Transcript Kyrkjeblad 2014-1 - Sør-Fron

INFORMASJON
NR. 1
VÅREN 2014
ÅRGANG 59
�od �åske
KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON
«Gud, min Gud, hvorfor
har du forlatt meg?»
Påsken nærmer seg og nå er det tid for å forberede seg til den viktigste kristne
høytiden. Hver dag i den stille uken har sin egen historie før det drar seg til mot
slutten. Alle de fire evangeliene inneholder beretninger om at før Jesus døde på
korset på Langfredag, bad han og ropte i fortvilelse til Gud. Dette bønnerop på
korset er sterkt knyttet til salme 22 i Salmenes bok i Det Gamle testamente. Gamle
Testamentets forfattere forestilte seg ikke noen lære om mennesket, de var mer
opptatt av det konkrete mennesket. I Salmenes bok finner vi dikt og sang, ofte
med sterke følelser. De fleste er skrevet som bønner til Gud. Salme 22 er full av
fantastiske språklige bilder og sammenligninger. Ved døden på Golgata når Jesus
bunnen av den menneskelige eksistens, og da siterer han akkurat begynnelsen av
salmen (Matt 27,46 og Mark 15,34):
v. 2a Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
2b
Hvorfor er du så langt borte når jeg trenger hjelp og skriker ut min nød?
Dette tilrop viser bl.a. at salme 22 er en individuell klagesalme, hvor den lidende
roper til Gud i en nødsituasjon. Teksten tematiserer på den ene side fornedrelse,
smertefulle og vanskelige eksistensielle og allmennmenneskelige erfaringer
(v. 2-27). Samtidig tematiserer teksten seier og herlighet (v. 28-32). Salme 22
handler virkelig om døden, men også om livet. Den begynner med å beskrive en
nødsituasjon; poeten føler seg forlatt av Gud. Han skjønner ikke hvorfor Gud ikke
kommer til hjelp. Siste del av teksten innfører et nytt perspektiv, hvor poeten har
funnet en løsning og fått nytt håp. Derfor er salme 22 ikke bare en klagesalme,
den er både en klagesalme og en takkesang eller lovsang.
Det er tydelig at teksten i salme 22 har forandret seg i årenes løp, den har vokst
med tid og time. Grunnteksten blir vanligvis identifisert som vers 2-27 (en Davids
salme). Senere ble v. 28-32 lagt til for å gi teksten universelle og eskatologiske
momenter som ikke passer til grunnteksten. Det er nettopp dette som gir teksten
et kristologisk perspektiv. Jesus Kristus siterer salmen, ikke bare for å finne ord for
sin smerte og fornedrelse, men også med blikk på påskedagens under. Hans død
og oppstandelse gjorde alt annerledes. Det kan man også lese om i salme 22:
v. 28a Hele jorden skal minnes dette
28b å vende om til Herren.
28c Alle folk og slekter skal tilbe ham!
God påske!

2
KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON
Påskehilsen fra Hamar biskop:
Kristus er oppstanden, og livet er levende
I det Jesus døde på korset revnet forhenget inn
til det aller helligste i tempelet. Slik understreker
evangelisten at i dette dramatiske øyeblikket ble
tilgangen til det hellige åpnet for alle mennesker.
Fra korset og den tomme graven strømmer livet
ut, nåde over nåde, uendelig.
«Kristus er oppstanden, og livet er levende»
Det er patriarken Johannes Krysostomos som sier
dette i en påskepreken på 300-tallet. Han ble kalt
Krysostomos, som betyr gullmunn, på grunn av
sine gode talegaver. Livet er levende! Så meningsmettet kan oppstandelsen beskrives: Alt liv, og hele
livet, omfattes av oppstandelsen. Det var ikke bare
Jesu død som hadde kosmiske konsekvenser. Hans
oppstandelse fra de døde forandret for all tid livets
mulighet. De begrensninger som vi erfarer; livets
forgjengelighet, krenkbarhet og skyld, skal for all
tid ha en ende som står i håpets tegn. Når vi ser
stengte dører og endeløst mørke, holdes vi oppe
av den oppstandne Kristus, som gjør livet levende.
Professor i bibelvitenskap, Jacob Jervell, døde
nylig. Også han var en «gullmunn», en høyt skattet predikant. For en tid tilbake ble han intervjuet
på NRK. Der sier Jervell at arbeidet med å studere
hvordan Bibelen ble til og hva som er viktig og
mindre viktig av det som står der, har vært med
å bevare hans tro. «Alle under Jesus gjorde handler om at han tar mennesker ut av håpløshet», sa
Jervell. «Når tanken om det evige liv forsvinner,
får mennesker et veldig presset liv». Og han sa
også: «Gud er jo selve livet, og livet kan ikke dø».
Livet er levende. Livet kan ikke dø! Det er den
gaven Kristus ga sitt liv for å gi til oss. Virkningen
varer ved. Jesus er ikke fjern fra verdens og menneskenes lidelse og smerte. Nei, han var i alt dette
og gikk inn i det ytterste rommet. Men på forunderlig vis var og er denne kjærligheten sterkere
enn døden. Kristus er oppstanden og livet er
levende!
God påske!
Med hilsen Solveig Fiske, Hamar biskop
Deg være ære
Takk til Wenche Rønningen for utfordringen.Det er ikke lett å ta ut en salme,
men jeg kom fram til at ”Deg være ære” skal være salma mi.
Melodien til salma synes jeg er fin, den er også blitt brukt i flere anledninger i kirken.
Husker også at vi sang den på skolen.
Vil ønske alle en fin vinterstid og sender utfordringen videre til Randi Espe Åberg.
Mvh Arne Bredeveien
Deg være ære,
Herre over dødens makt!
Evig skal døden være
Kristus underlagt.
Lyset fyller haven,
se, en engel kom,
åpnet den stengte graven,
Jesu grav er tom!
