Transcript Innformasjonsnotat 29.01.2012 til Kommunestyret

Til kommunestyrerepresentantene i Skedsmo
Flerbrukshall fremfor gymsal på den nye skolen på Bråtejordet
1. Bedre alternativ for idretten, både kvalitativt og kvantitativt
2. Bedre for elever og lærere
3. Mer effektiv utnyttelse av kommunens ressurser
4. Sterk støtte i befolkningen og blant mange organisasjoner
På påfølgende sider finnes i tillegg:
a) Mer detaljert informasjon om punktene over
b) Flere argumenter for hall
c) Imøtegåelse av motargumenter
d) Om Hallaksjonen for Bråtejordet
e) Vedlegg:
1. Brev fra Skedsmo Idrettsråd sendt 26.1.2012 til gruppeledere for de
politiske partiene i kommunestyret i Skedsmo.
2. ”Et gyfs fra 1960-tallet”, kommentar Per Kristian Torvik i RB 10.1.2012
Ikke nøl med å ta kontakt hvis det er noe vi kan bidra med.
Med hilsen
Odd Teigen
Leder Hallaksjon for Bråtejordet
Mobil: 92 82 98 12
E-post: [email protected]
Flerbrukshall på nye Bråte skole. Notat 29.01.2012. Side 1
A. Mer detaljert informasjon om punktene på forsiden
A1 Bedre alternativ for idretten, både kvalitativt og kvantitativt
En flerbrukshall kan benyttes av de fleste innendørs ballidretter. En gymsal er for liten for nesten alle
innendørs ballidretter. Skjettenhallen som er omtrent like stor brukes av tre idrettslag med til
sammen 470 medlemmer, hvorav nesten alle er barn eller ungdom.
A2 Bedre for elever og lærere
Skolen får en et romslig alternativ i stedet for en minimumsløsning. Flerbrukshall tilbyr bedre
fasiliteter og flere muligheter i gymtimene. Lærerne får et bedre arbeidsmiljø med flere kvm pr elev.
A3 Mer effektiv utnyttelse av kommunens ressurser
En flerbrukshall utløser inntil 7 mill kr i tippemidler, mens en gymsal ikke kvalifiserer til tippemidler.
Pris pr kvm reduseres med inntil 50 % inklusive tippemidler. Idretten benytter en gymsal om lag 90
kvelder i året, men en flerbrukshall er tilgjengelig tilnærmet 365 dager i året. Den relativt beskjedne
merinvesteringen bidrar dermed til å utløse meget stor aktivitet på grunnplanet i norsk idrett.
A4 Sterk støtte i befolkningen og blant organisasjoner
Skedsmo Idrettsråd satte fokus på kommunestyrets vedtak om gymsal i Romerikes Blad 2. januar
2012. Dette utløste mange reaksjoner, og som en følge av dette ble Hallaksjonen for Bråtejordet
stiftet 10. januar (se mer om aksjonen senere i dokumentet). Hallaksjonen lagde en Facebookgruppe
13. januar, og hadde 500 medlemmer etter kun èn uke. Pr 29.1.2012 har gruppen over 1100
medlemmer.
B. Flere argumenter for hall
B1 Det er et stort udekket behov for flerbrukshaller i Skedsmo
Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet ble behandlet i kommunestyret desember 2011.
Den slår fast at det er stor underdekning på flerbrukshaller ift til dagens aktivitet. I punkt 9.3.1 står
det blant annet at «Kommunens flerbrukshaller (inkl. de nye hallene på Skedsmokorset og i
Lillestrøm) vil fortsatt dekke bare ca. 60 % av dagens aktivitet/etterspørsel av halltid.» I tillegg
kommer det økende behovet med økt befolkning.
B2 En hall bidrar til å trekke ungdommen vekk fra gata og inn i idretten
Midt i januar 2012 mistet Skjetten en ung gutt på 23 år grunnet overdose. Vi har ikke flere å miste! I
punkt 9.3.1 i Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet står det også at «Landsdekkende
brukerundersøkelser viser at det primært er barn og unge som er brukere av flerbrukshaller.» Det er
altså en direkte sammenheng mellom underdekning av flerbrukshaller og hva barn og unge gjør på
fritiden.
