Transcript Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 0 1 DES. 20pjg

Fylkesmannen
i Sør-Trøndelag
Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim
Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01
Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
Saksbehandler
Torbjørn Kayser
Juridisk enhet
Innvalgstelefon
0
Vår dato
21.11.2014
els
03 . 0 .dato
20 14
20pjg
1 DES.
Vår ref. (bes oppgitt ved svar)
2014/7408-421.4
Deres ref.
12 5379-88
Melhus kommune
Rådhusveien 2
7224 MELHUS
Klagebehandling - klage på regulerinsplan
- Losjevegen 4 - Melhus
92/23 —Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak, men endrer
bestemmelse knyttet til støy
Det vises til oversendelse fra Melhus kommune 3. oktober 2014.
Sakens bak runn
Melhus kommune v/kommunestyret vedtok 17. desember 2014 i sak PS 79/13
detaljreguleringsplan for Losjevegen 4. På bakgrunn av varsel om innsigelse ble
planen endret. Kommunestyret vedtok 17. juni 2014 i sak PS 46/14 forslag til
detaljregulering av Losjevegen 4 som vist på kart merket PKA arkitekter i
målestokk 1:500, senest datert 21. oktober 2013 med bestemmelser senest
datert 15. mai 2014.
Hensikten med planen er å tilrettelegge for ny boligbebyggelse i Losjevegen 4.
Det legges til rette for at det kan bygges ut 25-30 boenheter fordelt på tre bygg
innenfor planområdet, som er ca 3 dekar.
Området er i kommuneplanens arealdel 2011-2020 (vedtatt 14. juni 2011)
avsatt til framtidig sentrumsformål, og planforslaget er i samsvar med
overordnet plan.
Kommunestyrets vedtak av 17. desember 2013 ble påklaget av naboene Terje
og Helga Moxness ved brev av 7. januar 2014. Kommunestyrets nye vedtak av
17. juni 2014 ble påklaget av samme parter ved brev av 14. juli 2014.
Kommunestyrets vedtak av 17. desember 2013 ble påklaget av nabo Helena
Forsberg ved brev mottatt 7. januar 2014. Kommunen har behandlet klagen som
en klage også på kommunestyrets nye vedtak, uten en nærmere begrunnelse.
Fylkesmannen anser dette for å være en forsvarlig saksbehandling, da planen
ikke er endret i forhold til klagerne. Fylkesmannen vil derfor også behandle
klagen som en klage på komunestyrets vedtak av 17. juni 2014.
Per Knudsen Arkitekter (PKA) har påklaget kommunestyrets vedtak ved brev av
29. august 2014.
Ved kommunens forberedende klagebehandling fant formannskapet ikke at
klagene tilførte saken nye opplysninger som ga grunnlag for endring av
kommunestyrets vedtak.
Embetsledelse og
administrasjonsstab
Kommunal— og
samordningsstab
E-post: [email protected]
Justis- og
beredskapsavdeling
Internett:
Landbruk og
bygdeutvikling
www.fylkesmannen.no/st
Miljøvernavdeling
Oppvekst- og
utdanningsavdeling
Sosial- og
helseavdeling
Telefaks 73 19 93 01
Organtsasjonsnummer:
974764350
2
Klagene ble således ikke tatt til følge, og saken ble oversendt Fylkesmannen i
Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse 3. oktober 2014.
Kla enes innhold
Klagen fra Forsberg
Forsberg anfører at det bør oppføres støyskjerm mellom Losjevegen 4 og hennes
eiendom. Videre mener klager at området «lek 2» flyttes til en annen del av
planområdet, da det vedtatte alternativ vil medføre uro for klagers hunder.
Klagen fra Moxness
Moxness anfører at planen ikke hensyntar den eksisterende bebyggelsen i
området. Klager mener planen bryter med gjeldende bestemmelser i
kommuneplanens arealdel for fortetting i eksisterende boligområder. Klager
anfører at planen legger opp til en for kraftig fortetting, at de tre boligblokkene
verken er tilpasset eller «kommuniserer» med den eksisterende bebyggelse med
tanke på utforming og estetikk (etasjeantall og takform), samt at
utnyttelsesgraden må reduseres. Videre ber klagerne om at det kreves flere
parkeringsplasser og større lekeareal i reguleringsplanen. Klagerne er videre
bekymret for den økte trafikkøkning i området, både som følge av den
foreliggende planen og planforslaget som foreligger for naboeiendommen
Losjevegen 3.
