Transcript Jeg er bosatt i Hasvik på Sørøya

www.slippen.no
A.s Havøysund Patentslipp
Innhold
Kjære leser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2
Oppstarten og årene på «andresida» . . . . . . . . . .
4
Gjenoppbygging og utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . .
7
Styre og eiere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
11
Ansatte gjennom tidene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
12
Grunnstøtinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
14
Ombygging av «Nymodena» . . . . . . . . . . . . . . . . . .
16
Tørrdokka kommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
18
Produkter og produktutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . .
20
Kontakten med markedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
22
Generasjonskundene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
23
Slippen og Volvo Penta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
25
Jubileumsskrift
A.s. Havøysund Patentslipp
fra baug til hekk
Havøysundlinja . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
28
Fra lager til butikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
31
I redaksjonen:
Ernst Seppola (red.)
Per Asle Seppola
Bernth R. Sjursen
Trivsel og miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
32
Fag og kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
34
Dagens ansatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
37
Styreformannens side . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
38
Veien videre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
39
Utgitt: Desember 2010
Grafisk produksjon:
Fagtrykk Idé as
www.slippen.no
1
A.s Havøysund Patentslipp
Kjære leser
Å være 75 år i 2010 og fortsatt frisk, oppegående og arbeidsfør er ikke lenger noen
sensasjon.
fra tidligere tider. En stor takk til alle dere som
har hatt og som i dag har sin arbeidsplass hos
oss.
Som verkstedbedrift på Finnmarkskysten med
fiskerier og fiskebåter som det eneste virkelige
inntektsgrunnlaget – og en næring som i alle år
har slitt og stadig sliter med store omstillinger
og opp- og nedturer, er en slik alder likevel noe
som blir lagt merke til.
Det har vært gjort mange store investeringer
gjennom årene. Byggingen av overbygget tørrdokk i 1994 er den desidert største, og som
gjorde at vi nå skulle spille i en høyere divisjon.
Vi fikk kontakt med nye og større båtkunder,
kunder med erfaring fra andre verksteder og
større forhold, og vi ble nå målt mot andre verksteder etter effektivitet og pris. Slik konkurranse er sunn, krevende og utfordrende, og
vi har bevist at vi kan levere. Utfordringer er
det nok av hele veien, men kombinasjonen av
gode fasiliteter og utstyr, og ikke minst dyktige
fagfolk, har gjort at vi kan konkurrere om jobbene.
At en bedrift klarer seg over så lang tid beror
på mange forhold, men to ting er likevel helt
avgjørende; at det finnes kunder som velger å
komme igjen, og at bedriften har dyktige
ansatte som blir. Dette har skjedd hos oss. Vi
har et stort antall trofaste kunder, store som
små, som gjennom alle år har benyttet oss til
sine oppdrag, både fra nærmiljøet, og langt
utenfor kommunen. Betydelige beløp er blitt
lagt igjen i Havøysund fra våre kunder gjennom årene.
De ansatte er bedriftens største aktivum. Uten
dyktige mekanikere, sveisere etc., nytter det
ikke med overbygget tørrdokk, sveisehall eller
andre flotte fasiliteter. Det er de ansatte som utfører jobbene, og som for kundene blir bedriftens virkelige ansikt utad. Fra tidligere å
måtte importere arbeidskraft fra andre kommuner, har vi over tid klart å bygge opp et
sterkt verkstedmiljø lokalt.
I løpet av 75 år har det vært mange navn på
lønningslista hos oss. Det er ikke mulig å nevne
alle, men vi har tatt frem noen navn i naturlige
sammenhenger i de forskjellige artiklene du
finner i heftet. Du finner også noen fellesbilder
2
Det har aldri vært tradisjon å gå nordover for å
reparere, med mindre det oppstår havari og
reparasjonene må skje der kunden befinner
seg. Vi opplever imidlertid nå mer at kunder
lenger vest og sør kommer til oss for å få utført
A.s. Havøysund Patentslipp. Foto; Fotograf Hermansen.
www.slippen.no
A.s Havøysund Patentslipp
Etter at utbyggingen av Snøhvit i kom i gang i
2003, har etterspørselen etter fagfolk i vårt nærområde vært stor, og fristelsene sikkert mange
for de med den rette faglige bakgrunn. Så langt
har vi ikke mistet èn ansatt til Melkøya, og er
derfor glad over å ha klart å beholde vår faglig
dyktige arbeidsstokk.
Vi er stolt av å kunne markere de 75 årene det
har «gått rundt» hos oss ved å utgi dette heftet,
som er en oppsummering av viktige hendelser
fra 1935 og fram til i dag.
A.s. Havøysund Patentslipp. Foto; Fotograf Hermansen.
planlagt vedlikehold. Spesielt har dette skjedd
i forbindelse med våre fiskebehandlingslinjer
hvor flere båter fra Vestlandet har bestilt linje
og kommer til oss for montering. Det setter
Havøysund på kartet, og oss som en fullverdig
leverandør.
Du kan lese om oppstarten og driften på fastlandsida, Asle Seppolas overtakelse i 1942 og
hans gjenoppbygging etter krigen og utvikling
på øysiden – og ellers interessante ting vi
ønsker å fortelle om.
Kos deg med heftet, og få et innblikk i en verkstedbedrifts verden – og hverdag.
Brønnbåten «Robris» (46,5m) av Harøy på tur inn i dokka. Båten er den største vi har dokksatt.
www.slippen.no
3
A.s Havøysund Patentslipp
Oppstarten og årene
på «andresida»
Av Ernst Seppola
Lørdag 31. august 1935 trommet lensmann
Edvard Høydahl sammen noen utvalgte
personer i sitt hjem i Havøysund. Hensikten
var å stifte et selskap med det formål å drive
slipp og mekanisk verksted.
Planene var allerede godt forberedt, i og med at
de samme personene, kjøpmann Bright Bysting,
båtbygger Harald Amundsen, Alfred Jacobsen,
fru Valborg Høydahl og lensmann Edvard
Høydahl den 29.6. hadde inngått skriftlig avtale
om å tegne aksjer i selskapet. Møtet ble ledet
av lensmann Høydahl og de frammøtte tegnet
seg for i alt 30 aksjer a kr 100,– i selskapet A.s
Havøysund Patentslipp.
Største aksjonær var initiativtaker Edvard Høydahl
med 12 aksjer, som også ble valgt som styrets
formann. Som styremedlemmer ble valgt
Bright Bysting og Harald Amundsen. Som
varamedlemmer; Valborg Høydahl og Alfred
Jacobsen.
Plasseringen av bedriften var allerede avklart
ved at det var gjort leieavtale 9.8.35 med kjøpmann Bright Bysting om leie av eiendommen
Langstrand på fastlandssiden fra 1.1.1936. Leieavtalen gikk over et tidsrom av 30 år og til en
årlig leie kr 50,–. Det var også inngått kontrakt
den 30.8.35 med båtbygger Harald Amundsen
som påtok seg å leie slippanlegget fra den dag
dette var ferdig, og være ansvarlig for oppsetting og avløpning. Som godtgjørelse skulle
Amundsen ha 10% av alle opphalingsgebyrer
mv. Videre skulle Amundsen avgi til selskapet
20% av alle brutto arbeidsinntekter.
Det ble videre besluttet at «selskapets virksomhet skal utelukkende gaa ut paa reparasjon, puss
og nybygg av fartøier, hvortil det anlagte slipparrangementet med huse og øvrige innretninger
skal benyttes».
Tre av stifterne, lensmann Edvard Høydahl, fru Valborg
Høydahl og kjøpmann Bright Bysting. (Foto; Måsøy
Museum)
4
I protokollen kan vi lese fra styremøte 16.12.
1935;
• Fastsettelse av leie for anleggets nye beboelseshus ved slippen. Leien ble enstemmig satt til
kr 5,– pr mann pr mnd, dog saaledes at den
samlede leie ikke kan gå lavere enn til kr 10,–
pr mnd.
• Brannforsikring av slippanlegget. Det ble besluttet avholdt takst snarest mulig.
• Laan. Enstemmig gis formannen bemyndigelse
til å undersøke, eventuelt underhandle om et
driftslaan paa kr 6.000,–. Verditakst blir
eventuelt å la avholde over anlegget.
www.slippen.no
A.s Havøysund Patentslipp
I styremøte 13. mai 1936 behandles følgende
sak;
Til behandling forelaa henstilling fra slippens
arbeidere om endring av den stipulerte husleie i
slippens beboelseshus fra kr 5,– pr mnd pr mann
til kr 25,– pr mnd fra 1. mars å regne. Lys og
brensel er exklusive.
Fra styremøte 13. november 1936 leser vi;
1. Formannen meddelte at slippen nå har bygget
lagerhus 6x15 m i 2 etasjer. Videre er det
under bygging mekanisk verksted med smie.
2. Arbeiderne har nedlagt sitt arbeid og vil ikke
gjenoppta arbeidet med mindre de får sitt
tilgodehavende samt garanti for fremtidig 14
daglig lønning.
Dette har resultert i problemer med 2 fartøyer
som er inne for reparasjon.
Det går videre frem av protokollen 13.11.36 at
Harald Amundsen ikke kan fortsette driften
under de gjeldende betingelsene, men skal besørge ferdigstillelse av de nevnte 2 fartøyene.
Med hensyn til den videre drift besluttedes å
utsette behandlingen til et senere møte.
Følgende er sakset fra Vest-Finnmark Arbeiderblad mars 1937:
Faksimile VestFinnmark Arbeiderblad, 1937.
www.slippen.no
10. mars 1938 leser vi at lensmann Edvard
Høydahl skal flytte fra Havøysund, hvilket
nødvendiggjør ansettelse av ny leder eller
eventuelt overdragelse av slippanlegget til en
dyktig fagmann som kan drive det for egen
regning.
Lensmann Høydahl er fortsatt i bedriften i
følge referat fra styremøte 18. september 1940.
Vi leser;
Sak 1: Selskapets drift 1938 og 1939. Herunder
var til stede nuværende formann Alfred
Jørgensen og montør Rolf Brochmann.
Alfred Jørgensen fremla regnskapene som
viser seg ikke å være tilfredsstillende
revidert, hvorfor disse foreløpig ikke kan
godkjennes. Det pålegges revisor å få
ferdigrevidert regnskapene. Det ansettes
ny revisor.
Angående den fortsatte drift av verkstedet besluttedes; Verkstedet stenges og averteres til
salgs eller til leie, da driften hittil kun har bragt
tap. Slippens fortsatte drift blir avhengig av at
driften balanserer. Det framgår av regnskapene
at arbeidskonto svikter betydelig. Arbeidsbetalingen må derfor settes op. Foreløpig vil der bli
beregnet kr 1,70 for trearbeide. Akkorder tas
ikke med mindre systemet er helt gjennomført
for såvel arbeidere som for slippen. I slike
tilfeller beregnes slippens fortjeneste til 20% av
den som arbeiderne påtar seg. I det hele må så
Lensmann Høydahl og hans stab på fastlandssiden.
Båten lengst til høyre i bildet er «Orion» av Nordvågen
under forlenging. (Foto; Måsøy Museum)
5
A.s Havøysund Patentslipp
vel arbeidspriser som materialpriser bringes i
overensstemmelse med nuværende prisnivå.
Sak 2: Enstemmig besluttedes å gi lensmann
Høydahl obligasjon kr 16.000,– i slippanlegget.
Møtet fortsetter neste dag:
Fra aksjonærmøte 19. september 1940 leser vi at
for Valborg Høydahl møtte Birger Bjørnå iflg fullmakt.
