Transcript Mosjøen mulighetsstudie.indd

Mulighetsstudie Mosjøen
Parkeringsmuligheter i sentrum og
Nytt bygg tilknyttet torvet og Strandgata
Mars 2011
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
URBAN ANALYSE
MOSJØEN SENTRUM HAR ET STORT POTENSIAL FOR VIDEREUTVIKLING.
Det er særlig to forhold det kan bygges videre på, og utvikles:
- Urban bystruktur. Byens kvartalstruktur og rette gateløp gir et godt grunnlag for en forutsigbar
velprøvd urban kvalitet. Ved å følge denne strukturen har man gode spilleregler for fortetting og videreutvikling. Ved å tette igjen hull i bebyggelsen og ha utadvendte aktiviteter, kan man på sikt skape et kontinuerlig attraktivt teppe i sentrum. Dette gjør at ikke bare enkelte deler av sentrum blir levende og andre
døde, men at hele området kan være dynamisk og attraktivt.
- Sjøgataområdet Byen har en sterk lokal identitet med sin historiske bebyggelse, som må integreres
og promoteres! Mosjøen har noe helt unikt, som ingen andre byer kan vise til, og dette kan kobles sammen med resten av sentrum på en positiv måte
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
SJØSIDEN
SHOPPING
SKOLE
MUSEUM
HISTORISKE MOSJØEN
KONTAKT MED ELVA
HOTELL
RUTEBIL
SENTRUM KAN KNYTTES SAMMEN
Innenfor sentrumsområdet finnes det idag et mangfold av ulike aktiviteter. Enkelte funksjoner utmerker
seg som spesiellt viktige. Ved å knytte disse sammen oppstår det akser i byen. Et utgangspunkt for ny
utvikling er å bygge opp attraktive soner langs disse aksene.
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
SJØSIDEN
SHOPPING
SKOLE
MUSEUM
HISTORISKE MOSJØEN
KONTAKT MED ELVA
HOTELL
RUTEBIL
KRYSSET I SENTRUM
Forfølger man aksene, ser man at disse sammanfaller med den allerede etablerte gågata og torvet
Dette krysset i Mosjøen, som er det mest sentrale, kan være en generator for sentrumsutviklingen.
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
URBANT VAKUM
Analyserer man krysset mellom gågata og torvet,
ser man at det er et ukart byrom. Her ligger det et
u-utnyttet potensial. I hjørnet av Petter Dass gt og
Strandgata er den historiske bebyggelsen revet, og
byggene som engang var inne i midten av kvartalet
danner nå den nye veggen til byrommet.
Aktiviteten idag på denne delen av plassen er torv
uten fasader rundt som skaper liv og bilparkering,
som heller ikke bidrar til å øke attraktiviteten
Historisk kart
Møsjøen sentrum 1922
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
?
STORT POTENSIALE
Ved å bebygge området, der den tidligere bebyggelsen er revet, re-etablerer man den historiske kvartalsstrukturen. Dette er en byreparasjon, som kan heve kvaliteten til både Strandgata og torvet. Nye attraktive funksjoner kan gi liv på gateplan. Ved å bebygge dette området med et nytt volum begrenser man
også størrelsen til torvet til en god og menneskelig skala. Dette gjør at torvet igjen kan fremstå som den
viktige møteplassen og byrommet i Mosjøen.
Spørsmålet er hvilket program vil egne seg best på en slik sentral tomt, og hva vil gi mest tilbake til byen?
Hvor stor er den, og kan parkeringsplassen flyttes under bakken? Det eneste som er helt sikkert, er at vi
her snakker om Mosjøens indrefilet.
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
PARKERING
Alternativ 1
Alle parkeringsforslagene er skisser til mulige løsninger, og kan kombineres på forskjellige måter. Det er ikke gjort analyser av grunnforholdene, noe som bør gjøres for å annslå kostnader. Dette vil også kunne
belyse om det vil være lønnsomt å bygge begrenset i flere etasjer, eller
over en større flate i en etasje.
P104
2620m
2
Arkitektgruppens anbefaling er også å begrense nedkjøringen til parkeringskjelleren til ett sted. Dette vil skape et tydeligere kjøremønster i
byen, der man kan kontrollere trafikken.
