Transcript FAQ – Markus Evangeliet

FAQ – Markus Evangeliet
1 Han lærte de med myndighet; 1:22 ......................................................................................... 2
2 Hvorfor skulle den spedalske mannen vise seg for prestene? 1:44 ........................................ 2
3 Tøylapper og Vinsekker? 2:21ff ............................................................................................. 3
4 Menneskesønnen er Herre over Sabbaten; 2:28 ...................................................................... 4
5 Den som har får og den som ikke har mister selv det han har; 4:25 ....................................... 5
6 Hvorfor kunne ikke Jesus gjøre mirakler på hjemstedet sitt? 6:1-6 ........................................ 6
7 Den Syrisk-Føniske Kvinnen, Disiplene, Jesus og hundene; 7:24 ......................................... 7
8 Jesus metta 9000; 6:35-44 & 8:1-10 ....................................................................................... 8
9 Hvorfor vil ikke Jesus gi Fariseerne noe tegn; 8:11 ............................................................... 8
10 Bare mulig ved bønn og faste? 9:29 ..................................................................................... 9
11 Salt og ild? 9:49-50 ............................................................................................................. 10
11.1 Konteksten ................................................................................................................... 10
11.2 … for hvert menneske skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt… ..... 10
11.3 Hvordan kan saltet miste sin kraft ............................................................................... 11
12 Hvorfor kaller du meg god? 10:18 ...................................................................................... 12
13 Vanskelig for rike å komme til himmelen? 10:23 .............................................................. 12
14 Første skal bli de siste; 10:31 .............................................................................................. 13
15 Hvorfor ber Jakob og Johannes om å få sitte ved siden av Jesus? 10:35............................ 14
16 Jesus forbanner fikentreet fordi det ikke har noe frukt i fikensesongen, 11:12 .................. 15
17 Tillatt å betale skatt til Keiseren? 12:13 ............................................................................. 15
18 Bevis på at Jesus fysisk sto opp fra de døde; Kap 16 ......................................................... 16
18.1 Hva oppstandelse fra de døde betydde for Jødene ....................................................... 16
18.2 Bevis for en fysisk oppstandelse fra de døde. .............................................................. 17
18.3 Argument fra de som ikke tror at Jesus sto opp fra de døde ........................................ 18
18.4 Når Jesus viste seg så var det faktisk ikke Jesus – de tok feil! Men… ........................ 19
19 Skal 16:9-20 Inkluderes eller ikke? .................................................................................... 19
1 Han lærte de med myndighet; 1:22
”…for han lærte dem med myndighet og ikke som de skriftlærde” 1:22. (Lignende vers er
funnet i 1:27, 6:2, 7:37, 11:18).
Jesu undervisning er sagt til å være i kontrast til den av de skriftlærde. Tanken her kan være
at når Jesus underviser har han autoriteten i seg selv, han henter ikke autoritet utenfra, fra det
andre har sagt før. De skriftlærde hadde sin undervisning fra det de hadde lært og tradisjoner,
mens Jesus underviste mer som en slags profet. Det vil si at han hadde fått et ord fra Gud,
utenom andres studier.
2 Hvorfor skulle den spedalske mannen vise seg for prestene? 1:44
Mannens situasjon må sees i lys av 3Mosebok. I følge kapittel 13 (se for eksempel vers45-46)
var denne mannen uren, og var derfor utestengt fra det jødiske samfunnet, og derfor også
tempelet. Kvinnen med blødninger var også uren etter Moseloven (kap15:25ff) og derfor
også utestengt. Hvis noen tok på noen som var urene, ville de etter Moseloven også bli urene.
Kvinnen skulle egentlig ikke ha befunnet seg i folkemengden og ikke berørt Jesus. Det er
kanskje ikke så rart at kvinnen blir redd når Jesus spør hvem som tok på han. Jesus rører ved
den spedalske mannen, og kvinnen rører ved han. Det ville gjort Jesus uren. Her ser vi at i
stedet for at Jesus blir uren, så blir mannen og kvinnen ren. 
3Mosebok 13-14 gir diverse regler om hudsykdom, mugg på klær og hus og renselses av
dette. Var en person uren etter disse reglene skulle presten erklære han/henne uren, og en
måtte da forlate leieren og bo for seg selv. For å komme tilbake måtte man bli erklært ren av
presten, og kapittel 14 gir lover for hvilke ofringer som skulle bringes frem for Herren. Når
Jesus ber mannen vise seg for presten er det i tråd med Moseloven.
Hvorfor? Teksten sier at ”det skal være et vitnesbyrd for dem.” Etter Moseloven var det
prestene som erklærte om noen virkelig var ren eller om de fremdeles var urene/spedalske.
Helbredelsen vitner om at Jesus er noe utenom det vanlige, her er noen som har blitt
helbredet. At mannen kommer frem med offeret påbudt av Moses vil vitne om at han har vært
uren (en som ikke før hadde vært spedalsk ville aldri ha kommet med et slikt offer, slik kunne
Side 2
prestene vite at han hadde vært uren selv om de ikke kjente til han personlig i forkant), og når
de undersøker han vil de ikke finne spor av spedalskhet. I følge Moseloven var det slik den
spedalske som var blitt ren kunne komme tilbake til samfunnet på, etter at presten hadde
erklært en ren. Men det er uklart om dette var praksis på Jesu tid.
Når Johannes Døperen sender bud på og spør Jesus om han er den de skal vente på i
Matteus11, svarer Jesus at de skal se på hva som skjer: blinde ser og lamme går, spedalske
renses og døve hører. Helbredelsene var et vitnesbyrd om hvem Jesus var. Jesaja 61:1 leser at
”Herrens Ånd er over meg, for Herren Gud har salvet meg. Han har sendt meg for å
forkynne et gledesbudskap for de arme, for å lege dem som har et knust hjerte, rope ut frihet
for fanger og frigjøring for den som er i lenker.” I Lukas 4:18-21 tolker Jesus dette verset og
sier at det handler om han da han sier ”I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte
på.” (I Lukas leser sitatet: ”og blinde få synet igjen”).Prestene kjente nok til sitatet, og når
mannen kommer og er ren fra spedalskheten kunne dette skape et håp om at kanskje Jesus var
den de ventet på, kanskje han var oppfyllelsen av GT profetiene. Slik blir den spedalske
mannens helbredelse et vitnesbyrd for dem. Helbredelsen peker de i retning Jesus og
oppfordrer de til å søke han.
