Transcript Ensjøbyen - Kampenposten

37. årgang
Sommer 2014
Ensjøbyen
– tett, trang og mørk?
Kampendagene
Tøyensatsingen:
Glede og frustrasjon
God sommer
I redaksjonen:
Kristin Hagen (redaktør)
Agneta Kolstad
Henriette Lunde
Robert Lorange
Helene Samuelsen
Anne Mette Ødegård
Børge Øgård
Bente Fausk (layout)
Toril Hegvik (økonomi)
Kampen bydelshus:
Driftsansvarlige:
Anne Lilleberg og Espen Tverre
Styret:
Kjell Grov (styreleder)
Tom Kristiansen (nestleder)
Lars Haahr Klemmesen (styrerep.)
Celine Wold (styrerep.)
Greta Aagre (styrerep.)
Øystein Sjaastad (styrerep.)
www.kampenbydelshus.no
Kampen Historielags styre:
Ragnhild Hoel (leder)
Kari Korbøl (nestleder)
Line Arneberg
Arne Kristiansen
Ivar Nygaard (vara)
Terje Berner (vara)
Mona Larsen (vara)
Lasse Solberg (redaktør)
www.kampenhistorielag.no
Kampen Vels styre:
Tommy Grotterød (leder)
Marit Bache
Bjørn Saugstad
Mette Thurmann-Moe
Sissel Wathne
Kjell Jarnfeldt (vara)
Grete Karlsen (vara)
http://www.kampenvel.org/
KØBB
Skedsmogt. 23, 0655 Oslo
Tlf.: 22 19 70 71
www.koebb.no
Kampen menighet:
Grønlandsleiret 31
0190 Oslo
10.00 – 14.00 hverdager
Tlf.: 23 62 91 60
www.kampenkirke.no
Forsidefoto:
Børge Øgård
2
Kampenposten Sommer 2013
Innhold
Ensjøbyen – tett, trang og mørkt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
I nabolaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Tøyensatsingen: Glede og frustrasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Rasering av kulturmiljøer på Kampen og Tøyen . . . . . . . . . . . . . 10
Byggeskikkpris på Kampen for 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Øyeblikket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
En aldri hvilende Rullestad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Kunstbarnehagen vinner av Barnehageprisen 2013 . . . . . . . . . . 16
Kulturformidlere på Kampen - Åpen invitasjon . . . . . . . . . . . . . 18
OL i Oslo – ny hall på Jordal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Nytt liv i gamle kjellere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Kampendagene 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
17. mai i skolegården . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Kampen Økologiske Barnebondegård (KØBB) 20 år . . . . . . . . . . 23
Heksene våkner på Kampen! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Kampen før og nå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Kunst på Kampen – hvor? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Kringsatte Kampen
Det er nå ett år siden det overraskende politikervedtaket om Tøyen-satsingen som skal erstatte tapet av det kjære Munch-museet vårt. Planen er
at Tøyen-området skal løftes inn i framtida som en positiv, spennende og
mangfoldig bydel. Store forventninger er skapt.
Som en del av denne satsingen skal det selges en rekke kommunale boliger. Større spredning er viktig for bymiljøene. Men det tyder på dårlig
forståelse for begrepet spredning når en stor andel av disse boligene skal
gjenkjøpes noen hundre meter unna, på Kampen. Det ser også ut til at Politiets utlendingsenhet flytter til Tøyen med et mottakssenter hvor alle nylig
ankomne asylsøkere må registrere seg. Foreslått plassering nederst i Brinken vil merkes i nærmiljøet. Nok et eksempel på en lettvint politisk løsning
hvor en institusjon med ganske tunge og kompliserte sosiale problemstillinger plasseres i Tøyen-Kampen området.
Hos den andre naboen vår, Ensjø, planlegges det tusenvis av boliger.
Mange av leilighetene blir små, og det skal bygges tett og i høyden. Oslo
trenger boliger, men bymiljøene trenger også luft, lys og grønne friområder. Kampenposten frykter at det kan bli dårlig med boltreplass, og at dette
boligområdet på sikt kan bli forslummet.
For Jordal legges det planer for et eventuelt OL i Oslo 2022. Også her ser
det ut til at grøntarealene blir mindre. Og til slutt: Finnmarksgata har blitt
prøvestengt forbi Tøyenparken. Det blir fint for parken, men sannsynligvis
vil andre veier i området måtte tåle en større belastning, som for eksempel
Hagegata forbi Tøyen Skole. Allerede for 15 år siden ble det i regi av Miljøbyen Gamle Oslo foreslått å grave ned Finnmarksgata i samme område og
føre parken på lokk over, slik det er gjort mange steder nord og vest over
ytre ringvei. Det er fort gjort å bli frustrert og urolig over det som skjer i nærområdene våre. Men når det er sagt, så nærmer vi oss sommeren.Kampenposten
ønsker alle våre lesere en fin, fin sommer.
Redaksjonen i Kampenposten
Svar på Kunst på Kampen? 1. Streetart ved Kampen Kunstbarnehage. 2. Løven
i Åkerbergveien. 3. Svømmernern i Kampenparken. 4. Zara Galleri i Bøgata. 5.
Kampen Kirke.
Nyttige navn og nummer:
Kampenposten
Bøgata 21, 0655 Kampen
[email protected]
www.kampenposten.no
Opplag: 3.500
Aktuelt
Ensjøbyen
– tett, trang og mørk?
Utbyggere foreslår 60 meter høye hus på Ensjø t–banestasjon.
- Deler av feltet ser ut til å bli dårlige boområder, sier Kampen-arkitekt Robert Lorange.
- Jeg frykter mer trafikk, mye innsyn
i hagen vår, og at det gode kampenmiljøet forsvinner. Kampenbeboer
Line Erichsen Fjeldstad kommer til
å bli en av de nærmeste naboene til
Ensjøbyen. Hun står og ser utover
den delen av utbyggingen som kalles
”Tyngdepunktet”. Området er den delen av Ensjø som kommer tettest på
Kampen, og som skal være sentrum
i den nye bydelen. Line er redd for at
husene eblir høye og ruvende, og at
de bryter fullstendig med bebyggelsen på Kampen. Dette synet deler hun
med mange.
Ønsker hus på 60 meter
Bilbydelen Ensjø er i ferd med bli forvandlet til et sted der det skal bo folk.
Masse folk. Cocktailen, som består
av en by som vil løse framtidens boligmangel, grunneiere som vil tjene
penger og et politisk ønske om å ha
folk der T-bane og veier allerede er på
plass, mikses i dette øyeblikk.
Like før jul inviterte Eiendoms- og
byfornyelsesetaten (EBY) i Oslo Kommune til informasjonsmøte hvor de
presenterte de fem alternative planforslagene for utbyggingen av Ensjø.
To av forslagene innebærer hus som er
60 meter høye. Til sammenligning er
det noen meter høyere enn høyblokka
i regjeringskvartalet. Alle de andre tre
forslagene åpner for bygninger som
strekker seg opp mot 42 meter.
Cathrine Knudsen er prosjektleder
hos Skanska Bolig AS, som er en av
de fem grunneierne og utbyggerne
av ”Tyngdepunktet”. Hun begrunner
hvorfor hun mener dette er god byutvikling:
- Det er miljøsmart å fortette rundt
kollektivknutepunktene. Det gir samfunnsøkonomiske fordeler, med mindre areal- og energibruk og forurensning. Hun påstår at det å bygge i høyden gir fordeler.
- Fordelen med å ha høye hus er at
de skjermer utearealene mot støy fra
T-bane og vei, samtidig som det åpnes
for sol og utsikt i sør/ sørvest.
Skeptisk
Arkitekt Robert Lorange, som selv
bor på Kampen, har jobbet mye med
byutvikling i indre Oslo, og har tegnet
en rekke hus i nærmiljøet. For ordens
skyld nevner vi at han har vært med å
lage Kampenposten i mange år.
- Jeg har en har en viss forståelse for
at det er god byutvikling å bygge tett
rundt knutepunkter. Men man må
samtidig veie tetthetsbegrepet opp
Robert Lorange
mot bokvalitet, sier Lorange.
Han mener det er viktig å ha boliger
for barnefamilier, noe det er stor mangelvare på i indre Oslo. I den sammenheng er et godt mål på et bra bomiljø
å kunne slippe ut barna alene uten å
føle deg utrygg.
Utbyggere og kommunen peker på at det nye torget med vannspeil vil bli et godt
sentrum i bydelen. Her vist på skiltet som når står ved innkjøringen til Kampen.