B3 Forbedrer helsen blant barn og unge
Vårt samfunn har blitt mer og mer stillesittende, og dette påvirker folkehelsen i negativ retning. Det
er spesielt viktig at barn og unge får gode vaner ift fysisk aktivitet. Som nevnt er det en direkte
sammenheng mellom underdekning av flerbrukshaller og aktivitet hos barn og unge. Den kan
Flerbrukshall på nye Bråte skole. Notat 29.01.2012. Side 2
dermed forventes at en flerbrukshall på Bråte vil bidra til bedre helse hos barn og ungdom enn det
en gymsal vil gjøre.
C. Imøtegåelse av motargumenter
C1 Netto merkostnader 18-32 mill kr
Netto merkostnader til bygging, etter fradrag for 7 mill i tippemidler, er av Rådmannen i sitt notat til
Formannskapet 18.1.2012 oppgitt å være 18-32 mill kr. Brutto merkostnader blir da 25-39 mill kr. En
gymsal er på 400 km2 (20x20), mens en flerbrukshall er på 1012 km2 (23x44), noe som gir en økning
på 612 kvm. Ut fra dette kan vi se at Rådmannens regnestykke gir en byggekostnad på kr 40.00063.000 pr kvm. Denne kvm prisen synes å være alt for høy. Vi kan sammenligne med den nye hallen i
Tæruddalen som kostet 43 mill kr for 3000 kvm. Det gir nærmere 15.000 kr pr kvm. Med en foreslått
15% prisøkning blir det om lag kr 17.000 kr pr kvm. Økt byggeareal med 612 kvm for kr 17.000 pr
kvm skulle dermed gi en merkostnad på 10,4 mill før fradrag for tippemidler. Hvis fradrag for
tippemidler fortsatt er 7 mill kr blir nett merkostnader lavere enn 4 mill kr.
Kan det være at merkostnader til tomt kan forklare avviket beskrevet over? I formannskapets møte
18.1.2012 ble sak PS 12/5 (11/7290) vedr offentlig ekspropriasjon av Bråtejordet behandlet. I
vedlegg til sakspapirene ser vi at kommunen har tilbud 3.324.247 kr for den 19.271 kvm store
skoletomta. Det skulle bli kr 172 pr kvm. Et eventuelt merkjøp av 612 kvm tomt gir en samlet
merkostnad på totalt 105.000 kr. Merkostnader til tomt kan dermed ikke forklare avviket beskrevet i
avsnittet over.
C2 Det blir hevdet at det er for dyrt å bygge en hall isteden for gymsal
Skedsmo har en sunn kommuneøkonomi. Netto lånegjeld i kroner per innbygger var i 2010 kr 28.925
i Skedsmo mot kr 37.486 i sammenlignbare kommuner (gruppe 13) og kr 41.434 i landsgjennomsnitt
(kilde ssb.no/KOSTRA). Hvis merkostnaden blir 22 mill kr vil lånegjelda øke med kr 440 pr innbygger.
Hvis merkostnaden skulle bli 10 mill kr vil lånegjelda øke med kr 200 pr innbygger. Man må også
legge vekt på at det er kostnader ved å ikke bygge flerbrukshall. Disse kostnadene kommer gjennom
dårligere folkehelse og mer destruktive fritidssysler blant barn og unge. Disse kostnadene er
vanskelig å kvantifisere, men er likevel både store og høyst reelle.
C3 Forsinkelse av prosjektet
Vi mener at dette ikke er vesentlig endring av prosjektet
Utvidelsen utgjør trolig mindre enn 4,5 % av totalprosjektet eksklusive tippemidler. Utvidelsen utgjør
trolig mindre enn 3 % av totalprosjektet inklusive tippemidler. Implementeringen kan trolig gjøres
innenfor valgte arkitektforslag fordi dette har satt av plass til 3000 kvm ekstra lokaler der hvor det er
naturlig å legge hallen.
Vil ikke utsette byggeprosjektet
Vi mener at dette ikke kommer til å utsette byggeprosjektet. Kommunen må trolig ekspropriere
jorden til skolen og følgende av det er trolig mer sannsynlig årsak til at de ikke kan ha skolen klar
som planlagt.
Flerbrukshall på nye Bråte skole. Notat 29.01.2012. Side 3
D. Om Hallaksjonen for Bråtejordet
Hallaksjonen for Bråtejordet har som formål at politikerne skal velge flerbrukshall fremfor gymsal på
den nye skolen på Bråtejordet i Skedsmo kommune.