3 Tøylapper og Vinsekker? 2:21ff
Logikken i disse bildene er at det nye og det gamle ikke passer sammen. Setter man det
sammen ødelegger man det nye. Når man vasker et gammelt plagg med en påsydd lapp av
ukrympet (nytt) tøy vil denne lappen krympe når man vasker plagget og slik ødelegge det
gamle plagget enda mer. På grunn av vinens gjærings prosess, så vil brukte vinsekker ha
strekt seg til maksimum. Har man ny vin i disse, vil gjæringsprosessen utvide sekkene så mye
at de går i stykker. Hva er poenget med disse bildene?
Konteksten er spørsmålet om hvorfor Jesu disipler ikke faster. Jesus svarer at man kan ikke
faste når brudgommen er hos dem, men når han ikke er der, da skal de faste. Den mer
utvidede konteksten (2:1-3:6) er konflikt med de religiøse jødiske lederne.
Fariseerne fastet regelmessig. Jødene var etter Moseloven pliktet til å faste en dag i året, på
den store soningsdagen – 3Mosebok16. De andre høytidene var festdager, eller ”mandatory
Side 3
fun.” Fariseerne på denne tiden fastet litt oftere enn en dag i året – to ganger i uken. Jesus
svarer at de faster ikke nå fordi dette er en gledestid, nå hadde Jesus kommet. Kanskje det
Jesus ønske å si er at mens fariseerne fulgte en religiøse lover, hvor de sørget og fastet, så
bringer Jesus glede. Guds Rike som nå har gjort sitt inntog er et rike fylt av glede ikke
rigiditet, religiøsitet, og sorg. I denne sammenhengen gir han bildene eller lignelsene med
tøylapper og vinsekker.
Det som er felles her er at det er to ting som ikke passer sammen: Fasting og bryllup, ny
tøylapp på gammelt plagg og ny vin i gamle sekker. Poenget er at Jesus sier at det han bringer
ikke passer inn i det gamle systemet. Han bringer noe helt nytt, som er bedre. Men å passe
dette inn i det gamle systemet, den gamle pakten, som fariseerne så ivrig holder seg til, vil
ødelegge det nye Jesus bringer. Jesus sier at for å se det nye som kommer, så må de gi slipp
på det gamle. Det er den utfordringen Jesus gir med disse lignelsene. Det gamle kan ikke
eksistere med det nye, de er ikke kompatible. Ikke fordi det gamle ikke lenger har noe verdi,
men det nye har en slik kraft at det gamle kan ikke romme det. Det nye har en kaliber av
bedre grad enn det gamle de nå er en del av. Hvorfor tviholde på det når noe nytt er i gjære,
er det ikke bare å slenge seg på?
4 Menneskesønnen er Herre over Sabbaten; 2:28
Når disiplene plukket aks brøt de sabbaten i følge fariseerne. Dette startet diskusjonen som
ender med at Jesus sier at han er herre over sabbaten. Hva betyr det at Jesus er herre over
sabbaten? Hvorfor innførte Gud sabbaten? Ved å oppdage Guds hensikt med sabbaten kan
man best oppdage hvordan man skal overholde dette budet. Fariseerne hadde laget en rekke
lover og regler om hva som var lov og ikke lov å gjøre. Dette var deres egne regler, ikke
Moseloven, og de var lagt til for å hjelpe mennesket til ikke å bryte sabbatsbudet. Problemet
med fariseernes lover og regler var at de mistet hjertet av loven, de fulgte bokstaven. Det
første vi må gjøre er å oppdage hva Gud ønsket da han innførte sabbaten.
1Mosebok 2:2-3 sier Gud hvilte på den syvende dagen. Jødene mente ikke at Gud hvilte fordi
han var sliten. De mente at Gud aldri tok pause fra jobben. (I Johannes 5:16-19 er det dette
Jesus henviser til, fordi Gud arbeider på sabbaten, og Gud er hans far, kan også Jesus
”arbeide” på Sabbaten. Ergo Jesus er Gud.) Han lyste derfor ikke sabbaten hellig for sin egen
Side 4
del, men for menneskenes del. Dette blir klart i 2Mosebok 20:8-11 og 5Mosebok 5:12-15 i
konteksten med budet ”Kom hviledagen i hu.” Hensikten med sabbaten var at man skulle
hvile ut etter en lang arbeidsuke, dette inkluderte tjenerne. Sabbaten er best holdt når
menneskets behov for hvile er møtt.
Men hvorfor sier Jesus at han på grunnlag av dette er herre over sabbaten, når han sier
”Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten?” Jesus var fullt Gud og fullt
menneske når han var på jorden. Som Guds representant på jorden – fullt Gud og fullt
menneske – har han autoritet til å si hvordan sabbaten best kan holdes; i tråd med Guds
hensikt og til mennesket beste. Han hadde innsikt inn i begge perspektiv.
Hvordan kan vi best leve etter denne hensikten? Poenget med søndagen er ikke å etterleve en
rekke regler og bud om hva som er lov og ikke – poenget er Guds intensjon: hvile.
5 Den som har får og den som ikke har mister selv det han har; 4:25
Matematisk sett er dette litt vanskelig. Logisk sett kan man ikke miste noe man ikke har.
Konteksten er kapittel 4 med en rekke lignelser om Guds rike. Den nærmeste konteksten er
en oppfordring til å høre etter fordi det skal måles opp etter samme mål som de selv måler
opp med. Lignelsen om såmannen kommuniserer et budskap om å høre etter og være av den
gode jorden, og lignelsen om oljelampen avslutter også med en oppfordring om å høre etter.
I lignelsen om oljelampen er lampen tenkt å peke på Jesus. Jesus, som er verdens lys, har ikke
kommet for å være skjult, men skal komme for dagen. Deretter kaller Jesus de til å høre etter
– det er bare ved å høre at de kan se Jesus for hvem han i sannhet er.
