Transcript Møt Geir Lippestad - Juristforeningen i Tromsø

Jus’t
Nr. 01, 2013
Tidsskriftet for studentene ved Det juridiske fakultet, Universitetet i i Tromsø
Nr. 01, 2013
Kontakt:
E-post: [email protected]
Tlf.: 988 39 578
Møt Geir Lippestad
Side 10 til 12
Fakultetets historie
Side 4 til 6
Hvordan overleve
AL D-dagen?
Side 16 og 17
Portrett:
Ánde Somby
Side 26 til 29
Om lovbeskyttelse
av juristtittelen
Side 30 og 31
WIERSHOLM SUMMER
SCHOOL
en uke utenom
det vanlige
FOTO: BJØRGLI&BERGERSEN
JUS’T
Nr. 01, 2013
Den vanskelige andreutgaven
Det sies at det på 60-tallet var vanskelig
å være neste hopper etter Bjørn Wirkola i
Holmenkollbakken. Dette fordi Wirkola som regel
hoppet lengst og fikk best poengscore, selv av
den svenske dommeren. ”Å hoppe etter Wirkola” er
et velkjent uttrykk for vanskelighetene forbundet
med å følge opp en allerede god prestasjon.

Forhandlinger: Som en
del av kursprogrammet
gjennomfører vi tøffe
fiktive forhandlinger med et
spennende case. Du er sentral
i forhandlingene.
Derimot var det å hoppe etter britiske Eddie
”The Eagle” desto bedre. Eddie ”The Eagle” landet
konsekvent så vidt over kulen og derfor langt bak
minstelengden i samtlige kvalifiseringsrunder til
vinter-OL mellom 1992 og 1994. Han ble likevel
sponset av Eagle Airlines, et bittelite britisk
charterselskap som finansierte hans forsøk på å
kvalifisere seg til vinterlekene i Nagano i 1998,
men klarte ikke det heller.
Redaksjonen i Jus’t foretrekker derfor å bruke
førsteutgaven etter relanseringen som en metafor
på et hopp av Eddie ”The Eagle”. Innholdsmessig
stiller denne utgaven seg mye sterkere enn den
tidligere. Vi håper selvfølgelig at overgangen for
våre lesere ikke blir like røff som å gå fra firelags
supersoft Lambi til resirkulert økologisk dopapir.
Denne utgaven hadde selvfølgelig ikke latt seg
utgi uten verdifull hjelp. Bjørn Løtveit har stått
for grafisk redigering i InDesign, en monumental
oppgave. Han har videre bidratt med redaksjonelt
stoff og flotte, egentegnede illustrasjoner.
Aleksander Tokle har bidratt redaksjonelt med
både stoff og dessuten levert flotte bilder.
Redaktøren hadde som nevnt ikke klart å utgi noe
som helst uten deres dyrebare og eksepsjonelle
innsats.

Tvisteløsning: Prøv deg
på praktisk tvisteløsning,
vitneavhør og prosedyre
med veiledning fra våre
fremste advokater som
dommere.
Innholdsmessig er Jus’t faglig styrket ved
eksterne bidrag. Advokat Dag Sørlie Lund i
advokatfirmaet Steenstrup Stordrange har
skrevet om seksuell omgang i nære relasjoner
og straffeloven § 199. Lektor Jonas Hansen
videreformidler sin musikalske ekspertise til glede
for jusstudenter med sans for instrumental metal.

Sosiale aktiviteter:
Vi ønsker å oppleve flere
sider ved deg- så det
blir mange sosiale og
morsomme aktiviteter
sammen med studenter og
Wiersholms advokater.
 Les mer om søknadsprosessen og vårt studentprogram
Side
2
på wiersholm.no
og facebook.com/wiersholm
Redaksjonen er også stolte av å kunne presentere
et intervju med Geir Lippestad, som – så langt
vi vet – eneste tidsskrift for jusstudenter. Videre
har vi et dyptgående intervju med jussens
fargerike professor og foreleser, Ánde Somby.
I tillegg har vi snakket med Synnøve Jenssens
rektorteam med vår egen professor Øyvind Ravna
med på laget, og den nyvalgte presidenten i
Norges Juristforbund Curt Lier. I den forbindelse
presiseres det at det snart er rektorvalg; og
redaksjonen oppfordrer alle studenter til å gjøre
seg kjent med de to rektorteamene og benytte
sin stemme. Man har ved tidligere valg sett
tendenser til at studentene kan være med på å
avgjøre rektorvalget.
Vi har også satt et fokus på lovbeskyttelse av
juristtittelen. Dette er et høyaktuelt tema, og selv
om Jus’t i utgangspunktet skal være et magasin
har vi også gitt et visst rom for nyhetssaker i den
forbindelse. Siden det snart er arbeidslivsdag har
vi også gitt rom for en grunnleggende innføring i
ALD-etikette – og her vil det være opp til leseren
å vurdere relevansen av det enkelte tips.
Utgaven hadde eller ikke latt seg utgi uten
hjelp fra annonsører. Denne gangen er det
Selmer, Wiersholm, Thommessen, Høyesterett,
Norges Juristforbund og lovavdelingen i
Justisdepartementet som har bidratt. Dette
settes naturlig nok stor pris på. Dersom du
eller din bedrift ønsker annonsere, eller skrives
opp på abbonementslisten, ta gjerne kontakt
med redaktøren på kontaktinfo nedenfor.
Dette gjelder også om du ønsker å bidra med
stoff, tips, kronikker eller rett og slett ønsker å
melde din interesse. Har du ris, ros eller deng
imøteses din tilbakemelding uansett form.
Benytt emailadressen under eller ta kontakt med
redaksjonen på fakultetet.
Redaksjonen håper også denne utgaven vil være
et interessant supplement til pensumlisten.
God lesning, og spre det glade budskap om
Jus’t til familie, venner, medstudenter og øvrige
pårørende.
MARTIN G. UNNEBERG
redaktør
[email protected]
[email protected]
988 39 578
Side 3
JUS’T
Nr. 01, 2013
det vært siden. Lettere ble det ikke da kravet til fast ansettelse ble skjerpet ved at krav om doktorgrad ble innført i
1995. Pga. dette stagnerte tallet på fast ansatte lærere på
under 10 helt til godt etter tusenårsskiftet. At vi hadde fått
rett til å tildele doktorgrad fra starten av, ble imidlertid
helt vesentlig. Den retten fikk vi uten å ha en eneste doktor, enn si en eneste professor. Det ville neppe skjedd i
dag.1 Ca. 2/3 av den vitenskapelige staben vi nå har, har
tatt sin doktorgrad i ved fakultetet.
Dekan Hege Brækhus under
fakultetets jubileumsfeiring, der
hun fortalte fakultetets 25 år lange
historie for både ansatte, tidligere og
nåværende studenter samt andre i
det juridiske fagmiljøet.
Det Juridiske Fakultet
ved Universitetet i Tromsø
gjennom 25 år
Tekst: Hege Brækhus. Foto: Martin G. Unneberg
Det juridiske fakultet i Tromsø er på god vei til å ta igjen sine studenter når det gjelder
alder. Dekan Hege Brækhus forteller historien.
Side 4
I 1984 ble 67 studenter tatt opp på jus grunnfag ved
Universitetet i Tromsø. Utpå høsten underskrev flertallet
av disse på et opprop der de ønsket å kunne fortsette fram
til juridisk embetseksamen i Tromsø. Dette ble tatt videre
til øverste hold, og i statsbudsjettet i 1985 kommenterte
Stortingets kirke- og undervisningskomite jusstudiet i
Tromsø slik:
Professor Asbjørn Kjønstad i Oslo ledet arbeidet.
Innstilling ble avgitt i mai 1985. Ved kgl.res av 22. august
1986 fikk Uit retten til å tildele gradene cand. jur og dr.
legis, og fra nyttår 1987 ble jus eget institutt noe som den
gangen var den øverste faglige enheten ved universitetet.
Åpningen av instituttet ble markert med forelesninger og
en stor fest arrangert av studentforeningen.
«Komiteen er enig med departementet i at tilbudet bygges
ut til fullt embetsstudium og mener at oppbyggingen bør
ta sikte på at de studentene som nå er begynt, kan fullføre
studiet i Tromsø.»
Vi holdt til i Driftssentralen som ligger på nedsiden av
Hansine Hansens veg. Etter hvert fikk vi utvidet med en
toetasjes brakke på nordsiden. Den var klar for riving da
vi flyttet inn i Teorifagbygget i 2004.
I desember 1984 ble det nedsatt en komite som hadde
som mandat å planlegge fullt embetsstudium i Tromsø.
Komiteen hadde forutsett at det kunne bli problematisk å
rekruttere vitenskapelig personale. Det ble det, og det har
Studentene trives. Det har vi flere håndfaste bevis på. Alt
er tydeligvis ikke avhengig av full bemanning. Vi kan
oppnå mye ved å gjøre alle deler av arbeidet skikkelig. I
vår ble nettportalen studiekvalitet.no lansert. Bak denne portalen står store organisasjoner som Tekna, NHO,
Telenor, Afenposten og Cevita i samarbeid med NIFU og
studentorganisasjonen NSO. Der kom vårt masterstudium best ut av alle høyere utdanninger i landet, basert på
tilbakemeldinger fra nylig ferdige kandidater. Det var en
rimelig god jubileumsgave.
Lærere har vi manglet, men studenter har vi hatt nok av, ja
til tider mer enn nok. Komiteen hadde planlagt studiet for På forskningssiden var innføringen av vår første fors300 studenter. I 1989 hadde både Oslo og Bergen innført kningsstrategi i 2001 en viktig begivenhet som vi har
adgangsbegrensning. Det
hatt mye nytte av senere.
førte til at vi den høsten fikk
Satsingsområder ble hav350 studenter bare på første
samerett og fiskerirett.
”Det er forresten ikke helt selvsagt rett,
Komiteen som planla stuavdeling. Det var ca. en tiendiet hadde sørget for at vi
dedel av alle studenter ved
at vi kunne feire fakultetets
hadde undervisning på
universitetet. Etter heftige
25-årsjubileum i år. To ganger har alt
disse områdene. Havretten
diskusjoner i universitetsstyret fikk også vi fra høsten
universitetsstyret fårr forslag om å utviklet seg raskt. Dette ble
bemerket i andre fagmiljøer,
1990 adgangsbegrensning.
endre vår status.”
og i 2007 ble LLM-grad i
havrett godkjent av deparDet er forresten ikke helt
tementet, der statsvitenskap
selvsagt at vi kunne feire fakultetets 25-årsjubileum i år. To ganger har universitets- var med på opplegget. Sameretten utgjør nå en stor forstyret fått forslag om å endre vår status. Første gang var i skergruppe som har et utstrakt nettverk på nordkalotten,
forbindelse med at fakultetsbetegnelsen ble innført i 1996. og med urfolk andre steder. Fiskeriretten kom i gang noe
Jus ble foreslått som et institutt under Det samfunnsvi- senere, men er nå godt etablert. Så sent som i oktober i år
tenskapelige fakultet, men styrebehandlingen endte med
et enstemmig vedtak om at jus ble ett av seks fakulteter.
Den andre gang var i 2009 da universitetet fusjonerte
med Høgskolen i Tromsø. Vi var da foreslått slått sammen
med Fiskerihøgskolen og Avdeling for økonomifag. Begge
gangene arbeidet vi hardt for å beholde vår selvstendige
status, og begge gangene mobiliserte vi hele vårt nasjonale fagnettverk. Det har vært og er viktig å være fakultet
på linje med lærestedene i Oslo og Bergen, ikke minst nå
som fem utdanningsinstitusjoner gir bachelorgrad i jus.
Det må være tydelig at i Tromsø gir vi noe mer, nemlig
femårig mastergrad, LLM-grad og doktorgrad.
Vi fikk altså betegnelsen fakultet, og i 1997 feiret vi 10-års
jubileum og vår nye benevnelse med foredrag på formiddagen og stor fest om kvelden for studenter ansatte og
venner av fakultetet.
Undervisningen har gått sin gang med en stab som stadig har vært for liten. Men vi klarer oss med dyktige unge
lektorer og de beste foreleserne fra Oslo og Bergen. Noen
fortrinn er det å være liten. Vi har god kontakt med studentene og det er mye takket være dette samarbeidet og
et velsmurt evalueringssystem der studentene er helt sentrale at vi sørger for at undervisningen stadig blir bedre.
To ganger har vi mottatt priser for dette. Først universitetets undervisningspris i 1995 fordi vi gjorde mye ut av
små ressurser. Og så utdanningsprisen i 2010 bl.a. nettopp
fordi vi trakk studentene inn i kvalitetssikringsarbeidet.
Førsteamanuensis Ánde Somby
fremførte joik under feiringen av
jubileet.
Side 5
Følg advokatsporet
Nr. 01, 2013
Fo
rå
Da Tu
Ju
ris
ge rn
tfo
n erin
av
re
m
nin
slu g i
eld
tte Kra 12. ge
e
på
s m fth ok ns
la
ed alle tob fotb
g,
fe n fr er all
se
s
t p a k 201 turn
nd
å
er
m
Co l. 09 2
ing
ail
m :00
til
pa
ju
gn til k
rc
iet l. 1
up
fra 6:0
@
kl. 0
ju
ris
21
tfo
:0
0
re
nin
ge
n.e
u
JUS’T
Ikke bare ansatte, men også tidligere
og nåværende studenter ble
invitert til feiringen. F.v.: Ole Martin
Loe, Martin Fredrik Grane, Martin
Richardsen og Bjørn-Ivar Bendiksen.
deltok vi og forskere fra BFE på et seminar i Brüssel med
tittelen ‘Future Fisheries’ der bl.a. Norges EU-ambassadør
og EU fiskerikommisær deltok.
fra det antall studenter vi har tatt opp de senere årene.
Studenttallet som lenge har ligget på omkring 550, vil i
løpet av en femårsperiode øke til ca. 800.
Vi har vært tidlig ute med mange ting. I 2003 ble alumniforeningen etablert. Der kan alle som har tatt sin avsluttende eksamen hos oss bli medlem. Formålet er å vedlikeholde kontakten mellom fakultetet og tidligere studenter
til fordel for begge parter. Det er nå ca. 400 medlemmer
i nettverket.
Gode forskermiljøer må i økende grad søke om ekstern finansiering. Havrettsmiljøet har for tiden inne en stor søknad om Ocean Law Centre til Stiftelsen Kristian Gerhard
Jebsen. Vi konkurrerer med fakultetene i Oslo og Bergen.
Om vi får senteret vil det få stor betydning for fakultetets
videre utvikling.
Så langt har vi uteksaminert 1312 jurister (Cand. Jur. og
Master i rettsvitenskap). De er attraktive på arbeidsmarkedet og mange blir i landsdelen. Videre har vi uteksaminert
29 LLM kandidater. 26 har tatt doktorgrad (doktor juris
eller ph.d). Av disse arbeider mer enn halvparten fortsatt
ved fakultetet. Den vitenskapelige staben har vokst til 7
professorer (to av dem har riktig nok svært reduserte stillinger), 11 førsteamanuenser, tre faste og fire engasjerte
universitetslektorer. I tillegg har vi seks II stillinger.2 I de
senere år har vi hatt noe under 20 stipendiater.
Jubileumsmarkeringen fant sted 26. oktober med forelesninger over temaet ‘Rettssikkerhet i vår tid’, jubileumsboka
‘Juss i nord: Hav, fisk og urfolk’, utdeling av hedersprisen
til beste masteroppgave, finale i studentenes prosedyrekonkurranse og stor fest der studenter, alumnier, ansatte
og venner av fakultetet deltok.
