Transcript The Signs of the Times d

The Signs of the Times d. 14. marts 1878
Loven og evangeliet
Da jødene forkastet Kristus, forkastet de grunnvollen for sin tro. I dag gjør kristenheten, som
bekjenner seg til å tro på Kristus, en lignende feil som den jødene gjorde, fordi de forkaster Guds
lov. De som sier at Kristus er deres eneste håp, mens de viser forakt for moralloven og profetiene,
er ikke bedre stilt enn de vantro jøder var. De kan ikke på rett vis kalle synderne til omvendelse, for
de kan ikke på en fornuftig måte forklare dem hva de skal vende om fra. Når synderen blir formant
til å vende om fra sin synd, har han rett til å spørre hva han skal vende seg fra, hva synd er. De som
tror på Guds lov, kan svare at synd er lovbrudd. Paulus stadfester dette når han sier at uten loven
ville han ikke ha visst av synden.
Bare de som tror at moralloven fortsatt står ved makt kan forklare forsoningen. Kristus kom for å
være mellommann mellom Gud og mennesket, for å føre mennesket tilbake til Gud og lydigheten
mot hans lov. Loven kan ikke tilgi den som overtrer den. Jesus alene kan betale synderens gjeld.
Men den kjensgjerning at Jesus betalte den angrende synders gjeld, gir ikke synderen rett til å
fortsette med å overtre Guds lov. Fra den stund må han leve i lydighet mot den.
Guds lov eksisterte før mennesket ble skapt, for ellers kunne Adam ikke ha syndet. Lovens
prinsipper ble ikke forandret etter Adams fall, men de ble tilpasset menneskets nye tilstand. I
samråd med sin Far innførte Kristus offersystemet. Overtrederen ble ikke øyeblikkelig straffet med
døden. Straffen ble overført til en stedfortreder, et offer som skulle være et skyggebilde av det store
og fullkomne offer, Guds Sønn.
Folkets synd ble billedlig overført på presten som foretok ofringen og var folkets mellommann.
Presten kunne ikke selv være et sonoffer for synd og gjøre soning med sitt liv, for han var også en
synder. Istedenfor selv å dø, drepte han derfor et lyteløst lam. Syndens straff ble overført til det
uskyldige dyr, som dermed ble hans umiddelbare stedIortreder og et bilde på det fullkomne
offerlam, Jesus Kristus. I offerdyrets blod så det troende menneske et bilde på Jesu blod som skulle
sone verdens synd.
Hvis Adam ikke hadde overtrådt Guds lov, ville offerloven aldri blitt innført. Evangeliets gode
nyhet ble først gitt i erklæringen til Adam om at kvinnens ætt skulle knuse slangens hode. Denne
gode nyheten ble overlevert fra generasjon til generasjon, helt til Noah, Abraham og Moses. Kristus
selv underviste Adam og Eva om frelsesplanen. Denne dyrebare undervisningen gjemte de i sitt
hjerte og overleverte den senere muntlig til sine barn og barnebarn. Slik ble kunnskapen om Guds
lov bevart.
På den tiden var menneskets levealder nesten tusen år, og englene besøkte dem med råd og
undervisning direkte fra Kristus. Det ble innført en gudstjeneste med et offersystem, og de som
fryktet Gud, bekjente sin synd for ham, og med takknemlighet og hellig tillit så de frem til at den
klare morgenstjerne skulle komme, han som skulle lede de falne Adams barn til himmelen, ved
omvendelse til Gud og tro på vår Herre og frelser, Jesus Kristus. Slik ble evangeliet forkynt ved
hvert eneste sonoffer, og de som bar frem sitt offer, åpenbarte hele tiden sin tro på Frelseren som
skulle komme. Jesus sa til jødene: "Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er
om meg han har skrevet. Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?" (Joh
5,46.47.)
Men det var ikke mulig for Adam ved sitt eksempel og ved sine formaninger å få demmet opp for
den syndflod av ondt som hans overtredelse hadde ført til. Vantro fant veien inn i menneskenes
hjerter. Adams barn er det første eksempel på de to slags innstilling menneskene har til Guds
forordninger. Abel så i sonofferet et bilde på Kristus. Kain trodde ikke på nødvendigheten av å ofre.
Han nektet å se et bilde på Kristus i det slaktede offerlam. Han så ingen særlig verdi i blodet fra
offerlammet. Evangeliet ble forkynt både for Kaln og for hans bror. Men for Kain ble det en duft av
død til død, fordi han i offerlammets blod ikke ville se den eneste utveien mennesket har til frelse.
Ved sitt liv og sin død oppfylte vår frelser alle profetiene om ham. Han oppfylte alle forbilder. Han
holdt moralloven og gjorde den stor og herlig ved at han som menneskets representant oppfylte alle
dens krav. De av jødene som vendte om til Herren og tok imot Jesus som det virkelige offerlam, det
som sonofrene hadde vært et forbilde på, forstod at offertjenestens tid var forbi. Mørket som lå som
et slør over det jødiske system, var for dem lik det slør som dekket herligheten som strålte ut av
Mose ansikt, og som var gjenskinnet av det lyset som Kristus kom til verden for å velsigne
menneskene med.
Da Moses var på fjellet hos Gud, ble frelsesplanen, som først ble åpenbart ved Adams fall, klart
fremstilt for ham. Han fikk da vite at engelen som ledet israelittene på deres vandring, skulle
komme til verden som et menneske. Guds kjære Sønn, som var ett med Faderen, skulle gjøre alle
mennesker som trodde på ham, til ett med Faderen. Moses forstod den sanne betydningen av
sonofrene. Kristus underviste ham om evangeliets plan, og herligheten i evangeliet ved Kristus
gjorde at ansiktet til Moses lyste så folk ble redde.
Moses visste ikke selv at ansiktet hans reflekterte denne herlighet, og han forstod ikke hvorfor folk
ble redde. Han ropte på dem, men de våget ikke å se på det herliggjorte ansiktet hans. Da Moses
fikk vite at folk var redde på grunn av denne herligheten, la han et slør over ansiktet.
Herligheten som lyste ut av ansiktet til Moses, var skremmende for israelittene fordi de hadde
overtrådt Guds hellige lov. Dette er et bilde på følelsene hos dem som lever i overtredelse av Guds
lov. De vil bort fra det skarpe lyset fra den, det som slår overtrederen med redsel. Men for de
trofaste er loven hellig, rettferdig og god. De som har aktelse for den, har forutsetning for å forstå at
Kristi soning var nødvendig fordi Faderens lov var overtrådt.
De som mener at det ikke fantes noen frelser i det gamle systemet, har et like mørkt slør over sin
forstand som de jødene hadde som forkastet Jesus. Ved sonofrene som var et bilde på Jesus, viste
jødene sin tro på den Messias som skulle komme. Men da Jesus kom og oppfylte alle profetiene om
den lovede Messias, forkastet de ham, og de nektet å tro på selv de klareste beviser for hvem han
var. Kristenheten som bekjenner seg til en absolutt tro på Kristus, fornekter faktisk Kristus ved å
forkaste det jødiske system, for det var han som hadde gitt jødene hele deres system for
gudstjeneste.
The Signs of the Times d. 15. april 1886
Lovens egenskaper
David sier: "Herrens lover fullkommen, den gir sjelen nye kreften) (Sal 19,8). "Av dine lovbud har
jeg lenge forstått at du har fastsatt dem for evig" (SaI1l9,152). Og Paulus vitner: "Så er da loven
hellig, og budet er hellig, rett og godt" (Rom 7,12).
Som universets herre har Gud gitt lover som styrer alle levende vesener og all virksomhet i naturen.
Alt, stort og smått, dyreriket og mineralriket, er styrt av bestemte lover som ingen kan komme
utenom. Det finnes ingen unntak fra denne regelen, for ingenting av det Gud skapte, er blitt glemt
av ham. Mens alt i naturen blir styrt av naturlovene, er det likevel bare menneskene som står under
en moralsk lov, fordi de er intelligente skapninger som er i stand til å forstå slike krav. Det var bare
menneskene, kronen på Guds skaperverk, som fikk en samvittighet som setter dem i stand til å
forstå hva Guds hellige lov krever, og et hjerte som kan elske den og se at den er hellig, rettferdig
og god. Gud krever ubetinget lydighet av menneskene. Men han tvinger dem ikke til å lyde. De er
frie, moralske vesener.
Ikke alle forstår hva det vil si at mennesket har et personlig ansvar, men det er en sak av største
betydning. Vi kan alle lyde og leve, eller vi kan overtre Guds lov, trosse hans autoritet og få den
straff vi fortjener. H vert eneste menneske møter dette spørsmålet: Skal jeg lyde stemmen fra
himmelen, de ti ord som ble talt fra Sinai, eller skal jeg slutte meg til mengden som tramper på
Guds hellige lov? De som elsker Gud, har den største glede i å holde hans bud og gjøre det som han
ønsker av dem. Men det naturlige menneske hater Guds lov og går imot dens hellige krav.
Menneskene stenger lyset fra Gud ute, og de ønsker ikke å vandre i det når det skinner på deres vei.
De forkaster det rene hjerte, Guds velbehag og håpet om en plass i hans rike, til fordel for
egenkjærlig nytelse eller verdslig vinning.
Salmisten sier: "Herrens lover fullkommen" (Sal 19,8). Hans lover vidunderlig enkel, omfattende
og fullkommen. Den er så kort at vi lett kan lære alle budene utenat, og likevel så omfattende at den
dekker hele Guds vilje. Den gjelder ikke bare våre handlinger, men også våre tanker, hensikter,
begjær og følelser. Menneskers lover kan ikke dekke alt dette. De gjelder bare våre handlinger.
Menneskene kan være overtredere og likevel klare å skjule sine ugjerninger for andre. De kan være
tyver, drapsmenn og ekteskapsbrytere, men så lenge de ikke blir oppdaget, kan loven ikke ramme
dem. Guds lov gjelder også misunnelse, hat, ondskap, hevngjerrighet, begjær og ærgjerrighet som
gjærer i sinnet, men ikke har ført til handling, fordi anledningen har manglet, ikke viljen. Disse
syndige følelser blir tatt med på regnskapets store dag da "Gud skal dømme hver gjerning, holde
dom over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt" (Fork 12,14).
Guds lover enkel og lett å forstå. Det finnes mennesker som roser seg av at de bare tror det de
forstår, men de glemmer at det finnes mysterier i menneskelivet og i åpenbaringeh av Guds kraft i
naturen, som den dypeste filosofi og den mest intense forskning ikke kan trenge til bunns i. Men det
er ikke noe mysterium i Guds lov. Alle kan forstå de store sannheter den inneholder. Selv de som
har små evner, kan forstå disse regler, innrette livet etter dem og danne en karakter etter Guds
ønske. Hvis menneskene ville følge denne loven så langt det står i deres makt, ville de få åndskraft
og fatteevne til å forstå stadig mer av Guds hensikter og planer. Og denne fremgangen ville
fortsette, ikke bare i dette liv, men gjennom evigheten, for hvor langt vi enn når i kunnskap om
Guds visdom og makt, er det stadig et uendelig område igjen å utforske.
Guds lov krever at vi skal elske Gud av hele vårt hjerte og våre medmennesker som oss selv. Det er
hykleri å utgi seg for å være en kristen uten å vise slik kjærlighet. "Du skal elske Herren din Gud av
hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et
annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og
profetene" (Matt 22,37-40).
Loven krever fullkommen lydighet. "For den som holder hele loven, men bryter ett av budene, han
har forbrutt seg mot dem alle" (Jak 2,10). Man kan ikke overtre noen av de ti bud uten at det blir
regnet som utroskap mot himmelens Gud. Det minste avvik fra dens krav, enten på grunn av
likegladhet eller med vilje, er synd, og all synd utsetter synderen for Guds vrede. Lydighet var den
absolutte betingelse for at det gamle Israel skulle få oppfylt løftene som gjorde dem til Guds
utvalgte folk, og lydighet mot loven vil være tillike stor velsignelse for den enkelte og for folket j
vår tid som den ville ha vært det for israelittene.
Lydighet mot loven er viktig, ikke bare for vår frelse, men for vår egen lykke og for alle som står
oss nær. "De som elsker din lov, har fred og lykke, ingen ting får dem til å snuble" (Sal 119,165).
Likevel finnes det mennesker som forkynner for andre at denne hellige, rettferdige og gode lov,
denne frihetens lov, er et trelleåk, et åk ingen kan bære. Men det er synderen som ser på denne
loven som et trelleåk, det er overtrederen som ikke ser noe vakkert i hans bud. For "vår onde natur
bøyer seg ikke for Guds lov, ja, den kan ikke gjøre det" (Rom 8,7).
Ved loven lærer vi synden å kjenne (Rom 3,20). Synd er lovbrudd (1 Joh 3,4). Det er ved loven
mennesker blir overbevist om synd, og de må se seg selv som syndere under Guds vrede, før de
innser at de må ha en frelser. Satan er stadig opptatt av å minske menneskets forståelse av hvor
fryktelig synden er. Og de som tråkker på Guds lov, arbeider for den store bedrager, for de forkaster
det eneste som kan fortelle hva synd er og vekke overtrederens samvittighet.
Guds lov når de skjulte hensikter og tanker. Selv om de er syndige, blir de ofte ansett som mindre
viktige, men de er faktisk selve grunnlaget for karakteren. Loven er speilet synderne må se inn i
hvis de vil ha det rette kjennskap til sin moralske karakter. Når de ser seg selv fordømt av denne
store rettferdighetens standard, må det neste bli at de angrer sin synd og søker tilgivelse hos Jesus.
Mange som ikke ønsker å gjøre det, forsøker å knuse-speilet som åpenbarer deres dårlige sider, for å
avskaffe den loven som avslører manglene ved deres liv og karakter.
Vi lever i en ond tid. Mange er slaver av skadelige vaner, og de lenker som binder dem, er det
vanskelig å komme løs fra. Ondskapen oversvømmer verden som en syndflod. De forferdeligste
forbrytelser er daglige foreteelser. Og likevel forkynner mennesker som utgir seg for å være vektere
på Sions murer, at loven bare var bestemt for israelittene, og at den ble avskaffet da evangeliets
tidsalder med alle dens store privilegier begynte. Er det ikke en sammenheng mellom den stadig
økende kriminalitet og den kjensgjerning at -predikanter og legfolk tror og lærer at loven ikke
lenger står ved makt?
Guds lov fordømmer ikke bare det vi gjør, men også det vi unnlater å gjøre. Det er ikke noen
unnskyldning for å la viere å gjøre det Gud krever av oss. Vi må ikke bare slutte med å gjøre det
onde, vi må også lære å gjøre det gode. Gud har gitt oss evnen til å gjøre det gode, og hvis denne
evnen ikke blir brukt, vil vi ubønnhørlig komme til å bli kalt dårlige og late tjenere. Vi har kanskje
ikke begått store synder som står imot oss i Guds regnskapsbok. Men den kjensgjerning at våre
handlinger ikke kan betegnes som rene, gode og edle, viser at vi ikke har benyttet de talenter vi
fikk, og det blir til fordømmelse for oss.
Guds lov eksisterte før menneskene ble skapt. Den var tilpasset hellige veseners forhold. Selv
englene ble styrt av den. Etter fallet var prinsippene for rettferdighet uforandret. Ingenting ble
fjernet fra loven, ikke ett av de hellige bud kunne forbedres. Og likesom loven har eksistert fra
begynnelsen, vil den fortsette å eksistere gjennom all evighet. Salmisten sier: "Av dine lovbud har
jeg lenge forstått at du har fastsatt dem for evig" (Sal 119,152).