Det målet de måler opp har med hvordan de tar imot det Jesus underviser. Slik de tar imot
(måler opp) åpenbaringen Jesus kommer med, slik blir lønnen i fremtiden. Hvis de hører etter
og tar imot Jesus for den han er (for den første hører så innebærer det at de må legge vekk
egne Messianske forventninger), så måler de opp et bra mål. Det er de som har og som derfor
får: Frelse og evig liv i Jesus. Men de som ikke har – de som ikke tar imot åpenbaringen
Jesus kommer med, de får ingenting. Når de blir fratatt selv det de har, kan det bety at de blir
Side 5
fratatt muligheten til å motta og forstå åpenbaringen og dermed også frelse, fordi de først har
avvist Jesus som frelser – de målte opp et dårlig mål. Hver og en må stå til regnskap for det
de har hørt. Hvis de ikke hører det Jesus sier og tar imot den han er, vil de heller ikke få noe
målt ut til seg.
”Høre” er en repetert ide i 4:1-25. I konteksten kan det virke som om å høre ikke er en passiv
handling, at man har hørt noe sagt, men å høre i denne konteksten er å handle aktivt på det
som er sagt. Det er to handlinger man kan ta etter å ha hørt Jesu undervisning. Man kan forstå
og ta imot Jesus som den lovede Messias, eller man kan avvise han. Lignelsene oppfordrer de
til å høre og forstå at Jesus er den Messias som var lovet, til tross for at han ikke matcher
forventningene. Han inviterer de til å følge han, med et løfte om at de da skal få, 4:24-25.
6 Hvorfor kunne ikke Jesus gjøre mirakler på hjemstedet sitt? 6:1-6
Jesus var ikke i stand til å gjøre mirakler der ikke fordi han ikke hadde makt til å gjøre det.
Evangeliet i sin helhet viser at Jesus har makt til å gjøre mirakler. Årsaken da til at Jesus ikke
kunne gjøre mirakler ligger da heller i vers 6, hvor det står at Jesus ”undret seg over deres
vantro.”
Hvorfor var deres vantro et hinder til at Jesus kunne gjøre mirakler? Hadde Jesus gjort under
her ville utfallet blitt feil. Fordi de ikke hadde tro i utgangspunktet, kunne mirakler endt opp
med et resultat langt fra å skape tro. Mirakler ville ikke dratt dem nærmere sannheten,
kanskje heller motsatt…? Et annet moment er at deres vantro gjorde kanskje at de ikke brakte
syke til Jesus (slik vi ser folk gjorde; 1:32,6:53-56) og derfor var det få helbredelser på
hjemstedet hans. Vers 2 viser at de visste at han kunne ut føre mirakler, men den kunnskapen
var ikke nok til at de brakte syke frem for han. Vantro var ikke at de tvilte på om han kunne
gjøre mirakler eller ikke, siden de virker overbevist om at han gjør mektige gjerninger. Det
virker som at Jesus har vokst opp der blir en hindring for at de skal ta imot han.
Mirakler i seg selv skaper ikke tro. Vi ser det i eksemplet med Israelsfolket. I 4Mosebok 1314 ser vi folket på grensen til det landet Gud har lovet han skal gi de, men de har ikke tro. I
frykt for de store menneskene som bor der ser de det som en helt umulig oppgave å innta
landet. Dette folket uten tro var de samme som hadde sett plagene i Egypt, blitt ført gjennom
Side 6
Sivsjøen, sett Faraos hær drukne, fått Moseloven på Sinai og fått manna, vann og kjøtt i
ørkenen. Til tross for at de hadde sett mange mirakler, hadde de likevel ikke tro.
7 Den Syrisk-Føniske Kvinnen, Disiplene, Jesus og hundene; 7:24
Her ser vi Jesus i kontakt med en hedensk kvinne, noe som på den tiden var heller utenkelig
for en jødisk mann. Denne kvinnen bønnfaller Jesus om å helbrede hennes demonbesatte
datter, og Jesu svar til kvinnen om at man ikke skal ”ta brødet fra barna og gi det til
hundene” er skarpt. Det Jesus sier er at det som tilhører jødene ikke skal gis til hedningene.
Jesus kaller kvinnen en hund, noe som ville vært en fornærmelse.
Kvinnen gir seg ikke så lett og svarer at ”selv hundene under bordet spiser jo smulene etter
barna”. Hvorfor gav hun ikke opp til tross for at Jesus kalte henne en hund og at hun ikke
hadde rett på det som var jødenes? Kanskje var det fordi hun var desperat etter hjelp, eller sa
Jesus det på en måte som inviterte henne til å fortsette, hadde han et glimt i øyet…?
Hvorfor sa Jesus dette til kvinnen? Kanskje sa han det slik fordi han ville utfordre disiplenes
syn på hedninger. De forventet ikke at hedninger skulle vise tro, heller forventet de ikke at
hedninger ville bli inkludert i Guds Rike. Kanskje Jesus forbereder de på at de en dag skal
bringe evangeliet ut til hedningene? Eller kanskje Jesus ville teste hennes tro. Sannsynligvis
visste Jesus at hun ikke kom til å gi seg så lett. (Vi ser i 2:8 ser vi at Jesus hadde innsikt inn i
menneskers tanker.)
Det er interessant å legge merke til at historien kommer etter en diskusjon om hva som er rent
og urent. Jødene hadde sine lover rene og urene dyr (3mos11). Markus kommenterer på
tradisjoner de fulgte som hadde med viktigheten av renselse å gjøre. Jødene ville sett på
hedninger som urene. Kanskje Markus disponerer teksten slik for å poengtere at nå er jøder
og hedninger ett folk, det er ikke lenger noe skille? Som kristne er det dette perspektivet de
skal ha.
Side 7
8 Jesus metta 9000; 6:35-44 & 8:1-10
Fem brød, to fisker, 5000 mette menn og 12 kurver til overs er en velkjent historie. Men et
lignende mirakel tok sted et annet sted på et annet tidspunkt. Her er det 7 brød, noen småfisk
og 4000 mette menn og 7 kurver til overs. I 8:18ff referer Jesus til begge disse hendelsene.
Brødmirakelet peker tilbake på manna underet i ørkenen. Moses gav de manna i ødemarken,
og Jesus gir de brød. Underet peker da på Jesus som livets brød og den nye Moses for Israel.
Jesus skal etablere et nytt Israel. Vi ser dette tydelig i Johannes 6. De 12 kurvene som ble til
overs viser at det var overflod, men det kan også være en henvisning til Israels 12 stammer. I
tilfelle vil det kunne understreke at Jesus her kom for å etablere et nytt folk.
