Transcript Befaringsrapport brannvesenet

Vår ref.:
PHBE/14/143/K2-M71,
gbr-26/67/
Vår dato:
28.03.2014
Deres ref.:
Deres dato:
Glåmdal brannvesen IKS
Lars Melgård
Styreleder Myra borettslag
Gråspurv veien 7
2209 KONGSVINGER
BEFARING MYRA BORETTSLAG, VENNERSBERG 2014
Glåmdal brannvesen var på befaring i Myra borettslag den 25.3.2014. Befaringen ble utført av
Egil Leikåsen og Per Harald Bekken og avtalt med Lars Melgård, styreleder i Myra
borettslag. Formålet med befaringen var å se på byggenes branntekniske tilstand og hvilke
tiltak som eventuelt bør iverksettes ut fra et brannfaglig ståsted, brannmotstand, deteksjon
osv. Hovedfokus var i utgangspunktet brannskiller på loft.
Myra borettslag består av 90 leiligheter, fordelt på 21 firemanns boliger og 3 tomannsboliger.
Leilighetene ble bygget på begynnelsen av 1970 tallet. Disse er vertikalt delt og består av
kjelleretasje, første etasje og andre etasje. I tillegg er det kaldt loft som streker seg over to og
to leiligheter uten brannskille. Firemannsboligene er skilt på midten med vertikal Leca vegg
som er ført oppunder under tak. Hver leilighet har tilgang til kaldt loft gjennom luke i taket.
Brannmotstand:
Hver boenhet skal være egen branncelle, i brannklasse 1 vil dette tilsi brannmotstand
tilsvarende EI 30. Selv om lovverket åpnet for åpent loftsareal på opptil 400 m2, ble det altså
her presisert
at en brann ikke skulle spre seg fra én branncelle til en annen raskere enn den
forutsatte tiden (30 min). Takkonstruksjoner opp til 400 m2
forutsatt at de horisontale branncellebegrensende konstruksjonene (EI 30) fungerte
etter hensikten.
Postadresse
Glåmdal brannvesen IKS
2226 Kongsvinger
Fakturaadresse
Fakturamottak
2226 Kongsvinger
Besøksadresse
Haakon VII`s veg 4
2212 Kongsvinger
Telefon
62808000
Telfaks
62814773
Org.nr.
989566369
Internett
www.gbi.no
E-post
[email protected]
Hindre storbrann:
Tidligere var det akseptert at kaldt loft over flere brannceller kunne utføres som egen
branncelle så lenge den ikke var over 400 m2. Det har vist seg at det i praksis er
vanskelig å skjerme denne branncellen for brannsmitte, og tradisjonelle bæresystemer
(takstoler) har vanligvis ikke den brannmotstand som skal til for å bære den
branncellebegrensende bygningsdel i den nødvendige tiden.
Spredning av brann fra vindu eller annen åpning i yttervegg (ventiler) til fasade eller
brennbart tak er ofte en årsak til rask spredning av brann i rekkehusbebyggelse. Spesielt er
spredning av brann fra underliggende vindu til brennbar gesims og videre til kaldt tak
en vanlig spredningsvei.
Raftet bør ideelt sett utføres tett på undersiden i branncellebegrensende konstruksjon i
rekkehusbebyggelse. Utluftingen bør fortrinnsvis anordnes andre steder i det kalde
loftet. Dersom utluftingen må skje i raftet, bør åpningene ikke lages større enn
nødvendig og ikke være plassert over vindu eller nærmere branncellebegrensende
vegg enn 1,8 m.
Erfaringer viser at spredningsvei for branner under rekehusbranner ikke er gjennombrenning
av branncellebegrensende vegg eller etasjeskille. Derimot har detaljutforming av
gjennomføringer, overganger mellom vegg og tak, gesims og raft og utilfredsstillende
seksjonering på loft stor betydning.
Tilstand under befaring:
Personsikkerhet:
Det var ikke montert brannvarslingsanlegg i borettslaget. Det var kun røykvarslere som
varslet internt i hver boenhet, det ble ikke observert deteksjon på loft. Nyere lovverk krever
brannalarmanlegg, boliganlegg med strømtilførsel og kablede seriekoblede detektorer. Det
skal være detektorer i alle etasjer og alle i bygget skal bli varslet ved brann, normalt med
forsinker til sideleiligheter.
Verdisikring og brannspredning:
 Rekkehusene har ikke tilfredsstillende skille mellom boenhetene på loft.
 Etablert skille, Leca vegg, er ikke tilfredsstilende med tanke på overganger mot tak og
gesims. Denne vil ikke kunne hindre en brann fra å spre seg innenfor 30 minutter.
 Gesims fremstår åpen i hele sin lengde. Lufte spalte bak yterkledning er ført til loft
 Gjennomføringer til loft fra den enkelte leilighet som svekker brannmotstand,
kanaler, loftluke osv.
 Uvisst om isolasjon i himling mot loft er sikret fra å falle ned under en brann.
Side 2 of 3
Utfordringer for slokkemannskap:
 Liten innbyrdes avstand mellom rekkehusene og trange kjøreveier med vanskelig
tilkomst for brannbilene.
 Lagring av brennbart materiale på loft. Under befaringen var loftene brukt som lager,
noe som vil forverre situasjonen betraktelig i forhold til brannvekst og spredning på
loft, og tilgang for slokking.
 Intern deteksjon, vil i mange tilfeller føre til at brannvesenet får varslet om brann
seint, og at man i mange tilfeller ikke vil kunne hindre en større brann.
Konklusjon og anbefalinger:
Ut fra tilstand under befaring anser vi faren for at en leilighetsbrann kan spre seg til loft og
videre til tilliggende leiligheter som forholdsvis stor. Vi påpeker også risikoen for spredning
til flere rekkehus ved en eventuell fullt utviklet brann i ett rekkehus, vanskelig tilkomst og tett
bebyggelse.
Tidlig varsel for slokkemannskap, lite brannbelastning på loft samt å sikre at hver leilighet
inklusiv loft fremstår med brannmotstand på 30 minutter vil kunne minske risikoen for
beboerne og øke mulighetene for at vi kan slokke brannen i en tidlig fase, i branncellen
brannen oppstår. Tilgjengelighet for brannbilene må vurderes til en hver tid vedrørende
parkering, snøbrøyting, hekker, søplehus osv.
Egil Leikåsen
Avdelingsleder GBI
Per H. Bekken
Branninspektør GBI
Med hilsen
Per Harald Bekken
inspektør
Tlf. direkte 62808242
Side 3 of 3