Deg være ære,
Herre over dødens makt!
Evig skal døden være
Kristus underlagt.
Se, Herren lever!
Salig morgenstund!
Mørkets makter bever.
Trygg er troens grunn.
Jubelropet runger:
Frelseren er her!
Pris ham, alle tunger,
Kristus Herre er!
Deg være ære,
Herre over dødens makt!
Evig skal døden være
Kristus underlagt.
Frykt ikke mere!
Evig er han med.
Troens øye ser det:
Han gir liv og fred.
Kristi navn er ære,
seier er hans vei,
evig skal han regjere,
aldri frykter jeg.
Deg være ære,
Herre over dødens makt!
Evig skal døden være
Kristus underlagt.
3
KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON
PÅSKE
Påsken er både en gammel hedensk vårfest og
den viktigste høytid i både kristendommen og
jødedommen. Jødene feirer påske til minne om
utgangen fra Egypt, og kristne feirer påske til
minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse.
Påsken er den aller eldste av de kristne høytidene.
Den kristne påske er som en fortelling som utvikler seg dag for dag. Sammen forteller de ulike
dagene i påsken historien om hva som hendte i
Jerusalem for ca 2000 år siden, en uke som har
fått betydning for hele menneskeheten.
Troen på at Jesus stod opp fra de døde, er
grunnvollen i kristen tro.
Den kristne verden feirer påsken til minne om
Jesu død og oppstandelse, men Jesus selv feiret
påske. Han reiste til Jerusalem nettopp for å feire
påske, jødenes påske. Den jødiske påsken feires til
minne om israelittenes utvandring fra Egypt ca.
1200 f.Kr. (2. Mosebok kap. 12.). Måltidet Jesus
spiste sammen med disiplene på skjærtorsdag,
den dagen han selv innstiftet nattverden, var det
jødiske påskemåltidet. Jødene feiret og feirer påske som en gledesfest til minne om da israelittenes
ble fri fra det egyptiske slaveriet. De spiser et rituelt påskemåltid. Dette måltidet består av helt spesielle retter som alle har en bestemt betydning. En
del av de eldgamle jødiske påsketradisjonene har
blitt en del av den kristne påsketradisjonen også.
Vårfest i førkristen tid
Også før landet ble kristent holdt vi fest her i Norge ved påsketider. Det var en gledesfest for våren,
og selv etter kristen tid var det mye folketro av
mer mystisk karakter knyttet til påsken og en del
skikker med før-kristen opprinnelse.
Folketro i påsken
Heksene dro til Bloksberg
I gamle dager trodde folk at på natt til skjærtorsdag dro heksene til Blokksberg. Da var det viktig
at sopelimen stod ute på trammen, hvis ikke ville
heksene ta med seg en hest, ku eller geit fra gården.
Bot på langfredag
Du skulle arbeide hardt på langfredag og på den
måten lide med Jesus. Å få ris, på lang-fredag var
også en ganske utbredt skikk, dette var også for å
lide med Jesus, men som var mer lek enn alvor her
i landet. For ikke lenge siden var det skikk mange
steder å flagge på halv stang langfredag. Flagget
ble heist til topps på påskemorgen. I kirkene står
alteret upyntet på langfredag og det brukes ikke
lys. Langfredag kan også sort brukes som liturgisk
farge.
4
Påskemorgen – en dag med mye tro
Det knytter seg svært mange tradisjoner til påskedagen. Låvegulvet måtte være sopt for da skulle
Jomfru Maria danse, andre steder sa man at Maria danset med solen på et sølvfat. Mange steder
begynte man rundt påsketider å forbrede seg på
å slippe dyra ut på beite. Det var vanlig at bjellekua fikk bjelle på første påskedag. Noen steder
gav man grøt til bjørnen, det ble kalt bassegraut
og skulle blidgjøre rovdyra før kveget ble sluppet
ut. Det var imidlertid skummelt å være den første
som fyrte opp i ovnen påskemorgen, for da ville
rovdyra ta buskapen. En annen grunn til å være
forsiktig med å fyre opp for tidlig denne dagen
var et det ble sagt at trollkjerringer kunne skaffe
seg makt over andre, ved å nettopp være den som
fyrte opp først. Ingen ville jo bli kalt trollkjerring.
Påskesymboler
Påskeliljen
Liljen er symbolet på et rent liv. Den vakre gule
påskeliljen er den tradisjonelle påskeblomsten i
Europa og USA.
Lammet – påskelammet er det eldste påskesymbolet og tradisjonelt ofret jødene i førkristen tid
lam i påsken og spiste påskemåltid med lam. Påskelammet var for jødene opprinnelig en offergave, det var derfor viktig å finne det beste lammet
til ofring. Ofte tok man det første lammet som
ble født om våren. I kristendommen er påskelammet symbol på at Gud ofret sin sønn for vår skyld.
Jesus var Guds lam, Guds påskeoffer, offeret Gud
gjorde for å frelse menneskene.
Egget som symbol for påske- eller vårfeiring,
stammer helst tilbake fra før-kristen tid. Det var
da tegn på livskraft og nytt liv. I den kristne tradisjon, er egget også et symbol på Jesus oppstandelse (nytt liv). Dekorering av egg startet veldig
tidlig, og det eldste dekorerte egget som er funnet, er fra ca 300 e. Kr. Meningen med dekorerte
egg er at de skal bringe lykke og beskytte mot
onde ånder.
KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON
PÅSKEGUDSTJENESTER
I SØR-FRON
SKJÆRTORSDAG KL. 18.00
SØR-FRON KIRKE
Gudstjeneste
Etter gudstjenesten, er det felles
kveldsmat i kapellet. Kr. 30,Sang v. Johnny Lønning
LANGFREDAG KL. 11.00
SØR-FRON KIRKE
LANGFREDAG KL. 20.00
Gudstjeneste
Medvirkende:
Johnny Lønning – sang
ESPEDALEN FJELLKIRKE
PÅSKEN I ORD OG TONER
Medvirkende:
Harpa Halgrimsdottir
1. PÅSKEDAG KL. 11.00
SØR-FRON KIRKE
Høytidsgudstjeneste
2 PÅSKEDAG KL. 11.00
Medvirkende:
Henry Eggen – trombone
SØRHEIM OMSORGSSENTER
Gudstjeneste med nattverd
5
KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON
Trosopplæring Sør-Gudbrandsdal prosti
Menighetene i Sør-Gudbrandsdal prosti fikk tildelt trosopplæringsmidler i
2013. Dette betyr et startskudd for det
som etter noen år skal bli et trosopplæringstilbud til hvert alderstrinn fra 0-17
år. Enkelte menigheter holdt trosopplæringsaktiviteter allerede i 2013 (som
f.eks. Lys Våken, utdeling av 4-årsbok
mm). Flere fra prostiet dro på trosopplæringskonferansen i Lillestrøm for å hente inspirasjon til arbeidet videre.
Før nye aktiviteter kan holdes må mange involveres i planleggingsarbeidet. Trosopplæringen
er en dugnad hvor mange må bidra for at vi skal
lykkes. Det ble hold et oppstartsmøte for menighetsråd og ansatte i april 2013. Før sommeren
fattet menighetsråd og fellesråd fattet vedtak om
organisering at trosopplæringen skal organiseres
i to enheter:
En enhet for Lillehammer og en enhet for SørFron, Ringebu, Øyer og Tretten og Gausdal fellesrådsområde. Ringebu fellesrådsområde skal være
vertsfellesråd, og slik ivareta administrasjon på
vegne av de andre.
Etter sommeren har en arbeidsgrupper med
representanter fra hvert fellesrådsområde arbeidet
med å få på plass trosopplæringsutvalg i enhetene, avklare ansvar mellom utvalg, råd og ansatte, lage forslag til budsjett, få lyst ut stillinger og
legge til rette for aktiviteter.
Det skal tilsettes to trosopplæringsmedarbeidere fordelt på til sammen 140
% stilling. Disse skal betjene fellesrådene
i Gausdal og Øyer og Tretten – og – Ringebu og Sør-Fron. Tilsetting er ventet
innen utgangen av februar 2014.
Det er opprettet trosopplæringsutvalg i hvert av fellesrådsområdene. Trosopplæringsutvalgene vil arbeide med
utforming av trosopplæringsplaner og utføring
av trosopplæringen. Hvilke lokale tiltak kan man
bygge videre på? Hvilke nye tiltak ønsker man å
tilby barn og unge? Kanskje er det lokale samarbeidspartnere som kan bidra? I Skjåk har vi eksempel på samarbeid med Skjåk jeger og fiske,
husflidlaget, bygdekvinnelaget og Skjåk spel og
dansarlag.
Fremover skal det arbeides med å få på plass
de som skal ansettes, gi støtte til gode prosesser i
trosopplæringsutvalgene, samt bidra til en skrittvis oppbygning av trosopplæringsaktivitetene lokalt. Både frivillige og ansatte i kirken er viktige
bidragsytere i det nye trosopplæringsarbeid som
nå skal ta form.
Freddy Knudsen
kirkefagsjef
Hamar bispedømmeråd
FOR DE M INSTE
Her har det gått helt i surr, og nå må du hjelpe oss med å finne ut av dette.
Det skal bli navn på personer som det står om i Bibelen!
1. AMRAHAB
6
9. SENNHJOA
2. FSJEO
10. ISLBHTEAE
3. RMAAI
11. SMAOT
4. AIKS
12. ATRAM
5. KABREKE
13. SRUALAS
6. BKOAJ
14. SUALTIP
7. SMESEO
15. RTPEE
8. LUPUAS
LØSNING PÅ OPPGAVEN KOMMER I NESTE NUMMER ☺
KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON
7
KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON
Intervju med
kyrkjetenar
Arild Larshaugen
Ein tidleg februarmorgon troppar eg som avtalt
opp for å gjera eit lite intervju med Arild kyrkjetenar. Eg finn han framfor inngangen til kapellet i
gang med dagens gjeremål.
– Kor lenge har du hatt denne stillinga?
– I 1999 vart eg spurd av daverande leiar for soknerådet, Eldrid Listad, om eg ville vera vikar for
Kåre Hagen. Da han slutta, vart eg tilbydd stillinga. Samarbeidet med Kåre ga meg ei verdifull
innføring i arbeidet både ute og inne. Det gjorde
meg trygg på at eg ville greie å skjøtte jobben.
– Kven er din overordna?
– Det er kyrkjevergen som er dagleg leiar og
sjefen min. Elles krev stillinga at eg samarbeider
både med presten, organisten og klokkaren. Normalt har vi stabsmøte ein gong i månaden, men
utanom det blir det mange telefonsamtaler og
små møte.
– Kva for arbeidsoppgåver inngår i stillinga di?
– I stillingsinstruksen står det at eg skal ha 50%
inne og 50% ute.
Til oppgåvene innomhus høyrer det å låse
opp, heise flagg, ringje med klokkene, henge opp
8
salmenummer og sjå til at den liturgiske farga er
rett i høve til kyrkjeåret. Med andre ord må eg
setja kyrkja i stand til det som skal skje.
Dersom klokkaren er borte, må eg bistå ved
barnedåp, og når det er bryllup, er det eg som
opnar dørene for brurparet. Støvsuging og reingjering både i kyrkja og kapellet høyrer og med til
jobben min. Og så må eg vera til stades ved alle
gudstenestene.
