Transcript Skjetleinblad Nr. 7 - april 2014

Nr. 7 | april 2014 | 67. årgang
Skjetleinelever til Sparsholt
Side 6
>>Side 10 | Storsalamanderprosjekt
>>Side 12 | Reisebrev fra
Congletown / Beartown
>>Side 17 | Skjetleinkafé DEBIO
© Sparsholt College
Samarbeid over tunet –
hospitering
Skolen har i år hatt stor fokus
på entreprenørskap. Det startet
med
skolens
egen
Gründercamp i høst, der
oppgaven var å gjøre om et
gammelt fjøs til et miljøvennlig
bygg for ungdomsaktiviteter.
Skolen
samarbeidet
med
lærere fra Entreprenørskapslinja ved Thora Storm vgs, UETrøndelag,
og
Norsk
landbruksrådgivning.
På fylkesgründercamp i mars
fikk en av skolens ungdomsbedrifter to førstepriser; beste
forretnings-plan og beste etiske
idé og gikk dermed videre til
den nasjonale konkurransen.
Sparsholt
college
besøkte
Skjetlein i januar og informerte
elevene om mulige videre
studier. Skolen i England har
mye å tilby, så elevene fra
agronomklassen
reiste
til
Sparsholt på studietur. Elevene
fikk oppdraget med å skrive en
artikkel om turen.
PED Studentene fra NTNU
hadde en skoleovertagelse, det
frigjorde fellesfaglærere og
også de besøkte Sparsholt på
sin Englandstur. Målet med
besøket var å se hvordan
skolen der knyttet fellesfag til
programfag. Det et ledd i
skolens arbeid med FYR
prosjektet.
Naturbrukslærere
ved
Skjetlein skal i vår
hospitere ved NLR og
TINE
Samarbeid – et fellesgode!
Samlokaliseringen av Skjetlein vgs
og SGK med leietakere skal bidra til
økt
samarbeid
om
kompetanseutvikling
som
skal
komme både næringsaktører og
skolen til gode. Skolen ser og
utnytter disse mulighetene. Det har
vært flere vellykkede arrangementer
hvor skolen har hatt mulighet for å
profitere på kunnskapen over tunet.
I dette bladet skriver Martin Solli om
Biogassdagen. Skolen var med, det
var både lærere og elever som fikk
høre det siste innen biogass.
Kompetanseløft
Samarbeidet
vil
føre
til
et
kompetanseløft
og
en
felles
forståelse for hva som skal til for å
gjøre utdanning innen naturbruk
enda mer attraktiv.
Hospitering
Skolen har søkt hospiteringsmidler
fra Fagenhet for videregående
opplæring for at programfaglærere
på naturbruk kan hospitere hos
Norsk
Landbruksrådgivning
og
TINE.
Det planlegges seks dager nå i vår.
I en første fase skal lærer følge NLR
og TINE ute i feltet- Fase to gjelder
elever – de får et foredrag / en
undervisningsøkt sammen med
lærer fra NRL og TINE.
Nettverksbygging og økt samarbeid
mellom skole og bedrift kan gi
elevene bedre innsikt i hvilke
yrkesmuligheter de vil få etter fullført
videregående opplæring.
Red.
Skjetlein vgs sitt mål er å tilby
elevene en moderne og
praktisk rettet undervisning, der
de også får lære om forskjellige
former for miljøvern. Derfor har
skolen gledelig takket ja til et
prosjekt
for
å
beskytte
rødlistearten storsalamander i
samarbeid med Miljøetaten i
Trondheim kommune.
Vi ser frem til å møte mange
nysgjerrige elever til høsten!
God lesing!
Helén Pedersen
2 | Rektor | Samarbeid over tunet - hospitering
Det er mange kompetansemiljø på Skjetlein!
Nye Skjetlein videregående åpnet
Det finnes ikke bedre
investering
enn
i
framtidig
kunnskap.
Derfor har vi prioritert de
videregående
skolene
høyt i Sør-Trøndelag, og
det er derfor vi har brukt
155 mill. kr på denne
skolen,
sa
fylkesvaraordfører Arne
Braut under åpningen.
Fylkesvaraordføreren er opptatt
av at elevene i de videregående
skoler blir motivert til å satse på
egen kunnskap og talent.
«Derfor satser vi på skoler som
gir rom for samarbeid på tvers
av
fag,
som
etterstreber
mangfold og som skaper
arenaer for økt skaperglede og
samspill.»
Satser på Energi- og miljøfag
Skolens satsing på Energi- og
miljøfag var også sentral i Braut
sin
åpningstale.
«Vi ser ut på den varmeste
februarstarten på 75 år. Bønder
presser
halmballer,
og
pollensesongen har startet.
Samtidig
vokser
jordas
befolkning raskt. Vi er over 7
mrd mennesker på jorda i dag,
og det forventes at vi blir 2 mrd
flere mennesker i 2050. Alle
disse menneskene må ha mat!
Og de må ha mat samtidig som
vi sikrer at ressursene utnyttes
bærekraftig, og at vi løser
klimautfordringen.»
Skolen har satset på Energi- og
miljøfag,
og
fikk
NTNUs
realfagspris for i 2013. I tillegg
er Skjetlein Grønt Kompetansesenter lokalisert ved skolen.
Snorklipping og velkomsttale – f.v. Helén Pedersen, Arne Braut, Tiril
Kristiansen Skogseth (elev 1 DHA) Foto: Janne Lønsethagen
«Alt ligger til rette for at dere
elever på skolen kan fordype
dere i disse spørsmålene», sa
Braut.
Nærhet
til
praktiske
fag
Direktør
for
utdanning
Inger
Christensen tror at undervisning i
nær kontakt med det praktiske liv
skaper motivasjon for elevene, og
kan være svaret på utfordringen
med
frafall.
«Her på Skjetlein legges det opp til
praksis, det er teori og praksis hånd
i hånd.
Skolen har god kontakt med
næringsliv og forskning. Og kan
framover fokusere på samspill med
næringen, for på den måten å øke
rekrutteringen til skolen», uttalte
hun.
Rektor Helen Pedersen viste til
skolens satsing på levendefag.no ,
og det å ha et nært forhold til
materialer
fra
naturen.
Også fra elevrådet er dette viktig.
«Det
er
mye
praksis
i
undervisningen, og at det er en
skole uten motepress, man kan
komme i joggebukse hvis man vil.»
Kunnskapssenter for landbruk
Lars Rosmo leder av bondelaget
ST understreker at Skjetlein skal
være et kunnskapssenter for
landbruk i Sør-Trøndelag.
Klimavennlig bygg
I følge eiendomssjef i fylkeskommunen Rune Venås går man
ned fra 10.000 til 5000 km2 som må
varmes opp.
«Dette kan være utfordrende
prosesser, så vi har lagt veldig vekt
på
involvering
av
brukerne
underveis for å få det beste
resultatet.»
Karl-Henrik Linder
Janne Lønsethagen
Nye Skjetlein videregående åpnet | 3
Fylkesmesse for ungdomsbedrifter
Fylkesmessen
ble
gjennomført for første
gang i Sør-Trøndelag.
Det
var
mange
ungdomsbedrifter som
fikk mulighet å vise seg
frem
13.
mars
på
magneten kjøpesenter i
Steinkjer, deriblant seks
ungdomsbedrifter
fra
Skkjetlein.
Undervisningen
i
entreprenørskap ved Skjetlein er lagt inn
i
programfaget
på
VG2
Naturbruk og Hest og hovslager.
Dette programfaget har mange
læreplanmål som er sammenfallende med intensjon og mål i
undervisningsopplegget
som
Ungt Entreprenørskap tilbyr for
videregående skole. Dette er
nettbasert gjennom ue.no hvor
elevene kan følge UB-løypa,
som rinn for trinn tar elevene
framover i prosessen med å
drive egen bedrift.
Det hele starter med at elevene
danner samarbeidsgrupper som
gjennom ulike kreative øvelser
utvikler forretningsideer.
