Transcript Canis

ET
HUNDEFAGLIG
Nr. 3/12
TIDSSKRIFT
FOR
AKTIVE
HUNDEEIERE
Årgang 15
- vi tar hundetrening på alvor!
www.canis.no
- Alt til hunden
I nettbutikken til Canis finner du et stort utvalg av hundebøker og
hundeutstyr. Rask levering, portofritt ved kjøp over 1000,-
VELKOMMEN TIL EN HYGGELIG NETTHANDEL!
Vanndispenser
Fra 79,-
back on track nettdekken
529,-
high viz atom ball
79,-
Go dog go ballkaster
999,-
dog miracle puzzle
275,-
hundemassasjeolje
180,-
high viz astro ball
79,-
high viz fin ball
79,-
Flexi garden
389,-
Alltid billigst (Canis har prisgaranti!)
Rask levering (Prøv oss og se!)
Stort utvalg i hundebøker, hundefilmer og hundeutstyr!
www.canis.no
3/2012
Vi tar hundetrening på alvor!
De fleste av oss hundeeiere elsker å treffe andre
som har samme interesser som oss. For å få
fremgang i egen trening og for å holde motivasjonen oppe er det gull verdt å ha noen som ser
utfordringene våre fra en annen side og kan gi
oss råd og tips på veien. Hundeklubber, treningsgrupper og kurs er alle viktige møteplasser i en
seriøs hundetreners hverdag. Det er også blitt
veldig vanlig å diskutere hund og hundetrening
på nettet. Canis sitt forum på internett er en slik
møteplass der folk med felles interesser kan utveksle erfaringer.
Dere hundeeiere som bor langt unna Midt-Norge
føler dere kanskje urettferdig behandlet? Fortvil
ikke, som Canis-medlem vil også DU få mulighet
til å følge med på det som foregår på CanisCity.
Bare vent og se… :-)
Fortsatt god sommer, måtte den bli rik på lange,
lyse kvelder med godt selskap og god hundetrening!
Å kommunisere med andre hundetrenere på
internett er vel og bra, men det aller beste er
selvsagt å treffes LIVE. Dette har Canis nå gjort
noe med.
Nå har hundeeiere i Midt-Norge fått et helt unikt
tilbud. 19. mai åpnet CanisCity! CanisCity er en
av landets største hundebutikker, med et
kjempeutvalg i både hundeutstyr, hundebøker og
hundemat.
Men CanisCity skiller seg ut fra alle andre dyreforretninger. I beste "Canis-ånd" skal CanisCity
først og fremst være et kompetansesenter for
hundeeiere. Hver uke blir det arrangert kurs og
forelesninger innenfor flere forskjellige tema.
Flere "toppnavn" er allerede booket (mer info
kommer etterhvert!), og vi håper at CanisCity kan
bli et samlingspunkt for seriøse hundeeiere. Følg
CanisCity på Facebook for å holde deg orientert
om hva som skjer hos oss:
www.facebook.com/caniscity
Marthe Groven
(Redaktør)
3
Innhold
Finn fram i kenneljungelen
s.5
Jessica Johansson
Kombinasjoner og baner i agility
s.10
Eva Bertilsson & Emilie J. Vegh
10 gode råd
Finn fram i kenneljungelen
s.16
Gry Løberg
CanisQuiz
s.21
Jatkttrening: Søksarbeid
s.22
Grethe Eklund & Aase Ramsrud
Overganger mellom øvelser
s.26
Caroline Ersenius
Rehabilitering av prolaps
s.31
Stig Martinsen
Overganger mellom øvelser
Blodhunden
s.49
Karin Beathe Lyng
UTGIVER
Canis AS, Vestre Rosten 78, 7075 Tiller
Fax: (+47) 72 87 86 55
E-mail: [email protected]
Internet: www.canis.no
REDAKSJONEN
Marthe Groven
Gerd Mortensen
Dina Doctermann
Elisabeth Kempemo
Tonje Sollied Johansen
LAYOUT
Marthe Groven, Canis AS
TRYKKERI
Merkurtrykk
Hundetidsskriftet Canis
Nr. 3/2012, 15. årgang
ISSN 1501-0341
CanisChallenge - Stolleken!
TIDSFRISTER OG UTSENDELSE
Utgave Nr
1-11
2-11
Matrialfrist
1/12
10/2
Utsendelse
1/2
1/4
3-11
10/4
1/6
s.42
4-11
10/6
1/8
5-11
10/8
1/10
6-11
1/10
20/11
ANNONSEPRISER
Baksiden: 5000,2. eller 3. omslag: 4500.1/1 side: 4000,1/2 side: 2500,1/4 side: 1750,-
Alle priser er eks. mva. Helårsannonsører innvilges 15% rabatt. For bestilling
av annonseplass kontakt Marthe Groven på [email protected]. Vi tilbyr også
annonsering på vår internettside.
OM CANIS
COPYRIGHT
Alt innhold i dette tidsskriftet er beskyttet i
henhold til «lov om opphavsrett til Åndsverk».
Ingen deler av innholdet får kopieres eller på
andre måter mangfoldiggjøres uten tillatelse fra
Canis AS og våre artikkelforfattere.
Canis ble startet i 1997. Vårt formål er å spre kunnskap om trening med positiv forsterkning. Canis sin virksomhet består i dag av:
Forsidefoto: Therese N. Andersen
Canis Forlag. Utgivelse av hundebøker om positiv hundetrening.
Innholdet i Canis står for de respektive forfatteres/annonsørers regning, og er ikke
nødvendig vis sammenfallende med redaksjonens syn. Canis blir trykket på miljøvennlig
papir.
Nettbutikken Canis.no. Driver salg av hundebøker og hundeutstyr over internett.
Canis.no er også Norges største møteplass for hundeeiere på internett.
4
Hundetidsskriftet Canis. Nordens ledende hundefaglige tidsskrift. Retter seg først og
fremst mot de mest aktive hundeeierne. Blir utgitt i både Norge, Sverige, Danmark og Finland.
Canis Hundeskole. Har tilsammen 30 avdelinger i Norge, Sverige og Danmark. Hundeskolens formål er å gi et tilbud til hundeeiere som ønsker å lære mer om klikkertrening.
Finn fram i
kenneljungelen
Tekst: Jessica Johansson
VALP
En stor avgjørelse er tatt, du skal skaffe deg en hund. Rasen er bestemt. Nå gjenstår
«BARE» å finne riktig oppdretter. Det er lett å gå seg vill i kenneljungelen - velg med
omhu. La denne artikkelen veilede deg.
Skal hunden din jobbe – kanskje vil du jakte elg med
den, gjete eller apportere ender? Har du konkurranseambisjoner og søker en agilitystjerne,
kanskje drømmer du om å konkurrere lydighet,
bruks eller kanskje viltspor? Vil du ha en hund som
trenger pelsstell eller er du ute etter en rolig
familiehund? Disse spørsmålene er viktige å besvare
både ved valg av rase og kennel.
Om du vil jobbe med,
konkurrere eller stille ut hunden din
Besøk konkurranser/utstillinger i den aktuelle grenen
du er interessert i. Se på hundene, hvilke egenskaper
er du ute etter? Få greie på så mye som mulig, vær
interessert og still spørsmål. De fleste hundeeiere har
ingenting i mot å prate om hunden sin. Spør om
kennelen, linjer, fordeler og ulemper, sykdommer
osv. Spør om du får treffe hunden du liker. Er hunden
åpen og sosial eller er den reservert? Virker den
stresset eller er den balansert?
man at denne personen er opptatt av at valpene
havner i gode hjem.
Sykdomsstatistikk
Ingen ønsker å åf en syk hund, det kan bli svært
kostbart. Dessuten er det fælt å se sin gode venn lide
og i verste fall måtte avlive den ung på grunn av en
arvelig sykdom. Få rede på så mye som mulig om den
aktuelle rasens sykdomsstatistikk. Hos forsikringsselskapet kan man få informasjon. Visse raser har for
eksempel store problemer med hofteleddysplasi, noe
som er arvelig. Ha det i tankene når du skal velge
kennel. Hvordan ser avelen ut når det gjelder sykdommer? Sjekk opp foreldredyrene, andre slektninger
og eventuelle tidligere avkom. Det finnes aldri noen
garanti, men tenker du forebyggende så minsker
risikoen for å få en hund som blir syk.
Forventninger til kennelen
Er du en erfaren hundeeier med mye kunnskap? Er
du i ferd med å bytte rase og retning? Er det din
første hund? Hva trener du av støtte og er din
potensielle oppdretter villig til å gi deg det? Vil du ha
en oppdretter som veileder og støtter deg, som
kommer med tips og råd, som har mye erfaring og
som er der for deg og hunden din? Da bør du ha
dette i tankene allerede fra begynnelsen.
Hvis kennelen har en hjemmeside, så les den
grundig. Da får man ofte en pekepinn på hva de har
å tilby. Har de for eksempel valpetreff, treningsleir
eller noe liknende? Virker de engasjerte, legger de
ut resultater fra valpekjøperne osv. Se i gjesteboken
eller om de har et forum. Men først og fremst, prat
med oppdretteren. En engasjert oppdretter ønsker å
vite alt om deg, se på det som noe positivt, da vet
Foto: Therese N. Andersen
Foto: Therese N. Andersen
Søk informasjon
På internett kan man finne mye informasjon, de
fleste kenneler har en egen hjemmeside. Du kan
google både for å få fram kenneler som har den den
aktulle rasen, hvilket rykte de har på seg, meritter
og annet interessant.
Her finner du verdifull informasjon:
• Norsk kennelklubb (nkk.no) – her kan du få bra
informasjon om det meste som har med raser og
oppdrett å gjøre.
• Rasedata (rasdata.nu) – SKK (Svensk kennelklubb)
samlede statistikk, svensk side. Her får du fram fakta
om kenneler, hvilke hunder de har hatt, opplysninger
om hofteledd, albuer og øyelysning. Du kan også se
meritter som lydighet, bruks, viltspor, jakt og utstilFoto: Bigstockphoto
ling. Om hundene er mentaltestet og resultater på
dette.
• Raseklubber (nkk.no) – hver rase har som regel en
egen klubb som spesialiserer seg på akkurat den
rasen. Der er det verdifull informasjon og her kan du
finne kenneler som har valper til salgs. Her er det
ofte en valpehenviser som man kan stille spørsmål
til.
List favorittene dine
Nå har du gjort mye research og listet
kennelfavorittene dine. Da er det på tide å kontakte
oppdretteren. Be han fortelle om kennelen, målene
han har med avelen, foreldredyrene, sykdommer og
eventuelle konkurranseresultater. Søk så mye informasjon som mulig. Spør om å få treffe moren til
valpene, får du ikke det så velger du en annen oppdretter. Ofte er faren til kullet et annet sted, men har
du mulighet bør du få treffe han også. Eller ring
eieren og still spørsmål. Spør om samme kombinasjon er blitt gjort tidligere og hvordan resultatet
ble, kanskje er det muligheter for å treffe et av avkommene med samme kombinasjon. Kontroller også
at kennelen bruker gyldige kjøpsavtaler og at valpen
har fått markekur og veterinærsjekk.
Det er viktig å velge oppdretter med omsorg, det er
ingen som kjenner valpene så bra som oppdretteren,
derfor er det bare denne som kan veilede deg til
riktig valp. Det krever at man har tillit og respekt for
oppdretterens kunnskap og gode rykte. Hvis du ikke
du har det, så bør du kanskje vurdere å finne en
annen kennel.
Sjekkliste ved valg av kennel
l
v Kennelens profil. Type hunder
jakthund...
konkurranse, familiehund,
,
l minst en hund fra kennelens
v Mot
oppdrett
v Foreldrenes meritter
v Sykdomsstatistikk
fra oppdretter samsvarer med
l
v Stotte
r
forventninge
o
v Avelsmalet for kennelen
l
v Bruk av gyldige kjopsavtaler
v Har valpene fatt veterinaersjekk
v Gransk morens og valpenes utseende
v Oppdretterens interessese for deg og
dine lonsker i forhold til valg av valp
l
v Magefolelse
Ingen garantier
Du har aldri noen garanti. Du vet først etterpå om
valget av kennel og valp var riktig. Men sjansene
øker om du engasjerer deg i valget ditt. Våg å være
kritisk og å stille spørsmål. Sammenlikne ulike
kenneler og samle så mye informasjon som du kan.
Det er vanskelig å si nei til en søt valp, ikke vent med
å se på valpene, da er det lettere å være objektiv.
Men ikke la jungelen av kenneler skremme deg. Der
ute venter nettopp din kennel og med riktig kunnskap kommer du til å finne den og din framtidige
kamerat.
Jessica Johansson er instruktør og
driver foretaket Hundutbildaren i Karlstad, Sverige. Hun konkurrerer i lydighet (elite) og bruks. Hun har to hunder,
border collien Riva og kelpien Inka.
www.hundutbildaren.bloggplatsen.se
Mentalitet
Hundens mentalitet er viktig, mange problemer
kommer av dårlig mentalitet som hunden kan ha
arvet. Hvis du er på en kennel der mammaen til
valpene er tydelig redd, sky og aggressiv så se på
det som tydelige faresignaler. Det er stor risiko for
at valpene arver disse dårlige egenskapene. Men les
deg opp, slik at du vet hvilke adferder som er
rasetypiske. Det er stor forskjell på for eksempel en
labrador og en chow chow.
Mentalbeskrivelse for hund (MH) er en testform som
gir et bra bilde over hundens mentale status. Et bra
verktøy for raseklubber og kenneler. Få greie åp om
kennelen har MH-testet sine hunder og be å få se resultatet. Du kan få mer informasjon på
www.genetica.se.
fra
2400,-
Ta en titt på valpekullet. Er det trygge valper som er
glade og vil fram for å hilse? Takler de å bli
håndterte? Hvordan reagerer de på lyd? Vær observant.
Visst kan den lille sky valpen få hjertet til å dunke litt
ekstra, den vekker beskyttelsesinstinktet vårt. Men
det er en reell risiko ved å velge en valp som tidlig
viser unormal adferd. Denne adferden vil antageligvis følge valpen gjennom hele livet og kan dessuten
vokse seg større. Det kan så påvirke livssituasjonen
din, kanskje må du begrense deg på grunn av
hundens redsler.
www.canis.no
7
ClickerCamp 2012
02-07/07/2012
Sommeren 2012 inviterer Nina Krüger ved Canis avdeling Århus til en 6 dagers intensiv ClickerCamp med noen
av de aller beste klikkertrenere og instruktører i verden. Campen består av et bredt spekter av kurs innenfor ulike
hundesporter fordelt på teoretiske og praktiske deler. Det blir ikke bedre!
Nina har tatt klikkerpulsen og har valgt ut en utsøkt bukett av faglig førende eksperter på deres områder og høyaktuelle disipiner.
Opplev blant andre freestylechampionen over alle Michele Pouliot, klikkerautoriteten Kathy Sdao, samt flere av
nordens dyktigste instruktører. Temaene spenner vidt over blant annet freestyle, konsepttrening, styrking av
signaler og adferdskjeder, konkurranselydighet og -mentalitet, jakt, rallylydighet og rundering. Det er noe for alle!
Som deltaker på campen har du både mulighet for å bli undervist av ekspertene, samt se dem utføre det de er
aller best til. Du får høre foredrag, utveksle erfaringer med andre klikkerentusiaster og får ta del i et uvurderlig
nettverk av likesinnede. Alt dette i naturskjønne omgivelser.
Gå ikke glipp av denne enestående sjansen til å lære, oppleve og puste klikkertrening!
Nina Krüger, Canis avdeling Århus, ønsker deg hjertelig velkommen til ClickerCamp 2012
KATHY SDAO
Signaler
og adferdskjeding
Lær fra eksperten og
bli mester i å tildele og
vedlikeholde presise
adferdssignaler som
holder hunden skarp
og motivert. Lær å ute
lukke uønsket støy på
du bruker de optimale linjen, og hvordan
signalene i adferdskjeding.
Konsepttrening
– med fokus på objekt
Hvordan trener man hundiskriminering
sept i stedet for en spe den sin i et konteorien bak konsepttre sifikk adferd? Lær
ut i praksis med hjelp ning, og prøv den
av en av de beste i
bransjen.