Sak 3: Ansettelse av revisor. Enstemmig ansettes
Thorleif Bjørnå, Havøysund.
Sak 4: Alfred Jacobsen og Thorleif Bjørnå gis
fullmakt til å iverksette generalforsamlingens beslutning om ryddiggjørelse av
verkstedet og smien.
Sak 5: Videre gis de samme herrer fullmakt til,
sammen med Alfred Jørgensen å ta avgjørelser i spørsmål som ikke kan avgjøres av Alfred Jørgensen alene.
Sak 6: De 3 aksjonærer (Edvard Høydahl, Alfred
Jacobsen og Birger Bjørnå) fortsetter som
styre i Slippen. Som styreformann valgtes
enstemmig Edvard Høydahl og som nestformann Alfred Jacobsen.
Sak 7: Det søkes truffet en ordning hvoretter Alfred Jørgensen og formann Johannes
Pettersen kan få overta anlegget og drive
det videre enten som aksjeselskap eller
som personlig selskap.
Møtet er underskrevet av Edvard Høydahl,
Alfred Jacobsen og Birger Bjørnå, og er det siste
møtet avholdt med daværende eiere og styre.
Iflg protokollen er det ikke avholdt styremøter
i 1941.
Neste møte i samme protokoll er avholdt 31.
august 1942 i Asle Seppolas hjem og ledet av
Asle Seppola. Her tegner Asle Seppola seg for
26 aksjer, Asta Seppola 3 aksjer og poståpner
Jens Mikkelsen 1 aksje. Asle Seppolas historie
kan du lese om på neste side.
Slippanlegget på fastlandssiden i 1938. (Foto; Måsøy Museum)
6
www.slippen.no
A.s Havøysund Patentslipp
Gjenoppbygging
og utvikling
Skrevet av Asle Seppola i april 1994
Asle Seppola kom til Havøysund og overtok
anlegget i 1942. Her ledet han bedriften på
fastlandssiden årene fram til nedbrenning
og evakuering høsten 1944. I 1946 startet
han gjenoppbyggingen på øysiden.
Her er hans fortelling:
«Etter å ha jobbet i Honningsvåg hos Brødrene
Seppola, min far og onkel, i 10 år, fikk jeg
forespørsel av Trygve Olsen om å overta en
eksisterende bedrift i Havøysund, bestående av
slipp og mek. verksted beliggende på fastlandssiden. Eieren lensmann Høydahl var flyttet fra
Havøysund og bedriften skulle selges.
Jeg ble interessert, og snakket med min far. Vi
reiste til Havøysund for å se på anlegget som
var i drift med 7–8 mann, og vi fant bedriften
interessant. Slippen kunne ta opp båter på 75
fot, og hadde et lite mekanisk verksted, kai og
en snekkeravdeling. Det ble tatt kontakt med
Høydahl og overtakelsen ble hurtig ordnet. Jeg
var gift og hadde et barn. Jeg fikk ordnet med
leilighet på øya, og Asta, Jan Erik og jeg flyttet
til Havøysund i juli 1942.
Slippen, som lå på fastlandssiden, syntes jeg var
upraktisk og tungvint, både av hensyn til bebyggelsen, hurtigrutekaien og strømforholdene,
så jeg begynte straks å se meg om etter egnede
forhold på øysiden.
Vi likte oss godt i Havøysund, og driften holdt
frem inntil tyskerne raserte og brente anlegget
høsten 1944. Det ble evakuering, og vi reiste
med «Svælen», tilhørende Johannes Olsen. Vi
var tre familier ombord, brukte ca 14 dager på
www.slippen.no
turen, og havnet i Leknes i Lofoten. Her hadde
vi det meget bra, og ble der til krigen var slutt,
et opphold på 1 år og 4 måneder.
Etter evakueringen var vi tilbake i Havøysund
i februar 1946, etter en meget strabasiøs reise
med en gammel og lekk 50 fots skøyte. Vi hadde
da 3 barn, og flyttet inn i en boligbrakke som
vi var tildelt.
Nå ble spørsmålet om å bygge opp bedriften på
øysiden en selvfølge. Jeg hadde jo allerede før
evakueringen sett ut den eneste plassen som
ville egne seg både for slipp og plass til nødvendige bygg, Øra. Her var det før evakueringen
hovedsaklig plassert fiskehesjer som ikke skulle
bygges opp igjen. Jeg fikk kjøpe 12 mål, og det
har i ettertid vist seg å være riktig plass. Krigserstatningen jeg klarte å få var meget liten i forhold til de verdier som var gått tapt, så det ble
snart å gå ut på lånemarkedet. Til det hadde jeg
god støtte i Johannes Olsen.
Jeg startet med maskinverkstedet, som ble et
bygg i betong på 26o kvm, ferdig i 1947, samt
en kai på ca 150 kvm siden utvidet endel. Jeg
fikk også kjøpt inn en brakke på ca 160 kvm
som ble satt opp i 2 etasjer, og som ble benyttet
til snekkeravdeling. Det ble i størst mulig grad
benyttet egne folk til byggingen. Det ble etter
hvert mer å gjøre, og vi måtte få endel av våre
ansatte utenfor Havøysund, bl.a. fra Vesterålen.
Jeg fikk tak i en brakke, og av den bygget vi to
små leiligheter og to hybler. Disse brakkearbeidene var ferdige i løpet av 1949.
Slippen var jo en av de viktige anskaffelsene, så
den hadde jeg tenkt meget på, og plasseringen
7
A.s Havøysund Patentslipp
Slippvognen ble bygget i sin helhet ved vårt
verksted og delt slik at nedre vogn kunne brukes
separat.
Slippen ble ferdig i januar 1951, og første båt
på slipp var «Hjelmsøy», og slippen virket som
den skulle. Harald Amundsen, som var kjent
med slippanlegg, var til stor hjelp og støtte. Vi
kunne etter hvert ta opp båter inntil 85 fot.
Trygve Olsen med sønnen Trygve Johannes. «Ola Ryggefjord» i bakgrunnen.
var bestemt, idet kaien som var bygget hadde
fått den retning slippen burde ligge i, og graving
og planering var allerede gjort.
Det vi måtte ha av nye materialer som støpegods, kanaljern ble bestilt og bearbeidet ved
vårt verksted, og skinner, vinsj og H-bjelker ble
innkjøpt brukt. H-bjelkene fikk vi gratis av
Vegvesenet mot å fjerne dem fra elver etter
sprengte bruer, og frakte dem til Havøysund.
Det ble etter hvert meget å gjøre, og vi betjente
båter fra hele Finnmark. Det ble behov for flere
ansatte og behovet for boliger ble aktuelt. Jeg
fikk laget en tegning av en bolig med 4
leiligheter og 4 hybler som jeg fikk finansiert
gjennom Husbanken. Kjelleretasjen ble lager og
kontor, og bygget sto ferdig i 1959.
Mudringen av havna og i sundet førte etter
hvert til at skinnegangen måtte kuttes og kun
mindre båter kunne nå slippsettes. Man så nå
muligheten for langt bedre forhold for et slippanlegg inn mot havna, og begynte og arbeide
Slik anlegget så ut i 1963. Arbeiderboligen var ferdig i 1959. Kontor og lager i kjelleren.
8
www.slippen.no
A.s Havøysund Patentslipp
To slipper og betydelig større kapasitet. På gammelslippen står «Øra». På nyslippen «Ryis» og en ukjent lastebåt fra
Nordland. Året er ca 1967.
med planer om en ny og større slipp. Fiskerne
gikk etter hvert over til større båter, og vi fikk
forespørsler fra andre kunder som vi ikke
kunne betjene. Jeg begynte å arbeide med
finansieringen. Distriktenes Utbyggingsfond
(DU), Industrifondet og Statens Fiskarbank ble
løsningen.
Det ble satt i gang grunnarbeider med graving,
planering og støping av vanger for underlag for
skinnegangene. Det ble bestilt støpegods og
stålskinner, og arbeidene med bearbeiding satt
i gang. Til underlag for skinnegangen fra lavvann og 30 m ut i sjøen ble det brukt de
tykkeste pelene som var skiftet ut fra dampskipskaien, og disse ble hentet fra en tømmeplass. Pelene ble tilpasset i lengde og pelet ned
til fjell. På disse ble skinnene plassert og dogget
fast, deretter fylt opp med masser til skinnegangen. Slik ligger de fremdeles.
Slippvognen ble bygget i 42 m lengde og kunne
ta opp båter opptil 130 fot. Også denne vognen
var delt, slik at vi samtidig kunne ha båt på 50
www.slippen.no
fot som ble låst oppe, og en på 100 fot på nedre
del av vognen. Vinsjen ble innkjøpt brukt fra
Ballangen Gruber og tilpasset vårt behov. Alt
arbeid med slippen ble gjort ved vårt verksted.
Jeg hadde etter evakueringen hele tiden vært
opptatt med å gjenoppbygge bedriften, riktignok med større kapasitet, men etter behovet, og
jeg hadde brukt egne folk langt ut over det som
var forsvarlig for verkstedets drift.
Umiddelbart etter at slippen var ferdig, ble vi
nødt til, av hensyn til slippsetting, å bygge en
kaipir på 60 m langs slippen. Kaien tjente også
som reparasjonskai. Også dette ble gjort med
egne folk.
Arbeidene sto ferdige i 1965 og første båt på
slipp var «Karl Aas».
Etter sin tekniske utdannelse i 1967 begynte
Per Asle ved bedriften. Sommeren 1970 ble jeg
sykemeldt og var borte fra bedriften i et år.
Ernst var da ferdig med sin økonomiutdannelse
og overtok kontoret.
9
A.s Havøysund Patentslipp
I slutten av 60-årene fikk vi dårlige forhold i
fiskeriene. Det ble mindre å gjøre for slippen,
og store utestående fordringer. Dette førte til
likviditetsproblemer for bedriften. Trygve Olsen,
som da var ordfører i Måsøy, og med stor innflytelse sentralt, fikk i stand en overenskomst
om utvidelse av aksjekapitalen. Vi fikk Måsøy
Kommune samt en rekke av båteierne og
stedets bedrifter til å tegne den nødvendige
kapital som var en forutsetning fra bankhold,
samt en utvidelse av styret. Dette gjorde at man
ikke fikk stans i driften.
Etter min permisjonstid begynte jeg igjen å
jobbe, og det ble igjen med utvidelser. Bedriften
hadde fått innvilget nye lån og støtte fra DU til
sveisehall, kontorbygg med sanitæravdeling og
boliger i andre etasje, samt en del maskinelt utstyr. På grunn av større båter på slipp og tyngre
utstyr av alle slag, måtte vi anskaffe oss krane.
Det ble i 1974 innkjøpt en brukt tårnkrane på
3 tonn som forbedret hele situasjonen.
Den første slippen måtte flyttes og gi plass til
sveisehallen. Den ble flyttet parallelt med den
nye, og grunnarbeidene for sveisehallen startet.
Det ble et bygg i betongelementer, en meget
heldig og rimelig løsning, som også fikk
traverskrane. Kontor- og garderobe-/sanitærbygget ble satt i gang omtrent samtidig, og det
hele sto ferdig i 1978/79.
Asta og Asle Seppola i sitt hjem i Øytunveien 4. Huset sto
ferdig i 1950.
stattet den gamle i tre langs slippen, og større
krane har erstattet den gamle.»
Artikkelen er redigert av Ernst Seppola.
Etterord;
Asle Seppola døde 12.7.1995, året etter at han i
1994 fikk feire sin 80-års dag her i Havøysund,
og samtidig overvære innvielsen av den nye overbygde tørrdokka.