Forskerne er organisert i seks forskergrupper. Vi tilbyr 16
spesialfag. Studentene oppfordres til å ta deler av valgfritt
år som utenlandsopphold og kan velge i 15 utvekslingsavtaler i tillegg til Nordpluss-nettverket. År om annet har vi
ca. 15 utreisende og 15 innreisende studenter. I tillegg er
de fleste av de ca. 20 studenter på LLM-graden i havrett
innreisende studenter.
Høsten 2011 fikk vi tilbud om nye fullfinansierte studieplasser fra Kunnskapsdepartementet. Vi takket ja til
i alt 50 nye studieplasser. Det vil si en økning på 50 %
Side 6
Det blir spennende å se hva framtiden byr på. Vi starter
på den nå med ukuelig optimisme, slik vi har måttet ha i
de først 25 årene.
Fotnoter
1 Dr legis graden ble aldri benyttet. Den første
doktorgraden ble avlagt i 1990 og da hadde vi fått
endret betegnelsen til dr. juris. Etter kvalitetsreformen heter graden ph.d i rettsvitenskap.
2 Deltidsstillinger for forskere som har sin hovedstilling ved andre institusjoner.
Trainee
Du får fire uker i klientmøter, rettssalen
og på kontoret sammen med noen av
Norges skarpeste forretningsadvokater.
advokaTfullmekTig
Du starter din karriere med tett personlig
oppfølging i et av landets fremste juridiske
miljøer.
I Thommessen får du muligheten til å realisere ditt talent.
Vi håper du griper den.
www.thommessenstudent.no
Side 7
JUS’T
Nr. 01, 2013
som studerer juss, sier Anne. Det skal imidlertid ikke mye
til før Anne selv tar seg en tur ned i Bazingaen. Så lenge
hun får være sammen med trivelige folk, kan hun ta turen
ned dit når som helst.
– Det er jo her det skjer, sier Anne.
Må de andre jusstudentene mykes litt opp?
– Ja, på hverdagene. I helgene må de heller lære å oppføre
seg, sier Vegard. Han mener jusstudentene i Tromsø bare
praktiserer ytterpunktene. Enten er det seriøs edruelighet
eller så er det ekstrem helgefyll. De kan med fordel balansere dette bedre, mener Vegard.
Vegard Hermann Tobiassen
Alle er enige om at det hadde vært hyggelig å se flere jusstudenter bruke Bazingaen.
– Blir den ikke brukt, blir den borte, sier Maiken.
Det er her det skjer!
Menyen i Bazingaen
Burgere
Tekst og foto: Bjørn Løtveit
Big Bang Burger
kr 90.-
Café Bazinga har etablert seg som et nytt samlingssted for studenter i Tromsø. Er
jusstudentene for «seriøse» til å ta den i bruk?
Beefception
kr 90,-
Onion Overload
kr 90,-
Green Supremacy
kr 90,-
Bazingaen ligger innenfor hovedkantinen i teorifagbygget, og har blitt en slags studentpub på universitetet. De
serverer en lang rekke ulike ølsorter, samt vin og bobler.
I tillegg serverer de hamburgere, gratinerte baguetter,
nachos og annen mat som passer når man skal kose seg
litt.
Vi tar turen ned i Bazingaen en ettermiddag for å undersøke om jusstudentene husker å kose seg, eller om de helt
har glemt dette. Til vår store begeistring treffer vi en håndfull jusstudenter godt på vei ned i sin første pils. Blant annet har Lene Emilie Øye, Anne Katrine Kjellman, Vegard
Hermann Tobiassen og Mats André Aas funnet veien ned
i Bazingaen. De er nettopp ferdige med eksamen i spesialfaget barnerett, hvilket betyr juleferie for denne gjengen.
– Eksamen er til for å ta en øl etterpå, sier Lene, som ville
dratt hjem for å lese «50 shades» dersom Bazingaen ikke
eksisterte. På tross av Lenes entusiasme overfor denne typen litteratur, mener hun likevel Bazingaen er en bedre
måte å feire på enn en lesestund. Anne og Mats ville dratt
hjem for å sove dersom Bazingaen ikke eksisterte, og deres
studievenninne Maiken Foss Mikalsen, som har tilbrakt
hver ettermiddag den siste uka i Bazingaen, er takknemlig
for selskap fra sine medstudenter.
Side 8
– Det beste med Bazingaen er at den er på universitetet og
at det er billig her, sier Maiken. Vegard er helt enig. Hans
alternativ til en feiring i Bazingaen ville vært å rulle seg i
snøen, og det regner ute denne ettermiddagen.
Men må det virkelig en anledning som overstått eksamen
til før jusstudentene tar seg en tur ned i Bazingaen? Hele
gjengen er nemlig enige om at det kan være vanskelig å
samle jusstudenter til uformelle samlinger i Bazingaen
midt i uka.
– Jeg tror det kan skyldes at mange er redde for at folk skal
tro at de ikke leser, sier Maiken. Hun føler seg imidlertid ikke utsatt selv, ettersom moren hennes har gitt henne
beskjed om at hun ikke skal bry seg om hva andre synes.
Nystekt hamburger av 100% storfekjøtt, serveres med
bacon, ost, brød, potetsalat, hamburgerdressing, tomater,
rødløk og potetbåter.
Nystekt hamburger av 100% storfekjøtt, serveres med
biffstrimler, bernaicedressing, brød, polarsalat, løksalat,
tomater og potetbåter.
Nystekt hamburger av 100% storfekjøtt, serveres med
løkringer, sprøstekt løk, BBQ-saus, brød, polarsalat, løksalat,
tomat og potetbåter.
Nystekt vegetarburger laget på soya og grønnsaker,
serveres med grillet paprika, tomater, rødløk, polarsalat,
hvitløksdressing og potetbåter.
Gratinerte Baguetter
Velg mellom fem ulike sorter
Småretter
kr 50,-
Onion Rings
kr 40,-
Potato Boats
kr 50,-
– Det viktigste er at alt er bra, og ingenting er galt.
Dessuten leser jeg jo fra åtte til fire. Det er bare fra klokka
fire og utover at jeg er drita, sier Maiken.
Sticks, Rings and Poppers
kr 55,-
Det er likevel delte meninger om hva jusstudentenes beskjedne oppmøte kan skyldes.
Blue Jay Nachos
– Jeg tror ikke så mange er redde for hva andre tror. Jeg
tror bare de er kjedelige folk. Det er mange kjedelige folk
Anne Katrine Kjellman
Kurv fylt med nystekte løkringer. Serveres med tomatsalsa.
Kurv fylt med nystekte potetbåter. Serveres med
hamburgerdressing
Kurv fylt med nystekte mozarella sticks, løkringer og chili-/
ostepoppers. Serveres med tomatsalsa.
Nachos
kr 80,-
Nystekte tortillachips toppet med tacokrydret kyllingkjøtt,
mais, jalapeno og revet Norvegia. Serveres med to valgfrie
dipper.
Lene Emilie Øye
Side 9
JUS’T
Nr. 01, 2013
rettssaken ble en påkjenning for både ham selv og familien.
på telefon og møttes i rom som ingen andre hadde tilgang
til.
– Det er klart det var vanskelig for dem (familien). En periode gikk den ene datteren min frem til TVen og kysset
den hver gang jeg dukket opp der - fordi hun aldri så meg
hjemme. De første dagene hadde de også problemer med
å forstå hvorfor jeg skulle forsvare denne mannen. Da
satte jeg meg ned, og fortalte om de grunnleggende verdiene vi har i rettssystemet i Norge, og da forsto de det. Om
rettssikkerhet, retten til forsvarer og en rettferdig rettssak.
Det var for så vidt de samme tingene jeg fortalte journalistene om de første dagene etter 22. juli.
I 1997 forsvarte han Ole Nicolai Kvisler som senere ble
dømt til fengsel i 17 år for det rasistisk motiverte drapet
på Benjamin Hermansen. Denne saken fikk også stor
oppmerksomhet nasjonalt og vakte et voldsomt folkeengasjement. Videre har produktivitet på hjemmefronten
resultert i totalt åtte barn. To av barna er født med en
funksjonshemming. Lippestad forteller at han bruker tid
med barna til restitusjon.
Angrer ikke
Det enorme presset gjør
at han på direkte spørsmål
svarer at han ville tatt saken
igjen – dersom familiesituasjonen hans tilsa det.
Balansekunstneren
Tekst: Martin G. Unneberg. Foto: Aleksander Tokle.
Alle sirkusforestillinger med respekt for seg selv har med en balansekunstner. I sirkuset
som medfulgte 22. juli-rettssaken, var dette advokat Geir Lippestad.
– Det å kunne koble av er helt essensielt, - hvis ikke du
klarer det, er du ikke i balanse, og blir utslitt.
Geir Lippestad vet hvor viktig det er å være i balanse.
Under rettssaken som fulgte etter 22. juli 2011 forsvarte
Norges mest forhatte mann. Lippestad opererte i et grenseland mellom viktige rettsstatsprinsipper på den ene siden, og folkets rettsfølelse og røst på den andre. Da gjelder
det å trå rett.
Jus’t møter Lippestad i 2315-tiden i Cafeen på Rica
Ishavshotell. Han har nettopp holdt et foredrag arrangert
av DnB og Norges Juristforbund om og med sine refleksjoner fra tiden rett før og etter 22. juli. Han takker nei
Side 10
”Vi var livredde for at vår
informasjon skulle lekke ut og i
verste fall påvirke saken eller vår
strategi.”
– Jeg ville ikke utsatt familien min for det samme kjøret en gang til. Men tar du
meg tilbake til den dagen jeg
bestemte meg for å la meg oppnevne som forsvarer for
Breivik, så ville jeg sagt ja på nytt. Jeg angrer klart ikke på
at jeg tok saken.
Geir Lippestad besøkte Tromsø i
forbindelse med at han skulle holde
et foredrag for jusstudentene i byen.
– Jeg kobler av sammen med mine barn. Blant annet har
vi en hytte i Sverige, hvor vi også har en seilbåt. Der tilbragte jeg også tid under
rettssaken.
22. juli-rettssaken har likevel ikke endret hans syn på
hvorvidt han ønsker å påta seg store og medieintense
oppdrag.
– Saken endret ikke mitt syn på denne typen oppdrag.
Men det er godt å få livet i balanse igjen. Nå er jeg nede
i 12 timer lang arbeidsdager. Senere har jeg også mottatt
henvendelser hvor personen eller organisasjonen forteller
at årsaken til at de velger meg er fordi jeg har tillit og er
objektiv. Jeg tilskriver noe av det min opptreden under
rettssaken i forbindelse med
22. juli.
Videre tror han et generasjonsskifte i det juridiske
miljøet vil medføre at det
over tid vil være større fleksibilitet i advokatyrket.
– Og det mener jeg, det bør
advokatfirmaene bli flinkere
på; å tilpasse arbeidssituasjonen slik at både kvinner og
menn kan leve i harmoni med barn og jobb. Den oppvoksende generasjon vil komme til å stille helt andre krav til
jobbsituasjonen sin sammenlignet med min generasjon,
særlig med hensyn til eksempelvis permisjonsordninger,
avspasering og generell fleksibilitet.
Norgesmester i vannpolo
Lippestad var ferdig utdannet jurist i 1990, og sier selv
han var særdeles opptatt av samfunnet rundt seg. Han
har vært redaktør for Stud. Jur. (Det juridiske fakultetet i
Oslo sitt svar på Jus´t, red. anm.) en periode (han husker
ikke hvor lenge), men også politisk engasjert i Nordstrand
Arbeiderparti. Han rakk også å bli Norgesmester i vannpolo med Lambertseter
vannpolo. Med mange baller
i både luft og vann lærte han
”Du må forstå arbeidslivet og
tidlig å være strukturert og
ansvarsbevisst gjennom jobområdene du opererer på. Det er
som sjåfør for et pengefor lite fokus på slike perspektivfag ben
transportfirma.
– Forsyn er som ni vill här grabbar. Men ställ inte till så
mycket styr.
Under
rettssaken
fikk
Breiviks
forsvarerteam
eget kontor i politihuset på
Grønland i Oslo. De ble tildelt en 12 kvadratmeter stor
og for mye fokus på paragrafer”
safe – et slags hvelv – til å
– Jeg måtte jobbe mye for å
oppbevare viktige dokugreie meg økonomisk alene
menter i. Årsaken var faren
som student. Det medførte
for bevisforspillelse. Videre ble telefonsamtaler gjort så at jeg var svært strukturert på dagtid. På skolen fra klokkorte som mulig og viktige interne forsvarermøter av- ken åtte, videre til jobb senere samme dag.
holdt på avlyttingssikre rom.
Styr er imidlertid advokat Lippestad vant med. Frem mot
rettssaken i 2012 hadde advokat Lippestad 16-18 timer
lange arbeidsdager. Derfor bli det å reise rundt i Norge
som foredragsholder for jusstudenter til langt på kveld
som relaksasjon å regne. For det er liten tvil om at 22. juli-
– Det lå i denne sakens natur at både nasjonal og internasjonal presse hadde stor interesse i den. Lekkasje- og
avlyttingsfaren var derfor stor. Vi var livredde for at vår
informasjon skulle lekke ut og i verste fall påvirke saken
eller vår strategi. Derfor tok vi forhåndsregler. Vi var korte
til en kaffe under henvisning til at det er for sent, men
ber om en Pepsi Max. Den svenske servitøren som egentlig ser ut til å være i ferd med å stenge overhører oss og
springer inn svingdøren til kjøkkenet. Kommer ut med en
Coca Cola Zero.
For mye paragrafer
Han rakk også å få med seg det voldsomme karakterpresset i det juridiske studentmiljøet og den evige diskusjonen
om karakterer egentlig er avgjørende for den fremtidige
jobbsituasjonen. Han er enig i at det tidvis er for mye fokus på bokstavene, men understreker at karakterer er den
Side 11
JUS’T
Nr. 01, 2013
eneste kvantifiserbare indikatoren på kandidatens faglige
nivå.
– Det er særdeles viktig å ha kontroll på det faglige for å
være en god advokat. Det er likevel ikke alt, du må beherske mer enn bare fag. Du må forstå samfunnet klienten
lever i. Er det eksempelvis en sak om økonomisk kriminalitet, må du ha peiling på tall. Videre er dette med kommunikasjon sentralt. Pressen følger rettssaker nå i mye
større grad enn tidligere. Og jusen som fag vil alltid være
viktig, men helt sentralt er det også å forstå samfunnet du
lever i. Du må forstå arbeidslivet og områdene du opererer på. Det er for lite fokus på slike perspektivfag og for
mye fokus på paragrafer.
Han vil anbefale alle jusstudenter å reise utenlands – ifølge ham selv den viktigste erfaringen han gjorde seg under
studiet. Der lærte han at rettssikkerhet slik den er i Norge
ikke er noen selvfølge.
– Det aller viktigste jeg gjorde under studiet var å reise til
India og Burma halvannet i halvannet år. Da får man virkelig se fattigdom og hvor viktig rettssikkerheten er. Det
å få perspektiver på hva rettssikkerhet betyr i andre land
– hvor det for eksempel er vanligere at man ordner opp
seg i mellom ved hjelp av store mobber – er meget viktig.
Veien tilbake
Nå er Lippestads liv på vei tilbake til det balanserte og
normale. Men nylig ble han av VG kåret til ”Årets navn”
for 2012. Han ga han pengepremien på kr 50 000,- til
Sykehusklovnene. De besøker sykehus landet rundt for å
underholde barn og andre pasienter.
– Jeg har forsøkt å holde privatlivet mitt skjermet. Jeg
tror ikke man tjener noe i det lange løp på å reise til
Gran Canaria med Se&Hør på slep. Jeg går heller aldri
på premierefester, selv om jeg blir invitert på noen. Og
er jeg på kino er det fint om det ikke er journalister til
stede. Den positive oppmerksomheten jeg får, forsøker
jeg å gi videre til ting jeg engasjerer meg i. For eksempel
Sykehusklovnene.
