Transcript Storinvesteringene står i kø i Bjugn

60 flotte
bueiningar i
Stryn
Side 16
Med heile
landet som
marked Side 8
Satser betydelig
på turisme og
opplevelse
Side 27
sliv.info
www.naering
Trøndelag, Møre og Romsdal
Meldal – en
kommune i vekst
side 24
Smøla satser
ambisiøst –
og får betalt
Side 23
Med uvanleg
mange bein å
stå på
Side 20
Eneste i Midt-Norge
som tilbyr styrt
boring i fjell
Side 28
Desember
2012
23.årg.
Det er alltid stor spenning knytta til verknaden av store nye vegprosjekt som til dømes Tema: Kvivsvegen
side 8-21
Kvivsvegen. Det gjeld alt frå trafikkauke, til endringar i infrastruktur og handlemønster.
Nytt og revolusjonerende
fremdriftssystem for
Offshore Support Vessels
(OSV)
- Det nye fremdriftssystemet er et godt eksempel på hva som blir resultatet når aktører i bransjen samarbeider. Resultatet er blitt et helt nytt propell- og akslingssystem som kraftig forbedrer fremdriften, reduserer
drivstofforbruket betydelig, og som trenger mindre service og vedlikehold sammenlignet med andre systemer.
Den nye løsningen vi har utviklet åpner opp for større markeder for Scana Propulsion. Det forteller Kirsti
Gjørvad og Hallvard Pettersen ved Scana Volda.
side 8
Storinvesteringene står
i kø i Bjugn
- Ringvirkningene for hele Fosensamfunnet vil bli betydelige. Det sier rådmann Tor Langvold i Bjugn kommune etter
at Marine Harvest har offentliggjort planer om byggingen
av ny fòrfabrikk i Bjugn, som i offisielle kåringer kan skilte
med å være en av landets aller beste kommuner å bo i. I tillegg flytter Forsvaret sin nye kampflybase for F-35 til
Ørlandet, hvor 650 personer blir med på flyttelasset.
Tema: Kommune
side 22-25
Læring er nøkkelen
til vekst
www.naeringsliv.info
2
Brisk Kompetansesenter AS
- Vi er i utgangspunktet en attføringsbedrift for å kvalifisere og formidle personer tilbake til arbeidslivet. I tillegg har vi en rekke profesjonelle tjenester, har Norges
største glutenfrie bakeri, driver barnehage for barn fra
0-6 år, men er utad nok mest kjent for våre mange kurs
og utdannelsesløp. Vi tror at læring er nøkkelen til
vekst, om man er ungdom eller om man er i fast jobb og
trenger å fylle på med ny og oppdatert kompetanse. Det
forteller Åge Opsahl ved Brisk Kompetansesenter
Ålesund.
Av Ivar Eidsaa
Brisk Kompetansesenter har årelang
erfaring innenfor opplæring og kompetanseheving.
- Vi har alt fra varierte og gode utdannelsesløp, til kurs og andre studier
for både unge og dem som er i arbeid og
som trenger ny og oppdatert kompetanse. Ofte skreddersyr vi slike kurs,
sier han.
- Vårt mål er at du skal få personlig
faglig utvikling gjennom våre kurs og
utdanningsløp, og vi tror utdanning er
en investering for framtiden, legger han
til.
Brisk Kompetansesenter AS har hvert
år flere hundre elever som deltar i et av
tiltakene, kursene eller utdanningstilbudene som tilbys.
- Samfunnet er i endring. Vi må hele
tiden sørge for at det vi tilbyr av undervisning og opplæring er i tråd med de
ønsker som finnes der ute. Mye har vi
utviklet selv. Men vi har også innledet
et nært samarbeid med både Treider
Fagskoler og eCademy, sier Opsahl.
annet yrkesvalg.
- Det kan jo være at noen vil satse på
et yrkesvalg i et mer praktisk yrke.
Disse studiene gir den enkelte mulighet
til det, presiserer han.
Han legger til at de studiene det her er
snakk om, går over to semestre.
Det er viktig å få med at utdanningen
innen reiseliv gjør at man etter endt studie kan kalle seg reiselivskoordinator.
Løpet innen hotell- og restaurantkoordinator gjør at man kan sikte seg inn på
mellomledernivå eller høyere på både
- Samfunnet er i stadig utvikling. Å satse på kompetanseheving er en investering for vekst og utvikling, og det åpner for nye muligheter. Læring er utvikling, og er med på å skape vekst og framdrift både for den enkelte og for samfunnet. Det å satse på kompetanseheving kan gi ny motivasjon og nye jobbmuligheter, avslutter Åge Opsahl.
1968 under navnet Moa Industri, og var
den gang en vernet bedrift som tilbød
varig tilrettelagte arbeidsplasser for
mennesker med slike behov i arbeidslivet. Etter hvert som tidene endret seg og
kravene deretter, har også Brisk endret
seg. Som følge av at den vernede industrien og de vernede arbeidsplassene litt
etter hvert forsvant, har også Brisk endret seg, og navneskiftet skjedde i 2003.
Samtidig sto selskapets nybygg, sentralt
beliggende på Moa, ferdig, der selskapet i dag disponerer 6.500 kvadratmeter
I tillegg til å drive fagskole, har Brisk Kompetansesenter også innledet et nært samarbeid med både Treider Fagskoler og eCademy.
Varierte studieretninger
Samarbeidet med Treider Fagskoler
betyr at Brisk Kompetansesenter i dag
har egne studier innen både reiseliv, hotell og restaurant, butikkledelse og for
dem som vil bli administrasjonssekretærer.
Dette er det som gjerne omtales som
fagskolestudier, det vil si en utdanning
som er yrkesrettet og hvor studenten får
en kompetanse som han eller hun kan ta
med seg direkte ut i yrkeslivet etterpå.
- Etter endt studieløp på en av disse
studieretningene trenger man ikke fylle
på med ytterligere kurs eller utdannelsesløp for å være kvalifisert til en god
jobb med spennende muligheter, sier
Opsahl.
- Erfaringen viser at det er stort behov
i norske bedrifter og etater for arbeidstakere som innehar den kompetansen
disse studiene gir, legger han til.
Han understreker at denne type fagskoleutdanning er tilrettelagt for flere
grupper, både for dem som nettopp er
ferdig med videregående skole og som
raskt vil videre, og for dem som kanskje
er i en jobb, men som drømmer om
hotell og restaurant.
Gode erfaringer
Som administrasjonssekretær kan
man få gode jobber i alt fra det offentlige, til internasjonale bedrifter, men
også i handels- og tjenestesektoren.
Studiet i butikkledelse er rettet mot
dem som vil ha en jobb i det operative
butikkarbeidet.
- Vi har gode erfaringer med samarbeidet med Treider Fagskoler. Det gjelder å kunne tilby utdanningsløp som det
er behov for. Derfor vil vi i tiden som
kommer også lansere studier i samarbeid med eCademy Nettstudier på både
regnskap, lønn og personal.
Brisk Kompetansesenter AS er en attføringsbedrift, og framstår i dag som en
moderne produksjons- og tjenesteleverandør til det offentlige, næringslivet og
privatkunder. Selskapet ble etablert i
moderne kontor-, undervisnings- og
produksjonslokaler.
Med etableringen av NAV i 2006
kom også konkurranseutsetting av ulike
tjenester og tilbud i NAVs regi. En konkurranseutsetting som Brisk ser på som
positiv, da det bidrar til bedring av kvalitet og innhold i tjenestene. Brisk viser
sin kompetanse og kvalitet ved å vinne
mange av de utlyste anbudene, i tillegg
til å drive de tiltak som myndighetene
har bestemt skal drives av de 110 godkjente attføringsbedriftene i Norge.
I perioden fra 2007 har Brisk involvert sine ansatte for å styrke kompetanse og motivasjon, og alle ansatte var
i perioden 2007-2009 med i en prosess
som endte opp blant annet med bedriftens visjon og verdigrunnlag.
Visjonen "Sammen om nye muligheter" gir for bedriftens ledelse og ansatte
mening om at sammen kan vi oppnå hva
Tlf. 70 15 85 00
Kvalamarka 10 - 5514 Haugesund
Tlf: 52 86 45 00
www.brisk.no
I redaksjonen: Gjert AsleTolås, Ivar Eidsaa
Arne Kallevik, Oddbjørn Roksvåg
vi vil, enten det er ledelse og ansatte
sammen, eller bedriften og den enkelte
ansatte sammen med våre deltakere og
kunder. I fellesskap finnes det alltid løsninger, og dette gir seg også uttrykk i
bedriftens verdigrunnlag som sier at
Brisk skal være "Foretrukket, Utviklende, Tydelig og Inkluderende".
Alt dette forsøker den enkelte ansatte
hos Brisk å kommunisere med sine
kunder og føler forpliktelse for, hver
dag.
For NAV leverer Brisk tjenester
innen avklaring, kvalifisering og formidling for og til det ordinære arbeidslivet, både i konkurranseutsatte tjenester
og attføringstiltak.
Avklaring leveres gjennom opplæring, arbeidspraksis og -utprøving, og
funksjonsvurdering som er individuelt
tilrettelagt og tilpasset for å avklare den
enkelte deltakers arbeidsevner og -muligheter.
Kvalifisering til arbeid leveres
gjennom ulike opplæringer og utdanninger for å styrke den enkeltes muligheter i arbeidslivet, tilpasset de behov
arbeidsmarkedet til enhver tid har.
Formidling til arbeid leveres
gjennom å bygge nettverk for den enkelte, og tilrettelegge og oppfølge både
deltaker og arbeidsgiver for å sikre
varig arbeid og arbeidskraft.
At Brisk er en attføringsbedrift setter
også sine spor i bedriftens ulike produksjons- og tjenesteavdelinger. For i
tillegg til å konkurrere i profesjonelle og
tøffe markeder, skal avdelingene være
en arena også for mennesker som
trenger arbeidspraksis, arbeidsutprøving, avklaring eller kvalifisering i forhold til å komme seg i eller tilbake til
varig arbeid. Dette gir store utfordringer
for den enkelte avdeling som skal sørge
for profesjonell, effektiv, rasjonell og
økonomisk drift med krav til inntjening
og omsetning. Men det viser seg at med
den lange erfaringen og høye kompetansen bedriftens ansatte har, samt fleksibilitet og løsningsfokusering, er det
fullt mulig å få dette til.
Brisk Kompetansesenter AS har i tillegg til HR-avdelingen som leverer tjenester og tiltak til NAV, fem ulike
avdelinger som fungerer som selvstendige enheter i sine markeder. Disse er:
Salg: Gjert Asle Tolås, Eva Faye
Øyvind Haaland
Brisk bakeri, Norges største glutenfrie bakeri
Brisk reklame, en lokal leverandør av
alt innen profilering, skilt og dekor
Brisk barnehage
Brisk skole og utdanning
Brisk montering og produksjon
(VTA)
- Denne form for avklaring, kvalifisering og formidling er viktig, og vi har
i alle år hatt et godt samarbeid med
NAV om utvikling av disse tjenestene.
Alternativet for dem som ikke får muligheten til et slikt løp, er kanskje at de
blir uføretrygdede. I dag har vi over
600.000 personer som står utenfor arbeidslivet, og tallet ser ut til å øke. Samtidig sliter offentlig forvaltning,
helsevesenet, bedrifter og organisasjoner med å få tak i nok folk. Det at
600.000 personer står utenfor arbeidslivet, betyr at det er store ressurser som
ikke blir ivaretatt. I dag er det slik at
hver enkelt av oss opplever å ha en
verdi i forhold til det arbeidet vi gjør. Vi
trenger å kjenne at det er behov for oss
og at vi kan ha et arbeid som gjør at vi
kan utvikle oss selv, sier han.
En moralsk og etisk side
Med dette som bakgrunn er det urovekkende at ikke sentrale politiske myndigheter tilfører nok ressurser til NAV
og landets attføringsbedrifter for å sikre
at så mange som mulig av dem som i
dag er utenfor arbeidslivet kan bli kvalifiserte og dyktiggjorte til å returnere
helt eller delvis til arbeidslivet. Vi har
som land ikke råd til å la de ressursene
disse innehar forbli ubrukte. Og ikke
minst har vi en etisk og moralsk forpliktelse til å legge til rette for at så
mange som mulig kan kjenne seg verdsatte, sier Åge Opsahl.
- Samfunnet er i stadig utvikling. Å
satse på kompetanseheving er en investering for vekst og utvikling, og det
åpner for nye muligheter. Læring er utvikling, og er med på å skape vekst og
framdrift både for den enkelte og for
samfunnet. Det å satse på kompetanseheving kan gi ny motivasjon og nye
jobbmuligheter, avslutter Åge Opsahl.
Avis Layout:
Andreas Tolås
e-post:
[email protected]
- Vi står foran
store utfordringer
www.naeringsliv.info
3
Skanska region Midt-Norge
- Det er blitt gjort mye gjennom regelverk og praksis for å bygge energieffektive og energiriktige boliger og næringsbygg. Men vi har nok bare
sett begynnelsen på en utvikling der kravene vil skjerpes ytterligere. I så måte har vi gjort mye for å stå best mulig rustet for å møte den utviklingen vi tror vil komme. Prosjekter som Sirkus Shopping, det nye hotell- og konferansesenteret for Clarion, boligprosjektene på
Ranheimsfjæra og Toppen, Berg studentby og Lerkendal studentby som vi har og har hatt ansvaret for, er gode eksempler på hva utviklingen
vil bringe. Det sier regiondirektør Jomar Grøtan og prosjektsjef Brynjar Finstad hos Skanska region Midt-Norge.
Av Ivar Eidsaa
- Vi har jobbet mye med å tilegne
oss nødvendig spesialkompetanse på
energieffektivisering og tiltak for å få
ned energiforbruket i boliger og næ-
ringsbygg. Kravene til nye bygg er de
siste årene blitt betydelig skjerpet, og
vi forventet at det vil komme enda
strengere krav til energieffektivisering
i løpet av relativt få år. For eksisterende bygg og boliger må man også
forvente en betydelig skjerping av
kravnivået når disse skal rehabiliteres
eller i forbindelse med oppgraderinger
og utvidelser, sier Finstad.
Sirkus Toppen og Shopping er et godt bevis på hvordan Skanska har brukt mye tid og store ressurser på å bygge opp en omfattende kompetanse på energiberegninger og vurderinger på alle nivåer; fra enkel dokumentasjon av energikrav, til avanserte
beregninger av komplekse bygninger med strenge energimål.
Tlf. 73 95 62 00
Mange forskningsprosjekter
«Den grønne og miljøriktige linjen»
gir seg mange utslag i praksis. Grøtan
og Finstad fremholder at Skanska i nye
prosjekter kan tilby byggherren å
inngå en kontrakt på energibruken, der
Skanska garanterer for at energibruken
ikke skal overstige visse verdier.
- I en hverdag preget av stor konkurranse på så mange områder, ønsker
byggherren å sikre at dersom man velger å bygge nytt, skal bygget representere en solid effektiviseringsgevinst
hva angår driften av bygget. Energieffektive bygg med lavt energiforbruk er
vårt bidrag i så måte, sier Finstad.
Skanska har brukt mye tid og store
ressurser på å bygge opp en omfattende kompetanse på energiberegninger og vurderinger på alle nivåer;
fra enkel dokumentasjon av energikrav
til avanserte beregninger av komplekse bygninger med strenge energimål.
Satsingen på energiriktige bygg, såkalte passiv hus, innebærer også at
Skanska har valgt å gå tungt inn i en
rekke FoU-prosjekter. - Vi er også
partner i Powerhouse-alliansen, der
Hydro Aluminium, Entra Eiendom,
www.skanska.no
Snøhetta arkitekter og miljøorganisasjonen ZERO deltar. Alliansen har
som ambisjon å bygge Norges første
energipositive bygg på Brattøra i
Trondheim, sier de to.
Betydelig aktør
Skanska er en betydelig aktør i
Midt-Norge, og var entreprenør for det
nye store Sirkus Shopping i Trondheim, et bygg som ble overlevert i starten av oktober. Bygget på totalt 72.000
kvadratmeter er Trøndelags største
kjøpesenter, med hundre butikker, en
egen helse- og velværefløy på taket,
og 82 leiligheter fordelt på tre boligblokker på taket. Boligene ble utviklet
og bygget av Skanska i egen regi, og
prosjektene representerte samlet en
ordre for Skanska på over 700 millioner kroner.
Et annet spennende prosjekt som nå
er i gang er Ranheimsfjæra boligprosjekt som Skanska også utvikler og
bygger i egen regi. Prosjektet er på i
alt fem byggetrinn, og omfatter cirka
270 leiligheter fordelt på ni blokker og
29 rekkehus, og med en samlet flate på
over 29.000 kvadratmeter. I tillegg
kommer over to tusen kvadrat næringsarealer og nesten 9.000 kvadrat
med parkeringsarealer.
- Prosjektet som har en ramme på
cirka 620 millioner kroner skal stå helt
ferdig i 2015. De to første delprosjektene er nå igangsatt, sier Finstad.
Et annet stort prosjekt som nettopp
er sluttført, er det nye hotell- og konferansesenteret i Trondheim, som driftes av hotellkjeden Choice.
- Hotellet er et signalbygg i Trondheim og inneholder 400 rom, samt en
stor kongressal. Bygget fremstår som
et stjerneformet kompleks, med fire
bygg og konferansesal. Salen rommer
inntil tusen personer i seminaroppsett
og nærmere 1.800 i kinooppsett. Det
hele er bygget etter de nye kravene til
energibruk og effektivitet, og er sånn
sett et viktig signalbygg for oss, sier
Grøtan.
I tillegg kommer en rekke små og
mellomstore prosjekter over hele
Midt-Norge, det være seg 27 leiligheter i Levanger, rammeavtale for ombygging og rehabilitering av
sykehusene i Kristiansund og Molde,
det nye velferdssenteret på Lade i
Trondheim, og ikke å forglemme diverse bruer og tunneler for Statens
vegvesen.
- Det er mye god økonomi
i å investere i et godt
inneklima
www.naeringsliv.info
4
Thelma Inneklima & Arbeidsmiljø AS
- Et godt inneklima reduserer risikoen for at arbeidstakerne blir syke, og er med på å fremme trivsel og et
godt miljø. Mye kan oppnås selv med små virkemidler.
Det handler om å bli bevisst på hva som forårsaker hva.
Det sier Lene Johannessen og Camilla Solheim Adams
i Thelma Inneklima & Arbeidsmiljø, som årlig kartlegger arbeidsmiljøet og inneklimaet i mange bedrifter og
offentlige etater.
Av Ivar Eidsaa
De fleste har fått med seg at inneklimaet på arbeidsplassen påvirker helsen,
arbeidsinnsatsen og trivselen til dem
som jobber der. Men det er ikke alle
som er klar over hvilke forhold som er
lurt å sjekke for å oppnå et best mulig
arbeidsmiljø.
- Det er mange årsaker til at inneklimaet og arbeidsmiljøet kan variere. Jo
tidligere man oppdager risikofaktorene,
jo lettere er det å begrense omfanget og
konsekvensene av at inneklimaet/arbeidsmiljøet ikke er godt. Hvis en arbeidstaker blir syk fordi arbeidsmiljøet
ikke er godt, så koster det bedriften
noen tusen kroner dagen dersom arbeidstakeren er borte. Et godt inneklima
og arbeidsmiljø er rett og slett lønnsomt
for bedriften, forklarer daglig leder
Lene Johannessen.
Lang erfaring
Da de to etablerte Thelma Inneklima
& Arbeidsmiljø i 2011, kunne de begge
skilte med lang erfaring som yrkeshygienikere og som bioingeniører. Johannessen har i tillegg en doktorgrad
innenfor temaet mikrobiologisk eksponering og helseeffekter som følge av
dette.
- Vi har jobbet med disse problemstillingene lenge. Og det kan være en
rekke faktorer som kan påvirke inneklimaet i negativ retning. Det kan være at
det er sopp og sporer i ventilasjonsanlegget. Luftfuktigheten kan være for
høy eller det kan være at påvirkningen
av løsemidler og støv blir for høy, sier
Camilla Solheim Adams.
De to har også høy kompetanse på yrkeshygieniske kartlegginger i ulike
typer arbeidsmiljø der prøvetaking, målinger og vurdering av prøveresultater
er viktig.
- Vi kan tilby kartlegging og risikovurdering av de fleste typer kjemiske,
biologiske og fysiske parametre i arbeidsmiljøet, og erfaringen vår er at det
ofte er mye å hente fordi bedriften ikke
er klar over alt som kan påvirke miljøet,
I sitt eget laboratorium sjekkes prøvene som tas ute i felten. Bildet viser prøve tatt
på en arbeidsplass og hvordan prøven ser ut når prøven er blitt dyrket for å se om
det er soppsporer i miljøet, noe denne prøven viser at det så absolutt var!
- Vi kan tilby kartlegging og risikovurdering av de fleste typer kjemiske, biologiske og fysiske parametre i arbeidsmiljøet, og erfaringen vår er at det ofte er mye å hente fordi bedriften ikke er klar over alt som kan påvirke miljøet, faktorer man ikke kan se
med det blotte øyet, ettersom dette jo er et eget fagområde, sier Camilla Solheim Adams og Lene Johannessen.
faktorer man ikke kan se med det blotte
øyet ettersom dette jo er et eget fagområde, utdyper Johannessen.
