Transcript Amputasjonsforum Nr. 1 - Landsforeningen for amputerte

Amputasjonsforum
Nr. 1/2014
AMPUTASJONSFORUM
Medlemsblad for arm- og benamputerte
Nr. 1 / 2014
LFA PÅ CASAS HEDDY
1
www.lfa.no
Foto: JAS
Blad nr. 20
Amputasjonsforum
Nr. 1/2014
PRESENTASJON AV LFA STYRE 2013
Leder
Franck Tore Larsen
Mobil 908 22 175
Kirkealleen 3 B
Privat 31 29 06 22
3470 Slemmestad
e-post: [email protected]
Nestleder
Alvhild Kvamme Iversen
Mobil 911 25 513
6084 Larsnes
Privat 70 02 81 90
e-post: [email protected]
Styremedlem
Sigmund Tøndelstrand
Mobil 917 95 265
Bergheimsvegen 32
7049 Trondheim
e-post: [email protected]
Styremedlem
Gisle Hagenes
Mobil 906 65 642
Kyrkjesteinsvegen 15,
Privat 56 33 62 51
5357 Fjell
e-post: [email protected]
Styremedlem
Inger Biseth
Mobil 951 64 011
Grefsenkollvn. 14A
Privat 22 15 64 50
0490 Oslo
e-post: [email protected]
Styremedlem
Randi Inger Mellem
Mobil 941 87 078
Galterudveien 540
Privat 62 81 86 95
2212 Kongsvinger
e-post: [email protected]
Brøstadveien 104
9311 Brøstadbotn
e-post: [email protected]
Hamangskogen 75
Privat 67 55 01 07
1338 Sandvika
e-post: [email protected]
Skauveien 3
3060 Svelvik
e-post: [email protected]
Styremedlem
Odd Harald Kristoffersen
Mobil 936 23 892
1. Varamedlem
Jan Simensen
Mobil 928 18 492
2. Varamedlem
Anne Johnsen
Mobil 990 18 902
3. Varamedlem
Aksel Låstad, Framigarden
Mobil 901 89 528
Privat 56 39 19 43
5285 Bruvik
e-post: [email protected]
LOKALE KONTAKTPERSONER
Oslo og Akershus
PER HOVDEN
[email protected]
905 58 476
Østfold
KARI JANSEN
480 74 125
Innlandet
TORE DALSHEIM
[email protected]
61 29 56 29
Oslofjord Vestfold
EIRIK AX
959 69 798
Agder
SVEIN UPSAHL
[email protected]
481 50 829
Rogaland
JORUNN SVANEVIK
[email protected]
951 15 192
Hordaland
GISLE HAGENES
[email protected]
906 65 642
2
Møre og Romsdal
ALVILD KVAMME IVERSEN
[email protected]
911 25 513
Nord
ODD HARALD KRISTOFFERSEN
[email protected]
936 23 892
Amputasjonsforum
Nr. 1/2014
LEDER’N HAR ORDET
Hei alle medlemmer i Landsforeningen For
Amputerte og andre lesarar av vårt blad.
stadig meir av utgiftene ved bruk av protese no
må dekkast av den enkelte, og at mulegheitene til
skattefrådrag for sjukdomsutgifter er kraftig
redusert utan at kompensasjonsordningar er på
plass vart også diskutert. Rettighetsfesting av
brukarstyrt personleg assistanse er viktig også for
amputerte.
GODT NYTT ÅR alle saman!
2014 vil også bli eit spennande og utfordrande år
med fortsatt kamp for å oppretthalde våre
rettigheiter som funksjonshemma og samtidig
arbeide for at ordningar som er viktige for oss vert
vidareutvikla og forbetra.
I desse dagar har våre lokallag sine årsmøte. Eg
vil oppmode alle våre medlemmer om å engasjere
seg i det viktige arbeidet i sitt lag. Din innsats er
viktig for at LFA skal kunne påverke utviklinga
på område som er viktige for oss amputerte. Som i
mange andre organisasjonar er det fleire av våre
lag som slit med rekruttering av nye medlemmer
og i tillegg å få engasjert medlemmer som kan
tenke seg å delta aktivt som brukarrepresentantar,
i likemanns- og rettigheitsarbeidet og i styreverv.