PEDER Z.
CHRISTIANSEN
Forsvarsarbeid
ang
Grunnleggende tankeg t i
for figurering og lydighe
n
bitearbeid. Hvorda
et og hvordan se
motivere hunden på byttd i forhold til å få
hva som må jobbes me
i øvelsen. Det
en hund som er trygg angrepsfasen samt
legges vekt på bitt og gås når lydigheten
hvordan konflikter unn eidet. Ingen lek skal integreres i bitearb
ingen kontroll.
Spor
tivasjon for å gå
Skap interesse og mo problemløsning på
spor fra valpestadiet til r presisjon til tross
mer erfarne hunder. Stolæring av
for høy motivasjon. Innd samt planlegging
markering av gjenstan a.
av trening er også tem
MARIA BRANDEL
t
Konkurranselydighe
Få oppgradert konkurranselydigheten
din! Med utgangspunkt
i den enkelte hund,
trenes det på å gå fra
grunnferdigheter til momenttrening til kon
kurranse. Få fram det
asjement og
beste i hunden din; engkurranseringen
attityde, så tar den kon
med storm.
Konkurransetrening s konkurransepresOptimér din og hundenog veiledning til
tasjon. Få ekspertråd ituasjonen imhvordan konkurranses lige treningen. Forplementeres i den dag hunden optimalt
bered både deg selv og
på dagen i rampelyset.
ÅSA JAKOBSSON
Rallylydighet
Enten du er nybegynner, godt på vei
eller bare mangler den
siste finpussen på din
og hundens rallyprestasjon, så er dette
absolutt kurset for deg
Åsa tar utgangspunkt .
i
hve
deg de aller beste ver r enkelt hund, og gir
ktø
y
til
den
videre
treningen.
MICHELE POULIOT
Plattformtrening
Freestylemesteren og
kvinnen bak DVDen
”Step up to Platform
Training” deler sin erfaring med bruk av plat
former i treningen. Læ tblant annet å bruke r
plattfor
innlæring av presisjons men effektivt i
rundt fører og på avstanposisjonering både
d.
Freestyle
Drømmer du om å kon
freestyle, eller er du barkurrere i disiplinen
dette kurset en eneståe e nysgjerrig, er
gå glipp av Michele Pounde sjanse. Ikke
innføring i hvordan ma liot når hun gir en
n kommer fra innlæring av grunnleggende
triks, til å danse
med hunden sin.
CECILIE KØSTE
Rundering
Det finnes ikke noe
mer herlig enn en
hund som elsker å
jobbe. Ved hjelp av
Canis-modellen får
du en runderingshund som jobber
utelukkende på
motivasjon, med
bakgrunn av glede og t som resultat.
kvalitet og utholdenhe
THOMAS STOKKE
Jakt
Få en dyktig og
motivert jakthund utelukkende ved bruk av
positive treningsmetoder. Det ER
mulig. Kurset tar utgangspunkt i de individuelle hundene,
og tema som blir tatt
opp er blant annet
din hund,
belønning av nettopp troll og selvsagt
kriteriesetting, selvkon
apportering.
EVA BERTILSSON &
EMELIE J. VEGH
Kurs for nybegynnere
Agility – helt fra starten
Dette kurskonseptet .
har
ganger i både USA og blitt holdt mange
pleier å vekke begeist Sverige, og det
ring. Det veksles
mellom teori og praksis
gjennomgår strategier der instruktørene
ferdigheter. Ingen fork og grunnunnskaper kreves,
kun en viss shapingerfa
ring er ønskelig.
Kurs for viderekomme
nde
Valg av belønninger, krite
lønningsplassering, star rier, timing, besignaler, kontrasttreningter, handlingsog selvstendighet er alle, hinderkunnskap
dette kurset. Krav til fork viktige tema på
kombinasjoner med hop unnskaper: enkle
p og tunneler.
For påmelding og mer informasjon om kursene, se www.canis.dk/clickercamp
SM NY
A
K
Hunder elsker det
NY bedre smak* og nøye sammensatt
ernæring.
+P[NKIGVGUVGTJCTƃGTGJWPFGTHQTGVTWMMGVFGPNYE
UOCMGPVKN*KNNoUv5EKGPEG2NCPv%CPKPG#FWNV%JKEMGP
*KNNoUGTFGFKMGTVGVKNÁWVXKMNGPÔ[GUCOOGPUCVVGTPÂTKPI
CXJÔ[MXCNKVGVQIOGFIQFUOCMHQTFKPJWPF
Vi er så sikre på at hunden din vil like hver eneste
munnfullCVXKVKND[THQTPÔ[FJGVUICTCPVK
8KFGTGVKND[T5EKGPEG2NCPWVOGTMGVXGTFK)CTCPVGTVIQF
UOCMKPITGFKGPUGTCXJÔ[MXCNKVGVQIUV[TMGPCXPÔ[G
UCOOGPUCVVGTPÂTKPIAlt
for bare 10,56 kr. per dag†.
Gi hunden din Hill’s™ Science Plan™ med god selvsikkerhet.
100%
100%
GARANTI
GAR ANTI
NG E N E
FORNØYD ELLER PE
TILBAKE
hillspet.no
* Opp mot det tidligere Hill’s™ Science Plan™ Canine Adult Advanced Fitness med Chicken og Canine Adult Light med Chicken i smakstester 2011
** Dersom du ikke er helt fornøyd med Hill’s™ Science Plan™ hunde og kattefôr, kan du enkelt returnere den ubrukte mengden fôr og få alle pengene tilbake
†
For en middels voksen hund som veier 20 kg, kjøp en 12 kg pose på veiledende utsalgspris til 539
™Varemerker eies av Hill’s Pet Nutrition, Inc. ©2012
Kombinasjoner og baner
i agilitytreningen
Tekst: Eva Bertilsson & Emelie Johnson Vegh
AGILITY
Noe av det som gjør agility så fantastisk moro er den kontinuerlige variasjonen. Ingen konkurransebane er lik! Hindrenes rekkefølge, avstandene og plasseringen kan varieres i det
uendelige. Dette innebærer selvsagt at man kan ha uendelig mange variasjoner også på
trening.
Hvordan legger man så opp treningen for både hunden
og seg selv for å takle disse ulike variantene som kan
dukke opp? Med denne artikkelen vil vi gi deg noen ulike
ideer til hvordan du kan tenke rundt dette med kombinasjoner og baner, slik at hver treningsøkt virkelig gir
deg og hunden din både økt kunnskap og større selvtillit,
samtidig som dere har det gøy sammen!
Én ny utfordring om gangen
Innenfor alle de mulige variasjonene på en agilitybane
finnes det tross alt et begrenset antall hindertyper, og
for å ta seg fram mellom disse holder det med et begrenset antall handlingsmanøvrer. Det er faktisk fullt
mulig å være godt forberedt på det som dukker opp!
Foto: Michaela Kartler
10
Lengre og mer komplekse kombinasjoner er jo alltid
oppbygde av mindre byggesteiner i form av hindre og
handlingsmanøvrer. Trikset er – som i nesten all trening
– å øke vanskelighetsgraden gradvis. Dette skjer lettest
ved å trene på nye vanskeligheter «bitvis», før du
setter dem sammen i kombinasjoner eller baner, og
dermed gi både deg selv og hunden sjansen til å lykkes
med én utfordring om gangen. Dette innebærer at før
du gir deg ut på en ny kombinasjon bør du sjekke at
de hindre og handlingsmanøvrer som inngår faktisk er
noe dere allerede behersker. Hvis hunden din for eksempel er litt usikker på dekket og løper på feil sted av
og til, så tren heller dekket separat eller i korte kombinasjoner der fokus er på nettopp å belønne at hunden
tar dekket. Og hvis du føler at du ikke er helt sikker på
hvordan du skal gjøre i et bakombytte, vent så med å
Foto: Michaela Kartler
teste dette i ulike kombinasjoner og legg i stedet ned
treningstid på å virkelig lære deg selv hvordan du skal
gjøre det. Kjør så korte kombinasjoner med ett bakombytte om gangen, der du har sjansen til å virkelig
fokusere på nettopp dette.
Sett mål for hver trening
Hver gang du går i gang med en ny øvelse er det bra å
tenke over hva målet er. Hvorfor vil du kjøre denne
øvelsen med hunden din? Hva vil du at hunden skal
lære? Har du tenkt til å forsterke noe spesielt ved å belønne akkurat dette? Hunden din lærer hele tiden, altså
kommer den til å lære noe i hver eneste øvelse dere
gjør. Jobben din blir å prøve å passe på at den lærer det
den har nytte av i deres framtidige agilitytrening. «Når
jeg hopper gjennom dekket får jeg ofte favorittbelønningen min» er ett eksempel på bra lærdom. «Så lenge
jeg følger med i den retningen føreren styrer, så
driver med belønningsbasert trening, er å «trene hund»
kommer jeg til hinder som jeg kjenner igjen og liker»
det samme som å «forsterke ønsket atferd». Så når vi
er en annen bra lærdom. Et par eksempel på det vi
prater om å «trene bakombytter ved dekket» bør det
IKKE vil at hunden skal lære seg er «når det er mange
bety «belønne hunden når den tar dekket selv om jeg
hindre, drøyer det mye lenger enn vanlig før jeg får be-
tar et bakombytte», eller «belønne hunden for at den
lønning»... Målet for en øvelse trenger ikke å være at
følger handlingen min når jeg gjør et bakombytte ved
alt skal bli rett. Vi vil tvert i mot si at det er helt urealis-
dekket». Det er belønningene som bygger atferdene,
tisk å få til «alt»! I stedet foreslår vi å fokusere på én
og dette er noe som ikke bare gjelder i den tidlige
ting om gangen og slappe av med hensyn til de øvrige
grunntreningen, men alltid. Meningen med hundetren-
områdene.
ingen er jo hele tiden å øke hundens ønsker om å gjøre
hva det nå enn du vil den skal gjøre; det vil si å for-
”Teste” eller ”trene”?
sterke ønskede atferder. Kombinasjoner og baner skal
Noe som kan være til hjelp er å mentalt skille på å
hjelpe til med dette! Derfor er det lurt å skreddersy de
«teste hva vi klarer» og «trene for å bli bedre på noe
kombinasjonene du trener, slik at de passer både dine
bestemt». Å TESTE går ut på å bare prøve og se hva
mål og ditt og hundens nåværende ferdighetsnivå.
dere mestrer. Å gi seg ut på øvelser som ligger litt utenfor ens egen komfortsone er veldig verdifullt og et viktig
Små endringer, stor framgang
innslag i agilitytreningen, og så lenge det er lystbetont
Ofte er det lurt å bare kjøre en viss kombinasjon én eller
så er det bare å kjøre på! Lik utfordringen, gjør så godt
maks to ganger. Deretter er det på tide å endre noe!
du kan og se hvordan det går! Og selv om det ikke
Hver lille variasjon du gjør bidrar til å øke kunnskap hos
skulle fungere akkurat slik du hadde tenkt deg, så har
både deg og hunden din. Du kan gjøre små endringer i
du likevel lært deg noe om hva som er deres styrker og
kombinasjoner som andre har funnet på eller du kan
svakheter. Den kunnskapen er så klart verdifull når du
designe dine egne kombinasjoner og deretter gjøre små
skal planlegge treningen videre.
endringer i dem. Her følger noen endringer du kan
gjøre:
Mesteparten av treningen synes vi likevel bør bestå av
• Bytt ut ett eller flere hindre (for eksempel, sett inn et
å trinnvis bygge opp ferdighetene deres. Og for oss som
dekk i stedet for et hopphinder).
11
Foto: Michaela Kartler
• Vri på et par hindre slik at vinkelen blir annerledes.
vet skal hver lille del i kombinasjonen kunne føre til be-
• Endre avstanden mellom hindrene.
lønning!
• Speilvend øvelsen.
• Test samme øvelsen med ulike handlingsstrategier
En vanlig feil er at øvelsene gjøres lengre og lengre og
(for eksempel endre hvordan du starter, hvor langt fra
at man da glemmer muligheten til å belønne etter et
hunden du er, om du velger framfor- eller bakombytte,
færre antall hindre. Igjen: Husk at i et belønningsbasert
etc.).
treningssystem er det nettopp belønningene som
Ved å gjøre suksessive endringer, i stedet for å endre
bygger atferdene! Om hunden begynner å miste energi
alt på en gang, får du og hunden nye utfordringer i pas-
eller begynner å gjøre feil (som av og til kalles «slurve»)
sende doser og lærer dere nye varianter i kjente
er det et sikkert tegn på at noe må endres. Se på tren-
sammenhenger.
ingen din og vurder hva som trengs å endres. Kanskje
er det sånn at du må belønne oftere og på denne måten
Lengden på kombinasjonen
bygge opp forventningene og utholdenheten. Eller
Å kjøre en bane på 20 hinder er definitivt ikke det
kanskje trenger du å plukke ut enkelte hindre eller
samme som å trene en liten øvelse på 2-3
handlingsmanøvrer og trene dem separat,
I
hinder. Å opprettholde fokus og
slik at hunden får rikelig med beenergi i en lang øvelse krever
lønning for å gjøre akkurat det
et belønningsbasert
både utholdenhet og evne til
du har tenkt deg før du setter
treningssystem
er
det
nettå finne tilbake på sporet
nettopp denne utfordringen
etter eventuelle feil (og dette
opp belønningene som inn i kombinasjonen igjen.
gjelder for både deg og
Samtidig er det veldig
bygger
atferdene!
hunden!). For å lære hunden å
verdifullt å teste utholdenheten
jobbe lenge før belønningen kommer og
innimellom. Om du og hunden din noen
samtidig holde konsentrasjonen på maks hele tiden er
ganger kjører opp mot 30 hindre, så kommer kon-
det smart å «ping-ponge» fram og tilbake med lengden.
kurransebanens 20 hindre til å føles nokså kort. Ofte er
Varier tiden før belønningen kommer slik at hundens
førerens utholdenhet et større problem enn hundens...
forventning holdes på topp. Kjør nokså mange korte
Så om du føler at det er vanskelig å holde konsentra-
øvelser der belønningen kommer raskt, og veksle med
sjonen på topp så anbefaler vi å øve på å løpe ordentlig
repetisjoner der hunden må jobbe lengre. Hunden skal
lange kombinasjoner UTEN HUND!
naturligvis ikke vite hvordan det blir – så vidt hunden
Vi er veldig glade i «evighetsøvelser», som sirkler,
12
ovaler, åttetall og andre mønstre der man kan gjøre det
en utfordring for deg som handler! Tren uten hund før
samme om og om igjen. I slike øvelser får man
du kjører kombinasjonen på ordentlig. Brief en del om
muligheten til å repetere samme hindre og handlings-
gangen, brief hele øvelsen, løp hele øvelsen som om du
manøvre igjen og igjen. Belønninger kan enkelt gis på
hadde hunden med deg, få en medhjelper til å agere
slump slik at hundens forventninger holdes på maks,
hund, og så videre... Du bør kunne kombinasjonen
og lengden på øvelsen kan variere i det uendelige i og
«flytende» før du tar hunden med deg; det er kun men-
med at man bare kan fortsette runde etter runde.
ingsfullt å kjøre komplekse kombinasjoner med hund
når du selv har kontroll på din del av jobben.
Kompleksiteten på kombinasjonen
LENGDE og KOMPLEKSITET er to ulike aspekter med
Å gjøre endringer i eksisterende øvelser
kombinasjoner og baner. Mer kompliserte kom-
Før du kjører en bestemt kombinasjon med hunden din
binasjoner, der mange ulike handlingsmanøvrer følger
bør du tenke etter om den passer inn i treningen deres,
raskt etter hverandre, stiller høye krav til ditt fotarbeid
eller om det er noe du vil endre på for å få ut det du
og timing. Dessuten må hunden kunne lese og følge
ønsker av treningen. Dette er svært viktig hvis det er
hver handlingsmanøver raskt og korrekt.
noen andre som har laget øvelsen, i og med at
personen ofte ikke vet akkurat hvordan treningsplanen
En «handlingsmanøver» er en detalj i handlingssys-
din ser ut eller hvor du og hunden er i treningen. Her er
temet ditt – for eksempel et bakombytte eller et fram-
noen varianter:
forbytte. Ulike handlingssystem utfører de ulike
• Spring øvelsen akkurat slik den er satt opp og sats på
handlingsmanøvrene på litt ulike måter, og alle system
å få det til bra på første forsøk.
inneholder ikke alle manøvrer. Som agilityfører må du
• Flytt litt på ett eller flere hindre for å endre avstand
sortere i hvilke varianter du selv bruker sammen med
eller vinkler. Ved å flytte hindrene litt, kan du enkelt
hunden din, slik at dere bygger opp et repertoar som
endre øvelsen slik at den blir lettere eller vanskeligere,
dere senere kan bruke i alle kombinasjoner og baner.
avhengig av hva du ønsker.