Den kjemiske, fysiske og biologiske
eksponeringen arbeidsstokken utsettes
for varierer fra bedrift til bedrift. Når en
bedrift ønsker å få sjekket dette,
gjennomgår Johannessen og Solheim
Adams et bredt spekter av faktorer som
kan måles og vurderes. Dette kan inkludere målinger av lyd/støy, fukt, temperatur, luftkvalitet (CO2), forurensning i
ventilasjonsanlegg, støv, løsemidler og
biologisk eksponering fra bakterier og
sopp.
Eget laboratorium
Alle mikrobiologiske prøver som blir
tatt fra miljøet blir analyserte i laboratoriet som Thelma Inneklima & Arbeidsmiljø har investert i. Når prøvene
er ferdig analyserte, lages det en rapport
som peker på hva man har kommet fram
til, mulige helseeffekter som følge av
eksponeringen, samt konkrete tiltak
som kan iverksettes for å sikre at arbeidsmiljøet blir bedre.
Det de to kan tilby av tjenester, er
godt etterspurt. I dag mottar de og analyserer prøver fra en rekke bedrifter landet over. De har også faste avtaler med
bedriftshelsetjenester hvor de leverer
yrkeshygieniske konsulenttjenester.
- Alle bedriftshelsetjenester har plikt
til å ha egen yrkeshygieniker for å få lov
til å drive virksomheten. Men det er
mange som ikke har egen yrkeshygieniker i staben. Derfor leier man disse tjenestene eksternt, og mange velger å
bruke oss til dette, sier Solheim Adams.
Thelma Inneklima & Arbeidsmiljø
har også en rekke konsulentselskaper på
kundelisten.
- Når disse for eksempel skal planlegge et nytt kontor- eller forretningsbygg, eller i forbindelse med
rehabilitering, utvidelse eller oppgradering av eksisterende bygg, blir vi ofte
konktaktet for å komme med en faglig
vurdering av de momentene som er aktuelle å legge opp til for å sikre et best
T l f. 9 04 16 4 41
mulig inneklima. I forbindelse med rehabilitering av eksisterende bygg,
gjennomfører vi en kartlegging av inneklimaet og rådfører om hvordan man
kan få et best mulig inneklima, sier Johannessen.
Strenge kvalitetskrav
Thelma Inneklima & Arbeidsmiljø
blir også kontaktet av både bedrifter, offentlige etater, ledere i kontorbygg og
kjøpesentra, privatpersoner og ikke
minst driftsledere for å gjennomføre
kontroller av forurensende ventilasjonsanlegg.
- Her er det mye å hente. Hvis kanalgangene ikke holdes rene og/eller filtrene i anleggene ikke skiftes som de
skal, er det som rene himmelen å regne
for muggsopp og sporer. Dette er en påvirkning som verken kan sees med det
blotte øyet eller luktes. Men den negative påvirkningen på inneklimaet kan bli
dramatisk i forhold til hvordan de ansatte har det på jobben. Blir den enkelte
trøtt og uopplagt, går effektiviteten ned.
Å bedre forholdene kan gi en solid økonomisk gevinst i form av høyere effektivitet og trivsel på arbeidsplassen,
www. th el mai n ne kl i ma. no
forklarer de to.
Det meste av det Thelma Inneklima
& Arbeidsmiljø utfører er regulert av
lover og forskrifter.
Som for eksempel arbeidsmiljøloven,
strålevernsforskriften, forskriften om
vern mot støy på arbeidsplassen, forskriften om vern mot eksponering av
kjemikalier på arbeidsplassen osv.
Thelma Inneklima & Arbeidsmiljø
utfører også hygiene- og renromskontroller. Typiske virksomheter som bør
ha jevnlig hygienekontroll kan være catering, laboratorier, legekontorer, tannhelseklinikker osv. Mange virksomheter
har krav på seg fra helsemyndighetene
om å dokumentere en god hygienestandard og luftkvalitet i lokalene der de
holder til.
- Hygiene- og renromskontroller utføres etter internasjonale standarder og
EU-direktiver, f. eks ISO14644-1 og
EU-GMP (good manufacturing practice). Prøvetaking og identifisering av
mikrober gjøres i henhold til ISO
16000-17 og ISO 16000-18, sier Lene
Johannessen og Camilla Solheim
Adams.
Thelma Inneklima &
Arbeidsmiljø kan blant
annet måle fuktighetsnivået på arbeidsplassen.
Lokal totalleverandør
av smøreoljer
www.naeringsliv.info
Oil24
5
Oil24 er med sine avdelinger i Molde, Kristiansund og Førde en lokal leverandør av
Shell smøreoljer og andre industriprodukter benyttet til offshore, marine, industri og
handel. Lokale lager gir rask levering. - Her snakker vi heller om timer enn dager, sier
salgs- og markedsansvarlig Bjørn Runge.
Av Oddbjørn Roksvaag
Oil24 het tidligere Oljegaard, som
er et datterselskap av spedisjonsfirmaet Moldegaard Maritime Logistics.
Navneskiftet ble gjort gjeldende fra
årsskiftet. Moldegaard Maritime Logistics AS driver og eier Shell sine
tidligere tankanlegg i Kristiansund og
Førde. Oil24 har bygget opp et rikholdig lager for smøreoljer på tankanlegget i Kristiansund, og leverer i
dag smøreoljer world wide til sine
kunder. Siden den spede starten for
fire-fem år siden har Oil24 bygget
stein på stein, og er i dag en av de
største forhandlerne av smøreoljer i
Norge.
Produkter
Oil24 er Shell-smøreoljeforhandler, men skaffer også andre produkter
etter kundens ønsker eller der Shell
ikke har produkt med de spesifikasjonene kunden etterspør.
Oil24 leverer:
- Autosmøremidler
- Industrismøremidler
- Smørefett
- Marinesmøreoljer
- Kjemiprodukter
- Fyringsolje
- Diesel
I tillegg leverer de også helikopterdrivstoff fra anlegget i Kristiansund.
Kompetanse
Oil24 er hovedleverandør av smøreoljer til både produksjonsplattformen Draugen og landanlegget Ormen
Lange. Sammen med andre industrikunder settes det store krav til deres
kompetanse.
- Valg av feil olje kan ha enorme
konsekvenser. Vi har god kompetanse
i egen organisasjon og har lett tilgang
på den høyeste kompetanse hos Shell.
Med vår totale kompetanse kan vi
være gode rådgivere for våre kunder
når det gjelder valg av smøreoljer
som passer til deres produkt.
- Vi er vant til at våre kunder stiller
krav til oss, sier salgs- og markedssjef
Bjørn Runge.
Service
- Tilgjengelighet og leveringstid er
viktig for våre kunder. Våre lager i
Kristiansund og Molde sikrer hurtig
service.
- Vi ser at vi har et stort konkurransefortrinn med vår lokale tilstedeværelse. Når det gjelder leveringstid
snakker vi heller om timer enn dager.
Vi har egen distribusjonsbil, og har
også nå investert i bil og utstyr som
gjør at vi kan pumpe smøreolje rett på
tank hos kunden.
- Med krevende kunder innenfor
offshore, marine og industri, er det
aldri spørsmål om hva klokka er eller
hvilken ukedag det er. Vi er tilgjengelig for våre kunder 24 timer i døgnet,
sier Runge.
Vil vokse
- Vi har fått veldig god respons i
markedet og har hatt en veldig positiv
utvikling. Så langt har vårt hovedsatsingsområde vært Nordmøre og
Romsdal, men med mange stabile industrikunder også ellers i landet. Vi
har så smått begynt å bevege oss inn
på Sunnmøre og ser store muligheter
der innenfor smøreoljer til offshore
og marine. Ellers har vi et langsiktig
fokus på å få drift av flere tankanlegg
i vår portefølje.
- Bedriften er inne i en fin utvikling
og det bør være realistisk å doble omsetningen i løpet av tre år, avslutter
Bjørn Runge.
- Hos oss snakker vi mer om timer enn
dager når det gjelder leveringstid, sier
salgs- og markedssjef Bjørn Runge.
Oil24 er lokal leverandør med egen distribusjon.
Oil24 har tankanlegg og lager på Dale i Kristiansund.
Tlf. 400 36 003
www.oil24.no
- Plast kan brukes
til utrolig mye
www.naeringsliv.info
6
Pla-Mek AS
- Plast som råstoff har langt flere anvendelsesmuligheter enn det man tilsynelatende skulle tro, sier Thor
Omenås i Stranda-bedriften Pla-Mek AS.
Av Ivar Eidsaa
- Bruken av plastkomponenter øker
i tråd med den forskning og utvikling
som har vært i bruk av materialteknologi og løsninger. Utviklingen har gått
fort. I dag benyttes plast stadig oftere
i ulike produkter som erstatning for
metaller og tre. Teknologien omkring
bruken av plast betyr at det kan erstatte komponenter fremstilt av andre
materialer. Det fine med plast er at det
kan tilpasses og modifiseres alt etter
hvor komponentene skal brukes. I dag
brukes plast blant annet til erstatning
for metaller i biler, møbler og emballasje, samt i en rekke andre sammenhenger.
Innenfor
bearbeidingsteknikken sprøytestøping av plast har vi stor grad av fleksibilitet innenfor vekt, design og
overflatebehandling, forklarer daglig
leder Thor Omenås.
Pla-Mek AS startet sine tjenester
innenfor sprøytestøping som et enkeltmannsforetak da Oddmund Bjørdal i 1991 overtok lokaler og utstyr
fra Langlo Mekaniske. Den gangen
var plastteknologien begrenset, og bedriften hadde to eldre maskiner som
ble benyttet. Men den utviklingen
som har vært i plastens anvendelsesmuligheter, har medført at produksjonen har økt betydelig siden den gang.
Samlet all produksjon
Fra å ha startet Pla-Mek med
brukte maskiner i en gammel fabrikkbygning, kom den første nye maskinen på plass i 1995. I 1998 sto ny
fabrikk ferdig på samme sted, og
allerede i 2001 ble en annen fabrikkbygning kjøpt og etablert produksjon
i.
- I 2011 samlet vi all produksjon i
våre fabrikker på Stranda, forklarer
han.
- Vi har utviklet en produksjon som
gjør at vi sprøytestøper plastdetaljer
etter de fleste behov, sier han.
- Vi har blant annet produksjonslinjer der vi kan fremstille flerkomponent støp. Dette gir oss muligheten
til å kunne kombinere ulike plastråstoff og/eller farge i ett og samme
produkt, og som ender opp i et ferdig
montert produkt med funksjonalitet
rett ut av maskinen. Fordi produksjonslinjene gir oss så mange muligheter, får vi et helt tilpasset
sluttprodukt med den funksjon og
kvalitet som kunden vil ha. Med
andre ord kan vi lage svært avanserte
produkter, fortsetter han.
- Det gjør også at vi kan oppnå optimale løsninger når det gjelder produksjonseffektivitet. Vi er i dag en av
få bedrifter her hjemme som aktivt
har utviklet produksjonslinjer som
gjør dette mulig, sier han.
Finner optimale løsninger
Når en kunde tar kontakt med PlaMek for å få produsert løsninger i
plast, går Pla-Meks produktutviklere
og samarbeidspartnere sammen med
kunde til verket for å få frem en optimal løsning på produktet før et formverktøy blir tatt fram. Pla-Mek kjøper
inn eller produserer formverktøy til
sine kunder, der kunde står som eier
av produkt og formverktøy, og PlaMek står for produksjon av produktet.
- Det at vi har egne folk som kan
bygge og ikke minst vedlikeholde
disse formene, gjør at vi kan levere
raskt. For å holde kostnader nede har
vi i tillegg god kontakt med anerkjente leverandører av formverktøy,
sier han.
På en av produksjonslinjene kan
Pla-Mek framstille plastpåstøp på
line. Det betyr at man kan sette sammen ulike komponenter slik at det blir
et ferdig sluttprodukt.
- Det at vi kan drive påstøp har
vært en klar fordel for oss. Det gjør
oss i stand til å levere skreddersøm,
ettersom mange kunder da får et produkt tilpasset den bruken de vil ha.
Det vi fremstiller i påstøp blir i dag
brukt i en rekke sammenhenger, det
være seg i bilindustrien, møbelindustrien, landbruksindustrien, fiskeriindustrien eller båtindustrien, sier
Omenås.
- En av våre største kunder er Ekorneskonsernet. Pla-Mek er hovedleverandør til Ekornes og produserer en
mengde ulike plastdeler til Ekornes
sine produkter. Bare i Stressless brukes det 30 ulike deler produsert av
oss. Pla-Mek er blitt en anerkjent
underleverandør innen sprøytestøping
i Norge, gjennom innovative løsninger for produkt og produksjon i
samarbeid med våre kunder, fremholder han.
- Det fine med plast er at det kan tilpasses og modifiseres alt etter hvor komponentene skal brukes. Og innenfor bearbeidingsteknikken sprøytestøping av plast, har vi stor grad av fleksibilitet innenfor vekt, design og overflatebehandling, forklarer daglig
leder Thor Omenås.
Kvalitet og effektivitet
- Vi jobber mye med å ha en høy effektivitet i produksjonen. I dag har vi
17 produksjonslinjer i to produksjonslokaliteter. Derfor planlegger vi
nå bygging av et nytt produksjonslokale for å samle all produksjon, der
målet er at vi er på plass tidlig neste
år. Med dette oppe og går høyner vi
effektiviteten enda mer, samtidig som
vi også øker produksjonskapasiteten.
For at vi skal overleve som produksjonsbedrift i fremtiden, skal vi
arbeide videre med produksjonseffektivitet gjennom forbedring av produksjonsprosesser, automatisering og
måling av vår kvalitet og kapasitet.
- I en praktisk hverdag betyr dette
at vi bedriver en kontinuerlig forbedring av vårt kvalitetssystem, hvor vi
styrer alle prosesser, styrer ressursanvendelsen, og måler, analyser og forbedrer både produkter og alle
prosesser, sier Thor Omenås.
I dag brukes plast blant annet til erstatning
for metaller i biler, møbler og emballasje,
samt i en rekke andre sammenhenger, her
deler som skal benyttes i produksjonen av
møbler fra Ekorneskonsernet.
Tlf. 70 26 93 00
www.pla-mek.no
Ing. I. Sæther AS endrer
navn til Consto Surnadal AS
www.naeringsliv.info
7
Consto Surnadal AS
Kun fem år tok det innen Consto AS svingte seg opp til å bli Nord-Norges største byggentreprenør. Det som begynte i det små i 2006, er i dag
blitt en virksomhet med over en milliard kroner i omsetning. Nå utvider Consto også i Midt-Norge, med etableringen av Consto Surnadal.
Consto er latin og betyr ”stå sammen”. Utviklingen er et godt bevis på hva som er mulig å få til når man gjør nettopp det.
Det nye bygget til Møbelringen Oppdal er et av prosjektene som Consto Surnadal har hatt ansvaret for.
Av Ivar Eidsaa
Ved å bli en del av Consto-konsernet er vi enda bedre rustet for framtiden i en bransje i stadig endring,
framholder Anders Grimsmo, daglig
leder i Consto Surnadal. Målet er å
videreføre og videreutvikle den markedsposisjonen Ing. I. Sæther AS har
bygget opp over 20 år.
Ing. I. Sæther ble etablert i 1991 av
Ingvar Sœther. Med årene har bedriften utviklet seg til å bli en entreprenør
som kan påta seg alle typer entrepriser i alle faser av prosjektet, fra ide til
ferdigstillelse.
Consto Surnadal har i dag 48 ansatte fagarbeidere i tillegg til administrasjon,
prosjektledere
og
prosjektutviklere. Den kompetanse
våre ansatte har er vår viktigste ressurs og en avgjørende grunn til at en
stor del av vår prosjektportefølje er
hos flergangsbyggere, sier Grimsmo.
Bred kundekrets
Consto Surnadal sin kundekrets er
både private og offentlige foretak. Vi
arbeider i hele Norge, men først og
fremst i Møre og Romsdal og SørTrøndelag, sier Grimsmo.
Consto har sitt utspring fra Barlindhaugkonsernet i Tromsø. Et ønske fra
konsernet selv om å etablere egen entreprenørbedrift, gjorde at Consto så
dagens lys. Barlindhaug er stor som
konsulent og eiendomsbesitter, og har
en rekke prosjekter av til dels stor karakter, og det var ønskelig å ha en
egen entreprenør som kunne
Møre Royal, Byggmakker og Hageland i Surnadal.
Skei Panorama Surnadal er et større leilighetsprosjet i Surnadal.
gjennomføre de jobbene som var aktuelle å gjennomføre.
Som sagt, så gjort. Consto ble etablert. Og det utviklet seg raskt. I det
første fulle driftsåret i 2007, omsatte
bedriften for hele 360 millioner kroner. Consto har i dag etableringer i
Tromsø, Kirkenes, Narvik, Bodø, Surnadal, Ålesund, Bergen og Oslo.
Passerte milliarden i fjor
Consto kan se tilbake på en rekke
store og små oppdrag. Et eksempel i
så måte er det nye Rica Hotell, i samarbeid med NCC i Narvik.
Consto har i aller høyeste grad hatt
suksess med sitt konsept. I løpet av sin
forholdsvis korte eksistenstid har
Consto rukket å bli en av de største
byggentreprenørene. Omsetningen i
Tlf. 71 65 75 50
2009 endte ut på 610 millioner kroner.
I 2010 endte omsetningen ut på 631
millioner kroner, og i 2011 endte omsetningen ut på formidable 1,12 milliarder kroner. Og veksten fortsetter
også i år.
God ordrereserve
Når Consto nå har kjøpt Ing. I. Sæther, har selskapet fått en bedrift som
har vokst godt og solid i mange år.
- Vi gjennomfører entrepriser på
alle typer bygg, hovedsakelig næringsbygg, butikker og industribygg,
og både nyetableringer og rehabiliteringsoppdrag på slike, sier Anders
Grimsmo.
I hjembygda er Surnadalsbedriften i
gang med oppføringen av nytt produksjonsbygg for Møre Royal, nye
Hageland i samme område, og leilighetsbygget Skei Panorama.
- Vi har en stor rehabiliteringsjobb
av et kontorbygg i Olav Tryggvasonsgate i Trondheim. I Kristiansund var
vi nylig engasjert i byggingen av
Bunnpris St. Hanshaugen og Bunnpris
Brunsvika. Vi bygger ny butikk for
Møbelringen på Oppdal, Internasjonal
Skole på Sunndalsøra og Kiwi Flisnes
ved Ålesund. Videre har vi flere spennende oppdrag på gang i hele regionen vår. Ikke minst er det mye
utbygging på gang lokalt i Surnadal,
på Sunndalsøra og Halsa, sier Anders
Grimsmo.
Travle dager for Jonny Heggset, Svein Helge Sollid, Rolf Morten Berg og Asle Sæther.
www.consto.no
Nytt og revolusjonerende
fremdriftssystem for Offshore
Support Vessels (OSV)
www.naeringsliv.info
8
Kvivsvegen
Scana Volda AS
- Det nye fremdriftssystemet er et godt eksempel på hva som blir resultatet når aktører i bransjen samarbeider. Resultatet er blitt et helt nytt
propell- og akslingssystem som kraftig forbedrer fremdriften, reduserer drivstofforbruket betydelig, og som trenger mindre service og vedlikehold sammenlignet med andre systemer. Den nye løsningen vi har utviklet åpner opp for større markeder for Scana Propulsion. Det forteller
Kirsti Gjørvad og Hallvard Pettersen ved Scana Volda.
Av Ivar Eidsaa
Scana Propulsion CRP er et fremdriftssystem som består av aksellinje
med to kontraroterende faste propeller
som drives av to permanentmagnet-motorer som roterer uavhengig av hverandre i samme aksellinje.
- Systemet er nyutviklet, og representerer et godt alternativ til Asimuthløsningen, som mange OSV og andre
skip bruker i dag, forklarer Kirsti Gjørvad.
- Denne måten å drive et skip på reduserer drivstofforbruket betydelig.
Løsningen gir også en bedre beskyttelse
av propellene ettersom den sentrerte
akslingen er beskyttet av skrogformen,
roret og en helarm i underkant. Det forenkler også systemet at løsningen baserer seg på en fast propell, fremholder
Hallvard Pettersen.
Pålitelighet og drivstofføkonomi
- Filosofien bak utviklingen av dette
konseptet har vært pålitelighet og drivstofføkonomi. Det å få en løsning som
gir en konstant beskyttelse mot ytre skader, gjør systemet mer pålitelig
sammenlignet med et konvensjonelt
system. I praksis innebærer det mindre
slitasje og fare for at noe går i stykker,
og reduserer dermed også utgifter til reparasjon og vedlikehold, legger Pettersen til. Kontraroterende propeller er mer
effektive enn konvensjonelle, og i tillegg muliggjør propelløsningen en
skrogform som er mer effektiv enn det
som er tradisjonelt på offshorefartøy
med to propeller.