Det er faktisk både sosialt, interessant og lærerikt
å vere aktivt med, så nøl ikkje med å melde di
interesse.
I januar var LFA saman med AMC, NASPA og
FOTFEILFORENINGEN invitert til
diskusjonmøte med forbundsleiar Arne Lein i
NHF for å kome med våre innspel til NHFs
arbeid på rehabiliteringsfeltet. Tre av oss i
hovudstyret, Franck Tore Larsen, Odd Harald
Kristoffersen og underteikna deltok på møtet. Vår
nye regjering synest å vere opptekne av
rehabilitering, og det er svært viktig at eit samla
NHF er med og påverkar slik at
rehabiliteringstilbodet vert best muleg. I samband
med innføring av samhandlingsreformen og
ansvarsdeling mellom spesialist- og
kommunehelsetenesta var det viktig for oss å gje
uttrykk for at rehabilitering av amputerte fortsatt
må vere ein del av spesialisthelsetenesta og ikkje
overførast til kommunene. Vi fryktar i så fall at
svært mange kommuner ikkje har kompetanse og
økonomi til å utvikle eit godt nok tilbod.
Vi fekk elles informere om vårt syn på saker vi i
LFA er opptekne av, tildømes at ortopediske
hjelpemidlar framleis må finansierast gjennom
NAV, at rett til aktivitets-/fritidshjelpemidlar må
bli like god for personar over 26 år som for dei
under. Dette må også gjelde for tilgang på ”nytt
på protesemarkedet”. Andre problem, som at
Eg ynskjer alle lokallag lykke til med sine
årsmøte og det vidare arbeidet!
LFAs Årsmøte i år er 5.-6. april på Scandic
Hotell Gardermoen.
Vennleg helsing
Alvhild Kvamme Iversen, nestleiar
ANNONSEPRISER FRA 2011:
Helside kr. 5.500,Halvside kr. 3.300,Kvartside kr. 1.650,Ved avtale om 4 annonser er 1 gra,s.
Amputasjonsforum:
Utgiver LFA
Postboks 9217, Grønland
0134 Oslo
Utkommer 4 ganger årlig
Trykk/lay-out:
Nordkyn Vekst As
Internett:
ww.lfa.no
3
Redakasjonskomite:
Inger Biseth
Jan Simensen
Per Hovden
Amputasjonsforum
Nr. 1/2014
GRENSELØS VILJESTYRKE?
ER TV-PROGRAMMET «INGEN GRENSER» GENIAL TV ELLER GJENTAR DET BARE
EN KLISJE OM FUNKSJONSHEMMEDE SOM UTVISER EKSTREM VILJESTYRKE?
Programmet «INGEN GRENSER» synliggjør og alminneliggjør funksjonshemmede. Vi gjør
deltakerne til ekstraordinære mennesker. Når du ikke har noen funksjonsnedsettelser selv, sitter du igjen
med en litt flau smak i munnen fordi de presterer på et så høyt nivå, sier produsent Trygve Rønningen i
Mastiff TV.
I en samtale med forsker Jane Grue reflekterer han over hvordan TV-serien «INGEN GRENSER»
fremstiller funksjonshemmede.
Ekspedisjonsdeltagerne blir tildelt en helterolle som på mange måter er positiv og fin. Samtidig er det
nødvendig å nyansere framstillingen fordi alle ikke har kapasitet til å være helter. Jeg tror «INGEN
GRENSER» er et ekko av en del tidligere fortellinger hvor funksjonshemmede er i hovedrollen. I disse
fortellingene står alminneliggjøring veldig sentralt. Og det skjer gjerne gjennom rehabilitering, en
utøvelse av viljestyrke for å bli reintegrert i samfunnet.
I helsevesenet blir rehabilitering brukt om arbeidet for at pasienter med sykdommer eller
funksjonsnedsettelser skal mestre å delta i samfunnet. UiO-forskeren trekker fram historien om Franklin
D. Roosevelt som et godt eksempel på utøvelse a viljestyrke. I sin ungdom ble han slått ut av polio eller
en lignende sykdom, men takket være sin enorme viljestyrke blir han president i USA.