Klagerne forventer at de samme høydebegrensningene kommunen har forholdt
seg til i tidligere byggesaker i området også blir fulgt i denne saken. Klagerne
mener reguleringsplanen vil skape presedens for kommende utbygginger i
området, med den følge at bomiljøet blir ødelagt. Videre anføres at arealformålet
«sentrumsformål» ikke må misbrukes slik at man presser inn boligblokker med
høy boligtetthet i eksisterende boligområder.
Klagerne er misfornøyd med planprosessen både fra forslagsstillers og
kommunens side. Det anføres at forslagsstiller ikke har involvert naboer
tilstrekkelig i saken, og at kommunen ikke har tatt hensyn til deres innspill.
Klagerne mener videre at de folkevalgte ikke har satt seg tilstrekkelig inn i saken
før de har fattet vedtak.
I den oppdaterte klage av 14. juli 2014 henviser klagerne til flere avisartikler
som de mener understøtter deres påstander om at reguleringsplanen skaper
presedens, at trafikkforholdene i Losjevegen ikke er dimensjonert for
utbyggingen og viktigheten av lekeplasser og «grønne lunger».
Klagen fra PKA
PKA anfører at reguleringsbestemmelse § 2.1.1 ikke er nødvendig for å oppfylle
retningslinjene i T-1442. PKA mener det kan tillates soverom mot Løvsetvegen,
men at det må forutsettes at vegg og vindusfelt utformes slik at de overholder
krav til støyreduksjon. Klager har rådført seg med teknisk konsulent, som har
vist mulig løsning. Klager mener følgende bestemmelse vil være tilstrekkelig til å
oppfylle kravet i T-1442:
«Planområdet ligger i rød og gul sone. Avbøtende tiltak skal gjennomføres etter
gjeldende 'Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging' og i hht.
Støyrapport datert 05.09.13. Det skal etableres støyskjerming langs Løvsetvegen
som vist i figur I i støyrapport. Det må gjennomføres fasadetiltak i gul sone for å
tilfredsstille krav om innendørs lydnivå.
3
Prosjektering og utførelse av ansvarsområdet lydforhold og vibrasjoner skal
underlegges uavhengig kontroll for å sikre at retningslinjene i T1442 ivaretas.
Krav om uavhengig kontroll gjelder rom for varig opphold mot støyutsatte
fasader.
I leiligheter nærmest Løvsetvegen skal rom for varig opphold ha minst ett
åpningsvindu som tilfredsstiller kravene til støyreduksjon».
Det vises for øvrig til klagene i sin helhet.
Fylkesmannen bemerker:
Kla efrist o rettsli kla einteresse
Melhus kommune opplyser i e-post til Fylkesmannen at PKA arkitekter har sendt
midlertidig klage innen klagefristen, og at de deretter har fått utsatt frist for
innsending av ytterlige klagemerknad. Dette innebærer at klagen er sendt
innenfor klagefristen, og at etterfølgende brev er å anse som tilleggsmerknader.
Fylkesmannen ber om at kommunen i fremtidige saker opplyser om det dersom
det oppstår situasjoner hvor det er uklart om klagefristen er overholdt.
Klagene anses fremsatt innen klagefristen av personer med rettslig
klageinteresse, jfr. forvaltningsloven (fvl.) §§ 28 og 29.
F Ikesmannens kom etanse
Departementet er klageinstans for vedtak etter pbl., jfr. lovens § § 1-9.
Departementets myndighet er i rundskriv T-2/09 av 23. juni 2009 delegert til
Fylkesmannen.
Fylkesmannen kan som klageinstans prøve alle sider av saken, men det gjelder
visse begrensninger i Fylkesmannens kompetanse til å gjøre endringer i
reguleringsplaner. Ved prøving av det frie skjønnet skal det legges vekt på
hensynet til det lokale selvstyret, jfr. fvl. § 34 annet ledd.
Fylkesmannen har visse begrensninger i sin kompetanse ved prøvingen av
plansaker. Begrensningen fremgår av departementes delegasjon og beror på at
kommunen i utgangspunktet er planmyndighet. Fylkesmannen kan stadfeste
eller oppheve reguleringsvedtak helt eller dervis. Muligheten for å gjøre
endringer i kommunale planer er begrenset til tilfeller hvor kompetent nivå i
kommunen har gitt sin tilslutning til endringsforslaget. Endringsmuligheten kan
videre være begrenset av krav til saksbehandling/ny høring.