P-Kjeller under byggeområde
Ved å bygge en begrenset P-kjeller under byggeområde,
kan man ha få til en løsning med ca. 100 P-Plasser pr plan
Denne løsningen kan ha en rasjonell byggegrop, og
forbinde begge sider av Strandgata syd for Petter Dass gt.
+ Evt gangforbindelse under bakken til Domusbygget.
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
2
3280m
P136
Alternativ 2
P-Kjeller under utvidet byggeområde
Ved å bygge en utvidet P-kjeller under byggeområde,
kan man ha få til en løsning med ca. 130 P-Plasser pr plan
Denne løsningen kan ha en rasjonell byggegrop, og
forbinde begge sider av Strandgata syd for Petter Dass gt.
+ Domusbygget og Strandgata nord for torvet.
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
P205
2
5840m
Alternativ 3
P-Kjeller under utvidet byggeområde og Domus
Ved å bygge en begrenset P-kjeller under byggeområde,
kan man ha få til en løsning med ca. 200 P-Plasser pr plan
Denne løsningen kan ha en mere komplisert byggegrop,
men kan til gjengjeld forbinde hele torvet både med nedkjøringer
og adkomster. Denne løsningen er også avhengig av en total
rehabilitering/nybygging av Domusbygget.
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
HVASLAGS VOLUM VIL PASSE PÅ TOMTA OG
HVILKE URBANE KONSEKVENSER HAR DET?
I arbeidet med mulighetsstudiet har vi undersøkt med en rekke alternative volumer for byggeområdet uten å
diskutere formen på bygget. Det som er ar avgjørende for plasseringen er ikke bare bygget i seg selv, men
også hva slags uterom det skaper rundt seg. Bidrar det til å styrke gågata, torvet og urbanisere sentrum på
en positiv måte? Vi har trukket frem 4 tydelige hovedgrep for bygningsvolum; 1)Parkflaten med paviljonger,
2)Den kvadratiske plassen, 3) Almenningen og 4) 2-delt byrom.
Torget ca 1970 - Da bilen var sjefen
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
1) Parkflaten med paviljonger
ca 2500m2
Ved å bryte volumet opp i mindre biter oppstår potensialet av å lage en sammenhengende stor offentlig flate.
Her kan man etablere mange forskjellige ganglinjer, som gir uformelle byrom for ulik bruk.
Et negativt trekk ved dette forslaget er at det ikke gir noe klart hierarki til byrommene, og dermed kan gi
mange utilsiktede baksider.
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
2) Den kvadratiske plassen
ca 2100m2
Ved å følge kvartalstrukturen, men stoppe bygget før Petter Dass gt oppstår et kvatratisk torg. Dette kan gi et
flott byrom. I dette tilfelle kan dagens parkeringsplass bevares som et positiv tilskudd.
Et negativt trekk ved dette forslaget er at det ikke har noe kontakt med elva, og forbindelsen til Sjøgata ikke
er spesiellt god.
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
Eksempel på kvadratisk plassrom - Christiania torv i Oslo
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
3) Allmenningen
ca 2500m2
Ved å følge kvartalstrukturen helt til Petter Dassgate, og forlenge torget ned til sjøen, oppnår man et langstrakt torg, eller allmenning. Dette kan gi et flott offentlig byrom. I dette tilfelle fjernes dagens parkeringsplass.
Dette forslaget re-etablerer den historiske kartalstrukturen i Mosjøen, og gir et tydelig hierarki til de offentlige
byrommene i sentrum. Dette er et anbefalt forslag fra arkitektgruppen.
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
Eksempel på langstrakt plassrom - Torgalmenningen i Bergen
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
4) 2-delt byrom
ca 2300m2
Ved å forlenge bygget og koble det sammen med Domusbygget, kan man få en stor næringsvennlig bygningsmasse. Man deler da de offentlige rommene i to; gågate og plass, med en forbindelse mellom seg. Dette
gir ikke et sammenhengende byrom, men en sekvens med ulike kvaliteter.
Et negativt trekk ved dette forslaget er at man mister forbindelsen mellom Sjøgata og “resten”, og at bygget
kommer ut av Mosjøens menneskelige skala.
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
Knytte byens historiske lag sammen
Ved å fjerne de eksisterende
parkerings- plassene på
torget, kan man forbinde
Mosjøens historiske lag.
Et forlenget torg kan både
fortelle byens fjerne og nære
historie.