Etter at jeg ble pensjonist og helsen ikke var
den beste, bestemte vi oss i 1981, Asta og jeg, å
flytte til Oslo-området hvor våre to døtre, Aino
og Fanny, var bosatt. Dette ble et lykkelig valg
for oss alle, mener vi. Per Asle og May-Lis overtok vår bolig, som vi er meget glade for. Ernst
og Anne Therese har bygget sin egen bolig.
Driften av verkstedet har gått meget bra, og utbyggingen har fortsatt. Ny kai i betong har er-
Asle Seppola serveres grillmat på åpningsdagen for tørrdokka 24. juni 1994. Servitør og kokk er Frank Tore
Jørgensen.
SEPPOLA er fornorsking av slektsnavnet Seppälä, som kommer fra Junosuando-området
ved Torneelva, på grensen mellom Nord-Sverige og Nord-Finland. Navnet Seppälä, av
seppä ‘smed’ og endelsen -lä ‘sted’, dvs. ‘smedplassen’, er finsk, og har sin opprinnelse etter
Lars Larsson som oppdaget jernmalm i området i 1640, og fikk deretter livsvarig skattefritak. Seppälä-slekten utvandret til Norge og Skibotn midt på 1800-tallet.
10
www.slippen.no
A.s Havøysund Patentslipp
Styre og eiere
Av Ernst Seppola
Fra å være et selskap med eiere uten tidligere
verkstederfaring, ble A.s Havøysund
Patentslipp i 1942 overtatt av Asle Seppola
som hadde den nødvendige faglige bakgrunn
og var samtidig eneeier.
Denne endringen resulterte fort i en annen type
drift hvor selskapet nå begynte å tjene penger.
I hele perioden fra 1942 og fram til 1971 var
Asle Seppola daglig leder, og samtidig styreformann.
Den vanskelige perioden som oppsto rundt
1969-1970 med fall i oppdrag og inntekter,
gjorde det nødvendig med en omorganisering
og tilførsel av ny kapital. Bedriften gjennomgikk derfor i 1971 en endring på eiersiden ved
at lokale båteiere, fiskeindustrien og kommunen
tegnet seg for kr 100.000,– og 100 nye aksjer.
Aksjekapitalen ble da endret til kr 190.000,–
hvor Asle Seppola og Per Asle Seppola sto for
kr 90.000,–. Styret ble utvidet, og som ny styreformann ble valgt Oddvar J. Majala. Per Asle ble
konstituert som ny daglig leder.
Markedet endret seg, og bedre tider gjorde at
den nytegnede aksjekapitalen ikke ble benyttet,
men kunne tilbakebetales ved utløsing av de
nye aksjonærene.
Per Asle og Ernst Seppola overtok etter noen år
disse aksjene, og familien Seppola eide igjen
alle aksjene.
Modellen med utvidet styre og styrets formann
utenfor familien ønsket eierne å fortsette med.
www.slippen.no
Etter fire år i styreformannsstolen, sa Oddvar J.
Majala fra seg gjenvalg i 1975, og Olaf Larsen
ble valgt som ny styreformann.
Olaf Larsen satt som formann i 10 år fram til
1985, da Asle Seppola igjen var tilbake fram til
1989. Arvid Jensen i AS Bedriftskompetanse
var styreformann fra 1989 og fram til 1997.
Arvid Mathisen har siden1997 ledet bedriftens
styre.
Ledelsen er glad over å ha et aktivt styre, og en
styreformann som er tilgjengelig og rådgiver i
vanskelige spørsmål.
Thorbjørn Mathisen kom inn på eiersiden for
en periode i 1993 i forbindelse med bygging av
dokka og utvidelse av aksjekapitalen.
Slippen gjennomgikk i 2007 en fisjon hvor A.s
Havøysund Patentslipp ble skilt ut som driftsselskap, og det tidligere selskapet fortsatte som
eiendomsselskap, Mekano Eiendom AS, hvor
familien Seppola sitter med alle aksjene.
Eiendomsselskapet eier igjen 100% av aksjene
i driftsselskapet.
Bakgrunnen for fisjonen var å beskytte de store
verdiene som er bygget opp gjennom mange år,
og samtidig legge til rette for et framtidig
generasjonsskifte.
Per Asle og Ernst Seppola har vært bedriftens
daglige ledere siden 1981 og hovedaksjonærer
siden 1993.
11
A.s Havøysund Patentslipp
Ansatte gjennom tidene
Av Per Asle Seppola
Det har vært en jevn økning i antall ansatte
fra oppstarten i 1935 og fram til i dag. Antallet
har økt i takt med en gradvis utbygging ved
bedriften. Det er ikke mulig å nevne alle som
har vært innom, men vi har likevel valgt å ta
frem noen nøkkelpersoner, og har funnet
fram de få fellesbildene vi har i arkivet.
Den første tiden var erfarne skipstømmermenn
og smeder de viktigste fagarbeiderne, mens i
dag er behovet for fagarbeidere størst innen
sveisefaget – motormekanikerfaget og maskinarbeiderfaget.
I den første tiden kom mange av de ansatte fra
ulike steder i Nord-Norge, mens de ansatte i dag
har lokal tilhørighet.
Smeden Søren Sørensen var en dyktig fagarbeider, og ble i Havøysund i mange år. Han var
en viktig person for A.s Havøysund Patentslipp,
og hans dyktighet var anerkjent i vide kretser.
Rekke to fra venstre; John Ivar Lysbakk, Alf Henriksen,
Kenneth Johnsen, Ernst Johnsen, Jandulf Jensen, Frank T.
Jørgensen. Foran fra venstre; Karl Arne Hansen, Odd
Mikalsen, Berthur Olsen, Luis Campos, Ingvald
Mikkelsen, Børre Stabell. Bakerst ;Per Asle Seppola,
Ernst Seppola. Året er 1985.
Vi klarte å rekruttere fagarbeidere utenfra i
mange år framover, men måtte etter hvert innse
at eneste mulighet til stabil arbeidskraft, var å
rekruttere folk fra Havøysund.
Det tar tid å bygge opp kompetanse, men ved å
satse på gode emner, er ikke alltid utdannelse
nødvendig for å få gode fagarbeidere.
Det har vist seg flere ganger at skoletrette ungdommer er ført fram til fagbrev hos oss.
Bak fra venstre: Per Asle Seppola, Luis Campos, Thoralf
Stabell, Herulf Nilsen, Gerhard Nilsen, Oskar Eriksson,
Trond Hansen, Geir Arne Hansen, Kåre Andersen. Året er
1974.
12
Noen dyktige medarbeidere har forlatt oss, og
skapt egen karriere. Andre har reist bort noen
år, og prøvd andre arbeidsplasser. Flere er
kommet tilbake med ny erfaring å dele med oss,
både på godt og vondt.
www.slippen.no
A.s Havøysund Patentslipp
Fra venstre; Alf Henriksen, Andre Meyer, Birger Bjørnå, Kenneth Johnsen, Frank T. Jørgensen, Per Asle Seppola, Kenneth
Wiik, Rune Hansen, Jandulf Jensen, Bjørn Mikkelsen, Karl Berg, Svein M. Johnsen og foran frå venstre; Berthur Olsen,
Frode Johansen, Ernst Seppola. Foto: Bent-Eirik Reiertsen.
I april 1977 kom en mann og spurte om jobb.
Han var fra Havøysund, og var fagarbeider
innen maskinarbeiderfaget på Einar S. Nilsen
mekaniske verksted i Harstad. Oddvar Majala,
som var fast kunde der med sine båter der, sa
at det var en dyktig kar, og han får dere aldri
hit.
Jandulf kom, og ble hos oss, først som maskinarbeider og motormekaniker, og senere som
formann på verkstedet hvor han har satt sine
spor, inntil til han måtte gi seg pga helsemessige
problemer i 1996.
ca 10 år hos oss. Begge to sørget for å heve bedriften flere hakk innen sine fag. Bedriften ble
godkjent lærebedrift, og har siden ført mange
lærlinger fram til fagbrev.
Det store løftet i antall ansatte kom etter at
dokka var ferdig i 1994. Antallet økte fra 14 stk
til 24 på noen år. I dag er vi 28 medarbeidere,
en passe arbeidsstokk ut fra dagens drift.
En oversikt over dagens ansatte finner du
lenger bak i heftet.
På 80–90 tallet, hadde vi i mange år glede av to
personer utenfra som tilførte oss mye. Den ene
er Terje Larsen, som ble ansatt som utplassert,
nyutdannet ingeniør for et år, men ble i 10 år.
Terje var en skikkelig «handy man» som ikke
var redd for å ta i et tak, utenom sin teoretiske
kompetanse.
Den andre er Kenneth Wiik som fulgte med sin
kone nordover fra Bergen. Hun skulle være
lærer i Havøysund. Kenneth, som var fagarbeider fra Mjellem og Karlsen AS innen plateog sveisefaget, ble med nordover uten å vite at
A.s Havøysund Patentslipp fantes, og ble også
www.slippen.no
Tom Ditlefsen og Kurt Simonsen
13
A.s Havøysund Patentslipp
Grunnstøtinger
Av Per Asle Seppola
Året 1967 grunnstøtte lokalrutebåten
«Mårøy» på Rolvsøya i Vest-Finnmark og
det ble slått hull i skroget. I 1974 gikk fraktebåten «Langevåg» på land ved lykta på
Måsøya. Her er to historier om hva som
videre skjedde.
I vårt unike arkiv fant vi følgende rapport
etter fullført jobb, skrevet av vår kontorist Tore
Andersen.
Ved «Mårøy»s grunnstøting ble maskinrom og
lugarer fylt med vann, og motor og det elektriske
anlegget ble skadet. Båten ble slept til Havøysund, og tatt på slipp for reparasjon. Skadene
var omfattende på innredning, motor og det
elektriske anlegget.
For slippen var dette en omfattende reparasjon
der det ble plateskift på begge sider i maskinrommet, samt kjøl og spant, og hvor reparasjonstiden var viktig.
Maskinskrevet rapport over reparasjonen av «Mårøy».
Lokalbåten «Mårøy» på slipp i 1967.
Motoren, en 400 hk Wickmann, måtte demonteres
og fjernes for tilkomst. Motorer av denne typen
er tunge, og måtte plukkes helt fra hverandre,
og rengjøres snarest mulig på grunn av fare
rustskader etter sjøvannsinntrenging.
14
«Langevåg»
Våren 1974 gikk fraktebåten «Langevåg», 150
fot på land ved lykta på Måsøya.
Båten ble stående tom og forlatt, noe som
resulterte i at befolkningen på Måsøy fikk skodd
www.slippen.no
A.s Havøysund Patentslipp
«Langevåg» på slipp med store bunnskader. Hjullaster fra Alfred Jørgensen & Sønner AS er på plass og assisterer.
seg, bokstavelig talt. Her fantes det litt av hvert
om bord.
Båten ble berget og overtatt av brødrene Jørgensen
i Havøysund og tatt til Havøysund. Vi fikk
båten på slipp, og skulle sette i gang med
reparasjon og plateskift. Planen videre var at
båten skulle bygges om til brønnbåt.
Reparasjonen ville bli omfattende og legge beslag på slippvognene i hele vårsesongen. I et
ekstraordinært styremøte, og etter sterkt påtykk
fra Fiskarlaget, gikk styret inn for at båten kun
www.slippen.no
skulle repareres midlertidig for å ta hensyn til
den øvrige fiskeflåten, slik at de ikke skulle
miste verkstedtilbudet og måtte gå lange veier
for slippsetting. Dette var ikke noe populært
vedtak, og beslutningen skapte en god del
turbulens.