Etter denne loven, som styrer englenes liv, som krever renhet i våre hemmeligste tanker, ønsker og
planer, og som "står ved lag for evig og alltid", vil hele verden bli dømt på Guds dag som hastig
nærmer seg (Sal 111,8). Overtrederne kan tenke at Herren ikke kjenner til det de tenker og gjør, og
at Den Allmektige ikke vil bry seg med det, men han vil ikke alltid bære over med dem. De vil snart
motta lønnen for sine gjerninger, den død som er syndens lønn, mens det rettferdige folk som har
holdt loven i hevd, vil bli ledet inn gjennom perleporten til det nye Jerusalem og bli kronet med
udødelighet og glede i Guds og Lammets nærvær.
The Signs of the Times d. 24. marts 1890
Troen opphever ikke loven
Kristi blod ble utgytt for å sone for synd og rense synderen. Vi må gripe fatt i fortjenesten i Kristi
blod og tro at vi har liv gjennom hans navn. La ikke Satans villfarelser forføre deg. Du blir
rettferdiggjort ved troen alene, men troen på Kristus fritar deg ikke for plikten til å holde Guds
uforanderlige lov som er like hellig som hans trone. Troen er svært viktig, men ekte tro vil sette den
som har den i stand til å bringe fram Åndens frukter.
Synd er overtredelse av loven og intet menneske kan bli frelst i synd. Synderen må angre overfor
Gud og bli lydig mot Guds lov gjennom troen på Kristus. Troen er hånden som griper fatt i Den
Allmektige. Når vi ved Kristi nåde gjør det som er i samsvar med loven og rett, holder vi Guds bud.
Til dem har Gud gitt sitt ord på at han vil gjøre store ting. Lik Daniel kan du bekjenne din synd og
daglig komme til Gud med dine bønner. Likegyldig hvor mye du selv føler at du er fattig og uverdig
og feilende, så er det ditt privilegium å ta til deg Guds løfter. Du kan få den nåde og hjelp som
Kristus alene er i stand til å gi deg. Gud kan like lite glemme ett av sine barn som prøver å være
lydig mot hans hellige krav, som han kan glemme seg selv. Skriften erklærer at Kristus har tegnet
oss sine håndflater og at han alltid husker på oss.
En impuls, en følelsesmessig øvelse, er ikke tro eller helliggjørelse. Helliggjørelse er å gjøre alt det
som Gud pålegger oss. Noen av dere har ikke gjort dette fordi dere har vendt blikket bort fra Jesus
og har sett på dere selv. Noen har satt Kristus utenfor sitt liv fordi de har følt sin egen uverdighet.
Men Kristus døde på korset på Golgata for de urettferdige og uverdige. Dersom de ser på ham, vil
de da gå fortapt? Nei, de skal se og leve. Du som føler at din innsats er uverdig og full av
ufullkommenheter, du som er sliten og bærer tunge byrder, Jesus ber deg om å komme til ham så du
kan finne hvile for din sjel. Jesus ønsker at du skal bære hans åk og løfte hans byrder, og han sier at
hans åk er godt og hans byrde er lett.
Noah var en som forkynte rettferdighet. Men alle hans advarsler ble foraktet av menneskene de var
rettet til. Sannheten vil aldri være populær i verden, for verden er fiendtlig overfor Guds lov.
Verden er full av synd, full av falskhet, full av overtredelse. Jesus forkynte sannheten trofast, med
glede og alvor og praktiserte selvfornektelse. Flokket verden seg under hans banner? Nei. Når ble
sannheten møtt med en mer avgjort og sterk avvisning enn på Kristi tid? Dersom vi sørger for å ha
et rett forhold til Gud slik at vi kan undervise om sannheten og bli helliggjort gjennom den, vil vi
ikke alltid lykkes i våre anstrengelser for andre. Vi må overlate resultatene til Gud og ikke bringe
oss selv til kanten av fortvilelse fordi menneskene forherder hjertene sine og forkaster det mest
tydelige av det Skriften lærer. Vi må holde fast ved troen vår og styrke sjelen ved å stole fast på
Guds løfter. Da kan du si: «Jeg vet at jeg er en uverdig arbeider, men jeg stoler på Kristi
rettferdighet. Jeg ber bare om fortjenesten i Kristi blod. Jeg vet at jeg er en synder, men Kristi blod
renser fra all synd.» Vi må ære Gud ved å tro på hans løfter.
Det er noen som har hatt en svært god erfaring, som har vært sterke i troen, som vet hva det betyr å
tro på Gud, og deres tro er blitt tilregnet dem som rettferdighet. Men Satan har arbeidet for å gjøre
dem motløse og bryte deres faste grep på Gud. Selv om skyer har omsluttet dem, har Herren ikke
forlatt dem. Herren vil løfte dem opp, gi dem fysisk styrke og oppmuntre og gjenopplive deres tro.
Dersom vi bevarer vår tro til enden må vi kjempe en stadig kamp mot Satan midt i all motløshet
som presser seg mot oss. Vi må vende blikket bort fra oss selv, for Jesus er vårt eneste håp. Sjelen
må si: «Han er min. Jeg vil aldri slippe Hans arm. Han vil velsigne meg. Det rensende blodet vil ha
sin virkning på min sjel.»
Likegyldig hvilke vanskeligheter vi møter, så vet Jesus alt om dem. Vi kan fortelle alt om dem til
vår medfølende Frelser. Han føler med oss i alle våre svakheter, og han blir berørt av følelsene vi
har av våre skrøpeligheter. La oss bringe våre byrder til ham og stole på ham og vi skal se hans
frelse. Dersom vi ber om det, dersom vi tror det, vil vi bli tildelt hans Ånds himmelske gave. Strekk
ut hendene i tro i dag, for Jesus av Nasaret går forbi. Send opp din inderlige bønn og rop: «Bli hos
oss, vi trenger at du er her, din kjærlighet og din tilgivelse.» Han vil ikke gå forbi deg, men vil bli
hos deg og velsigne deg.
Herren er villig til å gi hver enkelt av dere en rik erfaring. Han vil at du skal bli i stand til å sette
pris på kunnskapen om sannheten han har gitt deg og verdsette de dyrebare tegnene på hans
kjærlighet. Han ønsker å gi deg enda større bevis på sin kjærlighet, enda flere tydelige svar på
bønnene dine, et dypere og nærmere kjennskap til ham. Herren har en oppgave for hver enkelt.
Dersom du lever opp til dine opphøyde privilegier, vil du få en større tro. Husk at tro ikke er
følelser. Vi er tilbøyelige til å måle vår religiøse framgang ut fra våre følelser. Men følelsene våre er
ikke en målestokk vi kan bruke til å bedømme dette. «Troen er et pant på det vi håper, et bevis for
det vi ikke ser.» De som tidligere har hatt moralsk mot til å forsvare sannheten burde nå være sterke
i Herren og i kraften av hans styrke. Vi har et arbeide å gjøre for Mesteren, og vi bør ta på oss hele
rettferdighetens rustning. Når Satan forteller deg om din uverdighet, kan du erkjenne at det er slik.
Men samtidig kan du vise til en Frelser som har omsorg og som vil frelse til det ytterste alle som
kommer til Gud ved ham. Snakk tro, snakk håp og mot og kom inn i lyset. Det er ved å betrakte
skjønnheten i Kristi karakter at vi blir forvandlet til Hans bilde. Vend blikket bort fra mørket, se
bort fra deg selv og til din omsorgsfulle Gjenløser, og la din sjel bli inspirert ved tro og bønn. Hent
Jesus inn i livet ditt og bring dydene i hans karakter inn i din karakter.
Vi skal ikke gi etter for Satans forslag. Det er hans plan å forføre deg, enten ved å smigre din
forfengelighet eller ved å sørge for at du blir motløs ved at du dveler ved din uverdighet. Han vil
forsøke å omgi deg med dem som vil forvirre troen din og bryte forbindelsen din til Gud. Men du
bør holde fast ved en hellig tillit til Gud og fortsette å ha en kristen karakter som er i samsvar med
din religiøse tro. Du bør være ydmyk, men likevel stå fast, glad til sinns, men samtidig from, slik at
du ikke godtar synden i noen som helst form.
I hjemmet bør du vise tålmodighet, overbærenhet og kjærlighet. Du må opptre varsomt, med
klokskap og på en fullkommen måte. Du bør begynne og avslutte hver dag med bønn og være full
av tro og takknemlighet til Gud. Velg ordene dine med omhu slik at de er passende, krydret med
salt, slik at din sjel hele tiden strekker seg etter å nå høyere opp. Dersom dette er holdningen din, vil
Guds fred ikke være en tilfeldig gjest, men en gjest som stadig har tilhold hos deg og som hersker i
hjertet ditt. Guds Ånd vil mildne sjelen og gjøre den rolig og foredle karakteren. Hva er sunn
fromhet annet enn en erfaring i god likevekt? Vi må ha mer tro. Sjelens tale skulle være: «Fordi
Jesus lever, skal jeg også leve.» I Kristus har vi frihet, og hvis vi alltid ser på ham i tro vil vi ha en
velsignet visshet om hans nærvær. Men hvis vi forvrenger hans kjærlighet og kraft vil vi vanære
Gud. Det er vårt privilegium alltid å ha Jesus som vår hjelper.
The Signs of the Times d. 30. november 1891
Resultater av den nye fødsel
Kristus sag til Nikodemus, ”Dere må fødes på ny” (Joh. 3:7). Men Nikodemus kunne ikke forstå
dette, fordi han, som rabbinerne, de skriftkloke og fariseerne, tenkte på naturlovene og ikke de
åndelige love. Intet menneske kan forklare det, fordi det er overnaturlig, men den nye fødsel viser
seg i praktiske resultater. ”Vinden blåser, hvorden den vil, og du hører den suse, men du vet ikke,
hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Sådan er det med enhver, som er født av Ånden.” Et av
de sterkeste beviser på, å den nye fødsel har funnet sted er, å den nyfødte sjel ikke lenger er
selvsentrert.
Guds Ånd arbeider på forskjellig måte med forskjellige individer, men alle har Guds fred, og glad
og brennende takknemlighet stiger, som røkelse, opp mot Himmelen. Når Helligåndens dype
innflytelse føles i ens eget hjerte, vekkes ønsket om at andre også skal fødes på ny. Guds kjærlighet
tvinger ham til å arbeide intrengene, med tårer og bønn, på å hans familie og venner må bli
gjenforenet med Gud.
Enhver virkelig omvendt sjel blir født inn i Gud rike som misjonær. De har alle fått implantert en
oppriktig nidkjærhet og lengsel etter å omvende mange sjeler til rettferdighet. De vil ikke vente på
att disse sjeler kommer til dem, men går fremad for å søke etter, og redde det, som var fortapt. De
har himmelens salvelse, de er bibragt en ny åndelig styrke, for dette er Talsmannens verk. De ved,
av egen erfaring og ved Guds Ånd, hvordan de skal nå andre mennesker. De kjenner til å være
tålmodige, og hvordan de hele tiden skal utvise Kristi mildhet og vennlighet. Gjennom Kristi Ånd
når de sjeler, som er i mørke og opprør imot Guds hellige lov, og de presenterer sannheden som den
er i Ham. De er ikke tause partnere, men samarbeider med Gud, medens de lenges etter å gi deres
vitnersbyrd for Kristus, således att de kan trøste andre med den samme trøst, som de selv er blitt
trøstet med. Hvis de blir mismodige og mister deres iver, fordi andre, som har været troende lengre
enn de selv, utviser likegyldighet, må de bede mer og arbeide des hardere, for å de ikke skal bli
apatiske som dem og derved bli utro og skuffe Mesteren, som har gitt hvert menneske sin særlige
oppgave.
Atmosfæren i mange kirker er undertrykkende, fordi de ikke lader den friske luft, som kommer fra
Guds Trone, komme inn. Deres liv er ikke skjult med Kristus i Gud. De sørger ikke for å underkaste
seg Kristi disiplin medens de konstant forsøker å lære sig Kristi dyder og skaffe sig den visdom,
som Talsmannen hele tiden er klar til å tildele dem. Uten konstant og voksende interesse i Kristi
sag, vil de ikke, og kan ikke være Guds medarbeidere.
De, som er selvsentrerte mister verdifulle muligheter. ”Dere er verdens lys”. En overskyet himmel
vekker ikke deilige følelser, men når skyene deles og solens glade stråler skinner, sier vi å det er
som et smil fra Gud. Og når det sørgende ansikt lyser opp og sender milde stråler av glede til oss,
blir vi trøstet. Selvom det ikke sies et eneste ord, kan vi se Jesu lys i menneskets ansikt.
Det lys, som skinner på oss, skal ikke samles og gjemmes, men skal gis til andre i klare stråler. Det
skal være et attraktivt lys. Sinnet skal fylles med alt hva Jesus vil lære oss, og det, som Han vil få
oss til å huske så det kan styrke, velsigne og støtte oss, og gi oss fred. Men denne velsignelse kan
kun bevares og forøkes ved å dele den med andre. Det som tiltrekker oss er himmelens lys, og det
som er vår sikkerhet, er Kristi ord og løfter. Disse løfter må vi stole på og derigjennom åpenbare
Kristus for verden. Vi må vise solsiden av vor religion og ikke tillate oss å kaste skygger ved å tvile.
Knurre og beklagelser vil aldri gi det rette inntrykk av hva Jesus har lovet enhver, som tror på Ham,
aksepterer Hans Ord og blir dette ords gjør.
”Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere; jeg gir ikke som verden gir. Deres hjerte må ikke
forferdes og ikke være motløs.” ”vær ikke bekymret for noe, men lat i alle ting deres ønsker komme
frem for Gud, idet Dere ber og bønnfaller under takksigelse; så skal Guds fred, som overgår all
forstand, bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.” La Guds fred herske i deres hjerter.
La Kristi ord bo i rikt mål hos dere. Undervis og forman med all visdom hverandre med salmer,
hymner og åndelige sanger, syng med takk i deres hjerte til Gud. Kristi disipler skal ikke gå
omkring med urolige, bekymrede uttrykk, som om han er trøstesløs. Kristus sa, ”Jeg vil ikke
etterlate dere farløse”.
I disse sikre ord finnes de rike løfter av en, som har tilkjennegitt hvor mye Han elsker og verdsetter
mennesket, og vi burde alltid huske på att vi er Guds medarbeidere. Og ettersom vi er forbundet
med Jesus på denne måten, skal vi også, til enhver tid, utvise Kristi ånd; vi må ikke la oss synke ned
i motløshet, for om Kristus er det sagt, ”Han utbrer rett med troskap, vansmekter, utmattes ikke...”
Es. 42:3,4.
Det vil komme uventede skuffelser. Jesus blev ofte bedrøvet over menneskenes harde hjerter, og du
vil få den samme erfaring. Dine bønner, dine tårer, dine inntrengende anmodninger vil kanskje ikke
vekke noen respons. Hjerter er døde i overtredelse og synd. Det ser ikke ut til å være noen anger,
men kun likegyldighet og motstand, og fra noen endog forakt, der hvor du trodde sieren var sikker.
Men du skal ikke senke din innsats. Hvis en avviser deg, så vend deg til en annen. Tro på att
talsmannen vil gjøre det arbeide, som er umulig for deg. Ha tro på de velsignede løfter, som Kristus
har gitt deg. Arbeid med velgjørenhet og uovervinnelig mot, for dette er nødvendig hvis du vil have
suksess. Når vi gjør det rette, da la os ikke blive trette for vi skal høste til sin tid, såfremt vi ikke gir
tapt.
Du skal ikke følge din egen vei, og planlegge etter dit eget hoved; hvis du gjør dette vil du med
sikkerhet feile. Sæt deg selv som elev i Kristi skole. Han vil undervise deg; han vil disciplinere deg
og trene deg etter Hans måte å arbeide på. Og Talsmannen vil hjelpe deg med å huske alt hva du har
lært. Du vil oppdage ettersom du underkaster deg undervisnings prosessen, vil du bli åndelig
effektiv. Selv din hukommelse vil bli styrket. Jesu ord vil dukke opp i dit sinn presis når du har
behov for dem, og du kan således gjenta Guds rike løfter for dit eget og andres hjerter. Når du er
bekymret eller forvirret, vil du ikke belaste andre med det, men du vil gå direkte til den hjelp, som
er gitt deg – Talsmannen. På denne måte vil du vokse, mens du ser hen til Jesus, tror på Ham og
stoler på Ham. Du vil på denne måte kaste alle dine bekymringer på Ham. Og mens du arbeider
etter Guds metode, og fører en aggressiv krig, og er personlig innvolvert og samarbeider med Jesus,
vil du vokse i nåden og i kunnskapen om vår Herre og frelser Jesus Kristus.
