i landet
Plass
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
Kommune
Bærum
Førde
Oppegård
Eid
Leikanger
Luster
Fjaler
Lesja
Balestrand
Alvdal
Asker
Tolga
Tynset
Stranda
Lom
Fylke
GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14
Akershus og Oslo 6,0
5,8
6,0
6,0
6,0
6,0
3,5
6,0
6,0
4,3
5,4
5,4
3,4
Sogn og Fjordane 5,8
5,7
5,8
6,0
6,0
5,9
5,2
3,0
6,0
5,6
5,2
4,3
3,5
3,0
Akershus og Oslo 5,9
5,5
6,0
6,0
6,0
6,0
5,1
2,9
5,6
5,5
4,8
5,6
3,8
1,1
Sogn og Fjordane 5,4
5,8
6,0
3,9
4,4
6,0
6,0
3,8
5,8
6,0
4,9
4,8
5,1
4,0
Sogn og Fjordane 5,9
5,5
4,6
6,0
6,0
5,1
6,0
2,5
6,0
5,6
6,0
1,2
4,5
2,8
Sogn og Fjordane 5,0
4,3
5,1
6,0
6,0
5,8
5,4
4,5
5,5
6,0
5,5
3,1
3,7
3,3
Sogn og Fjordane 6,0
4,7
3,7
6,0
6,0
3,1
5,8
5,6
5,4
6,0
2,5
5,8
6,0
2,8
Oppland
6,0
5,7
3,8
6,0
6,0
4,4
4,6
3,6
6,0
6,0
6,0
6,0
1,7
5,8
Sogn og Fjordane 6,0
6,0
5,2
6,0
5,9
6,0
6,0
3,0
3,3
2,6
5,9
4,1
1,0
3,0
Hedmark
6,0
6,0
5,1
4,4
5,7
5,9
5,8
5,4
6,0
4,2
2,1
4,7
2,8
2,9
Akershus og Oslo 5,8
5,5
6,0
6,0
6,0
5,3
3,6
5,9
5,8
4,2
4,9
4,2
2,2
Hedmark
5,3
4,9
5,1
6,0
6,0
6,0
5,8
2,6
5,7
6,0
1,4
5,1
3,7
2,4
Hedmark
5,0
4,8
5,5
4,2
5,4
5,9
5,5
4,8
5,7
6,0
5,1
5,1
4,8
1,8
Møre og Romsdal 5,8
5,8
5,1
6,0
6,0
5,9
4,6
3,4
3,9
5,1
5,4
5,7
3,7
2,1
Oppland
2,9
4,6
5,5
5,8
5,5
4,9
6,0
4,9
5,0
5,5
5,0
6,0
1,0
3,4
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 11 av 70
De beste i kommunegruppa
Plass
9
34
37
45
71
80
84
91
93
97
100
107
113
124
131
Kommune
Balestrand
Lierne
Norddal
Stordal
Ulvik
Berg
Rollag
Ibestad
Bygland
Bindal
Valle
Vang
Hamarøy
Masfjorden
Lavangen
Fylke
GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14
Sogn og Fjordane 6,0
6,0
5,2
6,0
5,9
6,0
6,0
3,0
3,3
2,6
5,9
4,1
1,0
3,0
Nord-Trøndelag
4,8
4,0
3,6
5,9
5,0
2,2
6,0
1,5
6,0
5,9
5,4
5,1
1,5
3,7
Møre og Romsdal 5,6
5,8
4,2
6,0
6,0
6,0
1,8
4,9
5,4
6,0
3,7
4,6
3,6
Møre og Romsdal 6,0
6,0
4,2
6,0
6,0
1,0
6,0
6,0
5,9
2,9
4,0
Hordaland
4,8
3,2
4,1
4,8
6,0
6,0
2,2
4,0
2,1
4,3
4,8
1,0
3,4
Troms
5,1
4,9
4,7
5,4
3,1
6,0
1,0
4,7
6,0
5,8
Buskerud
5,8
6,0
2,4
5,2
4,9
1,0
5,2
1,9
4,3
3,0
4,7
4,1
3,7
4,8
Troms
3,4
4,4
4,2
4,9
5,7
3,7
4,3
2,5
6,0
1,0
6,0
6,0
Aust-Agder
6,0
4,5
3,0
4,1
3,4
2,4
6,0
2,3
3,8
4,5
4,9
3,8
2,3
3,6
Nordland
6,0
6,0
5,9
5,0
4,2
2,7
5,9
2,8
4,7
6,0
1,0
1,0
3,4
Aust-Agder
4,4
5,8
3,6
3,8
4,7
6,0
1,1
3,5
4,9
2,4
2,6
3,8
4,3
Oppland
5,0
6,0
3,8
1,8
2,9
5,9
4,2
2,8
3,8
5,9
3,7
1,2
5,8
Nordland
4,5
5,0
1,1
4,9
6,0
4,8
1,8
4,6
4,4
2,9
2,9
4,1
Hordaland
6,0
6,0
2,8
4,0
3,6
3,5
4,3
4,6
2,6
6,0
2,6
2,9
3,1
3,4
Troms
5,9
6,0
1,0
2,0
5,2
1,0
4,6
3,4
4,6
6,0
6,0
3,9
1,7
4,7
De beste i fylket
Plass
200
274
349
354
355
358
359
376
378
384
387
388
411
417
419
Kommune
Måsøy
Loppa
Porsanger
Kautokeino
Alta
Lebesby
Sør-Varanger
Vadsø
Hasvik
Tana
Vardø
Nordkapp
Berlevåg
Båtsfjord
Kvalsund
GSK1
3,8
6,0
2,8
5,9
1,7
1,0
2,9
3,0
4,6
4,9
3,6
2,5
3,6
2,6
2,2
GSK2
3,2
5,0
5,5
5,4
2,6
1,0
3,1
2,6
5,4
5,0
5,3
2,8
3,7
2,8
1,3
GSK3
1,1
2,0
1,0
4,3
5,3
3,7
3,1
1,0
1,0
4,1
1,0
1,0
2,8
3,1
GSK4
6,0
2,2
3,9
1,0
3,9
5,7
3,0
1,7
1,0
2,3
2,3
3,3
1,9
2,2
GSK5
5,5
3,6
3,0
1,0
3,0
5,6
2,8
2,8
1,0
2,9
2,8
2,2
2,5
1,3
1,8
GSK6
4,6
4,4
5,2
5,2
4,9
4,3
3,8
4,0
1,0
4,0
GSK7
2,1
2,3
1,0
2,1
1,1
1,0
1,0
2,3
1,0
1,2
1,0
3,0
1,0
1,0
1,0
GSK8
6,0
6,0
5,9
4,6
3,7
3,8
6,0
5,4
6,0
6,0
3,0
1,0
4,4
4,3
6,0
GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14
1,0
2,5
4,6
3,1
3,4
6,0
3,8
4,7
3,6
3,5
1,6
6,0
2,3
3,3
4,1
4,3
4,4
3,1
3,4
2,5
5,7
3,9
6,0
3,7
3,2
3,8
5,3
4,0
2,6
2,2
1,0
1,0
1,0
3,8
2,3
6,0
3,4
3,6
3,2
4,0
3,7
2,8
1,0
4,1
1,0
4,5
4,4
2,7
5,2
2,2
1,0
3,0
6,0
6,0
2,2
2,3
1,2
5,1
4,6
5,7
1,0
4,0
3,9
2,0
1,0
4,0
2,9
4,1
4,7
2,9
3,4
4,9
1,3
4,7
3,2
1,0
5,8
6,0
4,4
1,7
2,1
1,0
4,5
5,2
3,5
1,0
2,4
1,0
4,5
5,5
GSK7
6,0
5,9
4,6
5,8
1,0
2,1
GSK8
2,3
4,2
6,0
1,0
4,6
6,0
4,5
4,8
6,0
5,6
4,2
4,9
6,0
5,3
6,0
GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14
3,8
4,5
4,9
3,8
2,3
3,6
2,8
3,8
5,9
3,7
1,2
5,8
2,2
1,0
3,1
4,4
1,0
6,0
2,1
5,4
6,0
4,3
6,0
4,1
6,0
3,1
1,0
5,8
1,0
2,5
4,6
3,1
3,4
6,0
1,0
2,9
1,0
6,0
3,7
2,7
1,0
5,1
1,0
5,3
1,0
1,8
3,8
4,7
3,6
3,5
1,6
6,0
1,0
2,5
2,0
2,3
1,0
6,0
1,0
1,0
5,8
3,7
3,3
6,0
1,0
1,0
4,5
2,1
4,0
4,5
1,2
1,6
3,8
1,3
4,4
4,3
1,0
1,0
1,0
2,6
1,0
4,0
3,5
1,0
2,4
1,0
4,5
5,5
De kommunen likner mest på
Plass
93
107
128
162
177
200
224
239
274
353
382
397
409
414
419
Kommune
Bygland
Vang
Fosnes
Engerdal
Beiarn
Måsøy
Leka
Solund
Loppa
Namsskogan
Kvænangen
Kåfjord
Karlsøy
Torsken
Kvalsund
GSK1
6,0
5,0
6,0
5,0
6,0
3,8
6,0
6,0
6,0
5,8
2,0
3,3
1,7
3,3
2,2
GSK2
4,5
6,0
6,0
5,3
4,6
3,2
3,4
3,2
5,0
3,9
1,2
2,8
3,5
1,0
1,3
GSK3
3,0
3,8
GSK4
4,1
1,8
GSK5
3,4
2,9
2,8
1,8
4,7
6,0
2,0
4,0
5,5
3,1
1,1
2,4
1,8
1,8
2,3
1,5
2,2
1,0
3,4
2,0
3,4
5,6
3,6
2,1
2,3
2,6
3,2
3,1
2,2
1,8
GSK6
2,4
2,3
1,0
1,0
2,2
3,5
3,0
1,3
1,0
1,0
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 12 av 70
Andre fakta
Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av
kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov
oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året.
Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de
nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe.
Topp 5 % i Kommune-Norge
GRUNNSKOLE
AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt innen sektoren)
2011
2012
2013
2014
42,2
42,6
42,5
42,5
43,1
43,5
43,3
43,0
NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire
år (10 %)
2,1
2,1
NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire
år (10 %)
3,3
3,3
AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %)
2010
42,9
NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire
år (10 %)
Trend
Andel som ble bedre siste år
.
KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014
75
60
64
52
52
52
2,1
43
42
3,2
41
46
43
58
3,7
NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på
laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5)
FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått
15,4
videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %)
9,6
9,4
56
15,0
15,1
14,6
14,6
39
50
56
54
81
81
81
81
50
51
54
56
TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %)
91,6
91,6
91,6
TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %)
88,8
89,2
89,2
GRUPPESTØRRELSE: Størrelse (1.-10. trinn) målt mot
median i egen kommunegruppe (100 = median) (5 %)
83
49
64
UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning
og pedagogisk utdanning, 1.-10. trinn (5 %)
100
100
100
100
100
43
53
54
53
61
SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik
undervisning, snitt siste fire år (5 %)
4,4
4,9
5,3
5,5
5,7
13
14
18
28
45
SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning
(2,5 %)
100,0
99,2
100,0
89,6
88,3
47
45
43
44
47
SFO: Foreldrebetaling full plass i SFO (2,5 %)
1165,8 1106,6 1141,2 1157,0 1153,4
62
58
65
58
43
Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 13 av 70
Hvordan vil elevtallet endre seg i framtiden?
Endring i elevtallet sier noe om mulig behov for nye klasser eller skoler, eller fare for nedleggelser. Er
veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det også isolert sett øke rammetilskuddet målt mot resten
av landet.
Slik er SSBs framskrivninger sommeren 2013 for de neste fireårsperiodene:
Barn i skolealder - barnetrinnet (6-12 år)
Middels
vekst
2013
2017
2021
2025
Antall
72
56
56
63
Høy vekst
2013
2017
2021
2025
Antall
72
58
60
70
Endring fra
2013
Vekstnivå
-16
-16
-9
Lavere enn landet
Lavere enn landet
Lavere enn landet
Endring fra
2013
Vekstnivå
-14
-12
-2
Lavere enn landet
Lavere enn landet
Lavere enn landet
Barn i skolealder - ungdomstrinnet (13-15 år)
Middels
vekst
2013
2017
2021
2025
Høy vekst
2013
2017
2021
2025
Antall
37
34
26
27
Antall
37
34
26
28
Endring fra
2013
Vekstnivå
-3
-11
-10
Lavere enn landet
Lavere enn landet
Lavere enn landet
Endring fra
2013
Vekstnivå
-3
-11
-9
Lavere enn landet
Lavere enn landet
Lavere enn landet
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 14 av 70
Eldreomsorg
Teller 20 % av det samlede barometeret
Karakter og plassering
ELDREOMSORG
TILBUD: Andel av innbyggerne over 80 år som får
tjenester (5 % vekt i sektoren)
Kommunens eget resultat
Trend
KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014
2010
2010. 2011 2012 2013 2014 Trend
4,2
TILBUD: Andel innbyggere over 80 år som får
tjenester, snitt siste fire år (2,5 %)
BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende
behov for bistand (5 %)
Plassering
5,8
BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov,
snitt siste fire år (5 %)
3,5
3,7
5,7
4,1
4,0
3,7
4,4
4,3
6,0
6,0
6,0
6,0
5,7
6,0
6,0
6,0
116
32
168
152
34
111
133
155
98
101
12
11
11
4
36
23
10
5
HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (10 %)
2,1
4,4
2,0
1,9
2,2
240
54
281
288
232
PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %)
2,8
2,7
3,0
3,9
4,0
203
209
190
109
101
SYKEHJEMSPLASSER: Andel av innbyggere over 80 år
som faktisk har en sykehjemsplass (10 %)
3,9
3,7
4,2
3,5
2,4
109
137
107
166
312
6,0
6,0
6,0
6,0
1
1
1
1
KORTTIDSPLASSER: Antall opphold på én
korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %)
UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus,
utskrivningsklare pasienter, per 10.000 innb. (5 %)
ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom
med eget bad/wc (10 %)
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
2
1
1
1
1
LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i
sykehjem (15 %)
6,0
6,0
6,0
3,2
3,9
21
20
16
150
78
FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk
som er fagutdannet (20 %)
3,5
2,8
4,1
5,3
5,0
246
304
181
59
69
ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og
institusjon (2,5 %)
2,4
2,0
2,0
2,9
2,9
294
334
345
234
213
Hva forteller tallene?
Vi har gjort noen endringer og omdøpt sektoren til Eldreomsorg, for å understreke hva vi først og fremst
ønsker å belyse. Ikke alle tall kan splittes på aldersgrupper. Høy andel med fagutdanning er det viktigste
nøkkeltallet. Nasjonalt har andelen økt også i 2013, fra 74 til 75 prosent av årsverkene. Det blir noe mer tid
med lege og fysioterapeut på sykehjem. Andelen brukertilpasset enerom har også gått litt opp.
Over halvparten av innbyggerne over 80 år får tjenester, andelen er over middels og stabil sett over tid.
Andelen som har stort pleiebehov (alle aldersgrupper) er stabil og veldig lav.
Samlet gir dette et bilde av at det antakelig er lettere å få tjenester som gammel i Loppa kontra de fleste
andre kommuner.
Det er ganske mye tid med lege og fysioterapeut på sykehjem. Kommunen er godt over snittet her.
Andelen ansatte med fagutdanning er som før, nært de beste. Omfanget av hjemmesykepleie er middels.
Det er forholdsvis mer praktisk bistand, kommunen er godt over middels her. Andelen over 80 år som bor
på sykehjem har falt med en tredel på to år. Hvor lenge et opphold på korttidsplass varer, kjenner vi ikke
til. Ingen utskrivningsklare pasienter må vente på sykehus før de kommer tilbake til kommunen.
Forskjell på 80+ og 90+: Vær oppmerksom på at det er voldsom forskjell mellom gruppene 80–89 år og
90+ hva gjelder bruk av hjemmehjelp og institusjon. Bare å se på dekningsgrad for 80+, for eksempel, kan i
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 15 av 70
noen kommuner gi et feil bilde av utviklingen. Å måle mot 80+ kan undervurdere behovet for plasser med
heldøgns omsorg, ettersom det er gruppa 90+ som nå vokser.
Kommunens rapporterte tall – målt mot de beste
ELDREOMSORG
TILBUD: Andel av innbyggerne over 80 år som får
tjenester (5 % vekt i sektoren)
Kommunens eget resultat
Trend
De 5 % beste hvert år
KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014
.
2010 2011 2012 2013 2014
57
TILBUD: Andel innbyggere over 80 år som får
tjenester, snitt siste fire år (2,5 %)
BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende
behov for bistand (5 %)
15
BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov,
snitt siste fire år (5 %)
53
55
64
56
56
54
57
57
13
12
12
10
16
15
13
12
66
14
65
66
65
65
65
64
64
65
14
14
15
15
15
15
15
15
9,3
9,2
9,3
10,0
HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (10 %)
3,6
6,8
3,3
3,2
3,8
9,6
PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %)
6,0
6,3
7,2
10,1
10,7
14,2 15,8 16,1 16,3 17,0
SYKEHJEMSPLASSER: Andel av innbyggere over 80 år
som faktisk har en sykehjemsplass (10 %)
19
18
19
16
12
26
26
25
KORTTIDSPLASSER: Antall opphold på én
korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %)
25
24
30,1 30,4
UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus,
utskrivningsklare pasienter, per 10.000 innb. (5 %)
0
0
0
0
0
0
0
0
ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom
med eget bad/wc (10 %)
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i
sykehjem (15 %)
1,3
1,3
1,5
0,8
1,1
1,2
1,2
1,3
1,4
1,6
FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk
som er fagutdannet (20 %)
72
70
75
81
81
83
83
83
84
85
0,41
0,38
0,39
0,46
0,48
ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og
institusjon (2,5 %)
0,67 0,64 0,67 0,69 0,73
Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall – og viser trenden i utviklingen det siste året.
Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet – hvor lista
ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler
kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen.
De beste i landet
Plass
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
Kommune
Fyresdal
Sigdal
Suldal
Bykle
Os (Hedm.)
