Transcript 2014 nr2. HytteFritid

Hytte & Fritid
Medlemsblad nr. 2/2014
www.hytteforbund.no
Fra innholdet:
– Eiendomsskattens tombola - s. 3
– NHF´s kjernebudskap om eiendomsskatt - s. 5
– Hol kommune i dialog med hyttefolket - s. 6
– Ringebu tilrettelegger for hyttefolket - s. 8
– Avgiften på båtmotorer fjernes - s. 10
– Tomtefesteralliansen møter Stortinget - s. 14
Stiftet 4.10.1971
Styrelederen har ordet
Regjeringen har satt ned et kommune­
utvalg. Blir dette kun en utredning om
hvor stor kommunen skal være, eller blir
det også en utredning om hvordan kom­
munen skal fungere?
Rammen rundt et godt hytteliv er
godt samspill mellom hytteeiere, kom­
mune, grunneier og næringsliv.
Hytteeierne er en stor del av befolkningsgrunnlaget i enkelte
hyttekommuner og bidrar til kommunen-økonomi, både direk­
te gjennom betaling av skatter og avgifter, men også indirekte
gjennom kjøp av tjenester av lokalbefolkningen. Virke har
anslått bidraget fra hytteeierne i kjøp av tjenester på cirka
6,5 milliarder kroner. Hyttefolket er den viktigste turistnærin­
gen i Norge for nordmenn. Så hytteeierne bidrar i stor grad for
å opprettholde og utvikle næring i utkant-Norge og kommuneNorge.
Regjeringen satte ned et utvalg for å vurdere oppgaveløsnin­
gen til kommunene. Frem til nå har den allmenne diskusjonen
vært mye på «hvor stor en kommune skal være», siden utval­
gets første rapport konkluderte med at en kommune bør være
på 15–20.000 innbyggere for å imøtekomme fremtidens krav.
Et prinsipp som ligger til grunn i mandatet til utvalget, er at
kommunen skal få større selvstendighet. Hva innebærer det?
Hva innebærer dette ift. skatt & avgifter? Kan kommunene
i større grad enn i dag sette avgiftene ved andre prinsipper enn
i dag?
Kan skattenivået settes på et annet nivå enn i dag?
Hva innebærer dette ift. reguleringer? Vil kommunene
i større grad enn i dag få muligheter å regulere?
Hva innebærer bærekraftige kommuner ift. å samarbeide
med hytteierne i kommunene? Får vi som en stor interesse­
gruppe større mulighet til å delta i utformingen av lokalsam­
funnet enn i dag?
Det er mange spørsmål som foreløpig ikke er vurdert i del­
rapporten som ble fremlagt i mars.
Hytteforbundet vil nå spille inn spørsmål og kommentarer
til utvalget, slik at de kan belyse hytteeiernes situasjon i kom­
munen.
Ellers går vi inn i den lyse og varme tiden her i Norge. Per­
sonlig synes jeg dette er et av de vakreste periodene i Norge i
løpet av året. Lange lyste kvelder. Natur som skifter farge. Fri
fra jobb og forpliktelser. Tid sammen med mennesker som
betyr mest for en selv og tid for seg selv i naturen.
Enten du velger å bruker sommeren i Norge eller i utlandet:
Ha en riktig god sommer.
Med vennlig hilsen
Styret i Norges ­Hytteforbund:
STYRELEDER:
(Nissedal) og en ved Mørjefjorden
Trygve Jarholt bor på Rykkinn i
­(Larvik kommune).
Bærum kommune og har hytte i Sigdal.
Birgitta Ericsson bor i Lillehammer og
har hytte i Sponvika, i Halden kom­
STYREMEDLEMMER:
Grant Gundersen er bosatt i Porsgrunn mune (Østfold).
og har to hytter; en på Gautefallheia
Hytte & Fritid
Redaktør: Tove Helen Selbæk
Utgiver: Norges Hytteforbund
Org.nr.: 975 996 859
Sekretariat: Arbinsgt. 1, 0253 Oslo
Kontortid sekretariat: (Besøk må avtales)
Mandag–fredag 09–13
Kontortid jurist: (Besøk må avtales)
Mandag–torsdag 09–13
Telefon: 23 27 37 60
Telefax: 23 27 37 61
Internett: www.hytteforbund.no
E-post redaksjon: [email protected]
E-post sekretariat: [email protected]
E-post jurist: [email protected]
Grafisk utforming/trykk: 07 Media – 07.no
Turid Knudsen bor i Trondheim. Hytta
ligger på øya Frøya (Sør-Trøndelag)
med stedsnavn Tvervåg.
VARAMEDLEMMER:
Finn Ø. Jensen bor i Larvik og har hytte
i Nissedal kommune på Gautefall.
Mathias B. Dannevig bor på Gullaug og
har hytte på Marivoll ved Grimstad.
stoff til neste blad sendes direkte til redaksjonen
Norges Hytteforbund og redaksjonen frasier seg ansvar for innhold i innleggene
i Hytte & Fritid. Redaksjonen forholder seg retten til:
• å forkorte innlegg pga. plassmangel
• å fremlegge svarinnlegg for de/den involverte før trykking.
De som ønsker innlegget anonymt, må notere dette. Navn/adresse må gjøres kjent for
redaksjonen. Benyttelse av artikler fra Hytte & Fritid skal avtales med redaktør.
medlemskontingent 2014
Personlig medlem: kr. 440,–
Velforening:
Under 50 medlemmer: kr. 2000, 50-200 medlemmer: kr. 2200, Over 200 medlemmer: kr. 2500,Kontingentår: 1/1–31/12
Medlemskapet skal sies opp skriftlig!
utgivelser 2014
20. februar
6. juni
19. september
Innlegg må være redaktør
i hende senest 4 uker før
utgivelse.
Eiendomsskattens tombola
Mange kommuner har stor diskusjon rundt fenomenet «eiendomsskatt»
og ofte er hyttefolket en sentral problemstilling – dessverre.
Av: Mathias B. Dannevig
Vårt inntrykk er at dette varierer sterkt
fra kommune til kommune. Hvilket
skatte­regime man ender opp med er et
tombola-spill – likevel sterkt påvirket av
2 hovedfaktorer: Hvor store økonomiske
vanskeligheter som finnes i kommune­
ne, og hvor mye av den totale eiendoms­
masse i kommunen som er fritidsboliger
i forhold til fastboende. Mange fritids­
boliger i forhold til fastboende, gir dess­
verre en god anledning til å sende en
stor del av skatteregningen til andre enn
kommunens egne innbyggere:
Verstingkommuner:
Stranda kommune i Møre & Romsdal
har en dobbel skattesats for fritidsboli­
ger, kr 24.000 pr m2 boligflate, som
utgangspunkt for takseringen. Boliger
slipper unna med kr 12.000. Større hyt­
ter (over 96 m2) får rabatt, så her må
vanlige folks fritidsboliger ta støyten.
Våre rapporter fra hytteeiere i kommu­
nen, tilsier at dette ikke er i overens­
stemmelse med de reelle omsetningsver­
dier for berørte eiendommer, og at hyt­
tesalget (og hytte-verdiene) stuper som
følge av kommunens urimeligheter.
Kommunens ledelse viser ingen evne –
etter hva vi har hørt – til å rokke på sin
posisjon, til tross for over 300 klager fra
cirka 750 hytteeiere. Norges Hyttefor­
bund har anbefalt at man går sammen
om et gruppesøksmål mot kommunen.
Hytteforbundet vil være behjelpelig med
å legge ting til rette.
Hjartdal Kommune i Telemark bruker
sjablongmetoden til å verdsette hytter
2,25 ganger eneboliger pr m2 byggeflate,
men har et 50 prosent lavere takst­
grunnlag enn Stranda (kr 12.000). Dis­
krimineringen i forhold til fastboende er
likevel åpenbar, og advokatforma Hjort
har avgitt en betenkning i et klagebrev
på vegne av 13 hytteeierforeninger, som
kommunen nå vurderer. I skrivende
stund er innkreving av eiendomsskat­
tens neste termin utsatt.
Gausdal kommune ligger ikke i verst­
ing-toppen slik de 2 øverste, men opere­
rer likevel med et så forskjellig utgangs­
punkt som kr 15.000 pr m2 for hytter,
mens bare 9000 for boliger. Bruk av
sone­faktorer etter beliggenhet trekker
her stort sett NED boligverdiene ytterli­
gere. Dette har vakt stor irritasjon hos
hytteeierne og kommer på toppen av
(for hytteeiere) et tøft avgiftsregime for
vann, avløp og renovasjon.
Høy-skattekommunen –
uten diskriminering:
Grimstad kommune har nettopp fore­
tatt omtaksering, og det er nærmest
politisk opprør i byen etter dette. Over
11.000 eiendommer er taksert, herav
bare cirka 1300 fritidsboliger. Skatte­
regimet rammer de fastboende hardt, og
over 10 prosent av eiendomsbesitterene
har påklaget ny takst som skal brukes på
2,9 promille skatteøre (foreløpig). Skat­
teregimet er høye kr 18.000 pr m2 bolig­
flate, og justeres ut fra sonefaktor (belig­
genhet i kommunen) og faktorer for
indre og ytre forhold. Altså forhold
utenfor, eller innenfor eiendommen,
som trekker verdien opp eller ned. Her
er likevel i utgangspunktet full likebe­
handling mellom fritidsboliger og fast­
boende, der man ikke forsøker å diskri­
minere hyttefolket i oppsettingen av
selve skattesystemet, eller takst pr m2. Så
må man ta med at mange mener hyttene
har sluppet for billig, men denne kritik­
ken går ikke på at systemet er rettferdig,
men at takseringen i enkelte tilfeller ikke
har vært korrekt utført, og at faktorer er
anvendt feil.
Forhandlingskommunen?