Han tror rettssikkerheten i fremtiden vil bli satt på nye
prøver – særlig med henblikk på informasjonsspredning
på internett. Selv bruker han ikke sosiale medier foruten
Twitter. Lippestad liker tegnbegrensningen på 140 tegn –
det gjør at innholdet blir kort og konsist.
– Sosiale medier medfører en rekke utfordringer og problemer. Det største er vel at all informasjon i utgangspunktet blir stående og ikke kan fjernes. Det er jo blitt den
nye gapestokken. I sin tid avskaffet man gapestokken fordi man mente det var galt. Nå brukes internett og sosiale
medier som medium for folkeraseriet. Videre ble Breivik
radikalisert via likesinnede på internettet. Tidligere måtte
man delta på møter for å kunne dele de samme meningene. Det har en interessant side mot ytringsfriheten, dette.
Avslutningsvis forteller Lippestad at sekretærene bruker mye tid på å sortere henvendelser til hans kontor.
Lippestad får ennå svært mange henvendelser hver dag.
NB. Intervjuet ble gjort i november 2012, før Geir Lippestad
ble gitt prisen for ”Årets navn” av VG.
Jusstudent?
Meld deg inn i Juristforbundet
Juristforbundet er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for norske jurister.
Organisasjonen har ca. 18.000 medlemmer.
Medlemskapet gir mange muligheter og fordeler:
• Gratis jussrelevante kurs og foredrag
• Mentorordning
• Oversikt over praksis- og traineeplasser
• Gratis arbeidsrettslig bistand
• Bladet Juristkontakt 9 ganger i året
• Gode bank- og forsikringsordninger
• Relevante nettverk
• Gratis PC-forsikring
• Årlig utdeling av mastergradsstipend
Jus’t-journalistene Martin G.
Unneberg og Aleksander Tokle
møtte Geir Lippestad i cafeen på Rica
Ishavshotell.
Side 12
Medlemskapet er GRATIS for studenter!
Besøk oss på www.juristforbundet.no
eller lik oss på facebook
Side 13
JUS’T
Nr. 01, 2013
Hvorfor er det kleint
i heisen?
Tekst og foto: Marte Kolsum og Bjørn Løtveit
Mange jusstudenter plages av klein stemning i heisen utenfor PJ-biblioteket. Vi spør
studentene hva de tror denne anspente stemningen kan skyldes.
Anne Line
(1. avdeling)
Jeg tror den rare stemningen skyldes at ingen sier
noe. Med en gang man
kommer inn i heisen, så
blir alle stille. Selv om jeg
er med venner. Samtalen vi
hadde utenfor heisen bare
stopper opp. Mulig det er
fordi vi plutselig må stå så
tett.
Kristine
(5. avdeling)
Det er fordi vi blir nødt til
å stå i ro med folk vi ikke
kjenner. Også må vi stå alt
for nært. Heisen mangler
speil. Hadde det vært speil
i den, sånn som er vanlig i
heiser ellers, så tror jeg den
ville virket mye større inni.
Dessuten er det litt mørkt
der inne. Egentlig er den litt
skummel.
Cecilie
(4. avdeling)
Mente dere hvorfor det er
kleint inne i heisen? Jeg
trodde dere mente hvorfor det var kleint at folk tar
heis i stedet for trapp. Jeg er
egentlig ikke så mye inne i
heisen. Tar trappa i stedet.
Det er litt kleint med folk
som ikke gidder å ta trapp.
Bjørn
(4. avdeling)
Det er verdens enkleste svar
på det spørsmålet. Det er
fordi heisen er for treg. Den
bruker en evighet. Heisen
der jeg bor bruker fire sekunder fra første til fjerde
etasje, Det er en mye bedre
heis.
Løsningen på problemet
I stedet for å gi oss en
forklaring på den kleine
stemningen, kom Bendik
på 1. avdeling med en
løsning på hele problemet, nemlig ”speed dating”.
Petter
(1. avdeling)
Er det virkelig så kleint i heisen? Det skal være litt dårlig
steming i heisen. Dette er jo
det som gjør det til en heis.
Side 14
Konseptet går ut på at
deltakerne fordeler seg
i par umiddelbart etter
å ha gått inn i heisen.
Deretter skal de bli best
mulig kjent på kortest mulig tid. Etter at heisen har
passert 2. etg., bytter deltakerne partner. Blir det
ikke tid til hele runden, kan
de ta flere turer.
Bendik ønsker alle velkomne til det nye heiskonseptet utenfor PJ-biblioteket,
og håper at vi sammen skal
bli kvitt den kleine stemningen.
Side 15
JUS’T
Nr. 01, 2013
karrieremessig armageddon. Årsaken er gjerne at enkelte
synes å tro at dersom du ikke ender opp som fullmektig
i et av firmaene representert på ALD, har du ikke oppfylt
profetien om at alle jusstudenter må bli forretningsadvokater for å kunne konstateres vellykket som jusstudent.
Dette er meget langt fra sannheten.
Det er likevel ikke til å stikke under en frossen flyndre at
vi, på Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Tromsø,
er heldige i forhold til våre medstudenter sørpå. Både i
Bergen og Oslo er ALD mer en hel uke hvor de forskjellige
advokatfirmaene har egne dager til rekruttering og promotering. Det er kø ved hver stand – av studenter som
skal prate, sjarmere og levere CVer og karakterutskrifter.
Konkurransen er knallhard. I Tromsø er det derimot mer
et fritt marked hvor alle som ønsker får prate med alle
uten å måtte føle seg som om de står i vannkø foran landsbyens eneste brønn.
ALD er derfor en enestående mulighet til å spørre hva
man egentlig skal holde på med når man endelig blir ferdig. Som student er du i den gunstige posisjon at det minste og eneste de forskjellige deltakerne på ALD forventer
av deg, er at du viser interesse. Benytt derfor anledningen
for å bli kjent med en del av arbeidslivet du kanskje skal
inn i – også på minglefesten senere på kvelden.
Uavhengig av hvor eller med hva du ønsker å jobbe etter
endt utdanning, er det lurt å stille noenlunde forberedt.
Har du disse forhåndsreglene bakhodet er du allerede et
stykke på vei. Lykke til.
Hvordan overleve AL D-dagen
Tekst: Martin G. Unneberg. Illustrasjon: Bjørn Løtveit.
D-dagen, kodenavn på begynnelsesdagen for den hemmeligholdte invasjonsdag i
Frankrike under den annen verdenskrig (6. juni 1944). Også kjent som eng. D-Day (eg.
Forkortelse for Day-day, uspesifisert dag da noe skal skje) – Store norske leksikon på nett.
D-dagen er historisk sett forbundet med de alliertes militære invasjon av det okkuperte Frankrike. Terminologisk
ligger begrepet likevel ikke så langt unna ALD-dagen
(Arbeidslivsdagen, eller her ”Arbeidslivsdag-dagen”) verken i form eller innhold. Det juridiske fakultet invaderes
av potensielle arbeidsgivere og jusstudentene må forsvare
seg etter beste evne. Da D-Dagen i Normandie ble begyn-
Side 16
nelsen på slutten av den annen verdenskrig, kan ALDdagen ofte bety begynnelsen på slutten av selve jusstudiet
og være veien inn i arbeidslivet.
Denne dagen kan for noen kanskje virke avskrekkende.
Dette er ofte ugrunnet frykt basert på rykter og tidvis
festlige hypoteser om at ALD-dagen representerer et slags
7. Er du heldig og blir invitert på middag, unngå asjettinstagramming. Er telefoner og vesker krydder? Nei.
Det skal derfor ikke være på bordet. Fotografering
av mat er forbeholdt usiviliserte samfunn og matbloggere, og er du i sistnevnte kategori bør du nyte
selskapet; du kommer til å spise alene resten av livet.
8. Dra på bedriftspresentasjoner. Du viser interesse og
samtidig lære noe om bedriftskultur på de respektive arbeidsplassene. Dessuten kan du vinne iPad.
9. Delta på minglefesten. Men sørg for å ha med en
pakke tyggis.
Ønsker du å komme i kontakt med advokatfirmaene på
stand, men usikker på hva du skal åpne med å si? Her
kommer noen nyttige tips! Brukes på eget ansvar.
Kilde: Fritt sitert etter boken ”The Game”
Åpningsreplikker
•
Unnskyld, men ansiktet minnet meg ikke
om noe… Gikk ikke vi på to helt forskjellige
fakultet og dessuten var du ferdig lenge før
meg?
•
Er faren din en tyv? Han stjal nemlig stjernene ned fra himmelen og plasserte de i øynene
dine. Vet du forresten om stjernetyveri er lov?
2. Ikke oppgi hotmailadressen du laget da du var 12 år.
Som @knallup så fint uttalte: ”En viss arbeidsledighet må vi ha, for å balansere inflasjonen i norsk økonomi. Takk for at nettopp DU oppga hotmailkonto
på din CV.”
•
Er faren din en tyv? Bra du ble advokat og kan
forsvare ham, da.
•
Fine kulepenner dere har i firmaet deres. Den
jeg fikk hos dere i fjor holdt både til skriftlig
eksamen og konten.
3. ”Snus rennende nedover tennene er sjarmerende” –
Sitat ingen arbeidsgivere noen sinne.
•
Gjorde det vondt? – Hehe hva, da jeg falt ned
fra himmelen mener du? – Nei, da du falt ned
fra toppetasjen i bygningen du jobber i.
4. Tyler Durden sa en gang: ”Sticking feathers up
your butt does not make you a chicken”. Med andre ord; du blir ikke corporate-advokat av å stappe
Finansavisen i ræva. Kle deg som normalt, men passende.
•
Så ikke jeg deg over en dobbeltside i DN?
Eller var det i Vogue?
•
Tror du på traineestilling ved første blikk, eller må jeg gå forbi igjen?
•
Jeg har mistet nummeret mitt, det sto på visittkortet jeg ikke har. Kan jeg få ditt?
•
Det er så ryddig på standen deres. Skal vi rote
litt… i CVen min?
•
Har du hest? – Nei. – Åja, for jeg trodde alle
advokater hadde hest. Oops, nei, jeg mente
prinsesser.
1. Vær deg selv både i CV og virkelighet. På ALD
har folk lang erfaring med å gjennomskue tilgjort
personlighet. Men husk at det bare er Paradisedeltakere som er seg selv 110 %.
Arbeidslivsdagen i Tromsø
arrangeres onsdag 20. februar i regi
av ELSA Tromsø.
6. Ikke referer til Suits. Suits er fiksjon. Harvey Specter
og Mike Ross finnes ikke på ordentlig uansett hvor
kjekke de måtte være.
5. Karakterer er ikke alt. Å hevde det motsatte er løgn,
uansett hva broren til naboen til søskenbarnet ditt
som jobber i et advokatfirma sier. Om så hadde de
fleste jobbintervjuer vært unødvendige.
Side 17
JUS’T
Nr. 01, 2013
– Det er viktig at vi har et eget fakultet. Blir vi redusert til
et institutt vil lettere kunne forveksles med andre jusutdanninger uten masternivå slik som eksempel Høgskolen
i Lillehammer. Det vil først og fremst få konsekvenser for
studentene. Det må vi unngå, sier Ravna.
Jenssen er oppmerksom på at det er krefter som ønsker
Det juridiske fakultetet redusert til institutt. Det kommer
ikke på tale – dersom teamet hennes vinner valget.
– Dere på Det juridiske fakultetet er en liten enhet, og fusjon med andre fakulteter er en sak som har vært oppe
tidligere. Nå skal vi skape ro.
Ellers er en bedre studenthverdag og en helhetlig utdanning viktige punkter for
rektorteamet.
Rektorkandidat Synnøve Jenssen
og prorektorkandidat Øyvind Ravna
garantetet fakultetsstatus for Det
juridiske fakultet dersom de vinner
rektorvalget.
Garanterer for Det
juridiske fakultetets status
Dersom team Synnøve Jenssen, med Det juridiske fakultets Øyvind Ravna, vinner rektorvalget, garanterer hun at fakultetet vil bestå som eget, selvstendig fakultet i hennes fire år
som rektor.
Jenssen stiller som rektor ved årets valg. Med seg har hun
Øyvind Ravna, professor ved Det juridiske fakultet, og Jan
Rosenvinge som er prodekan på Det helsevitenskapelige
fakultet. De tre utgjør Rektorteam Synnøve Jenssen, en av
to fraksjoner som stiller til årets rektorvalg.
De tre garanterer for at Det juridiske fakultetet vil bestå som eget fakultet i den kommende rektorperioden
dersom de vinner valget. Jenssen utdyper:
– For det første er det dette historiske aspektet.
Universitetet i Tromsø har en historie som et breddeuniversitetet. Da må vi ha et eget juridisk fakultet. For det an-
Side 18
net er det flere fusjonsprosesser som allerede er i gang nå.
Mange mener kanskje også at fusjonen med Høgskolen i
Tromsø ikke er fullstendig ennå. Da er å sette i gang en ytterligere fusjonsprosess som dette å bruke tiden feil.
Øyvind Ravna er enig. Han stiller som prorektor for forskning, informasjon og formidling, og er professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet med spesialfelt same-,
urfolksrett og fast eiendoms rettsforhold. Han mener det
er viktig at UiT og Det juridiske fakultet beholder sin
akademiske tyngde på høyde med fakultetene i Oslo og
Bergen.
– Det er ikke snakk om å overføre en pengesekk den ene
eller andre veien. Med flere studenter følger bedre økonomi, sier han.
Også med hensyn til UiTs mandat om å beholde forskerkompetanse i Nord-Norge og landsdelens ressurser vil
dette ifølge Ravna være positivt.
– Det vil blant annet gi en større åpning for å skape studieplasser og utdanne akademikere som kan utforske ulike
spørsmål knyttet til urfolk,
rettigheter til land og vann
i nord og andre områder vi
”Studietiden skal være de fineste
i Nord-Norge har spesielle
årene i livet. Det vil vi legge til rette nasjonale forutsetninger for
å forske på. Likeledes forholfor både sosialt og faglig.”
det til vår store nabo i øst,
Russland.
– Vi vil lette studenthverdagen for den enkelte student,
den ansatte og sørge for
kvalitet i hverdagen deres. Det gjelder i alle ledd helt ned
til antallet lesesalsplasser. Vi vet at det er muligheter for
omstrukturering, hvor eksempel undervisningsrom kan
omgjøres til lesesalsplasser på ettermiddagstid og som
vil frigjøre plass. Et annet eksempel er tilrettelegging for
barnerom. Det skal være mulig å studere med barn, sier
Ravna.
– For å sitere Det juridiske fakultets Ánde Somby:
Studietiden skal være de fineste årene i livet. Det vil vi
legge til rette for både sosialt og faglig. Her kommer tilgjengelighet og informasjon inn; vi skal fange opp alle
studentene.
Kompetanseheving etter fusjon
Tekst og foto: Martin G. Unneberg
Det er ikke grunn til å skape unødig bekymring rundt
spørsmålet om ressurser, mener Ravna.
– Navnet bør forbli UiT
Videre foreligger det to navneforslag ved fusjonen til
vurdering i departementet; Universitetet i Tromsø eller
Universitetet i Nord-Norge. Selv om det delvis er utenfor
deres kontroll, er rektorteamet er klare på at de ønsker at
navnet skal forbli Universitetet i Tromsø.