• Velg en annen vei. Nummerskiltene sier kanskje en
Så snart du og hunden din er komfortable med en viss
vei, men du kan alltid velge å i stedet planlegge og kjøre
handlingsmanøver når den trenes inn for seg, kan du
begynne å kombinere den med andre manøvrer. Begynn med to eller tre manøvrer etter hverandre og øk
kompleksiteten gradvis.
• Du kan bygge kombinasjoner der du får trene på
mange varianter av samme manøver, for eksempel
mange framforbytter.
• Du kan bygge kombinasjoner der du får trene på å
veksle mellom ulike manøvrer.
• En kombinasjon kan veksle mellom åpne deler med
fart og tightere deler med mindre fart.
Hundens jobb bør faktisk være ganske ukomplisert
SELV OM kombinasjonen ser vanskelig ut. Hundens
oppgave er rett og slett å følge de signaler du gir og utføre de hindrene den kommer til. Både hindre og handlingsmanøvre skal være trent tidligere slik at hunden
liker dem og er flink til å gjøre det som forventes av
den. Kompleksiteten er det som er nytt, men detaljene
er velkjente. Komplekse kombinasjoner er altså mest
Foto: Michaela Kartler
13
Foto: Michaela Kartler
en litt annen vei som passer treningen din bedre.
Innholdet i denne artikkelen er hentet fra Emelie
• Kjør hele kombinasjonen, men bryt den opp med be-
og Evas bok Agility - Right From The Start, gjort
lønninger. Du kan for eksempel belønne etter hinder nr.
om til artikkelform av forfatterne.
4 og deretter starte igjen ved hinder nr. 5. Eller du kan
belønne etter hinder nr. 4 og deretter starte ved nr. 3
eller 4 – på denne måten får du kjøre alle deler av kombinasjonen sammenhengende.
• Baklengskjed. Ved å trene på slutten først og deretter
kjøre hele, kommer både du og hunden til å kjenne
dere igjen når dere kommer til slutten, noe som øker
sjansen til å få det til på en bra måte.
• Begynn midt i øvelsen.
• Begynn fra begynnelsen og avslutt midt i.
• Del opp kombinasjonen i deler og velg hvilke deler du
ønsker å jobbe med. Du kan gjøre dette innen en større
øvelse, eller du kan hente inspirasjon fra en større
øvelse og bygge opp en egen miniøvelse ved siden av.
Brief hele eller deler av banen som du tenker å kjøre
den med hund, men ikke ta ut hunden.
• La det være og gjør noe annet i stedet (ja, av og til er
dette faktisk et utmerket alternativ!)
Tanken er altså at hver kombinasjon du kjører skal bli
så givende som mulig, både for deg og hunden din. Det
aller viktigste er som alltid at glede og selvtillit gjennomsyrer all trening du gjør!
14
Emelie Johnson Vegh og Eva Bertilsson driver Carpe Momentum
sammen. De har begge bakgrunn som lærere, men nå driver de heltid i bedriften der de holder kurs i agility, læringsteori, klikkertrening
og TAG-teach, samt arrangerer seminarer med andre instruktører.
De har også skrevet boken Agility Right From The Start, utgitt av
Karen Pryors forlag Sunshine Books i 2010. Boken får du kjøpt i
Canis´ nettbutikk og på CanisCity.
Emelie har en borderterrier, My (14 år), samt kelpien Scout på 3 år.
Eva har border collien Tizla (6 år) og phalenen Soya som blir 14 år.
Med på bildet er også Misty som gikk bort i vinter, 18,5 år gammel.
100 % POSITIV
PROBLEMLØSNING
Nå kommer endelig oppfølgeren til suksessboka
"100 % positiv hverdagslydighet". I denne nye
boka av Arne Aarrestad og Siri Linnerud lærer
du hvordan du jobber 100 % positivt for å finne
gode løsninger for problemhunden.
Å jobbe med problemhunder, det vil si hunder
som er redde, aggressive, har store lydighetsproblemer eller bare generelt oppleves som et
problem av eier eller omgivelser, kan være
krevende. I denne boken finner du løsninger på
årsakene til problemene. Metodene har som utgangspunkt i tillegg til å erne problemene, å
gjøre hunden trygg, lydig og utvikle et godt forhold mellom hund og eier.
En viktig del av boken omhandler forebyggende
tiltak, noe som gjør boken verdifull for alle
hundeeiere
Pris: 314:-
Ja, jeg vil gjerne bestille
_____ eks av ”100 % positiv problemløsning” á kr
314,- Porto kr 69,- kommer i tillegg
Boken kan også bestilles direkte fra www.canis.no
Navn:
Adresse:
E-post:
Canis AS
Svarsending 9103
0098 Oslo
NORGE
10 gode råd
for å unngå atferdsproblemer
Når en jobber med atferdsproblemer hos hunder
får en et litt skjevt verdensbilde og tror det meste
kan gå galt. Oftest går det veldig bra, men av går
det ikke så bra, og en gang i blant går det
skikkelig dårlig.
Jeg har sett en del ting gå igjen og mye handler
om selve anskaffelsen av hund. Når man har
kjøpt hund, hva slags rase, hvem man har kjøpt
hund av og hva man har gjort den første tiden
sammen med valpen. Utover dette påvirker en
rekke tilfeldige hendelser og kanskje også
hvordan du trener hunden, om du trener den.
1. Velg riktig rase
Valg av rase vil være viktig. Ulike raser har ulike egenskaper som passer til ulike oppgaver, og hvordan man
lever og bor. Noen ganger er valget lett. Driver du med
Gry Løberg er etolog med master i
Companion Animal Behaviour Counselling.
Hun driver firmaet Manimal som ble etablert i
1999. Manimal har atferdskonsultasjoner,
undervisning og er sakkyndig i rettsaker.
fuglejakt, så har du et lite utvalg raser å velge mellom.
Ved siden av dette skriver Gry av og til artikler
og har skrevet boken ”Valpesosialisering” utgitt av Canis forlag.
Utfordringen er ofte å finne objektiv informasjon om
Skal du ha en familiehund er utvalget mye større, og
din livsstil, familiesituasjon og arbeidssituasjon vil ha
mye å si for hvilken rase du velger.
raser. De fleste raseklubber skriver vakre ord om sin
rase, og de er sjeldent skrevet på en slik måte at man
blir så opplyst. Informasjonen er subjektiv og de bruker
ord som intelligent, smart, livlig, sta, aktiv, rolig osv.
Men det er kanskje mer viktig å få informasjon om
hvilke problemer som kan lure eller andre egenskaper
som kan bli et problem. For eksempel er det viktig å
vite at border collie kan ha lett for å gjete biler, joggere
og syklister. Men er man klar over det på forhånd, er
det så mye lettere å ta forhåndsregler og forhindre at
hunden skal lære å gjete joggere. Vet man for eksempel at en rase har lett for å utvikle separasjonsangst, da legger man kanskje mer vekt på hjemme
16
jobb har også mindre tid. Er det barn i
familien, vil valpene ha lettere for å erfaring
med barn. Men en bevisst oppdretter kan
også ta valpene med slik at de får
erfare barn, eller oppdretteren kan
invitere barn med hjem. En annen
faktor er hva oppdretteren tillater at barna gjør
Foto: Malin Kvalvåg
med valpene. Av og til kan det bli litt for mye
av det gode og valpene kan få dårlige
erfaringer med barn. Uansett er det
viktig å spørre oppdretter hva vedkommende gjør.
alene trening, og man gjør det kanskje mer gradvis enn
om dette ikke var vanlig for rasen.
Valpene bør oppdrettes inne i hus hvor folk oppholder
seg slik at de får erfaring ikke bare med menneskene,
Slik informasjon er viktig for om du skal velge rasen og
men også de lydene og aktivitetene de bringer med
eventuelt hva du velger å gjøre med din hund. Men
seg. Lyden fra TV, telefon, ringeklokke, noen slamrer i
denne informasjonen er dessverre vanskelig til-
en dør, kjøkkenapparater og andre hvitevarer som lager
gjengelig. Men hvis du spør en rekke mennesker som
lyd er noe valpene bør erfare. På samme måte som
trekker mange hunder, slik som hundetrenere, atferds-
valpene bør få mange erfaringer, bør også oppdretter
konsulenter og veterinærer – så kan du lettere få en
være bevisst på å skjerme valpene så det ikke blir for
god pekepinn, enn om du snakker med en som har hatt
mye av det gode.
20 av den aktuelle rasen. Folk som treffer mange ulike
raser, har lettere for å sammenlikne dem og mene noe
Oppdretterens bosted kan også være viktig. Bor du selv
til eller fra.
i en by eller tettbebygget strøk, kan det være en fordel
at også valpen kommer fra et slikt miljø. En valp som
2. Velg riktig oppdretter
er oppdrettet langt innerst i en dal i enden av veien, vil
Når du endelig har valgt deg en rase, skal du velge opp-
med større sannsynlighet ha mindre eksponering for
dretter. En oppdretter som har holdt på i flere tiår, har
ulike lyder og hendelser enn en valp som er oppdrettet
flere avlstisper og som har vunnet mye med sine
i en drabantby. Men det mest avgjørende er hva opp-
hunder på utstilling trenger ikke nødvendigvis
dretter har satt inn av tiltak. En oppdretter som bor
produsere valper som er så mye bedre enn en relativt
langt innerst i en dal alene, men som tar med valpene
fersk oppdretter med en tispe.
bort på besøk, en tur på butikken eller også på jobb, vil
kunne kompensere for et rolig hjemmemiljø.
En oppdretter som har flere kull i året og mange hunder,
vil kanskje ikke ha det samme
Uansett er det viktig å velge en oppdretter
overskuddet til å sosialisere og
som har et bevisst forhold til
miljøtrene valpene like
godt som en oppdretter
sosialisering og miljøtrening
av valpene.
med en tispe og et
valpekull? Men det er
3. Velg riktige foreldre-
flere faktorer også. Er
dyr til valpen
oppdretter hjemmeværende fra tispa har
Vi vet at atferd varierer
mellom raser og
født til valpene blir solgt?
populasjoner. Da vet vi
En oppdretter som er
samtidig at atferd også
borte hele dagen på
Foto: Monica Olsen
er påvirket av gener. All
17
Foto: Therese N. Andersen
atferd er påvirket både av arv og miljø. Enkelte linjer
kanskje til prenatalt stress, hvor det har vist seg at
innen raser kan være av en type som passer deg bedre.
valper etter stressede mødre også er mer reaktive og
For eksempel kan en linje ha mange individer som er
har lettere for å bli stresset. Tispas atferd påvirker også
rolige, mens andre linjer kan ha individer som er mer
valpenes genuttrykk gjennom noe som heter
aktive. Mye handler om smak og behag, det livet du
epigenetikk. Hvordan og om gener kommer til uttrykk,
lever og hva du ønsker å bruke hunden til. Ved siden av
vil bli påvirket av miljøet inne i tispa og også den første
det kjenner en til at enkelte linjer har individer som
tiden etter at valpene er født. Så selv om tispa ikke
oftere har ulike atferdsproblemer, helseproblemer osv.
bidrar direkte med sine ”dårlige” gener til valpene, så
Slik informasjon er ikke like lett tilgjengelig, derfor er
vil hennes måte å mestre miljøet på og det miljøet hun
det viktig å prate med mange forskjellige. Variasjonen
lever i påvirke valpene. Derfor er det ekstra viktig å
på individene i en rase vil også variere mer enn i en
observere tispas atferd og hvordan miljøet hennes er.
annen rase. Så det er ikke like sikkert at linje er like
Det kan for eksempel hende at det ikke er like lurt å
viktig i alle tilfeller. Samtidig er enkelte populasjoner så
velge valper etter en fôrtispe som flytter til oppdretter
små her i landet, at du kanskje er prisgitt den ene tispa
like før fødsel. Om tispa ikke mestrer oppdrettermiljøet
dette året. Derfor vil det være en fordel å velge en rase
særlig godt, vil det kunne ha en ugunstig effekt på
av en viss størrelse slik at du har et valg.
valpenes atferd senere i livet. Slike ting er viktig å
observere og også spørre om.
En ting er miljøet valpene kommer fra, men like så viktig
er de genene valpene får med seg. Det er ikke alltid man
4. Velg riktig valp
får anledning til å treffe hannhunden, men da kan du ta
Valg av valp er ikke alltid like lett. Det har vist seg at
noen telefoner og forhøre deg i miljøet. Still åpne spørs-
valper som skiller seg ut i form og farge og atferd ofte
mål slik at folk må fortelle. Ikke spør om hannhunden
ender opp på atferdskonsultasjon. Derfor vil det være
for eksempel er grei i møte med andre hunder. Men spør
en fordel å velge en valp som er omtrent gjennom-
hvordan han er i møte med andre hunder. Da er det
snittet. Unngå den ene lille valpen, eller den ene store,
lettere å få nyanserte svar.
eller den ene med en annen farge. Ofte er det noe ekstra med den ene som skiller seg ut. Enkelte oppdrettere
Tispa bidrar ikke bare med sine gener, men hun bidrar
tar valpetester, men det er vanskelig å forutse atferd
også med sin måte å mestre miljøet på. Du kjenner
ved å teste valper ved for eksempel 7 ukers alder. En
18
ting er en relativt sikkert på, det er at en redd valp ofte
ulike eksponeringer. Samtidig lærer eieren å trene på
vil fortsette å være redd. Det er viktigere å velge riktig
noen enkle ting slik som innkalling, gå pent i bånd og
oppdretter enn å velge riktig valp. Men valp er en av
sitt. Et valpesosialiseringskurs bør ideelt vare inntil
flere viktige faktorer.
sosialiseringsperioden er over. Altså de første 4 ukene
du har hunden. Etter dette kommer valpekurs hvor
5. Hent valpen ved 8 ukers alder
ferdigheter blir noe mer vektlagt, men fortsatt skal det
Det er vanlig og anbefalt å hente valpen ved 8 ukers
være et godt innslag av sosiale erfaringer og eks-
alder. Det er fordi sosialiseringsperioden hos hunder er
ponering for ulike miljøhendelser.
fra ca 3 til ca 12 ukers alder. Den primære
Valpekurs skal ikke være dressurkurs, men å lære
sosialiseringsperioden er fra ca 5-8 ukers alder.
hunden å bli en velfungerende familiehund.
Sosialiseringsperiode er ikke noe som starter og slutter
brått, den kommer gradvis og avtar gradvis.
8. Gjør ting sammen
Sosialiseringsperiodens lengde varierer også noe med
Det er gjort flere undersøkelser som tilsier at
rase, og vi ser noen avslutter sosialiseringsperioden ved
hundeeiere som har deltatt på valpekurs og som jevnlig
ca 10 uker og noen ved omkring 14 uker. Ettersom det
aktiviserer hunden med trening eller andre oppgaver
er veldig viktig at valpen blir sosialisert og miljøtrent
har hunder som sjeldnere har atferdsproblemer. Flere
også i ditt miljø er det en stor fordel å hente valpen ved
undersøkelser viser at det å delta på kurs og holde på
ca 8 uker. 71 % av de hundene jeg har hatt på atferds-
aktivt med hund er forebyggende for atferdsproblemer.
konsultasjon flyttet fra oppdretter eldre enn 12 uker
Derfor vil det være en fordel å fortsette med noen
gammel. Det må være en sammenheng mellom salgsalder og forekomst av atferdsproblemer.
Foto: Catrine Frøland
6. Fortsett
sosialiseringen og miljøtreningen hos deg
Den jobben oppdretter har begynt må du fortsette med.