Voksende kristne er alltid arbeidende kristne. Ingen må være inaktive i denne tid. Tanken om å
være samarbeide med Gud i arbeidet med å vende syndere fra deres feilende vei, burde anspore oss
til et gjøre en flittig innsats. Bare en sjels frelse, som Kristus har kjøpt og betalt med sitt blod, vil
glede Frelseren.
Talsmannen skal alltid være hos deg, for å hjelpe deg. Enhver som vil følge Jesus, er blitt lovet å få
del i Helligånden. Skal vi, som bekjenner oss til å elske Jesus og til å ha dette store håp, som er fullt
av herlighet og udødelighet, gå med bedrøvede ansikter og trøstesløse hjerter? Hvorfor er vi ikke
alle levende i kjærligheten til Jesus? Hvorfor er våre hjerter ikke fulle av glede i Gud, selv når vi
fristes og kommer ut for prøvelser? ”Min fred gir jeg dere”, hvorfor tar Dere den så ikke og viser å
att virkelig er Kristi Ords gjørere? La ikke deres hjerter forferdes og bli ikke motløse. Bør vi ikke
være fulle av glede i Gud?
The Signs of the Times d. 5. september 1892
Rettferdighet gjennom Kristus
Guds hellige Lov er både kort og altomfattende. Den er lett å forstå, og Den er lett å huske. Den
uttrykker i all sin enkelhet Guds vilje. Innen for Lovens enorme rekkevidde kan Den oppsummeres i
følgende ord: ”Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt
sinn og av hele din styrke og din neste, som deg selv.” ”Dette skal du gjøre, så skal du leve.” ”Dere
skal derfor holde alle mine Lover og Rettsregler. Det menneske, der følger dem, skal leve ved dem,
for Jeg er Herren.” ”Forbannet være den, der ikke holder ordene i denne Lov og handler etter dem.
Hertil skal hele folket svare amen.” ”Men hvis du ikke adlyder Herren din Gud og omhyggelig
følger alle hans Befalinger og Lover, som jeg gir deg i dag, så skal alle disse forbannelser komme
over deg og nå deg.”
Hvis Lovens overtredere skal behandles etter denne pakts bokstav, så er der intet håp for den
fortapte menneskehet; for alle har syndet og mangler herligheten fra Gud. Adams falne slekt kan
ikke få øye på noe annet enn en sikker død etter denne pakts ord. Døden vil helt sikkert bli lønnen
for alle dem, som forgjeves søker å oppstille deres egen rettferdighet for å oppfylle Loven. Gud har
forpliktet seg selv til å fullbyrde Lovens straff for alle som overtreder Den. Igjen og igjen bryter
menneskene Loven uten å ense dets sikre utfall. De viser Herren deres gode hensikter og beroliger
derved deres egen samvittighet ved å bede om hans nåde; men det eneste håp for Adams sønner og
døtre er å vende om fra deres syndere og motta Kristi Rettferdighet samtidig med att de oppgir all
håp om å frelse seg selv gjennom egen rettferdighet. Herren kan ikke frelse noe menneske på grunn
av dets egne gode gjerninger.
I Jesu Kristi evangelium, som englene forkynte med stor glede, ble frelsens betingelser tydelig lagt
frem. Loven står frem i sin opprinnelige styrke og renhet. Ikke en bokstav eller tøddel skulle
tilsidesettes eller forandres, da Loven er Avskriften av Guds Karakter. Men Herren gjorde en nådes
pakt som Han i sin barmhjertighet rekker ut imot falne mennesker, og dens forsørgelse er så
omfattende og sterk att sjelene som er ødelagt av Fallet, kan bli løftet opp til herlighet, ære og
udødelighet. ”For således elskede Gud verden att han ga sin enbårne Sønn, for att enhver, som tror
på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.” Guds Trone er omkranset av paktens regnbue, som er
et symbol på Guds uttalte løfte att Han vil ta imot enhver synder som vil frasi si alt håp om å oppnå
det evige liv ved egen rettferdighet og i stedet motta Jesus kristus Rettferdighet, idet han tror på
Kristus som sin personlige Frelser, Han, som er i stand til å befri overtrederen fra hans synd og
verne ham fra fall. Med mindre Kristus er grunnlaget for vårt håp, vil vi ikke arve det evige liv.
Tilveiebringelsen for menneskers frelse gjennom Kristi tilregnede Rettferdighet avskaffer på ingen
måte Loven, ei heller forminsker Dens hellige krav. For Kristus kom for å oppfylle Loven og
herliggjøre Den for å vise, hvor vidstrakt og uforanderlig Den er i sin karakter. Herligheten i
evangeliet om nåden gjennom Kristi overførte Rettferdighet tillater ingen annen vei til frelse enn
gjennom lydighet imot Guds Lov i personen Jesus Kristus. I den gamle pakt ble de troende frelst
gjennom Kristi nåde, som er blitt åpenbart i evangeliet, og det er nøyaktig på samme måten, vi blir
frelst på i dag. De eneste muligheter for frelsen er den, der blev fremskaffet i pakten, som Gud
sluttede med Abraham fra fordums tid.
Guds nedlatenhet ved å rekke synderen barmhjertighet er beskrevet av Karibias som en frelse som
kommer til oss. ”Takket være vor Guds inderlige barmhjertighet, hvormed soloppgangen fra det
Høie vil besøke oss for å lyse for dem, der sitter i mørke og i dødens skygge, og lede våre føtter inn
på fredens vei.” Denne frelse kommer ikke til oss som en belønning for våre gjerninger, ei heller
blir den overdraget på grunn av syndige menneskers fortjenester, men den er en gave til oss, der
alene hviler på denne grunnvoll, hvorpå vi får overdraget Kristi flekkfrie Rettferdighet. Det er, når
det går opp for synderen att han er uten håp att han er fortapt, er dømt til døden i all evighet og er
ute i stand til å gjøre noe som helst for sin egen frelse att han griper Jesu Rettferdighet og Hans
Frelse med troens hånd – derved blir Guds Ord oppfylt i ham. Herren sier: ”Jeg tilgir deres urett og
husker ikke lenger på deres synd.”
Salmisten sier: ”Herrens Lov er fullkommen, Den styrker sjelen.” Apostelen erklærer: ”Loven er
hellig og Budet hellig og rettferdig og gott.” Av hvilken grunn skulle så Herren tilsidesette sin Lov,
for å overtrederen kan slippe fri eller gjøre det mulig for ham å overtrede Den ustraffet i
forsettlighet. Det er der ingen grunn til. Herrens Lov varer til evig tid. Jesus siger i sin bergprekenen
”Tro ikke att jeg er kommet for å nedbryte Loven eller Profetene. Jeg er ikke kommet for å
oppheve, men for å oppfylle. Sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke det minste
bokstav eller en eneste tøddel forgå av Loven, før alt er skjedd. Den som bryter den eneste ét av de
minste bud og lærer mennesker å gjøre det samme, skal kalles den minste i Himmeriket. Men den
som holder det og lærer andre å gjøre det, skal kalles stor i Himmeriket. For jeg sier dere: Hvis
deres rettferdighet ikke langt overgår de skriftkloke og fariseernes, kommer I slett ikke inn i
Himmeriket.”
Under nådens pakt stiller Gud mennesker de samme betingelser, som ble stillet i Edens Have –
fullkommen lydighet. Den troende synder yter gjennom sin guddommelige Stedfortreder og
Kausjonist lydighet imot Loven. Kristus holdt Loven til fullkommenhet, og gjennom Ham vil den
troende ikke gå fortapt, men få et evig liv. Kristus sier: ”Jeg helliger meg selv for dem, for å de også
kan være helliget i sandheten.” Nåden, som er skjenket mennesket, er lønnen av Kristi fortjeneste.
Paulus skriver: ”Han ga seg selv for oss for å løskjøpe oss fra all slags lovløshet og skaffe sig et rent
folk som sin eiendom, ivrig etter å gjøre gode gjerninger.” Gjennom frelsesplanen kan Gud være
rettferdig, når Han rettferdiggjør den, der tror på Jesus.
Apostlene sier: ”Men da Guds, vår Frelsers, godhet og kjærlighet til mennesker ble åpenbart, frelste
Han oss, ikke fordi vi hadde gjort rettferdige gjerninger, men fordi Han er barmhjertig; det gjorde
Han ved det bad som gjenføder og fornyer ved Helligånden, som Han i rikt mål utgjøt over oss ved
Jesus Kristus, vår Frelser, for att vi, gjort rettferdige ved Hans nåde, i håpet skulle blive arvinger til
evig liv – troverdig er det ord!” Leg nå så merke til, vad apostelen sier om dem, der verdsetter dette
håp: ”Og det vil jeg, å du skal innprente, så de, der er kommet til tro på Gud, legger vekt på å
handle godt og riktig; det er godt og navnlig for mennesker.” Gode gjerninger vil følge troens
blomster og frukt. Tilegnelse av Kristi Rettferdighet vil åpenbares i et velfungerende liv og i kristen
tale.
The Signs of the Times d. 5. december 1892
Veien til Kristus I - Den guddommelige norm
Guds bud er omfattende og vidtrekkende. I få ord åpenbarer de alt det menneskene plikter å gjøre.
"Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all
din kraft. ... Du skal elske din neste som deg selv" (Mark 12,30.31). Disse ordene viser lengden og
bredden, høyden og dybden i Guds lov, for Paulus sier: "Derfor er kjærligheten oppfyllelsen av
loven" (Rom 13, 10). Bibelen sier at "synd er lovbrudd" (1 Joh 3,4). Guds ord sier også: "Alle har
syndet, og de har ingen del i Guds herlighet" (Rom 3,23). "Det finnes ikke en som gjør det gode
ikke en eneste" (vers 12).
Mange blir bedratt når det gjelder deres sanne tilstand. De forstår ikke at det naturlige hjerte er mer
fullt av svik enn noe annet, og helt igjennom fordervet. De kler seg i sin egen rettferdighet, og er
tilfreds med å nå opp til sin egen menneskelige standard for karakteren. Men de kommer
skjebnesvangert til kort når de ikke når opp til den guddommelige standard, for i seg selv kan de
ikke møte Guds krav.
Vi kan prøve å måle oss med oss selv eller med hverandre, og vi kan kanskje mene at vi er like bra
som denne eller hin, men i dommen vil spørsmålet være: Fyller vi himmelens krav? Når vi opp til
den guddommelige standard? Er vårt hjerte i harmoni med himmelens Gud?
Alle mennesker har overtrådt Guds lov, og som lovovertredere er vi håpløst fortapt, for vi er Guds
fiender og ute av stand til å gjøre noen god gjerning. "Det menneskene av naturen trakter etter, betyr
fiendskap mot Gud, for vår onde natur bøyer seg ikke for Guds lov, ja, den kan ikke gjøre det"
(Rom 8,7). Når menneskene ser inn i det moralske spTeil, Guds hellige lov, oppdager de at de er
syndere, og de blir overbevist om sin syndige tilstand og at de er under lovens rettferdige dom. Men
de hlir ikke overlatt til seg selv i den håpløse stilling synden har brakt dem i, for han som var Gud
lik, gav sitt liv på Golgata for å frelse overtrederen fra fortapelsen. "Så høyt har Gud elsket verden
at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå lortapt, men ha evig
liv" (Joh 3,16).
Jesus var himmelens majestet, englenes kjære leder, og med glede utførte de hans befalinger. Han
var ett med Gud, "i Faderens favn" (Joh 1,18). Han så det likevel ikke som noe mål å være Gud lik,
så lenge menneskene var fortapt i synd og elendighet. Han steg ned fra sin trone, la bort sin krone
og det kongelige septer, og kledte sin guddom i menneskelighet. Han fornedret seg selv til korsets
død, for at mennesket kunne bli opphøyet til å sitte med ham på hans trone. l ham har vi et
fullstendig offer, et guddommelig sonoffer, en mektig frelser, som helt og fullt kan frelse dem som
kommer til Gud ved ham. Han kommer for å åpenbare Faderen, for å forsone menneskene med Gud
og gjøre dem til nye mennesker, gjenskapt i bildet til ham som skapte dem.
Jesus er vårt sonoffer. Vi kan ikke gjøre soning for oss selv, men i tro kan vi ta imot soniIrgen som
er blitt gjort. "For Kristus selv led døden for syndenes skyld, en gang for alle. Den rettferdige led
for urettferdige for å føre dere fram til Gud" (1 Pet 3,18). "Dere vet at det ikke var med
forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri, ... det var med Kristi dyrebare blod, blodet
av et lam uten feil og lyte" (1 Pet 13 18,18.19). Det var med et uendelig stort offer og en
ubeskrivelig lidelse vår gjenløser gjorde frelsen muhg for oss. I denne verden var han ukjent og
upåaktet, for at han med sin fornedrelse og ydmykelse kunne løfte menneskene opp til evig ære og
udødelig glede i himmelen. Han led ufattelig i de tretti år han var i verden. VeIen fra krybben til
Golgata var formørket av sorg og smerte. Han var en smertenes mann, vel kjent med sorg. Han led
en hjertesorg så stor at en menneskelig penn ikke kan skildre den. Han kunne i sannhet ha sagt: "Gi
akt og se om det finnes en smerte hk den som har rammet meg" (Klag 1,12).
Han som hatet synden av hele sitt hjerte, tok all verdens synd på seg. Den skyldfrie bar syndernes
straff. Han var uskyldig, men gav seg selv som stedfortreder for dem. Skylden for all synd tynget
verdens frelser ned. Alle menneskers onde tanker, ord og gjerninger ble han straffet for, fordI han
var blitt menneskenes stedfortreder. Selv om syndeskylden ikke var hans, ble han knust for
menneskenes overtredelser. Han som ikke visste av synd, ble gjort til synd for oss for at vi i ham
skulle få Guds rettferdighet.
Vår guddommelige stedfortreder .blottet frivillig sitt bryst for rettferdighetens sverd, for at VI Ikke
skulle gå fortapt, men ha evig liv. Jesus sa: "Faderen elsker meg fordi jeg gir mitt liv for siden å ta
det tilbake. Ingen har tatt mitt liv; Jeh gir det frivillig, for jeg har makt til å gi mitt liv og makt ttl å
ta det igjen" (Joh 10,17.18). Intet menneske og Ingen engel kunne ha sonet straffen for synden.
Jesus var den eneste som kunne frelse opprørske mennesker. I ham var det guddommelige og det
meimeskelige forenet, og det var dette som gav sonofferet på Golgata verdi. På korset møtte godhet
og sannhet hverandre, rettferd og fred kysset hverandre.
Når syndere får se Frelseren lide døden på Golgata, og forstår at han som lider, er guddommelig, må
de spørre hvorfor dette store offer ble gjort. Korset peker på Guds hellige lov som var blitt
overtrådt. Kristi død er et ugjendrivelig argument for Guds lovs rettferdighet og uforanderlighet. I
en profeti om Kristus sier Jesaja: "For sin rettferdsskyld ville Herren gjøre loven stor og herlig" (Jes
42,21). Loven har ingen makt til å tilgi overtrederen. Den har som oppgave å peke på feilene som er
gjort, for at syndere skal bli klar over at de har behov for ham som er mektig til å frelse, en som kan
være deres stedfortreder, borgsmann og rettferdighet. Jesus kan dekke syndernes behov, for han har
sonet overtredernes synd. "Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger.
Straffen lå påham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom" (Jes 53,5).