Kampenposten Sommer 2014
3
Aktuelt
hårkammerset
– din frisør i nærmiljøet
Vi har sommertilbud på
vippe-extetion og
permanent make-up.
Vi ønsker alle
våre kunder en riktig
god sommer.
Torill og Kjersti
Venstre: Området som snart skal forvandles til sentrum i boligbydelen Ensjø. Høyre: Kampenbeboer Line Erichsen Fjeldstad frykter
at utbyggingen på Ensjø vil bli for høy og ruvende. Her er hun sammen med barna Bo og Ea.
- Jeg ville selv ikke flyttet til en høyblokk med barn, sier arkitekten. - For
barnefamilier er åtte etasjer og høyere
for mye. Fire til fem, maks seks etasjer, er akseptabelt, fortsetter han.
Hvorfor så høyt?
Spørsmålet mange stiller seg er hvorfor i all verden det skal bygges på denne måten, når det er Oslo kommune
som eier deler av grunnen? Vi vender
oss til Plan- og bygningsetaten (PBE) i
kommunen.
Ifølge Statistisk sentralbyrås beregning av befolkningsveksten i Oslo er
det behov for opp mot 130 000 nye
boliger i Oslo i løpet av de kommende
15 – 20 årene, sier Magnus Boysen i
PBE. Han forteller at det kan løses på
tre måter: byspredning, bruksendring
av områder fra næringsvirksomhet til
bolig, og fortetting av boligområder
der infrastrukturen er etablert.
- Ensjø er et område med mulighet
for kombinasjonen omregulering fra
næringsvirke til boliger og fortetting,
sier Boysen. Og Ensjø skal dekke en
større andel av Oslos behov for boliger.
- Det ligger i planen er at det skal
komme et sted mellom 6000 og 7000
nye boliger på Ensjø, forteller Boysen.
Status i dag er at om lag 1700 leiligheter er innflyttet, og 4400 er under
bygging eller regulering.
4
Kampenposten Sommer 2014
Framtidas slum?
Robert Lorange sitter og blar i den 200
siders haugen med ark som beskriver
de fire alternativene fra utbyggerne.
Blikket stopper ved en av tegningene
som forsøker å gi et bilde av hvordan
sentrum av Ensjø skal bli. Han spør:
- Planen er vel å følge en nylig vedtatt bolignorm for indre Oslo, der minimum 40 prosent av leilighetene er
over 80 kvadratmeter, eller er det slik
at dette vedtaket skal fravikes på Ensjø, spør han. I plandokumentet foreslår utbyggerne at 30 prosent av boligene skal være over 80 kvadratmeter.
Her prioriteres altså flere mindre leiligheter framfor større leiligheter som
familier kan bli boende i over tid. Lorange etterlyser også utearealer. Han
frykter at kombinasjonen av høye hus
– enten de er 60 eller 42 meter – og små
utearealer, kan bli til framtidens slum.
- Kanskje brukbare som hybelhus,
eller med småleiligheter for folk som
bare skal bo i området en stund, men
ikke for familier på jakt etter gode
oppvekstmuligheter for barna. Godt
bomiljø krever lys og luft, og det kan
det bli lite av mellom noen av husene
her. Det er ikke gøy å være naboene
som ligger i skyggen, sier Lorange.
Savner enhetlig arkitektur
Erling Dokk Holm, Vålerenga-beboer,
med doktorgrad fra Arkitekt- og de-
signhøyskolen, mener problemet med
Ensjø ikke er fortetting eller høyden
på husene.
- Et 60 meter høyt hus er ikke nødvendigvis for høyt – det kommer an
på hvor bredt og dominerende det er,
sier Dokk Holm. Han mener at det å
bo tett kan øke bokvaliteten. Og legger til at det er bedre at folk bor på Ensjø enn at det er bilbutikker her. Men
han syntes ikke Ensjøbyen framstår
som vellykket:
- Ensjø kunne ha tjent på mer ensartede bygg, mer enhetlig arkitektur, og
en god plan i bunnen, sier Dokk Holm.
- I dag er problemer at det bygges bit
for bit, og da blir arkitekturen fragmentert.
Mange er bekymret
Blant de godt over hundre saksdokumentene om «Tyngdepunktet», viser
antallet uttalelser fra naboer og andre instanser at det er mange som er
bekymret. Hyppigst nevnt er frykten
for at det blir for høye hus og for lite
uteareal. I tillegg er folk redde for at
det blir for få nye barnehage- og skoleplasser, og at det lave antallet påberegnede parkeringsplasser vil skape
kaos i gatene i nærheten.
Robert Lorange er også redd for at
de historiske byggene på området vil
forsvinne, slik som stålverkshallene
som nå er borte.
- Fortiden må synes for å få perspektiver på samtiden. Det skaper en levende og allsidig bydel, sier Lorange. Som eksempel på vellykket bruk av eksisterende bygg peker han på Drammen, derblant annet Union
Scene har flyttet inn i de gamle papirhallene. På Ensjø
er det først og fremst Levahnbygget som har vært omdiskutert. Her har både Ensjø Teglverk, som blant annet brant teglsteinen som dekker Nationaltheatret, og
en lokomotivfabrikk holdt hus. Lorange peker også på
bygget hvor bilbutikken KIA holder til i dag.
- Dette bygget er spennende, og har også fått priser.
Hvorfor kunne man ikke tenke på å bruke dette som
en aula for en framtidig skole, kulturlokaler eller kanskje en mathall, spør arkitekten.
Hårkammerset, Bøgata 10,
tlf 22 57 13 73
Hva skjer framover?
I disse dager legger Plan- og bygningsetaten siste hånd
på forslagene som skal sendes over til politisk behandling over sommerferien. Det er i skrivende stund ikke
klart hvilke forslag de lander på. Boysen antyder at
PBE vil anbefale at høyden på husene skal være på
maks 42 meter, og det ser ut til at Levahnbygget blir
bevart.
Tilbake på brua over T-banen uttrykker Kampennabo Line Erichsen Fjeldstad et ønske for utbyggingen
av Ensjøbyen:
- Det er fint å bli kvitt bilbyen, også håper jeg vi får
en ny ungdomsskole.
Utbyggerne på sin side er ikke helt sikre på om de
vil bo i sitt eget prosjekt: på slutten av det nevnte informasjonsmøtet før jul ble en av dem spurt av salen
om han selv ville bo i «Tyngdepunktet». – Ja, i en av de
øverste etasjene, var svaret.
Av Helene Samulesen
Kampenposten Sommer 2014
5
I nabolaget
Vil du bli natteravn på Kampen?
En jødisk familie som bodde i
Brinken 23 på Kampen endte sitt liv i
Auschwitz. Nå er det lagt ned såkalte
snublesteiner som minnesmerke
foran huset. Ifølge Jødisk museum
fungerer dette slik at en stein med
minneplate i messing støpes ned i fortauet på steder der jøder eller andre
ofre for nazismen bodde fram til de
ble deportert og drept. De tre som er
hedret med snublesteiner på Kampen
er frisørmester Alexander Claes,
datteren Ida Iris og sønnen Arvid.
Du kan lese mer om familien og deres
historie på nettsidene til Kampen
Historielag.
Tradisjonen med snublesteiner ble
startet av kunstneren Gunter Demnig
i Tyskland i 1993, og det er kunstneren selv som legger ned steinene.
Totalt finnes det i dag over 40 000
steiner i en rekke europeiske land.
Familien Claes, Brinken 23.
Foto: Privat, gjengitt med tillatelse fra Kampen Historielag.
Kampenmila
2013 var premiere for Kampenmila. Selv om
dette blir kalt «Et venners venners løp», var
både forberedelser og gjennomføring av løpet
veldig godt organisert – altså av venner og
naboer på Kampen. Se selv på Facebook-sida
Kampenmila: Der finner du også bilder av
naboene dine i aksjon, og kan orientere deg
om de ukentlige løpe- og gågruppene som er i
gang.
I år har initiativtakerne, Tatiana Penzo, Kirsten
Haaland og Barbro Monefeldt bestemt at løpet
skal gå i august i stedet for i juni, som allerede er
fylt opp av Kampendager og avslutninger. Løpet
blir som i fjor, 5 runder rundt Tøyenparken og
velfortjent bankett på Kampen Bistro etterpå.
Kampenmila er ment å være et sosialt, demokratisk og lavterskel triminitiativ der målet er å
ha det gøy. Hør bare mottoet:
Tida tar du sjæl. Den som vinner vinner. Og alle vinner for seg sjæl... Det er pinadø verdt det!!
