Transcript Kjøpeguide: Terrassevarmere

Kjøpeguide: Terrassevarmere
Markedet for terrassevarmere er blant de mest kompliserte og uoversiktlige du kan bevege
deg inn i. Forbrukerrådet viser deg vei i den infrarøde jungelen.
Forbrukerrådet - Publisert 07.10.2013, oppdatert 08.10.2013
FAKTA: KONVEKSJON, KONDUKSJON OG STRÅLING
Forenklet kan vi si at varme hovedsakelig kan overføres – eller forflyttes - på tre måter.
Den vanligste måten å varme opp husene våre på, er å benytte konveksjonsvarme. Konveksjon
vil si å flytte varme fra ett sted til et annet ved hjelp av væske eller gass - eksempelvis luft. En
vifteovn er et godt eksempel. Den bruker luften til å frakte varmen fra seg til deg.
Men varme kan selvsagt også overføres mellom to objekter som berører hverandre –
konduksjon. Et opplagt eksempel er foten din som får varme overført fra flisene på badet. Eller
hendene dine som får overført varme fra en varm kaffekopp.
Strålevarme skiller seg tydelig fra både konveksjon og konduksjon. Ved hjelp av stråling kan
nemlig varme overføres fra et objekt til et annet uten at de to objektene forbindes av noe som
helst.
For eksempel slik solen hver dag varmer opp Jorden, til tross for at det er rundt 150 millioner
kilometer lufttomt rom mellom den og oss.
En terrassevarmer fungerer som en sol i miniatyr. Den sender strålevarme til deg - selv om du
ikke har kontakt med varmeren (konduksjon) og selv om det blåser, slik at varmeoverføring via
luft (konveksjon) ikke er mulig.
Terrassevarmer i oktober? Ja, hvis du har en koselig uteplass hjemme eller på hytta, kan en god
terrassevarmer gi deg, din familie og dine gjester mulighet for mange koselige utendørsstunder
langt utover høsten. Og har du tak over uteplassen din, kan en effektiv terrassevarmer åpne for
utendørs kaffestunder året rundt.
Bruk av varme klær og tepper vil selvsagt være et mer miljøvennlig alternativ. Men for mange av
oss vil nettopp en terrassevarmer kunne være avgjørende for at uteplassen tas i bruk også etter
at sommeren er over. Og hvis du først har vurdert å gå til anskaffelse av en terrassevarmer, er
nettopp oktober et godt tidspunkt. I disse dager kan du nemlig oppnå svært gode priser på
terrassevarmere.
Gass og strøm
Det finnes i utgangspunktet to hovedkategorier i denne produktgruppen - gassvarmere og
strømbaserte varmere. Fordelen med gassvarmeren er at den kan plasseres på uteområder uten
tilgang til strøm. I tillegg kan enkelte modeller levere svært høy varmeeffekt.
Den store ulempen med gassvarmeren er nettopp at den bruker gass. Det betyr at den blir stor
og tung, at gassflasker går tomme og må fylles og – ikke minst - at den er svært dyr i drift. Vi
kommer derfor i denne guiden til å konsentrere oss om elektriske terrassevarmere .
Forvirrende
Strålevarmer, infravarmer, halogenvarmer, reflektorvarmer, IR-varmer, kvartsvarmer,
halogeninfra, kvartsinfra…
Det første du vil merke når du begynner å lete etter elektriske terrassevarmere på nettet, er at de
selges under forvirrende mange betegnelser . Vi kommer i denne artikkelen stort sett til å holde
oss til betegnelsen «terrassevarmer».
Det neste du vil legge merke til, er påstander fra produsenter, importører og forhandlere om at
deres teknologi er bedre enn konkurrerende teknologier. For å ha noen som helst mulighet til å
trenge gjennom denne forvirrende informasjonsjungelen, må vi først forstå hva infrarød varme er.
Infrarød varmestråling
Fellesnevneren for elektriske terrassevarmere er nettopp at de produserer infrarød strålevarme,
ofte forkortet IR. Strålevarme skiller seg fra såkalt konveksjonsvarme og konduksjonsvarme (se
faktaboks til høyre) ved at den ikke er avhengig av noe medium (gass eller væske) for å overføre
varme fra et objekt til et annet.
Det betyr at infrarød varme – i likhet med lys – kan bevege seg gjennom lufttomt rom, slik den
gjør hver dag på sin ferd fra solen til oss på Jorden. I teorien skal altså en terrassevarmer ikke
varme opp luften på terrassen din, men kun objekter den treffer – for eksempel deg.
Tre hovedtyper
Det som imidlertid kompliserer det hele, er at det finnes mange ulike typer infrarød varmestråling.
