Transcript oppdatering 2012 - Ajour - Spama endringsmeldinger

OPPDATERING 2012
K OMPENDIUM
© SPAMA 2012
Innholdsfortegnelse
Forord ................................................................................................................................................. 4
Tema 1. Ny pensjonsreform ............................................................................................................. 5
1.1
1.1
1.1
1.2
1.2
1.3
Bakgrunn og opptjeningsregler .................................................................................................. 5
Fleksibelt uttak av alderspensjon og levealderjustering ........................................................... 9
Pensjonsreformens ulike faser. Hvor langt har vi kommet? .................................................. 14
Ny AFP i privat sektor ............................................................................................................... 17
Uttak av tjenestepensjon............................................................................................................ 18
Den nye pensjonistskatten......................................................................................................... 20
Tema 2. Praktiske tilpasninger til skatte- og arveavgiftsregler ................................................ 23
2.1
2.1
2.1
2.1
2.1
2.1
2.1
2.1
Avslag på arv ............................................................................................................................. 23
Forskudd på arv ......................................................................................................................... 23
Når er ytelsen eller gaven avgiftspliktig? ................................................................................ 24
Inntil ½ G – kan gis bort uten arveavgift ................................................................................. 24
Periodiske ytelser til utdanning og oppfostring ...................................................................... 25
Arveavgifts- og skattemessige konsekvenser ved overføringer ............................................. 26
Eksempel på god løsning til kunden ........................................................................................ 28
Oppsummering .......................................................................................................................... 29
Tema 3. Konjunkturpolitikken ..................................................................................................... 30
3.1
3.1
3.1
3.1
3.1
Innledning .................................................................................................................................. 30
Makroøkonomisk politikk ......................................................................................................... 30
Automatisk stabilisering og aktiv finanspolitikk .................................................................... 31
Konsekvensene av underskudd på lang sikt ........................................................................... 31
Oppsummering .......................................................................................................................... 33
Tema 4. Porteføljesammensetning og risiko ............................................................................... 33
4.1 og 4.2 Standardavvik og forventet avkastning ........................................................................ 33
4.3 Sannsynlighetsintervall og forventet avkastning .................................................................... 38
4.4 Risikoreduksjon og porteføljesammensetning ......................................................................... 42
Tema 5. Investeringskonto............................................................................................................. 54
5.1 Hva forsikringssparing på en konto er .................................................................................... 54
5.1 Forskjellen mellom en investeringskonto sammenlign. med sparing i frie verdipapirfond 56
5.1 Kostnadselementene – og hvordan kostnadselementene påvirker avkastningen ................ 57
5. 1 Hvilke skatteregler gjelder for investeringskonto? ................................................................ 58
Tema 6. Kombinasjonsfond ........................................................................................................... 59
6. 1 Hva er et kombinasjonsfond?................................................................................................... 59
Tema 7. Rentefond .......................................................................................................................... 64
7.1 og 7.2 Hva er et rentefond? ....................................................................................................... 64
7.3 Hva skiller sparing i rentefond fra sparing i bankinnskudd .................................................. 70
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
2
Tema 8. Opphør for overgangsordningen for IPA og nye regler for IPS ................................. 71
8.1 Overgangsordningen IPA er opphørt ...................................................................................... 71
8. 2 Nye regler for IPS...................................................................................................................... 73
Tema 9. Hvordan anvende etikk i praksis, med spesiell vekt på Navigasjonshjulet ............ 76
9. 1 Innledning ................................................................................................................................. 76
9.1 Blindpunkt og tilbakemeldinger ............................................................................................... 76
9.1 Tillit på spill ............................................................................................................................... 77
9.1 Bekymret kunde ......................................................................................................................... 78
9.1 Sparing for fremtiden ................................................................................................................ 79
9. 1 Avslutning ................................................................................................................................. 81
Artikler ............................................................................................................................................. 81
Tema 10. Regler for god rådgivningsskikk ................................................................................. 89
10.1 Innledning ................................................................................................................................ 89
10.1 Eksempler og misforståelser ................................................................................................... 89
10. 1 Avslutning ............................................................................................................................... 95
Artikler ............................................................................................................................................. 95
Tema 11. Ny verdipapirfondlov .................................................................................................... 99
11.1
11.1
11.1
11.1
Ny lov med krav til dokument med nøkkleinformasjon for verdipapirfond ...................... 99
Nøkkelinformasjon for alle fond ............................................................................................. 99
Krav til innhold i nøkkelinformasjonsdokumentet ............................................................. 101
Når og hvordan skal det informeres om nøkkelinformasjon? ............................................ 103
Tema 12. Lydopptaksforskrift ..................................................................................................... 105
12.1
12.1
12.1
12.1
12.1
12.1
12.1
Plikt til å foreta lydopptak mv. ............................................................................................. 105
Plikt til å lagre elektronisk kommunikasjon ........................................................................ 105
Tidligere unntak opphevet .................................................................................................... 105
Begrunnelse for reglene ......................................................................................................... 106
Lagring og gjenfinning av informasjon ................................................................................ 106
Informasjon til kunden .......................................................................................................... 106
Utfordring ved lydopptak ..................................................................................................... 107
Tema 13. Forbud mot salgsbasert avlønning ............................................................................. 107
13.1 Kundens interesser først ........................................................................................................ 107
13.1 Begrensning av interessekonflikter ...................................................................................... 108
13.1 Forbud mot salgsbasert avlønning - rundskriv ................................................................... 108
Tema 14. Lov om verdipapirhandel – grense mellom ekspedisjon og rådgivning ............... 109
14.1
14.1
14.1
14.1
14.1
14.1
14.1
14.1
Bakgrunn ................................................................................................................................ 109
Reglene .................................................................................................................................... 109
God forretningsskikk ............................................................................................................. 109
Egnethetstest .......................................................................................................................... 110
Hensiktsmessighetstest .......................................................................................................... 110
Ekspedisjon av ikke-komlpekse produkter, unntak ............................................................ 110
Anvendelse – noen utfordringer ........................................................................................... 111
Din rolle .................................................................................................................................. 112
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
3
Forord
Kompendiet dekker kunnskapskravene på definerte nivå innen fakta og forståelse i
AFRs fagplan for oppdateringsprøven 2012. Målgruppen for kompendiet er autoriserte
finansielle rådgivere.
Fagtekstene er levert av SPAMAs faglærere, som vist nedenfor:
Tema 1
Senior rådgiver & partner Gabriel Birkeland
Tema 2
Advokat Halvor Aas
Tema 3
Førstelektor i samfunnsøkonomi Joachim Thøgersen
Tema 4, 6 & 7
Siviløkonom Erik Rønneberg
Tema 5 & 8
Advokat (H) Henrik Nygård
Tema 9 & 10
Filosof Anne Rose Røsbak Feragen
Tema 11, 12,13 & 14 Advokat Trond Søyland & advokat Carl Flock
Kompendiet er ferdigstilt 1.4.2012
© SPAMA
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
4
Tema 1.
1.1
Ny pensjonsreform
Bakgrunn og opptjeningsregler
Hvorfor fikk vi reformen og hvordan fungerer de nye opptjeningsreglene som trådte i
kraft 1.1.2010?
Bakgrunnen for pensjonsreformen var de problemer og utfordringer som det ”gamle”
pensjonssystemet stod overfor. Man så at utviklingen gikk i retning av et stadig økende
antall eldre, samtidig som størrelsen på gjennomsnittlige pensjonsutbetalinger hadde
økt og fortsatt ville øke. I tillegg til en ren økning av pensjonsutgiftene så man dessuten
at offentlige utgifter til helse- og omsorgstjenester ville vokse. Statistikken viser at det i
1967 stod 3,9 yrkesaktive bak hver pensjonist. Prognoser viser at det i 2050 til
sammenligning kun vil stå 1,6 yrkesaktive bak hver pensjonist.
Større samsvar mellom opparbeidet pensjonsrettighet og utbetaling
I tillegg til økonomiske hensyn er det også en del svakheter ved de gamle
opptjeningsreglene. For eksempel opplever personer med en del år i yrkeslivet å få
pensjoner nesten på linje med minstepensjonister. Det oppleves urimelig. Man ønsket
derfor å lage et system hvor det var større samsvar mellom det man opparbeider av
pensjonsrettigheter og det man får av pensjonsutbetaling.
Ønske om opprydding i komplekst regelverk
I de gamle reglene er muligheten til å fratre før pensjonsalderen i folketrygden på 67 år
forbeholdt de med særaldersgrenser eller AFP. En stor grad av befolkningen har ikke
denne fleksibiliteten. AFP-ordningen (frem til 2011) ga dessuten svake incentiver til å
fortsette å stå i arbeidslivet. For mange med denne muligheten ble derfor
pensjonsalderen i praksis 62 år. Regelverket hadde dessuten blitt endret en rekke ganger
og fremstod som relativt komplisert.
Det var derfor en bred enighet i Stortinget om at alderspensjonen måtte reformeres.
Noen pensjonsområder gjenstår
Selv om nye regler for opptjening og uttak nå er satt ut i livet, er det enkelte
pensjonsområder som fortsatt er under behandling. Dette gjelder for eksempel:
Etterlatte og barnepensjon
Her er dagens regler videreført, men det vil komme nye føringer etter hvert.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
5
Særaldersgrenser
Dagens særaldersgrenser tar ikke hensyn til individuelle forhold, for eksempel helse, og
heller ikke at innholdet i disse stillingene kan ha endret seg. Disse grensene vil derfor bli
vurdert på ny i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Uførepensjon
Dette har vist seg å være et av de vanskeligste punktene i hele reformen, og nytt
regelverk ble først vedtatt i desember 2011. Den nye ytelsen heter Uføretrygd og skal tre
i kraft fra 2015. Egne regler om levealdersjustering av alderspensjonen for
uførepensjonister har allerede trådt i kraft. Disse får et eget skjermingstillegg som skal
kompensere for halvparten av effekten av levealdersjusteringen sammenlignet med de
som går direkte fra arbeid til alderspensjon.
Opptjeningsregler
Pensjonsreformen berører ikke alle i like stor grad. De gamle opptjeningsreglene vil
fortsatt gjelde 100 % for alle født i 1953 eller tidligere. De nye opptjeningsreglene vil
deretter fases inn over tid for årskullene født fra 1954 til 1962, som denne illustrasjonen
viser:
Det betyr at de nye opptjeningsreglene vil gjelde 100 % bare for alle som er født i 1963
eller senere.
De gamle opptjeningsreglene
Siden de gamle opptjeningsreglene fortsatt vil gjelde for en stor del av befolkningen,
skal vi begynne med å se nærmere på disse.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
6
I følge de gamle reglene består alderspensjonen av grunnpensjon og tilleggspensjon.
Grunnpensjonen er lik Grunnbeløpet (79.216) for enslige og 85 % av grunnbeløpet for
gifte/samboende.
Tilleggspensjonen tjenes opp over minimum 40 år med opptjente pensjonspoeng, videre
bruker vi gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene, dette kaller vi
sluttpoengtall.
Med liten eller ingen tilleggspensjon mottar man et særtillegg, som sammen med
grunnpensjonen kalles minstepensjon.
Grunnlaget for pensjonspoeng er den personinntekt vi har hatt i det aktuelle året, gitt at
grunnlaget er høyere enn grunnbeløpet. Maksimalt grunnlag er 12 G og inntekt ut over 6
G teller bare med 1/3. Fra dette grunnlaget trekker vi fra 1 G og dividerer på G. (For
inntekter før 1992 var grensen 8 G i stedet for 6 G)
Da grunnbeløpet endres med virkning fra 1. mai hvert år bruker vi gjennomsnittlig
grunnbeløp (78 024) i beregningen av pensjonspoeng.
En lønn på 500 000 kroner vil da gi 5,13 i pensjonspoeng.
Vi forutsetter denne opptjeningen i 40 år slik at sluttpoenget også blir 5,13, og at
arbeidstaker fikk sitt første pensjonspoeng i 1978. Da får vi følgende
alderspensjonsberegning:
År
G
Faktor
SP
År
Krav
1967-91
79 216
0,45
5,13
14
40
64 005
1992
79 216
0,42
5,13
26
40
110 941
Tilleggspensjon
Grunnpensjon
Sum
174 946
79 216
0,85
Sum pensjon
67 334
242 280
Legg merke til at vi bruker dagens G på løpende pensjoner.
Svakheten ved reglene her er at man ikke får pensjonsopptjening for lave inntekter
(under 1 G).
Dessuten får man ikke høyere pensjon ved å ha flere enn 40 år med pensjonspoeng.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
7
Styrken er imidlertid at så lenge man har 20 gode år av 40 totalt, så vil ikke år med
deltidsarbeid svekke pensjonen.
Pensjonsreformen har innført et større samsvar mellom arbeidsinntekt og opptjening av
alderspensjon. Et av hovedmålene var å lage et enkelt og logisk system hvor
fordelingsprofilen skulle bli bedre og samtidig økonomisk bærekraftig. Videre skulle
systemet støtte opp om arbeidslinjen – at det skal lønne seg å arbeide i flest mulig år.
Hovedtrekk for opptjening av ny alderspensjon
De nye opptjeningsreglene trådte i kraft 1.1.2011 for alle født i 1954 eller senere. Her er
hovedtrekkene:

18,1 % av inntekten settes av til pensjon.

All inntekt fra første krone og opp til 7,1 (G 562 434) er pensjonsgivende.

Alle årene teller, fra 13 til 75 år.

Garantipensjon overtar for minstepensjon, på dagens nivå

Garantipensjonen avkortes mot 80 % av opptjent inntektspensjon.

Endret pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid

Pensjonsopptjening for førstegangstjeneste

Økt pensjonsopptjening for mottakere av dagpenger.
Det er ikke lenger noe krav til minsteinntekt, slik det var tidligere (1 G). Dette
innebærer at også småjobber (som å gå med avisen) nå gir pensjonsinnskudd.
Det er heller ikke lenger noen grense på 40 år. Det er faktisk nå mulig å ha 62 år med
inntekt som er pensjonsgivende. Dette favoriserer de med et langt arbeidsliv, og støtter
opp om arbeidslinjen. Videre blir det en større harmoni i forholdet mellom hva man
tjener opp og det man får ut.
Garantipensjonen erstatter dagens minstepensjon
Det vil fortsatt være en minstesikring for de som ikke har opptjent eller bare tjent opp en
liten inntektspensjon. Garantipensjonen erstatter dagens minstepensjon. For enslige er
denne kroner 157 639 pr. 1.5.2011. Det nye er at garantipensjonen avkortes 80 % mot
opparbeidet inntektspensjon. Dette innbeærer at inntektspensjonen alltid betales fullt ut,
slik at opptjent inntektspensjon på kroner 100 000 reduserer garantipensjonen kun med
kroner 80 000. Det er gjort for at de med noe opptjening ikke bare skal bli avspist med
garantipensjonen. Dette er altså en økning i forhold til dagens regler om minstepensjon.
Økt opptjening for dem som utfører ulønnet omsorgsarbeid
Andre grupper som får økt opptjening er de som utfører ulønnet omsorgsarbeid.
Tidligere ble det gitt 3 pensjonspoeng hvis man hadde omsorg for små barn og ved pleie
av eldre syke og funksjonshemmede. Fra 2010 får denne gruppen et grunnlag på 4,5 G
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
8
som gir et pensjonsinnskudd på kroner 64 521. Ved omsorg for små barn gjelder dette
inntil barnet fyller 6 år. Årsaken til regelendringen er at når kravet til 40 år og
besteårsregelen bortfaller, måtte pensjonsopptjeningen bedres for denne gruppen, da
alle år nå teller likt.
Avtjent førstegangstjeneste som overstiger 6 måneder, gir et grunnlag på 2,5 G
tilsvarende 198 040 kroner som ganges med 18,1 % og tillegges pensjonsbeholdningen.
Mottagere av dagpenger vil også få en forbedret opptjening fordi grunnlaget settes til
den lønn vedkommende hadde før han ble arbeidsledig, dog maksimalt 7,1 G.
Pensjonsbeholdningen – opparbeidelse og disponering
Den nye inntektspensjonen er på mange måter lik en sparekonto.
Det er antall innskudd, og størrelsen på samlede innskudd som avgjør pensjonen.
For hvert år man har inntekt (opptil 7,1 G), blir altså 18,1 % avsatt til den enkeltes
pensjonsbeholdning.
Eksempel: Hvis vi også her bruker kroner 500 000 som inntekt i 40 år får vi følgende
regnestykke:
Kr 500 000 x 18,1 % x 40 = kr 3 620 000
Opptjente pensjonsrettigheter reguleres årlig med lønnsveksten i samfunnet, det gir da
en økning av pensjonsbeholdningen. Pensjonsbeholdningen er ikke noe vi fritt kan
disponere over eller ta ut når vi vil. Man kan først begynne å ta ut pensjonen helt eller
delvis fra tidligst 62 år og senest ved 75 år.
Merk: alle kan sjekke sin pensjonsbeholdning ved å logge inn på
NAV’s pensjonsoversikt.
1.1
Fleksibelt uttak av alderspensjon og levealdersjustering
Nye regler om fleksibelt uttak av alderspensjon ble innført fra 1.1.2011. Vi ser nærmere
på levealdersjustering, forholdstall og delingstall.
Fra 1.1.2011 er det innført nye regler om fleksibelt uttak av alderspensjon.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
9
Reglene om fleksibelt uttak av alderspensjon gjelder for alle som er født i 1943 eller
senere.
Litt forenklet kan vi si at våre opptjente pensjonsrettigheter omdannes til en
”Pensjonsbeholdning”.
Pensjonsbeholdningen opptjenes etter gamle regler t.o.m. årskullet 1953.
For de som er født i 1963 eller senere skjer pensjonsopptjeningen utelukkende etter de
nye opptjeningsreglene. De som er født fra 1954 til 1962 opptjener pensjon etter en
kombinasjon av gamle og nye regler.
Uttak av alderspensjon
Uttak av alderspensjon kan tidligst starte fra fylte 62 år og senest fra fylte 75 år.
Dette må sees i sammenheng med at de nye opptjeningsreglene gjør det mulig å
tjene opp pensjon t.o.m. det året man er 74 år.
Uttak av pensjon er nå gjort fleksibel. Det innebærer at man kan velge uttaksgrad
etter følgende skala: 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 %. Man kan når som helst endre
uttaksgraden til null eller 100 %, men endringer i gradert uttak kan kun skje hver
12 måned.
Forutsetningen for helt eller delvis uttak er imidlertid at den resterende
pensjonsbeholdning er så stor at pensjonen ved 67 år overstiger nivået for
Garantipensjon (kroner 157 639 pr. 1.5.2011).
Dette innebærer at ikke alle kan ta ut full pensjon ved 62 år, men må vente til
eksempelvis 63 eller 64 år. Alternativt kan man ta ut delvis pensjon, slik at
resterende pensjonsbeholdning ved 67 år overstiger garantipensjonen. Det ligger
en egen nettjeneste på NAV hvor man kan sjekke sin egen opptjening og finne ut
om når man eventuelt kvalifiserer for tidlig uttak.
Levealdersjustering
En viktig nyskapning ved pensjonsreformen er at pensjonen underlegges en
levealdersjustering.
Pensjonen justeres altså i forhold til forventet levealder i befolkningen. Dette
innebærer at dersom forventet levealder øker, må yngre årskull jobbe litt lenger
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
10
enn eldre årskull for å få samme pensjon. Levealdersjustering er innført for å
sikre at pensjonssystemet forblir bærekraftig.
Levealdersjusteringen er søkt nøytralt utformet. Det vil si at om man tar ut
pensjonen før 67 år får man mindre utbetalt i årlig pensjon, enn om man venter
med uttaket. Årsaken er at pensjonsbeholdningen skal fordeles på de antall år
man forventes å ha som pensjonist. Jo senere man venter med uttak av pensjon
desto mer vil man derfor få i årlig pensjon. Alderspensjonen fra NAV er uansett
livsvarig, levealdersjusteringen avspeiler kun forventet levealder.
Forholdstall og delingstall
Levealdersjusteringen skjer i praksis gjennom såkalte forholdstall og delingstall.
Disse fastsettes endelig 1. juli det året et årskull fyller 61 år for alle uttaksaldre,
og blir ikke endret senere.
Det er utarbeidet prognoser for både forholdstall og delingstall, disse ligger på
NAV sine hjemmesider.
Personer født i 1943 – 1953 tjener opp alderspensjon etter dagens
opptjeningsregler.
Forholdstallet er 1 for 1943-årskullet når uttaket skjer ved 67 år. For andre årskull
og andre uttaksaldre uttrykker forholdstallet i hovedsak hvor mye forventet
gjenstående levetid avviker fra forventet gjenstående levetid for 1943-årskullet
ved 67 år.
Et forholdstall lavere enn 1 innebærer at den årlige pensjonen blir høyere enn den
ville blitt uten de nye fleksible uttaksreglene, mens et forholdstall høyere enn 1
vil gi lavere pensjon.
Dette kan illustreres ved følgende eksempler:
Forholdstall
En person er født i 1953 og har opptjent en årlig pensjon på kroner 234 601 før
levealdersjustering. Vi forutsetter her 40 år med pensjonsopptjening og at de 20 høyeste
pensjonspoengene er oppnådd ved 62 år.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
11
Opptjent pensjon
Alder ved uttak
Forholdstall
Justert pensjon
234 601
62 år
1,34
175 075
234 601
67 år
1,054
222 581
234 601
69 år
0,942
249 045
Delingstall
Personer født i 1963 eller senere tjener opp alderspensjon etter nye opptjeningsregler.
Levealdersjusteringen skjer gjennom såkalte delingstall. Nye opptjeningsregler
innebærer årlig oppsparing av en pensjonsbeholdning. Som hovedregel beregnes årlig
pensjon ved at pensjonsbeholdningen divideres med delingstallet på uttakstidspunktet.
Delingstallet uttrykker i hovedsak årskullets forventede gjenstående levealder på
uttakstidspunktet.
I eksempelet her er opptjeningen ved uttaksalder:
kr 500 000 x 18,1 % x 40 år = kr 3 620 000
Opptjent
Alder ved uttak
Delingstall
Justert pensjon
pensjonsbeholdning
3 620 000
62 år
19,98
181 181
3 620 000
67 år
15,91
227 530
3 620 000
69 år
14,29
253 324
Personer født i 1954 – 1962 tjener opp alderspensjon etter en kombinasjon av gamle og
nye opptjeningsregler. Levealdersjusteringen for disse skjer gjennom en kombinasjon av
forholdstall og delingstall.
Kombinasjon av delingstall og forholdstall
Vi bruker her pensjonseksempelet ovenfor, men fødselsåret er 1959.
De som er født i 1959 skal ha 60 % av ny opptjening og 40 % av gammel opptjening.
Dette innebærer at vi ved pensjonsuttak må bruke både forholdstall og delingstall.
Opptjent
Alder Delingstall Pensjon x Opptjent Forholdstall Pensjon Sum
pensjonsbeholdning ved
60 %
pensjon
x 40 %
pensjon
uttak
3 620 000
62 år
19,54
111 157
234 601
1,372
68 397
179 554
3 620 000
67 år
15,53
139 858
234 601
1,088
86 250
226 108
3 620 000
69 år
113,92
156 034
234 601
1,069
87 783
243 817
Husk at alle som er født i 1954 eller senere vil kunne få pensjonsopptjening for mer enn
40 år. De vil derfor kunne øke sin pensjonsbeholdning. Dette gjelder spesielt for de m
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
12
som er født senere enn 1962 som jo kun har nye opptjeningsregler. Dette er ikke medtatt
i eksemplene ovenfor, ettersom vi der belyser hvordan forholdstall og delingstall
fungerer rent prinsipielt.
Alderspensjon og inntekt/ annen pensjon fra folketrygden
For dem som først starter pensjonsuttaket etter 1.1.2011 er det ingen samordning mellom
arbeidsinntekt og alderspensjon. Dette er heller ingen samordning mot dagpenger,
sykepenger eller arbeidsavklaringspenger, forutsatt at slike rettigheter skriver seg fra
arbeidsforholdet.
Årsaken til dette er at tidlig uttak av pensjon i realiteten betyr at vi disponerer over vår
egen pensjonsformue. Vi kan når som helst stoppe pensjonsuttaket. Departementet har
imidlertid varslet en større gjennomgang for å se på kombinasjonen av alderspensjon og
ulike korttidsytelser fra NAV.
Man kan ikke kombinere gjenlevendepensjon og alderspensjon. Hvis man har
gjenlevendepensjon og tar ut alderspensjon før fylte 67 år, mister man
gjenlevendepensjonen. En gjenlevende fordel kan da beregnes inn som en del av
alderspensjonen din.
Mottar man alderspensjon før man blir etterlatt, får man ikke gjenlevendepensjon. Man
kan i stedet få en gjenlevende fordel beregnet inn i alderspensjonen.
Mottar man 100 % uførepensjon vil man ikke kunne ta ut alderspensjon før fylte 67 år.
Hvis man mottar delvis uførepensjon vil man kunne ta ut alderspensjon fra 62 år, men
samlet pensjonsprosent (uførepensjon + alderspensjon fra folketrygden) må ikke
overstige 100 %.
Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon ved 67 år vil man fram til 2018 i tillegg
til alderspensjonen få et skjermingstillegg, som skal kompensere for halvparten av
virkningen av levealdersjusteringen.
Regulering av pensjon
Husk også at pensjoner under utbetaling nå vil bli regulert med den gjennomsnittlige
lønnsveksten fratrukket 0,75 %.
Eksempel: Hvis gjennomsnittlig lønnsvekst er på 4 % regner vi løpende pensjon slik:
kroner 200 000 x 4 % = kroner 208 000. Fratrukket 0,75 % gir dette
kroner 206 440, som er en regulering på 3,22 %.
Les også: Bakgrunn for pensjonsreformen og nye opptjeningsregler
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
13
1.1
Pensjonsreformens ulike faser. Hvor langt har vi kommet?
Pensjonsreformen er en stor reform, dette medfører at det tar tid og få alle endringene
faset inn. Her ser vi på hovedtrekkene i hva som nå er gjeldende, overgangsreglene,
og hva som gjenstår.
Ny opptjening av alderspensjon fra 1. januar 2010.
Den nye inntektspensjonen innebærer at vi hvert år tjener opp pensjonsrettigheter på
18,1 % av vår pensjonsgivende inntekt. Dette gjelder proporsjonalt fra første krone og
opp til taket på 7,1 G (562 434).
Hvert år teller like mye og vi kan tjene opp inntektspensjon fra 13 til 75 år. Det er egne
opptjeningsregler for ulønnet omsorgsarbeid, avtjent verneplikt, og mottagere av
dagpenger.
Pensjonsbeholdning
For hvert år med pensjonsopptjening bygger vi opp en pensjonsbeholdning. Det er
denne pensjonsbeholdningen som legges til grunn for beregningen av utbetalt pensjon.
Avkastning blir tilført pensjonsbeholdningen hvert år. Avkastningen skal tilsvare
lønnsveksten.
Dette kan illustreres på følgende måte: En lønn på kroner 500 000 x 18,1 % gir et
innskudd på kroner 90 500. Hvis lønnsveksten er på 4 %, blir avkastningen kroner 3 620,
og pensjonsbeholdningen øker til kroner 94 120.
Ny inntektspensjon har mange likheter med en innskuddspensjon, ved at det er summen
av innskuddene og tilført avkastning i perioden som utgjør pensjonsbeholdningen.
Overgangsregler for årskullene 1954-1962
Overgangsregler er svært vanlige ved store reformer, så også her. Opptjening av
inntektspensjonen gjelder fullt ut for de som er født i 1963 eller senere, og har ingen
betydning for de som er født i 1953 eller tidligere, da de beholder de gamle
opptjeningsreglene. Overgangsreglene gjelder altså for årskullene 1954 til og med 1962.
Reglene er utformet slik at de som er født i 1954 har 90 % av de gamle reglene og 10 %
av reglene for inntektspensjon. Neste årskull har 80 % gamle og 20 % nye regler og slik
fortsetter det frem til og med 1962 årgangen.
Nye regler for uttak av alderspensjon fra 1. januar 2011
Fra 1. januar 2011 fikk vi regler om fleksibelt uttak av alderspensjon. Pensjonen kan
uttas tidligst fra fylte 62 år og senest fra 75 år. Uttaket kan graderes i følgende
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
14
intervaller 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 %. Forutsetningen for tidlig uttak er at pensjonen
fra fylte 67 år overstiger minstepensjonsnivået. Det er ingen samordning mot
arbeidsinntekt og derfor heller ikke krav om å måtte slutte i arbeid helt eller delvis.
Levealdersjustering, nøytralt uttak og regulering
For å fastsette den enkeltes årlige pensjon ved uttakstidspunktet, har vi fått forholdstall
og delingstall. Disse er utformet slik at ved tidspunktet for forventet levealder, skal
summen av utbetalt pensjon være lik, uavhengig om pensjonen er tatt ut tidlig eller sent.
Delingstallet gjelder for de som er født i 1963 eller senere, og forholdstallet for de som er
født i 1943 og til og med 1953. For årskullene 1954 til og med 1962 brukes en
kombinasjon av forholdstall og delingstall. Ved å arbeide lenger kan man motvirke
effekten av levealdersjusteringen. Hvis en som er født i 1980 jobber til 70 år og
9 måneder, vil pensjonen bli like høy som den hadde vært ved 67 år uten
levealdersjustering.
Pensjoner under utbetaling reguleres med lønnsveksten fratrukket 0, 75 %.
Hva gjenstår
Det er fortsatt enkelte områder som ikke har funnet sin løsning. I tillegg så er den
enkelte ting som kan bli reversert.
Pensjon til gjenlevende ektefeller og barn?
Stortinget har vedtatt å videreføre etterlattepensjon og barnepensjon med tilpasninger til
fleksibel alderspensjon fra 2011. Etterlattepensjon kan fremdeles utbetales fram til 67 år,
men kan ikke kombineres med fleksibel alderspensjon i alderen 62–66 år. Fra 67 år kan en
etterlattepensjon komme til utbetaling igjen.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering og anbefaling av
pensjonsytelsene til gjenlevende på lang sikt.
Offentlige tjenestepensjoner og individuell garanti
I lønnsoppgjøret i offentlig sektor i 2009 ble det avtalt å videreføre offentlig
tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor som i dag, men med de tilpasningene som
følger av innføringen av fleksibel alderspensjon i folketrygden.
Alderspensjon fra SPK og KLP skal levealdersjusteres og reguleres etter nye regler på
samme måte, og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden. Det gis
imidlertid en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene
pr. 1. januar 2011. Dette sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
15
med 15 år eller mindre igjen til 67 år (t.o.m. 1958-kullet) er sikret 66 prosent av
pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening.
Ved å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år kan en ikke i tillegg ta ut folketrygdeller tjenestepensjonsberegnet AFP.
Hva vil skje med aldersgrensen og særaldersgrensene?
Med innføring av reglene om fleksibelt uttak og opptjening frem til 75 år, snakker vi
ikke lenger om pensjonsalder men avgangsalder. Det er derfor et sterkt fokus på at man
må kunne få fortsette i arbeidslivet også etter 67 eller 70 år.
Særaldersgrensene skal også behandles, mange av dagens særaldersgrenser skyldes at
enkelte yrker ble ansatt for å være tyngre enn andre. Det er ikke alltid tilfellet lenger.
Uførepensjon og ny uføretrygd fra 2015 (se egen artikkel)
Uførepensjonistene får fortsatt uførepensjonen frem til 67 år, når de går over på
alderspensjon. Videre kan uførepensjonister med gradert uførepensjon benytte seg av
fleksibel alderspensjon fra 62 år. Summen av uføregraden og graden for uttak av
alderspensjon kan imidlertid ikke overstige 100 prosent.
Uføres alderspensjon skjermes delvis fra levealdersjustering fra 2011. Skjermingen
utgjør 0,25 prosentpoeng pr. nytt årskull. Dette er en midlertidig ordning som vil gjelde
for uføre født i årene 1944-1951.
Regjeringen har lagt frem et forslag om ny uføretrygd, men det trår ikke i kraft før i
2015.
Forholdet til korttidsytelser fra NAV og andre pensjoner
I dag er det ingen samordning mellom fleksibel alderspensjon fra NAV og sykepenger,
arbeidsavklaringspenger eller dagpenger. Forutsetningen er at en kvalifiserer for en av
disse korttidsytelsene gjennom sin arbeidsinntekt. Grunnen til at det ikke samordnes er
logisk nok, det står den enkelte helt fritt å stoppe pensjonsutbetalingen.
Videre er reglene nøytralt utformet, slik at man ved forventet levealder verken får mer
eller mindre ved et tidlig uttak av pensjon.
Regjeringen har imidlertid allerede bebudet en gjennomgang, for å se på om dette skal
endres eller ikke. Det skal videre utredes om fleksibel alderspensjon fortsatt kan
utbetales samtidig med sjømanns - eller fiskerpensjon.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
16
Jeg mener at hvis man skal holde fast ved det prinsipielle, nemlig at ved tidlig uttak av
pensjon, så disponerer man i realiteten bare over sin egen ”sparekonto”, og det skal
fortsatt ikke være samordning.
Hvilke konsekvenser får ”Pensjonsreformen” på andre pensjonsområder?
Dagens ytelsespensjon etter lov om foretakspensjon (LOF) er tilpasset de gamle
opptjeningsreglene hvor en standard beregnet folketrygd med 40 års opptjening
og besteårsregelen er lagt til grunn.
Med ny inntektspensjon og derigjennom en helt annen opptjeningsprofil vil en
ytelsespensjon kunne fremstå som mye mer uforutsigbar enn i dag.
Ytelsespensjon er basert på et sluttlønnsprinsipp, normalt ved 67 år, og har ikke
kunnet ta høyde for dagens mulighet for tidlig uttak av alderspensjon.
Stortingsrepresentantene har fra 1.1.2012 fått en ny tjenestepensjonsordning.
Dette er en innskuddsordning, men hvor satsene er vesentlig høyere enn hva som
følger av lov om innskuddspensjon (LOI).
Mange forventer at Banklovskommisjonens andre utredning vil komme med
synspunkter og forslag til endringer i begge pensjonslovene.
1.2
Ny AFP i privat sektor
AFP kan nå fritt kombineres med arbeidsinntekt. Samtidig er AFP blitt et livsvarig
tillegg til alderspensjonen fra NAV.
Pensjonsreformen inneholder altså to store nyheter når det gjelder AFP i privat sektor.
AFP kan nå fritt kombineres med arbeidsinntekt, det er intet krav om å slutte eller å
redusere stillingen. Videre er AFP nå en livsvarig ytelse. Men fortsatt er det slik at det
tidligste uttaket er ved 62 år.
Elementene i den ny AFP-ordningen er:

alderspensjon fra Folketrygden

et AFP-påslag

et skattefritt kompensasjonstillegg
I bunnen ligger alderspensjonen fra NAV. Det er en forutsetning for AFP at en tar ut
alderspensjon, og uttaket må være på minimum 20 %.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
17
Husk at alderspensjonen er livsvarig, men levealdersjustert. Rent praktisk skjer dette
ved at årlig opptjent pensjon divideres med et forholdstall på uttakstidspunktet. Det
betyr at det årlige pensjonsbeløpet blir lavere jo tidligere man tar ut pensjonen.
Det nye AFP-påslaget er livsvarig. AFP-påslaget opptjenes individuelt på bakgrunn av
lønnsinntekter til og med det året man fyller 61 år. AFP-påslaget blir levealdersjustert på
lik linje med alderspensjonen fra NAV. AFP-påslaget økes med et kronetillegg på kroner
19 200 frem til 67 år.
Det skattefrie kompensasjonstillegget er også livsvarig. For 1949 årgangen er dette på
kroner 10 400, og økes deretter med kr 400 for hvert årskull. For årskullene f.o.m.1954
reduseres det med 1/10 av beløpets størrelse for 1953-årskullet, slik at det er helt utfaset
f.o.m. 1963-årskullet.
Videre er det verdt å merke seg at AFP ikke kan ikke tas ut gradert; det er enten alt eller
ingenting.
AFP-ordningen omfatter ca. 13 000 bedrifter med til sammen ca. 700 000 arbeidstakere.
Det er imidlertid viktig å være klar over at ikke alle kvalifiserer til AFP, selv om
arbeidsplassen har ordningen. Det er en rekke krav som må oppfylles. Ett av dem er
pensjonsopptjeningen – dette gjør at de med lav lønn og/eller kort yrkeskarriere ikke
kvalifiserer for den nye AFP-ordningen. Det viktigste av dem er krav til ansettelsestid i
en ”AFP-bedrift”. For de som er født i 1951 eller tidligere er kravet at man har vært i en
AFP-bedrift i minst 3 av de 5 siste årene før fylte 62 år. Fra og med 1955-årskullet er
kravet 7 av de 9 siste årene. Mellom disse er det en gradvis økning av kravet med ett år
pr. årskull. I tillegg er det et krav at man må være reell arbeidstaker på det tidspunktet
man starter uttak av AFP, med en inntekt på minst 1G når man går av og året før.
Legg også merke til at det nå bare er én AFP-ordning i privat sektor. Tidligere hadde vi
flere, f. eks. hadde bank og finans sin egen ordning.
På NAV sine hjemmesider finnes kalkulatorer der man kan beregne sin AFP-pensjon.
1.2
Uttak av tjenestepensjon
Nå kan du ta ut tjenestepensjonen allerede fra 62 år. Men vær klar over at årlig
pensjonsytelse blir vesentlig redusert i forhold til uttak ved 67 år.
Fra 2011 har det vært mulig å kombinere arbeid, alderspensjon fra NAV og avtalefestet
pensjon (AFP) uten noen form for samordning. Det nye nå er at dette også gjelder
private tjenestepensjoner, både innskudd og ytelsespensjon. I innskuddsordninger er du
medlem så lenge du har stilling i foretaket og det betales innskudd. I ytelsesordninger er
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
18
både ansatte i foretaket og alderspensjonister som har tatt uttak medlemmer. Dersom du
slutter i foretaket uten samtidig å ta ut pensjon fra tjenestepensjonsordningen, skal du
meldes ut av ordningen og får en fripolise (gjelder ikke for de som er født før 1.12.1948).
Fortsatt i arbeid og videre pensjonsopptjening
De nye reglene for fleksibelt uttak av private tjenestepensjoner innebærer at
tjenestepensjonen kan tas ut allerede fra 62 år (og senest ved 75 år). Begrepet
”pensjonsalder” vil derfor ikke lenger eksistere slik man er vant med i dag. Det er intet
krav at du må slutte i stillingen helt eller delvis. Uttatt pensjon kan fritt kombineres med
fortsatt arbeid og videre pensjonsopptjening. Den ekstra pensjonsopptjeningen legges til
det årlige pensjonsbeløpet ved nådd opptjeningsalder.
Pensjonsuttaket kan graderes i følgende skala: 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 %. Men hvis du
velger et gradert uttak (f. eks. 50 %), kan du ikke siden endre uttaksgraden før fylte 67
år.
Det er unntak for overgang til 100 % uttak – dette kan du gjøre når som helst. Dersom en
fortsetter å arbeide etter pensjonsuttaket og deretter får rett til uførepensjon, reduseres
utbetalingen av årlig alderspensjon slik at samlet pensjonsgrad ikke overstiger 100 %.
Årlig pensjon øker jo lenger du utsetter pensjonsuttaket
Med et tidlig uttak av pensjon fra 62 år, blir pensjonsytelsen vesentlig redusert i forhold
til uttak ved 67 år. Det skyldes to ting. Det ene er at det ikke blir innbetalt premie de
siste 5 årene, det andre er at utbetalingen blir 5 år lengre enn opprinnelig forutsatt. Dette
bildet bedres ved fortsatt arbeid, da arbeidsgiver jo betaler premie på bakgrunn av lønn
og stillingsprosent. Årlig pensjon økes tilsvarende jo lenger du utsetter pensjonsuttaket.
Tidlig uttak – ikke for alle
Forutsetningen for å kunne ta ut tjenestepensjonen før 67 år er at opptjent pensjon er av
en viss størrelse. Kravet er at opptjent ”pensjonsbeholdning” omregnet til årlig pensjo n
minimum skal utgjøre 20 % av grunnbeløpet, ca. kroner 16 000. Videre at pensjonen må
løpe til 77 år. Dette tilsvarer at du må ha en ”pensjonssaldo” på kroner 240 000 ved 62
år.
Fripoliser er også omfattet av reglene, men de må som regel samles i ett selskap for å
tilfredsstille minimumskravet. Ved fripoliser kan du ikke velge gradert uttak – det er
enten alt eller ingenting. Har du tjenestepensjon i det offentlige, f.eks. i
Statens Pensjonskasse, har du ikke mulighet for fleksibelt tidliguttak. Offentlige
pensjonsordninger er ikke omfattet av de nye reglene for fleksibelt uttak.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
19
Kostnader
Kostnadene ved fleksibelt tidlig uttak dekkes av medlemmet selv. Det gjøres et fradrag i
pensjonskapitalen på 0,1 % for hvert år pensjonsutbetalingen fremskyves, noe som gir en
tilsvarende reduksjon i utbetalt pensjonsbeløp.
Pensjonsleverandøren informerer
Etter fylte 61 år vil hvert enkelt medlem motta informasjon om fleksibelt uttak fra
pensjonsleverandøren. Her vil det fremkomme hva årlig pensjon blir ved forskjellige
uttaksaldre.
1.3
Den nye pensjonistskatten
De nye reglene for beskatning av alderspensjonister har vakt reaksjoner. Endringene
slår hardt ut for noen, men betyr også skattelette for mange.
Fra 1. januar 2011 gjelder nye skatteregler for alders- og AFP-pensjonister, og de fleste
har allerede notert seg en endring i skattetrekket. Det neste møtet pensjonister får med
de nye reglene fra 2011 er når selvangivelsen skal leveres i april 2012. I selvangivelsen er
særfradraget borte. Alle andre fradrag, inklusive rentefradraget, er som før.
Neste gang man merker at det er nye regler er når skatteoppgjøret kommer i juni 2012.
Ved ordinær skatteberegning øker skatten, fordi trygdeavgiften øker med 1,7
prosentpoeng. Dette gir en ganske kraftig skatteskjerpelse. For å redusere denne
effekten er det mange pensjonister som vil få et skattefradrag som reduserer utmålt
skatt. Dette skattefradraget er på maksimalt 29 300 kroner. Det er denne
skattereduksjonsregelen som er helt ny. Reduksjonsbeløpet krymper når pensjonen
overstiger 165 000 kroner (cirka minstepensjon). Og mens den tidligere regel for å
begrense skatten tok hensyn til utgifter, altså inntekt minus fradrag, vil dette ikke være
tilfelle med de nye reglene. De er basert på brutto pensjon (og pensjonsgrad) og
ingenting annet. Verken andre inntekter eller fradrag vil ha noe å si for hvor mye
skatten reduseres. Fradraget skal fastsettes individuelt, uten hensyn til en eventuell
ektefelles eller meldepliktig samboers pensjonsinntekt.
Skattereglene endres slik at det blir mer lønnsomt å fortsette å arbeide e tter fylte 62 år.
Dette er også ett av hovedmålene med pensjonsreformen. Med ny alderspensjon blir det
mulig å kombinere arbeidsinntekt med pensjonsinntekt uten at pensjonen avkortes. Det
er viktig at skattereglene støtter opp under pensjonsreformen og motiverer eldre til å stå
lenger i arbeid.
Skattefradraget
Den nye skattefradragsordningen omfatter alle som mottar alderspensjon fra
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
20
folketrygden eller AFP i offentlig og privat sektor, tilpasset AFP i offentlig sektor,
eventuelt tilsvarende pensjoner i andre EØS-land. Tilleggspensjoner fra andre
pensjonsordninger enn folketrygden, slik som tjenestepensjoner, vil ikke gi selvstendig
rett til skattefradrag.
Skattefradraget som erstatter skattebegrensningsregelen skal fastsettes årlig av
Stortinget. Det skal tilpasses folketrygdens satser, slik at minstepensjonistene ikke skal
betale skatt. Utover dette avkortes skattefradraget mot samlet brutto pensjonsinntekt.
Skattefradrag avkortes med 15,3 prosent av samlet pensjonsinntekt mellom 165 000
kroner og 251 700 kroner, og med 6 prosent av overskytende pensjonsinntekt.
Skattefradraget vil være utfaset ved en samlet pensjon på 519 000 kroner.
Det er to andre faktorer som også påvirker størrelsen på fradraget: Skattyters
pensjonsgrad og antall måneder med pensjon i inntektsåret. Fradraget påvirkes altså av
beslutningen om hvor mye du tar ut i pensjon. Etter de nye reglene om fleksibelt uttak
av alderspensjon fra folketrygden kan pensjonen tas ut helt eller delvis, og graderingen
kan være 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Dette innebærer at en person som tar ut 60
prosent alderspensjon fra folketrygden, kun får 60 prosent av maksimalt skattefradrag,
17 580 kroner.
Skattelette eller skatteskjerpelse?
I følge Finansdepartementet vil cirka 55-60 prosent av pensjonistene komme bedre ut i
2011 enn 2010. 11 prosent vil få uendret skatt, og cirka 30-35 prosent vil få
skatteskjerpelse. Knekkpunktet går normalt ved en pensjon på ca. 327 000 kroner.
Ved pensjoner over 519 000 kroner vil ikke skattefradraget lenger gi noen
skattereduserende effekt. For pensjoner over dette nivået er det altså snakk om en ren
skatteskjerpelse, både økt trygdeavgift og bortfall av særfradrag.
En liten, vanskeligstilt gruppe kommer spesielt dårlig ut. Dagens regel for å begrense
skatten er basert på nettoinntekt, altså inntekt (pensjonen) minus fradrag (for eksempel
renteutgifter). Har man lav inntekt og høye fradrag, reduseres skatten tilsvarende. Den
regelen for å redusere skatten som innføres fra 2011 er derimot basert på brutto pen sjon
(og pensjonsgrad), ingenting annet. Derfor er det innført overgangsregel for blant annet
denne gruppen.
Hva vil lønne seg skattemessig?
Beregne skatten
På Skatteetaten.no ligger det en praktisk og grei skattekalkulator som kan brukes.
Foreløpig er det dessverre ikke mulig å få beregnet skattefradraget. Det må altså
beregnes manuelt, og deretter legges inn i kalkulatoren.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
21
Ta ut pensjon nå eller vente?
Måten reglene skattefradraget er utformet på gjør at det isolert sett lønner seg å ha flest
mulig år med relativt lav pensjon. Slikt sett kan man si at skattesystemet oppmuntrer til
å ta ut pensjon fra Nav tidlig. På den annen side må det tas hensyn til at pensjonsinntekt
kommer på toppen av arbeids- og næringsinntekt, og går inn i grunnlaget for toppskatt.
Overfor kunden er det også viktig å minne om at pensjon uansett skattlegges gunstigere
enn lønn. Og det aller viktigste: Skattemessige hensyn bør ikke styre valgene.
Hva slags pensjon bør man ta ut først?
Skattefradraget forutsetter at man tar pensjon fra NAV eller en type AFP som avkortes
mot lønn. Det er altså lite lønnsomt å kun ta ut pensjon fra tjenestepensjonsordning.
Lite gunstig pensjonssparing
Med omleggingen av beskatningen for alderspensjon har IPS (individuell
pensjonssparing) blitt enda mindre lønnsom enn før for store grupper.
Skattefordelen med IPS er at en får fradrag i inntekt på sparetidspunktet, at
avkastningen ikke blir skattlagt før utbetalingstidspunktet og at innestående ikke er
skattepliktig formue. Fradraget ved innbetaling gis imidlertid bare i nettoinntekten, det
har altså en verdi på bare 28 prosent.
Tidligere var marginalskatten for pensjonsinntekt for store grupper pensjonister 31
prosent. Med den foreslåtte omleggingen av pensjonsskatten, vil marginalskatten på
pensjon aldri bli lavere enn 38,7 prosent, dersom samlet pensjon er høyere enn 165 000
kroner.
Når skatten ved utbetaling aldri kan bli lavere enn 38,7 prosent, er denne spareformen
for de fleste langt mindre lønnsom enn tidligere.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
22
Tema 2.
Praktiske tilpasninger til skatte- og
arveavgiftsregler
Avslag på arv
Et avslag på arv kan gjøres fullt ut eller bare for en del av arven. Man kan altså si at man
ikke vil ha arv i det hele tatt, eller avslå arv for eksempelvis for 470 000 kroner til fordel
for sitt barn.
Et slikt avslag må være uten forbehold om det skal hjelpe på arveavgiften. Har man
umyndige barn, kan man altså ikke unnta overformynderiet.
Avslaget må også være gitt innen 6 måneder etter arvefallet. Selv om man får utsettelse
på fristen for å levere arvemelding, må avslaget meddeles skattemyndighetene før 6
måneder er gått!
Er disse vilkårene oppfylt, kan man gi avslag. Det normale er å gi avslag på arven til
fordel for barn. Avslaget innebærer at arven for denne delen går som om man selv var
død, og fordeles likt på barna. Har man to barn, kan man ikke gi avslag til fordel for det
ene, og ikke det andre. Arveavgiften beregnes for hver mottaker.
Eksempel: Per har to barn, og Pers far dør. Per er enearving, og arven er 1 410 000
kroner. Per gir avslag på arv for 940 000 kroner. Han arver da selv 470 000 kroner, og det
resterende går til hans barn. Det blir 470 000 kroner på hver. Siden alle tre arver under
fribeløpet, blir det ingen arveavgift.
Dette er en helt legal og grei måte å spare arveavgift. Man kan ikke avtale at arven skal
gis “tilbake igjen” til den som har gitt avslaget. Det vil være en klar omgåelse.
Forskudd på arv
Mange gir gaver mens de lever, kanskje særlig til sine barn. Da har “folk flest” uklare
oppfatninger av hva dette faktisk er; gave, forskudd på arv, eller annet? I forhold til
arveavgift har det ingen betydning hva man kaller dette! Det avgjørende er
arveavgiftsloven § 2, som definerer hva som er “avgiftspliktig erverv”. Når det man
mottar faller inn under denne bestemmelsen, blir det arveavgift uansett om man har kalt
det for gave eller forskudd på arv.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
23
Når er ytelsen eller gaven avgiftspliktig?
Hvorvidt en gave eller ytelse er avgiftspliktig eller ikke, er avhengig av hvilken stilling
man har til giver, dennes ektefelle eller samboer. Litt upresist kan vi si at de samme
reglene gjelder et selskap du eier.
En ytelse eller gave er avgiftspliktig dersom for eksempel:
Per gir en gave til:

sin sønn, eller

sitt oldebarn (rett nedstigende linje etter hans nærmeste livsarving), eller til

sin kones særkullsbarn (nærmeste livsarvinger etter Pers ektefelle), eller

til sin sekretær Lise, som han har skrevet i testament at skal ha hytten etter ham
Det er ikke avgiftsplikt dersom for eksempel:
Per, som har barn, gir en gave til:

sin gode venn Ole, eller til

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, eller til

- sine foreldre. De er ikke nærmeste livsarvinger, det er Pers barn.
Det må være en reell overføring eller ”erverv” for at det skal være arveavgift. Hvis
foreldrene låner ut 1 million kroner til sin sønn på vanlige vilkår, vil ikke det være en
gave, og dermed ikke avgiftspliktig. Dør foreldrene før lånet er tilbakebetalt, vil boet ha
et krav på sønnen. Hvis foreldrene ettergir lånet, er ettergivelsen en gave! Dette kan du
lese mer om i arveavgiftsloven § 2.
Avgiftspliktig eller avgiftsfri ytelse
Arveavgift beregnes med et fribeløp, og deretter med økende satser for det som
overstiger fribeløpet. Fribeløpet er nå 470 000 kroner. Det innebærer at dersom man
mottar 400 000 kroner, blir det ikke arveavgift. Men ytelsen i seg selv er avgiftspliktig. Det
er feil å si at det er en ikke avgiftspliktig ytelse, den er avgiftspliktig, men beregningen
gir 0 kroner i avgift.
Andre ytelser er etter sin art avgiftsfrie. For det første er det avgiftsfrie ytelser hvis de
ikke omfattes av § 2. For det andre er det ytelser som faller inn under § 2, men som det
er gjort unntak fra. Noen av disse skal vi se på her.
Inntil ½ G – kan gis bort årlig uten arveavgift
Etter arveavgiftsloven § 4 første ledd kan man hvert år gi 0,5 ganger folketrygdens
grunnbeløp (G), uten at dette er avgiftspliktig. Gaven må gis mens man lever og kan gis
til så mange man vil. Har man tre barn og ni barnebarn, kan man altså gi bort 6 G årlig ,
det vil si 12 x 0,5 G. Med en G på ca. 80 000 kroner tilsvarer det ca. 480 000 kroner. Den
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
24
halve G-en regnes fra hver giver, slik at to ektefeller samlet kan gi 1 G hvert år til hvert
barn.
Det er forutsatt at andre gaver inngår i beløpet, slik at man har “spist opp” muligheten
til å gi gaver til bursdager etc. når man gir ½ G. I alle fall for noe større beløp må det
derfor leveres avgiftsmelding, for eksempel dersom man gir en bryllupsgave i tillegg til
den halve G.
Man kan ikke gi fast eiendom, aksjer eller andre selskapsandeler og lignende
verdipapirer etter denne bestemmelsen. Overfører man aksjer verdt ½ G, er dette
avgiftspliktig. Selger man aksjene og gir bort pengene, er det derimot avgiftsfritt!
Periodiske ytelser til utdanning og oppfostring
Et annet unntak i § 4 er regelen om periodiske ytelser. Det kan gis periodiske ytelser til
støtte til utdanning og oppfostring. Det klassiske er en 20-åring som bor hjemme og får
jevnlig støtte, eller hun som bor på hybel og studerer, og får et månedlig beløp for å
klare seg.
Det er ikke satt bestemte grenser for hvor stor denne støtten kan være. En forutsetning
er imidlertid at midlene er brukt opp før giverens død. Man kan altså ikke gi så store
periodevise ytelser at mottakeren legger seg opp en formue. Hvor store beløp som kan
gis avgiftsfritt blir en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle. For eksempel vil
man godta større ytelser til en som studerer på Harvard i USA, enn til en som går på
norsk skole et sted med rimelig husleie. Finansdepartementet sammenligner med
Lånekassens satser. Er man innenfor disse satsene, er man trolig på trygg grunn. Husk
at Lånekassens satser er beregnet ut fra et studieår på 10 måneder, og derfor må økes
med 20 %.
Muligheten til å gi periodiske ytelser til utdanning og oppfostring kommer i tillegg til
den ½ G-en som er omtalt over!
Hvem gir midlene?
Vanligvis er det uproblematisk å fastslå hvem som er giver eller arvelater og hvem som
er mottaker. Dør en far og hans barn arver, er faren arvelater og hvert barn mottaker.
Hvis en far gir sin sønn en gave, er det faren midlene kommer fra, selv om han er gift
med sønnens mor. Faren kan ikke alene gi sønnen 940 000 kroner uten at det blir
arveavgift, men om begge foreldrene gir 470 000 kroner hver, er de under fribeløpene.
Hva hvis faren sitter i uskiftet bo og gir gave til sine barn? Er gaven gitt til en livsarving
eller testamentsarving etter begge ektefellene, anses gaven å komme fra begge. Som
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
25
livsarving er både barn og fjernere livsarvinger (barnebarn, oldebarn). Dette ble endret i
2011.
En far som sitter i uskiftet bo og har særkullsbarn, altså barn med andre enn den avdøde
ektefellen, kan bare gi “på egne vegne” til dette barnet. Husk også at det er
begrensninger i muligheten til å gi gaver når man sitter i uskiftet bo.
Gir en arving uforbeholdent avslag, er det arvelater; den døde som midlene kommer fra,
ikke den som gir avslaget. Se mer om dette under avsnitt om ”Avslag på arv”.
Arveavgifts- og skattemessige konsekvenser ved overføringer
Penger og andre gjenstander
Det er verdien av det man mottar når man får rådigheten som er utgangspunktet for
arveavgiften. For rene penger eller bankoverføringer, er det uproblematisk å sette
verdien. For andre gjenstander er det som utgangspunkt markedsverdien som skal legges
til grunn.
Børsnoterte aksjer
Børsnoterte aksjer og verdipapirer har en kjent markedsverdi som er børskursen på det
tidspunkt mottakeren får rådigheten.
Ikke børsnoterte aksjer
For ikke børsnoterte aksjer, andeler i selskap etc., beregnes verdien ut fra selskapets
samlede skattemessige formuesverdi etter skatteloven § 4-12 den 1. januar det året
andelene eller aksjene overtas. Overtar man 10 % av aksjene i et selskap, har man i
avgiftsmessig forstand mottatt en verdi som tilsvarer 10 % av den skattemessige verdien
av hele selskapet. Det er unntak for “eierstyrte endringer” i kapital etc., slik at man ikke
kan omgå systemet med en kapitalutvidelse etter 1. januar. Hvis mor eier selskapet
“Gave AS”, som var verdt 100 000 kroner ved årsskiftet, og hun så legger inn 1 million
kroner i kapitalutvidelse for deretter å gi selskapet til barna, må verdien av
kapitalutvidelsen med.
I stedet for den skattemessige verdien, kan mottaker velge å fastsette verdien til 60 % av
den skattemessige formuesverdien, begrenset til 10 millioner kroner. Dette vil redusere
arveavgiftsgrunnlaget med 40 %, men husk at det vil kunne få skattemessige
konsekvenser! Dersom givers inngangsverdi på aksjene var høyere, og man planlegger
et salg av aksjene, vil skatteulempen bli større enn det man sparer i arveavgift.
Fast eiendom
Også for fast eiendom er det markedsverdien som skal legges til grunn. Markedsverdien
på en eiendom kjenner man ikke før man har forsøkt å selge den, men normalt vil det
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
26
være tilstrekkelig at det foreligger en takst. I arvemeldingen må det gis en del
opplysninger om eiendommen, slik at skattemyndighetene kan foreta en kontroll av den
oppgitte verdien.
Det er utvilsomt rom for et visst skjønn når man takserer en eiendom. Det er ikke
uvanlig at takstmenn “bommer”. At det finnes takstmenn som vil sette en høyere verdi,
er ikke tilstrekkelig til at verdien er uriktig. Men er taksten tydelig under tilsvarende
eiendommers salgssum i området, er den uriktig. Det er den reelle markedsverdien som
er avgiftsgrunnlaget.
Arv med borett for fast eiendom
Det er en utbredt misforståelse at man kan spare arveavgift ved å gi bort en fast
eiendom og beholde boretten. Det skattemyndighetene da sier, er at mottaker ikke har
fått rådighet over eiendommen så lenge boretten er i behold, og de venter med å beregne
arveavgift til boretten er falt bort. Alternativt kan man få beregnet arveavgift ut fra
verdien uten borett.
Noen muligheter er det likevel. Ved overføring av en eiendom som har flere boenheter,
for eksempel en gård med kårbolig, kan det være riktig å si at rådigheten er gått over
selv om giver; typisk foreldrene, beholder borett i kårboligen. Dette blir en
totalvurdering av hele eiendomsoverdragelsen, og det sentrale er om det vesentlige av
rådigheten er gått over til mottaker, eller fortsatt ligger hos giver.
Hvis man i et slikt tilfelle beholder borett i kårboligen, blir verdien som overføres samlet
markedsverdi for eiendommen, fratrukket verdien av boretten i kårboligen for forventet
levetid for giver.
For fritidseiendommer regnes vanlig bruk til 8 uker pr. år. Det er da godtatt at man kan
beholde borett for halvparten, det vil si 4 uker. Hvis giver beholder rett til vederlagsfri
bruk i 4 uker pr. år, reduseres altså den arveavgiftsmessige verdien av eiendommen
tilsvarende dette. Se beregningen nedenfor.
Fradrag for bruksrett og årlige inntekter
Er det beholdt en bruksrett som skal gi fradrag i avgiftsgrunnlaget eller andre inntekter
for giver, for eksempel en årlig kapital eller lignende, kan boretten være tidsbestemt
eller løpe for givers levetid. Her fastsetter arveavgiftsloven både en
kapitaliseringsfaktor, og en forventet levetid ut fra kjønn og alder. For eksempel skal en
ytelse som skal løpe i 11 år kapitaliseres med 9,111.
Eksempel: Per gir hytten si til datteren Lise. Han beholder bruksrett vederlagsfritt i 11
år, 4 uker pr. år. Den årlige verdien av de 4 ukene er 20 000 kroner pr. år. Da blir
fradraget i hyttens verdi 182 220 kroner, det vil si 20 000 kroner * 9,111.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
27
Beregninger - avgiftsgrunnlaget
Før man kan beregne avgiften, må grunnlaget finnes. Avgiftsgrunnlaget fastsettes etter
de regler vi har gått gjennom tidligere, med eventuelle fradrag.
Ved arv kan man gjøre fradrag for omkostninger til begravelse og til skiftet, det vil si
arveoppgjøret. Uten spesifikasjon på et høyere beløp, godtas ½ G for dette. Selv om man
får en gave, kan det være kostnader knyttet til denne, for eksempel til å taksere en
eiendom og lignende bistand. Normalt kan mottaker kreve fradrag i grunnlaget for disse
kostnadene.
Arveavgiftssatser
Satsene for arveavgift er ikke bestemt i loven, men fastsettes av Stortinget hvert år.
Normalt går det mange år mellom hver gang det er endringer. Det er to forskjellige
satser, avhengig av hvilken stilling man har til giver/arvelater. De laveste satsene er
mellom barn og foreldre. For alle andre gjelder de høyeste satsene.
Satsene er nå slik:
Lav sats:
Høy sats:
Av de første 470 000
0%
Av de første 470 000
0%
Av de neste 330 000
6%
Av de neste 330 000
8%
Av overskytende:
10 %
Av overskytende
15 %
Eksempel på god løsning til kunden
Per arver en eiendom verdt 2 millioner kroner etter sin far. Faren etterlater seg ingen
andre verdier, og Per er enearving. Per betaler begravelsesutgiftene som er normale.
Han krever derfor ½ G i fradrag for dette.
Per har en sønn, Ole, og han ønsker å gi avslag på arv med 470 000 kroner til fordel for
sønnen. Da må vi beregne arveavgift for hver av dem for seg. For Ole er det enkelt, han
arver 470 000 kroner etter sin bestefar, og det er under fribeløpet. Han betaler derfor
ingen avgift. Hvis avslaget er større, er det høy sats for Ole. Det kan fortsatt være
lønnsomt, men vær oppmerksom på høy sats.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
28
For Per blir utregningen:
Arv:
kr 1 530 000
(2 millioner kroner fratrukket avslaget på
kroner 470 000)
Utgifter til begravelse, ½
- kr 39 608
G:
Netto arv:
kr 1 490 392
Avrunding
kr 1 490 000
Fribeløp:
kr
470 000
Av de neste 330 000:
kr
19 800
(6 % av kr 330 000)
Av det overskytende:
kr
69 000
(10 % av kr 690 000)
Sum avgift:
kr
88 800
(ned til nærmeste hele tusen)
Per sparer altså her 47 000 kroner i avgift, men får naturligvis heller ikke nytte av de
470 000 kroner han har gitt avslag på. Men er det en god løsning at sønnen får de
pengene i stedet, er det en lønnsom måte å spare avgift.
Oppsummering
Det er viktig å kjenne regelverket og å se sammenhengene i reglene når man skal se på
muligheter og konsekvenser innen arveavgiftsområdet. For eksempel kan det være
skattemessig uheldig å forsøke å få en lav verdi på en fast eiendom, eller benytte den
lave satsen på 60 % på unoterte aksjer, dersom objektene skal selges igjen.
I tillegg kommer muligheten for gjennomskjæring, som skattemyndighetene kan bruke
når løsninger og tilpasninger blir for “smarte”. Det er imidlertid viktig at en finansiell
rådgiver kjenner til hovedprinsipper og muligheter, slik at man i alle fall kan
identifisere at det kan finnes muligheter, og henvise en kunde videre til ekspertise. I
noen tilfeller kan det være mye penger å spare for kunden. I andre tilfeller kan kunden
bli frarådet ulovlige løsninger med tilleggsavgift og prosesser med skattemyndighetene.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
29
Tema 3.
Konjunkturpolitikken
Innledning
Svingninger i aktivitetsnivået kalles konjunktursvingninger. Verktøyet til myndighetene
for å dempe svingningene heter konjunkturpolitikk.
Den økonomiske aktiviteten i et land svinger fra år til år. Dette kommer til syne gjennom
svingninger i landets produksjon, arbeidsledighet, investeringer, privat forbruk og en
rekke andre makroøkonomiske størrelser. I perioder er økonomien preget av høy
aktivitet med mangel på ressurser og arbeidskraft, mens andre perioder er kjennetegnet
med lav aktivitet og arbeidsledighet. Slike svingninger er gjerne kortsiktige og kalles
konjunktursvingninger. For å dempe svingningene i økonomien kan myndighetene
benytte makroøkonomisk politikk, også kalt konjunkturpolitikk.
I perioder med svært lav aktivitet vil en aktiv økonomisk politikk kunne innebære
underskudd på statsbudsjettet. Det innebærer at statens utgifter er større enn dens
inntekter. Som følge av finanskrisen har dette vært aktuelt i flere land. Det er imidlertid
viktig å være klar over at en slik politikk kan ha langsiktige konsekvenser. Det som da
kan være bra på kort sikt, kan være uheldig på lang sikt.
Makroøkonomisk politikk
I makroøkonomisk politikk skiller man mellom finanspolitikk og pengepolitikk.
Finanspolitikken består av anvendelse av statens inntekter og utgifter. Disse fastsettes i
statsbudsjettet. Når staten endrer sine utgifter innebærer dette at statens etterspørsel
etter varer og tjenester endres. For eksempel kan staten øke sin etterspørsel ved å bruke
penger på å bygge sykehus, skoler, veier og så videre. Dette vil igjen øke sysselsettingen
og påvirke konjunkturene. Statens inntekter består først og fremst av skatter og avgifter.
Disse kan også endres. For eksempel kan staten redusere skattene slik at folks
disponible inntekt øker. Dette vil føre til høyere etterspørsel blant husholdningene. For å
møte etterspørselen økes produksjonen i landet, og dermed påvirkes aktiviteten og
konjunkturene.
Pengepolitikk består hovedsakelig av å gjøre bruk av endringer i styringsrenta som
fastsettes av Norges Bank. Ved å justere styringsrenta påvirker sentralbanken
markedsrentene, og dermed husholdningens etterspørsel etter varer og tjenester og
bedriftenes investeringer. Slik påvirkes også aktiviteten og konjunkturene i et land.
Denne formen for konjunkturpolitikk kan brukes relativt ofte, ettersom Norges Bank har
rentemøte hver 6. uke.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
30
Merk imidlertid at pengepolitikken kan justeres langt hyppigere enn finanspolitikken,
ettersom statsbudsjettet kun legges frem hver høst (med revideringer hver vår), mens
styringsrenta kan endres hver 6. uke.
Automatisk stabilisering og aktiv finanspolitikk
Det å gjennomføre de finanspolitiske justeringene, for å dempe konjunktursvingningene,
kalles aktiv finanspolitikk. Det skyldes at staten da aktivt må gå inn å justere på
budsjettpostene ut i fra den økonomiske situasjonen. I normale tider, der
konjunktursvingningene ikke er uvanlig store, vil en slik aktiv politikk ikke være
nødvendig. Det skyldes at statens inntekter og utgifter i budsjettet er utformet slik at de
automatisk demper konjunktursvingningene. For eksempel vil en situasjon med høy
aktivitet innebære at skattene er relativt høye, ettersom skattene er progressive. Dermed
vil skatteinntektene automatisk være høyere i perioder når mange er i arbeid, og
inntektene er høye. Et annet eksempel er statens utgifter til arbeidsledighetstrygd. Når
ledigheten er høy vil automatisk de samlede utgiftene også være høyere. Begge disse
eksemplene viser hvordan statens inntekter og utgifter automatisk reagerer på
konjunkturene, uten at noen aktivt bør justere på budsjettpostene.
Til tross for disse automatiske stabilisatorene vil det i perioder med uvanlig lavt
aktivitetsnivå være behov for aktiv finanspolitikk. Finanskrisen som mange land
opplever i dag, viser hvordan lavt aktivitetsnivå med stigende arbeidsledighet kan være
både alvorlig og langvarig. For å komme ut av krisen har mange land brukt aktiv
finanspolitikk for å stimulere etterspørsel og aktivitet. Høy vekst i offentlige utgifter og
reduksjoner i skattene har preget statsbudsjettene i flere europeiske land. I Norge har
spesielt veksten i offentlige utgifter vært stor de siste årene. Denne politikken har vært
ført med den hensikt å dempe konjunkturnedgangen.
En slik politikk innebærer i de fleste land at statens utgifter er større enn statens
inntekter. Altså blir det underskudd på statens budsjett. Dette kalles
underskuddsbudsjettering og virker opplagt fornuftig på kort sikt, ettersom det bidrar
til å øke aktiviteten i landets økonomi. Således vil de uheldige effektene av finanskrisen
begrenses.
Konsekvensene av underskudd på lang sikt
Selv om underskuddsbudsjettering kan være fornuftig på kort sikt, kan konsekvensene
over tid være uheldige. Når staten bruker mer enn den trekker inn, må den ut på
lånemarkedet. Over tid vil underskuddsbudsjetteringen gjøre at lånene bygger seg opp,
og lånemarkedet blir strammere. Långiverne vil da vurdere land med høye lån som
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
31
risikokunder, og denne risikoen må kompenseres med høyere renter. Det blir etter hvert
svært dyrt å låne, og en stadig større andel av statsbudsjettet må brukes til å betjene
renter. I ytterste konsekvens blir landet ute av stand til å betjene gjelden og kan risikere
å gå konkurs. Gjeldsproblemene er altså en reell fare ved underskuddsbudsjettering.
Det er derfor viktig at landets myndigheter strammer tilstrekkelig til når økonomien
kommer tilbake til en normal situasjon med god vekst. Historien viser imidlertid at en
slik innstramming kan være vanskelig. Det er to forklaringer til dette. Den ene er at flere
av utgiftsøkningene kan være vanskelige å reversere. For eksempel vil en statlig
investering i utbygging av skoler eller veier ikke kunne avsluttes før prosjektene er
ferdig. Desto mer problematisk vil en økning i overføringer til arbeidsledige eller
trygdede være. Slike overføringer kan ikke umiddelbart trekkes tilbake. Den andre
forklaringen går ut på at det alltid er mer populært å bruke penger enn å spare, for
politikere som vil vinne velgerens oppslutning.
For Norge sin del kan problemene knyttet til underskuddsbudsjettering og utenlandske
lån virke lite relevante. Norges petroleumsinntekter gjør at statsbudsjettet går med
overskudd, til tross for stor vekst i offentlig etterspørsel. Underskuddet som ville vært
uten petroleumsinntektene, blir altså finansiert med overføringer fra Statens
pensjonsfond utland (tidligere Petroleumsfondet). Dette innebærer imidlertid ikke at
Norge kan stimulere ubegrenset. Høy bruk av oljepenger vil nemlig ha store
konsekvenser for landets aktivitetsnivå, priser og renter. For å begrense bruken følger
myndighetene handlingsregelen. Den sier at det kun skal brukes et beløp tilsvarende
den forventede realavkastningen av fondet. Realavkastningen er beregnet til å være 4 %.
Handlingsregelen er imidlertid fleksibel, slik at myndighetene kan bruke litt mer når
aktivitetsnivået er lavt, mot at de bruker mindre når aktivitetsnivået er høyt.
Konsekvensene av for høy pengebruk for Norge er dermed forskjellige fra en rekke
andre land, ettersom Norge ikke setter seg i gjeld til utlandet når et budsjett eksklusiv
petroleumsinntekter skal finansieres. Vi slipper dermed gjeldsproblemene. Men
problemene knyttet til for høyt aktivitetsnivå, stigende inflasjon, styrket kronekurs og
dermed svekket konkurranseevne slipper vi ikke. Reverseringen av offentlige prosjekter
er også like problematiske for Norge som for andre land.
Et annet poeng med å begrense oljepengebruken er utfordringene som oppstår knyttet
til alderspensjonene i Norge. ”Eldrebølgen” gjør at pensjonsutbetalingene vil stige i
årene fremover, kombinert med at en relativt mindre andel vil være yrkesaktive. Stadig
færre yrkesaktive skal finansiere et stadig økende antall pensjonister. Antall pensjonister
per yrkesaktiv er altså økende. For å unngå at skattene må økes kraftig for å finansiere
pensjonsutbetalingene, er det hensiktsmessig å spare en betydelig del av
petroleumsinntektene.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
32
Oppsummering
I økonomiske nedgangstider er det aktuelt å stimulere økonomien gjennom aktiv
finanspolitikk. Når aktivitetsnivået blir betydelig lavere enn normalt, vil de automatiske
stabilisatorene ikke nødvendigvis være tilstrekkelige for å holde etterspørselen oppe.
Når sysselsetting og produksjon faller uvanlig mye, vil økte offentlige utgifter og lavere
skatter bidra til økt aktivitet. En slik politikk virker fornuftig på kort sikt, men vil ha
uheldige konsekvenser på lang sikt. Offentlige investeringer er ofte vanskelige å
reversere når konjunkturene snur, og utgiftsveksten vil dermed bli langvarig.
Eldrebølgen gjør også at sparing til fremtidige pensjonsutbetalinger fortoner seg som en
fornuftig strategi.
Tema 4.
Porteføljesammensetning og risiko
4.1 og 4.2 Standardavvik og forventet avkastning
Ved plasseringer i ulike produkter har både rådgiver og investor normalt fokus på
avkastning og risiko på de ulike produktalternativene. Når man vurderer forventet
avkastning, tar man ofte utgangspunkt i hvilke historiske avkastningstall et produkt eller
en indeks har hatt, og forutsetter at historien gjentar seg. Andre gjør en vurdering av
fremtidige mulige utfall, vurderer sannsynligheten for de ulike utfallene og beregner
avkastningen basert på dette.
Ved beregning av risikoen ser man også gjerne på historiske svingninger i avkastningen
eller gjør egne vurderinger om fremtiden. Den mest vanlige «måleenheten» for slike
svingninger er standardavvik. For kundene er det «nedoversvingningene» man frykter,
og som man gjerne forbinder med risikoen ved plasseringer. «Oppoversvingningene» er
i utgangspunktet like store, men sees mer på som mulighetene ved plasseringen. Ved
standardavviksberegninger tar en med både positive og negative perioder i en tallserie.
Ved presentasjon av ulike plasseringsprodukter er det vanlig at produktleverandørene
gjør beregninger av både avkastning og risiko. Forskjellen i forventet avkastning og
risiko blir ofte illustrert i illustrasjoner som i figuren under.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
33
Forventet avkastning
For å beregne forventet avkastning vektes avkastningstallene med sannsynligheten for
utfallet.
La oss ta et forenklet eksempel:
En analytiker har gjort en vurdering av den fremtidige utviklingen på Oslo Børs, og har
kommet frem til følgende aktuelle utfall: Det er
25 % sannsynlighet for at børsen skal falle med 20 %,
50 % sannsynlighet for at børsen skal stige med 10 %, og
25 % sannsynlighet for at børsen skal stige med 40 %
Vi gjør prosentvis sannsynlighet om til desimaltall (25 % = 0,25 og 50 % = 0,50), og får:
(0,25 x – 20 %) + (0,5 x 10 %) + (0,25 x 40 %) = - 5 % + 5 % + 10 % = 10 %
Forventet avkastning blir dermed 10 %.
Absolutt og relativ avkastning
Vi kaller det absolutt avkastning når vi måler et fonds avkastning i prosent - uten noen
sammenligning med andre fond eller med referanseindeksen. Den absolutte
avkastningen sier ingenting om hvordan forvalteren har prestert i forhold til
referanseindeksen eller i forhold til sine konkurrenter. En del hedgefond har fokus på
absolutt avkastning. Målsetningen er da å gi en positiv avkastning uansett om
markedene utvikler seg positivt eller negativt.
Dersom vi skal vurdere en fondsforvalters prestasjoner må vi sammenligne det enkelte
fondet med referanseindeksen eller med andre fond. Vi ser da på den relative avkastning.
Vi sammenligner da fondets avkastning i prosent i forhold til verdiutviklingen av
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
34
for eksempel fondets referanseindeks (også i prosent). Har fondet prestert bedre enn
referanseindeksen får vi en såkalt meravkastning. Har det prestert dårligere i
måleperioden får vi en mindreavkastning.
Standardavvik
Ved beregning av standardavvik kommer man frem til svingningene i en tallserie.
Standardavviket viser hvor store svingninger – eller variasjoner - det er i tallmaterialet.
Når standardavviket er beregnet kan man altså sammenligne svingningen – eller
risikoen – til forskjellige produkter. Et lavt standardavvik tilsier små svingninger, mens
et høyt standardavvik tilsier store svingninger i tallserien.
Vi skal nå beskrive hvordan vi går frem når vi skal beregne standardavviket til en tenkt
avkastningsserie på 10, 8, 11, 9 og 12.
Først beregnes det aritmetiske gjennomsnittet: (10 + 8 + 11 + 9 + 12): 5 = 10.
Vi beregner deretter hvor mye hver enkelt observasjon avviker fra gjennomsnittet og
deretter kvadratavvikene (avviket opphøyd i annen potens).
Vi får:
Observasjon
Snitt
Avvik
Kvadratavvik
10
10
0
0
8
10
-2
+4
11
10
+1
+1
9
10
-1
+1
12
10
+2
+4
Sum
© SPAMA
+ 10
Oppdateringsprøven 2012
35
Gjennomsnittlig kvadratavvik (variansen) blir (0 + 4 + 1 + 1 + 4) : 5 = 10 : 5 = 2.
Vi finner standardavviket ved å beregne kvadratroten av variansen, og vi får
= 1,41.
Standardavviket til tallserien 10, 8, 11, 9 og 12 er 1,41.
Vær oppmerksom på at når en beregner såkalt empirisk standardavvik (for eksempel
ved at man har tatt stikkprøver fra en større tallserie), dividerer man summen av
kvadratavvikene ( + 10 i tabellen over) på antall observasjoner minus 1 (n – 1) for å finne
variansen. Med et stort antall observasjoner vil imidlertid forskjellen på disse to
beregningsmåtene være liten.
Absolutt og relativ risiko
Kundene vil ha behov for å kunne sammenligne risikoen på ulike produkter. Det er da
vanlig å gjøre beregninger av hvor mye det enkelte produktet historisk har svingt. Når
vi måler svingninger på ett enkelt produkt, kaller vi det gjerne absolutt risiko. Det er
flere risikomål, men det vanligste målebegrepet som brukes er standardavvik.
Når standardavviket på et produkt er beregnet, vil det være mulig å gjøre
sammenligninger med referanseindekser eller sammenligninger med andre produkter
eller porteføljer. Vi kaller det for relativ risiko når vi sammenligner svingningene eller
standardavviket på et produkt mot svingningene på produktets referanseindeks. Det vil
da gi mening å si at et fond har relativ høy eller relativ lav risiko i forhold til
referanseindeksen. Dersom vi kun får oppgitt fondets standardavvik (fondets absolutte
risiko), vil det ikke være mulig å uttrykke det samme.
Normalfordeling
Når en har analysert avkastningen til ulike aksjer, har en ofte funnet at fordelingen kan
minne om en normalfordeling i statistikk. Vi laget et eksempel på hvordan avkastningen
på en aksje kan fordele seg.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
36
Det er like mange observasjoner over som under gjennomsnittet. Vi ser at de fleste
observasjonene ligger nært gjennomsnittet, mens vi finner færre observasjoner jo lengre
bort fra gjennomsnittet en kommer. Dersom vi hadde veldig mange illustrasjoner og
svært tette intervall, ville stolpene glidd over i hverandre og vi ville fått en bjelleformet
kurve som lignet normalfordeling.
Normalfordeling er en modell som beskriver fordelingen av observasjoner, det vil si en
tallserie, i forhold til gjennomsnittsverdien av tallserien.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
37
I denne gjennomgangen avgrenser vi bruken av normalfordeling til å si noe om
sannsynligheten for fremtidige utfall.
Formen på normalfordelingskurven avhenger av fordelingen av tallmaterialet. Dersom
det er små avvik i tallserien vil observasjonene samle seg rundt gjennomsnittet og
normalfordelingskurven blir «spiss». Jo lavere standardavviket er, jo spissere blir
normalfordelingskurven.
Dersom det er store avvik i tallserien vil man få en rekke observasjoner relativt langt fra
gjennomsnittet og normalfordelingskurve blir «flat». Jo høyere standardavviket er, jo
flatere blir normalfordelingskurven.
I illustrasjonen over vil tallserien bak den røde kurven ha høyere standardavvik enn
tallmaterialet bak den blå kurven.
4.3
Sannsynlighetsintervall og forventet avkastning
Konfidensintervall
Dersom vi tror sannsynligheten for at avkastningen på et produkt vil ligge for eksempel
mellom intervallet 2 og 8 prosent, kaller vi det for konfidensintervall. Et konfidensintervall
beskriver hvor stor tillitt – eller konfidens – vi har til at avkastningsverdier vil ligge i
dette intervallet. Dette kan uttrykkes i prosentvis sannsynlighet.
Dersom vi forutsetter at fordelingen av en serie av historiske avkastningstall er lik en
normalfordelingskurve, kan vi uttale oss om sannsynligheten for ulike avkastninger.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
38
I en normalfordelingskurve er det et fast forhold mellom hvor mange observasjoner vi
finner en viss avstand fra gjennomsnittet. Denne avstanden fra gjennomsnittet kalles
standardavvik.
Forholdet illustreres ved en ”bjelleformet” kurve:
Innenfor et standardavvik fra gjennomsnittet finner vi 34,13 % av observasjonene.
Innenfor et standardavvik på oppsiden og nedsiden av gjennomsnittet finner vi dermed
ca. 68 % av observasjonene. Eller vi kan si at vi finner ca. to av tre observasjoner innenfor
+/- et standardavvik fra gjennomsnittet når vi har normalfordeling.
Mellom et og to standardavvik fra gjennomsnittet er det også et fast antall observasjoner
ved normalfordeling, nemlig 13,59 %. Dersom vi gjør samme vurdering som i sted,
finner vi dermed ca. 95 % av observasjonene (13,59 % + 34,13 % + 34,13 % + 13,59 % =
95,46) innenfor to standardavvik på hver side av gjennomsnittet. Utenfor to
standardavvik på nedsiden av gjennomsnittet finner vi kun 2,28 % av observasjonene
ved normalfordeling. Det samme blir da tilfellet to standardavvik over gjennomsnittet.
I porteføljeteorien forutsetter man ofte normalfordeling. La oss illustrere
sammenhengene i praksis:
Vi får oppgitt at et produkt har en avkastning på 10 % og standardavvik på 15 %, og
setter dette inn i illustrasjonen. Gjennomsnittet + et standardavvik er 25 % (10 % + 15 %),