Hægebostad
Smøla
Vinje
Nissedal
Snillfjord
Skjåk
Aremark
Hasvik
Loppa
Hvaler
Fylke
PO1
Telemark
6,0
Buskerud
5,7
Rogaland
4,8
Aust-Agder
6,0
Hedmark
3,5
Vest-Agder
2,9
Møre og Romsdal 5,4
Telemark
4,3
Telemark
4,2
Sør-Trøndelag
4,7
Oppland
6,0
Østfold
4,5
Finnmark
4,3
Finnmark
4,1
Østfold
1,0
PO2
6,0
6,0
4,9
6,0
3,6
3,1
5,8
4,7
2,4
4,8
5,8
4,2
4,3
4,3
1,6
PO3
3,5
5,4
5,7
6,0
2,8
6,0
5,6
4,3
3,7
5,1
3,2
5,6
4,4
6,0
5,6
PO4
5,1
5,9
5,3
3,8
3,3
6,0
5,9
3,5
3,1
6,0
4,1
4,1
6,0
6,0
5,7
PO5
3,3
1,2
3,0
1,0
4,1
1,2
2,4
4,2
4,5
2,1
2,7
6,0
1,6
2,2
2,5
PO6
1,5
2,1
2,3
6,0
6,0
2,5
3,1
3,9
6,0
5,6
1,5
3,6
1,5
4,0
6,0
PO7
5,1
3,5
2,0
6,0
3,5
6,0
3,7
2,0
5,0
6,0
6,0
4,0
6,0
2,4
2,5
PO8
4,3
3,5
3,6
3,8
1,9
1,6
PO9 PO10 PO11 PO12 PO13
6,0
6,0
3,2
6,0
3,5
6,0
6,0
4,3
6,0
1,0
6,0
6,0
4,8
5,3
4,1
6,0
5,3
4,3
3,6
4,4
6,0
6,0
2,6
6,0
5,8
6,0
6,0
3,7
5,3
2,9
6,0
5,1
4,4
4,8
1,6
6,0
6,0
5,1
4,8
2,1
6,0
6,0
2,6
4,6
5,9
6,0
6,0
1,2
5,0
4,3
6,0
5,6
2,2
6,0
2,1
6,0
6,0
3,8
3,6
3,2
6,0
6,0
5,2
3,6
2,1
6,0
6,0
3,9
5,0
2,9
6,0
5,8
5,3
5,3
2,0
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 16 av 70
De beste i kommunegruppa
Plass
1
7
9
13
14
19
21
22
24
31
43
44
45
47
48
Kommune
Fyresdal
Smøla
Nissedal
Hasvik
Loppa
Åseral
Valle
Tysfjord
Stordal
Bygland
Storfjord
Leka
Sørfold
Lierne
Kvænangen
Fylke
PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13
Telemark
6,0
6,0
3,5
5,1
3,3
1,5
5,1
6,0
6,0
3,2
6,0
3,5
Møre og Romsdal 5,4
5,8
5,6
5,9
2,4
3,1
3,7
3,6
6,0
5,1
4,4
4,8
1,6
Telemark
4,2
2,4
3,7
3,1
4,5
6,0
5,0
6,0
6,0
2,6
4,6
5,9
Finnmark
4,3
4,3
4,4
6,0
1,6
1,5
6,0
6,0
6,0
5,2
3,6
2,1
Finnmark
4,1
4,3
6,0
6,0
2,2
4,0
2,4
6,0
6,0
3,9
5,0
2,9
Vest-Agder
3,3
4,9
1,7
1,5
1,6
1,7
6,0
6,0
6,0
6,0
1,5
Aust-Agder
6,0
6,0
1,6
4,5
1,1
4,1
6,0
6,0
6,0
5,6
2,7
4,8
Nordland
4,6
4,3
4,0
4,3
4,1
1,0
2,7
6,0
6,0
6,0
3,4
4,4
Møre og Romsdal 3,5
4,3
6,0
6,0
1,0
6,0
6,0
6,0
6,0
3,1
3,6
3,1
Aust-Agder
5,1
6,0
5,0
3,8
4,4
1,4
5,8
6,0
6,0
1,4
4,3
2,5
Troms
3,4
2,3
4,1
5,0
4,1
3,6
3,7
2,6
6,0
6,0
2,4
4,8
3,4
Nord-Trøndelag
3,6
5,3
6,0
6,0
2,0
1,5
4,0
6,0
6,0
1,0
6,0
2,6
Nordland
4,9
4,8
5,8
5,6
2,7
2,8
5,0
6,0
3,1
4,1
3,8
Nord-Trøndelag
6,0
6,0
5,7
5,6
1,1
4,6
6,0
1,9
6,0
6,0
2,8
3,1
3,0
Troms
5,0
5,5
5,8
4,9
4,7
2,0
3,9
6,0
4,3
6,0
1,5
2,9
De beste i fylket
Plass
13
14
58
81
184
210
218
232
244
276
277
326
331
332
342
Kommune
Hasvik
Loppa
Gamvik
Båtsfjord
Alta
Nesseby
Kautokeino
Måsøy
Porsanger
Berlevåg
Nordkapp
Karasjok
Kvalsund
Tana
Vadsø
PO1
4,3
4,1
4,9
5,1
2,7
6,0
6,0
2,7
6,0
1,2
4,9
5,0
6,0
3,4
3,3
PO2
4,3
4,3
5,9
4,1
2,9
6,0
5,6
3,1
6,0
2,2
4,7
5,6
5,3
3,6
3,2
PO3
4,4
6,0
4,6
3,1
3,5
2,0
3,2
6,0
4,2
6,0
3,1
1,0
1,7
2,6
3,6
PO4
6,0
6,0
4,9
1,0
3,5
2,2
2,5
6,0
4,2
6,0
4,2
1,0
1,6
2,0
3,3
PO5
1,6
2,2
1,6
1,4
3,0
3,5
2,4
3,1
2,5
1,4
2,1
6,0
3,3
1,4
1,7
PO6
1,5
4,0
1,0
5,0
5,1
1,3
6,0
1,0
1,0
1,0
1,0
5,0
2,1
5,5
4,3
PO7
6,0
2,4
6,0
3,9
3,5
4,4
4,7
1,6
6,0
1,5
4,9
4,4
3,8
2,8
1,0
PO8
PO6
4,0
1,4
1,5
2,0
3,1
4,2
1,0
2,9
1,0
2,0
1,0
1,4
2,1
3,7
1,9
PO7
2,4
5,8
4,0
3,9
5,0
6,0
3,6
3,3
1,6
3,7
PO8
5,3
1,0
1,0
1,0
1,0
PO9
6,0
6,0
6,0
6,0
3,5
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
4,5
6,0
6,0
6,0
6,0
PO10 PO11 PO12 PO13
6,0
5,2
3,6
2,1
6,0
3,9
5,0
2,9
4,1
6,0
3,4
3,1
6,0
4,4
4,5
2,8
3,4
5,5
4,3
1,9
3,9
1,1
6,0
1,0
3,4
2,6
4,1
3,8
2,2
1,5
4,1
1,0
1,8
2,4
6,0
1,7
2,6
2,6
3,4
4,5
1,5
1,7
4,3
5,0
3,8
1,0
5,0
3,5
2,7
3,0
2,4
6,0
1,7
3,4
PO9
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
PO10 PO11 PO12 PO13
6,0
3,9
5,0
2,9
6,0
1,4
4,3
2,5
6,0
1,0
6,0
2,6
4,3
6,0
1,5
2,9
3,6
3,1
5,5
3,4
6,0
2,0
2,7
3,6
1,4
1,4
3,6
2,4
6,0
2,8
2,2
3,2
2,6
4,1
3,8
6,0
4,0
1,0
3,2
6,0
2,2
6,0
6,0
3,9
1,0
6,0
5,0
3,8
1,0
5,0
1,0
2,9
1,8
1,0
1,0
1,0
3,1
De kommunen likner mest på
Plass
14
31
44
48
68
170
212
229
232
239
310
329
331
333
424
Kommune
Loppa
Bygland
Leka
Kvænangen
Namsskogan
Vang
Fosnes
Beiarn
Måsøy
Karlsøy
Solund
Engerdal
Kvalsund
Kåfjord
Torsken
PO1
4,1
5,1
3,6
5,0
5,1
5,4
3,3
4,9
2,7
4,8
1,0
2,5
6,0
2,6
4,8
PO2
4,3
6,0
5,3
5,5
4,6
5,3
4,7
4,1
3,1
5,6
1,0
1,9
5,3
3,4
5,0
PO3
6,0
5,0
6,0
5,8
3,9
6,0
3,9
6,0
3,7
3,6
2,0
1,7
2,2
1,0
PO4
6,0
3,8
6,0
4,9
6,0
3,4
6,0
4,5
6,0
3,9
3,4
1,0
1,6
4,1
1,0
PO5
2,2
4,4
2,0
4,7
1,0
1,0
6,0
2,0
3,1
2,5
2,0
4,0
3,3
2,7
2,1
3,5
3,8
4,5
6,0
1,1
2,0
1,0
5,6
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 17 av 70
Andre fakta
Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av
kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. Trend gir et grovt anslag på
hvilken retning de beste har utviklet seg i år.
Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de
nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe.
Topp 5 % i Kommune-Norge
ELDREOMSORG
TILBUD: Andel av innbyggerne over 80 år som får
tjenester (5 % vekt i sektoren)
2010
2011
2012
2013
2014
65,8
65,2
65,5
64,9
65,2
65,0
64,3
64,3
64,5
14,4
14,0
14,5
14,8
14,6
14,5
14,6
14,7
TILBUD: Andel innbyggere over 80 år som får
tjenester, snitt siste fire år (2,5 % )
BEHOV: Andel av alle brukere som har om fattende
behov for bistand (5 % )
13,9
BEHOV: Andel av brukere m ed om fattende behov,
snitt siste fire år (5 %)
Trend
A ndel som ble bedre siste år
.
KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014
44
37
44
50
50
39
47
48
41
40
50
49
48
45
42
50
HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (10 %)
9,6
9,3
9,2
9,3
10,0
68
45
51
49
53
PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte tim er per uke (5 % )
14,2
15,8
16,1
16,3
17,0
65
65
57
61
59
SYKEHJEMSPLASSER: Antall som brukes av innbyggere over 80 år, andel av bef. over 80 år (10 %)
26,2
26,2
25,3
25,0
23,6
50
50
46
48
43
30,1
30,4
KORTTIDSPLASSER: Antall opphold på én
korttidsplass siste år (gjennom strøm m ing) (5 %)
UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus,
utskrivningsklare pasienter, per 10.000 innb. (5 %)
46
0,0
0,0
0,0
0,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
56
LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i
sykehjem (15 %)
1,2
1,2
1,3
1,4
1,6
FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk
som er fagutdannet (20 % )
83,0
83,0
83,0
84,0
85,0
ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom
m ed eget bad/wc (10 %)
41
76
64
66
56
46
61
45
58
61
64
65
50
55
58
66
66
55
62
ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjem metjeneste og
0,7
0,6
0,7
0,7
0,7
47
51
57
institusjon (2,5 %)
Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 18 av 70
Hvor mange flere gamle blir det i framtiden, og hva betyr det for tilbudet?
Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene. Framskrivningen av behovet for nye plasser og
nye tilbud er i hovedsak basert på kommunens egne dekningsgrader per 2013. Er veksten sterkere enn
landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet.
Innbyggere 67-79 år
Middels
vekst
2013
2017
2021
2025
Antall
167
179
182
182
Endring fra
2013
Behov
hjemmetj.*
Behov
heldøgns
plass*
Vekstnivå
12
15
15
3
4
4
0
0
0
Lavere enn landet
Lavere enn landet
Lavere enn landet
Endring fra
2013
Behov
hjemmetj.*
Behov
heldøgns
plass*
Vekstnivå
Høy vekst
Antall
2013
167
2017
180
13
3
0
2021
186
19
5
0
2025
183
16
4
0
Behovet er basert på andelen 67-79 år som i dag har sykehjemsplass eller
hjemmetjeneste fra kommunen.
Lavere enn landet
Lavere enn landet
Lavere enn landet
Innbyggere 80-89 år
Middels
vekst
2013
2017
2021
2025
Antall
65
55
65
76
Endring fra
2013
Behov
hjemmetj.*
Behov
heldøgns
plass*
-10
0
11
-4
0
5
-1
0
1
Behov
hjemmetj.*
Behov
heldøgns
plass*
Endring fra
2013
Vekstnivå
Lavere enn landet
Lavere enn landet
Lavere enn landet
Høy vekst
Antall
Vekstnivå
2013
65
2017
55
-10
-4
-1
Lavere enn landet
2021
67
2
1
0
Lavere enn landet
2025
79
14
6
2
Lavere enn landet
Behovet er basert på andelen 80 år og eldre som i dag har sykehjemsplass eller
hjemmetjeneste fra kommunen.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 19 av 70
Innbyggere 90 år og over
Middels
vekst
2013
2017
2021
2025
Antall
12
13
10
14
Endring fra
2013
Behov
hjemmetj.*
Behov
heldøgns
plass*
1
-2
2
0
-1
1
0
0
0
Vekstnivå
Høyere enn landet
Lavere enn landet
Høyere enn landet
Behov
heldøgns
plass*
Endring fra
Behov
Høy vekst
Antall
2013
hjemmetj.*
Vekstnivå
2013
12
2017
14
2
1
0
Høyere enn landet
2021
12
0
0
0
Lavere enn landet
2025
14
2
1
0
Høyere enn landet
Behovet er basert på andelen 80 år og eldre som i dag har sykehjemsplass eller
hjemmetjeneste fra kommunen.
NB! Nasjonale tall viser at behovet for tjenester er fire ganger større i gruppen 90+ enn 80-84 år.
Vi har ikke kommunevise tall for andel over 90 år som mottar tjenester.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 20 av 70
Barnevern
Teller 10 % av det samlede barometeret
Karakter og plassering
Kommunens eget resultat
Plassering
Trend
BARNEVERN
KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014
Kolonne1
2010 2011 2012 2013 2014 Trend
FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid
5,5
71
over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren)
FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med
behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20 %)
3,6
4,8
6,0
1,7
2,8
5,8
215
106
18
377
337
28
UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan
(7,5 %)
UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan,
snitt siste fire år (7,5 %)
TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet
(10 %)
TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, pr innb. 0-5 år (10 %)
4,7
4,5
4,3
4,8
5,1
55
54
56
38
33
ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per
barn 0-17 år (20 %)
2,1
1,8
4,5
4,7
5,5
271
310
57
55
30
6,0
6,0
1,0
1,0
6,0
1
1
352
375
1
SAKSBEHANDLING: Saker behandlet per fagutdannet
årsverk (5 %)
INTERNKONTROLL: Innført (5 %)
Hva forteller tallene?
Andelen fristbrudd er klart viktigst; nasjonalt har denne andelen vært konstant de siste årene, med et lite
unntak for 2012 – andelen fristbrudd økte igjen i fjor. Vi kjenner dessverre ikke gjennomsnittlig
saksbehandlingstid. Det har de siste par årene også blitt klart flere barn med tiltak som også har
utarbeidet plan – men også dette nøkkeltallet ble dårligere i fjor. Nye årsverk i barnevernet gir fortsatt en
klart bedre bemanning i sektoren – i mer enn seks av ti kommuner ble bemanningen bedre i fjor. Et nytt
nøkkeltall i barometeret som måler produktiviteten i saksbehandlingen, viser også en negativ utvikling.
Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at
rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å
vurdere om kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok.
Vi mangler de fleste tallene i barnevernet fra Loppa.
Bemanningen, målt mot antall mindreårige i kommunen, økte kraftig i fjor, den er helt i norgestoppen.
Produktiviteten – målt som antall avsluttete saker per årsverk – har vi ikke tall for.
Vi vet ikke hvor mange barn i barnevernet som har en utarbeidet plan. Landsgjennomsnittet er 79 prosent.
Vi kjenner heller ikke til andelen saker med tiltak i hjemmet.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 21 av 70
Kommunens rapporterte tall – målt mot de beste
Kommunens eget resultat
BARNEVERN
KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014
FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid
7
over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren)
FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med
behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20 %)
28
19
5
25
ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per
barn 0-17 år (20 %)
.
2010 2011 2012 2013 2014
0
0
0
0
0
5
7
5
5
5
100
100
100
100
100
93
96
96
97
100
100
90
91
50
TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet
(10 %)
TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, pr innb. 0-5 år (10 %)
De 5 % beste hvert år
7
UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan
(7,5 %)
UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan,
snitt siste fire år (7,5 %)
Trend
100
11 142
11 933
11 772
13 632
14 030
2,5
2,4
5,0
5,5
6,3
13 700 15 177 15 703 16 348 16 140
5,8
5,6
6,2
SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per
årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %)
INTERNKONTROLL: Innført (5 %)
6,7
6,7
15,4 19,0
1
1
0
0
1
1
1
1
1
1
Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall – og viser trenden i utviklingen det siste året.
Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet – hvor lista
ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler
kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen.
De beste i landet
Plass
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
Kommune
Kvalsund
Hattfjelldal
Vevelstad
Høylandet
Røyrvik
Lierne
Snåsa
Verran
Røros
Sandøy
Sande (M. og R.)
Balestrand
Vik
Forsand
Hægebostad
Fylke
BV1
Finnmark
6,0
Nordland
6,0
Nordland
6,0
Nord-Trøndelag
6,0
Nord-Trøndelag
6,0
Nord-Trøndelag
6,0
Nord-Trøndelag
6,0
Nord-Trøndelag
6,0
Sør-Trøndelag
6,0
Møre og Romsdal 6,0
Møre og Romsdal 6,0
Sogn og Fjordane 6,0
Sogn og Fjordane 6,0
Rogaland
6,0
Vest-Agder
6,0
BV2
4,4
6,0
1,5
4,5
6,0
4,0
3,4
4,7
5,8
6,0
3,5
1,0
2,6
4,3
6,0
BV3
5,5
BV4
3,1
6,0
6,0
6,0
3,1
6,0
2,0
4,1
3,1
6,0
3,7
5,5
4,9
5,3
4,2
6,0
4,2
2,9
6,0
5,6
3,7
6,0
3,9
6,0
BV5
3,3
BV6
1,0
4,4
6,0
4,2
4,9
6,0
3,8
2,6
3,1
5,2
2,3
3,0
2,8
3,7
3,3
BV7
6,0
5,0
5,4
1,0
1,0
1,0
2,9
5,4
2,7
2,7
2,2
5,2
3,9
5,3
3,9
BV8
1,0
1,0
2,0
2,9
6,0
6,0
1,0
4,8
1,8
4,4
2,9
1,0
1,0
2,3
1,6
BV9
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 22 av 70
De beste i kommunegruppa
Plass
1
2
6
10
12
16
18
55
64
65
69
91
95
112
120
Kommune
Kvalsund
Hattfjelldal
Lierne
Sandøy
Balestrand
Åseral
Valle
Grane
Smøla
Nissedal
Hasvik
Masfjorden
Hamarøy
Namsskogan
Berlevåg
Fylke
BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9
Finnmark
6,0
4,4
5,5
3,1
1,0
6,0
1,0
6,0
Nordland
6,0
6,0
6,0
4,4
5,0
1,0
6,0
Nord-Trøndelag
6,0
4,0
2,0
6,0
1,0
6,0
6,0
Møre og Romsdal 6,0
6,0
3,7
5,2
2,7
4,4
6,0
Sogn og Fjordane 6,0
1,0
3,7
4,9
3,0
5,2
1,0
6,0
Vest-Agder
6,0
5,1
6,0
4,6
6,0
2,1
2,5
6,0
Aust-Agder
6,0
6,0
6,0
6,0
3,5
2,4
1,0
Nordland
5,4
4,5
5,7
2,7
2,1
1,6
6,0
Møre og Romsdal 5,4
3,5
2,0
3,3
1,8
3,3
1,8
6,0
Telemark
5,4
4,8
4,2
4,6
2,4
3,1
2,9
6,0
Finnmark
5,3
5,3
6,0
5,9
2,8
4,0
3,3
6,0
Hordaland
5,1
5,2
6,0
6,0
1,2
1,9
3,9
2,8
6,0
Nordland
5,1
2,6
1,2
1,0
4,6
6,0
2,9
6,0
Nord-Trøndelag
4,9
4,9
3,9
3,0
1,0
5,4
4,5
3,6
6,0
Finnmark
4,8
2,5
1,0
4,1
4,5
1,2
6,0
De beste i fylket
Plass
1
69
88
120
134
147
229
256
291
331
332
340
372
0
0
Kommune
Kvalsund
Hasvik
Nordkapp
Berlevåg
Tana
Alta
Porsanger
Gamvik
Båtsfjord
Nesseby
Lebesby
Sør-Varanger
Hammerfest
BV1
6,0
5,3
5,1
4,8
4,7
4,6
3,8
3,5
3,1
2,3
2,3
2,2
1,0
BV2
4,4
5,3
3,7
2,5
3,7
4,8
1,5
2,8
1,8
5,2
1,5
2,4
1,2
BV3
5,5
6,0
4,7
3,2
5,1
4,5
1,5
3,6
3,9
3,8
2,9
BV4
3,1
5,9
4,2
1,0
5,3
5,7
4,3
1,0
1,0
6,0
2,1
3,7
1,3
BV5
3,4
4,8
3,0
BV6
1,0
2,8
1,7
4,1
2,9
1,0
3,8
1,0
2,7
3,7
4,5
1,8
1,8
BV7
6,0
4,0
4,1
4,5
4,9
2,5
2,7
6,0
4,7
6,0
4,5
2,3
2,3
BV8
1,0
3,3
2,3
1,2
2,3
6,0
3,2
2,9
2,3
1,0
3,2
4,2
4,6
BV9
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
1,0
6,0
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 23 av 70
De kommunen likner mest på
Plass
1
84
112
146
178
180
190
195
308
379
0
0
0
0
0
Kommune
Kvalsund
Solund
Namsskogan
Engerdal
Karlsøy
Kåfjord
Torsken
Bygland
Vang
Fosnes
BV1
6,0
5,2
4,9
4,6
4,3
4,2
4,1
4,1
2,9
1,0
BV2
4,4
2,9
4,9
4,5
4,7
3,3
5,8
4,8
3,3
1,0
BV3
5,5
4,5
3,9
4,4
3,0
6,0
4,2
2,2
BV4
3,1
4,5
3,0
1,6
4,5
3,1
4,8
5,6
2,4
1,1
BV5
1,0
BV6
1,0
3,6
5,4
2,8
4,0
1,8
5,7
6,0
4,7
6,0
4,3
BV7
6,0
2,9
4,5
5,9
5,3
5,6
1,0
4,5
6,0
6,0
BV8
1,0
5,7
3,6
2,9
1,3
4,2
1,8
1,6
1,2
6,0
BV9
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
1,0
6,0
6,0
Andre fakta
Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av
kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov
oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året.
Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de
nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe.
Topp 5 % i Kommune-Norge
2010
BARNEVERN
FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid
0,0
over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren)
FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med
behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20 %)
UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan
(7,5 %)
5,4
Andel som ble bedre siste år
.
KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014
2012
2013
2014
0,0
0,0
0,0
0,0
44
47
49
59
49
6,7
5,2
4,9
5,3
46
47
48
52
54
60
52
64
49
39
82
73
58
50
46
40
44
57
54
71
52
62
87
71
80
100,0 100,0 100,0 100,0 100,0
UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan,
snitt siste fire år (7,5 %)
Trend
2011
93,1
95,6
95,9
97,1
TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet
100,0 100,0 100,0
(10 %)
90,2
91,1
52
TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helse13 700 15 177 15 703 16 348 16 140
stasjon og skolehelsetjeneste, pr innb. 0-5 år (10 %)
ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per
barn 0-17 år (20 %)
5,8
5,6
6,2
SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per
årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %)
INTERNKONTROLL: Innført (5 %)
1,0
1,0
1,0
6,7
6,7
15,4
19,0
1,0
1,0
69
44
60
57
57
70
61
Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 24 av 70
Hvor mange barn er omfattet av barnevernet, målt mot resten av landet?
Nøkkeltallet er ikke tillagt vekt i Kommunebarometeret, for det er ikke gitt hva som er bra; få barn på tiltak
kan bety en sviktende tjeneste – eller et godt oppvekstmiljø. Mange barn på tiltak kan bety det omvendte.
Denne oversikten er kun ment for å gi informasjon om hvor kommunen ligger målt mot landet for øvrig –
og hvordan utviklingen er fra år til år.