Når
forretningsideen er klar, så er
neste trinn å etablere bedriften
og sette i gang med ulike
aktiviteter. Eksempler på dette
er å finne navn på bedriften,
lage ansettelseskontrakter, finne
en mentor fra næringslivet,
betale inn startkapital og til slutt
registrere
bedriften
i
Brønnøysund etter å ha laget
vedtekter
og
ha
avholdt
stiftelsesmøte.
Da
er
etableringsfasen gjennomført.
Neste fase er driftsfasen. Det tar
ofte litt tid å komme hit. Men
etter hvert er de fleste i gang
med å blant annet
skrive
forretningsplan.
4 | Fylkesmesse for ungdomsbedrifter
Sterk som Stål UB: f.v. Anna, Kjersti, Ingri, Malin og Mildrid
Dette
skal
være
et
hoveddokument som elevene
skriver og utvikler i samarbeid,
og blir til et plan- og
informasjonsdokument
for
bedriften, men er også nyttig
overfor
bank
og
forretningsforbindelser. Planen
omhandler
organisasjon,
,markedsplan/føring, økonomi
og mye mer.
Ellers er det mange aktiviteter
som må gjennomføres i en
bedrift.
Foruten
markedsundersøkelser,
markedsføring og salg, må
bedriften styres gjennom daglig
ledelse og styremøter.
Etterhvert er det behov for å
opprette bankkonto slik at
bedriftens penger er trygge. For
å ha økonomisk oversikt til
enhver tid må økonomiansvarlig
føre og holde regnskapet ajour.
Oppgavene er mange og tiden
går
fort
framover
til
Fylkesmessa
for
ungdomsbedrifter medio mars.
Da er det viktig å ha lagt
grunnlaget for å kunne melde
seg på ulike konkurranser.
Noen
konkurranser
krever
forhåndsinnleverte dokumenter,
og
for
disse
er
det
premieutdeling
tidlig
på
messedagen. Andre avgjøres i
løpet av messedagen.
Alle
bedrifter deltar i konkurranse om
å ha den beste standen på
messa. Alt i alt deles det ut ca.
15
priser
inkl.
beste
ungdomsbedrift.
UE: «Vi inspirerer unge til å
tenke nytt og til å skape
verdier
Slafs UE: f.v. Esten, Helene, Stine og
Mailinn
De aller beste bedriftene
belønnes med «gullbillett» til
NM for ungdomsbedrifter på
Lillestrøm.
På Skjetlein har vi i vinter vært
så heldige å ha interesserte og
motiverte elever på Vg 2
Naturbruk/Hest og hovslager.
Fra Skjetlein deltok 6 bedrifter,
totalt stilte ca. 80 bedrifter fra
Sør- og Nord-Trøndelag til
sammen.
Ungdomsbedriftene
fra Skjetlein var flink til å
presentere seg på messen.
Sterk som stål
UB tok to
førstepriser i klassene for beste
forretningsplan og beste sosiale
entreprenør.
De
vant
en
gullbillett og får dra til NM i
slutten av april.
Slafs UB vant en 2.pris i klassen
for beste matopplevelse og en
3.pris for beste regnskap.
Gratulerer!
Ungt entreprenørskap
UE - Norge
Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsomfattende
organisasjon som i samspill med utdanningssystemet, næringslivet og
andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet,
skaperglede og tro på seg selv. Ungt Entreprenørskap består av et
nasjonalt sekretariat (UE Norge) og 17 fylkesorganisasjoner.
Nettverket bindes sammen av felles formål og vedtekter. Den
desentraliserte organiseringen gjør at UE har nærhet til skolen, lokale
myndigheter og lokalt arbeids- og næringsliv. Fylkesorganisasjonene
forvalter merkevaren UE lokalt og har det operative ansvaret i sitt
fylke.
Fylkesorganisasjonene har egne styrer og har ansvar for egen
finansiering. UE Norge har det overordnede ansvaret for de
pedagogiske programmene og for organisasjonens strategiarbeid.
UE Norge er ansvarlig for kontakten med sentrale myndigheter,
nasjonale samarbeidspartnere og det internasjonale nettverket. UE
ble etablert 21. oktober 1997. Gjennom den europeiske
organisasjonen JA-YE Europe samarbeider UE nært med sine
søsterorganisasjoner i 38 land i Europa. UE er medlem i den
verdensomspennende organisasjonen JA Worldwide.
www.ue.no
I april/mai skal bedriften legges
ned. Da skal all produksjon og
salg opphøre, regnskap skal
avsluttes og revisjonsrapport
skrives. Årsrapport skal skrives
og
bankkonto
avsluttes.
Overskudd må fordeles etter
vedtektene
og
avsluttende
generalforsamling holdes. Til
slutt legges bedriften ned med
avregistrering på nettet.
Svein Gåsvatn
Entreprenørskap | 5
Tur til Sparsholt College
I en husdyrtime kom
husdyrlærer Ingrid Ellen
Resell
inn
til
agronomklassen og sa at
vi
hadde
fått
en
invitasjon fra Sparsholt
College i England som
ville ha oss på besøk.
Dette
vakte
stor
interesse i klassen, og
prosessen med å få til en
tur kom raskt i gang.
Vi møtte stor positivitet både fra
administrasjonen på Skjetlein og
fra colleget. Det ble bestemt at
Ingrid, Torgrim Daling og Arild
Danielsen skulle bli med oss på
turen.
Via e-post hadde vi god kontakt
med
de
i
England,
og
programmet og andre planer for
oppholdet kom raskt på plass.
Vi skulle på tur fra torsdag 6.
mars til søndag 10. mars.
Sparsholt ville hente oss med
minibuss på Heathrow og vi
skulle få bo gratis og få gratis
frokost ved skolen. Skjetlein
betalte flybillettene våre. Dette
førte til at vi ville få en veldig
rimelig tur.
Sparsholt College er et college
som ligger i Sør-England,
omtrent ti minutter i utkanten av
Winchester. De tilbyr høyere
utdanning
innen
hest,
naturforvaltning,
dyrepleier,
fiskeri, hagedesign og skogbruk.
De tilbyr også landbruks- og
gartnerutdanning
på
videregåendenivå. Skolen har
tilsammen omtrent 800 elever.
Sparsholt
virket
veldig
interesserte og positive til å få
oss på besøk, og kanskje
senere få oss som elever.
Turen startet med minibuss fra
Skjetlein til Værnes halv ni på
torsdagsmorgenen.
6 | Agronomelever på tur til England
Hovedbygget av Sparsholt College, bygd i 1914
Det
var
seks
spente
agronomelever og tre lærere
som la ut på tur. Etter ei
mellomlanding i Oslo, var vi
framme på Heathrow i tretida på
ettermiddagen. Der ble vi møtt
av Sophie og Clyde fra
Sparsholt, som kjørte oss med
minibuss fram til skolen. Det var
en ny opplevelse for flere å
kjøre på venstre side av veien, i
tillegg var fartsgrensene en del
høyere enn vi er vant med fra
Norge.
Etter omtrent halvannentimes
kjøring var vi framme ved
Sparsholt. Det ble klart ganske
fort at denne skolen var en god
del større enn Skjetlein, med
mange bygninger spredt rundt.
Skolen hadde til og med eget
hotell, der vi skulle bo. Vi hadde
vært ganske spente på hvordan
vi skulle bo i forkant av turen, så
vi var fornøyde med å få egne
rom.
Etter at vi hadde fått ordnet oss
litt på rommene, fikk vi servert
kaffe og te,
for å bli litt bedre kjent med de
som hadde ansvar for oss på
Sparsholt. Da fikk vi også vite at
vi skulle tilbringe deler av
oppholdet sammen med ei
gruppe fra Søve videregående,
som er en landbruksskole i
Telemark. Utpå kvelden ble vi
kjørt med minibuss inn til
Winchester der vi skulle ha
felles middag med Søve og flere
ansatte fra Sparsholt. Colleget
sponset oss med både middag
og dessert denne kvelden. Det
var en trivelig kveld, og det var
en sliten gjeng som vendte
tilbake til skolen.
