Transcript Kraft fra det høye

Kraft fra det høye
(Kun januar og februar)
Godt nytt år
Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet! - Sal. 90, 12.
Enda et år er gått. Et nytt år ligger foran oss. Hva vil det bringe? Hva vil hver enkelt av oss skrive
på dets rene sider? Den måten vi bruker hver enkelt dag på, vil avgjøre dette spørsmål. . . .
Vi må gå inn i det nye år med hjerter som er renset for egenkjærlighet og stolthet. Vi må legge til
side enhver syndig tilfredsstillelse og søke å være trofaste, flitrige elever i Kristi skole. Et nytt år
åpner sine uplettede blader for oss. Hva skal vi skrive på dem? . . .
Som ansvarlige skapninger for Gud, må vi søke å begynne året med de rette hensikter og rene
motiver. Husk alltid på at dine handlinger daglig går inn i historien, tegnet ned av den skrivende
engel. Du vil møte dem igjen når dommen blir satt, og bøkene blir åpnet. ...
Dersom vi har forbindelse med Gud, som er fredens, lysets og sannhetens kilde, vil hans Ånd flyte
gjennom oss som den flyter gjennom et rør for å forfriske og velsigne alle omkring oss. Dette kan
kanskje bli vårt siste år. Skal vi ikke begynne det med alvorlig ettertanke? Bør ikke oppriktighet,
respekt og godgjørenhet kjennetegne vår opptreden mot alle?
Vi må ikke holde noe tilbake fra ham som gav sitt dyrebare liv for oss. . . . Den eiendom Gud har
betrodd oss, bør vi hellige til ham. Og fremfor alt la oss overgi oss til ham som et frivillig offer.
Måtte begynnelsen av dette året bli en tid vi aldri kommer til å glemme - en tid hvor Kristus kan
komme inn blant oss og si: "Fred være med eder." Joh. 20, 19. Brødre og søstre, jeg ønsker dere alle
et riktig godt nytt år!
"Vi lever i handlinger, ikke i år, i tanker, ikke i sukk, i følelser, ikke i tall på en tavle. Vi burde telle
dagene i hjerteslag. Den lever best som tenker best, som har de edleste følelser og handler best."'
Hvilken vei?
Gå inn gjennom den trange port! For den port er vid, og den vei er bred som fører til
fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den; for den port er trang, og den vei er
smal som fører til livet, og få er de som finner den. - Matt. 7,13.14.
Foran deg ligger to veier, den brede vei med selvtilfredsstillelse, og den smale selvfornektelsens
vei. På den brede veien kan du ta med deg egenkjærlighet, stolthet og kjærlighet til verden. Men de
som går på den trange veien, må legge til side enhver byrde og synden som henger så fast ved oss.
Hvilken vei har du valgt, veien som fører til evig død, eller veien som leder til herlighet og
udødelighet?
Det har aldri vært en alvorligere tid i historien enn den vi lever i. Våre evige interesser står på spill,
og vi burde våkne opp til forståelse av hvor viktig det er å gjøre vårt kall og vår utvelgelse fast. Vi
må ikke ta sjansen å overlate våre evige interesser til tilfeldighetene. Vi må være alvorlige. Hva vi
er, hva vi gjør og vår handlemåte i fremtiden, er alt sammen spørsmål av den aller største betydning,
og vi kan ikke ha råd til å være slappe, likegyldige og sorgløse. Det sømmer seg for hver enkelt av
oss å spørre: "Hva betyr evigheten for meg?" Står våre føtter på den sti som leder til himmelen, eller
på den brede vei som fører til fortapelse? . . .
De som har fremgang i sitt kristenliv, vil betrakte alt som tap fordi kunnskapen om Kristus Jesus er
så meget mer verd.
Bare de som blir i Kristus, kan forstå hva sant liv er. De forstår å verdsette sann religion. De har lagt
sine talenter når det gjelder innflytelse, midler og dyktighet, på alteret. De søker først og fremst å få
vite hva han vil som døde for å forløse dem. De vet at veien de må vandre, er bratt og smal, og at de
vil komme til å møte mange hindringer og fristelser når de motstår de tillokkelser som finnes på den
brede veien som leder til ruin, men de ser Jesu fotspor klart, og de trenger seg frem mot målet til
seiersprisen som Gud har kalt dem til der ovenfra ved deres Herre og frelser. De velger kongeveien
til himmelen
Omgitt av Guds miskunnhet
Den ugudelige har mange piner, men den som setter sin lit til Herren, ham omgir han med
miskunnhet. - Sal. 32, 10.
Mange mener at de som tjener Gud, har flere prøvelser enn de vantro, og at den veien Herren har
staket ut for dem, er hard å gå, . . . men nyter synderen denne verdens fornøyelser og gleder
ublandet? Å, nei. Det er tider da synderen er meget bekymret. Han frykter Gud, men han elsker ham
ikke.
Er de ugudelige uten skuffelser, uro, timelige tap, fattigdom og smerte? Mange av dem lider av
langvarig sykdom, men de har ikke noen sterk og mektig Gud de kan støtte seg til, ingen styrkende
nåde fra en høyere makt, som holder dem oppe når de er svake. De stoler på seg selv. De får ikke
noen trøst ved å se fremtiden i møte. Det er bare en fryktelig usikkerhet som piner dem, og slik
lukker de øynene i døden. De finner ingen oppmuntring ved tanken på oppstandelsens morgen, for
de har ikke noe herlig håp om å få del i den første oppstandelse. . .
Den kristne blir utsatt for sykdom, skuffelser, fattigdom, bebreidelser og smerte. Under alt dette
elsker han likevel Gud. Han velger å gjøre hans vilje, og det er ingenting han setter høyere enn
Guds anerkjennelse. Under forskjellige prøvelser og livets skiftende omstendigheter vet han at det
er en som kjenner til at, en som vil lytte til hans sorgfulle og engstelige rop, en som føler med ham i
sorgen og som lindrer hjertets angst og smerte. . . .
I sine trengsler har den kristne en sterk trøst. Og dersom Gud tillater at han skal lide av en
langvarig, smertefull sykdom før han lukker øynene i døden, kan han bære dette med godt mot. . . .
Han ser på fremtiden med himmelsk tilfredshet. En kort hvile i graven, og Livgiveren vil da komme
for å bryte gravens lenker og sette fangen fri, og bringe ham opp fra en mørk grav til en tilværelse i
udødelighet, hvor han aldri skal kjenne smerte, sorg eller død. Hvilket håp har ikke den kristne!
Dette håp skal være mitt. La det også være ditt
Velsignelser - strødd på vår vei
Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter deg, som du har vist mot dem
som tar sin tilflukt til deg, for menneskenes barns øyne. - Sal. 31, 20.
Gud sprer velsignelse langs veien vi går, for å lette vår vandring og lede oss til å elske og prise ham.
Han ønsker at vi skal øse vann med glede av frelsens kilde, så vårt hjerte kan bli oppmuntret. Ved å
synge Sions sanger kan vi oppmuntre hverandre, styrke håpet og splitte mørket. Mens vi som
pilegrimer og fremmede her i denne mørke verden søker etter et himmelsk fedreland, holdes vi oppe
av Guds dyrebare løfter om at han vil lette våre byrder. Løftets vakre blomster vokser ved siden av
veien vi går. De folder seg ut overalt omkring oss og sprer sin fine duft.'
Hvor mange velsignelser går vi ikke glipp av fordi vi skyver til side og overser de velsignelsene vi
daglig får, og stunder etter noe vi ikke har. Velsignelser som daglig og rikelig blir strødd på vår vei,
blir glemt og undervurdert. Vi kan lære meget av det vi ser ute i Guds natur: Blomsten som står på
et mørkt og skyggefullt sted, reagerer på det lys den får og åpner sine knopper. Fuglen som er i
fangenskap, synger i sin solfattige bolig som om den bodde i det lyseste palass. Gud vet om vi vil
gjøre forstandig bruk av hans velsignelser, slik at de blir til frelse for oss; han gir dem ikke for at de
skal misbrukes. Gud elsker den takknemlige som stoler på hans ord og løfter og finner trøst, håp og
fred ved det. Han vil stadig åpenbare dybder av sin kjærlighet for oss.
Dersom vi priste Guds hellige navn, slik vi burde, ville vi tenne kjærlighetens ild i mangt et
hjerte. . . . Guds pris burde alltid være i vårt hjerte og på våre lepper. Den er det beste middel mot
fristelsen til intetsigende og dårlige samtaler'
Herren vil at vi skal se opp og være takknemlige for at det er en himmel. . . . La oss gripe fatt på
Guds løfter i levende tro og være takknemlige fra morgen til kveld'.
Farer på livets reise
Jeg vet, Herre, at et menneske ikke selv råder for sin vei, at det ikke står til vandringsmannen
å styre sin gang. - Jer. 10,23.
Det er en vei gjennom Knights Canyon som er meget farlig for ukjente turister. Den er ofte
ufremkommelig i regnperioden.
Vi satte stor pris på vår reisefører på denne delen av reisen. Jeg turde ikke se hverken til høyre eller
venstre for å betrakte naturen, jeg holdt derimot tømmene godt og søkte å holde hesten på den
trange veien. Jeg fulgte vår leder. Uoppmerksomhet ville ha vært skjebnesvangert./Hadde hesten
løpt ut til høyre eller venstre, ville vi ha styrtet ut i en dyp avgrunn.
Da vi kjørte frem i åndeløs stillhet, kunne jeg ikke la være å tenke på hvor levende denne farefulle
kjøreturen illustrerer den kristnes erfaring. Vi foretar livets reise gjennom de siste dagers farer. Vi
trenger å våke omhyggelig over hvert skritt og være viss på at vi følger vår store leder. Tvil, vantro,
utskeielser og forbrytelser ses nå overalt. Det vil være en lett sak å gi selvkontrollen frie tøyler og
styrte seg ut over avgrunnen til en sikker ødeleggelse. ...
Guds evige kjærlighet har åpnet en vei som Herrens forløste kan følge fra jorden til himmelen.
Veien er Guds Sønn. Engler er sendt som førere for å styre våre vaklende trinn. Den herlige stigen
fra himmelen er senket ned til hvert menneske. Den stenger veien mot last og dårskap. Mennesket
må trampe på den korsfestede forløser før det kan fortsette sitt liv i synd. Vår himmelske fars røst
kaller oss: Kom opp hit!
. . . De som ydmykt stoler på Gud, blir ledet og beskyttet på fredens vei. Men han som er uendelig i
visdom, tvinger ingen til å ta imot himmelens mest dyrebare gave. Ingen blir tvunget til å vandre på
den veien det har kostet så meget å anlegge. Enhver får anledning til selv å velge enten den trange,
opplyste og bratte stien, som fører til himmelen, eller den brede, som er lett å gå, og som ender i
døden.
*Notater fra en reise i desember 1881 fra Heraldsburg til St. Helena, Califomia.
En bro av kjærlighet
I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn
til soning for våre synder. - 1 Joh. 4, 10.
Guds kjærlighet til verden ble ikke åpenbart fordi han sendte sin Sønn, men fordi han elsket verden,
sendte han sin Sønn hit ned for at Guddommen kledd i menneskenatur skulle røre ved
menneskenaturen, mens det guddommelige griper fatt på det guddommelige. Selv om synden har
skapt en avgrunn mellom mennesket og Gud, har Gud i sin kjærlighet lagt en plan for å bygge bro
over avgrunnen. Og hva slags materiale brukte han? En del av seg selv. Faderens herlighet og
storhet kom til denne verden, som var skjemmet av forbannelse, og han kom i sin guddommelige
karakter, i sitt eget guddommelige legeme og bygget bro over svelget. ... Himmelens vinduer var
åpne, og skurer av himmelsk nåde i livgivende strømmer dalte ned over vår formørkede verden. ...
Hadde Gud gitt oss mindre, var vi ikke blitt frelst. Men han gav vår verden rikelig, slik at det ikke
senere skulle kunne sies at han kunne ha elsket oss mer. Hvor uholdbar er da ikke den påstand at det
vil bli en ny prøvetid etter at den første er slutt. Gud har uttømt sin barmhjertighet. . . ved å øse hele
himmelen ut i en eneste gave til menneskene. Bare ved å fatte verdien av dette offer, kan vi fatte
evigheten. Å, hvilken bredde, høyde og dybde er det ikke i Guds kjærlighet! Hvilket dødelig
menneske kan fatte den!
Gud krever hele menneskets hengivenhet, hele hjertet, hele sjelen, hele sinnet og hele styrken. Han
gjør krav på alt som er i mennesket fordi han ofret hele himmelens skatt ved å gi oss alt på en gang.
Ingenting av det Gud kunne gi, ble holdt tilbake.
Når jeg begynner å skrive om dette, prøver jeg hele tiden å komme over grensen, men jeg makter
det ikke. Når vi en gang kommer til de himmelske boliger, vil Jesus selv lede de hvitkledde skarer
som er tvettet i Lammets blod, til Faderen. "Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i
hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem." Åp. 7, 5."
Den største av Guds gaver
Gud være takk for sin usigelige gave. - 2 Kor. 9, 15.
De som i tro tar imot Kristus, blir av Gud betraktet som dyrebare perler, som kjøpmannen har betalt
en uendelig !>ris for. De som finner Kristus, vil si at de har funnet en himmelsk skatt. De vil ikke
nøle med å selge alt de har, for å kunne kjøpe åkeren hvor skatten er gjemt. Når de betrakter Guds
kjærlighet, slik denne hemmelighet er åpenbart i frelsesplanen og i Kristi fornedrelse, når de renker
over det offer han brakte for dem, vil de føle at ingenting er for dyrebart å gi avkall på for hans
skyld. Jo mer de tenkt på Guds yiderlige kjærlighet, dess mer uendelig blir den. Dette kjærlighetens
lys blir så klart at det blir for meget for dødelige menneskers syn.
Himmelens Gud samlet sammen alle universets skatter og gav dem som betaling for perlen - den
fortapte menneskehet.
Faderen stilte alle sine guddommelige hjelpekilder til Kristi rådighet, for at himmelens rikeste
velsignelse kunne bli øst ut over den falne slekt. Gud kunne ikke gi et klarere bevis på sin
kjærlighet enn han gjorde da han gav sin Sønn, som var det kjæreste han eide. Denne gaven ble gitt
til menneskene for å overbevise dem om at Gud hadde gjort alt det som kunne gjøres, at ingenting
ble holdt tilbake, men at hele himmelen er blitt utøst i en eneste stor gave.
Menneskets nåværende og fremtidige lykke består i å motta Guds kjærlighet og i å holde hans bud.
Kristus er vår forløser. Han er Ordet som ble kjød, og tok bolig iblant oss. Han er kilden som kan
rense oss fra urenhet. Han er det kostelige offer som ble gitt for å forsone menneskene med Gud.
Himmelens univers, de syndfrie verdener, den falne verden og ondskapens forbund kan ikke forstå
at Gud kunne gjort mer for å frelse mennesket. Ingenting kan sidestilles med hans gave, ingenting
kan åpenbare et rikere dyp av kjærlighet. Golgata representerer kronen på hans verk. ... Herren vil at
hans etterfølgere skal bli grepet av ham ved å lære å kjenne hans egenskaper som far.
Et kall til alle unge
For du er mitt håp, Herre, Herre, min tillit fra min ungdom av. - Sal. 71,5.
Jesus kaller alle som har gått seg vill, og sier: "Min sønn! Gi meg ditt hjerte." Ord. 23, 26. ... De
unge kan ikke bli lykkelige uten Jesu kjærlighet. Han venter med medfølelse på å høre de villfarnes
bekjennelse og ta imot deres anger. Han venter beviser på takknemlighet fra oss, på samme måte
som en mor venter på et gjenkjennende smil fra sitt kjære barn. Den store Gud lærer oss å kalle ham
far. Han ønsker at vi skal forstå de alvorlige og ømme følelser han har for oss i alle våre prøvelser
og fristelser. ...
De unge må stadig vokse i nåde og i kjennskap til sannheten. Han som har skapt alt og i hvem alle
visdommens og kunnskapens skatter er skjult til stede, har lovet å være de unges fører. På våre
vegne har han seiret over ondskapens makter og ber om vår hyllest. Det finnes ingen høyere
kunnskap enn å lære å kjenne ham som er liv og fred, ingen dypere hengivenhet enn Frelserens
kjærlighet. ...