Flesberg Kommune i Buskerud har fått
en storm av protester fra hyttefolket
etter at man bruker sjablongmetoder til
å vippe opp hytteområdene til 1,82 gan­
ger helårsboliger. Her finner vi en ny
oppfinnelse, nemlig at hytter med inn­
lagt vann, strøm, samt vegforbindelse,
får en sonefaktor på 1,3, mens det for
boliger IKKE gis slike multiplikasjons­
tillegg for samme fasiliteter. Heldigvis er
likevel takstgrunnlaget pr m2 mer
–3–
edrue­lig, kr 8.000 i utgangspunkt pr m2
boligflate. Men kommunen har vist vilje
til kommunikasjon med hytteforeninge­
ne på Blefjell og har hatt et møte med
representanter for hyttefolket og uttrykt
ønske om kanskje å foreta justeringer.
Norges Hytteforbund har bistått velfor­
eningenes representant i utformingen av
et klagebrev fra over 370 hytteeiere, og
det er sendt eget klageskriv fra Hyttefor­
bundet til kommunen. Det er ikke mar­
kedsgrunnlag for den prisforskjell man
legger opp til mellom boliger og fritids­
hus. Vi venter i skrivende stund spent på
utfallet av saksbehandlingen i kommu­
nen, og om man viser evne til den
moderasjon vi har bedt om (frafall av
«straff» for vei, støm og vann).
Mønsterkommunen?
Det er likevel ikke like svart over alt!
NES Kommune i Hallingdal fortjener
å bli nevnt som en mønsterkommune
for nye hyttekjøpere. Her har det vært
eiendomsskatt for næringsbygg, men
hyttefolket er borte fra denne belast­
ning. Kommunens politikere ser klart
hva over 3000 hytter betyr for sysselset­
ning og økonomi i kommunen og
ønsker i det lengste å legge forholdene
til rette for flere hytteområder. Kommu­
nen arrangerer jevnlige møter med
hytte­foreninger om saker av felles inter­
esse. Eksempel: Politiske signaler fra
kommunen tilsier at om snøscooter-tra­
fikk kan bli et fremtidig kontroversielt
tema, så vil opplegg for slikt vil ikke skje
uten at hytteeiernes organisasjoner er
inne i bildet, har vi latt oss fortelle.
Overnevnte er kun noen eksempler.
Vi kunne sikkert ramset opp flere fra
Kommune-Norge som bare viser EN
TING: Nemlig at lov om eiendomsskatt
tøyes og trekkes i mange retninger rundt
omkring, og at det for hytteeiere kan
være det reneste tombola-spill hvor man
havner. Blant annet derfor mener Norges
Hytteforbund at «Lov om eiendoms­
skatt» må revideres fullstendig. Forbun­
det vil i tiden fremover intensivere det
politiske arbeidet for å bringe dette bud­
skapet frem i lyset. Skal vi her kåre Nor­
ges VERSTE og BESTE hyttekommune?
Norges Hytteforbund
i møte med KS
Kommunenes Sentralorganisasjon (KS)
er kommunenes interesseorganisasjon.
Her kan kommunene få hjelp og støtte
til mange spørsmål, og organisasjonen
er besatt av personell med sterk faglig
kompetanse på sine felt. Det er viktig å
presisere at KS ikke er en sentralorgani­
sasjon for styring eller kontroll av kom­
munene, men fungerer som støtteorga­
nisasjon på den enkelte kommunes egne
premisser.
Norges Hytteforbunds styre har som
ambisjon å ha et åpent og konstruktivt
forhold til KS, for å fortelle om våre
synspunkter og hyttefolkets spesielle
utfordringer i kommune-Norge. Mathi­
as B. Dannevig fra styret i NHF har i
møte 8.5 har formidlet våre synspunkter
på eiendomsskatt for fritidsboliger, og
de utfordringer vi der strir med. KS har
med fremmøtte representanter fra sitt
sekretariat og skatteadvokater, lyttet til
dette med interesse, og vi har utvekslet
synspunkter. NHF vil i fremtiden være
helt åpne mot KS på hvilke politiske
aksjoner organisasjonen vil iverksette
med hensyn til eiendomsskattelovgiv­
ningen og den uheldige praksis vi mener
finnes mange steder. Vi tror slik åpenhet
vil være tjenlig for alle parter, ikke minst
ved at KS vil kunne fortelle kommunene
om den vaktpost-jobben vi har.
Norges Hytteforbund har videre tatt
initiativ mot KS for om mulig å kunne
–4–
komme frem til en felles modell for
kommunal kommunikasjon med hytte­
folket. Sammen med KS kan vi muligens
utvikle en slik modell som i fellesskap
kan anbefales for den enkelte kommune
og de lokale hytteforeninger rundt om.
KS vil nå ha en intern runde i sin orga­
nisasjon om muligheter for dette, og vi
vil drøfte oppfølging av våre initiativ på
et senere tidspunkt.
Styret i Norges Hytteforbund ser
frem til å kunne utvikle en konstruktiv
kommunikasjonskanal med KS, som vil
kunne gagne både kommuner og hytte­
folket.
Vårt kjernebudskap
om eiendomsskatt
Fra en situasjon før 2007, da fritidsboliger var skjermet mot eiendomsskatt, er tendensen i ferd
med å snu 180 grader. Hytter blir et stadig tyngre skatteobjekt.
Av: Mathias B. Dannevig
En mindre gruppe kommuner utmerker
seg med særlig aktiv diskriminering av
fritidseiendommer, der standard-takster
pr m2 boligflate for hytter settes særlig
høyt i forhold til boliger i disse kommu­
nene. Man bruker gjerne standardiserte
sjablongmetoder til dette. Hytteeiere har
ikke stemmerett i kommunen og det
virker som om man her ønsker å sende
skatteregningen mest mulig utenom
bygda: Til dem som ikke stemmer ved
kommunevalgene.
Sjablongmetoder behøver ikke være
en ulempe, men avspeiler ikke alltid den
enkelte eiendoms reelle salgsverdi Eien­
domsskattelova § 8A-2 sier:
§ 8A-2. Verdien
(1) Verdien av eiendommen skal settes til
det beløp en må gå ut frå at eiendommen
etter sin innretning, bruksegenskap og
lokalisering kan bli avhendet for under
vanlige salgstilfeller ved fritt salg.
• Norges Hytteforbund mener sjab­
longverdier kan gi skatteverdier på
kant med lovens intensjon om objek­
tive taks­ter etter individuell befaring,
og ikke minst ved at boliger (de fast­
boende) slipper langt rimeligere
unna. Vi ser frem til om det kan
komme rettslige avklaringer på dette
for de mest ekstreme kommunene.
• Norges Hytteforbund er ikke prinsi­
piell motstander av eiendomsskatt for
fritidsboliger ved at hytteeiere også
gir et rimelig bidrag til sin vertskom­
mune. Men det bør tas i betraktning
at eiere av fritidsboliger er langt min­
dre brukere av kommunale tjenester
enn de fastboende (skoler/eldreom­
sorg/helsetjenester). Hytteeiere må
ikke bli en melkeku som bare skal
utnyttes.
• Eiendomsskatt kan lett bli en
­ SOSIAL skattlegging, fordi den
U
ikke tar hensyn til vedkommendes
skatte­evne (altså inntekt). Dette ram­
mer særlig pensjonister, trygdede og
ungdom under utdanning som arver
en familieeiendom. Folk som gjerne
ervervet hytta under helt andre skat­
te- og prisregimer enn i dag. Hytta er
ikke en lett omsettbar aksjeinveste­
ring, og hytteeiere er ikke en riks­
mannsklubb! 420.000 hytter finnes i
Norge, med eiere fra alle samfunns­
lag. 1,2 millioner nordmenn sokner
til en familiehytte. Mest typisk i den
norske livsstil er hyttelivet! Hyttefol­
ket legger igjen cirka 6,5 milliarder
NOK i sine vertskommuner for kjøp
av varer og tjenester – og er i mange
kommuner en betingelse for det
lokale næringsliv!
Norges Hytteforbund
anbefaler:
• At man holder seg unna nye hyttefelt
i versting-kommunene. De blir en
skattefelle. Hvem blir vestring-kom­
mune i 2014? Hjartdal Kommune,
Gausdal kommune og Stranda kom­
mune i Møre & Romsdal har alle
levert sterke søknader, to av dem
med dobbel (eller høyere) takst for
hytter i forhold til boliger! Søk heller
til kommuner med en annen filosofi i
forhold til hyttefolket. Eksempel: Nes
kommune i Hallingdal. Her legges til
rette for fritidsboliger, med vekt på
hva over 3000 av dem betyr for lokal­
samfunnet! Se annen artikkel om
dette, side 3.
• Klag straks på eiendomsskattesatsen
om den er urimelig i forhold til hva
hytta kan selges for, og/eller den ikke
gis samme skatterabatt som de fast­
boendes takster.
• Meld dere inn i lokale hytteforenin­
ger med sentral forankring i Norges
Hytteforbund, eller bestill individuelt
medlemskap. Denne utviklingen må
også møtes på nasjonalt nivå, med
press på sentrale myndigheter. Hva vi
ser nå er bare en begynnelse. Norges
Hytte­forbund har denne problema­
tikken som største prioritet.
Andre fakta:
Cirka 50 prosent av alle norske fritidshus har
eiendomsskatt. Sammen med eiendomsskatt på
boliger gir dette en inntekt på cirka 3,2 milliarder
til norske kommuner. Eiendomsskatten er IKKE
en del av skatteforliket. Det virker som om de
sentrale politikere her er glad for å skyve fra seg
større grad av skatteansvaret UT TIL
KOMMUNENE. Vi må nå få eiendomsskattens
uheldige virkninger på den rikspolitiske
dagsorden!