Gi valpen gode og rike erfaringer i ulike miljø, med ulike
mennesker, hunder og andre arter. Lær valpen å reise
med bil og andre transportmiddel. Utsett valpen for
lyder, ting som beveger seg osv. Jeg har tidligere utarbeidet et skjema for sosialisering og miljøtrening. Det
vil om ikke lenge bli tilgjengelig på manimal.no Her kan
du lett krysse av for å se om valpen har fått erfare så
mange ting som mulig.
Det er viktig å vedlikeholde sosialiseringen og miljøtreningen det første leveåret til hunden. Husk også at
hunder er sensitive omkring kjønnsmodning. Og det er
ikke uvanlig at atferdsproblemer dukker opp da. Gjør
hunden så rustet som mulig til å mestre nye situasjoner.
7. Delta på valpekurs
Tradisjonelt sett handler valpekurs om å lære valpen
ferdigheter. Men de beste kursene for valper er det som
kan kalles valpesosialiseringskurs. Her får valpene erfaringer med andre valper, mennesker, steder, lyder og
19
Behandling av atferdsproblemer kan ofte løses enkelt
om en setter inn tiltak tidlig. Dessverre så er det ikke
uvanlig at atferdsproblemet har vart både ett, to og tre
år før folk søker råd.
10. Skaff deg kunnskap om hund
Den kunnskapen vi som hundeeiere har om arten
hund, rasen vi har og individet vi har, er kanskje det
aller viktigste for å ivareta hundens velferd og for å forebygge problemer. Dette anses så viktig at det også
er nedfelt i lov om dyrevelferd. Det er hundeeier som
har ansvaret for hundens ve og vel.
I dag er det lettere enn noen sinne å tilegne seg informasjon om hund, hundeatferd, hundetrening, hundehelse,
hundeernæring
osv
gjennom
internett.
Utfordringen ligger ofte i å være kritisk til den inforhundeaktiviteter sammen med andre selv om det helt
masjonen en får. Det florerer av masse god infor-
grunnleggende er på plass. Det er ikke slik at man må
masjon, men det finnes også masse feilinformasjon.
ha ambisjoner om å holde på aktivt, men likeså viktig
Selv om ting er skrevet på internett, i en bok eller i et
er det sosiale både for deg og hunden.
blad så er det ingen garanti for at det som står skrevet
stemmer. Vi ser at personer som selger råd til
Det er mange som deltar på flere kurs fordi det er artig
hundeeier også innehar veldig forskjellig kunnskap, om
å holde på og hunden setter stor pris på det. Når du
kunnskap i det hele tatt.
gjør noe sammen med hunden er du også med på å
styre aktivitet. Du tar initiativer, hunden mestrer noe og
Det er ikke bare kunnskapsmangel som er en utford-
du belønner atferd. Dette fører til at du har mer kontroll
ring, men at en også innehar myter og utdatert kunn-
over hunden. Samspillet mellom deg og hunden ut-
skap. Myter om hundens sosiale struktur, fokus på
vikles positivt. Samtidig vil dere gjennom det å delta på
treningen og hundeaktiviteter også være i ulike miljø,
treffe folk og andre hunder. Dette vil gjøre at hunden
med større sannsynlighet mestrer møter med hunder,
folk og forskjellige miljø.
9. Sett inn tiltak tidlig
Om hunden skulle vise tegn til å utvikle et atferdsproblem så er det lurt å sette inn tiltak tidlig. Først må
du ta en tur til veterinæren. For mange hunder viser det
seg at de har helseproblemer som er enten utløsende
eller medvirkende til atferdsproblemet.
En undersøkelse viste av prognosen på separasjonsangst ble halvert om problemet hadde vart over et år i
forhold til den gruppen hvor problemet hadde var under
et år. Viser det seg at hunden er frisk må du søke råd.
20
Foto: Therese N. Andersen
dominans med bruk av ulv som modelldyr, er noe av
det som sannsynligvis har skapt mest debatt i
hundemiljøer. Og om en har et sterkt fokus på
dominans, vil mye av det en observerer hos sin hund
tolkes som tegn på dominans og det vil være fristende
å slå ned på dette. Gjennom samtaler med hundeeiere
gjennom flere år har jeg opplevd at veldig mange
fokuserer nettopp på dominans. Mens det vi ofte har
med å gjøre er en hund som er redd. Og forsøker man
å slå ned på ”dominansen”, så sitter hunden sannsynligvis igjen med en sterkere frykt og dårligere velferd
enn de gjorde i utgangspunktet.
Manglende forståelse for hundens atferd, fører også til
at man lar seg friste til å bruke sterke og feil virkemidler
som for eksempel bjeffehalsbånd på hunder som står
hjemme alene og bjeffer, og kanskje har separasjonsangst. Denne angsten blir ikke mindre om hunden får
en dusj med sitron i fjeset, et strømstøt eller liknende.
Andre eksempler på såkalt «quick fix» er kastrering,
noe det har gått inflasjon i de siste årene.
Kunnskap om hund trenger ikke ha en sammenheng
med hvor lenge eller hvor mange hunder en har hatt.
Det finnes en rekke eksempler på førstegangs
hundeeiere som setter seg grundig inn i litteraturen før
de skaffer seg hund, deltar på kurs, trener og er meget
aktive med hunden sin. Det ble også gjort en undersøkelse i 2009 hvor en rekke hundeeiere ble bedt om å
se en film med hunder, for så å tolke det de så. Det viste
seg at det ikke var noen forskjell i kunnskapen hos
erfarne og uerfarne hundeeiere. Det som gjorde utslaget var hvorvidt man hadde interesse av å tilegne
seg kunnskap om atferd og lære å observere atferd.
Førstegangshundeeiere har oftere atferdsproblemer hos
sin hund enn erfarne, og de har hunder om oftere er
Canis
QUIZ
NR. 3 - 2012
1. Hva ble blodhunden opprinnelig brukt til?
a. Gjeting.
b. Jakt på hjortedyr.
c. Vokting av eiendom.
2. Hva er MH?
a. Mentalbeskrivelse for hund, en testform som gir et bra bilde
over hundens mentale status.
b. Rasebeskrivelse for hund, en testform som gir et bilde over
hvor rasetypisk hunden er.
c. Helsebeskrivelse for hund, en testform som gir et bra bilde over
hundens helsestatus.
3. Er mentalitet hos foreldredyrene viktig når du skaffer deg
valp?
a. Nei, mentalitet er lite arvelig.
b. Ja, mange problemer kommer av dårlig mentalitet som hunden
kan ha arvet.
c. Nei, alle valper er født med samme mentalitet og den formes
først i løpet av de første 8 leveuker.
4. Hva mener Eva og Emelie er en defenisjon på «å trene»?
a. Forsterke ønsket adferd.
b. Prøve og se hva dere mestrer.
c. Sette på plass hunden.
5. Hva heter Gry Løbergs foretak som blant annet er
sakkyndig i rettssaker?
a. Mindimal.
b. Animal inc.
c. Manimal.
6. Hva brukes blodhunden ofte til i dag?
a. ID-spor.
b. Freestyle.
c. Agility.
7. Hvorfor er Eva og Emelie så glad i såkalte «evighetsøvelser»?
a. Da går alt av seg selv og man slipper å løpe.
b. Man får mulighet til å repetere samme øvelse og handlingsmanøver igjen og igjen.
c. Hunden slipper å tenke så mye, den gjør bare det samme hele
tiden.
8. Hva er det første du bør gjøre når du har konstatert et adferdsproblem hos hunden din?
a. Avlive den.
b. Oppsøke en veterinær.
c. Oppsøke en adferdskonsulent.
9. Hvilke er eksempler på «konkurransemessige belønninger»?
a. Klapp, kos og glade tilrop.
b. Kong, fille og pipedyr.
c. Kjøttboller, vafler og frolic.
aggressive, har et høyere aktivitetsnivå og har mer
angstrelaterte atferder. Undersøkelsen var basert på
intervju og det kan hende at førstegangshundeeiere
hadde en annen forventning til hundeholdet enn de
erfarne. Dette kan også ha noe med hvorvidt man har
10. Hvilken påstand er korrekt?
a. Blodhunden er til dags dato den eneste hunderasen som er
godkjent som øyenvitne i rettssaker i England.
b. Blodhunden er til dags dato den eneste hunderasen som er
godkjent som øyenvitne i rettssaker i USA.
c. Blodhunden er til dags dato den eneste hunderasen som er
godkjent som dommer i rettssaker i USA.
gjort et kvalifisert kjøp av hund. Erfarne hundeeiere
valgte ofte større raser og brukshundraser, og hunder
som var mer modige og nysgjerrige.
Svar på spørsmålene på www.canis.no/canisquiz
og bli med i trekningen av et Canistelt
(verdi 1890,-)!
21
Jakttrening: Søksarbeid
- selvstendig arbeid
Tekst: Grethe Eklund & Aase Ramsrud
JAKTHUND
Nå har vi kommet til den siste delen i vår artikkelserie om grunnleggende jakttrening. Denne
delen handler om søksarbeid. Her kommer hundens utrolig velutviklede luktesans på sin
plass. Hundens verden består hovedsakelig av dufter, det er slik den henter informasjon
om hva som har skjedd og hva som skjer rundt den. Hunder oppdager og identifiserer lukter
som vi ikke engang vet at eksisterer, ettersom hundens lukteorgan er flere tusen ganger
mer følsom enn menneskets.
Rettet søk
I søksarbeidet skal hunden jobbe selvstendig. Av og
til vet vi sånn cirka i hvilket område viltet/dummyen
ligger eller har falt, og da kan det være kjekt å kunne
sende hunden dit for å så la den avsøke området.
Ett eksempel på hvordan det kan se ut er følgende:
Send hunden 30 meter fram til et avgrenset område
på 10 x 10 meter. Innenfor området ligger det tre
dummyer som skal hentes (vanskelighetsgraden i
avstand varierer, avhengig av klasse).
De ulike atferdene som hunden må kunne er: Løpe
rett fram, stoppe på stoppsignal, dirigeres i ulike retninger, søke på signal, apportere og avlevere. Den
delen som vi enda ikke har gått gjennom er å søke
på signal.
I denne treningen kan man bruke små dummyer
eller tennisballer. Forbered et lite område med noen
tennisballer, dekk dem til med mose
og løv. Utnytt vinden, gå på en slik
måte at vinden tar med seg
ferten fra ballene til
hundens nese. Gå
med hunden i
bånd forbi ballene. Når hunden får ferten av ballene
og ønsker å søke så slipper du båndet og lar den
søke. Legg på søksignalet (små korte signaler som
repeteres).
Neste steg blir at du legger ut ballene på samme
sted, gjem dem godt igjen. La hunden finne dem på
samme måte som øvelsen over, deretter rygger du
noen meter og lar hunden løpe fram for å søke i området hvor ballene ligger. Suksessivt øker du avstanden slik at strekket mellom deg og søksområdet
blir lengre og lengre. Repeter denne øvelsen på ulike
steder og med ulikt underlag.
Når hunden løper rett fram mot søksområdet bruker
du samme signal som ved linjetaket, rett hunden
mot området og gi signalet ditt. Når hunden kommer
fram til området gir du søksignalet ditt (korte
signaler) slik at hunden begynner å søke. Stoppsignalet, samt å dirigere til høyre og venstre, kan
trenges i denne øvelsen, hvis hunden går forbi eller
ut av området der du ønsker at den skal søke.
Søksarbeidet i felt
Hunden skal kunne søke av et stort område med
ulike terrengskifter. Uten å bli sliten eller nøle
skal hunden kunne sendes ut gang på
gang for å systematisk avsøke et område
og hente vilt eller dummyer. I søksarbeidet skal
hunden jobbe selvstendig.
I begynnelsen kan man la hunden sitte og se på når
apportene legges ut, før man sender ut hunden på
feltet. Man kan også med fordel bruke observasjonslæring. Med observasjonslæring mener vi at hunden
hermer atferd som den ser at andre hunder utfører.
22
Foto: Robin Karlqvist
En erfaren hund sendes ut for å hente noen apporter,
deretter får den uerfarne hunden hente inn en
apport, deretter sendes den erfarne hunden ut igjen,
og så videre.
For at hunden skal holde konsentrasjonen på jobben
og ikke miste motivasjonen, kan man kjede søksarbeidet på følgende måte:
Steg 1)
La en medhjelper holde hunden i halsbåndet stående
midt i feltet med snuten rettet mot deg.
Medhjelperen kaster en dummy rett foran hunden og
slipper den. La hunden apportere, løpe direkte inn til
deg for å avlevere. Klikk og belønn skikkelig. Repeter
dette 3-5 ganger.
Steg 2)
La en medhjelper holde hunden i halsbåndet, stående
midt i feltet med snuten rettet mot deg.
Medhjelperen kaster først en dummy bak hunden
(som den ser), deretter en rett framfor hunden og
slipper så hunden. La hunden apportere dummyen
framfor seg, løpe inn til deg, send hunden ut igjen for
å hente den andre dummyen. Når dummy nummer
2 er avlevert, klikk og belønn skikkelig. Repeter 3-5
ganger.
Steg 3)
La en medhjelper holde hunden i halsbåndet, stående
midt i feltet med snuten rettet mot deg.
Medhjelperen kaster en dummy bak hunden (som
den ser), deretter kaster han enda en dummy bak
hunden i en annen retning. Deretter kaster han en
tredje som havner rett foran hunden. Medhjelperen
slipper hunden og lar hunden apportere den framfor
seg, deretter løpe direkte inn til deg og avlevere.
Send så ut hunden ut for å hente de to andre
dummyene. Når dummy nummer 3 er avlevert
klikker du og belønner skikkelig. Repeter dette 3-5
ganger.
23
Foto: Robin Karlqvist
Steg 4 og 5 gjøres på samme måte, men du øker
med én dummy om gangen.
Det du må tenke på når du kjeder, er at man bare
klikker ved siste avlevering. Det er mot den hunden
strever for å få belønningen sin. Hunden kommer til
å øke tempoet for hver gang den går ut for å hente
en ny apport, da den kommer nærmere og nærmere
belønningen sin.
Bytte dummyer
Å bytte dummyer eller at hunden søker med dummy
i munnen, er ikke noe man ønsker. Man må
hjernevaske på dette – ut for å hente, inn for å
levere. Det er det som lønner seg, for da får man
gjøre det igjen. En slik øvelse kan se slik ut:
Steg 1) Legg en dummy foran hunden og la den
apportere, klikk og belønn ved avlevering. Repeter 35 ganger.
Steg 2)Legg to dummyer foran hunden, la den
apportere en og send direkte på neste. Klikk og belønn ved avlevering. Repeter 3-5 ganger.
Legg tre …
Legg fire … og så videre.
Til slutt har du en hel haug med dummyer der
hunden plukker en etter en, ettersom den så fort den
har avlevert én, får hente en ny. Selv her må man
24
tenke på å bare klikke og belønne siste avlevering.
Klikker man midt i kjeden, er det bare å begynne på
nytt igjen.
Nå har vi snust litt på det grunnleggende i
apporteringstreningen og vi håper at vi har gjort dere
nysgjerrige på å trene deres apporterende fuglehunder på en positiv og inspirerende måte. Få fram
en glad hunde med initiativ, en hund som elsker å
trene sammen med deg!
Snart kan dere lese videre om oss og få flere treningstips på www.qrutrokofnorway.com
Og husk: HA DET GØY MED HUNDEN NÅR DU
TRENER!
Team Qrutrøk of Norway
Grethe og Aase er begge instruktører ved Canis hundeskole.
Grethe driver avdeling Gavle/Dala i Sverige og Aase driver avdeling
Oslo, Asker&Bærum, Ringerike & Hadeland. De har begge en stor
interesse for retrieverjakt, og har pga. dette startet samarbeidet
Team Qrutrøk of Norway. Du kan finne mer informasjon om forfatterne på Canis hjemmeside under ”instruktører”.
Har DU en artikkel i
magen?
DEL den med OSS!