- Den løsningen vi nå har utviklet er
et bra eksempel på hva et godt samarbeid med andre aktører i bransjen kan
føre til i praksis, sier Gjørvad.
Det hele startet da Salt Ship Design
tok kontakt og ønsket å utvikle fremdriftssystemet for sitt Salt100 design.
Det ble etablert en arbeidsgruppe fra
Scana Volda og Salt Ship Design. Det
hele munnet ut i den løsningen som nå
er presentert. Da utviklingen var ferdig
gjennomført, la Ugland Offshore inn en
ordre på skipet og fremdriftssystemet
som Kleven Verft i Ulsteinvik nå bygger.
- Prosessen har gått fort. Vi begynte
utviklingen tidlig i år, og leveringen
skal skje i juni/juli neste år, forklarer
Gjørvad.
- Utviklingen av systemet viser også
hvor viktig det er å være en kjent aktør
i de markedene vi opererer i. Samarbeidet hadde aldri funnet sted uten at vi i
en årrekke har vært leverandør til næringen, sier Gjørvad, som også berømmer
Salt
Ship
Design
og
utvikligsavdelingen ved Scana Volda
for godt samarbeid i perioden.
Lang fartstid
- Samarbeidet viser at vi er store nok
til å kunne ha et høyt kompetansenivå,
men ikke så store at vi ikke har den nød-
vendige fleksibiliteten. I denne bransjen
handler det ofte om å kunne snu seg
raskt og levere. Hadde vi vært en for
stor og byråkratisk organisasjon, hadde
vi aldri klart å levere i tide verken når
det gjelder dette prosjektet eller de
andre vi er involvert i, sier Gjørvad og
Pettersen.
Scana Volda kan se tilbake på lang
fartstid i Norge. Selskapet var tidligere
kjent under navnet Volda Mekaniske
Verksted (VMV) og ble etablert så tidlig
som i 1913. Ved etableringen startet
VMV som en typisk motorfabrikk. Men
med tiden utviklet VMV seg også mot
skipsbygging, og senere til å bli store
innen produksjon av propeller og gir til
alle typer skip. Men i en bransje preget
av en vedvarende utvikling og ofte endringer i driften, ble det til at VMV på
1980-tallet leverte sitt siste skrog. I stedet ble det satset videre på leveranse av
fremdriftssystemer for skip.
Scana Volda har opparbeidet seg en
internasjonal posisjon, og har blant
annet siden 1996 vært det Gjørvad omtaler som en nær partner til MaK (Caterpillar).
Gode fremtidsutsikter
I 1998 ble Scana Volda en del av
Scana-konsernet, som er et nordisk industrikonsern med satsingsområdene
Offshore, Propulsion og Energy.
- Den type skip som det nye propellog akslingssystemet skal benyttes i, er
en type skip som flere rederier og aktører har valgt å satse på de siste årene.
Mange av disse skipene er utstyrt med
Asimuth-fremdrift. Den løsningen vi nå
har utviklet vil åpne opp et større marked for oss, da den vil være et godt alternativ til en azimuth-løsning både på
grunn av plass, effektivitet og pålitelighet. Erfaringen har vist at et tradisjonelt
Asimuth-system ikke nødvendivis er
den optimale løsningen for alle skip
som i dag utstyres med denne løsningen, og det er høye kostnader forbundet med service og vedlikehold. Vi
har stor tro på det nye Scana CRP-systemet som en enkel, robust og effektiv
løsning.
I 2012 etablerte vi Scana Propulsion
AS for å samle funksjonene i forretningsområdet og dermed styrke vår posisjon i markedet. Vi organiserte
bedriften slik at vi får maksimalt ut av
synergier innen internasjonalt salg, markedsføring og service, samt bedre utnyttelse av teknisk kompetanse, og
felles kapasitet innen engineering, produktutvikling og produksjon, avslutter
Kirsti Gjørvad og Hallvard Pettersen.
- Vi har utviklet et helt nytt propell- og akslingssystem som kraftig forbedrer fremdriften, reduserer drivstofforbruket betydelig, og som trenger mindre service og vedlikehold sammenlignet med andre systemer. Den nye løsningen vi har utviklet åpner
opp for større markeder for Scana Propulsion, sier Hallvard Pettersen og Kirsti Gjørvad ved Scana Volda.
Scana Propulsion CRP er et fremdriftssystem som består av aksellinje med to kontraroterende faste propeller som drives av to permanente magnetmotorer som roterer uavhengig av hverandre i samme aksellinje.
Tlf. 700 59 000
www.scana.no
Ny region, nye
mogelegheiter
www.naeringsliv.info
Kvivsvegen
9
Kvivsvegen
Det er alltid stor spenning knytta til verknaden av store nye vegprosjekt som til dømes Kvivsvegen. Det gjeld alt frå trafikkauke, til endringar i infrastruktur og handlemønster.
Det er forventa til dels store effektar i regionen etter at Kvivsvegen opna.(Foto: Statens vegvesen)
Statens vegvesen har registrert trafikken på den nye Kvivsvegen sidan
opningsdagen 22. september. Det var
mange som ville ta ein søndagstur for å
sjå heile vegen dagen etter opninga, då
vart det registrert heile 6160 køyretøy!
I oktober, som var den første heile
månaden, passerte det om lag 41 000
kjøretøy forbi registreringspunktet litt
nord for Eidsnakktunnelen.
- Enno er det for tidleg å seie noko
om kor stor normaltrafikken vil bli,
men så langt ligg den gjennomsnittlege
trafikkmengda for kvardagar på 1 220
kjøretøy per dag, noko som ligg litt
over det som var forventa, seier seksjonsleiar Ole Jan Tønnesen i Statens
vegvesen.
Tusener var på Kvivsvegopninga
Det var ei magisk stemning i Kvivstunnelen då kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete opna
Kvivsvegen lørdag 22. september.
Helga før var det reine hallelujastemninga då det var open dag og
gudsteneste i Kvivstunnelen.
Det braut ut full jubel og stor applaus
blant dei mange tusen frammøtte då dagens konfransier, prosjektleiar Oddbjørn Pladsen, tok ordet og presenterte
seg.
Det var rett og slett ei magisk stemning i tunnelen, og engasjementet frå
begge sider av fylkesgrensa mellom
Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane
var verkeleg stort.
Kanskje ikkje så rart, det var ei historisk og etterlengta storhending. Det er
ikke ofte at det blir opna ein helt ny veg
der det aldri har gått nokon veg før.
rar for regional utvikling, og denne blir
ytterlegare styrka no som Kvivsvegen
er opna, seier Dvergsdal.
Det er også utfordringar knytt til dei
nye vegsambanda. Eit sentralt spørsmål
er korleis offentleg sektor skal organisere seg i forhold til ein region som går
på tvers av både fylkes- og andre forvaltningsgrenser.
- Kanskje kan nye samhandlingsmønster bidra til ein meir samla region
og vise fram kvalitetar som no ligg
skjult, seier Dvergsdal.
For mange grupper på Søre Sunn-
møre har vegsambandet opna nye mogelegheiter. Næringslivet opplever ei
auke i kompetansearbeidskraft. Valgmogelegheitene for dei som alt bur i regionen er fleire, og regionen vil framstå
som meir attraktiv for dei som vurderer
å etablere seg her, konkluderer rapporten i Plan.
Det kan vere gode grunnar til eit slikt
resonnement. Eiksundsambandet gav
kort reisetid mellom øyane og fastlandet på Søre Sunnmøre, og batt såleis
tettare saman ein region som nærmar
seg 45.000 innbyggjarar. For Indre
Nordfjord vil det primært vere Hornindal og Stryn som blir nærare knytt til
Søre Sunnmøre, i tillegg til delar av
sunnmørskommunen Stranda. Det vil
seie ei befolkning i kjerneområdet på
rundt 10.000 innbyggjarar. Tunnelen
gjennom Kviven er likevel interessant,
ikkje minst fordi regionutvidinga kjem
i eit grenseland. Nordfjordingar og
sunnmøringar bur i kvart sitt fylke. Dei
tilhøyrer også kvar sin identitetsregion.
Spørsmålet er kva realitetar den nye
vegen skaper i ein slik region. I kva
grad vil stryningar og honndøler vere
prega av at dei har hjartet i Nordfjord,
og i kva grad styrer ”hovudet og føtene” mot Sunnmøre? Og ikkje minst, i
kva grad greier næringslivet, det offentleg og andre å gjere seg nytte av endringane i kommunikasjonsmønsteret?
- Blir dette ein ny og grensesprengande region?, spør dei.
Store effektar av Eiksundsambandet og Kvivsvegen
- Effektane av Eiksundsambandet og
Kvivsvegen er betydelege. Det framheld Finn Ove Båtevik og Geirmund
Dvergsdal frå Møreforsking i bladet
Plan, der dei omtalar kva Eiksundsambandet og Kvivsvegen har å seie for
Søre Sunnmøre.
- Vi ser ei tydelig regionutviding.
Fleire får enklare tilgang til tilbod som
til dømes utdanning, sjukehus og flyplass, forklarar dei.
Dei peikar på at eit større regionalt
kundegrunnlag har hatt positie effektar
for Ørsta-Volda lufthamn. Eiksundsambandet opna i 2008, og i året som
følgde auka passasjertrafikken med
nesten 50 prosent. Denne trenden ser
ikkje ut til å snu.
- Reiseavstand, befolkning, kundar
og næringsliv er grunnleggjande fakto-
- Det er ei stor ære og usedvaneleg glede for meg å erklære Kvivsvegen for opna, sa kommunal- og regionalminister Liv Signe
Navarsete då ho saman med vegdirektør Terje Moe Gustavsen kutta snor. (Foto: Statens vegvesen)
www.naeringsliv.info
10
- Ny veg opnar for heilt nye mogelegheiter
Kvivsvegen
Hornindal kommune
- Den nye Kvivsvegen opnar for heilt nye mogelegheiter for oss. Det nye vegsambandet mellom Søre Sunnmøre og Austlandet har på ein betrakteleg betre måte lagt til
rette for ein felles bu- og arbeidsmarknadsregion. Vi merkar allereie pågang frå unge
familiar som flyttar til kommunen, og for nærings- og reiselivet betyr den nye vegen
ALT. Det fortel Anne Britt Øen Nygård, ordførar i Hornindal kommune.
Reduserte reisetider
Av Ivar Eidsaa
For få veker sidan opna den nye
Kvivsvegtunnelen, som kraftig reduserer reisetida på Søre Sunnmøre.
- Den nye vegen viser kor viktig det
er med ein god infrastruktur for både
fastbuande, næringslivet, turisme og reiseliv. Vegen gjer at vi med ein times reisetid frå Hornindal sentrum kan nå fire
kommunar i Nordfjord og ni på Søre
Sunnmøre. I denne regionen bur det
70.000 menneske. Ein så kraftig reduksjon i reisetida betyr at ein i langt større
grad kan bu ein stad og sikta seg mot
interessante jobbar i ein annan kommune, slår Anne Britt Øen Nygård fast.
Det var ein festdag av dei sjeldne då
den nye tunnelen på det nye vegsambandet offisielt blei opna i september.
For i over hundre år har befolkninga i
regionen kjempa for ein betre infrastruktur til og frå. Svein Sunde som har
vore ein av dei sterkaste pådrivarane for
at ny veg skulle kome, fortel at første
søknad om å forbetre vegen blei utarbeidd og sendt Stortinget så tidleg som
i 1887.
Omkring 135 år etter at den første
søknaden vart sendt inn, vart Kvivsvegen opna for ferdsel.
Vegen er no open, men Statens vegvesen held framleis på med rassikringsprosjektet ved Hjartåberget. Dette
arbeidet vert sluttført hausten 2013.
Med Kvivsvegen får Indre Nordfjord
også svært god kontakt med Ytre og
Søre Sunnmøre på grunn av Eiksundsambandet som stod ferdig i 2008.
Sjølv om vi allereie no har fått auka
trafikk og pågang frå familiar som vil
busette seg her, er det fyrst når dette er
på plass at vi ventar at trafikken vil sette
seg, seier han.
Den nye vegen innebær at reisetida
frå Hornindal til Volda og Ørsta er redusert med ein time. Reisetida til Stryn
er redusert med 50 minutt. Kvivsvegen
gir ferfjefri E39 mellom Festøy i Møre
og Romsdal og Lote i Sogn og Fjordane. Reiseavstanden til Ulsteinvik blir
på under ein time.
- Vegen betyr også at vi har
Ørsta/Volda Lufthamn berre 40 minuttar unna, ein flyplass som faktisk har
betre frekvens til Oslo enn Ålesund
Lufthavn Vigra, med heile sju daglege
avgangar til Oslo, seier Sunde.
- Ørsta/Volda lufthamn Hovden har
over 10.000 passasjerar årleg. Vi forventar at dette talet vil auke mykje. Reisetida til Oslo blir på under tre timar.
Det seier seg sjølv kva gode ringverknaderr dette vil gi, seier Øen Nygård.
Ny fleirbrukshall
Som kommune har Hornindal mykje
å freiste med. Hornindal er ein plass for
dei som ynskjer å bu i ein moderne
kommune, men som også set pris på
kvalitetane i eit lite bygdesamfunn.
Hornindal har alt frå sentrumsnære leilegheiter til større bustadtomter i landlege omgivelsar. Kommunen har full
barnehagedekning, ein barne- og undomskule og eit allsidig fritidstilbod. I
tilknytning til skulen ligg friidrettsanlegg, fotballbanar, fleirbrukshall og
ballbinge, tilbod som stod ferdige tidlegare i år, i tråd med at kommunen har
satsa for å leggje til rette for den auka
tilflyttinga ein forventar vil kome. Den
nye fleirbrukshallen kosta 53 millionar
kroner, og viser at vi legg til rette for
barn og unge. I tillegg har kulturskulen
eit høgt elevtal og er ein viktig del av
det aktive kulturlivet i Hornindal.
- Den nye vegen viser kor viktig det er med ein god infrastruktur for både fastbuande, næringslivet, turisme og reiseliv, seier ordførar Anne Britt Øen Nygård.
Hornindal kan også skilte med å ha
eit variert næringsliv. J.E. Ekornes AS
har avdeling i Hornindal, og sysselset
over hundre personar. Andre bedrifter er
Øen Kuldeteknikk AS og ikkje minst
Grodås Mønsterteknologi/GRS som har
heile verda som marknad.
Ein stor reiselivskommune
- Det må nemnast at NHO i samband
med kåringa Nærings-NM konkluderte
med at verksemdene i Hornindal kjem
ut som dei beste i fylket og på 18.plass
i landet. Vi har så å seie ingen arbeidsløyse, og vi har næringsareal som raskt
kan klargjerast til utbygging, seier Øen
Nygård.
Hornindal er også ein stor reiselivskommune.
- Vi har meir sommarver om sommaren og meir vinterver om vinteren, seier
Øen Nygård.
- Vi har også eit betydeleg antal hytter i kommunen. Dette vil auke kraftig i
åra som kjem. Det nye hyttefeltet Harevadet har 180 nye tomter som no skal
seljast. Vi har Hornindalvatnet, Europas
djupaste innsjø, rett utanfor stovedøra.
Vi arrangerer årleg Hornindal Rundt,
Norges tøffaste fjelløp, samt fleire andre
arrangement som er svært godt besøkte.
Rike og gode opplevelsar og ein
heim på reisa
Tlf. 57 87 98 00
www.hornindal.kommune.no
Innvik Fjordhotell
www.hornindalrundt.no
Mykje er blitt gjort for å leggje til rette for eit godt opphald,
blant anna eit stort uteområde med volleyballbane, sandstrand, badestampar og sitjegrupper.
Hyggeleg atmosfære, eit hjarteleg vertskap og god, heimelaga mat; Det er ikkje så rart at fleire opplever at det
å besøkje Innvik Fjordhotell eit par-tre mil unna Stryn
sentrum, er som å ha ein god heim på reisa. Det vere seg
om ein er på forretningsreise, om ein er turist som vil
oppleve ei rekkje naturperler på nært hald, eller om ein
skal arrangere kurs, konferansar eller merkedagar.
Av Ivar Eidsaa
Innvik Fjordhotell ligg ved fjorden i
Innvik i Stryn kommune. Og for alle dei
som reiser ein del og som stadig må
overnatte på hotell, framstår Innvik
Fjordhotell som ganske så "annleis".
Det er noko med stemninga, måten ein
blir møtt på, og ikkje minst den gode
maten som hotellet er kjent for. I tillegg
er hotellet prega av den ro og naturglede
som eit besøk i ei fjordbygd gir.
- Mange av gjestene våre kjem tilbake. Dei meiner det er mogeleg å finne
rekreasjon og kvile her. Det er jo
tilbakemeldingar som vi må ta med oss,
smiler Anna Marie Vatnamo, som er
dagleg leiar ved hotellet.
Ettersom Innvik Fjordhotell ligg rett
i fjordkanten, kan hotellet også tilby
eiga badestrand, sandvolleyballbane og
badestampar.
Hotellet eignar seg for alt frå møter,
seminar, kurs, konferansar og private
samlingar, til arena for å feire bryllup,
merkedagar, konfirmasjon og dåp.
Store grupper
- Vi har mogelegheit for å kunne ta i
mot grupper på opp til 60 personar, og
samlingssalen vår har plass til meir enn
hundre deltakarar, seier Vatnamo.
Innvik Fjordhotell er også eit såkalla
misjonshotell. Når det gjeld eigarskap
og organisering, innebær det i praksis at
hotellet er medlem av Norske Misjonshotel & Gjestehus, og er eigd av Normisjonslag og -foreiningar i Indre
Nordfjord.
- Det gjer at vi i løpet av eit år er vertskap når misjonsorganisasjonar skal ha
helgeseminar, når det skal gjennomførast ein kvinneweekend, eller når kor og
andre grupper skal samlast, seier ho.
Men Innvik Fjordhotell vert også be-
søkt av mange turistar. Det er kanskje
ikkje så rart hvis ein ynskjer å oppleve
mektig og flott natur på nært hald, og vil
kombinere dette med opphald på ein
overnattingsstad som kan innby til den
ro og varme som ein gjerne søkjer når
det er ferietid.
Mange gode opplevelser
Innvik Fjordhotell ligg sentralt til i alt
ein måtte ynskje å oppleve på ein ferietur; Geirangerfjorden, Briksdalsbreen,
Bremanger, Trollstigen, Vestkapp og
Selje kloster. Sognefjorden og bremuseet ligg heller ikkje langt unna.
- Med base frå hotellet kan ein ta
dagsturar til så mykje, om det er til
Stryn Sommarskisenter for å stå på ski,
tur for å oppleve Fjærland, eller ein tur
til Geiranger over Trollstigen, seier Vatnamo.
- Som lokalkjende kan vi skreddersy
eit opplegg for dei som måtte ynskje
det. Hvis ein vil ha ein fottur til breen,
ein padletur mellom isflaka på brevatnet, eller kanskje ein helikoptertur for å
sjå breen i fugleperspektiv, kan ein det.
Det meste er mogeleg, seier ho.
Den gode atmosfæren og maten gjer
at hotellet tiltrekkjer seg mange gjester.
I høgtidene jul, påske og pinse inviterer
Innvik Fjordhotell til eigne arrangement.
- No til jul skal vi på nytt invitere til
Tlf. 57 87 49 90
- Mange av gjestene våre kjem tilbake.
Dei mener det er mogeleg å finne rekreasjon og kvile her. Det er jo
tilbakemeldingar som vi må ta med
oss, smiler Anna Marie Vatnamo som
er dagleg leiar ved hotellet.
samling frå veslejulafta til tredje juledag. Slike arrangement har vi stått som
vertskap for i mange år, og dei er like
populære, seier Anna Marie Vatnamo.
www.innvikfjordhotell.no
Kremtomter i
hytteparadiset
www.naeringsliv.info
Harevadet Hyttegrend AS
11
Kvivsvegen
- Her skal vi no leggje ut 87 hyttetomter totalt. Vi har
allereie 26 tomter ute for salg, og 16 av desse er byggeklare, seier Nina Øen og Inge Olsen i Harevadet
Hyttegrend i Hornindal kommune. Her er det eit solid
nett av turløyper sommar som vinter. Skitrekket ligg
sentralt i området. Og ikkje minst ligg området sentralt
plassert slik at det er kort veg til både Ålesund, Stranda,
Stryn, Ulsteinvik og andre kommunar i regionen.
Av Ivar Eidsaa
Harevadet Hyttegrend er eit heilt
nytt hyttefelt i Grendadalen i Hornindal. Hyttegrenda ligg cirka 400 meter
over havet, og kun sju minuttars biltur
frå Grodås sentrum i Hornindal.
Det er seks grunneigarar som har
gått saman om prosjektet der det no
vert tilbydd store og luftige tomter. Dei
minste er på 1,3 mål, dei største på 2,3
mål. Ettersom tomtene er så store,
slepp ein å bu like tett som mange gjer
i andre hyttefelt, seier Inge Olsen og
Nina Øen, som er med i styret i Harevadet Hyttegrend.