–5–
Hol kommune i dialog
med hyttefolket
I Hol kommune inviterer ordfører Tony Kjøl til dialogmøte med hytteeierne en gang i året. – Dette er et
viktig arrangement. Eierne av fritidsboliger i Hol er en ressurs vi ønsker å benytte oss mer av. Mange bruker
mye tid i Hol, og har et nært forhold til kommunen, forteller ordføreren til Hytte & Fritid.
Tekst: Tove Helen Selbæk
Årets møte ble holdt i februar, og i år var
det satt av rikelig med tid til diskusjon
og tilbakemeldinger. Det viste seg at
hytte­eierne i hovedsak var opptatt av to
temaer; stier/løyper og nye regulerings­
planer.
Ikke aktuelt med
­eiendomsskatt
I Hol kommune fins det per i dag om
lag 5500 hytter og fritidsboliger. Antallet
fastboende er 4450. Antallet hytter øker
jevnt og trutt. Både bygging av hytter og
omsetning av tomter har vært noe lavere
etter 2009, men det har i det siste året
tatt seg godt opp igjen.
I Hol blir det i høysesongen kjørt opp
cirka 550 km med langrennsspor. – Vi
har en finansieringsordning der halv­
parten av arbeidet lir betalt av Hol kom­
mune, mens den andre halvparten kom­
mer som bidrag fra næring, innbyggere
og hytteeiere. Vi har utfordringer med å
få inn den frivillige andelen. Hytteeierne
selv frykter at kommunen vil innføre
eiendomsskatt for å få inn tilstrekkelig
med midler. Dette har ikke vært aktuelt
politisk, sier ordføreren.
-Men, vi har en utfordring om ikke
flere bidrar. En løsning kan rett og slett
Ordfører Tony Kjøl
være å kjøre færre kilometer med løype
hver vinter. Det skal sies at noen hytte­
velforeninger har svært gode løsninger
på denne utfordringen, og har få proble­
mer med å få inn midler fra hytteeierne.
Men, dette er i hovedsak områder der
det er kun hytter, og liten «blanding» av
interessenter, sier Kjøl videre.
«Innføring av
eiendomsskatt har ikke
vært aktuelt»
Fortetting/utbygging
Et mye diskutert tema ble utfordringen
som kommer for dagen når utbyggere
ønsker å fortette eller bygge ut nye
hytte­områder. – I noen tilfeller er
eksiste­rende hytteeiere svært skeptisk til
dette, sier Kjøl, og legger til at det ble
etterlyst om Hol kommune har en lang­
siktig plan med nye utbygginger, blant
annet i forhold til bærekraft. – Politisk
forholder man seg til overordnede pla­
ner, både kommunedelplan for Geilo og
kommuneplan for Hol.
Skarvet
–6–
Samferdselsutfordringer
Ordføreren informerte videre om sam­
ferdselsutfordringer vestover langs Rv7
og Fv50. -Jeg informerte om hvordan
kommunen arbeider med å styrke og
forbedre regulariteten langs vegene. Det
ble også vist til vesentlige vegutbedrin­
ger som kommer allerede i sommer,
som Sokna- Ørgenvika i øst (innsparing
i kjøretid på cirka 25 minutter fra Oslo)
og Hardangerbrua i vest (åpnet i fjor
sommer). Det er også planlagt betydeli­
ge utbedringer på veg og bane mellom
Voss og Arna, noe som vil ha stor betyd­
ning for Hol og Geilo.
«Hytteeierne er de
«trofaste» gjestene som
bruker kommunen vår i
stadig større grad»
Det ble videre informert om utbyg­
ginger i Geilo sentrum. Hol kommune
har rustet opp Geilo sentrum for cirka
60 millioner kroner over de tre siste
årene, og har planer om to nye faser i år
og neste år. -I år vil vi, i samarbeid med
Buskerud Fylkeskommune, Jernbane­
verket, ROM eiendom og Statens Veg­
vesen, bygge om Geilo stasjon og
omkringliggende områder. Det skal bli
enda enklere å benytte seg av tog når
man besøker Geilo. Vi tar fatt på arbei­
dene i disse dager, sier ordføreren.
Folarskarnuten
Organisering i velforeninger
På dialogmøtet, og også i tidligere sam­
menhenger, har ordføreren oppfordret
til at hytteeierne organiserer seg i foren­
inger og velforeninger. – For Hol kom­
mune er det betydelig enklere å forholde
seg til sammenslutninger enn hver
enkelt hytteeier. Jeg har en god dialog
med de mest aktive hyttevelforeningene,
og vi diskuterer alt fra løyper til renova­
Waterment leverer
renseanlegg for gråvann.
Kompakte og effektive renseløsninger for gråvann
fra enkelthusholdninger og hytter. Med våre
produkter kan du få innlagt vann på hytta uten
kostnadskrevende frakt og anleggsarbeider.
Renseanlegget er enkelt å montere og rimelig i
innkjøp.
Pris for komplett anlegg, R2, kr. 42 500,–
Ved samlet salg til flere hytter i nabolaget eller
hytteforeningen utarbeider vi et eget tilbud.
sjon. Utfordringene er svært ulike,
avhengig av hvor i kommunen hytte­
eierne holder til. Hytteeierne er svært
viktige for Hol kommune. Jeg har ikke
ferske tall, men en TØI-rapport fra 2006
viser at vi hadde en reiselivsrelatert
omsetning på cirka 1 milliard. Vi ER en
reiselivskommune, og for oss er hytte­
eierne de «trofaste» gjestene som bruker
kommunen vår i stadig større grad.
Hvorfor velge oss?
✔
Ingen lukt
✔
Rimelig pris
✔
Enkel montering
✔
Ingen behov for
kostnadskrevende anleggsarbeid
www.waterment.no
✔
Krever ikke kjørevei til hytta
Ring oss på
–7–
905 46 133
Ringebu kommune:
Ønsker å legge til rette
for økt hyttebruk
Ringebu kommune ligger midt i Gudbrandsdalen, og er med sine godt over 4000 hytter og
fritidsleiligheter en av landets største hyttekommuner. Mange av hyttene i Kvitfjell og på
Venabygdsfjellet er høgstandardhytter med innlagt vann, avløp og strøm, og det er store områder
med tradisjonelle hytter både på øst- og vestsida av hoveddalføret.
Ringebu kommune er med sine
1250 km2 en stor kommune i areal. Over
60 prosent ligger høyere enn 900 meter
over havet, og fjellområda har alltid
betydd mye for næringsgrunnlaget i
Ringebu. Gode jakt og fiskemuligheter
og store vidder med rikt fjellbeite er en
viktig del av grunnlaget for bosettingen i
Gudbrandsdalen. Dette har satt sitt preg
på kulturlandskapet i Ringebu, med nes­
ten 80 seterstuler med over 400 enkelt­
setrer. Selv om den tradisjonelle seter­
driften har gått sterkt tilbake, er det fort­
satt et 20-tall setrer med mjølkeproduk­
sjon i kommunen og det går et par tusen
storfe og over 20.000 sau på fjellbeite
hver sommer. Beitebruken er helt avgjø­
rende for å beholde et åpent landskap i
fjellområda våre.
Turistmessig utnytting av fjellet vårt
har lange røtter, og har over de siste
hundre år vokst fram til en viktig del av
næringsgrunnlaget i kommunen vår.
Målretta tilrettelegging for hyttebygging
i hele etterkrigstida har gjort Ringebu til
Gudbrandsdalens største hyttekommu­
ne, og hytteinnbyggerne våre er med på
å legge grunnlaget for mange arbeids­
plasser innen tjenesteyting, handel og
service.
Det ble gjennomført en større hytte­
undersøkelse i regionen i 2012. Den
viste at hyttene blir brukt i gjennomsnitt
av 2,7 personer og cirka 50 døgn i året.
Bruken øker med størrelsen og standar­
«Hyttene blir brukt
i gjennomsnitt av
2,7 personer og cirka
50 døgn i året»
Seterbruk. Foto: Ole Maurits Nybakken
den på hytta. Hytteeierne i Ringebu kjø­
per varer og tjenester i regionen for
250–300 millioner kroner årlig. Dette
skaper selvfølgelig store ringvirkninger i
kommunen, og er grunnlaget for mange
arbeidsplasser. Ringebu kommune
ønsker å legge til rette for at hyttene kan
brukes enda mere, og ønsker å integrere
hytteinnbyggerne sterkere i lokalsam­
funnet. Vi har flere hyttevelforeninger
som deltar aktivt i stirydding, skilting og
tilretteleggingsarbeid og i organiserin­
gen av skiløypekjøring. Mange hytte­
eiere oppholder seg svært mye i kom­
munen og deltar aktivt i ulike aktiviteter
og arrangementer. Som ordfører blir jeg
invitert på mange hyttevelforenings­
møter. Der jeg får gode innspill på
utvikling av kommunen, – og må stå til
rette for blant annet eiendomsskatt og
andre saker det er misnøye med.
Erik Odlo
–8–
Ringebu kommune har sammen med
næringslivet satset mye på utvikling av
kommunesenteret vårt, og erklærte det i
2010 som Landsbyen Ringebu. Opprus­
ting av sentrum og aktiv satsing på å til­
rettelegge for aktiviteter, gode møteplas­
ser og trivelige nisjebutikker har gitt
resultater. Ringebu fikk i 2011 Statens
bymiljøpris, og kom i 2013 til finalen i
konkurransen om Statens pris for
attraktivt sted. Hytteeierne er en viktig
del av grunnlaget for denne utviklingen,
og mange legger inn en lørdag i lands­
byen med litt handel og kanskje et kafe­
besøk når de er på hytta.
Midt-Gudbrandsdalsregionen satser
sterkt på store kultur- og idrettsarrange­
menter. I forbindelse med World Cup
Alpine i Kvitfjell hver vinter og Peer
Gynt teateret på Gålå arrangerer vi egen
Døla-dag, der hytteeiere og lokalbefolk­
ning inviteres spesielt, og vi presenterer
regionens aktiviteter og næringsliv.