– All den tid vi har Universitetet i Nordland til forveksling
er det ønskelig at navnet forblir UiT, sier Jenssen. Ravna
supplerer:
– Universitetet i Tromsø har et veletablert navn på linje
med universitetene i Oslo og Bergen. Personlig mener jeg
det riktige er å beholde navnet og det gode nasjonale renommé UiT allerede har som utdanninginstitusjon.
Universitetsstyret har vedtatt at UiT skal gå inn for en fusjon med Høgskolen i Finnmark. Rektorteamet stiller seg Nasjonal- og internasjonalisering
positive til fusjonen og har dette som en viktig valgkamp- Jenssen mener videre at UiT ikke alene klarer å utdanne
sak. Jenssen har sittet i Universitetsstyret og kjenner godt kompetanse til hele Nord-Norge, og at det derfor er viktig
til saken. Hun mener dette
at det også fokuseres på å revil komme både jusstudenkruttere studenter fra utlanter og andre studenter til
det og de sørliggende fylker.
”Egentlig burde en dag i uka
gode.
Gode studier trekker folk
både fra inn- og utland.
være avsatt til utarbeidelse av
– I et samfunnsperspektiv er
Det er viktig at folk virkelig
prosjektbeskrivelser og andre
det viktig at vi står sammen
ønsker å komme hit for få
og ikke konkurrerer om de
en spesifikk utdanning og
forskerrelaterte aktiviteter
samme studentene, slik sikompetanse. Det er et kvasom kan bidra til en fremtidig
tuasjonen er i dag. Vi vil
litetstegn at vi rekrutterer
i tillegg få hevet nivået på
nasjonalt og internasjonalt.
forskerkarriere.”
utdanningen i Finnmark og
Studentene i dag har hele
frigjøre ytterligere samarverden for sine føtter, i motbeidsmuligheter om kompesetning til tidligere generatanse for studenter og ansatte på tvers av Nord-Norge. Det sjoner av studenter. Da må vi være på banen også her, sier
vil bli flere relevante studietilbud. Det er gunstig for alle Jenssen.
parter, sier Jenssen.
Side 19
JUS’T
Nr. 01, 2013
Ravna erkjenner at for eksempel den noe, i det minste
blant studentene, omstridte Nord-Norge-kvoten på profesjonsstudiene kan skape enkelte spørsmål, men mener det
fortsatt er viktig at nordnorsk ungdom har mulighet til å
utdanne seg lokalt. Dette er spesielt viktig når det gjelder
samiske studenter.
– I opptaksreglementet ligger det enkelte føringer i bunnen for å sikre rekrutering av nordnorsk ungdom. Dette
er et bidrag til å styrke stabil kompetanse i landsdelen og
er neppe et stridstema i dag. Vi har videre et behov for
samisktalende akademikere. Disse er viktige for det samiske samfunnsliv, noe som betyr at kvoter for samisk
ungdom kan forankres direkte i Grunnlovens sameparagraf (§ 110).
– Skal man ha nok tannleger, jurister og leger her i nord,
trenger vi kvoten. Men det er ikke sikkert det er det samme behovet for den om ti år, supplerer Jenssen.
Skal tilrettelegge for forskning
Ravna er særlig opptatt av overgangsfasen fra student til
forsker, og at det skal tilrettelegges for forskerkompetanse
både internt og eksternt.
– Jeg registrerer at det i dag er store forskjeller vedrørende
uttelling av veiledningstimene, både ved på det enkelte
fagområde internt på UiT og på nasjonalbasis. Det bør
ikke være slik. Man bør få like muligheter til veiledning
på en avhandling i jus- eller helserelaterte fag.
Han trekker frem et eksempel fra hverdagen til lektorene.
– Forskertiden for lektorer er i dag 20 %, men i realiteten
må de ofte bruke all sin tid på å forberede undervisning.
Egentlig burde en dag i uka utelukkende være avsatt til
utarbeidelse av prosjektbeskrivelser og andre forskerrelaterte aktiviteter som kan bidra til en fremtidig forskerkarriere.
Vil endre vitenskapsbegrepet
I Anne Husebekks rektorteam er 2/3 naturvitere. Ravna
mener at naturvitere i dag nærmest har et monopol på
bruk av begrepet vitenskap og innovasjon internasjonalt,
eksempelvis er “science” ofte betraktet som synonym til
naturvitenskap..
Har du innspill til rektorteamet?
Vi vil gjerne høre fra deg som student ved UiT.
Ta kontakt med oss på Facebook eller mail.
– Vi vil være opptatt av innovasjon og ”science” ikke skal
være monopolisert til naturvitere. Forskning innen samfunnsvitenskap og juss som eksempelvis kan bidra til til
bedre ressursforvaltning, rettsavklaring og lokaldemokrati, også betraktes som innovativ forskning. Det er kanskje
noe som skiller oss fra det andre rektorteamet, sier Ravna.
Synnøve Jenssen:
Øyvind Ravna:
Jan Rosenvinge:
Facebook:
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Rektorteam Synnøve Jenssen 2013
– Samfunnsvitenskap blir ofte som et slags vedheng til de
store vitenskapene under for eksempel helse. Vi må vise at
disse fagene er relevante i seg selv, slår Jenssen fast.
Ønsker innspill
Nå ønsker de innspill fra studenter og ansatte om hva som
er viktig for deres studiehverdag.
– Vi går til valg med en toveis kommunikasjonsprosess
om studiehverdagen. Et universitet er ingenting uten
studenter og ansatte. Kom med innspill til oss, det kan
være om hva som helst. Og bruk stemmeretten, avslutter
Jenssen.
PS. Jan H. Rosenvinge var ute på annet oppdrag da intervjuet ble gjort.
PS2. Alle studenter registrert ved UiT kan stemme ved rektorvalget. Valgperioden er mellom 14. – 21. februar.
Ingen planer om å
røre jurfak
Tekst: Martin G. Unneberg
Anne Husebekk, rektorkandidat for team Husebekk, har heller ingen planer om å rokke
ved Det juridiske fakultets status som faginstitusjon.
Rektorkandidat Synnøve Jenssen er
opptatt av at universitetsledelsen og
studentene skal ha en god dialog om
studiehverdagen. Hun ønsker seg
derfor innspill fra studentene.
Side 20
– Teamet har diskutert dette, og vi har ingen planer om å
endre Det juridiske fakultet. Men det står i programmet
vårt at vi er opptatt av at Universitetet i Tromsø skal ha
en funksjonell organisering, og at alle endringer vil være
godt diskutert og vurdert på forhånd i alle ledd før det
gjennomføres.
Hun mener at teamene har samme standpunkt til organiseringen av Jurfak.
– Teamet ser ingen gode argumenter for å endre organiseringen av det juridiske fakultet, beroliger Husebekk.
Side 21
JUS’T
Nr. 01, 2013
kun se parets biologisk sønn, Ronan Farrow, under tilsyn.
Allen og Soon-Yi har nå vært gift i over 17 år og det har
aldri vært tale om noen strafferettslige reaksjoner mot
noen av dem. Allens handlinger ble av mange stemplet
som moralsk forkastelige, men det var også det hele. Allen
selv sa følgende i et intervju med nyhetsbyrået Reuters i
2011:
”What was the scandal? I fell in love with this girl, married her. We have been married for almost 15 years now.
There was no scandal, but people refer to it all the time as a
scandal and I kind of like that in a way because when I go
I would like to say I had one real juicy scandal in my life.”
Hvordan ville en slik handling blitt vurdert i Norge?
Straffeloven § 199
Straffeloven § 199 første ledd lyder som følger:
”Den som har seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn,
stebarn eller noen annen person under 18 år som står under
hans omsorg, myndighet eller oppsikt, straffes med fengsel
inntil 5 år.”
Ettersom Soon-Yi ikke var
Allens stebarn formelt sett
og var 19 år gammel på tidspunktet forholdet ble innledet, ville handlingen ikke
vært straffbar.
Enkelte familieportretter kan med
fordel legges i garasjen.
Alt du ville vite om straffeloven
§ 199, men som du var redd
for å spørre om
– en artikkel om stebarn, Woody Allen og straffverdighet.
Side 22
ren i New York, hvor de begge bodde. Allen og Farrow
giftet seg aldri og bodde på ulike steder i tiden paret var
sammen. Likevel var vel Allen å regne som en form for
stefar for Soo-Yi, om enn mer faktisk enn rettslig sett.
Farrow valgte naturlig nok å avslutte forholdet til Allen og
vant også en turbulent sak om omsorgsretten til Farrows
øvrige barn fra sitt tidligere ekteskap. Allen fikk dessuten
Under henvisning til lovhistorien og forarbeidene mente
flertallet at det ikke var ”tvilsomt at hensikten har vært å
bare knytte attenårsgrensen til andre personer enn fosterbarn, pleiebarn og stebarn.” (avsnitt 11)
Blant annet hadde den tilsvarende bestemmelsen tidligere
ikke inneholdt noen slik aldersbegrensning.
Det ble derfor konkludert med at ”[b]åde lovhistorien og
forarbeidene taler […] for at straffeloven § 199 tolkes slik
at det ikke gjelder noen attenårsgrense for å kunne straffe
seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn og stebarn.” (avsnitt 16)
Flertallet konkluderte også med at også en myndig person
kan være under ”omsorg, myndighet eller oppsikt”. (avsnitt
18)
En mann hadde her blitt dømt til
seks måneders fengsel for seksuell
omgang med sin stedatter, som var
over 18 år på gjerningstidspunktet.
Spørsmålet var om straffeloven §
199 rammet en slik handling.
Dette spørsmålet kom på spissen i saken inntatt i Rt. 2012
s. 387.
En mann hadde her blitt dømt til seks måneders fengsel
for seksuell omgang med sin stedatter, som var over 18 år
på gjerningstidspunktet. Spørsmålet var om straffeloven §
199 rammet en slik handling.
Flertallets votum
Flertallet på tre dommere, representert ved dommer
Webster, anså lovteksten for å være syntaktisk flertydig og
bemerket at
”[d]et springende punkt er om attenårsgrensen bare knytter seg til «noen annen person» eller om den også gjelder
for fosterbarn, pleiebarn eller stebarn. Bruken av ordet «annen» kan forstås slik at attenårsgrensen knytter seg til alle
alternativene. Imidlertid kan ordlyden «noen annen person» også forstås slik at det refereres til andre personer enn
Flertallet avviste endelig
forsvarerens anførsel om at
Grunnloven § 96 og EMK
artikkel 7 (legalitetsprinsippet) var til hinder for å tolke
§ 199 slik at 18-årskravet
kun gjaldt for en av de personkategoriene i bestemmelsen.
Flertallet så det slik at det
ikke var et
Rt. 2012 s. 387
Høyesterett kom under dissens 3-2 til at dette var straffbart.
Tekst: Dag Sørlie Lund. Illustrasjon: Bjørn Løtveit
Woody Allen er kjent for sine nevrotiske og morsomme
karakterer. Han er også kjent for sine eksentriske sider,
og ikke minst sitt noe spesielle forhold til kona Soon-Yi
Previn. Det spesielle er naturligvis at hun er Mia Farrows
– Allens tidligere kone – adoptivdatter, og at forholdet
mellom Previn og Allen angivelig begynte mens Allen
fortsatt var i et forhold med Farrow. Soon-Yi var på dette
tidspunktet 19 år gammel og over den seksuelle lavlade-
Hva så om Allen rettslig sett
hadde vært stefaren hennes?
Ville han da kunne straffes?
fosterbarn, pleiebarn og stebarn – og at det dermed er disse
andre personene som attenårsgrensen knytter seg til. At ordet «annen» da kan sies å være overflødig, er etter mitt syn
ikke til hinder for en slik forståelse. Man står derfor etter
mitt syn overfor valget mellom to alternative lovforståelser
som begge dekkes av lovens ordlyd.” (avsnitt 10)
”[…] spørsmål om å gå utenfor ordlyden i denne saken,
men – ut fra alminnelig rettskildebruk – å velge en av to
tolkninger som ordlyden gir grunnlag for. Det kan ikke oppstilles et prinsipp om at tvil om rettsanvendelsen skal løses
til fordel for tiltalte, jf. Rt. 1984 s. 91 på side 92.” (avsnitt 22)
Mindretallets votum
Høyesteretts mindretall, representert ved dommer Bull,
var enig med flertallet i at lovgivers vilje var klar på at
18-årsgrensen ikke skulle gjelde for fosterbarn, stebarn
eller pleiebarn.
Bull anså likevel at ordlyden i bestemmelsen ikke kunne
forstås
”[…] annerledes enn at det nye ordet « annen » likevel innebærer at attenårsgrensen blir gjeldende også for kategoriene
tidligere i oppregningen […]”
Bull kommer til denne konklusjonen ved å vurdere ordet
”annen” som står tidlig i den siste alternative personkate-
Side 23
JUS’T
Nr. 01, 2013
gorien i § 199 og ved å sette inn de underforståtte ordene
”enn fosterbarn, pleiebarn eller stebarn” inn i bestemmelsen. (avsnitt 27-28)
Vi kan gjenta øvelsen her og se på de to alternativene Bull
oppstiller for å tydeliggjøre dette tolkningsgrepet:
Alternativ 1 vil da se slik ut:
”Den som har seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn,
stebarn eller noen annen person [enn fosterbarn, pleiebarn eller stebarn] under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt, straffes med fengsel inntil 5
år.”
Alternativ 2 vil se slik ut:
”Den som har seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller noen
annen person under 18 år
[enn fosterbarn, pleiebarn
eller stebarn] som står under
hans omsorg, myndighet eller
oppsikt, straffes med fengsel
inntil 5 år.”
Lovgivers ønske om at også den handlingen tiltalte i saken
hadde foretatt skulle være straffbart måtte vike i et slikt tilfelle. Mindretallet stemte derfor for at ting- og lagmannsrettens dommer måtte oppheves, og tiltalte frifinnes.
Avsky som reelt hensyn?
Mindretallets votum synes som det mest prinsipielle og
korrekte sett i lys av rettskildelæren og de særlige krav
som gjelder ved lovtolkning på strafferettens område.
”Mindretallets votum synes som
det mest prinsipielle og korrekte
sett i lys av rettskildelæren og
de særlige krav som gjelder ved
lovtolkning på strafferettens
område.”
Uavhengig av hvilket alternativ man legger til grunn, mener mindretallet at 18-årsgrensen uansett må gjelde for de personkategoriene som
nevnes først i setningen og uttaler at det ”er vanskelig å se
hvilken betydning ordet «annen» ellers skal ha i setningen.”
(avsnitt 28)
Dommer Bull avviser med dette at setningen er syntaktisk flertydig, slik flertallet legger til grunn. Dette er veldig
interessant med tanke på flertallets syn på forholdet til legalitetsprinsippet i Grunnloven og i EMK, ettersom man
da kan se flertallets votum som en innskrenkende fortolkning av bestemmelsen til tiltaltes ugunst, i strid med bestemmelsens – etter mindretallets syn – klare ordlyd.
I tillegg nevner Bull at når bestemmelsen taler om fosterbarn, pleiebarn og stebarn, er det nærliggende å anse
dette som en markering av en grense mot ”voksen”, hvor
myndighetsalderen på 18 år er et naturlig skjæringspunkt.
(avsnitt 29)
Videre legger Bull vekt på at det først er når man (slik flertallet selv måtte)
”[…] har satt seg inn i den kompliserte forhistorien til dagens formulering i § 199, at man vil se at ordet « annen »
ikke er ment å skulle utvide virkeområdet for attenårsgrensen, men snarere må regnes som et – etter min mening mislykket – forsøk på å gjøre språket i bestemmelsen ledigere
uten å endre meningsinnholdet.” (avsnitt 31)
Side 24
Under henvisning til ”det strenge krav til klarhet i straffebestemmelser” kommer mindretallet til at ordlyden i
bestemmelsen må gis avgjørende betydning når man skal
trekke grensen for det straffbare som omfattes av § 199.