HISTORISK BY
ETTERKRIGSBY
VILLA BEBYGGELSE
ELV
STRAND
DET NYE TORGET:
Det nye torget er forbundet med et steindekke som ligger i
striper på langs. Stripene forholder seg til bygningene rundt
torget og markerer scenen. Det kan benyttes lokal steinsorter
og tegl. Plassgulvet binder sammen de ulike delene av
plassen og får det til å fremstå som et samlet sjenerøst sted.
Byens torg.
Parkering
Parkering
Blomster
Scene
Uteservering
Sykkelparkering
Sykkelutleie
Butikker
Uteservering
Uteservering
Butikker
Lekeplass
Benker
Fontene
Blomster
Bregne bed
Lekeplass
Benker
Uteservering
Bussterminal
Butikker
Galleri
Fiskebrygge
Båtutleie
Parkering
EN PLASS
I SOLEN
6
Utdrag fra vinnerforslaget fra “3 i nord”-konkurransen. Et avlangt plassrom kan binde byen sammen
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
Eksempel på bearbeidet plassgulv - Plaza del torico, Spania
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
HVASLAGS PROGRAM VIL PASSE PÅ TOMTA?
I arbeidet med mulighetsstudiet har vi undersøkt en rekke alternative programmer og bruksmuligheter.
Hvilket bruk kan bidra til en positiv utvikling i gågata, og hva kan bringe liv til torvet?
Vi mener at tomta ikke tåler mer enn 2-3 etasjer, for det er viktig at man tilpasser seg den historiske
bebyggelsen mot vest. Arealene som er angitt, må ansees som foreløpige, et nærmere studie må til for å gi
noen mer presise rammer, men tallene kan gi et foreløpig nyttig bilde.
Dette er et stort arbeid som begynnes nå med programeringen, og det er viktig at man finner riktig bruk til
et slikt bygg. Vi har til nå sett på muligheten av å ha; Næring, kontorer, boliger, aktivitetshus for ungdom,
undervisningssenter med.feks voksenopplæring, og diverse kulturtilbud. Ved å ha bibliotek og en liten kinosal plassert her, vil man ha en offentlig funksjon i byen som vil kunne skape liv og brukes av hele befolkningen. Unge og gamle. Vi mener at programeringen er en diskusjon der mange må delta i for å finne det
riktige svaret; politikere, eiendomsutviklere, grunneiere, Mosjøens befolkning. Vi har derfor ikke noe endelig
konklusjon, eller konkret anbefaling så langt........ Men å styrke kulturbyen Mosjøen, og lage et signalbygg
på indrefileten i byen, det blir vi gjerne med på!
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
1) Bibliotek og kino - Kontor
Kontor
Bibliotek og kino
Parkering
Utsikt til historisk miljø
SNITT
Areal totalt ca 2400m2
Inngang
1000m2 - 2.etg-Kontor
Inngang 1400m2 - 1.etg- Kultur
aktiviteter
Inngang
PLAN 1. ETG
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
2) Aktivitetshus - Skole
Skole
Aktivitetshus
Parkering
SNITT
Passasje
Areal totalt ca 3050m2
1000m2-3.etg. - Undervisning
1000m2-3.etg. - Undervisning
1050m2-1.etg. - Aktivitetshus/
Butikk
PLAN 1. ETG
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
3) Butikk/Næring - Bolig
Bolig
Butikk
Parkering
SNITT
Areal totalt ca 2500 m2
400m2 - 3.etg - Bolig
600m2 - 2.etg - Bolig
1500m2 -1.etg - Butikk/Næring
Kontinuerlig fasade
PLAN 1. ETG
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
4) Kulturhus
SNITT
Kulturhus
Parkering
Areal totalt ca3000m2
g
Smu
400m2 - 3.etg.Kontorer
1400m2 - 2.etg.Øvingsrom,
møterom
1200m2 -1.etg.Kafe, Kino,
Bibliotek
Nisjer mot gågate
PLAN 1. ETG
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
Viktig bygg - viktig funksjon
Ved å programere bygget riktig kan det gi liv til torvet, og skape et spennede samlingspunkt i byen.
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
Almenningen - Mosjøens røde løper
Ved å bygge et bygg helt inntil torvet, kan man etablere et flott plassrom som binder hele sentrum sammen.
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011
Broen mellom det nye og det gamle Mosjøen
Bygget har potensial til å bli et signalbygg og bør ha en viktig funksjon.
Mulighetsstudie Mosjøen - mars 2011