Dette er møteplasser vi ønsker å utvikle
videre.
«Kommunen vår
ønsker å integrere
hytteeierne sterkere
i lokalsamfunnet»
Vi er i ferd med å utarbeide ny areal­
del til kommuneplanen, og her vil
tilrette­legging for ny hyttebygging bli en
sentral del. På østsida av Gudbrands­
dalen veier hensynet til villreinen tungt,
og det har vært stopp i all utbygging i
mange år i påvente av endelig vedtak av
en regional plan for Rondane-Sølnklet­
ten. Denne er nå vedtatt, og det åpnes
for noe ny utbygging og fortetting i
områdene nærmest bygda, og mulig­
heter for påbygg og standardheving på
eksisterende hytter. Dette håper vi vil
skape ny aktivitet og økte ringvirkninger
framover, samtidig som vi på en god
måte ivaretar hensynet til villreinen og
store uberørte fjellområder.
Ringebu kommune har innført eien­
domsskatt over hele kommunen. Innret­
ningen er slik at tradisjonelle hytter
betaler lite, mens store hytter med høg
standard betaler en del mer. Vi bruker
deler av eiendomsskatten på tiltak som
kommer hytteeiere til gode. Vi yter kom­
munalt tilskudd til preparering av ski­
løyper og bidrar til stirydding, skilting
og tilrettelegging, og vi har et omfatten­
de kommunalt vegnett som delvis er til­
Naturen i RIngebu
Panorama fra Brandstad
førselsveger til hytteområder. Ringebu
satser på sentrumsutvikling, arrange­
menter, festivaler og et bredt kulturtil­
bud som mange hytteeiere setter pris på.
Ellers stiller den store folketallsøkningen
vi får i ferier og høytider noen ekstra
krav til dimensjonering av legevakt og
helsetjenester. Det er etter hvert blitt
ganske mange hytteeiere eller besøkende
som tidvis får tjenester fra kommunens
hjemmetjeneste og andre hjelpeapparat.
Dette takler kommunen bra, men det
–9–
påfører oss noen ekstra kostnader. Like­
vel er det selvsagt slik at det er en omfor­
deling i all skatteinnkreving, også eien­
domsskatt, og at dette er av de inntekts­
mulighetene kommunen har.
Jeg ønsker leserne av Hytte & Fritid
en riktig god hyttesommer, og legg gjer­
ne inn et besøk i Ringebu i løpet av
sommeren.
Erik Odlo,
ordfører Ringebu kommune
Medlemsinnlogging
på nett
Norges Hytteforbund har en
tid jobbet med en løsning for
å gi medlemmene medlems­
service direkte via nettsiden.
Nå er dette på plass.
Besøk www.hytteforbund.no
– logg inn med medlems­
nummer som passord (velg
først om du er personlig
medlem eller velmedlem i
nedtrekkslisten). Her kan
man blant annet hente ut
kontrakter for utleie og kjøp
av hytte.
Avgiften på
båt­motorer fjernes
Regjeringen foreslår å fjerne avgiften på båtmotorer fra 1.juli i år.
– Avgiften er ressurskrevende for myndighetene, og en fjerning kan
bidra til raskere utskifting til nyere, mer drivstoffgjerrige og miljø­
vennlige båtmotorer, sier finansminister Siv Jensen.
Båtmotoravgiften ilegges motorer til fri­
tidsbåter med minst 9 hestekrefter (hk).
I 2014 er avgiften på 161,50 kroner per
hk. Hovedformålet med båtmotoravgif­
ten er å skaffe inntekter til staten, men
inntektene fra avgiften er relativt lave.
I praksis er dessuten avgiften forholdsvis
ressurskrevende for avgiftsmyndighete­
ne, blant annet på grunn av ulovlig inn­
førsel og feilklassifisering av motorer.
Nye motorer er som regel mer drivstoff­
gjerrige og miljøvennlige enn eldre
motorer. Regjeringen foreslår derfor å
fjerne avgiften fra 1. juli. Det anslås å gi
– 10 –
et provenytap på om lag 100 millioner
kroner påløpt og 90 millioner kroner
bokført i 2014.
Fjerning av avgiften vil gjøre det
­billigere å kjøpe nye båtmotorer. For en
båtmotor med 100 hk kan fjerning av
avgiften bidra til en prisreduksjon på
omtrent 20.000 kroner inkl. merverdi­
avgift. Forhandlere som har ubrukte
båtmotorer på lager hvor avgiften alle­
rede er betalt, vil oppleve et verdifall på
disse motorene. Regjeringen foreslår
derfor å refundere avgiften på slike
motorer.
§
Juristen svarer
NHFs jurist Gunnar Svendsen svarer på
henvendelser fra våre medlemmer.
Arveavgift
For cirka 5 år siden overførte min kone
og jeg vår hytte på Sørlandet til våre to
barn. Da det den gang lå et «arveavgift­
spøkelse» på lur, var vi selvfølgelig opptatt
av å redusere denne så mye som mulig.
Dette resulterte i at en del av den takserte
salgsverdien av hytta ble oppgjort ved at
våre to barn kjøpte denne (cirka 2,5 mill)
og kjøpesummen ble oppgjort ved at de
begge utstedte et pante­brev der nedbeta­
ling og rentesats var avtalt slik at summen
av dette stemte ganske godt med det
beløp som de den gang kunne motta
hvert år uten at arveavgift ble beregnet
(1 G). Det er senere redegjort for dette i
våre respektive selvangivelser.
Det vi nå lurer på, er følgende: Nå
som arveavgiften er bortfalt, vil det nå
være greit at vi sletter resterende gjeld
ved at de to får dette utdelt som gave, en
slik gave vil jo nå i prinsipp ikke utløse
noen arveavgift?
«Forhenværende hytteeiere med bruksrett»
Svar.
Dette tror vi dere bør være forsiktige
med. Skattemyndighetene har adgang til
å skjære gjennom her og si at det som
skjedde for cirka 5 år siden, da dere
overførte hytta til barna, egentlig fullt ut
var en gave, og så etterligne en arve­
avgift basert på dette. Vårt råd er at dere
fortsetter den prosessen med nedbeta­
ling av gjelden slik som dette er beskre­
vet i det opprinnelige pantebrevet.
Inngjerding
I det området vi har hytte er det i regu­
leringsplanen bestemt at tomtene ikke er
tillatt inngjerdet. Vår nærmeste nabo
har fått dispensasjon, og har satt opp et
fint stakittgjerde rundt hytta (ikke helt
ut i tomtegrensene). Mot oss går dette
gjerdet i grensen mellom våre to tomter.
Vi føler ikke saueplagen (som
begrunnet dispensasjonen for naboen)
like sterkt, og vil derfor etterleve planen
og unnlate inngjerding.
Nå har vi mottatt en regning fra nabo­
en, der han krever at vi skal være med på
å dekke 50 % av det gjerdet i tomtegren­
sen mot oss har kostet. Naboen henviser
til «gjerdeloven». Må vi godta dette?
«Sauer er ålreite dyr»
Svar.
Nei, dette plikter dere ikke å betale for.
Det er korrekt at dette spørsmålet regu­
leres av gjerdeloven (Lov om grande­
gjerde av 5 mai 1961, men leser man
lovens § 6 jfr. §§ 7 og 8, vil man se at
loven anviser på den stikk motsatte løs­
ning av spørsmålet om foredeling av
utgifter til gjerde i forhold til naboens
syn. Utgangspunktet er (§ 6) at «Granne
har rett til å ha gjerde mot granneeigedom når han kostar det sjølv.»
Fortøyning på brygge
Rett nedenfor hytta vår ligger det en
brygge som inngår som en del av et
begrenset friluftsområde. Denne brygga
er meget vel egnet for fortøyning av
båter for folk som ønsker å bevege seg
innover i landområdene fra kysten, og
kanskje ønsker å slå leir med telting.
Dette har til tider ført til at brygga er helt
ubrukelig til noen annen aktivitet, slik
som bading, som kommunen har lagt til
rette for. Er slik fortøyning en aktivitet
som er forenlig med friluftsloven?
Svar.
Det spørsmålet du her stiller, reguleres
ikke direkte av friluftsloven. Her er det
snakk om hva som er bestemt for bruken
av denne bryggen, innenfor den regule­
ringsplanen som har regulert den til en
del av et friluftsområde. Svaret finner du
her ved å ta kontakt med kommunen.
Festekontrakt
I min festekontrakt, som ble inngått i
1965 med 50 års festetid, står det at
grunneieren, når festetiden er ute, kan
kreve enten at tomten ryddiggjøres til­
bake til sin opprinnelse, eller at grunn­
eieren kan kreve å få kjøpe hytta som
står der til det det koster å sette opp slik
hytte i dag – med fradrag av verdireduk­
sjon for elde og slitasje.
Nå har vi fått et rekommandert brev
fra grunneier, der han krever å overta
hytta i 2015, når kontraktstiden går ut.
Han har allerede innhentet en takst­
manns vurdering av verdien, og presen­
terer dette for oss.
Vi trodde vi hadde krav på forleng­
else av kontrakten, men grunneieren
sier at kontraktens ordlyd går foran her?
Svar.
Her kan jeg berolige dere med at grunn­
eieren nok ikke har rett i sitt krav.
Denne kontrakten ble inngått før vi
hadde noen tomtefestelov overhode, og
den gang var nok en slik bestemmelse
om riving eller overtaking fullt ut aksep­
tabel. Senere har vi imidlertid fått en
egen tomtefestelov, først i 1975, (trådte i
kraft 1. januar 1976), og så gjeldende lov
fra 1996, (trådte i kraft 1. januar 2002 –
senere viktige endringer). Nå er lovens
bestemmelse at fester har krav på for­
lengelse av kontrakten, og denne lov­
bestemmelsen setter den gamle
kontrakts­bestemmelsen som finnes
i din kontrakt, til side.