Når Jesus metter 4000 er det 7 kurver til overs. Ulike ord er brukt for kurv i de to
nedtegnelsene. Ordet brukt i 6:43 er en liten kurv som var vanlig å bruke blant jøder til for
eksempel å bære lunsjen. I 8:8 brukes et annet ord som referer til en mye større kurv som var
vanlig i en mye bredere kulturell kontekst. Denne var stor nok til å bære et menneske. Hvis
syv kurver har noen betydning annet enn overflod, kan det være at syv var et nummer
assosiert med hedninger.1
Hvis de to brødmiraklene har en betydning utover Jesu makt, kan det være at Jesus her
symbolsk sier at han har kommet for å etablere et nytt folk, bestående av både jøder og
hedninger. 2
9 Hvorfor vil ikke Jesus gi Fariseerne noe tegn; 8:11
En parallell til dette finnes i Lukas11:29-30, men der får de et tegn; Jona tegnet. I Matteus
finner vi teksten i 12:38-40 og 16:1-4.
Hva slags tegn ville overbevist de? Hvorfor skulle de trengt et ytre tegn for å forstå og tro? I
konteksten ser vi at Markus skriver ned dette rett etter at Jesus har mettet 5000. Var ikke dette
et bra nok tegn? Fordi de kjente loven og kjente Gud, burde de vært i stand til å vite om Jesu
1
Witherington III peker på 7 bud til Noah i 1Mos 9:1ff, og sytti hedningnasjoner i 1Mos 10
At det første underet har denne symbolske betydningen kommer klart frem i Joh6, men det er ikke like
klart om hvorvidt det andre brødunderet symboliserer at hedninger også er inkludert.
2
Side 8
undervisning var sann eller ikke, uten noe ytre tegn. Det er også vanskelig å tenkes et tegn
som kunne stadfestet Jesu undervisning. Et fancy ytre tegn kunne skapt oppmerksomhet, men
ville det gjort at de holdt det Jesus sa for sant? Kanskje ville det ikke gjøre noe annet enn å
stilne kravet om et tegn? Man kan også spørre seg hvorfor ikke de under og helbredelser
Jesus allerede hadde gjort var gode nok tegn. (Jesus refererte til disse tegnene da Johannes
spurte, Matteus 11:1-6). Når fariseerne spør etter et tegn viser de deres skepsis til Jesus og
hans tjeneste. Jesus gir de ikke noe tegn fordi det ikke vil produsere noe mer enn det hans
tjeneste og undervisning allerede kunne ha gjort. Det handler ikke om Jesus’ uvillighet til at
fariseerne skal få øynene opp, men fariseernes egne harde hjerter og villighet til å godta
Jesus.
10 Bare mulig ved bønn og faste? 9:29
Hvorfor klarte ikke disiplene å drive ut den onde ånden? I 6:7-13,30 skriver Markus at de
hadde drevet ut onde ånder mens de var ute på oppdrag. Jesus sa at ”dette slaget er bare
mulig å drive ut ved bønn og faste.” Demon utdrivelser var ikke ukjent på den tiden. Dette
ble gjort for eksempel ved å skremme demonen ut ved å holde en slags luktende rot opp til
personens nese, eller ved å påkalle en ånd som var av høyere makt enn demonen man søkte å
drive ut. Jesus brukte ingen av disse metodene, men drev ut demonene ved egen autoritet.
Jesus trenger verken luktende røtter eller autoriteten i et annet navn. Vi ser et eksempel på
samtidens måter for demon utdrivelse i Ap.gj. 19:11-16. De omreisende jødiske åndemanerne
prøver å drive ut demoner ved å bruke et navn de tror har autoritet når de sier ”den Jesus som
Paulus forkynner.” Det var ingen suksess.
Det kan hende at disiplene hadde forsøkt å drive ut demonene ved hjelp av samtidens kunster,
og ikke i kraft av Jesu navn. Kanskje hadde de stolt mer på egen evne enn å sette sin lit til
Gud. At dette slaget kun drives ut ved bønn er ikke nødvendigvis fordi demonen var så mye
sterkere enn andre. Uansett hva man står overfor, så må bønn og en fullstendig tro til Gud
ikke egen kraft eller kjente metoder være utgangspunktet. Kanskje trodde disiplene at siden
de hadde klart det i kapittel 6 så hadde de nå gaven. Slik stolte de mer på egen evne, enn Gud
som er Han som virker gjennom dem. Kanskje de hadde mer tro på metoder for utdrivelse
enn tro til Gud alene. Det er bare mulig ved bønn alene fordi det er kun mulig med tro til
Gud. Bønn reflekterer denne avhengigheten.
Side 9
Ordene ”og faste” mangler i noen hånskrifter. Om Markus skrev det eller ikke, forandrer det
ikke meningen. Både bønn og faste har med å stole på Gud ene og alene. Bønn (og faste) er
ikke metodene eller en sikker oppskrift – tro til Gud er poenget.
Avsnittet utfordrer oss til å møte situasjoner med tro til Han som kan gjøre noe, ikke til hva vi
kan klare i egen kraft. Selv i situasjoner hvor vi tror vi kan ha full kontroll selv, kanskje fordi
vi har gjort det mange ganger, eller hørt om måter å gjøre det på, er vi kalt til å tro til Gud
først.
11 Salt og ild? 9:49-50
11.1 Konteksten
Konteksten handler om å stå aktivt imot fristelse. Det er bedre med en hånd mindre i
himmelen enn at alle lemmer skal komme til helvete. Markus bruker ordet Gehenna i vers44,
dette var en dal på sørsiden av Jerusalem som fungerte som søppeldumpen og forbrenning.
Stedet ble etter hvert et symbol på ødeleggelsen av de onde etter døden.
11.2 … for hvert menneske skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt…
I vers 49 settes salt og ild sammen, og bringer en inn på et nytt tema. Det kan være at Markus
ordlegger seg slik for å gjøre det lettere for leseren å huske. Markus sier ”for hvert menneske
skal saltes med ild”. Men hva betyr det å bli saltet med ild? Kan hende Jesus mener at å saltes
med ild henviser til forfølgelse, og at forfølgelse har en styrkende effekt på den troende.
1Peter 1:6-7 viser til at forfølgelse har en positiv effekt på troen. Salt var en del av
offersystemet i den gamle pakten (3Mos2:13). Jesu etterfølgere skal se seg selv som et offer
(se Rom 12:1). Markus evangeliets første leser møtte forfølgelse – da kan man si at de ble
”saltet med ild”. På samme måte som salt har en bevarende effekt, så kan forfølgelsene
faktisk styrke og bygge den kristnes karakter. Verset ville gi mening til leserne i deres
situasjon.