Utomhus blir det å brøyte snog og strø vinterstid, og om sommaren å halde kyrkjegarden i
orden. Plenklyppinga tek mykje tid. Terrenget er
kupert og vanskeleg, og det må stadig fyllast på
jord for å jamne det til slik at det ikkje går for hardt
utover reiskapen. Kvar sommar har vi heldigvis
hjelp av flinke ungdommar frå bygda. Gevinsten
her er stor for båe partar. Vi får hjelp, og ungdommane får arbeidserfaring. Og så har vi det triveleg
saman! Når det er som travlast, leiger eg inn Josef
Nerli til å hjelpe meg. Han er ein solid arbeidskar
og flink til å ta ungdommen. Det er mykje verdt!
Elles er det å ta opp alle gravene den tyngste
oppgåva. Det var med ei underleg kjensle eg gjorde i stand grava hennar mor. For ikkje å snakke
om alle dei unge, ofte jamaldringar med eigne
barn, eg har ordna den siste kvilestaden for.
KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON
Det set ting i perspektiv.
Alle har eit forhold til kyrkjegarden, og pårørande har ofte ønskje for kvar deira kjære skal
liggje. I slike høve blir det særs viktig å møte dei
med respekt, lytte og vera open for at folk reagerer forskjellig. I løpet av eit år ser eg mange tårevåte ansikt.
– Kor lang tid tek det å gjera i stand ei grav?
– Reint fysisk er det å ta opp ei grav mindre strevsamt nå enn før. Størsteparten blir tatt med minigraver, men rensking og jamning av kantane må
framleis gjerast med handmakt. Av og til treffer
ein på steinar som er så store at berre maskina
kan lyfte dei vekk. Dersom alt går bra, kan jobben
vera gjort på eitt par timar. Etter jordfestinga skal
grava fyllast att, og så blir blomane lagt i ein kors
oppå grava.
– Har du tal på kor mange graver du har tatt opp?
– Noko eksakt tal har eg ikkje, men eg trur ikkje eg
tek for sterkt i når eg tippar på omlag 450 graver.
– På desse 15 åra vil eg tru at det har skjedd forbetringar både inne i kyrkja og på kyrkjegarden. Kva
vil du nemne her?
– Når det gjeld arbeid som skal gjerast på kyrkjegarden, var det ei stor hjelp og omveltning å
få traktor med lasteapparat. Bortkøyring av stein
med trillebår var elles eit tungt og tidkrevjande
arbeid. Biograsklyppar og trimmar til bruk rundt
gravsteinane representerer og ei stor forbetring.
Med bioklyppar vert graset finmale, og såleis blir
ingen ting liggjande att.
Av forbetringar inne vil eg nemne at vi nå kan
ringje med kyrkjeklokkene berre ved å trykkje på
ein knapp. Det er ei stor lette for kyrkjetenaren å
sleppe klatringa opp i klokketårnet kvar gong.
Det har elles vore utført eit omfattande restaureringsarbeid på sjølve kyrkja. Det er viktig at ting
blir halde ved like.
– Eg vil tru at du gjennom åra har møtt mange som
spør etter gravstaden til forfedrar og slektningar.
Fins det, reint fysisk, ei oversikt over kyrkjegarden?
– På heimesida til kommunen skal det vera ei
oversikt som syner dei 18 gravfelta, men elles har
vi ikkje noko informasjonstavle som besøkjande
kan studere.
Eg trur at eg har ei rimeleg bra oversikt over
gravfelta, og som sør-frøning kjenner eg til både
slekter og gamle namn, men så god som forgjengaren min blir eg aldri. Han hadde alt i hovudet!
– Kan du stutt oppsummere desse 15 åra i teneste
for Sør-Fron kyrkje?
– Reint arbeidsmessig tykkjer eg det har gått bra
sjølv om det til tider har vore ganske hektisk. Tida
strekk ikkje til her heller. Elles har eg hatt ei rik tid
saman med kolleger og hjelparar. Samarbeid er
stikkordet her. Denne jobben er ikkje noko einmannsforetak – her må vi dra lasset i lag! Møte
med bygdefolket har prega dagane mine. Eg har
møtt folk i den største fortvilelse og sorg, men og
i den største glede. Det er fint å sjå følgjet som
kjem til kyrkja med dåpsbarnet, eller ei dotter eller
ein son som skal giftast.
Slik er livet – sorgen og gleden de vandrer til
hope, seier ordtaket.
– Eg veit at du blir pensjonist til hausten. Går du av
da?
– Har ikkje bestemt meg enda, svarar Arild lunt.
Eg har enda nokre månader på å tenkje meg om!
Takk for at eg fekk intervjue deg, Arild, og for at du
ga meg av tida di! Uansett om du sluttar til hausten, eller om du vel å halda på ei stund til, vil du bli
hugsa for hjelpsemd og pålitelegheit, humor og gode
replikkar!
G.S.R.
9
KONFIRMANTSAMLING
KYR
KK
Y JREKBJLEA
BD
L AFDO R
F OSRØ R
SØ
- FRR-O
FR
NO N
på Lillehammer 7.-9. februar 2014
Konfirmantene våre deltok aktivt på Konfirmant
weekend i Håkons Hall 7.-9. februar 2014. I tre dager
myldret det av liv når over 1400 ungdommer fra over 80
menigheter møttes til lek, spennende og kreative aktiviteter,
glede, fellesskap og masse moro. Konfirmantene våre kom
hjem med mange store opplevelser og sterke inntrykk.
De har selv kommentert erfaringene fra Lillehammer:
«Leiren har gjort meg mer bevisst på egen tro»
«Alt var greit. Nå har jeg mere kristelige kunnskaper.»
«Vi traff mange nye folk, fine gutter og jenter.»
«Det var fin musikk og god mat der.»
«Konsertene var for lange, men det var gode senger!»
«Aktivitetene var super gøy.»
10
KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON
Det var aktiviteter på lørdag og søndag, bl.a. slalåm, telemark og snowboard med og uten instruktør på
Hafjell alpinsenter, både for nybegynner og viderekommende. Bading i flott badeanlegg på Jorekstad.