Besøk www.hytteforbund.no
– 11 –
Båteiere og havner må
hindre forurensning
Gammel olje, bunnstoff og batterier fra båter kan være miljøskadelig dersom det ikke håndteres riktig.
– Småbåthavner og opplagsplasser har en plikt til å hindre miljøskadelig forurensning, sier Ellen Hambro,
direktør for Miljødirektoratet.
En undersøkelse av miljøtilstanden i
småbåthavner fra 2011 viser at til dels
høye konsentrasjon av tungmetaller og
organiske miljøgifter, er et problem
mange steder ved kysten i Norge, både i
grunnen på land og i sjøbunnen utenfor.
Den viktigste kilden til forurensning
ser ut til å være spyling og vedlikehold
av båtskrog.
Miljødirektoratet minner derfor små­
båthavnene og båteierne hva de selv kan
gjøre for å hindre forurensning foran en
ny båtsesong.
Havnene er forpliktet til å ha praktis­
ke innretninger som gjør at brukerne
kan levere kjemikalierester, bunnstoff­
rester, batterier, spillolje og lignende på
plassen.
Etter beste evne bør de samle opp
bunnstoff som fjernes fra skrogene.
Spyle­plasser med tett dekke, oppsamling
av avrenningsvann og enkle rensesyste­
mer med sandfangkum og filter kan
bidra til at utslipp fra virksomheten ikke
fører til miljøskader.
– 12 –
Det er viktig at den enkelte båteier
bruker disse systemene.
Havneansvarlige og kommuner har
også et ansvar for å utarbeide en avfalls­
plan som beskriver mottaksordninger
for avfall og involvere brukere i dette
arbeidet.
Kilde: www.dirnat.no
Vil gi fritidsflåten
oppdaterte sjøkart
Kartverket jobber for å gjøre oppdaterte kart lettere tilgjengelig for fritidsflåten. De har åpnet kranene,
nå er det opp til brukerne å stille kravene.
Kartverket lanserer nå en ny nedlas­
tingsportal for elektroniske kartdata til
sine distributører som produserer sjø­
kart for fritidsflåten. Dette innebærer at
alle kartprodusentene som abonnerer på
kartdata fra Kartverket, vil få tilgang på
oppdaterte data døgnet rundt hele året.
– Vi ønsker at fritidsbåtflåten skal ha til­
gang på oppdaterte elektroniske sjøkart i
samme kvalitet som profesjonell skips­
fart har, sier Torstein Ådland i formid­
lingen i Kartverkets sjødivisjon.
Melder fra om feil
Dette er digital revolusjon, hva angår
distribusjon og bruk av kart til naviga­
sjon hos førere av fritidsbåter. I tiden
etter smarttelefon og nettbrett har tilby­
dere av karttjenester rettet mot fritids­
båtflåten eksplodert. Dette har medført
at stadig flere bruker kart når de er på
sjøen, ikke bare kartplottere og papir­
kart, men også nettbrett og smarttele­
foner. – Kartverket mottar jevnlig til­
bakemeldinger fra brukere om feil og
mangler i våre sjøkart. I den senere tid
har vi opplevd at en stadig større andel
av tilbakemeldingene Kartverket får
ikke omhandler våre kartprodukter,
men elektroniske kartprodukter fra
andre leverandører, sier Ådland.
Kartverket jobber for økt sjøsikker­
het. De ønsker at alle brukere av sjøkart,
om det er offisielle kart eller kart fra
andre leverandører, skal ha mest mulig
oppdaterte kart. – Gjennom tilbakemel­
dingene vi mottar, fremgår det en tyde­
lig forventning fra publikum om at
Kartverket har et ansvar for kartinnhol­
det hos de forskjellige tilbyderne. Kart­
verket er tydelige på at dette ikke er vårt
ansvar. Vi skal være en leverandør av
oppdaterte og korrekte geografiske data,
forklarer Ådland.
Brukerne må stille krav
Ved å tilgjengeliggjøre den mest opp­
daterte kartinformasjonen til produsen­
– 13 –
tene av sjøkart, vil Kartverket legge til
rette for at alle skal få tilgang på de opp­
dateringene de trenger, så snart de er
gjort tilgjengelig for produsentene. – Nå
er det opp til brukerne å stille krav til
kartprodusentene. Det er viktig at båt­
førere kan bruke og bruker sjøkart når
de navigerer til sjøs, og at kartene er
oppdaterte. Det handler om sikkerhet
for alle som ferdes på sjøen, sier Ådland.
Sjøkart er ferskvare
I 2013 ble 1533 nye grunner og 95 nye
lykter meldt i Kartverkets publikasjon
«Etterretninger for sjøfarende» (Efs).
Hver fjortende dag blir sikkerhetskritis­
ke oppdateringer og rettelser til offisielle
norske sjøkart kunngjort i Etterretnin­
ger for sjøfarende (Efs). I tillegg til andre
midlertidige (T) og foreløpige (P) med­
delelser vedrørende seilas i norske far­
vann.
Se www.kartverket.no.
Tomtefeste:
Hytteforbundet i møter
på Stortinget
Norges Hytteforbund, Tomtefesterforbundet, Norges Huseierforbund og Norske Boligbyggelags
Landsforbund utgjør den såkalte «Tomtefesteralliansen».
Vi jobber sammen for å få endret Tom­
tefesteloven slik at den blir balansert og
akseptabel for de som har hytte, hus
eller leilighet på festet tomt.
Vi har tidligere i år hatt møte med
statssekretær Vidar Brein-Karlsen i
Justis­departementet, som har hørt på
våre synspunkter. Tidsplanen var egent­
lig å få lovendring gjennom i Stortinget
denne våren – men vi henstilte til Justis­
departementet om å bruke litt mer tid
på å utrede den økonomiske siden – det
var ikke gjort.
Departementet foreslo å utsette saken
i et år – dette ble enstemmig vedtatt i
Stortinget 8. april – en klok beslutning
etter vår mening.
Tomtefestealliansen har ifm. dette
også hatt møter med de politiske partie­
ne i Justiskomiteen, Høyre, FrP, Ap og
KrF.
På møtene fikk «Tomtefesterallian­
sen» redegjort for sine synspunkter og
forslag til løsning på tomtefestesaken.
Slik forslaget til lovendring lå, kom det
svært urimelig ut for mange hytteeiere
som har festet tomt. Mange vil få en
flerdobling av årlig leie. Forslaget lyder
på 11.000 kr pr mål pr år. Det er mange
hyttetomter som er på 2-3-4 mål og som
ikke kan fradeles eller bebygges med
mer enn dagens hytte.
Det blir helt urimelig å benytte slike
høye priser – og betale for flere mål som
ikke utnyttes til hytte.
Disse møtene oppfattet vi som svært
positive og det er vår forståelse at disse
partiene ønsker å finne en balansert og
fornuftig løsning på saken og få en ny
lov som er mindre konfliktskapende.
Vårt standpunkt er at hele ordningen
med tomtefeste primært bør avvikles,
men inntil det skjer må årlig leie
begrenses til hva som er balansert og
fornuftig.
Saken vil bli videre behandlet politisk
og vi vil bidra konstruktivt i prosessen.
Grant Gundersen fra venstre, Grethe Gjertsen fra Tomtefesterforbundet og John Treider
fra Norges Huseierforbund.
– 14 –
Høyteknologisk på
hytte i ødemarka
Medieklipp
Tyver med tak i
«Hytteeier frastjålet taket» kunne man lese i Trønderavisa i
starten av april. En hytteeier ved Snåsavatnet i Stod (Stein­
kjer) ringte mandag og meldte at deler av taket på hytta var
stjålet. Flere store takplater på 5,5 meters lengde var skrudd
av og fjernet på hytta, som ligger ved «Pænghaugen». – Det
virker nesten som en aprilspøk. Men ifølge hytteeieren har
han ingen grunn til å tro at noen har spilt han et pek, sier
operasjonsleder Bjørn Haugan ved Nord-Trøndelag politi­
distrikt. Hytteeieren hadde ikke vært på hytta siden 5.
februar, men avviser at uværet kan ha tatt platene. Han sier
at det er tydelig at platene er skrudd av, og pipehatten er
løftet­av for å få fjernet platene. – Hytteeieren har vært i
nærområdet og sjekket, men kan ikke se at noen av hyttena­
boene har tatt seg til rette, sier Haugan. Han sier at det hele
virker veldig snodig og har vanskelig for å forstå hvem som
har gjort dette. – Platene er fra 90-tallet og dette er i alle fall
mye arbeid for liten gevinst, sier Haugan videre.
Med en datahastighet på over 50 mbit på hytta, er det ikke
noe problem for Svein Nordahl å kjøre flysimulator, masse
tv-kanaler og fire PC´er samtidig, skriver Nordlys. Nordahls
hytte ligger midt i ødemarka, nærmere bestemt Bjørndalen,
8 km. utenfor Longyearbyen. Mens en normal familie kan­
skje nøyer seg med å ha en terra lagringskapasitet, har Svein
Nordahl 43 terra netto – på hytta. At hyttefeltet har fått inn­
lagt fiberoptisk kabel, skyldes nettopp Svein Nordahls inn­
sats. Han visste at det lå to kabler til noen master i vegen ut
til hyttene i Bjørndalen. Sommeren 2011 troppet Nordahl
opp på kontoret til Telenor-sjef Harald Fagermoen på Sval­
bard, og spurte om mulighetene for å få fiberkabel til hytta.
Fagermoen svarte at hvis Nordahl kunne finne 15–17 inter­
essenter i hytteområdet som også ville ha fiberkabel, skulle
han vurdere det. Det er til sammen 58 hytter på strekningen
fra flyplassen til Bjørndalen. Nordahl slet litt med å kartleg­
ge alle, men klarte det til slutt og tok kontakt med alle hytte­
eierne. 41 av dem ville ha fiberkabel, og utpå høsten samme
år troppet Nordahl på nytt opp på Telenor-sjefens­kontor.