Neste morgen startet med
English breakfast i kantina ved
skolen. Etter frokost fikk vi
omvisning rundt på skolen. Det
viste seg at anlegget var så stort
at vi måtte kjøres rundt med
minibuss for å rekke alt. På
omvisningen
fikk
vi
se
anleggsgartnerog
gartnerområdet, fiskeanlegget,
melkegrava og hesteanlegget;
det
var
de
forskjellige
faglærerne som viste oss rundt.
Vi fikk også prøve å klappe et
neshorn underveis, noe som var
en stor opplevelse, bokstavelig
talt. Når vi var ferdige med
omvisningen gikk turen inn til
Portsmouth for shopping og
middag, før vi ble kjørt tilbake til
skolen igjen.
Dagen etter var det åpen dag
ved
skolen,
med
mange
besøkende
utenfra.
Denne
dagen fikk vi høre mer om
studieløpet og opplegget rundt
det. Det var spesielt fokus på
anleggsgartner- og hestelinja. Vi
fikk
også
omvisning
på
dyrepleieranlegget på skolen.
Der drev de mye med
adferdsforskning spesielt rettet
mot reptiler og amfibier. De
hadde også et eget rom med
lystilpasning slik at de fikk drive
forskning på nattaktive dyr som
pinnsvin og flere musarter.
Skolen hadde også en liten
dyrepark
tilknyttet
dyrepleierlinja. Der kunne vi se
mange fuglearter, fra høns og
gjess til mer eksotiske fugler. De
hadde også rød panda, stinkdyr
og en lemurflokk som de øvde
klikkertrening med.
Hest og sauer på beite ved Sparsholt.
Men det fantes også helt vanlige
familiedyr som katt, kanin,
hamster
og
marsvin
i
dyreparken. Etter omvisninga på
dyrepleieranlegget gikk turen
videre inn til Winchester. I
Winchester skulle vi se på
studentboligene
til
Sparsholtstudentene og se på
universitet i Winchester. Det var
de elevene som var over 18 år
som bodde i Winchester,
Melkegrava ved skolen, med plass til 18 kyr
de andre bodde i elevboliger på
Sparsholt. Studenthyblene var i
store blokker, og systemet var
ganske likt det vi var vant med
fra internatlivet på Skjetlein,
bare at internatet var større.
Rundt om på universitet
ble vi vist rundt av en norsk
student. Da fikk vi høre litt om
studietilbudene
universitet
tilbød,
studentlivet
og
–
fasilitetene og litt om hvordan
det er å være norsk student i
Storbritannia, noe som visst er
en veldig positiv opplevelse!
Den norske studenten viste oss
også litt rundt i Winchester. Der
fikk vi blant annet sett kong
Arthurs runde bord, som henger
inne i katedralen der. Vi
avsluttet dagen med shopping
og middag i Winchester, før vi
ble kjørt med taxi tilbake til
skolen for å gjøre oss klare til
hjemreise neste dag.
Det var med blandede følelser vi
møtte opp med koffertene våre
neste dag for å bli kjørt tilbake til
Heathrow. Vi hadde opplevd
mye disse dagene, så det var
mange inntrykk som skulle
fordøyes. På den andre siden
Sparsholt College | 7
ville vi gjerne bli i England en
liten stund til. Det var litt trist å
forlate våren i England, når vi
hadde fått meldinger hjemmefra
om at der hadde det snødd. Det
hadde
vært
en
veldig
interessant tur, der vi hadde fått
av inntrykk både om hvordan
det er å studere og bo i England
og hvilke tilbud Sparsholt kan
tilby oss, i tillegg hadde vi fått
utvidet språkferdighetene våre
litt, og fått tatt i bruk faguttrykk.
Dette har vært en tur som vil
huskes i lang tid framover! Vi vil
anbefale
alle
som
har
muligheten til å prøve å få til en
lignende tur!
Tekst og fotos: elever fra
3NAL (navn: se fototekst
«Klassebilde»)
8 | Sparsholt College UK
Klassebilde utenfor herskapshuset i dyreparken. F.v: Ida Mari Devle, Malin
Sellesbakk, Aina Resell Gundersen, Amanda Ulleberg Koen, Guri Løfaldli
Rindalsholt og Hanne Bjørkøyli.
«Uten bønder stopper Norge»
Dette er tittelen i en
reklamefilm
Skjetlein
videregående skole har
fått laget, og som ble vist
på kino i januar og
februar. Reklamefilmen
er en del av en kampanje
for å rekruttere flere til
skolen og til landbruket,
og er et viktig ledd i
arbeidet
med
«kompetanseløft
i
trøndersk landbruk».
Grønn forskning, samfunnsutvikling og utdanning
I januar ble det spilt inn
reklamefilm
på
Skjetlein
videregående
skole.
Reklamekampanjen informerer
om at det trengs flere elever til å
ta
grønn
utdannelse
på
videregående nivå, for deretter
å fortsette på høyskole eller
universitet. Utdanningen på en
videregående
skole
med
naturbruk forbereder elevene
godt for videre studier. Skolen
kaller fagene for «levende fag»,
fordi praktisk arbeid innen
landbruk kobles til teoretiske fag
i landbruk og realfag.
Skolen håper at filmen og
hjemmesiden
(www.levendefag.no) også blir
et viktig ledd i arbeidet
«kompetanseløft i trøndersk
landbruk». Filmen profilerer
skolen bare indirekte.
Næringslivets etterspørsel etter
høyskoleutdannede er stor, og
blir enda større i fremtiden.
Skogbruk har «jobbgaranti» og
tilbyr stipend for studenter som
studerer skogbruk på høyskole
eller universitet.
Filmen ligger på youtube og har hatt over 13’000 seere de første to uker!
Det trengs forskere og rådgivere
i de forskjellige grønne yrker.
Din ressurs blir din kompetanse!
Skolen håper at reklamefilmen
vil åpne ungdommens øyne for
de mange yrkesmulighetene
innen landbruket i fremtiden.
Hvordan nå fram med
reklamefilm
For at filmen og innholdet skulle
bli av høy kvalitet ble det brukt
profesjonelle skuespillere. På
slutten av reklamefilmen ble det
vist en lenke til en nyopprettet
«kampanjehjemmeside», som
gir
kortfattet,
men
god
informasjon om de tilbudene
Skjetlein videregående skole
har.
Innholdet skal være topp
moderne, engasjerende og det
skal fremkalle følelser, noe
tilsvarende nettsider ikke pleier
å gjøre. Skolen er overbevist at
denne
reklamefilmen
og
kampanjen kommer til å bli
overraskende, og vil dermed
føre
til
mye
positiv
oppmerksomhet
for
naturbruksutdanningen
og
Skjetlein.
Artikkelen er et utdrag fra «Uten
bønder stopper Norge» av Erik
Brenna, SGK:
http://skjetleinkompetanse.no/
(Nyheter)
Red.
Den viktigste informasjonen om
utdannelsesprogrammet
VG1
skal være lett tilgjengelig på
denne spesielle nettsiden, som
ble åpnet mandag 27. januar.
www.levendefag.no
Kinoreklame | 9
Hva kan du gjøre for salamandere – nytt
prosjekt
Stor
salamander,
(Triturus cristatus) er
flotte dyr, som for
menneskene lever et litt
skjult og hemmelig liv,
ikke så mange har sett
dem, eller vet så mye om
dem. Dette kan det nå bli
mulighet til å gjøre noe
med for elever ved
Skjetlein vgs.
Arten er registrert på flere
lokaliteter i Trondheimsområdet,
også
i
Leinstrandmarka.
Tidligere eiendom til Jellein
gård,
så
Skjetlein
jordbruksskole, og nå i dag
Sør-Trøndelag fylkeskommunes
grunn.
Stor salamander, (opptil 15 cm),
finnes oftest i vann der det også
er liten salamander, (Lissotriton
vulgaris,
(betyr
vanlig)).
Sistnevnte er litt mindre, og
lysere
av
farge.