Hallaksjonen for Bråtejordet ble stiftet 11.1.2012 av:
• Skjetten Basket
• Skedsmo Idrettsråd
• Skjetten Volleyball
• Skjetten Håndball
Senere har følgende også blitt med i Hallaksjonen:
• Strømmen Vel ved styremedlem Hans Petter Gustavson
• Karl Rikard Hallèn, leder av skoleutvalget på Sagdalen skole
• Strømmen IF Fotball ved Per Nygren
• Fellesorganet for Skjettenbyen ved Kjetil Lorentzen
• Skjetten Allianseidrettslag ved Bjørn Robert Dal
Noen andre som har utrykt sin klare støtte:
• Ragnhild Mila, leder for FAU ved Stalsberg skole
• Lørenskog Idrettsråd ved leder Dag Hogstad
• Rune Johannesen, leder av hovedstyret i Fet IL
• Skedsmo Høyre ved Kjartan Berland
• Skedsmo SV ved Kåre Mæland
• Geir Pettersen, rektor Skjetten skole
Flerbrukshall på nye Bråte skole. Notat 29.01.2012. Side 4
Vedlegg 1
Brev fra Skedsmo Idrettsråd sendt 26.1.2012 til gruppeledere for de politiske
partiene i kommunestyret i Skedsmo.
En viktig beslutning!
Gymsaler eller fleridrettshall på Bråtejordet?
Onsdag 1. februar skal dere i Kommunestyret ta en beslutning om byggeplanene for ny skole på
Bråte skal omfatte to gymsaler á 20X20 meter, eller en Fleridrettshall á (ca) 23X44 meter. For
Idretten i Skedsmo er det viktig at beslutningen blir Fleridrettshall av to grunner:
For det første er det et stort behov for fullverdige Flerbrukshaller/Fleridrettshaller i kommunen, og i
særdeleshet i dette pressområdet mellom Strømmen og Skjetten. Skjettenmiljøet har behov for mange flere
innendørs treningstimer for håndball, basket og volleyball, i Strømmen er det spesielt den populære
innebandyen som presser på. Ved utbyggingen av Bråte blir området en ny ”bydel”, med sitt behov for
tilbud til barn og unge innenfor idrettsmiljøet. Dette vil bli en Fleridrettshall for fremtiden, tilpasset
fremtidig vekst.
For det andre vil dette være en viktig prinsippavgjørelse med hensyn til bygging av funksjonelle og
brukervennlige idrettsanlegg tilknyttet skolene. Debatten om gymsal vs flerbrukshall ved skolene har gått i
flere år, og det var med glede vi oppfattet at stort sett alle partiene i kommunen hadde dette viktige
prinsippet uttrykkelig beskrevet i sine valgprogram: Vi vil bygge Flerbrukshaller i tilknytning til nye skoler.
Debatten vil sikkert gå mye på om en slik endring av byggeplanene vil være å betrakte som en ”vesentlig
endring” og således måtte gi ny anbudsrunde (med arkitektene) og forsinkelser i endelig byggeprogram. La
oss bidra til vurderingen ved å sitere fra Forskrifter om Offentlige Anskaffelser (FOA):
§ 20-11. Gjennomføring av konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring
(4) Det er adgang til å forhandle om endringer eller suppleringer av alle sider ved tilbudene, så som
forretningsmessige vilkår, pris og tekniske spesifikasjoner. Dersom forhandlinger fører til endring av en
leverandørs tilbud skal endringene dokumenteres skriftlig.
I en byggesak Klagenemnda for Offentlige Anskaffelser (KOFA) behandlet, sak 2011/120, anfører KOFA
følgende:
”Om et avvik ansees som vesentlig beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Ved vurderingen må
det blant annet ”ses hen til hvor viktig forholdet det avvikes fra er, og i hvilken grad et avvik vil kunne
forrykke konkurransen”, jfr klagenemdas saker2008/58 premiss (46) og2009/12 premiss (39). I sakene
uttales det videre at ”der oppdragsgiver uttrykkelig har benevnt et forhold som et minstekrav, vil vilkårene i
alle fall som et klart utgangspunkt være oppfylt” ”
Vi kan ikke se at å forhandle inn en flerbrukshall fremfor to gymsaler representerer en ”vesentlig endring” i
dette prosjektet.