Telesjefen fikk hakeslepp. Men sagt var sagt, og fiberkabel
ble det. Hytteeierne har selv trukket kabel og gravd dem
ned. Dermed har prisen bare blitt 3000 kroner per hytte for
å få fiberkabel i hus. Den tidligere flygeren og teknologien­
tusiasten bor permanent på hytta i Bjørndalen. Longyearby­
en framstår i dag som et av verdens mest avanserte digitale
samfunn. Stedet har hatt pilotdrift med 4G-nett siden mai
2011, skriver avisa Nordlys.
– 15 –
NHF´sjuridiske
juridiske
NHF´s
hjelpetjeneste
hjelpetjeneste
Foruten
være
en juridisk
hjelpetjeneste
for medlemmene,
tar Norges
Foruten
å væreåen
juridisk
hjelpetjeneste
for medlemmene,
tar Norges
Hytteforbund
opp hyttepolitiske
saker
og er høringsinstans
saker fra
Hytteforbund
opp hyttepolitiske
saker og
er høringsinstans
i saker ifra
myndighetene.
du en oversikt
over
hvahar
NHF
har vi jobbet
myndighetene.
Her fårHer
du får
en oversikt
over hva
NHF
vi jobbet
med med
opp gjennom
fra forbundet
ble etablert
opp gjennom
årene, årene,
fra forbundet
ble etablert
i 1971:i 1971:
Spørsmål
omkring
Spørsmål
omkring
tomtefeste
, veisaker,
byggesaker,
naboloven,
tomtefeste
, veisaker,
byggesaker,
naboloven,
skattespørsmål
, salg/kjøp
av hytte/tomt
,
renovasjon,
skattespørsmål
, salg/kjøp
av hytte/tomt
,
renovasjon,
vassdragsloven,
generelle
tekniske
spørsmål,
vassdragsloven,
generelle
tekniske
spørsmål,
reguleringssaker,
hyttesameier,
reguleringssaker,
hyttesameier,
generasjonsoverdragelse
, skifte/arv,
utslipp
,
generasjonsoverdragelse
, skifte/arv,
utslipp
,
servituttloven
, strømpriser,
av hytte,
servituttloven
, strømpriser,
utleieutleie
av hytte,
parkering
, båtplass,
bobil
, friluftsloven,
konsesjon,
parkering
, båtplass,
bobil
, friluftsloven,
konsesjon,
tinglysning,
snøscootere,
forsikringsoppgjør,
tinglysning,
snøscootere,
beite,beite,
forsikringsoppgjør,
bruksendring
,
avgifter
generelt,
ulovlig
bruksendring
,
avgifter
generelt,
ulovlig
hogst,hogst,
krepsefiske
, nabospørsmål,
krepsefiske
, nabospørsmål,
spørsmål
om jaktog fiskerettigheter
med mer.
spørsmål
om jaktog fiskerettigheter
med mer.
– 12 –
–– 16
12 ––
Kjenn skuterreglene
Omtalen av utvidet forsøksordning for snøskuterløyper har ført til mange misforståelser om hva som er
gjeldende regler for snøskuterkjøring. Før du planlegger bruk av snøskuter kommende vinter, bør du sette
deg inn i hvilke lover og regler som gjelder.
Etter at regjeringen vedtok en ny for­
søksordning for snøskuterløyper, har det
vært mye omtale av regelverket for mot­
orferdsel i utmark i offentligheten. – Det
er del av Miljødirektoratets jobb å vei­
lede om regelverk vi har ansvar for, her­
under reglene for motorferdsel i utmark.
Det har vært en del misvisende infor­
masjon om hvilke regler som gjelder på
dette området, og vi ønsker dermed å
klargjøre dette, sier Ellen Hambro,
direktør for Miljødirektoratet. Direkto­
ratet har nå utarbeidet en brosjyre som
gir en kort orientering om reglene for
motorferdsel i utmark og vassdrag. Bro­
sjyren finner du på www.miljodirektora­
tet.no.
Forbudt som hovedregel
Hovedregelen i lov om Motorferdsel i
utmark og vassdrag, er at motorferdsel i
utmarka er forbudt, med mindre slik
kjøring omfattes av unntakene i loven
eller det er gitt særskilt tillatelse. Snø­
skuter er et viktig hjelpemiddel i forbin­
delse med næring og annen nyttetran­
sport.
Bruk av snøskuter er for eksempel tillatt
i følgende tilfeller:
• nødvendig person- og godstransport
i jordbruks-, skogbruks- og rein­
driftsnæring
• transport av materialer, utstyr og
arbeidsfolk til bygging i samsvar
med byggetillatelse
• oppkjøring av skiløyper til allmenn­
heten når det foretas av kommuner,
hjelpekorps eller idrettslag.
For disse nytteformålene er hovedrege­
len at det ikke er behov for å søke om
tillatelse til å kjøre. Adgangen til å bruke
skuter til slike nytteformål forutsetter
imidlertid at transportbehovet er nød­
vendig og at kjøringen skjer aktsomt og
hensynsfullt overfor natur, dyreliv og
mennesker.
Kommunen avgjør
For andre nytteformål er det mulig å
søke kommunen om tillatelse. Dette
gjelder for eksempel ved behov for
transport av bagasje og utstyr til hytter
langt unna vei. Kommunen er ved­
taksmyndighet for søknader om unntak
fra det generelle forbudet mot motor­
ferdsel i utmark. Dette innebærer at det
er kommunen som skal behandle og
avgjøre søknader om bruk av snøskuter,
innenfor rammene av det nasjonale
regelverket.
Det er Statens naturoppsyn og politi­
et som fører tilsyn og kontroll med mot­
orisert ferdsel i utmark, og dette skjer
ofte i tett samarbeid.
Nytt forsøk med løyper for
fornøyelseskjøring
Klima- og miljødepartementet har nå
åpnet for at 108 kommuner skal få lov til
å etablere snøskuterløyper. Det nye med
forsøket er at det åpnes for fornøyelses­
kjøring i snøskuterløyper. Per i dag er
det kun Finnmark og Nord-Troms som
har hatt adgang til å etablere slike snø­
skuterløyper, i tillegg til noen få kom­
muner som deltok i et tidligere forsøk,
sier Ellen Hambro. De 108 kommunene
som deltar i forsøket får utvidet sin for­
valtningsmyndighet for motorferdsel i
utmark ved at kommunene skal få plan­
legge skuterløyper for fornøyelseskjø­
ring gjennom en planprosess i samsvar
med plan- og bygningsloven. Ifølge
Plan- og bygningslovens bestemmelser
– 17 –
skal kommunen legge til rette for med­
virkning og blant annet sende et plan­
forslag med forslag til løypetraseer ut på
høring. Grupper og interesser som kan
bli berørt, som for eksempel utøvere av
primærnæringer eller friluftsinteresser,
skal sikres muligheter for medvirkning.
Krav til løypene
Regjeringen har lagt noen føringer for
etableringer av slike løyper i forsøksord­
ningen. Løypene kan ikke legges i
verne­områder eller nasjonale villrein­
om­råder, og de skal ikke være til vesent­
lig skade eller ulempe for reindriften.
I planleggingen av løypene skal det tas
hensyn til friluftsliv, naturmangfold,
bolig- og hytteområder. Det er krav om
at kommunene i planprosessen må utre­
de virkningene som løypene kan få for
friluftsliv og naturmangfold, og samti­
dig gjennomføre en kartlegging av fri­
luftsinteressene i kommunen. Kommu­
nene må innhente samtykke fra grunn­
eiere for å planlegge skuterløyper over
deres eiendom.
Saksbehandlingskravene i plan- og
bygningsloven gjør at kommuneplaner
skal på høring ved oppstart av planar­
beidet, samt når forslag til plan forelig­
ger. Ved begge høringene er det krav om
minimum seks ukers høringsfrist. I til­
legg kommer blant annet utredningsar­
beidet. Det er dermed lite sannsynlig at
noen kommuner rekker å få åpnet slike
snøskuterløyper denne vintersesongen.
Mer informasjon om reglene
for motorferdsel i utmark og hva
forsøket innebærer finner du på
www.miljøkommune.no.
Solskinnshistorier fra
Storøen Velforening
Det er alltid hyggelig å dele historier som ender godt. Fra nestleder i Storøen Velforening, Steinar Schou, har
vi mottatt et brev som vi ønsker å dele med våre lesere. «For å få noe til å vokse og bli stort her i livet, er
det viktig at det plantes gode frø tidlig. Ting tar tid. Jeg mener vi på Storøya har mange gode erfaringer som
kanskje kan være til nytte i andre tilsvarende hyttefelt», skriver Schou – og deler raust av egne erfaringer.
Her er brevet fra Schou:
festetomter og hytter i
omfatter et hyttefelt fra 1961, med 79
Storøen Velforening (www.storvel.no)
har gjennomført flere
øya i Tyrifjorden. Storøen Velforening
Hole kommune. Hyttene ligger på Stor
r med Hytte & Fritids lesere.