Stor
salamander står på rødlisten
med status sårbar, mens
tilstanden for liten salamander
er litt bedre, med status nær
truet. Rødlisten er en liste over
arter
som
vi
bør
være
oppmerksomme på, (rødt for
oppmerksomhet), og ta hensyn
til, fordi arten er truet, sårbar
eller sjelden.
Stor salamander er spesielt
sårbar
på
grunn
av
at
leveområdet,
habitatet,
ødelegges. Tilbakegangen for
arten skylles spesielt at dammer
har vært utsatt for arealinngrep,
dammene blir gjenfylt eller
drenert. Det må heller ikke
settes ut fisk, eks. ørret eller
ørekyte,
som
vil
spise
salamander-larvene.
10 | Storsalamander - prosjekt
Stor salamander, hann i vårdrakt. Foto: Jan Rabben
Andre trusler er gjengroing av
dammen, samt forurensing. For
å yngle krever arten næringsrike vann, med vannplanter, og
uten fisk.
Vann som er større enn 25 m²,
(tyvefem
kvadratmeter),
og
dypere enn halvmeteren. Det er
meget viktig at den enkelte
grunneier tar ansvar for å ta
vare på slike små dammer i
kulturlandskap, skog og myr.
Salamanderne
hører
til
amfibiene, de gyter i vann og
lever på land. Vårens eventyr
for
salamanderne
er
når
hannene, i kamp med rivaler,
gjør hevd på et egnet område,
danser og viser frem kammen.
Hunnene inspiserer, lar seg
imponere, det blir befruktning og
egglegging i gytedammen i mai
/juni.
Salamanderlarvene vokser opp i
dammen, frem til de går på land
om høsten.
Noen av dem
overvintrer i dammen.
Deretter
lever
de
unge
salamanderne på land, frem til
de blir kjønnsmodne i 2 – 4 års
alderen. Hver vår senere i livet
vil de søke seg tilbake til den
dammen der de ble klekket,
dette også om dammen blir
gjenfylt.
Utenom gytetiden hver vår,
oppholder dyrene seg på land,
hvor deres levevis er mindre
kjent enn i vann. I vann er de på
toppen av næringspyramiden og
dagaktive. På land holder de
seg om dagen i skyggen på
fuktige
steder,
skjult
for
predatorer, og mindre utsatt for
uttørking, Nattestid er de aktive
med jakt på små virvelløse dyr.
For vinteren går dyrene i dvale
på land, dypt nok i jorda til at
ikke frosten dreper dem.
Skjetlein vgs, spesielt VG1, vil i
samarbeid med Sør-Trøndelag
Fylkeskommune og Trondheim
kommune,
samt
annen
fagekspertise, fra neste skoleår,
og i flere år fremover, jobbe
med prosjektet: Hva kan du
gjøre for salamanderne?
Elevene vil søke kunnskap om
arten, dens levevis, m.m.
Lokalitetene i Leinstrand-marka
vil besøkes med undersøkelser
av økosystem og salamandre.
Rom må det også være for
undersøkelser,
nysgjerrighet,
spørsmål, det er viktige verdier i
seg selv for mennesket. Det er
viktig med kunnskap, forståelse
og respekt for naturen. Det som
du er glad i vil du gjerne ta vare
på og verne om.
Målsetningen er at den enkelte
elev engasjerer seg, slik at får
erfaring med, og tro på, at han /
hun kan gjøre noe for andre og
miljøet gjennom sine bevisste
konkrete valg og handlinger for
bærekraftig utvikling
Elevene vil bruke flere fag i
sammenheng, både i teori og
praksis. Salamanderne kan
trenge ikke bare hensyn, men
også praktiske tiltak som, eks.
utfisking av ørret, laging av
vinterbiotoper,
stier,
samt
kalking. Elevene kan utarbeide
informasjons-plakater, natursti,
opplegg for skoleklasser m.m.
Med håp om at elever og lærere
vil engasjere seg med glede i
prosjektet: Hva kan du gjøre for
salamanderne?
Lektor Tor Haugan
Sølvskakkeltjønna, og til dels Kotatjønna, ligger på eiendommen til Skjetlein
vgs.
Storsalamandertiltak i
Trondheim 2014 og 2015 /v
miljøetaten
Målsetting
«For å sikre
storsalalamanderen og dens
leveområder for fremtiden, er
det fokus på igangsetting av
tiltak for 2014 og seinere, i
områder med
storsalamanderlokaliteter i
Trondheim kommune: i
Leinstrandmarka og
Jonsvannsområdet. Arten
skal sikres levedyktige
bestander i sine naturlige
utbredelsesområder i
kommunen.»
Den naturlige skolesekken
«... skal bidra til å utvikle
nysgjerrighet og kunnskap
om natur og samfunn,
bevissthet om bærekraftig
utvikling og økt
miljøengasjement hos elever
og lærere i
grunnopplæringen.»
Den naturlige skolesekken
deler hvert år ut midler til
barne-, ungdoms-skoler og
videregående skoler, Vg1.
Midlene skal stimulere til
prosjekter der skolen
utarbeider undervisning som
tar i bruk andre
læringsarenaer,
samarbeider med eksterne
aktører og fremmer
undervisning for bærekraftig
utvikling.
www.natursekken.no
Den naturlige skolesekken | 11
Reisebrev fra Congleton / beartown
Andreas Geisnes er en
gammel
Skjetleinelev.
Etter å ha gjort seg
ferdig
med
Vg2
anleggsgartner har han
startet læretiden sin. For
tiden er Andreas i
England i forbindelse
med en utveksling som
koordineres av Leonardo
(europeisk utveksling)
Med hjelp av Leonardomidler er
dette noe livet mitt ikke kunne
ha vært foruten. Stor takk til
SOA og alle som jobber for
dette.
Nå er litt over 2 måneder med
jobbing i England unnagjort.
Da er litt over to måneder
unnagjort i England. Disse to
månedene og forhåpentlig de
resterende ukene, har vært noe
av det største i mitt liv.
Denne reisen har endret livet
mitt på en utrolig god måte. Fra
å dra fra Norge og mine
fantastiske venner og familie, til
i dag å være på en liten plass i
England med nye venner og
bekjente, gir meg selvtillit og
styrke videre i livet. Den sosiale
reisen har til de grader hjulpet
meg språklig.
Firmaet jeg jobber for
Vi besøker mange faste kunder
hver uke, en av dem er John.
To eksempler av hva jeg har
bedrevet
med
den
siste
måneden:
Dette er en inspirerende sjel.
Jeg er utrolig glad for å ha møtt
en så oppegående og livlig
enslig kar. Dette bilde av John
og meg, fikk jeg printet ut og
satt i ramme som jeg ga til John.
Det var et rørende øyeblikk.
John er 80 år gammel og står
på hver dag. Vi er der som en
sosial støtte i hverdagen og
hjelper han med alt mulig, Han
kaller meg Mister Norway. Bildet
sier mere en 1000 ord.
Å dra fra Congleton snart skal
bli tungt, som Arnold sa i
Terminator «I’ll be back».
Denne plassen har jeg fått et
godt forhold til, og jeg skal
tilbake. Takket være sosiale
medier
kan
man
holde
kontakten, forhåpentligvis.
Datoen er 28.02.2014. Dette er
en rekord jeg ikke kan slå på en
stund. Det var tid for å klippe
gress i England.
Andreas W. Geisnes
Å kunne få denne muligheten
som lærling er i mine øyne
bedre enn å vinne i lotto. Å
kunne utvikle sine sosiale og
språklige ferdigheter i et annet
land, ikke minst se forskjellene i
verden
innenfor
min
yrkesgruppe er lærerikt.
Jeg har prøvd stubbefresing. Det var en ny opplevelse, ikke den største stubbefresen,
men den gjorde jobben.
12 | Reisebrev fra Andreas W. Geisnes
Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget
SOA er et opplæringskontor
i
anleggsgartnerfaget
med
avdelinger i Drammen og
Trondheim. Avdelingskontoret i Trondheim har
kontorplass i Skjetlein
Grønt
kompetansesenter.