Side 10
De eldste håndskriftene mangler ”ethvert offer skal saltes med salt”. Om Markus ikke selv
skrev det ble det lagt til av noen senere. Som det står utfyller det tanken med at kristne er
offer til Gud.
Ulike omstendigheter som kan oppleves som utfordrende og vanskelige kan styrke ens tro.
Dette perspektivet er viktig å ha når en møter slike situasjoner. Det er vanskelig der og da,
men vi kan vite at langsiktig kan det ha en positiv effekt.
11.3 Hvordan kan saltet miste sin kraft
Markus fortsetter på salt-temaet sitt… Salt ble sjeldent funnet i en ren form. Det vil si at det
var mikset inn andre stoffer. Så lenge det var nok salt i blandingen kunne saltet brukes som
salt, men når saltet ”lakk” ut av blandingen av forskjellige grunner, kunne det ikke lenger
tjene som salt.
Vi finner lignende tekster i Matteus 5:13 og Lukas 14:35. I Matteus kommer det i kontekst
med at de skal være lys. I Kol4:6 sier Paulus at det de sier skal ha salt og kraft så de vet
hvordan de skal svare. Siden det i Matteus kommer i kontekst med at de skal være lys, kan
det være at det er deres offentlige liv som menes. Salt hadde en konserverende/bevarende
effekt. Jesu etterfølgere, som salt skal ha en positiv effekt på verden, men også blant
hverandre: ”ha salt i dere selv og hold fred med hverandre”. De er kalt til å foretrekke
andre, tjene hverandre og holde fred. Kanskje bringer ”hold fred med hverandre”
oppmerksomheten tilbake til 9:33-34 – hvor disiplene hadde snakket om hvem som var den
største. Konflikter og tvister hører ikke hjemme blant Jesu disipler.
For kristne å være salt handler ikke bare om at man er kristne og eksisterer i verden. Effektivt
salt er ikke passivt, men aktivt. Vi kan være ”effektivt salt i verden” ved å unngå konflikter
og tvister oss imellom. Det er som vi alle vet lettere sagt enn gjort i hverdagen, men likevel
utrolig viktig. Det krever til tider at man legger ned egne behov og rettigheter i møte med
andre. Det handler om ikke å måtte være den største, men foretrekke andre før seg selv.
Side 11
12 Hvorfor kaller du meg god? 10:18
En rik mann kommer til Jesus og sier ”Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv”.
Kanskje han forventet en positiv tilbakemelding siden han gir Jesus en positiv betegnelse når
han sier gode mester. Men Jesus svarer ikke tilbake med samme høflighet. Han tar tak i
mannens bruk av ordet ”god”.
Kanskje det Jesus ønsker å oppnå er å utfordre bruken av ordet god. Et ord som i sin helt
riktige mening bare kan brukes om Gud – det er bare Gud som er god, og skal ikke slenges
rundt bare av høflighet. Ingen er god, bare Gud er, men mennesket er godt i den forstand at
de reflekter Guds godhet.
Eller kanskje Jesus tar tak i det at mannen hadde spurt hva han måtte gjøre. Kanskje Jesus
prøver å få frem at hva et menneske gjør kan ikke gjøre noen god, bare Gud er god. Antyder
mannen at Jesus og han er gode på bakgrunn av det de gjør. Vers 18 poengterer dermed at
ikke noe menneske kan være god på grunn av hva de gjør, eller at de kan oppnå det ultimate
gode i livet – evig liv – ved gjerninger. I Matteus leser teksten: ”Mester, hva godt skal jeg
gjøre for å få evig liv? Men Jesus sa til ham: Hvorfor spør du meg om det gode? En er den
gode. Men vil du gå inn i livet, så hold budene.” (Matteus 19:16-17).
13 Vanskelig for rike å komme til himmelen? 10:23
Konteksten her er den rike mannen som var så glad i pengene sine at han ikke var villig til å
gi de opp for å følge Jesus.
Kamelen gjennom nåløyet er en illustrasjon på hvor vanskelig det er for rike å komme inn i
Guds rike. Det vil si umulig. En populær ide har vært at det var et sted i muren rundt en by
hvor man kunne komme inn i byen etter at porten ble stengt på kveldstid. Slike åpninger blir
vist frem i Jerusalem og andre byer. Den er for liten til at en kamel faktisk kan komme
gjennom, men den er tross alt større enn et nåløye. Men det finnes ikke noe bevis på at det
faktisk eksisterte en slik åpning kalt nåløyet på Jesu tid. Andre har prøvd å gjøre utsagnet
mildere ved å oversette ordet for ”kamel” med ”tau”. Slik at utsagnet blir mildere (det er
Side 12
umulig å få et tau gjennom et nåløye også, men tross alt lettere enn en kamel). Men kamel er
nok korrekt.
Det virker derfor sannsynlig at Jesus mener bokstavlig talt et nåløye og en kamel – altså det
er umulig. Noe som også er i tråd med disiplenes reaksjon siden de ble ”forskrekket og sa til
hverandre: Hvem kan da bli frelst.”
Jesus overdrev, men med den hensikt å få frem et poeng. For de som har rikdom er det
vanskelig å ikke stole på rikdommene.
14 Første skal bli de siste; 10:31
Verset er vel kanskje mest kjent som sitert blant de bakerst i matkøen på kristne festivaler.
Men hva mente egentlig Jesus…
Konteksten i Markus er den rike mannen som ikke var villig til å gi opp alt for å følge Jesus.
Rikdommen betydde mer. Peter peker så ut at de har gitt opp alt, og Jesus svarer at de skal få
igjen for det også, og legger til at ”mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de
første.”
Parallelle utsagn finnes i: Matteus 19:30, 20:16, og Lukas 13.30.
Jesus kan mene her at disiplene ikke skal ta stolthet i at de har forlatt alt for å følge Jesus. Det
setter de ikke i en særposisjon, og er heller ikke det som tar de inn i Guds rike. Dit kommer
ingen annet enn på grunn av Guds nåde.
I Lukas er konteksten at folk kommer fra øst og vest, nord og sør for å sitte til bords i Guds
rike. Folk fra nord, sør, øst og vest kan forstås som hedninger. Jødene trodde de var sikret å
være med i Guds rike fordi de var Abrahams barn, altså de trodde de ble de første.