År
2009
2010
2011
2012
2013
År
2009
2010
2011
2012
2013
Andel barn med barneverntiltak
Kommunen Endring
Landet
3,5
4,2
3,3
-0,2
4,5
0,0
-3,3
4,7
0,0
0,0
4,8
0,0
0,0
4,7
Andel undersøkelser som fører til tiltak
Kommunen Endring
Landet
50,0
50,3
0,0
-50,0
48,7
0,0
0,0
47,8
0,0
0,0
47,2
0,0
0,0
43,0
Endring
0,3
0,2
0,1
-0,1
Endring
-1,6
-0,9
-0,6
-4,2
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 25 av 70
Barnehage
Teller 10 % av det samlede barometeret
Karakter og plassering
BARNEHAGE
FAGUTDANNING (KB): Andel styrere og ledere med
pedagogisk utdanning (20 % vekt innen sektoren)
Kommunens eget resultat
Plassering
KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014
Kolonne1
2010 2011 2012 2013 2014
6,0
6,0
1,0
1,0
2,9
10
6
418
397 362
FAGUTDANNING (KB): Ansatte i alt med pedagogisk
utdanning (15 %)
4,3
2,6
1,3
3,5
1,8
95
291
383
204
362
AREAL (KB): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %)
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
15
2
1
2
4
BEMANNING (KB): Antall barn (korrigert for alder)
per årsverk (20 %)
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
15
1
1
13
19
BEMANNING (KB): Oppholdstimer per årsverk i
kommunale barnehager (15 %)
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
17
1
2
3
1
5,2
1,0
1,0
5,1
50
343
350
47
4,5
6,0
6,0
389
40
9
9
1,0
1,0
1,0
239
243
237
240
KJØNN: Andel ansatte som er menn (5 %)
MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (10 %)
1,0
ÅPNINGSTID: Andel barnehager med åpningstid 10
timer eller mer per dag (5)
1,0
1,0
240
KB: Kommunale barnehager
Hva forteller tallene?
Andelen ledere med pedagogisk utdanning er viktigst, sammen med hvor mange voksne det er per barn. I
størst mulig grad henter vi tall spesifikt fra kommunale barnehager. En relativt ny indikator er hvor stor
andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Det er en liten forskjell i
telletidspunkt mellom barn med minoritetsbakgrunn og barn i barnehage. Nøkkeltallet kan derfor i noen
tilfeller, særlig i små kommuner, være feil.
Nasjonalt kan det se ut til at bemanningen ble marginalt bedre i fjor, målt som oppholdstimer per årsverk.
Samlet er det også litt flere ansatte med pedagogisk utdanning. Det er ingen forskjell på store og små
kommuner på dette nøkkeltallet. Andelen menn går også fortsatt litt opp.
Fire av fem styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning, kommunen
har i tre år vært til dels langt etter de beste. En av tre ansatte i kommunale barnehager totalt har
pedagogisk utdanning, det er litt under landsgjennomsnittet (38 prosent).
Bemanningen ble litt bedre i fjor, det viser oppholdstimer per årsverk. Bemanningen er veldig god.
Alle minoritetsspråklige barn går i barnehagen. Ulike telletidspunkt for antall i barnehage og antall i
kommunen totalt kan være en forstyrrende faktor. Gjennomsnittet for landet er om lag 70 prosent.
Nøkkeltallet er sist oppdatert for 2012.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 26 av 70
Kommunens rapporterte tall – målt mot de beste
BARNEHAGE
FAGUTDANNING (KB): Andel styrere og ledere med
pedagogisk utdanning (20 % vekt innen sektoren)
Kommunens eget resultat
Trend
De 5 % beste hvert år
KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014
.
2010 2011 2012 2013 2014
100
100
50
67
80
100
100
100
100
100
FAGUTDANNING (KB): Ansatte i alt med pedagogisk
utdanning (15 %)
40
31
25
36
29
50
49
48
48
48
AREAL (KB): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %)
12,1
19,0
20,9
20,2
18,2
9,9
10,4 10,9 10,7 11,1
BEMANNING (KB): Antall barn (korrigert for alder)
per årsverk (20 %)
4,9
3,0
3,6
4,6
4,9
5,0
4,7
8 211
3 524
5 426
7 219
6 424
8 468 8 081 8 365 8 456 8 463
10,0
0,0
0,0
10,0
12,5 11,8 11,8 11,8 12,2
100
150
150
150
144
134
121
121
0
0
0
100
100
100
100
100
BEMANNING (KB): Oppholdstimer per årsverk i
kommunale barnehager (15 %)
KJØNN: Andel ansatte som er menn (5 %)
MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (10 %)
0
ÅPNINGSTID: Andel barnehager med åpningstid 10
timer eller mer per dag (5)
0
0
4,7
4,9
4,9
Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall – og viser trenden i utviklingen det siste året.
Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet – hvor lista
ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler
kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen.
De beste i landet
Plass
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
Kommune
Sørfold
Torsken
Bykle
Lyngen
Valle
Namsskogan
Hol
Roan
Modalen
Iveland
Høylandet
Flakstad
Skjåk
Kautokeino
Røyrvik
Fylke
Nordland
Troms
Aust-Agder
Troms
Aust-Agder
Nord-Trøndelag
Buskerud
Sør-Trøndelag
Hordaland
Aust-Agder
Nord-Trøndelag
Nordland
Oppland
Finnmark
Nord-Trøndelag
BH1
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
5,1
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
BH2
6,0
3,8
6,0
6,0
3,7
3,7
3,2
6,0
3,4
4,8
2,8
6,0
5,2
4,5
3,8
BH3
4,1
6,0
5,7
3,6
5,8
6,0
5,5
6,0
6,0
2,6
3,7
6,0
4,1
3,0
4,8
BH4
6,0
6,0
6,0
4,5
6,0
6,0
6,0
5,6
6,0
6,0
5,6
3,6
6,0
4,9
6,0
BH5
6,0
6,0
6,0
5,2
6,0
6,0
6,0
5,6
6,0
6,0
5,7
5,7
5,3
6,0
5,4
BH6
4,2
6,0
2,8
2,2
1,0
3,0
3,9
1,0
1,0
3,3
6,0
5,1
2,5
3,4
6,0
BH7
6,0
6,0
4,3
6,0
6,0
4,7
3,0
2,7
4,7
3,8
4,7
3,2
3,4
6,0
2,7
BH8
4,3
1,0
1,0
6,0
1,0
1,0
4,8
1,0
1,0
6,0
3,5
1,0
1,0
1,0
1,0
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 27 av 70
De beste i kommunegruppa
Plass
1
2
5
6
8
16
18
29
32
34
37
42
49
54
56
Kommune
Sørfold
Torsken
Valle
Namsskogan
Roan
Nesna
Vega
Kvalsund
Storfjord
Loppa
Dønna
Nissedal
Ulvik
Kvænangen
Gratangen
Fylke
Nordland
Troms
Aust-Agder
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Nordland
Nordland
Finnmark
Troms
Finnmark
Nordland
Telemark
Hordaland
Troms
Troms
BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8
6,0
6,0
4,1
6,0
6,0
4,2
6,0
4,3
6,0
3,8
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
1,0
6,0
3,7
5,8
6,0
6,0
1,0
6,0
1,0
6,0
3,7
6,0
6,0
6,0
3,0
4,7
1,0
6,0
6,0
6,0
5,6
5,6
1,0
2,7
1,0
6,0
5,8
2,7
5,4
3,3
6,0
5,0
1,0
6,0
4,1
4,2
5,8
4,6
1,0
4,7
1,0
3,8
3,9
6,0
6,0
6,0
6,0
1,0
1,0
6,0
3,5
3,9
4,3
3,6
6,0
6,0
1,0
2,9
1,8
6,0
6,0
6,0
5,1
6,0
1,0
6,0
6,0
1,3
4,5
3,9
4,0
4,7
1,0
6,0
4,0
2,9
5,1
6,0
1,0
2,7
1,0
6,0
6,0
3,3
4,7
4,4
1,0
2,0
1,0
4,0
5,3
3,3
6,0
6,0
1,0
1,0
1,0
6,0
5,3
6,0
3,2
4,4
1,0
2,2
1,0
De beste i fylket
Plass
14
29
34
51
55
72
77
96
136
173
202
251
306
311
339
Kommune
Kautokeino
Kvalsund
Loppa
Porsanger
Nordkapp
Berlevåg
Hammerfest
Alta
Karasjok
Sør-Varanger
Vadsø
Gamvik
Lebesby
Nesseby
Tana
BH1
6,0
3,8
2,9
4,7
6,0
6,0
6,0
6,0
5,0
4,4
2,3
6,0
1,0
1,0
1,2
BH2
4,5
3,9
1,8
3,3
3,0
2,8
4,3
4,7
4,4
3,6
1,3
3,4
1,8
2,5
2,4
BH3
3,0
6,0
6,0
5,4
4,2
3,2
2,0
1,7
2,7
3,3
2,6
2,3
3,9
4,8
5,7
BH4
4,9
6,0
6,0
5,8
5,1
5,4
4,5
4,1
4,3
4,1
5,4
1,2
4,9
5,4
3,8
BH5
6,0
6,0
6,0
5,1
4,8
3,5
3,5
2,9
3,6
2,7
4,5
5,0
5,8
3,8
3,6
BH6
3,4
6,0
5,1
3,3
1,0
5,1
4,2
4,6
4,6
4,5
4,4
4,7
3,7
3,4
6,0
BH7
6,0
1,0
6,0
1,7
2,8
2,7
3,3
3,2
1,0
3,4
5,2
1,0
1,0
1,0
1,1
BH8
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,3
1,4
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 28 av 70
De kommunen likner mest på
Plass
2
6
29
34
35
54
64
73
78
149
187
239
258
272
369
Kommune
Torsken
Namsskogan
Kvalsund
Loppa
Fosnes
Kvænangen
Beiarn
Solund
Bygland
Kåfjord
Vang
Karlsøy
Leka
Engerdal
Måsøy
BH1
6,0
6,0
3,8
2,9
6,0
4,0
6,0
6,0
6,0
2,9
1,0
2,1
6,0
6,0
1,0
BH2
3,8
3,7
3,9
1,8
4,9
5,3
2,8
1,5
3,1
3,1
1,4
1,0
1,0
3,8
2,3
BH3
6,0
6,0
6,0
6,0
2,3
3,3
3,3
5,9
6,0
3,1
6,0
3,9
4,4
1,3
5,1
BH4
6,0
6,0
6,0
6,0
4,3
6,0
5,1
4,3
2,3
3,8
5,1
6,0
2,1
1,2
3,4
BH5
6,0
6,0
6,0
6,0
5,6
6,0
4,9
3,0
3,5
4,4
5,2
5,5
3,9
2,4
1,9
BH6
6,0
3,0
6,0
5,1
1,0
1,0
5,5
5,1
3,3
4,7
1,0
1,0
1,0
1,0
4,7
BH7
6,0
4,7
1,0
6,0
4,7
1,0
1,0
4,7
6,0
6,0
6,0
2,6
BH8
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
6,0
4,7
Andre fakta
Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av
kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov
oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året.
Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de
nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe.
Topp 5 % i Kommune-Norge
BARNEHAGE
FAGUTDANNING: Andel styrere og ledere med
pedagogisk utdanning (20 % vekt innen sektoren)
2010
2011
2012
2013
2014
Trend
Andel som ble bedre siste år
.
KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014
100,0 100,0 100,0 100,0 100,0
49
57
51
53
59
FAGUTDANNING: Ansatte i alt med pedagogisk
utdanning (15 %)
49,9
48,5
47,6
48,4
47,6
43
52
55
57
56
AREAL: Leke- og oppholdsareal per barn (10 %)
9,9
10,4
10,9
10,7
11,1
63
60
55
55
58
BEMANNING: Antall barn (korrigert for alder) per
årsverk (20 %)
5,0
4,7
4,7
4,9
4,9
63
61
55
59
42
BEMANNING: Oppholdstimer per årsverk i
kommunale barnehager (15 %)
8468
8081
8365
8456
8463
49
49
48
51
58
KJØNN: Andel ansatte som er menn (5 %)
12,5
11,8
11,8
11,8
12,2
55
53
50
50
52
MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (10 %)
150
144
134
121
121
46
55
56
ÅPNINGSTID: Andel barnehager med åpningstid 10
100,0 100,0 100,0 100,0 100,0
66
71
71
timer eller mer per dag (5)
Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år.
51
60
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 29 av 70
Hvor mange barn er det i kommunen i framtiden?
Utviklingen i barnetallet sier både noe om behovet for flere barnehageplasser, og utviklingen i
rammetilskuddet for kommunen. Er veksten større enn landet, kan kommunen isolert vente høyere
rammetilskudd knyttet til barnehager. Er veksten lavere enn for landet, vil kommunens rammetilskudd for
barnehager vokse saktere enn snittet. Det anslåtte behovet for nye plasser er basert på andelen som går i
barnehage i kommunen i dag.
Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene:
Barn i barnehagealder (1-5 år)
Dekningsgrad 2013: 100 prosent.
Middels
vekst
2013
2017
2021
2025
Antall
33
40
44
44
Høy vekst
2013
2017
2021
2025
Antall
33
42
50
50
Endring fra
2013
Behov nye
plasser
Vekstnivå
7
11
11
7
11
11
Høyere enn landet
Høyere enn landet
Høyere enn landet
Endring fra
2013
Behov nye
plasser
Vekstnivå
9
17
17
9
17
17
Lavere enn landet
Høyere enn landet
Høyere enn landet
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 30 av 70
Helse
Teller 7,5 % av det samlede barometeret
Karakter og plassering
HELSE
LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000
innbyggere (15 % vekt innen sektoren)
LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, som
andel av totalt antall plasser (5 %)
Kommunens eget resultat
Plassering
Trend
KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014
Kolonne1
2010 2011 2012 2013 2014 Trend
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6
6
9
8
10
3,6
3,8
3,8
4,1
4,6
48
46
41
35
31
4,0
4,9
204
126
INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per
1.000 innbyggere (15 %)
HELSEUNDERSØKELSE: Andel barn som har fullført
undersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn (5 %)
3,5
6,0
6,0
3,5
HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk hos nyfødte
innen to uker etter hjemkomst (5 %)
2,8
4,4
4,9
4,0
1,9
6,0
6,0
6,0
6,0
HELSESØSTER: Antall årsverk per innbygger under 18
år (10 %)
132
18
7
158
347
227
94
272
339
3
4
4
4
PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 10.000
innbyggere (10 %)
1,0
4,4
4,1
4,3
4,3
370
55
58
62
62
MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000
innbyggere (10 %)
3,3
3,2
3,3
3,0
3,0
287
287
281
322
322
MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 10.000
innbyggere (10 %)
1,3
1,6
1,8
1,6
1,6
393
387
377
387
387
MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %)
5,9
6,0
6,0
6,0
6,0
30
20
21
20
20
3,7
3,5
3,0
51
66
113
FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til forebygging,
kroner per innbygger - snitt siste fire år (10 %)
Hva forteller tallene?
Helseindikatoren vil utvikle seg videre de neste årene. Ikke alle nøkkeltall vil være kommunens direkte
ansvar, men vil indikere utfordringer som kommunen må forholde seg til. To nye nøkkeltall er tatt med for
å vurdere kommunens helsetilbud til de yngste. Nasjonalt har 93 prosent av alle barn helseundersøkelse
innen utgangen av 1. skoleår, mens 79 prosent av nyfødte har hatt hjemmebesøk innen to uker.
Legedekningen blir gradvis bedre for hvert år (snittet i landet er nå 10,1 leger per 10.000 innbyggere), og
det er normalt 5 prosent ledig kapasitet på fastlegelisten. Nasjonalt ser vi også at netto utgifter til
forebyggende arbeid øker betydelig.
Legedekningen i Loppa er nesten tre ganger landsgjennomsnittet. Det er masse ledige plasser på
fastlegelisten (43 prosent ledig kapasitet).
Vi har ikke oppdaterte årsverktall for helsesøster og psykiatrisk sykepleier, dekningen av helsesøster og
psykiatrisk sykepleier var i 2012 henholdsvis veldig god og god.
Vi har ikke oppdaterte tall for hvor mange barn som hadde fullført helseundersøkelse innen utgangen av
1. skoleår. Knapt seks av ti nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst.
Loppa har ganske få innleggelser på sykehus. Medisinbruken blant innbyggerne varierer fra veldig lav mot
psykiske lidelser, til høy mot hjerte- og karsykdommer.
Kommunen har regnskapsført litt lavere netto utgifter til forebygging enn før, regnet som en treårsserie.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 31 av 70
Kommunens rapporterte tall – målt mot de beste
HELSE
LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000
innbyggere (15 % vekt innen sektoren)
LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, som
andel av totalt antall plasser (5 %)
Kommunens eget resultat
Trend
De 5 % beste hvert år
KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014
.
2010 2011 2012 2013 2014
27,6
31,1
27,6
28,0
29,2
34
35
36
38
43
1,1
1,0
INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per
1.000 innbyggere (15 %)
20,8 21,0 22,0 21,8 21,9
65
62
65
63
60
0,8
0,8
HELSEUNDERSØKELSE: Andel barn som har fullført
undersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn (5 %)
104
160
157
100
HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk hos nyfødte
innen to uker etter hjemkomst (5 %)
67
91
100
86
57
HELSESØSTER: Antall årsverk per innbygger under 5
år (10 %)
0,0
270,3
263,2
294,1
294,1
PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 10.000
innbyggere (10 %)
0,0
9,3
9,2
9,3
9,3
MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000
innbyggere (10 %)
26
27
28
30
30
18
19
20
20
20
MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 10.000
innbyggere (10 %)
158
158
158
162
162
111
114
116
118
118
MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %)
93
90
88
90
90
91
91
89
91
91
256
249
207
489
507
514
FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til forebygging,
kroner per innbygger - snitt siste tre år (10 %)
146
153
136
133
145
120
116
117
116
143
164
168
165
165
13,6 13,6 14,7 14,1 14,1
Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall – og viser trenden i utviklingen det siste året.
Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet – hvor lista
ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler
kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen.
De beste i landet
Plass
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
Kommune
Valle
Åseral
Lesja
Tydal
Berlevåg
Gulen
Måsøy
Hemsedal
Hornindal
Ulvik
Vinje
Fedje
Fyresdal
Bindal
Rollag
Fylke
Aust-Agder
Vest-Agder
Oppland
Sør-Trøndelag
Finnmark
Sogn og Fjordane
Finnmark
Buskerud
Sogn og Fjordane
Hordaland
Telemark
Hordaland
Telemark
Nordland
Buskerud
HE1
6,0
5,9
3,4
5,6
5,0
2,6
6,0
3,0
4,1
6,0
3,6
6,0
6,0
6,0
2,7
HE2
1,0
1,8
1,3
6,0
4,2
6,0
3,9
1,7
6,0
6,0
2,1
6,0
4,1
3,9
HE3
5,6
5,8
6,0
4,4
5,3
4,9
5,1
5,8
3,5
4,1
5,6
4,8
6,0
2,2
5,7
HE4
5,0
6,0
4,4
2,3
6,0
2,9
3,9
3,9
2,0
2,9
1,0
3,0
1,7
1,7
HE5
5,5
1,9
1,6
4,9
6,0
5,3
4,6
3,3
2,2
4,2
1,0
3,5
3,9
6,0
HE6
5,2
6,0
4,4
6,0
6,0
3,5
1,0
4,9
4,0
5,8
4,6
6,0
4,3
6,0
5,6
HE7
6,0
5,1
6,0
1,0
4,5
3,4
3,6
1,0
3,9
5,5
6,0
1,0
1,0
5,6
3,9
HE8
5,9
6,0
5,9
4,8
4,0
4,3
4,7
5,8
6,0
4,1
4,6
5,6
6,0
3,3
4,6
HE9 HE10 HE11
3,8
2,4
6,0
4,9
2,0
6,0
5,7
5,8
4,9
5,9
6,0
4,4
3,8
3,7
5,3
6,0
5,1
5,1
3,9
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
3,9
4,4
5,0
2,2
6,0
5,4
2,1
2,7
6,0
6,0
5,8
4,7
1,6
4,5
4,9
4,9
3,1
3,9
6,0
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 32 av 70
De beste i kommunegruppa
Plass
1
2
5
7
10
13
14
15
16
20
21
26
28
33
36
Kommune
Valle
Åseral
Berlevåg
Måsøy
Ulvik
Fyresdal
Bindal
Rollag
Sandøy
Kvænangen
Loppa
Karlsøy
Vang
Jondal
Hamarøy
Fylke
HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11
Aust-Agder
6,0
1,0
5,6
5,0
5,5
5,2
6,0
5,9
3,8
2,4
6,0
Vest-Agder
5,9
1,8
5,8
1,9
6,0
5,1
6,0
4,9
2,0
6,0
Finnmark
5,0
4,2
5,3
2,3
4,9
6,0
4,5
4,0
3,8
3,7
5,3
Finnmark
6,0
3,9
5,1
2,9
5,3
1,0
3,6
4,7
3,9
6,0
6,0
Hordaland
6,0
6,0
4,1
2,0
2,2
5,8
5,5
4,1
4,4
5,0
2,2
Telemark
6,0
4,1
6,0
3,0
3,5
4,3
1,0
6,0
5,8
4,7
1,6
Nordland
6,0
3,9
2,2
1,7
3,9
6,0
5,6
3,3
4,5
4,9
4,9
Buskerud
2,7
5,7
1,7
6,0
5,6
3,9
4,6
3,1
3,9
6,0
Møre og Romsdal 3,8
2,8
4,7
3,9
2,1
5,0
5,4
6,0
5,5
6,0
1,1
Troms
6,0
6,0
5,4
3,4
6,0
4,9
6,0
1,0
1,0
3,8
2,9
Finnmark
6,0
4,6
4,9
1,9
6,0
4,3
3,0
1,6
6,0
3,0
Troms
4,3
3,3
4,5
3,4
6,0
6,0
4,0
4,2
2,0
4,9
2,8
Oppland
4,3
6,0
5,3
2,8
1,0
4,3
1,0
6,0
4,3
5,1
3,5
Hordaland
4,1
6,0
3,9
5,2
5,8
1,0
6,0
4,3
4,3
5,3
1,4
Nordland
6,0
5,6
4,2
6,0
2,6
2,8
4,0
2,2
De beste i fylket
Plass
5
7
21
24
44
82
84
102
107
158
175
183
187
192
236
Kommune
Berlevåg
Måsøy
Loppa
Karasjok
Kautokeino
Porsanger
Nesseby
Tana
Lebesby
Alta
Vadsø
Kvalsund
Nordkapp
Båtsfjord
Hasvik
HE1
5,0
6,0
6,0
5,5
3,5
4,6
4,9
2,5
2,8
5,0
4,9
5,4
6,0
HE2
4,2
3,9
4,6
1,7
2,1
1,6
1,0
1,4
1,2
1,2
2,6
3,0
2,3
2,7
HE3
5,3
5,1
4,9
4,2
6,0
4,4
3,0
4,2
4,8
5,3
3,1
1,7
6,0
4,9
4,8
HE4
2,3
2,9
6,0
HE5
4,9
5,3
1,9
5,2
4,7
1,0
5,3
4,5
2,7
4,5
2,8
4,2
2,3
3,1
2,3
1,0
1,2
2,8
2,6
2,1
2,5
4,4
HE6
6,0
1,0
6,0
2,8
3,9
3,3
5,7
1,0
5,2
2,2
5,0
1,0
2,6
5,9
4,7
HE7
4,5
3,6
4,3
2,3
4,7
6,0
5,0
6,0
3,7
2,3
3,0
4,4
1,6
1,0
1,0
HE8
4,0
4,7
3,0
5,1
1,5
3,1
1,0
3,6
1,2
4,3
3,7
4,7
1,8
1,0
1,0
HE9
3,8
3,9
1,6
5,7
3,4
2,9
1,0
3,0
1,8
3,0
2,5
3,2
3,5
1,3
1,0
HE10
3,7
6,0
6,0
5,8
6,0
3,3
5,8
5,2
3,3
3,3
4,2
2,0
2,2
5,0
2,6
HE11
5,3
6,0
3,0
1,7
3,5
1,7
6,0
3,3
3,6
4,3
3,8
3,2
1,6
1,0
1,0
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 33 av 70
De kommunen likner mest på
Plass
7
20
21
26
28
34
63
76
77
80
101
125
177
183
396
Kommune
Måsøy
Kvænangen
Loppa
Karlsøy
Vang
Solund
Bygland
Namsskogan
Leka
Beiarn
Kåfjord
Torsken
Engerdal
Kvalsund
Fosnes
HE1
6,0
6,0
6,0
4,3
4,3
6,0
2,2
4,7
6,0
4,7
6,0
6,0
5,0
1,0
HE2
3,9
6,0
4,6
3,3
6,0
6,0
6,0
1,5
5,3
4,4
5,4
4,2
2,6
1,1
HE3
5,1
5,4
4,9
4,5
5,3
3,9
2,9
1,2
3,3
2,7
5,0
4,0
2,5
1,7
2,7
HE4
2,9
3,4
3,4
2,8
HE5
5,3
6,0
1,9
6,0
1,0
6,0
6,0
6,0
6,0
3,9
1,0
1,0
4,2
1,1
5,5
2,6
2,0
3,9
2,9
3,9
1,1
2,6
3,3
HE6
1,0
4,9
6,0
6,0
4,3
4,0
1,0
6,0
6,0
6,0
1,0
6,0
1,0
1,0
5,0
HE7
3,6
6,0
4,3
4,0
1,0
1,0
5,4
4,9
6,0
3,6
4,2
3,0
3,6
4,4
1,0
HE8
4,7
1,0
3,0
4,2
6,0
5,9
3,7
3,7
1,0
2,4
2,4
1,0
3,2
4,7
2,1
HE9
3,9
1,0
1,6
2,0
4,3
6,0
3,6
3,4
1,0
1,0
3,3
1,0
4,3
3,2
1,0
HE10
6,0
3,8
6,0
4,9
5,1
6,0
1,0
5,4
5,9
4,2
4,9
4,2
5,5
2,0
4,0
HE11
6,0
2,9
3,0
2,8
3,5
2,6
1,5
6,0
1,0
1,0
1,4
2,1
1,7
3,2
6,0
Andre fakta
Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av
kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov
oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året.
Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de
nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe.
Topp 5 % i Kommune-Norge
HELSE
LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000
innbyggere (15 % vekt innen sektoren)
LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, som
andel av totalt antall plasser (5 %)
Trend
Andel som ble bedre siste år
.
KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014
2010
2011
2012
2013
2014
20,8
21,0
22,0
21,8
21,9
47
55
47
60
56
65,1
62,0
65,0
62,8
60,0
42
40
43
42
52
0,8
0,8
INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per
1.000 innbyggere (15 %)
59
HELSEUNDERSØKELSE: Andel barn som har fullført
undersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn (5 %)
146,0 153,5 136,0 133,0 145,4
50
57
42
52
48
HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk hos nyfødte
innen to uker etter hjemkomst (5 %)
119,6 115,7 117,0 116,4 143,2
55
52
53
51
51
55
58
HELSESØSTER: Antall årsverk per innbygger under 5
år (10 %)
163,9 168,1 164,7 164,7
PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 10.000
innbyggere (10 %)
13,6
13,6
14,7
14,1
14,1
49
56
52
56
MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000
innbyggere (10 %)
18,0
18,8
19,5
20,2
20,2
5
8
13
17
MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 10.000
innbyggere (10 %)
111,2 113,8 116,0 117,5 117,5
8
8
14
16
MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %)
90,8
29
47
55
57
90,7
89,3
90,6
90,6
FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til forebygging,
488,7 506,7 514,1
kroner per innbygger - snitt siste tre år (10 %)
Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år.
71
70
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 34 av 70
Sosialhjelp
Teller 5 % av det samlede barometeret
Karakter og plassering
SOSIALHJELP
STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere
mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren)
Kommunens eget resultat
Plassering
Trend
KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014
Kolonne1
2010 2011 2012 2013 2014 Trend
6,0
6,0
3,3
4,6
5,9
19
9
201
104
22
STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere
mellom 25 og 66 år (10 %)
3,9
4,4
4,3
1,0
6,0
159
131
138
424
9
STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på
stønad (10 %)
4,7
4,4
5,2
1,1
93
127
60
351
STØNAD: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av
de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %)
INDIVIDUELL PLAN: Andel mottakere av sosialhjelp
som har individuell plan (5 %)
3,6
ØKONOMISK RÅDGIVNING: Andel mottakere som får
gjeldsrådgivning samlet (10 %)
1,4
1,3
5,2
4,1
FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og
sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %)
3,2
3,1
4,0
4,1
KUNDEKONTAKT: Telefontid for brukere, timer per
uke (5 %)
1,5
5,7
5,7
ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp
som hovedinntektskilde (10 %)
1,3
1,4
BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir
innvilget (10 %)
6,0
2,0
24
321
345
37
67
165
156
71
68
5,7
326
29
24
25
1,0
3,7
368
369
397
167
4,2
5,7
1
342
212
74
3,2
6,0
146
1
BOLIG: Andel av de som har kommunal bolig, som
har hatt et midlertidig tilbud siste år (10 %)
Hva forteller tallene?
Faktorer utenfor kommunens kontroll, som nedlegging av en industribedrift, kan spille inn. Dette er ikke
en sektor kommunen alene kan påvirke.
Nasjonalt er tendensen innen sektoren negativ. Flere nøkkeltall tyder på at mange kommuner har større
utfordringer her enn før. Andelen som går mer enn seks måneder på stønad øker og det er også en større
andel som har sosialhjelp som hovedinntekt. I tillegg synker andelen som går på kvalifiseringsprogram,
målt mot dem som går lenge på stønad.
Stønadstiden var veldig kort i fjor – den ble veldig kortet ned for de over 25 år. Andel mottakere som går
mer enn 6 måneder på stønad, har vi ikke oppdaterte tall for. Langtidsmottakere er en hovedmålgruppe
for kvalifiseringsprogrammet. Andel på kvalifiseringsstønad, regnet mot langtidsmottakere, kjenner vi
ikke.
Vi kjenner ikke til om kommunen bruker individuell plan som verktøy. Det mangler oppdaterte tall om
hvor mange mottakere som fikk økonomisk rådgivning i fjor, og hvor mange som har sosialhjelp som
hovedinntekt.
Alle søknader om kommunal bolig ble innvilget i fjor.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 35 av 70
Kommunens rapporterte tall – målt mot de beste
SOSIALHJELP
STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere
mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren)
Kommunens eget resultat
Trend
De 5 % beste hvert år
KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014
.
2010 2011 2012 2013 2014
2,1
1,6
3,8
2,9
2,0
2,1
2,0
1,8
2,0
1,9
STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere
mellom 25 og 66 år (10 %)
3,8
3,4
3,4
6,8
1,8
2,3
2,2
2,2
2,2
2,1
STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på
stønad (10 %)
22
22
16
44
14
11
11
11
12
110
123
100
100
57
57
60
67
72
107
65
98
89
90
81
91
STØNAD: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av
de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %)
INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan,
som andel av langtidsmottakere (5 %)
ØKONOMISK RÅDGIVNING: Andel mottakere som får
gjeldsrådgivning samlet (10 %)
9
6
76
50
FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og
sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %)
967
1 039
1 510
1 688
KUNDEKONTAKT: Telefontid for brukere, timer per
uke (5 %)
30,0
37,5
37,5
37,5
ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp
som hovedinntektskilde (10 %)
54
53
62
38
BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir
innvilget (10 %)
100
43
71
96
BOLIG: Andel av de som har kommunal bolig, som
har hatt et midlertidig tilbud siste år (10 %)
1 239
1 855 2 036 2 340 2 478 2 464
40,0 38,0 38,0 38,0 37,5
100
19
18
20
20
23
100
100
100
100
100
0
0
0
0
0
Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall – og viser trenden i utviklingen det siste året.
Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet – hvor lista
ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler
kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen.
De beste i landet
Plass
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
Kommune
Marnardal
Lurøy
Bjerkreim
Lyngen
Frøya
Kviteseid
Halsa
Vanylven
Gratangen
Karlsøy
Sirdal
Nesseby
Tokke
Lavangen
Folldal
Fylke
SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11
Vest-Agder
6,0
4,2
6,0
6,0
6,0
3,1
6,0
5,3
Nordland
5,9
5,3
6,0
2,8
1,0
6,0
6,0
6,0
Rogaland
3,8
5,0
5,0
6,0
6,0
1,5
6,0
6,0
3,7
Troms
4,7
5,1
6,0
6,0
3,0
3,8
6,0
5,0
Sør-Trøndelag
5,4
5,3
6,0
6,0
1,8
1,9
6,0
5,5
Telemark
5,0
5,3
6,0
1,7
6,0
5,4
6,0
Møre og Romsdal 5,1
3,1
5,4
6,0
3,0
1,9
5,8
6,0
Møre og Romsdal 5,4
5,4
5,8
6,0
2,5
1,5
6,0
4,3
4,0
Troms
4,8
4,3
5,1
4,3
2,2
3,4
6,0
6,0
6,0
Troms
5,0
4,7
6,0
6,0
6,0
1,9
3,6
3,2
Vest-Agder
6,0
6,0
3,4
6,0
6,0
5,7
2,5
3,5
Finnmark
5,3
5,6
1,0
6,0
6,0
5,7
6,0
Telemark
2,4
4,5
4,3
5,8
2,0
4,6
6,0
6,0
5,1
6,0
Troms
4,8
3,6
5,2
6,0
4,9
3,6
4,6
5,6
Hedmark
4,4
4,9
5,3
1,6
4,2
6,0
6,0
6,0
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 36 av 70
De beste i kommunegruppa
De beste i kommunegruppa
Plass Kommune
Fylke
SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11
9 Gratangen
Troms
4,8
4,3
5,1
4,3
2,2
3,4
6,0
6,0
6,0
10 Karlsøy
Troms
5,0
4,7
6,0
6,0
6,0
1,9
3,6
3,2
12 Nesseby
Finnmark
5,3
5,6
1,0
6,0
6,0
5,7
6,0
14 Lavangen
Troms
4,8
3,6
5,2
6,0
4,9
3,6
4,6
5,6
16 Grane
Nordland
5,1
6,0
3,7
2,7
6,0
5,5
1,8
6,0
18 Rendalen
Hedmark
5,7
5,7
2,1
1,7
6,0
2,7
6,0
6,0
26 Måsøy
Finnmark
4,8
4,6
5,6
1,5
2,2
6,0
4,6
6,0
29 Engerdal
Hedmark
3,9
3,2
4,4
6,0
3,5
2,7
6,0
5,0
6,0
30 Kvænangen
Troms
4,5
5,7
6,0
6,0
2,9
2,1
6,0
3,3
36 Vega
Nordland
4,4
4,7
5,2
2,3
4,5
6,0
4,4
4,6
37 Hattfjelldal
Nordland
6,0
5,1
3,5
5,2
6,0
4,5
1,8
38 Balestrand
Sogn og Fjordane 3,5
4,9
5,7
4,8
1,6
3,5
6,0
5,3
4,8
43 Masfjorden
Hordaland
5,6
4,3
4,6
3,3
3,2
1,9
6,0
45 Storfjord
Troms
5,6
4,9
5,9
1,0
5,0
6,0
2,6
4,0
47 Ulvik
Hordaland
5,1
5,0
2,4
2,2
6,0
5,7
3,7
De beste i fylket
Plass
12
26
54
77
103
130
142
150
189
227
245
257
296
335
0
Kommune
Nesseby
Måsøy
Lebesby
Hammerfest
Hasvik
Tana
Sør-Varanger
Kautokeino
Alta
Porsanger
Båtsfjord
Kvalsund
Karasjok
Vadsø
SOS1
5,3
4,8
5,0
4,4
3,9
4,2
4,1
4,2
4,1
1,0
2,4
1,0
3,2
1,0
SOS2
5,6
4,6
3,1
5,0
4,0
4,7
3,8
3,2
3,6
2,9
2,7
3,3
1,0
1,1
SOS3
5,6
4,3
5,5
4,9
5,6
4,8
4,5
4,3
2,2
2,9
2,4
1,0
1,0
SOS4
SOS5
5,1
2,4
3,6
2,9
5,0
1,3
2,0
2,7
1,3
1,1
2,7
2,1
SOS6
1,0
1,5
1,0
2,2
1,5
4,0
1,4
1,5
1,5
4,2
1,4
1,0
2,9
3,9
SOS7
6,0
2,2
4,4
2,8
1,0
3,3
2,3
2,9
4,7
3,3
4,7
SOS8
6,0
6,0
6,0
6,0
1,9
4,6
6,0
6,0
1,0
4,6
6,0
6,0
SOS9 SOS10 SOS11
5,7
6,0
4,6
6,0
5,0
6,0
2,9
3,1
1,0
6,0
2,2
1,4
4,0
4,7
2,6
4,9
1,0
4,2
1,0
2,9
3,6
4,2
4,1
6,0
5,6
2,0
4,1
3,1
4,9
1,0
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 37 av 70
De kommunen likner mest på
Plass
10
26
29
30
135
159
218
257
0
0
0
0
0
0
0
Kommune
Karlsøy
Måsøy
Engerdal
Kvænangen
Namsskogan
Vang
Beiarn
Kvalsund
SOS1
5,0
4,8
3,9
4,5
6,0
6,0
2,9
1,0
SOS2
4,7
4,6
3,2
5,7
1,4
4,6
3,1
3,3
SOS3
6,0
5,6
4,4
6,0
3,9
5,9
2,6
2,4
SOS4
6,0
SOS5
6,0
6,0
2,7
2,7
SOS6
6,0
1,5
3,5
2,9
2,7
1,1
3,3
1,0
SOS7
2,2
2,7
2,1
3,7
1,8
1,0
4,7
SOS8
1,9
6,0
6,0
6,0
6,0
1,0
1,0
4,6
SOS9 SOS10 SOS11
3,6
3,2
4,6
6,0
5,0
6,0
3,3
1,0
2,2
1,0
5,1
3,2
5,6
Andre fakta
Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av
kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov
oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året.
Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de
nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe.
Topp 5 % i Kommune-Norge
SOSIALHJELP
STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere
mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren)
Trend
Andel som ble bedre siste år
.
KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014
2010
2011
2012
2013
2014
2,1
2,0
1,8
2,0
1,9
49
55
56
55
45
STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere
mellom 25 og 66 år (10 %)
2,3
2,2
2,2
2,2
2,1
62
58
60
48
39
STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på
stønad (10 %)
13,5
11,4
10,8
10,7
12,1
61
59
58
52
37
STØNAD: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av
110,0 123,3 100,0 100,0
de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %)
57,3
54
42
35
21
INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan,
som andel av langtidsmottakere (5 %)
60,4
66,7
71,6
107,1
64,7
55
46
51
41
28
ØKONOMISK RÅDGIVNING: Andel mottakere som får
gjeldsrådgivning samlet (10 %)
97,7
89,2
89,6
80,8
90,6
51
46
49
48
48
61
63
68
55
FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og
sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %)
1855,3 2036,3 2339,5 2478,0 2463,8
KUNDEKONTAKT: Telefontid for brukere, timer per
uke (5 %)
40,0
38,0
38,0
38,0
37,5
58
51
62
56
39
ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp
som hovedinntektskilde (10 %)
19,2
18,2
19,8
20,0
22,5
48
49
43
40
39
BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir
innvilget (10 %)
100,0 100,0 100,0 100,0 100,0
45
44
43
54
52
48
56
BOLIG: Andel av de som har kommunal bolig, som
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
52
48
har hatt et midlertidig tilbud siste år (10 %)
Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 38 av 70
Kultur
Teller 2,5 % av det samlede barometeret
Karakter og plassering
Kommunens eget resultat
Plassering
Trend
KULTUR
KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014
Kolonne1
2010 2011 2012 2013 2014 Trend
PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av
2,7
3,1
1,6
3,0
2,8
247 199 338 162 179
totale netto driftsutg (20 % vekt innen sektoren)
IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger
(10 %)
1,7
1,7
2,3
2,3
1,7
274
241
161
160
224
BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til
aktivitetstilbud for barn og unge (10 %)
5,7
4,4
4,9
5,1
5,7
27
53
43
35
24
3,2
1,8
99
273
FORMIDLING: Sysselsatte innen kulturformidling, pr
1.000 innb (fra Telemarksforskning) (10 %)
BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger
(10 %)
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6
5
5
5
4
BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per
innbygger (10 %)
6,0
5,5
5,2
6,0
6,0
11
28
30
22
14
BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %)
3,1
3,2
2,5
2,8
2,4
147
138
199
168
179
KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %)
1,8
1,7
1,7
1,3
1,3
177
171
194
218
231
MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på
kommunens musikk- og kulturskole (10 %)
4,4
4,1
3,3
4,7
5,4
65
78
132
56
39
3,1
1,5
114
337
2,4
1,9
106
163
MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk
Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %)
FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger
under 18 år (5 %)
5,0
4,4
35
35
Hva forteller tallene?
Andelen av budsjettet som går til kultur er viktigst. Innen kultur er det en særlig sterk sammenheng
mellom hvor store inntekter kommunen har, og hvor mye penger som brukes på forskjellige tilbud. Særlig
bibliotektallene er svake nasjonalt nå: Besøket faller, utlånet faller og pengebruken faller. Korrigert for
lønns- og prisvekst brukte seks av ti kommuner mindre på bibliotek i fjor. Besøket har faktisk falt med over
20 prosent fra 2009 til i fjor – og fallet har aldri vært så stort som i fjor.
Vi har i år supplert med to nøkkeltall hentet fra Norsk kulturindeks til Telemarksforsking. Tall herfra viser
at timetallet i kulturskolen faller i tre av fire kommuner. Pengebruken til kultur holder imidlertid stand:
Sektoren får fortsatt 3,8 prosent av de totale driftsutgiftene i kommunen. Det er særlig idrettsanlegg og
kulturbygg som får en større andel av potten enn tidligere.
3,4 prosent av netto driftsutgifter gikk til kultur i fjor. Andelen er litt lavere enn året før, og omtrent
middels. Målt som netto utgifter per innbygger er det bibliotek og tiltak for barn og unge som utmerker
seg positivt av de tre kategoriene vi har tatt med i barometeret.
Besøket falt i biblioteket i fjor, men er fortsatt litt over middels. Utlånet er derimot i norgestoppen, og det
økte faktisk i fjor. Er det noe andre kan lære av her?
Drøyt halvparten av elevene gikk på musikk- og kulturskole i fjor, det er litt høyere andel enn året før.
Ifølge Norsk kulturindeks er det få timer per elev.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 39 av 70
Kommunens rapporterte tall – målt mot de beste
Kommunens eget resultat
KULTUR
KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014
PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av
3,5
3,9
2,4
3,7
3,4
totale netto driftsutg (20 % vekt innen sektoren)
IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger
(10 %)
BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til
aktivitetstilbud for barn og unge (10 %)
105
103
198
197
97
2 544
1 848
2 025
2 245
2 573
4
2
FORMIDLING: Sysselsatte innen kulturformidling, pr
1.000 innb (fra Telemarksforskning) (10 %)
Trend
De 5 % beste hvert år
.
2010 2011 2012 2013 2014
6,7
6,8
6,6
6,5
6,3
723
746
740
745
679
2 727 2 681 2 564 2 710 2 749
7
8
BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger
(10 %)
1198
1117
1060
1233
1 305
737
742
731
733
680
BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per
innbygger (10 %)
11,3
9,1
8,6
9,5
9,9
9,7
9,9
9,8
9,5
9,3
BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %)
4,3
4,4
3,4
3,8
3,3
8,7
8,6
9,0
8,9
8,7
KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %)
0,6
0,5
0,5
0,4
0,3
4,1
3,3
3,6
4,3
4,3
MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på
kommunens musikk- og kulturskole (10 %)
44
41
32
47
53
63
61
64
62
59
4,3
1,4
9,0
8,2
4,0
2,2
MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk
Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %)
FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger
under 18 år (5 %)
7,6
7,5
9,5
11,1 13,1 12,1
Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall – og viser trenden i utviklingen det siste året.
Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet – hvor lista
ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler
kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen.
De beste i landet
Plass
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
Kommune
Bykle
Aurland
Røyrvik
Tokke
Modalen
Utsira
Sirdal
Eidfjord
Fyresdal
Tydal
Vestre Slidre
Åseral
Nesseby
Tinn
Suldal
Fylke
KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11
Aust-Agder
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
2,7
6,0
6,0
6,0
Sogn og Fjordane 5,5
6,0
4,2
5,6
6,0
3,6
3,9
3,2
5,7
6,0
6,0
Nord-Trøndelag
6,0
6,0
4,2
4,8
6,0
2,8
4,6
1,5
6,0
6,0
5,4
Telemark
6,0
3,1
4,3
6,0
5,0
5,0
4,7
1,8
5,4
4,8
3,9
Hordaland
6,0
3,1
3,2
2,4
6,0
6,0
6,0
2,8
5,3
5,8
6,0
Rogaland
6,0
1,0
6,0
3,9
6,0
6,0
2,1
5,5
6,0
Vest-Agder
6,0
6,0
6,0
3,2
4,0
4,4
2,3
2,7
6,0
4,1
2,1
Hordaland
6,0
6,0
6,0
4,3
3,5
1,0
1,0
3,3
6,0
6,0
6,0
Telemark
6,0
2,9
6,0
2,6
5,5
6,0
4,3
1,7
4,7
4,4
Sør-Trøndelag
6,0
2,1
6,0
2,2
5,8
5,6
1,4
5,6
5,9
4,0
Oppland
6,0
6,0
2,6
6,0
2,3
6,0
6,0
Vest-Agder
6,0
6,0
3,5
2,1
6,0
5,1
6,0
1,4
4,0
3,0
5,3
Finnmark
6,0
6,0
5,2
6,0
6,0
1,1
1,0
4,5
3,3
2,8
Telemark
5,9
6,0
4,8
4,6
4,5
5,0
2,6
3,5
3,8
2,7
2,0
Rogaland
6,0
5,6
4,0
6,0
4,5
4,8
1,0
2,9
3,6
3,2
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 40 av 70
De beste i kommunegruppa
Plass
9
12
13
18
19
22
34
42
44
45
51
52
60
69
76
Kommune
Fyresdal
Åseral
Nesseby
Valle
Namsskogan
Hamarøy
Vang
Ulvik
Rendalen
Berlevåg
Masfjorden
Måsøy
Loppa
Sandøy
Norddal
Fylke
KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11
Telemark
6,0
2,9
6,0
2,6
5,5
6,0
4,3
1,7
4,7
4,4
Vest-Agder
6,0
6,0
3,5
2,1
6,0
5,1
6,0
1,4
4,0
3,0
5,3
Finnmark
6,0
6,0
5,2
6,0
6,0
1,1
1,0
4,5
3,3
2,8
Aust-Agder
6,0
1,9
3,9
6,0
6,0
3,4
1,7
1,6
3,6
5,6
2,5
Nord-Trøndelag
3,8
6,0
6,0
2,1
5,5
3,4
2,4
1,2
5,5
6,0
2,7
Nordland
6,0
4,7
2,4
1,5
6,0
6,0
5,1
Oppland
4,9
2,1
5,0
4,6
6,0
1,7
3,5
3,8
1,0
Hordaland
5,3
1,3
3,7
1,8
5,7
2,5
1,6
3,2
6,0
6,0
1,7
Hedmark
4,0
1,5
5,0
2,0
6,0
4,7
4,0
3,2
Finnmark
4,4
1,1
6,0
3,3
3,4
3,2
3,7
3,3
6,0
Hordaland
4,3
2,7
1,2
3,0
4,6
4,4
1,3
1,6
6,0
6,0
Finnmark
2,6
1,3
4,4
2,2
5,2
6,0
4,1
6,0
Finnmark
2,8
1,7
5,7
1,8
6,0
6,0
2,4
1,3
5,4
1,5
1,9
Møre og Romsdal 2,3
4,6
2,7
2,2
3,5
5,7
3,7
1,7
5,0
4,8
2,0
Møre og Romsdal 3,3
1,8
2,9
3,0
6,0
4,2
1,5
1,6
4,2
5,2
2,2
De beste i fylket
Plass
13
25
41
43
45
52
60
68
97
135
144
174
190
218
243
Kommune
Nesseby
Vadsø
Hammerfest
Sør-Varanger
Berlevåg
Måsøy
Loppa
Karasjok
Porsanger
Alta
Båtsfjord
Nordkapp
Tana
Gamvik
Kautokeino
KUL1
6,0
4,1
6,0
4,7
4,4
2,6
2,8
3,8
KUL2
6,0
4,2
1,7
6,0
1,1
1,3
1,7
1,0
KUL3
5,2
3,3
4,2
3,4
6,0
4,4
5,7
3,3
3,5
3,9
3,5
3,6
3,2
4,3
2,7
2,3
2,4
1,0
1,5
2,0
2,9
2,0
2,5
KUL4
6,0
4,8
3,7
3,0
3,3
2,2
1,8
6,0
3,2
2,4
2,2
6,0
2,0
1,2
1,5
KUL5
6,0
5,4
3,5
4,0
3,4
5,2
6,0
5,8
2,9
2,4
2,5
2,0
2,6
KUL6
1,1
3,6
3,1
3,4
KUL7
1,0
5,0
3,6
3,4
KUL8
6,0
2,4
1,3
2,8
1,8
1,0
1,5
2,0
2,1
3,6
1,0
1,0
1,4
3,4
4,1
2,6
4,0
1,6
3,1
4,2
3,7
3,2
KUL9 KUL10 KUL11
4,5
3,3
2,8
3,0
2,4
6,0
3,0
3,1
2,5
2,7
3,3
1,4
3,7
3,3
6,0
6,0
4,1
6,0
5,4
1,5
1,9
2,4
1,8
1,0
1,8
2,9
4,8
2,1
1,4
2,6
3,7
2,0
4,0
1,7
3,2
1,4
5,2
1,6
3,6
2,0
1,7
2,4
1,9
1,2
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 41 av 70
De kommunen likner mest på
Plass
19
34
36
40
52
60
84
110
215
230
259
266
268
330
0
Kommune
Namsskogan
Vang
Fosnes
Kåfjord
Måsøy
Loppa
Bygland
Beiarn
Kvænangen
Solund
Engerdal
Leka
Kvalsund
Torsken
KUL1
3,8
4,9
3,5
3,0
2,6
2,8
3,0
2,8
1,0
1,4
2,0
1,5
2,5
1,0
KUL2
6,0
2,1
3,3
1,8
1,3
1,7
1,3
1,8
1,5
4,2
2,1
1,5
1,0
1,0
KUL3
6,0
5,0
2,9
5,1
4,4
5,7
3,1
6,0
5,7
1,0
2,3
1,1
3,8
1,0
KUL4
2,1
4,6
2,6
4,4
2,2
1,8
1,7
2,5
2,2
2,2
2,6
1,0
1,0
1,0
KUL5
5,5
6,0
4,3
3,8
5,2
6,0
4,4
3,2
2,8
5,5
3,0
4,2
1,4
1,3
KUL6
3,4
KUL7
2,4
KUL8
1,2
1,7
6,0
5,3
2,1
3,0
2,4
2,6
2,1
1,3
1,7
1,0
1,2
1,0
KUL9 KUL10 KUL11
5,5
6,0
2,7
3,5
3,8
1,0
6,0
6,0
6,0
6,0
2,3
6,0
4,1
6,0
5,4
1,5
1,9
5,7
1,7
4,4
3,0
6,0
3,9
3,8
1,8
3,7
1,0
1,0
2,2
3,7
3,8
6,0
6,0
1,0
1,2
5,3
5,7
1,6
4,2
1,3
1,1
2,2
1,0
1,3
Andre fakta
Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av
kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov
oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året.
Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de
nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe.
Topp 5 % i Kommune-Norge
KULTUR
PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av
totale netto driftsutg (20 % vekt innen sektoren)
2010
2011
2012
2013
2014
6,7
6,8
6,6
6,5
6,3
Trend
Andel som ble bedre siste år
.
KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014
40
55
20
45
40
IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger
(10 %)
722,9 746,0 740,2 745,1 678,9
43
43
46
47
39
BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til
aktivitetstilbud for barn og unge (10 %)
2726,8 2681,4 2563,9 2710,4 2748,7
53
47
48
49
42
FORMIDLING: Sysselsatte innen kulturformidling, pr
1.000 innb (fra Telemarksforskning) (10 %)
BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger
(10 %)
7,4
7,6
737,1 742,5 730,6 732,6 680,0
55
43
45
43
51
36
BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per
innbygger (10 %)
9,7
9,9
9,8
9,5
9,3
51
44
48
38
32
BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %)
8,7
8,6
9,0
8,9
8,7
49
42
47
36
44
KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %)
4,1
3,3
3,6
4,3
4,3
61
16
67
50
41
MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på
kommunens musikk- og kulturskole (10 %)
62,8
61,0
63,7
61,6
59,3
60
54
50
48
47
9,0
8,2
MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk
Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %)
FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger
9,5
11,1 13,1 12,1
59
under 18 år (5 %)
Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år.
20
47
47
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 42 av 70
Økonomi
Teller 10 % av det samlede barometeret
Karakter og plassering
ØKONOMI
DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste
år (10 % vekt innen sektoren)
Kommunens eget resultat
Plassering
Trend
KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014
Kolonne1
2010 2011 2012 2013 2014 Trend
4,0
6,0
5,4
3,5
4,6
80
22
38
218
54
DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste
fire år (20 %)
4,9
6,0
6,0
4,8
5,0
47
23
22
51
43
DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto
driftsinntekter (10 %)
6,0
6,0
5,9
5,2
5,5
20
17
24
36
31
NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter
(15 %)
4,9
5,5
5,5
5,3
5,4
80
44
46
46
46
ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste
fire år (5 %)
5,8
6,0
5,8
5,1
4,6
32
14
29
78
113
NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto
driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %)
6,0
3,5
4,2
3,6
3,3
17
129
73
133
145
INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter
(10 %)
5,1
5,2
1,3
4,8
6,0
128
124
399
182
3
INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av
brutto driftsinntekter (10 %)
6,0
6,0
4,3
4,0
4,3
6
23
182
241
194
LÅN: Andel av investeringene som finansieres med
lån, siste fire år (5 %)
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
7
7
15
15
21
PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent
av brutto driftsinntekter (5 %)
6,0
5,1
5,6
4,7
5,4
13
89
75
105
78
LØNNSKOSTNADER: Lønn som andel av samlede
brutto driftsinntekter (5 %)
4,1
5,5
6,0
4,3
3,9
127
45
25
126
139
Hva forteller tallene?
Netto driftsresultat er korrigert slik:
Netto driftsresultat – momskompensasjon for investeringer – netto premieavvik – netto avsetning
til bundne fond = Korrigert netto driftsresultat
Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert
netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften, men dette er ikke perfekt.
Legg merke til at det i det foreløpige barometeret er bare 400 kommuner som har økonomitall. Flere av
indikatorene viser utvikling over tid. Det kan være særlig viktig å se korrigert netto driftsresultat, lånegjeld
og disposisjonsfond i forhold til hverandre. Nasjonalt ble netto driftsresultat bedre i tre av fire kommuner,
men samtidig økte netto lånegjeld noe – og disposisjonsfondet falt marginalt. Premieavviket var marginalt
i fjor samlet sett, men her er det fortsatt store utslag i enkelte kommuner.
Korrigert netto driftsresultat var solid i fjor, Loppa klarer de fleste årene å levere et meget godt resultat.
Det betyr også at kommunens disposisjonsfond i stor grad er intakt, målt som andel av løpende inntekter.
Det er stort nok i massevis til å håndtere eventuelle utfordringer i framtiden.
Gjeldsgraden er lav, og har vært ganske konstant de siste årene – nå er den omtrent halvparten av
landsgjennomsnittet (70 prosent). Investeringene har med noen få unntak vært lave – i fjor var det bare to
kommuner som bygde for en lavere andel av egne inntekter. Netto finans, før avdrag, er null.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 43 av 70
Kommunens rapporterte tall – målt mot de beste
ØKONOMI
DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste
år (10 % vekt innen sektoren)
Kommunens eget resultat
Trend
De 5 % beste hvert år
KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014
.
2010 2011 2012 2013 2014
4,1
6,4
4,9
-0,5
4,2
9,5
6,3
6,1
4,1
7,3
DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste
fire år (20 %)
3,9
4,9
4,9
3,6
3,6
6,1
5,0
4,9
5,5
5,1
DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto
driftsinntekter (10 %)
25,2
25,0
20,8
17,0
19,1
23,6 21,3 21,3 20,8 21,6
NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter
(15 %)
41,3
36,2
38,2
36,4
36,4
23,7 27,9 29,5 23,2 25,7
ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste
fire år (5 %)
-22,4
-23,8
-16,3
-10,0
-4,9
-24,6 -19,6 -18,2 -20,2 -19,4
NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto
driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %)
-6,2
-0,7
-1,0
-0,2
0,0
-5,7
-4,3
-3,5
-3,0
-3,0
INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter
(10 %)
8,0
7,8
24,3
8,8
0,8
3,7
3,4
3,2
2,9
2,4
INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av
brutto driftsinntekter (10 %)
3,4
5,2
11,1
12,5
10,5
5,0
5,1
5,0
4,9
4,4
LÅN: Andel av investeringene som finansieres med
lån, siste fire år (5 %)
-4,6
-0,4
15,6
17,0
19,4
22,5 22,7 22,5 21,9 23,0
PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent
av brutto driftsinntekter (5 %)
-0,3
1,9
0,7
3,3
1,4
0,0
0,2
-0,1
0,3
-0,1
LØNNSKOSTNADER: Lønn som andel av samlede
brutto driftsinntekter (5 %)
58
55
53
57
58
53
53
53
53
53
NB! Dette er tallene slik de ble hentet ut 17. mars. Tallene er siden korrigert, etter at Kommunal
Rapport publiserte Kommunebarometeret i foreløpig versjon. De oppdaterte tallene vil komme med i
den endelige analysen som foreligger i sommer.
Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall – og viser trenden i utviklingen det siste året.
Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet – hvor lista
ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler
kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen.
De beste i landet
Plass
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
Kommune
Rømskog
Sandefjord
Eidfjord
Suldal
Skaun
Modalen
Agdenes
Marnardal
Bindal
Vang
Skjåk
Forsand
Trøgstad
Audnedal
Loppa
Fylke
Østfold
Vestfold
Hordaland
Rogaland
Sør-Trøndelag
Hordaland
Sør-Trøndelag
Vest-Agder
Nordland
Oppland
Oppland
Rogaland
Østfold
Vest-Agder
Finnmark
ØK1
4,1
6,0
6,0
4,9
5,5
6,0
6,0
6,0
4,4
6,0
5,9
6,0
4,3
3,6
4,6
ØK2
4,9
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
5,1
6,0
5,5
4,0
4,8
3,3
5,0
ØK3
6,0
6,0
6,0
6,0
5,9
5,1
6,0
6,0
6,0
4,6
4,8
6,0
5,4
6,0
5,5
ØK4
5,8
6,0
6,0
6,0
4,4
6,0
6,0
3,5
5,5
6,0
6,0
5,1
5,6
3,7
5,4
ØK5
5,4
4,8
4,3
5,7
6,0
5,8
4,8
5,7
5,4
4,1
4,3
5,2
5,2
5,7
4,6
ØK6
6,0
6,0
4,7
4,9
4,0
3,1
6,0
6,0
3,4
6,0
6,0
6,0
3,4
6,0
3,3
ØK7
4,8
5,1
5,6
4,4
5,8
5,8
5,0
3,5
5,2
5,3
5,5
4,6
6,0
6,0
6,0
ØK8
6,0
5,2
5,0
4,3
5,6
4,3
2,6
4,8
6,0
5,6
3,5
4,8
6,0
5,7
4,3
ØK9 ØK10 ØK11
6,0
5,7
2,8
6,0
2,9
4,9
6,0
5,8
6,0
6,0
5,4
3,9
5,3
3,7
2,9
6,0
4,7
5,5
6,0
5,9
1,0
4,5
6,0
1,1
6,0
2,7
2,8
6,0
4,2
2,2
5,9
5,8
2,8
6,0
2,2
1,6
4,2
3,1
3,2
3,4
4,7
1,0
6,0
5,4
3,9
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 44 av 70
De beste i kommunegruppa
Plass
9
10
15
16
19
25
27
30
31
38
41
53
54
58
59
Kommune
Bindal
Vang
Loppa
Engerdal
Berg
Ulvik
Bygland
Hasvik
Masfjorden
Rendalen
Jondal
Hattfjelldal
Berlevåg
Åseral
Valle
Fylke
Nordland
Oppland
Finnmark
Hedmark
Troms
Hordaland
Aust-Agder
Finnmark
Hordaland
Hedmark
Hordaland
Nordland
Finnmark
Vest-Agder
Aust-Agder
ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 ØK11
4,4
5,1
6,0
5,5
5,4
3,4
5,2
6,0
6,0
2,7
2,8
6,0
6,0
4,6
6,0
4,1
6,0
5,3
5,6
6,0
4,2
2,2
4,6
5,0
5,5
5,4
4,6
3,3
6,0
4,3
6,0
5,4
3,9
6,0
5,2
3,4
6,0
5,2
6,0
4,6
5,2
5,7
6,0
2,2
6,0
5,8
4,5
4,1
6,0
2,3
5,1
4,9
5,2
5,5
6,0
4,0
6,0
4,3
6,0
3,7
5,4
4,5
4,9
6,0
3,1
3,5
5,0
4,1
4,7
4,5
4,9
6,0
5,9
6,0
4,0
3,4
1,5
5,4
6,0
5,4
5,6
4,3
3,1
3,3
4,1
5,6
1,9
4,7
3,8
4,3
4,7
5,5
4,6
4,8
5,9
4,7
5,6
4,0
1,1
4,7
5,6
4,9
4,7
4,6
2,5
5,0
5,7
2,6
2,9
4,3
2,9
2,9
4,0
5,1
4,7
3,7
5,9
5,6
4,1
6,0
2,8
5,4
5,0
1,0
5,6
4,4
5,2
5,2
5,5
6,0
5,6
3,5
3,0
2,1
3,5
6,0
4,4
5,9
5,3
6,0
2,4
2,5
2,9
6,0
6,0
6,0
4,5
1,0
6,0
3,8
1,0
4,3
6,0
2,8
2,7
3,8
3,7
4,2
4,2
5,9
3,0
4,6
3,4
3,9
4,9
De beste i fylket
Plass
15
30
54
68
126
136
148
158
242
281
286
367
383
385
390
Kommune
Loppa
Hasvik
Berlevåg
Gamvik
Kvalsund
Karasjok
Hammerfest
Alta
Nordkapp
Nesseby
Kautokeino
Måsøy
Vadsø
Tana
Sør-Varanger
ØK1
4,6
5,4
3,0
4,9
3,2
6,0
3,4
3,7
1,8
2,4
2,8
4,5
1,2
2,7
3,0
ØK2
5,0
6,0
2,1
2,4
2,6
4,1
2,5
2,9
2,4
3,3
1,0
2,5
1,1
2,0
2,0
ØK3
5,5
5,4
3,5
2,9
2,3
1,4
2,2
2,2
2,1
4,6
1,0
2,6
1,5
2,3
2,0
ØK4
5,4
5,6
6,0
6,0
4,7
4,4
4,4
3,3
2,1
2,4
4,0
2,6
2,0
1,7
1,0
ØK5
4,6
4,3
4,4
6,0
4,8
4,0
6,0
5,0
6,0
2,1
3,6
1,0
4,6
2,1
1,0
ØK6
3,3
3,1
5,9
1,5
2,7
1,9
1,6
1,4
1,0
3,0
2,1
1,6
1,0
3,0
3,0
ØK7
6,0
3,3
5,3
4,6
5,4
5,9
4,7
5,3
4,9
2,6
5,7
4,7
4,2
1,0
3,9
ØK8
4,3
4,1
6,0
4,2
5,9
5,5
2,9
5,5
4,4
1,0
5,2
1,0
4,2
2,3
1,0
ØK9
6,0
5,6
2,4
3,2
3,4
3,2
1,9
2,5
3,3
1,8
1,9
2,7
1,0
2,1
1,5
ØK10 ØK11
5,4
3,9
1,9
4,7
2,5
2,9
5,9
6,0
2,0
3,7
6,0
4,0
6,0
6,0
4,1
5,2
1,0
4,9
4,6
3,4
6,0
3,3
5,6
4,7
1,0
1,5
1,6
4,2
4,1
4,0
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 45 av 70
De kommunen likner mest på
Plass
10
15
16
27
98
126
142
145
147
192
222
266
290
367
0
Kommune
Vang
Loppa
Engerdal
Bygland
Kvænangen
Kvalsund
Leka
Fosnes
Solund
Beiarn
Namsskogan
Torsken
Kåfjord
Måsøy
ØK1
6,0
4,6
6,0
5,0
3,3
3,2
2,6
2,1
3,4
2,0
1,9
4,2
3,6
4,5
ØK2
6,0
5,0
5,2
4,1
6,0
2,6
2,1
1,8
2,8
2,6
1,9
2,5
2,5
ØK3
4,6
5,5
3,4
4,7
6,0
2,3
2,9
2,7
2,2
2,8
2,0
1,0
1,7
2,6
ØK4
6,0
5,4
6,0
4,5
3,7
4,7
4,9
4,8
4,3
4,2
4,4
3,6
3,8
2,6
ØK5
4,1
4,6
5,2
4,9
1,7
4,8
4,9
4,4
4,9
3,6
3,6
ØK6
6,0
3,3
6,0
6,0
2,3
2,7
2,2
2,4
2,8
6,0
2,1
1,5
2,3
1,6
2,9
1,0
ØK7
5,3
6,0
4,6
5,9
2,6
5,4
6,0
5,7
5,0
4,6
6,0
5,9
5,1
4,7
ØK8
5,6
4,3
5,2
6,0
3,2
5,9
4,5
5,5
5,9
3,0
3,4
3,5
4,5
1,0
ØK9
6,0
6,0
5,7
4,0
3,3
3,4
4,1
2,6
1,5
1,0
2,5
4,8
2,4
2,7
ØK10 ØK11
4,2
2,2
5,4
3,9
6,0
2,2
3,4
1,5
4,1
3,3
2,0
3,7
3,0
2,3
3,2
4,3
3,8
3,0
2,2
2,9
5,7
5,1
2,0
6,0
3,7
2,4
5,6
4,7
Andre fakta
Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av
kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov
oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året.
Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de
nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe.
Topp 5 % i Kommune-Norge
ØKONOMI
DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste
år (10 % vekt innen sektoren)
Trend
Andel som ble bedre siste år
.
KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014
2010
2011
2012
2013
2014
9,5
6,3
6,1
4,1
7,3
85
35
53
33
74
DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste
fire år (20 %)
6,1
5,0
4,9
5,5
5,1
45
26
53
66
49
DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto
driftsinntekter (10 %)
23,6
21,3
21,3
20,8
21,6
61
58
46
53
44
NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter
23,7
(15 %)
27,9
29,5
23,2
25,7
53
37
47
57
52
ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste
fire år (5 %)
-24,6
-19,6
-18,2
-20,2
-19,4
55
36
51
50
48
NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto
driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %)
-5,7
-4,3
-3,5
-3,0
-3,0
76
48
32
52
57
INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter
(10 %)
3,7
3,4
3,2
2,9
2,4
52
50
53
51
50
INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av
brutto driftsinntekter (10 %)
5,0
5,1
5,0
4,9
4,4
46
47
57
60
60
LÅN: Andel av investeringene som finansieres med
lån, siste fire år (5 %)
22,5
22,7
22,5
21,9
23,0
47
40
45
48
51
PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent
av brutto driftsinntekter (5 %)
0,0
0,2
-0,1
0,3
-0,1
66
17
61
12
71
LØNNSKOSTNADER: Lønn som andel av samlede
brutto driftsinntekter (5 %)
52,9
53,4
53,1
53,0
52,9
66
48
44
65
39
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 46 av 70
Enhetskostnader
Teller 5 % av det samlede barometeret
Karakter og plassering
ENHETSKOSTNADER
HJEMMETJENESTE: Per bruker, målt mot median i
egen kommunegruppe (10 % vekt innen sektoren)
Kommunens eget resultat
Plassering
Trend
KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014
Kolonne1
2010 2011 2012 2013 2014 Trend
4,3
4,1
3,5
3,4
3,4
187
199
274
287
267
HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt
mot median i egen kommunegruppe (10 %)
6,0
5,6
5,1
5,3
5,6
17
58
116
78
62
SYKEHJEMSPLASS: Per bruker, målt mot median i
egen kommunegruppe (15 %)
1,8
2,6
2,6
2,3
2,1
378
360
349
379
345
GRUNNSKOLEUNDERVISNING: Per elev, målt mot
median i egen kommunegruppe (20 %)
2,8
2,8
3,2
1,0
1,0
346
327
261
410
393
BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot
median i egen kommunegruppe (10 %)
2,5
1,0
1,0
2,0
2,1
381
422
415
375
348
SOSIALTJENESTE: Netto utgifter per mottaker, målt
mot median i egen kommunegruppe (5 %)
5,7
5,1
4,8
4,0
5,5
45
119
193
284
41
KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt
mot median i egen kommunegruppe (5 %)
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
413
417
407
411
383
ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot
median i egen kommunegruppe (5 %)
2,8
3,0
2,7
3,0
1,7
333
311
344
329
366
BARNEVERN: Kostnad per barn med tiltak, målt mot
median i egen kommunegruppe (10 %)
SOMATISKE TJENESTER: Brutto driftsutg per innb.,
målt mot median i egen kommunegruppe (10 %)
Hva forteller tallene?
Denne indikatoren er først og fremst med for å vise om kommunen er dyr eller rimelig i forhold til
sammenliknbare kommuner. I denne sektoren er billig = høy karakter.
I årets barometer er målingen lagt helt om. Vi vurderer nå hver kommune mot medianen i egen
kommunegruppe. Har kommunen en verdi på 120, betyr det at enhetskostnaden er 20 prosent høyere
enn mediankommunen. Er kommunens verdi 80, er kostnaden 20 prosent lavere.
Kostnaden per bruker i hjemmetjenesten ligger 16 prosent høyere enn normalen i kommunegruppa.
Årsaken er de mange timene som tildeles i hjemmetjenesten. Målt som kostnad per leverte time, er
angivelig nivået nesten 30 prosent lavere enn normalen. Regnestykket er usikkert, men historiske tall
indikerer at Loppa leverer timene effektivt. Loppa ligger under normalen på to av åtte rapporterte
nøkkeltall i sektoren. Utenom timekostnaden i hjemmetjenesten er det sosialtjenesten som er billig.
Grunnskolen koster 35 prosent mer enn medianen, og kostnaden øker mye raskere enn i de andre
kommunene i gruppa. En sykehjemsplass gir samme utfordring; kostnaden øker raskt og er nå 27 prosent
over normalen. I barnehagene er kostnaden 22 prosent over medianen i kommunegruppa.
Administrasjon er en vanskelig post å sammenlikne mellom kommunene. Forskjell i regnskapsføring kan
spille en vesentlig rolle. I utgangspunktet må det være bra å kostnadsføre så mye som mulig ute på
tjenestestedene – for det er først da den reelle kostnaden ved tilbudet framkommer. Nasjonalt ser vi at
pengebruken på administrasjon går kraftig ned, ikke minst fordi Oslo nå fører mye større andel av sine
kostnader ute på tjenestene i stedet. Loppa ligger 34 prosent over normalen i kommunegruppa, det utgjør
rundt 3.000 kroner per innbygger.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 47 av 70
Kommunens rapporterte tall – målt mot de beste
Kommunens eget resultat
Trend
De 5 % beste hvert år
.
2010 2011 2012 2013 2014
ENHETSKOSTNADER
KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014
HJEMMETJENESTE: Korr. brutto utg/mottaker, mot
97
99
110
112
116
median i egen kommunegr (10 % vekt innen
sektoren)
HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt
53
68
84
75
72
mot median i egen kommunegruppe (10 %)
56
57
57
59
60
54
54
55
55
60
SYKEHJEMSPLASS: Korr. brutto utgifter per plass,
målt mot median i egen kommunegruppe (15 %)
124
116
114
121
127
80
78
80
81
83
GRUNNSKOLEUNDERVISNING: Per elev, målt mot
median i egen kommunegruppe (20 %)
109
107
103
120
135
84
83
82
80
82
BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot
median i egen kommunegruppe (10 %)
120
222
145
116
122
82
84
83
83
85
56
55
61
74
71
BARNEVERN: Netto utgifter per barn med tiltak, målt
mot median i egen kommunegruppe (10 %)
SOMATISKE TJENESTER: Netto utgifter per innbygger,
målt mot median i egen kommunegruppe (10 %)
SOSIALTJENESTE: Korrigerte driftsutgifter per
mottaker, målt mot median i egen kommunegr (5 %)
54
75
97
122
48
42
39
37
35
28
KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt
mot median i egen kommunegruppe (5 %)
165
175
149
158
159
68
69
68
71
71
ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot
median i egen kommunegruppe (5 %)
120
118
123
117
134
68
67
66
67
67
Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall – og viser trenden i utviklingen det siste året.
Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet – hvor lista
ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i denne sektoren nå måler
kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen.
I denne tabellen kan du se hvordan kommunen ligger an målt i kroner målt mot egen kommunegruppe:
KOSTNADER PER ENHET I KRONER
Kommunen
HJEMMETJENESTE: Korr. brutto utg/mottaker, mot median i
203 928
egen kommunegr (10 % vekt innen sektoren)
HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt mot
291
median i egen kommunegruppe (10 %)
SYKEHJEMSPLASS: Korr. brutto utgifter per plass, målt mot
1 138 059
median i egen kommunegruppe (15 %)
GRUNNSKOLEUNDERVISNING: Per elev, målt mot median i
157 874
egen kommunegruppe (20 %)
BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot median i
69
egen kommunegruppe (10 %)
BARNEVERN: Netto utgifter per barn med tiltak, målt mot
0
median i egen kommunegruppe (10 %)
SOMATISKE TJENESTER: Netto utgifter per innbygger, målt mot
0
median i egen kommunegruppe (10 %)
SOSIALTJENESTE: Korrigerte driftsutgifter per mottaker, målt
14 211
mot median i egen kommunegr (5 %)
KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt mot
6 670
median i egen kommunegruppe (5 %)
ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot median i
11 669
egen kommunegruppe (5 %)
Kommunegruppa
Diff
175 589
-28 340
405
114
895 204
-242 855
116 929
-40 945
57
-13
112 484
112 484
1 270
1 270
29 522
15 311
4 206
-2 465
8 696
-2 973
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 48 av 70
De beste i landet
Plass
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
Kommune
Nordreisa
Dyrøy
Smøla
Vestby
Snåsa
Sør-Aurdal
Nannestad
Rauma
Eid
Alta
Hå
Froland
Hammerfest
Midtre Gauldal
Spydeberg
Fylke
ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 ENH9 ENH10
Troms
3,7
6,0
4,6
6,0
6,0
4,9
6,0
5,8
6,0
5,5
Troms
4,4
5,8
5,0
6,0
5,3
5,9
4,6
2,9
5,0
6,0
Møre og Romsdal 5,2
6,0
5,4
4,6
6,0
6,0
1,5
4,3
4,2
6,0
Akershus og Oslo 5,7
5,3
4,9
3,6
5,6
4,9
5,4
4,2
5,6
5,2
Nord-Trøndelag
5,4
4,4
6,0
6,0
5,4
4,7
3,7
4,0
3,6
5,0
Oppland
5,0
4,0
6,0
5,1
5,4
3,3
4,4
5,3
5,3
5,3
Akershus og Oslo 6,0
5,7
5,5
5,1
4,2
4,6
5,1
3,6
3,0
4,8
Møre og Romsdal 5,6
4,1
6,0
3,1
5,6
5,9
3,9
4,9
4,1
3,9
Sogn og Fjordane 4,1
4,6
4,4
5,0
5,8
4,0
4,2
4,9
5,1
4,6
Finnmark
2,9
4,7
4,7
5,0
5,0
5,0
4,8
5,5
3,8
5,9
Rogaland
4,1
3,8
3,7
5,5
4,8
4,5
5,6
5,1
5,9
4,4
Aust-Agder
5,3
5,0
4,7
4,6
6,0
4,2
3,3
6,0
4,0
Finnmark
4,2
3,1
6,0
6,0
4,6
4,0
6,0
6,0
Sør-Trøndelag
5,7
5,4
3,2
3,7
5,4
5,6
5,6
4,4
5,3
1,7
Østfold
6,0
6,0
4,0
4,8
2,8
5,1
5,5
5,1
4,8
5,2
De beste i kommunegruppa
Plass
2
3
45
47
72
89
97
109
115
128
141
146
152
158
171
Kommune
Dyrøy
Smøla
Lavangen
Gildeskål
Ibestad
Hasvik
Grane
Lierne
Gratangen
Engerdal
Nesna
Røst
Kvæfjord
Vega
Torsken
Fylke
ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 ENH9 ENH10
Troms
4,4
5,8
5,0
6,0
5,3
5,9
4,6
2,9
5,0
6,0
Møre og Romsdal 5,2
6,0
5,4
4,6
6,0
6,0
1,5
4,3
4,2
6,0
Troms
4,1
6,0
6,0
5,5
2,6
4,6
4,7
3,9
4,7
4,5
Nordland
4,6
5,2
3,4
3,8
5,3
3,8
3,6
5,5
5,1
5,3
Troms
5,5
6,0
4,4
3,8
4,1
3,8
5,3
4,8
3,8
Finnmark
3,9
3,5
6,0
2,8
5,8
5,5
2,8
5,8
1,7
3,4
Nordland
4,4
1,0
3,5
6,0
6,0
1,0
4,0
5,5
6,0
4,7
Nord-Trøndelag
3,8
4,9
3,9
6,0
3,8
6,0
3,7
2,9
3,5
3,5
Troms
3,0
5,5
4,6
6,0
4,7
3,3
3,2
3,2
3,9
3,6
Hedmark
2,1
4,9
2,4
6,0
4,9
4,7
2,8
4,8
3,1
5,0
Nordland
2,0
1,0
4,2
6,0
4,9
5,0
6,0
5,4
Nordland
6,0
5,0
2,2
4,2
6,0
1,0
6,0
1,4
1,9
Troms
1,0
3,8
4,1
2,7
6,0
3,9
3,6
5,3
5,5
5,7
Nordland
5,6
3,3
5,2
3,9
4,3
2,8
1,8
5,5
3,3
6,0
Troms
5,8
3,8
5,9
2,8
3,4
3,6
5,6
4,7
2,9
2,1
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 49 av 70
De beste i fylket
Plass
10
13
82
89
155
194
218
262
264
322
336
342
343
388
398
Kommune
Alta
Hammerfest
Sør-Varanger
Hasvik
Nordkapp
Tana
Karasjok
Måsøy
Nesseby
Vadsø
Gamvik
Kautokeino
Berlevåg
Loppa
Kvalsund
ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 ENH9 ENH10
2,9
4,7
4,7
5,0
5,0
5,0
4,8
5,5
3,8
5,9
4,2
3,1
6,0
6,0
4,6
4,0
6,0
6,0
4,7
4,8
6,0
2,5
6,0
4,0
2,5
4,3
5,1
3,7
3,9
3,5
6,0
2,8
5,8
5,5
2,8
5,8
1,7
3,4
5,7
2,7
1,0
6,0
3,5
5,7
5,3
3,7
4,5
2,2
3,4
5,7
4,3
3,9
4,0
3,1
3,4
5,9
3,2
2,2
2,3
5,7
3,2
4,6
4,0
3,6
6,0
4,8
1,6
2,2
6,0
4,4
4,0
2,0
3,3
4,9
5,4
1,0
2,4
5,8
1,5
4,8
1,0
6,0
5,3
2,8
4,0
1,0
4,2
4,4
4,4
4,4
2,4
1,0
3,8
3,4
1,0
4,0
4,0
5,3
4,2
2,4
1,7
6,0
1,0
4,4
1,5
5,2
5,9
1,0
4,6
5,4
1,0
3,5
3,8
4,1
1,0
3,6
5,1
1,0
2,9
3,4
5,6
2,1
1,0
2,1
5,5
1,0
1,7
1,4
3,4
1,8
1,2
1,0
4,9
2,7
5,2
3,8
2,2
De kommunen likner mest på
Plass
128
171
210
220
262
267
273
289
318
376
378
388
397
398
0
Kommune
Engerdal
Torsken
Vang
Kåfjord
Måsøy
Fosnes
Bygland
Leka
Beiarn
Kvænangen
Solund
Loppa
Namsskogan
Kvalsund
ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 ENH9 ENH10
2,1
4,9
2,4
6,0
4,9
4,7
2,8
4,8
3,1
5,0
5,8
3,8
5,9
2,8
3,4
3,6
5,6
4,7
2,9
2,1
3,8
6,0
3,0
2,1
4,0
4,3
3,6
6,0
3,2
4,6
4,5
5,6
2,7
2,8
3,5
6,0
3,8
4,1
4,0
4,8
1,6
2,2
6,0
4,4
4,0
2,0
3,3
5,7
6,0
5,1
1,0
4,4
2,0
3,0
5,6
2,5
1,0
3,7
4,8
5,7
4,6
3,0
3,5
3,3
2,5
2,3
3,8
1,5
1,3
6,0
2,4
3,8
6,0
5,5
6,0
1,3
1,8
5,7
5,5
2,4
3,0
4,0
3,6
2,2
1,0
4,8
5,0
2,8
4,5
3,5
1,0
1,0
6,0
5,4
1,6
5,0
1,0
1,0
4,7
3,1
4,2
5,9
2,7
2,1
1,7
1,4
3,4
5,6
2,1
1,0
2,1
5,5
1,0
1,7
5,7
5,6
1,0
1,0
2,1
1,0
2,0
3,5
3,1
3,3
1,4
3,4
1,8
1,2
1,0
4,9
2,7
5,2
3,8
2,2
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 50 av 70
Andre fakta
Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av
kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov
oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året.
Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de
nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe – som i tilfellet for
enhetskostnadene: Halvparten vil alltid ligge dårligere an enn medianen.
Topp 5 % i Kommune-Norge
ENHETSKOSTNADER
HJEMMETJENESTE: Korr. brutto utg/mottaker, mot
median i egen kommunegr (10 % vekt innen
sektoren)
HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt
Trend
Andel som ble bedre siste år
.
KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014
2010
2011
2012
2013
2014
56,1
57,2
56,9
59,3
60,1
52
56
46
37
54,5
54,3
55,3
55,0
60,1
47
49
52
42
SYKEHJEMSPLASS: Korr. brutto utgifter per plass,
målt mot median i egen kommunegruppe (15 %)
79,8
78,1
79,9
80,7
83,1
46
47
47
39
GRUNNSKOLEUNDERVISNING: Per elev, målt mot
median i egen kommunegruppe (20 %)
84,4
83,0
81,9
80,4
82,3
50
56
50
54
45
BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot
median i egen kommunegruppe (10 %)
82,2
83,7
83,0
83,3
85,3
55
51
49
50
42
56,3
55,4
60,8
51
39
73,7
71,1
mot median i egen kommunegruppe (10 %)
BARNEVERN: Netto utgifter per barn med tiltak, målt
mot median i egen kommunegruppe (10 %)
SOMATISKE TJENESTER: Netto utgifter per innbygger,
målt mot median i egen kommunegruppe (10 %)
49
SOSIALTJENESTE: Korrigerte driftsutgifter per
mottaker, målt mot median i egen kommunegr (5 %)
42,1
39,3
36,8
35,0
27,6
54
44
49
57
KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt
mot median i egen kommunegruppe (5 %)
68,4
68,6
68,5
70,7
71,1
54
52
48
37
50
51
ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot
67,7 67,4 66,0 66,7 66,9
42
50
46
median i egen kommunegruppe (5 %)
Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 51 av 70
Nærmiljø, klima og energi
Teller 2,5 % av det samlede barometeret
Karakter og plassering
NÆRMILJØ, KLIMA OG ENERGI
ENERGIKOSTNADER: Per kvadratmeter bygg (20 %
vekt innen sektoren)
Kommunens eget resultat
Plassering
Trend
KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014
Kolonne1
2010 2011 2012 2013 2014 Trend
3,7
4,7
BYGGAREAL: Samlet antall kvadratmeter per
innbygger (såkalte formålsbygg) (10 %)
1,0
1,0
DISPENSASJON: Andel søknader om nybygg i
strandsonen innvilget, minus erstatningsbygg (10 %)
1,0
KLIMA: Kommuneplan omfatter mål om å redusere
klimagassutslipp (10 %)
1,0
REKREASJON: Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder
(20 %)
2,1
2,5
215
119
375
267
6,0
1,0
3,2
397
411
1
407
358
1,0
1,0
1,0
1,0
104
95
80
65
61
1,0
6,0
6,0
6,0
149
232
2
2
1
1,3
1,3
1,3
1,0
196
203
194
252
MYKE TRAFIKANTER: Sykkel-, gangveier/turstier mv.
med kommunalt driftsansvar (10 %)
1,0
1,2
1,2
1,4
257
329
330
271
TURSTIER: Turstier og løyper tilrettelagt for
sommerbruk (10 %)
1,5
1,4
1,4
1,4
167
182
162
159
SKILØYPER: Samlet lengde maskinpreparerte løyper
(10 %)
1,0
1,0
1,0
1,1
298
294
268
1,2
234
237
Hva forteller tallene?
Indikatoren er svært lavt vektet, delvis fordi vi er usikre på kvaliteten på tallene og fordi det er en klar
mangel på gode, nasjonale nøkkeltall innen sektoren. For eksempel finnes ikke kommunebaserte tall for
klimagassutslipp.
Energikostnader og effektiv bygging kan ses som en indikator på den energibelastningen kommunen står
for. I utgangspunktet må det være bra å ha effektive bygg med lave kostnader per kvadratmeter. Nasjonalt
sank energikostnadene med rundt 10 prosent det siste året, målt per kvadratmeter.
For øvrig har vi stort sett samlet nøkkeltall som gir et bilde på muligheten for aktivt fritid. Geografi vil ha
mye å si for flere av disse nøkkeltallene, som for eksempel for skiløyper. En del kommuner som har gangog sykkelsti langs riksvei, som er Statens veivesens ansvar, vil også ha et bedre tilbud av gang- og
sykkelveier enn det som framkommer av disse tallene.
Leke- og rekreasjonsarealer i tettsteder kan gi et bilde på hvorvidt kommunen prioriterer "grønne lunger"
og tilgangen til friområder der hvor folk bor.