SOA har medlemsbedrifter i
privat, offentlig og kommunal
sektor. Vår oppgave er å hjelpe
til
med
den
praktiske
tilretteleggingen for bedrifter i
forhold
til
opplæring
av
lærlinger. Vi formidler lærlinger
til
bedriftene,
tegner
lærekontrakter,
hjelper
virksomhet og lærling i gang
med opplæringen, følger opp
underveis og står til disposisjon
for å kvalitetssikre opplæringen.
SOA
har
flere
samarbeidspartnere som tilbyr
utveksling av lærlinger til land i
Europa,
gjennom
ulike
Europeiske utvekslingsprogram.
Det er 7 lærlinger fra SOA som
skal på utplassering i et
europeisk land i 2014, deriblant
2
som
har
gått
Vg2
anleggsgartnerog
idrettsanleggsfaget på Skjetlein
vgs.
De skal begge opp til fagprøve
nå
i
sommer.
Perioden
lærlingen er i utlandet varierer
fra 1 til 3 måneder. I år har vi
utplasseringer i England, Irland,
Italia og Frankrike. Det er i
tillegg muligheter for å dra til
Malta,
Spania,
Sardinia,
Tyskland og Danmark.
Under oppholdet i utlandet
skriver lærlingen reisebrev som
vi
legger
ut
på
våre
hjemmesider. Gå inn på våre
hjemmesider www.soasenter.no
for å lese reisebrev .
SOA
jobber
aktivt
med
rekruttering og markedsføring
av anleggsgartnerfaget. Vi er på
skolebesøk
,både
på
ungdomsskoler
og
videregående skoler. Vi deltar
på yrkesmesser og fagmesser
med egen stand for promotering
av faget. Vi deltar også på
Opplæringsdagene i Trondheim
spektrum, som går over 3 dager
hvor alle 10 klasser i SørTrøndelag er invitert. I år Skal
det være
Yrkes NM i
forbindelse
med
Opplæringsdagene og World
Skills.
Neste år, i 2015, avholdes
World
Skills
(verdensmesterskap
for
lærlinger i yrkesfag) i Brasil.
SOA skal delta med to av våre
dyktige lærlinger. World Skills
avholdes annet hvert år.
I vinterhalvåret, når det normalt
er
minst
å
gjøre
for
anleggsgartnerne, driver SOA
utstrakt kursvirksomhet. Hver
sommer utgir vi en kurskatalog
som beskriver alle våre kurs.
SOA holder kurs på både polsk
og norsk. Vi holder også kurs på
forespørsel, både i egnede
kurslokaler og ut i bedrifter.
I vinter holdt SOA i SørTrøndelag
et
8
ukers
lærlingeskole
/
praksiskandidatkurs på Skjetlein
Grønt Kompetansesenter. Det
var en fin og lærevillig gjeng på
10 stk. som var fornøyd med
lokalitetene.
Gå gjerne inn på
våre
hjemmesider www.soasenter.no
for mer informasjon om SOA.
Nina Pevik, avdelingsleder
SOA, Sør- Trøndelag
I anleggsgartnerfaget skal det
være en konkurranse mellom
Mære vgs. og Skjetlein vgs. om
bygging av den fineste hagen.
Senter for opplæring I anleggsgartnerfaget | 13
Tenn opp fra toppen og ned så sparer du både
miljø og ved!
Av
gammel
vane
antenner de aller fleste
veden nedenfra. Men har
du
en
moderne,
rentbrennende peisovn,
skal du tenne opp fra
toppen av veden, ved
hjelp
av
en
opptenningsbrikett som
er rik på energi.
Da halverer du partikkelutslippet
fra skorsteinen. I tillegg får du
utnyttet veden din langt mer
effektivt,
sier
forsker
og
forbrenningsspesialist
Edvard
Karlsvik hos SINTEF Energi i
Trondheim i et intervju i
SINTEF-magasinet Xergi nr 22010.
Partikler
pasienter
plager
astma-
Partikler som dannes ved
vedfyring er sammen med
piggdekk-støv med på å skape
problemer vinterstid for mange
med
astma
og
andre
luftveissykdommer i byer og
tettbygde
strøk.
SINTEFforskeren understreker at du
derfor kan lindre menneskers
plager ved å følge det enkle
opptenningstipset. Men det vil
også gi deg tjukkere lommebok.
Veden
varer
lengre
Ved å tenne på fra toppen av
veden, får du mye mer varme ut
av hvert vedstykke. Slik vil du
klare deg med mindre ved og
dermed
krympe
fyringsbudsjettet
ditt,
sier
Karlsvik.
Viktig teknologiskifte
Vedfyringseksperten fra SINTEF
understreker at det aller
Fyring med fuktig ved og dårlig trekk gir ufullstendig forbrenning Foto: HD
viktigste du kan gjøre for
nærmiljøet hvis du fyrer med
ved, er å bytte ut den
gammeldagse ovnen din med
en moderne ovn. – Ved ellers
like betingelser har en moderne
rentbrennende
peisovn
et
partikkelutslipp som er hele 75
prosent lavere enn utslippet fra
den gammeldagse vedovnen.
Og aller lavest partikkelutslipp
får de brukerne som i tillegg til
ovnsskiftet alltid antenner veden
ovenfra og dessuten sørger for
å
bruke
tørr
ved,
sier
Karlsvik.
Lettest i nye ovner
Forskeren opplyser at de fleste
moderne,
rentbrennende
peisovner er konstruert for å bli
opptent nettopp fra toppen av
veden. De kan nemlig trekke luft
inn i den øvre delen av
brennkammeret. – Også om du
har en gammeldags vedovn, vil
du halvere partikkelutslippet
hvis du får til å tenne opp på
toppen av veden.
14 | Tenn fra toppen ned så sparer du bade miljø og ved!
Men i slike ovner vil du ofte få
problemer med å få veden til å
brenne om du går fram på
denne måten, sier Edvard
Karlsvik.
Derfor skal du tenne fra
toppen. Når vedstykker blir
varme i en ovn, begynner de å
avgi
energirike,
organiske
gasser. 50 prosent av energien i
veden ligger i disse gassene.
Når du tenner opp på toppen av
veden, vil varmestråling varme
opp veden som ligger under.
Disse vedstykkene vil da
begynne å avgi sine gasser.
Gassene vil stige oppover, møte
flammene ovenfor og antennes.
Tenner
du
nedenfra
vil
varmestrålingen få veden over
flammene til å avgi gasser.
Også disse gassene vil stige
oppover. Men uten flammene på
toppen av veden, vil gassene
fortsette uforbrente ut av
brennkammeret med kurs for
pipa, og da danner de partikler.
Moderne rentbrennende
peisovner har en etterbrenning
av gassene. Her brennes
nettopp gasser og partikler som
kommer uforbrente ut av det
første kammeret. Men tenner du
veden nedenfra, dannes så mye
gass og partikler at en del av
dem
slipper
forbi
etterbrenningen og går uforbrent
ut gjennom skorsteinen, sier
Edvard Karlsvik til SINTEFmagasinet Xergi.
Les
bruksanvisningen
Bjørk er et tett treslag, mens
gran er et lett trevirke som
gasser svært fort. Da kan det bli
for lite luft på toppen av veden
slik at gassene fra veden forblir
uforbrent.
- Det som skjer er at når du
varmer på grana blir det enormt
med gass fra veden. Og for å
brenne ut den gassen, må du
tilføre mye luft, forteller Karlsvik.
Bjørka avgir gassene mer
langsomt og brenner med en fin
flamme over lengre tid. Det blir
dermed
ikke
så
intens
avgassing
over
kort
tid.
- Du kan få en dårlig ovn til å
brenne bra med god ved, men
en dårlig ovn brenner ikke like
bra hvis kvaliteten på veden
reduseres, sier forskeren, som
også understreker at man alltid
skal lese bruksanvisningen for
ovnen man har kjøpt og følge de
anvisninger som gjelder for den
spesielle ovnstypen.