(avsnitt 32)
Flertallet viser til Johs.
Andenæs: Alminnelig strafferett, 5. utgave 2005, side 112
følgende, ved avvisningen av
at legalitetsprinsippet skulle
være til hinder for den tolkningen de la til grunn for sitt
resultat. De synes imidlertid å overse følgende avsnitt
som står på side 115:
”Spørsmålet om man må
ha klar hjemmel, er beslektet med spørsmålet om tvilen
alltid skal komme tiltalte til gode, men er likevel ikke helt
det samme. Prinsippet om klar hjemmel trekker en bestemt
rettskildefaktor i forgrunnen, nemlig ordlyden etter naturlig
språklig forståelse, og krever at tvil her skal komme tiltalte
til gode, uansett hva andre rettskildemomenter (lovmotiver,
praksis, reelle hensyn osv.) måtte tilsi.”
Klarhetsprinsippet ble trukket frem av mindretallet som
en vesentlig del av begrunnelsen for hvorfor de anså
18-årskravet for å gjelde samtlige personkategorier i § 199.
Flertallet nekter for at det forelå noen tvil ved lesning
av ordlyden ved nærmest å se bort fra den betydningen
ordet ”annen” har i bestemmelsen. Mindretallets øvelse
med å sette inn de underforståtte ordene ”enn fosterbarn,
pleiebarn eller stebarn” i setningen viser også at det blir
anstrengt å hevde at det reelt sett er to tolkningsalternativer slik flertallet hevder. I beste fall må det kunne sies
å ha vært tvil om 18-årskravet kun skulle gjelde for siste
personkategori eller for alle. Sitatet fra Andenæs viser at
prinsippet om klar lovhjemmel tilsier at tvil om tolkningen av bestemmelsen skal komme tiltalte til gode uavhengig av hva bestemmelsens historie, forarbeidene og lovgivers intensjon bak bestemmelsen ellers måtte tilsi.
Flertallet ga selv uttrykk for at man sto ”overfor valget
mellom to alternative lovforståelser som begge dekkes av
lovens ordlyd.” I en slik situasjon må det nødvendigvis
også foreligge tvil om hvilken tolkning som er den rik-
tige. Flertallet baserte sin tolkning på lovgivers ønske,
forarbeidene og lovhistorien og på den bakgrunn til at
handlingen var straffbar. Klarhetsprinsippet og grunnleggende rettssikkerhetshensyn tilsier imidlertid at man i et
slikt tilfelle legger til grunn den tolkningen som taler til
tiltaltes gunst.
Alf Petter Høgberg har kritisert det standpunktet flertallet avslutningsvis gir uttrykk for om at det ikke kan ”oppstilles et prinsipp om at tvil om rettsanvendelsen skal løses
til fordel for tiltalte”. I artikkelen I hvilken grad kommer
rettsanvendelsestvil tiltalte til gode? (Jussens Venner nr. 1
2007) konkluderer Høgberg på følgende måte:
for å straffe handlingen. Hvem eller hva er i så fall offeret/skadelidt? Jentas verdighet? Den offentlige moralen?
Kona til gjerningsmannen? Og hvis så er tilfellet: er dette
gode nok grunner til at handlingen bør møtes med straff?
Som rettsfilosofen Martha C. Nussbaum argumenterer
for i boken Hiding from Humanity: Disgust, Shame, and
the Law kan det hevdes at dersom handlingen ikke er
skadelig, så bør den heller ikke sanksjoneres med straff.
Nussbaum er kritisk til å la følelser som avsky og skam
være styrende for hva som skal anses som straffverdige
handlinger.
Etter min oppfatning er det mye som tyder på at flertal”Jeg har ikke sett de grunner som gjør hensynet til tiltalte og let har latt sin avsky for tiltaltes handling spille inn som
det faktum at vi står overfor en straffesak irrelevante i til- et reelt hensyn ved fortolkningen av § 199, i strid med
feller av rettsanvendelsestvil.
ordlyden og dermed også de
Dette er tvert imot sentrale
rettsprinsipper som gjelder
reelle hensyn, og dersom disse
innenfor strafferetten. Avsky
hensyn skulle være irrelevan”Love is the answe. But while you’re er ingen relevant rettskilte på strafferettens område,
defaktor og er et upålitelig
waiting for the answer, sex raises
er den samme strafferett i
grunnlag for rettslige avgjøkonflikt med de verdier den
relser.
some pretty good questiones.”
selv er tuftet på.” (side 36)
Tolkningsresultatet skaper
Det er vanskelig ikke å bli
dessuten en merkelig ulikhet
moralsk indignert over tiltaltes handling: en eldre mann for loven for personer som har fungert de facto som omsom har fungert som en omsorgsperson for en yngre jente, sorgsperson for noen over 18 år og omsorgspersoner for
har seksuell omgang med henne. De fleste vil nok derfor fosterbarn, pleiebarn, stebarn, som er over 18 år. Den moslutte seg til den moralske dommen dommer Bull avsier:
ralske fordømmelsen og straffverdigheten av handlingene
synes å gjøre det vanskelig å begrunne de fundamentalt
”Seksuell omgang mellom en omsorgsperson og et foster- ulike reaksjonene man risikerer å bli møtt med i de ulike
barn, pleiebarn eller stebarn som er over atten år, vil nok situasjonene.
allment bli oppfattet som moralsk forkastelig.” (avsnitt 30)
Flertallets tolkning av § 199 innebærer uansett at Allens
Samtidig understreker han i samme avsnitt et annet viktig forhold til Soo-Yi ikke ville blitt ansett som straffverdig,
poeng, nemlig at det ikke er
mens en tilnærmet lik handling foretatt av en fosterforelder, pleieforelder eller steforelder vil straffes med fengsel.
”[…] opplagt at dette også skal være straffbart når det ikke
foreligger en utnyttelse av et avhengighets- eller tillitsfor- For å sitere Woody Allen:
hold. Utnyttelse av avhengighets- eller tillitsforhold rammes
av en egen bestemmelse, nemlig straffeloven § 193.”
“Love is the answer. But while you’re waiting for the answer,
sex raises some pretty good questions.”
Bull er her inne på det fundamentale skillet mellom det
moralske og det straffverdige. Andenæs formulerer det på
denne måten i sin Alminnelig strafferett:
”Ofte er det klart nok at handlingen er både moralsk forkastelig og ulovlig, tvilen dreier seg bare om straffbarheten.”
(side 116)
En handling kan altså både være moralsk forkastelig,
og til og med ulovlig, uten at den nødvendigvis også er
straffbar.
Når en slik handling er foretatt av to myndige personer og
det ikke foreligger noe misbruk av et avhengighets- eller
tillitsforhold, er det vanskelig å se hvilke grunner man har
Dag Sørlie Lund har master i
rettsvitenskap fra UIO, samt en
LLM fra Universitat Pompeu Fabra,
Barcelona, Spania. Han jobber
som advokat hos advokatfirmaet
Steenstrup Stordrange, samt
underviser i underviser i ex.fac. og
EØS-rett ved UiO.
Side 25
JUS’T
Nr. 01, 2013
ens reinflokk i Tanadalen. Da han var tre år gammel ble
tilværelsen fastere med fire vegger og tak for ham, hans
tre eldre søsken og far og mor Somby, da de slo seg ned i
Sirmbmà i Tana.
– Jeg husker da vi fikk innlagt strøm og vann, og jeg husker godt da jeg så min første bil og snøscooterne kom til
vidda. Jeg opplever at jeg er det eldste mennesket som går
på to bein i Tromsø, sier mannen, som i dag er svært interessert i ny teknologi.
Gadgetbloggene Engadget og Tgdaily leses daglig, han
bruker Facebook og Twitter til å kommunisere med hele
verden og han var en av de første som anskaffet iPhone da
den ble lansert i USA. I ettertid har han imidlertid snudd
ryggen til Steve Jobs kreasjon.
På kontoret til Ánde Somby henger
det en maske. Blant mye annet.
Mannen med
mange masker
Tekst og foto: Aleksander Tokle
Ánde Somby ble ikke født i opposisjon, men et liv levd motstrøms har formet ham.
Bokhyllene på kontor 4513 er et salig kaos i perfekt orden. Hyllemeter på hyllemeter med litteratur. Tung
juridisk teori skulder ved skulder med noe mer lettfordøyelig skjønnliteratur. Hulter til bulter. Koranen står
stødig plassert mellom Samværsrett i barnevernssaker
– 1. og 2. utgave – og om eiendomsretten til grunnen i
Indre Finnmark. Det virker helt tilfeldig, men er det ikke.
Bøkene i Ánde Sombys bokhyller er like fargekoordinerte
som mannen selv.
– Det er en måte å trimme huskemuskelen min. Bokhyllen
stiller krav til meg, jeg må huske på hvor bøkene står i forhold
til hverandre. Og dersom jeg glemmer det og må ut på leting,
kommer jeg ofte over andre bøker jeg vil lese, sier Somby.
Side 26
Det sjamanske alteret med hodeskaller og den buddhistiske figuren Krishna sikrer kontoret statusen som noe av
en kurositet og lokal severdighet i et ellers konservativt
universitetsmilj. En beskrivelse særdeles treffende også på
kontorets eier.
– Som sjamanen må også vi jurister bevege oss mellom
flere verdener. Alteret hjelper meg med det. Jeg bruker det
i vår hypermoderne tid, og på den måten blir det mer enn
et kulturminne.
Brent med vaffelhjern
Tromsøs eldste mann – slik beskriver Ánde seg selv. Sine
første leveår tilbragte han som flyttsame etter famili-
vold mot personalet at de måtte ta seg av slike avmektige
frustrerte mennesker. Internatet var en smertemaskin for
alle. Jeg ble så himla forbannet på hele greia, og bestemte meg for at ingen andre barn skulle måtte oppleve det
samme dersom jeg kunne gjøre noe med det. Jeg var 15
år og ble fast bestemt på å bli jurist. For jurister kødder
man ikke med.
Fra student til aktivist
Etter ett år på jussen i Bergen, gikk ferden til Oslo for å
komme nærmere på det nordnorske miljøet. Møtet mellom pappagutter fra vestkanten og den lille, sinte samen
han selv betegner seg som, munnet ut i en større felles
forståelse for begge parter.
– Som same var det en veldig fin tid å være i Oslo. Hjemme
i Finnmark kunne det hende at jeg ble kalt en jævla lapp– Jeg reagerer på at Apple lukker systemet sitt og begrun- jævel, men den økte oppmerksomheten samene fikk på
denne tiden gjorde det kult å
ner det med at det er deres
være same. Fra å være en uneget økosystem. Som retoridertrykt kultur, fikk vi støtte
ker verdsatte jeg argumenta”Vi mente at både Storting,
i samfunnet. Og de norske
sjonen, men som forbruker
Regjering, domstol og presse var
jentene ble oppmerksomme
kunne jeg ikke akseptere
på at det fantes noe som het
myndighetsbruken.
mot det samiske, og da måtte vi
samegutter, ser Ánde og glistarte en egen avis for å få frem
ser sitt ulveglis.
I opposisjon
Dette symptomet på opposisynet vårt.”
Hendelsen som for alvor
sjon til maktbruk går som en
befestet samenes posisjon
rød tråd gjennom Sombys
i den kollektive samfunnsliv. Da han ble sendt til Seida
statsinternat som tolvåring ble den klart manifestert. bevisstheten, var Alta-saken. Samiske aktivister sto senUnder spissrotgangen mellom de eldre guttene fra bussen tralt i protestene mot utbyggingen av altavassdraget.
til internatet ble Ánde , liten av vekst og med en allerede Anleggsarbeid ble stoppet ved sivil ulydighet, lávvuer ble
velutviklet forkjærlighet for fargesterke klær, blinket ut av reist fremfor Stortinget og enkelte samer sultestreiket.
Førsteavdelingsstudenten Somby var i utgangspunktet
en av de større guttene.
ikke aktivt engasjert i saken, men det var før hans bror
– Se på den lappjævelen der sa han og pekte på meg. bror Niilas sluttet seg til demonstrantene.
Konfrontasjonen måtte komme. På den tiden var det to
ting folk fryktet med oss samer. Det ene var ganning, og – Min mening var at det var et selvmordsoppdrag. De to
det andre var at vi brukte kniv. Jeg satte fra meg veska og første dagene av sultestreiken gikk jeg forbi gammen på
sa til ham at dersom jeg hørte noe lignende igjen skulle vei til fakultetet, og tenkte at de var dumme som holdt på.
jeg ta kniven ut av baggen og skjære ham i terninger. Da Den tredje dagen gikk jeg inn for å se hvordan det gikk
fikk jeg respekt, men samtidig etablerte det meg som en med dem, og før jeg visste ordet av det skrev jeg resolusjovill eksistens.
ner og artikler til aksjonsavisen vår Charta 79. Vi mente
at både Storting, Regjering, domstol og presse var mot det
I løpet av årene på internatet kom Ánde til den gamle samiske, og da måtte vi starte en egen avis for å få frem
kjennsgjerningen at pennen er sterkere enn selv den kvas- synet vårt. De første 10.000 eksemplarene ble utsolgt med
seste samekniv. Som femtenåring var han klart bestemt på en gang. Totalt solgte avisa 70.000 eksemplarer på gata
hvilken retning han skulle ta i livet.
i Oslo. Da vekket vi pressens bevissthet, og de snudde.
Med Sameloven snudde regjering og storting. Høyesterett
– Tiden på internatet var hard. Det var en heit buljong å snudde først med Selbudommen i 2001.
bli kokt i. En ting var volden som lå i at strukturer ble så
tvingende at det var vanskelig å holde på egen verdighet. Etter at Høyesterett i 1982 kom til at regjeringens beEn annen ting var resultatet dette førte til. Inngjerdede og slutning om å demme opp Altaelva var lovlig, forsøkte
avmektige unge gutter. Volden gikk ikke utover, den im- Sombys bror Niilas og to andre å sprenge en bro brukt
ploderte. De store guttene banket de små. Jeg ble brent av anleggsmaskinene i arbeidet. Forsøket mislyktes da
med vaffeljern for å undersøke om jeg kunne ta imot sprengstoffet gikk av ved et uhell. Niilas mistet en arm og
smerten. Samtidig var det en type vold mot foreldrene et øye, flyktet til Canada, men ble senere. Ánde måtte avvåre som ble fratatt omsorgen for sine barn, og det var bryte studiene for å støtte sin familie.
Side 27
JUS’T
Nr. 01, 2013
– De var ikke politisk engasjerte og trengte hjelp til å
håndtere det trykket som oppsto etter hendelsen. Broren
min lærte meg mye om hvordan det var å sitte i varetekt.
Det ble som bensin på bålet.
Det voldsomme samfunnsengasjementet har Ánde tatt
med seg videre i livet. Han ble en svært synlig aktør i debatten rundt innlemmelsen av Tromsø kommune i det
samiske språkforvaltningsområdet. En debatt som etter
hvert utviklet seg til en voldsom krangel. Somby markerte
seg som som en noe utradisjonell debattant da han via
Facebook etterlyste «hactivister» for å overvåke og avsløre
motpartens hatefulle ytringer. I et nå famøst facebookinlegg trakk Somby paralleller mellom ordfører Jens Johan
Hjort og byråd Jonas Stein og den kjente nazisten Herman
Göring – en poengtering av politikernes retoriske grep,
hevdet Somby, men det bidro likevel til å forsure forholdet
mellom partene i konflikten ytterligere.