Andel innvilgete dispensasjoner i strandsonen kan si noe om kommunens vilje til å bryte de rikspolitiske
retningslinjene. Vi holder erstatningsbygg utenom regnestykket.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 52 av 70
Kommunens rapporterte tall – målt mot de beste
NÆRMILJØ, KLIMA OG ENERGI
ENERGIKOSTNADER: Per kvadratmeter bygg (20 %
vekt innen sektoren)
Kommunens eget resultat
Trend
De 5 % beste hvert år
KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014
.
2010 2011 2012 2013 2014
117
116
BYGGAREAL: Samlet antall kvadratmeter per
innbygger (såkalte formålsbygg) (10 %)
13,4
13,6
DISPENSASJON: Andel søknader om nybygg i
strandsonen innvilget, minus erstatningsbygg (10 %)
100
KLIMA: Kommuneplan omfatter mål om å redusere
klimagassutslipp (10 %)
0
REKREASJON: Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder
(20 %)
155
132
66
78
75
66
39
0,0
12,2
12,7
3,7
3,7
3,7
3,8
3,6
100
100
100
100
0
0
24
45
0
0
1
1
1
1
1
1
1
1
10
10
10
2
162
168
148
147
136
MYKE TRAFIKANTER: Sykkel-, gangveier/turstier mv.
med kommunalt driftsansvar (10 %)
0
9
9
10
270
272
266
143
TURSTIER: Turstier og løyper tilrettelagt for
sommerbruk (10 %)
92
93
92
97
877
1 001 1 093
1 218
SKILØYPER: Samlet lengde maskinpreparerte løyper
(10 %)
0
0
0
10
280
291
10
300
300
375
Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall – og viser trenden i utviklingen det siste året.
Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet – hvor lista
ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler
kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen.
De beste i landet
Plass
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
Kommune
Ål
Hol
Dovre
Lesja
Trøgstad
Luster
Eidfjord
Tokke
Beiarn
Storfjord
Ringebu
Øvre Eiker
Odda
Krødsherad
Nes (Busk.)
Fylke
MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8
Buskerud
4,3
5,1
6,0
1,1
6,0
3,3
6,0
Buskerud
4,4
4,7
1,0
6,0
4,7
6,0
Oppland
3,8
3,3
6,0
3,6
6,0
4,8
3,1
Oppland
6,0
1,0
6,0
6,0
6,0
4,0
Østfold
2,8
5,5
6,0
3,3
6,0
1,5
1,3
Sogn og Fjordane 2,9
4,9
6,0
6,0
2,9
5,3
2,1
Hordaland
1,0
2,6
6,0
5,6
6,0
6,0
1,7
Telemark
1,4
4,1
6,0
1,4
6,0
4,6
3,2
Nordland
5,4
1,0
6,0
6,0
6,0
1,3
Troms
3,1
5,1
6,0
2,1
5,7
2,1
1,2
Oppland
3,6
4,6
6,0
1,3
5,2
6,0
Buskerud
4,0
5,4
6,0
4,1
3,0
1,1
3,9
Hordaland
3,7
4,6
6,0
2,0
6,0
1,4
1,8
Buskerud
1,0
5,1
6,0
5,1
4,1
3,2
2,3
Buskerud
4,6
5,3
6,0
2,5
2,5
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 53 av 70
De beste i kommunegruppa
Plass
9
10
36
54
67
77
79
114
138
166
213
224
231
239
245
Kommune
Beiarn
Storfjord
Vang
Rendalen
Engerdal
Balestrand
Bygland
Grane
Fyresdal
Stordal
Nesna
Nissedal
Moskenes
Åseral
Måsøy
Fylke
MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8
Nordland
5,4
1,0
6,0
6,0
6,0
1,3
Troms
3,1
5,1
6,0
2,1
5,7
2,1
1,2
Oppland
3,6
3,9
6,0
2,5
6,0
2,1
Hedmark
1,0
4,4
6,0
3,0
1,0
6,0
6,0
Hedmark
2,6
3,2
6,0
2,1
6,0
3,7
Sogn og Fjordane 3,2
3,8
6,0
4,4
3,1
3,0
1,2
Aust-Agder
2,5
3,2
1,0
6,0
5,1
1,3
Nordland
1,3
4,5
1,0
6,0
1,9
1,8
Telemark
3,1
4,1
6,0
1,0
4,7
2,3
Møre og Romsdal
4,0
6,0
3,3
2,4
1,6
1,7
Nordland
1,8
5,7
6,0
1,0
6,0
1,2
1,3
1,1
Telemark
6,0
1,0
6,0
6,0
1,2
1,5
3,0
Nordland
5,5
1,0
1,0
1,6
6,0
1,1
Vest-Agder
5,6
1,4
6,0
1,4
3,2
2,7
Finnmark
1,8
3,4
6,0
1,1
1,8
Kommuner som ikke har levert tall, får karakteren 3,5 (midt på treet).
De beste i fylket
Plass
40
103
245
298
305
317
327
339
341
346
347
349
352
0
0
Kommune
Tana
Alta
Måsøy
Båtsfjord
Sør-Varanger
Berlevåg
Hammerfest
Lebesby
Karasjok
Gamvik
Vardø
Loppa
Kautokeino
MIL1
5,2
3,2
1,8
2,8
1,0
6,0
1,8
2,9
2,5
1,7
MIL2
2,6
5,6
3,4
4,0
4,8
4,1
4,0
3,9
4,5
2,6
4,4
3,2
4,6
MIL3
2,0
1,0
1,0
MIL4
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
6,0
1,0
MIL5
5,7
1,1
1,3
1,3
2,7
1,1
1,1
1,5
1,6
1,0
1,0
1,0
MIL6
2,8
2,8
1,8
1,0
1,4
1,0
1,3
1,5
1,8
2,9
1,0
1,4
1,2
MIL7
2,4
1,1
MIL8
3,5
1,9
1,5
1,2
1,1
1,1
1,1
2,1
1,3
1,2
1,0
1,4
1,0
1,4
1,5
1,7
1,1
1,4
1,1
1,3
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 54 av 70
De kommunen likner mest på
Plass
9
36
67
79
245
272
307
308
310
320
349
0
0
0
0
Kommune
Beiarn
Vang
Engerdal
Bygland
Måsøy
Kvænangen
Kåfjord
Leka
Torsken
Namsskogan
Loppa
MIL1
5,4
3,6
2,6
2,5
1,8
1,0
1,2
1,0
1,2
2,3
2,5
MIL2
1,0
3,9
3,2
3,2
3,4
4,8
5,0
4,8
3,6
4,0
3,2
MIL3
1,0
1,0
1,0
1,0
MIL4
6,0
6,0
6,0
1,0
6,0
6,0
1,0
1,0
1,0
1,0
6,0
MIL5
1,1
3,6
6,0
1,0
MIL6
6,0
2,5
2,1
6,0
1,8
1,3
1,0
2,3
1,4
1,8
1,4
MIL7
6,0
6,0
6,0
5,1
MIL8
1,3
2,1
3,7
1,3
1,5
3,9
2,9
2,3
1,4
1,0
1,0
1,2
1,1
Andre fakta
Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av
kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov
oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året.
Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de
nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe.
Topp 5 % i Kommune-Norge
NÆRMILJØ, KLIMA OG ENERGI
ENERGIKOSTNADER: Per kvadratmeter bygg (20 %
vekt innen sektoren)
Trend
Andel som ble bedre siste år
.
KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014
2010
2011
2012
2013
2014
66,2
78,0
74,7
66,2
38,8
42
20
70
68
45
BYGGAREAL: Samlet antall kvadratmeter per
innbygger (såkalte formålsbygg) (10 %)
3,7
3,7
3,7
3,8
3,6
46
47
52
52
49
DISPENSASJON: Andel søknader om nybygg i
strandsonen innvilget, minus erstatningsbygg (10 %)
0,0
0,0
24,2
44,8
0,3
54
42
44
40
45
KLIMA: Kommuneplan omfatter mål om å redusere
klimagassutslipp (10 %)
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
93
84
81
48
REKREASJON: Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder
(20 %)
162
168
148
147
136
37
35
43
69
27
MYKE TRAFIKANTER: Sykkel-, gangveier/turstier mv.
med kommunalt driftsansvar (10 %)
270
272
266
143
12
92
52
TURSTIER: Turstier og løyper tilrettelagt for
sommerbruk (10 %)
877
1 218
47
40
38
75
75
1 001 1 093
SKILØYPER: Samlet lengde maskinpreparerte løyper
280
291
300
300
375
71
67
67
(10 %)
Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 55 av 70
Saksbehandling
Teller 2,5 % av det samlede barometeret
Karakter og plassering
Kommunens eget resultat
Plassering
Trend
SAKSBEHANDLING
KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014
Kolonne1
2010 2011 2012 2013 2014 Trend
REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 % vekt
innen sektoren)
OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10
%)
5,7
2,7
5,8
3,3
FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist
(20 %)
6,0
6,0
6,0
4,2
ETT-TRINNS SØKNADER: Behandlingstid (20 %)
1,0
1,0
1,0
1,7
3,9
RAMMESØKNADER: Behandlingstid (20 %)
ENKLE TILTAK: Behandlingstid (20 %)
4,3
41
254
28
216
1,0
1
1
1
286
350
1,0
1,0
351
372
364
360
347
3,5
1,2
1,0
341
253
348
338
3,5
2,9
1,0
287
286
292
348
237
Hva forteller tallene?
Sektoren er lavt vektet, og vi er usikre på kvaliteten på tallene. Mange kommuner har ikke levert data, og
det er all grunn til å stille spørsmål ved kommuner som ikke klarer å rapportere som de skal. Det er
samtidig viktig å vise fram tallene, og det må være kommunenes ansvar å få høyere kvalitet på
rapporteringen.
En annen utfordring er at det finnes svært få tall for saksbehandlingstid i Kommune-Norge. Eierne
(innbyggerne) får nesten aldri vite hvor lang tid det tar å få en sak behandlet. I all hovedsak kommer
saksbehandlingstid bare fram knyttet til tekniske tjenester.
Nøkkeltallene bør gi en indikasjon på om kommunen er rask eller treg hva gjelder behandling av bygge- og
reguleringssaker, som må kunne regnes som noen av de viktigste søknadene som kommer inn.
Det finnes ikke publiserte data om for eksempel saksbehandlingstid for PP-tjenesten eller for søknad om
sykehjemsplass. Vi har heller ingen data om faktisk saksbehandlingstid i barnevernet – bare tall for
andelen saker som bryter tidsfristene (se barnevern-delen av barometeret).
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 56 av 70
Kommunens rapporterte tall – målt mot de beste
Kommunens eget resultat
SAKSBEHANDLING
KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014
REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 % vekt
innen sektoren)
Trend
De 5 % beste hvert år
.
2010 2011 2012 2013 2014
90
80
62
59
59
20
14
20
20
10
OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10
%)
30
90
25
77
FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist
(20 %)
0
0
0
7
52
0
0
0
0
0
ETT-TRINNS SØKNADER: Behandlingstid (20 %)
90
80
83
87
120
10
10
6
5
7
70
40
75
311
9
8
4
0
7
21
21
21
94
7
4
5
5
6
RAMMESØKNADER: Behandlingstid (20 %)
ENKLE TILTAK: Behandlingstid (20 %)
21
Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall – og viser trenden i utviklingen det siste året.
Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet – hvor lista
ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler
kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen.
De beste i landet
Plass
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
Kommune
Ørsta
Odda
Sirdal
Lund
Lebesby
Høylandet
Nord-Fron
Rindal
Vågsøy
Namsskogan
Vågan
Gausdal
Tokke
Hjartdal
Skjåk
Fylke
SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6
Møre og Romsdal 5,3
5,3
6,0
6,0
6,0
6,0
Hordaland
4,9
5,1
6,0
6,0
5,7
6,0
Vest-Agder
6,0
6,0
5,8
5,8
6,0
Rogaland
6,0
5,8
6,0
6,0
5,6
Finnmark
5,8
6,0
5,8
5,8
6,0
Nord-Trøndelag
5,3
6,0
5,8
6,0
6,0
Oppland
5,7
6,0
6,0
5,8
4,8
5,6
Møre og Romsdal 5,3
5,3
6,0
5,8
5,5
5,3
Sogn og Fjordane
5,9
6,0
5,8
5,5
6,0
Nord-Trøndelag
5,8
6,0
6,0
5,3
6,0
Nordland
4,6
5,9
6,0
5,8
5,5
5,3
Oppland
5,0
6,0
5,4
5,7
5,9
5,2
Telemark
4,2
5,6
6,0
5,5
5,5
5,8
Telemark
6,0
5,0
4,8
6,0
5,1
5,6
Oppland
5,4
5,4
6,0
5,0
5,2
5,9
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 57 av 70
De beste i kommunegruppa
Plass
5
10
27
29
39
41
54
65
68
69
72
77
84
85
87
Kommune
Lebesby
Namsskogan
Gamvik
Masfjorden
Kvæfjord
Tysfjord
Torsken
Valle
Leka
Norddal
Træna
Åseral
Sandøy
Dyrøy
Hasvik
Fylke
SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6
Finnmark
5,8
6,0
5,8
5,8
6,0
Nord-Trøndelag
5,8
6,0
6,0
5,3
6,0
Finnmark
6,0
6,0
4,2
6,0
6,0
Hordaland
5,8
6,0
5,5
5,5
5,0
Troms
4,1
6,0
5,7
4,8
6,0
Nordland
5,8
6,0
5,5
5,5
4,6
Troms
2,8
3,5
6,0
6,0
5,9
Aust-Agder
1,0
5,4
5,3
6,0
6,0
Nord-Trøndelag
5,3
6,0
4,4
4,4
5,8
Møre og Romsdal 5,6
4,9
5,4
5,1
5,1
3,9
Nordland
5,4
5,3
6,0
4,4
4,4
4,8
Vest-Agder
4,7
5,8
4,6
5,2
5,0
Møre og Romsdal 3,1
6,0
6,0
4,1
4,1
6,0
Troms
6,0
6,0
6,0
4,5
Finnmark
5,6
6,0
5,1
5,1
3,9
Kommuner som ikke har levert tall, får karakteren 3,5 (midt på treet).
De beste i fylket
Plass
5
27
82
87
123
139
169
229
237
256
261
337
344
349
0
Kommune
Lebesby
Gamvik
Sør-Varanger
Hasvik
Kautokeino
Hammerfest
Karasjok
Tana
Berlevåg
Vardø
Båtsfjord
Alta
Nesseby
Loppa
SAK1
5,2
5,9
SAK2
5,8
6,0
4,2
5,6
5,3
4,4
5,0
2,7
4,6
5,6
3,5
5,4
4,0
SAK3
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
3,7
6,0
5,8
2,9
6,0
6,0
4,8
1,0
1,0
SAK4
5,8
4,2
4,4
5,1
4,4
4,7
3,6
5,0
3,1
2,7
3,1
1,0
1,0
1,0
SAK5
5,8
6,0
3,7
5,1
4,4
4,4
3,9
2,0
4,8
2,7
3,3
1,8
1,0
SAK6
6,0
6,0
5,9
3,9
4,6
4,3
4,6
4,6
4,2
4,0
4,0
1,0
1,0
1,0
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 58 av 70
De kommunen likner mest på
Plass
10
54
68
90
208
242
270
309
349
0
0
0
0
0
0
Kommune
Namsskogan
Torsken
Leka
Kvænangen
Vang
Beiarn
Solund
Bygland
Loppa
SAK1
SAK2
5,8
2,8
5,3
4,6
5,1
4,2
4,9
4,2
4,2
5,0
SAK3
6,0
3,5
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
3,5
1,0
SAK4
6,0
6,0
4,4
5,0
3,1
4,4
2,4
1,2
1,0
SAK5
5,3
6,0
4,4
5,5
3,2
2,4
2,4
1,1
1,0
SAK6
6,0
5,9
5,8
4,6
4,2
3,7
3,9
4,9
1,0
Andre fakta
Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av
kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov
oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året.
Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de
nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe.
Topp 5 % i Kommune-Norge
SAKSBEHANDLING
REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 % vekt
innen sektoren)
Trend
Andel som ble bedre siste år
.
KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014
2010
2011
2012
2013
2014
90,0
79,8
61,9
58,5
58,5
45
40
55
53
OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10
%)
20,0
14,0
20,0
20,0
10,0
48
52
48
52
61
FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist
(20 %)
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
44
41
55
56
45
ETT-TRINNS SØKNADER: Behandlingstid (20 %)
10,1
10,0
6,4
5,4
7,0
47
52
52
53
RAMMESØKNADER: Behandlingstid (20 %)
9,4
8,0
3,7
0,0
7,0
43
60
55
40
ENKLE TILTAK: Behandlingstid (20 %)
7,0
4,0
5,0
5,0
5,5
58
50
50
48
Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 59 av 70
Vann, avløp og renovasjon
Teller 2,5 % av det samlede barometeret
Karakter og plassering
VANN, AVLØP OG RENOVASJON
HUSHOLDNINGSAVFALL: Kilo per innbygger (15 %
vekt innen sektoren)
Kommunens eget resultat
Plassering
Trend
KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014
Kolonne1
2010 2011 2012 2013 2014 Trend
3,7
5,1
4,6
4,2
5,2
149
85
93
153
63
1,9
4,0
2,5
1,0
2,5
343
332
398
413
281
VANNFORBRUK: Snitt forbruk per tilknyttet innbygger
(15 %)
4,2
4,4
5,4
232
175
43
VANNLEKKASJE: Per meter ledning per år (20 %)
1,0
4,0
1,0
302
202
137
FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste fem
år (5 %)
1,0
1,0
1,0
257
265
259
149
108
222
309
161
AVFALLSSORTERING: Andel husholdningsavfall
utsortert (10 %)
FORNYING: Andel fornyet ledningsnett siste fem år,
avløp (5 %)
3,8
ALDER: Beregnet snittalder for vannledningsnett
(10 %)
1,0
3,5
53
4,4
3,2
1,4
2,0
53
ALDER: Beregnet snittalder for spillvannsnett (10 %)
4,8
2,5
2,2
2,1
2,0
84
230
267
287
289
GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing
(10 %)
4,4
4,5
4,4
4,2
4,2
117
121
120
138
134
Hva forteller tallene?
Sektoren er lavt vektet i det samlede barometeret. Nøkkeltallene skal gi et inntrykk av tilstanden innenfor
de viktigste selvkostområdene.
I likhet med andre lavt vektede sektorer, er det til dels mangel på data fra kommunene. De som ikke har
rapportert får karakteren 3,5 i tabellene.
Hvis årsgebyrene er høye, lite avfall blir sortert, lekkasjene er mange og ledningsnettet ikke blir fornyet, vil
det gi et bilde av at kommunen kan forbedre seg. For de fleste vil selvsagt bildet være langt mer nyansert
enn som så.
Nasjonalt var det mer avfall i 2013 (2014-barometeret), mens andelen utsortert avfall var konstant. Innen
avløp økte utskiftingstakten på spilledningsnettet noe, mens takten sank litt for vannledningsnettet – etter
en kraftig vekst i 2012. Lekkasjene er omtrent uendret.
Årsgebyret i seg selv må ikke nødvendigvis være lavt, selv om lave gebyrer gir best uttelling her. Det er
særlig kombinasjonen av gebyrenes størrelse og de andre faktorene, som er interessante. Hvorfor betale
mye hvis det samles inn lite søppel og det ikke investeres i infrastrukturen?
Beregnet snittalder er et usikkert tall, først og fremst i de kommunene der mye av nettet har ukjent alder
(i praksis nett med svært høy alder). I noen få kommuner kan snittalderen ha endret seg mye i løpet av ett
år, det skal henge sammen med at andelen nett med ukjent alder har gått ned.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 60 av 70
Kommunens rapporterte tall – målt mot de beste
VANN, AVLØP OG RENOVASJON
HUSHOLDNINGSAVFALL: Kilo per innbygger (15 %
vekt innen sektoren)
Kommunens eget resultat
Trend
De 5 % beste hvert år
KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014
.
2010 2011 2012 2013 2014
370
337
360
389
359
230
286
285
300
319
50
72
73
68
78
86
90
89
89
89
VANNFORBRUK: Snitt forbruk per tilknyttet innbygger
(15 %)
298
247
178
137
136
120
115
128
VANNLEKKASJE: Per meter ledning per år (20 %)
25,6
5,5
13,8
0,3
0,2
0,2
0,2
0,3
FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste tre
år (5 %)
0,0
0,0
0,0
2,6
2,4
2,3
2,2
2,0
1,5
1,7
1,5
1,5
1,2
AVFALLSSORTERING: Andel husholdningsavfall
utsortert (10 %)
FORNYING: Andel fornyet ledningsnett siste tre år,
avløp (5 %)
0,8
ALDER: Beregnet snittalder for vannledningsnett
(10 %)
0,0
0,8
25
31
41
42
16
16
16
17
17
14
13
13
13
13
ALDER: Beregnet snittalder for spillvannsnett (10 %)
20
40
41
42
43
GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing
(10 %)
8 502
8 565
8 691
8 884
8 435
6 307 6 473 6 422 6 440 5 640
Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall – og viser trenden i utviklingen det siste året.
Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet – hvor lista
ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler
kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen.