Overalt er det fristelser som kan fange den uoppmerksomme. Ugudelig, fordervet ungdom øver en
sterk innflytelse over andre for å lede dem inn på forbudte stier. Disse er blant Satans mest
virkningsfulle redskaper. ... De som elsker verden, opptrer ofte i en vennskapens kappe og prøver å
innføre nye skikker og vaner. Enhver sann soldat må være beredt til å stå imot disse prøvelser. ...
Satan angriper oss på våre svake punkter, men vi behøver ikke å bli beseiret. Angrepene kan være
alvorlige og langvarige, men Gud har lovet å hjelpe oss, og i hans styrke kan vi seire. . . .
Forskriftene og løftene i Guds ord vil gi deg guddommelig kraft til å motstå fienden. ... Satan vil bli
forundret og slått når han finner hjertet opptatt av Guds sannhet. Vi behøver å gå ofte til nådens
trone. Når vi er alvorlig og utholdende i bønn, og forener vår menneskelig avmakt med allmakten,
skal vi seire."
Nyvalg
Men synes I ikke om å tjene Herren, så velg i dag hvem I vil tjene. . . . Jeg og mitt hus vi vil
tjene Herren. - Josva 24,15.
Her i verden er det to klasser. Den ene ser til den korsfestede og oppstandne frelser. Den andre
består av dem som har valgt å se vekk fra korset, og som følger sataniske påvirkninger. De
sistnevnte er opptatt med å legge snublestener i veien for Guds folk for å få dem til å falle og gå
bort fra lydighetens vei til den brede ulydighetens og dødens vei. . . .
Mange velger urettferdigheten fordi Satan fremstiller den på en slik måte at den virker tiltrekkende
pi! dem som ikke er på vakt mot hans snarer. Og han virker spesielt gjennom vanhellige menn og
kvinner som bekjenner seg til å være Guds barn. På en eller annen måte vil fienden forsøke å bedra
alle, til og med de utvalgte. Bare når vi er delaktige i guddommelig natur, kan vi unnslippe
sjelefiendens fordervende innflytelse.
Når Satan søker å bryte ned sjelens forsvar ved å friste til å gi etter for synd, må vi ved levende tro
gjenoppta vår forbindelse med Gud og ha tillit til hans styrke som setter oss; stand til å slå tilbake
ethvert angrep. Vi må fly det onde og søke rettferdighet, ydmykhet og hellighet. ...
Nå er det på tide at hver eneste av oss avgjør på hvilken side vi vil stå. Satans innflytelse vil påvirke
ethvert sinn som lar ham komme til. Men himmelske engler venter også på å sende stråler av lys og
herlighet til alle som er villige til å ta imot Gud."
Det er vår forrett å velge om vi vil være med blant Kristi tjenere eller blant Satans tjenere. Hver dag
viser vi ved vår oppførsel hvem vi har valgt å tjene. . . .
Hvilket valg har du gjort? Hvilken rapport skrives det over ditt daglige liv?"
En trygg leder
Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger meg, skal ikke vandre i
mørket, men ha livsens lys. - Joh. 8, 12.
Alle som ferdes på himmelveien, trenger en trygg leder.
Vi er ikke avhengige av menneskelig visdom. Det er vårt privilegium å høre Kristi stemme som
taler til oss på reisen gjennom livet, og hans ord er alltid visdomsord, , . .
Satan arbeider med stor iherdighet for å ødelegge menneskesjelene. Han er kommet ned i stor
vrede, da han vet at han bare har liten tid. Vår eneste trygghet består i å holde oss nær til Kristus,
vandre i hans visdom og praktisere hans sannhet. Det er ikke alltid lett å oppdage Satans måte å
virke på vi vet ikke alltid hvor han setter sine snarer. Men Jesus forstår fiendens listige kunst, og
han kan bevare oss på en trygg vei. . . . "Jeg er veien og sannheten og livet," erklærer Kristus. Joh.
14,6.16
Hvordan kunne reisende ha lyst til å ferdes på en vei til herlighet, selv om den var rett og sikker,
dersom det ikke var noe lys over stien? Hva ville det nytte om sannheten skinte på veien, dersom
det ikke var noe liv i de menneskene som foretok pilegrimsreisen fra jorden til himmelen? De har
Jesu uttalelse: "Jeg er veien og sannheten, og livet," og alle som tror på Jesus som leder, kan være
tillitsfulle under vand; ringen mot himmelen. De kan være forvisset om at de er på den veien som er
stukket ut i Guds ord."
Kristus, hans karakter og gjerning er midtpunktet og ytterpunktet i all sannhet. Han er båndet som
lærdommens Juveler er tredd på. I ham er sannhetens fullkomne system. De som vandrer i lydighet,
vil vite hva sannhet er. De som har sin interesse i denne verden, er ikke villige til å gi opp sine
planer for Kristi planer. De vandrer i mørke og vet ikke hvor de går. Sannhetens dyrebare lys vil
skinne over stien til enhver som søker.
Barn av den himmelske konge
Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn; og det er vi. Derfor
kjenner verden ikke oss fordi den ikke kjenner ham. - 1 Joh. 3,1
Ingen må føle det slik at det er en nedverdigelse å bli Guds barn. Det var Guds enbårne Sønn som
fornedret seg. ... Han forlot sin herlighet og sitt herskersete og kledde sin guddommelighet i
menneskelighet forat menneskelighet kunne røre menneskelighet og guddommelighet kunne gripe
fatt på guddommelighet. Han kom til denne jord, og på våre vegne led han døden på korset. . ..
Kristus brakte et uendelig offer. Han gav sitt liv for oss. På sin guddommelige sjel tok han resultatet
av Guds lovs overtredelse. Han la til side sin kongekrone, han gikk med på å stige ned skritt for
skritt, til det trinn som den falne menneskehet stod på. Han hang på Golgata kors og døde i vårt
sted, så vi kunne få evig liv. Betrakter dere det som ubetydelig at han tålte alt dette for at vi kunne
bli kalt Guds barn? Synes dere at det ikke betyr noe at dere kan bli medlemmer av den kongelige
familie, barn av den himmelske konge, medarvinger til en uforgjengelig arv?"
Det er ved Guds uendelige godhet gjennom Jesu Kristi fortjeneste at vi, ikke bare blir spart, men får
tilgivelse og rettferdiggjørelse, og ved Kristi rettferdighet blir rettferdighet tilregnet oss. Han
opphøyer og foredler oss ved å gjøre oss til sine barn. Vi blir medlemmer av den kongelige familie,
barn av den himmelske konge. Han løfter menn og kvinner fra deres fornedrelse og opphøyer dem
til rettferdighet. . . .
Han kaller dem sine juveler og sin eiendom. . . . De er trofeer på hans nåde og makt, på hans storhet
og herlighets rikdom. De tilhører derfor ikke seg selv, men de er kjøpt med en uendelig pris. Ved
Kristi fortjeneste, og gjennom forsoningen er de blitt brakt inn i hans nærhet og i det mest hellige
slektskap med Jesus Kristus. Vi blir kalt hans arv, hans barn og lemmer på Kristi legeme. . . .
Hver den - innbefatter også meg
For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på
ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. - Joh. 3,16.
Vi burde grunne på Jesu kjærlighet, på hans misjon og hans gjerning for den enkelte av oss. Vi må
si: Jesus elsket meg så høyt at han gav sitt liv for å frelse meg. Faderen elsker meg, dor så har Gud
elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes,
men ha evig liv". Det er godt for oss å bringe på det rene på hvilke betingelser Kristus lover oss det
evige livs gave. Jeg svarer: Det er på grunnlag av tro."
Guds kjære Sønn som ble gitt oss, er en garanti for Guds løfter til oss."
Hvor mange kan si han frelser meg? Jeg vet at han vil jeg skal bli frelst. Han ser på meg og
betrakter meg som verdifull, og derfor vet jeg at mine tanker, mine ord og mine gjerninger, alt
sammen passerer revy for ham. Alt som har med Kristi blod og forløsningen å gjøre, er dyrebart i
Guds øyne. På grunn av den pris som er betalt for vår forløsning; er vi forpliktet til å vie alle våre
følelser til Kristus. Vi må gi Gud alt vi er, og når vi gir ham alt, skulle vi da betrakte det som er stort
tap? Nei, for ved å gi ham våre talenter, fordobler vi dem. Enhver gave han har gitt oss, vil, når vi
gir den tilbake til Gud, få økt innflytelse til velsignelse i arbeidet for ham. Uansett hvor dere er, må
dere nære følelsen av at dere tilhører Kristus."
Kristi gave ril verden var så stor at ingen kan regne ut verdien, ingen kan kappes med Gud i å gi en
gave som kan nå opp til himmelens største skatt. Denne store gaven skulle fylle menneskene. med
takksigelse og lovprisning som vil være gjennom hele evigheten. Etter å ha gitt alt til Kristus, gjør
Gud krav på menneskets hjerte, sinn, Sjel og styrke. Når vi ser på den fullkomne skatten Gud har
tilveiebrakt i Kristus, må vi utbryte: Dette er kjærlighet!"
Strømmer av Guds rike nåde
Og Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål, for at I alltid i alle ting kan ha alt det I
trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning. - 2 Kor. 9, 8.
Er det ikke vidunderlig at vi kan ta imot disse rike strømmer av nåde fra Gud og virke i harmoni
med Guddommen? Hva vil Gud med oss, svake og usle som vi er? Hva kan Herren gjøre med oss?
Alt, dersom vi er villige til å overgi alt. Gud elsker alle de unge. Han vet om dine prøvelser. Han
kjenner den kamp som du har mor mørkets makter, som anstrenger seg for å få kontroll over
menneskesinnet.
Guds hensikt med sine barn er at de skal vokse opp til manns modenhet i Kristus. For å kunne det
må vi bruke sinnets, sjelens og legemets krefter på den rette måten. Vi har ikke råd ril å la mentale
eller fysiske krefter gå til spille. . . .
Satan har samlet mørkets makter for å føre krig mot de hellige. Vi har ikke råd til å være likegyldige
overfor hans angrep. Han kommer på mange måter. Vi må derfor ha en klar åndelig dømmekraft,
slik at vi kan skjønne når han søker å få adgang til vårt sinn. Gud kaller dem som har sannhetens
lys, til å ra stilling i hans hær. Han kaller dem til lojalt å vandre i det lys han har sendt."
Herren ønsker at dere skal forstå den stilling dere har som den høyestes sønner og døtre, barn av
den himmelske konge. Han ønsker at dere skal leve i nært samfunn med ham. Skjær over tvert med
all lettsindighet. Tro ikke at dere nødvendigvis må delta i denne og hin fornøyelse. Bestem dere for
å være på Herrens side. . . .
Grip fatt på Guddommens sterke arm. . . . Tøyl vanene. Undertving deg selv. Si: "Jeg elsker Herren,
og jeg har bestemt meg for å bruke alle mine åndsevner i hans tjeneste."
Dersom dere vil stå under kong Immanuels blodstenkte banner og trofast utføre hans tjeneste,
behøver dere aldri å gi etter for fristelse; for en står ved deres side som kan bevare dere fra fall."
Se og lev
Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, således skal Menneskesønnen opphøyes, forat
hver den som tror på ham skal ha evig liv. - Joh. 3, 14. 15.
Den samme undervisning som Kristus påla Moses å gi Israels barn i ørkenen, er for enhver sjel som
lider under syndens plage. Kristus talte til Moses ut av skystøtten og bad ham lage en kopperslange
og sette den på en stang, og befalte at alle som ble bitt av de giftige slangene, skulle se og leve.
Tenk om de, istedenfor å se, slik Kristus hadde befalt dem, hadde sagt: "Jeg tror ikke at det å se vil
gagne meg det minste. Jeg lider for meget av det giftige slangebittet." De måtte vise absolutt og
blind lydighet, ingen måtte stanse og spørre om grunnen, eller det vitenskapelige i saken. Kristi ord
var: "Se og lev." . . . Vi trenger en klar forståelse av hva Jesus er for oss. Vi ønsker å ha et klart syn
på den store seier han vant for oss. Han avvepnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst
til skue. Han brøt gravens lenker og kom ut igjen for å ta tilbake det liv han satte til for oss. Han for
opp i det høye, bortførte fanger og gav menneskene gaver. All den lidelse tålte han for oss. . . . Han
vil være vår hjelper og vår tilflukt i nødens tid. Han må åpenbares i vår kristelige erfaring som vårt
alt, som en mektig frelser som alltid er nær.
Bare se og lev. Vi vanærer Gud når vi ikke vil komme opp fra tvilens mørke kjeller og opp i håpets
og troens kammer. Når lyset skinner i all sin klarhet, la oss da gripe fatt på Jesus Kristus med troens
mektige hånd. Oppelsk ikke lenger din tvil ved å utdype den og øse den ut i andres sinn, og på den
måten være et Satans redskap som sår tvil. Tal tro, lev tro, uttrykk din kjærlighet til Gud. Vis for
verden hva Jesus er for deg. Opphøy hans hellige navn. Fortell om hans godhet, tal om hans nåde og
berett om hans makt."
Et høyere ideal
Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet for at de skal ha liv og
ha overflod. - Joh. 10, 10.
Hvilken dyp mening ligger det ikke i disse ordene: "Jeg er verdens lys." Joh. 8, 12. "Jeg er livsens
brød." Joh. 6, 35. "Jeg er veien og sannheten og livet." Joh. 14,6. "Jeg er den gode hyrde." Joh. 10,
14. "Jeg er kommet for at de skal ha liv, og ha overflod." Joh. 10, 10. Dette liv er det vi må ha og vi
må ha det rikelig. Gud vil ånde dette liv inn i hver ;"'este sjel som vil dø fra jeget og leve for
Kristus. Men kravet er fullstendig overgivelse av jeget. Dersom dette ikke skjer bærer vi med oss
det onde som ødelegger vål lykke. Men nå jeget blir korsfestet, lever Kristus i oss og Andens kraft
følger vår virksomhet.
Jeg skulle ønske at vi var det Gud vil vi skal være - lys i Herren. Vi trenger å nå en høyere standard
som vi aldri kan nå før jeget er lagt på alteret, og vi lar Den hellige ånd kontrollere, forme og danne
oss etter det guddommelige mønster. . . .
Vi må daglig hellige oss til Guds tjeneste. Vi må komme ?I Gud i tro. . . . Vi trenger å ydmyke oss
for Gud. Det er Jeget VI først og .fremst har å gjøre med. Gransk hjertet nøye.
Ransak det og finn ut hva som hindrer oss i å gi Guds Ånd fri adgang. Vi må motta Den hellige ånd.
Da vil vi ha kraft til å seire i Gud.
En blott og bar erkjennelse av sannheten er ikke nok Vi må daglig leve sannheten. Vi må lukke oss
selv inne med Gud og overgi alt til ham. Å lytte til de store og betydnings fulle sannheter i Ordet er
ikke nok. Vi må stille oss selv dette spørsmål: Bor Kristus ved troen i mitt hjerte? Han alene kan
vise oss vår trang og åpenbare det opphøyde og hellige i sannheten. Ved selvfornektelsens alter, det
sted som Gud har pekt ut som et møtested mellom seg selv og sjelen, kan vi fra Guds hand motta
den himmelske fakkel som ransaker hjertet og åpenbarer vårt store behov for en iboende Kristus.
Styrke i Herren
Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs vern, for hvem
skal jeg reddes? Om en hær leirer seg imot meg, frykter ikke mitt hjerte; om krig reiser seg
imot meg, enda er jeg trygg. - Sal. 27, 1. 3.
Vi er på reise gjennom fiendens land. Fiender omgir oss på alle kanter for å hindre vår fremgang.
De hater Gud og alle hans etterfølgere som bærer hans navn. Men de som er våre fiender er også
Herrens fiender, og selv om de er sterke og utspekulerte, kan vår frelseshøvding som leder oss,
beseire dem. Liksom solen sprer skyene når den stiger opp, slik vil rettferdighetens sol fjerne alt
som hindrer vår fremgang. Vår sjel blir styrket ved å se på de usynlige ting som gir oss mot og
oppmuntrer oss på vandringen. . . .