mens gjennomsnittet pluss to standardavvik er 40 % (10 % + 15 % + 15 %).
Gjennomsnittet minus ett standardavvik er minus 5 % (10 % - 15 %), mens
gjennomsnittet minus to standardavvik er minus 20 % (10 % - 15 % - 15 %).
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
39
Sannsynligheten for at avkastningen skal ligge mellom – 5 % og + 25 %, det vil si et
standardavvik på hver side av snittet er ca. 68 %. Sannsynligheten for at avkastningen
skal ligge mellom – 20 % og + 40 %, det vil si to standardavvik på hver side av snittet er
95 %.
Dersom vi får opplyst gjennomsnittlig avkastning og standardavvik, kan vi uttrykke
sannsynligheten for at ulike avkastningstall inntreffer, ved å plassere avkastningstallene
i det intervallet de tilhører.
Dersom en kun ser på ”den ene siden” av illustrasjonen over, ser vi at det er 50 %
sannsynlighet for å få en avkastning større (eller mindre) enn gjennomsnittet. Dette er
illustrert på figuren under.
Slik kan vi fortsette, og resultatene vises i tabellen under.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
40
Legger vi til ett standard avvik til, vil det være 84,13 % sannsynlighet for å få
avkastning. Dette er vist i figuren under.
Slik kan vi fortsette, og resultatene vises i tabellen under.
Lavere avkastning enn
Sannsynlighet
Areal i
illustrasjonen
Gjennomsnittet
50,00 %
Gjennomsnittet + 0,5
69,15 %
5, 3 og 1
standardavvik
Gjennomsnittet + 1,0
84,13 %
5, 3, 1 og 2
standardavvik
Gjennomsnittet + 1,5
93,32 %
standardavvik
Gjennomsnittet + 2,0
97,72 %
5, 3, 1, 2 og 4
standardavvik
Gjennomsnittet + 2,5
99,38 %
standardavvik
Gjennomsnittet + 3,0
99,87 %
standardavvik
Gjennomsnittet + 3,5
99,98 %
standardavvik
Det er viktig å merke seg at når man bruker uttrykk for sannsynlig, fremtidig avkastning
har man en rekke feilkilder. Man forutsetter normalfordeling, selv om de egentlige
tallseriene kun ligner på normalfordeling. Det forutsettes at historien gjentar seg, selv
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
41
om det også her vil være feilkilder. Tidsperioden en velger tall fra påvirker forventet
avkastning, og man møter ofte nye hendelser som ikke inngår i det historiske
tallmaterialet. Slike hendelser kalles ofte «Black Swans». Eksempler på slike hendelser er
terroranslaget 11. september 2001, konkursen til Lehman Brothers i 2008, jordskjelv og
kriger.
4.4
Risikoreduksjon og porteføljesammensetning
Samvariasjon og effektene av samvariasjon
Samvariasjon (korrelasjon)
I valget mellom to produkter med ulik risiko, men med samme avkastning, vil rasjonelle
(risikoaverse) kunder velge produktet med lavest risiko. Rasjonelle kunder krever en
meravkastning for å være villig til å øke sin risiko. På samme måte vil de velge det
produktet som har høyest avkastning, dersom to produkter har samme risiko.
Vi skal nå se hvordan det kan være mulig å finne bedre løsninger ved å redusere
risikoen uten å gi fra seg avkastning. De fleste er kjent med at man reduserer risikoen
ved for eksempel å spre investeringene i flere enkeltaksjer som påvirkes av ulike
forhold. Man reduserer da den selskapsspesifikke (usystematiske) risikoen. Ved å velge
å investere i to aksjer i ulike bransjer spres risikoen mer, enn ved å velge to aksjer i
samme bransje.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
42
Hvordan to produkter svinger likt eller ulikt, kalles for korrelasjon eller samvariasjon.
Måleenheten kalles korrelasjonskoeffisienten. Vi begynner med det ene av ytterpunktene:
Vi investerer i to produkter som utvikler seg identisk. Dersom det ene produktet stiger i
verdi, vil det andre produktet også stige i verdi, og alltid akkurat like mye.
Porteføljen bestående av de to produktene vil da få nøyaktig samme svingninger som en
investering i hver av produktene, og man oppnår altså ingen risikoreduksjon. Dette
kalles for perfekt positiv korrelasjon, og målt i korrelasjonskoeffisient blir denne + 1.
Det andre ytterpunktet er to produkter som utvikler seg helt motsatt av hverandre.
Dersom det ene produktet stiger i verdi, vil det andre produktet falle i verdi, og alltid
akkurat like mye. Dersom det ene produktet faller, vil det andre produktet stige, og
igjen akkurat i samme forhold.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
43
Portefølje B består av en kombinasjon av Produkt 3 og Produkt 4. Når disse to
produktene svinger helt motsatt, vil avkastningen til porteføljen være konstant til
enhver tid, og standardavviket til Portefølje B blir lik null. I et slikt eksempel eliminerer
man altså risikoen. Dette kalles for perfekt negativ korrelasjon, og målt i
korrelasjonskoeffisient blir denne - 1.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
44
Midt mellom ytterpunktene + 1 og – 1 finner vi en korrelasjonskoeffisient på 0. Med
dette menes at en finner ingen systematisk sammenheng mellom to aktiva. Det vil si at
dersom det ene produktet stiger i verdi, vil det andre produktet både kunne stige og
falle, og retningen vil være helt tilfeldig. En finner altså ingen samvariasjon mellom de
to. Dersom vi har et fastrenteinnskudd og en aksje, vil avkastningen på
fastrenteinnskuddet i perioden ikke endre seg, uansett hva som skjer i aksjemarkedet.
Her finner man heller ingen systematisk sammenheng og korrelasjonskoeffisienten
mellom de to blir null.
Dersom korrelasjonen er positiv (mellom 0 og + 1), vil vi finne en viss systematikk i at to
produkter svinger i samme retning. Desto høyere korrelasjonen er (opp mot + 1), desto
mer likt svinger de to produktene. Desto lavere korrelasjonen er (ned mot 0), desto
mindre systematisk svinger produktene likt. Figuren viser at jo høyere positiv
korrelasjon, jo lavere risikoreduksjon oppnås. Risikoreduksjonen stiger etter hvert som
man flytter seg «mot venstre» i figuren.
Vi oppnår med andre ord en større risikoreduksjon på to produkter som har en
korrelasjonskoeffisient på + 0,2 sammenlignet med to produkter som har en
korrelasjonskoeffisient på + 0,5.
Dersom korrelasjonen er negativ (mellom 0 og - 1) vil vi finne en viss systematikk i at to
produkter svinger i motsatt retning. Desto lavere korrelasjonen er (ned mot - 1), desto mer
ulikt svinger de to produktene. Med høyere korrelasjon er (opp mot 0), vil produktene
svinge mindre systematisk ulikt. Vi kan igjen konkludere at man oppnår en større grad
av risikoreduksjon når man flytter seg «mot venstre» i figuren.
Vi oppnår altså en større risikoreduksjon på to produkter som har en
korrelasjonskoeffisient på - 0,5 sammenlignet med to produkter som har en
korrelasjonskoeffisient på - 0,2.
Diversifiseringseffekt
Diversifisering betyr i denne sammenheng risikospredning. Effekten av denne
diversifiseringen, eller risikospredningen, måles mot løsninger hvor man ikke får noen
risikoreduksjon. Altså løsninger med perfekt positiv korrelasjon. Nedgangen i risiko
kalles for diversifiseringseffekten. Dette illustreres med den røde pilen i figuren nedenfor.
Når vi setter sammen produkter som svinger ulikt, blir diversifiseringseffekten altså
hvor mye lavere standardavviket på porteføljen er sammenlignet med tilsvarende
produkter med perfekt positiv korrelasjon. Matematisk kan diversifiseringseffekten
uttrykkes som den risikonedgangen man får på en portefølje, sammenlignet med det
vektede gjennomsnittet av standardavviket på produktene i porteføljen. Dersom vi har
to produkter med standardavvik på henholdsvis 10 % og 20 %, blir det vektede
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
45
gjennomsnittet 15 %. Når de to produktene ikke svinger helt likt, altså at de har en
korrelasjonskoeffisient på mindre enn + 1, får vi en diversifiseringseffekt.
Standardavviket på porteføljen blir altså mindre enn 15 %. Jo lavere
korrelasjonskoeffisienten er, jo større risikoreduksjon – eller diversifiseringseffekt får
man.
La oss illustrere dette med et teoretisk eksempel. Produkt A har standardavvik på 20 %
og Produkt B har standardavvik på 10 %. Du får opplyst at produktene har en
korrelasjonskoeffisient på + 1, det vil si at en oppnår ingen risikospredning dersom man
setter sammen de to. Med halvparten i hvert av produktene får man da standardavvik
på 15 % ((0,5 x 20 %) + (0,5 x 10 %) = 15 %), altså det samme som det vektede
gjennomsnittet mellom de to.
La oss nå se hva som hadde blitt resultatet dersom to produkter ikke hadde svingt
identisk, men hatt korrelasjonskoeffisient på mindre enn + 1. Produkt C har
standardavvik på 20 % og Produkt D har standardavvik på 10 %. Du får opplyst at
produktene har en korrelasjonskoeffisient på < + 1, og kan konkludere at man oppnår en
eller annen grad av risikoreduksjon, og at standardavviket på porteføljen blir lavere enn det
vektede snittet av standardavviket på de to produktene. Vi så i forrige eksempel at med
halvparten i hvert av produktene får man et vektet standardavvik på 15 %. Ved å sette
sammen en portefølje av 50 % Produkt C og 50 % Produkt D vil porteføljen få et
standardavvik som er lavere enn 15 %. Størrelsen på risikoreduksjonen avhenger av
hvor ulikt produktene svinger.
Dersom man beregner at porteføljen av Produkt C og Produkt D har et standardavvik på
13 %, blir diversifiseringseffekten 2 %-poeng (15 % - 13 %). Dersom porteføljen har et
standardavvik på 10 %, ville diversifiseringseffekten ha vært 5 %-poeng, osv.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
46
Vi har nå sett at det er mulig å redusere risikoen på en portefølje ved å sette sammen
produkter som svinger ulikt. Vær oppmerksom på at avkastningen i slike regnestykker
alltid er det vektede snittet av de to produktene. I eksemplet med en 50/50
sammensetning hvor Produkt C har en avkastning på 10 % og Produkt D har en
avkastning på 5 %, vil avkastningen på porteføljen være 7,5 %, ((0,5 x 10 %) + (0,5 x 5 %)
= 7,5 %).
Porteføljeteori – hvordan sette sammen porteføljer?
Vi har sett at det er mulig å finne frem til bedre løsninger ved å sette sammen produkter
som svinger ulikt, og dermed oppnå lavere risiko til samme avkastning. Dette vil være
interessant for alle «rasjonelle» kunder. Risikoaverse kunder søker jo løsninger som gir
høyest mulig avkastning i forhold til den risikoen de er villige til å ta.
De fleste produktleverandører bruker porteføljeteori i større eller mindre grad i sine
løsningsforslag. Dette gjøres ved at de beregner de teoretisk beste
porteføljekombinasjonene og foreslår «modellporteføljer», som skal være den beste
produktkombinasjonen for en definert risikoprofil. Kundens risikotoleranse er
utgangspunktet for hvilken modellportefølje som foreslås. Dette løsningsforslaget kan i
neste omgang bli korrigert for kundens eventuelle preferanser eller aversjoner til
enkeltprodukter som inngår i modellporteføljen.
Vi skal kort gjennomgå hvordan produktselskapene vanligvis tenker ved utarbeidelse av
modellporteføljer.
Ved å investere i kun én aksje legger man alle eggene i én kurv, og har svært høy risiko
dersom noe skulle skje med denne aksjen eller selskapet. Dette kalles selskapsrisiko,
bedriftsspesifikk risiko eller usystematisk risiko.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
47
Ved å investere i flere selskaper vil det være mulig å redusere selskapsrisikoen. Med et
stort antall aksjer i porteføljen vil det være mulig å minimere selskapsrisikoen, og kun
sitte igjen med den generelle risikoen i markedet. Denne risikoen kalles markedsrisiko,
eller systematisk risiko. Dette er faktorer som kan påvirke alle aksjer i markedet, som for
eksempel økonomisk vekst, inflasjon, rentenivå, arbeidsledighet og politisk usikkerhet.
Det effisiente settet
Ved å sette sammen en aksjeportefølje som består av flere aksjer er det altså mulig å
redusere risikoen. Dersom vi tar for oss produktkombinasjoner som historisk har gitt 7
% årlig avkastning, vil vi altså kunne finne produktkombinasjoner med ulik risiko med
samme forventede avkastning, illustrert med punktene A, B, C og D i illustrasjonen
nedenfor.
Den rasjonelle investoren vil da velge den produktkombinasjonen som har den laveste
risikoen. I illustrasjonen tenker vi at vi har beregnet alle mulige produktkombinasjoner
som gir en avkastning på 7 %, og den kombinasjonen som har lavest risiko av alle er
markert som punkt A.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
48
Tilsvarende resonnement kan vi gjøre for andre avkastningsforventninger som for
eksempel 6 %, 8 % og 9 % i illustrasjonen. Vi ser da at man kommer frem til en rekke
forskjellige porteføljer, som alle er merket A i illustrasjonen.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
49
Dersom vi beregner hva som er lavest risiko til enhver gitt avkastning, vil de optimale
punktene ligge tett inntil hverandre og danne en kurve. I figuren er dette illustrert med
en rød kurve. Vi har da beregnet alle interessante optimale kombinasjoner av risikofylte
produkter i utvalget vårt, beregnet ut fra forventet avkastning, risiko og samvariasjonen
til produktene. Kurven på illustrasjonen kalles det effisiente settet eller den effisiente
fronten. De rasjonelle investorene vil velge produktkombinasjoner på denne linjen
dersom de kun har valg mellom risikofylte produkter, som er det som inngår i våre
beregninger.
Den laveste risikoen som er mulig å få her, er det punktet lengst til venstre på kurven.
Dette punktet kalles Minimum variansporteføljen (MVP).
Alle punktene på det effisiente settet er optimale. Kundens risikotoleranse bestemmer
hvilken kombinasjon mellom avkastning og risiko kundene bør velge. Kundenes
holdning til risiko illustreres ofte med å tegne kundenes nyttekurver, som viser hvor
mye meravkastning kunden vil forlange for å være villig til å øke risikoen. Teorien sier
at kunden vil velge en portefølje der kundens nyttekurve tangerer det effisiente settet.
Denne teorien betraktes å være meget krevende og gjennomføre i praksis. Banker som
bruker det effisiente settet som grunnlag for modellporteføljer, har som regel et lite
antall modellporteføljer og prøver å knytte kunden til «riktig» portefølje ut fra en noe
forenklet risikotest.
Kapitalmarkedslinjen
Så langt har vi kun sett på alternativer hvor vi har risikofylte produkter, som er
produkter med standardavvik > 0. Det effisiente settet består kun av kombinasjoner av
slike risikofylte produkter.
Risikofritt alternativ (Rf)
Vi skal nå innføre et risikofritt alternativ (Rf), og drøfte hvilke løsninger som nå blir
optimale. Et risikofritt alternativ er en plassering med standardavvik lik null. I Norge er
det vanlig å bruke en norsk statsobligasjon med samme løpetid som investors
plasseringshorisont, som det risikofrie alternativet. Dersom man kjøper en obligasjon og
sitter til forfall, har en jo «låst» avkastningen for hele perioden, og avkastningen blir den
samme år etter år. Dette forutsetter da at en ikke gjør en løpende markedsvurdering av
verdien på obligasjonen, men kun ser på avkastningen eller på det utbetalte beløpet.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
50
Linjen en trekker fra det risikofrie alternativet (Rf) til tangentpunktet på det effisiente
settet, kalles Kapitalmarkedslinjen, og selve tangentpunktet kalles Markedsporteføljen (M).
Det er altså kun dette punktet som er optimalt på det effisiente settet når man har
inkludert et risikofritt alternativ. Vi ser at punktet a på Kapitalmarkedslinjen har en
høyere avkastning til samme risiko som Minimumvariansporteføljen på det effisiente
settet. Vi kan dermed konkludere at kapitalmarkedslinjen er å foretrekke fremfor
punkter på det effisiente settet, med unntak av M, som er et felles punkt for de to
linjene.
I og med at Kapitalmarkedslinjen er en rett linje, vil samtlige punkter på denne linjen
kunne uttrykkes som en kombinasjon mellom Rf og M. Vi kan dermed si at alle optimale
løsninger på Kapitalmarkedslinjen består av én andel Rf og én andel av M. Hvilken
kombinasjon den enkelte kunde bør velge, er da avhengig av kundens risikotoleranse.
Kunder med høy risikoprofil velger logisk en løsning med høy andel av risikoprodukter,
mens forsiktige kunder velger løsninger med mindre andeler av risikoprodukter. Men
kombinasjonen av risikoproduktene i Markedsporteføljen er lik for alle kunder uansett
risikoprofil.
Eksempel på porteføljer bestående av Rf og M
La oss tenke oss at en bank har gjort nødvendige beregninger og kommet frem til en
markedsportefølje. Den består av fire produkter med følgende fordeling:
10 % produkt A, 20 % produkt B, 30 % produkt C, 40 % produkt D
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
51
Banken har laget fem standardløsninger for fem kundetyper med ulik risiko.
Standardløsningene består av følgende kombinasjoner av Rf og M.
Kunde 1
Kunde 2
Kunde 3
Kunde 4
Kunde 5
100 % Rf
75 % Rf
50 % Rf
25 % Rf
0 % Rf
2,5 % prod. A
5 % prod. A
7,5 % prod. A
10 % prod. A
5 % prod. B
10 % prod. B
15 % prod. B
20 % prod. B
7,5 % prod. C
15 % prod. C
22,5 % prod. C
30 % prod. C
10 % prod. D
20 % prod. D
30 % prod. D
40 % prod. D
25 % M
50 % M
75 % M
100 % M
0%M
Som vi ser, er forholdet mellom de fire produktene i Markedsporteføljen det samme.
Rådgivningen forenkles dermed vesentlig og sikrer også likt utgangspunkt for
rådgivningen fra ulike rådgivere. Rådgivningsprosessen vil nå konsentreres om å
plassere de ulike kundene i den risikoklassen som tilsvarer den enkelte kundes
risikoprofil. Rådgiver trenger ikke å finne den «riktige» produktløsningen.
Dersom vi får oppgitt avkastning for Rf og M og standardavvik for M, er det enkelt å
beregne avkastning og standardavvik for porteføljen.
Eksempel:
Risikofri rente har en forventet avkastning på 4 % med et standardavvik på 0, mens
Markedsporteføljen har en forventet avkastning på 10 % og standardavvik på 20 %. Vi
får da følgende tall på ulike kombinasjoner av Rf og M:
Avkastning
Standardavvik
100 Rf/0 M
4,0 %
0%
75 Rf/25 M
5,5 %
5%
50 Rf/50 M
7,0 %
10 %
25 Rf/75 M
8,5 %
15 %
0 Rf/100 M
10,0 %
20 %
Avkastning og standardavvik finnes ved å vekte avkastning og standardavvik i det
forholdet mellom Rf og M porteføljen består av.
Porteføljen 75 % Rf/25 % M vil få en avkastning på (0,75 x 4 %) + (0,25 x 10 %) = 3 % + 2,5
% = 5,5 %, mens standardavviket blir (0,75 x 0) + (0,25 x 20 %) = 0 % + 5 % = 5 %.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
52
Belånte porteføljer
Det vil være mulig å ta høyere risiko og få forventet høyere avkastning enn å plassere
100 % av egenkapitalen i Markedsporteføljen. Teorien forutsetter da at det er mulig også
å låne til Risikofri rente, og lånet plasseres i markedsporteføljen. Belånte porteføljer
finner vi til høyre for M på Kapitalmarkedslinjen, for eksempel i ”punkt b” i
illustrasjonen.
Eksempel på belånt portefølje
Risikofri rente har en forventet avkastning på 5 %, mens Markedsporteføljen har en
forventet avkastning på 10 % og standardavvik på 20 %. Vi tenker oss at en kunde
plasserer 200.000, der 100.000 er belånt til risikofri rente. Vi får:
Plassering av egenkapital
100.000 x 10 %
= 10.000
Plassering av lån
100.000 x 10 %
= 10.000
- Lånekostnad
100.000 x 5 %
= - 5.000
Totalt
= 15.000
Standardavviket er fortsatt 20 %, men når det investerte beløpet dobler seg på grunn av
opplåningen, vil også risikoen doble seg. Mens risikoen dobler seg, går forventet
avkastning «bare» opp 50 %, fra 10 % til 15 %. Grunnen til dette er lånekostnaden, som
må trekkes fra den forventede avkastningen.
Dersom vi ser på høyere lånebeløp, eller gearing, får vi:
Forventet
Standardavvik
avkastning
100 M
10,0 %
20 %
+ 100 i lån
15,0 %
40 %
+ 200 i lån
20,0 %
60 %
+ 300 i lån
25,0 %
80 %
+ 500 i lån
35,0 %
120 %
+ 1000 i lån
60,0 %
220 %
Det er altså teoretisk ingen ende på hvor høy forventet avkastning vi kan få i eksemplet
dersom belåningen er høy nok.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
53
Tema 5.
Investeringskonto
Hva forsikringssparing på en investeringskonto er
Hvorfor produktet har blitt etterspurt og hvorfor det har et forsikringselement
Investeringskonto er lansert av forsikringsselskap som et Unit link produkt med en
større fleksibilitet enn Unit link produkter har hatt tidligere. Produktet er etterspurt,
siden kunden kan velge hvilke aktiva investeringskontoen inneholder. Kunden kan selv
foreta investeringer som er tilpasset kundens ønskede risikoprofil. Kunden blir sin egen
forvalter i større grad enn kunden er ved investering i verdipapirfond. Ved at kunden
tar investeringsvalget er det også kunden som velger investeringsrisikoen. Kundens
investeringsvalg er derfor avgjørende for hvilken risiko investeringen har.
Siden investeringskonto er et forsikringsprodukt, må det være et forsikringselement slik
som fortradisjonelle Unit link forsikringer. Forsikringselementet er den
forsikringsdekning som utbetales dersom kunden dør i forsikringstiden.
Forsikringsselskapet vil utbetale innestående på kundens konto sammen med et avtalt
kontantbeløp som en forsikringsdekning, som følge av dødsfallet. Forsikringselementet
utgjør sammen med sparesaldo forsikringsproduktet.
Viktige kjennetegn ved en investeringskonto
Det er naturlig å sammenligne en investering i en investeringskonto, med en direkte
investering i enkeltaksjer. For privatpersoner vil salg av enkeltaksjer som utgangspunkt
medføre en realisasjon, med skatt på gevinsten. I en investeringskonto skjer
beskatningen av gevinsten av alle aktiva vurdert under ett, først når pengene tas ut
(gjenkjøpes) av kontoen. Det oppnås derfor en skattekreditt ved å investere i en
investeringskonto. For å oppnå en skattekreditt ved tradisjonell investering i
enkeltaksjer, må det etableres et investeringsselskap, der investeringsselskapet kjøper og
selger aksjer.
Arveplanlegging kan være et argument for å investere i en investeringskonto. Kundens
investeringer følger derfor arve- og begunstigelsesreglene i forsikringsavtaleloven.
Begunstiget er den eller de personer som kunden har bestemt skal motta utbetalinger fra
forsikringen. En begunstiget vil også overta eiendomsretten til forsikringen, hvis
forsikringen er i kraft etter forsikringstakers død, med mindre noe annet er avtalt.
Dersom det ikke er oppnevnt begunstigede tilfaller midlene i en investeringskonto til
ektefelle i samsvar med forsikringsavtalelovens § 15-1. Der kunden ikke har ektefelle
tilfaller forsikringssummen arvingene etter lov eller testament.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
54
For kunder som ønsker jevnlige endringer i sin portefølje kan investeringskonto være et
egnet produkt. Bakgrunnen for endringene kan være at kunden ønsker å ta gevinst på
en enkelt aksje som har steget i verdi og reinvestere gevinsten i andre aksjer. Kunden
kan også ønske en endring i porteføljen, for å plassere pengene i mindre risikoutsatte
investeringer. På grunn av utsatt skatt effekten, kan det også være hensiktsmessig å
investere i aktiva som ellers har løpende skattebelastning, for eksempel obligasjoner og
obligasjonsfond. På den andre siden kan kunden ikke benytte skjermingsfradrag ved en
investeringskonto.
En fordel ved investeringskonto er at det skjer en skattemessig enkel rapportering
overfor Skatteetaten. Administrasjonen blir lettere, siden kunden slipper papirarbeid
med realisasjonsoppgaver.
Selv om kunden har investeringsvalget, har forsikringsselskapene satt opp visse rammer
for hvilke aktiva det kan plasseres i. Aktivaklassene begrenses normalt til ikke
komplekse finansielle instrumenter, som børsnoterte aksjer og obligasjoner samt UCITS
fond. Derfor kan det ikke investeres i derivater og unoterte aksjer.
Forsikringsselskapene har typisk en liste med godkjente aksjer, som det til enhver tid
kan handles i.
Forsikringsselskapet er den formelle eieren av aktivaene som står på
investeringskontoen. I forsikringsselskapet sitt kundesystem fremgår de plasseringer
kunden har foretatt. Kunden vil til enhver tid ha tilgang til og se verdien av sine
plasseringer. Siden forsikringsselskapet er den formelle eier av aksjene, er det
forsikringsselskapet som har rettighetene til aksjene – blant annet stemmerett på
generalforsamlingen. Kunden vil derfor ikke motta innkalling til generalforsamling, og
derfor har kunden ikke stemmerett for aksjene.
Forsikringskjennetegnene
Investeringskonto er et kapitalforsikringsprodukt. En kapitalforsikring kjennetegnes ved
at det ikke er formell bindingstid i en investeringsperiode. Kunden kan ta ut pengene –
også kalt gjenkjøp – når kunden ønsker det. Det utbetalte beløp inkluderer også
avkastningen, slik at kunden får tilbake det som er innbetalt sammen med avkastningen
i de tilfelle investeringene gir gevinst. Investeringskonto er en spareforsikring med
investeringsvalg, som innebærer at forsikringsytelsene vil variere med verdiutviklingen
i kundens portefølje. En kapitalforsikring gir fleksibilitet til å få utbetalt hele eller deler
av saldoen. Kunden velger hvilke aksjer eller andeler som skal selges ved uttak fra
kontoen. Ved kundens død utbetaler forsikringsselskapet det avtalte beløp, det vil si
saldoen og forsikringselementet. Skriftlig melding om dødsfallet sendes
forsikringsselskapet, samt med annen dokumentasjon, før utbetalingen kan skje.
Forsikringsselskapet selger aktivaene i porteføljen og utbetaler beløpet.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
55
Forsikringselementet for investeringskonto utgjør fra 1 % til 5 % av saldoen på
investeringskontoen. Det betales en forsikringspremie for forsikringsdekningen.
Forsikringspremien trekkes av kundens investeringskonto. Dersom kunden faller fra før
utbetalingen er fullført, vil sparesaldo pluss forsikringselementet på en eller fem prosent
bli utbetalt. Er sparesaldo kroner 1 000 000 og forsikringselementet 5 %, utbetales kroner
1 050 000 ved kundens død.
Forskjellen mellom en investeringskonto sammenlignet med
sparing i frie verdipapirfond
Det er innebygget en risikospredning i frie verdipapirfond. Fondsforvalteren må spre
investeringene på flere aksjeselskap, og det kan bare investeres i mindre andeler i hvert
selskap. Det karakteristiske for en investeringskonto er at kunden kan velge
risikoprofilen, på samme måte som ved investeringer i enkeltaksjer.
Ved frie verdipapirfond er det forvaltningsselskapet som bestemmer hvilke aksjer og
andre aktiva som fondet skal kjøpe. Forvaltningsselskapets investeringsgrad følger blant
annet av vedtektene til verdipapirfondet. Kunden er bundet av de investeringsvalg som
forvaltningsselskapet tar. Ved en investeringskonto har kunden en større frihet til å
foreta sine investeringsvalg, siden kunden selv velger hvilke aksjer det skal investeres i,
og hvor mange aksjer det skal investeres i.
Ved investeringer i en investeringskonto kan kunden ikke benytte seg av reglene om
skjermingsfradrag, slik det er mulig ved investering i frie aksjefond og
kombinasjonsfond. Kunden må imidlertid eie aksjefondet over et årsskifte for å oppnå
fordelen av skjermingsfradraget for frie aksjefond og kombinasjonsfond. Frie
obligasjonsfond har i likhet med investeringskonto ikke skjermingsfradrag.
For verdipapirfond er det utsatt skatt for frie aksjefond og frie kombinasjonsfond.
Utbetaling fra frie obligasjonsfond beskattes årlig. Gjennom investeringskonto vil
kunden oppnå utsatt skatt både for aksjeinvesteringer, investeringer i obligasjoner samt
bankinnskudd. Kunden får altså utsatt skatt på alle aktiva i investeringskontoen.
Kunden kan altså reinvestere det utsatte skattebeløpet. Dette kan øke
avkastningspotensialet dersom kunden som investor lykkes med plasseringene sine.
Kunden får ikke fradrag for tap på en investeringskonto før midler trekkes ut av
kontoen.
På en investeringskonto kan kunden gå ut og inn av ulike aksjefond,
pengemarkedsfond, obligasjonsfond, kombinasjonsfond og enkeltaksjer uten å trekkes i
skatt for hver transaksjon, og som regel uten nye etableringsgebyr. Ved investering i nye
frie fond må det betales nye etableringsgebyrer.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
56
Dersom kunden går ut og inn av frie verdipapirfond, må det fremkomme av
selvangivelsen. Ved investeringskonto er rapporteringen som nevnt enklere ved at det
ikke rapporteres løpende gevinst og tap på kontoen.
Et argument mot investeringskonto har vært kostnadselementene. Selskapene har
imidlertid redusert kostnadene, og produktet er derfor konkurransedyktig i pris i
forhold til frie verdipapirfond.
Kunden har selvsagt ikke adgang til å bruke eventuell innsideinformasjon ved kjøp eller
salg i en investeringsportefølje. Det er bestemt at kunder som regnes som
primærinnsidere ikke har adgang til å benytte aksjer i utstederselskapet i
investeringsporteføljen.
Utbytte fra selskap i investeringskontoen, godskrives kundens. For verdipapirfond skal
vedtektene angi om mottatt utbytte fra investeringene skal utdeles til andelseierne eller
om utbytte skal reinvesteres av verdipapirfondet.
Kostnadselementene – og hvordan kostnadselementene påvirker
avkastningen
Kostnadsstrukturen for investeringskontoen har endret seg den senere tiden, og
investeringskonto er en kostnadsgunstig investeringsform. Noen selskaper har fjernet de
fleste gebyr, med unntak av forsikringspremien for forsikringselementet i ordningen.
Kunden må betale et årlig forvaltnings og administrasjonsgebyr til forsikringsselskapet
for å ha en investeringskonto. Det kommer i tillegg til de vanlige kostnadene ved
aksjeinvesteringer som kurtasje.
I tillegg til forvaltnings- og administrasjonskostnadene belastes det en premie for
forsikringsdekningen som er en integrert del av investeringskontoen. Normalt belastes
risikopremien to ganger i året. Premien avhenger av forsikringsverdi, forsikringstid og
alder. Forsikringsselskapene opplyser at en gjennomsnittspremie for selve
forsikringselement ved et 5 % risikoelement er årlig på cirka 0,04 % av saldo.
Kostnadselementene trekkes fra konto. Beløpet trekkes gjerne av den tilknyttede
bankkontoen som kunden har knyttet til investeringskontoen sin, men
forsikringsselskapet har etter avtalen med kunden rett til å realisere eiendeler for å
dekke risikopremien.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
57
Siden gebyr trekkes av kundens investeringskonto reduseres avkastningen med den
samme prosentsatsen som kostnadene utgjør. Kostnadsbelastningen reduserer
avkastningen ved at det er mindre tilgjengelig midler til å investere med. Er
risikopremien 0,04 % av sparesaldoen på kroner 1 000 000, trekkes kroner 400 årlig fra
investeringskontoen.
Hvilke skatteregler gjelder for investeringskonto?
Skattereglene for en investeringskonto kan oppsummeres slik:

Innbetalt beløp gir ikke skattefradrag.

Midlene inngår i formueskattsberegninger. For investeringskontoen settes
formuesverdien til gjenkjøpsverdien. Gjenkjøpsverdien er verdien av de
eiendeler som inngår i porteføljen, beregnet sluttkurs på børsdagen.
Forsikringselementet på 1 % eller 5 % av saldo medregnes ikke i formuesverdien
til kunden. Først når forsikringselementet utbetales sammen med sparesaldo,
medregnes forsikringselementet i formuen til de som mottar pengene.

Det er utsatt skatt på realisert gevinst. Man kan sitte med investeringen over flere
år uten å bli beskattet for verdiøkningen på fondsandelen.

Det er fradragsrett for realiserte tap. Investeringskontoen har fradragsrett for
realiserte tap; tapsfradraget kommer imidlertid først på utbetalingstidspunktet.

For investeringskontoen regnes et bytte av aksjer ikke som en realisasjon som
medfører skatt.

Investeringskonto kan ikke utnytte skjermingsfradraget ved gevinst- eller
tapsberegningen. Skjermingsfradrag kan bare brukes av personer som eier aksjer,
aksjefond eller kombinasjonsfond. Ved gevinstberegningen på slike aktiva
beskattes bare gevinst som overstiger en risikofri avkastning
(skjermingsfradraget).
Ett eksempel på dette er:
o
En person investerer 100 000 kroner i aksjer eller i et fritt aksjefond.
Avkastningen på investeringen i fondet/aksjen er 5 prosent.
Skjermingsrenten er 1,5 prosent. Kunden selger fondsandelen/aksjeposten
etter ett år. Da blir den skattepliktige gevinsten 3 500 kroner.
o
For investering i en investeringskonto med aksjer for kroner 100 000 med
en gevinst på 5 % - 5000 kroner, vil investor ikke få skjermingsfradrag.
Den skattemessige gevinsten blir 5 000 kroner.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
58
Tema 6.
Kombinasjonsfond
Hva er et kombinasjonsfond?
Med kombinasjonsfond menes et verdipapirfond som normalt har en aksjeeksponering
under 80 prosent, og med resterende beholdning investert i renteprodukter. Rentedelen
skiller et kombinasjonsfond fra et aksjefond. Skattereglene er like for de to
produktgruppene.
Gjennom en lavere aksjeeksponering og høyere renteeksponering i fondet vil
kombinasjonsfondene normalt ha lavere avkastningspotensial og lavere risiko enn
aksjefond.
Verdipapirfondenes forening har vedtatt bransjenormer for kombinasjonsfond.
Målsettingen med bransjenormene er å synliggjøre hovedelementer som skaper
ulikheter i risiko og avkastning fondene imellom. På den måten får kunden et bedre
grunnlag for å velge fond for egne investeringer og sammenligne prestasjoner mellom
ulike fond.
Kombinasjonsfond kategoriseres etter geografi, for eksempel norske kombinasjonsfond.
I tillegg er det en kategori for livssyklusfond. Som for aksjefond inndeles
kombinasjonsfond etter prinsippet om at det må være minst 5 like fond innenfor samme
kategori.
Kjennetegnene for de vanligste kategorier av kombinasjonsfond er:

Norske kombinasjonsfond plasserer normalt minst 80 % av forvaltningskapitalen
i det norske verdipapirmarkedet.

Internasjonale kombinasjonsfond har et internasjonalt mandat.

Livssyklusfond har en høy andel aksjer i en tidlig fase av fondets syklus, men
hvor rentedelen utgjør en stadig større andel av fondets portefølje etter hvert som
avtalt innløsningstidspunkt nærmer seg.