Funksjonshemmede som tross alt mestrer noe fysisk imponerende, er altså en ganske sikker oppskrift på
å nå fram i media, konkluderer Grue.
Rehabilitering i det fri. Mastiff-sjefen mener det er enklere enn som så. I bunn og grunn handler
«INGEN GRENSER» om en gruppe som man skal klare å bringe fra A til B, der Lars Monsen , og nå
Odd-Bjørn Hjelmeset, er guide. Mens gruppen selv må finne fram og også fysisk hjelpe hverandre.,
sier Rønningen.
I sin forskning har Jan Grue kommet til at rollen Monsen og Hjelmeset har i «INGEN GRENSER»
ligner på veilederrollen ansatte på på rehabiliteringsinstitusjoner går inn når de behandler
funksjonshemmede. Trygve Rønningen avviser denne medisinske tllnærmingen til turlederens
rolle .Odd-Bjørn Hjelmeset er valgt fordi han er en fin og grepa kar som kan lede folk på tur , og fordi
han driver med motivasjonsarbeid. Og det trenger du for å få en gruppe fra A til B.
Stigmatiseringsfaren. Jeg synes det var interessant det du sa om at en del seere uten
funksjonsnedsettelser skal sitte igjen med en litt flau smak i munnen. Da kan man jo stille spørsmålet
hva skjer med de seerne som har funksjonsnedsettelser, spør Grue. Det vil være ulike reaksjoner. Noen
kan sitte hjemme og oppleve at «oj» nå viser de fram at noen med en eller annen funksjonsnedsettelse
klarer noe som jeg aldri kommer til å klare. Altså er jeg blitt en dobbelt taper.
Det kan utmerket godt være en sideeffekt. Kanskje noen føler seg utenfor. Kanskje noen føler seg
stigmatisert. Men ønsker vi en debatt om funksjonshemmede i samfunnet, må vi kanskje sende slike TV
-programmer sier Trygve Rønningen.
Ifølge Grue bidrar også «INGEN GRENSER»til å redusere skillet mellom funksjonshemmede og resten
av befolkningen. Det mener han skjer når seer ne får innblikk i deltagernes hverdagsliv.
Etter ekspedisjonen. Vi får se funksjonshemmede med familier, jobb og hverdagslige problemer. Dette
får ikke så forferdelig mye oppmerksomhet i mange andre sammenhenger. Det jeg kunne ønske meg er
«INGEN GRENSER» - ett år etterpå. Hvor er deltagerne nå i hverdagslivene sine? Det er på blokken,
parerer Rønningen.
4
Amputasjonsforum
Nr. 1/2014
Det er fint. For selv om du skal ha mye viljestyrke for å komme deg opp på fjellet, så er det ikke
nødvendigvis den samme viljestyrken som får deg i jobb. For funksjonshemmede er det å få utdanning
og arbeid som er de største utfordringene, poengterer samfunnsforskeren.
Trygve Rønningen nikker bifallende. Han tror det i første rekke er debatten og medieoppslagene
mellom programmene som setter slike problemstillinger på dagsorden.
I forrige sesong ringte for eksempel Hamar Arbeiderblad til deltakeren Kari. I intervjuet fikk hun
fortelle om hvordan oppveksten hennes egentig var. Om mobbing på skolen, og at de trodde hun var
full. Om at hun har vært alene på hybelen sin helt til programmet bwgy te. Nå får hun besøk, og nå kan
hun være en del av samfunnet.
Hvis «INGEN GRENSER» bidrar til noe så det en måte å kunne snakke om funksjonsnedsettelser.
Det er innmari viktig å ha et språk for det, og å kunne møte funksjonshemmede, avslutter Grue.
Artikkelen er hentet fra bladet» Selvsagt»
LFAs Årsmøte er;
5. - 6. april 2014 på
Scandic Hotell, Gardermoen.
Årsmøte forhandlingene er:
Lørdag 5. april.