Kampenmila 2014 går av stabelen lørdag 23. august.
Elbil på Kampen
Det er planlagt 172 ladestasjoner i Oslo (snart 5000 i hele Norge), og flere vil
nå settes opp på Kampen. Av alle biler solgt og importert i mars 2014 var det
flest elbiler. Vi ser flere av dem rundt på Kampen, hører dem gjør vi ikke, de er
lyd- og luktfrie. Siden de færreste har garasje, er vi avhengig av ladestasjoner.
De mest sentrale er to i Bøgata. Det er fire ladestasjoner på Jordal ved
20-bussholdeplassen. Én i Kjølberggata og én i Etterstadgata. De siste er for
langt unna for Kampenfolk. Bymiljøetaten vil derfor sette opp fire nye i Telemarksvingen og en ved Kampen kirke. Blir det rift om også disse, er det mulig
å søke om flere: Bymiljøetaten i Oslo Kommune ved Marianne Mølmen.
Sjekk også: www.Ladestasjoner.no med kart over alle ladestasjoner, også
hurtigladere.
6
Kampenposten Sommer 2014
Natteravngruppa på Kampen har eksistert i over ti år.
Gruppa ble startet etter en episode i skolegården på
Kampen skole, og har vært et vellykket forebyggende
tiltak i nærmiljøet. Gruppa består nå av frivillige
voksne fra Kampen, Jordal og Vålerenga, og driver
egentlig med kveldsravning. Hvert medlem går
maksimum én kveld pr. måned. Ektefeller pleier å dele
vaktene mellom seg. Vanligvis går 3 eller 4 ravner
sammen i en gruppe.
Mange har oppdaget at dette er en fantastisk
mulighet til å bli kjent i nærmiljøet, og med mennesker man ellers ikke har kontakt med. Kontaktnettet på
Kampen er unikt, og ikke minst en trygghet for barn
og ungdom som bor her.
Har du lyst til å gå tur på kveldstid med andre
voksne, få informasjon om miljøet rundt der vi bor
og samtidig gjøre en innsats for å forebygge uønsket
utvikling?
Vandringstidspunkt: Onsdager og torsdager klokken 19.00-22.00. Fredager og lørdager klokken 20.0023.00. Vandringsområde: Jordal, Kampen, Vålerenga
Oppmøteadresse: Kampen kultur- og bydelshus i
Bøgata 21
Kontaktpersoner:
Rob Waring, e-post: [email protected]
Hege Loftfjell, e-post: [email protected]
Kampen Vel på nett
Ikke bare har velforeningen vår blitt aktiv og
velfungerende, Kampen Vel har også kommet
ut i verden: www.kampenvel.org.
Her kan du lese årsmøtepapirer, saksuttalelser i byggesaker, få informasjon om arrangementer og se og sende inn ditt bidrag til Månedens bilde. Du kan også sende inn forslag til
hva du synes Kampen Vel skal ta opp og være
involvert i. Ta kontakt med velet på mail: [email protected].
Klikker du deg rundt på sidene deres, finner du også linken som gjør det lett for deg
å melde deg inn. Er du ikke medlem, er det
kanskje på tide?
Websnekker har vært Børge Øgård.
Badedammen
og vannspeilet i
Kampen park
Oslo kommune Bymiljøetaten
begynte rehabilitering av dusjen
og fontenen ved badedammen i
2012-2013. Etter mye arbeid og
penger, uteble vannet. Ansvaret
ble overført til Vann- og avløpsetaten.
Rørene er gamle og må skiftes. Vann- og avløp har lovet
Bymiljøetaten at de skal gå
varsomt fram overfor trær og
resten av parken. Graving og
skifte av rør vil ikke bli satt i
gang før på sensommeren, men
i mellomtiden har etaten gått
Mettes grønne hjørne
Snublestein i
Brinken
til innkjøp av brannslanger som
vil fylle både vannspeilet på
toppen av parken og badedammen. Dammen har blitt murt
så den ikke skal lekke. Den blir
rengjort hver 14. dag i sommer,
og vann som fordamper fra den
grunne dammen, blir fylt opp.
De har også byttet pumpe i grotten. Hele herligheten skal stå
klar allerede 1. mai!
Dusjen og fontenen vil dessverre ikke fungere før rørene er
rehabilitert.
Av Mette Thurmann-Moe
Thalictrum aquilegifolium
Akeleiefrøstjerne
Akeleiefrøstjerne er en historisk staude brukt i England allerede tidlig
på 1600-tallet. Planten blir 70-150 cm høy med sirlig bladverk lavt
over bakken og høye blomsterstengler. Akeleiefrøstjerne har ikke
kronblader, det er pollenbærene som er farget i fiolett, purpur og rosa.
Det finnes også hvite sorter. Akeleiefrøstjerne trives både i full sol og i
vandrende skygge, men aller vakrest er den i lett skygge. Kommer du
over en slik plante i en gammel hage, spør om å få en stikling. I dag er
det nye sorter på markedet.
Kampenposten Sommer 2014
7
Tøyensatsingen:
Glede og frustrasjon
Det startet med fest den 26. april. Så fortsatte det
med frustrasjon over nye lokaler til Politiets
utlendingsenhet og kjøpet av kommunale boliger.
Gatefesten den 26. april markerte starten på
«Områdeløft Tøyen». Parkeringsplassen bak selve
senteret var gjort om til scene, og Kolstadgata var
stengt for biler. Det var musikk, dans, maling,
loppemarked, sykkelverksted, fotografering, leker, konkurranser og matservering i strålende
sommervær.
Leder av bydelsutvalget, Silje Winther, oppfordret også publikum til å fylle ut postkort med sine
ønsker for Tøyen.
- Og så må dere love å fortsette å bry dere om
Tøyen, sa hun.
På selve Tøyensenteret har det ikke skjedd noe
særlig synlig siden forrige gang Kampenposten
skrev om saken. Men til høsten kommer det etter
planen både en tyrkisk restaurant og en kjøtt- og
fiskebutikk på senteret. SV flytter inn i nyoppussede lokaler i et av byggene i juni.
Ifølge osloby.no vil opprustningen av fasadene
skje i takt med at nye leietakere flytter inn. De
første fasadene skal tas til høsten.
Hagegata 30 skal bli studentboliger, og Hagegata 31 skal selges. Blokka med studentboliger vil
trolig være ferdig i løpet av 2016, ifølge Østkantliv. Til sammen har byrådet vedtatt å kjøpe 617
nye kommunale leiligheter. Mange av disse er i
Gamle Oslo, og nesten 160 leiligheter skal kjøpes
på Kampen:
– Brinken 49, 39 leiligheter.
– Skedsmogata 10/Bøgata 15, 36 leiligheter
– Hedmarksgata 3-11, 84 leiligheter
Bydelsutvalget har – mot Høyres
stemme - uttalt skuffelse over ikke
å bli informert om at Politiets utlendingsenhet flytter sin virksomhet til
Tøyen. Utvalget peker på at Tøyen allerede har mange sosialpolitiske tiltak
samlet på et lite geografisk område.
En aktivitet som innebærer at 11 000
mennesker i året skal komme innom
området. - Vi opplever at Tøyens befolkning mest av alt trenger ro og stabilitet for å kunne løfte bydelen, heter
det i uttalelsen. Bydelsutvalget ber
stat og kommune om å samarbeide for
å finne en annen løsning. - Vi foreslår
primært at Politiets utlendingsenhet
finner alternative lokaler utenfor Bydel Gamle Oslo. Sekundært forslår vi
at registreringen av nyankomne asylsøkere og den direkte relaterte/tilhørende virksomheten (som blant annet
bilpark/kjøring) legges utenfor bydelen, mens resten lokaliseres i Økernveien 11-13. Områdene rundt Tøyen
torg er ikke et særlig godt egnet sted
å motta nyankomne asylsøkere, heter
det i uttalelsen.
Aktiviteter og styringsgruppe
Det er satt av 100 000 kroner til arrangementer av sommeraktitivteter
for barn og unge på Tøyen. Bydelsutvalget har også satt av 500 000 kroner
til aktivitetsmidler. Disse kan brukes
til prosjekter rettet mot barn og unge
og til utendørsarrangementer for bydelens befolkning.
Det er også satt ned en lokal styringsgruppe for «Områdeløft Tøyen».