Fyring
med
ved
er
klimanøytralt og ved er en
fornybar ressurs
Det er internasjonal enighet om
at CO2-utslippet ikke økes ved
bruk av ved. Det blir frigjort like
mye CO2 enten trevirke råtner i
skogen, eller blir brukt som
Tenn opp på toppen av veden
Brennverdi
Brennverdien pr kg for all ved er
tilnærmet den samme, og
forutsatt tørr ved med mindre
enn 20 prosent fuktinnhold, er
den omkring 4,3 kWh pr kg
(kilde: bl. a. www.enova.no). De
ulike treslag har ulik tetthet
(egenvekt)
og
derfor
blir
brennverdien pr volumenhet
forskjellig. Rogn og bjørk har
høy tetthet, mens f. eks. gran
har løs ved og lav tetthet.
Noen brennverdier for ved
med 14-20% vanninnhold
tørket i fri luft, uten reduksjon
for virkningsgraden for
ovnen.
Veden under varmes opp og
avgir brennbare gasser
kilde: www.norskved.no
Rogn
Bjørk
Furu
Gran
2.700 kWh/
2.650 kWh/fm3
2.350 kWh/fm3
2.150 kWh/fm3
fm3 - fm3 (1000 liter fast/hel
ved)
Snart er det full fyr i ovnen, sørg
for god trekk
brensel. Ny skog vokser opp og
forbruker CO2.
Tørr ved er viktig
Vanninnholdet i veden er
avgjørende
hvor
effektiv
forbrenningen blir. Alt fra 20
prosent vanninnhold og nedover
er bra. Kjenn etter om veden er
lett i vekt. Det indikerer lavt
vanninnhold. Prøv også å slå
sammen to vedbiter. Våt ved
avgir da en dump lyd mens tørr
ved avgir en mer smellende lyd.
Eksempel på bergning
kWh-pris for vedfyring
av
Ved som er kappet opp og
pakket i sekker har en god del
luft mellom vedstykkene og en
sekk med 40 l bjørk med ca.
20% fuktinnhold vil kunne veie
omkring 15-17 kg alt etter
pakkingsgraden. Det gir i middel
ca. 70 kWh pr sekk. Dersom
vedovnen din eksempelvis har
en virkningsgrad på 75% blir
avgitt varme fra vedovnen 70
kWh x 0,75=52,5 kWh pr sekk
40 l bjørkeved. Betaler du 60 kr
for en 40 l sekk som dette blir
effektiv pris i kr 60:52,5= kr
1,14/kWh. Kjøper du ved i store
sekker eller som favnved blir
enhetsprisen for veden vesentlig
mindre. Har du tilnærmet gratis
ved selv sparer du mye.
Vedfyring SINTEF
| 15
Viktig med regelmessig
feiing
Det stilles det store krav til
ildsted
og
røkpipe
under
stormfyring vinterstid. Gode
fyringsvaner innebærer at man
bruker tørr ved og sørger for å
ha god trekk. Da utnyttes veden
best og skadelige uslipp blir
mindre.
Moderne
rentbrennende
ildsted
er
absolutt å anbefale. Dersom
man fyller ovnen med ved og
skrur
ned
trekken
blir
forbrenningen ufullstendig og
mye sot og andre skadelige
utslipp blir resultatet.
Da kan mye sot feste seg i
røkpipa og resultere i pipebrann.
Derfor er det viktig at røkpiper er
godt feiet.
SINTEF har 2100 ansatte og
bidrar hvert år til videreutvikling
av 2000 norske og utenlandske
bedrifter gjennom forskning og
rådgiving.
SINTEF
SINTEF, som ble stiftet i 1950,
er
Skandinavias
største
uavhengige
forskningsorganisasjon. Den har
sitt hovedsete i Trondheim og
det er et nært samarbeid
mellom SINTEF og Norges
tekniske-naturvitenskapelige
universitet (NTNU).
Forsker Edvard Karlsvik
SINTEF Energi AS / Foto: SINTEF
Tekst: Harald Danielsen
Rehabilitering av kvernhuset
Etter at byggfagelevene
har
rehabilitert
kvernhuset kan skolen
fortsette prosjektet i vår.
Overfallshjulet blir bygget av
Øyvind
Svenning,
Kystsnekker’n. Han har stor
erfaring med å bygge hjulet. I
2007 har han vært prosjektleder
for Västanås mølle (S). Det er
ikke bare produksjonen av
hjulet, men også vanntilførelse
som er viktig.
Skolen har startet med å lage
fundamentet og vanninntaket og
rennen som fører vannet til
hjulet. Det er planen at hjulet
monteres før sommeren og at
elevene allerede til høsten har
mulighet
å
ha
første
undervisningsøkt
nede
ved
bekken med tema fornybar
energi.
Red.
16 | Vannhjulet er snart på veg til Skjetlein
Historiens første Skjetleinkafé
Hver andre onsdag i
måneden inviterer
Skjetlein grønt
kompetansesenter
til
Skjetleinkafé, der vi tar
opp nyttige og aktuelle
tema for deg som er
interessert i landbruk.
Temaet for den første kafeen
var økologisk mat. Marit Reitan
Sandvik fra Debio fortalte om
Debio, regelverk for økologisk
produksjon og tok for seg
kvalitetssikringen av denne.
Innlegget omfattet også en kort
gjennomgang av hva økologisk
mat er, og i og med at det har
kommet nytt regelverk for
servering av økologisk mat, ble
også dette temaet belyst.
Det var lagt opp til at foredraget
skulle omfatte hva Debio gjør
hjemme på gården hos bonden.
Dette var hovedsakelig myntet
på produsenter som vurderer å
legge om til økologisk drift.
Dette skulle også være en
logisk
overgang til andre
foredragsholder, Håvar Endre
Hanger
fra
Norsk
Landbruksrådgivning,
som
presenterte NLRs tilbud til
økologiske produsenter. Alle
oppmøtte på kafeen driver
økologisk, eller har tidligere
drevet økologisk, så de siste
punktene på agendaen var
kanskje ikke så relevant som
det vi hadde håpet på i forkant.
Som ekstern foredragsholder
hadde SGK leid inn Halfdan
Stendal fra Melhus. Han er
gårdbruker som hovedsakelig
produserer
økologisk
korn,
potet, samt noe grønnsaker.
Han hadde et interessant
innlegg om hvordan han driver
gården sin, samt at han
presenterte Medalhus
Økologiske tomater – uimotståelig!
Andelslandbruk som leier areal
på gården hans.
Det var i underkant av ti
deltakere på historiens første
Skjetleinkafé. Som nevnt, driver
eller har alle deltakerne drevet
økologisk, slik at mye av det
som ble presentert var kjent
stoff. Jeg sitter likevel igjen med
inntrykket av at deltakerne
synes det var en fin arena å
møte likesinnede på, og vi fikk
flere tilbakemeldinger på at de
gjerne kommer tilbake når det er
andre
aktuelle
tema
på
Skjetleinkafé.
Marit Reitan Sandvik
Neste Skjetleinkafé
«Skjetleinkafé har som
siktemål å skape en
møteplass for landbruket
hvor bøndene får et
tilbud fra flere aktører.
Det er en målsetting å ha
ett arrangement per
måned der aktørene som
er lokalisert på Skjetlein
har ansvaret enten i
fellesskap eller hver for
seg. Her handler det om
å få kunnskapen fra
miljøet på Skjetlein ut til
den enkelte gårdbruker,
gjøre gårdbrukerne kjent
med miljøet og få miljøet
på Skjetlein til å utvikle
seg selv videre på tvers
av tradisjonelle
rådgivermiljø.»
14. mai, kl. 10 – 13
Tema: Hage Uteareal, hellelegging, blomster
Info: [email protected]
Mobil: 95845024
Skjetleinkafé | 17
Pilotprosjekt i Melhus kommune: Klima, miljø
og livstil 2014 -2015
Melhus kommune er i
startgropa av det toårige
pilotprosjektet
Klima,
miljø og livsstil, som har
fått
støtte
fra
Fylkesmannen i SørTrøndelag.