Ta kontakt på
[email protected]
BIOL
BIOLOGISK
OGISK K
KORREKT
ORREKT INGREDIENSBL
INGREDIENSBLANDING
ANDING
ET RIKT UTVAL
UTVALG
UTV
ALG AV
AV FERSKT K
KJØTT
JØTT
Orijen inneholder
inneholder en variasjon
variasjon av fferskt
erskt kjøtt fr
fra
a fritt
frittgående
gående
høns, hele
hele egg, lam, bison og vills
villsvin
vin samt fl
flere
ere typer ffersk
ersk fisk.
KJØTTKONSENTRERT
KJØTTKONSENTRERT OG
OG PROTEINRIK
PROTEINRIK
Hunder og k
katter
atter er tilpas
tilpasset
set et naturlig kr
kraftig
aftig k
kosthold,
osthold, med
der opp til 80% kjøtt, fisk og egg.
my
mye
e kjøttpr
kjøttproteiner.
oteiner. Orijen innehol
inneholder
LAVKARBO
LAVK
LA
VKARBO
vert sammenlignet med
Innhold
Innhold av karbohydrater
karbohydrater nær hal
halvert
fòrblandinger.
konvensjonelle
konvensjonelle og «holistiske»
«holistiske» fòrblandinger.
MANGFOLD
MANGF
OLD AV
AV FRUKT O
OG
G GRØNNSAKER
GRØNNSAKER
I stedet
stedet for
for kornsorter
kornsorter som gir hø
høyt
yt bl
blodsukker,
odsukker, bruk
bruker
er Orijen
aler i naturlig fform.
orm.
frukt og gr
grønt
ønt med vitaminer
vitaminer og miner
mineraler
URTER
URTER SOM
SOM STYRKER
STYRKER KROPP
KROPP OG SJEL
SJEL
Urter
Urter er en naturlig del av k
kostholdet.
ostholdet. De s
styrker
tyrker s
stoffskiftet
toffskiftet
og organer,
organer, og hjelper kroppen
kroppen å kvitt
kvitte
e seg med gift
giftstoffer.
stoffer.
Importør:
Importør: Morene
Morene Produkter
Produkter a.s
www.morene.no
www.morene.no
25
Overganger
mellom øvelser
Tekst: Caroline Ersenius
LYDIGHET
Ofte ser man hunder på konkurranse som går veldig bra i øvelsene men som «dør» litt i
mellom øvelsene. Mange ganger kan man se førere som må lokke eller peppe hunden for å
få den med seg og avlede oppmerksomheten fra å snuse i gresset etter de andre hundene
eller (innbilte) gamle godbiter som andre har mistet. Løsningen er enkel: Planlegg, tren og
belønn overgangene!
Det som aller oftest skjer med hunder som ikke har
Løsningen er å viske ut forskjellen mellom trening og
trent på overganger mellom øvelsene er at hunden lurer
konkurranse, og å trene hunden til å gå lengre og
på hvor belønningen er blitt av. Ulike hunder er ulikt
lengre program før belønningen kommer. Har man en
følsomme for dette og alt fra første overgang til de første
hund som er veldig sosial og elsker å bli klappet og kost
konkurransene kan gjennomføres fint på grunn av ren
med, kan man selvsagt bruke dette som belønning
forventning om belønning, men ganske snart lærer
mellom øvelsene. Hittil har jeg ikke truffet en eneste
hunden å skille på trening og konkurranse. Og da også
hund som synes det er så gjevt at det fungerer som
at på konkurranse kommer det ingen belønning. At
eneste belønning gang på gang, konkurranse etter
hunden henger etter eller begynner å interessere seg
konkurranse. Før eller senere opplever jeg at hundene
for andre ting kan være både et uttrykk for at den ikke
«går lei» og vil ha ballen sin, godbitene eller en annen
ser noen grunn til å fortsette å jobbe, at den blir skuffet
type belønning. En måte er naturligvis å trene flere
over at belønningen uteblir eller at den rett og slett
øvelser etter hverandre og på denne måten lære
prøver å finne den.
hunden å gå lengre og lengre program. Og dette gjør
Foto: Marthe Groven
26
Foto: Lina Sundberg
Jeg skal komme med noen eksempler på hvordan jeg
har lagt opp noen overganger med mine ulike hunder.
Min grunntanke er alltid den samme: Transporten fra
en øvelse til den neste er en del av programmet, men
forløper litt ulikt avhengig av type hund og hvilken
øvelse som gjelder.
Rutiner før neste øvelse
Sid (malinoishanne, i dag 2 år) går oftest fri ved fot
mellom øvelsene foruten enkelte tilfeller. Før innkallingen følger han meg under baklengsmarsj (jeg går
baklengs og Sid går framlengs i fotposisjon ved mitt
venstre ben) siste bit fram til startpunkt og byr på en
innkomst når jeg har stilt meg opp, for å minne han på
inngangen som er hans svakeste del i innkallingen.
Hvis vi blir anvist til same plass etter foregående øvelse,
går jeg bare et par steg ut av posisjon og rygger tilbake
til samme utgangspunkt, eller jeg sier «fri» og han får
hoppe ut av fotposisjon og by på en ny innkomst.
På vei fram til startpunktet i de øvelsene som begynner
med fremadsending (for eksempel ruta, hoppet,
apporteringer) kommer jeg aldri inn fra siden og tar en
90 graders holdt til startpunktet, men prøver alltid å før
jeg er framme få til en bue eller i alle fall et par steg i
den retningen som jeg så skal sende hunden. I løpet
av disse skrittene sier jeg «se» til hunden og vil da se
jeg mye, jeg blir enda flinkere til det når jeg ser hvilke
at den låser blikket framover (på ruta, hinderet eller ut
resultater det gir. Men selv om man trener flere øvelser
i tomme lufta). På trening belønner jeg ofte akkurat
etter hverandre regelmessig, og med mer varierende
denne «låsningen».
vanskelighetsgrad, kan man med enkelte hunder se en
tendens til at de går ned i aktivitetsnivå mellom
Tilpass aktivitetsnivået
øvelsene. Det tror jeg kommer av at man har vært flink
Askari (malinoishanne, i dag 6 år) hadde en tendens til
til å legge belønningene til slutten av øvelsen, eller midt
å «koke over» hvis han gikk for lenge uten belønning,
i, og at hunden derfor ikke har noen forventning om be-
til tross for at vi hadde trent endel kjeder. Da kunne
lønning der i mellom.
han begynne å hoppe, bjeffe eller miste konsentrasjonen. Det er egentlig akkurat det samme som hunder
Det jeg gjør er at jeg aktivt trener overganger mellom
som henger etter og mister interesse, men Askari gikk
øvelser, planlegger hvordan de skal se ut og passer på
opp i aktivitetsnivå i stedet for ned. Etter et par øvelser
å belønne dem akkurat slik jeg belønner selve øvelsen.
fikk han gå ut av fotposisjon og på kommando gjøre et
Det er svært viktig for meg som fører også, fordi dersom
hopp på meg, få et klapp i siden, gjøre en håndtarget
jeg hele tiden har oppgaver jeg skal gjøre, da er det
eller en annen atferd. Noe som ikke var i kon-
lettere for meg å holde fokus, å fortsette å guide hunden
kurransepositur, men som likevel ble kjedet inn i pro-
min på en bra måte og å håndtere nervøsiteten. Jeg tror
grammet og som jeg hadde planlagt når og hvordan
det er det samme for hundene.
jeg skulle utføre.
27
Før øvelsen «kryp» for eksempel, fikk Askari holde
muntrende) og fikk akkurat den effekten at hun gikk
fotposisjon og jeg gikk noe saktere og klappet han på
dårligere etter et par konkurranser. Det var ikke vans-
siden av hodet på vei fram til startpunktet. Hadde vi for-
kelig i det hele tatt å legge om treningen til å gå fri ved
tsatt å konkurrere, ville jeg ha jobbet med å minimere
fot mellom hver øvelse, og det gjorde store resultater
denne rutinen til jeg kunne gå en noe saktere fri ved fot
på hennes engasjement og begges fokus.
fram til startpunktet og der gi han et klapp på siden av
hodet for å få han på riktige tanker.
Viktig å tenke på når man planlegger overganger
• Den skal fungere både på lange og korte strekker.
Bli i «boblen»
• Hvis man har en øvelsesrutine innbakt i overgangen,
Ebba (border collie-blanding, tispe) hadde jeg fri ved fot
skal det gå an å gjøre den selv om starten på neste
hele tiden mellom øvelsene, hvis hun fikk «gå ut av
øvelse er der slutten på foregående øvelse var og du
boblen» så mistet både hun og jeg fokus og hadde
altså ikke må flytte på deg.
vanskeligheter med å finne tilbake konsentrasjonen. Vi
• Den skal kunne gjøres om, i tilfelle konkurranse-
begynte konkurransekarrieren helt uten konkurranse-
lederen har anvist deg til feil plass.
trening og kjedetrening og jeg brukte mer eller mindre
• Hvis du vil konkurrere på høyere nivåer så skal den
gjennomtenkte sosiale belønninger mellom øvelsene
fungere selv om øvelsene omrokeres.
(klappet og koste, klappet i hendene, pratet opp-
• Du kan trenge rom til å endre overgangene, avhengig
Foto: Marthe Groven
av hundens aktivitetsnivå eller
om det er noe i miljøet som
Foto: Siv Svendsen
hunden har «hengt seg opp i»
og
må
håndtere
mellom
øvelsene (for eksempel en
spennende boks med apporter
i eller en forstyrrende hund
utenfor ringen).
• Forberedelser innen øvelsene
eller «konkurransemessige belønninger» (slik jeg gjorde med
Askari) må være så diskrete at
de ikke forstyrrer helhetsinntrykket av programmet.
Noen av de overgangene som
jeg synes er vanskeligst og
som bør trenes og belønnes ekstra mye er følgende:
sempel hatt et veldig høyt aktivitetsnivå på hunden min
før sitt i gruppe, men også hatt rutiner som raskt har
Innmarsj på banen – tannvisning – lineføring
roet ned før fellesdekk.
Veldig sosiale hunder trenger ekstra mye trening på å
kunne slippe den nyskapende relasjonen med dom-
Innmarsj i brukslydighet
meren som hunden får under tannvisningen for å raskt
Av og til virker konkurranselederen å ta for seg innmar-
kunne finne tilbake til meg som fører og begynne line-
sjen på banen til brukslydigheten for å være en uthold-
føring.
enhetsprøve, og skal rable ned alle karakterer man har
fått hittil på fellesdekk, spor, budføring, rundering, osv.
Lineføring – ligg under marsj
Her er det bra om hunden kan sitte lenge i utgangsstil-
Med uerfarne hunder, noe de fleste er i klasse 1, trengs
ling. Strekk tiden suksessivt på trening og varier mellom
ofte mange repetisjoner av denne overgangen for at
å belønne selve utholdenheten i utgangsstilling og å på-
hundene lettere skal «slippe» fotgåendetanken etter en
begynne og/eller gjennomføre en fri ved fot etterpå.
lang lineføring for å raskt kunne kaste seg ned i en ligg.
Tydelige øvelsesrutiner som forteller hunden at den skal
Uforutsette pauser i programmet
forberede seg på å snart legge seg raskt kan hjelpe, for
Hvis det av en eller annen grunn blir lange pauser mel-
eksempel en håndbevegelse eller en lyd som hunden
lom øvelsene (dommeren skal diskutere noe med kon-
får akkurat før man begynner øvelsen ligg under marsj.
kurranselederen/ringsekretæren, konkurranselederen
finner ikke hva den trenger før neste øvelse, plankene
Fellessitt – fellesdekk
på hinderet må letes opp og settes der de skal eller hva
Utfordringen her er å få en bra følelse før sitt i gruppe
det enn måtte være) eller hvis konkurranselederen av
som gjør at hunden ikke legger seg ned, da det i både
en eller annen grunn vil prate med deg, vil jeg få en
klasse tre og i elite er en lang sekvens av «bli» som man
sjanse til å gi hunden en mikropause, uten at den
på trening kanskje trener mest hver for seg... Å i stedet
slipper «jobbtanken». Avhengig av hva slags hund man
trene de øvelsene etter hverandre hjelper kanskje til
har og hva den har lett for å gjøre kan man la hunden:
med å få fram hva akkurat hunden min trenger av
rutiner for å beholde attityde og ettertenksomhet i hver
• Sitte i utgangsstilling med eller uten kontakt.
øvelse. Selv her er øvelsesrutiner viktige, jeg har for ek-
• Legges/settes ned.
• Holdes i halsbåndet.
29
Foto: Carina Forsberg
• Kose. La hunden stå med siden mote deg eller sitte i
Sammendrag
utgangsstilling mens du koser på den.
Så konklusjonen er: Tren overganger mellom øvelsene!
• Få helt fri! Har man en hund som raskt finner tilbake
Planlegg og vurder hva akkurat din hund trenger av
til arbeidstanken og ikke tar noen lang ferie eller gjør
rutiner etter avsluttet øvelse og hva den trenger i for-
ting som forstyrrer hvis den slipper fri, så gjør det! La
beredelsene til neste. Se hele lydighetsprogrammet
hunden snuse i bakken, ta noen galopprunder rundt deg
som en helhet, i stedet for som en rekke enkeltopp-
eller hva den nå vil gjøre.
gaver.
Ovenstående punkter kan jeg altså ta i bruk når det blir
Eksperimenter med «konkurransemessige belønn-
lange transportstrekker mellom øvelsene der ingenting
inger», altså klapp, kos og glade tilrop, men vær opp-
skjer og risikoen er stor for at jeg, hunden eller begge
merksom på hvilken effekt de har på hundens atferd.
mister fokus på oppgaven og begynner å tenke på noe
annet. Jeg kan også bruke dem hvis jeg trenger å slippe
Å ha velplanlagte overganger mellom øvelsene gir ikke
fokus fra hunden, for at den ikke skal merke at jeg gjør
bare et godt og velordnet helhetsinntrykk på pro-
det. I de situasjonene der det kreves at jeg går ut av
grammet, det gir også hunden og deg som fører en
min og hundens boble vil jeg gjøre det som trengs for
hjelp til å beholde fokus konkurransen igjennom, uan-
at hunden holder seg i boblen. Hvis konkurranselederen
sett hva som skjer.
spør meg om noe jeg må svare på, vil jeg gjøre det helt
uten at hunden også får for seg at den vil snakke med
konkurranselederen. Jeg tenker alltid at der jeg legger
fokus er det også ok for hunden å legge fokus. Slipper
jeg fokus fra hunden, er det altså ok for hunden å slippe
fokus fra meg. Ovenstående punkter synes jeg hjelper
mye for å få hunden min til å holde på jobbtanken og
ikke begynne å fokusere på annet, selv om jeg må gjøre
det.
Caroline Ersenius er hundeinstruktør
og driver Norra Stockholms Hundcenter
(hundID) med blant annet hundepass,
innendørstrening, hundepensjonat og
kurs i først og fremst konkurranselydighet, spor og hundens
atferd.
Hun har tre egne hunder: Malinoisen
Sid, den finske lapphunden Fia og
phalenen Kaj. Se hjemmesiden hennes
for mer info.
www.hundid.se
30
Rehabilitering
av prolaps
HELSE
Tekst: Stig Martinsen
I Canis nr. 6/2011 gikk vi gjennom typiske symptomer for ryggsmerte og forskjellige ryggog nakkelidelser. I dette nummeret tar vi for oss rehabilitering ved prolaps.
Rehabilitering av prolaps startet i 1990 – 91 med
massasje og svømming. Før man startet med
rehabilitering var prognosen kun 50 – 50 for at
hunder med prolaps skulle fungere som selskapshunder igjen. Allerede i 1992 hadde prognosen bedret seg til 75 %, og i 2001 hadde tallet steget til 87
%, med en mer strukturert form for rehabilitering.
Færre hunder ble med andre ord avlivet. I dag er
prognosene for prolaps enda bedre, takket være:
Godt utviklede rehabiliteringskunnskaper, gode behandlingsmetoder og dokumenterte rehabiliteringsteknikker. Utviklingen sier noe om hvor viktig det er
med rehabilitering av disse pasientene.
Mål for rehabilitering ved prolaps og andre rygglidelser:
• Oppnå et aktivt og smertefritt liv for hunden
• Gjenskape et normalt (eller tilnærmet likt normalt)
bevegelsesmønster
• Få tilbake normal muskel- og nervefunksjon
• Utvikle og gjenoppbygge muskulatur i rygg, samt
understøttende muskulatur (blant annet magemuskulatur).