Skadene i baugen, ble «lappet» sammen, og
båten ble tatt til et verksted på Vestlandet for
reparasjon og ombygging. Båten er den lengste
som har vært slippsatt ved A.s Havøysund
Patentslipp.
15
A.s Havøysund Patentslipp
Ombygging av «Nymodena»
Av Per Asle Seppola
Ombyggingen av «Nymodena» er den største,
og den mest kompliserte jobben som er utført
hos oss. Tom Ditlefsen som den evige optimist,
mente vi måtte få dette oppdraget.
på utstyr og materiell, kalkulasjoner, skissing
og diskusjoner.
Her var det om å gjøre å ikke overse en skrue.
Jobben fikk vi.
Sammen med en representant fra Polarkonsult
AS i Harstad, møtte vi opp en vårdag i 2001 i
Skarsvåg for å besiktige båten, med den hensikt
å gi en fast pris på oppdraget.
Kanskje var et vellykket skifte av hovedmotor i
båten to år tidligere den tilliten vi trengte for at
rederiet torde å satse på oss.
Det ble mye planlegging, innhenting av priser
Planleggingen sammen med Polarkonsult AS
M/S «Nymodena» under inndokking.
16
www.slippen.no
A.s Havøysund Patentslipp
Fra avisomtale i
Finnmark Dagblad
høsten 2001.
startet samtidig som rivingsarbeidet, og det ble
et tett samarbeid under hele oppdraget, og
tegninger ble laget ofte etter at sveisearbeidet
var ferdig.
Dekk og romluker ble bygget om både på
shelterdekk og hoveddekk. Fiskebehandlingslinje i aluminium ble konstruert og montert.
Det ble laget et eget RSW-rom på hoveddekket.
Båten som var rigget som tråler-, snurrevad- og
garnbåt, og hadde eget fryserom, skulle nå bli
en moderne snurrevad- og notbåt med bulkrom, RSW og vakuumanlegg. Fryserom og
lasterom skulle bygges om til 3-delt bulkrom,
og isoleres for RSW.
Oppdraget startet 27.06. 2001, og var ferdig
19.10.2001, noe forsinket etter planen, men klar
for sildefiske.
Rivinga var en skrekkelig drittjobb, med brenning av skott og garnering, med skumisolasjon,
samt hugging og fjerning av forurenset betong.
Hekken måtte bygges om, eksisterende spill Triplex – tromler og vinsjer fjernes, fjerning av
en hjelpemotor, montering av ny og større
motor til drift av sidepropellene, samt generator.
Hydraulikkanlegget ble bygget om, 2 stk sidepropeller ble montert, ny astic og nye kombivinsjer. Nye kraner – Triplex og øvrig dekksutrustning ble montert. Nytt vakuumanlegg ble
installert.
www.slippen.no
Noen fakta;
7.339 arbeidstimer gikk med til oppdraget.
Totalkostnad kr 7.2 mill.
En rekke underleverandører var involvert.
Tilbakemeldingen fra rederiet har vært at alt
har fungert godt. Den 9.9.08 oppsto det brann
ombord i båten, og en ny og omfattende reparasjon ble utført.
Vi takker rederiet ved brødrene Alf Steinar og
Magne Thomassen for tilliten som ble vist
verkstedet ved dette og senere oppdrag på
«Nymodena».
17
A.s Havøysund Patentslipp
Tørrdokka kommer
Av Ernst Seppola
Det å kunne ta båter på land har alltid vært
selve livsnerven for i det hele tatt å kunne
drive i vår bransje. Slippvognene har derfor
i alle tiår vært et av våre aller viktigste
«verktøy».
Da vi sist på 1980 tallet ikke var i stand til å ta
på land de samme båtstørrelsene som før pga
slitasje og skader, og at båttypene i tillegg hadde
endret seg, måtte vi finne på noe.
Vi så samtidig at vi ikke hadde nok dybde uten
å gå lenger ut i sundet med skinnegangen. Et
tredje moment var at vi ønsket overbygg for å
få et moderne og konkurransedyktig anlegg.
Dette syntes vanskelig å kunne realisere over
en slipp slik vi så det.
Den første tanken var naturlig nok å bygge en
ny slippvogn med hydrauliske puter som kunne
ta på land de nye og moderne båtene som var
både bredere, høyere og dypere.
Vi var derfor mange ganger i tenkeboksen, og
begynte etter hvert å se andre muligheter – en
tørrdokk. Med denne ideen så vi at vi lettere
kunne realisere et overbygg, i tillegg til at en
tørrdokk hadde andre åpenbare fordeler i forhold til en slipp. Med denne løsningen kunne
vi også fortsette å bruke slippvognene til mindre
båter noen år.
Å bygge en ny vogn betydde at vi måtte fjerne
de eksisterende og bli uten slipp i hele byggeperioden, med det inntektsfall dette medførte.
Vi tok kontakt med AS Anlegg i Trondheim,
som da hadde avdeling i Hammerfest, og la
fram våre tanker. AS Anlegg tok ideen med
Styret på julebordet desember 1992 med en godt spiselig dokkmodell i marsipan. Modellen er designet og laget av bakermestrene og tidligere havøysundinger Atle og Jan Skorpen. Fra venstre; Åge Amundsen, Gerhard Olsen, Per Asle
Seppola, Jandulf Jensen, Ernst Seppola, Kenneth Johnsen (ansattes repr.), Arvid Jensen og Arvid Mathisen.
18
www.slippen.no
A.s Havøysund Patentslipp
dokk og kjørbart overbygg, og sammen med
Knut Bjørkum var vi i gang. Konsulent Myklebust
i Trondheim kom på banen og ideer begynte å
bli virkelighet. Finansieringen ble en sak for
seg, da dette prosjektet var for stort for oss å
kunne realisere på ordinær måte. Arvid Jensen
i AS Bedriftskompetanse var styreformann hos
oss i denne perioden, og hans rolle og kontaktnett skulle bli viktig for å få dette tunge prosjektet i mål.
Finnmark Fylke var frikommune i en periode
fram til utgangen av 1992. Dette ga muligheter
for at vi med dette prosjektet kunne oppnå
støtte utover det som ville vært mulig dersom
søknaden skulle behandles sentralt. Ved hjelp av
god lobbyvirksomhet fikk vi positiv behandling
i Utbyggingsetaten og tilsagn om lån og tilskudd på ca 9.6 mill.. Vedtaket ble gjort i møte
7.12.92, noen uker før frifylkeordningen opphørte.
Dokkprosjektet inkl. sakseplattform og ellers
det vi trengte i forbindelse med et slikt unikt
anlegg ble kalkulert til 14 mill. Dette ble også
sluttregningen. Den resterende finansieringen
ble ordnet gjennom Sparebank1 Nord Norge.
Egenkapitalen ble skaffet ved aksjeutvidelse
hvor Thorbjørn Mathisen gikk inn med frisk
kapital sammen med Per Asle og Ernst. Prosjektet
var dermed fullfinansiert.
AS Anlegg startet byggingen, og dokka som
hadde målene L50xB14 og portbredde 12.5
meter ble støpt i utsprengt/utgravet område ved
Polarbases anlegg i Rypefjord. Mens dette
arbeidet pågikk, var Alfred Jørgensen & Sønner
AS i gang med utgravingen og planering av
bunnen ut i sjøen med gravemaskin på flåte.
Dette var en krevende jobb hvor havbunnen
skulle avrettes til riktig dybde før plassering av
dokka.
Det var en spennende og stor dag da tørrdokka
kom med slep fra Hammerfest i romjula 1993,
først med supplybåt og senere med havnebåten
i Hammerfest inn i havna i Havøysund. Dokka
lå da ved ytre pir inntil tiden var inne for å forankre den på vårt område. Avrettingsarbeidet
var en prosess for seg, og det måtte til fire forwww.slippen.no
Omvisning og besøk i bunnen av dokka på åpningsdagen
24.6.1994.
søk og slep over havna før dokka var i riktig
posisjon. Dager med ulidelig spenning og dårlig
nattesøvn for noen og enhver var over. Senere
startet forankringsarbeid til fjellgrunn, og reising
av det delte/kjørbare bygget kunne begynne.
Fredag 24. juni 1994 ble dokka åpnes med brask
og bram med Havøysund Musikkforening og
«Dock of the bay», grilling i sveishallporten,
ballonger og kaffe/kaker for innbudte og lokalbefolkningen. Første båt, KV «Polargirl» fra
Tromsø, var tatt inn et par dager tidligere, slik
at det hele var «prøvekjørt» og testet før den
store festen.
I dag 16 år senere, står dokka der som den
viktigste investering vi har gjort noen gang.
Takket være dokka er vi stand til å påta oss
jobber som ellers aldri ville vært mulig. Vi økte
arbeidsstokken med ti ansatte årene rundt
1994, og disse ti pluss flere til har siden hatt
sine helårs arbeidsplasser.
19
A.s Havøysund Patentslipp
Produkter og
produktutvikling
Av Ernst Seppola
Det å ha nok oppdrag og inntektsbringende
ting å starte dagen og uka med har alltid
vært en utfordring. Spesielt tiden før dokka,
da alle jobber måtte gjøres under åpen
himmel, kunne vintermånedene være
vanskelige. Da var det viktig å finne produkter
som kunne produseres i ledige stunder.
I slike perioder produserte vi gjerne ting som
garnanker, linestaurer, trillebårer og annet som
vi visste det før eller siden ble spørsmål etter.
Dette ble da produsert til lager, og vi kunne på
denne måten unngå permitteringer.
På 1980-tallet fikk dette en litt annen utvikling.
Forespørsler fra båtkunder og andre gjorde at det
i perioder pågikk mer eller mindre utviklingsarbeid av ulike produkter.
I tiden da vi hadde Terje Larsen som nyutdannet
ingeniør i huset, utviklet vi den såkalte hjertebretthjelperen. Ideen kom fra ansatte på helsesenteret som ofte hadde tunge løft på grunn av
gamle pasientsenger. Hjertebretthjelperen gjorde
hverdagen lettere, da denne elektriske enheten
hevet og senket hjertebrettet med et enkelt
«tastetrykk». De årene dette produktet var aktuelt
Brosjyre av Havøytrommelen. Trommelen ble produsert i tre størrelser.
20
www.slippen.no
A.s Havøysund Patentslipp
hadde vi mange sykehjem fra hele landet på
kundelista. En artig og uvanlig situasjon for oss.
Bløggemaskinen husker vi som en teknisk
komplisert affære som pågikk over mange år
uten at vi kom endelig i mål. Utgangspunktet
her var en forespørsel fra Industriprosjektgruppen for Nord Norge (IPG) og Kongsberg
Våpenfabrikk om vi kunne overta utviklingen
av maskinen som da var i gang, men som hadde
fått en stopp. Vi fikk en time på oss til å ta en
avgjørelse. Vi sa selvfølgelig ja, og var i gang.
De første årene hadde vi kontakt med ingeniør
fra Kongsberg Våpenfabrikk om utviklingen.
Etter hvert fikk Luis Campos hos oss ansvaret,
og senere Terje Larsen. På grunn av lite sei i
vårt område, sendte Terje maskinen helt til
Måløy for utprøving, og senere på tilhenger til
Seiland og Snefjord hvor det var sei. Selv om vi
mange ganger følte at vi var i mål, og hadde til
og med fått trykket opp klistremerke med
navnet Kverker`n, måtte vi til slutt si stopp. Det
kostet for mye å fortsette, da markedet etter hvert
endret seg og behovet ikke lenger var som før.