Dersom vi klynger oss til ham med levende tro, og sier med Jakob: "Jeg vil ikke slippe deg," (1
Mos. 32, 26) dersom vi bønnfaller: "Kast meg ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra
meg," (Sal. 51, 13) har vi løftet: "Jeg vil ingenlunde slippe deg eller forlate deg." . . .
Vi har lest fortellingen om den edle prinsen som alltid bar et bilde av sin far nær hjertet, og som ved
spesielle anledninger, når han stod i fare for å glemme ham, pleide å ta bildet frem og si: "La meg
ikke gjøre noe som min gode far ville skamme seg over." Gud har rett til å vente av oss som kristne
at vi ikke taper ham av syne et eneste øyeblikk, og siden vi er hans barn, burde vi da ikke være
omhyggelige med å bevare hans bilde og ikke gjøre noe som vil fornedre og vanære vårt hellige
kall, for vi er medlemmer av en kongelig familie. Gud har gjort oss til ærens kar, rede til all god
gjerning. "Det folk jeg har dannet meg, skal forkynne min pris." Es. 43, 21. Guds folk kalles en
krone, et diadem. Satan er ivrig etter å gripe denne Herrens skatt, men Gud har sikret den så han
ikke kan nå den. "Og du skal være en prektig krone i Herrens hånd og et kongelig hodesmykke i din
Guds hånd." Es. 62,3. Vi er trygge, fullkomment trygge for fiendens ondskap når vi stoler urokkelig
på Gud."
Englevakt omkring oss
For han skal gi sine engler befaling om deg at de skal bevare deg på alle dine veier. - Sal. 91,
11.
Å, om vi bare kunne forstå hvor nær himmelen er jorden! Mennesker på jorden er ikke alltid var at
de er omgitt av lysets engler, for de himmelske sendebud blir sendt ut for å tjene dem som skal arve
frelsen. Et stille vitne verner hver eneste sjel som lever, og søker å vinne og dra dem til Kristus.
Englene overlater aldri den som er fristet til å bli et bytte for fienden, som vil ødelegge sjelen
dersom han får tillatelse. Så lenge det er håp, inntil mennesket forstår Den hellige ånd til sin evige
undergang, er det beskyttet av himmelske sendebud.
Tenk om alle kunne se vår dyrebare frelser som han er, en frelser. Måtte hans hånd få lov til å
trekke til side forhenget som skjuler hans herlighet for vårt blikk. Der er han i sin høye og hellige
stilling. Hva ser vi? Vår frelser, ikke i en stilling av uvirksom ro. Han er omgitt av himmelske
sendebud, kjeruber og serafer og ti tusen ganger ti tusener av engler. Alle disse himmelske vesener
har først og fremst ett for øye, noe de er meget interessert i - Guds menighet i en fordervet
verden. . . . De virker etter ordre fra Kristus om å gjøre hva de kan for å frelse alle som ser hen til
ham i tro.
Himmelske engler har fått befaling om å vokte fårene i Kristi hjord. Når Satan med sine listige
oppsatte snarer, prøver å forføre selv de utvalgte, bruker disse englene sin himmelske innflytelse for
å frelse dem som blir fristet, bare de vil gi akt på Herrens ord og erkjenne den faren de er i, og si:
"Nei, jeg vil ikke gå med på Satans plan. Jeg har en eldre bror ved tronen i himmelen som har vist at
han er meget interessert i meg, og jeg vil ikke bedrøve hans kjærlige hjerte."
Når vi er omgitt av disse fiendtlige krefter, kan vi ved tro og bønn anrope en hær av himmelske
engler som vil beskytte oss mot enhver fordervelig innflytelse."
Løfter til dem som lyder
Dersom I nu lyder min røst og holder min pakt, da skal I være min eiendom fremfor alle folk;
for hele jorden hører meg til. - 2 Mos. 19,5.
Dette løftet ble gitt, ikke bare til Israel, men til alle som er lydige mot Herrens ord. De som lever i
de siste dagers farer, vil erkjenne at liksom sannheten forente dem med Frelseren ved begynnelsen
av deres erfaring, slik er han også troens opphavsmann og fullender og vil fullføre det verk han
begynte i dem. Gud er trofast, ved ham er vi kalt til samfunn med hans Sønn. Når mennesker
samarbeider med Gud og gjør den gjerning han har gitt dem, vil de gå frem fra kraft til større kraft.
Når de øver enkel, enfoldig tro, og fra dag til dag tror at Gud ikke vil unnlate å styrke dem i Kristus,
sier han til dem som han sa til det gamle Israel: "For et hellig folk er du for Herren din Gud; deg har
Herren din Gud utvalgt av alle folk som er på jorden, til å være hans eiendomsfolk." 5 Mos. 7, 6.
Således kan og vil Gud lede alle som vil bli ledet. Han ønsker å lære dem stadig tillit, usvikelig tro
og fullstendig lydighet. Han sier til hver enkelt, jeg er Herren din Gud. Vandre med meg, og jeg
villa lyset skinne over din sti. . . .
Men Gud krever lydighet mot alle sine bud. Den eneste måten det er mulig for et menneske å bli
lykkelig på, er ved å vise lydighet mot Guds rikes lov.
Livet med dets privilegier og talenter er Guds gave. La oss huske at alt vi har, kommer fra Gud, og
at det helt og fullt må helliges til ham. Paulus erklærer: "Jeg akter og i sannhet alt for tap, fordi
kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd, han for hvis skyld jeg har lidt tap
på alt, og jeg akter det for skarn forat jeg kan vinne Kristus og finnes i ham, ikke med min
rettferdighet, den som er av loven, men med den som fåes ved troen på Kristus, rettferdigheten av
Gud på grunn av troen." Fil. 3, 8. 9. Vi må gi avkall på våre egne ideer og vår egen vilje dersom vi
skal være ett med Kristus i Gud. Alt hva vi har og er, må legges for Kristi føtter."
Vår eneste sikkerhet
Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget. - Ord. 29,
25.
Bare når du stoler på Gud, er du trygg. Vi har en årvåken fiende å kjempe imot. . . . Kristus så at
mennesket ikke kunne seire over denne sterke fiende i egen kraft, derfor kom han selv ned fra
himmelen, og på vegne av menneskene bestod han den prøven som Adam ikke klarte. . . . Kristus
vant over Satan, og gjorde det mulig for mennesket å seire i Kristi navn. Men seieren kan vinnes
bare ved hans navn og nåde. Når vi er tynget ned, presset av fristelser, når følelsene og ønskene i
der naturlige hjertet skriker etter seier, vil alvorlig, brennende og påtrengende bønn i Kristi navn
gjøre at Jesus kommer deg nær med hjelp, og ved hans navn skal du seire. Satan vil bli slått. . . .
Jeg ber deg alvorlig om å stole helt på Gud. "Stå djevelen imot, og han skal fly fra eder. Hold eder
nær til Gud, og han vil holde seg nær til eder." Jak. 4, 7. 8. Kristenlivet er et liv i stadig kamp og
selvfornektelse og seier. Enhver lydighetshandling for Kristus og enhver seier som vinnes over
jeget, er et steg mot herlighet og endelig triumf. Ha Kristus som din leder, og han vil føre deg trygt.
Veien kan kanskje være ujevn og tornefull, og oppstigningen slitsom.
Kanskje må du presse deg frem når du er trett og lengter etter hvile, kjempe deg frem når du er
utmattet, og fortsette å håpe når du er motløs, men med Kristus som din leder kan du ikke komme
bort fra veien som fører til evig liv. Du kan ikke unngå å nå en høy plass ved siden av din leder,
som selv gikk den knudrete veien foran deg, og jevnet den for dine føtter. Dersom du følger stolthet
og egennyttig ærgjerrighet, vil du kanskje merke at det til å begynne med er behagelig, men reisen
vil ende i smerte og sorg. Følger du egenkjærligheten, som synes å love deg så meget, vil den
forgifte og forbitre ditt liv. Det er trygt å følge Kristus. Han vil ikke la mørkets makter skade et hår
på ditt hode. Stol på din forløser, og du er trygg."
Lys eller skygge
Ve den som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som
gjør bittert til søtt og søtt til bittert! - Es. 5, 20.
Gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham. Dersom det ikke var lys, ville det heller ikke være noen
skygge. Mens skyggen kommer på grunn av solen, blir den ikke frembrakt av den. Det er et eller
annet fremmedlegeme som kommer i mellom og frembringer skyggen. Således kommer heller ikke
mørket fra Gud, men det er et resultat av et eller annet som kommer mellom sjelen og Gud. . . .
Tilsidesettelse av det lys Gud bar gitt, bringer sikre resultater. Det frembringer et mørke, som blir
mørkere på grunn av lyset som ble sendt. . . . Dersom et menneske trekker seg tilbake fra lyset og
kjensgjerningene, og gir etter for Satans forforende kunst, drar det et vantroens dekke over seg, slik
at det ikke klarer å skille lyset fra mørket. Dersom det fikk mer lys og flere beviser, ville det bare
misforstå dem. Jo sterkere bevisene er, dess større vil likegyldigheten bli. Dette villede den forførte
sjel til å kalle mørke for lys og sannheten for villfarelse.
Satan arbeider stadig for å lede menneskene til å fornekte lyset. Der er bare ett skritt fra den rette
veien til den vei som viker av, hvor Satan leder, og hvor lyset er totalt mørke og mørket lys. . . . Det
er farlig å åpne hjertet for vantro, for det driver Guds Ånd bort fra hjertet, og Satan kommer inn
med sine innskytelser. . . . Vi må . . . unngå å gi den første tvil og vantro innpass."
"Det et menneske sår, skal det og høste." Gal. 6, 7. Gud ødelegger ikke noe menneske. Enhver som
blir ødelagt, har ødelagt seg selv. Når en mann motstår samvittighetens formaninger, sår han
vantroens sæd, og dette vil bringe en sikker høst. . . .
"Fordi de ikke ville vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning, derfor skal de ete frukten av
sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes. For de uforstandiges selvrådighet dreper dem,
og dårenes trygghet ødelegger dem; men den som hører på meg, skal bo trygt og leve i ro uten frykt
for ulykke." Ord. 1,30-33.
Håp for de håpløse
Den ugudelige forlate sin vei, og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så
skal han forbarme seg over ham og til vår Gud, for han skal mangfoldig forlate. For mine
tanker er ikke eders tanker, og eders veier er ikke mine veier, sier Herren. - Es. 55, 7. 8.
Du tror at dine feilgrep og overtredelser har vært så alvorlige at Herren ikke lenger vil høre dine
bønner og velsigne og frelse deg. . . . Jo nærmere du kommer Jesus, dess mer feilende vil du synes i
dine egne øyne, for ditt syn vil bli klarere og dine ufullkommenheter vil stå i sterk og tydelig
kontrast til hans fullkomne natur. Men bli ikke motløs. Dette er et bevis på at Satans bedrag har tapt
sin makt, at Guds Ands levendegjørende innflytelse vekker deg opp og at din sløvhet og
likegyldighet holder på å forsvinne.
Ingen dyptgående kjærlighet til Jesus kan bo i et hjerte som ikke innser sin egen syndighet. Den sjel
som gjennomgår nådens forvandling, vil beundre hans guddommelige karakter, men dersom vi ikke
ser vår egen moralske vanart, er det et sikkert bevis på at vi ikke har sett skjønnheten og
ypperligheten hos Kristus. Jo mindre vi finner å beundre hos oss selv, dess mer skal vi finne å
beundre av den uendelige renhet og elskelighet som finnes hos vår frelser. En forståelse av vår egen
syndighet driver oss til ham som kan tilgi. . . .
Gud handler ikke med oss som dødelige mennesker handler med hverandre. Hans tanker er
fredstanker, kjærlighet og øm medlidenhet. "Han skal mangfoldig forlate," sier han. "Jeg utsletter
dine synder som en sky." . . .
Se opp du som er trett, fristet og motløs, se opp. . . .
Det er alltid trygt å se opp, det er skjebnesvangert å se ned. Dersom du ser ned, vil jorden rave og
svinge under deg, ingenting er sikkert. Men himmelen over deg er uforanderlig, og der er det
guddommelig hjelp for enhver som strever oppad. Den eviges hånd er rakt ut over himmelens
brystvern for å ta et fast grep på din. Den mektige hjelper er nær for å velsigne, løfte og oppmuntre
de mest feilende og syndige, bare de vil se til ham i tro."
Bli lik Kristus
Kast all eders sorg på ham, for han har omsorg for eder. - 1 Pet. 5, 7.
For at vi skal få et større syn på Guds godhet, ber Kristus oss å se på det hans hender har gjort. "Se
på himmelens fugler," sier han. "De sår ikke, de høster ikke, de samler Ikke i lader, og eders
himmelske Fader før dem likevel. Er ikke meget mer enn de?" Matt. 6, 26
Skjønt menn og kvinner har syndet alvorlig, blir de Ikke forlatt. De hendene som holder verden
oppe, bevarer og styrker hans svakeste barn. Den store kunstner, som langt overgår det dyktigste
menneske, gir liljen på marken dens vakre farge og sørger for de små spurvene. Ikke en av dem
faller til jorden uten at han ser det. . . .
Dersom blomsten blir gitt en ynde som overgår Salomos herlighet, hvordan kan man da måle den
oppmerksomhet som Gud viser sine dyrekjøpte? For å vise oss hvor meget Gud elsker de vesener
han har skapt i sitt eget bilde, viser Kristus til den omtanke som legges på ting som visner på en
dag. . . . Han åpner forsynets bok, og ber oss se på navnene som er skrevet der. I denne boken har
hvert eneste menneske en side. På siden er det skrevet enhver tildragelse i menneskets livshistorie.
Disse navn er alltid i Guds tanker. Han glemmer dem ikke et øyeblikk. Guds kjærlighet og omsorg
for sine skapninger er virkelig vidunderlig. . . .
For å frelse den fortapte menneskehet gav Gud en gave så stor at det aldri skal kunne sies at han
kunne ha gitt menneskeslekten en større. Hans gave overstiger enhver beregning. Alt dette gjorde
Gud for at mennesket kunne bli fylt av guddommelig kjærlighet og godhet. På denne måten vill,:
han forsikre syndere om at de største overtredelser kan bli tilgitt, dersom synderen søker tilgivelse,
overgir seg med legeme, sjel og ånd til å bli forvandlet ved Guds nåde og omskapt etter hans bilde.
Gud har øst ur hele himmelens skattkammer for menneskene, og venter til gjengjeld vår fulle
hengivenhet."
Alltid i Guds tanker
I er nå døde, og eders liv er sk;ult med Kristus i Gud. - Kol. 3, 3.
Jesus ønsker at du skal være lykkelig, men du kan ikke bli lykkelig ved å gå din egen vei og følge
ditt hjertes impulser. Våre ideer og særegenheter er fullstendig menneskelige, og vi må ikke føye
oss etter eller tillempe oss dem. Jeget må bli korsfestet, ikke nå og da, men daglig, det fysiske,
mentale og åndelige må underordne seg Guds vilje. Guds ære og den kristne karakters
fullkommenhet er livets mål og hensikt.
Kristi etterfølgere må etterligne Kristi sinn. Lik Kristus er passordet, ikke lik din far eller mor, men
lik Jesus Kristus - skjult i Kristus, kledd i Kristi rettferdighet, gjennom trengt av Kristi ånd. Alle de
særegenheter vi får som arv eller tilegner oss ved å føye oss etter jeget, eller ved en feilaktig
oppdragelse, må overvinnes fullstendig og motarbeides bestemt. Lyst til ære, og stolthet over egne
anskuelser, alt må legges på offeralteret. . . . Jesus er vår hjelper, i ham og gjennom ham må vi
seire. . . . Kristus venter at du skal gjøre krav på hans nåde. Han vil gi deg den nåde og kraft du
trenger, bare du ber ham. . . . Kristi religion vil binde og tøyle enhver vanhellig lidenskap, vil
stimulere til energi, til selvdisiplin og til flid også i de enkle, hverdagslige gjøremål, lede oss til å
lære økonomi, takt og selvoppofrelse og til å utholde fattigdom uten å knurre. Kristi ånd i hjertet vil
vise seg i karakteren og utvikle edle egenskaper og anlegg. "Min nåde er deg nok," sier Kristus, 2
Kor. 12,9.