Herren kunne ha forkastet synderne og fullstendig tilintetgjort dem, men han valgte en utvei som
kostet mer. I sin store kjærlighet gir han håp til dem som var uten håp, idet han gir sin enbårne Sønn
tihoning for verdens synd. Og ettersom han har tømt hele himmelen i denne ene rike gaven, vil han
ikke nekte mennesker noen form for hjelp til å ta imot frelsen og bli Guds arvinger og Kristi
medarvinger.
Kristus kom for å åpenbare Guds kjærlighet for verden og dermed dra alle mennesker til seg. Han
sier: "Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg" (Joh 12,32). Det første steg på
frelsesveien er å reagere når Kristi kjærlighet drar oss. Gud sender det ene budskap etter det andre
og formaner menneskene til å vende om, for at han kan tilgi dem. Skal hans innbydelser være
forgjeves? Skal hans tilbud om nåde bli oversett, og hans kjærlighet bli forkastet? Da avskjærer
menneskene seg fra den eneste mulighet til frelse, for Gud kan bare tilgi den som angrer. Ved
åpenbaringen av sin kjærlighet, og ved Åndens påminnelser formaner han menneskene til å angre
og vende om, for anger og omvendelse er en Guds gave. Den han tilgir, hjelper han først til å angre.
Menneskene opplever sin største glede når de oppriktig angrer sin overtredelse av Guds lov og når
frem til tro på Kristus som syndernes frelser og talsmann. For at menneskene skal forstå hvilken
glede og fred Guds tilgivelse gir, drar Kristus dem ved åpenbaringen av sin kjærlighet. Hvis de
reagerer når han drar dem, og overlater seg til hans nåde, vil han lede dem steg for steg til full
kunnskap om ham selv. Dette er det evige liv.
Kristus kom for å åpenbare Guds rettferdighet og kjærlighet, så Israel skulle få omvendelse og
syndenes forlatelse. Når synderne ser Jesus løftet opp på korset hvor han lider straffen for
overtredernes skyld, og de i åpenbaringen av den forferdelige døden på korset ser Guds avsky for
det onde og hans kjærlighet til falne mennesker, vil de angre sin overtredelse av den loven som er
hellig, rettferdig og god. De tror på Kristus fordi han er blitt deres stedfortreder, borgsmann og
talsmann. Gud viser den angrende synder sin nåde og sannhet. Han tilgir og viser kjærlighet.
Men Satan vil ikke la et menneske slippe fri fra syndens favntak, hvis han kan hindre det. Da Gud
ofret {in Sønn, gav han sin beste gave, og himmelens rike skatter står til vår rådighet. Selv om hele
himmelen er blitt utøst i denne ene, rike gaven, vil fienden fortelle et angrende menneske at Gud er
hard og ubøyelig og ikke villig til å tilgi overtrederen. Ved forskjellige anledninger har jeg fått brev
fra personer som var fortvilet over sin synd. En og annen har skrevet:
Når fienden kommer som en stormflod og forsøker å overvelde deg med tankene på din synd, skal
du si til ham: Jeg vet at jeg er en synder. Hvis jeg ikke var det, ville jeg ikke ha kommet tIl
Frelseren. For han sier:
Vil en slik bønn fra en angrende sjel bli avvist? Nei, aldri! Kristi lidelse og død er beviset på hans
grenseløse kjærlighet til menneskene. Han både kan og vil frelse alle som kommertil Gud ved
ham. .
Kom da som et lite barn til Gud, og kast deg for hans føtter som en angrende synder. Vi behøver
ikke fare opp til himmelen for å hente Jesus ned, eller stige ned i avgrunnen for å hente ham opp,
for han er alltid nær oss. Han sier: "Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og
åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid jeg med ham og han med meg" (Åp 3,20).
Kristus er mer enn villig til å ta vårt hjertes tempel i besittelse, hvis vi vil slippe ham til. Han sier at
han står for hjertedøren og banker. Hvorfor kommer han da ikke inn? Er det fordi kjærligheten til
synd har stengt hjertedøren? Når vi er villige til ågi avkall på synden og bekjenne vår skyld, vil
hindringen mellom sjelen og Frelseren bli fjernet.
The Signs of the Times d. 12. december 1892
Veien til Kristus II - Overgivelse og bekjennelse
Når vi angrer vår synd, behøver vi ikke gå i kloster som Luther gjorde, og pålegge oss selv
botsøvelser som soning for vår synd, og tro at vi ved det kan vinne Guds velbehag. Spørsmålet
lyder: "Skal jeg ofre min førstefødte for min synd, min livsfrukt for mine overtredelser? Menneske,
Herren har jo sagt deg hva godhet er, og hva han krever av deg: at du skal gjøre det som er
rett...vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud" (Mika 6,7.8). Og salmisten sier: "Et
hjerte som er brutt og knust, ringeakter du ikke, Gud" (Sal 51,19). Johannes skriver: "Men dersom
vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all
urett" (l Joh 1,9). Den eneste grunn til at vi ikke har fått syndsforlatelse, er at vi ikke har bekjent
overfor ham som vi har såret med våre overtredelser og gjennomboret med vår synd, at vi er
overtredere og behøver hans nåde. Når bekjennelsen kommer fra hjertedypet, vil den finne veien til
Guds hjerte, for Herren er nær hos den som har et sønderknust hjerte, og han frelser den som har en
knust ånd.
Det er et stort mistak å tro at å bekjenne synd skader vårt omdømme og gjør at man mister
innflytelse blant medmennesker. Mange som har en slik forkjert oppfatning, ser at de har gjort galt,
men bekjenner det ikke. De unnlater å gjøre opp for den urett de har begått mot andre, og ved sitt
eget liv forbitrer de andres livsvei og legger en mørk skygge over den. Det vil ikke skade ditt gode
omdømme å bekjenne din synd. Få vekk den falske følelse av å være noe. Fall på klippen og bli
knust, og Kristus vil gi deg den sanne og himmelske verdighet: Stolthet, selvopphøyelse og
egenrettferdighet må ikke få hindre noen i å bekjenne sin synd, så de går glipp av løftet: "Den som
skjuler sine synder, går det ikke vel; den som bekjenner sin synd og vender seg fra den, han finner
barmhjertighet" (Ordsp 28,13). Forsøk ikke å skjule noe for Gud, og unnIat ikke å bekjenne det du
har gjort galt mot andre. "Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli
helbredet" (Jak 5,16). Mange synder blir ikke bejent, og de vil møte synderen på dommens dag. Det
er langt bedre å gjøre seg ferdig med dem nå, bekjenne dem og bli kvitt dem, mens han som var vårt
sonoffer, fremdeles taler vår sak. Forsøm ikke å bli klar over hva Gud ønsker i et slikt tilfelle. Din
egen sjels sunnhet og andres frelse avhenger av den måten du løser dette spørsmålet på. "Ydmyk
dere da under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden er inne. Kast alle bekymringer
på ham, for han har omsorg for dere" (1 Pet 5,6.7). Det er den ydmyke og søn der knuste som kan
fatte noe av korset og Guds kjærlighet. Rike velsignelser får de som oppfyller betingelsene for å få
del i Guds nåde.
Vi må overgi oss til Gud, så han kan fornye og hellige oss og gjøre oss skikket for himmelen. Vi må
ikke sette vår lit til fremtiden. Det er i dag vi skal gi oss selv til ham og nekte å være syndens
tjenere. Tror du at du kan kvitte deg med synden litt etter litt? Gi slipp på det alt sammen nå. Avsky
det Jesus avskyr, og elsk det Jesus 'elsker. Har han ikke ved sin død og ved sine lidelser gjort det
mulig for deg å bli renset for synd? Når vi begynner å forstå at vi er syndere, og vi faller på klippen
og blir knust, vil de evige armer omslutte oss, og vi kommer nær til Jesu hjerte. Der blir vi grepet av
hans kjærlighet og får avsky for vår egen urettferdighet. Vi må komme nærmere foten av korset. Jo
mer vi ydmyker oss der, desto større vil Guds kjærlighet bli. Kristi nåde og rettferdighet vil ikke
kunne gagne den som føler seg frisk, som synes han er rimelig god og er tilfreds med sin egen
tilstand. Det er ikke plass for Jesus i det hjerte som ikke forstår at det behøver lys og hjelp.
Jesus sier: "Salige er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres" (Matt 5,3). Det er en
fylde av nåde hos Gud, og vi kan få et rikt mål av hans Ånd og kraft. Nøy deg ikke med å leve på
egenrettferdighetens agner, men gå til Herren. Han har en vakker kledning til deg, og hans armer er
åpne for å ta imot deg. Kristus vil si: "Ta de skitne klærne av ham og kle ham i høytidsklær."
Men skal vi vente til vi føler at vi er blitt renset? Nei, Kristus har lovet: "Dersom vi bekjenner våre
synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett" (l Joh l ,9).
Guds ord sier at Gud har godtatt deg. Du må ikke vente på å bli fylt med vidunderlige følelser før
du kan tro at Gud har hørt din bønn. Dine følelser skal ikke være rettesnoren for deg, for følelsene
er like ustabile som skyene. Du må ha et fast grunnlag for din tro. Herrens ord er mektig, og du kan
stole på det. Han sier: "Be, så skal dere få." Se hen til Golgata. Har ikke Jesus sagt at han er din
talsmann? Har han ikke sagt at hvis du ber om noe i hans navn, skal du få det du ber om? Du må
ikke stole på din egen godhet eller dine gode gjerninger. Du skal stole på rettferdighetens sol. Du
skal tro at Kristus har tilgitt din synd og tilregnet deg sin rettferdighet.
Du må komme som en angrende synder og i Jesu navn, han som er din guddommelige talsmann. Du
kommer til en nådig Far som gjerne tilgir, og du må tro at han vil gjøre det han har lovet. De som
ønsker å bli velsignet av Gud, må banke på, vente ved nådens trone med full tillit, og si: Du, Herre,
har sagt: "Den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket
opp for." Herren ønsker at de som søker ham, skal tro på ham som kan gjøre alt for dem.
Ved noen velkjente eksempler forsøker Jesus å vise oss hvor villig Gud er til å høre og besvare våre
bønner. Han sier: "Eller er det noen av dere som vil gi sin sønn en stein når han ber om brød, eller
gi ham en orm, når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna gode gaver, hvor
mye mer skal ikke da den Far dere har i himmelen, gi gode gaver til dem som ber ham" (Matt 7,911). Ved eksemplet om foreldrenes naturlige kjærlighet til sine barn, viser Kristus at Gud er villig til
å hjelpe. Hvilken far ville nekte barnet sitt mat når det ber om det? Skal vi vanære Gud ved å tro at
han ikke vil høre sine barns bønner? Kan vi tenke oss foreldre som ville fleipe med barna sine og
love dem noe bare for å kunne skuffe dem? Ville en far love barnet god og nærende mat, og etterpå
gi det en stein? Når mennesker som er onde, gir barna gode gaver, hvor meget mer skal da ikke den
Far som er i himmelen, gi gode gaver til dem som ber ham? Herren lover å gi Den Hellige Ånd til
dem som ber ham om det.
Når synderen tror, og angrer og bekjenner sin synd, legger Kristus sin rettferdighet til for at det
falne menneskes bønn kan stige opp til Gud som en velluktende røkelse, og Guds nåde bli gitt til
den troende. Jesus sier til engstelige, angrende mennesker at de skal søke vern hos ham og slutte
fred med ham (Jes 27,5). "Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om deres synder er som
purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull" (Jes 1,18).
Vil du la Herren gjøre saken opp med deg? Vil du la din trofaste skaper bevare deg? Kom og la oss
leve i lyset fra hans ansikt og be som David: "Rens meg fra synd med isop, vask meg, så jeg blir
hvitere enn snø" (Sal 51,9). Rens i tro ditt hjerte med Jesu blod, for det alene kan gjøre deg hvitere
enn snø. Men du sier kanskje: "A måtte gi avkall på alle mine avguder, vil knuse mitt hjerte." Å
oppgi alt for Gud blir sammenlignet med å falle på klippen og bli knust. Vi må gi avkall på alt for
ham, for hvis vi ikke blir knuster vi verdiløse.
Når du vender deg fra de skjulte brønner som ikke holder vann, og i Jesu, din talsmanns, navn
kommer direkte til Gud og ber om det du.behøver, vil Kristi rettferdighet bli åpenbart som din
rettferdighet og Kristi fortjeneste som din fortjeneste. Da vil du forstå at rettferdighet kan du bare
oppnå ved tro på Kristus, for i ham er Guds fullkomne karakter blitt åpenbart, i hans liv kom
hellighetens prinsipper til syne. Ved blodet fra Kristisonoffer blir synderen løst fra trelldom og
fordømmelse. Ved den syndfrie stedfortreders fullkommenhet kan han i ydmykhet holde alle Guds
bud. Uten Kristus er han under lovens fordømmelse og er stadig en synder, men ved troen på
Kristus blir han rettferdiggjort for Gud.
The Signs of the Times d. 19. december 1892
Veien til Kristus III - Kom, let og finn
Det er ikke mulig for menneskene å frelse seg selv, men de kan bedra seg selv på dette område.
Kristi rettferdighet alene kan gi dem frelse, og dette er Guds gave. Dette er bryllupskledningen som
du må ha på, om du skal få del i Lammets brylhJpsmåltid. Uten nøling må troen gripe fatt i Kristus,
og du vil bli til en ny skapning i ham, et lys for verden.
Kristus blir kalt "Herren vår rettferdighet". Ved tro burde hver enkelt kunne si "Herren min.
rettferdighet". Når vi i tro tar imot denne Guds gave, vil vi prise Gud, og vi vil kunne si til andre:
"Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd" (Jbh 1,29). Da vil vi kunne fortelle de fortapte om
frelsesplanen, fortelle dem at mens hele verden lå under syndens forbannelse, åpenbarte Herren for
den falne og håpløse synder de nødvendige betingelser for å få nåde, og hva hans nåde betyr. Nåde
er godhet og hjelp du ikke fortjener. Englene, som ikke har personlig kjennskap til synden, forstår
ikke hva det vil si å finne nåde, men vår syndige natur behøver den nåde en barmhjertig Gud kan
vise. Det var nåden som sendte Frelseren ut for å lete etter oss som var fortapt, og bringe oss tilbake
til folden.
Føler du at du mangler noe? Hungrer og tørster du etter rettferdighet? Da er dette bevis på at Kristus
virker på deg og skaper denne følelsen av nød, for at du skal søke ham som ved sin Ånd kan gjøre
for deg det som du selv ikke kan gjøre. Herren setter ingen andre betingelser enn at du hungrer og
tørster etter hans nåde og veiledning, og at du lengter etter hans-kjærlighet. At du ber, viser at du
innser ditt behov, og hvis du ber i tro, vil du få. Herren har lovet dette, og han svikter ikke. At du
føler og vet at du er en synder, er tilstrekkelig grunn til å kunne be ham om nåde og barmhjertighet.
Betingelsen for å komme til Gud er ikke at du er hellig, men at du skal be Gud om å rense deg for
all synd og urenhet. Hvorfor da vente lenger?
Når Satan kommer for å kaste skygge mellom deg og Gud, dersom han anklager deg for det du har
gjort, og frister deg til å mistro Gud og tvile på hans nåde, så si: Jeg måikke la min svakhet komme
mellom meg og min Gud, for han er min styrke. Mine mange synder er lagt på Jesus, min
guddommelige stedfortreder og mitt sonoffer. "intet bringer jeg til deg, kun til korset klynger meg."
Ingen mennesker kan finne noe godt i sin karakter som kan anbefale dem hos Gud, eller sikre dem
at de blir godt mottatt. Bare ved Jesus, som Faderen gav for at verden skulle ha liv, kan synderen få
adgang til Gud. Jesus alene er vår forløser, vår talsmann og mellommann. I ham alene har vi håp
om tilgivelse, fred og rettferdighet. Det er i kraft av Kristi blod at det syndige menneske kan bli
gjenskapt og sunt. Kristus er den hellige røkelse som gjør din bønn akseptabel for Faderen. Da kan
du si:
"Just som jeg er, ei med et stå
av egen kraft å bygge på,
for i ditt blod å frelse få.