Bløggetrøya var et annet produkt vi utviklet
etter henvendelse fra oppdrettskunder den
gang næringen var i sin startfase. Bløggetrøya
skulle låse laksen på en skånsom måte under
slakteprosessen. Dette ble et populært produkt
som ble solgt rundt om i Finnmark inntil andre
produkter kom inn og behovet endret seg.
Rekevaskemaskinen Havøytrommelen ble utviklet og produsert på 1980-tallet da rekefisket
hadde sin storhetstid. Trommelen vasket rekene
og ble produsert i tre størrelser og solgt over
hele Norge. Vi husker godt salget til en større
reketråler som skulle fiske reker utenfor Sudan
i Afrika med vår trommel om bord. Rekefisket
gikk etter hvert tilbake, og markedet og behovet
endret seg.
Tidlig på 1990-tallet var det en rekke bruksvaktbåter som fikk påbud om å anskaffe davit for
utsett av livbåt, en såkalt MOB-davit. Vi fikk
forespørsel fra rederier om å utvikle og levere
en slik davit som også skulle fungere ved såkalt
dødt skip. Dette var et komplisert produkt som
ga oss store utfordringer. Vi konstruerte og fikk
www.slippen.no
Jandulf Jensen og Per Asle Seppola inspiserer daviten
under montering om bord i bruksvakta «Harijet Helen».
Foto: Per Arne Askeland.
daviten godkjent i Sjøfartsdirektoratet, og
produserte og monterte daviter på fem bruksvaktbåter i Finnmark og Troms. Denne produksjonen krevde høy kompetanse og sikring av
kvalitet. Daviten fikk navnet Polardavit, og ble
etter hvert produsert i et antall av ytterligere ti,
og til skip over hele Norge, bl.a. til et større
seismikkfartøy på Vestlandet. Leveransen til et
islandsk fartøy under ombygging i Chile, og
hvor daviten ble pakket i kasse, transportert til
Gardermoen og flysendt huskes vi godt. Det
kom etter hvert nye krav til sikkerhet siden
dette var en personelldavit. Dette betydde nye
kostnader, og på grunn av lang og kostbar
transport til markedet og et allerede for lavt
salgsvolum i forhold til våre konkurrenter på
Vestlandet, valgte vi å stoppe produksjonen. Vi
mottar fortsatt bestillinger av deler til de leverte
davitene.
Selv om produktene ovenfor ikke lenger
produseres, seiler det kanskje fortsatt båter
omkring med en Havøytrommel ombord, eller
i hvert fall en Polardavit, med skilt; «Produsert
av A.s Havøysund Patentslipp».
Produktene ovenfor har alltid vært et supplement
til vår hovedvirksomhet som er reparasjoner og
vedlikehold av båter. Likevel har dette vært
med å trygge arbeidsplassene, og høynet vår
kompetanse og erfaring.
I dag konstruerer og produserer vi komplette
fiskebehandlingslinjer (sløyelinjer) for fiskebåter og mottaksanlegg. Se egen artikkel.
21
A.s Havøysund Patentslipp
Kontakten med markedet
Av Ernst Seppola
Med 28 ansatte på lønningslista er det helt
nødvendig å kunne se jobber lenger fram enn
bare morgendagen eller neste uke. Selv om
mange jobber skyldes havari og da ofte
kommer av seg selv, må kunder oppsøkes og
bearbeides slik at vi er på kartet når jobber
skal regnes på, i konkurranse med andre verksteder.
I dagens konkurranse om jobbene er det viktig
å være der kundene er, og dermed synlig i
markedet. Kundene er i dag mer mobile enn
tidligere, og går gjerne lange veier når de større
oppdragene skal bli utført dersom kostnader
kan reduseres.
Derfor har vi siden 1980-tallet vært en kjent og
kjær deltaker på fiskerimessa Nor-Fishing i
Trondheim. De første årene ofte med egen
stand, og noen ganger med egne produkter i utstilling. De senere årene har vi deltatt på fellesstand til Finnmarks Fylkeskommune.
Marinesenter-kollegaer på Aqua Nor 2009, fra venstre:
Gunnar Sortland, Ove Tøvik, Kjell Ivar Sørøy, Roy Arne
Ingebrigtsen, Birger Bjørnå, Harald Gulliksen, Trond
Marhaug.
Etter en slik messeuke er det ofte flere fiskebåtkunder på blokka, og konkrete jobber som skal
besiktiges og regnes på. Fiskebehandlingslinjene har vært det produktet vi har valgt å
markedsføre på fiskerimessa, i tillegg til våre
vanlige verkstedtjenester med vår overbygde
tørrdokk som særlig trekkplaster.
Som Marinesenter for Volvo Penta forpliktes
det også at vi deltar på Volvo Pentas stand på
messer som Sjøen for alle og Aqua Nor sammen
med andre forhandlerne. Her har flere av våre
mekanikere fått anledning å være med.
Bernth R. Sjursen er markedsansvarlig og vår
utmerkede ambassadør ut mot kunder på ulike
messer, i kundebesøk og andre sammenhenger.
Våre ambassadører (fra venstre) Svein Morten Johnsen og
Bernth R. Sjursen på stand på Nor-Fishing 2010 sammen
med Edmund Mikkelsen Jr. fra Måsøy Kommune.
22
www.slippen.no
A.s Havøysund Patentslipp
Generasjonskundene
Av Per Asle Seppola
Slippen er avhengig av faste og stabile
kunder for å kunne tilby sine ansatte en trygg
og god arbeidsplass. Våre «faste» kunder er
på den andre siden avhengig av et mekanisk
verksted kan tilby dem hjelp når de trenger
det.
Det kan i mange tilfeller være nødvendig å sette
til side en jobb vi arbeider med for å hjelpe en
fast kunde. Dette kan vi dra nytte av når den
faste kunden senere skal ha utført planlagt
vedlikehold. Klarer vi å gi hjelp når kunden
trenger det, vil kunden komme tilbake med
andre oppdrag til oss. Har vi nok slike kunder
kan vi tilby flere fast arbeid.
Det viktigste middelet vi har for å holde stabile
arbeidsplasser, er fornøyde kunder. Dette oppnår vi ved at hver enkelt ansatt bestreber seg
etter å gjøre kundene fornøyd med godt
kvalitetsmessig arbeid levert til riktig tid.
Havøysund og Måsøy Kommune har hatt flere
familierederier av stor betydning for oss. Vi har
valgt å trekke frem to generasjoner kunder som
har preget bedriften over flere tiår.
Vår aller største generasjonskunde er rederiet
Mathisen, Havøysund, med Ragnar Mathisen
til utpå 1980-tallet, etterfulgt av Thorbjørn
Mathisen som er kunde hos oss i dag. Vi er
stolte av å ha hatt og fortsatt ha Mathisenrederiet som «fast» kunde, og vår største kunde
gjennom to generasjoner.
Som første båt på storslippen i 1965 var
rederiets M/S «Karl Aas». Spesielt kan nevnes
rigging til autoline som forsøksbåt for Mustad
Autoline, og motorskifte på 1970-tallet som
store jobber.
«Karl Aas» var en båt som klappet jamt og trutt
til kai med oppdrag til oss.
Nybygget M/S «Voldnes» under slep fra Polen til utrustningsverkstedet.
www.slippen.no
23
A.s Havøysund Patentslipp
I disse dager utrustes nybygget M/S «Voldnes»,
som er Mathisen-rederiets andre nybygg etter
«Stig Thorbjørn». Vi takker rederiet for alle
oppdragene, og ønsker lykke til med nybygget.
Det andre generasjonsrederiet vi vil trekke fram
er rederiet Brochmann, Havøysund, ved Terje
og Robert Brochmann. Også her en «fast»
kunde som har vært en viktig bidragsyter avoppdrag til bedriften gjennom flere tiår.
M/S «Carmona» med kurs for land og levering.
M/S «Stig Thorbjørn» var neste båt til rederiet
som vi kunne håndtere, men som kunne slippsettes kun når det var høy nok vannstand.
M/K «Havleik» var en av våre faste kunder på
1960–70 tallet. Her skiftet vi inn vår første
Normo-diesel på 120Hk, etter at vi ble agent for
Normo semidiesel.
Her hadde vi mange vedlikeholdsoppdrag, dog
ikke de store jobbene.
Senere kom «Stein Gerhard» hvor vi bl.a. skiftet
motor på 1970-tallet.
Så ble det noen år med større båter som vi kun
kunne håndtere ved kai, «Torbas» og «Barentstrål». I en mellomperiode hadde rederiet båtene
«Kjell Tore» - «Borghild» - «Havliner», og i forbindelse med oppdrett, «Renga» - «Havøy» og
«Frigg», dessuten «Trygg» og «Trygve». Så overtok rederiet M/S «Ryggefjord» - «Sommarøyværing» og sist «Asbjørn Selsbane», døpt om til
«Strømsnes».
Så kom «Oddvar Jr» som har vært den båten
som har vært vår største kunde på 1980–90
tallet. Senere kom båtene «T. Brochmann» «Solgry» - «Kjell-Tore» - «Fjordliner» - «Eva Marie»
- «Sørbøen» - «Gimsøytrål» og i dag «Carmona»,
og for ikke å glemme, «Lars Olav» - «Kine» og «Eva».
En takk til rederiet for et godt kundeforhold og
mange oppdrag gjennom årene.
FRAMSNAKKING OM SYMPATISKE LEVERANDØRER
Ofte snakker vi, hvis vi opplever noe
negativt, mye om det negative. Sjelden
om det positive vi opplever hos en
leverandør.
eg er bosatt i Hasvik på Sørøya, «Den
grønne øya i vest», sånn ca 59 greie
nautiske mil fra Havøysund, «Kystens
perle»! Så, da skulle superlativene være
avlevert!
59 nm er jo et stykke hav, men med
rimelig bra vær, så er det jo ikke lengre
unna en 2,5 timer fra Hasvik. Med 2 Volvo
Penta D6-350 går det greit.
Havøysund Patentslipp AS, et selskap
for meg relativt ukjent hva angår service
på motorer. Ble oppmerksom på hva selskapet sto for i 2009 etter en annonse i
lokalavisa på senvinteren. «Oi, tenkte æ da,
kan no dæm nokka om nye VP motorer
med masse elektronikk»?
Etter noen e-poster til/fra Bernth, ble jeg
overbevist. Nå skulle slippen i Havøysund
prøves.
Fikk slipplass rundt 25. mai i 2009 og
service på motor og drev ble utført meget
J
24
profesjonelt. Regninga ble heller ikke større
enn avtalt…
Dette fristet så absolutt til gjentakelse.
Fikk slipplass på samme tidspunkt i år.
I år måtte vi ta oss en testrunde for å logge
prestasjonene på motorene fordi jeg har
vært plaga med lav ytelse på BB motor. Instrumenter ble kobla til motorene (trur noe
av dette var nyinvestert til formålet). Joda,
BB motors ytelse var i taket og SB motor
gikk pokker så lett.
Etter konferering med VP ble det
anbefalt å bytte rail sensorer mellom
motorene for å avdekke om feilen flytta
seg. Det hadde vi egentlig lite lyst til. For å
gjøre en lang historie kort; 1 av 2 propellere
på SB motor var vekke og slippen tok
kostnaden! Æ blei imponert!
Det ser også ut til at selskapet har oppgradert service-personellet og utstyr til det
som kreves for å yte service på moderne
motorer. Personellet som utfører service er
dyktige, profesjonelle og hyggelige å ha
med å gjøre og det er meget tillitvekkende.
I tillegg til å ha ei innbydende hjemme-
side, hvor du kan få tak i delenummer/
tegninger over Volvos motorer og mer enn
det, så er Havøysund Patentslipp blitt et
naturlig valg for meg fremover.