– Spørsmålet om Tromsø som Nord-Norges hovedstad
er er spørsmål om Tromsø har kapasitet til å kunne være
det. Spørsmålet om det er rom for samisk språk og kultur
blir en lakmustest. I første runde fikk Tromsø karakteren
F - ikke bestått. Under konteeksamen avblåste avisene
Nordlys og iTromsø sine journalistiske kampanjer mot
saken, avisa iTromsø trykket en samisk forside, ordføreren stilte i kofte under samefolkets dag og beklaget senere
valgkampen han hadde vært en del av. Da sto byen til karakteren D - man oppfylte minimumsvilkårene og bittelittegrann til.
Oppgav advokatkarriæren
Ánde hadde ikke noe stort ønske om en akademisk karriere. Han trivdes godt som advokat i Vadsø. Oppgavene
var utfordrende, han førte sin første sak for Høyesterett
og inntjeningen var god. Men ved Universitetet i Tromsø
ble det satset på å bygge opp kompetanse på same- og urfolksrett, og Ánde var en selvskreven del av den prosessen.
– Da møtte jeg – den 32 år gamle advokaten med 1,2 millioner i årsinntekt – meg selv som 17-åring i døra. Dette
var spørsmål jeg var veldig engasjert i som ung. Vi hadde
oss et lite møte. Det er ikke så dumt innimellom det, - å ha
et møte med seg selv.
17-år gamle Ánde vant, og høsten 1992 hang han advokatkappen til side for en stipendiatstilling ved UiT. Valget
har han aldri angret på, og hadde det ikke vært for hans
iboende trang til å forsvare samfunnets underdoger, ville
han nok aldri ikledd seg kappen igjen. Men da hans tidligere elev, advokat Asbjørn Krantz, var i desperat behov
for støtte, var det første gang Ánde så seg nødt til å innfri
studentgarantien sin.
– Jeg har alltid sagt til studentene mine at dersom de havner i knipe, og ikke har noen andre til å hjelpe seg, da skal
de komme til meg og jeg vil hjelpe dem.
Studentgarantien
Asbjørn Krantz var i ferd med å bygge opp en innbringende praksis som advokat i Tromsø da han i 2007 ble
arrestert på kontoret sitt og kastet på glattcelle. Siktelsen
lød på medvirknign til grov narkotikakriminalitet, media
gikk bananas og Krantz ble kjent som narkoadvokaten i
ledetog med Hells Angels. Da Krantz var ferdigtygt av påtalemyndighet og rettssystem – frikjent i både tingrett og
lagmannsrett for motvirkning av politiets arbeid, som siktelsen ble redusert til, lå både praksis og personliv i grus.
Krantz var i ferd med å drukne i en alvorlig økonomisk
hengemyr. Advokatforeningen snudde ryggen til. Ánde
var aldri i tvil om at han måtte trå støttende til.
– Helt siden internattiden har det ligget i hormoncoctailen min å steppe inn dersom noen havner i vanskeligheter. Men det er forbundet med skam å havne i trøbbel.
Ingen kommer på døra mi og banker på. Derfor må jeg
oppsøke dem jeg ser er ute i hardt vær og forsikre meg om
at de klarer seg. I dette tilfellet gjorde han ikke det.
Derfor stilte Ánde gratis opp for sin gamle student, og
sommeren 2011 ble Krantz ble tilkjent 1,6 millioner i erstatning og oppreisning. Likevel anket han over erstatningens størrelse. Når dette skrives er det kun uker til saken
skal opp for lagmannsretten. Krantz selv får ikke rost sin
støttespiller nok.
– Garantien hans hjalp meg ut av knipa. Noe slikt er det
ekstremt få med vår utdannelse som gjør. Ánde er et utrolig raust og godt menneske. Dessuten var han brilliant i
retten. Jeg har fått min opplæring av Cato Schiøtz og har
sett noen av landets beste skrankeadvokater, og Ánde var
helt der oppe på det nivået, roser Krantz.
Side 28
Streit bohem
På utsiden av UiT er Ánde først og fremst kjent som en
svært fargerik samfunnsdebbatant og kulturpersonlighet.
Joiken har bragt ham verden rundt flere ganger. Da «punkens far» - den legendariske manageren til blant andre Sex
Pistols, Malcom McLaren døde i 2010, ble Ánde håndplukket av McLarens egen sønn til å opptre i begravelsen.
Fremfor 500 av elitespillerne i europeisk musikkindustri,
fremførte Ánde ulvejoiken ved siden av McLarens sortmalte og nedtaggede kiste.
Men selv om han er noe av en bohem, bor det en indre
streiting i Ánde . Hans medstudenter i Oslo oppfattet ham
som en partysame som brukte mer tid å drikke øl på The
Scotsman enn på pensum, og han forklarte sine akademiske prestasjoner med at han leste på trikken. I virkeligheten fulgte han professor Tore Sandviks oppfordring
og klokket inn 55 effektive timer med bøkene sine i uka.
Og selv om han kommer fra en kant av landet der fartsgrenser oppfattes mer som forslag enn forbud, følger ham
dem slavisk. Det har skaffet ham noen fiender på veien.
På turen fra Oslo til dommerfullmektigstilling i Narvik i
familien Sombys nyinnkjøpte, hvite passat, påkalte de seg
den store vreden fra sine medtrafikanter. Etter en kjapp
sjekk utført av lovens lange, ble det klart at speedometeret
var helt ute å kjøre.
– Jeg hadde kjørt hele veien 20 kilometer i timen under
fartsgrensen. Det var en nær døden opplevelse, ler Ánde .
Side 29
JUS’T
Nr. 01, 2013
Bør tittelen ”jurist”
lovbeskyttes?
Tekst: Kristian Fredheim. Illustrasjon: Bjørn Løtveit.
Det har i den siste tiden vært debatt om hvorvidt yrkestittelen ”jurist” bør beskyttes ved
lov. Begrunnelsen for at debatten først kommer nå, er en direkte konsekvens av at ulike
bachelorutdanninger innen jus fører til debatt om hva en jurist egentlig er.
Dagens rettstilstand
Yrkestittelen jurist mangler i dag lovbeskyttelse. Det vil si at
det ikke i lovs eller forskrifts form stilles formelle krav til å
kunne kalle seg jurist. Den formelle tittel etter endt studium
i rettsvitenskap er ”cand.jur” (avviklet i 2007) og ”master i
rettsvitenskap”. Disse titlene er lovbeskyttet gjennom forskrift.1
Dette reiser spørsmålet om tittelen ”jurist” burde være forbeholdt de som studerer master i rettsvitenskap, eller om
også bachelorstudentene på Lillehammer, Hønefoss, osv.
skal kunne smykke seg med denne tittelen etter tre års studier. Norges Juristforbund er av den oppfatning at tittelen
burde forbeholdes dem som er cand.jur eller har mastergrad
i rettsvitenskap. Dette er jeg, naturlig nok, svært enig i.
Satt på spissen kan Gud og hvermannsen kalle seg jurist.
Jurist er pr. dags dato ikke en lovbeskyttet tittel, slik som for
eksempel prest, siviløkonom, psykolog, sivilingeniør, advokat, osv. Dette innebærer at det ikke er ulovlig å omtale seg
som jurist til tross for at man ikke har en mastergrad i rettsvitenskap.
I en kjennelse fra Kongsberg tingrett2 i 2010 fikk vi et eksempel på hvor galt det kan gå når hvem som helst skal kunne
kalle seg for jurist etter eget forgodtbefinnende. Saken gjaldt
hvorvidt vilkårene for å opptre som prosessfullmektig etter
tvisteloven § 3-3 var oppfylt. Saken ble avvist som følge av at
klager ikke hadde rettet de feil som tingretten hadde påpekt.
Dette er imidlertid ikke det interessante i denne kjennelsen.
Etter gjeldende rett kan både Gud
og hvermannsen kalle seg jurist. Av
hensyn til religiøs nøytralitet, valgte
vi å avbilde hvermannsen.
Side 30
Saken omhandlet en mann som i sin fortvilelse etter å ha tapt
penger i en konkurs hadde tatt kontakt med en gjeldsrådgiver i Kongsberg. Ved å titulere seg som ”forretningsjurist”
henvendte gjeldsrådgiveren seg til Kongsberg tingrett og påklaget namsmannens utleggsforretning. Gjeldsrådgiverens
grunnlag for å titulere seg som ”forretningsjurist” var at han
hadde studert faget ”praktisk forretningsjuss” via NKI nettstudier og fått karakteren A på eksamen. Faget utgjorde 6
studiepoeng. Han mente seg videre berettiget til å omtale
studiet som ”Master i forretningsjuss” i sin CV, da han mente at dette var mest dekkende for den utdannelsen han hadde og således ikke skapte noen form for misforståelser. Det
opplyses om at han ikke var særlig beskjeden ved fastsettelse
av honorar for jobben han utførte overfor sine kunder, som
lå godt over gjennomsnittet over hva en advokat krevde for
samme typen oppdrag. Tingretten mente at man ikke kunne
omtale seg som forretningsjurist eller titulere seg som noen
annen form for jurist uten å ha bestått mastergradsutdanning i rettsvitenskap.
Til tross for at jeg er enig i tingrettens argumentasjon og at
jeg er av den oppfatning at denne gjeldsrådgiveren var velsignet med frekkhetens nådegave ved at han titulerte seg
som forretningsjurist overfor sine kunder, må tingrettens
synspunkter etter gjeldende rett anses for å være feil. Som
overfor nevnt er ikke ”jurist” en lovbeskyttet tittel og er således ikke forbeholdt dem som er cand.jur eller har mastergrad i rettsvitenskap. Et annet spørsmål er det strafferettslige
ansvar som kan oppstå ved at man fører sine klienter bak
lyset ved å utgi seg for noe man ikke er. Dette går jeg ikke
nærmere inn på.
Hvorfor burde juristtittelen lovbeskyttes?
Bak ordet ”jurist” ligger det forventninger om juridisk kompetanse på høyt nivå. Den som går til en ”jurist” for søke
råd forventer at vedkommende gjennom sin utdannelse
har tilegnet seg en bredde – og dybdekunnskap som gjør
vedkommende godt egnet til å løse komplekse saker. Dette
tilsier at bachelorstudenter og andre ”jusstudenter” som
ikke har mastergrad i rettsvitenskap burde finne noe annet
å titulere seg med, all den tid den kunnskap som man tilegner seg gjennom disse studiene ikke kan måle seg med
mastergraden verken i bredde eller dybde. En annen løsning
ville innebære at man honorerer studenter som aldri kom
inn på mastergraden i rettsvitenskap med en tittel som det
i alminnelighet ligger store forventninger bak. I tillegg vil
dette kunne medføre at stadig flere studenter søker seg inn
på bachelorutdanningene for å bli jurist, ettersom dette vil
spare dem for tid og penger sammenlignet med masterstudiet.
Hvordan lovbeskytte juristtittelen?
Universitets – og høyskoleloven § 3-2 bestemmer hvilke
grader og yrkesutdanninger en institusjon kan gi og hvilken tittel graden eller yrkesutdanningen gir rett til. Etter
endt studium i rettsvitenskap har Universitetet i Tromsø,
Oslo og Bergen ifølge den overfor nevnte forskriften rett til å
tildele graden ”master i rettsvitenskap”. ”Jurist” er en yrkestittel som aldri har vært tildelt av utdanningsinstitusjonene
og lovbeskyttelse av juristtittelen er således nødvendig for
at universitetene skal kunne få monopol på å tildele denne
tittelen til uteksaminerte kandidater.
Norges Juristforbund sendte den 3.mai 2012 et høringsutspill til Justisdepartementet, hvor det ble fremsatt et ønske
om at juristtittelen burde forbeholdes de som har mastergrad i rettsvitenskap. Jeg håper med dette at juristtittelen
blir lovbeskyttet i nærmeste fremtid. Like lite som man kan
omtale seg selv som prest fordi man er i gudstjeneste hver
søndag, burde man heller ikke kunne omtale seg som jurist
fordi man ikke kom inn på masterstudiet eller man av andre
grunner ikke har studert på dette studieprogrammet.
Kristian Fredheim er student på 4.
avdeling ved UIT. Han har tidligere
vært leder av Juristforeningen,
og har vært aktiv innen ulike
prosedyrekonkurranser.
Fotnoter
1 Forskrift om grader og yrkesutdanniger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og
høyskoler § 71.
2 TKONG-2009-3910
SP-Sandra: - Har ikke
omtalt meg som jurist
Tekst: Martin G. Unneberg
Leder i Senterungdommen, Sandra Borch,
har fått mye omtale i nasjonale medier under
tittelen jurist. Hun mener at hun er feilsitert.
Borch uttaler dette selv i et intervju med Dagens
Næringsliv under tittelen ”Borch og biske bønder” datert
25.5.2012 i forbindelse med regjeringens forslag til jordbruksoppgjør for bøndene. På spørsmål fra DNs journalist om hun ønsker å gjenoppta driften på familiegården
svarer Borch at hun ikke har odel, og nå er ferdigutdannet
jurist med petroleumsrett som spesiale.
Hun vedgår at hun ennå ikke har levert masteroppgaven,
men nå Borch er i permisjon på grunn av sitt engasjement
i politikken.
– Det stemmer at jeg ikke har levert masteroppgaven
ennå. Jeg er i ferd med å skrive den nå, og overfor journalister presiserer jeg hele tiden at jeg fortsatt studerer jus.
Men jeg har aldri titulert meg som det selv, sier hun.
Dette fremgår også i en sak fra NA24.no datert 7.11.2012
og i et intervju med Nationen fra 10.11.2012 og 14.7.2012
og et portrettintervju med DN lørdag av 20.10.2012.
– Jeg er enig i at man ikke bør få kalle seg det før man er
helt ferdig utdannet. Men jeg blir som regel feilsitert på
akkurat det. Folk har jo også den oppfatningen at dersom
man går jus, blir man automatisk advokat. Slik er det som
kjent ikke, sier hun.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/brydeg/artikkel.
php?artid=10058833 (hentet 31.1.2013)
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8366084
(hentet 31.1.2013)
http://no.wikipedia.org/wiki/Sandra_Borch
(hentet 31.1.2013)
Side 31
JUS’T
Nr. 01, 2013
i Politijuristene, Juristforbundet-Stat og AkademikerneStat. Han har også nære kontakter i politikken.
– Skal vi ha mulighet til å påvirke og være en premissleverandør for våre medlemmer, er vi nødt til å ha oppslutning om våre avgjørelser. Dette gjelder også i forhold til
lobbyvirksomhet og media. Der har forbundet, med respekt å melde, aldri vært helt der de bør være.
Vil lovbeskytte juristtittelen
Lier mener det er problematisk at tittelen ”jurist” ikke er
forbeholdt studenter med mastergrad i rettsvitenskap.
Forbundet har nylig sendt et forslag til Justisdepartementet
om lovebeskyttelse.
– Det er et potensielt kjempeproblem. Pr dags dato er det
ingen begrensning på hvem som kan kalle seg jurist. Vi
regner med å få dette igjennom, da vår sak er såpass god.
Alle er innforstått med hva en jurist er.
Curt Lier er nyalgt president i Norges
Juristforbund.
Satser på studentene
Curt Lier, nyvalgt president i Norges Juristforbund, mener Norges Juristforbund satser
mer på studentene enn noen gang.
– Jeg mener studentene i dag er heldige som kan få et så
bra produkt. Det skal være gunstig å være medlem av
Juristforbundet. Det finnes nesten ingen grenser for hva
vi kan bidra med, og vi vil fortsette å utvikle oss, sier han.