I tillegg til politikerne, blir det representanter fra Tøyeninitiativet, Tøyenkampanjen, Tøyen Vel, Tøyen skole,
biblioteket, gårdeierne på Tøyensenteret, Tøyen Mødregruppe, politiet,
Vahl Skole, moskéen i Åkebergveien
samt en ungdomsrepresentant og en
eldrerepresentant.
Bydelsutvalget
ønsker at det ganske snart gjennomføres en levekårsundersøkelse blant
befolkningen. Bydelsutvalget har som
intensjon å avsette én million årlig til
aktivitetsmidler.
Hva er Tøyen?
Bydelsutvalget har vedtatt at kjerneområdet for satsingen foreløpig skal
utgjøres av ti såkalte roder. Det kan
også gis støtte til prosjekter i tilgrensede områder. Denne inndelingen betyr at for eksempel Brinken er en del
av kjerneområdet. På den andre siden
vil grensen gå langs Åkebergveien og
rundt Enerhaugen. Videre bort Urtegata og Lakkegata og tilbake langs
Jens Bjelkes gate og Tøyengata, før
man svinger ned Finnmarksgata til
Økernveien – og Brinken (se illustrasjon).
Hva er gjort?
– Innført gratis kjernetid i
aktivitetsskolen
– Utvidet åpningstid på Tøyen skole
– Oslo musikk- og kulturskole tilbyr aktiviteter på Tøyen skole
– Elever ved Tøyen og Vahl skole kan bruke Tøyenbadet til halv pris
– Forsterket renhold i området
Grønland, Tøyen/Botanisk hage
– Hagegata 30 blir studentboliger, Hagegata 31 er solgt
– Eiendoms- og byfornyelsesetaten har fått bekreftelse på at gård eierne rundt Tøyen torg forplikter seg til å bidra økonomisk til opp-
gradering av torget.
– Ruter har i samarbeid med Spor veien utarbeidet en foreløpig
ideskisse til oppgradering av
Tøyen T-banestasjon. Endelig
forslag til løsning kommer denne sommeren.
Tekst: Anne Mette Ødegård
Foto: Ove Getz
Registrering av asylsøkere
Det kom som en overraskelse på de fleste lokalpolitikerne at Politiets utlendingsenhet (PU) flytter inn i Økernveien 11-13 fra høsten. Bygget skal
brukes til å registrere nyankomne asylsøkere.
Ifølge PU vil det komme omtrent 20-30 personer
om dagen. I huset vil det bli 380 politiansatte,
hvorav 160 politiutdannede.
Det har kommet sterke reaksjoner på at Politiets utlendingsenhet skal komme til Tøyen. Ikke
først og fremst på grunn av aktiviteten i seg selv,
men at Tøyenområdet har behov for andre typer
leietakere i den fasen man er inne i nå.
8
Kampenposten Sommer 2014
Kampenposten Sommer 2014
9
I nabolaget
Noen av musikerne i
Økernveien 11-13.
TIL ALLE BEBOERE PÅ KAMPEN
Aktiv Eiendomsmegling – Grønland/Bjørvika:
Det tryggeste valget
Høyest kundetilfredshet i eiendomsmeglerbransjen både 2011, 2012, 2013 og 2014
Flest salg på Kampen: Aktiv selger ca 50 boliger på Kampen årlig
Lengst erfaring i området – vårt kontors ansatte har 100 års samlet erfaring
Aktiv Grønland/Bjørvika setter fortsatt nye prisrekorder
Høsten 2013 var markedet noe svakere, men det har endret seg veldig i 2014!
Det er generelt flere interessenter og mer spenstige budrunder. Aktiv Grønland/Bjørvika
har i 2014 oppnådd veldig gode priser på Kampen, f.eks:
2-roms i Nittedalsgata 14 solgt for 2 600 000,-. 310 000,- over takst!
3-roms i Aurskoggata 5, solgt for 3 825 000,-. 475.000 over takst!
Vi oppnår høyest priser av alle eiendomsmeglere fordi vi kjenner området svært godt,
og derfor klarer å synliggjøre for interessentene hvor attraktivt det er å flytte
til Kampen. Det kan fort bety en forskjell på 100.000 – 200.000 for boligselger.
Se våre siste salg under.
Rasering av kulturmiljøer
på Kampen og Tøyen
Adresse
Midt i leieperioden kastes 20-30 musikere ut fra sine
lokaler i Økernveien 11-13
Kjelleren i Økernveien 11-13, der
Politiets utlendingsenhet (PU) etter
planen skal flytte inn, huser 20-30
musikere, øvingslokaler og to lydstudioer. Her spilles alt fra «metal» til visesang. For noen uker siden fikk musikerne beskjed om at kontraktene var
oppsagt, og gårdeier DTZ Realkapital
kunne ikke hjelpe til med å skaffe nye
lokaler. Dette til tross for oppsigelse
midt i leieperioden. Beskjeden fra
DTZ var at kjelleren ikke skulle brukes, men at den nye leietaker ikke ville
ha andre i bygget.
Kampenposten tok kontakt med
informasjonsrådgiver Tuva Blikon i
Politiets utlendingsenhet. Hun kunne
ikke forstå at noen skulle kastes ut,
men skulle undersøke videre. Ut på
kvelden kommer følgende svar:
«Alle som jobber i PU er underlagt
en særskilt taushetsplikt. For å beskytte asylsøkernes rettigheter, er en
viktig forutsetning for oss i valg av lokaler at bygget er sikkert og ikke har
andre leietakere enn politi».
10
Kampenposten Sommer 2014
Til dette svarer bassisten i «Lamahama og de lutende hester», Erlend
Tidemann:
- For meg virker dette som en etat
som ikke er helt kalibrert med verden
rundt seg. Det som lovverket beskytter godt nok for alle andre som jobber
med personsensitiv informasjon, er
ikke godt nok for dem som er satt til
håndheve lovverket. Pussig?
- Jeg synes også det er litt feigt å
skyve gårdeieren foran seg. Vi har
blitt sagt opp midt i en femårs leieavtale og begrunnelsen var at Politiets
utlendingsenhet ikke synes det var
sikkert nok å ha andre i bygget. Det
er PU som stiller disse kravene og må
ta ansvaret for at vi kastes ut. Fra et
økonomisk perspektiv har ikke gårdeieren fått noen reell valgmulighet,
fortsetter Tiedemann. Han mener
det er helt umulig å finne så rimelige
øvingslokaler som i Økernveien, men
hvis PU mener det er enkelt, tar vi gladelig i mot hjelp".
Da Politiets utlendingsenhet ble
konfrontert med sin spesielle håndtering av taushetsplikten, kom det plutselig fram at kjelleren skulle brukes
til undervisnings- og grupperom. Det
kan virke som argumenter har blitt til
etterhvert.
Og hva så med gårdeier DTZ Realkapital? En kan si at de har blitt «tvunget» av Politiets utlendingsenhet til
å rasere musikkmiljøet i Økernveien
11-13. Men hva med deres ansvar for
leietakere som sies opp midt i en leieperiode? Med prosjektleder og kontaktperson, Anne-Lise Øien, er DTZ
Realkapital tungt inne i eierforumet
for Tøyen Torg. De burde derfor heller tenkt på kulturmiljøer som en ressurs, og ikke et onde som de vil kvitte
seg med.
DTZ Realkapital v/ Anne-Lise Øyen
har fått anledning til å uttale seg, men
Kampenposten har pt ikke fått noen
kommentar.
Av Børge Øgård
m2
Prisant.
Brinken 9
81
Brinken 9
61
Pris inkl.
fellesgj.
Kjøpesum
Differanse
Kvm. pris
4 300 000
4 075 000
-225 000
4 111 044
50 754
2 400 000
2 420 000
20 000
2 420 000
39 672
Bøgata 10
59
2 200 000
2 450 000
250 000
2 683 320
45 480
Bøgata 29
50
2 300 000
2 700 000
400 000
2 816 721
56 334
Hedmarksgata 10 D
83
3 350 000
3 440 000
90 000
3 562 160
42 918
Hølandsgata 30
36
1 800 000
1 900 000
100 000
1 900 000
52 778
Hølandsgata 6 E
37
1 950 000
1 850 000
-100 000
1 850 000
50 000
Jordalgata 2
45
1 800 000
2 015 000
215 000
2 394 046
53 201
Nittedalgata 1
50
2 450 000
2 525 000
75 000
2 680 000
53 600
Nittedalgata 14
49
2 290 000
2 600 000
310 000
2 721 960
55 550
Nittedalgata 17
49
2 050 000
2 350 000
300 000
2 467 000
50 347
Norderhovgata 38b
54
2 500 000
2 735 000
235 000
2 789 000
51 648
Normannsgata 34 B
60
2 280 000
2 350 000
70 000
2 574 193
42 903
Normannsgata 52
50
2 000 000
2 230 000
230 000
2 346 720
46 934
Sons gate 25
49
2 300 000
2 500 000
200 000
2 616 716
53 402
Sons gate 3 D
52
2 400 000
2 600 000
200 000
2 723 096
52 367
Sons gate 3a
60
2 550 000
2 820 000
270 000
2 956 329
49 272
Telemarksvingen 12
49
2 300 000
2 370 000
70 000
2 486 878
50 753
Ullensakergata 12 G
86
4 300 000
4 430 000
130 000
4 430 076
51 513
Er du nysgjerrig på hva din bolig er verdt?