Fylkesmannen opplyser om at vi har vurdert embetets habilitet i saken, hva
gjelder behandling av klage fra PKA. Fylkesmannen har vært involvert i saken
ved at at miljøvernavdelingen har varslet innsigelse, med krav om at
støyproblematikk ivaretas i henhold til T-1442. Innsigelsen ble trukket som følge
av at kommunen endret reguleringsbestemmelsene slik at soverom ikke kan
rettes mot Løvsetvegen.
Vurderingen av om Fylkesmannen er habil i saken må vurderes etter ulovfestede
prinsipper om habilitet. Fylkesmannen bemerker at hovedregelen er at
Fylkesmannen ikke er inhabil i klagesaker hvor embetet tidligere i saken har
varslet innsigelse. Fylkesmannens habilitet i slike saker må vurderes konkret.
Det skal vektlegges hva innsigelsen gjaldt og hva klagen gjelder. Det vil også
4
være et moment på hvilket tidspunkt innsigelsen er trukket, hvor sentral den var
for reguleringsplanen og om det ble holdt meklingsmøte i saken.
I den foreliggende sak gjelder klagen og innsigelsen det samme. Derimot var
ikke innsigelsen sentral for reguleringsplanens innhold. Innsigelsen gjaldt en
bestemmelse om støy, knyttet til en mindre del av planen. For Fylkesmannen er
det avgjørende i habilitetsvurderingen at det var fagavdeling for miljøvern som
har uttalt seg og varslet innsigelse i saken. Klagebehandlingen er lagt til en
annen avdeling hos Fylkesmannen som skal gjøre en selvstendig avveining av de
ulike hensyn og interesser og foreta en helhetlig vurdering av saken. Ansvarlig
avdeling for klagebehandlingeen har ikke hatt befatning med saken tidligere.
Fylkesmannen er etter dette av den oppfatning at den fagavdelingens tidligere
involvering i saken ikke er egnet til å svekke tilliten til at klagebehandlingen vil
gjøres på en nøytral og upartisk måte. Fylkesmannen er således ikke inhabil til å
behandle klagen fra PKA i forbindelse med reguleringsplan for Losjevegen 4.
Rettsli ut an s unkt
En reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir
bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Kommunen skal sørge
for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette
følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov
for det.
Plan- og bygningsloven har i §§ 12-8 til 12-12 saksbehandlingsregler for
utarbeidelse og vedtakelse av reguleringsplaner. Gjennom en omfattende
planprosess skal ulike løsninger utredes og konsekvenser for området
kartlegges. Det endelige vedtak fattes på bakgrunn av denne prosessen, men er
likevel underlagt et betydelig skjønn fra kommunens side. Etter plan- og
bygningsloven er det kommunestyret som er planmyndighet. Det er altså
kommunestyret som avgjør hvilke arealer som skal inngå i planen og hva disse
arealene skal brukes til, etter å ha foretatt en omfattende vurdering av de ulike
hensyn som gjør seg gjeldende innenfor planområdet. Dette under forutsetning
av at det ikke foreligger innsigelse mot den vedtatte reguleringsplanen fra
myndigheter som nevnt i pbl. § 5-4.
Ved utarbeidelse av reguleringsplaner vil det alltid kunne diskuteres hvilken
løsning som er den beste. Det er derfor viktig å påpeke at
reguleringsmyndigheten er lagt til kommunen, og at planprosessen skal sikre at
areal- og ressursbruken blir til størst mulig gavn for den enkelte og for
samfunnet som helhet. Det vil innebære at ulike hensyn må veies mot
hverandre, men at det er opp til reguleringsmyndighetens skjønn å avgjøre
hvilken ressursbruk som er mest hensiktsmessig. Her som ellers må imidlerlid
vurderingene være saklige og i samsvar med reguleringslovgivningens formål,
samt bygge på en forsvarlig saksbehandling og et riktig faktisk grunnlag. Ingen
kan sies å ha krav på at et område skal reguleres eller ikke reguleres til et
bestemt formål.
Rettsli vurderin
Melhus kommune v/formannskapet
2014.
har behandlet klagene i møte 30. september
5
Klage fra Forsberg
Det hitsettes fra kommunens behandling av Forsbergs klage:
«Klager har anført at det er hennes hunder som vil bli negativt påvirket av
lokaliseringen av et av lekeområdene innenfor planområdet. Kommunen vil her
understreke at klager bor i sentrum av Melhus og at man da må påberegne noe
'støy' fra andre mennesker. Plassering av lekeareal slik det er vist i plankartet gir
et noe avskjermet areal for lek på baksiden av planlagt bebyggelse, og ut mot det
som i dag er et åpent jorde. I kommuneplanens arealdel er dette jordet vist med
formål fremtidig tjenesteyting, og det har vært tenkt at det her skal komme en
fremtidig barnehage.