Alle ønsker vi å redusere våre kostnader
og/eller øke våre inntjeninger i det vi holder
på med. Slik er det i et kunde/ leverandørforhold. En kunne selvfølgelig ønske at
HPAS tjenester var rimeligere. Har samtidig
respekt for at selskapet må tjene penger på
sine salg for å kunne utvikle seg videre og
å tilby tjenester av god kvalitet i et begrensa marked som Finnmark er. Håper
samtidig at selskapet lykkes med sin nettsalg strategi.
Når det er sagt, så er det viktig at kundene blir fornøyde totalt sett. Det er en
«markedsføring» som etter mitt syn vil gi
selskapet en god «pay back»! God kvalitet
og riktig prising på varer og tjenester kan
være en krevende utfordring.
Jeg ønsker Havøysund Patentslipp AS
lykke til videre i de neste 75 år og ser frem
til fortsatt å kunne benytte meg av selskapets tjenester fremover.
Lars Hustad, Hasvik
www.slippen.no
A.s Havøysund Patentslipp
Slippen og Volvo Penta
Av Bernth R. Sjursen
I begynnelsen var det Chr. Jakhelln i Bodø
som importerte motorene, og de fleste båteierne kjøpte vel reservedelene derfra. I dag
har vi ansvaret for Finnmark og Svalbard.
Volvo Pentas historie strekker seg lengere tilbake
enn vår, helt tilbake til 1868, da Sköfde Gjuteri
och Mekaniska Verkstad ble grunnlagt. Produksjonen omfattet støpejernsgods og -utstyr som
kjeler, gryter og panner, ploger og treskemaskiner. I 1907 fikk firmaet bestilling på en
parafindrevet motor. Motoren fikk navnet
Penta, som betyr fem på gresk. Navnet kom av
de fem mennene som var til stede da tegningene
ble presentert. Ingen kunne se hva denne be-
stillingen skulle føre til, men den første Pentaen,
B1, var underveis.
De første motorene ble levert i 1909, og i 1919
byttet firmaet navn til AB Pentaverken.
Vi gjør et sprang frem til 1965, og firmaet
bytter navn til dagens AB Volvo Penta. To år
senere, i 1967, blir A.s Havøysund Patentslipp
en del av Volvo Pentas forhandlernett. I over 40
år har vi altså levert motorer, service og deler
til båtene langs kysten av Finnmark.
I begynnelsen var det Chr. Jakhelln i Bodø som
importerte motorene, og de fleste båteierne
Gamle motorer byttes ut med nye, og kunden opplever en gevinst både med redusert drivstofforbruk og lavere utslipp.
www.slippen.no
25
A.s Havøysund Patentslipp
kjøpte vel reservedelene derfra. I dag har vi ansvaret for Finnmark og Svalbard. Vi har i dag
seks serviceforhandlere som vi leverer motorer,
deler og teknisk kompetanse til, og vi er også
ansvarlig for opplæring av forhandlernes
mekanikere og salgspersonell.
Motorene er stadig under myndighetenes lupe,
og nye forskrifter for utslipp dukker stadig opp.
Vi forsøker å holde tritt med utviklingen av
teknologien, og våre mekanikere må stadig
kurses. Mange båter har i dag eldre motorer
som ikke tilfredsstiller dagens krav til reduserte
utslipp, og velger å bytte ut motoren med ny
Volvo Penta. De nye motorene har i tillegg til
redusert utslipp, også et mye lavere drivstofforbruk. Dette gjør at regnestykket kan forsvares
med både økonomi og miljøhensyn.
Vanligvis er det overhaling og utskifting av
motorer vi jobber med når det gjelder Volvo
Penta, men i 2009 leverte vi komplett motorpakke til et nybygg, M/S «Soya». Båten, som ble
bygget i Mandal, er hjemmehørende i Berlevåg.
Vi leverte fire motorer direkte til byggeverftet
fra fabrikken, og etter monteringen var to mann
fra oss nede på Sørlandet for å kontrollere
monteringene og kjøre i gang motorene. Dette
er en leveranse vi er stolte av.
Det at et lite verft på Finnmarkskysten kan
konkurrere med andre motorleverandører går
nok ikke bare på pris, men også service og
kompetanse. Kunden har nå en lokal motorleverandør å forholde seg til, og får også utført
den servicen som motorene skal ha, lokalt.
Reservedelene kjøper vi i dag, via internett,
direkte fra lager i Gent i Belgia og Gøteborg i
Sverige, og vi vil i løpet av kort tid ha automatisk styring av lageret vårt, slik at vi har
riktige deler i hylla. I Norge var vi første for-
VOLVO PENTA GIR DEG
100 ÅR MED MOTORUTVIKLING
Volvo Penta har utviklet og produsert marine motorer i over 100 år. Dette har gjort oss til verdens største motorleverandør for marine motorer, noe du som kunde vil merke. Den lange erfaring vi har sammen med vår partner
As Havøysund Patentslipp er din sikkerhet. Vi tar deg som kunde på alvor. Vi er her for at du skal kunne gjøre jobben din smertefritt, uansett værforhold. Stol på 100 års erfaring. Stol på Volvo Penta og As Havøysund Patentslipp.
www.volvopenta.no
26
www.slippen.no
A.s Havøysund Patentslipp
Bent Ove Leonhardsen og Ragnhild Hedlund er alltid klar i butikken når kunder tar kontakt for å kjøpe deler eller
behøver hjelp med tekniske spørsmål.
handler som ble knyttet opp mot Volvo Pentas
nettbutikk, og kunder fra hele landet kunne fra
sommeren 2010 sitte hjemme foran datamaskinen og bestille deler fra oss. Alt dette har
ført til at vi har måttet øke bemanningen i
butikken.
I dag er det Kurt Simonsen, Ragnhild Hedlund
og Bent Ove Leonhardsen som hjelper kundene
med deler og tekniske spørsmål som de lurer
på.
Det at vi innehar stor kompetanse på huset hos
oss har våre kunder lagt merke til, og vi får
stadig nye Volvo Penta eiere på besøk – enten
for delekjøp, motorkjøp, eller service og teknisk
hjelp.
Få vet at vår kjente logo NØKLENE er komponert av
altaværingen Harald Olsen. Logoen ble til i juni 1985,
og samme år tatt i bruk som Slippens kjennetegn på
brevark, annonser, reklameskilt etc.
www.slippen.no
27
A.s Havøysund Patentslipp
Havøysundlinja
Av Per Asle Seppola
Fiskebåtene er og har alltid vært vår viktigste
kundegruppe. Vi har alltid vist interesse for å
utvikle og lage det som fiskerne har hatt
behov for om bord i båtene, i tillegg til øvrige
reparasjoner.
Sløye- og blødebinger var det første vi produserte.
Senere ble det mer og mer fokus på fiskernes
helse, og behovet for løftebinger for å lette
fiskerens arbeid. Hevebingen gjorde det slutt
på at fiskeren måtte bøye seg ned i bingen for
å hente opp fisken. Fisken ble nå hevet opp til
fiskeren og til riktig arbeidshøyde, noe som forbedret arbeidssituasjon betydelig om bord.
De første hevebingene ble konstruert med vannhydraulikk. Senere overtok hydraulikk, da vi
fant løsninger som hindret at en eventuell
hydraulikklekkasje kunne medføre skade på
Tom Ditlefsen følger med under montering av linje
ombord i «Solværskjær». Ernst Johnsen i bakgrunnen.
fisken. Den første tiden ble alt utstyr til fiskebehandling produsert i aluminium.
Vår markedsansvarlig fram til 2005, Tom Ditlefsen,
hadde som tidligere fisker lang erfaring fra
Opplasting før transport til verft på Vestlandet og montering ombord i nybygg. Svein Morten Johnsen kontrollerer at alt
er i orden.
28
www.slippen.no
A.s Havøysund Patentslipp
Reder Arnt Wang har fått levert to linjer fra oss, til gamle og nye «Solværskjær».
arbeid om bord i fiskeflåten. Med bakgrunn i
hans erfaring og kunnskap startet vi utvikling
av komplette fiskebehandlingslinjer.
over. Vi kan nevne linje til forskningsfartøyet
«Jan Mayen» og til gamle og nye «Solværskjær»,
som har vært en god markedsfører for oss.
Vi laget vårt eget prinsipp å produsere etter, og
fikk utviklet en linje som etter hvert ble meget
godt mottatt ute i markedet, gjerne kalt «Havøysundlinja».
Fram til 2010, har vi levert linjer i rustfritt stål
til over 40 båter på inntil 140 fot fra hele landet.
Vi har også levert og montert linjer til en rekke
nybygg i Nordland og på Vestlandet.
Ikke lenge etter utviklet vi «Fiskemateren», en
innmatingsenhet, som også ble meget populær.
Denne leverer vi både integrert i linjene våre,
men også som et eget produkt.
Rustfritt stål var et materiale vi den første tiden
hadde liten erfaring med, men etter en læreprosess blir nå alt slikt utstyr produsert i rustfritt
stål. Vi har i dag spesialkompetanse på området, og har lært oss god finish på produktene.
Svein Morten Johnsen er vår spesialist på
produksjon og montering.
Vi har også utviklet et eget sløyesystem for
fiskeindustrien på land, uten at det så langt har
blitt et stort marked for oss. I januar 2011 skal
vi imidlertid levere vårt første anlegg til fiskeindustrien, til Nergård A/S i Breivikbotn på
Sørøya.
Etter hvert har vi skreddersydd fiskebehandlingslinjer til en rekke båter fra Vestlandet og nordwww.slippen.no
Linja bygges etter samme prinsipp som vi benytter til fiskebåtene, og er konstruert for behandling av ekstra stor fisk.
Gå inn på vår hjemmeside www.slippen.no for
referanseliste og mer informasjon.
29
A.s Havøysund Patentslipp
Som underleverandører og samarbeidspartnere
gratulerer vi med hele 75 år i bransjen!
Landsdekkende leverandør av stål, metaller og rustfritt. Nord-Norges største lager med
Norges nordligste anlegg for slyngrensing og priming.
Norges største lager av
transportbånd og remmer
l
l
l
l
l
l
l
Oslo
l
Larvik
Kristiansand
Stavanger
l
l
l
l
l
l
l
l
l
l
l
l
Leverer
24-timers service
- til hele landet
www.norskstaal.no
66 84 28 00
l
l
l
l
l
l
l
Elverum
Trondheim
Myre
Harstad
Melbu
Tromsø
Båtsfjord
Havøysund
Island
Strømsveien 228, 0668 Oslo
Tlf: 23 05 11 30 l Fax: 23 05 11 40
[email protected] l www.transmeca.no
www.relacom.no
922 60 720 – 922 61 541
l
l
l
Haugesund
Bergen
30
www.slippen.no
A.s Havøysund Patentslipp
Fra lager til butikk
Av Ernst Seppola
Det å ligge på den ytterste øy ute i havgapet
og skal utføre store jobber for kunder hvor
hver dag teller, krever at vi daglig har tilgang
på nødvendige ting som skruer, rørdeler,
malerverktøy, maling og alt mulig annet som
trenges om bord i en båt.
I motsetning til konkurrerende verksteder som
ofte har et nettverk av leverandører rundt seg,
og som gjerne bare kan hente ting rett over
gata, må vi ha det meste på lager. Det har ført
til at vårt lagerhold har vært og er langt større
enn det som er naturlig og økonomisk riktig ut
fra omsetningen.