Rehabilitering ved prolaps i rygg og nakke
Ved prolaps i overgangen bryst-/lenderegionen
starter man gjerne med rehabilitering allerede dagen
etter operasjonen. Det er viktig at disse pasientene
holdes varme med myk leiring i buret og eventuelt
med dekken, da de som regel har nedsatt sirkulasjon
og er utsatt for nedkjøling. Prolaps krever også at
hunden får opptil 1,5 ganger mer fôr enn ved normal
tilstand, dette er med andre ord absolutt ikke tiden
for slanking. Man innleder gjerne behandlingen med
massasje, leddstimulering (PROM - passiv range of
motion) og ståtrening. Hydroterapi (trening og bevegelse i vann) starter man gjerne med allerede fra
dag 3 etter operasjonen. Valg av trening kommer
helt an på hundens bevegelsesevne og tilstand.
Mens hunden ligger inne på klinikken, utføres disse
øvelsene ideelt sett fra 1 til 2 ganger daglig (av utdannet rehabiliteringspersonell) til hunden reiser
hjem. Massasje er kanskje den viktigste behandlingen man setter i gang med - tidlig i forløpet. Massasje fremmer blodsirkulasjonen både sentralt og
lokalt, men er fremfor alt viktig for å få i gang de
indre organer (urinblære- og tarmfunksjonen) så fort
Foto: Jenny W. Olsen
31
som mulig. Denne funksjonen er ofte nedsatt eller
helt ute av funksjon på disse pasientene. Leddstimulering utføres på samtlige ledd i bakbena ved
prolaps i bryst- og lenderyggen. Dette stimulerer
leddene og leddfunksjonen, samt fremmer nervemotorikken og motvirker muskelatrofi (muskelsvinn). Ståtrening stimulerer leddene, leddbrusken og
øker produksjon av leddvæske, samt minsker
risikoen for muskelsvinn. Svømming velger man
spesielt når hunden ikke kan stå, har nedsatt eller
ingen muskeltonus og ikke har egne bakbensbevegelser. Hunden skal kun svømme i svært korte
intervaller til å begynne med. Ideelt sett bør hunden
svømmes daglig, spesielt om hunden har total bakbensparese (lammelse). I vannet kan hunden så
smått få i gang bakbena (uten noen form for belastning på ryggen). Hvis hunden ikke har bakbensbevegelser, kan man også hjelpe til med selve
bevegelsene. Ta tak i bakbena og beveg dem i takt
med forbena (som om de skulle gjøre det selv), på
samme måte som ved leddstimulering. Noen ganger
holder det å kun holde hånden mot bena, dette kan
trigge hunden til å sparke ifra selv. Det er også fint
å utføre ståtrening i svømmepausen, da hunden ofte
har økt muskeltonus etter bevegelsestreningen i
vannet. Denne refleksen avtar fort, men er verdt å
utnytte så lenge den finnes.
Når hunden har gode bakbensbevegelser kan man
begynne å trene den i vanntredemølle. Her kan de
”lære seg” å gå igjen, da vanntredemøllen forbedrer
hundens plasseringssans (følelsen av hvor den setter
ned potene), samt at belastningen på ryggen i
vannet er mindre. Treningen styrker den nevromuskulære kontrollen, øker hundens balanse og
koordinasjon. Elektroterapi og spesielt TENS (transkutan nervestimulering) brukes gjerne når hunden
ikke har noen muskeltonus og/eller ikke svarer raskt
nok på noen av de andre behandlingene. TENS
innebærer altså at utvalgte muskler og nerver
stimuleres elektrisk.
Det er ellers viktig at eier læres opp til å utføre massasje og leddstimulering ved hjemreise fra klinikken.
Det er likeledes nødvendig at eier får
informasjon/veiledning om hjelpemidler man kan
bruke i hjemmet ved prolaps og andre rygglidelser.
En bæresele fungerer som ”en krykke” for hunden,
samtidig som den skåner eierens rygg etc. Etter
hvert som hunden har egne bakbensbevegelser, kan
man begynne med litt mer utfordrende øvelser i
vannet (sirkler, åttetall, slalåm etc.), spesielt for å
32
Foto: Ann-Louise Ryrvik
styrke ryggen og den indre stabiliserende muskulaturen i rygg/mage. Man øker treningen suksessivt ettersom hunden blir sterkere. Eier kan også
gjøre hjemmeøvelser med hunden, etter nøye henvisning fra rehabiliteringspersonalet. Rehabiliteringspersonalet skal forklare nøye hvordan man setter inn
øvelser og hvilken hensikt øvelsene har. Hunden bør
ellers jevnlig til kontroll og ettersjekk hos veterinær.
Ryggproblematikk er i mange tilfeller sammensatt og
komplisert, og det er sjelden helt opplagt hvilke
øvelser som kommer til å fungere for den enkelte
pasient. Det er viktig å følge en pragmatisk
framgangsmåte der man innleder med å prøve
teoretisk trygge og skånsomme øvelser for ryggen.
Man kan som tidligere nevnt kreve litt mer av
hunden etterhvert, men dette må gjøres gradvis og
evalueres underveis! Man luker ut øvelser som ikke
fungerer, og disse erstattes med nye og bedre
øvelser. Turlengden økes gradvis, etc. Andre måter
å styrke ryggen på er: Gå slalåm i naturen eller mellom serpentiner, løfte ben over hindre i naturen og
kavaletter. Å bære kløv er god trening for både rygg
og ben. Start kun med 5 % av kroppsvekten i kun
25-30 minutter. Når hunden er helt friskmeldt kan
den få bære 10 % av kroppsvekten og så videre.
Vektvest, mansjetter, etc. er også gode hjelpemidler
for å trene styrke. Det er nemlig sjelden farlig å trene
med vond rygg – så framt treningen er tilrettelagt.
Det er her rehabiliteringskunnskapene kommer inn!
Rehabilitering ved prolaps i nakke
Det er ekstremt viktig at disse pasientene hviler og
holder seg rolige i starten for å minske smerten.
Hundene bør gå svært korte turer (maks 5-10 minutter per tur) i sele (viktig!!!), da ikke nakken på
noe vis må belastes i denne perioden. Dette bør
faktisk foregå i minst 14 dager, etter at de fleste
smertesymptomene er borte. Det er vanlig at
hunden holder nakken låst og spent, med fremskutt
nese for å unngå smerte. Et sekundært problem er
gjerne at hunden får muskelspenninger i
nakke/skuldermuskulatur. Biceps- og brystmuskulatur blir også påvirket, fordi hunden holder hodet
lavt og ”henger” på disse musklene. Ofte holdes
albuene i en fleksjon (bøy), noe som igjen kan gi
muskelsvinn i motsatt muskulatur - triceps. På grunn
av disse muskelspenningene er det viktig med massasje, men vær forsiktig med massasje direkte i skadeområdet og generelt i nakken den første tiden!
Man skal aldri tøye nakken til hunden manuelt ved
nakkeprolaps. Et godt alternativ kan være å bruke
en godbit for å få hunden til å strekke hodet naturlig.
33
Bevegelsen skal foregå rolig og forsiktig til forskjellige hold. Hunden strekker ikke musklene lenger enn
hva skaden tillater. Svømming kan være direkte
skadelig, spesielt hvis hunden ikke liker vann og
plasker med frembena og holder hodet høyt i
vannet. Hvis hunden er vant til vann og svømmer
rolig med hodet lavt, kan svømming være avslappende og stimulerende for nakken - etterhvert i opptreningen.
Vanntredemølle kan påbegynnes 2-3 uker etter operasjonen. Dette forbedrer bevegelser, er muskeloppbyggende og virker avslappende for nakken. Når
hunden er smertefri er følgende øvelser veldig fine å
gjøre: Kavaletter (gå over hindre), gå eller svømme
slalåm, gå eller svømme i sirkler eller 8 tall, gi labb
og gå i ulendt terreng. Det å gå i oppoverbakke
virker avlastende på nakken; tyngdepunktet flyttes
bakover og medfører en friere bevegelse foran og
gjør det dermed lettere for hunden å heve hodet.
Samtidig strekker bakketrening på biceps, og
tricepsmuskulaturen jobber dermed mer naturlig.
Etter hvert som hunden blir helt frisk, kan man også
trene opp nakken til hunden ved at den bærer saker
(leker, pinner, bein etc.) i munnen. Etter hvert kan
man også øke vekten på gjenstandene, men da er
det viktig at hunden går med hodet opp, og ikke går
og ”henger” på nakken. Ikke-opererte prolapspasienter kan gjennomgå samme rehabiliteringsplan
som de med opererte nakkevirvler, men (avhengig
av skadegraden) som regel med en noe mer forsiktig
fremgangsmåte (da nakkevirvlene kan være mer
ustabile).
Forebygging fremfor behandling!
Forebygging i form av trening er superviktig for å
unngå ryggskader på hunden. Her finner du
argumenter for nettopp dette, men også for å fortsette trening og rehabilitering etter en rygg/nakkeskade:
• Ryggproblematikk har ikke alltid en entydig årsak,
men svak og ukoordinert stabiliseringsmuskulatur
rundt ryggsøylen er ofte en viktig faktor.
• Inaktivitet på sin side kan raskt føre til at
stabiliseringsmuskulatur detrenes – blir svak og
ukoordinert. Når de opprinnelige ryggplagene
eventuelt går over, kan det raskt oppstå en ny ryggproblematikk på grunn av redusert funksjon i
stabiliseringsmuskulaturen.
• Aldersforandringer (degenerasjon) i ryggsøylen
fører blant annet til dehydrering av mellomvirvelskivene og kan medføre økt hyppighet av ryggplager
34
Foto: Therese N. Andersen
med økende alder. Dehydrering av mellomvirvelskivene vil føre til at høyden på mellomvirvelskivene
reduseres. Dette gir redusert bevegelighet i ryggsøylen, samtidig som belastningen på bueleddene
øker. Økt belastning av bueleddene kan igjen føre til
degenerering av leddflatene og forkalkninger rundt
leddflatene. Slike prosesser kan redusere plassforholdene for nervevev, og sjansen for at nervevev
påvirkes tiltar. Det er med andre ord mange gode
grunner for å fortsette å trene den eldre hunden –
riktignok på et mer moderat nivå.
• Belastningsskader i ryggen, det vil si skader som
oppstår som følge av stadig gjentatt belastning av
strukturer i ryggen (blant annet ensidig belastning
over tid eller ekstra tøff belastning i perioder) kan
oppstå. I noen tilfeller er det nødvendig å
redusere/eventuelt kutte ut mer ekstreme aktiviteter
(jakt, trekk, konkurranser, etc.), selv om nytteverdien av hunden kanskje reduseres. Gå i så fall over
til mer moderate aktiviteter – av hensyn til hunden!
Da vil du også ha glede av hunden din i lengre tid.
På grunn av alle de ovenstående punktene er det
svært viktig å fortsette med variert og allsidig trening, og det bør primært legges fokus på:
Stabiliseringstrening/ sansemotorisk trening.
Innlæring og
automatisering av gode arbeidsteknikker
Utholdenheten i ryggmuskulaturen bør trenes,
spesielt hvis hunden brukes aktivt til jakt, trekk, konkurranser, etc. Her bør man GRADVIS øke
hyppigheten, varigheten og intensiteten/ belastningen på treningsøktene - så overgangen til for eksempel jaktsesongen ikke blir for stor.
Det er vist at langvarige ryggplager gir atrofi (muskelsvinn) og nedsatt styrke og bevegelighet i de dype
ryggmusklene, samt nedsatt sensomotorisk kontroll
av ryggen. Man ser også et forandret aktivitetsmønster av blant annet den tverrgående magemuskulaturen (M.Transversus abdominis, forkortet til TA
). Denne kontraheres normalt før andre bevegelser
for å stabilisere ryggen. Hos pasienter med kroniske
ryggplager kan man registrere en forsinkelse i denne
aktiviteten. Det hevdes at det er en forbindelse mellom TA og de dype ryggstabilisatorene (multifidene),
slik at aktivering av TA fører til en aktivering av
multifidene. Dette betyr at når man skal trene
pasienter med ryggplager bør man alltid inkludere
øvelser for de dype ryggstabilisatorene. Disse trenes
gjerne indirekte ved kontraksjon av TA, blant annet
ved å trene kavaletter (hindre), gå i terreng, etc. Utførelse av øvelser med å løfte ett eller flere ben av
gangen øker kravet til stabilisering i ryggen. Graden
av krav til stabilitet kan også økes ved å la hunden
sitte og stå på ustabilt underlag (ståtrening med
”gyng”), som kan utføres på en fitness-ball, matter,
bademadrass etc. Disse øvelsene benyttes ofte av
rehabiliteringspersonell. Det beste eieren kan gjøre
for å aktivisere disse musklene er rett og slett å gå
med hunden i et mer ulendt terreng. Denne muskulaturen bør man med andre ord fortsette å aktivisere hos hunder med prolaps og andre
rygglidelser, sammen med annen magemuskulatur.
Styrkefunksjonen i disse musklene vil lettere understøtte ryggen ved forskjellige bevegelsesmønstre.
Traksjon: Pasienter med ryggplager kan (et godt
stykke ut i opptreningsfasen) ha godt av å strekke
ryggsøylen. I motsetning til kompresjon (trykke
sammen), kan traksjon (utstrekking) av ryggsøylen
gi smertelett ved ryggsmerter. Manuell traksjon bør
alltid foretas av utdannet rehabiliteringspersonell,
men i gode perioder kan man prøve å la hunden
krype litt (dette er en fin traksjon av ryggsøylen) ved
å lokke den med en godbit, etc. langs bakken på
mykt underlag eller på et teppe hjemme. Men: Dette
bør alltid være på hundens initiativ, og her vil man
få en pekepinn på hvor bevegelig hunden er i
ryggen. Etterhvert kan man også få hunden til å
krype under noe, en trestamme eller lignende. Jo
lenger ned hunden er villig til å krype, jo mer bevegelig er den. Dette er noe hunden vil regulere selv,
så unngå å presse hunden her!
Man ser at pasienter med ryggproblemer ofte har
kort muskulatur rundt hofteleddet. Dette gjelder
spesielt; hofteleddsbøyere, sidemusklene i ryggen,
bakside lår og de dype hofteleddrotatorene. Bevegeligheten her bør vedlikeholdes/eventuelt forbedres. Rehabiliteringspersonalet kan benytte
tøyning ved behov. De er observante på smerte og
vet å holde seg til referanselinjene for tøyning, uten
å provosere ryggen! Ellers er det mye fin bevegelighetstrening ved å gå i ulendt terreng, få
hunden til å strekke seg naturlig mot et tre eller en
stein ved å lokke med en godbit og så videre.
Hunden regulerer bevegelsen naturlig selv. Gjør
gjerne litt av dette hver dag, alle monner drar!
Samme behandlingsopplegg gjelder stort sett for
spondylose og en del andre rygglidelser.
Ellers: Unngå å rykke og dra i båndet på hunden
(dette kan faktisk forårsake/utløse nakkeskade),
bruk sele på hunden. Hus at ryggen er selve bærebjelken i kroppen, og ikke minst et livsviktig
signalsenter for kroppens mange utrolige funksjoner.
Ta godt vare på ryggen til din firbente venn!
Kilder
Essential Facts of Physiotherapy in Dogs and Cats,
Bocksthaler – Levine – Mills.
Undervisningskompendier Aquadog
Undervisningskompendier Stefan Rosèn, fra
Strømsholm Djursjukhus
Hundens Sjukdomar, Wikström - Öberg
Øyvind Stigens og Astrid Indrebøes undersøkelser
på dachs med prolaps.
www.dachshundklubben.no ”Ryggprosjektet”
Stig Martinsen er utdannet
hundefysioterapeut fra Aquadog, Han er
muskel- og massasjeterapeut på
humansiden fra Axelsons og personlig
trener fra Idrettshøgskolen. Han har to
hunder, en vestgøta og en boxer.
Har du spørsmål kan du kontakte han
på:
e-post [email protected].