Det vurderes at klagen ikke bør tas til følge. Hensynet til klagers hunder bør i
denne sammenheng ikke vektlegges høyere enn en god plassering av
lekearealet.»
Fylkesmannen er kommet til samme resultat som kommunen, og er enig med
kommunen at noe støy fra andre mennesker, herunder fra barn på lekeplass, må
påregnes i sentrum av et tettsted. Kommunen har etter vår oppfatning gjort en
tilfredsstillende vurdering av klagers anførsler.
Klage fra Moxness
Kommunen har videre behandlet klagen fra Moxness, og det hitsettes herfra:
«Klager hevder at Melhus kommune bryter med 'sitt eget overordnede
regelverk for fortetting i eksisterende boligområder', dette er dog ikke
tilfellet. Bestemmelsen klager henviser til gjelder for Nåværende boligbebyggelse,
altså samme formål som klagers tomt, mens regulert areal, var før reguleringen
avsatt til sentrumsformål. Innenfor dette formålet gjelder andre bestemmeler.
Dette gjelder da både henvisninger til høyde, utnyttelsesgrad osv. Det er fra
tiltakshavers side gjort mye for at fortettingen av dette sentrumsarealet ikke skal
være ruvende. Høyden på planlagt bebyggelse er ikke mange meterne over
klagers egen takhøyde, utnyttelsesgraden på tomta er på rundt 40 %, noe som
kan sies å være lavt i sentrum, men det er gjort slik for å tilpasse bebyggelsen til
det eksisterende bomiljøet.
Mesteparten av klagers argumentasjon og påstander er allerede vurdert tidligere,
både høyde, plassering i feltet og fortetting av Pottenområdet er det tidligere tatt
stilling til. Rådmannen viser til vurdering fra saksfremstilling 17.12.2013; 'I
Melhus sentrum har det den seneste tid vært krav om minimum utnyttelsesgrad
på 65 % BYA, noe som tilsvarer høyere bygninger 3-5 etasjer. I område for
Pottenvegen og Losjevegen er det i hovedsak boligbebyggelse i 2 etasjer, hvorav
mange er eneboliger, og område har et eget preg. Melhus kommune ønsker ikke
å etablere en høyblokk på omsøkt areal, men allikevel må man sikre høy
utnyttelse på en så sentral lokalitet, og med dagens krav til arealutnyttelse kan
det ikke etableres flere ene- [eller] tomannsboliger i dette område. Løsningen
som er presentert fra tiltakshaver, vurderes som en god løsning, da det medfører
tre separate bygninger med luft mellom som visuelt vil begrense omfanget.
Bebyggelsen er i 3 etasjer, noe som ikke vil medføre en ruvende følelse da
planområde ligger i bakkant av den resterende boligbebyggelsen.
Melhus kommune har forståelse for at noen av naboene, spesielt de som kommer
helt nærmest planområdet, er skeptiske til endringen i nabolaget som prosjektet
kan medføre, det vil bli mer trafikk og flere beboere i gata. Planlagt bebyggelse er
6
en etasje høyere enn eksisterende bebyggelse i henhold til sol/skyggediagram
presentert av forslagsstiller. Det er beskrevet fra nabo en bekymring for at et slikt
prosjekt skaper presedens i nærmiljøet, og at fortetting av dette bomiljøet vil
ødelegge dagens preg i nabolaget. Bomiljøet vil endres noe da det vil bli etablert
leilighetsbygg i et område preget av eneboliger. Å vedta en reguleringsplan her vil
ikke automatisk skape presedens for andre areal innenfor Losjevegen og
Pottenvegen, men en må nok likevel påregne en viss fortetting i et så
sentrumsnært område. Det vil likevel bli en vurdering i hvert enkelt tilfelle
gjennom detaljplaner for de enkelte områdene.'