For å skape en viss oversikt er det derfor vanlig å dele IR inn i tre grupper: Kortbølge,
mellombølge og langbølge (se faktaboks i neste artikkel). Alle terrassevarmere produserer i
praksis både kortbølget, mellombølget og langbølget strålevarme. Men ved å bruke ulike
teknologier, kan produsentene vektlegge en av de tre gruppene. Det betyr at vi kan velge blant
kortbølgevarmere, mellombølgevarmere og langbølgevarmere.
Dette bør vite før du handler
I vår guide vil vi ta for oss en rekke aspekter du bør ha i mente før du kjøper terrassevarmer.
Oppe til høyre finner du en boks med oversikt over de 12 kapitlene i denne guiden.
Ikke tid til å lese alt? Da kan du fokusere på følgende temaer:
Teknologi: Passer kortbølge, mellombølge eller langbølge best for deg? Dette spørsmålet er det
viktigste og mest kompliserte å besvare. Vi bruker de seks første kapitlene på dette temaet.
Type: Passer veggmontert, takmontert eller frittstående best for deg? I kapittel 7 finner du de
ulike alternativene.
Strøm og sikringer: Unngå at sikringene ryker. Kjøp en modell tilpasset din strømforsyning. Mer
informasjon i kapittel 9.
Vanntetthet: Vil terrassevarmeren være utsatt for vær og vind? Da må den tåle vann. Mer
informasjon i kapittel 9.
1. Kort-, mellom- eller langbølge?
For terrassen bør du velge en mellombølge- eller kortbølgevarmer. Langbølgevarmeren
egner seg ikke utendørs.
Publisert 07.10.2013, oppdatert 08.10.2013
FAKTA: ELEKTROMAGNETISK STRÅLING
Elektromagnetisk stråling er energi som overføres i form av elektromekaniske bølger. Det
elektromagnetiske spekteret strekker seg helt fra ekstremt kortbølget og energirik gammastråling
til svært langbølgede radiobølger.
I «midten» av det elektromagnetiske spekteret finner vi synlig lys, som har bølgelengder mellom
400 og 780 nanometer (se under). På «den ene siden» av lyset finner vi den mer kortbølgede
ultrafiolette strålingen (UV). På «den andre siden» finner vi den mer langbølgede infrarøde
strålingen (IR).
Fordi infrarød stråling strekker seg helt fra helt fra 780 nm til 1 mm, er det vanlig å dele infrarød
stråling inn i tre grupper:
A) Kortbølget infrarød stråling, også kalt «nær infrarødt» og «IR-A»: Bølgelengde 780-1400 nm
B) Mellombølget infrarød stråling, også kalt «midlere infrarødt» og «IR-B»: Bølgelengde 14003000 nm
C) Langbølget infrarød stråling, også kalt «fjernt infrarødt» og «IR-C»: Bølgelengde 3000 nm til
1.000.000 nm (1 mm)
Nano- og mikrometer
nm er en forkortelse for nanometer. 1000 nm er lik 1 mikrometer, forkortet µm (mikrometer ble
tidligere kalt både my og mikron). 1000 µm er lik 1 millimeter (mm). Det betyr at det går 1.000.000
nanometer på en millimeter!
Gammastråling: <0,01 nm
Røntgenstråling: 0,01 nm-10 nm
Ultrafiolett stråling (UV): 10-400 nm
Synlig lys: 400-780 nm
Infrarød stråling (IR): 780 nm-1 mm
Mikrobølger: 1 mm-1 m
Radiobølger: >1 m
Det som først og fremst bestemmer hvilken type infrarød stråling en IR-varmer produserer, er
selve varmeelementets arbeidstemperatur. Jo høyere temperatur, jo kortere bølgelengde. Jo
lavere temperatur, jo lengre bølgelengde (se faktaramme).
Varmeelementet i en langbølgevarmer har vanligvis en arbeidstemperatur på bare noen få
hundre grader mens elementet i mellombølgevarmerne har arbeidstemperaturer i spennet
mellom 800 og 1.600 grader. Kortbølgevarmerne arbeider vanligvis helt oppe ved 2.000-2.700
grader.
Langbølge egner seg best innendørs
I mange andre land brukes IR-varmere til oppvarming av boliger. I vår kjøpeguide konsentrerer vi
oss om imidlertid om terrassevarmere, altså ir-varmere ment for bruk utendørs – på terrasser,
verandaer og balkonger.