Jeg kommer her, o du, Guds lam."
Å komme til Kristus krever ingen åndelig anstrengelse eller anfektelse. Det består ganske enkelt i å
godta de betingelser for frelse som Herren har forklart i sitt ord. Velsignelsen er fri for alle.
Innbydelsen lyder: "Hør, alle som tørster, kom hit og få vann! Kom, dere som ikke har penger!
Kjøp korn, så dere kan spise, ja, kom og kjøp uten penger, uten betaling vin og melk! Hvorfor
bruker dere penger til det som ikke er brød, og lønnen for deres arbeid til slikt som ikke metter?
Hør, ja bare hør på meg, så skal dere få spise det som godt er" (Jes 55,1.2).
Kom, let og finn! Kraftkilden er tilgjengelig, den er full og den er fri..Kom med et ydmykt hjerte,
og tro ikke at du må gjøre gode gjerninger for å fortjene velvilje hos Gud, eller at du må forbedre
deg før du kan komme til Kristus. Du makter ikke å gjøre noe godt, og du kan ikke bedre din
stilling. Uten Kristus har vi ingen verdi og ingen rettferdighet. Vår syndighet, vår svakhet og vår
menneskelige ufullkommenhet gjør det umulig for oss å komme til Gud uten å være kledt i Kri_ti
plettfrie rettferdighet. Vi må være i ham, ikke med vår egen rettferdighet, men med den rettferdighet
vi får ved troen på Kristus. I det navn som er over alle navn, det eneste blant mennesker som vi kan
bli frelst ved, kan vi da påberope oss Guds løfte og si: "Herre, tilgi meg min synd. Jeg legger min
hånd i din for å få hjelp. Jeg behøver den, for ellers går jeg til grunne. Nå tror jeg." Frelseren sier til
den angrende synder: "Ingen kommer til Faderen uten ved meg" (Joh 14,6). "Den som kommer til
meg, vil jeg ikke støte bort" (Joh 6,37). "Jeg er din frelse!" (Sal 35,3.) får du tar imot Kristi kall og
slutter deg til ham, viser du frelsende tro. Å snakke om religiøse spørsmål på en overfladisk måte,
og be om åndelige velsignelser uten virkelig lengsel i hjertet og en levende tro, nytter lite. Den
nysgjerrige mengden som Jesus var omgitt av, fikk ikke del i den livgivende kraften ved den
kontakten. Men da den stakkars lidende kvinnen som hadde vært ufør i tolv år, kom frem og rørte
ved klærne hans, følte hun denne helbredende kraft. Hun berørte ham i tro, og Jesus merket denne
berøringen. Han kjente at det gikk legende kraft ut fra ham, og han snudde seg i mengden og sa:
"Hvem var det som rørte ved meg?" (Luk 8,45). Disiplene ble forbauset over dette spørsmålet og
svarte: "Mester, folk trykker og trenger seg inn pådeg fra alle kanter. Men Jesus sa: Det var noen
som rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg. Da kvinnen skjønte at det ikke kunne
skjules, kom hun skjelvende fram. Hun kastet seg ned for ham og fortalte, så alle hørte på, hvorfor
hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun var blitt frisk igjen med det samme. Da sa Jesus til henne:
Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred" (Luk 8,45-48). Den tro som resulterer i en levende
forbindelse med Kristus, er et uttrykk for at det bare er han vi ønsker kontakt med, at vi er helt
avhengige av nettopp ham, og at vi overgir oss helt til ham. Den slags tro er virksom ved kjærlighet
og renser sjelen. I Kristi etterfølgeres liv leder den til sann lydiget mot Guds bud, for kjærlighet til
Gud og mennesker vil være resultatet aven levende forbindelse med Kristus. "Den som ikke har
Kristi Ånd, hører ham ikke til" (Rom 8,9).
Jesus sier: "Jeg er vintreet, dere er grenene" (Joh. 15,5). Kan vi tenke oss en mer intim forbindelse
enn dette? Fibrene i grenen er identiske med dem som finnes i treet. Tilgangen av liv, kraft og
næring går uhindret og uten stans fra treet til grenene. Roten sender sin næring gjennom grenene.
Slik er også den troendes forhold til Kristus, hvis han blir i Kristus og får sin næring fra ham. Men
denne åndelige forbindelse mellom Kristus og mennesket kan bare komme i stand ved utøvelsen av
personlig tro. "Uten tro er det umulig å behage Gud" (Hebr 11,6). Det er troen som setter oss i
forbindelse med himmelens kraft og gir oss styrke i kampen mot mørkets makter. "Og det som har
seiret over verden, er vår tro" (1 Joh 5,4). Troen gjør Guds eksistens og nærvær virkelig for oss. Idet
vi forsøker å gjøre alt til hans ære, oppdager vi mer og mer av skjønnheten i hans karakter og det
vidunderlige ved hans nåde. Vi får åndelig styrke, for vi ånder i himmelens' atmosfære og forstår at
med Gud ved vår høyre hånd, skal vi ikke rokkes. Vi blir løftet opp over verden og ser ham som er
den herligste blant ti tusen. Ved å betrakte ham blir vi forvandlet til å ligne ham og bære hans bilde.
The Signs of the Times d. 26. december 1892
Veien til Kristus IIII - Ett med vintreet
"Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til" (2
Kor 5,17). Det er bare guddommelig kraft som kan gi menneskehjertet nytt liv og fylle sjelen med
Kristi kjærlighet, noe som alltid gir seg utslag i kjærlighet til dem han døde for. Åndens frukt er
kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Når en
person er omvendt til Gud, får han ny motivering. Han elsker det Gud elsker, for med den gylne
lenken er livet da bundet til de urokkelige løfter i Jesu liv. Kjærlighet, glede og fred og en
ubeskrivelig takknemlighet vil fylle sjelen, og de som blir velsignet på den måten, vil si: "Du bøyer
deg ned og gjør meg stor." (Sal 18,36).
Men de som venter å få se en magisk forandring av sin karakter, uten en energisk innsats i kampen
mot synden, vil bli skuffet. Vi har ingen grunn til å være redd, så lenge vi ser hen til Jesus, ingen
grunn til å tvile på at han helt og fullt kan frelse dem som kommer til ham. Men vi må stadig være
på vakt for at vår gamle natur på ny ikke skal få overtaket, og for at fienden ikke skal klare å legge
en snare for oss som igjen gjør oss til hans fanger. Vi må arbeide på vår frelse med frykt og beven,
for det er Gud som virker i oss både å ville og gjøre etter hans gode vilje. Med våre begrensede
muligheter skal vi være like hellige på vårt område som Gud er hellig på sitt område. Så langt det er
mulig skal vi åpenbare den guddommelige karakters sannhet, kjærlighet og storhet. Som seglet
setter sitt stempel på vokset, må Den Hellige Ånd få sette sitt stempel på sjelen, og da bærer den
Kristi bilde.
Vi må alle vokse i åndelig erfaring. Ofte kommer vi til kort i våre forsøk på å etterligne det
guddommelige mønster. Vi vil ofte måtte bøye oss og gråte ved Jesu.føtter, fordi vi feiler og
kommer til kort, men vi må ikke miste motet. Vi må be mer inderlig, tro mer helt og forsøke igjen
med et fastere forsett å vokse opp til å ligne vår Herre. Når vi ikke stoler på vår egen styrke, vil vi
sette lit til vår gjenløsers styrke og prise Gud som er vår frelser og Herre.
Der hvor det er forbindelse med Jesus, er det kjærlighet. Uansett hva vi ellers bærer av frukt, gagner
det intet hvis kjærligheten mangler. Kjærlighet til Gud og nesten er selve kjernen i vår kristentro.
Ingen kan elske Kristus uten å elske hans barn. Når vi er forenet med Kristus, har vi hans sinnelag.
Renhet og kjærlighet vil da prege karakteren, og ydmykhet og sannhet vil styre livet. Selve
ansiktsuttrykket endrer seg. Når Kristus bor i hjertet, er han en forvandlende kraft, og det ytre bærer
vitnesbyrd om den fred og glede som bor i det indre. Vi opptar i oss Guds kjærlighet som grenen
tre\
Hvis vi er forenet med lyset, vil vi være lysbærere, og med våre ord og gjerninger vil vi reflektere
lyset til verden. De som er sanne kristne, er bundet med den kjærlighetens lenke som binder himmel
og jord sammen og knytter forbindelsen mellom skrøpelige mennesker og en allmektig Gud. Lyset
som skinner i Jesu Kristi ansikt, skinner inn i hans etterfølgeres hjerter, til Guds ære.
Vi blir forandret ved det vårt sinn er opptatt av. Når vi mediterer over fullkommenheten hos den
guddommelige modell, vil vi lengte etter å bli helt annerledes enn vi er nå og å bli fornyet så vi kan
bære hans bilde og få del i hans renhet. Det er ved tro på Guds Sønn at forandringen i karakteren
finner sted, så vredens barn blir Guds barn. De går over fra døden til livet, de blir Åndens
mennesker og tolker det som hører Ånden til. Guds visdom opplyser deres sinn, og de ser de
underfulle ting i Guds lov. Når mennesker blir omvendt ved sannheten, skjer forvandlingen av
karakteren, og de vinner stadig ny kunnskap. De som blir lydige mot Gud, får Kristi sinnelag, og
Guds vilje blir deres vilje.
De som ikke holder noe tilbake, men lar seg lede helt av Guds And, vil finne at deres sinn utvikles
og deres oppfatningsevne vokser. I tjenesten for Gud får de en opplæring som ikke er ensidig og
utilstrekkelig. De utvikler ikke en ensidig karakter, men får en symmetrisk og velutviklet karakter.
Karaktersvakheter som gav seg utslag i ubesluttsomhet og vankelmodighet, blir overvunnet, for de
som stadig holder seg nær til Gud, har et slikt forhold til Jesus at de får hans sinnelag. De blir ett
med Kristus og får sunne og faste prinsipper. Oppfatningsevnen blir klar, og de får del i den visdom
som kommer fra Gud.
Jakob sier: "Er noen av dere vis og forstandig, da må han vise det i gjerning, i et rett liv preget av
den tålsomhet som visdommen gir" (Jak 3,13). "Men visdommen ovenfra er først og fremst ren,
dernest fredsæl, forsonlig og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri.
Og rettferds frukt blir sådd i fred og vokser fram for dem som stifter fred" (Jak 3,17.18). De som
drikker av frelsens beger og påkaller Herrens navn, vil ha en slik visdom. Denne frelse som gir
overtrederne tilgivelse, tilbyr den rettferdighet som tåler å bli gransket av den allvitende Gud, den
gir seier over Guds og menneskets mektige fiende, gir evig liv og glede til dem som tar imot den, og
er til glede for dem som er fattige i seg selv.
Den vakre lignelsen som Jesus fortalte om den bortkomne sauen og gjeteren som lot de nittini være
ute på marken, og drog utror å lete etter den som var blitt borte, er et bilde på Kristi oppgave,
synderens tilstand og den glede det er i himmelen over en synder som blir frelst. Det var ikke en
likeglad gjeter som tellet saueflokken og sa:
The Signs of the Times d. 25. juni 1894
En årsak til lidelse
Hvorfor er det så mye lidelse i verden? Én grunn er at de rike ikke oppfyller sin gudgitte forpliktelse
til, som gode forvaltere av Guds nåde, å dele ut for å møte de fattiges behov. Menneskene
misbruker sine gudgitte muligheter og tenker bare på hvordan de kan samle seg rikdom. Det finnes
tusener av rike mennesker som har enhver tenkelig luksus og ikke vet hva de skal gjøre med det de
eier. De gjør sin egen kropp til en avgud og øser skatter ut over seg selv. I Bibelens fortelling om
den rike mann og Lasarus, har vi et bilde på forholdet mellom de rike og de fattige. De som ikke gir
sitt brød til dem som sulter, klær til de nakne og inviterer inn til seg de fattige som står utenfor,
begår Sodomas synd. Sodomas ondskap besto av stolthet, rikelig med brød og mye lediggang. De
styrket heller ikke hendene til de fattige og trengende. «Hovmodige var de og gjorde slikt som jeg
har avsky for. Men da jeg så det, drev jeg dem bort.»
Lediggang er synd. Gud har gitt hver mann og kvinne et arbeid å utføre, og alle skal benytte sin tid
til å gjøre noe godt for andre. Gjennom hovmod og luksus utvikler karakteren et hardt hjerte og
hensynsløs tankeløshet, og slikt finner vi i stor grad blant dem som står høyt i samfunnet. De som
har overflod har lite medfølelse med de sultne, nakne og hjemløse.
Hva slags sann tilfredsstillelse kan de ha som pryder seg selv med kostbare smykker og gjør seg
selv til en avgud, mens tusener mangler alt, skjelver i sin nakenhet og roper til Gud i sin sult og
nød? Å, om de som kler seg med smykker og gjør seg selv til en avgud kunne se hvordan de tar seg
ut i øynene til sin Skaper! Å, om de kunne bli klar over hvordan Frelseren som døde for dem
betrakter dem og legger merke til enhver utskeielse, og ser dette i kontrast til de fattiges situasjon,
de som roper til ham og som ikke vil rope forgjeves! Ikke én som kler seg i smykker og kostbare
klær vil kunne stå framfor Gud uten skyld. Ingen kan vende seg bort fra sannheten, bryte med
rettferdighet, gi opp sin integritet og forsømme de fattige, og likevel rose seg av at de ikke har
sviktet Gud. All avgudsdyrkelse av seg selv vanærer Gud, og den som vanærer Gud vil ikke gjøre
noe for sine medmennesker. De evige prinsippene om rett og galt blir brutt. Midler som blir brukt
unødvendig ved sløsing, oppsiktsvekkende påkledning og pynt og prangende smykker som henges
på kroppen, vitner om at sjelen har vendt seg fra Gud og til seg selv, og på den siste dag vil de
fattige stå fram i dommen og fordømme dem som har levd for å tilfredsstille sine egne lyster.
Dommen blir felt at mens mange var nakne og sultne, sløste de rike synderne med sine midler for å
tilfredsstille stolthet og ambisjoner, og ved å gjøre dette nedverdiget de seg selv.
En person kan på grunn av sin rikdom bli opphøyd til å sitte blant fyrster. Men hvis han ikke har en
levende forbindelse med Herren Jesus Kristus, har han et dårlig sinn fordi han har utelatt evigheten
fra sine beregninger. I Guds øyne blir han betraktet som en av verden, jordisk og dårlig, en slave
under sin lyst og sine ambisjoner. Han har solgt seg selv til sin rikdom som snart vil forgå. Han har
bøyd seg ned foran en avgud som ikke kan velsigne ham mer enn avguder av tre og stein. All
ugudelig vinning bærer med seg en forbannelse, og all vinning oppnådd på rett vis blir gitt ham som
en kapital som skal benyttes til å gjøre noe godt for andre. Rike personer er blitt pålagt et ansvar for
å gi mat til de sultne, klær til de nakne, utdanning til de farløse og hjelp til enker for å dekke deres
behov. Dersom de forsømmer dette, forsømmer de Kristus i skikkelse av hans hellige.
Sjelens skjebne vil bli avgjort av det vi har gjort eller latt være å gjøre. «Men når Menneskesønnen
kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle
folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra
geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.
Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv
det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga
meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var
naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’
Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke?
Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel
og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av
disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’»
Jo større rikdom som er blitt betrodd oss, desto større ansvar. Den som hadde store midler, men
unnlot å hjelpe dem i nød, vil møte større gjengjeldelse. Rettferdighet vil bli gjort mot den som har
eid stor rikdom dersom han har holdt den tilbake for seg selv fra dem som har hatt behov for
hjelpen den kunne gi. Fordømmelsen som vil ramme den som hadde store gaver, vil være at det sto i
hans makt å gjøre godt, å hjelpe de lidende, men han unnlot å gjøre det. Hvis menneskene ville
holde Guds bud, ville de vise nåde og Guds kjærlighet. Mennesket burde handle rettferdig overfor
sine medmennesker. Men den som ikke tjener Gud, setter ingen grenser for sine egne ambisjoner og
overgir seg selv helt til begjær, og slik ødelegger han sin sjel. Han blir elendig, utilfreds og
misfornøyd fordi han ønsket å gripe mer av verdens rikdom enn det han hadde i sin besittelse. På
denne måten skjer det at jo mer begjærlig den rike mannen blir, desto mer elendig vil han føle seg.
Den som vil være lykkelig, som vil være til velsignelse i verden, må gjøre Bibelen til målestokk for
sin karakter og arbeide i samsvar med Kristi vilje. Er det mulig at de som bruker penger bare på å
tilfredsstille seg selv, eier en bibel? Dersom de har en, leser de i den? Har de lest om den tåpelige
rike mannen som var blitt rikt velsignet av Gud? Hvorfor? For å sette ham på prøve og gjøre det
klart at han ikke hadde en karakter som kunne bli betrodd den evige rikdommen. Hva gjorde den
rike mannen? Akkurat det så mange gjør i dag. I stedet for å åpne øynene og se de lidende rundt
seg, i stedet for å åpne ørene og høre deres fortvilte rop, i stedet for å bruke av sine midler til å møte
deres behov, sa han: «‘Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, dette vil jeg gjøre:
Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. Så skal jeg
si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk
og vær glad!’ Men Gud sa til ham: ‘Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem
skal så ha det du har samlet?’ Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i
Gud.»
Hvilken lønn vil de få som bruker pengene sine på en sløsende måte? Disse personene har sjeler
som Kristus har kjøpt med sitt eget blod, og dersom de i det hele tatt blir frelst, må de bli frelst på
den måte som Gud har bestemt. Det kan være at kroppen deres er tynget ned med smykker, med
gull og sølv, men vil dette øke deres verdi i Guds øyne? Vil de med dette kunne kjøpe det evige
livets krone som ikke forgår? Vil dette kunne kjøpe for dem den veldige og evige herlighet som
øyet ikke har sett og øret ikke har hørt, som ikke er kommet opp i noe menneskes hjerte, det som
Gud har forberedt for dem som elsker ham? Gud har forberedt en utrolig herlighet for dem som ikke
elsker gull, å vise seg fram, et liv i overflod, ikke luksus og pynt, men som elsker ham. De som
elsker Gud av hele sitt hjerte og sin neste som seg selv, vil høste en evig belønning.
Det er ikke bare ute i verden at kjærlighet til rikdom hersker, men selv i menigheten er gull og sølv
blitt gjort til en avgud. Det er mange som bekjenner Frelserens navn som ikke har hjulpet de fattige,
ikke styrket dem som var i nød, eller brydd seg om den som var ved å gå under. Guds folk har fått
som oppdrag å arbeide sammen med Gud. Har menigheten gitt sine gaver i forhold til markene som
roper om hjelp? Har Kristi kjærlighet påvirket dem som bekjenner hans navn til å gi for å fremme
evangeliets budskap både hjemme og på misjonsmarkene i fremmede land? Til hver sjel vil det bli
gitt en lønn som er i samsvar med, ikke bekjennelsen, men det som er blitt gjort. Handlingene vil
være målestokken for kjærligheten du har til Kristus og for sjelene som er ved å gå fortapt. Kristus
vil si til deg, likegyldig hvilken kurs du har fulgt: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde [eller
ikke gjorde] mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.»
The Signs of the Times d. 22. oktober 1896
Styrkens kilde
“Reis deg, blii lys, for dit lys er kommet, Herrens herlighet er brutt frem over deg. For se, mørket
dekker jorden, mulmet dekker folkene; men over deg bryr Herren frem, hans herlighet viser sig over
deg. Folkeslag skal komme til dit lys og konger til din stråleglans.”
For enhver er det en gjerning å gjøre, hvis han vil samarbeide med Gud. ”For dette sier den høyt
opphøyede, som troner for evig, og hvis navn er hellig: Jeg bor i det høye og hellige og hos den, der
er knust, hvis ånd er nedbøyd, for å opplive den nedbøyde ånd og opplive det knuste hjerte.” Hellige
intelligente skapninger venter på å samarbeide med oss. Hvis vi vil hellige vårt hjerte og sinn til
Guds tjeneste, idet vi utfører det arbeide, han har gitt os, og vandre i Jesu fotspor, vil våre hjerter bli
hellige harper, og hver streng, som røres, vil gi pris og takksigelse til Lammet, som Gud sendte for å
ta bort alle verdens synder.”
Kristi liv og hans kjærlighetsgjerninger gjør vantroen, som mange har gitt utrykk for, til skamme og
fordømmer den. Han har lovet: ”Be, så skal der gis dere.” ”Når da Dere, som er onde, kan gi deres
barn gode gaver, hvor meget snarere vil så ikke Faderen i himlen gi Helligånden til dem som ber
ham!” De, som ikke kjenner Jesus som deres personlige Frelser, benytter seg jo ikke av de lovede
velsignelser, men for alle, som tror på ham, er Han som et Livets Tre i Guds Paradis. Hans grene
når ned til denne verden, som han har bragt til veie for oss. Grenene når enda helt ned, så vi kan nå
dem innen for vor rekkevidde. Hvorfor bruker vi så vår dyrbare tid til å bebreide vår svakhet, når
Kristus har gjort alt for å gjøre oss sterke? Han har gitt oss en annen Talsmann, Helligånden, som
vil gi oss den dyrebare frukt fra Livets Tre. Av dette tre kan vi plukke og spise, og deretter kan vi så
lede andre til Det samme Tre, så de også kan spise av Dets frukt. Hvorfor skulle vi så sørge over vår
utilstrekkelighet, når de himmelske engler venter på å samarbeid med oss for å gjøre oss til levende
representanter, så vi kan velsigne verden med de budskaper, som Gud vil gi oss å forkynne for den.”
Hvis du har forsømt å legge din hånd i Kristi hånd, vil du hele tiden være i fare for å bli bedratt.
Mange er åndelige svake – i stedet for å oppøve seg i tro ser de på deres nedslående resultater av
deres arbeid. Når så prøvelsens tid kommer, vender de seg til mennesker for å få hjelp, men når de
gjør det, lener de seg så å si opp til et brekket siv. Ved stole på mennesker vil de ofte bli meget
skuffet og lide smertelige nederlag. Mistilliten og mistenkeligheten er på denne måte våknet og
bærer derfor deres egen frukt.
Kristus ønsker att våre tanker skulle være fokusert på ham. Ettersom han har gitt oss så mange tegn
på hans villighet til å hjelpe oss i enhver situasjonen, er han såret, hver gang vi vender våre øyne
bort fra hans tilstrekkelighet til vår egen svakhet eller andres svakhet. Se bort fra deg selv og hen på
Jesus Kristus – Livet til enhver velsignelse – til nåden – Livet, som er dyrebart og verdifullt for alle
Guds barn. Vi har ingen grunn til å berømme vår egen tilstrekkelighet, fordi Kristus alltid har vist
seg å være den betimelige hjelp i ethvert behov.
Herren Jesus er vår styrke og lykke, det store forådshus, hvilket – og i enhver situasjon – mennesker
kan hente styrke fra. Når Han er gjenstand for vårt studium og vår tale, blir vi mer og mer i stand til
å beskue Ham, idet vi forblir i hans nåde for å motta alle de velsignelser, han tilbyr oss, så har vi
noe, vi kan hjelpe andre med. Fyllt av takknemlighet kan vi være kanaler til andre mennesker av de
velsignelser, som vi så fritt har fått rikelig av. På denne måten ved å motta og gi vokser vi i nåde, og
en rik strøm av lovprisning og takknemlighet flyter konstant fra våre lepper. Det er Jesu elskelige
Ånd, der frembringer disse takksigelser i våre hjerter, og våre sjeler er dermed oppløftet til en
fornemmet sikkerhet. Den aldri sviktende og uuttømmelige rettferdighet fra Kristus blir derfor vår
rettferdighet av tro.
Når fristelser kommer til deg, og det vil de helt sikkert, når bekymring, forvirring og mørke synes å
omslutte din sjel, så se hen til det sted, hvor du sist så lyset, hvil i Kristi kjærlighet og under hans
beskyttende omsorg, for under hans skygge kan du finne hvile og fred. Når synden vil forsøke å få
herredømmet over deg, når skyld tynger sjelen og bebyrder samvittigheten, når vantro formørker
sinnet, så husk att Kristi nåde er tilstrekkelig til å undertrykke synd og sprede mørket. Jesus er vår
tilgivende Frelser, Han er vår Forsoner i de himmelske saler. Han kaller på oss om ”å reise oss opp
og skinne”, fordi hans herlighet er kommet over oss.
Èn årsak til den nåværende åndelige svakhet er, att den troende i Kristus har denne konstante
tilbøyelighet til å nedvurdere seg selv. Kristus betalte en uendelig høy pris for oss, og Han ønsker,
att hans utvalgte verdisetter seg selv i forhold til den pris, Han har satt på dem. Skuff ikke Jesus ved
å nedvurdere dere selv. Ta imot mulighetene og privilegiene, som vil forøke deres verdi hos Gud;
for ved å akseptere de rikdommer, Hans nåde frembringer, vil Dere bli dyrebare og kjærkomne i
hans øyne. Praktisk gudsfrykt vil gjennomsyre deres liv som gyllne tråder, og når Gud ser deres
overgivelse til Ham, vil Han si: ”Jeg gjør et menneske mer verd end det reneste gull – endog gjøre
et menneske mer verdifullt end Ofirs gull. Hele himmelen fryder sig over den svake og syndige sjel,
der overgiver seg til Jesus, og i hans kraft lever et rent liv.
Ofte på veien til Guds Paradis vil vi møte forhindringer, som den onde har lagt til rette for å svekke
vår tro og derved skjule strålene fra rettferdighetens Sol. Vår Frelser har advart oss om att det er
gjennom mye motgang, vi får adgang til Guds Rike. ”Sådan har jeg talt til dere, for å Dere skal ha
fred i meg. I verden har Dere trengsler, men vær frimodige – jeg har overvundet verden”. ”Fred
efterlater jeg Dere, min fred gir jeg Dere; jeg gir ikke, som verden gir. Deres hjerter skal ikke
forferdes og vær ikke motløse”. Enhver tjeneste, enhver selvfornektelse og ethvert offer, vi bringer,
har Gud lovet å gjengjelde oss, dog ikke fordi Han står i gjeld til oss, men fordi hans hjerte er full
av uendelig kjærlighet og barmhjertighet. I dette liv vil Han gjengjelde os hundredobbelt – og i
Himelen vil Han gi oss det evige liv.
Hvert øyeblikk er overordentlig dyrebar. Den som seirer mye og elsker Jesus mest, vil på den dag,
når enhver bli belønnet etter deres gjerninger, sitte ved siden av Jesus i hans innerste krets æret – ja
– æret mest. ”Den, der seirer, han skal kles i hvite klær, og jeg vil ikke slette hans navn fra Livets
Bok, men jeg vil vedkjenne hans navn for min Far og for hans engler”.
I hans navn – Jesus Kristus fra Nazaret – vær sterk i Herren og i hans allmektige kraft. Ved att Han
elsker deg og vil være din tilstrekkelige hjelp for alltid. ”Stå opp og bli lys; for dit lys er kommet”.
”Se, velsign Dere Herren alle Dere som er Herrens tjenere, og som står i Herrens Hus ved
nattetiden. Løft opp deres hender i helligdommen og velsigne Herren. Herren, som skapte himmelen
og jorden – velsigne deg, Du, som kommer fra Sion”.
The Signs of the Times d. 9. juli 1902
Helhjertet tjeneste
Kristus sier: «Den som ikke er med Meg, er imot Meg. Og den som ikke samler med Meg, sprer.»
Han ber om helhjertet, fryktløs disiplin – om menn og kvinner som er rede til å virke og våge for
Ham, klare til å følge hvor enn han leder dem. Dette krever gjennomgripende omvendelse.
Halvomvendte menn blir til halvhjertede kristne. De er som et tre uten frukt. På dem ser Kristus
forgjeves etter frukt. Han finner ikke noe annet enn løv.
Det er mange som ved den halvhjertede, likegyldige måten de arbeider på, sier til Mesteren: «Jeg
ber deg om å ha meg unnskyldt.» Tusener ville forene seg med Kristus hvis de kunne gjøre dette
uten å fornekte selvet. Hvis Kristus og selvet kunne tjenes samtidig, ville et stort antall forene seg
med rekkene av dem som vandrer mot Himmelen. Men Jesus kaller ikke på slike. Hans sak trenger
ikke slike tilhengere.
Kristi sanne etterfølgere bruker deres kunnskap til å få andre til mottagere av Hans nåde. Med sine
lamper fylt med hellig olje, går de fremad for å gi lys til dem som er i mørke. Slike arbeidere ser
mange sjeler som vender seg til Herren. Nye sannheter utfolder seg stadig for dem, og idet det
mottar, gir de det også videre.
De som har opplevd hvordan syndens lenker har blitt brutt, som har søkt Herren med sønderbrutt
hjerte, og som har fått svar på sine tryglende bønner, er aldri kalde og uten ånd. De innser at de har
en del å gjøre i å arbeide for å frelse sjeler. De våker og ber og arbeider for sjelers frelse. Dannet og
formet ved den Hellige Ånd, oppnår de en dybde og bredde og stabilitet i sin kristne karakter. De
oppnår vedvarende åndelig lykke. Idet de vandrer i Kristi fotspor, blir de gjort til ett med Ham i
Hans selvoppofrende planer. Slike kristne er ikke kalde og uimottagelige. Deres hjerter er fylt med
uselvisk kjærlighet til syndere. De legger til side alle verdslige ambisjoner, all selviskhet. Kontakt
med de dype ting i Gud gjør dem mer og mer lik deres Frelser. De jubler over Hans seirer, de er fylt
med Hans glede. Dag etter dag vokser de opp til den fulle modenhet av menn og kvinner i Kristus.
Kristus hater synd. Han møtte det onde med streng irettesettelse. Men samtidig som Han hater
synden, elsker Han synderen. Han la til side sin rikdom og herlighet for å komme til denne jorden
for å søke oss syndige, feilende, ulykkelige mennesker, for å kunne lede oss til Himmelen. Han
ydmyket Seg Selv, og tok på Seg Selv vår natur, slik at Han kunne gjøre oss lik Seg Selv – rene,
oppriktige og frie fra besmittelse. Han led mer enn noen av dere noen gang vil bli kalt til å lide. Han
ga alt for deg. Hva har du gitt til Ham?
I forhold til de talentene som du har fått, vil du bli krevd tilbake av Mesteren. Hva har du gjort for å
overtale syndere til å tro på Kristus? Overalt omkring deg, i synd og nedverdigelse, er de som
Kristus døde for, slik at de kunne bli rene, hellige og syndfrie. Hva gjør du for dem? Har ditt liv
vært fylt av gode gjerninger? Har du sådd frø i deres hjerter som du har kommet i berøring med som
vil spire frem og bære frukt i rettferdighet?
Når vi sitter ved Jesu føtter og lærer av Ham som er mild og ydmyk av hjertet, kan Han dele med
oss av sannhetens skatter og vite at vi skal bli vise arbeidere. Ikke før Kristi liv blir den livgivende
kraften i våre liv, kan vi bli sterke til å motstå fristelser som angriper oss innenfra og utenfra. Vi
behøver å presse oss tett inntil Kristus. Vi må være sikre på at vi bærer Hans åk av tilbakeholdenhet
og lydighet. Da skal vi være sikre, for vi er på Herrens side. Hans sannhet er i våre hjerter, og vi
finner Hans åk gagnlig og Hans byrde lett. Vi er sterke i Herren og i Hans veldige kraft. Men uten
styrke fra Kristus kommer vi til å bøyes som et piltre ved hvert eneste pust av kritikk. Ikke noe
annet enn Hans kraft kan bevare oss sanne og standhaftige. Ingen kan bli stående fast som ikke
oppelsker Guds sannhet i sitt hjerte.