Formannskapet behandlet den 24.6.2014 en prinsippavklaring for eiendommene
92/56 og 92/24 i forhold til fortetting av Pottenområdet, som klager henviser til i
forhold til presedesn i Pottenområdet. Rådmannens innstilling var også her en
maks høyde på 3 etasjer, det ble imidlertid vedtatt at maksimum byggehøyde
burde ligge på kote 30, som vil gi et bygg på 4 etasjer. Det understrekes dog at
vedtak om utbygging av Losjevegen 4 automatisk ikke ga tillatelse til utbygging
av Losjevegen 3. Det ble i vurdering i prinsippavklaringen pekt på vesentlige
forskjeller mellom de to prosjektene, og det understrekes at det fremdeles må
gjøres en individuell vurdering i hver enkelt sak gjennom en omfattende
planprosess. Prinsippavklaringen i Formannskapet er nødvendigvis ikke resultatet
etter at det gjennomføres en detaljregulering av eiendommene.
Klager viser også til mangelen på etablering av tilstrekkelig uteareal i Melhus
sentrum ved utbygging av boligareal i senturm. Rådmannen viser til sin tidligere
vurdering av tema; 'Det har i den seneste tid blitt vedtatt flere større bolig
prosjekt i Melhus sentrum, ved en så omfattende fortetting i sentrum, bør det
settes fokus på friområder med tilgjengelighet for alle i sentrum. Dette er
kommunens ansvar.' I overnevnte prinsippavklaring ble det også vedtatt at det
bør innføres utbyggingsavtaler for utbyggere i sentrumsområder, i disse avtalene
bør det enten settes av økonomiske midler til etablereing av slike arealer i
sentrum, eller at kommunen forskutterer dette og utbyggere må gjennom et
spleiselag for å få bygge ut i sentrumsområder.»
Fylkesmannen mener kommunen har foretatt en fornuftig drøftelse av klagernes
anførsler. Fylkesmannen har forståelse for at planområdets naboer er opptatt av
sitt nærområde og uttrykker en viss skepsis til endringer og utbygging.
Fylkesmannen vektlegger imidlertid at det er opp til kommunestyret å bestemme
arealbruken i kommunen, jfr. pbl. § 12-12. Kommunen har vurdert ulemper
planforslaget vil medføre for nærområdet og naboer, både i forbindelse med
vedtakelse av planen og i den forberedende klagebehandlingen, og funnet
planforslaget akseptabelt. Fylkesmannen tar ikke klagen tilfølge og vektlegger
særskilt at området er avsatt til sentrumsformål i kommuneplanens arealdel,
samt at kommunen har foretatt en bred vurdering av fordeler og ulemper i
saken.
Klage fra PKA
Det anføres i klagen fra PKA at kommunen har tolket Retningslinje for
behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) for strengt. PKA har innhentet
uttalelse fra Multiconsult som viser løsning hvor støynivå under 55 desibel kan
oppnås utenfor rom til støyfølsom bruk. PKA har foreslått en ny bestemmelse
hvor rom for varig opphold kan plasseres mot Løvsetvegen, forutsatt at
7
rommene har «minst ett åpningsvindu som tilfredstiller kravene til
støyreduksjon.»
Fylkesmannensmiljøvernavdelingstilte følgende vilkår for at kommunene kunne
egengodkjenne reguleringsplanen:
«For at vår innsigelse skal være imøtekommet må det vises hvordan alle
boenhetene kan bygges på en slik måte, at de får et støynivå på uteplass og
utenfor rom til støyfølsom bruk under 55 Ldep.Tiltak som er nødvendig må inn i
reguleringsbestemmelsene, for å sikre at tiltakene følges opp i byggesaken.»
Det aktuelle bygget som er planlagt nærmest Løvsetvegen vil ligge i gul
støysone. Det heter i T-1442 at
«Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å
tillate etablering av nye boliger [...1. I utgangspunktet bør slik bebyggelse bare
tillates dersom man gjennom avbøtende tiltak tilfredsstiller grenseverdiene i tabell
3. [...] I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt
kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til
samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt
grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate
oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. I slike avviksområder
bør kommunen minimum stille konkrete krav til ny bebyggelse med støyfølsomt
bruksformål.»
I Miljødirektoratets veileder til T-1442 (M-128) heter det:
«Ved etablering av ny støyfølsom bebyggelse anbefales at grenseverdiene gitt i
retningslinje T-1442 [...], oppfylles. Det vil si at støynivå ved fasade (utenfor
vindu til oppholdsrom) og på utendørs oppholdsareal tilfredstiller grenseverdiene i
retningslinjen.
Den ideelle løsningen er at ny støyfølsom bebyggelse legges utenfor gul støysone.
Det vil si at bebyggelsen er i tilstrekkelig avstand fra støyende virksomhet slik at
støynivået er tilfredsstillende uten bruk av støyreduserende tiltak. [...]