Prosjektets hovedmål er å
styrke innsikt og respekt for
naturens kretsløp, og at vi
derigjennom skaper nødvendig
forståelse og oppslutning om en
miljø- og klimavennlig adferd
som sikrer livsgrunnlag og
matproduksjon
nå
og
for
fremtiden. Gjennom muntlig og
skriftlig formidling vil prosjektet
peke
på
konkrete
handlingsalternativ som både
har effekt på klima, helse og
livskvalitet.
Prioriterte målgrupper vil være
barn/unge
og
pedagogisk
personell i barnehager og
skoler, driftsledere i bygg, samt
lag og organisasjoner, herunder
grunneierlag. Prosjektet vil om
kort
tid
presentere
en
Tilbudspakke med foredrag,
seminar og aktiviteter som
målgruppene kan velge fra.
Uteskole og skolehage vil bli
prioritert, og det planlegges en
egen skolepilot med fokus på
energisparing. Arbeidsgruppen i
prosjektet
består
av
miljørådgiver Jan Henrik Dahl,
rådgiver Marte Aursand og
rådgiver Signy R. Overbye.
Signy R.
kommune
Overbye,
Melhus
Bilde: Barn og unge er en
viktig målgruppe for
prosjektet. Bildet er fra
Kick-off for prosjektet
Klima, miljø og livsstil,
Flå skole 24. februar 2014.
Gjenoppretting av desentraliserte agronomkurs
Det er naturlig å tenke på de
gamle
desentraliserte
agronomkursene når vi nå
planlegger
et
voksenopplæringskurs
for
fjellregionen Oppdal/Rennebu,
der man har mulighet for å
oppnå
agronomkompetanse
etter gjennomført kurs. Kurset
vil vi arrangere i samarbeid med
de lokale bondelagene og
ressurssenteret ved Oppdal
videregående skole. Kurset som
er på totalt 204 timer planlegges
kjørt på kveldstid og/eller i
kombinasjon
med
noen
lørdager. Denne satsingen har
sammenheng med at man ser
behov for et kompetansemessig
løft for denne fjellregionen.
For de som har behov for en
formell
kvalifisert
landbruksutdanning for å drive
egen gård,
18 | Klima, miljø og livstil
så vil dette nå være en unik
mulighet til å sikre dette ved å
melde seg til dette kurset som
starter høsten 2014 og der løpet
trolig vil bli lagt over 3 semestre.
De som, i tillegg til dette kurset,
fra før har allmenfagene på
plass fra tidligere videregående
skole og har minst to års praksis
i
landbruket
kan
oppnå
agronomstatus. Tilbudet vil bli
tilrettelagt
for
lokale
produksjoner. Næringer som
står sterkt i regionen er
sauedrift,
potetdyrking,
melkeproduksjon
og
grovforproduksjon. I tillegg er
Oppdal
en
stor
pelsdyrkommune.
For øvrig er skogbruk og fjørfe
aktuelle produksjoner.
Nærmere info om kurset kan fås
til Skjetlein grønt
kompetansesenter, tlf 90915345
eller se på
www.skjetleinkompetanse.no
Det kan bli aktuelt å sette opp
liknende kurs i andre deler av
fylket.
SGK
Trekantfjøs, bygg billigere saufjøs
Det søkes alltid etter
billigere
bygningsløsninger.
I
denne
artikkelen legges det
fram en ny og billigere
husløsning
for
sau.
Ideen med trekantfjøset
kom for et par år siden,
men den er ennå ikke
blitt realisert eller jobbet
mye med siden.
Byggekostnadene for saufjøs i
dag ligger omtrent på 12000,per vfs for isolerte fjøs med
gjødselkjeller og 9000-10.000,per vfs for uisolerte fjøs med
gjødselkjeller. Mange saufjøs
står tomme nesten halve året og
er på mange måter kostbare i
forhold til bruken.
Hovedkonseptet
bak
trekantfjøset var å finne en
rimelig løsning med drenerende
golv og blautgjødsel. Dette
innebærer minst mulig bruk av
betong og stor bruk av tre som
byggemateriale. Gjødsellageret
består av en duk, lignende som
brukes
i
gjødsellaguner.
Overbygget består av en
trekantramme med bredde på
ca. 6,5 meter og tak/veggvinkel
på 60 grader (Figur 1).
Figur 1: Snitt trekantfjøset
Figur 2: Planløsning til 150 vfs
Da får man en lang og smal
kjeller, som kan være vanskelig
å røre opp.
Figur 4: 3D illustrasjon utvendig
Rammene
består
av
skråsøyler/sperrer som utgjør
bærekonstruksjonen
sammen
med en hanebjelke som kan
brukes
til
å
montere
fôringsutstyr på. Golvbjelken har
dobbel funksjon, og skal bære
dyrelasten og ta opp strekk fra
konstruksjonen.
Trekantrammene settes oppå en sokkel
med en avstand på 3 meter.
Ved å bygge på denne måten
spares
det
mange
ledd/knutepunkt sammenlignet
med
en
tradisjonell
konstruksjon, som gjør den
rimeligere å bygge. På veggene
er det tenkt kledning av tre med
vanntett duk og lysplater øverst.
Det
skal
være
naturlig
ventilasjon med luftinntak over
kledning og luftuttak i mønet.
Ved så bratt takvinkel kan vi se
bort
fra
snølast
som
dimensjonerende faktor, mens
vindlast vil ha større betydning.
Forankring av bygget er derfor
en ting som det må utredes
mere på. Et annet moment som
er usikkert er gjødselhåndtering
og omrøring hvis bygget er
veldig langt.
Husbredden
ved
denne
byggemåten har en begrensning
på grunn av at det må være stor
vinkel på tak/vegg for å få
utnyttet plass ved langveggene.
I figur 2 er det vist en
planløsning i et fjøs med plass
til 150 vfs. Denne løsningen har
to bingerekker og et fôrbrett i
midten. Estimert byggekostnad
for et slikt hus er ca. 700 000,som gir en kostnad per sau på
ca. 5000,-. Ved en slik bredde
kan man også kombinere
løsninger med for eksempel
islandsk fôrhekk og apetittfôring.
Figur 3: 3D illustrasjon
innvendig
Konseptet med trekantfjøset er
ikke ferdigutviklet og trenger
fortsatt forbedringer. Dersom du
mener dette er interessant ta
gjerne kontakt.
Knut Erik Ree, NLR
Trekantfjøs, bygg billigere saufjøs | 19
Ny person i gangane hos TINE
13.mars starta Haldis
Kismul
ved
TINE
Rådgiving og Medlem
ved Grønt Kompetansesenter
på
Skjetlein.
Haldis har vore tilsett i
trainee-programmet
til
TINE
sidan
hausten
2012, og har fram til no
vore plassert ved TINE
Mastittlaboratoriet
i
Molde. Det siste halve
året vil ho nytte til
praktisk
feltarbeid
innføre mjølkekvalitet i
Sør-Trøndelag.
Fødd og oppvakse i Arendal by,
men med to sivilagronomar til
foreldre fekk ho likevel tidleg ei
nær tilknyting til landbruket. Var
lidenskapeleg oppteken av dyr,
og særs hest. Arbeida i diverse
stallar fram til politikken fanga
henne og Natur og Ungdom tok
opp all fritid (og store delar av
skuletida) i tillegg til 4H som
også fylte ein del timer.
Ho bestemte seg ved tidleg
alder for at det var veterinær ho
skulle vera, og valde difor å ta
ålmennfagleg
vidaregåande
skule då landbruksskulen i AustAgder på den tida ikkje kunne
tilby spesiell studiekompetanse.
Tok
seg
eit
friår
etter
vidaregåande
og
for
til
Rajastan,India for å arbeide
med
bygdeutvikling
ved
Barefoot
College.
Arbeidsoppgåvene låg hovudsakleg
innan
regnvatnshausting,
utvikling av solkokare og annan
solnytte, demokratibygging og
«transparency»,
samt
kvinnerettigheter.
20 | Velkommen Haldis på Skjetlein!
Ho hadde også bestemt seg for
å studere i utlandet allereie på
ungdomsskulen . Søkte difor
opptak i Ungarn. Nær alle
skuleferier vart nytta som
avløysar på ein mjølkeku- og
sauegard på Jæren eller som
assistent ved ein dyreklinikk, i
tillegg til ulike obligatoriske
praktikum ved ulike offentlege
instansar som Mattilsynet og
Veterinærinstituttet.