- Det som er moro er at når vi har
interessenter som ynskjer å sjå området, seier mange at dei ikkje visste kor
flott området er, seier Nina Øen.
I område H1 og H3 er 26 tomter no
ute for salg. Infrastrukturen til 16 tomter i H3 er ferdig opparbeidd, og desse
tomtene er klare til å bli bebygde.
Prisen på tomtene er av ein slik karakter at det skulle vere overkomeleg
for dei fleste, ettersom prisen for dei
minste tomtene er 470.000 kroner,
mens dei største kostar 644.000 kroner.
Her skulle det vere mogeleg å kunne
realisere draumen om ein fritidseigedom midt i det beste av kva fjellheimen
i regionen har å tilby.
Nytt skitrekk
- Her er mogelegheitene svært gode
for å kunne leve det gode hyttelivet.
Området er snørikt, seier Olsen, noko
vi kan istemme. For når Næringsliv
møter dei to, er det kun nokre parti med
snø som ligg i grøftekanten i Grodås
sentrum. Men i området der tomtene
ligg har snøen lagt seg, og det er faktisk mogeleg å spenne på seg skiene for
ein flott tur innover i det godt utbygde
løypenettet.
Dei fleste tomtene har utsikt mot
Hornindalsvatnet som er Europas djupaste innsjø, og også innover i dalen.
- Harevadet Hyttegrend ligg sørvendt i solrike og idylliske omgjevnader. Naturen her er rik, og fordi det
skjer så mykje i området er det alltid
noko å finna på, seier Nina Øen.
Alpinanlegget har nytt skitrekk på
heile 1.500 meter og flere nedfartar. I
og rundt Hornindal fins ikkje berre
flotte løyper for alle, men også krevande terreng for dei som er meir erfarne.
Mange aktivitetar
Årleg vert Hornindal Rundt arrangert, eit 75 kilometer langt turløp med
ein total stigning på 5.600 meter. Sommarstid vert også Hornindalsvatnet
Maraton arrangert, eit løp på 42.195
meter. Nemnast må også Grodås Cup,
Nibba Ned og Honndalsrennet. Dessutan årets største arrangement, Kulturdagane, som går av stabelen i byrjinga
av august kvart år.
Likar ein gode sommaraktivitetar,
kan sentrum i Hornindal (Grodås) tilby
eit fint parkområde med badestrand og
strandpromenade. Og sjølv om sentrum ikkje er stort, så kan ein finne det
meste av det ein treng i butikkane.
Det er gode mogelegheiter for fiske
av innlandsaure i elvane og fjellvatna i
kommunen. Hornindal har også lagt
godt til rette for varierte idrettsaktivitetar. I tillegg til fleirbrukshall, har
Hornindal ein eigen idrettspark der ein
finn banar for friidrett, tennis og fotball, samt kunstgrasbane. I sentrum
ligg også skatingbane og sandvolleyballbane.
- Her skal vi no leggje ut 87 hyttetomter totalt. Vi har allereie 26 tomter ute for salg, og 16 av desse er byggeklare, seier Inge
Olsen og Nina Øen i Harevadet Hyttegrend. I bakgrunnnen er den fyrste hytta i Harevadet som er sett opp og som snart er innflyttingsklar.
Det er ikkje noko å sei på utsikten.
Sentralt for dagsturisme
Harevadet Hyttegrend ligg sentralt
til for alt ein måtte ynskje å oppleve på
ein ferietur. Geirangerfjorden, Stryn
Sommarskisenter, Briksdalsbreen, Bremanger, Vestkapp og Selje kloster er
eksempel på kva ein kan nå på ein
dagstur. Den eine dagen kan du stå ski
på Stryn Sommarskisenter, den neste
kan du reise til Hoddevika for å surfe.
- Vi har merka auka interesse etter at
Kvivsvegen opna, og er veldig spente
på responsen framover. Vi ynskjer velkomen til visning for dei som måtte ynskje å oppleve det gode hytteliv i
Hornindal, avsluttar Nina Øen og Inge
Olsen.
Turløypene er mange og lange for dei som ynskjer å spenne på seg langrennskiene.
Tlf. 48 95 47 64
www.harevadet.no
Når de ekstreme
jobbene skal utføres
www.naeringsliv.info
12
Kvivsvegen
Vertikal Service AS
Når en operatør på norsk sokkel trenger å få sjekket bolter hvor man ellers ikke kommer fram, når vedlikeholdsoppdrag skal gjennomføres på kraftlinjer i ulendt terreng, eller når andre ekstreme og vanskelige jobber skal gjennomføres, da kontakter
energiselskaper, oljeselskaper, kommuner og bedrifter Vertikal Service. Og fordi jobbene krever mye, så innfris den overordnede målsettingen om å overgå kundens krav
og forventninger til gjennomføringsevne, kompetanse og service.
Av Ivar Eidsaa
- Da vi etablerte Vertikal Service i
2003, var det med et ønske om å kunne
kombinere fjellklatreinteressen med høy
faglig kompetanse og gjennomføringsevne, forteller Åsmund Vaage.
- En stor del av selskapets ansatte har
bakgrunn fra fjellklatring, eller det
andre vil omtale som halsbrekkende fritidsaktiviteter, ler han.
Dette har man utnyttet til fulle. Selskapet har med årene utviklet seg til å
bli spesialister å gjennomføre krevende
oppdrag for industrien, olje- og gassnæringen, kraftselskaper, kommuner og
andre.
Nært samarbeid
- Vi mente det ville være liv laga å
kombinere flerfaglig kompetanse med
industriklatring.
Kombinasjonen muliggjorde at operatørene kunne komme til områder hvor
det ellers var vanskelig å komme til, sier
han.
En viktig bransje for selskapet er
olje- og gassnæringen, der Vertikal Service sammen med kunden leverer prosjekterte løsninger som går på alt fra
reparasjons- og vedlikeholdsoppdrag, til
avanserte rigg- og løfteoperasjoner.
Vaage forteller at staben som i dag teller
32 mann, tilfredsstiller alle myndighetskrav og nødvendige sertifiseringer
innen tilkomstteknikk.
Selskapets operatører har fagkompetanse innen elektro og/eller mekaniske
fag.
- I praksis betyr det at selskapet har
nødvendig kompetanse og erfaring til å
utføre prosjekter fra skvalpesona til toppen av boretårnet på en offshoreinstallasjon.
Vertikal Service har nylig sertifisert
seg som sakkyndigbedrift. Basert på en
innovativ digital plattform kan selskapet levere markedsledende inspeksjonsprogram til kunden.
Vertikal Service samarbeider også
nært med leverandører til olje- og gassindustrien.
Bred fagkompetanse
- Vi kan i dag gjennomføre oppdrag
som krever kompetanse fra mange fagområder, sier han.
- Bred kompetanse gjør at vi blir benyttet når det skal gjennomføres sveiseinspeksjoner,
inspeksjoner
og
vedlikehold på kraner og andre løfteinnretninger, alle former for løfte- og
riggoperasjoner, og elektriske vedlikeholdsoppdrag, så vel som mekaniske,
sier han.
Men mye skjer før det kommer til
den fysiske gjennomføringen. Vertikal
Service tilbyr nemlig prosjektering
innen planlegging, prosedyreutvikling,
testing og installasjon. I samarbeid med
kunde eller ekstern samarbeidspartner
utføres beregninger, innkjøp og fabrikasjon.
- I prosjektene dekker vi mange ulike
disipliner innenfor reparasjon og modifikasjoner hvor det mekaniske arbeidet
er størst, sier Vaage.
Vertikal Service reiser dit riggen, skipet eller installasjonen som skal sjekkes,
modifiseres eller repareres, befinner
seg, om det er i Singapore, utenfor vestkysten av Afrika eller i Nordsjøen.
- Vi har et svært sterkt fokus på personellkulturen. Vi reiser årlig en uke til
Alpene for å gjennomføre vårt faste
Vertikal-seminar. Der får vi den nødvendige faglige oppdateringen og god
erfaringsoverføring, i tillegg til at det er
en ypperlig arena for å bygge en god
selskapskultur.
Vertikal Service har en høg fagbrevprosent. Vi skal levere kvalitet og service som skal overgå kundens krav og
forventninger. Vi skal gjennom å rapportere, analysere og lære av erfaringer
og tilbakemeldinger, kontinuerlig forbedre våre arbeidsprosesser, sier han.
Sterk vekst
- Dette gjør vi ved å være sikkerhetsorienterte, profesjonelle, serviceinnstilte, pålitelige, engasjerte og
nytenkende, legger han til.
- Vi ønsker ikke å være en bedrift
som isolert sett kun får et oppdrag og
gjennomfører det. Det er viktig for oss å
levere mer enn det kunden forventer,
hvor vi har fokus på å komme med forbedringsforslag overfor kunden.
Vaage sier videre alle typer oppdrag
skal gjennomføres på en god og sikker
måte. Derfor aksepterer man intet mindre enn null skader på personell, miljø
og materielle verdier, heller ingen fallende gjenstander, og feil i forbindelse
med mobilisering av personell og utstyr.
- Det har vært noen eventyrlige år. Da
vi startet opp i 2007, var vi fire mann. I
dag er vi 32. Oppdragsmengden har økt
kraftig, og den øker fortsatt, sier Åsmund Vaagan.
Vertikal Service gjennomfører også de ekstra krevende oppgavene, som inspeksjon av benene på plattformer.
Tlf. 700 55 990
En stor del av selskapets ansatte
har bakgrunn fra fjellklatring,
eller det andre vil omtale som
halsbrekkende fritidsaktiviteter.
Vertikal Service kombinerer flerfaglig bakgrunn med industriklatring.
twww.vertikalservice.no
Med heile landet
som marked
www.naeringsliv.info
13
Olav Erik Hagen AS
Kvivsvegen
- Vi er akkurat ferdige med å inspisere 80 fergekaiar, nærare 80 bruer, og vi har
gjennomført dybdescanning på 56 ulike anlegg i Møre og Romsdal og Trøndelag. Vi
trur satsinga på kvalitet i alle ledd, ikke minst på HMS, har gitt oss mange gode oppdrag, fortel Olav E. Hagen og Kjell-Olav Gausnes i dykkarfirmaet Olav Erik Hagen
AS i Stryn, i det dei er igang med å planlegge gjennomføringa av nye prosjekt.
Tryggleiken blir sett svært høgt. Oppdraga skal utførast
presist, på tida, og uten noko form for personskade.
Av Ivar Eidsaa
Etter mange års virke som dykkar
etablerte Olav E. Hagen eiga bedrift i
1991. Etter eit par års drift kom Tore Vie
med på laget, og sakte, men sikkert har
dei to bygd opp ei bedrift som i dag har
oppdrag over store delar av landet.
- I dag er Olav Erik Hagen AS stasjonert med kontor og baser i Stryn og
Kristiansand.
- Med denne plasseringa har vi rask
og enkel tilgang til dei fleste områdene
i Sør-Norge.
- For tida held vi på med ombygging
av fergekaien på Lauvstad for A.Våge
AS, ombygging av fergekaien på Festøy
for Secora AS, reparasjon av bru i Valldal for BMO Entreprenør AS, og reparasjon av bru i Nes i Ådal for BMO
Entreprenør AS.
Olav Erik Hagen AS påtar seg alle former for dykkeroppdrag.
Allsidig verksemd
- Vi er akkurat ferdige med å inspisere 80 fergekaiar, nærare 80 bruer, og vi har
gjennomført dybdescanning på 56 ulike anlegg i Møre og Romsdal og i Trøndelag,
seier Olav Erik Hagen.
Fergekaier og andre sjønære anlegg er typiske jobbar for bedrifta.
Nokre av oppdraga det siste året viser
litt av spennvidda i det selskapet leverer:
• Oppgradering av kai i Volda for
A.Våge AS
• Ombygging av fergekaiane på sambandet Flakk-Rørvik i Sør-Trøndelag
for Mesta AS
• Bygging av terskel for oppstrøms
sluseport på Hogga Sluser i Telemark
for Statkraft
• Reparasjon av vannledningar på
Harpefoss i Oppland for Åge Haverstad
• Diverse ROV-oppdrag rundt om i
landet
• Sikring av kai og sveising på kai for
AK Constructions i Kristiansand
• Utlegging og senking av nye røyrledningar i Bremanger for rørleggerbedrifta Nigardsøy
• Bruinspeksjon i Møre og Romsdal
og i Sør- og Nord-Trøndelag for BMO
Entreprenør AS. Nærare 80 bruer i
Trøndelag og Møre og Romsdal er blitt
inspisert med tanke på betongskader,
korrosjon og slitasje. Dataene blir brukt
Tlf. 91 77 66 63
i vedlikehaldsprogrammet som Statens
vegvesen legg opp til for å sikre ei god
rehabilitering og dermed standard på
bruene i dei tre fylka.
• 80 fergekai-inspeksjonar i Møre og
Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag for
Mesta
• Tetting av røyrgjennomføringar i
Suldal kraftstasjon for Norsk Hydro
ASA
• Og sist, men ikkje minst ei rekke
sjøbunnscanningar med multistråle ekkolodd frå Nord-Trøndelag i nord til
Kristiansand i sør.
Godt utstyrt for varierte oppdrag
- Utstyret og arbeidsopplegget vårt er
basert på at vi skal vere fleksible til å
kunne takle dei fleste utfordringar. Det
hender at kundane våre får behov for assistanse på kort varsel. Dette er noko vi
prioriterer høgt, seier Gausnes.
- Vi disponerer dykkarutstyr til både
lett og tungt arbeid under vatn. Dette inkluderer blant anna video- og fotoutstyr
til inspeksjon og overvåking av dykkeoperasjonar.
- Når ein kommune skal leggje nye
vann- og kloakkleidninger på sjøbotnen,
må kommunen vite korleis sjøbotnen
ser ut; om det er «høge fjell og dype
daler» under havoverflata. Dette gjeld
også for kabellegging. For å kartlegge
dette, brukar vi multistråle ekkolodd,
som skannar sjøbotnen. Desse dataene
blir brukte for å berekne kor leidningene må leggjast og kor langt ledningsnettet vil bli.
Etter at røyr og kablar er lagde ut, er
det ofte krav om dokumentering. Til
dette har firmaet tre ROV-farkostar.
Desse blir også brukt til inspeksjon av
til dømes vannkrafttunnelar, med sonarmålingar av tverrsnitt og liknande, seier
Kjell-Olav Gausnes.
- Som flytande arbeidsplattform har
vi 20 uniflotepontongar som kan monterast i forskjellige konfigurasjonar med
kran frå 4tm-60tm. Vi har også fleire
www.oehagen.no
mindre aluminiumsflåtar som kan fraktast med helikopter.
- I tillegg kan nemnast kranbilar, borerigg, diverse dykkarbåtar og slepebåtar, dykkebrakker og conteinarar m.m.
Godt kvalifisert mannskap
- Vi har mange års erfaring med ulike
typar arbeid under vatn, både langs kysten og i innlandet.
- I dag tel staben elleve mann totalt,
der åtte er dykkarar.
- Dagane er ofte travle, og for å ta
toppane samarbeider vi med fire-fem
godt kvalifiserte dykkarar som vi leiger
inn ved behov, seier Hagen.
- Alle oppdrag vi får blir utførte etter
gjeldande reglar fastsett av Arbeidstilsynet. Det er viktig for oss å halde ei
svært høg kvalitetslinje, ikke minst på
HMS-området. Det at vi har svært få
skader, og bemannar oppdraga med nok
folk, gjer at dei store kundane kjem tilbake gang på gang, seier Gausnes.
- Og når nybygg eller rehabilitering
skal gjennomførast, har vi eit mannskap
som er kvalifisert til å utføre dei reparasjonane som trengs, det vere seg på betong, stål, røyr og kabellegging, seier
Hagen.
Sertifiserte
- Dei tilsette i firmaet har dei nødvendige sertifikata for sprenging under
vatn og for inspeksjon av stål- og betongkonstruksjonar under vatn.
- I og med at vi jobbar mykje for
kraftselskapa, valgte vi for nokre år
sidan å prekvalifisere oss i Sellihca, som
er ei kvalifikasjonsordning som blir
brukt av leiande energiselskap i Norge
og Sverige. Det har vore ei fornuftig investering.
- Vi ser lyst på framtida saman med
gode medarbeidarar, gode kundar og
god ordretilgang, seier Hagen og Gausnes, som saman med Vie har kvar sin
mannsalder i bransjen.
Ti hyttetomter midt i indrefileten
www.naeringsliv.info
14
Kvivsvegen
Kvia Hyttetun
- Dette er eit prosjekt som passar like godt for privatpersonar som for bedrifter som vil gje sine ansatte tilgang til ei hytte midt i flottaste fjellheimen. Det fortel Klemet Bø som har ti hyttetomter som han nå skal selje, midt i det som må vere sjølve indrefileten av hyttetomter i Stryn.
eller grillhytte dersom det skulle være
ynskjeleg, forklarer han.
I tillegg er området inngjerda, noko
som betyr at sauer på sommarbeite må
finne andre områder å beite på.
Ei hytte er allereie bygd på området.
Av Ivar Eidsaa
Det er ei underdriving å sei at tomtene ligg sentralt. Faktum er at alpinanlegget i Stryn kun ligg eit steinkast
unna. Og rett ved området der dei ti
hyttetomtene ligg, startar det godt utbygde løypenettet i området.
- Her er det mogeleg å ta med seg
alpinskia og gå nokre få meter over til
skisenteret. Og dersom ein vil gå på
ski i flotte, preparerte turløyper, kan
ein spenne på seg skia rett utanfor
døra, smiler Klemet Bø.
Alle tomtene ligg på tidlegare slåttemark, og er opparbeidd med veg,
vatn, kloakk og straum.
Populær destinasjon
Utnyttelsesgrad
- Tomtene er no så klare som dei kan
vere, så her er det berre å gå i gang
med bygginga, framheld han. Og kostnadene med opparbeiding av tomta er
her svært rimeleg.
- Størrelsen på dei fleste tomtene er
på cirka eitt mål, og utnyttingsgrada er
20 prosent. I følgje reguleringsplanen
skal det oppførast minst to einheiter på
tomta. Så i tillegg til hytte, er det mogeleg å reise eit anneks, bod, garasje
- Hytta er under ferdigstilling i desse
dagar, så dei som ynskjer å ta hytta og
området i nærare augesyn får ta seg ein
tur til Stryn, seier han.
- Opninga av Kvivsvegen medfører
at turen til Stryn blir langt kortare for
mange.
Stryn er ein svært populær hyttedestinasjon. Det er kanskje ikke så
rart, ettersom klimaet her skil seg frå
klimaet i kystkommunane.
- Det er nok riktig å sei at det er meir
vintervèr her når det er vinter, og meir
sommervèr når det er sommar enn det
ein ofte kan ha langs kysten. I tillegg
er det mykje å finna på i Stryn sommar
som vinter. Stryn er jo eit handels- og
kultursenter med eit breitt spekter av
aktivitetar. Handelstilbudet er godt, og
vi er velsigna med ein del butikkar
som elles ikkje er å finne i fylket, seier
Klemet Bø.
Travle dagar hos Stryn Bilverksted
Tlf. 913 19 512
-
[email protected]
Kvia Hyttetun ligg svært sentralt til i forhold til turløyper og skianlegget i Stryn.
Stryn Bilverksted AS
- Vi har ikkje problem med å fylle dagane, snarare tvert i mot. Det seier Kjell Steinar
Lindvik og Arvid Sunde ved Stryn Bilverksted.
Av Ivar Eidsaa
Telefonen hos Stryn Bilverksted
ringjer ofte. Nokre bileigarar treng
EU-kontroll på bilen. Andre skal ha
service på bilen i tråd med serviceintervallane. Og mens Næringsliv er på
besøk, stikk det fleire innom som
enten bestiller time eller som kjem for
å hente bilen som er ferdig reparert.
- Det har vore to travle år sidan vi
starta opp. Etter å ha arbeidd i bransjen i fleire tiår, ynskte vi å realisere
draumen om å starte for oss sjølve,
seier Kjell Steinar Lindvik.
- Det har gått over all forventning.
I dag leverer vi verkstadtenester til
både private og næringsdrivande, og
vi reparerer alle bilmerker og bilar
med tillatt totalvekt på opp til 7.500
tonn. Det betyr i praksis at vi også tar
imot minibussar, varebilar, traktorar
og andre nyttekjørety av same type,
seier han.
Utstyr og fagleg oppdatering
- Vi har valgt å bli med i Meca-kjeden. Det gir oss tilgang på alt nødvendig diagnoseutstyr og verktøy, og gjer at vi ikkje berre reparerer bilen, men også tar nødvendig
kilometerservice og periodisk kjøretykontroll på alle bilmerker, seier Kjell Steinar
Lindvik og Arvid Sunde.
Å skulle starte opp som ein frittståande verkstad i ein svært konkurranseutsett marknad, er så å seie
umogeleg utan ein form for kjedetilknytning.
Tlf. 481 95 555
- Vi har valgt å bli med i Meca-kjeden. Det gjev oss tilgang på alt nødvendig diagnoseutstyr og verktøy, og
gjer at vi ikkje berre reparerer bilen,
men også tar nødvendig kilometerservice og periodisk kjøretykontroll
på alle bilmerker. Medlemskapet i
Meca gjer også at vi har på lager det
vi til ei kvar tid måtte trenge av deler
og rekvisita, seier Lindvik.