Også fotballturnering og basketballturnering. Paintball. Bobkrafting m/pilot på isbelagte bane som ble
laget i 1994. Skiskyting m/instruktør og menneskecurling på Birkebeineren skistasjon. Klatring m/instruktør på Tyrili klatresenter. Kjelkekjøring, menneskecurling og airboard på Kanthaugen/Lysgårdbakken.
­Teatersport, dans, bandkurs, volleyball og innebandy - alt m/instruktør - i Håkons Hall.
11
KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON
Nytt festmessehagel, stola og
lesepultklede
Juleaften 2013 fikk vår kirke overrakt en praktfull
gave. Det var et nytt, hvitt festmessehagel med
stola og lesepultklede i samme stil. En storslått
gave som er gjort mulig med midler gitt av
Ingeborg og Gustav A. Nustads minnefond, fra
sykebilfondet og med offergave fra menigheten.
Nytt festmessehagel har vært et uttrykt ønske fra
presten i lengre tid. I 2008 var finansieringen klar
- arbeidet med nytt festmessehagel til kirken ble
satt i gang. I 2011 ble det klart at arbeidet ikke
lot seg gjennomføre etter intensjonene, og ble
avsluttet.
Soknerådet vedtok å sette i gang arbeidet på
nytt, og oppdrager ble gitt til Odny Ravlo Haugen,
Haugens vevstue i Verdal. Hun er en tekstilkunstner med bred erfaring, og har levert kirketekstiler
til en lang rekke kirker i begge trøndelagsfylkene,
bl.a. til Nidarosdomen.
Det er blitt sagt om Odny Ravlo Haugen at
hun er en nestor innen vevkunsten. Det er en beskrivelse hun ikke liker. Selv sier hun:”Æ e ei ganske vanlig vevkjerring frå Verdaln”
Gaven består av et hvitt festmessehagel, en
stola og et lesepultklede i samme stil.
12
Stoffet i messehagelet, stolaen og lesepultkledet er håndvevet i naturhvit og bleket silke, damaskteknikk. Renning er en blanding av ubleket
og bleket silketråd. Innslag av bleket silketråd.
Sognepresten iføres nytt festmessehagel.
KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON
Messehagelets framside har et kristusmonogram, bestående av de greske bokstavene X (chi)
og P (rho), supplert med alfa og omega, som er
vevet inn i stoffet med gulltråd. Chi og Rho er
første og siste bokstav i det greske ordet Kristus.
Symbolene alfa og omega – første og siste
bokstaven i det klassiske greske alfabetet, er en
vanlig metafor for først og sist, alt i alt, eller det
fundamentale.
Bokstavene har blitt et symbol for Jesus Kristus.
N.T - Johs. Åpenbaring 22.13: Jeg er Alfa og
Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden.
Ved nederste venstre kant er det vevet inn et
hvitt pilegrimsskjell med brodert kant i hvit silketråd, for å synliggjøre vår forbindelse med pilegrimsleden. Et av landets fem pilegimssenter ligger jo hos oss. Apostelen er Jakob pilegrimenes
apostel. Pilegrimsskjellet var hans viktigste symbol, og brukes i dag over hele verden.
Ryggen har et stort kors, matt hvitt, kantet
med hvit silketråd blandet med gulltråd. Kantingen av korset framstår ikke like ”strålende” som
strålene i gull som er brodert ut fra sentrum i korset. Stråleelementet er hentet fra en ”dekorasjon”
over prekestolen i kirken.
Stolaen – et bånd prestene i den norske kirken
bærer slik at stolastolpene henger rett ned.
Opprinnelig var stolaen en del av den romerske drakten.
I 320 bestemte Keiser Konstantin at stolaen
skulle være en del av biskopenes embetsdrakt.
I dag er den et tegn på at bæreren innehar
ordets embete. Vår stola har symbolene alfa og
omega – som også er en del av framsiden på messehagelet.
Lesepultkledet har fått det samme kristusmonogrammet som messehagelen.
Både messehagelen, stolaen og lesepultkledet
er foret med gult silkestoff.
Soknerådet vil rette en stor takk til giverne for
en flott gave, og en særlig stor takk til Odny
Ravlo Haugen som på en så praktfull måte har
løst oppgaven hun tok på seg.
13
KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON
…fra orgelkrakken…
Organistens påskesalme
«Påskemorgen slukker sorgen» er en av våre
­kjæreste og mest brukte påskesalmer. Den er skrevet av N.F.S. Grundtvig i 1843, og Ludvig M. Lindeman skrev melodi til den i 1864.
Nikolai Frederik Severin Grundtvig – i Norge
er han mest kjent som salmedikter og som mannen bak folkehøgskolen.
Ludvig Mathias Lindeman, norsk komponist,
organist og folkemusikksamler, født i Trondheim.
Han var den første i Norge etter Olea Crøger som
begynte å samle folkemusikk systematisk, og sam-
Påskemorgen slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid;
den har oss givet lyset og livet,
lyset og livet i dagning blid.
Påskemorgen slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid.
arbeidet med Crøger og Landstad om utgivelsen
av Norske Folkeviser. Han samlet nesten 2 000
norske folkemelodier.
Hans far var Ole Andreas Lindeman, organist
i Vår Frue kirke i Trondheim gjennom en mannsalder. L.M. Lindeman hadde studert både teologi
og musikk og var organist i Vår Frelsers Kirke (nå
Oslo Domkirke) i Oslo i 47 år.
Salmen har opprinnelig ni strofer, vi har tatt med
de tre første:
Redningsmannen er oppstanden,
er oppstanden i morgengry!
Helvede greder, himlen seg gleder,
himlen seg gleder med lovsang ny.
Redningsmannen er oppstanden,
er oppstanden i morgengry!
Sangen toner, vår forsoner,
vår forsoner til evig pris;
han ville bløde for oss å møte,
for oss å møte i paradis.