Ta kontakt for en gratis og uforpliktende verdivurdering.
Tlf: 23 08 07 00 Mail: [email protected] Adr: Grønlandsleiret 23
Aktuelt
Øyeblikket
Byggeskikkpris på
Kampen for 2014
Fredag 16. mai
Kampen historielag tok våren 2013 initiativ til å etablere en byggeskikkpris på
Kampen. Hensikten er å gi en påskjønnelse for prisverdig ivaretakelse av Kampens
historiske særpreg, og retter seg mot bygningsmessige og andre tiltak fra alle epoker. Dette vil forhåpentligvis bli en pris som både vil glede og stimulere.
En komité bestående av Historielaget,
Fortidsminneforeningen,
Kampen
Vel, og Kampenposten skal velge en
vinner. I år var det foreslått tre svært
verdige kandidater: Hølandsgata 7 v/
Inger Marie Nilssen, Norderhovgata
17 v/Arild Bakken og Brinken 55 v/
Terje Berner. Komitéarbeidet var omfattende med flere befaringer, inngående drøftinger av hvilke kriterier
man skulle legge til grunn for valg,
mange mailer, og selvsagt det faktum
at alle kandidatenes bygg er unike, av
høy kvalitet, og verdige kandidater til
en byggeskikkpris.
Vinneren ble utpekt på historielagsmøte 26. april; Hølandsgata 7
v/Inger Marie Nilssen.
Inger inviterte til stort formiddagstreff søndagen etter. Her møttes
slekt, venner og to fra komiteen til
en svært hyggelig formiddagsstund
med utmerket servering. Bildet viser
forsamlingen oppstilt i den hyggelige
hagen.
Et utdrag fra komiteens begrunnelse: ”Det er mye å glede seg over på denne
eiendommen. Her har man opprettholdt
og videreført et spennende bygningsmiljø, kanskje ikke alltid etter nåtidens
vurdering av hva som er antikvarisk
korrekt, men på en måte som sikrer mot
forfall og ødeleggelse. Bygningene er
historisk dokumentasjon som forteller
viktige deler av Kampen historie, og som
forteller om de mennesker som har bodd
der gjennom alle år.”
Huset har en viktig plass på Kampen, også for å fortelle om bydelens
identitet og overlevelsesvilje. Med
sin mangeårige og mangfoldige bevaringshistorie, framstår huset som et
meget spennende hele.
Av Robert Lorange
Hølandsgata 7
For 37 år siden var jeg med på å lage det første nummeret av Kampenposten.
Et hovedtema den gang var saneringstruslene som lå over bydelen, og da selvsagt også
over bebyggelsen på begge sider av Hølandsgata.
Det skulle rives, og bebyggelsen skulle
skiftes ut med høyblokker som i Hølandsgata 1, eller med større terrassehusbebyggelse lagt ned mot Jordal.
Husene bak Hølandsgata 7 til høyre, er revet for lenge siden. Planlagte
nybygg her ble det den gang heldigvis ikke noe av, slik at det i dag er en
grønn skråning tilbake.
Det er endelig mai, og bladene grønnes. Nr.7 lyser mot oss.
Hølandsgata er fra før byutvidelsen i 1878, og forlengelsen ned til de
tidligere teglverkene på Jordal, er for
lengst borte.
Hølandsgata 7 ble utparsellert fra
12
Kampenposten Sommer 2014
Ladegårdens grunn rundt 1862, og
påbegynt noen år senere.
Det har gjennom årene blitt bearbeidet og modernisert, men hele tiden innenfor god byggeskikk og godt
håndverk. Fra 1940 overtok vognmann Steen huset. Han og familien
har deretter i alle år sørget for opprettholdelse og modernisering av den
vakre og idylliske eiendommen med
hovedhuset og sidebygg i bakgården.
Derfor fikk dagens eiere også Kampen
Historielags nylig opprettede byggeskikkpris (omtalt på forrige side).
Gateløpet ellers er preget av murgårder på østsiden fra like rundt by-
utvidelsen i 1878 da det ble innført
murtvang på Kampen. Disse er noe så
sjeldent som bygget i kun 2 og 3 etasjer, og hører til blant bydelens eldste.
Beskjedne, men noen av dem med flotte stuck-utsmykninger på fasadene.
På vestsiden ligger eldre trehus fra
før byutvidelsen, samt også der små
murhus.
Et vakkert og spennende selvgrodd
lite gateløp fra tiden før de mer strengt
regulerte gatenett ble styrende. Et uttrykk for Kampens levende historie.
Av Robert Lorange
Kampenposten Sommer 2014
13
Tøyen spesial
Portrettet
Pål Rullestad fylte 50 år i
februar. Han startet sin musikalske
løpebane som trombonist i Hamar
Janitsjarskole. Utdannelse innen
sang fra Norges musikkhøgskole (diplomstudiet solistutdanningen) og
Manhattan School of Music. Dirigent
i Kampen skoles musikkorps siden
2006 (instruktør fra 2004). Har blant
annet sunget i Grex Vocalis, Domkirkens guttekor, Quattro Stagioni og
var med på å starte freelance-kompaniet «Christiania Caramel- & Coloratur Compagnie» sammen med
Tori Teigen. Pål Rullestad hadde
hovedansvar (igjen sammen med
Tori) for to store forestillinger på
Skibladner: «Show boat» i 2003 og
«Ta meg med!» i 2004. På Foss er han
ansatt som sanglærer, og underviser
også i musikkhistorie, dirigering og
produksjonsledelse. Han sitter også
i forbundsstyret i LO-forbundet Musikernes fellesorganisasjon (MFO).
En aldri
hvilende
Rullestad
Pål Rullestad kommer rett fra steppe-trening til intervju.
Hva han har gjorde under en forelesning til den kjente
komponisten Arne Nordheim, får du vite seinere.
Tidligere på dagen har Pål Rullestad
ledet korpset gjennom en vanskelig
oppgave, nemlig å spille i begravelsen
til Frank Larsen. Larsen var fanebærer
i korpset og ble begravd i full korpsuniform.
- Frank var en tradisjonsbærer, en
ekte kampegutt. Det er ikke mange
igjen av dem, sier Pål, som i likhet med
svært mange andre Kampen-beboere
er innflytter - fra Hamar.
Frank Larsen spilte i korpset da
Knut «Kuppern» Johannesen kom
hjem til Hertug Skules gate etter OL
i Squaw Valley i 1960. Kuppern var
selv til stede i begravelsen og fikk
høre korpset spille «Kuppern-marsjen».
- Det var både en tung, vanskelig og
fin oppgave for ungene – og som de
klarte veldig bra, forteller Pål.
14
Kampenposten Sommer 2014
Vil ha mye å gjøre
Det er sikkert mange Kampen-beboere som spør seg hvor denne mannen
henter energien fra. Pål Rullestad
er tilsynelatende aldri hvilende, og i
nærmiljøet er han kanskje mest kjent
for å være dirigent for Kampen skoles
musikkorps. Og skulle det slumpe til
med litt fritid, så drar altså han og
resten av familien på steppe-trening.
Slik er det bare.
Det siste initiativet til glede for nabolaget er allsang-treff, kalt «Kampen
for allsang».
- Hvorfor i all verden?
- Det er jo gøy å synge litt, ikke sant?
Må jo finne på noe, og musikk er alltid
en bra ting. Dessuten har vi lyst til å
legge grunnlaget for å lage flere oppsetninger, som for eksempel teater i
Kampen-parken.
Mange vil huske at Hakkebakkeskogen ble satt opp i parken under Egnerjubileet for to år siden.
- Og så har jeg jo alltid likt å ha mye
å gjøre, da, legger han til.