Andre kombinasjonsfond kan ikke klassifiseres i øvrige kategorier.
Bransjeeksponerte kombinasjonsfond tilhører denne kategorien.
Livssyklusfond – automatisk nedjustering av risiko
Livssyklusfond er spesielt tilpasset sparing til pensjon og avvikles automatisk etter et
avtalt antall år. På grunn av den lange tidshorisonten vil fondet derfor normalt ha en
høy aksjeandel de første årene, for så å redusere aksjeandelen etter hvert som en nærmer
seg forfall.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
59
Opptrappingen av den rentebærende andelen innebærer at andelseiernes aksjerisiko
gradvis reduseres. Dersom man får en kraftig nedgang i aksjemarkedet det siste året før
produktet forfaller, reduseres risikoen for å tape mye rett før kunden har planlagt å
bruke pengene..
La oss tenke oss et livssyklusfond med forfall i 2035. Fondet begynner med en
aksjeandel på 100 % som deretter trappes ned etter en på forhånd bestemt frekvens.
Året før forfall vil aksjeandelen være 10 %.
Fordelen med livssyklusfond er at aksjeandelen automatisk justeres ned når
tidshorisonten i fondet blir kortere. Kundene trenger altså ikke foreta seg noe selv for å
justere risikoprofilen på sine plasseringer når det nærmer seg at kunden skal bruke
midlene.
Kombinasjonsfond med fast fordeling mellom aksjer og renter
En rekke kombinasjonsfond har et definert, fast forhold mellom aksje- og
renteplasseringer. En kan for eksempel kjøpe kombinasjonsfond som har en fast
fordeling med 25 % i aksjer og 75 % i renter.
Med jevne mellomrom rebalanseres fondet. Dersom markedsendringer påvirker
forholdet mellom aksjer og renter, justeres andelene tilbake til avtalt fordeling. Fordelen
med dette er at kundene har en relativt forutsigbar risiko ved sine plasseringer ved at
forholdet mellom renter og aksjer er fast. Det blir også enklere å tenke helhet i
sparingen og ikke bare fokusere på at aksjene har falt.
Man kan også argumentere med at kundene gjennom rebalansering «tvinges» til å være
motsyklisk: Man tar gevinst når markedet stiger. Tilsvarende kjøpes andeler når
markedet faller. Denne investeringsstrategien kan gi meravkastning over tid.
Eksempel på rebalansering
La oss ta et eksempel for å illustrere effekten av rebalansering. Vi forenkler eksemplet
ved å se bort fra skatt i perioden:
En kunde har bestemt seg for å plassere kroner 100 000 i en portefølje som består av
innskudd og norske aksjefond med 50 % i hvert produkt, altså kroner 50 000 i innskudd
og kroner 50 000 i aksjefond.
Det første året stiger aksjefondet 34 %, mens innskuddet gir en rente på 6 %. Porteføljen
ser da slik ut etter ett år:
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
60
Innskudd kroner 50 000 x 1,06
= kroner 53 000
Aksjefond kroner 50 000 x 1,34
= kroner 67 000
Totalt
= kroner 120 000
=> 50/50 = kroner 60 000 i innskudd og kroner 60 000 i aksjefond.
Skal kunden tilbake til en fordeling med 50 % i hvert produkt må han selge kroner 7 000
i aksjefond og plassere i innskudd. Etter transaksjonen vil han da ha kroner 60 000 i
innskudd og kroner 60 000 i aksjefond.
I år to får kunden 5 % på sitt innskudd, men taper 15 % på aksjeplasseringen. Porteføljen
vil da se slik ut etter år to:
Innskudd kroner 60 000 x 1,05
= kroner 63 000
Aksjefond kroner 60 000 x 0,85
= kroner 51 000
Totalt
= kroner 114 000
=> 50/50 = kroner 57 000 i innskudd og kroner 57 000 i aksjefond.
For å komme tilbake til 50/50 må kunden nå kjøpe kr 6 000 i aksjefond og redusere
innskuddsandelen tilsvarende. Etter denne transaksjonen vil kunden ha kroner 57 000
plassert i hver produktgruppe.
Det er altså mulig for kunden å rebalansere porteføljen selv, men dette krever mer tid,
oversikt og kunnskap fra kundens side.
Kombinasjonsfond med aktiv allokering av renter og aksjer
De aktive allokeringsfondene forsøker å gi merverdi ved løpende og vurdere forholdet
mellom aksjer og renter. Dersom man er positiv til aksjemarkedet velger man en
overvekting i aksjer, mens dersom man er negativ til aksjemarkedet velger man en
undervekting. Forvalterne forsøker altså å time markedet for og dra nytte av
markedsbevegelser. Hvis forvalteren lykkes med sine valg, kan fondet få en
meravkastning sammenlignet med et fond som har en fast fordeling mellom renter og
aksjer.
Det er en risiko for at forvalter tar feil av retningen. En øket eksponering i
aksjemarkedet, kan resultere i større tap. Andre ganger når fondet ikke er fullt investert
i aksjemarkedet, risikerer man å gå glipp av meravkastningen i aksjemarkedet.
Kombinasjonsfond med en aktiv allokering vil dermed ha en høyere risiko enn fond
med en avtalt, fast fordeling. På samme måte som aktiv forvaltede aksjefond er mer
arbeidsintensive enn indeksfond, vil aktivt forvaltede kombinasjonsfond kreve mer
analyse og forvaltning enn kombinasjonsfond, med et fast forhold mellom renter og
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
61
aksjer. Av denne grunn vil ofte fond med et aktivt mandat ha et høyere
forvaltningshonorar enn fond med en statisk strategi.
Som vi har sett kan det være forskjeller på strategi og kostnader på ulike
kombinasjonsfond. Det viktigste valget kunden imidlertid må gjøre, er å velge hvilket
forhold man ønsker mellom aksjer og renter. Det vil normalt være betydelig større
forskjell mellom et fond med 25 % aksjeandel sammenlignet med et fond med 75 %
aksjeandel, enn forskjellen mellom fond med en aktiv eller passiv forvaltningsstrategi.
Enkelte kombinasjonsfond har i denne sammenhengen fått kritikk for at
forvaltningshonoraret har vært omtrent det samme om aksjeandelen har vært høy eller
lav. Dersom dette er tilfelle vil det da kunne være mer kostnadseffektivt for kundene å
kjøpe henholdsvis rentefond og aksjefond og foreta fordelingen selv, da rentefondene
normalt har et mye lavere forvaltningshonorar enn aksjefond.
Skatt på kombinasjonsfond
Aksjefond og kombinasjonsfond verdsettes til 100 prosent av børsverdi pr. 1. januar i
ligningsåret ved formuesbeskatningen.
Gevinst på aksjefond og kombinasjonsfond skattlegges først når andelseieren realiserer
andelene. Sammenlignet med for eksempel innskudd som beskattes på årlig basis,
oppnår andelseierne i aksjefond og kombinasjonsfond en skattekreditt.
Eksempel på rentesrente effekt av skattekreditt
Under følger et eksempel som viser rentesrente effekten av denne skattekreditten. I
eksempelet investerer en privatperson 100 000 kroner i enkeltaksjer og 100 000 kroner i
et aksjefond. I begge investeringene får investor en årlig avkastning på 10 % pro anno.
Gevinsten på enkeltaksjene realiseres ved utgangen av hvert kalenderår og reinvesteres
sammen med hovedstolen, mens aksjefondene beholdes til forfall, da realisasjon av
gevinster skjer i selve aksjefondet. Husk at kombinasjonsfond skattes som aksjefond, og
også får rentesrente effekt.
Siden aksjefondet i eksemplet ikke betaler skatt vil hele gevinsten reinvesteres, mens
privatpersonen som investerer i enkeltaksjer må betale 28 % skatt av gevinsten hvert år
og kan derfor kun reinvestere nettogevinsten.
Ut fra disse forutsetningene viser tabellen under hva den private investoren vil sitte
igjen med etter skatt etter 1, 2, 3, 4, 5, 10, 15, 20, 25 og 30 år.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
62
År
Enkeltaksjer
Aksjefond
0
100 000
100 000
1
107 200
107 200
2
114 918
115 120
3
123 193
123 832
4
132 062
133 415
5
141 571
143 957
10
200 423
214 749
15
283 741
328 762
20
401 694
512 380
25
568 682
808 099
30
805 088
1 284 357
Rentesrente effekten blir større desto lengre periode som vurderes.
Andelseierne av både aksjefond og kombinasjonsfond betaler 28 % skatt kun av den
realiserte kursgevinsten som overstiger skjermingsrenten.
Vi skal nå se hvordan skjermingsgrunnlaget for andeler for 100 000 kroner i et aksjefond
kjøpt i 2006 endrer seg de neste seks årene:
Skjermingsgrunnlag
Skjermingsrente
Før 31.12.2006
100 000
02.01.2007
102 100
2,1 %
02.01.2008
105 469
3,3 %
02.01.2009
109 477
3,8 %
02.01.2010
110 900
1,3 %
02.01.2011
112 675
1,6 %
02.01.2012
115 041
2,1 %
Samlet skjerming blir 15 041 kroner, eller 15 %.
Dersom andelene ble solgt i januar 2012 er en gevinst opp til 15 % skattefri. Gevinster
over 15 % beskattes med 28 %.
Vær oppmerksom på at dersom en andelseier selger andeler i fondet til en kurs der man
ikke kan benytte skjermingsfradraget fullt ut, går den delen av skjermingsfradraget som
ikke er brukt tapt.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
63
For vurdering av skjermingsfradrag praktiseres det vanlige FIFO-prinsippet (first in –
first out), slik at det er kursene og skjermingsfradraget på de først kjøpte andelen som
beregnes ved realisasjon av deler av en portefølje.
Tema 7.
Rentefond
7.1 og 7.2 Hva er et rentefond?
Lovverket inneholder ingen presise definisjoner av rentefond. Verdipapirfondenes
forening har derfor vedtatt en bransjestandard for rentefond. Bransjestandarden
definerer et rentefond som et verdipapirfond som etter vedtektene skal plassere penger i
andre verdipapirer enn egenkapitalinstrumenter. Rentefondene deles i tre grupper:
pengemarkedsfond, obligasjonsfond og «andre rentefond».
Formålet med denne standarden er å definere et skille mellom rentefond, ved å
synliggjøre hovedelementene som skaper ulikheter i risiko og avkastning rentefondene
imellom. På den måten får omverdenen et bedre grunnlag for å velge fond for egne
investeringer og sammenligne prestasjoner mellom ulike fond.
Standarden klargjør hvilke type investeringer ulike typer rentefond kan foreta utover de
krav og begrensninger som settes i lovverket. I tillegg fastsettes det kriterier som skal
legges til grunn ved klassifiseringen av de ulike rentefondene.
Standarden fastsetter opplysninger som skal inngå i informasjonsopplegget for
rentefond hos medlemsselskapene i Verdipapirfondenes forening. Dette sikrer kundene
daglig oppdatering av kursutviklingen på kursene.
Bransjestandarden gjelder for rentefondene til medlemmer og assosierte medlemmer i
Verdipapirfondenes forening. Medlemsselskapene er forpliktet til å følge denne
bransjestandarden, og overtredelse kan i verste fall resultere i eksklusjon fra foreningen.
Klassifisering av rentefond
Verdipapirfondenes forening har valgt ut syv kriterier ved klassifisering av rentefond.
Disse syv er alle risikofaktorer i et rentefond. Kriteriene er rentebinding på
enkeltpapirer, fondets rentefølsomhet, gjennomsnittlig løpetid, kredittkvalitet,
ansvarlige lån, valuta og FRN (Floating Rate Note). Hvert enkelt fond må definere
hvilke rammer de har for de ulike punktene, og dette avgjør hvilken klassifisering det
enkelte fondet får. Fondet må deretter holde seg innenfor de bestemmelsene som er gjort
for hvert enkelt av de syv punktene.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
64
Vi skal forklare hva som ligger i de syv kriteriene.
1) Rentebinding enkeltpapirer
Dette kriteriet regulerer hvor stor renterisiko det er mulig for fondet å ta i ett enkelt
papir. Renterisiko uttrykker muligheten for at fondet får en kursnedgang eller
kursoppgang på grunn av svinginger i pengemarkedsrenten. Dersom det generelle
rentenivået stiger vil verdien av papirer med fast rente reduseres, fordi papirene gir
lavere rente enn gjeldende markedsrente. Dermed vil også andeler i fond som har
plassert sine midler i rentebærende papirer reduseres i verdi, slik som
pengemarkedsfond, obligasjonsfond og kombinasjonsfond.
Derimot, dersom rentenivået synker vil slike fond stige i verdi, fordi de sitter på papirer
som betaler høyere rente enn den gjeldende markedsrenten.
2) Fondets rentefølsomhet
Ved å plassere langt, det vil si å binde renten over en lengre periode, påtar man seg en
renterisiko. Denne renterisikoen uttrykkes gjennom fondets rentefølsomhet.
Rentefølsomhet defineres som den prosentvise endringen i fondets kurs som følge av 1
prosentenhets endring i rentenivået på fondets plasseringer.
Dersom den effektive renten på alle papirer i fondet endret seg med ett prosentpoeng,
ville verdien av fondet få en kursendring som er like stor som rentefølsomheten. Ved
renteoppgang får man kursnedgang, mens en nedgang i renten vil gi en kursoppgang. For å
få denne motsatte effekten, uttrykkes rentefølsomheten som et negativt tall i
matematiske beregninger. For å beregne kursendringene brukes formelen
Rentefølsomhet * Renteendring = Kursendring
Eksempel på effekt av rentefølsomhet
Et fond har en rentefølsomhet på 3,0 og en gjennomsnittlig effektiv rente på 4 %.
Dersom den effektive renten (markedsrenten) på alle papirene i fondet over natten stiger
med ett prosentpoeng til et snitt på 5 % vil fondet falle 3 % i verdi. Husk at
rentefølsomheten gjør at kursendringen har motsatt effekt av renteendringen, og må
derfor uttrykkes som en negativ verdi ved matematiske oppsett.
Rentefølsomhet * Renteendring = Kursendring
=> - 3,0 * 1 % = - 3,0 %
Dersom den effektive renten hadde steget fra 4,0 % til 4,5 %, altså med 0,5 % poeng, ville
kursendringen vært - 3,0 * 0,5 % = - 1,5 %
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
65
Et rentefall på ett prosentpoeng til 3 %, ville gitt motsatt effekt. Dersom den effektive
renten på alle papirene i fondet over natten hadde falt med ett prosentpoeng til et snitt
på 3 % vil fondet stige 3 % i verdi.
Rentefølsomhet * Renteendring = Kursendring => - 3,0 * - 1 % = + 3,0 %
Dersom den effektive renten hadde falt fra 4,0 % til 3,5 %, altså med 0,5 % poeng, ville
kursendringen vært - 3,0 * - 0,5 % = + 1,5 %.
I eksemplene over har vi valgt å se bort fra alle andre forhold som kunne påvirket
kursen, som tillagt kupongrente, kostnader, etc.
Forvaltningsselskapene kan fastslå sine fonds rentefølsomhet etter ovennevnte
definisjon ved å beregne den prosentvise endringen i fondets kurs ved en oppjustering
på 1 prosentenhet av effektiv rente på alle sine plasseringer.
3) Fondets vektede gjennomsnittlige løpetid
Vektet gjennomsnittlig løpetid uttrykker veid gjennomsnittlig tid inntil konstantstrømmen
i samtlige av sertifikat- eller obligasjonslånene som inngår i porteføljen er tilbakebetalt.
Dette innebærer at det er endelig forfall (og ikke tidspunktet fram til neste
renteregulering), som skal legges til grunn ved den daglige kursberegningen.
Tilsvarende gjelder også ved investeringer i ansvarlige lån. For obligasjoner med
fortrinnsrett (OMF), som er rentepapirer med spesielt lav kredittrisiko, gjøres det unntak
fra dette kriteriet.
4) Kredittkvalitet
Kredittkvalitet er et viktig vurderingskriterium, fordi det er en risiko for at utsteder av
obligasjonslån ikke klarer å betjene sine lån, og i verste fall går konkurs. Papirene det
investeres i skal ha en rating fra minst ett internasjonalt anerkjent ratingbyrå, eller minst to
meglerhus. En rating på minimum BBB -, er minimumskravet til de fleste rentefondene og
kalles Investment Grade. Krav om rating gjelder ikke for papirer utstedt av offentlig sektor.
Bank of international settlements, som forkortes ”BIS”, har satt opp retningslinjer for
hvordan man skal risikovekte en låntaker. Skalaen går fra 0 til 1, hvor 0 er lavest. Staten er
vektet 0, kommuner og banker er vektet 0,2, dvs. 20 %, mens industriselskaper er vektet 1.
Denne BIS-vektingen gir begrensninger i enkelte fond. Et fond som for eksempel kan
plassere kun i 0,2 BIS-vektede papirer, kan da ikke investere i industripapirer.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
66
5) Ansvarlige lån
I finansnæringen er ansvarlige lån en betegnelse på lån hvor långiverne i låneavtalen har
akseptert å yte et usikret lån som står tilbake for «alminnelig» gjeld. En plassering i et
ansvarlig lån har således høyere risiko enn et vanlig lån, men mindre risiko enn
aksjekapital.
6) Valuta
Valutaelementet regulerer om et fond har anledning til å ta valutarisiko eller ikke, det
vil si om fondet kan plassere i papirer i en annen valuta enn den valutaen fondet er
denominert i. Et fond som er denominert i norske kroner, og som ikke har anledning til
å ta valutarisiko, kan altså ikke investere i et papir for eksempel i svenske kroner. Fond
med valutarisiko har høyere risiko enn et fond uten valutarisiko.
7) FRN (Floating Rate Note)
Floating Rate Note, som forkortes ”FRN”, er lån med renteregulering. Renten på lånet kan
reguleres i obligasjonslånets løpetid etter nærmere bestemte regler for hyppighet og
referanse. Referansen er ofte en pengemarkedsrente, NIBOR, og slike lån blir gjerne kalt
«floater», som indikerer at lånet har flytende rente. Ved slike lån er kredittrisikoen (risikoen
for at utsteder ikke gjør opp for seg) normalt lengre enn renterisikoen, i og med at renten
reguleres i lånets løpetid.
Klassifisering av pengemarkedsfond
Pengemarkedsfond har følgende tre kategorier:

Pengemarkedsfond med lav risiko

Pengemarkedsfond

Internasjonale pengemarkedsfond
Rammene for klassifiseringen av pengemarkedsfond er som følger:
Pengemarkedsfond
Pengemarkedsfond
med lav risiko
Rentebinding
Internasjonale
pengemarkedsfond
≤ 1 år
≤ 1 år
≤ 1 år
< 0,5
<1
<1
< 1 år
< 1,5 år
< 1,5 år
Min. BBB-
Min. BBB-
Min. BBB-
BIS-vekt 20 %
(5 % ventil)
(5 % ventil)
enkeltpapirer
Fondets
rentefølsomhet
Fondets vektede
gjennomsnittlige
løpetid
Kredittkvalitet
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
67
Ansvarlige lån
Ikke tillatt
Max 15 %
Max 15 %
Valuta
Kun NOK
Kun NOK
Kun fondets
denominerte valuta
FRN
Maks 25 %, maks.
Ingen restriksjon
Ingen restriksjon
3 år
utover maks.
utover maks.
kredittdurasjon
kredittdurasjon
Fond klassifisert som pengemarkedsfond med lav risiko har en lavere renterisiko enn
pengemarkedsfond og internasjonale pengemarkedsfond. Maksimal rentefølsomhet er 0,5 for
pengemarkedsfond med lav risiko mot 1,0 for de øvrige to fondsgruppene. Tilsvarende er
gjennomsnittlig vektet løpetid 1,0 mot 1,5 for de to øvrige gruppene. Det er også
strengere krav til kredittrisiko for pengemarkedsfond med lav risiko, og krav til at papirene
det plasseres i har en BIS-vekting på maksimum 20 %. Disse fondene har ikke anledning
til å plassere i ansvarlige lån. Dersom de plasserer i FRN, kan de maksimalt plassere
25 % av fondet, og maksimal løpetid er 3 år.
Forskjellen på pengemarkedsfond og internasjonale pengemarkedsfond er kun
valutaelementet, der Internasjonale pengemarkedsfond kan plassere i annen valuta enn
norske kroner.
Både pengemarkedsfond og internasjonale pengemarkedsfond kan ha inntil 5 % av
plasseringene i papirer som etter investeringstidspunktet er nedgradert til en lavere
rating enn BBB-. Dette kalles «5 % ventil».
Klassifisering av obligasjonsfond
Obligasjonsfond klassifiseres i følgende fem grupper:

Fond med forventet rentefølsomhet fra 0 til og med 2.

Fond med forventet rentefølsomhet over 2 til og med 4.

Fond med forventet rentefølsomhet over 4.

Internasjonale obligasjonsfond

Andre rentefond
Rammene for klassifiseringen av obligasjonsfond er som følger:
Obligasjons-
Obligasjons-
Obligasjons-
Internasjonale
Andre
fond 0-2
fond 2-4
fond 4 +
obligasjons-
rentefond
fond
Rentebinding
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
enkeltpapirer
restriksjoner
restriksjoner
restriksjoner
restriksjoner
restriksjoner
Fondets
<2
>2<4
>4
Ingen
Ingen
restriksjoner
restriksjoner
rentefølsomhet
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
68
Fondets vektede
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
gjennomsnittlige
restriksjoner
restriksjoner
restriksjoner
restriksjoner
restriksjoner
90 % i min.
90 % i min.
90 % i min.
90 % i min.
Ingen
BBB-
BBB-
BBB-
BBB-
restriksjoner
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
restriksjoner
restriksjoner
restriksjoner
restriksjoner
restriksjoner
Kun NOK
Kun NOK
Kun NOK
95 -105 %
Ingen
valutasikring
restriksjoner
løpetid
Kredittkvalitet
Ansvarlige lån
Valuta
FRN
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
restriksjoner
restriksjoner
restriksjoner
restriksjoner
restriksjoner
Det er primært lengden på obligasjonsfondene som Verdipapirfondenes forening legger
til grunn for sin klassifisering. Forskjellen på de tre gruppene av norske fond, 0 - 2, 2 – 4,
og 4 + er kun hvor stor fondets rentefølsomhet kan være. De andre kriteriene er
identiske. Internasjonale rentefond har ikke restriksjoner for renterisikoen, slik norske
fond har. I motsetning til norske fond, har internasjonale fond anledning til å ta noe
valutarisiko.
For gruppen «Andre rentefond» er det ingen restriksjoner på noen av de 7 kriteriene,
som gjør at disse fondene har større frihet til å ta risiko. «High yield-fond», som tar
svært høy kredittrisiko gjennom å kunne investere i papirer med lavere rating enn BBB -,
inngår i denne gruppen.
Hvilke kostnader påløper og hvordan påvirker kostnadene avkastning
Avkastningen i det enkelte fond påvirkes av kostnadene i fondene. De fleste
fondsforvaltere har gått bort fra tegnings- og innløsningsgebyrer, og det er da primært
forvaltningshonoraret som er forskjellig fra fond til fond. En del rentefond kombinerer
høye minstebeløp med lave forvaltningshonorarer.
Det er mulig å plassere i både pengemarkedsfond og obligasjonsfond for svært små
beløp, for eksempel gjennom månedlige spareavtaler.
I det profesjonelle obligasjonsmarkedet er det relativt høye minimumsbeløp for kjøp og
salg av sertifikater og obligasjoner i andrehåndsmarkedet, og rentefond blir dermed for
de fleste det eneste alternativet til plasseringer i rentemarkedet til akseptable kostnader
og risikospredning. I tillegg får man tilgang til kompetansen i rentemarkedet hos den
enkelte fondsforvalter.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
69
Skatt på rentefond
For rentefond er det lik skattemessig behandling for personlige andelseiere og
andelseiere som er aksjeselskap. I tillegg er hvert enkelt verdipapirfond et eget
skatteobjekt, der deler av inntekten beskattes i fondet.
Pengemarkedsfond og obligasjonsfond verdsettes til 100 prosent av børsverdi
pr. 1. januar i ligningsåret ved formuesbeskatningen.
Utbetalinger fra rentefond skattlegges med en flat skatt på 28 prosent. Den skattepliktige
inntekten består av renteinntekter, dvs. kupongrente og rente fra innskudd. I tillegg kommer
realiserte kursgevinster, mens realiserte kurstap trekkes fra sammen med fradragsberettigede
kostnader, som forvaltningshonorar.
Urealiserte kursgevinster på rentebærende verdipapirer i fondet kommer til beskatning hos
andelseierne først når andelene realiseres. Urealiserte tap kommer til fradrag når andelene
realiseres. Skattesatsen er også her 28 %.
Det er ikke noe skjermingsfradrag for rentefond.
7.3
Hva skiller sparing i rentefond fra sparing i bankinnskudd
Hovedgrunnen til at kunder ønsker å kjøpe rentefond i stedet for å plassere midlene
som innskudd i bank, er normalt meravkastningen ved å ta høyere renterisiko eller
kredittrisiko.
Meravkastning gjennom kredittrisiko oppnås ved å velge fond som aksepterer lavere
kredittkvalitet på papirene de investerer i. Kredittrisiko kan gi ekstra verdistigning.
Hvis det investeres i verdipapirene utstedt av private selskaper, gis høyere rente
nettopp fordi de ikke er like trygge som statsgaranterte utstedelser. Dette kalles
kredittrisiko, og gjør at avkastningen kan svinge mer enn for rentefond uten slike
investeringer. Økte muligheter for meravkastning medfører selvfølgelig høyere risiko,
som gjør at fondene også kan gi lavere avkastning enn trygge plasseringer.
Sammenlignet med innskudd i bank har rentefondene kredittrisiko, unntatt eventuelle
rentefond som kun er plassert i statspapirer. Rentefondene har ingen garanti fra
Banksikringsfondet.
Meravkastning gjennom renterisiko kan oppnås ved å velge «lange» papirer (med
høyere rentefølsomhet) fremfor «korte» renteplasseringer. Man forventer over tid en
høyere avkastning på de lange plasseringene.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
70
Rentefondene har en renterisiko, som gjør at fondet kan få en kursnedgang på grunn av
rentesvingninger - sammenlignet med innskudd med flytende rente.
Dersom vi sammenligner pengemarkedsfond med fastrenteinnskudd er begge
produktene utsatt for rentesvingninger. Ved fastrenteinnskudd kan en imidlertid velge å
sitte til forfall og ha forutsigbarhet for avkastningen i bindingsperioden, mens et
pengemarkedsfond ikke har noen forfallsdato, da papirene i fondet reinvesteres
fortløpende.
Den effektive renten, ofte også kalt ”yield”, uttrykker hvilken avkastning et
pengemarkedsfond vil gi kommende 12 måneder, forutsatt at rentenivået og fondets
rentefølsomhet ikke endrer seg i denne perioden. Effektiv rente på fondene er oppgitt
etter fradrag for forvaltningshonorar, og framgår i kursstatistikken i en rekke medier
som publiserer data om rentefond. På denne måten kan kundene lettere sammenligne
hvilken avkastning de vil få på fondene i en periode med uendret rente, sammenlignet
med hvilken rente de får på innskuddene.
Selv om man kan innløse rentefond på daglig basis, er det lavere likviditet på rentefond
sammenlignet med innskudd med flytende rente.
Tema 8.
Opphør for overgangsordningen for
IPA og nye regler for IPS
8.1
Overgangsordningen IPA er opphørt
Frem til 12. mai 2006 ble det gitt fradrag med inntil kroner 40 000 i skattepliktig inntekt
for innbetaling til individuelle pensjonsavtaler – forkortet IPA avtale. Innestående
midler er unntatt fra formuesskatt. Avkastningen på midlene i IPA avtalen blir ikke
skattlagt før den blir utbetalt. Utbetalingen blir beskattet som pensjon, slik at all
utbetaling inngår i grunnlaget for trygdeavgift og toppskatt. En IPA avtale skal benyttes
til utbetaling av alderspensjon. Bakgrunnen for avviklingen av IPA ordningen var at det
var innført en obligatorisk tjenestepensjonsordning (OTP-ordninger). I forbindelse med
avvikling av IPA ordningen ble det gitt overgangsregler for eksisterende avtaler.
Det ble fastsatt nærmere overgangsregler av Finansdepartementet i skatteforskriften
2. februar 2007.
Etter bortfallet av IPA reglene ble politikerne enig om å innføre en ny skattestimulert
individuell pensjonsspareordning, som kalles IPS, med virkning fra 2008. Den nye
pensjonsordningen skulle ha de samme skattereglene som den tidligere IPA ordningen.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
71
IPS loven gjaldt fra og med 2008. I forbindelse med vedtakelse av IPS loven i 2008 ble
det fastsatt ytterligere overgangsregler for eksisterende IPA avtaler.
Vi skal her se nærmere på de overgangsordningene som ble innført i 2006 til 2008.
Konsekvenser
Ikke adgang til innbetaling etter 1.1.2009
I samsvar med overgangsreglene kunne det innbetales på eksisterende IPA kontrakter
frem til 31. desember 2008, selv om selve skattefradraget opphørte 12. mai 2006.
Anledning til å spare til pensjon ved IPA uten skattefradrag falt altså bort fra og med
1.januar 2009.
Mulighet til å inngå nye avtaler
En av overgangsbestemmelsene som ble fastsatt var at en kunde skulle ha rett til å inngå
ny avtale på tilsvarende vilkår og med rett til samme ytelser som den eksisterende IPA
avtalen, uten å gi nye helseopplysninger. Det var ikke tilknyttet skattefradrag til en slik
ny avtale. Dersom kunden ønsket en ny avtale uten å gi nye helseopplysninger , måtte de
gi beskjed om dette innen 31. desember 2008.
Kunden hadde altså i 2008 valget mellom å inngå en ny IPS avtale med skattefradrag på
inntil kroner 15 000 pr år; eller inngå en ny IPA lignende avtale uten nye
helseopplysninger, med da uten skattefradrag.
Fra og med 2009 har kunder bare anledning til å investere i IPS avtaler, dersom ikke
nevnte overgangsregel var benyttet. Innbetalinger til en IPS avtale gir inntektsfradrag på
inntil kroner 15 000. Avkastningen skattlegges først ved utbetaling og hele utbetalingen
skattlegges som pensjon. Innestående midler er unntatt fra formuesskatt.
Mulighet til gjenkjøp frem til 31.12.2010
Det var frem til 12. mai 2006 ikke adgang til å gjenkjøpe en IPA. Sparepengene var
følgelig bundet frem til pensjonsalder.
Den 2. februar 2007 kom det imidlertid overgangsregler for IPA som forandret dette.
Overgangsreglene ga kundene en rett til å få utbetalt pengene dersom innestående saldo
på kontrakten utgjorde mindre enn 1,5 ganger grunnbeløpet; det vil si kroner 94 338
pr. 31. desember 2006. Fristen kunden hadde for å fremme krav på utbetaling var
31. desember 2010. Engangsutbetalingen ble beskattet som personinntekt.
Forsikringsselskapet hadde plikt til å varsle kunden skriftlig om retten til å kreve
utbetaling.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
72
Siden det belastes årlige kostnader til administrasjon, var det hensiktsmessig å åpne for
utbetaling av IPA avtaler med relativt lavt oppsparte beløp, slik at kostnadene ikke
oversteg avkastningen.
Kundene har fått forsikringsbevis eller pensjonskapitalbevis
Overgangsreglene fastsatte at kunden skulle få oversendt et forsikringsbevis eller
pensjonskapitalbevis fra forsikringsselskapet. Dokumentet viser kundens oppsparte
rettigheter, og skulle utestedes senest 31. desember 2008.
Opprinnelig IPA vilkår opprettholdes
Kunder med IPA avtaler har rett til utbetaling i samsvar med de opprinnelige
avtalevilkår som gjaldt ved inngåelse av IPA avtalen. Pensjonsalderen er 64 år , med
mindre det er avtalt en høyere pensjonsalder. Ytelsesperioden må være minst 10 år.
Kunden vil altså ha allerede opptjente rettigheter i behold, og rett til utbetaling av
pensjon ved nådd pensjonsalder.
Mulighet til å disponere IPA midlene
Selv om adgangen til å innbetale penger på en IPA avtale opphørte fra og med
1. januar 2009, har kunden visse muligheter til å disponere midlene sine.
For det første kan kunden fortsatt bytte mellom Unit Link og garantert forvaltning. I
forkant av et slikt bytte må det undersøkes blant annet hvilken betydning et bytte har
for kundens garanterte rente og overskuddet ved en garantert forvaltning.
For det andre kan kunder flytte pensjonspengene sine til et annet forsikringsselskap,
dersom kunden ønsker det.
For det tredje er det åpnet for at IPA avtaler kan slås sammen med andre kontrakter som
kunden har. Et eksempel på det er at en IPA avtale kan slås sammen med
pensjonskapitalen i en IPS avtale. Forutsetningen for en sammenslåing er at kundens
penger forvaltes på samme måte, for eksempel kontrakter der kunden har
investeringsvalget. Ved en sammenslåing kan kunden spare administrasjonskostnader.
For det fjerde kan en kunde med en IPA avtale oppnevne og endre begunstigede.
8.2
Nye regler for IPS
IPS loven måtte tilpasses fleksibelt uttak av alderspensjon da folketrygden ble omlagt.
Endringen skulle gi personer en reell valgmulighet til å koordinere uttak fra både
private pensjoner og tjenestepensjoner fra 62 år. Reglene trådte i kraft 1. januar 2011
parallelt med pensjonsreformen.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
73
Informasjonsplikt overfor kunden
Kundens valg av tidspunkt for uttak av alderspensjon og om uttak av alderspensjon skal
kombineres med videre arbeid, er en viktig beslutning for kunden. Det er derfor viktig
med god informasjon om økonomiske konsekvenser før disse beslutningene tas. Dersom
kunden velger å vente med uttak av alderspensjon, vil dette føre til høyere årlige ytelser
fordi ytelsene skal fordeles på færre antall år.
Etter de nye reglene har selskapene plikt til å informere kundene om økonomiske
konsekvenser av tidlig uttak av pensjon. Kundene skal gis relevante eksempler på ulike
innskuddsnivåer og antatt alderspensjonskapital minimum ved 62 år og 67 år . De skal
også ha informasjon om usikkerheten i beregningsforutsetningene. Kundenes
informasjonsbehov om uttak av alderspensjon er ivaretatt i IPS loven § 1-6 og § 2-1.
Fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år
Lovendringen innebærer valgfritt tidspunkt for uttak av alderspensjon fra 62 år. Retten
til å velge uttakstidspunkt innebærer også en rett til å utsette uttak av pensjon.
I IPS lovens § 2-2 fastsettes det en grense for hvor lenge kunden kan spare opp
alderspensjon i en IPS avtale. Grensen er satt til 75 år. Dette er fordi kunden skal sikres
en utbetaling som hun selv kan nyte godt av.
Fleksibiliteten medfører også at kunden har en valgfrihet til et samtidig uttak fra
folketrygden. Det kan ikke stilles som vilkår at det må tas ut alderspensjon fra
folketrygden samtidig med utbetaling av pensjon fra IPS ordningen.
Personer som har en lavere særaldersgrense i sin tjenestepensjonsordning har mulighet
til å starte utbetalingen fra IPS avtalen sin fra samme tidspunkt.
Ytterligere mulighet til å slå sammen pensjonskapitalbevis
Pensjonskapitalbevis etter IPS loven kan flyttes og slås sammen med kundens
pensjonskapitalbevis. Bakgrunnen for dette er å sikre en mer kostnadseffektiv
forvaltning av kapitalen.
Fleksibilitet i graden av pensjonsuttak
Et viktig punkt i de nye reglene er at den enkelte selv bestemmer hvor stor del av
pensjonsytelsen som skal tas ut årlig.
I IPS loven § 2-4 fremgår det at forsikringsselskapet ikke kan stille som vilkår at kunden
ikke har heltids- eller deltidsstilling. Bakgrunnen for regelen er at kunden skal ha en
reell mulighet til å kombinere uttak av pensjon med lønn.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
74
Ved uttak av alderspensjon skal arbeidstakeren gi forsikringsselskapet beskjed om når
pensjonen skal utbetales og uttaksgrad, jamfør § 2-5.
Utbetalingstid
Utbetalingsperioden er minimum 10 år. Utbetalingen kan ikke avsluttes før tidligst fylte
77 år.
Dersom en kunde starter utbetaling ved 70 år, vil utbetalingen avsluttes tidligst ved
fylte 80 år. Hvis kunden velger å starte utbetalingen fra 62 år, må utbetalingen vare
minst til fylte 77 år.
Både forsikringsselskapet og kunden kan kreve at utbetalingstiden settes ned til det
antall år som er nødvendig for at årlige pensjonsytelser minst utgjør om lag 20% av
grunnbeløpet. Det kan medføre at utbetalingen kan avsluttes før fylte 77 år.
Beskatning
Beskatningen for pensjonister ble endret for å stimulere flere til å fortsette å arbeide. En
av endringene var at trygdeavgiften på pensjonsutbetalinger økte fra 3 % til 4,7 %. IPS
beskattes som pensjonsinntekt av hele beløpet som utbetales. Endringen av skatt på
pensjonsutbetalinger medførte etter Finansdepartementets beregning, at 59 % av
alderspensjonistene fikk en skattelettelse. Grensen for skattelette eller skatteskjerpelse
ved pensjon ble anslått ved en skattbar brutto inntekt på rundt kroner 300 000.
Sammensatt rådgivningsprosess
Når trygdeavgiften fra 1. januar 2010 er økt med 1,7 %, må man i større grad enn
tidligere foreta individuelle vurderinger overfor kunden. Etter forsikringsavtaleloven
skal kundens forsikringsbehov vurderes. Det må foretas en avveining i forhold til den
enkelte kunde om det lønner seg å tegne en IPS forsikring, både generelt og i forhold til
andre produkter.
Ved en totalvurdering er argumenter for en IPS tegning blant annet:

Fordelen ved skattefradraget på inntil kroner 15 000.