Avhengige av oppslutning
– Vi har nå en kjempesatsing på jusstudentene. Som med- Han erkjenner at det også foreligger enkelte utfordringer
lem av forbundet tilbyr vi dem mange relevante goder som de vil arbeide med i 2013.
de kan dra nytte av, som for
eksempel full forsikrings– Vi har likevel kanskje noe
pakke, individuell karriereå forbedre på tillitsmanns”Jeg mener studentene i dag
veiledning, og juridiske rådfronten. Forbundet har en
givningstjenester på mange
gammel organisasjonskuler heldige som kan få et så bra
forskjellige felt. Tilbudet er
tur. Videre er vi avhengig av
produkt.”
alltid relevant, og kanskje
å rekruttere flere studenter.
særlig i overgangen fra stuDette har med vår posisjon
dent til jurist, forteller han.
som samfunnsaktør.
Medlemskap har siden 2012 vært gratis for jusstudenter.
Det foreligger heller ingen bindingstid.
Side 32
– Forvaltningens veiledningsplikt overfor borgerne ivaretas ikke dersom forvaltningen ikke innehar den rette
kompetansen. Men det kan være dyrt for kommunene å
ha ansatt egne jurister. Derfor må vi få et bedre system
som muliggjør for eksempel samarbeid mellom kommuner om juridisk kompetanse, sier han.
Norges Juristforbund
Tekst: Martin G. Unneberg
Lier besøkte Det juridiske fakultetet i Tromsø i anledning
styremøtet i forbundets studentseksjon. Han mener forbundets satsning på studentene utgjør en av de viktigste
elementene i forbundets arbeid inneværende år.
Særlig i kommunene er dette relevant, da ressursbegrensninger medfører at ikke alle kommunen har råd til ansette
egne jurister.
Lier har lang erfaring med forhandlinger og lobbyvirksomhet som tillitsvalgt i Juristforbundet, herunder som leder
Norges Juristforbund er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for norske jurister
Det er helt gratis å bli studentmedlem i Norges
Juristforbund. Studentmedlemmene tilbys fagkurs,
hjelp i jobbesøkeprosessen, medlemsrabatter, nettverk og medlemsbladet Juristkontakt.
Studentmedlemmer kan spare mye penger ved å
benytte seg av svært gode medlemsfordeler. Inntil
80 % rabatt på gruppelivsforsikring, gratis PCforsikring for studenter, rimelige
skadeforsikringspakker for studenter og førstehjemslån med DNBs laveste rente er det lønnsomt
å få med seg.
I fjor startet Juristforbundets mentorordning for studentmedlemmer som studerer juss ved Universitet i
Tromsø. Dette er en unik mulighet til å snakke med
en ferdigutdannet jurist om dine forventninger og
tanker rundt jusstudiet og yrkeslivet etterpå.
Juristforbundet er en støttespiller for jusstudentene i overgangen fra studier til yrkesliv.
Tromsø vant nasjonal
prosedyrekonkurranse
Det juridiske fakultetet i Tromsø viser prosedyremuskler nasjonalt. Kjetil Rikardsen og Ørjan
Walseth fra Det juridiske fakultetet i Tromsø
stakk av med seieren i den nasjonale prosedyrekonkurransen siste helgen januar. Konkurransen
ble avholdt i ”Dragefjellet lagmannsrett” på Det
juridiske fakultet i Bergen. Dommerpanelet besto av Høyesterettsdommer Karin Bruzelius og
advokatene Cato Schiøtz og Arild Dyngeland.
Tromsø vant også i 2012 Blerande Thaqi og Daniel
Ingebrigtsen, samt i 2010 ved Stig Eidissen og Ulf
Heitmann. Det er med dette ingen tvil om at fakultetets fokus på muntlighet gjennom utdanningen bærer frukter av seg.
Viggo Hagstrøm
(1954 – 2013)
Viggo Hagstrøm døde 19. Januar 2013 etter noen
ukers sykdom. Han var professor ved Institutt
for privatrett, Universitetet i Oslo. Han var en av
Nordens fremste eksperter innenfor den sentrale formueretten og hans verk ”Obligasjonsrett”
er og vil for både studenter og andre juridiske
anvendere være et læreverk av ytterste faglige
kvalitet. I tillegg til å ha utgitt andre bøker og
juridiske artikler, har han vært redaksjonssekretær og redaktør for Tidsskrift for Rettsvitenskap,
Æresdoktor ved Københavns Universitet, styremedlem for de nordiske juristmøter, medlem av
Det Norske Videnskaps-Akademi samt leder av
Bankklagenemda og høyt preferert voldgiftsdommer. Hvil i fred.
Pacta på UiT
Det juridiske tidsskriftet Pacta, utgitt av
Congregatio Forensis – Studentunionen for næringsliv, børs og finans ved UiO er også å finne
på Det juridiske fakultetet i Tromsø. Pacta er foreningens talerør for sosialt og faglig stoff av høy
kvalitet. Pact utgis fire ganger i året og er å finne
på sentrale pauseplasser og lett tilgjengelig blant
fagtidsskriftene på PJ-biblioteket. Dersom du ønsker å lese Pacta men ikke kan finne et eksemplar,
ta kontakt med redaksjonen på [email protected].
Side 33
sfe
nie
t 17
pag
.12
.08
y
art
ol P
cho
to S
om
åC
st p
Nå
sk er
ju al fe det e
tre sstu ires nde
be ffe d dente me lig k
d
kje e
la
nte nye r. De en fe rt fo
Kl
!
stu t vil st r e
Kl 21.0
de væ på C t ny
01 0 nte re o tt
:00 kl
ne en mp sko
a
,s
- k 01:0
am flott gnie leår!
l0
3:3 0:
t tr an t fo De
0:
eff led r a tte
18
e ig nin lle
å
jen g ti
20 rs
De
års ald
ga l å
mle
Øl t vil
ald ers
ers gre
Hu 0,33 væ
gre nse
Hu sets : re re
ns .
du
Utv sets vin
e.
se
lag m fla
rte
te uss ske
pri
In
dri ere :
se
nk nd
Fra ngan
ri
er: e
ba
kl g e
fla
21 r k
kr ren:
sk
:00 r 5
e:
kr 35,til 0,-.
22
kr 210
:00
kr 210 ,er
68 ,de
,tg
rati
s in
ng
an
g.
ck
Side 34
Ba
s
visn
ar
s
lid
en
ag
Lø
rd
.f
eb
ru
ar
16
20
l.
,k
13
19
0
:3
på
Isb
Tr jørn
Ju omsø bal
tre- ridis . På let
er
re ke
tter fakuballe et år
Pr
s m lt t d lig
in isen
idd et i elta bal
Fr klud for
ag Trom r ru l so
iste er å
,d
n m
rikk sø. dt 14 ar
n fo er tr delta
Isb
e, Arran 0 rang
r å e-re på
pla jørn
ta
tt
b
ler, gemstud eres
et ers selska
deg sser bal
ale m
pri en ente av
pla anb let er
su
ju
er idd pet
td tet r og rist
Du
ss. ef
et
fred ag er
elin bes an fo
al
kr
,
M bet
er svæ
ag en ap 57
g, tår sa ren
vi
og erk b aler
dan av tte in
18 er 5,-.
at rt p
”is et in
du op
. ja itif Den
s og en fra gen
bjø alin n ti
det i
er ulæ
nu og n
rn gen l ko
m
tid rt
e
ar
bal
us
lig arra
20 en d prise
ikk.
l13” med nton
Nyt
13 rikk n
ut
n
e m gem
.
.
nav um
isb t av
eb
ed en
on
jo
n p mer
rn det
bet t.
g.
å d : 47
Id
M
bal te
alin ed
en 50
l@ året
to enn
g fo bar
elle 27
ju
le per e m
rist er
r d 1599
r å e 14
op dsag son aile
e so 9.
fo at d
sikr 0
re
av pfy eren er d n sk
e
m
nin u o
det
væ dem lt, m din u øn rive
gen gså
en
re
bet
beh m du
). Vi sker r du
.eu må
ales
ov ed har vi gar ka å si nav
se
.
nd
i m sa an n ik tte n
Hvi
fo
og
e en
r
tt
ai
del s d
len op tere ke lo sam av
m
, sl p. H r at ve men del
isb es u har
ail
ik
at
jorn ut,
noe
til:
at vis du få du m ing,
ta
bal ko n
ed og
m du
Med
aten h r sitt får
l@ nt sp
ar
b (evt nav
juri ak ør
ve
ka noe e sa egg . n net
t m sm
nn
st
av
n
fo ed ål
lig
tilr n al mm e øn net på
re
hils
et lerg en sk
nin An eller
p
te
en
gen ne- fo
leg ier med ene å
rs
Ba
M
ges må m din
.eu ar lag
llk
te
om
et og inst e
på til p
te så en
itée
rd d
tlf rise
n
itt ette
92 r so
0 38 m
31 kan
6 el
ler
e
,S
ve
rig
e
en rt
het
!”
jö
rk
,B
13
20
giv
.m
Ri
ca
Sid
e8
Sid
e 18
og
19
Sid
e 12
til
15
Sid
u
.e
ni
ng
en
rå
Fo
M
Ju øt l
ris ed
tfo ere
Ho
re n
ro
ni i
sk
Lo
op
ng
vg
fo
ivn
en
rs
t
i
Ko
E- nt
Tl post akt:
f.:
98 : ju
8 st@
39 ju
57 ris
8 tfo
re
ve
, ok
t.
Nr.
01
N
site r. 01
tet , ok
i T t. 20
ro
m 12
sø
Un
iver
12
20
isk
Fak
ult
et,
rid
d Ju
e
Ju
T
ris
ge urn
tfo
n erin
av
re
nin
slu g i
tte Kra 12. ge
på
s m fth ok ns
la
ed alle tob fotb
g,
fe n fr er all
se
s
t p a k 201 turn
nd
å
er
m
Co l. 09 2
ing
ail
m :00
til
pa
ju
gn til k
rc
iet l. 1
up
fra 6:0
@
kl. 0
ju
ris
21
tfo
:0
0
re
nin
ge
n.e
u
Da
en
ten
e
s’ t
fo
r st
ud
PJ
-fe
st
jus Det
stu er
e
se den nde
Ps
m te lig
yk
es r o
olo
te g tid
r. F ps fo
gies yk r d
te olo en
Fra
og
nb g
å
Fra 21
jus
lir istu rlige
01 :00
fre de p
sfe
:00 til
da nte syk
st
til 01:0
r m olo
g
03 0
de ø g
:30 vil
n 2 tes i- o
vil det
5. fo g ju
ja r å
de væ
nu fe ssfe
De
t v re
In
a
tv
ære 18
r p ire s sten
ng
il v
å C tart , d
an
20 års
ære
e
gk
o
års ald
m en p r bå
r5
stu
pa å
ald ers
0,de
gn et de
ers gre
ntp
iet. ny
gre nse
tt
ris
ns .
er
e.
ib
are
n!
Fe
st
sk
ol
på
Am
ds
en
un
ar
s
.m
ist
e
ss
23
re
t
eå
Fr
ed
ag
12
20
ar
s
,S
ve
rig
e
lid
en
e
en rt
het
!”
jö
rk
,B
13
20
giv
.m
10
Lø
rd
ag
16
.f
eb
ru
ar
på
Ri
ca
Is
h
Side 35
J
Sid
e8
og
Sid
e 18
og
19
Sid
e 12
til
15
Ko
E- nt
Tl post akt:
f.:
98 : ju
8 st@
39 ju
57 ris
8 tfo
re
ni
ng
en
.e
u
Sid
e 26
er ter
de op
og
a p
9
m
ed
ie
år
e
M
Ju øt l
ris ed
tfo ere
Ho
re n
ro
ni i
sk
Lo
op
ng
vg
fo
i
en
vn
rs
M
t
i
a
n
u
N s
g
d
av
sh
ot
el
l
mandag 25. februar, kl. 14:15, aud. 3
20
13
,k
l.
19
:3
0
Tid
ift
et
sskr
Ju
en
ten
e ve
d Ju
rid
isk
Fak
ult
et,
, ok
t.
Nr.
01
12
20
N
site r. 01
tet , ok
i T t. 20
ro
m 12
sø
Un
iver
s’ t
fo
r st
ud
Juristforeningens
generalforsamling
Isb
Tr jørn
Ju omsø bal
tre- ridis . På let
er
re ke
tter fakuballe et år
Pr
s m lt t d lig
in isen
idd et i elta bal
Fr klud for
ag Trom r ru l so
iste er å
,d
n m
rikk sø. dt 14 ar
n fo er tr delta
Isb
ee, Arran 0 rang
r å re på
pla jørn
ta
bet tter sels
ler, gemstud eres
deg sser bal
ale s m ka
pri en ente av
pet
pla anb let er
id
su
ju
er
td tet r og rist
Du
ss. ef
freddag er
elin bes an fo
aler et sv
kr
,
M bet
ag en ap 57
g, tår sa ren
vi ært
og erk b aler
dan av tte in
18 er 5,-.
at
”is et in
du pop
. ja itif Den
s og en fra gen
bjø alin n ti
det i
er ulæ
nu og n
rn gen l ko
m
tid rt
e
ar
bal
us
lig arra
20 en d prise
ikk.
l13” med nton
Nyt
13 rikk n
ut
e m ngem
.
.
nav um
isb t av
eb
m
ed
on
jo
en
n p er
rn det
bet t.
g.
å d : 47
Id
bal te
alin Med
en 50
l@ året
to enn
g fo bar
elle 27
ju
le per e m
rist er
r d 1599
r å e 14
op dsag son aile
e so 9.
fo at d
sikr 0
re
av pfy eren er d n sk
e
m
nin u o
det
væ dem lt, m d u øn rive
gen gså
bet
beh re m du en in). Vi sker r du
.eu må
ales
ov ed har vi gar ka å si nav
se
.
nd
i m sa an n ik tte n
Hvi
fo
e en
r
aile tt op te ke sa og
del s d
av
re
n,
m
p. r at love mm del
isb es u har
sl
ail
ik Hvi d at en in
jorn ut,
n
til:
at s u få du m g,
bal ta ko oen
ed og
m du
Med
aten h r sitt får
l@ nt sp
ar
b (evt nav
juri ak ør
ve
ka noe e sa egg . n net
nn
stfo t m smål
n ti n mm e av
lig
p
re ed A el
lret alle en ønsk net å
hils
nin n ler
te rgie m en på
en
gen ne- fo
leg r ed e
Ba
g m m di
.e Ma rsla
l
.-
08
Ju
ri
Al stfo
pi ren
n ing
tu en
“Å
bes rets
r s
de
te
sid
be
Pri
Pri s
Bjö se for
å
er rk n
d
sta tota lide inklu elt
tild rte lt n,
de a e
På ele r 100 sam rer r k
15 me s d 29. pla t ov tr r. 9
. o ld e
e an 00
s s
kto ing 10 ep ser rna sp ,- p
be er 0 fø tem på ttin ort er
r 2 bin rs be tu g
pe
re to til
01 de te r
rs
2. nd so 20 n. ne og on
e m m m 12. Påm tter. fr .
M
ed eld P eld De a
be er las in t
to eld
ta se se g
se rill8 de
lin g ne
gs på
in pt 6 g
fris .
nu neh em @ho på
t
m old be tm ve
r
m
d
er e
2 ail å
og na 012 .co se
e-p vn, . P m fr nde
os av åm a o e
ta de eld g -po
dr li
m s
es ng ing ed t t
e
se ,
2 il
. telen m 9.
fo å
n-
Pr
Ut
ise
ri
Hu valg
se te Vin Øl bare
ts dr
ca ink gl. k kr. 4 n: :
va er r. 9,fl. kr. 55
kr. 68 ,24 ,9,-
Ju
ar rist
ra fo
ng re
er nin
er g
en
Tekst: Marte Kolsum
Fr
på eda
Am g 2
un 3. m
Fr
ds ar
18 a kl.
en s
år 22
iT
s a .0
ro
Fr
lde 0 t
m
a
sø
20 kl.
rsg il kl.