- Ikkje minst så innebær deltakinga
i Meca at vi vert kursa jevnleg slik at
vi til ei kvar tid er fagleg oppdaterte.
Bilane endrar seg. Det blir meir og
meir teknologi og løysingar i dagens
bilar, der det ikkje er uvanleg at ein
godt utstyrt bil kan ha meir enn hundre datamaskiner og styresystem som
driv dei ulike løysingane, seier Arvid
Sunde.
Stryn Bilverksted er ein av dei siste
verkstadene som har signert kjedeavtalen med Meca, og som dermed er
ein av over 200 bilverkstader som er
med i kjeda.
Stryn Bilverksted er ein frittståande
bilverkstad med tre tilsette.
Satsar friskt
Bilverkstadkjeda Meca blei etablert
i 2004. Verkstadene utfører service og
www.strynbilverksted.no
reparasjonar på alle bilmerker til konkurransedyktige prisar og med høg
kompetanse. Service og reparasjonar
vert utført i fylgje bilprodusenten sine
instruksjonar og med godkjende reservedelar.
- Meca er ei kjede som satsar friskt.
Meca skal vere den mest ettertrakta
og framgangsrike samarbeidspartnaren for profesjonelle bilverkstader, og
kjeda har som mål å forsyne profesjonelle bilverkstader og partnarar
med eit riktig tilpassa produktsortiment kombinert med marknadsleiande service og kompetanse via ein
effektiv distribusjon, seier Lindvik.
Eit viktig konkurransefortrinn er at
Meca med sine dotterselskap er blitt
miljøsertifisert i fylgje ISO 14001.
Dette innebær at selskapa sine miljøledelsessystem oppfyller krava i den
internasjonale standarden og at det
vert utført eit aktivt arbeid for å minimere miljøpåvirkninga.
- Dette viser at Meca som kjede og
oss som tilknytta verkstader tar miljøarbeidet på alvor. Dette er viktig i ei
tid der miljøfokuset er stort, seier
Kjell Steinar Lindvik.
Kvalitet varer lengst
www.naeringsliv.info
15
Hjelle Maskinlag AS
Kvivsvegen
- Vi held til i ein region som har vakse jevnt og trutt i mange år. Dermed er det også
blitt godt med ei rekkje ulike oppdrag, frå husbyggjaren som skal planere tomta før
bygging, til store prosjekt på veg, vatn og avløp, og til kraftverk. Det fortel Øystein
Hjelle i Hjelle Maskinlag i Volda.
Av Ivar Eidsaa
Det er travle dagar for Hjelle og dei
tre andre som utgjer staben i Hjelle Maskinlag.
Ordrane er fulle til langt inn i 2013.
- Då eg etablerte meg med eit enkeltmannsforetak i 1993, var det gode tider
i Ørsta- og Voldadistriktet. Ein jevn
auke i folketalet, og eit næringsliv som
gjorde det godt, medførte at det blei investert mykje både i bustader, næringsbygg og næringsområder, minnest
Hjelle.
- Så det var godt med jobbar allereie
frå starten av. Slik har det faktisk halde
seg sidan. Heile regionen har vore prega
av ei god utvikling. Vi har faktisk aldri
vore arbeidsledige ein einaste dag sidan
vi starta opp for snart 20 år sidan, seier
han.
Vegprosjekt
Bedrifta har heilt sidan starten drive
med grunnarbeid, transport og sprenging, frå den minste jobb til hovedentre-
penør på større tekniske anlegg i Voldaog Ørstaområdet, og oppdraga har vore
jamnt aukande.
- Det nye Eiksundsamarbeidet gjorde
det lettare å ta oppdrag også utanfor
heimregionen. Vi har med åra hatt oppdrag både i Stryn og Ålesund, forklarer
Øystein Hjelle.
I dag utfører bedrifta oppdrag for
både private utbyggarar, entreprenørar
og kommunar i regionen.
- Kommunane har vore flinke til å investere i tråd med utviklinga, og vi har
vore med på ein del av desse utbyggingane, seier han.
Hjelle Maskinlag var også innleigd
med ein lokal entrepenør i ein liten periode på Kvivsvegen.
- Når det går bra for bedriftene, så
drar det med seg ei rekkje nye prosjekt.
Alle som driv innan vår bransje i denne
regionen har godt med arbeid. Og det
ser ut til å halde seg. Den nye Kvivsvegen ser ut til å generere meir handel i
Volda og Ørsta. Det same skjedde då
Eiksundsambandet sto ferdig. Aktivitet
genererer aktivitet, seier han.
Kvalitet
Sjølv om tidene har vore gode, har
målsettinga aldri vore å skulle vakse og
utvide.
- Vi har funne vårt nivå. Vi er lukkelege som liten. Vi klarer å ta utfordringar på sparket dersom det skulle
vere nødvendig, og vi skal alltid levere
kvalitet, seier han.
Den største entreprisen som Hjelle
Maskinlag har hatt, var tekniske anlegg
for Volda kommune med 35 tomter i
Volda. Samla entreprise var på cirka ti
millionar kroner for bedrifta sin del.
Bedrifta har i dag fleire oppdrag for
store lokale utbyggarar i samband med
dei mange bustadprosjekta som er under
utvikling i regionen, samt vegprosjekt
og oppdrag for kommunane.
Hjelle Maskinlag er i desse dagar i gang med å anlegge ei kabelgrøft på Brattvåg i
Volda.
Solide handverkstradisjonar
sidan 1965
Tlf. 915 61 372
www.hjellemaskinlag.no
Almenning AS
Hjelle Maskinlag kan påta seg eit breitt spekter av oppdrag. Til denne huseigaren
har bedrifta anlagt ein tørrmur i naturstein.
Heilt sidan Almenning blei etablert i 1965, har bedrifta med tilhald i Stryn, ivaretatt solide handverkstradisjonar. Fyrst med trematerial, mens bedrifta i dag er mest
kjent for ei rekkje kvalitetsprodukt i PVC, der eit breitt spekter av næringslivskundar, private og ikkje minst bondenæringa er gode kundar.
Av Ivar Eidsaa
- I 1988 etablerte vi eigen avdeling
for PVC-sveising, og vi har sidan utvikla oss til å bli ein leverandør til
fleire næringar. Utgangspunktet har
alltid vore det same: Å ha råvarer av
beste kvalitet, der vi samtidig skal ha
ein godt innarbeida kvalitetskontroll
på produkta vi leverer, forklarer Sveinung Almenning.
- Vår forretningside er at kunden
skal oppleve vår bedrift som det beste
alternativet både når det gjeld pris og
kvalitet, legg han til.
- Skal vi klare det, handler det om å
ha solide handverkstradisjonar som utgangspunkt for alt vi gjer, og å ha ein
produksjonsprosess som gjer at vi opprettheld god kvalitet med høg effektivitet, seier Sveinung Almenning.
Ein salgssukess
Avdelinga for PVC-sveising har
med åra utvikla seg godt.
- Vi har i dag alt nødvendig utstyr
som vi treng for å kunne levere PVCprodukt til nær sagt kva som helst, forklarer Sveinung Almenning.
Almenning AS har levert produkt til
landbruksnæringa i mange år. I 1987
tok bedrifta patent på ABRA silopress,
eit vannpress til silo der det geniale er
korleis dukkanten på bassenget blir
halde oppe med glasfiberstenger.
- Dette blei ein salgssuksess, og vi
leverer hundrevis av desse silopressane over heile landet kvart år. I tillegg
produserer vi siloposar som blir monterte inni siloen og som hindrar at
pressaft forurensar vassdrag, grunnvatn og terreng.
- Vi har eit sveisbord på 21x9 meter.
Det fungerer i praksis slik at vi kan
produsere posar eller andre produkt,
frå det minste til det største. Hvis
bredda ikke overstig 21 meter, kan vi i
praksis sveise posar eller presenningar
i så store lengder som kunden måtte
ynskje, seier Almenning.
Stor fleksibilitet i produksjonen gjer
at PVC-produkta fra Almenning AS er
å finne som kapell på lastebilar, som
tetningsposar i brønnar og som båthetter i fritidsbåtar.
Sikringsmatter
Det produktet som har hatt størt
vekst dei siste åra er sikringsmatter.
Dette er ei polstring som blir brukt i
skianlegg og på leikeplassar for å hindre at det oppstår skader under aktivitet eller ved kollisjon med stolpar,
hydrantar, gjerder eller tre. Desse mattene leverer vi også over heile landet,
direkte til forbrukar. For å redusere
fraktkostnadene fant vi på at vi skulle
vakuumere mattene før transport, noko
som halverer fraktkostnaden. Mattene
blir brukt rundt stolpar, hydrantar og
gjerder, og kan leverast i ei rekkje størrelsar og tjukkelsar. Vi leverer også
sikringsnett og stolpar til bruk for eksempel rundt ein idrettsbane eller for å
sikre skråningar eller utstyr når maskinentreprenørar held på ved eit anlegg,
seier Sveinung Almenning.
- Vi har også levert hetter i PVC til
Widerøe som har brukt hettene til avisningssystemet for fly, seier han.
- Vi lagar også PVC-dukar som blir
benytta på plasthallar. Desse kraftige
presenningane blir leverte i brannhemma dukkvalitet. Den lengste
duken vi lagde var 53 meter lang og 21
meter brei, seier han.
Tlf. 578 75 600
Almenning AS leverer også presenningsposar til transport av dyreskrottar, eit produkt som mange jegerlag
har skaffa seg. PVC-tankar til lagring
av drikkevatn, vanntankar til hytter
eller stasjonære campingvogner, pallehetter og palleskjularar er andre eksempel.
- Vi har i dag alt nødvendig utstyr som vi treng for å kunne levere PVC-produkt til
nær sagt kva som helst, seier Sveinung Almenning.
www.almenning.no
60 flotte bueiningar
i Stryn
www.naeringsliv.info
16
Stryn Eiendom AS
Kvivsvegen
På Bøanedsetra hyttegrend i Stryn
har Stryn Eiendom ei tomt som er
ferdig byggemeld og klar for bygging. Tanken er å satse mot bedriftsmarknaden og tilby åremålsutleige
- Det har vore manko på sentrumsnære bueiningar i Stryn. Det verkar som om dette er eit prosjekt mange har venta på. Det seier Asbjørn
Fure. Selskapet han driv, Stryn Eiendom, er no i gang med å få reist første byggetrinn på 30 av i alt 60 nye bueiningar på ei 13 mål stor tomt
i umiddelbar nærleik til Stryn sentrum.
Av Ivar Eidsaa
Området ligg på Hol, kun to-tre hundre meters gange frå Stryn sentrum, og
med både barneskule, vidaregåande
skule og barnehage i umiddelbar nærleik.
- Vi ynskjer å byggje eit breitt spekter
av bueiningar. Så her kjem det både tomannsbustader, firemannsbustader og
femmannsbustader. Størrelsane varierer.
Det gjer at det kjem bueiningar som vil
passe for alt frå unge par i etableringsfasen, til vaksne som vil ha ein meir lettstelt bustad, forklarer Asbjørn Fure.
Frå 55 til 140 kvadratmeter
Tomannsbustadene blir på 140 kvadratmeter, og blir anlagt med felles garasje og boder.
- Totalt skal det byggjast to tomannsbustader i første byggetrinn, opplyser
Fure.
Firemannsbustadene vil bestå av leiligheiter, kvar på 80 kvadratmeter. Også
her kjem det felles boder og garasje.
- I det første byggetrinnet vi har
meldt inn til Stryn kommune, er planen
å byggje ut 30 einingar. Når desse er
seld og bygd, går vi i gang med dei res-
terande, seier Fure.
- Andre trinn blir regulert ut frå interessa og behova som melder seg i det
første byggetrinnet vi no er i gang med,
legg han til.
Femmannsbustadene vil romme einingar av ulik størrelse. Det kjem tre einingar i første etasje, frå 55
kvadratmeter og med eitt soverom. I
andre etasje kjem det to einingar, kvar
på 110 kvadratmeter, med tre soverom.
God interesse
- Vi vil leggje opp til at kjøpar kan
påverke utforminga og dei løysingane
som blir valt ut frå dei behov og ynskjer
som kjøpar måtte ha; eitt med god vanleg standard og eitt med høg standard
der alt er inkludert, seier Fure.
- Det har vore god interesse omkring
prosjektet. Det går på alt frå utflytta
stryningar som ynskjer å flytte heim, til
familiar busett i andre kommunar og der
mor eller far pendlar inn til Stryn, men
der familien ynskjer å etablere seg fast i
kommunen i staden for å fortsetje pendlinga.
- I tillegg er det viktig å leggje til rette
for nye bustadområder. Stryn er ein
kommune med god netto tilflytting.
Mange av bedriftene ynskjer å bemanne
Det er ikkje noko å sei på utsikten frå området.
Tlf. 906 72 784
opp, og nye medarbeidarar må jo ha ein
stad å bu, seier Asbjørn Fure.
Fure satsar også på hytte- og fritidsmarknaden.
- På Bøanedsetra hyttegrend i Stryn
har vi ei tomt som er ferdig byggemeld
og klar for bygging. Tanken er å satse
mot bedriftsmarknaden og tilby åremålsutleige. Vi vil satse på ein generell høg
standard, med parkering i kjellaren og
alle fasilitetar som kunden i dag etterspør. Planlagt oppstart er til våren, og
med innflytting neste vinter, seier Asbjørn Fure.
Dør- og vindusspesialisten i Volda
www.naeringsliv.info
Brødrene Dale AS
Heilt sidan 1947 har Brødrene Dale i Volda forsynt private og bønder med dører og
vindauge. Trass i sterk konkurranse held bedrifta stand, takka vere eit årelangt fokus
på gode og dyktige fagfolk, produktforbetringar, effektiviseringstiltak og ikkje minst
at bedrifta kan levere dører og vindauge tilpassa kundane sine behov.
Av Ivar Eidsaa
- Jo, konkurransen er sterk. Men vi
har heile tida klart å fornye oss og forbetre produksjonslinjene slik at vi i dag
har ein optimal og effektiv produksjon,
fortel dagleg leiar Lasse Dale.
Det var Lasse Dale sin bestefar som
etablerte bedrifta så langt tilbake som i
1947. Bedrifta blei etablert i Dalsbygd i
Volda kommune på Sunnmøre. I åra
etter krigen var behova for gode handverkstenester innanfor trefaget stort.
Landet skulle gjenoppbyggjast, og bestefaren brukte dei første åra på å levere
soveromsmøblar og kjøkkeninnreiingar
til kundar i heile regionen.
Men ettersom årea gjekk, valde bedrifta å utvide produksjonen til også å
omfatte dørar og vindauge.
- Heilt sidan 1963 har vi spesialisert
oss på dørar og vindauge til landbruket,
og i dag er vi marknadsleiande på denne
type produkt. Dette gjeld både på kvalitet og ikkje minst på produktspekteret,
seier Lasse Dale.
Fjøsvinduet
velje om ein vil ha vindaugene levert
med eller utan beis.
- Vi leverer slike typar vindauge i alle
størrelsar og former, og dersom ein
kunde har spesielle behov, så kan vi
imøtekome desse sjølv om dei fleste
vindaugene vi leverer sjølvsagt er i standardstørrelsar, framheld Lasse Dale.
Brødrene Dale har også levert plastbaserte vindauge heilt sidan mars 2000.
- Vi såg at det i driftsbygningar og
produksjonslokale med høg fuktighet
ville vore hensiktsmessig med eit anna
materiale enn tre. Det har vist seg å vere
ei god beslutning. Vi har berre positive
erfaringar med plastvindaugene. Dei
held lenge og treng minimalt med vedlikehald samanlikna med vindauge med
treramme, seier Dale.
Men fordi behova er så mange og varierte, har Brødrene Dale også utvikla
vindauge med spesialbeslag i rustfritt
stål. Vindaugene eignar seg godt også til
slakteri, meieri og andre bygg der kravet til hygiene er ekstremt.
Hytte- og fritidsmarknaden
fritidsmarknaden. Bedrifta leverer i dag
til fleire hytteprodusentar, også dei som
høyrer heime godt utanfor regionen.
- Vi samarbeider med mange aktørar,
entreprenører og byggmeistrar, og har
leveransar til desse når det blir bygt nytt
og ikkje minst i samband med rehabilitering. Produksjonen av denne type
dører og vindauge er aukande, i tråd
med at bustadbygginga held seg høgt,
samt at mange jo investerer i hytte anten
ved sjøen eller på fjellet, seier han.
Det at Brødrene Dale held stand i ein
marknad prega av stor konkurranse frå
utanlandske aktørar, skuldast fokuset på
kvalitet, kompetanse og ikkje minst at
bedrifta heile tida har klart å investere i
produksjonsutstyr, med høg effektivitet
som resultat.
- Vi har eit eige impregneringsanlegg
for grunnbehandling og eit moderne
lakk- og beisanlegg for overflatebehandling av produkta. Vi er i tillegg tilknytta Norsk Impregneringskontroll, og
er godkjende for sertifiserte produkt.
Dei produksjonslinjene vi har no, gjer
at vi kan tilby eit mangfaldig utvalg
både på standard- og spesialtilpassa
mål, seier han.
Brødrene Dale er også ein stor leverandør av dører og vindauge til hytte- og
Fjøsvinduet som bedrifta er så kjent
for, er utvikla i samarbeid med
Bygningsteknisk Institutt på Ås.
Vindaugene har vore produsert ved
fabrikken sidan 1967. Og heile tida
har bedrifta hatt fokus på å utvikle
produkta vidare og slik sett gjere
stadige forbetringar.
Fjøsvinduet er spesialtilpassa
driftsbygningane på garden, men
eignar seg også godt til redskapshus, verkstadsbygg, lagerbygg eller
andre produksjonsbygg. Fjøsvinduet blir levert både som ventilasjonsvindauge og som vindauge
med fast karm. Det er mogeleg å
velje mellom fleire typar glas, så
som to-lags isolerglas, to-lags
super energiglas eller solreflekta- Vi samarbeider med mange aktørar, entreprenørar og byggmeistrar, og har leveransar til
rende glas. Det er også mogeleg å
desse når det blir bygt nytt og ikkje minst i samband med rehabilitering, seier Lasse Dale.
Tlf. 700 74 480
www.dale-as.no
17
Kvivsvegen
Øker leveransene
også i år
www.naeringsliv.info
18
Stryn Pukk AS
Kvivsvegen
- Aktiviteten vår er et speilbilde av utviklingen både i
Norge og her i regionen. Det sier Rune Opheim i Stryn
Pukk. Bedriften han leder har tre ganger på de siste fire
årene blitt Gasellebedrift, der kravene om å få denne
æresbevisningen er at omsetningen minst er blitt doblet
de siste fire årene. I tillegg har bedriften levert en god
bunnlinje de siste årene.
Av Ivar Eidsaa
- Det skjer mye her i distriktet. Vi ligger an til å få et godt år i 2012, og spesielt siden i vår har aktiviteten vært stor,
fremholder Rune Opheim.
Stryn Pukk fikk en del masse å leverer i forbindelse med byggingen av den
nye veiforbindelsen mellom Stryn og
Volda, Kvivsvegen.
- På forholdsvis kort tid leverte vi
mellom 9.000 og 10.000 kubikk med
stein som det var behov for i prosjektet.
Spesielt før fellesferien og i ukene
etterpå ble det mye å gjøre, der det daglig ble kjørt ut rundt hundre lass med
masse. Dette gjaldt både Kviven og
andre prosjekt, sier Opheim.
Bedriften er også i full gang med leveranser i forbindelse med utbedringen
av riksvei 15. Her har leveransene vært
mange og store helt siden nyttår.
Betydelige leveranser
- Det er snakk om betydelig mengder
masse. Leveransene vil pågå i hvert fall
ut året, legger han til.
- Det har egentlig vært gode tider i
flere år. Vi har hatt mange leveranser
over tid, mye takket være at Stryn kom-
mune har vært flinke med å legge til
rette for flere nye prosjekt. Blant annet
er flere nye hyttefelt blitt regulert. I forbindelse med disse har vi hatt gode leveranser. Men også leveransene i
forbindelse med utbygging og renovering av vann- og avløpssystemet har
vært gode å ha, forteller han.
De gode tidene viser seg også i regnskapstallene. Stryn Pukk har hatt en
solid utvikling i flere år.
Vi er spente på framtida, men det er
positivt at Stryn kommune legger til
rette for at nye hyttefelt og ikke minst
boligfelt kan realiseres. Et annet stort
veiprosjekt i regionen er oppgraderingen av riksvei 60, et prosjekt som i
følge Opheim vil gi mange store oppdrag over lang tid for en rekke aktører,
forhåpentligvis også for Stryn Pukk.