5
Amputasjonsforum
Nr. 1/2014
USYNLIG ELLER FREAK?
Funksjonshemmede er godt stoff på realitymarkedet for tiden. Ingen Grenser, Grenseløs kjærlighet, Sex
i rullestol, Himmeljegerne, Tangerudbakken - og stadig nye kommer til.
Hvorfor selger disse programmene?
Hvem handler disse programmene om, hvem er «de funksjonshemmede»? Hva må til for å havne i
denne kategorien? Hva gjør en kroppslig plage eller funksjonssvikt til en funksjons til en
funksjonsnedsettelse?
KROPPSLIG SKADE.
Sammensetningen av deltagerne i INGEN GRENSER viser nettopp denne forvirringen. Det deltagerne
har felles som gjør at de puttes i båsen »funksjonshemmede» er at alle har en kroppslig skade, synlig
eller usynlig , medfødt eller ervervet, som i varierende grad begrenser dem når de settes i en
sammenheng som krever nettopp fysisk kapasitet.
Blind, døv, amputert lam, spastisk, muskelsvak – mennesker man automatisk og ureflektert
kategoriserer som funksjonshemmede. Mennesker man uten videre antar har noe til felles i den
kroppslige annerledesheten. Her er ingen med isjias eller migrene, ikke allergier eller astma. Folk med
ulike diagnoser kunne hatt like store utfordringer som enkelte av IG-deltagerne på en slik tur, mens
døve og og folk som mangler en hånd neppe har flere utfordringer på tur i fjellet, enn folk flest.
SÅ HVORFOR DETTE UTVALGET.
Svaret er enkelt. Man har valgt deltagerne ut fra stereotype forestillinger om hvem som er
funksjonshemmet og dermed annerledes, nettopp slik man gjorde i tidligere tiders freakshlow. Og ut fra
en tanke om at «den halte hjelper den blinde».
DE USYNLIGE
Funksjonshemmede slipper sjelden til i media på våre egne premisser. Våre viktigste roller i
nyhetsbildet så vel som i litteratur, film og TV-underholdning, er heltens, offerets eller en kombinasjon
av disse, og en sjelden gang skurkens. Når vi kjemper vår kamp for likestilling og deltagelse på alle
samfunnsarenaer, er resten a v verden uinterresert.
Når mangfold og inkludering debatteres, handler det om kjønn, etnisitet og seksuell identitet.
Funksjonshemmede er usynlige i disse sammenhengene, og likestillingspolitikken bærer preg av det.
I INGEN GRENSER fremstilles deltagerne som om den fysiske «annerledesheten» er deres sterkeste og
viktigste identitetsmarkør. Det er enda mer kunnskapsløst og utdatert enn å mene at hudfarge, etnisitet
eller seksuell orientering er det.
TÅRENE RENNER.
Freakshow er, ifølge Wikipedia, en type underholdning der man viser fram mennesker med forskjellige
fysiske funksjonsnedsettelser og uvanlige kroppslige fremtoninger mot betaling. Og annerledeshet
selger, nå som før. Tar man en titt i kommentarfeltene på IG`s _facebookside, er det disse beskrivelsene
av deltagerne som oftest går igjen: De er rare, tøffe, flinke,blide, viljesterke, rørende, modige,
imponerende,-og seerne forteller dessuten hvordan tårene renner når de ser programmet. Disse ordene
beskriver selve stereotypien av funksjonshemmede. De uttrykker holdningene vi kjemper mot hver dag.
Jeg vil ikke bli klappet på hodet og karakterisert på denne måten. Jeg vil ikke høre «så flink du er» når
jeg gjør det alle andre gjør – lever et liv med de forutsetningene jeg har. Funksjonshemmede er, som
alle andre, henvist til å delta i livsspillet med de kortene vi har fått utdelt.
6
Amputasjonsforum
Nr. 1/2014
HVA HAR VI FELLES?
