Transcript Er tiden moden for et paradigmeskifte når det gjelder

Mot en
økosystembasert
havforvaltning
Hypotesen om
underfiske og overbeiting
i Norskehavet
Jens Christian Holst
Vitenskapelig rådgiver
Ecosystembased AS
Foran et paradigmeskifte innen
forvaltningen av våre marine ressurser?
Fra enbestands til
økosystembasert forvaltning
Tokt
Scenen
OVERLAPP, nøkkelen til å forstå
konkurranse og predasjon
De deler havet og
ressursene:
makrell, sild,
kolmule
og postsmolt laks
Bakgrunn
• Dramatisk vekst i de pelagiske bestandene, makrell, sild og
kolmule, i Norskehavet etter 1995
– Mye tyder på at bestandene er vesentlig større enn ICES’
offisielle tall
• Observert sterkt nedadgående dyreplanktonbestander
• Observert storskala økosystemomlegginger
– Vekstreduksjon i fisk, vandringsendringer, kollaps i
fjordbrisling, kollaps i planktonbeitende sjøfugl, eksplosjon i
fiskebeitende sjøfugl, kollaps i villaksbestandene, storskala
endring i hvalutbredelse, ++
Hypotesen om underfiske og
overbeiting i Norskehavet
• Mye av topp-predatorene er borte fra Norskehavet
– Hval, tuna, hai
• Har fisket for lite pelagisk fisk Norskehavet, underfiske
• De pelagiske bestandene har beitet opp mye av
næringsgrunnlaget og det er oppstått en sultsituasjon i
store deler av økosystemet
• Kaskadeeffekter
• Kompensasjonsvandringer
• Skal se på en begrenset del av det empiriske grunnlaget
for hypotesen
Hypotesen om underfiske og
overbeiting i Norskehavet
• Avvises av forsknings- og forvaltningssystemet
som spekulasjon
• Vil argumentere for at hypotesen må testes fordi
den understøttes av et stort empirisk materiale
• Vil ha grunnleggende og store konsekvenser for
utformingen av Norges fremtidige havforvaltning
dersom den antas
Det gamle paradigmet
• Føre var prinsippet
– Krever stor sikkerhet før en forvaltningsbeslutning tas, eks størrelsen på en
kvote
– Stor usikkerhet i ‘alt som har med havet å gjøre’
– ‘Sparer’ ressursene, fører til uheldig oppbygging av for store bestander
• Enbestandsforvaltning, dvs en og en bestand forvaltes for seg selv
– Tas ikke hensyn til systemets bæreevne, fisk må ha mat
• Stor unøyaktighet i mye bestandsestimering, nå spesielt makrell og
sild
• Lite ydmyket i forsknings- og forvaltningssystemet
Havet som 3D forskningsarena
• Vanskelig å se store økosystemprosesser i havet,
enkelt på land
• Lang tidsskala, vanskelig å observere, flere
aktører
• Eksempel: beiteskader av for store
hjortedyrbestander vs beiteskader av for stor
makrell, sild og kolmulebestand.
• 2D vs 3D, synlighet vs usynlighet
Hva skjer ved overbeiting?
Økosystempyramiden
Økosystempyramiden
Et sunt og funksjonelt økosystem
avhenger av en effektiv
energistrøm oppover
for optimal
produktivitet
Copyright Jens Christian Holst
Økosystempyramiden
Kontaktflaten mellom
planteplankton og dyreplankton
er avgjørende for energitransporten oppover
Copyright Jens Christian Holst
Norskehavet nå: redusert energistrøm
Denne strømmen er nå
strupt og et stort
produksjonspotensial er
midlertidig borte
Norskehavet nå: redusert energistrøm
Mye av planteplanktonet
synker nå til bunns og
i tillegg mister vi mye av
den potensielle
gjødslingseffekten
fra feces på
planteplanktonet
Eksempler fra det empiriske grunnlaget
Plankton
Utvikling plankton
i Norskehavet
Makrell
Utvikling pelagisk fisk
i Norskehavet
Kraftig underestimert
makrellbestand?
Range
merkeestimat, HI
Tråltokt 2014
ICES 2014
HI, ICES
Makrellveksten kollapser
Makrellvekst i praksis
Meget tynn makrell tatt
ved Senja 12 oktober 2013
Dette er fisk som da skulle
vært vest av De Britiske
Øyer med god kondisjon
etter sommerbeitingen
klar for gyting i april- mai
Tilsvarende observert
andre steder
Fødedrevet
kompensasjonsvandring
Makrellen har vandret
mye lengre vest,
til Irmingerhavet fra
ca 2010
.
ICES IESSNS survey report, 2014
Sjøfugl
Kollaps i ’plankton- og
småfiskspisende’sjøfugl
Lunde
Krykkje
4x
3x
Røst
Relative population size
Relativ bestandsstørrelse
Relative population size
3x
2x
Sklinna
1x
0.8x
0.6x
0.4x
Runde
(c) Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl
1980
1990
2000
2010
Runde
Sklinna
Vedøy, Røst
2x
1x
0.8x
0.6x
0.5x
0.4x
0.3x
0.2x
0.1x
0.01x
0.05x
(c) Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl
1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015
Eksplosjon i fiskespisende sjøfugl
3000
Runde
Havsule
Antall hekkende par
2500
2000
1500
Lofoten/Vesterålen
1000
500
(c) Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl
0
1960
1970
1980
1990
År
2000
2010
2020
Villaks
Utvikling i laksebestandene
Vitenskapelig råd
for lakseforvaltning 2014
Kollaps og kontrast i laksebestandene
45 cm, 0.85 kg, k=0.93
Forrige topp, 1973. En helg, alle ca 1.5 kilo
Fra Svein Aam, Lakseventyret.
2013: Bunn i denne omgang?
Lite tert i elvene og den
som kom var liten, 0.8-1.3 kilo, skulle
vært ca 1.5-3 avhengig av elv ved
normal mattilgang
Norsk kystbrisling
Kollaps av norsk fjordbrisling
Data fra Sildelaget
Hvor går veien videre?
• Mens forsknings og forvaltningssystemet avviser hypotesen
som spekulasjoner er det stadig nye empiriske data som
videre underbygger den. Mer og mer publisert.
• Vil kraftig anbefale at hypotesen om underfiske og overbeiting
testes på en seriøs måte, for eksempel ved at det nedsettes en
offentlig kommisjon av Regjeringen
• Dette vil i aller høyeste grad være i hele sjømat Norges
interesse
• Fiskerne, oppdretterne, industrien og villaksinteressene for å
nevne noen
Hvordan ville det blitt reagert om det norske fastland ble invadert av gresshopper?
Under den uendelige blå overflaten er det bare
så mye vanskeligere å se slike prosesser
Vil oppfordre det marine Norge om å
fremsnakke at hypotesen om
underfiske og overbeiting testes
Takk for oppmerksomheten