For det første er selve skolebygget den vesentlige bygningskroppen i prosjektet, gymsalene er plassert
perifert i skolebygget og krever således ingen endringer i utformingen av primærbygget. To gymsaler er
400m2, en flerbrukshall er 1012m2. Isolert sett er dette en vesentlig endring, men sett i relasjon til hele
skolebygget er dette en mindre endring.
For det andre er kostnadene ved å endre til flerbrukshall (22 mill) inkludert tomtekostnader(?) minimale i
forhold til totalprosjektet (360 mill). Og endringen vil ikke representere en forrykning av konkurransen. Her
er det kun tale om å utvide et areal i et bygg allerede tegnet inn.
Flerbrukshall på nye Bråte skole. Notat 29.01.2012. Side 5
Og sist vil vi anføre at en flerbrukshall vil utløse minimum 7 mill i spillemidler mot en gymsal 0.
Tomtekostnadene vil være de samme om det er gymsal eller flerbrukshall fordi kommunen må ekspropriere
hele området som nå er foreslått regulert til ”Skole, barnehage og idrettsformål”. Regner vi
byggekostnadene til 15 000/m2, vil gymsalene koste 6 mill, flerbrukshallen ca 15,2mill og, som fradrag,
generere 7 mill i spillemidler. En flerbrukshall nå er best økonomi i det lange løp, siden det i
Kommunedelplan Idrett og Fysisk Aktivitet 2012-2015 er ført opp Flerbrukshall på Bråte som et fremtidig
anlegg.
Det var også interessant å høre i debatten i Formannskapet at en forsinkelse i skolebygget ikke vil være noe
stort problem, og at Ordføreren i flere avisintervjuer har uttalt at Skedsmo har en sunn kommuneøkonomi.
Konklusjon
Flerbrukshall tilknyttet skolen på Bråtejordet er en viktig sak for Skedsmoidretten, ut fra det skrikende
behovet det er for flere idrettshaller, ut fra valgløftene de politiske partiene ga før valget, og ut fra den
viktige presedens et slikt vedtak vil representere ved fremtidige skolebygg.
Å gå for flerbrukshall nå vil være å bygge for fremtiden.
Vi ønsker dere en god debatt!
Vennlig hilsen,
Skedsmo Idrettsråd
Flerbrukshall på nye Bråte skole. Notat 29.01.2012. Side 6
Vedlegg 2
Et gyfs fra 1960-tallet, kommentar Per Kristian Torvik i RB 10.1.2012
Kilde: http://www.rb.no/lokal_sport/article5878115.ece
Et gyfs fra 1960-tallet
LILLESTRØM: Gymsalenes tid er forbi, sa anleggskonsulent Oddleif Dahlen i Akershus Idrettskrets i et intervju
med RB-sporten for noen måneder siden.
KOMMENTAR: Per Kristian Torvik
Så feil kan en ekspert på idrettsanlegg ta. I Skedsmo vil ordfører Ole Jacob Flæten (AP) og hans
flertallskonstellasjon ikke bare bygge en, men to gymsaler i forbindelse med ny skole på Bråtejordet.
For den uinnvidde skal det opplyses at gymsaler i denne forbindelse er lik dem som var moderne rundt 1960,
da innendørsidrett var et unntak. I dag er disse å betrakte som små bastardbygg, som ikke er brukelig til noe
som helst, og definitivt ikke etter skoletid, da lagene står i kø for å skaffe seg halltid.
For Skedsmos del er det ikke første gang. Knøttsmå gymsaler er også bygd i tilknytning til skolene på Kjeller og
Asak. Legger en til gymsalen på Strømmen videregående har Skedsmo og Akershus fylke satt norsk rekord i
uvettig bruk av penger.
Ikke framtidsrettet
I Skedsmoidretten spør en seg hvordan det er mulig for lokalpolitikerne å være så lite framtidsrettet som i
denne saken. En skole bygges i et tidsperspektiv på minst 50 år. Prisforskjellen på noen få millioner kroner
mellom to gymsaler og en flerbrukshall er i denne sammenheng så liten at det i praksis ikke betyr noe.
I gymsalene er bruken på kveldstid i forhold tilnærmet null. Det er en kjent sak ved mange skoler at rektorer
helst vil sove med nøklene under puta, og ikke slippe andre til.
– Vi må prioritere sykehjem. Du mener vel ikke vi skal bygge idrettshall istedenfor det, sier politikerne, og
bruker en velkjent hersketeknikk.