Sangen toner, vår forsoner,
vår forsoner til evig pris.
Arbeidsro for ­
organisten
Oppe på orgelgalleriet har vi nå fått mulighet til å
markere organistens arbeidsplass, og hvor det ikke
er ønskelig med trafikk. Ved hjelp av to små ­”søyler”
med et bånd imellom kan vi nå ­markere hvor
­organsisten skal få arbeide uforstyrret.
Melvin Brån har laget de flotte ”søylene”
– vi sier tusen takk for flott arbeid!
14
KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON
Referat fra soknemøte ang. innføring av ny salmebok
Søndag 24. november etter gudstenesta var det soknemøte for Sør-Fron sokn. Møtet var i sakristiet
med 13 pers til stades.
Sak: Innføring av ny salmebok.
Møteleder var klokker Synøve.
2 personer vart vald til å skrive under protokollen: Ingrid Noreng og Else Marie Sletten.
Orientering om Norsk salmebok 2013 v/ organist Sergey:
Det er ei historisk hending når ei ny salmebok blir utgjeven og det er 28 år sidan sist. Arbeidet med ny
salmbok starta i 2004, som ein del av gudstenestereforma. Mange av kyrkjelydane i landet har vore
høringsinstansar på forslaget som kom i 2008.
Resultatet er ei salmebok med 991 nummer med mange salmer frå Norsk Salmebok og Salmer 97.
272 salmer er nye.
Den nye boka er allsidig med salmer på fleire språk og med ymse stilartar.
Prisen for ei bok er kr. 339,- , men ved kjøp av mange er prisen kr. 299,Det var ulike synspunkt på om det er nødvendig med ei ny bok da det er så mange fine salmer i den
gamle. Etter samtale om saka vart det samrøystes vedtak om at Sør-Fron sokn kjøper inn og tek i bruk
ny salmebok.
24. november 2013
Synøve B. Fladby
Ingrid Noreng
Else Marie Sletten
15
KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON
Årets fasteaksjon i Sør-Fron foregår
tirsdag 8. april fra kl. 17.00. Ta godt
imot konfirmantene som vil gå fra dør
til dør med innsamlingsbøsser. I 2013
samla konfirmantene i Sør-Fron inn kr.
27.000.
Borgerkrigen i Syria er vår tids største katastrofe. Vi jobber i Syria og andre katastrofeområder for at flest mulig mennesker skal få
en sjanse til å overleve. Fasteaksjonen bidrar
til dette og til at folk reiser seg og får nye muligheter.
Kirkens Nødhjelps fasteaksjon har som mål
å samle inn penger til de som trenger det
mest, og å forandre årsaker til nød gjennom
beslutningspåvirkning. Aksjonen har vært arrangert siden 1967. Pengene som samles inn
går til Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden. Mange mennesker i verden kjenner nøden på kroppen. Men heldigvis er vi mange
som står sammen for å skape forandring både
i våre prosjekter ute og her hjemme i Norge.
I perioden 6. - 8. april 2014 kommer igjen over
40 000 bøssebærere fra alle landets menigheter til å gå dør til dør for å samle inn penger
til Kirkens Nødhjelps arbeid. Dette formidable
engasjementet over hele landet gjør aksjonen
til Norges nest største dør-til-dør-aksjon.
Eksempler på hva din støtte er verdt:
Eksempler på hva din støtte er verdt:
•F
or 100 kroner kan du sikre 50 nødhjelpsrasjoner til katastroferammede.
Det er like mye som en Norvegiaost.
•F
or 200 kroner kan du gi ett menneske sikker tilgang til rent vann. Det er like
mye som en t-skjorte.
•F
or 1000 kroner kan du sørge for at én landsby får en vannpumpe, som er
omtrent én bilvask og full bensintank.
16
KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON
Christian Fredrik.
Om valgene
Valgene til riksforsamling i 1814 er Norges første,
nasjonale valg.
De kom i stand fordi nordmennene nektet å
godta bestemmelsen i Kielfreden 14. januar, om
at hele Norge skulle gis som vederlag til kongen
av Sverige. I stedet for å bøye seg startet nordmennene en selvstendighetsreisning: de ville lage
en grunnlov for det som skulle bli det frie kongeriket Norge.
Tiden var knapp. Man måtte handle før svenskenes kronprins Carl Johan kom tilbake fra krigen
i Europa for å kreve krigsbyttet sitt. Innkalling til
valg ble sendt ut 19. februar, og starttidspunktet
for grunnlovsforhandlingene satt til 10. april, med
Eidsvoll i Akershus som møtested. Før dette måtte
det velges representanter fra hele landet.
Danske prins Christian Frederik, som i 1814
var innsatt av danskekongen som norsk stattholder ­ledet reisingen. Han tenkte ut en valgordning
som kunne sikre lokalvalg fra en så stor del av landet som mulig, innen tiden man hadde til rådighet. Strategien hans ble tredelt.
Lokalvalg i distriktene
Første valgrunde, med valg av valgmenn, skulle
skje i sognekirkene. Prestene ledet valgene, med
egen bededagsgudstjeneste som innramming.
Hver menighet ble en valgkrets. Minst én valgmann skulle være av bondestanden. I andre
valgrunde møttes alle valgmenn fra hvert amt
(fylke), og pekte seg imellom ut tre representanter
som skulle reise til Eidsvoll.
På grunn av de lange avstandene ble valgene i
Nord-Norge holdt for sent til at man kunne reise
til Eidsvoll. Finmarkens amt (Troms og Finnmark
fylke) valgte derfor stortingsrepresentanter i stedet for eidsvollsmenn. Nordlandenes amt holdt
ikke representantvalg i det hele tatt.