Tlf 915 94 549
35
Bøker som forandre
Hundens språk og atferd
- en illustrert håndbok
(Barbara Handelman)
Den mest komplette gjennomgang av hundens
språk og atferd som noen gang er utgitt mellom to permer! Med 1000 fantastiske
fargebilder av både ulv og hund er denne
boka en fantastisk leseopplevelse for den
seriøse hundeeier.
Pris kr. 409,Klikkertrening for din hund
(Morten Egtvedt & Cecilie
Køste)
Her lærer du hvordan du kan bruke
klikkertrening for å få en lydig hund i
hverdagen – og til å imponere naboen med
imponerende kunster! En klikker følger
med boka når du bestiller den fra Canis!
Pris kr. 279,Lydighetstrening i teori og
praksis
(Cecilie Køste & Morten
Egtvedt)
650 sider om lydighetstrening! Den mest
omfattende boken om lydighetstrening
som er skrevet til nå. Boken går dypere
ned i læringspsykologien enn noen
hundebøker før har gjort.
Pris kr. 485,-
Rundering i teori og praksis
( Morten Egtvedt & Cecilie
Køste)
denne boka lærer du hvordan du kan
trene opp en god runderingshund, uansett om du trener rundering for konkurranser, redningshund/tjenestehund
eller bare for aktivisering og moro.
Pris kr. 295,-
Hva gjør jeg når
hunden drar i båndet?
(Turid Rugaas)
En hund som drar i båndet er kanskje det
vanligste problemet hundeeiere sliter med.
I denne boka beskriver Turid Rugaas
hvordan du både kan forebygge og løse
dette problemet.
Pris kr. 159,-
Hundemassasje og Stretching
(Kerstin Haase & Jörn Oleby)
I denne fargeglade boka lærer du grunnleggende massasje- og stretchingteknikker.
Enkle steg for steg instruksjoner hjelper
deg så du kan massere og stretche hunden
din. Boka inneholder noe muskellære, for
eksempel om når du ikke bør massere
eller stretche hunden.
Pris kr. 198,-
Klikkerglede! 110 spørsmål
og svar om klikkertrening
(Melissa Alexander)
Har du også opplevd å få kritiske spørsmål fra
folk som er skeptisk til klikkertrening? I såfall
er denne boka genial – her finner du klare svar
på alle de vanligste spørsmålene. Og se ikke
bort fra at du lærer noe nytt selv også…
Pris kr. 198,-
Klikkertrening for utstillingshunden
(Karen Pryor)
Hvordan får du hunden din til å ta seg flott ut i
utstillingsringen hver eneste gang? Å få den til
å stille seg opp, trave i slakt bånd, spisse ørene,
og se vennlig på dommeren - alt dette på kommando? Hemmeligheten er klikkertrening!
Pris kr. 189,-
Valpesosialisering
(Gry Løberg)
Sosialisering og miljøtrening er kanskje den
viktigste delen av treningen i hele hundens
liv. Denne boka forteller deg det du trenger
å vite om dette viktige temaet.
Pris kr. 159,-
Ikke skyt hunden!
(Karen Pryor)
Aldri før har et så innviklet emne som
læringspsykologi blitt behandlet på en så
lettfattelig og ikke minst humoristisk måte.
Denne boka kan snu opp ned på ditt syn på
hundetrening, og ellers påvirke hvordan du
samhandler med folk du møter til daglig.
Pris kr. 239,-
Kulturkollisjonen mellom hund
og menneske
(Jean Donaldson)
Dette er en bok til å få bakoversveis av. Det
er en bok du vil elske eller hate. Jean
Donaldson har ikke akkurat på seg silkehanskene der hun dundrer løs på gamle myter og
overtro. Kulturkollisjonen regnes som en av
de viktigste hundebøker som er utgitt og har
vunnet flere internasjonale priser.
Pris kr. 239,-
På talefot med hunden
(Turid Rugaas)
I denne boka lærer du om de forskjellige
dempende signalene. Du lærer å «lese»
hunden og forstå hva den prøver å si. Du
lærer å bruke dempende signaler selv slik
at hunden din lettere kan forstå deg.
Pris kr. 189,-
er hundeverdenen!
Klikkertrening og dempende
signaler
(Emma Parsons)
I «Klikkertrening og dempende signaler»
lærer du om hvordan du kan bruke
klikkertrening for å trene bort aggresjonsproblemer hos hunder. Boka
inneholder mer enn 40 tydelige øvelser
som presenteres i et oppskriftsformat
som du
enkelt kan følge. Dette er meget nyttig
materiale både for vanlige hundeeiere og
instruktører som jobber med adferdsproblemer.
100% positiv hverdagslydighet
(Arne Aarrestad)
I denne boken finner du alt du trenger til
oppdragelsen av hunden. Denne konsekvente måten å drive positiv hverdagslydighet på har ikke tidligere vært
beskrevet i andre hundebøker, og bygger
på erfaringene Arne Aarrestad har gjort
seg i løpet av årene med egen hundeskole.
Gjennom utallige kurs, privattimer og
hjemmebesøk har han fått et meget godt
innblikk i hvilke problemer de fleste
hundeeiere strever med - og hvilke positive
løsninger som fungerer i praksis.
Pris kr. 239,-
Pris kr. 289,-
Freestyle – å danse med
hunder
(Merete Andersen)
Slipp kontrollen løs
( Leslie McDevitt)
Javisst kan hunder danse! I denne boka
lærer du alt om freestyle – den nye hundesporten i Norge.
Pris kr. 189,-
Leslie McDevitts mangesidige Slipp kontrollen løs-program er laget for å hjelpe
«problemhunder» til å slappe av, fokusere,
og jobbe pålitelig uten bånd i enten
stimulerende eller stressende situasjoner.
Pris kr. 245,-
Bestill en bok i dag!
Bestill raskt og enkelt ved å sende inn bestillingsskjemaet.
Du kan også bestille direkte fra www.canis.no
___stk. Valpesosialisering (á 159,-)
Ja, takk jeg vil gjerne bestille:
___stk. Rundering i teori og praksis (á 295,-)
___stk. Lydighetstrening i teori og praksis (á 485,-)
___stk. Hundens språk og atferd (á 409,-)
___stk. Klikkertrening for din hund (á 279,-)
___stk. Slipp kontrollen løs! (á 245,-)
___stk. Freestyle - å danse med hunder (á 189,-)
Porto kr 69,- kommer i tillegg.
___stk. 100% positiv hverdagslydighet (á 289,-)
___stk. Klikkertrening for utstillingshunden (á 189,-)
___stk. Klikkerglede! (á 198,-)
___stk. Ikke skyt hunden! (á 239,-)
___stk. På talefot med hunden (á 189,-)
___stk. Hva gjør jeg når hunden drar i båndet? (á 159,-)
___stk. Namnam! Hjemmelagde godbiter (á 198,-)
___stk. Klikkertrening og dempende signaler (á 239,-)
Faktura-/leveringsadresse:
Navn:
Adresse:
Poststed:
___stk. Kulturkollisjonen (á 239,-)
Land:
___stk. Hundemassasje og stretching (á 198,-)
E-post:
Verv 2 nye canisabonnenter
og få en gratis hundebok!
Jeg har spurt disse to personene og de har sagt klart fra at de ønsker å abonnere på Canis:
Navn:_________________________Adresse:__________________Poststed:_____________
Navn:_________________________Adresse:__________________Poststed:_____________
Ververe får en fritt valgt hundebok (makspris kr. 350,-) i vervepremie. Velg blant bøkene i vår
nettbutikk www.canis.no
Jeg ønsker meg _____________________(tittel) i vervepremie.
Boken sendes til:
Klipp ut denne siden og send den til Canis. Hvis du ikke vil klippe i bladet kan du også ta en
kopi av siden eller skrive opplysningene i en e-post og sende det til oss på [email protected].
Canis AS
Svarsending 9103
0098 Oslo
Blodhunden
- en levende luktemaskin
HUNDERASER
Tekst: Karin Beate Lyng
Blodhunden blir beskrevet som en godmodig kjempe som er sta, egenrådig og tunglært.
Men, hvordan er egentlig denne rasen å trene? Hvilke egenskaper innehar denne kjempen
som gjør den til verdens beste sporhund?
Blodhunden er den eldste rasen i gruppen «hounds»,
hunder som jakter ved hjelp av lukt. Den stammer
fra 600-tallet, og ble opprinnelig brukt til jakt av
hjortedyr. Man samlet dem sammen i store flokker
og eierne fulgte etter på hesteryggen. Det finnes fortsatt de som bruker blodhunden til jakt av vilt, men
det vanligste bruksområdet er «mantrailing», på
norsk kalt ID-spor (hunden går spor etter en persons
individuelle lukt). Allerede i 1886 ble den første konkurransen i ID-spor holdt i England.
Verdens beste sporhund
Blodhunden, med sitt karakteristiske utseende, er
avlet for å gå spor og er kjent for å være verdens
beste sporhund. Den løse huden er ideell for sporing
i røft terreng, da den rullende huden hjelper hunden
å ikke sette seg fast i kratt eller lignende. Hudfoldene
på hodet og de lange ørene former en salgs trakt når
hunden bøyer hodet ned for å gå et spor. «Trakten»
gjør at luktene vil samle seg og virvle foran nesen
en stund før de passerer. Den lange nesen utstyrer
blodhunden med 360 millioner lukteceller i forhold
til den gjennomsnittlige hunderase som har ca. 220
millioner (schæfer). Det påstås at blodhundens
luktesans er 20 ganger bedre enn andre raser. Det
finnes dokumentasjon på at blodhunder har gått
spor som er over 14 dager gamle, og spor som har
en lengde på over 22 mil. I mange land brukes
blodhunden som politi og redningshund (for eksempel USA, Sveits og Tyskland), og blodhunden er
til dags dato den eneste hunderasen som er godkjent som øyevitne i rettssaker i USA (blodhunden
markerer den skyldige etter lukt fra gjerningsmannen på åstedet).
Hvis vi går tilbake til det vi startet med, blodhundens
temperament, og ser dette i sammenheng med
hvilke egenskaper en god sporhund trenger, så vil vi
Foto: John G. Kalvik
39
fort se at egenskaper som «sta og egenrådig» kan
være en fordel i sporet. Når man går spor så ønsker
man en hund som til størst mulig grad «fikserer» på
sporet og ignorer forstyrrelser, at den lukker alt ute
i ferden frem mot sporslutt. Disse egenskapene kan
være «irriterende» i andre sammenhenger; at
hunden blokker deg helt ute når du prøver å kalle
den inn, kan kjennes ganske så frustrerende. Man
må huske på at dette er en hund som ikke er avlet
frem for å samarbeide med eier, slik som for eksempel gjeterhunder er, men at man i over 1000 år
har selektert hunder som selvstendig utførte
arbeidet med stor iver uten innblanding av eier.
Blodhunden i lydighetstrening
Denne selvstendigheten merker man også når man
trener lydighet med blodhunden, så dette er ikke en
rase man kjøper seg for å satse høyt i lydighetssport.
Det finnes én blodhund, Astors Barrow, som ble
nordisk lydighetschampion, men ellers er det ikke så
mange bragder på denne fronten. Dens noe sarte og
selvstendige vesen gjør den til en utfordring å trene,
og da spesielt hvis man trener med tradisjonelle
metoder. Da får man gjerne frem det man tolker som
stahet.
Vi deltok med vår hund på et seminar med Lars Fält.
I den anledning fortalte han oss en historie fra den
tiden han selv trente tradisjonelt. På et kurs han selv
hadde deltatt på var det en blodhund de skulle få til
å sitte, der de trengte 3 menn for å presse hunden
ned i sitt. Når man trener positivt så slipper man
Foto: John G. Kalvik
unna denne «staheten», da man jobber basert på
samarbeid og uten tvang.
Vi kjenner ikke til noen andre som trener blodhunden
sin positivt, så det er vanskelig å si så mye utenom
våre egne erfaringer på dette punktet. Vår erfaring
er at blodhunden er en artig hund å trene med, som
gjør at du virkelig må bruke deg selv for å oppnå
gode resultater. Lydighetstreningen med vår
blodhund er mest for gøy (da vi satser for fullt med
en annen av våre hunder) og aktivisering, men det
er ingen som klarer å få oss til å le slik under en
lydighetsøkt som blodhunden vår. Og tilskuere
kommer stadig med bemerkninger om hans sjarm
og «attityde».
Det vi vil si er typisk for blodhunden i lydighetstreningen er:
• Den kan være litt sart for «feiling». Blodhunden
kan fort bli frustrert og kan lett gi opp hvis den får
for mange feil etter hverandre. Så her er det viktig
at eier legger opp treningen slik at man lykkes i
størst mulig grad.
• Den kan være noe vanskelig å belønne i situasjoner
med mye forstyrrelser. Det er viktig å utvikle gode
belønninger fra hunden er valp, og trene på det med
forstyrrelser. Vi har sett store endringer på dette
punktet hos vår hund etter at han ble voksen.
• Når den først er på jobb så er den på JOBB.
Blodhunden er ikke alltid like enkel å få på jobb (se
punktet over). Men når den først er på jobb så kombinerer den gjerne 5 ulike grunnferdigheter i håp om
å sjarmere seg til en belønning.
Sporhunden
Vi startet å trene vår blodhund (6 mnd. gammel) i
Norske Redningshunder. Vi hadde bevisst lagt vekt
på overværssøk, og ikke trent noe spor med han
frem til da. Men vi oppdaget snart hvilket «drive»
han hadde for å finne spor. Figurantene i rundering
fikk en skikkelig utfordring med å legge seg ut, uten
at han skulle få sporløsning. Da dette er en stor og
tung hund, ble det tidlig klart at han ville få
problemer med å komme under den tilmålte tiden
under godkjenningen. Det finnes flere blodhunder
som har blitt c-godkjente lavinehunder, men dette er
noen år tilbake i tid.
Vi gikk derfor over til å bruke han til det han er laget
for, nemlig ID-spor. Det er når man kobler på
sporlinen at man oppdager en blodhund i sitt rette
element. Her er de rett og slett uslåelige, selv fra ung
alder.
40
Foto: John G. Kalvik
Avlen på blodhund gikk ikke bare ut på å selektere
ut de beste sporhundene rent teknisk, men det ble
også lagt vekt på å avle bort all byttedrift, slik at
hunden skulle bli «venn» med det den fant i sporslutten. Dette ser man tydelig i temperamentet hos
hundene, da de er supersosiale og elsker alt som
rører på seg. Blodhunden blir overlykkelig av å finne
figuranten i sporet, det er belønning i seg selv å bare
få sitte på fanget og få kos og oppmerksomhet.
En blodhund krever lite av sin fører i sporet, dette er
noe den er trygg på og gjør med stor selvtillit. Her
gjelder det for fører å holde hunden igjen i et akseptabelt tempo, og kontrollere at hunden gjør riktig.
En kursdeltaker som fikk gå et spor med min
blodhund kommenterte etter sporet at det var som
å leie en shetlandsponnihingst bak brunstige hopper
- det var bare å holde fast og håpe på det beste. Når
en blodhund er på sporet er det viktig å jobbe aktivt
for å unngå at man får for høy fart i sporet, hunden
vil gå det den kan enten du henger på eller ei. Man
tenker gjerne ikke på at det bor så høy fart og så
mye energi i en så tung hund, men den har en
enorm utholdenhet i sporet, og trosser de fleste
hindringer som måtte komme i dens vei. Det er
viktig å holde disse store hundene i god form og gi
dem nok aktivitet, da de innehar mer energi og moro
enn man tror ved første øyekast.
Det at blodhunden ikke er så veldig glad i mange
repetisjoner kan man fort se igjen i sporarbeidet. Det
er viktig at fører passer på å variere vanskelighetsgrad, bruk av figuranter, underlag, og så videre, slik
at ikke forutsigbarheten gir blodhunden rom for å
kjede seg. Da vil man få en stødig fremgang, og
hunden vil gjøre sitt ypperste hver gang den går
spor.
Blodhunden i hverdagen
Blodhunden er en stor hund, noe som har sine fordeler og ulemper. Å gå tur med en blodhund er som
å gå tur med en gigantisk luktemaskin, noe som ikke
akkurat gjør det enklere å lære hunden å gå pent i
bånd. Nesen er alltid på og i søk etter sitt neste spor.