«solskinnsprosjekter» som vi gjerne dele
Vann og avløp
kommunal tilknyt­
som ønsket orden på vann og avløp fikk
Den første solskinnshistorien var at alle
e og grunneier.
i et godt samarbeid med Hole kommun
ning frem til hyttevegg for 3 år siden,
ønsket noen form
inger, var vi helt bevisste på at vi ikke
Etter en gjennomgang av alle mulige løsn
Kommune hadde
r eller private avløpsrenseanlegg. Hole
for privat vannforsyning, private ledninge
rosjekt, anbudsut­
nesten helt frem til hyttefeltet. Med forp
på forhånd bygget vann og avløpsanlegg
ør, fikk vi bygget et
nomføring med flink anleggsentrepren
arbeidelse av dyktig fagkonsulent og gjen
ble opprettet et eget
standard gjennom hele hyttefeltet. Det
vann og avløpsanlegg etter kommunal
g. Totalpris for hver
tråd med Norges Hytteforbunds anbefalin
Storøen Vann og Avløps Lag (SVAL) i
sjon av merverdiav­
elen med et kommunalt anlegg er refu
hytte ble på cirka 135.000,- kroner. Ford
god kvalitet som vi har
gget og vi har vann og avløp med like
giften. Kommunen eier og drifter anle
nger med felles
ner til, er det uløste oppgaver og utfordri
hjemme. I andre hytteområder jeg kjen
og kommunal til­
og beliggenhet ligger til rette for selvfall
infrastruktur. Der bebyggelse, terreng
og er rimeligere enn
tid være det sikreste mot forurensning
knytning av vann og avløp vil dette over
stå med vann og
kan ha mangler og problemer kan opp
private løsninger. Private renseanlegg
i sanitæranlegg ikke
kan oppstå når tømmemulighet for vann
avløpsledninger. Frost og vannskader
r mer spredt rundt
det også innrømmes at hytter som ligge
er planlagt godt. På den annen side må
bæres inn over dør­
så god hytteopplevelse selv om vann må
omkring i skog og mark kan gi en vel
bestemmer hva som
r, men det er natur og beliggenhet som
terskelen. Her er det mange oppfatninge
e kommunens krav
Først og fremst dreier det seg om å følg
kan være mest fornuftig og fordelaktig.
ale regler.
og kun ha løsninger som følger kommun
for festetomter
Tomtegrenser og matrikkelnummer
r for 2 år siden, i et
gjennomført oppmåling av tomtegrense
fikk
vi
at
var
En annen solskinnshistorie,
tegrenser ble
e og jordskifteretten. Oppmåling av tom
godt samarbeid med grunneier, kommun
etomtene på Storøya
indelse med alle byggemeldinger. Hytt
fremmet som krav fra kommunen i forb
i skogen. Grenser med
1961, hvor grenser var merket på trær
hadde et veldig bra oppmålingskart fra
hvert. Noen av fes­
i registrert, og grensetrærne forsvant etter
koordinater i Statens kartverk var aldr
innløsning fra
kommunen i forbindelse med tilbud om
tetomtene var allerede blitt oppmålt av
tidsforbruk og penger
er imidlertid kostbart med hensyn til
grunneier. Oppmåling av enkelttomter
munal opp­måling,
tomter under ett. Vi kunne benyttet kom
sammenlignet med oppmåling av alle
skifteretten til å
n av stor arbeidsmengde. Vi benyttet Jord
men ventetiden kan være lang på grun
re rettskraft i for­
t. Den statlige jordskifteretten har en høye
gjennomføre hele oppmålingsprosjekte
e som kan utføre.
ingsforretninger er det kun det offentlig
hold til kommunal oppmåling. Oppmål
– 18 –
Jordskifteretten hadde en oppmålings
avgift vesentlig lavere enn kommunens
avgiftsatser. Uenighet
på grunn av manglende kunnskaper hytt
eeiere imellom kan alltid oppstå, derfor
er det en fordel
med en høyere rettsinstans. Hele gjennom
­føringen ble gjennomført som planlagt
i løpet av en uke
for alle de 79 tomtene. Det tok noe tid
for å få vedtatt felles oppmåling gjennom
velforeningens års­
møte. Etter at oppmålingen var gjennom
ført tok gikk det også noe tid før alt var
endelig på plass
gjennom kartverket. Tomtegrenser med
gårds og bruksnummer er en forutsetn
ing
for å kunne inn­
løse festetomter. Alle hytteeiere som ønsk
et det fikk nytt bruksnummer (matrikk
elnummer), i stedet
for opprinnelige festenummer. Dette også
til en kostnad som var vesentlig lavere
enn vanlige kom­
munale satser. Alle festetomter her i land
et som ikke har eget bruksnummer og
registrerte grenser i
kartverket, har noen utfordringer med
saksbehandlingstid og kostnader for å
få dette på plass.
Reguleringsbestemmelser
Reguleringsbestemmelser kan være svæ
rt forskjellig fra hyttefelt til hyttefelt. Noe
n steder kan regu­
leringsbestemmelsene være forskjellig
også innenfor samme hytteområde. Det
finnes flere eksem­
pler på reguleringsbestemmelser hvor
bebygget areal kan variere mellom 100
og 250 m2 innenfor
samme hytteområde. På Storøya var det
behov for oppdatering av svært gamle
reguleringsbestem­
melser som hindret oppgraderingsmulig
heter for bedre plass med nye baderom
. Det ble benyttet en
reguleringskonsulent og resultatet ble
en økning av BYA fra 100 til 133 m2, hvor
av 18 m2 for bilopp­
stilling. Oppdatering av reguleringsbe
stemmelser er noe det er behov for i svæ
rt mange hyttefelt.
Dette for å hindre forskjellsbehandling
ved byggesøknader innenfor samme hytt
eområde. På Stor­
øya ble også reguleringsplanen oppdate
rt samtidig med oppdatering av regulerin
gsbestemmelsene,
noe som nødvendigvis ikke alltid behø
ver å være noe krav. Samarbeid med grun
neier og kommune
var det aller beste. Fylkesmannen kan
forsinke oppdatering av reguleringsbe
stemmelser på samme
måte som med bygge­saker om Fylkesm
annen bringes inn i saksbehandlingen
.
Ved felles samarbeid innen velforeninger
kan hytteeiere oppnå mange fordeler og
påvirke utvik­
lingen i sine hyttefelt i en positiv retning,
slik vi ser utviklingen rundt oss overalt
ellers i samfunnet.
Med vennlig hilsen
Steinar Schou
Storøen Velforening
Har du
flyttet?
Husk å
melde ifra
til oss
om ny
adresse!
– 19 –
Mange
muligheter
hos Statskog
Litt lei av din egen hytte? Lysten
på å prøve noe nytt? Statskog
har rundt 70 utleiehytter i flotte
turområder i hele landet.
De fleste hyttene på kortidsleie kan du
bestille og betale på internett. Statskog
har også ledige åremålshytter for lang­
tidsleie. I tillegg til dette, tilbyr man hyt­
ter til salgs, hyttetomter og åpne buer og
koier.
Flere hytter i Hedmark har vinter­
brøytet vei helt frem, men det er ikke
gjengs for alle Statskogs hytter. Det å
spenne på seg skiene og gå et stykke er
vel ofte en del av sjarmen med å være på
hyttetur «på gammelmåten». Oppkjørte
skiløyper fram til hytta er nok mer unn­
taket enn regelen.
I perioden 2011-2017 gjennomfører
Statskog et omfattende salg av spredte
skogeiendommer. Flere eiendommer vil
bli lagt ut for salg hver vår og høst i hele
perioden. Eiendommene selges til
høystbydende.
Mer info på www.statskog.no.
Gode råd til deg som
skal kjøpe varmepumpe
Har du planer om å skaffe deg varmepumpe? Miljødirektoratet og
Enova har laget en veileder med gode råd og nyttige tips til alle
som skal kjøpe luft/luft varmepumpe.
De fleste varmepumper inneholder sterke gasser av typen HFK, som bidrar til
klimaendringer hvis de slippes ut. Slike utslipp kan for eksempel skje ved monte­
ring, demontering eller service av varmepumper. Varmepumper med HFK-gas­
ser er regulert av Miljødirektoratet.
Det er krav om at alle som arbeider med slike klimagasser, skal være sertifi­
serte for jobben. Dette gjelder alle varmepumper uansett type og størrelse. Første
bud når du skal installere varmepumpe, er derfor å forsikre deg om at den som
gjør dette er sertifisert for å jobbe med produkter som inneholder HFK-gasser.
Be om å få se sertifiseringsbevis!
Brosjyren gir en oversikt over hva du bør tenke på før du kjøper varmepumpe.
Blant annet får du tips til plassering av både inne- og utedelen i forhold til ener­
giutnyttelse og støy, en gjennomgang av hvor mye energi du kan spare, råd knyt­
tet til valg av forhandler og service, samt en gjennomgang av fordeler og ulemper
ved bruk av varmepumpe som oppvarmingsløsning. Kravene til sertifisering av
montører og bedrifter er også nærmere beskrevet i brosjyren.
Enova og Miljødirektoratet jobber med tilsvarende brosjyrer for luft/vann- og
væske/vann-varmepumper. Brosjyre kan bestilles på epostadressen: bestilling@
miljodir.no
Besøk www.hytteforbund.no
BlueBird
Fås kjøpt hos Christiania Glassmagasin og landets ledene varehus
norwegian design classics since 1885
www . porsgrund . com
– 20 –
A
Verdt å lese
The Norwegian Hytte
Vi nordmenn elsker å være på hytta. I denne boken setter australske Jenny K.
Blake søkelys på det norske hyttelivets mange pussige og morsomme detaljer.
The Norwegian Hytte utforsker reglene og ritualene som er forbundet med
dette særegne norske fenomenet. Hva gjør nordmenn på hyttetur, hva er forskjel­
len på sommer- og vinterhytte og hvorfor eksisterer hyttene i det hele tatt?
Gjennom humoristiske og innsiktsfulle tekster og fargeillustrasjoner tar denne
lille boken for seg raritetene rundt den norske hytta og nordmennene som bruker
den.
Jenny K. Blake har jobbet som designer i Norge i tre år. Hun bor nå på en farm
i Australia sammen med familien sin. Her bruker hun tiden på gårdsarbeid, teg­
ning, skriving, undervisning ved det lokale universitetet – og på å være mor. Selv
om hun er australsk, har hun et kjært og nært forhold til Norge; det dramatiske
landskapet, den unike kulturen og den norske måten å leve på.
The Norwegian
hytte er i salg nå.