Og med dette som utgangspunkt, er alle våre kilder enige om at langbølgevarmere er det
dårligste valget. Langbølgevarmere kan åpenbart - som mellombølgevarmere - være et svært
godt valg innendørs, men utendørs vil langbølgevarmeren i altfor stor grad påvirkes av
luftbevegelser, med andre ord vind.
Det betyr at du bør velge en kortbølgevarmer eller en mellombølgevarmer. Men hvilken av disse
bør du satse på? Vel, det avhenger av hvilke egenskaper du er mest opptatt av. La oss se
nærmere på de to teknologiene.
Kortbølgevarmere
En kortbølgevarmer består i hovedsak av en varmeelement, en reflektor, et gitter og en
innkassing. Den viktigste komponenten i varmelementet er en wolfram-tråd som normalt har
spiralform. Wolfram-spiralen er omsluttet av et lukket kvartsrør. Hos seriøse produsenter fylles
kvartsrøret med halogengass. I praksis er en slik varmer – som ofte kalles «halogenvarmer» – en
halogenpære optimalisert for varmestråling.
Mellombølgevarmere
En mellombølgevarer har samme oppbygging som en kortbølgevarmer: Varmeelement, reflektor,
gitter og innkassing. Det finnes i hovedsak to typer av varmeelementer, de som er basert på en
metallegering - og de som er basert på karbon (også kalt kullfiber). Uansett om strømmen føres
gjennom en metalltråd eller en karbontråd, er tråden normalt spiralformet og omsluttet av et
kvartsrør. (Se kapittel 12 for mer informasjon).
2. Lysstyrke og lysfarge
Kortbølgevarmere arbeider altså ved betydelig høyere temperatur enn
mellombølgevarmere. Økt temperatur gir kortere bølgelengder.
Jo kortere bølgelengder vi snakker om i denne sammenheng, jo nærmere kommer vi synlig lys
(se faktaramme forrige kapittel).
Mens en mellombølgevarmer gløder svakt og produserer et behagelig, oransje lys, vil derfor en
kortbølgevarmer produsere kraftig, rødt lys. Enkelte modeller produserer så kraftig lys at det kan
oppleves som ubehagelig å se på dem.
Ikke alle like håpløse
Det skal her understrekes at det kan være store forskjeller fra modell til modell. For eksempel
finnes det kortbølgevarmere med varmeelementer dekket av ulike typer belegg, noe som kraftig
begrenser både lysstyrken og rødfargen.
Generelt kan vi likevel si at kortbølgevarmere produserer betydelig mer og betydelig rødere lys
enn mellombølgevarmere.
3. Levetid
Vi har altså lært at økt temperatur på varmeelementet gir økt lysstyrke. I tillegg vil økt
temperatur vil gi redusert levetid.
Veldig forenklet kan vi derfor si at en mellombølgevarmer vil ha lengre levetid enn en
kortbølgevarmer. Mens en kortbølgevarmer basert på halogen-teknologi vanligvis vil ha en
oppgitt levetid på rundt 5.000 timer (drøyt 200 døgn), oppgir flere produsenter av
mellombølgevarmere levetid mellom 6.000 og 12.000 timer.
Kvalitet
Når det er sagt, må vi understreke to viktige poenger. For det første er det erfaringsmessig svært
store kvalitetsforskjeller i terrassevarmer-markedet. Kvaliteten på varmeelementet vil ha minst
like stor betydning for levetiden som hvilken teknologi du velger.
Halogengass
For det andre må det understrekes at halogengassen er helt avgjørende for en kortbølgevarmers
levetid. Uten halogengass vil levetiden reduseres kraftig. Det samme vil effektiviteten. Dette fordi
en wolfram-tråd uten halogengass raskt vil disintegrere, noe som vil sote ned innsiden av
kvartsglasset. Du bør derfor holde deg langt unna kortbølgevarmere uten halogengass.
Vibrasjoner ikke bra
Vær også klar over at terrassevarmere ikke er glade i brå bevegelser eller vibrasjoner. Ulike typer
rystelser bevegelser vil kunne forkorte varmeelementets levetid i betydelig grad.
Utskifting av varmeelement?
Fra et miljøståsted er det selvsagt håpløst om en terrassevarmer må kasseres bare fordi
varmeelementet er gått. Varmeelementet er tross alt en svært liten del av produktet. Derfor burde
det være opplagt at varmeelementene kunne skiftes, på samme måte som vi skifter lyspærer.
Dessverre tilsier våre undersøkelser at er langt mellom terrassevarmere som gir forbruker
mulighet til å skifte varmeelement på egen hånd. Det betyr at du må bruke fagmann, noe som
raskt blir dyrt. I tillegg vil det i praksis være vanskelig i det hele tatt å få tak i nye varmeelementer
til mange modeller. Og skulle du være så heldig å få tak i et nytt element, vil disse ofte koste
nesten like mye som varmeren.