Fra tiden da vi hadde ting og tang i skuffer og
skap i verkstedbygget, fikk vi på 1960-tallet eget
lagerrom i kjelleren i den gamle arbeiderboligen.
Det ble en stor forbedring om ikke den mest
praktiske løsningen. Midt på 1970-tallet bygde
vi et tilbygg til verkstedet, og kunne nå samle
alt av varer i ett lokale og på samme plan som
verkstedet. Dette lageret fungerte også som en
slags butikk siden etterspørselen etter deler og
annet båtutstyr nå hadde økt.
Vår hyggelige butikksjef Kurt Simonsen kan hjelpe deg
med det meste.
I 2002/2003 kunne vi ta i bruk vår nye og
moderne motor- og maskinhall. Alt av dreiebenker og andre maskiner fra det gamle
maskinverkstedet var nå flyttet over i den nye
hallen. Planen var da å innrede maskinverkstedet til butikk, og ellers få felles kontorløsning
med formann og kundemottak. Disse lokalene
sto ferdig i 2003.
med Watski som en av de største i Norge innenfor båtutstyr, og er nå en av to forhandlere, og
den største i Finnmark.
I de årene som har gått siden, er vareutvalget
økt ytterligere, og nå med mer handelsvarer
spesielt rettet mot båtkundene. Vi fikk avtale
Til deg som ennå ikke har vært innom vår
spennende og flotte butikk, den eneste båtbutikken i Havøysund – kom innom!
www.slippen.no
Som marinesenter for Volvo Penta, er en stor
del av utvalget nettopp Volvo Penta-deler. Vi har
daglig bestillinger og forsendelser av deler over
hele Finnmark. Se egen artikkel.
31
A.s Havøysund Patentslipp
Trivsel og Miljø
Av Bernth R. Sjursen
En arbeidsplass har gjerne mange forskjellige
mennesketyper – med forskjellige ønsker og
behov.
Hos oss har alltid trivsel og miljø vært et viktig
tema, og vi har mange måter å gjøre hverdagen
positiv på: Firmaturer, julebord, julegaver, quizlag, bonusordninger, pizzakvelder osv. er alltid
populært for trivselen.
Det å ha det ryddig og rent på arbeidsplassen,
daglige rutiner som fungerer, kurs og opplæring som gjør de ansatte i stand til å mestre
arbeidsoppgaver, åpne og gode dialoger, god
informasjonsflyt og langsiktighet er også meget
viktig for trivselen.
Det å identifisere seg med bedriften, og føle seg
stolt av arbeidsplassen er også ting vi jobber
med, og i januar 2010 dro vi, sammen med Havøysund innebandy, i gang ei barneturnering
som vi kaller «Slippen-cup». Vi har alltid deltatt
som sponsor for barn og unges aktiviteter, og
det som skaper liv og røre i bygda. Dette vil
både vi som bedrift og alle ansatte stå bak, og
føle oss litt stolte over.
Alle bedrifter i en liten kommune føler sikkert
Glade og fornøyde barn og voksne deltok under den første «Slippen-cup» i innebandy, i januar 2010.
32
www.slippen.no
A.s Havøysund Patentslipp
På Gargia fjellstue, i 2006, fikk alle ansatte og styret jobbet
sammen om oppgaver som ikke alle følte seg hjemme på.
I løpet av en ettermiddag fikk vi, med den største overbevisning, tryllet frem og servert en fantastisk 3-retters
middag. 4 team hadde sammen skapt den ypperste
kvalitet på fjellstua. Rundt bordet fra venstre: Per Asle
Seppola, Birger Bjørnå, Bjørn Mikkelsen, Bent Ove
Leonhardsen, Svein Morten Johnsen, Kurt Simonsen, Halvor
Nilsen, Filip Huru, Aleksander J. Rohde og Ernst Seppola.
På Ongajoksetra, i 2008, måtte gjengen på nytt samle
seg om nye oppgaver. Denne gangen var det flere konkurranser mellom de inndelte teamene, og spenningen
var til å ta og føle på i sekundene før kaffen kokte i den
siste oppgaven. Stående fra f.v. Kenneth Johnsen, Torill
Nilsen, Gerhard Olsen, Arnt Helge Knutsen og Kurt
Simonsen. Foran f.v. Geir Tore Stock og Svein Morten
Johnsen.
litt ansvar i nærmiljøet, og det er selvsagt
morsomt når det dukker opp takkebrev og
bilder fra glade barn og unge, som ved hjelp av
våre midler har fått en positiv opplevelse. Vi
har valgt å vise oss som en del av samfunnet,
og også ta ansvar for det.
I oktober 2010 var vi på hurtigrutetur til Harstad,
og underveis kom vi frem til tre ord som skal
stå som våre verdier, og som alle ansatte som
var med signerte med sine navn.
En arbeidsplass har gjerne mange forskjellige
mennesketyper – med forskjellige ønsker og
behov. Dette kan i mange tilfeller være en utfordring, men vi forsøker å ta ansatte med på
råd, for dermed å favne flest mulig i våre
aktiviteter. Å la de ansatte komme med ideer og
ta ansvar for gjennomføring er en måte å skape
hygge på. Det at vi i dag har ansatte som har
vært i bedriften i over 30 år viser at man har
truffet noe riktig underveis.
Hos oss må ingen ansatte banke på dørene og
be om å få komme innenfor. Her går dialogen
på kryss og tvers i organisasjonen, og alle
meninger og ønsker blir hørt.
Men – tross alt; i bunn og grunn er det samholdet
mellom alle ansatte hos oss som er nøkkelen til
trivsel og miljø. En fantastisk sammensveiset
gjeng som alle ønsker å gi litt av seg selv, og
dermed bidra til trivselen hos oss.
www.slippen.no
«Verdier» signeres her av f.v. Bjørn Mikkelsen, Cato L.
Seppola og Halvor Nilsen. SAMHOLD - STOLTHET –
TRYGGHET. Ord som dette, spontant hentet frem av de
ansatte, sier ganske mye – ikke bare om bedriften, men
også om miljøet og trivselen hos oss.
33
A.s Havøysund Patentslipp
Fag og kompetanse
Av Bernth R. Sjursen
På 80-tallet ansatte bedriften to personer
som skulle være med på å ta formell fagkompetanse inn i bedriften for alvor.
gynte snart å lete etter en som kunne drive et
skipsreparasjonsverksted.
En gang i tiden var det vel slik at det bare var å
vandre langs kaiene, på riktig årstid, for å få
jobb - enten det var på fiskebruket, på båt eller
på et verksted.
Asle Seppola var blitt observert som en dyktig
fagmann, og viste seg også å være den absolutt
riktige mannen, og med sine kunnskaper og
iver drev han frem den bedriften som nå er blitt
75 år.
Allerede i 1935 kan vi av historien føle på behovet for egeninteresse, dyktighet og spesiell
kompetanse. De personene som var med på å
starte opp A.s Havøysund Patentslipp hadde
ikke den nødvendige fagbakgrunnen, og de be-
I bedriftens spede barndom var det tømmermenn og smeder som var spesialistene, mens
det i dag er spisskompetanse på elektroniske
motorer, dyktige sveisere, maskinarbeidere,
platearbeidere, overflatebehandlere, elektrikere,
Ordfører John Aase er på bedriften og overrekker fagbrev til tre av våre ansatte. Fra venstre, Ray-Are Pedersen, Bent
Ove Leonhardsen og Ståle Stabell, alle i industri-mekanikerfaget.
34
www.slippen.no
A.s Havøysund Patentslipp
De første som fikk sin teoriundervisning på en
hybel i arbeiderboligen var Birger Bjørnå og
Bjørn Mikkelsen. Samtidig hadde de sin læretid
i bedriften, og tok fagbrev som både motormekanikere og industrimekanikere. Birger Bjørnå
er i dag fagansvarlig for lærlingene våre i motorfaget.
I dag har vi ansatte med fagbrev i de fleste
disipliner, og flere av våre ansatte har etter endt
læretid hos oss fortsatt som fagarbeidere i
mange år. Svein Morten Johnsen, som kom til
oss i 1989 har tatt fagbrev både som sveiser
(1993) og platearbeider (1994), er blitt fagansvarlig for vårt plate-/sveiseverksted, og han
sitter i tillegg i dag som representant i
prøvenemnda for fylkets lærlinger i sveise- og
platefaget.
Aleksander J. Rohde i dyp konsentrasjon for sin fagprøve
i platearbeiderfaget.
ingeniører osv. som er en nødvendig kompetanse
i vår bransje.
Det har igjennom alle disse årene også vist seg
at det ikke nødvendigvis er årelang utdannelse
på skolebenken som gir de ansatte den riktige
kompetansen. Flere har startet her med nesten
blank CV, men med stor kunnskap om fiskebåter og om hvordan ting fungerer på havet.
Med slik forståelse har vi klart å utvikle mange
produkter, og på den måten fått et godt rykte i
markedet.
Vi har også i flere år hatt en fin utdanningsordning som kalles LOSA. Der har elevene noe
teori på skolebenken, kombinert med utplassering hos oss. Med denne løsningen blir
elevene og bedriften kjent med hverandre på et
tidlig tidspunkt i utdanningen, og vi kan finne
ut om vi «passer sammen».
De som kanskje har den største utfordringen
hos oss er motormekanikerne. Med strenge
miljøkrav er motorprodusentene tvunget til å
finne de beste løsningene for å minske utslipp.
Elektronikken er kommet for fullt, og
mekanikerne må hele tiden holde seg oppdatert. Internett er blitt et viktig skoleredskap,
og ved hjelp av teknisk informasjon og inter-
For bedriften har også denne kunnskapen vært
en «nøkkelkompetanse».
På 80-tallet ansatte bedriften to personer som
skulle være med på å ta formell fagkompetanse
inn i bedriften for alvor. Terje Larsen som var
ingeniør, og Kenneth Wiik som var sveiser/platearbeider la lista høyt, og startet opp med interne
kurs og utdannelse.
Bedriften ble etter hvert lærebedrift i sveisefaget, platearbeiderfaget, motormekanikerfaget
og industrimekanikerfaget.
www.slippen.no
Filip Huru mottar sitt fagbrev i sveisefaget av ordfører
Ingalill Olsen.
35
A.s Havøysund Patentslipp
Svein Morten Johnsen i velkjent arbeidssituasjon i ferd med å produsere bulkløfter i rustfritt stål.
aktive kurs kan mekanikerne tilegne seg den
kompetansen som er nødvendig.
Selv i dag, med en stab som har god kompetanse,
må vi oppdatere oss. Interne kurs, produktopplæring, nye fagbrev, kurs hos leverandører osv.
vil hele tiden være en nødvendighet for å henge
med. For de som ønsker seg en fremtid hos oss,
vil snart oppdage at det er få, om noen, arbeidsplasser i Havøysund som har så mange kompetansearbeidsplasser som oss.
Ingen dag er lik, og utfordringer står i kø. Da er
det godt å vite at vi, ved hjelp av utdannelse og
erfaring, mestrer de aller fleste oppgaver som
dukker opp fra kunder over hele landet.
Hos oss har vi en gjeng med utfyllende kompetanse, som leverer alt av mekaniske tjenester.
Det være seg motorservice, maskinering, platearbeid, sveising, maling, snekring, plasting osv..
Det at kravene til oss som leverandør blir større
og større, er noe vi ser på som ei spennende utfordring, og som vi tar ansvar for. Vi jobber
stadig med kvalitetssikring av både kompetanse og produksjonen. I dag er vi sertifisert
i Achilles, noe som gjør at vi er kvalifisert
leverandør til olje-/gassindustrien, og vi har
også som mål å bli ISO-sertifisert, så hos oss
henger kompetanse og kvalitetskrav nøye
sammen.