Hedningene derimot var ikke tiltenkt en plass ved Guds bord. Om Jødene skulle kategorisere
noen blant ”de siste”, så ville dette være blant annet hedninger, sammen med toller og
syndere. Jesus sier at å være fysisk jøde ikke automatisk sikret de en plass ved Guds bord,
Side 13
men at hedninger også kom til å sitte der. Jesus utfordrer holdningen deres, hvem som får
sitte ved bordet blir ikke bestemt på bakgrunn av å være fysisk jøde. Det handler om tro.
Hvordan ser vi på andre mennesker og deres plass i Guds rike? Er det grupper mennesker
som vi plasserer i samme kategori som jødene plasserte hedningene. En rett holdning for de
som er i Guds rike er å regne alle med, uavhengig av for eksempel etnisk bakgrunn eller
sosial status. Vi skal ikke regne oss selv som bedre enn andre grupper. Kanskje det er tilfelle
noen ganger i menigheter…? Men det er ikke rom for en ”vi er de første og de er de siste holdning” i Guds rike.
15 Hvorfor ber Jakob og Johannes om å få sitte ved siden av Jesus? 10:35
En vanlig forventing blant jødene var at Messias skulle etablere et fysisk rike. Jakob og
Johannes sin forespørsel reflekterer denne forventningen. De trodde at Jesus kom til å bli en
fysisk konge – og når dette skjedde ville de ha en spesiell plass ved siden av hans trone. Å
sitte til høyre og venstre for verten var en æresplass. (Lukas14:7-11 – lignelsen viser at de så
det å sitte høyt oppe ved bordet som en ære). Kanskje ikke så rart at de andre disiplene
reagerte. Jesus bruker situasjonen til å lære de hvordan de skal forholde seg til hverandre i
Guds Rike. Det handler ikke om å bli tjent, men å tjene. Det beste eksemplet er Jesus selv,
som han sier i vers 45 at han ”er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene.” Paulus
oppfordrer menigheten i Filippi til å leve etter Jesus eksempel når han sier de skal vise
”samme sinnelag som Kristus Jesus”, Fil2:5. Filipperne 2:1-11 viser hvordan Jesus ydmyket
seg selv, og det er det eksempelet de skal følge i relasjon med andre.
Å tjene andre handler blant annet om å foretrekke andre før seg selv. Man skal sette andre på
æresplassen, ikke seg selv.
Apostlenes gjerninger 1:6 hvor disiplene spør Jesus om tiden nå er ”kommet da du vil
gjenreise riket for Israel?” kan tyde på at de selv da hadde en forventning om et fysisk rike.
Side 14
16 Jesus forbanner fikentreet fordi det ikke har noe frukt i fikensesongen, 11:12
Hvorfor sa Jesus til fikentreet uten frukt at ”aldri mer skal noen spise frukt av deg!” Det var
ikke sesong for fiken en gang. Og neste gang de går forbi treet er det forbannede treet visnet.
Stakkars tre. Fikentre har noe som kan kalles tidlig fiken, eller taqsh på palestinsk arabisk.
Disse melder ankomsten til de virkelige fikenene og kommer sammen med bladene i mars.
De virkelige fikenene kommer rundt seks uker senere. Når Jesus leter etter fiken leter han
etter taqsh, og når han ikke finner de forbanner han fikentreet. Når det står at ”det var ikke
tiden for fikener” så henviser de til de virkelige fikenene. Hvis det ikke finnes noen tidlig
fiken, så kommer det heller ikke virkelige fiken. Et fikentre uten tidligfiken er et fikentre uten
virkelige fiken.
Kapittel 11-13 har en ABAB struktur, hvor Markus veksler mellom fikentreet og tempelet for
å kommunisere en større sannhet enn fikensesonger.
A – 11:12-15; Et fikentre uten frukt, som derfor blir forbannet.
B – 11:15-17; Jesus velter bord i tempelet. Det er et tempel uten frukt.
A – 11:20-21; Fikentreet har visnet fra roten
B – 13:1-37; Jesus profeterer Jerusalems og tempelets fall som skjedde i år 70e.kr.
Med denne strukturen kan det virke som om Markus sier at likesom fikentreet ble forbannet
fordi det ikke har noen frukt og derfor visnet så vil tempelet ødelegges fordi det ikke har noen
frukt. Fikentreet illustrerer tempelhendelsene.
17 Tillatt å betale skatt til Keiseren? 12:13
I vers 14 kan det virke som om fariseerne og herodianernes intensjoner var gode, men vers 13
viser at det de var ute etter var å fange Jesus i ord, og i vers 15 ser vi at de var hyklere. Det vil
si at de ville han skulle si noe som de kunne anklage han for. Dette er konteksten Jesus svarer
på spørsmålet om det er tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke.
Når de spør hva som er tillatt mener de om det er tillatt etter Moseloven eller Jødisk lære.
Skatten de referer til er en som ble innført i år 6 e.kr. og var lite likt av jødene. På den tiden
ble læren om at Gud alene var Israels konge popluær, og at det ville være galt for en jøde å
anerkjenne en hedensk regent ved å betale skatt, det ville være forræderi. Det var annerledes
Side 15
for de jødene som bodde utenfor Judea, enn for jødene i Judea, fordi de bodde i Guds land.
Var det rett å gi til keiseren det som de høstet av markene i Guds land? Herodianerne støttet
denne skatten, fariseerne likte den veldig lite, og de mest ivrige motstanderne ville ikke betale
skatten. Svarte Jesus ja ville han bli sett på som en forræder i folkets øyne og fariseerne
kunne få folket med seg mot Jesus. Svarte han nei ville han bli sett på som en revolusjonær i
romernes øyne, og bli behandlet som en kriminell etter romersk lov, og fariseerne ville slik
bli kvitt han.
På mynten ville det ha stått: ”Caesar Tiberius, sønn av Augustus den guddommelig”, noe som
ville hintet mot at Tiberius var guddommelig. På den andre siden ville det stå at Caesar var
øverste prest, den høyeste religiøse personen i riket. Jødene likte ikke utforming av denne
mynten. Mens Tiberius regjerte var det en forståelse av at mynten tilhørte keiseren. Noen var
så ekstreme at de ikke ville ta på en slik mynt. Når Jesus sier gi keiseren det som er hans og
Gud hva som er hans, kan det være at han sier noe slikt som at de skal gi keiseren disse
myntene som han vil ha, som de ikke likte uansett. Om de betalte eller ikke betalte skatten,
var irrelevant for om Guds rike skulle komme og at Gud skulle regjere elle ikke. Gud alene er
Gud, ikke keiseren, uavhengig av hans krav på guddommelighet. Betaling av skatt er ikke
noe relevant spørsmål, selv om de hadde gjort dette til en stor sak. Når de var så mot denne
mynten at de ikke ville ta på den engang, hvorfor ikke bare sende den tilbake der den hører
hjemme. Det ble ikke galt overfor Moseloven eller Gud å gi de myntene tilbake til keiseren.