Gud har gjort så meget for å gjøre friheten i Kristus mulig for oss og for å fri oss fra trelldom under
feilaktige vaner og tilbøyeligheter. Kjære venn, vil du kjempe for å bli fri i Kristus? Du henviser til
noen bekjennende kristne og sier: "Vi har ingen tillit til dem. Dersom deres liv er et eksempel på
kristendom, vil ikke vi ha noe med den å gjøre." Se ikke på dem omkring deg. Se i stedet på det
eneste fullkomne mønster, Jesus Kristus. Ved å se på ham vil du bli forvandlet etter det samme
bilde."
Hold deg nær til Jesus
Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg ved ditt råd, og
deretter opptar du meg i herlighet. - Sal. 73,23.24.
Før du tar fatt på et viktig arbeid, må du tenke på at Jesus er din rådgiver, og at det er din forrett å
kaste alle dine byrder på ham. . . . Hold ikke Jesus i bakgrunnen. Ville ikke dine venner synes du
var respektløs, dersom du aldri talte til dem eller om dem? Vil det ikke også være slik med Jesus,
dersom du aldri nevnte hans navn, og aldri ledet dine venners oppmerksomhet til ham som går med
deg som din rådgiver?
Mange klager over at de synes Jesus er så langt borte. Hvem er det som har plassert ham så langt
vekk? Er det ikke dine handlinger som har skilt deg fra Jesus? Han har ikke forlatt deg, men du har
forlatt ham for andre elskere. . . . Det er når du vandrer borte fra ham, dåret av bedragerens løfter og
når du fester din hengivenhet på ubetydelige ting, at du er i fare for å miste den fred og fortrøstning
og tillit du skulle ha i Gud. . . . Da er det at Satan kommer med den tanken at Jesus har forlatt deg,
men er det ikke du som har forlatt Jesus? ... Vi tør ikke la hans navn blekne på våre lepper, hans
kjærlighet og minne dø ut i vårt hjerte.
"Vel," sier den kalde og formalistiske bekjenner, "dette er å gjøre Kristus for mye lik et
menneskelig vesen;" men Guds ord anbefaler oss nettopp å ha denne oppfatning. Det er mangelen
på den praktiske, bestemte måten å se Kristus på, som hindrer så mange fra å ha en levende erfaring
i kunnskapen om vår Herre og frelser Jesus Kristus. Dette er årsaken til at mange frykter, tviler og
sørger. Forestillingene om Kristus og frelsesplanen er svake, ensformige og forvirrende. Dersom de
liksom David alltid hadde hatt blikket festet på Herren, ville deres føtter ha stått på en fast klippe.
Se Jesus korsfestet for deg. Se ham bedrøvet over din synd, og når du ber, da angre, og ønsk
alvorlig å se ham som din syndsforlatende gjenløser, rede til å velsigne deg og til å høre at du setter
pris på ham. Hold deg nær ham."
Bibelen lyset opp veien for meg
Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti. - Sal. 119,105.
Hellige bibel, klare ledestjerne,
lys på vår vandring gjennom mørkets land!
Dens milde stråler følger vi så gjerne,
inntil vi står på himlens skjønne strand.
Hvorfor skulle ikke denne boken - denne dyrebare skatten, - æres og respekteres som din kjæreste
venn? Den er kartet for oss over livets stormfulle hav. Den er vår håndbok som klarlegge: veien til
de evige boliger, of'> viser oss den karakter Vi må ha for å bo der. Det finnes ikke noen bok man
kan lese, som på samme måten vil foredle og styrke sinnet som studiet av Bibelen. Her vil man
finne emner av den mest opphøyde karakter til å legge beslag på forstandsevnene. Det er ingen ting
som slik vil styrke våre evner og bringe dem i kontakt med åpenbaringens underfulle sannheter.
Anstrengelser for å gripe og måle disse store tanker, gir utsyn. Vi må grave dypt i sannhetens gruve
og samle dyrebare skatter som vi kan berike vår sjel med. Her kan vi lære en måte å leve oppriktig
på og en trygg måte å dø på.
Et inngående kjennskap til Skriften styrker forstandsevnene og forskanser sjelen mot Satans angrep.
Bibelen er Åndens sverd, og hal; vi det, vil vi aldri mangle et våpen til å slå hende_ med. Den er
den eneste sanne veileder i tro og liv.
Årsaken til at Satan har slik kontroll over sinn og hjerte hos mennesket, er at det ikke har gjort Guds
ord til sin veileder og dets veier er ikke blitt prøvd med den sanne målestokk: Bibelen viser oss
hvilken vei vi må følge for å bli arvinger til herligheten.
Når hjertet åpner seg for Guds ord, vil lys fra Guds trone Skinne inn i sjelen. Når dette ord blir
bevart i hjertet, vil det gi leseren uvurderlige kunnskaps skatter. Dets foredlende prinsipper vil sette
ærlighetens, sannhetens, avholdenhetens og rettskaffenhetens stempel på karakteren.
Sannhet i hjertet
Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for meg. - Sal. 119,30.
Guds sak trenger menn og kvinner .som vil stå på sann hetens plattform uten å skjelve, og som vil
holde sannhetens banner fast og høyt, slik at menneskene ikke kan unngå og se på hvilken side de
står. Deres stilling må være klar. Deres hjerte må være rent og hellig, renset for tom bekjennelse og
falskhet.
Sannheten må finne en blivende plass i hjertet. Da vil den ved Den hellige ånds kraft øve sin
innflytelse på alt du sier og gjør. Skal vi skjule sannheten? Nei, nei. Ikke et øyeblikk! Den må
betraktes som hellig. Vi må rådføre oss med dens prinsipper i alle våre handlinger. Den må være vår
rådgiver i alle våre vanskeligheter, en veileder i alle forhold i livet og en hjelp i nød. Offentlig eller privat, hvor ikke noe øye kan se oss, hvor ikke noen utenom Gud kan høre oss, burde
sannheten kontrollere oss, dirigere våre tanker og bestemme våre ord og handlinger."
Du kan vise verden at den sannhet du bekjenner, helliger og foredler karakteren og leder til flid og
enkelhet, mens den unngår gjerrighet, lureri og enhver form for uærlighet. Vis tålmodighet og
overbærenhet i dine ord, og du vil på denne måten holde en preken hver dag om sannhetens kraft og
gjøre et effektivt arbeid i Guds sak. Gi ingen anledning til å si at den sannhet du bekjenner ikke gjør
deg annerledes enn verdens mennesker. . . . Gi ikke noen den minste grunn til å tale ondt om din tro,
fordi du ikke er helliget ved sannheten.
Når sannheten som den er i Jesus, former karakteren, vil man oppdage at den virkelig er sannhet.
Når den blir betraktet av den sanne troende, vil den bli klarere og skinne i sin opprinnelige
skjønnhet. Når vi ser på den, vil den stige i verdi den vil bli klarere i sin naturlige ynde og slette ut
våre egenkjærlige, ukristelige karaktertrekk. Den vil foredle våre bestrebelser og sette oss i stand til
å nå et fullkomment ideal av hellighet.
Gled deg i sannheten
"Lær meg Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet Gi meg et udelt hjerte til å frykte ditt
navn!" - Sal. 86, 11.
Si av hele ditt hjerte: "Jeg vil vandre i din sannhet." En hver avgjørelse uttrykt i gudsfrykt, vil styrke
besluttsomheten og troen. Den vil bida til å stimulere og ydmyke, til å styrke og stadfeste. "Jeg vil
vandre i din sannhet." Sannheten fortjener var tillit nettopp på grunn av at verden er oversvømmet
av fabler. At villfarelse og etterligninger er i sirkulasjon er bare et bevis for det faktum at sannhet,
ekte sannhet finnes et eller annet sted. . . .
Det er ikke nok for oss bare å høre sannheten. Gud krever at VI skal være lydige. "Salige er de som
hører Guds ord og bevarer det." Luk. 11,28. "Vet I dette, da er I salige, så sant I gjør det." Joh. 13,
17.
Vi kan fryde oss hver dag over sannheten. Den behøver Ikke å være et trelldomsåk, men en trøst, et
budskap til oss om de gode, glade. nyheter som inspirerer oss, og får oss til å synge for Herren I vart
hjerte. Ved den tålmod og den trøst som Skriften gir, har vi håp. Den kristnes håp er ikke dystert og
trøstesløst. Nei, nei. Det stenger oss ikke inne i et fengsel av tvil og frykt. Sannheten frigjør dem
som elsker den og er helliger ved den. Vi vandrer I Guds barns herlige frihet.
Vi som bekjenner oss til å tro sannheten, skulle åpenbare dens frukter I vare ord og vår karakter. Vi
bør stadig vokse i kunnskap om Jesus Kristus og vise hans kjærlighet til Gud og til vår neste, slik at
himmelens sollys må skinne over vårt daglige liv. Sannheten må gå inn til sjelens dypeste gjemmer
og rense alt som er i strid med Kristi ånd, og tomrommet må fylles med karakteregenskapene til
ham som var ren hellig og ble smittet, slik at sjelen må spre en vellukt som av duftende blomster, en
livsens lukt til liv. Det er sannheten gjemt i sjelen som gjør oss til Guds barn.
Sannheten - en dyrebar skatt
Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og for stand' - Ord. 23, 23.
Sannheten er dyrebar, den har frembrakt betydningsfulle forandringer i liv og karakter, og øvet en
opphøyet innflytelse over ord, oppførsel, tanker og erfaringer."
Jesu religion fornedrer ikke bekjenneren. Dersom menn og kvinner før de antar sannheten, er
verdslige, grove, uvennlige i ord, ukultiverte i tale og egoistiske, så vil sannheten, dersom den blir
mottatt i hjertet, begynne en rensende og foredlende prosess. Reformasjon og det som er
velbehagelig for Gud vil vise seg i ord, i klesdragt og i alle våre vaner. Hele verden kan da se dens
innflytelse og forvandlende makt.
Evangeliet kultiverer smaken og helliger dømmekraften. Det løfter og foredler og utfører Sitt sulle
og stadig gjennomsyrende verk, inntil hele ens vesen er renset og gjort ul. et ærens kar under Den
hellige ånds innflytelse. Sannheten gjør mottakeren skikket til å være i selskap med rene og syndfrie
engler. . . .
En frelse som ble kjøpt for menneskeheten med slike uendelige omkostninger, må voktes
omhyggelig av hver eneste troende. Det som er av så stor verdi, burde alltid settes høyt, og ikke
gjøres billig og alminnelig ved grov og usømmelig opptreden fra dens side som har mottatt
sannheten.
Sannheten som den er i Jesus, er ikke kald, livløs og formell. . . Den er fylt med varme og med
beviset på Jesu nærhet. . . .
Vi har et budskap å bringe verden. Det innebærer et ors. Sannheten er ubehagelig fordi den
forlanger .selvfornektelse og selvoppofrelse. Hvor viktig er det derfor Ikke at de som bringer
sannheten, forkynner den 1 oppriktighet, og ved hvert ord og handling viser at det er Kristi
kjærlighet som driver dem. Sannheten er alltid tiltalende, og de som praktiserer sannheten slik den
er i Jesus, burde studere hvordan de skulle fremstille sannheten slik at dens skjønnhet kan komme
til syne.
Sett sannheten høyere enn alt annet, selg den ikke for noen pris."
Kunnskap som fonner karakteren
Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger
renset. - Sal. 12. 7.
Det er ingen bok som kan sammenlignes med Bibelen ingen kan settes over og ingen ved siden. En
kunnskap om :. og en antagelse av dens lære vil bringe liv og helse til sinnet En forståelse av dens
undervisning krever at leseren gripe; kunnskapen om Guds evige vilje. Guds ord lærer menn og
kvinner hvorledes de skal bli Guds sønner og døtre. Ingen annen bok, intet annet studium kan
sammenlignes med dette de prinsipper den hevder er som forfatterens makt og vesen-allmektig. Den
kan gi den høyeste utdannelse menneskesinnet kan nå opp ti!." Vi er ikke trygge når vi vender oss
fra Den hellige skrift til en tilfeldig lesning av de hellige sidene. . . . Styr tankene, led dem til deres
høye oppgave og studer med besluttsomhet, slik at dere kan forstå de guddommelige sannheter. De
som gjør, dette, vil bli overrasket over å oppdage hva tankelivet kan nå opp til."
Alle som gjør Guds ord til sitt studium, vil få sitt tankeliv styrket. Langt mer enn noe annet studium
er dets innflytelse egnet til å styrke oppfatningsevnen og berike enhver fornuftsegenskap med ny
kraft. Det bringer sinnet i berøring med de store, foredlende. sannhetens prinsipper. Det bringer hele
himmelen i inderlig kontakt med menneskesinnet gir visdom kunnskap og forståelse. "
Ved å være upptatt av alminnelige tanker og ved å nære sinnet med uinspirerte menns skrifter, vil
det bli forkrøplet og overfladisk.
Uten at man merker det, tilpasser forstanden seg de ting en har venner jeg til å være opptatt av, og
ved å betrakte tisse forgjengelige ting, svekkes den, dens kraft blir forkrøplet, og etter en tid blir det
umulig for den å utvikle seg.
All den kunnskap vi tilegner oss i livets prøvetid som bidrar til å forme karakteren og gjøre at den
passer for samfunn med de. hellige i lyset, er sann utdannelse. Den vil bringe velsignelse til oss selv
og andre i dette liv, og vil sikre oss det fremtidige, evige liv med uforgjengelige rikdommer."
Legedom for sjelen
Han som forlater din misgjerning, som leger alle dine syk dommer. - Sal. 103, 3.
Kristus har gitt oss sitt ord forat alle kan ha et virkningsfullt legemiddel mot all åndelig sykdom.
Ordet er prøven på den menneskelige karakter. Det peger på sykdomme og foreskriver medisinen. I
Guds ord er det en oppskrift for enhver åndelig lidelse. Guds klare og tydelige bud vil øve en
helsebringende innflytelse på sinnet og på hele kroppen. Dersom det i tro blir praktisert, er dets
legende kraft ufeilbar.
Løfterne i ordet er tilgjengelige selv for den ringeste. Herren erklærer: ”Dersom noen av eder
mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig. . . . ”Jak. 1,5. Vi vil aldri bli sendt
tomhendte bort. Og det menneske som lever ved hvert ord som går ut av Guds munn, vil bruke sine
mentale og moralske krefter, det vil ha en klarere forståelse en det hadde før ordet fikk lov til å
komme inn i hjertet. Da forstandsevnene var under Satans herredømme, ble hele mennesket
deformert. Men når sannhetens kraft kommer inn i hjertet, vil den influere hele personligheten.
Herren lar sin røst høre gjennom sitt hellige ord. De velsignede sidene er fulle av rettledning, liv og
harmoniske sannheter. De utgjør fullkomne leveregler. De gir undervisning og fremholder
prinsipper som passer i alle livets forhold, selv om ikke ethvert tilfelle er nevnt. De legger ikke skjul
på noe som er nødvendig for å gjøre tråens system fullstendig og korrigere livsførelsen. . . . Ingen
som ydmykt og ærlig tar Bibelen som sin rettesnor og gjør den til sin veileder, vil fare vill på veien.
Stol på dette. Dersom du studerer Guds ord med et oppriktig ønske om å få hjelp, vil Herren fylde
din sjel med lys. Ditt arbeid vil bli godkjent av Gud, og din innflytelse vil bli en livsens lukt til liv.
I Kristi skole
Det jeg ikke ser, det må du lære meg; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mer. - Job
34, 32.
Ta din bibel og still deg frem for din himmelske Far og si: "Opplys meg, lær meg hva som er
sannhet," Herren vil høre din bønn, og Den hellige ånd vil innprente sannheten i din sjel. Ved selv å
søke i Skriften, vil du bli stadfestet i troen. Det er av den største betydning at du stadig søker i
Skriften og lagrer Guds ord i ditt sinn, for en gang kan du bli atskilt fra omgang med kristne og satt
på en plass hvor du ikke har forretten å komme sammen med Guds barn. Du trenger da Guds ords
skatter gjemt i ditt hjerte, og når motstanden reiser seg mot deg, kan du bringe alt til Skriften. . . . Vi
lever i de siste dager da villfarelse av den mest bedragerske art blir godtatt og trodd, mens
sannheten blir forkastet, Mange driver ut i mørke og usikkerhet og snakker nedsettende om Bibelen
og bringer inn overtro, ubibelske teorier, spekulasjoner og tom filosofi, men enhver har plikt til å
søke inngående kunnskap i Skriften."