Dette gir også utfordringer i innkallingen. Men det er
fullt mulig å lære en blodhund å gå pent i bånd og
ha god innkalling, man må bare jobbe intenst og
målrettet fra dag én.
Som tidligere nevnt har blodhunden blitt avlet for å
kunne jakte sammen i store flokker. For å legge til
rette for dette har man avlet ned seksualdriften og
opp flokkinstinktet. Dette innebærer at blodhunden
går godt sammen med andre hunder, og den har et
stort behov for sosial omgang. Blodhunden trives
derfor dårlig som eneste hund i huset, og krever mye
kos og kontakt fra sin eier. Det kan oppleves
traumatisk for en blodhund å ikke få dekket sitt daglige behov for kos.
Noe en del mennesker reagerer på, og som gjør at
de ikke kunne tenke seg en blodhund, er sikkelet.
Man må være forberedt på at denne hunden sikler
mye. Et hundehåndkle er fast følge med blodhunden,
slik at man kan fjerne sikkelet før hunden får sjansen
til å riste seg og spre «gørret» utover.
Blodhundens personlighet står i forhold til hundens
størrelse. Min erfaring er at man enten forelsker seg
helt i rasen, eller så ser man overhodet ikke sjarmen
med den. Dette er en rase som krever en del fra sin
eier, noe som gjør at ikke alle bør anskaffe seg en
blodhund. Selv om den krever mye, så har den også
veldig mye å gi. Den er veldig omgjengelig, da den
ønsker å være venn med alt og alle. Trofast er vår
første blodhund, og han blir definitivt ikke vår siste!
Karin Beate Lyng har jobbet som instruktør innenfor positive metoder siden
2005. Nå driver hun Canis avdeling
Stavanger og er i 2013 ferdig utdannet
atferdskonsulent ved UMB.
Hun trener aktivt innenfor grenene
lydighet (konkurrerer), ID-spor,
rallylydighet og bruks med sine to
hunder.
Sammen med sin samboer trener de
blodhunden sin i lydighet og ID-spor.
Sammen med blodhunden har hun
også bestått Canis KlikkerTrenerutdannelse.
41
Challenge
Tekst & foto: Marthe og Håkon
Groven
LÆR HUNDEN STOLLEKEN
Det er ikke her snakk om stolleken slik vi kjenner den fra før, der man raskt skal finne
en stol å sette seg på når musikken stopper (kanskje en idé til neste CanisChallenge!).
Denne stolleken handler om å lære hunden å løpe rundt en stol. Det høres kanskje
unyttig ut, men dette er faktisk et glimrende verktøy å ha i verktøykassa når vi skal
trene på deler av ulike øvelser.
Canis Challenge er et fast innslag i Canis. Her gir vi
deg forslag til hvordan du kan gå fram for å lære
hunden din triks og øvelser litt utenom det vanlige.
Tar DU utfordringen? Send inn bilder fra treningen
og bli med i trekningen av et Canistelt til en verdi
av 1890,-!
Det er flere øvelser der man med fordel kan bruke
stolen i innlæringsfasen:
• Innkalling
• Innkalling med stå
• Innkalling med stå og dekk
• Innkomster (både til utgangsstilling og etter
fremadsending til ruta)
• Apportering
• IPO-rundering
Hvis man kan sende hunden rundt en stol eller en
annen gjenstand som man har plassert ut på litt avstand, så slipper man i praksis å sette fra seg hunden
før man selv må bevege seg bort fra den. Slik kan
man kjøre flere repetisjoner etter hverandre i rask
rekkefølge, uten at man kaster bort tiden. I stedet
sparer man tid, det er lettere å få god flyt i treningen, og det blir faktisk lettere å være en god
trener. Man er heller ikke avhengig av at hunden kan
«bli» for å trene for eksempel innkalling når hunden
kan løpe rundt en stol.
I stedet for å veksle mellom hundens atferd, belønning og pause/transport, så kan man veksle utelukkende mellom hundens atferd og belønning. Dette er
gjerne noe hunden synes er veldig moro, og dermed
får man ofte med høy fart og intensitet på kjøpet.
Og fokus! En hund som erfarer at det er mulig å
oppnå belønning nær sagt når som helst i treningsøkten får veldig godt førerfokus, sammenlignet med
de hunder som blir vant med at pauser kommer i
hytt og pine, ofte uten at hunden helt forstår om det
faktisk er pause eller ikke.
Klikk!
Og ikke minst: Stolleken er jo noe man også kan
bruke som aktivisering en sen sommerkveld når man
føler seg litt lat, uansett om man trener mot en bestemt øvelse eller om man bare vil ha litt underholdning for seg selv og hunden!
Innlæring med shaping
Du trenger ikke nødvendigvis å bruke en STOL i treningen, men det er en fordel å bruke en gjenstand
med litt størrelse på slik at hunden ikke forsøker å
stemple den med bena eller å gripe den med
munnen. En sekk, en lyktestolpe eller noe annet som
er godt synlig for hunden kan fint brukes.
Belønning ved stolen
Som alternativ til innlæring med shaping kan man
bruke targeting eller lokking, men vi forklarer her
kun innlæring med shaping. Du kan eventuelt prøve
kombinasjoner av shaping og targeting, men husk
at det godt kan gjøre oppgaven vanskeligere enn
nødvendig hvis du veksler mellom å bruke
shaping/targeting og lokking.
Framgangsmåte
• Stå nærme stolen og vent til hunden ser på den.
Klikk og belønn. Lever gjerne belønningen slik at
hunden fortsetter å stå med fokus mot stolen også
etter klikket/i det den får belønningen. Repeter noen
ganger.
• Vent så til hunden tar ett skritt mot stolen eller
kanskje bare beveger tyngdepunktet framover mot
stolen. Klikk og belønn noen ganger.
• Gjenta dette flere ganger og øk vanskelighetsgraden for hunden så gradvis at du etterhvert får den
til å gå mot stolen for å få klikk og belønning.
• Stå fortsatt nærme stolen og vent til at den tar et
skritt i retning rundt stolen. Klikk og belønn på en
måte som gjør at den fortsetter runden rundt stolen.
• Når hunden har blitt så flink til å gå mot stolen at
du klarer å levere belønningen på en slik måte at det
blir lettest for den å løpe rundt for å motta belønningen, så er du så og si i boks. Da er resten plankekjøring. Pass på at du ikke lokker hunden rundt for å
gi den belønningen. Det vil passivisere hunden og
virke negativt på videre framgang (det vil typisk bli
Klikk!
Belønning hos fører
43
Innkalling med innkomst
vanskeligere å få hunden til å bevege seg mot stolen
på neste repetisjon).
• Gjenta dette og øk vanskelighetsgraden gradvis til
at hunden etterhvert klarer begynne rundingen av
stolen før du klikker.
• Etterhvert som du klarer å få hunden rundt før du
belønner så kan du begynne å avlevere belønningen
inne hos deg selv (pass på at hunden ikke jukser ved
å løpe tilbake til deg uten å fullføre runden rundt
stolen).
• Når hunden har blitt flink til å runde stolen på kort
avstand så er det bare å øke avstanden til stolen
gradvis.
• Hold gjerne hunden i halsbåndet på enkelte repetisjoner og slipp den når du kjenner at den virkelig vil
avgårde. På denne måten får du opp farten!
Et generelt råd til treningen over er at du ikke bør
forsøke å komme deg gjennom alle stegene i en
sammenhengende lang treningsøkt. Tren heller flere
korte, intensive økter, der du prøver å oppnå at
hunden få litt mer lyst og litt mer intensitet for hver
repetisjon. Legg sjelen din i å belønne godt og
variert, der mange av belønningene er superbelønninger (for eksempel heftig lek eller løping etter en
godbit som du triller bortover underlaget).
Innkalling fra ruta
Belønningsplassering
I fremgangsmåten beskrevet over så gis det noen
tips om belønningsplassering. God belønningsplassering vil effektivisere treningen din, men pass på at
du ikke beveger deg over til lokking. Hundens egeninitiativ er alfa og omega, så vær veldig bevisst på at
klikket kommer før du beveger kroppen for å levere
belønningen, og bruk ikke belønningen for å lokke
hunden i den ene eller den andre retningen. Lag deg
en plan for hvor og hvordan du vil levere belønningen
på de ulike stegene i innlæringen, men vær også
opptatt av å variere. Variasjon gjør ofte at man ikke
så lett møter punkter i treningen der man stagnerer
og ikke kommer videre. Helt vilkårlig belønningsplassering bør du likevel vente med til hunden har begynt
å få dreis på det den skal lære.
Etterhvert som hunden begynner å bli flink til å løpe
rundt stolen kan du også bruke bevisst «dårlig» belønningsplassering for å kvalitetssikre den ferdige
atferden/øvelsen.
Kort oppsummert med hensyn til belønningsplassering;
• I begynnelsen bør belønningen komme borte ved
stolen, helt til hunden har skjønt at den skal runde
den. Gå fram til stolen og belønn eller kast i den retningen.
• Så tidlig som mulig bør du også belønne på en slik
måte at hunden fullfører runden rundt stolen, men
ikke så tidlig at du må lokke hunden for å få den
rundt stolen. På denne måten effektiviserer du også
treningen, i og med at hunden raskt blir klar for en
ny repetisjon.
• Etter hvert som hunden har skjønt at den skal
runde stolen kan du begynne å belønne hos deg. Det
er nå du virkelig begynner å få fart på øvelsen.
PRAKTISK BRUK
Når hunden har lært å løpe rundt stolen når du
slipper den og den spurter tilbake til deg straks den
har rundet stolen, så er dere klare til å begynne å
bruke det hunden har lært til noe fornuftig. Det er
ikke nødvendig å sette signal på øvelsen, synet av
stolen (eller gjenstanden du ønsker å bruke) er
signal nok for at hunden løper avgårde.
Innkalling med stå
Innkalling
Send hunden mot stolen og gi innkallingssignalet ditt
så snart du er sikker på at hunden ikke vil bråsnu og
løpe tilbake på samme side av stolen. Klikk når
hunden har høy fart og belønn ved å kaste belønningen i hundens fartsretning slik at hunden passerer
tett inntil deg på den siden du vil ha innkomsten.
Dersom du velger at hunden skal avlevere belønningen inne hos deg i stedet for at du kaster den, så
sørg for at du gjør dette litt bak kneet/låret på den
siden hvor du vil at hunden skal komme inn.
Vær veldig bevisst på at du klikker eller gir et annet
tydelig belønningssignal FØR du beveger kroppen din
for å ta fram belønningen. Dette er veldig viktig for
å unngå at hunden begynner å granske deg for å
finne ut når belønningen kommer, basert på synet
sitt (og dermed senker farten).
Innkalling med dekk
Innkalling med stå eller stå og dekk
Øvelsen kan trenes på samme måte som du ville ha
gjort om du satte fra deg hunden. Du kan trene både
frivillige stå/dekk og med signal. Uansett kan det
være lurt å repetere stå/dekk i front noen ganger før
du sender hunden rundt stolen. Da har hunden friskt
i minnet hva som ga belønning sist og sannsynligheten for å få en vellykket repetisjon er større.
Klikk og belønn når hunden står/ligger, alt etter hva
du trener på.
Innkalling fra dekk
SUPERBELØNNING!
For å effektivisere treningen så bør du «belønne deg
til riktig posisjon», med det mener vi at du i løpet av
belønningen klarer å forflytte deg dit du ønsker å stå
ved neste repetisjon. Dra med deg hunden med leken
eller lek med godbitene mens du beveger deg. Når
du avslutter belønningen er du derfor klar for en ny
repetisjon og hunden slipper unødvendige pauser. La
hunden få springe rundt stolen igjen og vær klar til å
klikke og belønne når hunden står/ligger.
Innkomster
Du kan også hekte på siste del av innkallingen (innkomsten) ved at du først repeterer noen innkomster
rett foran deg før du sender hunden rundt stolen og
tilbake i utgangsstilling. Klikk og belønn når hunden
har inntatt utgangsstilling.
Innkomsten fra ruta kan du enkelt trene på ved at du
sender hunden rundt stolen og begynner å gå bort
fra hunden når hunden runder stolen. Hunden skal
da spurte tilbake til deg og innta fotposisjon mens du
går. Varier i hvilken retning du går. Som ved vanlige
innkomster er det lurt å repetere siste ledd noen
ganger før du involverer stolen.
komster i høy fart uten å måtte sette igjen hunden,
kaste apporten eller bruke en medhjelper. Du kan
bare sende hunden rundt stolen med apporten i
munnen. Fin generalisering av «hold fast» er det
også!
IPO-rundering
I runderingsbiten i IPO skal hunden lære å springe
rundt en skjerm før den kommer tilbake til føreren
og springer rundt neste skjerm på motsatt side, så
tilbake til føreren og rundt neste skjerm på motsatt
side og så videre i et sikksakk-mønster med fører
som går i en linje på midten. Her er det bare å sette
opp stoler (eller bare lære hunden å løpe rundt
skjermene på måten beskrevet over...).
Nå har vi gått gjennom flere ulike øvelser hvor man
kan bruke noe tilsynelatende unyttig og dumt til å få
trent på deler av øvelser. Og jeg er sikker på at det
finnes mange flere bruksområder. Bruk fantasien og
send oss bilder!
Se innlæringen av øvelsen på film!
www.canis.tv
Apportering
Hvis du ikke er helt fornøyd med opptaket hunden
har i apporteringen, kan du likevel få trent innGå inn på www.canis.no/canischallenge. Send oss bilder eller video av treningen din!
46
Vil du lære mer om klikkertrening?
Marthe Groven
Marianne Tønseth
Håkon Groven
Anna-Karin Lundmark
Marit Ingeberg
Maja S.B. Ervik
Bodil Mehl Wiik
Anette Matland
Vivian Rognerud
Camilla Lien
Elin Søbstad
Rolf Rune Solhaug
Steinar Johansen
Kari-Anne Undlien
Leif Ole Bygdnes
Marit Jacobsen
Kristin Forså
Astrid Pia Fjærvoll
Linn M. Isaksen
Christine Sørsveen
Beathe Pilskog
Linda Kahlow
Aase Ramsrud
Lillian Sundseth
Vår målsetning er glade og lydige hunder – og
ikke minst kompetente hundeeiere som vet
hvordan de skal trene sin hund på en effektiv
måte. Etter et kurs skal du være i stand til å
løse nye treningsutfordringer på egen hånd.
Canis Hundeskole benytter en treningsmetode som kalles «klikkertrening» på alle
våre kurs. Med klikkertrening kan du lære
hunden din hva som helst - både hverdagsdressur,konkurranselydighet, agility, brukshundøvelser, sirkuskunster og mye mer. Du
visste ikke at hundetrening kunne være så
morsomt! Hos oss møter du høyt kvalifiserte
instruktører som virkelig kan klikkertrening.
Canis Hundeskole har små grupper på alle
kurs. Som elev er du dermed sikret at instruktøren har tid til å gi individuelt tilpasset
veiledning til hver enkelt hund og eier.
Morten Egt vedt & Cecilie Køste
Hovedinstruktører
Og ikke minst er vi kjent for å ha verdens
triveligste instruktører – det skal være
hyggelig å gå på kurs hos oss!
www.canishundeskole.no
47
Returadresse:
B-PostAbonnement
Canis AS
PB. 5707 Sluppen
7437 Trondheim
NORGE
Nå har vi åpnet!
Åpningstid man-fre 10-17, lør 10-15
Industriveien 1, 7080 Heimdal
• Kjempeutvalg i hundebøker og hundeutstyr
• Kurs og forelesninger hver uke!
• Innendørs treningsbane
30.05.2012
Forelesning om hverdagslydighet
Arne Aarrestad
05.06.2012
KlikkerLAB: Targeting 1 (gratis og åpent for alle!)
Cecilie Køste og Morten Egtvedt
12.06.2012
KlikkerLAB: Targeting 2 (gratis og åpent for alle!)
Cecilie Køste og Morten Egtvedt
17.07.2012
Forelesning om agility
Eva Bertilsson og Emelie Johnsson-Vegh
20.08.2012
Forelesning om TagTeach - klikkertrening for mennesker
Morten Egtvedt
30.08.2012
Forelesning om sportrening
Tobias Gustavsson
www.caniscity.no