Unntatt formuesbeskatning.

Ikke skatt på avkastningen. Der kundens investering sammenlignes med
investering i ett fritt aksjefond, må skattefordelen ved skjermingsfradraget for
frie aksjefond trekkes inn. Muligheten til å benytte skjermingsfradraget kan
medføre at frie aksjefond får mindre skattebelastning samlet sett, enn en ved en
IPS avtale.

Ikke skatt ved fondsbytte. Ikke tilsvarende fordel ved aksjefond da innløsning av
fondsandeler regnes som en realisasjon.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
75

Muligheter for tilleggsdekninger med skattefradrag som for eksempel
uføredekning.
Ved en totalvurdering er argumenter mot en IPS tegning blant annet:

Både innskutt kapital og avkastningen beskattes som personinntekt ved
utbetaling.

Samlede pensjonsutbetalinger ut over kroner 300 000 medfører en økt
skattebelastning, og det bør utvises særlig varsomhet hvis IPS avtaler vurderes.
Oppsummert medfører den endrede skatteomleggingen for pensjonister, at det må
foretas en individuell vurdering av om IPS er et hensiktsmessig investeringsalternativ
for kunden, sammenlignet med andre produkter.
Tema 9.
Hvordan anvende etikk i praksis,
med spesiell vekt på Navigasjonshjulet
Innledning
Til Oppdateringsprøven 2012 skal du vise at du kan anvende etikk i praksis. Det er
heftet ”Mot og tillit” som angir pensum. Du vil først og fremst testes i det fagstoffet som
ligger på kunnskapsnivå 3, anvendelse, men det forutsettes at du også er fortrolig med
det øvrige materialet.
Under finner du fire eksempler på hva det vil si å anvende etikk. I de tre første har vi
tatt for oss situasjoner som aktualiserer temaene tilbakemeldinger, profesjonell adferd
og Navigasjonshjulet, ettersom disse tre temaene er vektlagt spesielt i fagplanen for
Oppdateringsprøven 2012. I det fjerde eksempelet viser vi at det kan variere fra
situasjon til situasjon hvilke etiske verktøy det er relevant å bruke.
Blindpunkt og tilbakemeldinger
For noen måneder siden fikk jeg en ny kollega. Hun er finansiell rådgiver og heter
Nina. For meg ser det ut som at hun har funnet seg godt til rette, og hun har allerede
oppnådd gode salgsresultater.
For noen dager siden skulle jeg hente noen brosjyrer som ligger like ved der Nina sitter.
Jeg så henne ikke, men hørte stemmen hennes. Jeg skjønte at hun satt i kundemøte , og at
det var snakk om plassering. Kunden hadde tydeligvis en god del penger stående på en
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
76
konto, uten å ha noe bevisst forhold til det. Det var derfor fint at de tok en gjennomgang
nå.
Kunden ble sittende å tenke litt. Jeg hørte at han bladde i papirene han hadde fått. ”Uff,
dette var vanskelig”, sa han. ”Hva ville du gjort hvis du var meg?”
”Jeg ville helt klart valgt løsning A”, svarte Nina. ”Det betyr litt større risiko for deg,
men en må jo satse litt for å vinne noe!”
Dette reagerte jeg på! Det er betydelig risiko forbundet med løsning A, men sånn som
Nina fremstilte det, hørtes det ut som at risikoen var nærmest ubetydelig. Selv ville jeg
absolutt ikke ha foreslått dette! Anbefalte Nina produkt A fordi det gir god inntjening,
eller fordi hun ikke visste hvor stor risiko det innebærer for kunden?
Skulle jeg gripe inn i kundemøtet? Eller la være å gjøre noe i det hele tatt? Kanskje visste
Nina at kunden var villig til å ta en slik risiko? Jeg hadde ikke rukket å bestemme meg
før jeg hørte kunden si at han ville tenke over saken hjemme, i fred og ro.
Etterpå gikk jeg inn til Nina. Jeg forklarte at jeg hadde hørt henne foreslå løsning A, og
fortalte hvordan jeg så på det. Hun syntes nok at det var litt flaut, men tok det tross alt
ganske pent.
Dagen etter tok Nina kontakt med meg. Hun hadde lest seg opp på produktet, snakket
med lederen sin og fått bekreftet det jeg fortalte henne i går. Nå forsto hun at hun ha dde
hatt et blindpunkt. Hun hadde rett og slett ikke visst hvor stor risiko det var forbundet
med produktet. Det som var velkjent for oss andre som har jobbet her en stund, hadde
altså vært ukjent for henne.
Nina hadde allerede snakket med kunden sin, og hun takket meg for at jeg tok opp
saken med henne direkte, i stedet for å gå til lederen først. Nå er jeg utrolig glad for at
jeg tok mot til meg og sa fra! Siden Ninas blindpunkt ble avdekket nå, kunne kunden få
den informasjonen han trengte i tide til å ta en god beslutning. Med det forhindret vi
også at flere kunder kunne ha fått villedende informasjon.
Tillit på spill
Jeg har nettopp vært i møte med en misfornøyd kunde. Han plasserte penger i et av
produktene våre for noen år siden. Den gangen hadde vi bare positiv erfaring med
produktet, men siden har utviklingen vært preget av uroen i markedet.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
77
Kunden har så langt bare tapt på investeringen og klandrer den forrige rådgiveren sin
for det: ”Hun opptrådte helt klart som en selger – ikke som en rådgiver”. Nå har han
bestemt seg for å trekke seg ut av avtalen.
Det er snakk om et solid plasseringsprodukt, og jeg ville ganske sikkert ha foreslått
akkurat det samme dersom jeg hadde hatt kundeansvaret den gangen. Men hvis det er
én ting jeg skal peke på, så er det at den forrige rådgiveren burde ha forberedt kunden
på at det går litt opp og ned. Det er jo nettopp den risikoen som gir mulighet for god
avkastning over tid! Det er kanskje innlysende for oss som jobber med dette til daglig,
men en kan ikke ta for gitt at kunden forstår det. Det er ofte et betydelig kunnskapsgap
mellom kundene våre og oss, akkurat som i forholdet mellom en klient og en
profesjonsutøver.
Men det er ikke alltid nok å gjøre ting etter boka. Man må også ta hensyn til hvordan det
ser ut for andre. Det hjelper jo ikke at jeg vet at det er rett hvis kunden er overbevist om
at det er galt! Jeg pleier derfor også å se for meg andres reaksjon på det jeg er i ferd med
å gjøre. Det betyr selvfølgelig ikke at vi alltid skal gi etter for forventninger utenfra, men
det fungerer som en påminnelse om å ivareta bransjens, yrkesgruppens og selskapets
troverdighet.
Kunden er stresset over den negative utviklingen og vil avslutte avtalen. Alle slike
langsiktige plasseringsavtaler er viktige for oss, så jeg håper selvsagt at han
ombestemmer seg. Det er likevel ingen interessekonflikt her, for jeg tror også kunden vil
være tjent med å opprettholde avtalen. Hvis han trekker seg ut nå, må han betale et
gebyr. Lar han derimot pengene stå noen år til, slipper han gebyret og øker sjansen for å
komme ut av plasseringen med et godt resultat.
Likevel – det var tydelig at kunden hadde mistet tilliten til oss. Så hva kunne jeg gjøre?
”Jeg skjønner at du er frustrert”, sa jeg. ”La oss kikke nærmere på dette. Jeg er sikker på
at vi sammen finner en god løsning. Vil du ha en kopp kaffe?”
Kunden var mye roligere da han gikk enn da han kom. Det vil nok ta tid å gjenvinne
tilliten, men alt i alt tror jeg dagens møte var en god start.
Bekymret kunde
Tidligere i dag ble jeg ringt opp av en kunde. Han var tydelig ute av seg og forklarte at
datteren på 18 år ikke hadde vært hjemme på to døgn. Foreldrene hadde ringt alle
venninnene hennes, men ingen visste noe. Faren ba meg derfor sjekke om datteren
hadde brukt bankkortet sitt de siste to dagene, i håp om å spore henne opp.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
78
Datteren er også en av kundene mine, så den informasjonen faren ba meg om var helt
klart taushetsbelagt. Jeg var likevel usikker på hva jeg skulle gjøre. Jeg sa derfor at jeg
ville ringe tilbake.
Skal jeg eller skal jeg ikke gi faren de opplysningene han ber om? Nå tar jeg fram
Navigasjonshjulet!
Det er helt klart ulovlig å oppgi taushetsbelagt informasjon. Men taushetsplikten er der
for å beskytte kunden, og i dette eksempelet ser det ut som at det ikke er til beste for
kunden å overholde den. Tenk om hun er i fare og trenger hjelp!
Når det er sagt, er taushetsplikten så viktig for oss som jobber i finansbransjen, at det å
bryte den oppfattes som uprofesjonelt. Ut fra identitetshensyn bør jeg derfor ikke oppgi
den informasjonen faren ber om.
Ut fra et moralsk ståsted ser det annerledes ut: Hvis det å informere faren om
kontobevegelsene kan hjelpe jenta, er det helt klart moralsk riktig å bryte
taushetsplikten.
Hva så med omdømmet? Hvis det blir kjent at en rådgiver har brutt taushetsplikten, kan
det definitivt svekke bedriftens omdømme. Det kan også svekke omdømmet til
yrkesgruppen finansielle rådgivere som helhet.
Spørsmålet om hva som er lønnsomt er ikke egentlig relevant her, så den økonomiske
vurderingen hopper jeg over.
Så til etikken: Taushetsplikten gjelder i alle kundeforhold, uavhengig av om det er
foreldre som ber om informasjon. Den moralsk relevante egenskapen når det gjelder
taushetsplikt er at kunden er over 18 år. Da har det ikke noe å si om den som ønsker
opplysninger er kundens far, nabo eller arbeidsgiver.
Men én ting gjør denne saken spesiell: Denne kunden kan være i fare, og det er en
moralsk relevant egenskap som skiller denne saken fra andre. Ut fra likhetsprinsippet er
det altså greit å gjøre unntak fra regelen her, og gi faren opplysninger som jeg ellers ikke
ville ha oppgitt.
Moralsk sett er det riktig å gi faren den informasjonen han ber om. Det kan også
begrunnes på saklig måte gjennom likhetsprinsippet. Jeg mener likevel at
omdømmerisikoen ved å bryte taushetsplikten er for stor. Når jeg ringer tilbake til faren,
vil jeg derfor forklare at jeg ikke kan bidra med opplysninger om datterens kortbruk. Jeg
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
79
vil heller foreslå at han kontakter politiet, og så forsikre han om at jeg vil bistå politiet
etter beste evne dersom det skulle bli aktuelt.
Sparing for fremtiden
En av kundene mine har nylig mistet moren sin og ønsket råd om plassering av arven.
Hun var spesielt interessert i å høre mer om produkt A, ettersom en av venninnene
hennes hadde anbefalt det. Produkt A gir god inntjening for oss, så dette var lovende! Vi
avtalte et møte dagen etter.
Jeg kjente ikke kunden så godt fra før, så det var naturlig å begynne møtet med å sette
seg inn i den økonomiske situasjonen og høre litt om fremtidsplanene. Da kom det fram
at målet med plasseringen var å hjelpe de to barna med boligkjøp om fem til ti års tid.
Kunden ønsket så god avkastning som mulig, fortalte hun. Derfor ønsket hun å
investere i produkt A.
Det jeg vet, og som tydeligvis lå i hennes blindpunkt, er at produkt A innebærer høy
risiko for kunden. Hvis jeg var i hennes sted, ville jeg heller ha opprettet
boligsparingsavtaler på barnas vegne. Den løsningen er på langt nær så lønnsom for
bedriften, men bedre tilpasset målet med plasseringen. Her var det altså snakk om en
interessekonflikt.
I dette møtet hadde jeg helt klart et kunnskapsovertak. Jeg visste noe kunden ikke visste
– at hun ikke ville vært tjent med å investere i produkt A, og at det fantes et bedre
alternativ.
Med ansvar for bedriftens inntjening, var det fristende å gi kunden det hun ba om. Men
etter å ha testet den muligheten opp mot offentlighetsprinsippet, forsto jeg at jeg ikke
ville vært bekvem med at det ble kjent for kolleger eller andre at jeg hadde o pprettet
løsning A uten komme med motforestillinger eller legge fram alternative forslag. Som
finansiell rådgiver er det jo mitt ansvar å bruke den kunnskapen jeg har til beste for
kunden, ikke motsatt!
Jeg går av med pensjon i løpet av året, så det spiller ikke så stor rolle hva slags inntrykk
kunden har av meg som rådgiver. Men hvis kunden skulle bli skuffet over innsatsen
min, vet jeg at det sannsynligvis vil prege det bildet hun har av finansielle rådgivere
generelt. Jeg prøver derfor å opptre som en god representant for yrkesgruppen.
Kollegene mine og jeg har jobbet hardt for å styrke kundenes tillit, og jeg vet at én
negativ opplevelse kan være nok til å svekke den.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
80
Avslutning
I årets oppdateringsprøve er det praktisk etikkompetanse du skal prøves i. Her har vi
forklart hva det vil si gjennom fire eksempler.
Det å lese er en viktig del av forberedelsene, men ikke nok. For å bli fortrolig med å
bruke fagstoffet i konkrete situasjoner kreves dessuten praktisk trening.
Grip også de mulighetene du har til å reflektere over situasjoner som oppstår i
arbeidshverdagen sammen med andre rådgivere, enten det er over en kaffe eller på et
avdelingsmøte. Det gir relevant og verdifull trening.
Artiklene under er hentet fra Ajour og inngår som fagstoff:
Ikke snill, men klok
ETIKK: Etikk er ikke en konkurranse i snillhet. En uklok handling kan like gjerne
springe ut av et ønske om å være snill som et forsøk på å være slem.
”Skal dere lære finansielle rådgivere å bli snille, nå?” Jeg fikk replikken slengt over
bordet fra en journalist som hadde fått greie på at jeg og mine kollegaer i ACTIVA
Humanistisk Akademi har utarbeidet pensum og fagplan for etikkdelen på
autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere. Svaret er nei!
La det være sagt med en gang: Etikk er ikke en konkurranse i snillhet. En uklok
handling kan like gjerne springe ut av et ønske om å være snill som et forsøk på å være
slem. Etikk dreier seg om å begrunne sine oppfatninger og handlinger på en saklig og
systematisk måte. Etikk er på mange måter systematikk.
Kloke vurderinger
Når finansielle rådgivere har etikk som en del av sin autorisasjonstest er ikke det fordi
de skal hjernevaskes på en slik måte at de aldri blir fristet til å gjøre noe galt. Enkelte
mener at god praksis kan sikres gjennom detaljerte regelverk, men slike regelverk vil bli
så omfattende at de i praksis er ubrukelige. Når finansielle rådgivere skal styrke sin
kompetanse i etikk, innebærer det at de skal kunne mer enn bare å støtte seg til et
regelverk: De skal selv bli i stand til å vurdere en situasjon på en saklig måte og selv å
foreta kloke vurderinger i de situasjoner der hensyn står mot hverandre.
Vanens makt
”Slik har vi alltid gjort det hos oss”. En utbredt måte å begrunne sine handlinger på er å
vise til en tradisjon eller en vane. Men dette er strengt tatt ingen begrunnelse. Det er en
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
81
beskrivelse. Det kan være sant at vi alltid har gjort det slik hos oss, men det begrunner
ingenting. Kanskje var det greit å gjøre det tidligere, men det er det ikke lenger – eller
kanskje var det aldri greit.
Våre oppfatninger om rett og galt er noe vi overtar fra de menneskene rundt oss som vi
ser opp til. Jeg tror alle mennesker har noen de ser opp til, mer eller mindre bevisst, og
alle har nok også noen som ser opp til seg. Vi påvirker hverandre ikke utelukkende
gjennom konsekvenser av våre handlinger, men også gjennom det faktum at det er jeg
eller du som utfører nettopp denne handlingen. Jeg ser opp til Anne, derfor blir det
Anne gjør litt riktig fordi det nettopp er hun som gjør det.
Etikk som metode
Etikk er et fag eller en metodikk som skiller seg fra moral på flere måter: Det kan læres i
tradisjonell forstand, og det dette faget setter oss i stand til, er å utfordre de
oppfatningene om rett og galt vi ofte stilltiende overtar fra hverandre uten egentlig å
vurdere holdbarheten av dem. Selv om etikk i dag ofte identifiseres med etiske
regelverk som sier noe om hva en bør og ikke bør gjøre i gitte situasjoner, er det en
annen betydning av etikk som står langt mer sentralt: Det er en metodikk den enkelte
kan anvende for selv å finne frem til hva som er den beste handlingen i en gitt situasjon.
Etiske prinsipper
I autorisasjonstesten for finansielle rådgivere er det to etiske prinsipper som står
sentralt: Det formelle likhetsprinsippet og offentlighetsprisnippet. Likhetsprinsippet
fremhever at like tilfeller skal behandles likt, og at forskjellsbehandling krever at du kan
vise til at det er en relevant forskjell mellom en situasjon og en annen om du skal
forskjellsbehandle dem. Om man i utgangspunktet mener at et bestemt produkt er et
godt produkt som mennesker vil kunne ha glede av, men samtidig mener at enkelte ikke
bør kjøpe det, så bør man kunne begrunne det ved å vise til hva den relevante
forskjellen er mellom disse. Alder kan noen ganger utgjøre en relevant forskjell, men
ikke alltid.
Det er et helt grunnleggende prinsipp som utgjør et fundament for etikken: myndige
mennesker som er ved sine fulle fem må få lov til å styre seg selv – de må til og med få
lov til å gjøre noe dumt, hvis det er det de ønsker. Samtidig er det en viktig kjøreregel
for en finansiell rådgiver at hun eller han skal sette hensynet til kunden først – foran
hensynet til seg selv, foran hensynet til banken. Men det å sette hensynet til kunden
først ville for eksempel kunne være å la kunder som både forstår et produkt og også
ønsker å kjøpe det faktisk få lov til det, helt uavhengig av hvor gamle de er.
”Er du bekvem om det du nå er i ferd med å gjøre blir offentlig kjent?”
Offentlighetsprinsippet er et annet etisk prinsipp som står sentralt i denne
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
82
autorisasjonstesten. Det er et spørsmål om hvorvidt du kan være bekjent av det du gjør,
om du kan stå for det. Om en selger opplever at hun er i ferd med å selge et produkt til
en kunde som strengt tatt ikke forstår dette produktet, så kan det i praksis være slik at
hun lurer vedkommende. Da må hun stille seg selv spørsmålet: Hva om dette blir kjent?
Kan jeg stå for det?
Tillit
Vår målsetning med etikkdelen av autorisasjonstesten for finansielle rådgivere er å
styrke rådgivernes evne til å bruke etikken som et verktøy til å redegjøre for sine valg og
beslutninger. Det er en nødvendig kompetanse for å bygge tillit mellom rådgiver og
kunde. Men det kommer ikke av seg selv. Det krever øvelse.
Tillit i hardt vær
Hva kan vi lære av avsløringene om Adecco helse – bemanningsselskapet som har
begått en rekke brudd på arbeidsmiljøloven? Hvilket ansvar har enkeltfirmaer og
enkeltindivider for bransjens omdømme som helhet?
Bemanningsselskapet Adecco var ute i hardt vær her om dagen etter at det ble avdekket
en rekke brudd på arbeidsmiljøloven i Adecco helse. Det var snakk om at ansatte har
jobbet 80-90 timer i uka, med en lønn som ligger under tariff. Det var uklart om de
ansatte hadde mottatt overtidsbetaling, og det ble bekreftet at de ikke hadde fått
kompensasjon for å jobbe på kveldstid eller i helger. Det ble dessuten reist spørsmål om
de dårlige arbeidsforholdene kan ha svekket kvaliteten på bedriftens omsorgstjenester.
En rekke kommuner avbrøt samarbeidet de hadde med Adecco.
På spørsmål om hvordan den aktuelle saken ville påvirke Adeccos posisjon i Norden,
svarte Adeccos toppsjef i Sveits, Patrick de Maeseneire følgende på spørsmål fra
pressen: ”Når det gjelder driften vår i Norden, har vi ikke økonomiske problemer.
Oppdragene for det offentlige er bare en liten del av vår økonomiske virksomhet, og
hvis jeg ser utviklingen uke for uke i Norge, taper vi ikke penger i det hele tatt.”
En økonomisk vurdering
Erfaringen på kort sikt var altså at Adecco ikke tapte penger på saken. Vil dette stille seg
annerledes dersom vi ser på den økonomiske utviklingen over tid? Sannsynligvis, for
Adecco har mistet avtaler med det offentlige som tilsvarer flere hundretalls millioner.
Selv om vi supplerer svaret med en langsiktig lønnsomhetsvurdering, er toppsjefens
svar like fullt en ren økonomisk vurdering. Spørsmålet om saken vil påvirke Adeccos
posisjon i Norden, dreier seg imidlertid om mye mer enn økonomi. I henhold til
Navigasjonshjulet er det en rekke spørsmål som er av grunnleggende betydning for en
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
83
virksomhet. Hva med Adeccos omdømme? Påvirkes det av en sak som denne? Opplagt,
men det valgte toppsjefen å la være å si noe om.
Svekket tillit
Etter så mye negativ omtale, er det sannsynlig at folk vil assosiere Adecco med dårlige
arbeidsforhold i lang tid framover. Selskapet hadde tillit i befolkningen, men hva
forbinder folk selskapet med etter alle avsløringene? Uforsvarlig personalpolitikk og
helsetjenester som ikke holder mål?
Tilliten til et selskap kan rase på et øyeblikk. Det gjelder for alle virksomheter, også i
finansbransjen. For noen år tilbake var det en del oppmerksomhet knyttet til at ansatte i
finansbedrifter opptrådte som selgere, selv om de brukte tittelen ”rådgiver”. Det førte til
svekket tillit.
Konsernsjefen for Adecco i Norge, Anders Øwre-Johnsen, lovte de ansatte minimum
tarifflønn og etterbetaling av manglende kompensasjon for overtid, kvelds- og
helgearbeid. Det var vel og bra, men skaden hadde allerede skjedd. Det å vinne folks
tillit er tidkrevende arbeid. Det å gjenvinne tilliten når den først er tapt, krever enda
mer.
Del og helhet
Til dette kan Adecco innvende at det kun var en liten gren av selskapet som var
involvert i saken, og at det ikke er grunn til å tro at det samme har funnet sted i andre
ledd av organisasjonen. Det kan godt hende at det stemmer. Kanskje er det bare i
Adecco helse at brudd på arbeidsmiljøloven har vært en regel. La oss anta at det er
tilfelle, at alt faktisk er i skjønneste orden i resten av selskapet. Det vil likevel være
vanskelig å nå fram med et sånt budskap.
For det første overdøves budskapet av det faktum at det er avdekket alvorlige brudd på
arbeidsmiljøloven. Da er det overtrampet som fanger oppmerksomheten, ikke detaljene i
saken. For det andre er det viktig å være klar over at vårt inntrykk av et selskap preges
av den konkrete erfaringen vi har med selskapet. Det vil si at hvis folk har fått dårlig
inntrykk av Adecco helse, vil det trolig smitte over på deres oppfatning av selskapet
som helhet, både nasjonalt og internasjonalt. Det vil også påvirke folks inntrykk av
bemanningsbransjen som helhet.
Politisk rådgiver i Høyre, Torbjørn Sølsnes, mente det var urettferdig at
bemanningsbransjen som sådan havnet i negativt lys, bare fordi ett bemanningsselskap
har opptrådt uforsvarlig. (Dagens Næringsliv, 3. mars 2011) Det kan han ha rett i. Vi er
like fullt nødt til å akseptere at et overtramp i én virksomhet kan ramme en he l bransjes
omdømme.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
84
Bransjerepresentant
Dette er en viktig forutsetning i alt omdømmearbeid, også i finanssektoren. Den
erfaringen folk har med én konkret finansbedrift, former deres inntrykk av bransjen som
helhet. På samme måte preger møtet med den enkelte finansielle rådgiver oppfatningen
om yrkesgruppen som sådan. Som finansiell rådgiver er du med andre ord en
representant for bransjen og den yrkesgruppen du er en del av. Det er et stort ansvar,
men også en viktig mulighet til å påvirke yrkesgruppens og bransjens omdømme på en
positiv måte.
Hva er kundens forventninger?
ETIKK: På hvilken måte vil den nye yrkestittelen "autorisert finansiell rådgiver" påvirke
kundenes forventninger, og hvordan kan vi håndtere urealistiske forventninger?
Dagens Næringsliv skrev i fjor om småspareren Bjørn Ivar Haugen. Haugen har tapt
penger etter å ha fulgt investeringsråd fra en av meglerne i meglerhuset Agilis.
Megleren rådet Haugen til å kjøpe aksjer i Statoil. Da kunden tvilte på at dette var en
fornuftig investering, ble megleren sint. I en aggressiv tone ba megleren Haugen om å si
hva han selv hadde tro på.
Cowboymeglere
Haugen forteller at han ble paff: ”Jeg visste jo ikke hva jeg skulle svare, for jeg hadde
ikke så god greie på dette. Hadde jeg visst hva jeg skulle investere i, kunne jeg bare
brukt netthandel. Da hadde jeg ikke trengt megler.”
Haugen hadde tillit til megleren og valgte å følge det rådet han fikk. Handelen viste seg
å være ulønnsom. Haugen hørte likevel ikke fra megleren før måneder senere, og han er
derfor overbevist om at megleren kun var ute etter selv å tjene penger, uten tanke på
kundens interesse. Med denne erfaringen omtaler Haugen meglerne i Agilis som
cowboyer.
Kjernen i denne saken er at de forventningene kunden hadde til megleren ikke ble
innfridd. For det første antok Haugen at megleren hadde mer kunnskap på feltet enn
han selv har, og at rådene megleren ga derfor var faglig godt begrunnet. For det andre
forventet Haugen at megleren ville ivareta kundens interesse da han la fram et
investeringsforslag. Haugen ble skuffet på begge områder.
I skrivende stund stilles det ikke samme bransjekrav til meglere som til finansielle
rådgivere. Dersom det var en finansiell rådgiver Haugen var i kontakt med, ville
forventningene hans vært både rimelige og realistiske. Skulle forventningene hans ikke
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
85
bli innfridd, kunne han ha klaget saken inn for Finansklagenemnda med henvisning til
god rådgivningsskikk.
Vi kan ikke regne med at kundene vet hvilke føringer som til enhver tid ligger på hve r
yrkesgruppe, slik at forventningene deres alltid er tilpasset virkeligheten. Det er likevel
grunn til å tro at den nye tittelen ”autorisert finansiell rådgiver” vil påvirke kundenes
forventninger etter hvert som den blir etablert og kjent også utenfor bransjen.
Meglerens kunnskapsovertak
Haugens første forventning, at megleren har mer kunnskap enn han selv, beskrives i
profesjonsetikken som kunnskapsgapet mellom klient og profesjonsutøver. På samme
måte som klienten oppsøker en advokat for å rådføre seg innen juridiske spørsmål, tar
kunden kontakt med den finansielle rådgiveren for å få råd om personlig økonomi. Både
profesjonsutøveren og rådgiveren kan bistå klienten eller kunden fordi de har bedre
innsikt i fagfeltet. Det er nettopp dette kunnskapsovertaket som gjør dem kvalifisert til å
utøve yrket sitt.
Mange kunder vil sikkert si seg enig med Haugen i at de ”ikke har så god greie på
dette”. I møte med mer eller mindre kompliserte plasseringsprodukter vil mange
kunder derfor, i likhet med Haugen, heller be om råd når de skal ta en beslutning, enn å
drive netthandel.
Når den autoriserte rådgiveren nå presenterer seg som autorisert finansiell rådgiver og
bruker AFRs logo, vil det sannsynligvis fungere som en påminnelse om at rådgiveren er
en fagperson innen personlig økonomi.
Fra selger til rådgiver
Det er selvfølgelig kunden selv som skal ta valget, men beslutningen vil sannsynligvis
påvirkes både av hvordan rådgiveren beskriver de aktuelle produktene og hvilken
anbefaling rådgiveren kommer med. Med dette dreier vi inn på Haugens andre
forventning, forventningen om at megleren vil ivareta kundens interesse når en
investeringsløsning anbefales. Denne forventningen er høyaktuell også for finansielle
rådgivere.
Ettersom tittelen ”rådgiver” bare kan brukes av en som har bestått autorisasjonsprøven,
får begrepet en helt spesifikk betydning som skiller seg fra dagligtalens bruk av ordet.
Når ansatte i finansbransjen bruker tittelen ”rådgiver”, ligger det heretter et løfte om at
rådgiveren skal ivareta kundens interesse i forslag til plasseringsløsninger. Det vil si at
dersom det oppstår interessemotsetninger mellom kunden og finansbedriften, er
rådgiveren forpliktet til å prioritere kundens interesse.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
86
Når begrepet ”rådgiver” reserveres for dem som har bestått autorisasjonsprøven, blir
forventningen om at det er forskjell mellom rådgivere og selgere tydeligere for kunden.
Om kundene før var usikre på hvilken rolle rådgiveren deres hadde, kan de nå forvente
at rådgiveren bare vil foreslå plasseringsløsninger som er i kundens interesse , og at de
vil få oppfølging i etterkant av investeringen. Denne dreiningen fra selgerrollen til
rådgiverrollen vil underbygge og forsterke kundens tillit til den finansielle rådgiveren.
Urimelige forventninger?
Haugens forventninger er rimelige i møte med en finansiell rådgiver, men er det
realistisk å forvente det samme fra en megler? Meglerne er foreløpig ikke underlagt
samme krav som autoriserte finansielle rådgivere, verken når det gjelder kompetanse
eller ansvar overfor kunden. De bærer heller ikke den avgjørende tittelen ”autorisert
finansiell rådgiver” som lover faglig forsvarlige råd som er i kundens interesse.
Skulle kundens forventninger være urimelige, er det likevel i meglerens interesse å ta
dem på alvor. Det gir megleren mulighet til å korrigere inntrykket, slik at kundens
forventninger justeres. For selv om det er kunden som tar feil, kan én dårlig erfaring
være nok til å svekke tilliten, både til den enkelte yrkesutøveren, til den yrkesgruppen,
og til finansbransjen som helhet.
I høye forventninger ligger det dessuten en tillitserklæring. Og hvem vet, kanskje vi kan
komme kundens forventninger i møte, når vi bare er klar over dem?
Når far truer
ETIKK: Hva gjør du om en god kunde truer med å bytte bank hvis du innvilger et
forbrukslån til sønnen hans? Etiske dilemmaer tvinger oss til refleksjon, og svaret er
ikke alltid opplagt.
En finansiell rådgiver får besøk av en ung mann på 20 år som ønsker et forbrukslån på
20 000 kroner. Gutten er myndig, har fast jobb på en bensinstasjon og betalingsevne for
et slikt lån – og det hele ligger an til at han skal få det. Dagen etter får imidlertid
rådgiveren besøk av guttens far. Faren er oppbrakt, og det skyldes at han har fått nyss
om at gutten forsøker å oppta et forbrukslån. Han ber innstendig rådgiveren om ikke å
innvilge dette lånet. ”Gutten spiller nettpoker”, hevder faren, ”dette blir i praksis
spillegjeld”. Rådgiveren er tilbakeholden. Taushetsplikten tillater ham ikke å diskutere
guttens anliggender med faren. Gutten er myndig.
Faren gir seg ikke, og understreker at det vil få følger om gutten innvilges dette lånet.
Han er en særskilt god kunde i banken, og truer med å bytte bank om gutten innvilges
lån. I tillegg truer han også med å gå til pressen om det skjer. ”Jeg vil si at dere
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
87
finansierer unge menneskers nettspill”, hevder han. Hvordan bør den finansielle
rådgiveren håndtere denne situasjonen? Hva skal hun legge vekt på?
”Erkjenn deg selv”. Den sokratiske oppfordringen til menneskene er mer krevende enn
den umiddelbart ser ut til å være. Tross alt, hvem kjenner ikke seg selv? Vi beveger oss
jo på innsiden av våre egne liv hele livet. Sant nok, vi er tett på våre egne følelser
og opplevelser, våre gleder og sorger – men er vi like tett på vår egen refleksjon og vårt
eget skjønn?
Vi tar ikke alltid veien om egen refleksjon. Selv om det er en bærebjelke i samfunnet at
enhver tar ansvar for sine egne handlinger, styres veldig mye av andre krefter: ytre
press er en slik kraft – og en sterk kraft – så sterk at den kan få oss til å handle i strid
med de tanker vi har om rett og galt. Men fra tid til annen havner vi i
dilemmasituasjoner som vekker oss – og som får oss til å reflektere over våre handlinger
– det er derfor dilemmaer fungerer så godt som utgangspunkt for refleksjon.
Hva er egentlig et dilemma? Det er en situasjon der du må velge mellom det som er rett
og det som er rett – og uansett hva du gjør så blir noe galt. Vår rådgiver befinner seg nå i
et slikt dilemma. Hun må ta et valg, hun slipper ikke unna. Enten innvilger hun lånet,
eller så gjør hun det ikke. Det finnes ikke et tredje alternativ.
Så hvordan skal hun gå frem for å fatte en klok beslutning? Hva skal hun legge vekt på.
Sønnens lånesøknad? Farens trusler? Farens kundeforhold – eller sønnens? Det er mange
hensyn som står mot hverandre. Er alle hensynene like relevante?
Jeg har testet ut dette dilemmaet i mange dilemmatreninger – og har fått mange
spennende tilbakemeldinger. På den ene siden mener de fleste at farens innblanding er
utidig – sønnen er myndig, han har betalingsevne og det er alt som har betydning i en
slik sammenheng. Faren har ganske enkelt ikke noe med å blande seg inn i dette all den
tid sønnen er myndig. Men samtidig må man ta stiling til en annen side ved farens
reaksjon: Hans trusler. De fleste er også i prinsippet negative til slike trusler, men
innrømmer også at det selvsagt kan ha betydning i en gitt situasjon. For hvem ønsker
egentlig å miste en særskilt god kunde?
Så hva skjer nå? Får gutten lån? Får han det ikke? Banken gjør i prinsippet som den vil.
En bank er ikke tvunget til å innvilge et lån. Jeg stiller alltid det spørsmålet i etterkant
av en diskusjon i plenum, og det interessante er at selv de som mener at gutten bør få
lån helt uavhengig av farens inngripen i praksis ser at de kunne ha endt med å ikke gi
ham lån. Farens trussel er utidig, ja vel, men den kan også ha en virkning. Han er i stand
til å sette makt bak sine trusler. Det gir resultater.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
88
Er det greit at faren vinner frem? Bør man være villig til å ofre sønnen for å beholde
faren som kunde? Man har lov til det – men er det klokt?
Tema 10.
Regler for god rådgivningsskikk
Innledning
”God rådgivningsskikk” er en bransjenorm som setter standarden for finansielle
rådgiveres kundemøter. Målet er å gi solid rådgivning og god kundeopplevelse, for på
den måten å ivareta og bygge tillit til yrkesgruppen og bransjen.
De ti reglene for god rådgivningsskikk er fast tema på oppdateringsprøven. Målet er at
du skal forstå hva reglene innebærer for å kunne etterleve dem i praksis.
Her følger en gjennomgang av samtlige regler med praktiske eksempler. Under hvert
eksempel finner du dessuten en beskrivelse av en relevant misforståelse.
Til årets prøve er regel 1 og regel 6 vektlagt spesielt. Vi begynner derfor gjennomgangen
med dem. Her referer vi dessuten til saker som har vært prøvd for retten, der det er reist
spørsmål om disse reglene er overholdt.
1. Rådgiveren skal innhente opplysninger om og sette seg inn i kundens
økonomiske situasjon, forventet økonomisk utvikling og mål for plasseringen.
Rådgiveren skal klargjøre kundens risikoprofil, kundens kunnskap om og erfaring
fra aktuelle investeringsområder.
Et eksempel – å avdekke kunnskapsnivået
Kunden vurderer en kompleks plasseringsløsning. Han har oppgitt å ha en del
investeringserfaring, og risikoviljen er høy. Kunden bruker de riktige begrepene og
nikker bekreftende når du snakker. Du sitter likevel med inntrykk av at han ikke helt
forstår det han snakker om. Du stiller derfor noen tilleggsspørsmål for å sjekke om
kunden faktisk har så god greie på dette som han sier.
En misforståelse
Rådgiveren skal avklare den enkelte kundes risikoprofil for å kunne foreslå egnede
plasseringsløsninger. Det å kategorisere kundene ut fra lav, middels eller høy
risikoprofil uten ytterligere konkretiseringer er ikke tilstrekkelig.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
89
En relevant sak fra rettsapparatet – for stor gjeld samlet sett
En kunde i Sparebanken Sogn og Fjordane gikk til sak mot banken etter å ha pådratt seg
stor gjeld i forbindelse med et boligkjøp. Kvinnen fikk innvilget to lån i banken på til
sammen kroner 337 000 for å dekke innskuddet.
Da kjøpskontrakten ble signert, var husleien på rundt kroner 5 000. I løpet av to år
hadde husleien steget til det dobbelte, og kort tid etter gikk borettslaget konkurs.
Kvinnen tapte innskuddet, hadde ikke råd til å kjøpe leiligheten tilbake fra konkursboet,
og måtte fortsette å betale renter på lånet i banken.
Banken ble frikjent i tingretten, men i lagmannsretten fikk kunden delvis medhold.
Banken skulle ha tatt kundens økonomiske situasjon med i vurderingen, mente rette n.
Med en samlet gjeld på over to millioner kroner, og studielån i tillegg, burde
lånesøknaden aldri vært innvilget. På det grunnlaget ble banken dømt til å slette
halvparten av lånet og dekke halvparten av kvinnens saksomkostninger.
(Firda, 14.04 2011 “Banken dømd til å slette lån”)
Hadde rådgiveren satt seg inn i kundens økonomiske situasjon før lånesøknaden ble
innvilget, kunne denne saken vært unngått. Det viser viktigheten av å innhente
relevante opplysninger i henhold til regel 1.
6. Rådgiveren skal sørge for at kundens interesser går foran bedriftens og
rådgiverens egne interesser, blant annet gjennom åpenhet om forhold som kan
tenkes å påvirke rådgiveren og/eller finansbedriften når løsninger foreslås eller
anbefales for kunden.
Et eksempel – å fremme kundens interesse
Kunden vurderer å plassere penger i fond A. Fondet er ganske godt egnet for kunden,
og det gir god fortjeneste for finansbedriften. Fond B er sannsynligvis en enda bedre
løsning for kunden, men bedriften tjener lite på det. Som rådgiver anbefaler du likevel
fond B i dette tilfellet.
En misforståelse
Kampanjer er ett eksempel på forhold som kan påvirke deg. Pågår det ingen kampanje,
er det likevel ingen garanti for at kundens interesser går foran dine eller bedriftens
interesser, for interessekonflikter kan gjøre seg gjeldende uavhengig av kampanjer.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
90
En relevant sak fra rettsapparatet – dyr investering
Far og sønn Halvor og Harald Lognvik gikk rettens vei etter å ha tapt penger på en
lånefinansiert investering i Storebrand Bank. Banken ble frikjent i tingretten og
lagmannsretten. Kundene ville prøve saken på nytt og anket til Høyesterett.
Lognviks advokat la vekt på at spareavtalen var lukrativ for banken. Kundene ble på sin
side påført kostnader og risiko som ikke sto i forhold til muligheten for fortjeneste.
Sakkyndige har uttalt at en på forhånd kunne ha sett at investeringen ikke ville være
lønnsom for kunden, gebyrer og låneutgifter tatt i betraktning.
(Dagens Næringsliv, 25.01 2012 ”Tok første stikk”)
Kundene sier at de ikke hadde forutsetninger for å forstå at det var så stor risiko
forbundet med investeringen. (Dagens Næringsliv, 12.01 2012 ”Avklaring i
Høyesterett”). Til sitt forsvar hevder banken at kundene ble godt nok informert.
Det var flertall i Høyesterett for å forkaste anken. Dommen fra lagmannsretten blir
derfor stående. (Aftenposten, 28.02 2012 “Småsparere tapte i Høyesterett”)
Da avtalen ble inngått i 2006, var slike produkter en selvfølgelig del av porteføljen. I dag
er både kunder og finansaktører langt mer restriktive, fordi det er grunn til å tro at
lånefinansiert sparing fremmer finansbedriftens interesser, ikke kundens.
I denne saken ble banken frikjent. Nå skal om lag 2000 tilsvarende saker opp til
vurdering. Uansett utfall – med den oppmerksomheten disse sakene får, kan dette bidra
til å skape inntrykk av at norske rådgivere prioriterer bedriftens interesse foran
kundens. Det å etterleve regel 6 har avgjørende betydning for å forhindre slike saker og
for å styrke kundenes tillit til rådgiverne.
2. Rådgiveren skal fremlegge de nødvendige opplysninger for kunden på en måte
som kunden har forutsetninger for å forstå. Det må gis grundig informasjon om
avkastningsmuligheter, risiko, likviditet/bindingstid og kostnader.
Et eksempel – å tilpasse forklaringen
Kunden vurderer plasseringsprodukt A. Hun har ingen erfaring med investeringer fra
før. For å forsikre deg om at kunden forstår hvilken risiko produktet innebærer, tar du
deg god tid til å forklare og bruker illustrasjoner underveis. Senere på dagen møter du
en kunde som vurderer samme produkt. Han har mye erfaring med slike
plasseringsprodukter. Det tar derfor kortere tid å informere denne kunden om aktuell
risiko.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
91
En misforståelse
Rådgiveren skal gi kunden relevant informasjon på en forståelig måte. Det er ikke
tilstrekkelig å gi kunden brosjyrer eller produktbeskrivelser som han eller hun kan lese
på egenhånd.
3. Rådgiverens forslag til plassering av kundens finansielle formue skal være egnet
ut fra kundens behov, kunnskap og erfaring.
Et eksempel – å tilpasse løsningsforslaget
For kort tid siden anbefalte du en kunde med stor plasseringsformue å investere i fond
A. Nå møter du en kunde som nettopp har arvet et tilsvarende beløp. Denne kunden har
ingen erfaring med plasseringsprodukter fra før. Du foreslår derfor ikke det komplekse
fond A, men fond B, som er enklere og bedre egnet for kunden.
En misforståelse
Forslaget til plasseringsløsning skal være tilpasset kundens kunnskap og erfaring. Det at
plasseringsbeløpet er stort er ikke i seg selv en grunn til å foreslå komplekse produkter.
4. Rådgiveren skal fraråde finansielle plasseringer som ikke er i kundens interesse
og/eller uforenelige med kundens økonomiske bæreevne.
Et eksempel – å fraråde hva kunden ikke er tjent med
En av kundene dine har en venn som har svært god erfaring med fond A. Nå ønsker
kunden å investere i samme fond og ta opp lån for å finansiere det. Med de rentene og
gebyrene som tilkommer ser du at det sannsynligvis ikke vil lønne seg for kunden. Du
velger derfor å fraråde investeringen.
En misforståelse
Som rådgiver skal du ivareta kundens interesse ved valg av plasseringsløsning. Det
betyr ikke at du alltid skal etterkomme kundens ønske.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
92
5. Rådgiveren skal gi kunden tilstrekkelig tid til å områ seg. Særlig gjelder dette i de
situasjoner hvor det ikke er kunden som tar initiativ til rådgivningssamtalen.
Et eksempel – å la kunden få tenke seg om
Du har invitert kunden til en gjennomgang av gjeldende avtaler. Sammen kommer dere
fram til en ny plasseringsløsning for kunden. Det står mellom to produkter, og kunden
er i tvil om hva han vil gå for. Du foreslår at kunden bruker noen dager på å overveie
saken, og at dere møtes igjen om noen dager.
En misforståelse
Det er spesielt viktig å gi kunden tid til å tenke seg om når det er rådgiveren som har
tatt initiativ til samtalen. Det betyr ikke at det er unødvendig med betenkningstid når
kunden selv tar kontakt.
7. Rådgiveren skal sørge for tilstrekkelig, skriftlig dokumentasjon av innholdet i
rådgivningssamtalen og av de avtaler som gjøres.
Et eksempel – å dokumentere når du fraråder
Du velger å råde kunden fra en investering, og kunden trosser ditt råd. Etter to år har
kunden tapt store penger og klager saken inn for Finansklagenemnda. I tvister som dette
er det finansbedriften som har bevisbyrden. For å ha mulighet til å vinne fram i slike
saker sørger du alltid for å dokumentere det når du fraråder, f eks ved å be kunden
bekrefte med en signatur.
En misforståelse
Dette pålegget innebærer å notere at kunden har fått relevant informasjon, at kunden
har inngått en avtale osv. Det betyr ikke å gi kunden skriftlig informasjon om produkter
eller avtaler.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
93
8. Rådgiveren skal sørge for at det ikke feilaktig skapes et inntrykk av at det gis råd
som er uavhengige eller nøytrale.
Et eksempel – å avklare den rollen du har
Du møter en kunde som ikke har erfaring med plassering fra før. Kunden er veldig i tvil
om hvilken løsning han vil gå for og ber deg om hjelp til å fatte en beslutning. Han
forventer med andre ord at du vil gi uavhengige og nøytrale råd. Før du fortsetter
minner du derfor om at du representerer en finansbedrift, og at tilbudene du gir er
basert på deres produktutvalg.
En misforståelse
Dine råd er verken uavhengige eller nøytrale, ettersom du representerer et kommersielt
selskap med et spesifikt produktutvalg. Det utelukker ikke at kundens interesser går
foran dine eller bedriftens interesser.
9. All informasjon skal være korrekt, klar og ikke villedende. Dersom rådgiveren
ikke selv har tilstrekkelig kompetanse, skal kunden henvises til andre med
dybdekompetanse.
Et eksempel – å korrigere et feilaktig inntrykk
En kunde kommer til samtale og forteller at hun er veldig interessert i et konkret fond.
Hun beskriver fordelene ved fondet slik hun har fått det fortalt av en bekjent og spør
deg om det stemmer. Alt hun sier er riktig, men hun nevner ikke fondets ulemper.
Korrigerer du ikke dette inntrykket, villeder du kunden. Derfor gir du henne en
fullstendig produktbeskrivelse.
En misforståelse
Du skal selge produkter i henhold til din kompetanse. Det at et produkt ligger i din
portefølje betyr ikke at du bør selge produktet, ettersom det kan være aktuelt å henvise
kunden til en kollega.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
94
10. Rådgiveren skal avtale ønsket oppfølging med kunden.
Et eksempel – å ta initiativ til oppfølgingsmøter
Kunden foran deg har nettopp bestemt seg for en sammensatt plasseringsløsning. Det er
kundens aller første erfaring med plasseringsfeltet, og han er usikker på om han vil
greie å følge med på utviklingen. Som rådgiver tar du initiativ til oppfølgingsmøter.
En misforståelse
Etter at en avtale er inngått skal du sammen med kunden legge en plan for videre
oppfølging. Det betyr ikke at du skal avvente kundens initiativ til å avtale nye møter.
Avslutning
Alle finansielle rådgivere kjenner de ti reglene for god rådgivningsskikk. Men hva vil
det si å etterleve bransjenormen i praksis? Ingen kunder er helt like, så akkurat hva som
er et egnet produkt, eller hvor mye tid kunden bør få til å områ seg, vil variere fra
situasjon til situasjon. Gode rutiner kan hjelpe deg et stykke på vei, men for å leve opp
til bransjenormen ”God rådgivningsskikk” kreves det at du samtidig ser an den enkelte
kunde.
Artikkelen under er hentet fra Ajour og inngår som fagstoff:
Profesjonell rådgivning
GOD RÅDGIVNINGSSKIKK: Økt kompetanse kommer kundene til gode. De autoriserte
finansielle rådgiverne yter den beste rådgivningen. Det fremgår av Forbrukerrådets
undersøkelse av norske finansinstitusjoner høsten 2011.
Forbrukerrådet presenterte nylig resultatene av en undersøkelse som ble gjor t høsten
2011, der 30 representanter ble sendt ut i norske finansbedrifter for å be om spareråd.
Mange mediekanaler har fokusert på de forbedringsområdene som ble avdekket. Men
Forbrukerrådet forteller også om en positiv utvikling sammenlignet med resultatene fra
en tilsvarende undersøkelse utført for tre år siden.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
95
Forbrukerrådets bekymring
Rådgiverne er flinkere til å forklare kunden om den risikoen og de kostnadene som
følger produktet, og de er alt i alt tydeligere i kommunikasjon med kunden.
(Forbrukerrådet, ”Rydd opp i sparemarkedet!” 01.02 2012) Det er med andre ord grunn
til å tro at dagens rådgivere etterlever regel 2 i bransjenormen ”God rådgivningsskikk”:
Rådgiveren skal fremlegge de nødvendige opplysninger for kunden på en måte som
kunden har forutsetninger for å forstå. Det må gis grundig informasjon om
avkastningsmuligheter, risiko, likviditet/bindingstid og kostnader.
Når det er sagt, er det to ting som bekymrer Forbrukerrådet (NRK, ”Anbefaler
småsparere å låne for å spare”, 01.02 2012). For det første var kartleggingen av kundens
økonomi for dårlig i 14 av 30 tilfeller. Mange hadde satt seg for dårlig inn i hvor mye
kunnskap og erfaring kunden hadde med plasseringer fra før og syndet dermed mot
regel 1:
Rådgiveren skal innhente opplysninger om og sette seg inn i kundens økonomiske
situasjon, forventet økonomisk utvikling og mål for plasseringen. Rådgiveren skal
klargjøre kundens risikoprofil, kundens kunnskap om og erfaring fra aktuelle
investeringsområder.
For det andre ble lånefinansiert sparing foreslått i 14 av 30 kundemøter. I noen tilfeller
ble også ikke-transparente produkter som hegdefond og warrants lagt frem for
forbrukerne. Slike løsninger viser seg ofte å være mer lønnsomme for selskapet enn for
kunden. Det er derfor grunn til å tro at heller ikke regel 6 i bransjens selvpålagte norm
alltid etterleves:
Rådgiveren skal sørge for at kundens interesser går foran bedriftens og rådgiverens
egne interesser, blant annet gjennom åpenhet om forhold som kan tenkes å påvirke
rådgiveren og/eller finansbedriften når løsninger foreslås eller anbefales for kunden.
Å kartlegge kundens økonomiske situasjon
Aller først, hvorfor er det så viktig å kartlegge kundens behov, plasseringsmål,
kunnskap og erfaring, sånn som regel 1 dikterer? Vel, alle kunder er forskjellige.
Mennesker som deler ytre kjennetegn, som alder, inntektsnivå og sivilstatus, kan ha helt
forskjellige fremtidsplaner og ulik grad av kjennskap til plasseringsmarkedet. Og den
som virker erfaren på dette området har kanskje ikke så god greie på det likevel. Noen
kunder har ikke en gang tenkt over hva som er målet med plasseringen eller hvordan de
vil prioritere før de kommer til samtale og rådgiveren spør om det. I slike tilfeller kan
kartleggingen være klargjørende også for kunden selv.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
96
Så godt som alle landets innbyggere har en forbindelse til en finansbedrift. Det vil si at
kundegruppa er omtrent like sammensatt som Norges befolkning. Når en ser sånn på
det, virker det selvsagt at en trenger litt tid på å bli kjent med hver enkelt kunde.
Ved å innhente relevant informasjon om kunden, legges grunnlaget for å finne en
løsning som er i kundens interesse, så disse to tingene hører sammen. Hvis det kommer
en kunde uten sparemidler, er det da noen vits i å inngå en plasseringsavtale i det hele
tatt?
Å prioritere kundens interesse
Forbrukerundersøkelsen viste at flere rådgivere foreslo lånefinansiert sparing.
Fagdirektør i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, er kritisk til slike løsninger – for å
kompensere for kostnadene ved lånet, må kunden øke sjansen for høyere avkastning
gjennom høyere risiko (NRK, ”Anbefaler småsparere å låne for å spare”, 01.02 2012). Vil
plasseringen likevel imøtekomme kundens behov? Realiserer den målet med
plasseringen? Står avtalen i forhold til kundens kunnskap og erfaring? Vel, det kommer
an på kunden, men det er grunn til å tro at disse spørsmålene ikke alltid blir vurdert. I
slike tilfeller er det stor risiko for at plasseringsforslaget ikke er beste mulige løsning for
kunden.
Vil det si at det bare handler om trening? Vil rådgiverne automatisk prioritere kundens
interesse så snart de er blitt bedre på å sette seg inn i kundens situasjon? Nei, slik er det
naturligvis ikke. Det er ingen automatikk i at rådgiverne vil foreslå det som er best egnet
for kunden bare fordi de vet hva som er til kundens beste. En rådgiver kan også være
fristet til å foreslå et produkt som er innbringende for finansbedriften, selv om det ikke
er den optimale løsningen i kundeperspektiv.
I regel 6 forutsettes det at du vet hvilket produkt som er best for kunden. Det regel 6
krever av deg er at du prioriterer kundens interesse også når det oppstår en
interessekonflikt. Dette er et grunnleggende element i Autorisasjonsordningen, for det
er dette som skal til for å kunne kalle seg ”rådgiver”.
Kunnskapsovertaket
Agnes Bergo som er økonomiekspert i Pengedoktoren ser ut til å mene at det er umulig å
etterleve regel 6 i en kommersiell virksomhet. For mange kunder er det beste sparerådet
å betale ned på eksisterende gjeld, mener hun. ”Men det rådet får du ikke fra noen
selgere, fordi det tjener de ikke noe på”. (NRK, ”Ingen vil gi det beste sparerådet”,
01.02 2012).
Rådgivere har bedre innsikt i plasseringsmarkedet og bedriftens produktutvalg enn de
aller fleste kunder. Mange kunder er derfor ikke i stand til å overprøve rådgiverens
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
97
anbefaling. Det kan gjøre det enda mer fristende å foreslå produkter som er
innbringende for finansbedriften. Men stemmer det Bergo sier? Er det urealistisk at
norske rådgivere skal kunne prioritere kundens interesse i en interessekonflikt?
Ikke nødvendigvis. Det er nok mulig for rådgiverne å sette kundens interesse først, men
det forutsetter at denne viktige forpliktelsen ikke overdøves av inntjeningspress fra
lederen, bedriften eller bransjen. Et arbeidssted der de ansatte måles på
inntjeningsresultater alene er et dårlig utgangspunkt for å leve opp til rådgiverrollen.
Refleksjon over egen praksis
En autorisert finansiell rådgiver skal likevel, på samme måte som advokater, revisorer
og andre profesjonsutøvere, klare å sette egeninteressen til side når den er uforenelig
med kundens interesse. Det er dette som ligger i profesjonsetikkens krav om å håndtere
interessekonflikter på en forsvarlig måte. For å få til det gjelder det å reflektere over de
valgene en tar, både før og etter beslutningsøyeblikket. Det å være bevisst samspillet
med kunden kan hjelpe deg til å ta gode beslutninger underveis i møtet. Ved å tenke
gjennom samtalen etter at kunden har gått, kan du vurdere om du vil gjøre noe
annerledes neste gang du møter en lignende utfordring.
Noen vil ha det til at norske rådgivere er kyniske, ja, kanskje til og med umoralske. Men
det finnes det ikke belegg for. Det er heller ikke særlig sannsynlig at akkurat denne
yrkesgruppen skiller seg fra andre yrkesutøvere moralsk sett. Så handler heller ikke
dette om moral, men om evnen til å håndtere krysspress og etiske dilemmaer på en
ryddig måte. Bransjenormen ”God rådgivningsskikk” og etikkens begreper, prinsipper
og verktøy gir viktig støtte her. Ved å anvende disse ressursene i praksis, vil en styrke
kvaliteten på rådgivningen og bli tryggere i den profesjonelle rollen.
På rett vei
Forbrukerrådets undersøkelse er basert på 30 kundemøter. 18 av kundene traff en
autorisert finansiell rådgiver. Rådgivningen som ble gitt på disse møtene holdt en klart
høyere kvalitet enn resten. Dette til tross for at kunnskapsgapet mellom rådgiver og
kunde har økt og dermed gjort det vanskeligere for kunden å vurdere kvaliteten på
rådet som blir gitt. Økt kompetanse ser tvert i mot ut til å komme kundene til gode –
den som er autorisert finansiell rådgiver er grundigere i behovsavdekkingen og
stødigere i interessekonflikter. Det tyder på at bransjen er på rett vei, og det lover godt
for den videre utviklingen.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
98
Tema 11.
Ny verdipapirfondlov
Ny lov med krav til dokument med nøkkelinformasjon for
verdipapirfond
EU-reglene krever at hvert verdipapirfond skal ha et eget dokument som sikrer at
investor får oversiktlig nøkkelinformasjon. Den nye verdipapirfondloven som gjelder fra
1. januar 2012 bygger på disse EU-reglene (det såkalte UCITS IV-direktivet) som skal
sikre like verdipapirfond regler innenfor EU.
Den nye verdipapirfondloven med forskrifter legger vekt på beskyttelse av investorer.
Dette betyr at forvaltningsselskapet har plikt til å handle i andelseiernes og
verdipapirfondets beste interesse, ved blant annet å behandle andelseierne ryddig og
korrekt. Kravene til kundeoppfølging og kundebeskyttelse ivaretas gjennom
bestemmelser om informasjon og detaljerte regler om god forretningsskikk.
Nøkkelinformasjon for alle fond
Et viktig element i den nye loven er at forvaltningsselskapet skal utarbeide
nøkkelinformasjon for hvert fond det forvalter, der særlig viktig informasjon er tatt inn.
Informasjonsdokumentet skal gjøres tilgjengelig i forkant av kundens investering.
Nøkkelinformasjonsdokumentet erstatter dagens forenklede prospekt. På engelsk kalles
dokumentet ”Key Investor Information Document” (KIID). Kravet om
nøkkelinformasjonsdokument følger av verdipapirfondloven §§ 8-3 og 8-4.
Kravet om nøkkelinformasjon er ikke til hinder for at selskapene kan fortsette med
faktaark, men det må tydelig fremgå hvilket dokument som tilfredsstiller kravene til
nøkkelinformasjon etter reglene.
Nøkkelinformasjonen erstatter ikke plikten til å offentliggjøre prospekt og vedtekter for
verdipapirfondet. Prospekt og vedtekter gir mer omfattende og detaljert informasjon om
investeringsmandat, kostnader, risiko og avkastning mv. Det skal dessuten utarbeides
regelmessige rapporter om verdipapirfond slik at investorer kan holde seg orientert om
utviklingen i fondene.
Kundens grunnlag for investeringsbeslutning
Nøkkelinformasjonsdokumentet har som formål å gi investorer et godt grunnlag for
investeringsbeslutninger, og skal inneholde nødvendig informasjon om fondet. Fondets
karakter og risiko skal forstås. Informasjonen skal være riktig, klar og ikke villedende,
og den skal være konsistent med fondets fullstendige prospekt.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
99
Ved behandlingen av verdipapirfondloven i Stortinget høsten 2011 ble det understreket
at nøkkelinformasjonen var viktig for kundenes investeringsbeslutning: ”Komiteen ser
det som positivt at UCITS IV-reglene legger vekt på at investor skal gis forbedret
informasjon om verdipapirfondene, særlig gjennom reglene om nøkkelinformasjon for
investorer. Komiteen mener god informasjon i markedene er avgjørende for at
markedsmekanismene skal fungere optimalt, og merker seg at departementet mener de
nye reglene om nøkkelinformasjon vil bedre investorenes grunnlag for å treffe gode
investeringsbeslutninger.”
Identiske krav til innhold og struktur i alle EU -land
Kravene til nøkkelinformasjon er identiske i alle EU-land, og det er bestemt at
nøkkelinformasjonen skal gis ”uten variasjoner eller tilføyelser” innenfor EU. Det er
utarbeidet en egen standard for dokumentet.
Kundene skal gjennom standarddokumentet sikres at de faktisk får sentrale og
nødvendige opplysninger til å treffe et valg. Ved å gjøre dette gjennom et
standardskjema med standardinnhold, må alle leverandørene gi de samme
opplysningene. Skjemaet skal også sikre at viktige basisopplysninger blir samlet på ett
sted.
Nøkkelinformasjon skal være maksimalt på to A4-sider. Det kan ikke tas med andre
opplysninger enn de som fremgår av EU reglene. Det er lov til å benytte egen profil i
nøkkelinformasjonsdokumentet, f.eks. bruk av logo og farger. Profileringen må ikke
distrahere investor eller tilsløre teksten.
Nøkkelinformasjonen skal benyttes i alle EØS-land der forvalter har rett til å
markedsføre fondet. Nøkkelinformasjonen skal sendes fondets hjemlandsmyndigheter.
For norske fond skal nøkkelinformasjon sendes Finanstilsynet før det innbys til tegning.
Tilsvarende gjelder endringer i informasjonen. Finanstilsynet skal imidlertid ikke
godkjenne endringene.
Nøkkelinformasjonen skal oppdateres minst hver tolvte måned og forut for endringer i
prospekt eller vedtekter. Det samme gjelder i forbindelse med andre vesentlige
endringer i opplysninger i nøkkelinformasjonen. Revidert nøkkelinformasjon skal
foreligge senest 35 arbeidsdager etter utløpet av kalenderåret.
En oppdatert versjon av nøkkelinformasjonen skal ligge på forvaltningsselskapets
nettside. Det er også lagt opp til at nøkkelinformasjonen skal være tilgjengelig på
Finansportalen.no slik at kunder kan sammenligne fondene som tilbys på nettet.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
100
Informasjonen skal være lett tilgjengelig
Det er lagt stor vekt på at informasjonen er lett tilgjengelig. Nøkkelinformasjonen skal i
utgangspunktet kunne leses uten henvisninger. Informasjonen skal være kortfattet, og
skal presenteres på en måte som ikke-profesjonelle investorer kan forstå. Man skal
unngå å bruke spesielle bransjeord og uttrykk.
Krav til innhold i nøkkelinformasjonsdokumentet
Det er detaljerte krav til nøkkelinformasjonsdokumentet. Betegnelsen
”nøkkelinformasjon” skal fremgå øverst på første side. Det skal deretter inntas en
erklæring om at dokumentet gir nøkkelinformasjon om verdipapirfondet, og at
dokumentet ikke er markedsføringsmateriale, men er lovpålagt for å hjelpe kunden med
å forstå fondets kjennetegn og risikoen ved å investere i fondet.
Nøkkelinformasjonen skal etter verdipapirfondloven § 8-3 inneholde syv hovedpunkter:
1. Identifisering av fondet
Verdipapirfondet skal være klart identifisert med fondets navn og navnet til
forvaltningsselskapet. Når forvaltningsselskapet inngår i konsern, kan
konsernbetegnelsen inngå.
2. Kort beskrivelse av investeringsmandat
Nøkkelinformasjonen om investeringsmandat er viktig for kundens valg av fond, og her
skal det blant annet informeres om:

Hovedkategorien av finansielle instrumenter fondet investerer i, for eksempel
aksjer

Informasjon om fondet er knyttet til en særlig industrisektor, geografisk område
eller andre markedsspesifikke sektorer eller aktivaklasser

Om det benyttes noen referanseindeks ved forvaltningen og hvilken frihetsgrad
det er i forhold til referanseindeksen

Tidspunktet for tegning og innløsning

Om utbytte utbetales eller reinvesteres
3. Presentasjon av historisk avkastning eller antatt avkastning
I forhold til nøkkelinformasjonen om historisk avkastning skal fondets resultat
presenteres i et stolpediagram for en periode på 10 år. Stolpediagrammet skal vise hele
kalenderår. For fond som er opprettet for mindre enn 5 år siden, skal informasjonen
presentere disse årene. De årene der fondet ikke har historikk, skal stå blanke.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
101
Diagrammet skal suppleres av en erklæring som blant annet:

advarer om at tidligere resultater har en begrenset verdi som indikator for
fremtidige resultater

angir hvilke kostnader som har vært inkludert eller holdt utenfor beregningen av
tidligere resultater

angir i hvilken valuta tidligere resultater er beregnet

at tidligere resultater beregnes ut fra nettoverdi av fondet, og under en
forutsetning om at all avkastning har blitt reinvestert.
Ved vesentlige endringer i investeringsmandatet i perioden, skal resultat fra årene før
endringen fortsatt fremgå. Det skal gis informasjon om at resultatene i de foregående
årene var oppnådd i en annen situasjon enn dagens.
Hvis det i opplysningene om investeringsmandat er oppgitt referanseindeks, skal
resultatene for referanseindeksen fremgå ved siden av fondets egne resultater for de t
enkelte år.
4. Informasjon om kostnader og tilknyttede gebyrer
Når det gjelder nøkkelinformasjonen om kostnader skal følgende opplysninger fremgå
av en tabell:
a) Maksimale tegnings- og innløsningsgebyr skal angis i prosent av investert beløp. Det
skal opplyses om at kunden kan belastes lavere gebyr, og at opplysninger om faktisk
gebyr kan kunden få opplyst av investeringsrådgiver eller distributør av fondene .
b) Ett enkelt tall skal uttrykke de løpende kostnader som belastes fondet i løpet av ett år,
basert på tall fra foregående år, og
c) det skal forklares når og hvilke ekstraordinære kostnader som kan belastes fondet.
Det skal også tas inn informasjon om at kostnader og gebyrer brukes til å dekke
kostnadene ved forvaltningen av fondet, herunder kostnader til markedsføring og
distribusjon av andeler og at kostnadene reduserer potensialet for verdiøkning på
investeringen.
Alle kostnadselementer skal presenteres så klart som mulig for å gi kundene mulighet til
å vurdere hvilken innvirkning kostnaden har.
Dersom transaksjonskostnader forventes å bli vesentlige ut fra investeringsstrategien,
skal dette fremgå i opplysningene. Resultatavhengig godtgjørelse skal fremgå under
ekstraordinære kostnader.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
102
5. Risiko- og avkastningsprofil, herunder veiledning og advarsler om risiko knyttet til
investering i fondet
Når det gjelder risiko og avkastingsprofil er det påpekt at formålet er å gi investor en
balansert beskrivelse av muligheten for henholdsvis tap og gevinst i fondet. Investor
skal kunne forstå usikkerhetsmomentene, muligheten for å oppnå avkastning og
risikoen for tap. Dokumentet skal plassere fondet i én av syv ulike grupper (1-7), der 7
angir en høy risiko og 1 gir en lav risiko. Det skal fremgå at lav risiko kan medføre
lavere avkastning og motsatt. Det skal blant annet fremgå at laveste risikokategorisering
ikke innebærer at investeringen er risikofri. Det skal gis en kort forklaring på hvorfor
fondet er i den spesifikke kategorien.
6. Praktisk informasjon
Her skal det blant annet angis hvor og hvordan prospekt, årsrapport og halvårsrapport
er tilgjengelig. Det skal videre opplyses på hvilket språk dokumentene er utformet og at
disse dokumentene er kostnadsfritt tilgjengelige. Det skal også gis informasjon om at
skatteregler i fondets hjemland kan ha betydning for kunden.
7. Ansvar, godkjenning mv.
Det skal gis opplysning om at nøkkelinformasjon ikke alene gir grunnlag for ansvar,
hvis ikke informasjonen er villedende, unøyaktig eller inkonsistent i forhold til
opplysninger i prospekt. Dette prinsippet følger også av alminnelige erstatningsregler i
Norge.
Nøkkelinformasjonsdokumentet skal inneholde erklæringer om at fondet er godkjent av
tilsynsmyndighetene og er under tilsyn. Det skal videre angis hvor
forvaltningsselskapet har tillatelse. Dessuten skal det angis at nøkkelinformasjonen er
korrekt pr. en bestemt dato.
For fond som har flere delfond, andelsklasser eller fond i fond strukturer, skal det i
tillegg gis informasjon om slike egenskaper.
Når og hvordan skal det informeres om nøkkelinformasjon?
Nøkkelinformasjon skal gis av verdipapirfondet før investor tegner fondsandeler. Det
samme gjelder når verdipapirforetak selger verdipapirfond på vegne av
fondsforvaltningsselskapet ved investeringsrådgivning eller ordreformidling. Også
andre som har rett til å selge eller gi råd til investorer om investeringer i verdipapirfond,
skal gi nøkkelinformasjon til sine kunder. Tidspunktet for når informasjonen skal gis,
må vurderes i forhold til generelle krav til god forretningsskikk.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
103
Kunden skal tilbys dokumentene på papir, men kunden kan selv ved å gi sitt samtykke
velge et annet varig medium. Det andre mediet må være i samsvar med det som er
vanlig i kundeforholdet. Informasjonen kan etter verdipapirfondlovens § 8-4 også gis
ved at den legges på forvaltningsselskapets nettside. Etter forskriften til
verdipapirhandellovens § 9-2, kan også et verdiforetak ved investeringsrådgivning og
ordreformidling gi informasjon til kunder på en nettside. Kunden må gi sitt samtykke til
at informasjon kan gis på en nettside. Dersom investor ikke får en papirkopi av
informasjonen før tegning, må investor på en klar måte få informasjon om hvor han eller
hun kan lese nøkkelinformasjonen før det tegnes verdipapirfondsandeler. Når
informasjonen gjøres tilgjengelig på forvaltningsselskapets nettside og ikke adresseres
personlig til kunden, skal kunden gis elektronisk melding om aktuell nettstedadresse,
og hvor på denne nettadressen informasjonen fremgår.
Investorer har krav på en papirkopi hvis de ønsker det. Det kan ikke tas vederlag for
slik kopi.
Informasjonskrav ved investeringsrådgivning og ordreformidling
Der verdipapirfondsandeler selges av et verdipapirforetak vil også
verdipapirhandelloven regulere hvordan kunden skal informeres om verdipapirfondet.
Det følger av forskriften til verdipapirhandelloven at verdipapirforetaket i god tid før de
inngår en avtale med kunden skal informere om blant annet investeringsstrategier, samt
omkostninger og gebyrer.
Opplysningene skal gis skriftlig, eller på en internettside dersom vilkårene nevnt
ovenfor er tilstede (kundens samtykke, elektronisk melding til kunden med nettadressen
med mer). Opplysningene skal gjøre kunden i stand til å forstå blant annet risikoen, slik
at kunden kan foreta en informert investeringsbeslutning. Etter MiFID reglene skal
kunden få relevante opplysninger av verdipapirforetaket og verdipapirfondet.
Nøkkelinformasjonen har en sentral plass i forhold til informasjonsreglene ved salg av
verdipapirfond fra et verdipapirforetak. Når kunden får presentert nøkkelinformasjon
for verdipapirfondet, er opplysningsplikten oppfylt når det gjelder informasjon om
verdipapirfondet, investeringsstrategier, samt omkostninger og gebyrer. Dette følger
direkte av blant annet verdipapirhandelsforskriftens § 10-13, 5. ledd, der det fremgår at:
” Nøkkelinformasjon for verdipapirfond … oppfyller opplysningsplikten om
informasjon om de finansielle instrumenter.”
Nøkkelinformasjon skal benyttes også ved salg av Unit Link forsikringer
Nøkkelinformasjonsdokumentet er også sentralt ved salg og rådgivning av Unit Link
forsikringer. Unit Link forsikringer er tradisjonelt tilknyttet verdipapirfond. De t følger
av forsikringsreglene at forsikringskundene skal opplyses om, at de på forespørsel har
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
104
rett til å motta prospektet til verdipapirfondet og nøkkelinformasjon for fond som
inngår i porteføljen.
Tema 12.
Lydopptaksforskrift
Lydopptaksforskriften trådte i kraft 1. april 2011. Alle finansielle rådgivere bør ha et
aktivt forhold til det faktum at alle telefonsamtaler hvor det ytes investeringsrådgivning
skal tapes.
Plikt til å foreta lydopptak mv.
Finansdepartementet fastsatte 16. desember 2009 endringer i reglene om lydopptak mv. i
verdipapirforskriften §§ 10-31 til 10-35. Reglene gjelder fra 1. april 2011.
Verdipapirforetak skal ”… foreta lydopptak av alle telefonsamtaler i tilknytning til
ytelse av investeringstjenester…”. Det skal også etableres rutiner for dokumentasjon av
kommunikasjon gjennom andre kommunikasjonskanaler, når disse benyttes i
tilknytning til investeringstjenester.
Reglene om lydopptak mv. medfører at det skal foretas lydopptak av alle
telefonsamtaler i tilknytning til ytelse av samtlige investeringstjenester. Også
”investeringsrådgivning” som er definert i verdipapirhandellovens § 2-4, er å regne som
en investeringstjeneste, jamfør lovens § 2-1 første ledd nr. 5. Dette innebærer at det skal
foretas lydopptak av samtaler i tilknytning til investeringsrådgivning. Reglene omfatter
all type telefoni, både fasttelefon og mobiltelefon, samt IP-telefoni etc.
Plikt til å lagre elektronisk kommunikasjon
Reglene i verdipapirforskriften omtales ofte som ”lydopptaksforskriften”, og det
fokuseres gjerne på plikten til å foreta lydopptak av telefonsamtaler. Reglene omfatter
imidlertid også kontakt på andre kommunikasjonskanaler som SMS, e-post, chatting og
andre internettmedier. Det skal i disse tilfellene etableres betryggende rutiner for
dokumentasjon av slik kommunikasjon.
Tidligere unntak er opphevet
Lydopptaksreglene var tidligere begrenset til ordreformidling og omfattet ikke
investeringsrådgivning. Det var samtidig et unntak for foretak, banker og filialnett som
kun ytet investeringstjenestene 1) mottak og formidling av ordre og
2) investeringsrådgivning. Dette unntaket ble opphevet med de nye reglene.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
105
Begrunnelse for reglene
Reglene om lydopptak og dokumentasjon av kommunikasjon med kunden er særlig
begrunnet i behovet for:
1) adferdskontroll, og
2) investorbeskyttelse
Med 1) adferdskontroll er intensjonen å kunne benytte lydopptak og dokumentasjon til
avdekking av innsidehandel og annet markedsmisbruk. Kravene vil også kunne virke
forebyggende og disiplinerende på markedsaktørenes adferd.
Når det gjelder 2) investorbeskyttelse, er intensjonen å sikre tilsynet med og
etterlevelsen av reglene til beskyttelse av kunden. Dels innebærer dette at det sikres
”bevis” for råd, informasjon mv. som er mottatt. I en aktuell tvistesak mellom kunden
og foretaket, vil dette kunne være til hjelp både for kunden og foretaket. Ytterligere vil
også Finanstilsynet kunne bruke lydopptak og lagret dokumentasjon i sitt tilsyn med at
foretakene etterlever reglene om god forretningsskikk og ivaretakelse av kundens
interesser, for eksempel at det gis korrekt informasjon, foretas hensiktsmessighets- og
egnethetstesting mv.
Lagring og gjenfinning av informasjon
Lydopptak og dokumentasjon skal oppbevares i minst tre år regnet fra den dag opptaket
ble foretatt eller dokumentasjon mottatt.
Verdipapirforskriften §§ 10-32 gir nærmere kriterier for hvordan lydopptak og annen
dokumentasjon skal kunne gjenfinnes. Lydopptak skal kunne gjenfinnes etter følgende
søkekriterier:
1) inngående og utgående telefonnummer
2) tidspunkt for samtalen og
3) den ansatte som utførte samtalen
Dokumentasjon gjennom andre kommunikasjonskanaler skal kunne gjenfinnes etter:
1) kundens identitet
2) tidspunkt for kommunikasjon og
3) den ansatte som utførte samtalen
Informasjon til kunden
Ved etablering av kundeforholdet kreves det at kunden skal informeres skriftlig om at
det foretas lydopptak, og at dokumentasjon av kommunikasjon gjennom andre
kommunikasjonskanaler oppbevares, jamfør verdipapirforskriftens § 10-34. Kravene i
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
106
verdipapirforskriften om lagring av informasjon og informasjon til kunden, må også ses
i sammenheng med tilsvarende regler i personopplysningslovens § 19. Kunden har etter
disse reglene også rett til innsyn i lagret informasjon, se § 14.
Kravene til lydopptak og dokumentasjon må også ses i sammenheng med de
alminnelige dokumentasjonskravene i verdipapirhandellovens § 9-11, første ledd nr. 7
om listeføring av investeringstjenester og utførte transaksjoner. Finanstilsynet har her
lagt listen høyt, og krever at det også foreligger dokumentasjon av bl.a. den rådgivning
(investering) som har blitt gitt.
Utfordringer ved lydopptak
Reglene om lydopptak reiser en rekke problemstillinger, ikke minst i foretak der det
drives sammensatt virksomhet. Sistnevnte gjelder typisk for bankenes filialnett hvo r det
også drives annen virksomhet enn investeringstjenester (verdipapirhandel). Dette kan
dels være andre tjenester (ordinære banktjenester), eller at det ytes råd om plassering i
andre produkter enn finansielle instrumenter. Reglene om lydopptak mv. gjelder kun
der telefonsamtalen eller annen kommunikasjon kan sies å være ”i tilknytning til”
investeringstjenester. Dette kan reise en rekke avgrensingsproblemer, ikke minst i
forhold til personopplysningslovens regler om registrering og sletting av
overskuddsinformasjon. Datatilsynet har laget en veiledning til de nye reglene og deres
forhold til personopplysningsloven. Alle foretakene må foreta en gjennomgang av de
ulike regelsett og lage rutiner og tekniske løsninger som ivaretar de ulike hensyn.
Tema 13.
Forbud mot salgsbasert avlønning
Kundens interesser først
Verdipapirhandelloven oppstiller et overordnet prinsipp om at kundens interesser skal
ivaretas på beste måte, jamfør verdipapirhandellovens § 10-11. Det innebærer blant
annet at et investeringsråd til kunden skal være i kundens beste interesse. Dette er også
bakgrunnen for at du skal foreta en egnethetstest, for å finne frem til den beste
plasseringen, for den konkrete kunden du har foran deg. Dette prinsippet vil også måtte
legges til grunn for annen finansrådgivning enn investeringsrådgivning, som definert i
verdipapirhandellovens § 2-4. Det vises her til ”Reglene om god rådgivningsskikk”
under Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR).
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
107
Begrensning av interessekonflikter
Et verdipapirforetak har videre plikt til å sørge for at rådgiverne ikke blir påvirket av
utenforliggende forhold, som kan svekke deres integritet. Foretakene skal her avdekke
og begrense eventuelle interessekonflikter som kan oppstå bl.a. i forhold til kundene,
jamfør verdipapirhandellovens § 10-10 og § 9-11, første ledd nr. 2. Ordningene for
avlønning av rådgiverne kan være et element som kan medføre en slik potensiell
interessekonflikt, og en manglende ivaretakelse av kundens interesse. Et eksempel er
der rådgiveren mottar bonus for salg av enkeltprodukter. Det er viet betydelig interesse
for dette temaet i Finansdepartementet og Finanstilsynet, noe som resulterte i et eget
rundskriv om denne typen interessekonflikter, se nedenfor.
Forbud mot salgsbasert avlønning – rundskriv
Finanstilsynet har i rundskriv 17/ 2010 redegjort nærmere for myndighetenes syn på
avlønning av investeringsrådgivere. Det legges her til grunn at:
”Et avlønningssystem med en direkte kobling mellom avlønningen og kundens
investeringer er i strid med verdipapirhandelloven.”
Det er viktig å merke seg at det her vises til en ”direkte” kobling. Det er med andre ord
ikke slik at en mer indirekte avlønning basert på foretatte investeringer nødvendigvis er
forbudt. Det kan for eksempel tenkes at du som rådgiver mottar en årlig bonus beregnet
ut fra de samlede investeringer som alle kundene samlet har gjort i flere ulike
instrumenter.
Det er foretakene som må foreta en vurdering av hvor grensene går, og således legge
avlønningssystemene opp slik at de er innenfor lovens krav. Foretakene må også ta
stilling til hvilken informasjon som skal gis til kunden om avlønningsmodeller og mulig
interessekonflikter, jamfør verdipapirhandellovens § 10-10. Det er imidlertid viktig at du
som rådgiver tenker gjennom om det foreligger mulige interessekonflikter når kunden
gis råd. Og husk, det er ikke bare avlønning i form av penger som må vurderes. Også
andre ”bonuser” i form av reiser, gaver etc. omfattes. Noen ganger kan det være
vanskelig å foreta vurderingen. Hva hvis du av produktleverandør mottar en reise med
faglig innhold til Paris fordi du har ”solgt” mange av leverandørens produkter? Det er
derfor viktig å tenke gjennom hvorvidt du mottar slik godtgjørelse som kan medføre at
det er en risiko for at kundens interesser ikke ivaretas, eller at det kan stilles spørsmål
ved om dette er tilfellet.
Det er viktig å merke seg at myndighetenes ”forbud” bygger på en tolkning av reglene
om interessekonflikter og ivaretakelse av kundens interesser. Det er intet eksplisitt
forbud i lov eller forskrift. Det legges opp til at hvert enkelt foretak må foreta en
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
108
avveining opp mot konkret virksomhet og produktspekter. Foretakene må videre kunne
dokumentere sine vurderinger knyttet til eventuelle interessekonflikter.
NB! For sammenhengens skyld, nevnes det, at det også er regler i verdipapirforskriften
om verdipapirforetakenes vederlag til eller fra andre enn kunden, jamfør
verdipapirforskriftens § 10-8. Denne bestemmelsen regulerer, i motsetning til
rundskrivet, hvorvidt verdipapirforetaket kan motta eller gi vederlag som ikke kommer
fra kunden. Vi snakker her om vederlag mellom foretakene og ikke den enkelte ansattes
bonus/avlønning. Hensynene bak bestemmelsene er imidlertid langt på vei de samme,
med andre ord å sikre uavhengighet og ivaretakelse av kundenes interesser.
Tema 14.
Lov om verdipapirhandel – grense
mellom ekspedisjon (ordreformidling) og
rådgivning
Bakgrunn
Verdipapirhandelloven stiller strenge krav til investorbeskyttelse og god
forretningsskikk. Et sentralt element er at det skal foretas en såkalt testing av om
tjenester og produkter er egnet eller hensiktsmessige for kunden. Det gjøres her noen
praktiske unntak dersom en kun effektuerer en ordre fra kunden. I sin rene form er det
lett å se når unntaket kommer til anvendelse. I praksis er det imidlertid ikke like lett å
vite hvor grensene går mellom rådgivning og ordreformidling, herunder om vilkårene
for unntakene er oppfylt. Vi skal nedenfor se litt nærmere på dette.
Reglene
Verdipapirhandelloven definerer i § 2-1 de tjenester som er konsesjonspliktige under
loven. Dette omfatter bl.a. tjeneste nr. 1 mottak og formidling av ordre i finansielle
instrumenter og tjeneste nr. 5 investeringsrådgivning. Med investeringsrådgivning
menes ”personlig anbefaling til en kunde, på kundens eller verdipapirforetakets
initiativ, om en eller flere transaksjoner i forbindelse med bestemte finansielle
instrumenter.”
God forretningsskikk
Verdipapirhandelloven stiller strenge krav til utøvelsen av tjenestene, og det stilles
strenge krav til investorbeskyttelse og god forretningsskikk, jamfør særlig lovens
§ 10-11. Et sentralt forhold er at det skal foretas enten en såkalt egnethetstest, eller en
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
109
hensiktsmessighetstest, før kunden gis investeringsråd eller foretar en handel med
finansielle instrumenter. Egnethetstesten skal foretas ved investeringsrådgivning (og
tjenesten aktiv forvaltning), mens det for andre tjenester skal foretas en
hensiktmessighetstest, jamfør lovens § 10-11, fjerde og femte ledd. Eksempelvis skal det
foretas en hensiktsmessighetstest ved mottak og formidling av ordre. Hovedforskjellen
på testene er omfanget av de opplysninger som skal innhentes fra kunden og deretter
vurderes.
Egnethetstest
Egnethetstesten er mest omfattende og absolutt. Det kan ikke ytes ”uegnede” råd, og det
er uansett ikke tillatt å gi investeringsråd dersom kunden ikke har gitt tilstrekkelige
opplysninger til å kunne gjennomføre egnethetstesten, jamfør verdipapirforskriften
§ 10-16, fjerde ledd.
Hensiktsmessighetstest
Hensiktsmessighetstesten er mindre absolutt enn egnethetstesten. Dersom foretaket
mener at en påtenkt plassering ikke er hensiktsmessig, skal kunden advares om dette.
Dersom kunden ikke har gitt nødvendig informasjon til å gjennomføre
hensiktsmessighetstesten, skal kunden advares om at foretaket ikke kan vurdere om hva
som er hensiktsmessig for kunden. Det er med andre ikke noe forbud mot å gjennomfø re
en ordre som kunden ønsker, til tross for advarsler.
Ekspedisjon av ikke-komplekse produkter, unntak
Det finnes et praktisk unntak fra hensiktsmessighetstesten, jamfør
verdipapirhandellovens § 10-11, sjette ledd. Unntaket gjelder der det kun
mottas/formidles/utføres ordre, og dersom følgende vilkår er oppfylt:
1) Tjenesten gjelder noterte aksjer, verdipapirfondsandeler (UCITS) og andre såkalte
ikke-komplekse instrumenter.
2) Tjenesten ytes på kundens initiativ, og
3) kunden klart advares om at det ikke foretas en hensiktsmessighetstest, og at kunden
derfor ikke får den investorbeskyttelse som testen skal gi. Advarselen kan gis i et
standardisert format.
Unntaket kommer etter dette til anvendelse dersom kunden selv vil handle i et ikkekomplekst finansielt instrument, og det ikke ytes råd fra foretaket. En typisk anvendelse
av dette unntaket er handel av verdipapirfondsandeler og noterte aksjer over nettbank.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
110
Anvendelse - noen utfordringer
For en finansrådgiver vil det ofte være slik at man gjennom et kartleggingsskjema
innhenter nødvendig informasjon om kunden, til å kunne gjennomføre både
egnethetstest og hensiktsmessighetstest. Det er imidlertid ikke alltid like klart i hvilken
egenskap rådgiveren opptrer. Det kan være som finansiell rådgiver, alminnelige
kundebehandler eller at en kun gjør det kunden ber om (på kundens initiativ). Dette må
også ses i sammenheng med hvilken oppfatning kunden har av situasjonen. Dersom
kunden har en berettiget forventning om at han er hos en rådgiver og forventer råd, er
det ikke sikkert det hjelper med en formaljuridisk innvending om at det ikke var inngått
et rådgiveroppdrag.
Som eksempel kan tenkes der kunden møter sin faste rådgiver, eller en annen som har
rådgivertittel, og ber om at det foretas plassering i en notert aksje. Kan kunden likevel
ha en forventning om at det gis råd, eller kanskje mer relevant, et råd om ikke å foreta
plasseringen dersom denne ikke er i kundens interesse? Dette vil særlig kunne komme
opp i etterkant, dersom det viser seg at plasseringen ble en dårlig forretning for kunden.
Det er ingen tvil om at den faktiske situasjon kan innebære at det må anses for å være
inngått et rådgiveroppdrag.
Et annet eksempel kan være der kunden vil foreta en plassering, men at du som
rådgiver advarer mot dette ettersom du mener det er uegnet. Kunden ønsker likevel å
gjennomføre ordren, og du gjennomfører derfor denne. Har kunden da forstått at han
har trosset rådgiverens anbefaling og handler på egenhånd? Kan du dokumentere
overgangen fra de ulike fasene i oppdraget? Har du gjort nok for å oppfylle
hensiktsmessighetstesten, eventuelt sørget for å sjekke om vilkårene for unntaket fra
denne er oppfylt? Eller hva hvis du gir beskjed om at kunden kan ordne dette selv
gjennom aksjehandel i nettbanken?
Og hva hvis du spør kunden om han er interessert i et produkt foretaket nå har
tilgjengelig? Du gir samtidig ut en del informasjon om produktet. Er du rådgiver, selger
eller kun en som gir informasjon som kunden selv skal overveie og eventuelt handle
etter? Dette er problemstillinger som er aktuelle og som du må forsikre deg om.
Som man ser er det her viktig å være bevisst på hvilken rolle man har, og ikke minst
hvordan kunden oppfatter denne. Det er her også verdt å merke seg at AFR, og tittelen
”Finansiell rådgiver”, er langt videre enn begrepet ”investeringsrådgivning” etter
verdipapirhandelloven. Det kan godt tenkes at noen finansielle rådgivere ikke gir råd
om finansielle instrumenter, men kun om andre produkter, for eksempel forsikring og
vanlig banksparing. Selv om verdipapirhandellovens regler da ikke kommer direkte til
anvendelse, er det neppe tvil om at de samme avgrensningsproblemene med hensyn til
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
111
rolle oppstår her. Antakelig er risikoen for sammenblanding enda større, fordi en da
sannsynligvis har langt mindre fokus på verdipapirhandellovens regler. Når en må
legge til grunn at mer allmenne prinsipper om god rådgivningsskikk samsvarer med
reglene i verdipapirhandelloven om god forretningsskikk, vil denne sammenblandingen
av roller kunne få enda større betydning.
Din rolle
Gjennom Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR), har mange foretak
også valgt å sørge for autorisering av flere ansatte som finansiell rådgiver. Mange av
disse vil kunne være ”investeringsrådgivere” som driver virksomhet direkte underlagt
verdipapirhandelloven, mens andre kanskje bare driver med produkter som ikke er
direkte regulert av verdipapirhandelloven. Atter andre benytter kanskje tittelen
finansiell rådgiver uten å ha arbeidsoppgaver som omfatter konkret rådgivning om
plassering. Det er her viktig at bruk av titler, virksomhetsutøvelse, dokumentasjon og så
videre tilpasses den konkrete forretningsplattform i de i ulike foretak. Det er dessverre
slik at uklarheter om roller og forretningsplattform slår tilbake på foretaket og deg som
rådgiver. Det er derfor viktig at en, både innad og i forhold til kunden, er tydelig på
roller. Det skal dokumenteres hvilke tjenester som ytes, eventuelt at en går ut av en
tjeneste og over til en annen, f. eks. fra rådgivning til handel for egen regning, herunder
eventuelt at det ikke gjennomføres hensiktsmessighetstesting.
© SPAMA
Oppdateringsprøven 2012
112