Vi er Guds tjenere, og vi skal være arbeidere sammen med ham, og gjøre Hans arbeid på Hans
måte, slik at alle de vi kommer i kontakt med kan se at vi ikke bare taler om selvfornektelse, men at
vi fører det ut i våre liv.
I vår tjeneste må det ikke finnes noe spor av å søke seg selv. «Dere kan ikke tjene både Gud og
mammon.» Løft opp Mannen fra Golgata. Løft Ham opp ved levende tro på Gud, slik at deres
bønner kan nå fram. Forstår vi hvor nær Jesus vil komme til oss? Han taler til oss individuelt. Han
vil åpenbare Seg Selv for hver eneste som er villige til å bli kledd i Hans rettferdighets kappe. Han
erklærer: «Jeg er den som holder din høyre hånd». La oss stille oss der hvor Han kan holde oss i Sin
høyre hånd, hvor vi kan høre Ham si med forsikring og autoritet: «Jeg er Han som lever og var død,
og se, Jeg er levende i all evighet.»
Alle blir testet og prøvd. Ved den måten vi utfører det verket Kristus har gitt oss å gjøre i Sitt
fravær, bestemmer vi vår fremtidige skjebne. Mange forsømmer sitt Gudgitte arbeid. Det nekter å
være Guds hjelpende hånd. La oss frykte for å komme til kort i forhold til Guds plan for oss. Hans
tjenere skal alltid være på sin post, alltid arbeide for å løfte opp dem som Han har gitt sitt liv for.
Kristus, husholdets Mester, har gått for å forberede boliger for oss i den Himmelske By. Vi venter
på at Han skal komme tilbake. La oss ære Ham i Hans fravær, ved trofast å utføre det verk Han har
lagt i våre hender. Mens vi venter og våker og arbeider, skal vi forberede oss for Hans gjenkomst.
Hvis vi er trofaste, hvis vi tjener Ham med hele vårt hjertes hensikt, vil Han ta imot oss med disse
nådige ord: «Kom, dere som er velsignet av Min Far. Arv det riket som er gjort ferdig for dere fra
verdens grunnvoll ble lagt.» Han vil motta oss med ære. Vi vil få en herlighets krone som ikke vil
fordunkles, et nytt navn «som ingen kjenner uten dem som får det.» Det som følger Kristus her, vil
en dag «følge Lammet hvor Han enn går».
Gud kaller. Hører du Hans stemme? Han ber om oppriktige, helhjertede arbeidere. Vil du høre,
fornekte selvet, ta korset opp og følge Ham? De som nekter dette og gir seg selv over til kjærlighet
til makelighet og selvtilfredsstillelse, lider evig tap.
The Signs of the Times d. 19. juli 1905
Menneskefiskere
”På vei langs Gallilea-sjøen så Jesus to brødre – Simon med til-navnet Peter, og Andreas. De var
fiskere, og de var ved å dra not i sjøen. Jesus sa til dem: ”Kom med meg, jeg vil gjøre dere til
menneskefiskere!” Straks slappe garnene og fulgte Ham. Jesus gikk videre. Han så et annet
brødrepar, Zebedeu`s sønner Jakob og Johannes, som satt i deres båt sammen med deres far og bøtte
garn. Han kalte på dem også, og de forlot straks båten og deres far og fulgte Ham.” Matteus 4:18–
22.
Disse menns villige lydighet uten å sette et eneste spørsmål og uten å få et løfte om lønn synes
usedvanlig; men Kristi Ord var en invitasjon, som rommet alt det, Han ville komme til å bety for
dem. Der var en drivende krafts innflydelse i hans ord. Han hadde ikke en lang utredning – en
utdypende forklaring – til dem, men hva Han sag, hadde en tiltrekkende makt over dem.
Kristus ville gjøre disse ydmyke fiskere i samfunn med seg selv til velsignelse ved å ta dem ut av
Satans tjeneste og sætte dem i inn Guds tjeneste i stedet for. I dette arbeide ville de bli Hans vitner;
for de skulle bære sandheten til verden, og den var ikke blandet med menneskers tradisjoner og
lærdommer. Ved å praktisere Hans egenskaper og ved å vandre og arbeide sammen med Ham ville
de blive utdannet til menneskefiskere. De ville derved blive Den Høyestes tjenere. Han fortalte dem
ikke, å de skulle gå i verdslige skoler og oppnå fordele ved en verdslig utdannelse. Han fortalte dem
heller ikke att de skulle bringe deres tid i de jødiske synagoger for å lære rabbinernes skikke og
tradisjoner for å føre det inn i arbeidet, Han hadde kaldt dem til som evangelister. De skulle ikke
være lærere etter jødisk tankesett.
”Følg meg,” sa Kristus, ”og jeg vil gjøre dere til menneskefiskere.” For på den måte blev de første
disiplene utpekt og opplært til arbeidet i evangelisk tjeneste. I tre år var de arbeidere med Frelseren,
og ved Hans lære, Hans helbredene gjerninger og Hans eksempel, skulle de forberede seg til å
fortsette det arbeide, Han hadde begynt på.
Hans kunnskapsskatt ble lagt i jordiske kar. ved troens enkelhet, ved dens renhet og ved ydmyk
tjeneste blev disiplene utdannet i Kristi skole for å bære ansvar av samme art, som Mesteren
praktiserte
Kristus valgte i sannhet denne verdens enfoldige, de for hvem verden anså som uvitene og ulærde
for å gjøre de vise til skamme. Disiplene var ulærde i rabbinernes tradisjoner, men sammen med
Kristus var Han deres eksempel og deres lærer, så de oppnådde en utdannelse av allerhøyste karat.
Kristus forberedte dem til å forkynne sannheter av den aller høyeste læresystem.
De, som prediker Kristus, må lære daglig av Ham for å forstå hemmeligheden ved å frelse og tjene
mennesker, som Kristus døde for. De må ikke bringe noen stolthet eller selvtilfredsstillelse med inn
i arbeidet. I tanke, ord og gjerning skal de åpenbare åndelig utvikling, Kristus lignende høflighet,
som forbindelsen med Frelseren kun kan gi. Hans kjærlighet og medlidenhet bør til stadighet
åpenbares i deres liv.
”Følg mig,” sa den store Lærer, ”og jeg vil gjøre dere til menneskefiskere.” De, som adlyder dette
kall må arbeide med hjerter, som er fyllt av Kristus lignende kjærlighet for sjeler. I alle ting må de
følge Frelserens eksempel, å dele Hans ømme medlidenhet og Hans strenghet imot alt, hva som er
ondt. Kristus er det store Mønster for alt. Vi skal være medarbeidere sammen med Ham. De, som er
i Hans tjeneste bør ikke rote seg inn i forretningslivets forviklinger, som bare ville underminere
deres Kristus lignende karakter. Fiskerne, som Kristus kalte, og straks forlot de garn. De, som giver
sig i kast med å gjøre Hans tjeneste, bør ikke vikle sig in i noen som helst fortning forbindelse. Det
ville blot bringe mindre heldige forstyrrelser inn i deres liv og hindre dem i å gjøre fremskritt i
åndelige ting.
I det avsluttende evangeliske arbeide er der et kjempe arbeidsområde, der skal dekkes. Behovet er
stort end noensinne før. Arbeidet bør omfatte hjelpere fra det jevne folk. Både unge og eldre vil
blive kaldt ut fra markene, vingårdene og verkstedene av Mesteren for å forkynne Hans budskap.
Mange av dem har ikke hatt anledning til utdannelse, men Kristus ser i dem kvalifikasjonene, som
vil sætte dem i stand til å oppfylle Hans hensikt. Hvis de vil sætte alt in på å gå in i misjonsarbeidet
og fortsette som disipler, vil Han gjøre dem skikkede til å arbeide for Ham.
Det menneske, som kjenner verdens elendighet og fortvilelse til bunns, ved, hva det betyr å komme
den til unnsetning. Han ser alle vegne sjeler i mørke, bukket under av synden; han ser sorg og
smerte. Men han ser også deres muligheter; han ser de højder, de kan nå. Skjønt mennesker har
forspillt deres sjanser, ødelagt deres talenter, ødslet deres gudgitte manndoms verdighet bort, blir
Skaperen æret ved deres forløsning.
Arbeidsbyrden for disse stakler på verdens usleste steder legger Kristus på dem som føler for de
uvitene og for sånne, som er helt ute i tovene. Han vil være dem nær, hvis hjerter er påvirket av
medlidenhet, for å hjelpe dem i deres arbeid for de nødstedte, skjønt deres hender har sett hardt
arbeide og uvante for Kristi misjon. Han vil arbeide gjennom de, der kan se nåden i elendigheden
og dermed vinde de fortapte. Når verdens Lys går forbi, vil de privilgerte som er stedt i nød, bli
oppdaget, og Kristus vil bringe deres elendighet til opphør og gi dem sukses, hvor det tilsynelatende
er forfall. Ulykker vil ses som forkledde velsignelser; veer som nådestrømmer. Arbeidere, som
kommer fra den jevne befolkning, deler sorger med hele den menneskelige race, og de vil se Ham
arbeide med dem.
The Signs of the Times d. 16. januar 1907
Å vitne for Kristus
For å frelse den falne menneskeheten, og under en følelse av det uendelige omfanget av denne
oppgaven, tok Kristus på seg å representere for verden Guds karakter i sin store kjærlighet til
verden. Ingenting ble tillatt å avlede Hans oppmerksomhet for et eneste øyeblikk. Hans eneste
innsats var å føre ut i livet den planen Gud hadde formet før verdens grunnvoll ble lagt. Kristus sa:
«Derfor elsker Min Far Meg, fordi Jeg gir Min sjel, for at Jeg skal ta det igjen.» «Som Faderen
kjenner Meg, slik kjenner også Jeg Faderen. Jeg gir Min sjel for sauene.»
Det vil si: «Min Far har elsket dere så høyt, at Han elsker Meg ennå mer fordi Jeg har gitt Mitt liv
for å gjenløse dere. Ved å bli deres Stedfortreder og Sikkerhet, ved å overgi Mitt liv, ved å ta på
Meg deres svakheter, deres overtredelser, har Jeg blitt ennå kjærere for Min Far, for ved Mitt offer
er Hans vilje fullbyrdet, Hans lov bekreftet, og Gud kan være rettferdig og likevel rettferdiggjøre
den som tror på Jesus.»
Dette er en kjærlighet som overgår all forstand. Skal vi ikke fylles med undring over Kristi nådes
forunderlige rikdommer? Jesus alene kunne gjøre dette arbeidet. Han som kjente til høydene og
dybdene i Guds kjærlighet, kom hit til verden for å gjøre den kjent for syndere. Ikke noe annet enn
det uendelige offer Kristus gav på falne menneskers vegn, kunne uttrykke Guds kjærlighet til den
fortapte menneskeslekten. Det er umulig for oss å fatte hans nådes rikdommer, som så rikelig er
tilveiebrakt for alle som tror på Kristus. Og etter slik å ha representert Faderens karakter for verden,
har Han pålagt dem som tror på Ham å representere Hans karakter for verden, og slik reflektere
Guds herlighet i sin egen karakter.
Jesus sier: «Slik som Du har utsendt Meg til verden, slik har også Jeg utsendt dem til verden» for å
være vitner for Meg. Kristus kaller på hver enkelt av sine etterfølgere til å representere Hans
godhet, Hans miskunnhet og Hans kjærlighet til verden, slik som Han representerte Faderens
kjærlighet. Han har gjort dem som tror på Ham som Sin personlige Frelser delaktige i guddommelig
natur, slik at de ikke skal fortapes, men ha evig liv. De som er frelst ved Hans nåde, skal åpenbare
Hans kraft til andre, slik at andre kan bli frelst gjennom deres medvirke. Alle som virkelig er
omvendt, har fått i oppdrag av Gud å være lysbærere i verden.
«…det vil si at Kristus kan bo i hjertene deres ved troen, idet dere er rotfestet og grunnfestet i
kjærligheten, for at dere kan være i stand til å fatte, sammen med alle de hellige, hvor stor bredden
og lengden og dybden er, og å kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, for at dere kan
bli fylt til hele Guds fylde.» For ethvert Guds barn er det et privilegium og en plikt dag etter dag å
oppnå en levende erfaring i de ting som hører Gud til. Gjennom en forbindelse med Kristus skal vi
gå frem i Hans Ånd, med Hans sinn, som agenter som samarbeider med det guddommelige, for å
bringe verden budskapet om Guds kjærlighet til menneskene. Vi skal forkynne at Kristus er vår
Talsmann, at løftes bue ringer inn tronen, at Herren venter på å være nådig. Dette arbeidet må ikke
bli lagt til side fordi det krever selvfornektelse og selvoppofrelse. Idet vi ser på vår tros
Opphavsmann og Fullender, ser vi vårt mønster, og former våre liv etter det eksemplet Han har gitt.
Menigheten kan individuelt være alt det de gir seg ut for å være, for hvis de vil søke Herren med
hele sitt hjerte, vil de bli fylt med Ånden. Jesus Kristus er Mønsteret, og alle som kopierer
Mønsteret vil forstå verdien av sin egen sjel som Kristi kjøpte eiendom. Han vil se at Gud krever at
alle medlemmer i Hans menighet, som levende, menneskelige agenter, i enhet skal utøve en
helliggjørende innflytelse for å bygge opp Gjenløserens rike på jorden. Likegyldig uvirksomhet,
latskap og forsømmelsen av å bruke en eneste betrodd evne, som kunne ha vært brukt til å velsigne
menneskeheten, frarøver verden den lovende innflytelsen av den Hellige Ånd, som kunne ha fulgt
Guds levende vitne med Sitt nærvær. Et budskap fra Himmelen blir sent til verden gjennom dem
som Herren har kalt. Det skal gjøre Guds frelse kjent, slik at mange kan bli frelst ved vitnesbyrdet
til dem som er helliggjort.
The Signs of the Times d. 12. august 1908
Guds nåde
Guds nåde er evangeliets kjerne. Guds nåde er åpenbarelsen av hans kjærlighet - en kjærlighet som
gjør det mulig for falne mennesker å bli frelst i Jesus Kristus, og som gjør det mulig for mennesket
og Gud å samarbeide.
Det var ikke fordi vi først elsket ham, at Kristus elsket oss; nei, "da vi ennå var syndere," døde han
for oss (Rom 5,8). Han behandler oss ikke slik vi fortjener. Våre synder fortjener å fordømmes, men
han fordømmer oss ikke. År etter år har han båret over med vår svakhet og uvitenhet, vår
utakknemlighet og selvrådighet. Vi har gått våre egne veier, våre hjerter er harde, og vi har forsømt
hans ord, men likevel er hans hånd utstrakt mot oss.
Tenk hva det kostet Faderen og Sønnen å gjøre det mulig for oss å bli frelst ved hans barmhjertige
nåde! Kristus steg ned fra sin høye stilling som leder i himmelen. Han la av seg kongsdrakten og
kongekronen, kledde sin guddom i menneskelig skikkelse og kom til vår jord og bodde blant oss så
menn og kvinner kunne få nåde til å seire slik han seiret. Adams ulydighet da han trodde på Satans
løgn, kostet Guds sønn livet, men til tross for den store og ufattelige prisen, skinner Guds kjærlighet
og godhet klarere enn selv da han hadde skapt verden. "Der synden var stor, ble nåden end a større"
(Rom 5,20).