Etter Bededagsgudstjenesten 23. februar 1814 i Fron Hovedkirke, ble følgende skriv forfattet:
Efterat Froens Huusfædre, efter Deres høye Befaling, naadigste Printz! havde i Dag helligholdt i Froens Hoved-Kirke en
festlig Bededag, i Anledning af vort Fædrenelands nu vigtige
Stilling, og der med sand Fædrenelands-Sind aflagt den
højtidelige Eed: at de ville hævde Norges Selvstændighed, og
vove Liv og Blod for det elskede Fædreneland, bleve Froens
Lensmand Jens Petter Jarmann og Bondemand Johannes Poulsen Bøe valgte, at møde og stemme om Kongeriget Norges
Regjeringsform, hvorom De, naadigste Printz! har berammet
en Forsamling af Nationens udvalgte Mænd at skee paa
Eidsvold førstkommende 10 April.
Disse benevnte tvende Mænd blive herved saaledes i denne
underdanigste Adresse meddeelte Fuldmagt, paa dette Kalds
Beboeres Vegne at udrette foranmeldte vigtige Ærinde.
Med det gladeste Haab imøde see vi, ligesom i øvrigt den
heele Norske Nation, de lykkelige Tider, som under Deres
viise Regjering forestaae vort Fædreneland.
Vi takke alle Gud, der i Farens Tid sendte en saa elskværdig
Fyrste midt iblandt os, og bede ham, at han vil bevare Dem
for os, være Deres Bistand i de mange Byrder, som vores
nærværende og tilkommende Stilling vil paadrage Dem, og
lade Dem nyde den Belønning, Deres ædle Hjerte ene attraaer — Nationens Held og Velstand.
Inderlig Kjerlighed til og dyb Høyagtelse for Deres høye Person, Lydighed mod Deres Love, Lyst og Samdrægtighed til
det Godes Fremme skal, naadigste Printz! være det Sindelag,
der, ligesom i disse Øyeblik, uafladelig skal besiæle os.
Froens Præstegaard i Gulbrandsdahlen den 4 Marti 1814.
Underdanigst
H. Schnitler Froens Sognepræst Otzen residr. Capellan Grønvold afsked Captain Møller Sagfører
Hartmann Procurator Knud Qvigstad Procurator Niels Steig T: Harlstad
Thor Giulstad Tord Brandrud Knud Forr
Hans Hundorp Østen Skaaden Anders Bue
Peder Brende Iver Gryting
Til Norges Regent, Hans Høyhed Printz Christian Frederich
17
KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON
DET SKJER!
HØGSTDAGSBØNN
I SØR-FRON KAPELL
Onsdag
Onsdag
7 .mai
11.juni
kl. 12.00
Tur til Toten
ANDAKT PÅ
SØRHEIM OMSORGSSENTER
2. påskedagGudsteneste m.nattverd
kl.11.00
Torsdag
Torsdag
22. mai
12. juni
kl.12.00
kl.12.00
PÅSKELEIR PÅ LIVOLL
UNGDOMSSENTER
For: Alle
Tid: 17. - 21. april
Påmeldingsfrist: 31. mars
Påmelding: www.nlm.no/leirost
KYRKJELYDEN SITT ÅRSMØTE
RAKEDAG PÅ KYRKJEGARDEN
Sør-Fron kapell søndag 6. april kl. 18.00
Årsmøtesaker, andakt, servering.
« Frå mitt liv som kyrkjetenar»
v. Arild Larshaugen
Laurdag 26. april frå kl. 10.00
Ta med rive. Servering.
Møter i Ringebu, våren 2014
Torsdag 10 april kl.18.00 FESTSAMVÆR
Fredag 11 april kl. 11.30 FORMIDDAGSTREFF hos Molvik
Torsdag 8 mai kl. 18.00 HYGGETREFF på Eldresenteret
Torsdag 12 juni kl. 18 00 FESTSAMVÆR
Redaksjonen av ­Kyrkjebladet ønsker alle leserene ­
En Riktig god Påske!
18
KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON
Slekters gang
DØPTE:
24.11.13
30.11.13
19.01.14.
16.02.14
16.02.14
16.02.14
23.02.14
23.02.14
23.02.14
23.02.14
02.03.14
Ane Bergsbakken Hansen
Anton Knutsen Bredeveien
Josefine Skurdal Haverstad
Stian Enget Kvikstadhagen
Johan Heide Morken
Oliver Andersen Skriubakken
Kevin Haugen Beitdokken
Ingvild Rudland
Cato August Streitlien Slåen
Ane Haave Tofte
Evi Mohn (Espedal Fjellkirke)
f. 21.09.13
f. 21.08.13
f. 30.08.13
f .23.09.13
f .11.11.13
f. 17.10.13
f. 17.11.13
f. 02.11.13
f. 12.11.13
f. 19.11.13
f. 30.11.13
VIGDE:
30.11.13 Karen Anna Knutsen og
Dag Ronny Bredeveien
Åse Marit Graff Dalseghagen
Randi Skar
Kari Myhre
Leif Hagen
Julie Teige
Ingrid Listad
Gunnar Jonsen
Svein Stakston
Magnhild Skurdal
Anna Johansen Fjellhammer
Gudmund Kristiansen
Arvid Magnar Borolien
Kirkekontoret:
Kirkekontoret i Sør-Fron
Kommunevegen 1, 2647 Sør-Fron.
Telefon: 61 29 92 30. Fax: 61 29 92 31.
E-post: [email protected]
Kontortider:
Tirsdag, onsdag torsdag og fredag kl. 10.00–14.00.
Sogneprest:
Kristinn Ólason.
Bergevegen 23, 2647 Sør-Fron. Tlf. arbeid: 61 29 92 32.
Privat: 61 29 64 66. Mobil: 90 87 49 19
E-post: [email protected]
Organist:
Sergey Shulga, Oddvar Nygaardsveg 14, 2647 Sør-Fron
Tlf. arbeid : 61 29 92 33. Mobil: 97 53 71 95
E-post: [email protected]
Kirkeverge:
For tiden ikke i arbeid.