Forretningsidé
• A.s Havøysund Patentslipp skal utvikle og levere verkstedtjenester av høy kvalitet og til
rett pris. Dette skal skje gjennom et nært samarbeid med bedriftens kunder, personlig
service og et moderne og tidsmessig anlegg.
36
www.slippen.no
A.s Havøysund Patentslipp
Dagens ansatte
Av Ernst Seppola
Her følger en oversikt over vår flotte arbeidsstab og ambassadører pr dato, arbeids- og
fagområde, og antall år i bedriften;
Birger Bjørnå, fagansvarlig motor, 25 år.
Frank Tore Jørgensen, formann, 30 år.
Bjørn Mikkelsen, motormekaniker, 25 år.
Filip Huru, sveiser, 5 år.
Arnt Helge Knutsen, kranfører, sveiser, 3 år.
Bernth R. Sjursen, markedsansv., 23 år.
Kurt R. Simonsen, butikk-/lageransv., 13 år.
Norman Wilhelmsen, sveiser, 2 år.
Kenneth Johnsen, fagansvarlig rør, sveiser, 18 år.
Kay Deterling, overflatebehandler, elektriker, 2 år.
Claudio Cardoso, sveiser, mekaniker, 2 år.
Bjørn Johnsen, overflatebehandler, 8 år.
Cato L. Seppola, motormekaniker, kranfører, 14 år.
Ray-Are Pedersen, maskinarbeider, 15 år.
Halvor M. Nilsen, sveiser, 11 år.
Bent Ove Leonhardsen, motormekaniker, 10 år.
Jonas Olaisen, motormekaniker, 2 år.
Jørn Kristian Nilsen, sveiser, 2 år.
Geir Tore Stock, produksjonsleder, 9 år.
Ragnhild O. Hedlund, butikkmedarbeider, 2 år.
Svein Morten Johnsen, fagansvarlig plate/sveis, 18 år.
Torill S. Nilsen, kontormedarbeider, 22 år.
Stian Nergård, lærling motormekaniker, 1 år.
Karstein Pedersen, sveiser, 5 år.
Kim Rune Amundsen, sveiser, 1 år.
Henriqueta Cardoso, rengjører, 1 år.
Per Asle Seppola, daglig leder/driftsansv., 43 år.
Ernst Seppola, daglig leder/økonomiansv., 39 år.
Birger Bjørnå hadde
1.10.2010 vært
sammenhengende 25 år i
bedriften.
Frank Tore Jørgensen har
vært hele 30 år i bedriften,
og fikk overrakt Norges
Vels medalje for lang og
tro tjeneste på julebordet
11.12.2010.
Bjørn Mikkelsen har 2.1.2011
vært sammenhengende 25 år
i bedriften.
På vår hjemmeside www.slippen.no finner du
bilder og mer informasjon.
Per Asle Seppola fikk overrakt Norges Vels medalje for
lang og tro tjeneste på julebordet i 1997.
www.slippen.no
37
A.s Havøysund Patentslipp
A.s Havøysund Patentslipp
75 år i kystens tjeneste
Av styreformann Arvid Mathisen
75 år i tjeneste for kysten, det er lang tid det for
en mekanisk bedrift langt mot nord. De veivalg
og beslutninger som ledelsen og eierne har tatt
opp gjennom årene har vist seg å være riktig.
Man har hatt fokus på nærområdet og den
aktiviteten som har vært på kysten. Således har
«Slippen» som vi normalt kaller den, vært en
viktig samfunnsaktør. Ikke bare for stedet
Havøysund og Måsøy kommune, men også en
viktig aktør for at fiskerinæringa langs kysten
har hatt rammevilkår for god og effektiv drift.
For fiskerinæringa har opp gjennom årene vært
og er fortsatt det viktigste markedet for Slippen.
Jeg har vært så heldig å få ha vært med i styret
for denne unike og samfunnsmessige viktige
bedriften i mange år. De siste årene som
styreleder. På den måten har jeg også fått jobbet
tett med eierne, familien Seppola, og sett
hvilket samfunnsansvar de har tatt i forhold til
utviklingen av slippen. I dag fremstår bedriften
som et moderne mekanisk verksted med topp
kompetanse på mange felt og som nyter stor respekt i markedet. Bedriften er økonomisk solid
og er en av hjørnesteinene i Måsøysamfunnet.
Vi har et relativt ungt mannskap med lang
erfaring, høy kompetanse, god arbeidsmoral og
som i prosesser bidrar positivt til å utvikle
bedriften i riktig retning. Dette er en voldsom
styrke for en bedrift som er i stor konkurranse.
Vår forretningsidé står fortsatt fast. Vi skal fortsatt utføre reparasjoner, dokk- og slippsetting
av fartøy. Vi skal fortsatt yte tjenester for annen
industri og utvikle, produsere og selge produkter
som markedet etterspør, av høy kvalitet og til
rett pris.
Men styret har tatt inn over seg at samfunnet
endres. Over noen år nå har man i styret drøftet
hvordan man skal møte nye utfordringer. Vi ser
at markedet endres med andre båttyper, mindre
sjarkflåte og vi får nye kundegrupper. Vi ser
også hvordan andre liknende verksteder endrer
sine virksomheter for å møte konkurranse og
nye markedssegmenter. Dette er også endringer
vi må forholde oss til. Styret er derfor i gang
med å se inn i framtida. Vi må også «pynte oss»
for kommende generasjoner og nye 75 år i
kystens tjeneste. Vi skal nok greie det for
Slippen er en utviklingsorientert bedrift og
hvor både eierne, ledelsen, ansatte og styret
spiller på lag.
La oss feire jubileet, gratulere oss sjøl og tenke
nye 75 år framover i tid.
Noen milepeler:
1947: Maskinverksted/smie på 260 kvm + kai står ferdig. En brakke anskaffes, og det
bygges 2 små leiligheter og 2 hybler for de ansatte.
1951: Slippen står ferdig. Slippvognen ble bygget av materialer skaffet til veie på forskjellig
vis, noe brukt og noe nytt. Båter på 85 fot slippsettes. Første båt er M/K «Hjelmsøy».
38
www.slippen.no
A.s Havøysund Patentslipp
Veien videre…
Av Ernst Seppola
Dokkinvesteringen i 1994 og andre store
investeringer vi har gjort gjennom årene har
vært helt avgjørende for den utviklingen
bedriften har hatt, og dit vi er kommet i
dag.
Allerede rundt 1990 var utskifting av storslippen på grunn av slitasje og skader et hett og
aktuelt tema, og et alternativ til bygging av tørrdokk. Vi valgte den gangen å beholde slippene,
men da for mindre båter, og i stedet bygge en
tørrdokk som skulle ta inn og «huse» de store
båtene. Dette har i ettertid vist seg å være et
riktig og lykkelig valg. Investeringen brakte oss
opp i en ny divisjon med nye og større båtkunder, og flere ansatte.
Vi har levd med slippvognene siden da, men
båtstørrelsene har blitt betydelig redusert av
sikkerhetsmessige grunner, og planlegges nå
skiftet ut til et annet system. Vi vurderer en
løfteanordning (travel lift) og samtidig en hall,
slik at alle oppdrag av noe størrelse kan bli utført innendørs og i oppvarmet lokale.
Konsulenter er for tiden i gang med å utarbeide
et forprosjekt, slik at vi skal få vurdert de tekniske
løsningene, og ikke minst få kostnadene på
bordet.
Med et slikt system på plass, vil dokka fortsatt
være vårt største «redskap» for å ta båter på
land, men vi vil få økt kapasiteten betydelig ut
fra dagens slippsystem. Løftesystemet vil også
være moderne, trygt og langt mer kostnadseffektivt enn i dag, og i tillegg miljømessig tilpasset tidens krav og regler. Spylevannet fra
bl.a. rengjøring av skutebunn må i fremtiden
www.slippen.no
samles opp i tanker på land slik at sjø og havneforhold ikke skal bli forurenset.
Konkurransen om arbeidskraft vil i fremtiden
være en utfordring. Det betyr at vi må følge
med i tiden, og kunne tilby gode arbeidsforhold
i konkurranse med andre attraktive og fristende
jobbtilbud rundt oss. Her vil en oppvarmet
verkstedhall være avgjørende, her vi ligger
plassert på en øy i en liten kommune ytterst på
Finnmarkskysten, men likevel midt i leia.
Uten at vi har fått tallene på plass, vil den
planlagte investeringen være av en slik størrelse
at den vanskelig kan gjøres alene, men at andre
må på banen sammen med oss. Det kan være
et investeringsselskap eller en solid bedrift som
kan tenke seg og ser nytte i å samarbeide med
oss. Vi vil derfor lete etter å finne gode løsninger
som vil tjene oss og Havøysund-samfunnet i
fremtiden.
Selv om båter av alle slag fortsatt skal være vår
hovedkundegruppe, følger vi med og er våken
for alt det som skjer utenfor og rundt Havøya
når det gjelder framtidig utvinning av olje og
gass. Som verkstedbedrift ønsker vi å være
leverandør der vi kan gjøre en jobb og tjene
penger.
Et generasjonsskifte vil også tvinge seg frem
om ikke mange årene, og da er det viktig å
jobbe for at Slippen og arbeidsplassene fortsatt
skal være trygge og attraktive.
39
A.s Havøysund Patentslipp
Kanskje det blir
slik Veolias
hurtigbåter skal
tas på land om
noen år?
Noen milepeler:
1959: Det bygges arbeiderbolig i 2 etasjer med 4 leiligheter pluss 4 hybler. Kjelleretasjen
rommer kontor, verktøyrom og lager + deler til Normo semi-diesel.
1964: Storslippen tas i bruk dette året. Med 2-delt vogn og lengde på hele 150 fot åpner
det seg helt nye muligheter og større jobber. Første båt oppe var M/S «Karl Aas».
1971: Det første sveiseapparatet for aluminium er på plass. Vi kjøper inn høytrykksvasker,
hydraulisk presse og ny og stor dreiebenk med dreielengde hele 4500mm.
1974: Vi går til innkjøp av tårnkrane, Potain 707 med 30 m uteligger og løfteevne 3 tonn.
Pris fra konkursbo kr 30.000,–. Frakten til Havøysund kom på kr 10.000,–.
1977/1978/1979:
Den minste slippvogna flyttes inn mot havna parallelt med den største slippen.
Administrasjonsbygget og sveisehallen står ferdig i 1979.
1981–1984:
Vi anskaffer ny traktor, John Deer 1640. Den gamle Massey Ferguson uten hytte har
gjort sitt. Ny betongkai bygges i 1984. Entreprenør er F. Selmer AS, pris 1.8 mill..
1986–1992:
Den første datamaskinen kommer i huset, en IBM AT i 1986. Sandblåseutstyr kjøpes
inn. Tårnkranen fra 1974 skiftes ut med Richier 1174 og løfteevne 8 t og radiostyring.
1994: Tørrdokka med målene 50x14 mtr med kjørbart overbygg står ferdig. Vi kan nå ta på
land og i hus båter av en helt annen type og størrelse enn før. En ny tidsregning.
2000: Arbeiderboligen fra 1959 brenner.
2003: Ny motor- og maskinhall på 320 kvm står ferdig. Det gamle maskinverkstedet omgjøres til butikk. Nytt formanns- og butikkontor + verktøyrom, lager og ny garderobe
/spiserom / trimrom med dusj og badstu.
Tårnkranen skiftes ut med en Potain BPR GT med løfteevne 12 tonn, pris 1.7 mill.
40
www.slippen.no
www.slippen.no