Riksvei 15 og 60
- Som en følge av Kvivsvegen, vil det
skje mye på både riksvei 15 og 60. Den
nye veiforbindelsen vil på en helt ny
måte medføre at hele regionen med
Stryn, Volda og Ørsta vil framstå som
ett felles bo- og arbeidsmarked. Trafikken og aktiviteten øker som følge av
dette. I tillegg gjør flere bedrifter i om-
Stryn Pukk kan utvinne masse fra et 29 mål stort område. Men fordi leveransene av masse er så omfattende, er bedriften i dialog med kommunen om å kunne utvinne nye areal, ettersom man rett og slett trenger mer råstoff.
rådet det godt og ønsker å bemanne opp,
så det ene drar med seg det andre, fremholder han.
Stryn Pukk ble etablert av Rune Opheim i 1991 i forbindelse med et generasjonsskifte, der faren Oddvar Opheim
ønsket å trappe ned. Bedriften var den
første som etablerte seg i Svarstadsvingane, det som i dag heter Stryn
Miljø- og Næringspark. Her disponerer
selskapet eget steinbrudd der man produserer det meste, fra sprengstein, murstein, pukk og singel, til grus og
strøsand. Bedriften sorterer også ut jord
og matjord til bruk på grøntareal.
Trenger mer fjell å utvinne
- Noen av knuse- og sorteringsverkene er mobile. Vi kan derfor ta på oss
eksterne oppdrag. I tillegg driver vi med
transport og kan utføre arbeid innen
vegbygging og kommunaltekniske anlegg, sier han.
På forholdsvis kort tid leverte Stryn Pukk mellom 9 og 10.000 kubikk med stein i forbindelse med byggingen av Kvivsvegen.
Tlf. 416 33 456
På området har bedriften hatt cirka 29
mål å utvinne. Men fordi leveransene av
masse er så omfattende, er bedriften i
dialog med kommunen om å kunne utvinne nye areal ettersom man rett og
slett trenger mer råstoff. Når vi ser
rundt oss, ser vi rikelig med fjell å ta av;
fjell som grenser opp mot eksisterende
lokalitet. Det er vårt håp at Stryn kommune ser viktigheten av å ha et fullskala
pukkverk. Alle entreprenørene i Stryn
og Hornindal kjøper masse av oss, og på
den måten gir pukkverket grunnlag for
mange arbeidsplasser.
I gjeldende reguleringsplan er det avsatt et større område som tilsvarer cirka
10-års drift, men vi er i dialog med
kommunen for en mer langsiktig tilgang
på råstoff. Langsiktighet er et aktuelt
spørsmål for bransjen generelt. I NGU
(Norges geologiske undersøkelser) sin
ressursrapport for Stryn kommune per
12.06.2009 skriver de: "Stryn Pukk er
klassifisert som meget viktig ressurs for
Stryn kommune, og sikring av ytterligere reserver vil være viktig for å sikre
forsyning av byggeråstoff i kommunen
og regionen.”
- Vi har hatt en god utvikling over
flere år. I dag teller staben fire mann totalt. Vi skulle gjerne vært et par mann
til. Det er en utfordring å få kompetente
folk som kan faget, sier Rune Opheim.
- Det skjer mye her i distriktet. Vi ligger an til å få et godt år i 2012, og spesielt siden i våres har aktiviteten vært stor, sier Rune Opheim.
www.strynpukk.no
Reparerer alle typer personog storbiler
www.naeringsliv.info
Team Verksted Møre AS avd. Volda
19
Kvivsvegen
- Beliggenheten og et bredt spekter av tjenester, gjør at vi
leverer verksteds- og dekktjenester til et bredt spekter av
virksomheter og til private innen et stort geografisk distrikt. Det forteller Hans Olav Drabløs i Team Verksted
Møre AS avdeling Volda.
Av Ivar Eidsaa
Team Verksted Møre avd. Volda er et
selskap under Nettbuss-konsernet. Bedriften ble etablert så langt tilbake som
i 1984, og holder i dag til på industriområdet Furene i Volda kommune.
- Vi ligger strategisk plassert midt
mellom Volda og Ørsta ved tunnelinnslaget til Eiksundsambandet. Det betyr
forholdsvis korte reiseavstander, noe
som gjør at vi tiltrekker oss kunder fra
et stort geografisk område, forteller
Drabløs.
Stort verksted
Team Verksted Møre er et stort bussog storbilverksted, men satser også på å
gi all nødvendig service og reparasjoner
til bobiler.
- Vi er et merkeuavhengig verksted
som reparerer alle typer tyngre kjøretøy,
sier teknisk leder Sigmund Vatne.
Team Verksted Møre har i dag godt
over 1.600 kvadratmeter verkstedsflate.
Verkstedet rommer to gjennomgående
løp og seks enkle løp. Bedriften har
også egen karosseri- og lakkavdeling.
- Og ettersom vi er en totalleverandør, har vi også eget hydraulikk- og
slangeverksted, samt egen elektroavdeling. I 2007 inngikk forgjengeren til
Team Verksted Møre, Møre Auto AS, en
samarbeidsavtale med Wist Last &
Buss. Det medførte at bedriften ble en
såkalt Wistpartner med tanke på reparasjon av Volvo-storbiler, sier Vatne.
Dekkforhandler
- Vi har også flere entreprenører i regionen som kunder, der vi gjennomfører alt av reparasjoner, vedlikehold og
tilsyn av anleggsmaskiner, forklarer
han.
Team Verksted Møre er også dekkforhandler for tungbil, og er stedlig representant
for
en
rekke
dekkleverandører, som blant annet Bridgestone, Continental, Michelin og Hankook.
- Team Verksted Møre reparerer alle
typer tyngre kjøretøyer, hvor vi også
kan utføre alle typer karosseri- og
lakkskader, sier Frode Wangen og
Oddmund Nilsvik. Bobiler og båter er
også hjertelig velkomne.
På dekksiden er bedriften hovedleverandør til bussparken til Nettbuss.
For å gi et fyldestdekkende tilbud har
bedriften egen elektroavdeling som
forestår reparasjoner av både dynamoer,
startere og andre komponenter, samt
eget hydraulikk- og slangeverksted.
- Vi utfører reparasjon og produksjon
av ulike typer slanger for å sikre at vi i
størst mulig grad kan gjennomføre alle
typer reparasjoner og vedlikehold, sier
Vatne.
Team Verksted Møre er en landsdekkende kjede, og er representert fra Stjørdal i nord til Kristiansand i sør.
- Vi er i stadig utvikling, er eid av
Nettbuss, og ønsker å ekspandere videre
ut fra dagens nivå, sier Vatne.
- Vi har investert mye i nytt i utstyr i EU-hallen. Den siste investeringen var en
maskin til å gjennomføre bremseprøver med, sier Kristian Egseth Bjørkedal og
Sigmund Vatne. Vatne er leder for avdelingen i Volda.
Tlf. 700 74 780
Kan spare mange penger og mye frustrasjon
Veno Forsikringsmegling AS
- De fleste av oss synes det er vanskelig å sette seg inn i forsikringsselskapenes priser
og betingelser. Vi kan gjøre jobben for både private, bedrifter, lag, foreninger og offentlige etater når det kommer til å skaffe de rette forsikringene og ikke minst de
gunstigste betingelsene. Det kan man spare mye penger på, og ikke minst frustrasjon.
Av Ivar Eidsaa
Veno Forsikringsmegling AS har i
flere år tilbudt næringsliv, private og offentlige etater forsikringsmegling.
- Det vil si at vi tar en gjennomgang
med bedriften, om det er et enmannsforetak eller en stor internasjonal aktør,
for å se om bedriften eller etaten har de
forsikringene man faktisk har behov for.
I tillegg megler vi også på pris slik at
kunden får de mest optimale betingelsene også når det kommer til hva man
faktisk skal betale, sier Idar Velle, som
er daglig leder i Veno Forsikringsmegling AS som holder til i Ørsta.
- Vi er et meglerhus med kontor både
i Ørsta og Ålesund, samt med eget lokalkontor i Buskerud. Staben teller i dag
ti ansatte som alle har lang erfaring
innen forsikring, forklarer Per Ivar
Velle.
Erfaring og kompetanse
- Lang erfaring og kompetanse er et
nøkkelord. For å kunne yte god service
og presise råd, handler det om å kjenne
ulike bransjer og hva som kjennetegner
dem. Dette kan gå på skadeforsikring,
pensjonsforsikring og ansvarsforsikring, og ikke minst når det kommer til
skadeoppgjør for ulike typer bedrifter,
sier Bård-Joar Nossen.
- Vi er en selvstendig og uavhengig
aktør i forhold til forsikringsselskapene.
Det er kundene våre som er oppdragsgiveren vår. Vi har heller ingen eierandeler i noen andre forsikringsselskaper,
verken direkte eller indirekte. Det er
helt avgjørende for oss at vi er en frittstående aktør, slår Idar Velle fast.
Det Veno Forsikringsmegling i praksis tilbyr er en totalløsning. Veno tar en
gjennomgang med bedriften, den offentlige etaten, laget eller privatpersonen for å avklare hvilke forsikringer
hver enkelt bør ha. På denne bakgrunn
går så Veno ut til forsikringsselskapene
med en anbudsinnbydelse. Når svarene
fra de ulike selskapene foreligger, utarbeider Veno en liten rapport med en anbefaling til kunden på hvilken løsning
man faktisk bør velge.
Forsikring omfatter mye. Behovene
kan endres raskt. En bedrift skal kanskje
etablere utenlandskontor. Hva får dette
å si for pensjonsforsikringen og ansvarsforsikringen? Det samme hvis bedriften leier inn utenlandsk arbeidskraft.
Og i en tid hvor reglene for pensjonsforsikring stadig endres, hvilke løsninger skal man så velge for å få den
riktige dekningen til en best mulig pris?
Må tilpasses behovet
- Derfor er det lurt å ta en gjennomgang av forsikringsordningene jevnlig,
både for å sikre at man faktisk er dekket opp for det man ønsker og trenger.
Og ikke minst er det viktig med tanke
på prisen. Skifter man selskap og får en
god pris første året, hvem har ikke opplevd at prisen øker andre året? I slike
sammenhenger overvåker vi at prisen
ikke blir for høy, sier Idar Velle.
Bård-Joar Nossen peker videre på
viktigheten av å ha forsikringsprodukter som er tilpasset behovet, spesielt for
små og mellomstore virksomheter.
- Det finnes løsninger som tilpasser
flere forsikringer i ett og samme produkt, slik at man slipper å måtte ha en
brannforsikring, en ansvarsforsikring,
en vannskadeforsikring osv. Da gjelder
det å vite hva som gir den beste dekningen, fremholder Nossen.
Per Ivar Velle understreker at Veno
Forsikringsmegling i alle forhold er
kundens kontaktperson inn mot forsikringsselskapet. Det gjelder også hvis det
skulle oppstå skade på utstyr, inventar,
bygninger eller personell.
- Vi har høy kompetanse og god erfa-
Tlf. 700 49 040
- Lang erfaring og kompetanse er et nøkkelord. For å kunne yte god service og
presise råd, handler det om å kjenne ulike bransjer og hva som kjennetegner dem,
sier Idar Velle, Per Ivar Velle og Bård-Joar Nossen (bak), og Gudrun Rotevatn og
Monica Høydahl (foran).
ring innen skadeoppgjør og arbeid på
skadestedet, noe som letter kommunikasjonen med kundens forsikringsselskap. Det at vi er representert lokalt og
kan være på plass dersom noe skjer, er
en fordel. Den personlige kontakten er
viktig i en tid hvor mange forsikringsselskaper har lagt ned avdelingskontorer i distriktene og sentralisert
tjenestene til et hovedkontor som kan
ligge i for eksempel Oslo, sier Per Ivar
Velle.
Solid drevet
Offentlig sektor har spesielle behov
når det gjelder forsikringsdekninger.
For kommunene kan dette være ansvar
for all kommunal drift, ansvar for barn
i fosterhjem eller utplassering av skoleungdom i næringslivet, for å nevne noen
www.venomegler.no
eksempler.
- Videre har kommunene spesielle
behov når det gjelder personalforsikringer og at disse er dekket i henhold til
tariffavtalen med de kommunalt ansatte
og det pedagogiske personell, sier Nossen.
- Vi kan sette sammen en forsikringspakke som er spesialtilpasset behovet
til enhver tid, legger han til.
Veno Forsikringsmegling ble etablert
i 1998. Årene etter har vært travle, svært
travle. Mange kunder har kommet til, og
i dag har Veno en forsikringsportefølje
på cirka150 millioner kroner, som stadig øker. Selskapet endte for 2011 ut
med et resultat før skatt på 2,6 millioner
kroner og har en egenkapitalandel på
35,6 prosent.
Med uvanleg mange
bein å stå på
www.naeringsliv.info
20
Kvivsvegen
Lillebø Transport AS
Der nokon transportselskap har valt å satse på ein eller to nisjer, har Lillebø Transport i Volda valt å satse breitt. Stykkgodstransport, feiing
av vegar frå Haugesund i sør til Trøndelag i nord, og flytteoppdrag i inn- og utland er berre nokre av virksomhetsområda.
Av Ivar Eidsaa
- Då vi etablerte oss i 1985 med
base her i Volda, var vi fast bestemte
på å skulle vere ei bedrift i stadig utvikling. Vi begynte med å påta oss
flytteoppdrag og små transportoppdrag. Sidan har vi berre fortsett å utvikle oss, og nye tenester har kome
til. Det gjeld så langt som råd å tilpasse tenestene til kundane sine
behov til ei kvar tid, seier Jonar Lillebø.
Firmaet driv i dag hovedsakeleg
med transport for bedrifts- og privatkundar i inn- og utland, herunder
transport av masse, stykkgods, asfalt
og spesialtransport.
- Vi dreiv tidlegare også med tradisjonell langtransport. Men tidene endrar seg. I ei tid der oppdragsgivarane
vil ha transportoppdraga utført så og
seie gratis, kombinert med stor konkurranse frå utanlandske transportørar og sjåfører, valde vi heller å satse
på stykkgodstransport på spotmarkedet. Det er jo eit tankekors at solide
transportbedrifter med mange tiårs
fartstid, går konkurs fordi konkurransen er blitt for stor og prisane for låge
til at dei klarar å drive lønsamt. I dag
har vi to bilar som går på denne type
transport. Oppdragsmengda er god,
og vi har oppdrag over heile landet og
Lillebø Transport har tre feiebilar, der bedrifta har avtale med både Statens vegvesen, Mesta og NCC Roads. Det betyr at bedrifta feier både riksvegar, fylkesvegar og kommunale vegar frå Haugesund i sør til Trøndelag i nord.
Europa med, seier Jonar Lillebø.
Allsidig maskinpark
Heilt sidan oppstarten har ein vore
seg bevisst å leggje pengar til side slik
at ein har kunna investert i nødvendig
utstyr. Firmaet har i dag ein allsidig
maskinpark beståande av lastebilar
med med skap, krokløft, kran og
dumpekassar, med andre ord utstyr
som gjer at ein kan påta seg dei fleste
typar transportoppdrag.
- Vi gjennomfører transportoppdrag frå A-Å med fortolling og spedisjon i tillegg.
- I 2007 valde vi å gå eitt skritt
lenger. Vi gjekk til anskaffing av feiemaskiner, og hadde i starten oppdrag
med å feie gårdsplassar, parkeringshus og mindre områder utandørs.
Men med tida har dette blitt ein betydeleg del av den totale verksemda vår,
seier han.
I dag har firmaet tre feiebilar, der
bedrifta har avtale med både Statens
vegvesen, Mesta og NCC Roads. Det
betyr at bedrifta feiar både riksvegar,
I dag har Lillebø Transport avtalar med ei rekkje bedrifter i regionen. Når bedrifter har tilsette som skal flytte for å betene eit utanlandskontor, eller ein hentar ny arbeidskraft
utanfrå der familien skal flytte til Norge, er det Lillebø Transport som forestår flyttinga til og frå.
Tlf. 700 79 240
www.flytter.no
fylkesvegar og kommunale vegar frå
Haugesund i sør til Trøndelag i nord.
- Når det skal leggjast ny asfalt på
eit stykke veg, feiar vi på førehand og
i etterkant, men vi feiar også som del
av det totale vedlikehaldet på vegen.
Nyleg hadde vi full nedvask av stortunnelen på den nye Kvivsvegen, forklarer han.
Seks-sju hundre flytteoppdrag
Då Lillebø Transport starta opp i
1985, var utgangspunktet å tilby flytteoppdrag for private. Dette har utvikla seg kraftig. I dag har Lillebø
Transport avtalar med ei rekkje bedrifter i regionen. Når bedrifter har
tilsette som skal flytte for å betene eit
utanlandskontor, eller ein hentar ny
arbeidskraft utanfrå der familien skal
flytte til Norge, er det Lillebø Transport som forestår flyttinga til og frå.
- I dag har vi flytteoppdrag over
heile verda, og vi gjennomfører årleg
i snitt mellom seks og sju hundre flytteoppdrag, stort og smått, for bedrifter
og private som skal flytte både innad
i Norge og utanlands.
I tillegg har bedrifta ei aukande
oppdragsmengde når det gjeld sandblåsing og høgtrykkslakkering av
bilar, karosseri og utstyr.
- Vi kan også påta oss oppdrag med
å sandblåse hus og næringsbygg, seier
Jonar Lillebø.
Fleire oppdrag krev
auka bemanning
www.naeringsliv.info
21
Lars Lindvik AS
- Oppdragsmengda er god, så god at vi har måtta dobla staben frå fire til åtte personar i alt. Det fortel Jarle Willy Lindvik i Lars Lindvik AS
i Stryn som gjerne tar på seg dei litt større jobbane når bedrifter og kommunar skal utvide og/eller rehabilitere bygningsmasse.
Av Ivar Eidsaa
Når Næringsliv er på besøk, er arbeidslaget i full gang med eit større
rehabiliteringsprosjekt av det gamle
kommunehuset i Valldal.
- Her tar vi bygget heilt fra botnen
av. Det gamle vert fjerna, og vi legg
nye belegg og fliser. Vi sparklar og
malar og gjer det som er nødvendig
for å at bygget kan framstå som nytt
og funksjonelt, og der arbeidet er utført i samsvar med gjeldande bygningstekniske krav og i forhold til den
HMS-standarden vi følgjer, forklarar
Jarle Willy Lindvik.
- Dette er ein forholdsvis stor jobb.
Ut frå ein jobbmessig ståstad er slike
jobbar ein klar fordel. Arbeidslaget
reiser gjerne til staden der jobben skal
gjerast på søndag kveld eller tidleg
mandag morgon, og er på anlegget
gjennom heile veka. Det gir god effektivitet og gjennomføring av prosjekta, og det er mykje å spara reint
tidsmessig med ein slik modell kontra
å reise til og frå gjennom heile veka,
framheld Jarle Willy Lindvik.
Dobla stab
Han fortel om gode tider og mange
jobbar. Mot slutten av 2009 auka oppdragsmengda. Den fortsette å auka
inn i 2010, og det blei stadig meir å
gjere for staben som då talde fire
mann.
- Vi kom faktisk i ein situasjon der
vi måtte takke nei til oppdrag rett og
slett fordi vi ikkje hadde kapasitet.
Det var ikkje ideelt å vere i ein situasjon der vi gjerne blei kontakta for å
gi pris på ein jobb, for så å måtte
takke nei. Derfor valde vi å utvide staben. Fire mann blei
til åtte. Sidan har
faktisk oppdragsmengda berre auka
ytterlegare. Så i dag
har vi ikkje problem med å fylle
dagane,
snarere
Jarle Willy Lindvik meiner den nye Kvivsvegen vil bety eit løft for heile regionen som i langt større grad vil
framstå som ein felles bustad- og arbeidsmarknad. Det vil føre til auka aktivitet på så mange områder, også
når det kjem til rehabilitering og nybygg.
tvert i mot, smiler han.
- Vi har valt å satse på å betjene eit
større geografisk område, ikkje berre
Stryn og omegn. Det har gjort at vi
har hatt jobbar i Ørsta, nemnde Valldal, og vi har tilsette som er busett i
Sykkylven. Det har medført at vi har
etablert eigen avdeling der, slik at vi
også dekkjer denne regionen geografisk. Den nye Kvivsvegen gjer det
langt lettare å skulle halde på. Byar,
kommunar og tettstader som tidlegare
låg langt unna, kan vi nå på ein brøkdel av tida. Kortare reisetid har blant
anna medført at vi har hatt flere jobbar i Ørsta-distriktet i det siste, seier
han.
Eit løft for regionen
Ein annen storjobb som Lars Lindvik AS no skal i gang med er eit nybygg på Storfjord Helsesenter.
- Når vi er ferdig i Valldal, skal vi i
gang med ein større jobb i Stranda.
Ungdomsskulen skal pussast opp og
rehabiliterast frå botnen av, seier han.
Han fortel vidare at selskapet samarbeider med fleire entreprenørar og
utbyggjarar i regionen. Nokre gonger
leverer ein inn anbud på hovedentreprisen sjølv, andre gonger er ein
underleverandør hvis ein av samarbeidspartnarane får hovedentreprisen.
- Den nye Kvivsvegen vil bety eit
løft for heile regionen som i langt
større grad vil framstå som ein felles
bustad- og arbeidsmarknad. Det vil
føre til auka aktivitet på så mange
områder, også når det kjem til rehabilitering og nybygg. Vi forventar at
den gode oppdragssituasjonen vil
halde seg i mange år framover, seier
Jarle Willy Lindvik.