GRAVFERD:
15.11.13
26.11.13
06.12.13
10.12.13
13.12.13
20.12.13
03.01.14
03.01.14
17.01.14
24.01.14
21.02.14
04.03.14
TIL TJENESTE
f. 1938
f. 1944
f. 1922
f. 1916
f. 1994
f. 1929
f. 1928
f 1939
f. 1934
f. 1922
f. 1931
f. 1947
Kirketjener:
Arild Larshaugen, Nordre Liaveg 320, 2647 Sør-Fron
Tlf: Sør-Fron kirke 61 29 71 31. Mobil: 91 79 92 20.
Espedalen Fjellkirke: Arnt Ove Voldbakken
2658 Espedalen. Mobil: 97 95 05 42.
E-post: [email protected]
Klokker:
Synøve Barlund Fladby, Sigurdvegen 36, 2647 Sør-Fron
Tlf. arbeid: 61 29 92 35. Mobil: 97 72 44 49
E-post: [email protected]
Sør-Fron sokneråd:
Leder: Kristian Haave, Kongsv. 532, 2647 Sør-Fron
Tlf. 90 64 79 15 - E-post: [email protected]
Nestleder: Synnøve Bø Hansen, Flatmosvingen 5,
2647 Sør-Fron
Tlf. 95 70 38 55 - E-post: [email protected]
Helen Svelle, Edda Borgen, Karl Olsen, Tine Elisabeth Slang,
Ivar Hovden og Berit Brenden Bredeli
Vararepr.: Aud Elinor Moheim, John Arne Fossehagen,
Inger Elisabeth Pedersen, Jens Ove Isumhaugen
og Nils Martin Voldberg
SØR-FRON KYRKJEBLAD
Sør-Fron Kyrkjeblad kommer ut med 4 nummer pr. år.
Det deles ut til alle husstandene i kommunen.
Minste kontingent er kr. 100,–.
I redaksjonen: Karl Olsen, Gudveig Rønn og Sognepresten.
Bankgirokonto: 2095.21.81263
Grafisk produksjon og ekspedisjon:
Dale-Gudbrands Trykkeri as, 2635 Tretten.
Tlf. 61 27 73 50 - Fax: 61 27 73 51
www.dg-trykk.no
Besøk vår hjemmeside:
www.kirken.sor-fron.no
Stoff til kyrkjebladet sendes redaksjonen
eller ring telefon 61 29 92 30.
Stoff kan også sendes på mail:
[email protected]
19
KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON
Velkommen til kirke
30.mars – 3.søndag i fastetiden
Lit.farge: Lilla
Sør-Fron kirke kl. 11.00: Gudstjeneste
27.april – 2.s. i påsketiden
Lit.farge: Hvit
Sør-Fron kirke kl. 11.00: Våronnmesse - kirkekaffe
6.april - 4.søndag i fastetiden
Lit.farge: Lilla
Sør-Fron kapell kl. 18.00: Årsmøte
1.mai – Offentlig høytidsdag
Lit.farge: Grønn/hvit
Sør-Fron kirke kl.11.00: Gudstjeneste
Palmesøndag – 13.april
Lit.farge: Lilla
Sør-Fron kirke - kl. 11.00: Gudstjeneste
4.mai – 3.s. i påsketiden
Lit.farge: Hvit
Sør-Fron kirke kl. 11.00: Samtalegudstjeneste
Skjærtorsdag – 17.april
Lit.farge: Lilla
Sør-Fron kirke kl. 18.00: Skjærtorsdagsgudstjeneste.
Alle er velkommen til kveldsmat i kapellet etter
­gudstjenesten.
11.mai – 4. s. i påsketiden
Lit.farge: Hvit
Espedalen Fjellkirke kl. 11.00: Gudstjeneste
Langfredag – 18.april
Lit.farge: Lilla
Sør-Fron kirke kl. 11.00: Langfredagsgudstjeneste
Langfredag – 18.april
Lit.farge: Lilla
Espedalen Fjellkirke kl. 20.00. Påsken i ord og toner
1.påskedag – 20. april
Lit.farge: Hvit
Sør-Fron kirke kl. 11.00: Høytidsgudstjeneste
2.påskedag – 21.april
Lit.farge: Hvit
Sørheim omsorgssenter kl. 11.00: Gudstjeneste
26.april
Raking på kirkegården kl. 10.00
17.mai – Grunnlovsdagen
Lit.farge: Grønn/hvit
Sør-Fron kirke kl. 11.00: Festgudstjeneste
25.mai – 6. s. i påsketiden
Lit.farge: Hvit
Sør-Fron kirke kl.11.00: Konfirmasjon
29.mai – Kristi himmelfartsdag
Lit.farge: Hvit
Sør-Fron kirke kl. 11.00: Gudstjeneste
1.juni – Søndag før pinse
Lit.farge: Hvit
Sør-Fron kirke kl.11.00: Gudstjeneste
1.pinsedag – 8.juni
Lit.farge: Rød
Sør-Fron kirke kl.11.00: Gudstjeneste
Ved forandring, se annonse i GD.
KIRKESKYSS
Hvis du ønsker skyss til gudstjeneste eller ­høgstdagsbønn, kan du ringe til:
Gunnar Molvik 61 29 81 56 - 48 21 71 27
Du kan også ringe kirkekontoret i åpningstida på telefon 61 29 92 30,
eller Synøve 97 72 44 49.
Kirkeskyssen koster kr. 50,- tur / retur.
Diakoniutvalget
PYNTING OG STELL AV GRAVSTEDER
ARNE SLÅEN fra Harpefoss
tar på seg planting og stell av graver på Sør-Fron kirkegård.
Han har adresse: Skrangelliveien, 2647 Sør-Fron.
Tlf. 61 29 81 70 / 99 29 81 70
20