De beste i landet
Plass
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
Kommune
Kragerø
Alvdal
Eidskog
Ullensaker
Åsnes
Rakkestad
Sokndal
Lund
Øyer
Namsos
Kautokeino
Giske
Melhus
Kvinesdal
Voss
Fylke
VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9
Telemark
6,0
6,0
3,8
4,3
1,4
4,7
6,0
5,6
4,8
Hedmark
5,4
3,8
5,4
4,9
2,7
4,5
3,7
4,8
4,3
Hedmark
4,0
4,1
5,1
6,0
6,0
2,1
4,5
2,2
6,0
Akershus og Oslo 3,5
5,1
5,7
5,5
2,8
1,9
3,6
4,8
5,4
Hedmark
4,6
4,7
6,0
5,3
2,5
1,6
4,2
3,6
4,5
Østfold
5,1
4,7
5,6
6,0
1,2
2,0
1,3
5,2
4,2
Rogaland
4,7
5,1
3,7
5,6
2,1
4,9
5,7
2,7
Rogaland
5,1
4,7
3,4
6,0
1,0
5,2
3,9
3,9
Oppland
3,6
6,0
4,1
5,3
1,6
2,8
5,5
5,3
3,6
Nord-Trøndelag
6,0
1,6
5,0
5,9
3,5
4,5
5,5
2,2
Finnmark
5,2
2,5
5,3
4,4
4,4
3,9
2,9
5,1
6,0
Møre og Romsdal 3,9
3,8
6,0
5,2
2,5
1,0
4,2
4,4
5,3
Sør-Trøndelag
4,7
4,1
5,4
5,0
3,4
1,0
5,0
5,2
2,4
Vest-Agder
5,1
4,7
5,5
4,7
2,1
4,5
2,6
3,7
Hordaland
4,8
5,3
3,6
5,1
6,0
5,3
2,7
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 61 av 70
De beste i kommunegruppa
Plass
17
39
50
60
61
81
83
107
114
115
122
145
150
152
154
Kommune
Sandøy
Storfjord
Gildeskål
Lierne
Saltdal
Lavangen
Træna
Torsken
Hasvik
Måsøy
Bindal
Fyresdal
Norddal
Valle
Kvæfjord
Fylke
VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9
Møre og Romsdal 3,9
3,8
5,1
5,9
6,0
4,7
3,4
1,8
4,9
Troms
6,0
4,4
5,1
1,2
2,0
5,0
Nordland
4,5
6,0
1,0
6,0
4,1
3,0
3,8
Nord-Trøndelag
6,0
6,0
1,0
4,4
3,8
1,0
Nordland
5,3
5,1
3,0
2,4
3,9
3,8
3,7
Troms
5,4
2,2
2,9
5,9
1,0
4,4
2,0
3,9
Nordland
5,7
5,4
1,0
4,4
2,2
2,3
Troms
5,2
3,5
1,6
6,0
1,0
1,0
3,6
3,6
3,0
Finnmark
5,2
2,5
3,1
3,1
2,0
6,0
Finnmark
3,7
2,8
5,7
6,0
4,6
3,1
1,9
3,0
Nordland
6,0
1,6
1,0
4,9
4,0
2,2
Telemark
3,4
3,8
5,5
4,8
1,0
1,0
2,3
2,5
Møre og Romsdal 3,9
3,8
1,0
5,7
1,0
4,7
1,0
Aust-Agder
1,0
3,8
3,2
6,0
1,0
1,0
4,7
3,6
3,8
Troms
5,4
2,2
1,3
3,9
2,0
2,9
De beste i fylket
Plass
11
97
114
115
171
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Kommune
Kautokeino
Alta
Hasvik
Måsøy
Loppa
VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9
5,2
2,5
5,3
4,4
4,4
3,9
2,9
5,1
6,0
5,2
2,5
6,0
2,4
1,8
2,5
3,3
4,4
4,0
5,2
2,5
3,1
3,1
2,0
6,0
3,7
2,8
5,7
6,0
4,6
3,1
1,9
3,0
5,2
2,5
5,4
1,0
1,0
2,0
2,0
4,2
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 62 av 70
De kommunen likner mest på
Plass
74
107
115
171
182
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Kommune
Kåfjord
Torsken
Måsøy
Loppa
Bygland
VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9
6,0
4,4
2,7
4,6
1,9
3,6
1,0
4,6
5,2
3,5
1,6
6,0
1,0
1,0
3,6
3,6
3,0
3,7
2,8
5,7
6,0
4,6
3,1
1,9
3,0
5,2
2,5
5,4
1,0
1,0
2,0
2,0
4,2
1,0
3,8
3,0
4,5
6,0
2,9
4,2
1,5
1,3
Andre fakta
Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av
kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov
oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året.
Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de
nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe.
Topp 5 % i Kommune-Norge
VANN, AVLØP OG RENOVASJON
HUSHOLDNINGSAVFALL: Kilo per innbygger (15 %
vekt innen sektoren)
2010
2011
2012
2013
2014
Trend
Andel som ble bedre siste år
.
KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014
230,0 286,0 285,0 300,0 319,0
59
52
39
55
32
86,0
89,0
58
92
58
41
38
VANNFORBRUK: Snitt forbruk per tilknyttet innbygger
137,0 136,5 120,3 115,3 127,9
(15 %)
42
41
57
54
41
VANNLEKKASJE: Per meter ledning per år (20 %)
0,3
0,2
0,2
0,2
0,3
65
45
65
50
52
FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste tre
år (5 %)
2,6
2,4
2,3
2,2
2,0
54
56
45
49
51
FORNYING: Andel fornyet ledningsnett siste tre år,
avløp (5 %)
1,5
1,7
1,5
1,5
1,2
47
51
51
48
49
ALDER: Beregnet snittalder for vannledningsnett
(10 %)
16,0
16,0
16,0
16,8
17,0
27
21
29
16
9
ALDER: Beregnet snittalder for spillvannsnett (10 %)
14,0
13,0
13,0
13,0
13,1
15
22
23
17
14
56
58
AVFALLSSORTERING: Andel husholdningsavfall
utsortert (10 %)
90,0
89,0
89,0
GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing
6306,7 6472,8 6421,6 6439,6 5639,8
44
43
52
(10 %)
Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 63 av 70
Brukerperspektiv
Teller 2,5 % av det samlede barometeret
Karakter og plassering
Kommunens eget resultat
Plassering
Trend
BRUKERPERSPEKTIV
KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014
Kolonne1
2010 2011 2012 2013 2014 Trend
PLEIE OG OMSORG: Undersøkelser i institusjon, siste
1,0
1,0
2,7
2,7
4,3
287 290 240 252 194
tre år (20 % vekt innen sektoren)
PLEIE OG OMSORG: Undersøkelser i hjemmetjenesten, siste tre år (20 % vekt innen sektoren)
1,0
1,0
2,7
2,7
2,7
294
296
255
261
259
BARNEVERN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år
(20 %)
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
137
122
122
130
149
BARNEVERN: Har system for brukerundersøkelser (20
%)
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
192
198
208
238
248
SOSIALTJENESTEN: Undersøkelser i sektoren, siste tre
år (20 %)
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
104
110
145
164
164
INNBYGGERNE: Tilfredshet (Difi-undersøkelsen i
2013) (10 %)
Hva forteller tallene?
Denne indikatoren teller svært lite samlet i Kommunebarometeret. Den er imidlertid med for å
understreke betydningen av at kommunene faktisk har systemer og spør sine innbyggere om hvordan
tjenestetilbudet oppleves.
I år har vi også inkludert svarene fra Difis innbyggerundersøkelse i denne kategorien. Her må vi påpeke at
bare om lag 150 kommuner har hatt nok svar til å bli rangert av oss – og det er knyttet stor usikkerhet til
tallene for de minste kommunene som er med.
For å skille mellom kommunene har vi brukt de tre siste årene som basis: Kommuner som har hatt
brukerundersøkelse i tre av tre år kommer foran de som har hatt undersøkelse i ett av tre år. Når verdien
= 3 (se oversikt på neste side), betyr det at kommunen har svart positivt på spørsmålet om undersøkelse
eller system for undersøkelse i alle de tre siste årene.
I år har SSB sluttet å publisere informasjon om kommunene har brukerundersøkelser i sosialsektoren.
Nøkkeltallet er inntil videre fortsatt med i vårt barometer.
Tallene fra SSB har en svakhet innen pleie og omsorg. Her finnes kun informasjon om hvorvidt kommunen
har system for brukerundersøkelser, ikke om de faktisk er gjennomført. I barnevernet spørres det både om
kommunen har system for, og bruker, spørreundersøkelser.
I grunnskolen er Elevundersøkelsen obligatorisk, slik at den ikke kan skille kommunene mellom de som har
og ikke har undersøkelser. Det vi ikke har data for er i hvor stor grad funnene i undersøkelsene faktisk blir
fulgt opp og leder til bedre tjenester. Vi antar at kommuner som ofte spør brukerne i alle fall vil være i
best stand til å vurdere hvor utfordringene til en hver tid oppleves som størst blant brukerne.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 64 av 70
Kommunens rapporterte tall – målt mot de beste
Kommunens eget resultat
BRUKERPERSPEKTIV
KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014
PLEIE OG OMSORG: System for brukerundersøkelser,
0
0
1
1
2
institusjon (20 % vekt innen sektoren)
Trend
De 5 % beste hvert år
.
2010 2011 2012 2013 2014
3
3
3
3
3
PLEIE OG OMSORG: System for brukerundersøkelser,
hjemmetjeneste (20 %)
0
0
1
1
1
3
3
3
3
3
BARNEVERN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år
(20 %)
0
0
0
0
0
2
2
2
2
2
BARNEVERN: Har system for brukerundersøkelser (20
%)
0
0
0
0
0
3
3
3
3
3
SOSIALTJENESTEN: Undersøkelser i sektoren, siste tre
år (20 %)
0
0
0
0
0
2
2
2
3
3
INNBYGGERNE: Tilfredshet (Difi-undersøkelsen
i 2013) (10 %)
5
Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall – og viser trenden i utviklingen det siste året.
Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet – hvor lista
ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler
kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen.
De beste i landet
Plass
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
Kommune
Mandal
Stange
Asker
Lom
Tønsberg
Lillehammer
Porsgrunn
Lier
Orkdal
Sandefjord
Skaun
Hemne
Drammen
Bærum
Vennesla
Fylke
BRUK1BRUK2BRUK3BRUK4BRUK5BRUK6
Vest-Agder
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
4,6
Hedmark
6,0
6,0
6,0
6,0
2,7
6,0
Akershus og Oslo 6,0
6,0
6,0
6,0
4,3
5,0
Oppland
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
Vestfold
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
3,4
Oppland
6,0
6,0
6,0
6,0
2,7
4,9
Telemark
6,0
6,0
6,0
6,0
2,7
4,8
Buskerud
6,0
6,0
6,0
6,0
2,7
4,7
Sør-Trøndelag
6,0
6,0
6,0
6,0
2,7
4,6
Vestfold
6,0
6,0
6,0
6,0
2,7
4,5
Sør-Trøndelag
6,0
6,0
6,0
6,0
4,3
Sør-Trøndelag
6,0
6,0
6,0
6,0
4,3
Buskerud
6,0
6,0
3,5
6,0
6,0
5,0
Akershus og Oslo 6,0
6,0
6,0
6,0
1,0
4,9
Vest-Agder
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
1,9
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 65 av 70
De beste i kommunegruppa
Plass
23
40
42
80
87
107
111
125
126
127
129
132
146
154
159
Kommune
Dønna
Masfjorden
Åseral
Rendalen
Hattfjelldal
Karlsøy
Norddal
Berlevåg
Gratangen
Kvæfjord
Lierne
Sandøy
Træna
Jondal
Engerdal
Fylke
BRUK1BRUK2BRUK3BRUK4BRUK5BRUK6
Nordland
6,0
6,0
6,0
6,0
1,0
Hordaland
6,0
6,0
3,5
6,0
2,7
Vest-Agder
2,7
6,0
6,0
6,0
1,0
Hedmark
4,3
4,3
3,5
6,0
2,7
Nordland
4,3
4,3
3,5
6,0
1,0
Troms
6,0
2,7
3,5
6,0
1,0
Møre og Romsdal 4,3
6,0
1,0
6,0
1,0
Finnmark
6,0
6,0
1,0
4,3
1,0
Troms
4,3
4,3
3,5
4,3
1,0
Troms
1,0
1,0
6,0
6,0
2,7
Nord-Trøndelag
6,0
6,0
3,5
1,0
2,7
Møre og Romsdal 4,3
4,3
6,0
1,0
2,7
Nordland
1,0
1,0
6,0
6,0
1,0
Hordaland
4,3
4,3
1,0
6,0
1,0
Hedmark
4,3
4,3
3,5
1,0
6,0
De beste i fylket
Plass
125
143
168
169
197
198
224
225
303
312
318
330
346
347
383
Kommune
Berlevåg
Båtsfjord
Nesseby
Lebesby
Sør-Varanger
Tana
Karasjok
Kvalsund
Gamvik
Alta
Loppa
Nordkapp
Porsanger
Kautokeino
Hammerfest
BRUK1 BRUK2 BRUK3 BRUK4 BRUK5 BRUK6
6,0
6,0
1,0
4,3
1,0
4,3
4,3
1,0
6,0
1,0
2,7
2,7
3,5
4,3
2,7
6,0
6,0
1,0
2,7
1,0
6,0
6,0
1,0
1,0
2,7
1,0
1,0
3,5
6,0
2,7
6,0
6,0
1,0
1,0
1,0
4,3
4,3
3,5
1,0
1,0
2,7
2,7
1,0
2,7
1,0
2,7
2,7
1,0
1,0
1,0
4,8
4,3
2,7
1,0
1,0
1,0
2,7
2,7
1,0
1,0
1,0
1,0
2,7
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
2,7
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
3,9
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 66 av 70
De kommunen likner mest på
Plass
84
107
159
174
225
267
280
318
333
335
348
377
384
406
417
Kommune
Kåfjord
Karlsøy
Engerdal
Leka
Kvalsund
Beiarn
Torsken
Loppa
Fosnes
Namsskogan
Kvænangen
Vang
Måsøy
Solund
Bygland
BRUK1 BRUK2 BRUK3 BRUK4 BRUK5 BRUK6
6,0
6,0
1,0
6,0
1,0
6,0
2,7
3,5
6,0
1,0
4,3
4,3
3,5
1,0
6,0
4,3
4,3
3,5
2,7
1,0
4,3
4,3
3,5
1,0
1,0
1,0
4,3
3,5
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
6,0
1,0
4,3
2,7
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
3,5
1,0
1,0
1,0
1,0
3,5
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
2,7
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
2,7
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
Andre fakta
Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av
kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov
oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året.
Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de
nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe.
Topp 5 % i Kommune-Norge
BRUKERPERSPEKTIV
PLEIE OG OMSORG: System for brukerundersøkelser,
institusjon (20 % vekt innen sektoren)
Trend
Andel som ble bedre siste år
.
KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014
2010
2011
2012
2013
2014
3,0
3,0
3,0
3,0
3,0
40
47
54
55
49
PLEIE OG OMSORG: System for brukerundersøkelser,
hjemmetjeneste (20 %)
3,0
3,0
3,0
3,0
3,0
42
51
56
57
49
BARNEVERN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år
(20 %)
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
53
37
50
51
75
BARNEVERN: Har system for brukerundersøkelser (20
%)
3,0
3,0
3,0
3,0
3,0
74
66
62
63
65
SOSIALTJENESTEN: Undersøkelser i sektoren, siste tre
år (20 %)
2,0
2,0
2,0
3,0
3,0
33
56
76
73
INNBYGGERNE: Tilfredshet (Difi-undersøkelsen
5,0
i 2013) (10 %)
Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 67 av 70
Utvikling i folketall framover
Denne grafikken viser hvordan SSB forventer at folketallet skal utvikle seg i kommunen over de kommende
fireårsperiodene, målt mot 2013.
Forventet utvikling i folketall (2013 = 100)
140
130
120
Aksetittel
110
100
90
80
70
60
Barn i
barnehagealder (1-5
år)
Barn i skolealder,
barnetrinnet (6-12
år)
Barn i skolealder,
ungdomstrinnet (1315 år)
Innbyggere 67-79 år
2017
121
78
92
2021
2025
133
78
70
133
88
73
Innbyggere 80-89 år
Innbyggere 90 år og
eldre
107
85
108
109
100
83
109
117
117
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 68 av 70
Generelt om Kommunebarometeret
Barometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport. Hensikten er å gi et oversiktlig bilde av hvordan
kommunens nøkkeltall er, i forhold til resten av Kommune-Norge.
Målgruppe: Først og fremst lokalpolitikere i kommunestyret. Målet er at politikere kan bruke barometeret
som en veileder til hvilke områder det kan være verdt å konsentrere seg om.
Alle data er hentet ut fra offentlige registre, og bearbeidet av Kommunal Rapport.
Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller
ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer
når Kommune-Norge rangeres. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å anta at det
kan være noe å hente på å se på hva de beste kommunene gjør.
Denne analysen i hovedsak basert på foreløpige Kostra-tall for 2013, samt data fra andre kilder. I de
tilfellene kommunen ikke har levert data, eller vi kjenner til at data er rapportert feil, har vi antatt at
kommunen er gjennomsnittlig. Rapporten baserer seg i all hovedsak på konserntall. Karakteren for hver
enkelt sektor er satt uten hensyn til inntektsnivå. I totaltabellen har vi imidlertid justert for korrigert
inntekt.
Plasseringene for tidligere år er korrigert for å være mest mulig sammenliknbare med årets barometer.
Kvalitet på rapportering: I all hovedsak er det kommunene selv som rapporterer tallene. Vi får ikke
kontrollert om disse stemmer, men vi har i noen få tilfeller manuelt fjernet åpenbart gale tall. Hvis
kommunen ikke er nøye med rapporteringen, vil den imidlertid heller ikke ha utbytte av å sammenlikne
seg med andre.
Der kommunen mangler tall: I alle tilfeller der kommunen mangler tall, har vi antatt at kommunen er
gjennomsnittlig. Hensikten er å få med alle i barometeret.
Korrigert inntekt: Kommunens inntekter, inkludert eiendomsskatt, konsesjonskraft og utbytte, korrigert
for beregnet utgiftsbehov. 100 = kommunens økonomiske forutsetninger er som for landsgjennomsnittet.
Justering for korrigert inntekt i totaltabellen: Karakterene for hvert nøkkeltall er multiplisert med
nøkkeltallets vekt. Summen er deretter justert for korrigert inntekt (KI). Alle med KI over 175 (Bykle,
Modalen, Eidfjord, Sirdal og Åseral) er satt til KI = 175 – ellers ville det være umulig for de rikeste
kommunene å havne annet sted enn nederst på totaltabellen. Siden det er usannsynlig at siste krone i
inntekt gir like mange tjenester som første krone, deler vi KI skjønnsmessig på 3, for å begrense hvor mye
KI påvirker tabellen. Produktet multipliseres så med summen av nøkkeltallene. Formel: 1 + ((KI-1)/3) =
Justert KI.
Karakterfordeling: 1,0 er dårligst, 6,0 er best. De 5 % med best verdi på nøkkeltallet, får karakteren 6,0. De
5 % med dårligst verdi, får 1,0. Kommuner med verdi mellom 1 og 6 får karakter ut fra hvor nær de er de
beste. På et nøkkeltall kan det derfor vært svært mange med karakteren 5,0 eller bedre – for andre
nøkkeltall kan det være et stort sprang fra de beste til de nest beste. Karakteren gir dermed uttrykk for
hvor god prestasjonen er, den indikerer ikke bare hvor på resultatlista kommunen befinner seg.
Mediankommunen: Betegner den kommunen som ligger akkurat på midten av tabellen. Må ikke
forveksles med landsgjennomsnittet – på noen nøkkeltall ligger mediankommunen mye nærmere topp
eller bunn fordi verdiene er skjevt fordelt.
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 69 av 70
Endringer i barometeret fra tidligere år
Barometeret må utvikles hvert år. Både fordi det kommer nye nøkkeltall, andre fjernes og vi får økt
kunnskap om hva som er interessant og nyttig.
I år har vi disse nye nøkkeltallene:
Grunnskole: 1. Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, 1.–10. trinn. 2. Andel elever
som får spesialundervisning, snitt siste fire år (lav andel blir regnet som bra). 3. Foreldrebetaling ved full
plass i SFO. 4. Gruppestørrelse 1.–10. trinn, målt mot medianen i egen kommunegruppe. 5. Andel elever
på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver, alle prøver på alle trinn, snitt siste tre år.
Eldreomsorg: 1. Andel av innbyggerne over 80 år som får tjenester. 2. Andel innbyggere over 80 år som får
tjenester, snitt siste fire år. 3. Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand. 4. Andel av
brukere med omfattende behov, snitt siste fire år. 5. Antall sykehjemsplasser som brukes av innbyggere
over 80 år, som andel av befolkningen over 80 år. 6. Antall opphold på én korttidsplass siste år
(gjennomstrømming).
Barnevern: 1. Andel saker med tiltak i hjemmet (høy andel er bra). 2. Avsluttete undersøkelser per årsverk
knyttet til saksbehandling og administrasjon.
Barnehage: 1. Ansatte i alt med pedagogisk utdanning.
Helse: 1. Andel som har fullført helseundersøkelse senest på 1. skoletrinn. 2. Andel hjemmebesøk hos
nyfødte innen to uker.
Sosialhjelp: 1. Samlet andel som får gjeldsråd. 2. Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende
arbeid, per mottaker.
Kultur: Nye nøkkeltall: 1. Sysselsatte innen kulturformidling. 2. Antall timer i musikk- og kulturskole per
elev. 3. Kinobesøk per innbygger. Begge er hentet fra Norsk kulturindeks, utarbeidet av Telemarksforsking.
Økonomi: 1. Netto finansutgifter, eksklusive avdrag.
Enhetskostnader: 1. Netto utgifter per barn med tiltak i barnevernet. 2. Netto utgifter til somatiske
tjenester, per innbygger.
Brukerperspektiv: 1. Innbyggernes tilfredshet (Difi-undersøkelsen 2013, bare kommuner med minst 20
svar er med).
FORELØPIG UTGAVE | Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport | Side 70 av 70