De var kalt til å søke Guds rike og hans rettferdighet, ikke henge seg opp i mynter og skatt.
De var opptatt av å holde loven og ære Gud – og i den forbindelse var skatt til keiseren et
irrelevant spørsmål. De kan alltid ære Gud ved å gi han den tilbedelse han er verdig fordi han
var Gud. Til tross for lure-spørsmålet blir ikke Jesus sittende i saksa. I stedet viser han de at
de har feil fokus.
18 Bevis på at Jesus fysisk sto opp fra de døde; Kap 16
18.1 Hva oppstandelse fra de døde betydde for Jødene
1) Verdens ende hadde begynt
2) Gud bekreftet at det som skjedde før korset, Jesus tjeneste, var sant. Jesus var ikke
blasfemisk, han var Gud. Jesus var den han hadde sagt han var.
3) Den himmelske Menneskesønnen var Jesus.
Side 16
4) Gud var åpenbart i Jesus
Oppstandelsen beviser at Jesus var guddommelig.
18.2 Bevis for en fysisk oppstandelse fra de døde.
1) Jesus viste seg først for en kvinne. En kvinnes vitnesbyrd ble ikke akseptert i retten.
Hvis disiplene prøvde å lage en falsk rapport om at Jesus hadde stått opp fra de døde,
ville de ikke ha skrevet at han først viste seg for en kvinne.
2) Når han viste seg for disiplene så de han, hørte han, tok på han, så den tomme graven,
og Jesus spiste. Det viser til at Jesus hadde en fysisk kropp.
3) Den øyeblikkelige forandringen til de som så Jesus. Før korset var de redde, rett etter
oppstandelsen tvilte de. Men så forkynner de den oppstandne Messias uten frykt og
med frimodighet. De var med sikkerhet overbevist om at Jesus hadde stått opp.
4) At Jesus hadde fysisk stått opp fra de døde var dominerende i forkynnelsen. Hvis man
går gjennom talene i Apostlenes Gjerninger ser man at Jesu oppstandelse fra de døde
alltid er inkludert.
5) De jødiske lederne kunne ikke vise frem Jesu døde kropp, og det ser heller ikke ut
som om de organiserer en leteaksjon for å finne Jesu døde kropp. I stedet bestikker de
soldatene til å lyve. Deretter kjempet de imot disiplene som hevdet at Jesus var
levende. De kunne ikke motbevise disiplene – hvorfor? De hadde ikke noe bevis for at
Jesus ikke hadde stått opp fra de døde, fordi de hadde ikke det døde legemet!
6) Den første menighet besto av jøder som trodde at det bare var EN Gud – men her
forkynner jøder at Jesus er Gud noe som går mot det de før har trodd. Det tyder på en
solid overbevisning om at de trodde at Jesus hadde oppstått fra de døde. De ba til
Jesus, døpte i hans navn, sa at han var opphøyd til Guds høyre hånd, kalte han Herre
og Kristus.
7) Det gikk ikke lenge før de ble forfulgt. Det ble de før de ble etablert som en solid
bevegelse. Til tross for dette så ble deres tro på Jesu oppstandelse opprettholdt. De
gav aldri opp. I stedet for å forsvinne vokste bevegelsen til tross motstand. De måtte
ha møtt en oppstanden Kristus.
8) Kristendommen hadde en svært rask vekst som tok sted med en gang.
Side 17
18.3 Argument fra de som ikke tror at Jesus sto opp fra de døde
1) Vi tror ikke på mirakler
2) Dokumentene er ikke troverdige
3) Man kommer med alternative teorier om hva som kan ha skjedd:
a. De jødiske lederne stjal Jesu døde kropp.
i. Men hvorfor hentet de ikke bare frem den døde kroppen når de prøvde
å stoppe denne nye bevegelsen?
b. Det var faktisk ingen som faktisk sjekket graven, så det er ikke noe bevis for at
graven faktisk var tom.
i. Men ville vaktene, som skulle passe på graven gå til lederne å si at
graven er tom, uten først å sjekke selv? De kunne tross alt komme i
trøbbel for ikke å ha klart oppdraget…
c. Kvinnene gikk til feil grav. Det var mørkt, derfor fant de ikke den graven som
Jesus lå i.
i. Hva da med den mannen Maria møtte, som hun trodde var gartneren.
Hvis det ikke var Jesus, men gartneren, hvorfor jobbet han når det var
mørkt? (Johannes 20:15)
ii. Hvordan kunne Peter & Johannes gjøre samme feilen, og gå til feil
grav når det var dagslys?
iii. Hvis de gikk til feil grav, og basert på det sa at graven er tom – ergo
Jesus har stått opp fra de døde, hvorfor gikk ikke da de religiøse
jødiske lederne til den rette graven og hentet Jesu døde kropp. Slik
kunne de lett si imot disiplene som hevdet at Jesus hadde stått opp fra
de døde.
d. Disiplene stjal kroppen.
i. Disiplenes moral, som vi kan anta de hadde ut fra NT, ville ikke tillate
tyveri.
ii. Peter og Johannes kom til den tomme graven heller forvirret. De hadde
ingen ide om hva som hadde skjedd. Deretter gjemte de seg i frykt. Så
hvordan kan de ha stjålet den døde kroppen?
iii. Ville disiplene virkelig være villig til å lide og dø for noe de visste ikke
var sant?
Side 18
iv. Jesus viste seg for disiplene flere ganger, ved flere anledninger. Så
hvordan kunne hans kropp være stjålet?
e. Josef fra Arimatea tok Jesu kropp.
i. Hvorfor skulle han ha gjort det? Forhindre at disiplene stjal kroppen?