Ved Jesus Kristus holder vår Herre fram sin hånd hele dagen og innbyr de syndige og falne. Han tar
imot alle. Alle er velkommen. Han gleder seg over å kunne tilgi selv de største syndere. Han griper
byttet fra den sterke, han setter fanger fri, han river brannen ut av ilden. Han senker sin
barmhjertighets gullkjede ned i menneskets dypeste elendighet og løfter opp den som har fait aller
dypest i synd og elendighet.
Han som ga sitt liv for å føre mennesket tilbake til Gud, er levende interessert i alle mennesker.
Skyldige og hjelpeløse sjeler som ellers kunne bli ødelagt av Satans lureri og snarer, blir passet på
som når hyrden tar seg av sauene i flokken sin.
Frelserens eksempel må peke vei for vårt arbeid for dem som fristes og gjør feil. Vi må vise andre
den samme interesse og ømhet som han har vist oss. Han sa: "Dere skal elske hverandre som jeg har
elsket dere" (Joh 15,12). Dersom Jesus bor i oss, må vi vise hans uselviske kjærlighet mot alle som
vi har å gjøre med. Når vi ser menn og kvinner som trenger sympati og hjelp, må vi ikke spørre: "Er
de verdige?" men "Hvordan kan jeg hjelpe dem?"
Jesu herlige eksempel, den enestående ømhet han viste for de undertryktes følelser og hans giede
over dem som frydet seg i hans kjærlighet, vil alltid bet y mye for karakterutviklingen hos dem som
oppriktig følger ham. De lærer av ham og gir rikelig av sin sympati. Med vennlige ord og gjerninger
prøver de å jevne stien for trette ben. Mye som nå virker uovervinnelig, vil bli mestret ved den Guds
nåde som kommer til syne i menneskers godhet og kjærlighet. Selvfornektelse vil være livets lov.
Det er Kristi ønske at hans barn skal nå dette sted. Han lenges etter at åpenbare dem hans nådes
rikdommer. Han siger til dem: "Vær derfor fullkomne lissom dere himmelske fader er fullkomne."
Og han siger dette fordi han ved at det er mulig for dem at nå til fullkommenhet. Det liv som han
har leved i denne verden, kan de leve. Han møter fienden på egen hånd, likesom de måtte møte
ham. Han beder om og mottar kraft der setter ham i stand til at overvinde konflikten. Og dem som
vandrer på Guds veie har den samme kraft. De samme engler som tjente Kristus, skal tjene dem
som skal være frelsens arvinger.
Det er karakteren og våre livserfaringer som avgjør vår innflytelse på andre. Vi må kjenne Guds
nåde i våre hjerter og våre liv for å kunne overbevise andre om dens kraft. Det evangeliet som vi
legger fram for å frelse sjeler, må være det samme evangeliet som frelser våre egne sjeler. Det er
bare mulig å påvirke en skeptisk verden når vi selv har en levende tro på Kristus som vår frelser.
Skal vi dra syndere ut av strømmen som går så stri, må våre føtter være fast plantet på klippen, som
er Jesus Kristus.
Kristentroens kjennemerke er ikke noe utvortes tegn, ikke et påhengt kors eller en krone, men det
som åpenbarer menneskets forbindelse med Gud. Det er hans nåde slik den kommer til syne når
karakteren forvandles, som skal overbevise verden om at Gud har sendt sin Sønn for å frelse den.
Ingen innflytelse som kan omgi et menneske er så sterk som innflytelsen fra et uselvisk liv. Det
mektigste argumentet for evangeliet er en elskelig og kjærlig kristen.
Alle de som får del i Herrens nåde, får også et arbeid å gjøre for andre, og Guds nåde i all dens
styrke og fylde er lovet dem som går inn i hans tjeneste. Den kjærligheten de mottar fra Jesus, skal
de vise overfor andre. La oss studere Kristi liv, tale om ham, og se ham klarere og klarere. La oss ta
imot hans nåde og de velsignelsene han tilbyr oss. Da vil vi ha noe vi kan bruke til å hjelpe andre.
Det som er godt i verden, vil bli styrket gjennom våre ord og vårt nærvær, og det som er ondt vil
fremståsom det det er.
The Signs of the Times d. 10. august 1915
Satan og vår appetitt
«Jeg formaner dere derfor, brødre, ved Guds barmhjertighet, at dere fremstiller deres legemer som
et levende offer, hellig og velbehagelig for Gud. Dette er deres åndelige gudstjeneste.» Rom. 1.1
I den gamle jødiske tjenesten var det krevet at alle offer skulle være uten lyte. Vi er Guds
skaperverk og «ved fryktinngytende gjerninger er jeg blitt et underverk.» Sal. 139.14 Det er mange
som er vitenskapelig utdannet og er kjent med sannhetens teori, som ikke forstår de lover som styrer
deres egen skapning. Gud har gitt oss evner og talenter, og det er vår plikt, som Hans sønner og
døtre, å gjøre best mulig bruk av dem. Hvis vi svekker disse sinnets og kroppens krefter ved
feilaktige vaner, eller ser gjennom fingrene med en forvent appetitt, vil det bli umulig for oss å ære
Gud slik vi skulle.
Satans sterkeste grep.
Vi møter mangel på måtehold overalt. Vi ser det i togene, på dampbåtene og overalt hvor vi går –
og vi skulle spørre oss selv hva vi gjør for å redde sjeler fra fristerens grep. Satan er hele tiden på
vakt for å bringe rasen helt og fullt under sin kontroll. Hans sterkeste grep på oss er gjennom
appetitten, og han prøver å stimulere den på alle mulige måter. Alle unaturlige stimulanser er
skadelige, og de legger grunnlaget for lysten på sterke drikker.
Jeg appellerer til foreldre om å begynne med sine barn og gi dem en rett utdannelse. Prøv å oppdra
dem på en slik måte at de vil ha moralsk motstandskraft til å stå imot de onder som omgir dem.
Selvkontrollens lekse må begynne mens barnet ligger i morens armer. Det må lære å holde i tømme
lidenskapelig temperament, å bringe sin vilje under kontroll, og å fornekte helseskadelige lyster.
Lær dine barn å avsky stimulanser. Ikke sett luksuriøse retter frem for barna – krydret mat, fete
sauser, kaker og butterdeiger. Denne sterkt smaksatte maten irriterer magen, og fører til en appetitt
for sterkere stimulanser. Videre er barn ofte tillatt å spise mellom måltidene, og når de når tolv eller
fjorten år har de ofte store problemer med fordøyelsen.
Under den irriterende innflytelsen av sterke krydder, så vel som av sterke drikker, får magensekken
en skremmende rød farge. Når magen har det slik, krever appetitten mer for å møte sine krav – noe
sterkere, og ennå sterkere. Det neste du finner er dine sønner ute på gatene hvor de lærer å røyke.
De får en ordentlig lekse; det gjør dem riktig dårlig. Likevel presser de saken igjennom med en slik
utholdenhet som ville være prisverdig i en bedre sak.
Tobakk svekker hjernen og lammer dens fine følsomhet. Bruken av den vekker en tørst for
drikkevarer, og i veldig mange tilfeller legger den grunnlaget for drukkenskap. Bruken av den er en
ubehagelig, dyr og uren vane. Kristi lære – som peker på renhet, selvfornektelse og måtehold –
irettesetter i alle disse aspekter denne besudlende vanen. Når vi tenker på den lange fasten Jesus
utholdt i fristelsens ødemark for å bryte appetittens makt over mennesket, undrer vi oss over at de
som bekjenner seg til å være Hans etterfølgere, kan hengi seg til denne vanen. Er det til Guds ære at
mennesker svekker sine fysiske krefter, forvirrer hjernen, og lar sin vilje gi etter for narkotisk gift?
Hvilken rett har de til å ødelegge Guds bilde?
Et stort ansvar hviler på oss. Vi kan ikke vie Gud sann tjeneste uten at vi fremstiller våre legemer
som levende offer. Ingen kan bli rettferdiggjort i å ødelegge den underfulle, innviklede
menneskelige organismen. Hvis vi gjør det, lider vi ikke bare selv, men ondet blir overført til våre
barn. Kan vi undres over at barn som har en slik arv, ikke frykter Gud?
Noen predikanters dårlige eksempel.
Hvor ofte ser vi ikke gutter som ikke er eldre enn åtte år, eller yngre, bruke tobakk! Hvis du snakker
med dem om det, sier de: «Faren min bruker det. Hvis han har godt av det, har jeg det også.» De
viser til presten eller søndagsskole læreren, og sier: «Hvis så gode menn som dem bruker det, så kan
sikkert jeg gjøre det også.» Hvordan kan vi forvente noe annet av barn med deres nedarvede
tendenser, når de som er eldre setter et slikt eksempel? Må Gud miskunne seg over de stakkars
slavene av slike vaner!
Noen argumenterer for at et menneske ikke er ansvarlig for det det gjør under påvirkning av sterk
drikk. Når han setter koppen opp til leppene, gjør han seg selv ansvarlig for alle gjerninger han gjør
under dens innflytelse.
Det er viktig at de som former og utøver lovene i vår store nasjon ikke har sine sanser omtåket. Hva
med de dommere og domsmenn som har menneskers liv overgitt i sine hender, og som kan komme
til å dømme den uskyldige eller slippe den kriminelle løs i samfunnet? Trenger de ikke å ha full
kontroll over sine mentale krefter? Er de avholdne i sine vaner? Hvis ikke er de ikke egnet til slike
ansvarlige posisjoner. Når appetitten er fordervet blir de mentale krefter svekket, og det er fare for
at mennesker ikke vil herske rettferdig.
Vi kan bare forstå verdien av en menneskesjel når vi oppdager storheten av det offer som ble brakt
for å gjenløse den. Guds Ord erklærer at vi ikke er våre egne, at vi er kjøpt med en pris. Det er ved
en ubeskrivelig sum at vi har blitt plassert på fordelaktig grunn hvor vi kan finne frihet fra syndens
slaveri som ble til ved fallet i Eden. Adams synd kastet menneskerasen ut i et håpløst uføre, men
ved offeret av Guds Sønn, ble en annen nådetid gitt til menneskeheten.
En utvei tilveiebrakt.
Ved gjenløsningsplanen ble en utvei tilveiebrakt for alle som ville gjøre bruk av den. Gud visste at
det ikke var mulig for mennesket å vinne seier i sin egen kraft, og Han har tilveiebrakt hjelp for
dem. Hvor takknemlige skulle vi ikke være fordi en vei har blitt åpnet for oss, ved hvilken vi kan ha
adgang til Faderen, at portene er blitt latt stående på gløtt så strålene av lyset fra herligheten der
inne kan skinne på dem som vil ta imot dem!
Kristus begynte gjenløsningsverket akkurat der nedbrytningsarbeidet startet. Hans første prøve var
på det samme punktet som Adam feilet på. Det var ved fristelser som rettet seg mot appetitten at
Satan hadde overvunnet en stor del av den menneskelige rase, og hans suksess hadde fått ham til å
føle at kontrollen over denne falne planeten var i hans hender. Men i Kristus fant han en som var i
stand til å motstå ham, og han forlot slagmarken som en overvunnet fiende.
Jesus sier: «Han har ingenting i meg». Joh. 14.30. Hans seier er en forsikring om at vi også kan
komme seirende ut av konflikten med fienden. Men det er ikke vår himmelske Fars hensikt å frelse
oss uten en anstrengelse fra vår side for å samarbeide med Kristus. Vi må gjøre vår del, og
guddommelig kraft, forenet med våre anstrengelser, vil gi seier.
Hvem vil gå inn gjennom portene i staden? Ikke de som erklærer et de ikke kan bryte appetittens
makt. Kristus har motstått hans makt som holder oss i syndens trelldom. Selv svekket ved Sin lange,
førti dagers faste, sto Han imot fristelsen, og viste ved denne handlingen at vår sak ikke er håpløs.
Jeg vet at vi ikke kan oppnå seieren alene, og hvor takknemlige skulle vi ikke være for å ha en
levende Frelser som er villig til å hjelpe oss!
Fridd ut fra sin håpløse tilstand.
Jeg kan huske en mann i en forsamling jeg en gang besøkte. Han var nesten ødelagt i kropp og sinn
på grunn av bruk av alkohol og tobakk. Han var nedbøyet som følge av sine utsvevelser, og klærne
han hadde på sto i samsvar med hans ødelagte tilstand. Tilsynelatende hadde han gått for langt til å
kunne bli fridd ut. Men idet jeg appellerte til ham om å motstå fristelsene i kraft av en oppstanden
Frelser, sto han skjelvende opp og sa: «Du har vist interesse for meg, og jeg vil vise interesse for
meg selv.»
Seks måneder senere kom han til huset mitt. Jeg kjente ham ikke igjen. Med et ansikt som lyste av
glede og med tårefylte øyne, tok han hånden min og sa: «Du vet ikke hva jeg heter, men du husker
mannen i den gamle blå frakken som sto opp i din forsamling og sa at han ville prøve å gjøre
reform.» Jeg var forbauset. Han sto rakrygget og så ti år yngre ut. Han hadde gått hjem fra møte og
brukte de lange timene i bønn inntil solen sto opp. Det var en konfliktfylt natt, men takk Gud, han
kom seirende igjennom den. Denne mannen kunne, på grunnlag av sin egen triste erfaring, fortelle
om slaveriet ved slike onde vaner. Han visste hvordan han skulle advare de unge om farene ved
besmittelse, og de som lik ham selv hadde blitt overvunnet, kunne han vise hen til Kristus som
deres eneste kilde til hjelp.
Den mektige, ufeilbare Hjelperen.
Mangel på avhold øker, selv om man prøver å kontrollere det. Vi kan ikke være ivrige nok i våre
anstrengelser for å hindre at det utvikler seg, til å reise den falne og å beskytte den svake fra
fristelse. Med våre svake hender kan vi bare gjøre lite, men vi har en ufeilbarlig Hjelper. Vi må ikke
glemme at Kristi arm kan nå ned til dybdene av menneskelig nød og degenerasjon. Han kan gi oss
hjelp til å overvinne selv umåteholdets fryktelige demon.
Men det er i hjemmet at det virkelige arbeidet må begynne. Det største ansvaret ligger på dem som
er ansvarlig for å utdanne de unge, i å forme deres karakter. Her er et arbeid for mødre – i å hjelpe
deres barn til å forme riktige vaner og en ren smak, til å utvikle moralsk motstandskraft og et sant
moralsk verd. Lær dem at de ikke skal la seg lede hit og dit av andre, at de ikke skal gi etter for
innflytelse i en feil retning, men at de skal ha en innflytelse til det gode over andre, og at de skal
foredle og høyne dem de er sammen med. Lær dem at hvis de forbinder seg selv med Gud, vil de ha
styrke fra Ham til å stå imot de sterkeste fristelser.
Ikke registrert som en mann.
Med alle de muligheter som har blitt stilt innenfor rekkevidde, er den som ikke står imot fristelse,
ikke registrert som en mann i Himmelens bøker. Gud stiller aldri mennesker i en så prøvende
situasjon at det er umulig for dem å motstå det onde. Guddommelig kraft er alltid rede til å beskytte
og styrke ham som har blitt gjort del i guddommelig natur.
Fristelser til å gi etter for appetitten har en slik makt at den bare kan bli overvunnet ved den hjelpen
som Gud kan gi. Men i enhver fristelse har vi Guds løfte om at det finnes en utvei. Hvorfor er det da
så mange som blir overvunnet? Det er fordi de ikke setter sin lit til Gud. Det gjør ikke nytte av de
midler som er brakt til veie for deres sikkerhet. De unnskyldninger som blir gitt for å tilfredsstille en
fordervet appetitt, har derfor ingen vekt ovenfor Gud.
Hele Himmelen følger med.
Vi ønsker å ha del i den Himmelske arv. Vi ønsker en plass i Guds stad, fri for all urenhet. Hele
Himmelen følger med for å se hvordan vi kjemper kampen mot fristelse. La alle som bekjenner
Kristi navn vandre slik ovenfor verden at de, i liv og lære, må undervise i prinsippene for sann
livsførsel.