Lars Lindvik AS skal no i gang med eit større nybygg på Storfjord Helsesenter, og på Stranda skal ungdomsskulen pussast opp og rehabiliterast fra botnen av.
Tlf. 975 55 600
Viktige forutsetninger for
lokal næringsutvikling
www.naeringsliv.info
22
Vi har i tidligere utgaver presentert en del kommuner som satser aktivt på næringsutvikling og synes å lykkes med det. Det være seg en større
bykommune som Arendal eller små og mellomstore kommuner som Bømlo, Fræna og Ulstein. Felles for disse er blant annet at kommunen har
gått inn i rollen som en aktiv tilrettelegger og samarbeidspartner for næringslivet. Det finnes etter hvert forskning som understøtter betydningen av dette, samt peker på andre viktige forutsetninger for å lykkes med lokal næringsutvikling.
Av Oddgeir Ytterstad
I Oslo kommune har man satt fokus
på å få til en kunnskapsbasert næringsutvikling gjennom å kople forskning,
utdanning og næring. I følge en beskrivelse fra Connect Østlandet, understrekes viktigheten av å ha nødvendig
kunnskap om de ulike aktører for å
skape synergi på tvers slik at en ikke
ekskluderer, men inkluderer og kan
bidra til å skape møteplasser hvor aktivt arbeid utføres. Det er klart at det på
mange måter er enklere å få til denne
form for synergi i en større kommune,
enn i en mindre. Både befolkningstetthet, infrastruktur, kompetansetilgang
og økonomi tilsier at det er slik. Men
samtidig er det altså enkelte distriktskommuner som til tross for dårligere
rammebetingelser og forutsetninger på
mange områder, likevel lykkes med
både befolknings- og næringsutvikling.
Hvorfor disse kommunene får det til,
skal Telemarksforsking nå se nærmere
på i et interessant prosjekt i samarbeid
med Menon Business Ecconomics og
Sintef Teknologi og samfunn.
samt bedriftsledere fra hele landet har
bidratt til dette. I rapporten merker vi
oss blant annet at bare tre av ti næringslivsledere kjenner sin egen kommunes næringsplan godt. Dette kan
antyde at selv om næringslivet synes
tjenesteytende næringer er mindre aktive enn i andre kommuner. Dette er
forhold som den enkelte kommune kanskje bør ha med i vurderingen når en
legger opp til prosesser som har til formål å skape en aktiv og funksjonell
kelighetsoppfatningen en tosidig sak
man bør gjøre noe med. Samtidig som
kommunene må bli flinkere til å ta pulsen på hva næringslivet faktisk tenker
og gjør, trenger kanskje næringslivet å
innse at kommunen har mange andre
Grunnlaget for satsing
må finnes
Felles oppfatninger om
suksessfaktorer
I sin masteroppgave fra 2010, skrev
Arulmathy Ranjiit ved NTNU - Institutt for byggekunst, prosjektering og
forvaltning, om kommunenes rolle i
næringsutvikling ut fra en casestudie i
tre større bykommuner, nemlig Stavanger, Drammen og Tromsø. Blant
faktorene som trekkes fram som mulige
påvirkere for lokal næringsutvikling
her, finner vi at selve organiseringen av
kommunen både politisk og administrativt er viktig, likeledes at man har
egen næringsetat med næringskonsulenter som jobber med langsiktige planer, rådgivning og tilrettelegging,
videre at planprosesser er effektive med
raske avgjørelser og hurtig saksbehandling samt det å avsette nok næringsareal og tilrettelegge for både
infrastruktur og tjenestetilbud. I alle tre
kommuner var man skjønt enige om at
næringsutvikling i bunn og grunn dreier
seg om å legge til rette for både nyetableringer og ekspansjon av eksisterende
bedrifter. Man hadde også en felles
oppfatning om at det å få riktig næring
i riktig område er god næringsutvikling.
Drivere og hindringer
I en Fafo-rapport fra 2011 med tittelen ”Kommunen som samfunnsutvikler
– drivere og hindringer for næringsutviklings- og sysselsettingsarbeid,” presenterer Svein Erik Moen etter vår
mening viktige funn fra et forskningsprosjekt med solid empirisk fundament.
Informanter fra seks casekommuner
(Narvik, Ballangen, Evenes, Drammen,
Nedre Eiker og Flesberg), rådmenn og
næringsansvarlige i norske kommuner
delte i stedet for helhet, lenge har vært
en utfordring i forhold til realisering av
en dynamisk norsk næringspolitikk i
sin alminnelighet. Kanskje er i så måte
mange kommunepolitikeres dilemma
hvorvidt de fullt ut skal våge å satse på
en ambisiøs næringsplan uten å ha klare
nok signaler fra regjering og storting
om framtidige satsningsområder for
norsk industri og næringsliv, og i den
sammenhengen bruken av det økonomiske virkemiddelapparat. For det er
klart at gode kommunikasjonslinjer
mellom kommunen og de lokale næringslivsaktører alene ikke er nok.
Offshorenæringen er vel den næringen som har hatt størst betydning for næringsutvikling i mange av landets kystkommuner.
den kommunale næringsutviklerrollen
er viktig, er man i mindre grad opptatt
av å holde seg oppdatert om hva som
planlegges av næringsutvikling. I følge
rapporten synes kjennskapet til næringsplaner også å variere mellom regionene, og bedrifter i Oslo og Akershus
kjenner i mindre grad til slike planer
enn i resten av landet. Likeledes er det
de største bedriftene som deltar mest i
utformingen av næringspolitikken, med
industrien som den mest aktive. Det er
også slik at næringslivet er mest aktivt
i de små kommunene, mens bedriftsledere i kommuner med høyt innslag av
samhandling mellom kommuneadministrasjon og næringslivet.
Bred samhandling helt nødvendig
Det er ikke tvil om at kommunene er
helt avhengig av koordinering, samarbeid og dialog med andre næringsaktører og institusjoner for å kunne utvikle
gode og gjennomførbare næringsplaner. Det i denne forbindelse interessant
å merke seg fra flere ulike studier, at
mens kommunen ser på seg selv som en
aktiv næringsutvikler, har store deler av
næringslivet en helt annen oppfatning.
Slik vi ser dette, er den forskjellige vir-
krevende oppgaver å løse, og dermed få
nedjustert egne forventningene om hva
som er realistisk å få til gjennom kommunal næringspolitikk.
Helhet en utfordring
I følge Moens rapport er de fleste
kommuneplaner ambisiøse, men samtidig stilles det spørsmål ved om det er
en strak vei fra visjoner og strategier til
implementering. Studien mer enn antyder at når det kommer til stykket, vil
politikerne ofte bare prioritere noen få
aspekter av planene. For vår del vil vi
tillegge at nettopp det stykkevis og
Mange norske kommuner er så økonomisk presset at det ikke er rom for
tunge investeringer i arealutvikling,
infrastruktur osv. som jo er helt nødvendige forutsetninger for å lykkes med
næringsutvikling. Derfor er det kanskje
ikke så merkelig at Innovasjon Norge
er den enkeltinstitusjon som rådmenn
og næringsansvarlige oppgir som viktigst for å få til en positiv næringsutvikling i kommunen - dernest
kommunale næringsfond og fylkeskommunen. I begge tilfeller nettopp der
tilgangen på spesielt risikokapital finnes. I Moens rapport finner vi i tillegg
at lokale og regionale næringsutviklingsselskap samt næringsfora skårer
høyt. Dette bekreftes også ved det faktum at nesten 60 prosent av kommunene helt eller delvis har outsourcet
næringslivsrettet arbeid til et næringsutviklingsselskap. I den forbindelse vil
vi likevel påpeke, noe for øvrig også
Moen er inne på, at det som kan synes
fornuftig for mange, nødvendigvis ikke
er det for alle. Dette kommer også til
uttrykk i studier fra Østlandsforskning i
forhold til bruk av riktige innovasjonsvirkemidler. Her blir det understreket at
det er viktig at en tar høyde for at kommuner er forskjellige, og at innovasjoner som er nyttige for storbyer dermed
kan være ubrukelige i kommuner med
lavt folketall. I følge Østlandsforsknings rapport, bør derfor innovasjonspolitiske virkemidler i stor grad bygge
på skreddersøm der den som skal ha
plagget på, må stå modell. For vår del
vil vi avslutningsvis antyde at det kanskje ikke er dumt å bruke litt sunt bondevett oppi det hele, ved at en i tillegg
til å se på hva andre har gjort, samt
støtte seg på forskningsbasert viten,
også bør gå nøye gjennom den erfaringsbasen den enkelte kommune selv
sitter på. I alt for mange tilfeller er
kommunene etter vår mening så slitne
av myndighetenes stadige omstillingskrav, at man ikke lenger er i stand til å
stoppe opp og gjøre en reell evaluering
av hva som faktisk virker og ikke virker.
Smøla satser ambisiøst
www.naeringsliv.info
– og får betalt
Smøla Nærings- og kultursenter KF
23
Da den store fiskeriindustribedriften i Smøla gikk konkurs og to andre hjørnesteinsbedrifter også gikk overende, gikk alle gode krefter sammen om å etablere noe nytt som kunne gi nytt arbeid og ikke minst øke aktiviten innen idrett, kultur, reiseliv og opplevelsesbasert turisme.
Smøla satset ambisiøst, og har fått svært godt betalt.
Av Ivar Eidsaa
- Det ligger ikke til smølabona’n å
legge seg ned og fortvile. Da den store
hjørnesteinsbedriften gikk overende,
måtte vi skape noe nytt. Det har vi langt
på vei klart – sammen, sier Einar Wikan
som er daglig leder i Smøla Næringsog kultursenter KF.
Det første som ble gjort da bedriftene
måtte innstille, var at en delegasjon fra
Smøla kommune reiste til daværende
næringsminister Lars Sponheim. Man
søkte om å bli såkalt omstillingskommune, noe som i følge regelverket utløser støtte fra både stat og
fylkeskommune. Omstillingsstøtte fikk
man, og da var man i gang. Sett utenfra
må det sies at Smøla har forvaltet sitt
pund på en særdeles fordelaktig måte.
Gurisenteret og Smølahallen
Einar Wikan ble daglig leder for omstillingsarbeidet. I 2007 opprettet Smøla
et eget næringssenter, med Wikan som
leder. Det ble satt svært ambisiøse mål
for Smøla Næringssenter, og de som var
ansatt der. Smøla Næringssenter har helt
siden oppstarten vært et kompetansesenter for det etablerte næringslivet, og
samtidig lagt til rette for gründere og ny
virksomhet. Senteret skulle også spille
en aktiv rolle for å utfordre politikere og
forvaltning til å legge til rette for økt
virksomhet.
- Noe av det første som ble etablert,
var kultursenteret Gurisenteret, og vedtaket om å bygge Smølahallen. Gurisenteret har blitt en realitet gjennom et
spleiselag av Kultur- og kirkedepartementet, Statkraft, Møre og Romsdal fylkeskommune, Sparebank1 Nordvest,
NEAS og Smøla kommune. Med dette
senteret har vi fått en viktig kulturinstitusjon opp å gå. Byggingen av Smølahallen har lagt til rette for svært mye, og
hallen brukes svært flittig, sier Wikan.
Både senteret og hallen ble opprinnelig organisert som egne kommunale
foretak. Senere ble alle kommunale
foretak samlet i ett selskap, Smøla Nærings og kultursenter KF, som driver
både senteret, hallen, kommunens nærings- og kulturarbeid, og i tillegg drifter all kommunal voksenopplæring og
kurs for utlendinger.
- Disse kursene har vi hatt mange av.
Der Smøla tidligere var preget av fraflytting, har trenden snudd, smiler
Wikan.
Solide resultater
Wikan og staben får for neste år syv
millioner kroner i kommunale overføringer. Disse, samt en rekke andre oppgaver som utføres, gir en samlet
omsetning på over 12 millioner kroner.
Samlet sysselsetter selskapet 14 personer, hvorav syv på heltid.
- Halvparten av representantene i styret er politiske representanter, og halvparten representanter fra næringslivet.
Det gir som resultat en god dynamikk,
slår Wikan fast.
Så hva er resultatene av omstillingsarbeidet? Folketallet øker. Mange tilflyttere er nordmenn i 20-, 30- og
40-årsalderen; mange utflyttede smølaværinger som vil etablere familien i en
kommune med svært gode oppvekstvilkår. Det er blitt etablert mange arenaer
slik at innbyggerne kan leve det gode
liv. Smøla er en stor kulturkommune, og
ble nummer to i kåringen av de fremste
kulturkommunene i Møre og Romsdal,
kun slått av Molde. Flere overnattingsbedrifter er etablert rett og slett fordi reiseliv og turisme er næringer som vokser
godt.
- Vi har gått fra å ha 50 gjestesenger
i 2000 til å ha over 700 gjestesenger i
dag. Mange små og mellomstore bedrifter i dette segmentet har sett dagens
lys. Norges største vindpark er etablert i
Smøla, med de ringvirkninger det får
for leverandørindustrien, og parken er
med på å gi kommunen gode inntekter.
Drøye ni millioner i årlige inntekter gir
oss økt handlefrihet til å kunne øke bosettingen ytterligere og dermed også antall arbeidsplasser, sier Wikan.
Smøla er en betydelig aktør med sin store vindmøllepark, hva det har hatt å si for
ringvirkninger for leverandørsiden på Smøla. (Foto: Wigdis Wollan)
Mange besøkende
Smølaværingene er også flinke til å
markere seg utenfor kommunens grenser. Årlig deltar kommunen med svært
mange aktører når det arrangeres matfestival i Oslo, og den årlige Smølabona’n i Kristiansund er blitt svært
populær, med over ti tusen besøkende i
fjor.
- Vi markedsfører Smøla så godt vi
kan utenbys, og får betalt for det. Vi har
et godt omdømme og opplever vekst i
så mange sammenhenger. Vi har fått
bygd Norges flotteste kunstgressbane,
En av Smøla Janitsjarorkesters
fantastiske konserter de siste ti
årene. (Foto: Wigdis Wollan)
Flittige hender på Kongshaug Krabbe. (Foto: Wigdis Wollan)
Ferieidyll i havnen på Veiholmen med reiselivsbedriften Vågarsbryggå. (Foto: Wigdis Wollan)
Tlf. 71 54 00 80
www.smola.kommune.no
og 120 av 200 barn i kommunen er med
i kulturskolen. Vi har Møres største
barne- og ungdomskorps med 80 medlemmer. Vi har to mannskor. Vi har over
tre tusen gjester som årlig besøker vindparken. Det arrangeres kurs og konferanser. Mange tilbringer ferien her. Vi
har vekst i sysselsettingen, og har både
en stor hvalfangsproduksjon og krabbeproduksjon, i tillegg til at i har to bedrifter som årlig eksporterer klippfisk,
sild og makrell for over 400 millioner
kroner. Joda, livet er godt å leve på
Smøla, ler Einar Wikan.
Meldal – en
kommune i vekst
www.naeringsliv.info
24
Da bergverksindustrien la ned i Meldal for en del år siden, startet en tøff
omstillingsperiode for kommunen. Arbeidet har båret gode frukter. En rekke nye bedrifter er blitt etablert. Nå har også folketallet begynt å stige litt
igjen, og hele Meldalsamfunnet har lagt til rette for at veksten og den gode
utviklingen kan fortsette.
Av Ivar Eidsaa
- Det var tøft da bergverksindustrien ble lagt ned. Men ved å stå sammen og trekke lasset i samme retning,
har Meldalsamfunnet kommet langt,
sier ordfører Are Hilstad.
Meldal er en av de kommunene i
Norge som kan skilte med å ha en
svært rik industrihistorie. I hele 333
år har det blitt drevet bergverksindustri i kommunen. Mangeårig gruvedrift
gjorde at mye gikk godt i Meldal.
Men det er sjelden noe varer evig.
Hele industrien ble lagt ned. Det
skapte selvsagt store negative ringvirkninger. Men tradisjonen og historien
kunne
utnyttes
i
omstillingsarbeidet som ble innledet
da gruvedriften opphørte. Mange arbeidsplasser skulle erstattes. Meldal
har imidlertid kommet svært godt ut
av omstillingsarbeidet og fått mange
nye små og mellomstore bedriftsetableringer.
Har snudd nedgang til vekst
- Det kan ta mange år å snu en negativ utvikling. Bunnåret kom forhåpentligvis i 2008. I årene etter har vi
hatt vekst i innbyggertallet. Det gode
omstillingsarbeidet som ble gjort
både på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, begynner vi nå
å se resultatene av, fremholder Are
Hilstad.
Alle kommuner har sine naturlige
fortrinn som kommer godt med når
det er behov for et større omstillingsarbeid.
- Meldal har i mange år fremstått
som en sterk landbrukskommune med
et omstillingsvillig landbruk. Mange
gårder har vært gjennom et generasjonsskifte de siste årene. Unge bønder investerer godt. En indikator i så
måte er at Meldal har den størst tettheten av melkeroboter. Det vitner om
tro på næringen at mange investerer
så bra, sier ordfører Hilstad.
En annen viktig næring er trevareindustrien. På Storås rett utenfor
sentrum er flere små og store bedrifter å finne. Foss Snekkeri er en solid
aktør innen kjøkkeninnredninger.
Lium Møbelverksted gjør det svært
godt med sine leveranser av kvalitetsprodukter til kontor, skranke, offshore, flyplasser, banknæringen og
større forretningsbygg.
Videre står faktisk bilbransjen
sterkt. Meldal kan skilte med å ha tre
store merkeforhandlere. Det må anses
å være godt gjort i en kommune med
rett i underkant av 4.000 innbyggere.
Meldal er også hjemkommune til
Simpro, en stor elektronikkprodusent
med over 40 ansatte, og som via sine
datterselskaper sysselsetter rundt hundrer personer totalt sett.
Simpro er samlokalisert med Rupro
som driver godt innen rustfritt stål.
Mange flere ben å stå på
- Disse bedriftene er samlokalisert
i et nytt bygg, Meldal Næringssenter,
hvor vi som kommune gikk inn med
betydelig kapital for å få bygget reist.
Det viser at vi går aktivt inn for å
bidra til en god næringsutvikling, sier
Hilstad.
- Vi har snudd negativ utvikling til
vekst. I dag har vi betydelig flere ben
å stå på enn det Meldalsamfunnet
hadde da bergverksindustrien holdt
på. Samtidig med gruvenedleggelsen,
gikk også Storås Høvleri konkurs.
Men som en "Fugl Føniks" har hele
Meldalsamfunnet fått til etablering av
mye nytt og spennende. Nå ønsker vi
at veksten skal fortsette, sier ordføreren.
Han peker på at Medal ligger gunstig plassert, 80 kilometer sørvest for
Trondheim, og cirka 30 kilometer sørvest for Orkanger.
- Meldal er et knutepunkt mellom
fylkesvei 65 fra Møre, fylkesvei 700
til Berkåk, og E6. Vi ligger nær Orkdal som er en vekstkommune og betydelig industrikommune. Vi ønsker i
enda større grad å utvikle og utnytte
de ringvirkningene dette kan gi, fremholder han.
Næringshagen i Orkdalsregionen
AS (NiO) jobber med etablering og
bedriftsutvikling, og er et samarbeid
om førstelinjetjeneste i kommunene
Orkdal, Meldal, Skaun,
Agdenes og Snillfjord.
- Å være en førstelinjetjeneste betyr i denne
sammenhengen at NiO er
det første kontaktpunktet
for etablerere og bedrifter som har behov for bistand. Noen ganger
kommer næringshagen i
kontakt med prosjekter
som har behov for næringslokaler.
Andre
ganger er det mer snakk
om støtte for etablerere
som ønsker å komme i
gang eller bedrifter som
vil utvide sin virksomhet,
sier han.
Reiseliv og turisme
I dag har Meldal lagt
godt til rette for at ny
vekst og utvikling kan
finne sted. Kommunen
har godt med både boligtomter og næringsarealer.
- Når det gjelder bedriftsetableringer, tror vi
det er hensiktmessig og
bra å legge til rette for
næringsklynger slik vi
har lagt opp til på Løkken og Storås, hvor bedrifter innen samme
næring kan være samlet
på ett sted og trekke
veksler på hverandre,
sier han.