Men, han var selv en disippel. Og hvis han ikke hadde vært en disippel,
og han hadde den døde kroppen, hvorfor viste han ikke frem den når
bevegelsen vokste, slik at han kunne stoppe hele bevegelsen som
forkynte Jesu oppstandelse.
ii. Når skulle han ha gjort det? Han ville ikke ha brutt Sabbaten derfor
måtte han ha gjort det på natten, men da ville han ha blitt sett fordi han
hadde måttet brukt fakler. Det var vakter ved graven.
18.4 Når Jesus viste seg så var det faktisk ikke Jesus – de tok feil! Men…
1) Det er ikke tvil om at disiplene mener de har sett Jesus, fysisk oppstått fra de døde.
2) Hva med den permanente tomme graven. Verken jødene eller romerne kunne vise
frem Jesu døde kropp.
3) Disiplene gikk gjennom en ganske radikal og stor forandring som resultat at de hadde
sett den oppstandne Jesus.
4) Kunne så mange forskjellige folk ha blitt lurt, i så mange ulike situasjoner?
5) Hvordan kunne Paulus – som var så imot kristne – bli overbevist? Både Paulus og
Jakob (Jesu bror) var kritiske til ideen og ville vel ikke så lett bli lurt trill rundt til å
tro på noe som bare var en løgn eller misforståelse.
19 Skal 16:9-20 Inkluderes eller ikke?
I fotnotene i Markus evangeliet leser vi at 16:9-20 mangler i de eldste håndskrifter, men er
inkludert i noen yngre håndskrifter. Avsluttet Markus evangeliet sitt i vers 8, eller skrev han
vers 9-20? Og hvis han skrev vers 9-20, hvorfor finnes ikke de da i de eldste håndskriftene?
Hvis han ikke skrev de skal vi likevel regne de med?
Noen lærde vil si at 16:8 er en akseptabel slutt selv om den oppstandne Jesus aldri viser seg,
og kun vi finner engelens vitnesbyrd om at han har stått opp. Siden evangeliets første halvdel
vektlegger at Jesus ønsker å skjule sin identitet (jfr. at Jesus ofte ber folk ikke gjøre han
Side 19
kjent), er dette en slutt i tråd med evangeliet som helhet. Men hvorfor går Markus tilbake til
dette temaet på slutten av evangeliet, når siste halvdel av evangeliet er åpen om Jesu sanne
identitet? Et annet problem med denne forståelsen er hvorfor Markus ikke skrev ned historier
med den oppstandne Jesus når oppstandelsen spiller en så viktig rolle i troen (1Kor 15).
Regnet Markus med at hans leser kjente historiene så godt at det ikke var nødvendig?
Det er flere grunner til at 16:8 ville vært et unaturlig sted for Markus å avslutte sitt
evangelium. For det første ville en leser av denne type litteratur etter samtidens standard
forvente en annen slutt en 16:8. Evangeliet introduserer Jesus, og man vil forvente en
avslutning hvor historien om Jesus blir avsluttet, det ville inkludere en avslutning hvor Jesus
blir fremstilt som seirende og oppstått fra de døde. Det er ikke et godt nok argument å si at
leseren visste hvordan det gikk, på grunn av samtidens forventninger til det litterære verket.
For det andre er gresken og grammatikken i16:8 en unaturlig måte å ende et biografisk
dokument av denne typen på. For det tredje ser vi i 1:1 at evangeliet presenterer ”evangeliet
om Jesus Kristus”. Evangeliet betyr gode nyheter – men 16:8 er ikke en passende avslutning
på gode nyheter.
På grunnlag disse argumentene kan en konkludere at 16:8 ikke er Markus sin avslutning på
evangeliet. Hva var da Markus’ avsluttende ord i evangeliet? Tre mulige forklaringer har blitt
presentert på den manglende avslutningen.
1. Markus ble aldri ferdig.
2. Markus ønsket å skrive volum 2. Volum 2 ville da ha med den oppstandne Jesus, men
likevel ville det være naturlig å forvente den oppstandne Jesus i avslutningen av volum 1,
selv om det kom i Volum 2. Lukas både avsluttet volum 1 og begynte volum 2 med den
oppstandne Jesus.
3. Den slutten Markus skrev er borte. Bokrullene ble ofte behandlet på en slik måte at den
siste slutten av rullen ble utsatt for vind og vær, og kunne lett bli ødelagt og borte.
Kanskje dette skjedde med Markus sin avslutning, og senere da evangeliet ble kopiert la
noen andre til en avslutning – den vi nå kjenner som 16:9-20. Derfor finnes den kun i
nyere håndskrifter, og ikke i alle. Markus avsluttet derfor evangeliet, men ikke med
ordene som vi finner i 16:9-20.
16:9-20 presenterer ikke teologiske konsept som er nye i lys av resten av NT, og slik er ikke
versene et problem. Vi kan ikke vite om disse versene er like de Markus opprinnelig skrev.
Side 20
Basert på det faktum at Matteus er veldig lik Markus, er det en mulighet at Markus sin
opprinnelige avslutning lignet mye på den vi ser i Matteus. Markus’ intensjon var å
proklamere den oppstandne Kristus, Guds sønn og verdens frelser. Et viktig utgangspunkt for
enhver leser. De kristne i Roma kunne møte døden hvis de proklamerte sin tro på Kristus,
men det var dette de var kalt til å gjøre. Da trengte de også å vite at det de satset på var verdt
å dø for. Det ville derfor vært sannsynlig at Markus avsluttet historien om Jesus med de gode
nyhetene – den oppstandne og levende Kristus.
Kilder:
Arnold, C.E., (2002) Zondervan Illustrated Bible Background Commentary, Volume 1, Grand
Rapids, MI, Zondervan
Bruce, F.F., (1983) Hard Sayings of Jesus, Downers Grove, IL, InterVarsity Press
Erickson, M.J., (1998) Christian Theology, Grand Rapids, MI, Baker Books
Geisler, N.L., (1999) Baker Encyclopedia of Christian Apologetics, Grand Rapids, MI, Baker
Books
Kaiser Jr, W.C, m.fl, (1996) Hard Sayings of the Bible, Downers Grove, IL, InterVarsity
Press
Keener, C.S., (1993) The IVP Bible Background Commentary: New Testament, Downers
Grove, IL, InterVarsity Press,
Witherington III, B. (2001) The Gospel of Mark: A Socio-Rhetorical Commentary on the
Captivity Epistles, Grand Rapids, Michigan, Wm. B. Eerdmans Publishing Co.
Side 21