Sannheten er virksom bare når den blir praktisert, Dersom Ordet fordømmer noen av de vaner du
har gitt etter for, følelser du har kjælt for, en ånd du har lagt for dagen, da vend deg ikke bort fra
Gud, men vend deg bort fra de onde gjerningene, og la Jesus rense og hellige ditt hjerte, Bekjenn
dine feil og gi avkall på dem."
Du skal ikke bare erkjenne sannheten og unnlate å handle etter Kristi ord, Sannheten må settes ut i
praksis, den må bringe menn og kvinner som antar den, til Klippen, så de kan falle på Klippen og
bli knust. Da kan Jesus danne og forme karakteren etter sitt eget guddommelige mønster, Der som
vi skal høre hans stemme, må vi la stillheten råde i vårt hjerte, Jegets krav og dets stolthet må
undertrykkes, og vi må ta på oss hele ydmykhetens drakt og møte frem som saktmodige elever i
Kristi skole."
La Jesus lede
Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet: ingen kommer til Faderen uten ved meg.
- Joh. 14, 6.
Måtte vi som pilegrimer og fremmede. . . forstå Kristus, veien sannheten og livet. Han sier: "Ingen
kommer ul Faderen uten ved meg." Den veien han har staket ut, er så enkel og klar at den verste
synder, nedtynget av skyld, ikke behøver å fare vill. Ikke en skjelvende søker behøver å være i tvil
om den sanne veien og vandringen i rent og hellig lys, for Jesus viser veien.
Veien er trang og så hellig at synd ikke kan tolereres der, og likevel er den åpen for alle, og ikke en
motfallen, tvilende og engstelig sjel behøver å si: "Gud bryr seg ikke o'." meg." Enhver sjel er
dyrebar i hans øyne. . . . Da Satan triumferte som denne verdens fyrste, og gjorde krav på verden
som sitt kongerike, og da vi alle var vansiret og fordervet, av synden, sendte Gud sin enbårne Sønn
fra himmelen, for å kunngjøre for jordens beboere: "Jeg har funnet en løsepenge. Jeg har åpnet en
vei til befrielse for alle de fortapte. Jeg har deres frihetsbrev som er utstedt for dere og beseglet av
himmelens og jordens herre." . . .
Det er ikke fordi det er noen mangel ved den arv han har skaffet til veie for deg, at du ikke tar imot
den. Det er ikke fordi Faderens og Sønnens miskunnhet og kjærlighet ikke er rikelig og rundhåndet,
at du ikke gleder deg over den tilgi vende kjærlighet. . . . Dersom du går fortapt, er det fordi du ikke
vil komme til Kristus for å få liv.
Gud venter på lov til å skjenke syndsforlatelsens velsignelse og tilgivelse for urettferdighet til alle
som vil tro på hans kjærlighet og ta imot hans frels:. Kristus er rede til å si til den angrende synder:
".. . Se Jeg tar dm misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær. .. ." Sak. 3, 4-7. Kristus er
bindeleddet mellom Gud og mennesker. Jesu Kristi blod er et veltalende forsvar for syndere.
Mennesket mer dyrebart enn gull
Jeg vil gjøre folk .sjeldnere enn fint gull og mennesker sjeldnere en gull fra Ofir. - Es. 13, 12.
Det er få som forstår verdien av et menneske og av den herlighet som ville bli reflektert tilbake til
Gud dersom mennesket kultiverte og bevarte renhet, edelhet og karakterens uavhengighet. . . . Den
korte tid som her er tildelt mennesker, er meget verdifull. Nå, mens prøvetiden ennå varer tilbyr
Gud å forene sin styrke med dødelige menneskers svak: het. . . . De som virkelig elsker Gud, vil
ønske å utvikle de talenter han ha; gitt dem, slik at de kan bli en velsignelse for andre, og når tiden
kommer, vil himmelens porter åpnes for å gi dem adgang, og de vil høre herlighetens konge uttale
sin velsignelse, skjønnere enn den skjønneste musikk: "Kom hit, i min Faders velsignede; arv det
rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll ble lagt!" Matt. 25, 34.
Således vil de forløste bli ønsket velkommen i de boliger Jesus bereder for dem. Der vil de ikke
være i selskap med Jordens ugudelige. - løgnere, avgudsdyrkere, urene eller vantro; men der vil de
være sammen med dem som har seiret over Satan og hans fristelser, og som ved guddommelig hjelp
har dannet en fullkommen karakter. Enhver syndig tilbøyelighet, enhver ufullkommenhet som
plager dem her er blitt fjernet ved Kristi blod, og de har fått ynden og klarheten av hans herlighet
som langt overgår solen i dens middagsglans Og den moralske skjønnhet, hans karakters
fullkommenhet skinner gjennom dem, og den er langt mer verd enn den utvortes herlighet. Uten
lyte er de for Guds trone og de tar del i englenes verdighet og privilegier. "Hva øyet ikke så og øret
ikke hørte, og hva ikke oppkom i noe menneskes hjerte hva Gud har beredt for dem som elsker
ham." 1 Kor. 2, 9. Når vi tenker på den herlige arven vi skal få; "hva vil et menneske gi til vederlag
for sin sjel?" Det kan være fattig, likevel . eier det rikdom og verdier som verden aldri kunne gi. En
sjel forløst og renset fra synd, med alle dens edle evner helliget til tjeneste for Gud, er av uendelig
verdi
Jeg tilhører ikke meg selv
”I er dyrt kjøpt; bli ikke menneskers treller." - 1 Kor. 7, 23.
Hvor naturlig er det ikke å betrakte seg selv fullstendig som sin egen herre! Men det inspirerte ord
erklærer: "I tilhører ikke eder selv. . . . I er dyrt kjøpt." 1 Kor. 6, 19. 20. . . . . I forhold til våre
medmennesker er vi eiere av betrodde, mentale og fysiske krefter. I vårt forhold til Gud, er vi
forpaktere, husholdere av hans nåde. . Vi må bruke tiden fornuftig, alvorlig og under Den hellige
ånds helligelse. Vi må forstå hva som er riktig og feilaktig handlemåte med vår eiendom og med
våre mentale og fysiske evner. Gud har den egentlige eiendomsretten til alle evner han har gitt
mennesket. I sin visdom setter han opp betegnelsen for menneskers bruk av enhver Guds gave. Han
vil velsigne den riktige bruk av ethvert anlegg som blir viet til hans navns ære. Talens talent,
hukommelse og eiendom, alt skal bidra til å ære Gud og til å fremme hans rike. Gud har betrodd oss
sin eiendom i sitt fravær. Enhver husholder har sin spesielle gjerning å gjøre med å fremme Guds
rike. Ingen er unnskyldt.
De unge må lære å respektere seg selv, for de er dyrt kjøpt.
Kristus kledde sin guddommelighet I menneskelighet og betalte gjenløsningssummen for oss, og
han ønsker at vi skal verdsette det liv som på denne måten ble tilveiebrakt etter den høye prisen som
ble betalt.
Som en virkelig omvendt og forvandlet Sjel er det ditt privilegium å lyde den levende Guds ord. Du
skal utføre Den høyestes tjeneste som et fritt, himmelfødt. åndsvesen. Gi beviser for at du er verdig
til den hellige tillit Gud har vist deg ved å sende sin enbårne Sønn for å dø for deg. Dersom du tror
på Kristus som din personlige frelser, vil du motta all nåde og alle åndelige gaver som .er
nødvendig for. å danne en fullkommen kristen karakter. Vis at du setter pris på det offer som ble
brakt for deg. Betrakt det så stort at du ikke vil tillate deg å handle lettsindig med den kristne
bekjennelse. La deg ikke forme og danne etter verdens målestokk.
Kjøpt med Kristi blod
For I vet at I ikke med forgjengelige ting, sølv eller gull ble løskjøpt fra eders dårlige ferd,
som var arvet fra fedrene; men med Kristi dyre blod som blodet av et ulastelig og lyte løst
lam. - 1 Pet. 1, 17. 18.
Husk på at du ikke har lov til å gjøre som du vil med deg selv. Du er Herrens eiendom. Kristus har
kjøpt deg med sitt eget blod. Ditt legeme må helliges til Herren som et kar til hans ære. Det er Kristi
kjøpte eiendom. Bevar enhver evne ethvert. organ som et instrument til rettferdighet. Satan ønsker å
ha din hjernekraft om din vilje men de tilhørerer Jesus. Du må alltid tenke ”Jeg tilhører ikke meg
selv. Jeg må omhyggelig og helhjertet holde fast på enhver del av Kristi kjøpte eiendom." . . .
Satan prøver å binde deg til sin vogn som en hjelpeløs sjel. Men bryt ut i seiersjubel fordi Kristus
har gjort deg til et fritt menneske. Vanær ikke Gud ved en eneste uttalelse om at du ikke klarer og
ikke har evne til å vinne full og hel og herlig seler gjennom Jesus Kristus. Han døde for å forløse
deg og gjøre deg fri. Seire, ja, seire! Legg din vilje hvert øye blikk på Guds side. Vær håpefull og
frimodig. Rop i tro ut mot Satan,. se til Jesus. som er troens opphavsmann og full ender og si:
"Jesus, min forløser, jeg er svak. Jeg kan ikke gjøre noe uten din spesielle hjelp jeg kaster min
hjelpeløse sjel på deg." Deretter må du forestille deg at du er i Jesu nær het, at du vandrer med Gud,
at ditt liv er skjult med Kristus i Gud. . . . Da vil du ikke ære Satan ved å mene at du er svak og
hjelpeløs. Du vil bli løftet opp i en ren og hellig atmosfære.
Du vil motta Den hellig;: ånd som trøster og helliggjører. . . . Du vil være rolig og tillitsfull i Gud.
Du vil si: "Jesus lever og fordi han lever, skal også jeg leve. Han har beseiret Satan på mine vegne,
og jeg vil aldri bli beseiret av djevelen. Jeg vi ikke vanære mm Herre og leder, men jeg vil mer enn
seire i hans hellige navn.
Gud gjør krav på sin eiendom
Og nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, og som dannet deg, Israel: Frykt ikke! Jeg har
gjenløst deg, kalt deg ved navn du er min. - Es. 43,1.
Jesus Kristus har betalt løsepengene for alle. "I tilhører ikke eder selv. For I er dyrt kjøpt," - Ja, med
Guds Sønns dyrebare blod.
Enten vi overgir oss til Herren eller ikke, hører vi ham til. Dere tilhører ikke dere selv, dere er dyrt
kjøpt. I kraft av skapelsen tilhører vi Herren, og vi er hans i kraft av gjenløsningen. Derfor har vi
ingen rett ul å tenke at vi kan gjøre det vi har lyst til. Alt vi har, tilhøre; Herren. Personlig har o vi
ikke rett til noe ikke engang ul var eksistens. Alle vare penger, tid og talenter tilhører Gud, og vi har
lånt dem av ham for at vi kan utføre det han har gitt oss å gjøre. Han har gitt oss befalingen:
"Kjøpslå til jeg kommer." Luk. 19,13.
Gjør det ikke til det fornemste å tjene deg selv. Vær Ikke likegyldig med de krav Gud har på deg.
Du er hans eiendom; . . . Jesus har kjøpt deg til en uendelig pris. Dine tanker må bevares rene, de
tilhører Herren. Gi dem til ham. Vi fortjener ikke noe av Gud. Vi kan ikke gi ham noe som Ikke er
hans eget. Skal vi holde tilbake det som tilhører ham? Røv Ikke fra Gud og invester ikke hans tid,
hans talenter og hans styrke i verden. Han ber om dine følelser, gi ham dem. De tilhører ham. Han
ber om din tid, øyeblikk for øyeblikk, gå den til ham. Den er hans. Han ber om din intelligens, gl
den til ham. Den er hans. . . .
Herren gjør krav på sin egen eiendom. Når vi har gitt Gud sjel, legeme og ånd, når vi holder
appetitten under kontroll av en opplyst samvittighet, og kjemper mot enhver lyst og vi ser at vi
betrakter ethvert organ som Guds eiendom, bestemt for hans tjeneste, når alle våre følelser virker i
harmoni med Herrens sinn og er festet på de ting "som er der oppe hvor Kristus sitter ved Guds
høyre hand", da har Vi gitt Herren det som tilhører ham. Å, Gud, "fra deg kommer det alt sammen,
og av det som din hånd har gitt oss, har vi gitt deg". 1 Krøn. 29, 14.10
Ta vare på Guds eiendom
Han som gav seg selv for våre synder for å fri oss ut av den nærværende onde verden etter
vår Guds og Faders vilje. - Gal. 1,4.
Du har kostet meget. "For I er dyrt kjøpt. Ær da Gud i eders legeme!" 1 Kor. 6,20. Det som du
måtte betrakte som ditt eget, tilhører Gud. Ta vare på hans eiendom. Han har kjøpt deg til en
uendelig pris. Ditt sinn tilhører ham. Hvilken rett har et menneske til å misbruke sitt legeme, som
ikke tilhører det selv, men eies av den Herre Jesus Kristus? Hvilken tilfredsstillelse kan noen ha av
gradvis å redusere sine legeme og sjelskrefter ved en eller annen egenkjærlig nytelse?
Gud har gitt mennesket en hjerne. Han ønsker at den skal brukes til hans æte. Ved den er mennesket
i stand til å samarbeide med Gud for å frelse fortapte medskapninger. Vi har på ingen måte for
meget hjernekraft eller fornuft. Vi må oppdra og øve enhver sjels- og legemskraft. Kristus har kjøpt
den menneskelige organisme for at den skal bli brukt på den best mulige måten. Vi må gjøre alt vi
kan for å styrke disse evner, for Gud finnet behag i at vi som hans medarbeidere stadig utvikler oss..
..
I 2 Mosebok leser vi at da Herren befalte israelittene å bygge tabernaklet ute i ørkenen, gav han
visse menn spesielle evner, talenter og oppfinnsomhet, og han pekte dem ut til arbeidet.. Han vil
behandle oss på samme måte. . . . Og skjønt Vi kanskje må begynne på en meget beskjeden måte,
vil han velsigne og forøke våre talenter som lønn for vår troskap.
Kristus døde for deg, og du må leve for Gud. Legg dine forstandsevner foredlet, renset og helliget
frem for Gud. Herren hever helligelse av hele personligheten. Sinnet så vel som legemet må løftes
opp og foredles. Gud har hav på ånd Sjel og legeme."
De som er nevnt med Jesu navn, kan ikke gi ham mer enn et som er hans. Han har betalt en høy pris
for hvert eneste menneske. Vi er hans eiendom både for tid og evighet.
Ta Gud med på råd
Han som har våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal avdø fra våre synder og
leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er legt. - 1 Pet. 2, 24.
Kristus bar våre synder på sitt legeme opp på treet. . . . Hva var synden siden ikke noe dødelig vesen
kunne sone for den? Hvilken forbannelse var den, siden bare Guddommen kunne slette den ut?
Kristi kors vitner for alle at den lønn som synden gir, er døden. . . . Behøver nødvendigvis denne
tryllemakt binde de moralske evner og forherde dem mot de inntrykk som gjøres av Guds Ånd? Jeg
trygler deg som Kristi ambassadør. . . om å være flittig i å søke Guds nåde. Du trenger den hver
dag, så du ikke gjør noe feilgrep i dit liv. . . .
Du føler kanskje at du klarer å styre deg selv, klarer å legge planer og gjennomføre dem ved din
egen dømmekraft? Dette er utrygt både for deg og andre. Jeg taler om det Jeg har kjennskap til. Ta
Gud med på råd. Søk hans ledelse. Han vil ikke la deg søke forgjeves. . . . Jeg trygler jeg og at du
ikke må la disse dyrebare nådens timer gå forbi uten andelig fremgang. La ikke dine moralske
krefter under noen omstendigheter bli forkrøplet. . . . .