Det er ikke noe fellesskap i det å ikke kunne se, ikke høre, ikke kunne gå eller spille piano med begge
hender. Jeg, som selv er rullestolbruker, har ikke noen større forståelse av det å væreblind enn det folk
flest har. Men jeg har en større forståelse av hvordan det er å bli diskriminert og utestengt fordi en er
blind, døv osv., fordi jeg gjenkjenner det i den diskrimineringen jeg selv møter som rullestolbruker. For
det er dette funksjonshemmede har til felles; Vi blir diskriminert på grunn av funksjons nedsettelser.
Det er villfarelse når TV-produsenter og folk flest antar at funksjonshemmedes problemer først og
fremst handler om funksjonsnedsettelsene, de «kroppslige utfordringene». Etter å ha brukt rullestol tre
fjerdedeler av livet, er jeg fortsatt like bastant på at de største problemene mine ikke ligger i en skadet
kropp.
De fleste funksjonshemmede er enige i at det vanskeligste med å ha en funksjonsnedsettelse er måten
en blir møtt på av samfunnet og medmenneskene. Holdningene, utestengelsen og de fysiske
hindringene en møter, er for de fleste verre å hanskes med, enn brattere opp mot Hardangervidda.
Hvis man har en synlig annerledeshet, støtes man ut. Når begeistrede seere sier om «INGEN
GRENSER» at programmet har lært meg funksjonshemmede er nesten som oss andre, må en spørre –
hva hadde de trodd? Jo, nettopp at vi er annerledes. Og det er fremvisningen av annerledes som selger.
VIL IKKE DISKUTERE.
3. desember var FN-dagen for funksjonshemmede. Uloba markerer dagen med å arrangere en debatt om
konsepter som INGEN GRENSER, og har satt sammen et spennende debattpanel. Ingen av de
ansvarlige for programmet vil møte oss til debatt. Produksjonsselskapet Mastiff skyver deltagerne i
programmet foran seg, og sier at de ikke vil delta om ikke deltagerne er representert i panelet. Vårt syn
er at det ville avspore debatten, og Mastiff har takket nei . I TV2 er alle aktuelle debattanter bortreist på
dagen, og de ansvarlige fra den gang programmet gikk på NRK, vil heller ikke stille.
Seertallene for årets versjon av INGEN GRENSER har stupt, så vi anser sjansen liten for at vi får en ny
runde med akkurat dette konseptet. Men oppmerksomheten er stor når det gjelder å utnytte og tjene
penger på folks medlidenhet og kikkertrang. Funksjonshemmede er annerledesmenneskene man nesten
aldri ser i det offentlige rom. Da blir det spennende å kikke gjennom TV-ruta inn i oppkonstruerte
freakshow der funksjonshemmede tas ut av sine virkelige liv og settes inn i nye
sammenhenger der kikkerne kan studere reaksjonene, følelsene og oppførselen hos
annerledesmenneskene. Man kan forskrekkes, imponeres, overraskes og røres-men man ansvarliggjøres
ikke for utstøtingen av freakerne.
INNLEGGET ER HENTET FRA VG 3. DESEMBER 2013.
Et ord som blir sagt, i alvor, i skjemt
kan brenne seg fast og aldri bli glemt.
Et ord kan gi glede og håp og tro.
Et ord kan gi sår som aldri vil gro.
Så velg dine ord med forstand og takt.
For husk: Ord har makt...
7
Amputasjonsforum
Nr. 1/2014
TRØNDELEG ORTOPEDISKKE VERKSTAD (TOV)
ÅPNER AVDELEING VED ÅLESUND SJUKEHUS
01. juni.2013 åpnet TOV avdeling ved Ålesund sjukehus.
TOV tar i første omgang over lokalene som OCH disponerte i sokkelen i Hovedfløy Vest (inngang
via hovedvestibylen).
Det vil ta noe tid å innrede og utstyre verksted og pasientarealer, så noe tålmodighet og
overbærenhet vil være påkrevet i starten. TOVs langsiktige plan er å få på plass minimum to
fastboende ortopediingeniører og to ortopediteknikere, og et godt utstyrt verksted som kan
produsere mange av de ordinære hjelpemidlene lokalt. Avanserte hjelpemidler som krever
spesialkompetanse og spesialutstyr vil bli produsert i Trondheim, men målet er at mest mulig
oppfølging, justeringer og eventuelle reparasjoner skal kunne gjøres på verkstedet i Ålesund.