Ho fullførte studiene i Ungarn
etter
eit
pauseår
som
utvekslingselev
til
Norges
Veterinærhøgskole.
Der
gjennomførte ho grunnforskinga
til og skreiv hovudfagsoppgåva
si - Toxicokinetics of the
adrenocorticolytic compound 3MeSO2-DDE in lactating and
suckling Göttingen minipig, og
fungerte
delvis
som
forskningsteknikar
ved
hormonlaboratoriet.
For å finansiere friåret tok ho ein
50% stilling ved patologen på
høgskulen, og for også til
Svalbard som feltveterinær på
eit populasjonsdynamikkstudie
av Svalbardsrein.
I påvente av å få avsluttande
eksamenar, hadde ho eit kortare
opphald i Lake District, England
ved ein kombinert praksis.
Etter endt studium og ei lengre
jobbsøkarperiode fekk ho eit
vikariat som stordyrpraktikar på
Averøya, som diverre endte kort
i ein bilulykke. Medan ho
framleis låg på sjukehus fekk ho
beskjed om at ho var kalla inn til
intervju i TINE for stillinga som
trainee.
I
tida
mellom
kontraktsignering og jobbstart
hadde ho eit vikariat ved TINE
Meieriet Jæren i skummesal og
mottakslab, for å få ei betra
forståing av kvalitetskrav og –
behov industrien har til råvara.
Trainee-programmet til TINE er
eit 2-årig rekrutteringsprogram
retta særs mot nyutdanna, der
ein i tillegg til å gå inn i jobb som
ein ordinær tilsett også har høve
til å delta på ein rekke kurs,
hospitere på andre plasser i
verdikjeda enn der ein sjølv
arbeider, samt delta i eit
tilrettelagt personleg og fagleg
utviklingsprogram. Målet er å
gje ein brei innsikt i alle sider
ved verksemda til TINE, eit godt
nettverk og ei fagleg utvikling
som
bygger
både
på
kometansen til traineen og også
behovet til TINE. Haldis har i
løpet av tida si som trainee fått
vore med på særs mykje ulike
ting, og kjenner at ho sit igjen
med verdifulle erfaringar og
innsikt. Ho vil med dette
oppmode
framtidige
sivilagronomar,
landbruksøkonomar,
matfag-kandidatar
med vidare til å ta ein titt på
programmet og søke når den tid
kjem.
Haldis Kismul, trainee TINE
Agronomlag mot nye 100 år?
Sør-Trøndelag
Agronomlags
første
100årsbolk er vel tilbakelagt
og ble behørig markert i
fjor.
Riktignok først etter fylte 101 år,
men sett i et 100-årsperspektiv
er det bare for småtteri å regne.
Mye godt folk satte hverandre
stevne og mange gode minner
ble utvekslet. I tillegg var
landbrukets framtid i landet
generelt og i Trøndelag spesielt,
langt oppe på dagsorden i
diskusjonene som gikk rundt
bordene.
Se invitasjon til årsmøtet
nedenfor og på Agronomlagets
hjemmeside. Det sittende styret
har
drøftet
Agronomlagets
framtid, og er motivert for å ta i
et tak framover. Vi ser at SørTrøndelag
fylkeskommune
satser tungt på å videreutvikle
Skjetlein.
Kompetanse,
kunnskap
og
praktiske
ferdigheter etterspørres i stadig
økende grad. Agronomien er
fundamentet og må ligge i
bunnen for et velfungerende
landbruk, både i smått og i
stort. Her kan Agronomlaget
være et lite, men viktig tannhjul i
det store urverket.
Styret vil gjerne ha innspill fra
medlemmene
til
kursen
framover, enten de går den ene
eller den andre veien. Møt opp
på årsmøtet og la din røst runge
ut
over
det strøkne skoleanlegget. Eller
send oss dine tanker pr mail gjerne
til
meg
på
[email protected] eller per
brev adressert til Skjetlein. Vi
takker
for
alle
bidrag!
Velkommen til Skjetlein og til
årsmøtet 2014 i Sør-Trøndelag
Agronomlag!
Bernt Jørgen Stranden
Styremedlem
Mob. 416 09 801
Mandag 12.mai er det årsmøte i
Agronomlaget
på
Skjetlein
videregående skole i flotte, nye
lokaler.
Innkalling til årsmøte 2014 | 21
Gjør krus på 100 - tonnerne
Nei, det dreier seg ikke
om skip med 100 tonn
dødvekt, men kyr som
har produsert mer enn
100 000 kilo mjølk i løpet
av livet sitt.
I løpet av høsten vil flere
produsentlag
foreta
en
markering av kyr som har hatt
en livstidsproduksjon på over
hundre tonn. Først ut var
Skjetlein videregående skole på
Leinstrand som 22. oktober fikk
overrakt Geno-diplom for kua
979 Mirabella. Geno sier at
disse
kyrne
er
flotte
ambassadører
for
god
holdbarhet og håper etter hvert
å kunne presentere enda flere
hundretonnere.
Fagarbeider Arild Danielsen ved Skjetlein videregående skole (t.v.) mottar
diplom for skolens hundretonner av Hans Storlien i Geno.
Tekst og bilde www.geno.no
Foto: Martin Solli
22 | Mirabella 100 tonn
Skogbruket satser tung på rekruttering!
Myndighetenes
ambisiøse
mål
med
norsk skogbruk vil i
årene framover skape
behov for flere ansatte
innen skogbruket. Det er
både
praktiske
og
administrative oppgaver
som skal løses. Nå
satser skogbruket tungt
på å rekruttere ungdom.
Med ambisiøse skogpolitiske
målsettinger for norsk skogbruk
og
dermed
økt
skogbruksaktivitet vil det i årene
framover bli behov for flere
personer med riktig kompetanse
i denne næringa. Dette er
bakgrunnen for at det er
igangsatt
et
større
landsomfattende
rekrutteringsprosjekt
hvor
målsettingen er å øke antall
ungdommer
som
tar
en
skogbruksutdanning
på
videregående eller høgskole/universitetsnivå.
Søkerlistene til skolene viser at
søkningen til utdanningene har
begynt å øke.
-Mange ungdommer er opptatt
av å ta en utdanning som er
framtidsrettet og spennende.
Dette er noe av bakgrunnen til
at Velg Skog og skogbruket blir
så godt mottatt blant mange av
de ungdommene vi møter. At
skogbruket
i
tillegg
er
høgteknologisk,
økonomisk
viktig og har et stort mangfold
av arbeidsoppgaver er heller
ikke noen ulempe når det skal
rekrutteres
blant
dagens
ungdommer, sier Slettum.
Velg Skog i Trøndelag er i
utgangspunktet
et
to-årig
prosjekt
finansiert
av
skognæringa selv med støtte fra
Fylkesmannen
og
Fylkeskommunen
i
begge
trøndelagsfylkene.
-Behovet for økt rekruttering er
stort
og
omfattende.
Rekrutteringsarbeidet vil derfor
være sentralt i mange år
framover, presiserer Slettum.
Nina Slettum, Velg SKOG
I Trøndelag er det Skognæringa
i
Trøndelag
som
drifter
rekrutteringsprosjektet som har
fått navnet «Velg Skog».
-Velg Skog i Trøndelag har som
mål å doble søkningen til både
fagutdanningen
ved
Mære
landbruksskole og til bachelorog
masterstudiene
innen
skogfaget, sier prosjektleder for
Velg Skog i Trøndelag, Nina
Bråten Slettum.
Slettum har, sammen med en
rekke
representanter
for
skognæringa, gjennomført flere
aktiviteter
rettet
mot
utdanningssøkende ungdom for
vise
fram
der
varierte
arbeidsmarkedet som venter på
ferdigutdannede kandidater.
Velg Skog - jobgaranti | 23
Skjetleins hjerte – kantina
Redaksjon: Stefan Preisig / Trykk: Fagtrykk, Trondheim