Ett år
i Vassfaret
Tor-Ola Skogstad hadde en drøm
om å tilbringe 1 år i villmarka
sammen med familien. Da han, del­
vis på spøk, oppga dette som gave­
ønske til 50-årsdagen sin, hadde
han aldri trodd ønsket skulle gå i
oppfyllelse. Men det gjorde det. Fra
2010-2011 tilbrakte familien Skog­
stad ett år i Vassfaret (sidedal til
Hedalen i Valdres). Den (i utgangs­
punktet) vanlige familien bestående
av mor, far og to barn på 9 og 10 år,
fikk et år de aldri vil glemme. Bli
med på dette spennende året, i
boka som inneholder spennende
opplevelser og massevis av flotte
bilder.
Familien er også kjent fra NRK,
Ut i naturen fra januar 2012. Boken
er utgitt av Licentia Forlag.
✁
JA – jeg/vi ønsker å bli medlem av
Norges Hytteforbund!
Frimerke
Jeg har vervet personen(e) på
slippens bakside.
Norges Hytteforbund
Svarsending 2225
0091 Oslo
Medlemsnummer:
Navn:
Adresse:
Postnr./sted:
– 21 –
Hytteenergi:
Getek AS, Trondheim
Tlf: 73 96 43 00
www.getek.no
Ca. 20–25%
Bilutleie:
Bislet Bilutleie, Oslo
Tlf: 22 60 00 00
www.bisletbilutleie.no
Xl Bygg (Ringebu Sag AS)
Tlf: 61 28 17 00
www.maxbo.no/ringebusag/
Sørbø Trelast AS, Stavanger
Tlf: 51 88 52 00
www.byggmakker.no
Byggmakker Røros
Tlf. 72 41 23 80
www.byggmakker.no
Maxbo Torstvedt AS, avd. Hurum
Tlf: 32 79 27 00
www.maxbo.no
Maxbo Torstvedt AS, avd. Ås
Tlf: 64 97 47 90
www.maxbo.no
– 22 –
WWW . PORSGRUND . COM
Rabattene hos firmaene nedenfor
varierer alt etter hvilke produkter du
handler.
Verv to medlemmer og
motta 2 stk. likørbeger
fra HardangerBestikk
Ca. 10%
F laskeåpner fra
HardangerBestikk
TREVARER, MED MER:
Verv ett medlem og velg mellom:
Krus med strikkemønster
fra Porsgrunds Porselænsfabrik
DIVERSE PRODUKTER:
Velforeningsmedlemskap
Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommune: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Antall medlemmer ved siste årsskifte: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontaktperson: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e-post adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mobil tlf nr: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Varmepumper:
Relacom AS, Økern
Tlf. 90 65 26 11/90 20 54 04
www.relacom.no
www.fjklima.no
hytte
leilighet
annet
Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommune: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Medlem i lokal velforening: ja
nei
Ca. 15%
3 Fritidseiendom:
Pipebeslag:
Norasonde AS, Skedsmokorset
Tlf: 64 83 66 00
www.norasonde.no
hytte
leilighet annet
Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommune: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
ja
nei
Medlem i lokal velforening: Teleutstyr:
Nerdalen Teleutstyr AS, Eggedal
Tlf: 32 71 46 21
2 Fritidseiendom: hytte
leilighet
annet
Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommune: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Medlem i lokal velforening: ja
nei
1 Fritidseiendom: ✁
Enkeltmedlemskap
Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjønn: mann
kvinne
Fødselsår: 19. . . . . . .
Hjemmekommune: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e-post adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mobil tlf nr: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verv og vinn!
Her får du medlemsrabatter:
Hos følgende leverandører får du rabatter ved å vise frem ditt NHF-medlemskort, evnt.
kvittering for betalt medlemskap for gjeldende år.
Byggvarehuset Carlsen Fritzøe Eftevaag,
Vågsbygd
Kristiansand
Tlf: 38 14 41 00
www.carlsenfritzoe.no
HC Thauglands Trælastforretning,
Oslo
Tlf: 23 39 36 00
www.thaugland.no
Byggmakker Steinkjer
Tlf: 74 16 00 50
www.byggmakker.no
Hasås AS, Kodal
Tlf: 33 43 95 00
www.hasas.no
Montér Gol
Tlf: 31 40 00 00
www.monter.no
NB! Norges Hytteforbund har ikke noe ansvar for kvaliteten på varer og
tjenester våre medlemmer mottar via rabattleverandørene i listen.
Besøk www.hytteforbund.no – mye nyttig artikkelstoff
for hytteeiere og andre interesserte
Din trygghet – vår oppgave!
Her følger en oversikt over kontrakter og andre formularer som inngår i NHF´s medlemsfordeler:
Kontraktsmaler:
Leiekontrakt
Skal du leie ut hytta di? Da er det svært viktig at du tegner en detaljert leiekontrakt.
Som NHF-medlem har du tilgang til kontraktsforslag m/veileder for åremålsutleie av hytte.
Kjøpekontrakt for kjøp
av hyttetomt
Går du med planer om å selge eller kjøpe hyttetomt? Hos NHF får du tilgang til kjøpekontrakt for kjøp av byggeklar tomt.
Kjøpekontrakt for kjøp
av hytte
Ved kjøp/salg av hytte vil denne kontrakten være nødvendig når hyttekjøpet går utenom megler.
Festekontrakt
Avtale mellom fester og bortfester, basert fullt ut på tomtefestelovens regler. Tomtefesteloven er ikke enkel for «hvermannsen» å sette seg inn i! Beskriver blant annet festetid, årlig festeavgift, regulering av festeavgiften, med mer. Annet:
Hvordan starte og drive
velforening
En velforening i et hytteområde bygger gjerne på behovet for lokalt fellesskap og på ønsket om å løse felles problemer og oppgaver gjennom felles løft. En god velforening gir den enkelte hytteeier trygghet for vern om egne interesser og verdier. Vedtektsforslag for vel
Der det dannes en velforening, vil det bli spørsmål om vedtekter for denne. Norges Hytteforbund har satt opp et standardformular som er meget etterspurt, ment som et utgangspunkt for å lage egne vedtekter for velforeningen.
Veilag
Redegjørelse for veilagets plass i veiloven. Spørsmålet om hvordan driften av private veier skal organiseres er et stadig tilbakevendende spørsmål som tas opp av medlemmene.
Vedtektsforslag til veistyre
Enkelt forslag til vedtekter for veistyre/veilag. Der det dannes et veistyre, vil det bli spørsmål om vedtekter for dette. Norges Hytteforbund har satt opp et standardformular som kan være meget nyttig i denne fasen.
Gode råd ved kjøp/feste av
tomt, eventuelt med hytte
Hvordan går jeg frem for å gjøre et fornuftig og godt kjøp? Mal for krav om innløsning
av festetomt/forlengelse av
festekontrakt
Krav om innløsning eller forlengelse av festekontrakt skal fremsettes skriftlig overfor grunneieren. Hytteforbundet har satt opp en mal for bruk ovenfor grunneieren når tomten du har festet, skal innløses eller forlenges. Veiledning for hytte­
representasjon i kommunen
Formålet med denne veiledningen er å gi medlemmer i NHF råd om hvordan man kan/bør ordne seg for å lage en felles representasjon fra flere hytteforeninger/velforeninger/hytteeiere overfor hyttekommunens ulike kommunale organer.
Som NHF-medlem får du selvfølgelig gode råd og tips av vår juridiske konsulent i forbindelse med utfylling av kontraktene. 3–
––23
Returadresse:
Norges Hytteforbund
Arbinsgt. 1
0253 Oslo
Satser på friluftsliv i 2015
2015 blir «Friluftslivets år», med aktiviteter i hele landet, hele året igjennom. Nå inviterer Miljødirektoratet
nasjonale organisasjoner til å søke støtte til arrangementer og aktiviteter.
Neste år blir det tredje «Friluftslivets år»
i Norge, etter tilsvarende markeringer i
1993 og 2005. Hovedformålet med en
slik markering er å gi friluftsliv økt opp­
merksomhet og få flere nordmenn til å
drive friluftsliv i en eller annen form.
– Vi gjør et realt krafttak for friluftslivet
i 2015, men vi trenger både frivillige
organisasjoner og offentlige myndig­
heter med på laget. Sammen kan vi
skape en uforglemmelig feiring av fri­
luftslivet til neste år, sier direktør for
Miljødirektoratet, Ellen Hambro.
Ni av ti nordmenn går på tur eller
driver andre former for friluftsliv, og
gjør det i gjennomsnitt to ganger i uka.
Likevel er aktivitetsnivået i store deler av
befolkningen for lav til at helseeffekten
av aktiviteten er god nok. Derfor er det
et mål for markeringsåret å få flere ut
for å være aktive, og oftere enn i dag.
Regjeringen har opprettet en egen til­
skuddsordning for tiltak som kan bidra
til dette i «Friluftslivets år». 15 millioner
kroner skal fordeles. Pengene vil gå til
landsdekkende organisasjoner. – Vi
ønsker at tilskuddene skal gå til tiltak
som skaper aktivitet landet rundt. Det er
viktig for oss å nå store deler av befolk­
ningen, men spesielt barn og ungdom,
barnefamilier og mennesker som er lite
aktive i dag, sier miljødirektøren.
Det er klima- og miljødepartementet
som har gitt Miljødirektoratet prosjekt­
lederansvaret for «Friluftslivets år».
Samtidig har departementet bestemt at
Friluftslivets fellesorganisasjon, FRIFO,
skal stå for den daglige planleggingen og
gjennomføringen av året. To prosjekt­
medarbeidere i FRIFO er allerede på
plass. – Rammene for «Friluftslivets år»
er lagt. Planleggingen er i rute. Alt teg­
ner til at 2015 kan gi en flott nasjonal
feiring av friluftslivet, og alle er invitert
til å være med, sier Ellen Hambro.
Kilde: www.dirnat.no
Foto: Tove Helen Selbæk