Ortopediingeniør Sverre J. Olsvik er på plass fra oppstarten, og får med seg flere tilreisende
ortopediingeniører fra hovedkontoret. I begynnelsen vil Sverre tilbringe en del tid ved verkstedet i
Trondheim både for å bli kjent med TOV og TOVs måter å arbeide på, for å bli kjent med og
etablere et samarbeid med fagspesialistene innenfor de enkelte områdene, og for å følge
produksjonen av hjelpemidler mens verkstedmaskiner og utstyr står nedpakket i påvente av
klargjøring og tilpasning av lokalene.
1. september begynner ortopeditekniker Lina Holmquist. Også hun vil bruke en del tid på å gjøre
seg kjent ved verkstedet i Trondheim i starten.
Timebestillinger og avtaler gjøres på telefon 73 84 56 30.
PÅ BESØK I DEN NYE VERKSTADEN PÅ
ÅLESUND SJUKEHUS
Den 1. november var Landsforeininga for amputerte Møre og Romsdal på besøk og fekk
orientering på den nye verkstaden som Trøndelag Ortopediske Verkstad byggjer opp i Ålesund.
Her skal ein kunne lage og tilpasse dei fleste typar av protesar. Enten du bur heime eller er på
fysikalsk medisinsk avdeling på sjukehuset skal ortopediteknikar og ingeniør kunne hjelpe deg.
Etter omvisning i lokala orienterte ortopediingeniør Sverre Olsvik om tilbodet ved avdelinga.
Deretter var det servering av rundstykker og kaffi og tid til ein god prat for dei frammøtte.
Ref. Alvhild
8
Amputasjonsforum
Nr. 1/2014
Ønsker du å gå bedre med protese?
På Gåskolen l Fram helserehab får du:
•
trent styrke, balanse, bevegelighet og utholdenhet
•
bedret gangfunksjonen og trene på hverdagsak,viteter som er vik,ge for deg
•
god behandling av tverrfaglig team (fysioterapeut, ergoterapeut, lege, sykepleier)
•
oppfølging av ortopediingeniør
•
treffe likemenn og utveksle erfaringer
•
sosialt samvær og god mat
•
møtes på onsdager, kl. 10 – 15
Adr: Rykkinnveien 100, 1349 RYKKINN, tlf. 67 15 28 00, www.framhelse.no
Søknader fra sykehus sendes direkte ,l Fram helserehab og søknader fra hjemmeboende sendes
via lege, kiropraktor eller manuell terapeut ,l:
Koordinerende Enhet for Rehabilitering, PB. 174, 1450 Nesodden
9
Amputasjonsforum
Nr. 1/2014
FRITIDSHJELPEMIDLER TIL ALLE
Alle funksjonshemmede som har behov for fritidshjelpemidler, skal kunne søke, men potten er
begrenset, sier statssekretær Cecilie Bjelland til Handikapnytt.
Få dager før valget kom arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) med nyheten om at den rød-grønne
regjeringen vil oppheve aldersgrensen på 26 år for hjelpemidler til fritid og aktivitet, og har bevilget 55
millioner til ordningen. Hvordan søknadskriteriene vil bli utformet, sa Huitfeldt imidlertid ingenting om.
Norges Handikapforbund har, sammen med Norges Idrettsforbund og andre organisasjoner, kjempet for å få
fjernet 26-årsgrensen i en årrekke.
Nå har Norges Handikapforbunds medlemsblad, Handikapnytt, vært i arbeidsdepartementet for å få vite mer
om ordningen. Statssekretær Cecilie Bjelland forteller at det ikke vil bli satt noen begrensninger på hvem
som kan søke om fritidshjelpemidler.
–Vi har ikke satt noen begrensninger på hvem som skal kunne søke om aktivitetshjelpemidler. Tanken er at
alle funksjonshemmede som har behov for hjelpemidler for å være aktive, skal kunne søke. Hvordan reglene
konkret skal utformes vil vi drøfte med de funksjonshemmedes organisasjoner, sier Bjelland til
Handikapnytt.