Familiebedriften
Går du forbi Kampen Hageby en
kveldstime, så er det slett ikke usannsynlig at du hører musikk-lærerens
kraftige røst gjennom vinduer og vegger i huset. For det er sanger han er
utdannet som. Til daglig jobber han
altså som musikklærer ved Foss videregående skole.
Familien Rullestad-Teigen «lager
mye lyd», som Pål sier det.
- Noen opplever det antakelig som
et galehus. Men, så blir vi også satt
pris på når vi gjør noe bra. Vi har for
eksempel naboer som ber oss åpne dørene når vi øver.
Musikken og engasjementet i nærmiljøet er en familiebedrift. Samboer
Tori (Teigen) og døtrene Kaia og Maria
er for eksempel alle aktive i korpset.
- Det er en flott tid med korpset nå.
Vi er inne i en god stim, og det er rift
om å få være med, forteller han entusiastisk.
Fjoråret var tungt, ikke minst på
grunn av et kraftig generasjonsskifte
i korpset.
- Tori har vært med på hele gjenoppbyggingen av korpset – dette har vært
et skikkelig teamarbeid, poengterer
Pål Rullestad, som påpeker at det er
viktig å ha en partner som skjønner
hva man selv driver med.
Hva er livet uten
musikk og kultur?
Å spille i korps var inngangsporten
til musikken og karrieren som musiker for Pål Rullestad. Han kommer
ikke fra et såkalt kunstnerhjem. Faren var sivilagronom, og moren jobbet
i damekonfeksjon. Pål understreker
sterkt at han aldri hadde blitt musiker
uten å ha vært med i korps.
- En av mine hjertesaker er å skape
større forståelse for hva musikk og
kultur betyr i oppveksten. Dette påvirker for eksempel ungenes evne til
å konsentrere seg, noe som kan være
til stor nytte i alle andre fag i skolen.
Man lærer å uttrykke seg, og ofte deltar jo barna i et større felleskap. Å
spille i korps er en gedigen sosial trening. Hvor ellers får du lært alt dette
i hverdagen?
Lureste vi har gjort
Pål og familien flyttet inn i Kampen
Hageby da den var ny, i 1994.
- Det lureste vi har gjort, sier han og
smiler.
- På Kampen har du følelsen av å
være både på bygda og i byen samtidig.
Jeg håper rausheten og felleskapstanken vil fortsette selv om prisene på
boliger har steget, og det trolig er nye
befolkningsgrupper som etter hvert
har inntatt bydelen vår. Jeg har alltid
vært på den politiske venstresida og er
opptatt av å bo et sted hvor det finnes
dugnadsånd, og at folk skjønner at de
må engasjere seg.
Skiftet bleier
Pål og Tori fikk sitt første barn i studietida. De møttes på Musikkhøgskolen, der Pål begynte i 1987. På en
augustdag i 1992 kom Kaia til verden.
Fire dager etter var det igjen skolebenken for de nybakte foreldrene. Så da
har dere kanskje gjettet hva Pål gjorde
midt under en forelesning til Arne
Nordheim: han skiftet bleier.
Tekst: Anne Mette Ødegård
Foto: Helene Samuelsen
Kampenposten Sommer 2014
15
I nabolaget
Kunstbarnehagen vinner
av Barnehageprisen 2013
Kampen kunstbarnehage har vunnet den Nasjonale Barnehageprisen for kunst
og kultur 2013 for sitt prosjekt «StreetArt». Vi gratulerer! At prisen er velfortjent,
er Kampenposten og kunstbarnehagen skjønt enige om.
I
ngen på Kampen har vel unngått
å legge merke til den flotte hvalen
som pryder veggen på Galleri Bastian, hvor Kampen Kunstbarnehage
holder til. Hvordan gikk det så til at
vi fikk en hval her oppe på Kampen?
Med sitt prosjekt «StreetArt» ble
Kampen Kunstbarnehage vinnere av
den prestisjetunge Nasjonale Barnehageprisen for kunst og kultur 2013.
Prisen deler de med Ruseløkka og
Klosteret barnehage. Juryen skriver
at «StreetArt» er et fantasifullt og
nyskapende prosjekt der barna er i
fokus. Barna bruker nærmiljøet til inspirasjon og setter sine synlige spor,
også utenfor barnehagen, i form av
gatekunst.»
-Det er en veldig anerkjennelse. Vi
har jobbet mye og grundig med prosjektet. Jeg føler at vi fortjener prisen,
for alle var så engasjerte, både barna
og de voksne, sier Maria Ianke, som
jobber med de eldste barna og var en
av initiativtakerne til prosjektet.
At prisen er velfortjent, er Kampenposten helt enig i. Vi synes det er spesielt morsomt at de får den for å pynte
opp i lokalmiljøet vårt. De flotte veggmaleriene er det mest synlige beviset
på prosjektet kunstbarnehagen har
hatt gående de siste to årene, men for
de som har hatt øynene med seg, har
det vært mange tegn på at vi har hatt
små gatekunstnere i sving på Kampen.
De aller heldigste har også fått
kunst i gave.
Dette er street art for å glede an-
16
Kampenposten Sommer 2014
dre, sier Karoline Sæther, som jobber
med de minste barna. Og glade ble de,
Kampenbeboerne som fant en konvolutt med påskriften «Denne gaven er
laget til deg som finner den av et barn
i Kampen Kunstbarnehage, kun for
å glede deg!». Konvoluttene ble plassert rundt i nærmiljøet, på trapper og
i postkasser. En av konvoluttene ble
plassert på Javelin. Barna spionerte
på utsiden, og begeistringen hos den
heldige finneren inspirerte barna til
å gå rett tilbake til barnehagen for å
lage flere.
Å lære seg å se den kunsten vi har
rundt oss til daglig, var første del
av barnehagens StreetArt prosjekt.
Gatekunst er omstridt fordi det befinner seg i grenselandet mellom hva
som er lov og ikke lov. De ansatte har
derfor brukt mye tid på å lære barna
å skille mellom kunstprosjekter som
tilfører miljøet noe positivt. og tagging som forsøpler.
Å sette igjen positive spor i nærmiljøet har vært en viktig del av StreetArt-prosjektet. Noe har blitt stående,
men det meste har forsvunnet med
vær og vind. Noe har også blitt utsatt
for hærverk. For eksempel ble en av
benkene ved Jordal flere ganger kledd
med strikk fra gamle strikkeplagg, for
at folk som satte seg ned, skulle slippe å bli kalde i baken. Men hver gang
barna kom tilbake, var strikkebenken
ødelagt. Hvem som stod bak, førte til
mange diskusjoner blant de unge gatekunstnerne. Til slutt ble en krokodille
stående igjen som hovedmistenkt.
Gatekunst handler like mye om å
gjøre det, som at kunsten skal bestå.
Barna har tegnet med kritt på asfalt,
med kullstifter på tømmerstokker og
lagd leirskulpturer som har fått stå
til regnet har vasket dem bort. I følge
Maria tar ikke barna det så tungt at
kunsten deres forsvinner.
Den dagen vi lagde leirskulpturer,
var det litt regn fra før, så barna fikk
allerede da følelsen av at det ville skje.
Barn er veldig i nuet og jobber raskt.
Selv om de legger mye sjel i det, tror
jeg ikke det var krise at det ble borte.
Når de begynner å jobbe med noen
nytt, så er det raskt glemt.
Alle barna har bidratt på ulikt vis.
Mens de eldste barna har fått prøve
seg med nål og tråd, og dekorert lyktestolper med hekleduker og strikkeplagg samlet inn fra foreldre, har de
minste dekorert med garn. Lyktestolper har blitt surret inn, og barna har
hengt på laminerte lapper med ting
som gjør dem glade. Og hva er det som
gjør barna aller mest glade? Mamma
og is, så klart! De viktige tingene i livet.
Det mangler ikke på kreativitet,
hverken blant barn eller voksne, i
Kampen kunstbarnehage.
Elefantene i Elefantparken på Galgeberg har blitt pyntet til fest med
smykker og kritt. I Vigelandsparken
fikk statuene klær på seg en dag det
var litt kaldt i lufta.
Vi tok av klærne etterpå, men lot en
få beholde trusa, ler Maria. Etterpå
kom vi på at trusa var merket med
Kampen kunstbarnehage, men vi
har ikke fått kjeft. Får vi kjeft, så
er det kanskje bare gøy? Det var jo
så kaldt og de frøys så fælt.