Selvfølgelig skal det bygges sykehjem. Ikke noe er viktigere enn det. Ingen er imot det.
Det er når det gjelder kortsiktig løsning om Bråtejordet tåka tar politikerne i Skedsmo. Ute på gata står
brukerne i kø for å innta hallene på kveldstid. Den nyåpnede Tærudhallen med to flater er for lengst
fullbooket. Behovet er ikke i nærheten av å være halvveis oppfylt noe sted.
Skedsmo er et pressområde. Det strømmer til med folk, aller helst barnefamilier. Skoler må bygges.
Men disse ungdommene må også ha noe å gjøre etter kl. 16.00. Hvor mener Skedsmos politikere de skal
være. På Strømmen storsenter?
Høyre-leder Kjartan Berland antyder at et ekstra låneopptak på noen millioner kan være en god løsning for å
bygge en høyst nødvendig hall på Bråtejordet. Låneopptaket i Skedsmo kommune er ikke dramatisk.
Det er et tankekors at en i Lørenskog ikke bare bruker trekvart milliard på et kulturhus. Nå er de i gang med å
bygge turnhall også. De gjør det fordi det er smart for å lage et fritidstilbud for barn og ungdom, og ser
fordelen i et helseperspektiv ved å få jenter til å drive fysisk trening.
Dårlig samarbeid
I Skedsmo er det godt kjent at samarbeid mellom utdanningssektoren og park- og idrett ikke fungerer. For
noen år siden bestemte utdanningsetaten og rådmannen at en skulle sette opp et brakkebygg på minibanen på
Skjetten i forbindelse med utbygging av skolen, og ta fotballtilbudet fra småungene i klubben.
Ingen visste om det. Ikke engang ordfører var informert. Politikerne fikk kaffen i vrangstrupen da de leste RB til
frokost.
Skandalen ble avverget, brakkebygget plassert et annet sted. Å bygge to gymsaler på Bråtejordet er en mye
større skandale.
Ut fra det opposisjonspolitikere sier kan det se ut som den øverste politiske ledelsen, administrasjon og
utdanningssektoren er blitt enige om dette for å spare penger.
Flerbrukshall på nye Bråte skole. Notat 29.01.2012. Side 7
Selv om de sier løpet er kjørt, er det naturligvis ikke for seint å snu. Ferdige arkitekttegninger blir anført som
en viktig grunn. Lambda-bygget i Oslo, som skulle huse Munch-museet, er lagt i grus eter et politisk vedtak i
bystyret.
Dyktige arkitekter vil neppe ha problemer med å tilpasse en flerbrukshall i et moderne skolebygg.
Blir planene om to knøttsmå gymsaler endelig vedtatt, er det manglende politisk vilje som er årsaken.
PS: I åtte år kastet RB-sporten terning for politikernes vilje til å satse på idrett. I fjor ble det droppet fordi
samarbeidet med idrettsrådet hele tida hadde gått i riktig retning.
Nå er terningkastene på vei inn igjen. For ordfører Ole Jacob Flæten falt prøvekastene ikke heldig ut. Uansett
kastteknikk havnet terningen på 1.
FAKTA:Dette er saken
•
•
•
•
Etter at både Kjeller og nye Asak skole ble bygd med gymsaler, er det nå klart at det heller ikke vil bli
flerbrukshall på den nye skolen som skal stå klar på Bråtejordet i 2014. Her blir det imidlertid to
gymsaler i stedet.
Idrettsrådet i kommunen er oppgitt og mener selv med den nye hallen på Skedsmo videregående
skole og den nye Tærudhallen, så vil kommunen bare kunne dekke etterspørselen etter halltid med 60
prosent.
Ordfører Ole Jacob Flæten sier det er leit at de ikke fått til hall, men viser til at en flerbrukshall ville ha
kostet mellom 12 millioner kroner og 32 millioner kroner mer enn disse to gymsalene. Han sier
kommunen ikke har råd til annet enn gymsaler.
Høyres gruppeleder i Skedsmo kommunestyre, Kjartan Berland, er minst like overrasket som lederen
av idrettsrådet og forventer at ordføreren viser politisk handlekraft. Berland mener idrettens behov
ikke er tatt hensyn til.
Flerbrukshall på nye Bråte skole. Notat 29.01.2012. Side 8