år 01
re 01
s a .0
ns
CC
e .00
lde 0 o
:
:k
g
rsg u
r. 5
re to
0,ns ve
e
r:
i
Ps
yk
olo
g
Alle jusstudenter i Tromsø har stemmerett
og kan stille til valg ved Juristforeningens
generalforsamling. Samtlige verv i foreningen
er på valg. Uansett om du er en partyfikser, en
ledertype, er glad i å skrive eller flink med
data, har Juristforeningen et verv som
passer for deg.
ss
Ju
Møt opp, still til valg og bruk din
stemmerett. Vi serverer kaffe og
kaker!
eld
m
ift
et
sskr
Tid
Ju
For spørsmål eller mer informasjon,
ta kontakt på e-post post@
juristforeningen.eu, på tlf. 95949175,
eller besøk vår stand under
Arbeidslivsdagen 20. februar.
M og 9
ng
ud
Ne aste
ie
m
ro
år
e 26 rd
ed
et
JS og 27 ean ppg
hu
gr av
ko U h
m
ep en
or
Sid
a
n
e 16
to r n
:
rk y
Ju
ap
ve
Sid
t
e6
ei
l-a
og
n
7
ks
jo
ne
n
20
12
el
l
av
sh
ot
Is
h
Språkrådet har på sin hjemmeside opplistet forholdsregler og rettet søkelyset mot feil bruk av utrykket. Den
vanligste feilen er at folk benytter seg av det når setningen
egentlig skulle inneholdt en preposisjon. Eksempelvis: De
førte en høylytt samtale i forhold til psykologi- og jussfesten på stille lesesal. Setningen kan mer presist formuleres
slik: De førte en høylytt samtale om psykologi- og jussfesten på stille lesesal.
10
Uttrykket «i forhold til» betyr i de fleste tilfeller «sammenlignet med». Svært mange bruker
det i utide (kilde: livet og sprakradet.no).
.-
08
Ju
ri
For å gjøre det en smule faglig relevant vil jeg vise til Lov
om mekling og rettergang i sivile tvister, tvisteloven, av
17.juni 2005 Nr. 90 § 1-3 annet ledd første punktum og
lovgivers bruk av utrykket «i forhold til». Bestemmelsen
omhandler blant annet prosessforutsetningen partstilknytning. Det fremgår av bestemmelsen at den som reiser
saken «må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i
forhold til saksøkte». Med grunnlag i litt juridisk kunnskap og særs godt pensum
Fenomenet er mor til mang en
samt utmerket undervisfloskel. På twitter har personer
ning, legger jeg til grunn
”Lovgiver var tydeligvis ikke
utstyrt med ironisk distanse og
at bestemmelsen angir at
140 tegn, laget humor av hvorsaksøkte og saksøker må
oppmerksom på den språklige
dan meningsinnholdet i setha tilstrekkelig tilknytning
fallgruven i selve lovteksten.”
ninger forsvinner ved feil bruk
til saksøkers krav. Det er
av utrykket. En vittig tweet om
fremhevet i forarbeidene,
emnet «Samfunnsfagsoppgave
Ot.prp.51 (2004-2005) på
i 2083: I forhold til Norge og
side 366, at «i privatrettsfascisme: Drøft» (‫@‏‬christianvaleur). Videre en banal lige forhold vil saksøkeren ha tilstrekkelig tilknytning når
tweet som godt formidler poenget om at utrykket ofte søksmålet gjelder saksøkerens egen rett eller plikt overfor
brukes feil: «Nei, får vel ta seg et glass vin i forhold til so- saksøkte». Jeg vil gå tilbake til utgangspunktet for innlegfaen.» (@ChrisWJansen).
get og det faktum at uttrykket «i forhold til» i de fleste tilfeller betyr «sammenlignet med». I forarbeidene er det etPer Egil Hegge har sågar skrevet om misbruken i sin ter min mening gjort et heldig ordvalg med preposisjonen
spalte i Aftenposten. Han påpeker under overskriften overfor i stedet for utrykket «i forhold til». Lovgiver var
«Forholdsvis galt» at utrykket «i forhold til» er blitt en tydeligvis ikke oppmerksom på den språklige fallgruven
slags sekkepreposisjon.
i selve lovteksten. Konsekvensen er at tvistemålslovens §
1-3 annet ledd første punktum angir at saksøker må ha
Kjære leser, det finnes bedre alternativer, tenk deg om. et reelt behov for å få kravet avgjort sammenlignet med
Leser du mye i forhold til eksamen, eller leser du mye til saksøkte.
eksamen? Er det viktig med presisjon i forhold til skriftlig
fremstillingsevne, eller er det viktig med presisjon når det Dette er mat for flisespikkere og språkentusiaster, men
gjelder skriftlig fremstillingsevne? Blir du irritert i forhold kanskje påpekingen var spiselig i forhold til øvrige lesere
til flisespikkeri, eller blir du irritert av flisespikkeri?
av Jus’t.
Al stfo
pi ren
n ing
tu en
“År
bes ets
r s
d
te
be esid
I forhold til språk og
tvistelovens § 1-3
Pri
Pri s
Bjö se for
å
er rk n
d
sta tota lide inklu elt
tild rte lt n,
de a e
På ele r 100 sam rer r k
15 me s d 29. pla t ov tr r. 9
. o ld e
e an 00
s s
kto ing 10 ep ser rna sp ,- p
be er 0 fø tem på ttin ort er
r 2 bin rs be tu g
pe
re to til
01 de te r
rs
2. nd so 20 n. ne og on
e m m m 12. Påm tter. fr .
M
ed eld P eld De a
be er las in t
to eld
ta se se g
se rill8 de
lin g ne
gs på
in pt 6 g
fris .
nu neh em @ho på
t
m old be tm ve
r
m
d
er e
2 ail å
og na 012 .co se
e-p vn, . P m fr nde
os av åm a o e
ta de eld g -po
dr li
m s
es ng ing ed t t
e
se ,
2 il
. telen m 9.
fo å
n-
een
Ju
ri
llow
Ha
Marte Kolsum er student på 4.
avdeling ved UIT. Hun er nestleder
i JSU, studentrepresentant i Norges
Juristforbund og har tidligere vært
medlem av fakultetsstyret ved UIT.
d
T
is
kin orsd
k
o ag
Fi
go en v 01
dt ed . n
lm
o
er
i o side vem
kl
gp n
b
ub
op av er k
co Jur l.
b
rn .fa 17
. I k. :30
t
Ak illeg Visn vis
All
e
in
a
de g b g s sk
e ju
m lir en re
ss
isk de er kk
tu
Kv t lo gra film
de
ar dd tis e
nt
te
er
r. et u og n “T
er
t b de he
ve
ok t b Om
lko
pa lir
m
kk ser en”
ne
er ve i
!
fra rt
ing
Det kan hende du nå foretar litt selvransakelse, forhåpentligvis vil du aldri mer misbruke utrykket «i forhold til».
Muligens hevder du å ha ditt på det rene, og undres hvorfor dette innlegget i Jus’t omhandler en utvitset og utdebattert språkkuriositet.
Jus
JUS’T
Nr. 01, 2013
JUS’T
Nr. 01, 2013
Fargerik fotballfest
Tekst: Martin Fredrik Grane og Aleksander Tokle. Foto: Aleksander Tokle.
Jur-Cup er festen som starter i Krafthallen på formiddagen, og går helt over styr under
prisutdelingen på banketten.
Til tross for tilsynelatende hard medfart av deres respektive
partnere, var det ingenting å utsette på innsatsen fra
jentene laget ”Multiple Scoregasms”. Jentene stilte
sedvanlig i dagens beste draktkostyme og oppfordrer
andre til å gjøre det samme neste år.
Martin Fredrik Grane, tillitsmann på 4. avdeling men også
kjent som handlingens mann, var svært fornøyd med
egen og andres innsats under jurcup. Dette til tross for
at han ble ekskludert av jentene i bakgrunn fra å være
med på heiaropet. – Jeg trenger ikke opphøye min egen
eksistens før kamp for å stå bra i mål. Jeg bare roper ”Sila!”
til motstandermålvakten og så er det gjort, sier Grane i en
kommentar.
ONSDAG
Latin Nite fra kl. 20:30
DJ og studentpriser
TORSDAG
Vinkveld fra kl. 20:30
Studentpriser
FREDAG OG LØRDAG
Fargekode er viktig, også på fotballbanen. Rosalaget stilte
med gjennomført streng fargedisiplin, til tross for lave
protester fra lagets mannlige spiller. - Hva sa du sa du
grønn? Nei, jeg sa rosa, var dialogen Jus’t overhørte på
stedet.
Side 36
Meget hyggelige studentpriser
frem til kl. 24:00
Helt vanlige fotballag er selvsagt også velkomne.
GOURMETRESTAURANT
En av Tromsøs beste gourmetrestauranter.
Anbefales dersom du har noe du
ønsker å feire, for eksempel eksamen,
bursdager, m.m.
Side 37
JUS’T
Nr. 01, 2013
Lektor Hansen anbefaler
Tekst: Jonas Hansen
Metallica – «… And Justice for All»
Det er min bestemte oppfatning at en skremmende stor
andel av studentene ikke har hjerte for musikk bestående
av instrumenter. Lady Gagga og Rianna, hvis musikalske
talent etter min mening må likestilles med logaritmen av
1 – altså null, har alltid vært langt mer fremtredende på
studentforeningenes arrangementer, enn artister som kan
traktere et instrument.
En slik tilstand blir for unyansert. Jeg har derfor trumfet
gjennom spalten «Hansen anbefaler» i «Jus’t». Her vil jeg
ufortrødent presentere klassiske musikkalbum, som ikke
går i glemmeboken så fort de er ute av VG-lista eller høyttalerne på Gründer, men som har ytt et merkbart bidrag
til musikkhistorien. Husker forresten noen hva debutalbumet til Swedish House Mafia het? Tenkte meg det…
Det bør likevel være en juridisk link, en sammenbinding
til vår diskurs. De færreste evner å konsentrere seg når
de lytter til musikk, og jeg innser at dette kanskje særlig
gjelder musikk av den typen jeg sogner til. Jeg vil derfor
så langt det er mulig presentere album som har en juridisk
vinkling, og dem er det mange av.
Albumet jeg vil hylle i dette nummeret er Metallicas fjerde
studioalbum, «… And Justice For All».
«Justice» representerer på mange måter formtoppen for
Metallica og deres definitive kommersielle gjennombrudd.
På 90-tallet gikk som kjent det meste nedover i kunstnerisk forstand (jeg innrømmer likevel at «The Black
Album» var en kommersiell suksess.).
Sjangermessig grenser flere av arrangementene til progressiv metal, en retning som fikk fotfeste blant massene noe senere og i så måte er «Justice» forut for sin tid.
Thrash-elementene fra de foregående albumene er ikke
like åpenbare. Låtarrangementene er videre de mest komplekse og ingen spor er under fem minutter. Dette gjorde
også noen av låtene uspiselige og lite aktuelle for radiotid.
Albumet ble gitt ut i en periode hvor glasnost og perestrojka la opp serven til avvikling av Sovjetunionen.
Åpningssporet «Blackened» omhandler verdens undergang som følge av atomkrig og var i den forstand noe
foreldet i forhold til albumets politiske klima, men likevel
et glimrende apokalyptisk åpningsspor, med en klar miljørettslig vinkling:
Låtens tilsynelatende fredelige start, med Kirk Hammets
ouverture på lead gitar representerer etter min mening en
falsk sannhet, som brått tar slutt. Når «det harde» og «det
rolige» blandes sammen lenger ut i låten, representerer
dette de rettslige aktørenes forsøk på å maskere det korrupte med det rettferdige.
et produksjonsteknisk (feil)prioritering som trekker ned
albumets «gusto», særlig ved spilling over 100 db.
Oppsummert, for de som har anlegg for slikt vil «… And
Justice for All» kunne gi inspirasjon ved repetisjon/diskusjon av fagene: strafferett, statsrett og miljøforvaltningsrett.
PS! Metallica, som var sentral i den velkjente «Napster»saken ved millennietskiftet, har for øvrig svelget en drøss
metal-kameler og er nå å finne på Spotify – helt gratis – og
lovlig.
De øvrige låtene omhandler alt fra krigsveteraner
med livstruende skader, til Ayn Rands objektivisme.
Gjennomgående for «Justice» er hele tiden oppfatningen
av hva som er rettferdig.
Likevel, på samme måte som det svartmalte Amerika albumet konseptuelt tegner et bilde av, er «Justice» ikke
uten svakheter. Jason Newsted overtok basstrengene for
bandets tidligere bassist, Cliff Burton, som døde i en bussulykke under en turné i Sverige i 1986. Metallica hadde
på tidspunktet når «Justice» skulle spilles inn, ennå ikke
forsont seg med tanken på at genierklærte Burton var
borte – og det høres. Nærmere bestemt høres bassen ikke,
Jonas Hansen er universitetslektor
ved Det juridiske fakultet i Tromsø.
Han har tidligere vært redaktør for
Jus’t.
“See our mother
Put to death
See our mother die
Smouldering decay
Take her breath away
Millions of our years
In minutes disappears”
En mulig fanesang for kampen mot petroleumsvirksomhet i vår landsdel... Ikke utenkelig.
Låten med den klareste rettslige vinklingen er tittelsporet,
«… And justice for All». På albumcoveret er Fru Justitia
omkranset av lenker og vektskålene fylt med amerikanske
dollar. Dette gjenspeiles både i tekst og arrangement.
“Halls of justice painted green
Money talking
Seeking no truth
Winning is all
Their money tips her scales again
Make your deal
Just what is truth?I cannot tell
Cannot feel”
Side 38
Teksten omhandler et ugjennomtrengelig og korrupt
rettssystem, hvor rettssalene er malt grønne (fargen av
dollarsedler) og hvor å vinne trer foran målet om rettferdighet.
Lovavdelingen
Praktikantopphold i Lovavdelingen
Lovavdelingen er et juridisk ekspertorgan for
regjeringen og departementene. Avdelingen har
et særlig ansvar for sentrale lover og den tekniske
kvaliteten i lovverket, samt at vi er faglig sekretariat for Justisdepartementets politiske ledelse.
Lovavdelingens medarbeidere deltar ofte i internasjonale fora innenfor avdelingens fagområder,
herunder forhandlinger om internasjonale avtaler.
Vil du:
- delta i rettsutviklingen?
- jobbe i grenseland mellom juss og politikk?
- jobbe med prinsipielle juridiske problemstillinger
innenfor offentlig rett, privatrett, strafferett og
prosess?
- jobbe sammen med andre dyktige jurister?
Lovavdelingen engasjerer studenter for fire til
seks ukers praktikantopphold. Vi tilbyr praktikantopphold hele året. Oppholdet kan kombineres med
deltakelse på undervisning. Søkere bør ha avlagt
eksamen på tredje avdeling eller tilsvarende, med
svært gode eksamensresultater.
Søknader om praktikantopphold sendes
[email protected] og vil behandles
fortløpende.
Du kan lese mer om avdelingen og praktikantordningen på www.lovavdelingen.no. Har du
spørsmål, kan du sende epost til adressen ovenfor
eller kontakte forværelset i Lovavdelingen på
tlf. 22 24 53 63/62.
Side 39
VIL DU
TENKE
NYTT
Advokatfirmaet Selmer ble etablert i 1985 og ble raskt
oppfattet som en utfordrer. I dag er vi blant de ledende,
blant annet fordi vi har jobbet på nye måter.
Når du er utfordrer må du våge litt mer.
Studentinformasjon:
facebook.com/AdvokatfirmaetSelmer
www.selmer.no/karriere
ADVOKATFIRMAET SELMER • SELMER.NO