Himmelen med all sin tiltrekning og en evig grad av herlighet er foran deg. Den kan du tape eller
vinne. Hva skal det bli til? Ditt liv og din karakter vil vitne om de; valg du har gjort. Jeg føler meg
mer og mer bekymret. når jeg ser så mange som er likegyldige for det som har evig verdi. De har
det alltid travelt med ting av underordnet betydning. de skyver det ene store emnet ut av tankene.
De har ingen tid til å be ingen tid til å våke og ingen tid til å søke i Skriftene. De har det for travelt
til å gjøre. de nødvendige forberedelse for det fremtidige liv. De har ingen tid å ofre på
fullkommengjørelsen av sin kristne karakter og på flittig arbeid for å sikre seg en arv i himmelen.
Dersom du skal ha evig liv, må du arbeide alvorlig mot dette mål. . . Ær Gud ved å velge hans vei
og hans vilje. Han vil være dm rådgiver og din faste venn, som ikke forandrer seg.”
Redningstauet fra himmelen
Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv, så han ble lydig
inntil døden, ja korsets død. - Fil.2,8.
Mål repet, om du kan! Det ble senket ned fra himmelen for å løfte mennesket opp. Vi kan gi deg en
forestilling om lengden av denne lenken bare ved å henvise deg til Golgata! Det falne mennesket
kunne ikke få et hjem i Guds paradis uten ved Lammet som ble slaktet fra verdens grunnvoll av.
Skulle vi da ikke opphøye Kristi kors?
Englenes fullkommenhet sviktet i himmelen. Menneskelig fullkommenhet sviktet i Eden, det
skjønne Paiadis. Alle som ønsker trygghet på jorden eller i himmelen, må se til Guds lam.
Frelsesplanen klargjør Guds rettferdighet og kjærlighet. Og denne gir evig beskyttelse mot frafall
blant syndfrie vesener, så vel som blant dem som skal farløses ved Lammets blod. Vårt eneste håp
er en fullstendig tillit til hans ord som til det ytterste kan frelse alle som kommer til Gud ved ham.
Kristi død på Golgata kors er vårt eneste håp i denne verden. Det vil være vårt tema i den
kommende. Å, vi forstår ikke verdien av forsoningen! Dersom vi gjorde det, ville vi tale mer om
den. Guds gave gjennom hans elskede Sønn var uttrykk for en ubegripelig kjærlighet. Det var alt
hva Gud kunne gjøre for å bevare sin lovs ære, og likevel frelse overtrederen.
Jesus satte korset på linje med lyset som kom fra himmelen, for der er det menneskets
oppmerksomhet vil bli fanget.
Korset står rå like linje med lyset fra Guds åsyn, slik at vi, når vi ser på korset, vil se og kjenne Gud
og Kristus, som han har sendt. Ved å betrakte Gud ser vi ham som uttømte sin sjel til døden. Ved å
betrakte korset utdypes vårt syn på Gud. Vi forstår hans hat til synden. Men mens vi ved å betrakte
korset ser Guds hat til synden, ser vi også hans kjærlighet ul syndere, en kjærlighet som er sterkere
enn døden. Korset er det uomstøtelige argument overfor verden om at Gud er sannhet, lys og
kjærlighet."
Sentret for mitt håp
Men det være langt fra meg å rose meg uten av vår Herre Jesu Kristi kors; for ved det er
verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden. - Gal 6, 14.
Ta korset fra den kristne, og det vil være som å slette ut middagssolen og som å feie bort månen og
stjernene fra natthimmelen. Kristi kors bringer oss nærmere Gud. Der for soner mennesket med
Gud, og Gud med mennesket. Faderen ser på korset og den lidelse han tillot sin Sønn å utholde for å
frelse slekten fra håpløs fortvilelse og for å dra menneskene til seg, Han ser på det med en fars
usvikelige, brennende kjærlighet, Korset er nesten tapt av syne, men uten korset er det ingen
forbindelse med Faderen, ingen forening med Lammet som står midt foran tronen i himmelen,
ingen velkomst for en villfaren som vender tilbake til rettferdighetens og sannhetens vei som han
har forlatt, ikke noe håp for overtrederen på dommens dag, Korset er det eneste middel vi har fått til
å beseire vår sterke fiende med. Slektenes eneste håp hviler på korset.
Når synderen kommer til korset og ser opp til den som døde for å frelse ham, kan han fryde seg med
fullkommen glede, for hans synd er tilgitt, Når han kneler ned ved korset, har han nådd den mest
opphøyde plass mennesket kan nå.
Kunnskapen om Guds herlighet er åpenbart i Jesu Kristi åsyn. Tilgivelsens ord lyder: Lev, skyldige
synder, lev! Dm anger er godtatt, Jeg har funnet en løsepenge.
Ved korset lærer vi at vår himmelske far elsker oss med en uendelig og evig kjærlighet, Han drar
oss til seg med en medfølelsens makt som er større enn en mors følelse for sitt villfarne barn, Kan
en undre seg over at Paulus utbrøt: "De: være langt fra meg å rose meg uten av vår Herre Jesu Kristi
kors," Det er også vår forrett å rose oss av Golgata kors. Det er vår forrett å gi oss helt til ham som
gav seg selv for oss. Med det kjærlighetens lys som skinner fra hans åsyn på oss, vil vi da gå ut og
reflektere det til dem som er i mørke."
Blodets rensende kraft
Blodet, . . jeg har gitt eder det, . . til å gjøre soning for eders sjeler, - 3 Mos, 17, 11.
Kristus var lammet, slaktet fra verdens grunnleggelse av. For flere har det vært et mysterium at det
ble krevd så mange offer I den gamle pakt. De kan ikke forstå hvorfor så mange blødende offer
skulle bli ledet til alteret, Men det er en stor sannhet som mennesket alltid må ha for seg. Den bør
innprentes i sinn og hjerte, Og det er denne: "Uten blodsutgytelse skjer ingen forlatelse," Heb. 9, 22.
I ethvert blødende offer ble "det Guds lam, som bærer verdens synd" fremstilt Joh. 1,29.
Kristus var selv opphavsmannen til den jødiske gudstjenesten. Her var symbolene og forbildene
skygger av de himmelske, ting. I dag lever vi i en tid da forbildet har møtt mot bildet i Kristi offer
for verdens synd. Vi lever i en tid med større lys. Likevel, hvor få det er som nyter velsignelsen av
den store og viktige sannheten at Kristus har tilveiebrakt et fullkomment offer for alle! Det
rettferdigheten krevde, gav Kristus ved å ofre seg selv, og "hvorledes skal vi unnfly om ikke akter
.så stor en frelse?" Heb, 2, 3, De som forkaster livets gave, vil være uten unnskyldning.
Takk Gud fordi han som utgjøt sitt blod for oss, lever for å påberope meg det, Han lever for å gå i
forbønn for enhver sjel som tar Imot ham, "Dersom vi bekjenner våre synder er han trofast og
rettferdig så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet," 1 Joh, 1,9. Jesu Kristi blod
renser oss fra all synd, Det taler bedre enn Abels blod for Kristus lever alltid for å gå i forbønn for
oss. Vi trenger å ha klart for oss virkningen av Jesu blod. Dette livsrensende, livsoppholende blod
som vi tilegner oss ved levende tro er vårt håp. Vi trenger. å vokse. i forståelse av dets uendelige
verdi. . . . . Bare når vi tro gjør krav på dets virkning og når vi er samvittigheten ren, har vi fred med
Gud.
Det er. fremstilt for oss som forlatelsens blod, uatskillelig knyttet til vår forløsers oppstandelse og
liv, og illustret ved den alltid rinnende strøm fra Guds trone, vannet i livsens elv.
Broen over syndens avgrunn
For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en
sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd. - Heb. 4, 15.
Det var det sanne menneskes seier og lydighet Kristus tilveiebrakte. Vi kommer til mange feilaktige
slutninger på grunn av vår uriktige forståelse av vår Herres menneskelige natur. Når vi tilskriver
hans menneskelige natur en kraft, som det ikke er mulig for mennesket å ha i dets konflikt med
Satan, tilintetgjør vi fullkommenheten av hans menneskelighet. Han gir sin nåde og kraft til enhver
som vil ta imot ham i tro.
Kristi lydighet mot Faderen var den samme lydighet som kreves av mennesket. Mennesket kan ikke
seire over Satans fristelser uten å forene seg med guddommelig kraft. Slik var det med Jesus
Kristus, ban kunne gripe fatt på guddommelig makt. Han kom ikke til vår verden som en mindre
Gud for å vise lydighet mot en større, men for som menneske å adlyde Guds hellige lov, og således
er han vårt eksempel. Jesus Kristus kom ikke til vår verden for å åpenbare hva Gud kunne gjøre,
men hva et menneske kunne gjøre ved tro på Guds makt til hjelp i enhver situasjon. Ved tro skal
mennesket bli delaktig i guddommelig natur, og seire over enhver fristelse som omgir det.
Herren krever nå at enhver Adams sønn og datter tjener ham ved tro på Jesus Kristus i den
menneskelige natur vi nå har. Den Herre Jesus Kristus har bygd bro over den avgrunn synden
dannet. Han har forent jord med himmel og dødelige mennesker med den evige Gud. Jesus, verdens
forløser, holdt Guds bud på samme måte som mennesket må holde dem.
I vår menneskelige natur, som er blitt forløst ved Guds Sønn, skal vi tjene Gud; ved Kristi
rettferdighet får vi synds forlatelse, og står for Gud som om vi aldri hadde syndet." Guds Sønns
menneskelighet er alt for oss. Den er den gylne lenke som binder vår sjel til Kristus, og ved Kristus
til Gud.
En talsmann hos Faderen
Mine barn dette skriver jeg til eder for at I ikke skal synde; og om noen synder, da har vi en
talsmann hos Faderen Jesus Kristus, en rettferdige. - 1 Joh. 2, 1.
Den Herre Jesus er omhyggelig med ikke å gi oss noen grunn til å fortvile. Han verner mennesket
mot Satans grusomme angrep! Dersom vi gjennom mangfoldige fristelser blir overrasket eller
forført til synd, vender han seg ikke fra oss og overlater oss ikke til fortapelse. Nei nei det gjør ikke
vår frelser.
. . . . Han ble fristet på alle måter, slik vi blir, og ettersom han er blitt festet, vet han hvorledes han
kan komme dem til hjelp som blir fristet. For Faderens åsyn taler vår korsfestede Herre vår sak for
nådetronen. Vi kan påberope oss hans offer for tilgivelse, rettferdiggjørelse og helliggjørelse.
Lammet som er slaktet, er vårt eneste håp. I tro ser vi opp til ham, griper fatt på ham, den eneste
som kan frelse til fullkommhet, og vellukten av det fullkomne offer blir godtatt hos Faderen.
Dersom du gjør feilgrep og blir forført til synd føl da ikke at du ikke kan be. . . . Men søk Herren
mer alvorlig.
Jesu blod taler med kraft og virkning på vegne av den frafalne den opprørske og for den som har
syndet mot lys og kjærlighet. Satan står ved var høyre side for å anklage oss og var talsmann star
ved Guds høyre hånd for å forsvare oss. Han har aldri tapt en sak som er blitt overlatt til ham. Vi
kan stole på var forsvarer, for på våre vegne påberoper han seg sin fortjeneste. . . . Han går i
forbønn for den aller ringeste, den mest undertrykte og lidende og for den mest prøvede og fristede:
Med oppløftede hender ber han: "I begge mine hender har jeg tegnet deg!" Es. 49,16.
Jeg skulle. ønske at jeg kunne la dette glade budskapet lyde: Jordens fjerneste steder: "Om noen
synder, da har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus den rettferdige" Å, dyrebare forløsning!
Hvor dyp denne sannhet er - at Gud for Kristi skyld tilgir oss i det øyeblikk vi ber i levende tro og
stoler på at han fullt ut kan gjøre det!"
Bindeleddet mellom Gud og mennesket
Derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever
til å gå i forbønn for dem. - Heb. 7,25.
Kristus er bindeleddet mellom Gud og mennesket. Han har lovet personlig å gå i forbønn ved å
bruke sitt navn. Han legger innflytelsen av hele sin rettferdighet på den bønnfallendes side. Kristus
ber for mennesket, og mennesket som er i behov av guddommelig hjelp, ber for seg selv for Guds
åsyn. Det benytter seg av hans innflytelse som gav seg selv for verden. Når vi erkjenner innfor Gud
at vi setter pris på Kristi fortjeneste, legges det røkelse til vår bønn. Hvem kan forstå å verdsette
denne store nåde og kjærlighet! Når vi nærmer oss Gud i kraft av Jesu fortjeneste, blir vi kledd i
hans prestelige klær. Han drar oss nær til seg og legger sin menneskelige arm om oss. Med sin
guddommelige arm tar han fatt på Den eviges trone. For å oppmuntre oss i bønnen legger han frem
sin fortjeneste som et velluktende røkoffer i et røkelseskar som er i våre hender. Han lover å høre og
svare vårt bønne rop."
Enhver som bryter med Satans trelletjeneste og stiller seg under prins Immanuels blodstenkte
banner, vil bli bevart ved Kristi forbønn. Kristus er vår forbeder ved Faderens høyre side, og han ser
oss alltid, for det er like nødvendig at han bevarer oss ved sin forbønn, som det at han skulle forløse
oss ved sitt blod. Om han slipper oss bare et øyeblikk, står Satan rede til å ødelegge oss.
Når de oppriktiges og angrendes bønner stiger opp til himmelen, sier Kristus til Faderen: "Jeg vil ta
deres synder. La dem stå for deg som uskyldige." Idet han tar synden fra dem, fyller han deres
hjerte med sannhetens og kjærlighetens herlige lys."
Vi er i konstant behov av Kristi forbønn. Hver dag, mor gen og aften, står det ydmyke hjerte i behov
av å sende opp bønner som vil bli besvart med nåde, fred og glede. "La oss da ved ham alltid
frembære lovoffer for Gud, det er: frukt av leber som lover hans navn!" Heb. 13, 15.
Feilfrie i Kristi fullkommenhet
Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige
for Gud. - 2 Kor. 5,21
Tilgivelse og rettferdiggjørelse er en og samme ting. Ved tro går en den troende over fra å være
opprører, fra å .være Satans barn, til å være Jesu Kristi lojale undersått. Dette skjer ikke på grunn av
medfødt godhet, men fordi Kristus tar imot ham som sitt barn. Synderen får forlatelse for sine
synder fordi disse syndene blir båret av hans stedfortreder og garantist. Herren talar til sin
himmelske far og sier: "Dette er mitt barn. Jeg benåder ham fra dødsstraffen, jeg gir ham min
livsforsikring - evig liv - fordi jeg har tatt han; plass og lidd for hans synd. Han er min elskede
sønn." Således står mennesket tilgitt og kledd med Kristi vakre rettferdighets kledning, feilfri for
Gud. . . .
Faderen har autoritet til å tilgi oss vår overtredelse og synd fordi Kristus har tatt vår skyld på seg.
Han benåder oss og tilregner oss sin rettferdighet. Hans offer dekker fullt ut rettferdighetens krav.
Mange føler at deres karakterfeil gjør det umulig for dem å imøtekomme de krav Kristus har stilt,
men alt det slike har å gjøre, er å ydmyke seg under Guds veldige hånd for hvert skritt; Kristus
vurderer ikke et menneske etter den mengde arbeid det utfører, men etter den ånd arbeidet blir utført
i.
Når han ser mennesker ta opp byrdene og prøver å bære dem i ydmyk tillit til ham uten å stole på
seg selv, legger han sin fullkommenhet og skikkethet til deres gjerning og den blir da godtatt av
Faderen. Vi blir antatt i den elskede. Synderens ufullkommenheter blir dekket med
fullkommenheten og fylden av Herren, vår rettferdighet. Faderen ser med medlidende, øm
kjærlighet på dem som med en oppriktig vilje og et angrende hjerte utfører en ydmyk tjeneste for å
leve opp til Guds krav. Han betrakter dem som lydige barn. Kristi rettferdighet blir dem tilregnet.
Troen som rettferdiggjør
Da vi nå altså er rettferdiggjort av troen, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Rom. 5, 1.