Hvalen på veggen er det profesjonelle gatekunstnere fra FRØ
production som har malt. At de
flotte gatemaleriene gleder forbipasserende kampianere på vei til
daglige gjøremål, er det ingen tvil
om, men hvorfor en hval? At motivet skulle være fra dyreverdenen,
var det eneste som var bestemt
da FRØ startet workshops med
barna. Sammen så de på bilder av
gatekunst, tegnet dyr og lagde sjablonger. I følge Rita Rohdin Nyhuus fra FRØ er det barna selv vi kan
takke for at verdens største pattedyr nå pryder en vegg på Kampen:
Barnas interesse og entusiasme
tok retningen dyr som befinner
seg under vann - og den største av
dem alle er HVALEN.
Så hvorfor nøye seg med noe
mindre?
Hvalen utenfor Kampen Kunstbarnehage
har blitt et kjennemerke på Kampen.
Gatekunstnerene bak hvalen er FRØ
production.
Tekst: Henriette Lunde
Foto: Børge Øgård
Kampenposten Sommer 2014
17
Aktuelt
OL i Oslo – ny hall på Jordal
OL i Oslo 2022– med hockey på Jordal – betyr at det
skal bygges en helt ny hall
der hvor det i dag er fotballbane og friområde.
I mars ble den første søknaden sendt til IOC.
Kulturformidlere på Kampen
- Åpen invitasjon!
På redaksjonens telex tikka det inn
en melding fra den alltid entusiastiske prest Marit og Kampen kirke:
"Har du noe du gjerne vil bidra med
på Kampen og i Gamle Oslo?"
"Bruk Kampen kirke eller Kampen
menighetshus til det kulturarrangementet som du og dere vil ha!"
Med dette ønsker Kampen kirke å
utvikle kulturvirksomheten og kultutrykket i kirken samt ytterligere
styrke tilknytningen til lokalsamfunnet.
Kampen kirke tilbyr vederlagsfri
bruk av kirke eller menighetshus til
kulturarrangementer høsten 2014
og hele 2015. Interesserte kunstnere, artister og andre formidlere kan
sende en søknad til menighetens
Kontaktgruppe for kultur med en
kort beskrivelse av arrangementet.
Om arrangementet er for barn,
18
Kampenposten Sommer 2014
unge, voksne eller eldre, er opp
til initiativtakeren. Kampen kirke
ønsker å gi plass for kulturmangfold
for hele befolkningen i området.
Kulturformidlere med tilknytning til Kampen teller positivt, og
arrangementene skal ha en profil
der inngangspenger er lave eller
gratis. Salg av musikk og lignende
eller frivillig donasjon kan komme
i tillegg.
Kampen kirke tilbyr markedsføring gjennom sine ordinære kanaler, og kunstnerne bør i søknaden
redegjøre for egen markedsføring.
Dag og tid for arrangementet avtales direkte med Kampen kirke.
Kontakt:
Sokneprest Marit Skjeggestad
[email protected]
I pressemeldingen som ble sendt ut i
forbindelse med den første søknaden,
har OL-byråd Hallstein Bjercke store
forhåpninger til Jordal: - Til OL i 2022
vil vi bygge en ny storstue for hockey
ved siden av den gamle 52-hallen, og
vi vet at hver kvadratmeter vil fylles
av barn og ungdom - både bredde og
elite, sa han.
Med en ny hall, må fotballbanen og
skateparken flyttes sørover. I dag fungerer dette området også som uteplass
for Jordal ungdomsskole. For å kompensere for noe av inngrepet, er planen å bruke en del av taket på den nye
hallen som friområde. Hvis det blir
OL i Oslo og Jordal velges, vil fotballbanen måtte stenges i ca 2,5 år. Planog bygningsetaten, Utdanningsetaten
og Byantikvaren er motstandere av
disse planene. Til høsten skal Stortinget ta stilling til om det skal gis en
statsgaranti, og en endelig søknad om
å arrangere lekene må sendes i januar
2015. I neste nummer av Kampenpos-
ten vil vi derfor vite mer om Oslo faktisk blir en søkerby.
Dagens Jordal Amfi ble bygd til OL i
1952 og er fredet. Den brukes nå som
hjemmearena for Vålerenga ishockeyklubb. Hvis det bygges en ny hall, vil
Jordal Amfi åpnes for allmennheten,
med skøyter om vinteren og ballsport
om sommeren.
Kampen Bydelshus
– huset med de mange muligheter
Bøgata 21, 0654 Oslo
Tlf: 22 68 74 02
[email protected]
www.kampenbydelshus.no
Utleie på dag og kveldstid
til kulturarrangementer,
selskaper, kurs og seminarer.
Reduserte leiepriser til alle
Kampenbeboere.
Kampenposten Sommer 2014
19
I nabolaget
Nytt liv i gamle kjellere
Omtrent der hvor Brinken starter, opp bakken fra Åkebergveien, er det etablert et rammeverksted. Tvers over
veien har det blitt et nytt galleri. Mannen bak heter
Steinar Krogstad, og han har pusset opp begge lokalene
på egen hånd: Christiania Art – forkortet til CA Innramming og CA Galleri. Krogstad har samarbeid med
en rekke kjente kunstnere. I juni er det Elling Reitan
som stiller ut malerier og litografier. Til høsten kommer blant andre Yvonne Jeanette Karlsen.
- På verkstedet kan du få hjelp til å ramme inn det
meste – fotografier, broderier, diplomer og bilder av alle
slag, forteller han. Krogstad har selv bodd i området i
25 år, og mente at det var behov for et rammeverksted
i nærmiljøet.
For den Trondheims-baserte kunstneren Elling
Reitan er det første erfaring med å stille ut på Kampen.
I dag er han en av landets mest kritikerroste og etterspurte kunstnere.
Bakgrunnen for at Steinar Krogstad startet med rammeverksted og galleri er at han alltid har vært opptatt
av kunst.
-Jeg har også investert litt i årenes løp. Etter hvert
har jeg blitt mer og mer hekta. Men å gjøre dette til levebrød er vanskelig, innrømmer Krogstad. – IKEA har
etter hvert blitt den største konkurrenten på området.
CA Galleri har også en nettbutikk – med adressen cagalleri.no.
Steinar Krogstad (til venstre
på bildet) stiller ut malerier og
litografier av Elling Reitan i CA
Galleri i juni
e
n
e
g
a
d
n
e
p
m
a
K
2014
Siste helga i mai
møttes små og store til
fest utenfor Bydelshuset:
Korps, karneval, teater,
danseoppvisning, quiz, bruktmarked. Og parkgudstjeneste,
markedsdag og åpne bakgårder på søndag. I år i
strålende vårvær!
20
Kampenposten Sommer 2014
Kampenposten Sommer 2014
21
Glade dager på Kampen
Geitmyra Birøkterlag
hadde stand utenfor
bydelshuset. De tilbød
smaksprøver på honning
fra bybier, og forklarte
voksne og barn hvordan
honning blir til. Kampen
Økologiske
Barnebondegård
(KØBB) 20 år
Foto: Grethe Sivertsen
Elever fra Terpsi dansestudio på Tøyen tok med seg kampenfolket ut
i den store verden med dans inspirert av mange land. Et klappende
publikum fikk se entusiastiske dansere i aksjon på lørdag. Foto fra Kampendagene: Helene Samuelsen,
Geir Manshaus og Børge Øgård
Kampenprisen 2014 ble tildelt Kampen Historielag.
Historielaget fikk prisen for sitt mangeårige arbeid for å
hente fram og spre kunnskap om Kampens historie og for
sin aktive innsats for miljøet på Kampen. Det var Kampen Vels leder Tommy Grotterød som overrakte prisen til
Historielagets leder Ragnhild Hoel.
Foto: Aurura Støa Søverud
17. mai i
skolegården
Tradisjonen tro inviterte Kampen skoles musikkorps til 17.-maifeiring i skolegården. I varmt og deilig vårvær samlet små og
store seg til korpskonsert, leker for barna, lotteri og kaker, pølser
og is. I løpet av noen år har arrangementet vokst seg stort, og blitt
en naturlig del av av nasjonaldagen for mange Kampen-familier.
Som vanlig ble det avsluttet med en spennende auksjon der de
mest populære objektene – gavekort fra butikker og serveringssteder i nærmiljøet – gikk for godt over pålydende. Men hva gjør
vel det når inntektene går til drift av skolekorpset?