Selv om departementet ikke har satt noen begrensning på hvem skal få støtte til fritidshjelpemidler, er det
likevel verdt å merke seg at potten som er satt av er svært begrenset, og at det er langt fra sikkert at
ordningen vil bli permanent.
– Fra og med 1.juli neste år er det satt av 25 millioner kroner til bruk på aktivitetshjelpemiddel ut året. Det
innebærer 50 millioner kroner på årsbasis, dersom ordningen blir videreført i 2015, sier Cecilie Bjelland.
Publisert 20.09.2013 Oppdatert 23.09.2013 på nhf.no
10
Amputasjonsforum
Nr. 1/2014
11
Amputasjonsforum
Nr. 1/2014
12
Amputasjonsforum
Nr. 1/2014
13
Amputasjonsforum
Nr. 1/2014
14
Amputasjonsforum
Nr. 1/2014
LFA LIKEMENN PR NOVEMBER 2013
Oslo/Akershus
Per Hovden
Mob: 905 58 476
Jan Simensen
Mob: 928 18 492
Inger Biseth
Mob: 951 64 011
Oslofjord Vest
Ingoline Engebretsen
Mob.: 478 82 062
Erik Ax
Mob: 959 69 798
Franck Tore Larsen
Mob: 908 22 175
Møre og Romsdal
Alvhild Kvamme Iversen
Mob: 911 25 513
Kjell Titlestad
Mob: 481 75 287
Tora Sunde
Mob: 915 74 749
Trøndelag
Sigmund Tøndelstrand
Mob: 917 95 265
Sigbjørn Rønning
Mob: 908 81 516
Hordaland
Helge Kvaale
Mob: 952 57 682
Roald Hauge
Mob: 481 51 590
Gisle Hagenes,
Mob: 906 65 642
Aksel Låstad
e-post: [email protected]
Per Gulbrandsen
e-post: [email protected]
Stine Therese Børtstad
e-post: [email protected]
Agder
Svein Upsahl
Mob. 481 50 829
15
Nord-Norge
Anita Larsen
Mob: 458 64 596
Karl Foslund
Mob: 415 15 260
Odd Harald Kristoffersen
Mob: 936 23 892
Are Apeland
Mob: 976 85 780
Innlandet
Randi Mellem
Mob: 916 39 145
Tor Dalsheim
Mob: 977 93 714
Østfold
Kari Jansen
Mob: 480 74 125
Inger Wiklund
Mob: 906 17 420
Bjørn Helgesen
Mob: 924 10 444
Amputasjonsforum
Retur adresse:
Nr. 1/2014
B
LFA
Postboks 9217, Grønland
0134 OSLO
Lykken er ikke en stasjon man ankommer til, men en
reisemåte.
L. L. Rambeck
De so aldri tviler, vet ingen ting.
Streb etter først å forstå, og siden bli forstått.
B. L. Allen
Livet skal ikke begripes, det skal gripes.
G. Bjørling
Innmelding i LFA
Hovedmedlem :
kr. 300,-
Det er ikke naturlig for noe menneske å være i evig
fremgang. Også menneskene trenger flo og ebbe.
B. Pascal
(Landsforeningen for Amputerte)
Navn:
Pårørende i husstand: kr. 150,-
Adresse:
Interessemedlem:
Postnr/sted:
kr. 300,-
Det viktigste vedall kommunikasjon er å
høre det som ikke blir sagt.
P. Ddrucker
Sendes til:
e-post:
Landsforeningen for Amputerte
Telefon/mobil:
Postboks 9217 Grønland,
0134 Oslo
Fødselsdato og år:
Kategori:
Funksjonshemmet
Amputert
Sted/dato:
Underskrift:
16
Pårørende
Nettsted:
www.lfa.no
Tlf:
24 10 24 00
e-post:
[email protected]
Trykk: Nordkyn Vekst As, tlf: 78 49 93 90
Det beste bevis på kjærlighet er tillit.
J. Brothers