Det kan hende at det viser seg at det er ikke mulig å få tilstrekkelig grad av
kvalitet inn i planløsningene, og at kommunen må revurdere arealformålene. Blir
støykompromissene for store, er tomten ikke egnet for støyfølsom bebyggelse.
Det vil si at dersom det ikke er mulig å oppnå stille side for en rimelig andel av
boenhetene/oppholdsrommene, samt uteoppholdsareal under grenseverdiene, er
kanskje ikke tomten egnet for støyfølsom bebyggelse.
Avvik fra grenseverdiene i retningslinjen er mest aktuell i aul støysone. I gul
støysone kan kommunen velge å tillate avvik fra grenseverdiene i T-1442 dersom
planen kan utformes slik at støykompromissene blir begrenset».
Utgangspunktet er etter dette klart. Det bør ikke tillates støyfølsom bruk, som
boliger, i områder som omfattes av gul støysone. Det er beregnet at de 3
aktuelle leilighetene vil ha støyforhold på alle sider som overstiger anbefalt nivå
(55 dB). Det er likevel planlagt leiligheter i den del av bygget som ligger
nærmest Løvsetvegen. Fylkesmannen har forståelse for at dette er ønskelig ut i
fra krav til utnyttelsesgrad i sentrumsområdet. Fylkesmannen er likevel av den
oppfatning at det bør stilles strenge krav til støyforhold ved åpningsvindu i rom
for varig opphold.
8
Fylkesmannen mener Multiconsults utredning viser at den vedtatte
bestemmelsen ikke er nødvendig for å sikre at det oppnås tilfredsstillende
støyforhold. Fylkesmannen mener dog, i motsetning til slik bestemmelsen er
foreslått av PKA, det må bestemmes konkret hvilket støynivå som skal oppnås.
Fylkesmannen endrer siste setning i reguleringsbestemmelse § 2.1.1, som skal
lyde slik: «I leiligheter nærmest Løvsetvegen skal rom for varig opphold ha
minst ett åpningsvindu som har støynivå under 55 dB.» Dette er en
konkretisering av klagen fra PKA, som således tas til følge av Fylkesmannen.
Melhus kommune har ved e-post av 19. november 2014 samtykket til at
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag kan foreta denne endringen i
reguleringsbestemmelsene § 2.1.1. Fylkesmannens miljøvernavdeling, som
tidligere i saken har hatt innsigelse til reguleringsplanen på grunn av
støyproblematikk, har for øvrig også akseptert endringen.
Konklusjon
Fylkesmannen har etter dette ikke funnet grunnlag for å ta klagene fra Forsberg
og Moxness til følge. Fylkesmannen finner imidlertid å endre
reguleringsbestemmelsene, slik at rom for varig opphold tillates mot
Løvsetvegen, forutsatt at rommene har minst ett åpningsvindu som har
støynivåer utenfor under 55 desibel. Klagen fra PKA er dermed tatt til følge.
I medhold av pbl. § 1-9 og delegering fra departementet fattes følgende
vedta k:
Fylkesmannen stadfester reguleringsplan for Losjevegen som vist på plankart
merket PKA arkitekter i målestokk 1:500, senest datert 21. oktober 2013 med
bestemmelser senest datert 15. mai 2014. Det gjøres følgende endringer i
reguleringsbestemmelsene vedtatt av Melhus kommunestyre 17. juni 2014;
§ 2.1.1 endres slik at den får følgende ordlyd:
Planområdet ligger i rød og gul støysone. Avbøtende tiltak skal gjennomføres
etter gjeldende 'Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging' og i hht.
Støyrapport datert 05.09.13.
Det skal etableres støyskjerming langs Løvsetvegen som vist i figur 1 i
støyrapport. Det må gjennomføres fasadetiltak i gul sone for å tilfredsstille krav
om innendørs lydnivå. I leiligheter nærmest Løvsetvegen skal rom for varig
opphold ha minst ett åpningsvindu som har støynivå under 55 dB.
Klagene fra Forsberg og Moxness er ikke tatt til følge. Planen er endret i
samsvar med klagen fra Per Knudsen Arkitekter. Reguleringsplanen er etter
dette endelig godkjent.
Partene anses underrettet ved gjenpart av dette brev.
Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jfr.
fv1. § 28.
Med hilsen
9
Mari Mogstad (e.f.)
direktør
Trond Flydal
underdirektør
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.