22
Kampenposten Sommer 2014
Foto: Helene Samuelsen
30. april var det 20 år siden KØBB startet. Jubileet ble
markert med stor feiring over mange dager, presentasjoner av gården, opptog og stor jubileumsfest i Kampen Bydelshus. Og det var nettopp i Kampen Bydelshus høsten
1991 på en idekonferanse om Kampen som en levende
bydel, at første spiren ble sådd. Tre Kampen-jenter presenterte sin drøm. De syntes det var for lite dyr og planter i nærheten, de ville ha bondegård. Ideen tente mange,
også voksne. Bak Kampen skole lå den tidligere skolehagen ubrukt. Det storstilte prosjektet Miljøbyen Gamle
Oslo var under oppseiling, det skulle investeres både
kommunale og statlige penger til miljøforbedringstiltak
i bydelen.
Og pengene ble bevilget, først til bygging, så til drift.
Selvsagt så vidt det strakk til, men med kombinasjonen
av fagfolk og arbeidsledige på tiltak, samt masse frivillig
innsats ble KØBB bygget fra høsten 1993 fram til sommeren etter. Og deretter startet driften med gårdens
første ansatte bonde, Nina Seljord, og mange frivillige
voksne og barn.
Og det kom sauer, griser, hest og kaniner, eggproduserende høns og en dyrkningsparsell, kanskje til minne
om den tidligere skolehagedriften. Barnehagene ble faste
bruker av gården, Kampen skole likeså, og svært mange
både barn og voksne tilbringer store deler av sin fritid på
gården. I dag er det Heidi Tønnesen som er sjefen, med
ansvar for KØBB med alle sine dyr, ansatte og frivillige.
Alle kjenner KØBB. Gården som har hatt tusenvis av
trofaste og entusiastiske brukere gjennom årene. Da den
for noen år siden var truet med å bli stengt, var det stor
aksjon på Facebook, og opptog i gatene mot nedlegging.
Det har også vært naboklager på hanefars kykeliky for
tidlig om morgenen. Men i dag synes alle lykkelige og
entusiastiske for videre drift til stor glede for dagens og
morgendagens oppvoksende slekt.
Tekst: Robert Lorange Foto: Grethe Sivertsen
Kampenposten Sommer 2014
23
I nabolaget
Heksene
våkner
på Kampen!
Det er nok flere kampianere som vil se seg over skuldra
etter å ha sett barne- og ungdomsteaterets forestillinger
denne våren. Det bor faktisk hekser rundt i nabolaget
vårt, og de er på jakt etter barn!
V
årens forestillinger fra Kampen
barne- og ungdomsteater er
ikke for de lettskremte. I de eldste barnas forestilling våkner heksene
på Kampen etter 200 års Tornerosesøvn, klare for å erobre verden med sin
onde heksegrunnlov. Den eneste ingrediensen de mangler, er livsglede. Og
hvordan får man tak i det? Ved å spise
barn, så klart! Tanken var opprinnelig
å sette opp Roald Dahls «Heksene». Da
det ble vanskelig på grunn av opphavs-
24
Kampenposten Sommer 2014
rett, skrev barne- og ungdomsteateret
like godt sin egen hekseforestilling,
med tydelige referanser til grunnlovsjubileet. Forestillingen «Et annet sted
– 1814» ble framført i mai på Rampelysfestivalen, Norges største barne- og
ungdomsteaterfestival.
De yngste barna spiller en moderne
versjon av Hans og Grete, med et kritisk blikk til foreldregenerasjonens
hektiske liv på og utenfor sosiale medier. Sentralt i forestillingen står hek-
senes godterifabrikk, hvor barna er
farlig nære å ende opp som heksegodt.
Hvor var så foreldrene da barna var på
vei opp i gryta? De var så opptatt med
shopping og mobiltelefonene sine at
de helt hadde glemt at de hadde barn!
Mange av Kampenpostens lesere hadde forhåpentligvis gleden av å se de
yngste barna i aksjon under Kampendagene, da stykket «En annen gang»
ble satt opp på bydelshuset.
De unge skuespillerne har selv bidratt til å skrive historiene og forme
karakterene. I følge instruktør Gard
Pedersen kom det mange innspill fra
barna på hvordan foreldrene i stykket skulle være. Så vi må jo spørre: er
vi foreldre så opptatt med telefoner,
shopping og jobb at vi glemmer barna?
Nei da, minstegruppa kan berolige oss
med at ikke alle mammaer og pappaer
er så ille, men noen er det.
- Noen er bare møter, møter, møter.
Og mammaen min snakker i telefon
med tanten min hele tiden!
Engasjementet blant teaterspirene
er stort, og de forteller gjerne om
stykket de skal sette opp og hvordan
det har blitt til.
Å lage forestilling med barn er til
tider kaotisk, kan Gard bekrefte.
Sammen med Kristine Rui Slettebakken har han ansvaret for å sette
sammen barnas innspill til to ferdige
teaterstykker. Både Gard og Kristine
er erfarne skuespillere og pedagoger,
og deler ansvaret for regi og opplæring.
- Årets forestillinger er veldig basert
på at de gir av seg selv og er med og
lager forestillingen. Det er skummelt,
men gøy. Så får det bli som det blir,
men nå ser det ut som om det skal bli
veldig bra.
Gard er opptatt av at barneteater
er en viktig arena for mestring og et
alternativ til konkurransebaserte barneaktiviteter.
- I barneteater er det ikke så viktig
å være best. Hvis man skal sammenligne med sport, så slipper man det
presset man har der. Alle kvalitetene
som hvert eneste barn har, kan være
en viktig ressurs for gruppa.
Teateret er også et fristed hvor barna får lov til å leke og utfordre seg selv.
- Barna lærer å tørre å stå foran andre, foreldre eller venner, og få lov til
å være en annen. Det er det ikke alltid
man får lov til i den vanlige verden,
utdyper Gard.
At de unge skuespilleren trives med
å opptre, er det ingen tvil om. Litt sceneskrekk er det flere som har, men det
hører med og går fort over. I verste
fall kan man bare ta på seg en maske,
for da er det ingen som kjenner deg
igjen, er tipset fra minstegruppa. Det
er plass til flere barn, og Gard oppfordrer barn som er interesserte, til å bli
med på en øving og prøve hvordan det
er. For selv om teater er lek og moro,
er det også mye øving og repetisjon.
Barne- og ungdomsteateret øver tirsdager på Kampen skole.
Tekst: Henriette Lunde
Foto: Helene Samuelsen og Børge Øgård
Kampenposten Sommer 2014
25
I nabolaget
Kampen før og nå
Hølandsgata går igjen i dette nummeret. Øyeblikket av Robert
Lorange, side 13, forteller om Kampenpostens første nummer,
nr 1-1979. I den samme avisa skrev Kampen Vel om Hølandsgata 22–30, som i tillegg til den nederste delen av gata var truet:
Blokker langs Hølandsgata? Husrekka fra Hølandsgata. 22
t.o.m. nr. 30 representerer nettopp det særpregete ved Kampen.
En sammenblanding av stort og smått, av hus fra 1860-tallet
og 1930-tallet. Byantikvaren
karakteriserer den nåværende
bebyggelsen som interessant.
Hølandsgata 2014:
Husrekka KP fra 1979 skrev
om, er nå borte. Tre rekkehusleiligheter med tilpassede
høyder som er underordnet
dimensjonene i kvartalet for
øvrig er oppført. To av boligene er nokså tradisjonelle
familieboliger med saltak, den
siste moderne med store glassflater og et betydelig boligareal (over 400m2). Byggherre
for prosjektene er familien
Tokvam, arkitekt Enerhaugen
Arkitektkontor AS.
26
Kampenposten Sommer 2014
Kampenposten Sommer 2014
Kunst på Kampen
– hvor?
1. Tips: Sentralt plassert og synlig for alle, men husker du hvor?.
2. Tips: Vokter eller velkomst. Den varsler kampianere om at grensen er nådd.
3. Tips: Høyt plassert, var svært så omdiskutert. Kjenner du hans navn?
4. Tips: Flotte saker, men pass på! Kutt og knas er alltid en fare. Hos hvem?
5. Tips: Et nydelig skue - nesten som et kaleidioskop, så var det å vite hvor?
Av Børge Øgård
2.
3.
4.
1.
5.
Er du besøkende eller lommekjent? Gi deg selv et poeng for hvert sted du vet hvor er, og bedøm deg selv etter følgende skala:
0 riktige – Bare på besøk?, 1 riktige – Nyinnflytter, 2 riktige – Husvarm, 3 riktige – Kjentmann, 4 riktige – Godt kjent på Kampen,
5 riktige – Lommekjent Kampenguide. (Svarene finner du på side 2.)