For mange er rettferdiggjørelse ved tro et mysterium. En synder blir rettferdiggjort av Gud når
han .angrer sin synd. Han ser Jesus på Golgata kors. . . . Han ser til det forsonende offer som sitt
eneste håp, som han får del i ved anger, over at han har brutt Guds regjerings lov. Han tror på var
Herre Jesus Kristus, som den eneste som kan frelse og rense synde ren fra all overtredelse.
Kristi midlertjeneste begynte samtidig med menneskets skyld, lidelse og elendighet. Den begynte
straks mennesket ble en overtreder. Loven ble Ikke avskaffet for å frelse mennesket og bringe det i
forening med Gud. Men Kristus på tok seg tjenesten som garantist og befner ved å bli til synd for
mennesket, for at mennesket kunne bli rettferdig for Gud i og ved ham som var ett med Faderen.
Syndere kan bli rett ferdiggjort av Gud bare når han tilgir deres synd, benåder dem for den straff de
fortjener, og behandler dem som om de virkelig var rettferdige og ikke hadde syndet. Han tar da
imot dem med guddommelig miskunnhet og behandler dem som om de var rettferdige. De blir
rettferdiggjorte og levende ved Kristi tilregnede rettferdighet. Faderen antar Sønnen og på grunn av
det forsonende offer Sønnen brakte, tar han imot synderen. . . .
Det er tusener som tror på evangeliet og på Jesus Kristus som verdens forløser, men de blir ikke
frelst ved denne. tro. De angrer ikke og har ikke den tro som griper fatt på Kristus som deres
syndstilgivende frelser. Deres tro leder Ikke til omvendelse. . . .
Den tro som rettferdiggjør, frembringer alltid sann omvendelse og deretter gode gjerninger, som. er
en frukt av troen. Det er ingen frelsende tro dersom den ikke frembringer gode frukter. Gud gav
Kristus til vår verden for at han skulle bli synderes stedfortreder. Det øyeblikk synderen. tror på for
tjenesten i det dyrebare sonoffer, og .gjør krav på Kristus som en personlig frelser, det øyeblikk blir
han rettferdiggjort for Gud, fordi han har fått tilgivelse.
Antatt i den elskede
Til pris for sin nådes herlighet, som han gav oss i den elskede. - Ef. 1, 6.
Faderen gav Sønnen all ære og satte ham ved sin høyre hånd over makter og myndigheter. Han
uttrykte sin store glede og tilfredshet ved å motta den korsfestede og krone ham med herlighet og
ære. Og all den heder som han har vist sin Sønn ved å anta ham som det store offer, blir også hans
folk delaktige i. De som i kjærlighet har forent sine interesser med Kristus, blir antatt i den elskede.
De led med Kristus i hans dypeste ydmykelse, og hans forherligelse betyr så meget for dem, fordi
de er antatt i ham. Gud elsker dent som han elsker sin Sønn. Kristus, Immanuel står mellom Gud og
den troende og åpenbarer Guds herlighet for hans utvalgte. Han dekker over deres
ufullkommenheter og overtredelser med sin egen plettfrie rettferdighets kledning.
"Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet." Sal. 147, 11. Men det
er bare ved verdien av offeret som ble brakt for oss, at vi har verdi i Guds øyne. Det er på grunn av
den tilregnede rettferdighet som Kristus gir, at vi blir betraktet som dyrebare for Gud. For Kristi
skyld tilgir han dem som frykter ham. Han ser ikke i dem synderens dårlighet, han ser i dem bildet
av sin Sønn, som de tror på. Gud kan ikke finne behag i noen av oss på annen måte. "Alle dem som
tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn." Joh. 1, 12.
Jo mer nøyaktig Herren ser sin elskede Sønns karakter åpenbart i sitt folk, dess større er hans
tilfredshet og glede. Gud selv og det himmelske univers fryder seg over dem. Det er lovsang over ar
Kristus ikke døde for dem forgjeves. Den troende synder blir erklært uskyldig når skylden blir lagt
på Jesus Kristus. Kristi rettferdighet blir satt inn på skyldnerens konto, og ved siden av hans navn
står det skrevet: Tilgitt. Evig liv. Dette bringer hans konto i balanse."
Vår forløser - en prøvet sten
Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg har lagt i Sion en grunnsten, en prøvet sten, en
kostelig, fast hjørnesten; den som tror, haster ikke. - Es. 28, 16.
Vår forløser er en "prøvet sten”. Eksperimentet er gjennomført, og den store prøven er fullt ut
vellykket. I ham er Guds hensikt med å frelse en fortapt verden fullbyrdet. Aldri er noen grunnvoll
blitt prøvd så hardt som denne "prøvede sten” ble. Herren Jehova visste at denne grunnstenen kunne
holde. En hel verdens synd kunne legges på den. Herrens ut valgte skulle åpenbares, himmelens
porter skulle slås opp for alle som ville tro, dens ubeskrivelige herlighet skulle overlates til
seiervinnerne.
"En prøvet sten er Kristus. Han er prøvd ved menneskenes fordervelse. Du, vår frelser, har tatt
byrden. Du har gitt fred og hvile, du er blitt prøvd, også av de troende som har brakt sine prøvelser
til din medfølelse, sine sorger til din kjærlighet, sine sår til din legende kraft, sin avmakt til din makt
og sin tomhet til din fylde. Og aldri, aldri er en sjel blitt skuffet. Jesus, min prøvede sten, til deg vil
jeg komme hvert eneste øyeblikk. I ditt nærvær blir jeg løftet over smerten. "Mitt hjerte vansmekter;
før meg på en klippe, som ellers blir meg for høy." Sal. 61, 3.
Det er vår forrett å nyte samfunn med Gud. Dyrebart for den troende er det forsonende blod,
dyrebar er hans rettferdiggjørende rettferdighet. "For eder som tror, er han dyrebar."
Når jeg tenker på denne kilde med levende kraft som vi kan drikke av, sørger jeg over at det er så
mange som går glipp av den gleden de kunne hatt ved å betrakte hans godhet: Vi er Guds sønner og
døtre og vokser til et hellig tempel! Herren. "Så er I da ikke lenger fremmede og utlendinger, men I
er de helliges medborgere og Guds husfolk, I som er bygget opp på apostlenes og profetenes
grunnvoll, mens hjørnestenen er Kristus Jesus selv." Ef. 2, 19. 20. Dette er vårt privilegium."
Jesus vår beste venn
Der er venner som henger fastere ved en enn en bror. - Ord. 18, 24.
Hvor få det er som stadig ser den usynlige gjest, og som fatter at han er der ved deres høyre hånd!
Hvor mange det er som overser hans nærvær! Dersom vi behandlet andre slik vi behandler Jesus,
for en uhøflighet det da ville bli ansett for å være!
Sett at vi var sammen med en venn og møtte en bekjent på veien, og VI da henvendte hele vår
oppmerksomhet til den bekjente og fullstendig overså vår venn hvilket inntrykk ville menneskene
da få av vår lojalitet mot vår venn eller av vår respekt for ham? Og dog, det er den måten vi
behandler Jesus på. Vi glemmer at han er vår venn. Vi tar del i samtaler, og nevner aldri hans
navn. . . . Vi taler om verdslige forretninger når det er nødvendig. Det skader ikke vår sjel og
vanærer ikke Jesus. Men vi vanærer ham når vi unnlater å nevne ham i vår omgang med våre
venner og bekjente. Han er vår beste venn, og vi burde søke etter anledninger til å tale om ham. . . .
Vi skulle alltid ha ham for øye. Vår samtale burde være av en slik karakter at den ikke vanærer
Gud.
Jeg vet at mange spør i sitt hjerte: "Hvor skal vi finne Jesus?" Det er mange som ønsker hans
nærvær ønsker hans kjærlighet og hans lys, men de vet ikke hvor de skal se etter ham, som deres
hjerte lengter etter. Og likevel gjemmer Jesus seg ikke. Ingen behøver å søke etter ham forgjeves.
"Se," sier han, "jeg står for døren og banker dersom noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå
inn til ham og holde natt verd med ham, og han med meg." Åp. 3, 20. Jesus innbyr oss til å ta imot
hans nærvær; vi må åpne døren til vårt hjerte og Ja ham komme inn. Men han vil ikke godta et delt
hjerte. Dersom det gis til tjeneste for mammon, dersom egenkjærlighet og stolthet fyllet sinnet, vil
det ikke være noen plass for den himmelske gjest. Han vil ikke ta bolig hos oss før sjelens tempel er
blitt tømt og renset. Det er ikke nødvendig å komme til kort i sitt kristenliv. Jesus venter på å få
utføre et stort verk for oss. Himmelen er interessert i vår frelse."
Jesus er alltid nær
Men Jesus talte straks til dem og sa: V ær frimodige; det er meg, frykt ikke' - Matt. 14,27.
Jeg tenker på disiplene i den fryktelige stormen. Båten arbeidet mot kraftig vind og tunge stormkast.
De har gitt opp sine anstrengelser som håpløse, og mens de grådige bølgene taler om død, ser de
gjennom stormen et lys som vandrer på de skumkledde bølgene. . . . En stemme høres gjennom
brølet av stormen: "Vær frimodige, det er meg, frykt ikke."
Å, hvor mange er det ikke i denne farefulle tid som strever hardt mot bølgene! Månen og stjernene
synes å være skjult bak stormskyene. I håpløshet og fortvilelse sier mange: "Dem er ikke til noen
nytte, våre anstrengelser er forgjeves. vi omkommer. Vi har strevd og rodd, men uten resultat. . . ."
Jesus er like nær oss under storm og prøvelse som han var nær sine etterfølgere da de ble kastet om
på Galilea-sjøen. Vi må av personlig erfaring vite hva det vil si å holde fast på Gud. Kristus er om
bord i vårt fartøy. Tro at Kristus er vår kaptein. Han vil ta vare, ikke bare på oss, men på skipet. . . .
For disiplene var natten om bord i båten en undervisning om det verk som skulle gjøres etterpå. De
mørke prøvelsens timer vil komme til hver eneste en som en del av vår utdanning for en høyere
oppgave, for et arbeid i hengivelse og hellighet. Stormen ble ikke sendt over disiplene for å la dem
omkomme, men for å prøve dem. . . . .
Vår læretid vil snart være forbi. Vi har ingen tid å miste med å vandre gjennom tvilens og
uvisshetens tåke. ... Vi må holde oss nær til Jesus. La ingen. . . unndra seg de vanskelige lekser eller
miste den velsignelsen som følger med hard disiplin. . . .
Uansett hvilken stilling eller gjerning vi har i livet, har vi en sikker leder. Uansett hvordan vi måtte
ha det, er han vår rådgiver. Uansett hvor ensomme vi måtte føle oss, så er han vår venn. Vi kan
alltid stole på ham.
Vårt store eksempel
Derfor hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall gi akt på den apostel og
yppersteprest som vi bekjenner; Jesus! - Heb. 3, 1.
Jeg fremstiller for dere det store eksempel. . . . Han møtte og motstod Satans fristelser like virkelig
som noen av menneskenes barn. Bare på denne måten kunne han være et fullkomment eksempel.
Han tok på seg menneskelighet for å gjøre seg kjent med alle de fristelsene som plager mennesker.
Han tok på seg skrøpelighetene og bar de sorgene som Adams barn måtte bære.
Han ble "sine brødre lik.” Heb. 2, 6. Han følte både glede og sorg slik de føler det. Han kunne bli
legemlig trett, slik som du. Han kunne bli sjelelig anfektet og forferdet akkurat som du. Som du,
hadde også han vanskeligheter. Satan kunne friste ham. Hans fiender kunne gjøre ham harm. De
regjerende myndigheter kunne torturere ham, soldatene kunne korsfeste ham, og de kan ikke gjøre
mer med oss. Som menneske ble Jesus utsatt for prøvelser, konflikter og fristelser. Han ble vår
frelseshøvding gjennom lidelser. Han kunne bære sin byrde bedre enn vi. For han bar den uten
klage, utålmodighet, vantro og gremmelse, men dette er ikke noe bevis for at han følte mindre til
lidelsene enn Adams barn gjør. ...
Han levde barne- og ungdomsårene forholdsvis tilbaketrukket, men de var av den største betydning.
I denne tilbake trukne tilstand la han grunnvollen for en god helse og et våkent sinn. Han "vokste og
ble sterk i ånden”. Luk. l, 80.
Det er ikke som en mann tynget av alderen Jesus viser seg, der han farter over Judeas fjell. Han var
i sin manndoms styrke. Han var den gang akkurat i den alderen du nå er.* De forhold og
refleksjoner du har i dette avsnitt av ditt liv, har Jesus hatt. Han vil ikke overse deg i denne kritiske
perioden. Han ser dine farer. Han er kjent med dine fristelser. Han innbyr deg til å følge sitt
eksempel."
*Dette sitat er fra et brev til en ung mann.
Kristi bilde gjenspeilet
Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet
til det samme bilde fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd. - 2 Kor. 3, 18.
Å se til Jesus og tenke på hans dyder, hans nåde og renhet vil skape en dyp avsky i din sjel for alt
det som er syndig, og en intens lengsel og tørst etter rettferdighet. Jo mer vi ser hen til Jesus dess
mer vil vi se ufullkommenheten i vår egen karakter. Bekjenn dette for Jesus. Med sann sjeleanger
må du samarbeide med den guddommelige makt, Den hellige ånd, for å legge børt disse ting."
Det er Den hellige ånd, Talsmannen, som Jesus sa han ville sende til verden, som omdanner vår
karakter etter Kristi bilde. Når dette oppnås, reflekterer vi Herrens herlighet som et speil. Det vil si
at vi ved å se på Kristus, blir så lik ham at den som ser oss, ser Kristi karakter skinne som fra et
spell. Uten at vi selv er oss det bevisst, forandres vi fra dag til dag fra å gjøre vår egen vilje til å gå
på Kristi veier og gjøre hans vilje. Vår karakter blir lik hans. Slik vokser vi opp til Kristus. Og uten
at vi er klar over det, gjenspeiler vi hans bilde."
Det er ikke ved å se børt fra Jesus vi etterligner ham, men ved å tale om ham ved å tenke på hans
fullkommenhet, ved å søke å foredle saken og høyne karakteren. Ved tro, kjærlighet og alvorlige,
utholdende anstrengelser må vi prøve å nærme oss det fullkomne forbildet. Ved å ha kunnskap om
Kristus hans ord hans vaner og undervisning, låner vi dydene i hans karakter ;om vi har studert så
inngående, og vi blir gjennomtrengt av den ånd som vi har beundret så meget. Jesus blir for oss den
beste blant ti tusen, den høyt elskede."
Når vår sjel bringes i nært samfunn med den store opphavsmann til lys og sannhet, preges den slik
at dens sanne stilling overfor Gud blir åpenbar. Da vil jeget dø, stoltheten vil bli lagt i støvet, og
Kristus vil tegne sitt eget bilde i sjelen med klarere trekk."
Glede i Kristns
For en sådan yppersteprest måtte vi ha, hellig, uskyldig, ren, skilt fra synd og opphøyet over
himmelen. - Heb. 7, 26.
Kristi karakter var uten sammenligning ypperlig og om fattet alt som var rent, sant, elskelig og det
som ble talt vel om. Vi har ingen kjennskap til at han noensinne søkte for nøyelsessteder eller
dansesaler, og likevel var han fullkomment sjarmrende og høflig i sin opptreden. Kristus var ikke
noen nybegynner, allerede i sin ungdom var han kjent for sine høye intellektuelle evner. Hans
ungdomstid ble ikke spilt i dovenskap. Han brukte den ikke til sanselig nytelse og se/v
tilfredsstillelse, og sløste den heller ikke bort på ubetydelige ting. Han brukte ikke en eneste time fra
barndom til mann. dom på en uklok måte."
Jesus var syndfri og hadde følgelig ingen frykt for syndens straff. Bortsett fra dette var hans stilling
som din. Du har ingen vanskelighet som ikke hvilte slike tungt på hans sjel, og ingen sorger som
ikke hans hjerte også har kjent. Hans følelser kunne som dine bli såret når han ble oversett på grunn
av likegyldighet fra bekjennende venner. Er din vei tornefull? Kristi vei var det ti ganger mer. Er du
sorgfull?