Meldal har i dag flere
arbeidsplasser rettet mot
- Det var tøft da bergverksindustrien ble lagt ned. Men ved å stå sammen og trekke lasset i samme
reiseliv og turisme, og
retning, har Meldalsamfunnet kommet langt, sier ordfører Are Hilstad.
ordføreren tror flere slike
vil komme. Meldal har
årlig i de tre kommunene som drar teundersøkelse som viser at hyttetusom nevnt en rik bergverkshistorie,
nytte
av denne formen for turisme. I rismen gir muligheter for lokalt næog har en del museumsarbeidsplasser
tillegg satser vi videre med å legge til ringsliv. Dette gjelder både innen
som ivaretar historien. Kanskje ikke
rette for de mange som ønsker en fri- handelen og for håndverkere, og det
så rart, ettersom museet har svært
tidseiendom
i fjellheimen. I dag har er fortsatt et uutnyttet potensial i formange besøkende årlig.
vi
cirka
1.400
fritidsboliger, og vi til- hold til våre fritidsinnbyggere, sier
- Vi har også mange besøkende
rettelegger for at mange flere kan Hilstad.
som ønsker å fiske i Orkla. Disse legbygges i årene som kommer, sier ord- Kom til Meldal. Vi har både stolte
ger igjen godt med handelskroner i
fører
Are
Hilstad.
tradisjoner
og spennende nyskaping,
Meldal. Lakseturistene legger igjen
- Vi har nylig gjennomført en hyt- oppfordrer ordfører Are Hilstad.
mellom 100 og 110 millioner kroner
Tlf. 72 49 51 00
www.meldal.kommune.no
Storinvesteringene
står i kø i Bjugn
www.naeringsliv.info
25
- Ringvirkningene for hele Fosensamfunnet vil bli betydelige. Det sier rådmann Tor Langvold i Bjugn kommune etter at Marine Harvest har
offentliggjort planer om byggingen av ny fòrfabrikk i Bjugn, som i offisielle kåringer kan skilte med å være en av landets aller beste kommuner å bo i. I tillegg flytter Forsvaret sin nye kampflybase for F-35 til Ørlandet, hvor 650 personer blir med på flyttelasset.
Av Ivar Eidsaa
- Vi har hatt en prosess gående med
Marine Harvest siden mai, hvor selskapet ønsket å få opsjon på kjøp av et
større næringsareal på Valsneset her i
Bjugn. Nå er det altså klart at Marine
Harvest ønsker å bygge en ny fòrfabrikk som skal produsere 220.000 tonn
fiskefòr i 1. byggetrinn. Når anlegget
er ferdig utbygd, vil selskapet ha fem
produksjonslinjer som hver produserer
80.000 tonn, altså en halv million tonn
til sammen. Med de tre linjene som
selskapet legger opp til i første omgang, vil Marine Harvest dekke 80
prosent av fòrbehovet lakseprodusenten har i Norge, forklarer Langvold.
Store ringvirkninger
Det vil koste 800 mill kroner å
bygge den nye fabrikken. I selve anleggsperioden vil over 200 mann holder på for å få fabrikken reist.
Ringvirkningene for Bjugnsamfunnet
og for hele Fosen vil i følge Langvold
bli betydelige.
- Det vil være behov for tjenester
som en lang rekke underleverandører
kan tilby. Det vil dryppe godt på rørleggere, snekkere, murere, elektrikere,
andre håndverkere og ikke minst bedrifter som kan tilby nødvendig spesialkompetanse innen sine fagfelt. Det
kan nok være lurt for en rekke bedrifter i Midt Norge å vurdere å lokalisere
seg på Fosen, enten ved å flytte virksomheten helt eller etablere eget avdelingskontor.
Hotellog
restaurantbransjen, catering og en
rekke andre tilbydere, vil oppleve økt
etterspørsel i det drøye året det vil ta å
bygge fabrikken, fremholder Langvold.
Langvold streker videre under at
Bjugn har en god drive allerede. Faktum er at Bjugn har denstørst prosentvise veksten i varehandelen på Fosen i
2012 og at folketallet i tredje kvartal
viser en vekst på 59 personer noe som
er den største veksten utenfor Trondheim, Melhus, Orkdal og Malvik
Fabrikken som nå skal bygges vil
bli en av landets største. Bak det nye
selskapet som skal etablere seg, står
Marine Harvest, Nofima og Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA).
Marine Harvest er av de ledene selskapene i verden på oppdrett av laks
og ørret. Nofima er et norsk matforskningsinstitutt, og er en av de største
aktørene i Europa innen akvakultur,
fiskeri og mat. Felleskjøpet Rogaland
Agder er på sin side den ledende norske produsenten av dyrefôr.
- Vi tror etableringen av et nytt laksefôrselskap, knyttet til et ledende
forskningsinstitutt og tett integrert
med verdens største produsent av laks,
over tid kan bidra til å forbedre Marine
Harvest sin lønnsomhet, uttaler konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Marine
Harvest i en pressemelding.
Ny hovedflybase
Så om byggingen av en ny fabrikk
ikke skulle være nok, skal Forsvaret
flytte sin hovedflybase til Ørlandet.
Omkring 650 personer blir med på
flyttelasset.
- Det sier seg selv at ringvirkningene for hele Fosensamfunnet blir store.
Bjugn vil få økt etterspørsel av kommunale tjenester. Det vil bli et større
press på planavdelingen i kommunen.
Vi vil trenge flere boligområder og
næringsarealer. Skoler, barnehager og
andre kommunale tilbud må vi også
bygge ut. Men planlegger vi godt, skal
vi komme i mål, sier Langvold.
Rådmann Tor Langvold gjør seg
mange tanker omkring det som nå skal
skje.
For 40 år siden kjøpte Bjugn et
større næringsområde på Valsneset.
Det var en stund aktuelt at Bjugn ville
bli lokasjon for ilandføringen fra Hei-
drunfeltet. Det endte med at Tjeldbergodden ble valgt i stedet.
For 2 år siden vurderte Karmoen i
Bø i Vesterålen å bygge sin nye Biomarfabrikk på Valsnesnet. I stedet kom
altså Marine Harvest og Felleskjøpet
Rogaland Agder i stedet.
- Nå får vi betalt for investeringen.
På området hvor fabrikken skal bygges, er det planert med oppmudret
masse slik at området har egen dypvannskai. Mye av det som skal produseres, vil gå på kjøl, og noe med bil,
sier han.
Bjugn har alle gode forutsetninger
for å kunne møte den boomen som nå
vil komme på en best mulig måte.
Bjugn er nemlig en av landets beste
kommuner å bo i. I en kåring over
hvilke kommuner som var landets
beste å bo i, endte Bjugn ut på topp
som en av de mest åpne kommunene i
Norge hva angår innsyn i kommunal
forvaltning og best i landet på kulturskole og kulturell skolesekk.
Bjugn har i flere år satset hardt og
målrettet på å gi innbyggerne gode
kulturtilbud og dermed også gode opplevelser å ta med seg i hverdag og fest,
til glede for den enkelte, og for samfunnet totalt sett.
Det har ikke alltid vært slik. På midten av 1990-tallet preget Bjugn-saken
overskriftene i avisene. I en tid hvor
det negative fokuset var stort, valgte
kommunens politikere og administrasjon å satse på det som skulle til for å
fylle hverdagen med gode opplevelser.
- Allerede den gang ble det satset
svært mye på kultur og oppvekst. Det
har betalt seg i ettertid, fremholder
rådmann Tor Langvold.
Best på mye
- Bjugnsamfunnet har utviklet seg kraftig de siste årene. Det blir spennende å følge
utviklingen videre, sier rådmann Tor Langvold etter at det er blitt klart at Marine
Harvest skal bygge ny fòrfabrikk i Bjugn. I tillegg kommer at Luftforsvaret skal
flytte sin hovedflybase for de nye kampflyene til Ørlandet. Omkring 650 personer
blir med på flyttelasset
Tlf. 72 51 95 00
I dag fremstår Bjugn kommune som
en av beste hva angår åpenhet i forhold
til kommunal forvaltning og innsyn fra
både folk, fe og media. Bjugn er faktisk også en av landets beste på kulturskole og den kulturelle skolesekken.
Det startet som sagt på 1990-tallet,
og siden den gang har politikere og administrasjon valgt å ha stort fokus og
satse mye på nettopp disse områdene.
Aktiviteten i kulturskolen er meget
stor. Mellom 40 og 50 prosent av elevene i grunnskolen er med i en eller
flere aktiviteter i kulturskolen, som
heller ikke har ventelister for dem som
ønsker å være med.
- Ved å satse målrettet på disse om-
www.bjugn.kommune.no
rådene over flere år, har lokalsamfunnet her bygget opp stor kunnskap på
alt fra arrangementskompetanse til utøvende kompetanse, det være seg musikere, kunstnere og andre, sier
Langvold.
Det har over flere år vært slik at det
er blitt lagt til rette for at barn og unge
kan få fremføre det de har lært og vært
med på, om det er innen dans, sang,
film, kunst eller idrett.
På 1990-tallet drog ikke alle gode
krefter lasset sammen. I kjølevannet
av overgrepssaken, valgte flere familier å flytte fra Bjugn. Folketallet sank,
og det hadde vært forståelig dersom de
som var igjen hadde resignert. Men så
skjedde ikke, rett og slett fordi flere
mente at å satse på kultur i ordets bredeste forstand, ville gi økt helse, trivsel og trygghet i hverdagen.
- I dag er Bjugn en kulturkommune
preget av utvikling og vekst. Kultur er
ikke et lovpålagt område, og i en hverdag hvor det ofte må prioriteres også
innen skole, helse og omsorg, er kultursektoren aldri blitt noen salderingspost, sier han.
Fosenhallen
For ikke mange årene siden valgte
Bjugn å gå et skritt videre: Å bygge en
stor innendørs ishall. Mange mente
bjugningene hadde gått fullstendig av
skaftet. Men storhallen er et glimrende
eksempel på hva man har fått igjen når
man har valgt å satse: Skøyteklubben
er 30 år og driver meget godt. I hallen
kan en spille curling, ishockey og fotball og drive en rekke andre aktiviteter,
og hallen er så flott og drives så bra at
World Cup på skøyter for juniorer blir
arrangert i februar i år, og NM for seniorer i enkeltdistanser ble arrangert
nå i november. Bjugn skal også stå
som arrangør av VM for juniorer i
2014, og jobber målrettet sammen
med Norges Skøyteforbund for å sikre
at man også får eget World Cup stevne
for seniorer i november 2014.
Som stevnearrangør drypper det
godt på lokalsamfunnet. De mange besøkende legger igjen mange kroner til
lokalt næringsliv. Handelen øker. Og
satsingen er faktisk så god at folketallet også øker. Mange vil bo i Bjugn,
kanskje ikke så rart, da kultur og deltakelse skaper trivsel og god helse.
26
www.naeringsliv.info
Satser betydelig på
turisme og opplevelse
www.naeringsliv.info
27
Meråker kommune
Med verdensmester Frode Estil i spissen satser Meråker kommune betydelig på å tiltrekke seg flere turister og besøkende, samt en bred satsing
på rehabilitering og livsstilskurs for bedrifter og private.
er til å legge til rette for at de som vil
satse på skiidrett faktisk kan gjøre det,
med gode resultater, sier han. Vi må
også understreke betydningen av de
gode anleggene som et rammevilkår for
suksessen.
Av Ivar Eidsaa
- Vi har de beste forutsetninger for å
lykkes, sier næringssjef Torbjørn Berg
Strømstad.
For da Elkem la ned sin virksomhet i
Meråker i 2006, og hjørnesteinsbedriften forsvant, mente mange at det ville
bety kroken på døren for Meråkersamfunnet.
Men når nøden er størst, er som kjent
hjelpen nærmest. Meråker søkte om å
bli en såkalt omstillingskommune, og
fikk aksept for det. I aksepten fulgte det
også med en god slump med penger fra
både Nord-Trøndelag fylkeskommune
og staten.
- Selv om mange mente det ville bety
katastrofe at Elkem la ned sin virksomhet, hadde vi jo bedrifter tilbake som
gikk godt, sier næringssjef Torbjørn
Berg Strømstad. Dette sammen med
høg aktivitet innen anleggsbransjen var
viktig for å unngå høge ledighetstall.
Mange begynte som pendlere umiddelbart og trives enda med dette, mens
andre har fått arbeid i nærområdet.
Satsingsområder
Cirka 150 arbeidsplasser forsvant direkte og indirekte da Elkem la ned.
Målet var å etablere 200 nye, og i så
måte er Meråker kommet langt på vei.
Tre satsingsområder ble lagt til grunn
i omstillingsarbeidet: Etablere ny industri, en bred satsing på helse og rehabilitering og ikke minst en målrettet
satsing på reiseliv og hytteturisme. Omstillingsmidlene gjorde at Meråker i
større grad kunne legge forholdene til
rette for nyetableringer og vekst i eksisterende bedrifter.
- Etter nedleggelsen av Elkem har vi
hatt fin vekst hos flere av våre bedrifter.
Vi har blant annet verden største soddprodusent i Meråker Kjøtt, og en solid
vindusprodusent i Natre Meråker. Størst
økning har vi nok hatt innen helse og rehabilitering med bedriftene Meråker Sanitetsforening Kurbad og Fossen
Rusomsorg.
Han sier videre Meråker satser mye
på fysisk rehabilitering etter sykdom,
Ledige næringsarealer
- Vi tilbyr to-tre dagers kursopphold som blant annet inneholder innføring og opplæring i enkle treningsprinsipper, teoretisk og
praktisk kostholdskurs, fysisk trening og varierte aktiviteter i flotte omgivelser og moderne fasiliteter, sier Frode Estil.
skader og ulykker, og i kommunen er
det god kompetanse rundt dette fagfeltet
slik at man kan tilby denne type tjenester for pasienter og brukere over hele
landet. I tillegg kommer Fossen Rusomsorg som tilbyr tilbakeføring til
samfunnet for mennesker med rusproblemer.
Kurbadet i regi av sanitetsforeningen
satser også i «nye» Meråker. Det samme
gjør Meråkers egen verdensmester,
Frode Estil.
- I tillegg til kurs for enkeltpersoner,
tilbyr vi også skreddersydde opplegg for
familier som ønsker en sunnere hverdag, samt bedrifter som ønsker å redusere eller forebygge sykefravær blant
sine ansatte. Vi tilbyr to-tre dagers kursopphold som blant annet inneholder
innføring og opplæring i enkle treningsprinsipper, teoretisk og praktisk
kostholdskurs, fysisk trening og varierte
aktiviteter i flotte omgivelser og moderne fasiliteter, sier Frode Estil.
- Vi har brukt tid på å utarbeide et
opplegg som kan fenge, og er nå i full
gang med å markedsføre tilbudet over-
for private, bedrifter, organisasjoner og
etater, sier Estil.
Mange idrettsanlegg
I så måte har Meråker de aller beste
fasiliteter til også å satse tungt på en
annen form for turisme, nemlig idrettsturisme. Hvilken annen kommune med
2.500 innbyggere kan skilte med å ha en
stor innendørs fotballhall, tilsvarende
hall for håndball, skytehall, kunstgressbane og gressbane, samt en topp moderne
flerbruksløype
med
to
skyteanlegg for skiskyttere?
Vi har jevnt besøk av idrettsutøvere
fra hele regionen i forbindelse med treningssamlinger, også landslagene i
langrenn og skiskyting benytter oss. Til
og med skytterlag helt fra Nordland legger vegen sørover. Det også vært arrangert misjonsmøte med 1500 deltakere,
og vi kommer ikke utenom arrangementene som NM på ski 2007, EM i
luftvåpen i 2010 og NM i Rulleskiskyting i 2011. Vi har fått til endel, men
mye vil ha mer, sier Torbjørn Berg
Strømstad.
- Meråker videregående skole er også
viktig i satsingen vår. Mange av de store
skiessene vi har fostret fram i Norge har
gått på skilinjen på Meråker videregående skole, og samlet har de elevene
som har gått her tatt hjem nesten 800
medaljer nasjonalt og internasjonalt. Vi
er også bostedskommunen til både Tora
Berger og Frode Estil. Det sier noe om
hvor flinke lærere, trenere og frivillige
De to største fortrinnene når det gjelder turisme generelt og hytteturisme
spesielt, er et skikkelig alpinanlegg og
mange kilometer med løypenett i en
særs flott natur, hvor Meråker kan
skryte av å ha ikke mindre enn 26 fjelltopper på over tusen meter.
- Vi ligger tre kvarter unna flyplassen
og dermed resten av verden, så det er
lett å komme til. Sånn sett har vi «den
beste tomten i byen». Vi har hatt en
svært god utvikling når det gjelder hyttebygging, og har lagt opp til at denne
kan fortsette i årene som kommer, sier
Berg Strømstad.
I tillegg har kommunen også lagt
svært godt til rette for at nye bedrifter
som vil etablere seg, faktisk har mulighet til å kunne gjøre det.
- Vi har godt med ledige næringslokaler i kommunen. Vi har fått knoppskyting av bedrifter her. I tillegg
kommer andre næringsarealer både i
kommunal og privat regi. Vi har et godt
virkemiddelapparat for å hjelpe nye bedrifter i gang, hvor vi også kan tilby gratis rådgivning, sier han.
- Vi har de beste forutsetninger for å lykkes,
sier næringssjef Torbjørn
Berg Strømstad.
En rekke av våre fremste skiess har gått på Meråker videregående skole.
Tlf. 74 81 32 00
Meråker kommune kan skilte med egen stor fotballhall, skytebane, håndballhall –
og mye mer.
www.meraker.kommune.no
Eneste i Midt-Norge som tilbyr
styrt boring i fjell
www.naeringsliv.info
28
Betten Maskinstasjon AS
- Etterspørselen har vært god, sier Nils Betten i Betten Maskinstasjon. Bedriften
som holder til like ovenfor Liabø i Halsa kommune på Nordmøre er den eneste i
Midt-Norge som kan tilby styrt boring i fjell. Besparelsene for kunden ved å benytte denne metoden kontra de tradisjonelle kan fort bli meget store.
Av Ivar Eidsaa
- Vi har drevet som maskinentreprenør i mange, mange år, og har alltid forsøkt å ligge i forkant med de
investeringene vi har gjort slik at vi kan
tilby nye tjenester, forteller Nils Betten.
Tidligere i år gikk bedriften til anskaffelse av boreteknisk utstyr som gjør
at Betten Maskinstasjon kan tilby styrt
boring i fjell. Og så vidt Næringsliv har
brakt i erfaring, er bedriften alene om å
kunne tilby denne type oppdrag i MidtNorge. Og etterspørselen har ikke latt
vente på seg.
Betten Maskinstasjon har nylig boret
et hull i forbindelse med at Sula kommune skulle anlegge nye kloakkledninger i et boligfelt. Ved å bore i fjell
slapp Sula å måtte sprenge. I tillegg
slapp man å anlegge en pumpestasjon
for å pumpe kloakk videre, noe som i
seg selv ville kostet cirka fem hundre
tusen kroner. På toppen av dette kom-
Bedriften som holder til like ovenfor Liabø i Halsa kommune på Nordmøre er den
eneste i Midt-Norge som kan tilby styrt boring i fjell.
mer reduserte utgifter til drift og vedlikehold av pumpestasjonene.
Treffsikker boring
- Vi kan nå bore mange hundre meter
og være sikre på å treffe målet. Alternativet kan være å sprenge grøft hvor ledningene skulle gå. Det blir betydelig
rimeligere å bore, smiler Nils Betten.
- Boringen styrer vi med radiosignaler, der operatøren går med en sender
etter hvert som boreprosessen går fremover. Det gir en treffsikker boring, og vi
ender alltid opp der vi skal. Når vi er i
gang med et oppdrag, så borer vi først
et pilothull, før vi borer hullet i den dimensjonen som kunden måtte ønske. Vi
kan bore hull fra 165 til 355 millimeter,
legger han til.
- Vi fikk tak i utstyr for styrt boring,
som er teknologi som er utprøvd i USA,
for å kunne tilby denne formen for boring. Responsen har vært veldig god. Vi
vurderer nå å gå til anskaffelse av enda
en rigg slik at vi kan påta oss horisontale oppdrag av forskjellig typer i fjell
eller i løsmasse med stålrør, sier Nils
Betten.
Betten Maskinstasjon tilbyr også horisontalboring med stålrør, det vil si boring under vei i fjell og løsmasser for
fremføring av vannavløp, kabler og det
som det ellers måtte være behov for. Vi
borer med opp til 408mm stålrør. Boring for fjernvarme ved Årø Lufthavn i
Molde, og fjernvarme til Surnadal
videregående skole er to eksempler på
oppdrag som bedriften har utført.
- Vi har også vært med på forankring
av spunt i forbindelse med den nye senketunnelen i Bjørvika nedenfor Operaen
i Oslo, sier Nils Betten.
Betten Maskinstasjon ble etablert av
Tor Betten i 1954. Senere utvidet han
med bulldoser, og bedriften utviklet seg
til å bli en vanlig maskinentreprenør,
noe som var hovedgeskjeften i mange
år. Men etter hvert har bedriften satset
Tlf. 715 59 940
mye på boring av ulikt slag.
Bedriften er i dag store på brønnboring der man leverer brønner i løsmasse
og fjell som leveres med komplette
pumpeanlegg. Nils Betten forteller at
bedriften opererer med forskjellige
typer rigger alt avhengig av behovet.
Store på fòringsautomater
Betten Maskinstasjon har i flere tiår
også vært en stor leverandør av fòringsautomater til fiskeoppdrett.
- Den spede begynnelsen fant sted
rundt 1975. Dette har utviklet seg til å
bli en stor og viktig del av virksomheten
vår. Vi har nå produsert og levert over
10.000 slike automater, hovedsakelig til
Norge. Men vi har også levert slike
automater til i alt 16 ulike land, avslutter Nils Betten.
www.betten-m.no