Han var det også. Hvor vel skikket Kristus var til å være et eksempel! '" Den inspirerte beretning
sier om ham: "Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker." Luk. 2, 52.
Etter hvert som han ble eldre, vokste han også i J kunnskap. Han levde i avholdenhet, hans kostbare
timer ble ikke kastet bort i utsvevelser. Han var kjernesunn på kropp og sjel. Hans fysiske kraft
kunne utvikles, hans åndelige horisont kunne utvides, slik som din og ethvert ungt menneskes.
Han studerte Guds ord, og det bør du også gjøre. Ta Jesus som ditt forbilde. Etterlign hans
eksempel. La deg begeistre av hans karakter. Vandre slik som Kristus vandret. Dine intellektuelle
evner vil få ny spenst, og dine tanker en større bredde når du bringer dine evner i levende kontakt
med de evige ting, som har en stor og overveldende egenverdi."
Ære være Gud
Simon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel - til dem som har fått samme dyre tro ved vår Gild
og frelser Jesu Kristi rettferdighet. - 2 Pet. 1, 1.
Hvilket stort emne er ikke dette for tanken - Guds rett ferdighet og vår frelser Jesus Kristus! Når vi
betrakter Kristus og hans rettferdighet, levnes det Ikke noe .rom for egen rettferdighet og
selvopphøyelse. Her er det Ikke noe død punkt. Det er stadig fremgang ved ethvert avsnitt i
kunnskapen om Kristus. . . . .
Vi skal rose oss av Gud. Profeten sier: "Så Sier Herren: Den vise rose seg ikke av sin visdom, og
den sterke rose seg ikke av sin styrke, den rike rose seg ikke av sin rikdom! Men den som vil rose
seg, han rose seg av .at ha_ er forstandig og kjenner meg, at jeg er Herren, som gjør miskunnhet,.
rett og rettferdighet på jorden; for I det har Jeg velbehag, sier Herren." Jer. 9,23. 24.
Vi er blitt kalt til å kjenne Kristus, og det er til ærens og dydens kunnskap. Det er en kunnskap om
den guddommelige karakters fullkommenhet, slik den er åpenbart for oss i Jesus Kristus, som åpner
forbindelsen med Gud. . . . Neppe kan noe menneskesinn fatte bredden og dybden og høyden av de
åndelige verdier som kan nåes ved å bli delaktig i guddommelig natur."
Jeg lengter etter å tale til de unge som er tilfrese med å nå bare lave mål. Å, om Herren kunne
påvirke dem til å se hva karakterens fullkommenhet er! Om de kunne kjenne den tro som er
virksom i kjærlighet og som renser sjelen! Vi lever i en farlig tid. Kristus alene kan hjelpe oss, og gi
oss seier.
Kristus må bli alt i alle for oss, han må bo i vart hjerte, hans liv må sirkulere gjennom oss slik
blodet sirkulerer gjennom årene. Hans Ånd må være en livgivende kraft som gjør at vi påvirker
andre til å bli hellige og Kristus-like."
Dersom de unge ville akte på de regler. som er lagt ned i dette kapittel, og praktisere den, hvilken
innflytelse ville de da ikke øve for rettferdigheten!
Kristus må være det sentrale
Og dette er det evige livat de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus
Kristus. - Joh. 17, 3.
I å kjenne Gud og glede seg i ham når de menneskelige evner sin høyeste ytelse. Dette kan vi bare
oppnå når vår hengivenhet er helliget og foredlet ved Kristi nåde. . . . I Kristus bodde Faderens
herlighet, han var hans persons uttrykte bilde. Vår frelser sier: "Den som har sett meg, har sett
Faderen." Joh. 14,9. I Kristus er sjelens liv. I hjertets følelse for ham, i vår alvorlige og inderlige
bønn om hans dyder og i vår iherdige søken etter hans herlighet, finner vi liv. I samfunn med ham
spiser vi livets brød.
Når vi tillater emner av underordnet betydning å oppta vårt sinn, slik at vi glemmer Kristus og
vender oss bort fra ham for å delta i andres vennskap, slår vi inn på en vei som leder bort fra Gud og
fra himmelen. Kristus må være det sentrale emne for vår kjærlighet. Da vil vi leve i ham, og vi vil
få hans ånd. . . .
Hva består himmelens herlighet i? Hva vil de frelstes lykke bestå i? Kristus er alt i alle. Med
ubeskrivelig henrykkelse vil de se på Guds lam. De vil øse sine takkesanger ut til hans pris og ære,
som de elsker og tilber her. Denne sangen lærte de her, og de begynte å synge den på jorden. De
lærte å sette sin lit til Jesus mens de formet en karakter for himmelen. Deres hjerte ble stemt etter
hans vilje her. Deres glede i Kristus vil stå i forhold til den kjærlighet og tillit de lærte å vise her.
Gud må alltid være i våre tanker. Vi må samtale med ham ,;år vi går på veien og mens vi er opptatt
med arbeid. I alle livets gjøremål må vi spørre: Hva vil Herren at jeg skal gjøre? Hvorledes skal jeg
behage ham som har gitt sitt liv for å forløse meg? Slik kan vi vandre med Gud som Enok i gamle
dager, og det vitnesbyrd vi får, vil bli det samme som han fikk, at han behaget Gud.
Jag etter å kjenne Herren
Så la oss lære å kjenne Herren, la oss med iver søke å lære ham å kjenne! Hans oppgang er så
viss som morgenrøden, og han kommer til oss som regnet, som et vårregn som væter jorden. Hos. 6,3.
Vi kan kanskje mene at vi vet noe om sannheten og om Bibelen, men åpenbaringen av sannhet
ligger langt over vår begrensede forstand. Kristus leder oss. Når vi blir tatt opp for å møte ham, og
vi går inn gjennom perleporten i Guds stad, vil han lede oss til livets vann, og hele tiden vil han
undervise oss om de ting han ville ha åpnet for vår forstand her på jorden, dersom vi bare kunne ha
tålt dem. Men vi går ikke fort nok. Vi tar for mange skritt tilbake. Vi gjør ikke fremgang mot
himmelen. Fordi vi ikke er beredt for det, kan ikke lyset komme til oss som han vil skal skinne med
herlige stråler. Vi tar et skritt tilbake til verdens tilfredsstillelser, og deretter tar vi et skritt mot
himmelen. Så tar vi et skritt til bake igjen og deretter et skritt fremover mot himmelen.
Dersom du med iver søker å lære Herren å kjenne, vil du erfare at hans oppgang er så viss som
morgenrøden. Du vet at morgengryet kommer først med et ganske svakt lys, og deretter blir det
stadig klarere, inntil solen kommer på himmelen i all sin glans og herlighet. . . . Dersom Guds
herlighet skulle ha skint på oss, slik som han ønsker den skal skinne, ville vi ikke ha holdt den ut. . .
. Nettopp derfor kom Kristus i menneskelig skikkelse. Hadde han kommet i all sin herlig het, kunne
vi ikke ha tålt å se ham.
Dersom vi er nidkjære, og ikke faller tilbake et eller to skritt nå og da, og på denne måten liksom
må samle krefter på nytt for å gå frem - (det er bedre å samle kreftene enn å forbli i en frafallen
tilstand og fortsette frafallet, men jeg ønsker at vi ikke må miste meget tid og styrke) kunne vi visst
mer om Gud og himmelen og vært bedre kjent med den dyrebare sannhet og de rike velsignelser
Gud har for oss, om vi bare ville ha forstått dem. Han har beredt vidunderlige ting for oss.
Gledens helte
Du omskiftet min klage til dans for meg, du løste mine sørgeklær av meg og omgjordet meg
med glede. - Sal. 30, 12.
Mange som søker etter glede, vil bli skuffet i sine forhåpningr fordi. de ikke søker på rette sted.
Sann lykke finnes Ikke I egenkjærlig tilfredsstillelse, men på pliktens vei. Gud ønsker at mennesker
skal være lykkelig, og av den grunn ir han oss forskrifter i sin lov, slik at vi ved å lyde dem, alltid
kan være lykkelige. Når vi viser moralsk rettskaffenhet er trofaste mot prinsippene og har kontroll
over våre evner: vil du ikke være ulykkelige. Når sjelen har sine røtter i Gud, vil den blomstre midt
i vantro og fordervelse, men mange som uavlatelig ser fremover mår lykken, får ikke tak i de; fordi
de ved å forsømme de små plikter og små oppmerksomheter i livet, gjør vold på de prinsipper som
lykken er avhengig av.
Det åndelige livs strøm må ikke bli stillestående. Vannet fra den levende kilde burde være i oss som
et oppkomme som veller frem til evig liv, og feier bort egenkjærligheten som bor i det naturlige
hjerte. . . . Mange bygger barrikader mellom seg selv og Jesus, så hans kjærlighet ikke kan flyte inn
i hjertet, deretter klager de over at de ikke kan se rettferdighetens sol. De må glemme selvet og leve
for Jesus så vil himmelens lys glede deres sjel. Sannheten om at Jesus døde for at de kunne oppnå
lykke og salighet, burde være et emne som stadig vekker takknemlighet. Den skjønnhet som ligger
foran oss i Guds skaperverk Og som er oet uttrykk for hans kjærlighet, burde glede vårt hjerte. Vi
åpner selv sorgens eller gledens sluser. Dersom vi lar tankerne være opptatt med verdens
vanskeligheter og bagateller, vil vårt hjerte bli fylt med vantro, mørke og bange anelser. Dersom vi
retter vår hengivenhet mot det som er der oppe vil Jesu stemme tale fred til vår sjel; knurr vil
opphøre, irritasjon vil vike for lovprisning til vår gjenløser. De som tenker på Guds store nåde, er
ikke uoppmerksomme på hans mindre gaver; de vil spenne gledens belte om seg og synge for
Herren i sitt hjerte.
En hensikt med livet
Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud. - Sal. 146,5.
Din eneste trygghet og lykke består i å ha Kristus som din daglige rådgiver. Selv om du ikke hadde
noen andre venn,: I den vide verden, kunne du være lykkelig i ham. Dine urolige følelser av
hjemlengsel og ensomhet kan bli til ditt beste. Din himmelske far ønsker å vise deg hvordan du
.skal finne venn skap, kjærlighet og trøst i ham som vil tilfredsstille dine inderligste håp og lengsler.
...
Vær ikke bekymret for noe. Sett rolig i gang :ned dagens plikter. Gjør det beste du kan, be. Gud _m
å være din hjelper. . . . Si hver dag: "Jeg gjør mitt arbeid for Gud. Jeg lever ikke for å ære meg selv,
men for å opphøye Gud." Stol på Jesus og ikke på ditt eget hjerte. Legg din byrde og deg selv på
ham. Dersom du ikke føler noen glede eller trøst,. vær da ikke motløs. Håp og tro. Du kan få en
dyrebar erfaring i det som hører Herren til. Kjemp mot dm motløshet og tvil, inntil du vinner seier
over dem i Jesu navn. Oppmuntre Ikke sorg motløshet og mørke. . . . Hvil i Guds omfattende og
trygge løfter. Hvil i disse løftene uten å tvile.
Jeg har sett at de som lever med et bestemt mal for øye, og som søker å gagne og velsigne sine
medmennesker og ære og opphøye sin forløser, er de virkelige lykkelige her på Jorden, mens de
mennesker som er rastløse, utilfredse og som søker dette og prøver hint i håp om å finne lykken,.
alltid klage; over skuffelser. De mangler alltid noe, er aldri tilfredse, fordi de bare lever for seg selv.
La det være ditt mål å gjøre godt, og trofast gjøre din del her i livet.
Finn tid til å trøste et eller annet hjerte. Velsign med et vennlig oppmuntrende ord en eller annen
som kjemper. mot fristelse, og kanskje med smerte. Når du således velsigner andre med
oppmuntring og håpefulle ord og henviser dem til Byrdebæreren, vil du selv finne uventet fred,
lykke og trøst.
Usigelig og herliggjort glede
Han som I ikke har k;ent og dog elsker, han som I nu ikke ser og dog tror på, og derfor fryder
I eder med en usigelig og herliggjort glede. - 1 Pet. 1, 8.
Kristus har sagt: "Om noen tørster, han komme til meg og drikke." Joh. 7, 37. Har du tømt denne
kilden? Nei for den er utømmelig. Når som helst du tørster, kan du drikke, og drikke igjen. Kilden
er alltid fylt. Og når du engang har drukket av denne kilden, vil du ikke søke å slukke din tørst ved
denne verdens sprukne brønner. Du vil ikke studere på hvordan du kan finne mest mulig forlystelse,
fornøyelse og moro. Nei, fordi du har drukket av den gledens strøm som kommer fra Guds stad, vil
din glede være fullkommen.
Hvorfor fremstiller vi ikke Kristi religion slik den er i virkeligheten: full av tiltrekning og kraft?
Hvorfor fremstiller vi ikke for verden Kristi elskelighet? Hvorfor ikke vise at vi har en levende
frelser, en som vandrer med oss i mørker så vel som i lyset, og at vi stoler på ham? . . .
Vi har opplevd å se skyer komme mellom oss og solen, men vi sørger ikke og kledde oss ikke i sekk
av frykt for at vi aldri skulle se solen igjen. Vi viste ingen bekymring for det, men vi ventet så
forhåpningsfulle som mulig inntil skyene gikk bert og solen viste seg igjen. Akkurat slik er det med
våre prøvelser og fristelser. Skyer kan synes å stenge oss ute fra strålene av rettferdighetens sol,
men vi vet at vår forløsers ansikt ikke er skjult for alltid. Han ser på oss med kjærlighet og øm
medlidenhet. La oss ikke kaste bert vår frimodighet som har stor lønn, men når skyene henger over
sjelen, må vi feste blikket der vi kan se rettferdighetens sol, og glede oss over at vi har en levende
frelser. Tenk på hvor skjønt lyset var som vi nøt. Tenk på Jesus, og lyset vil skinne på oss igjen.
Mørke tanker vil fly. Vi kan glede oss i Kristus og syngende gå på vår vei mot Sions berg."
Usigelig og herliggjort glede
Han som I ikke har k;ent og dog elsker, han som I nu ikke ser og dog tror på, og derfor fryder
I eder med en usigelig og herliggjort glede. - 1 Pet. 1, 8.
Kristus har sagt: "Om noen tørster, han komme til meg og drikke." Joh. 7, 37. Har du tømt denne
kilden? Nei for den er utømmelig. Når som helst du tørster, kan du drikke, og drikke igjen. Kilden
er alltid fylt. Og når du engang har drukket av denne kilden, vil du ikke søke å slukke din tørst ved
denne verdens sprukne brønner. Du vil ikke studere på hvordan du kan finne mest mulig forlystelse,
fornøyelse og moro. Nei, fordi du har drukket av den gledens strøm som kommer fra Guds stad, vil
din glede være fullkommen.
Hvorfor fremstiller vi ikke Kristi religion slik den er i virkeligheten: full av tiltrekning og kraft?
Hvorfor fremstiller vi ikke for verden Kristi elskelighet? Hvorfor ikke vise at vi har en levende
frelser, en som vandrer med oss i mørker så vel som i lyset, og at vi stoler på ham? . . .
Vi har opplevd å se skyer komme mellom oss og solen, men vi sørger ikke og kledde oss ikke i sekk
av frykt for at vi aldri skulle se solen igjen. Vi viste ingen bekymring for det, men vi ventet så
forhåpningsfulle som mulig inntil skyene gikk bert og solen viste seg igjen. Akkurat slik er det med
våre prøvelser og fristelser. Skyer kan synes å stenge oss ute fra strålene av rettferdighetens sol,
men vi vet at vår forløsers ansikt ikke er skjult for alltid. Han ser på oss med kjærlighet og øm
medlidenhet. La oss ikke kaste bert vår frimodighet som har stor lønn, men når skyene henger over
sjelen, må vi feste blikket der vi kan se rettferdighetens sol, og glede oss over at vi har en levende
frelser. Tenk på hvor skjønt lyset var som vi nøt. Tenk på Jesus, og lyset vil skinne på oss igjen.
Mørke tanker vil fly. Vi kan glede oss i Kristus og syngende gå på vår vei mot Sions berg."