Hvis du er opptatt av levetid og miljø, bør du derfor nøye undersøke tilgang på nye
varmeelementer samt mulighet for selv å skifte element, før du velger modell.
Materialer som tåler vann
Levetiden vil selvsagt også påvirkes av andre bestandeler enn selve varmeelementet. En varmer
som står utendørs vil få hard medfart av både vann, sol og vind. Det er derfor viktig at både
reflektor og innkassing er i aluminium, rustfritt stål eller andre materialer med høy vann- og UVbestandighet. Se også kapittel 9 om vanntetthet.
4.Responstid og start-problemer
Hvor lang tid bruker de ulike varmerne på å komme i gang?
Kortbølgevarmerne er uvilsomt raskest. Disse har en nærmest umiddelbar respons og vil i løpet
av et par sekunder produsere full varme. Mellombølge-varmere vil normalt være tregere i
avtrekket. Disse vil ofte bruke mellom 30 og 60 sekunder før de produserer skikkelig varme.
Oppstart-problemer
Når vi er inne på responstid, er det på sin plass å nevne at kortbølgevarmere har en lei tendens til
å sluke en masse strøm før wolfram-tråden blir varm. Wolfram-tråden blir riktignok varm i løpet av
et brøkdels sekund. Resultatet kan likevel bli at sikringen går, til tross for at strømkursen er
dimensjonert for langt høyere belastning enn varmerens nominelle effekt (oppgitt watt-forbruk).
Problemet kan løses ved å ved å installere såkalte trege sikringer, som tillater korte perioder med
høy belastning. Se også kapittel 9 om strøm.
(Foto: Moderne kortbølgevarmere med halogenfylte og forgylte kvartsrør. Foto: Blu Sky/Jula (montasje))
5. Opplevd varme
Så har vi omsider kommet frem til det du kanskje er mest opptatt av - hvilken av
teknologiene produserer mest opplevd varme?
FAKTA: ABSORPSJON, REFLEKSJON OG TRANSMISJON
Objekter som treffes av elektromagnetisk stråling, deriblant varmestråling, kan skjematisk reagere
på tre måter: Objektet kan slippe strålingen gjennom (transmisjon), det kan sende strålingen
tilbake (refleksjon) og det kan ta strålingen opp i seg (absorpsjon).
Ulike materialer har ulike egenskaper, for eksempel vil en aluminiumsplate reflektere det meste
av strålingen, mens mørk asfalt tvert i mot vil absorbere brorparten.
Det som kompliserer det hele, er at ett og samme materiale kan reagere ulikt på ulike typer
varmestråling.
Eksempelvis vil ett hvitt papirark reflektere en stor andel av den kortbølgede strålingen det
utsettes for. En relativt stor andel vil også slippe gjennom arket. Det betyr at en svært liten andel
av den kortbølgende strålingen absorberes av arket.
For mellombølget stråling er imidlertid situasjonen motsatt – en svært liten andel reflekteres av
eller passerer gjennom arket, i stedet absorberes mesteparten av den mellombølgede strålingen.
Når vi går over i langbølget stråling, endres situasjonen på ny. Da øker refleksjon og transmisjon
på bekostning av absorpsjon.
Ulike materialer reagerer altså ulikt på infrarød varmestråling. I tillegg reagerer materialer ulikt på
ulike typer infrarød stråling.
Årsaken til at vi har ventet så lenge med dette viktige spørsmålet, er at det er svært, svært
vanskelig å gi noe fasitsvar.
Det som imidlertid er sikkert, er at det er mange faktorer som avgjør hvilken teknologi som
produserer mest opplevd varme, blant annet virkningsgraden og hvilket materiale som skal
varmes opp.
Virkningsgrad
Virkningsgraden sier noe om hvor stor del av den tilførte energien (strøm) som faktisk
konverteres til infrarød strålevarme. Versus hvor stor del av energien som ender opp som synlig
lys, konveksjonsvarme (oppvarming av luften mellom varmeren og objektet) og
konduksjonsvarme (oppvarming av selve varmeren) (se faktaramme i innledningsartikkelen).
Lys vs konveksjonsvarme
Som nevnt er det hevet over tvil at kortvarmebølgere produserer mer synlig lys enn
mellombølgevarmere. Dette argumentet brukes av mellombølge-produsenter til å hevde at deres
teknologi har høyest virkningsgrad.
På den annen side hevder motparten at kortbølge-teknologi produserer en høyere andel
strålevarme og en lavere andel konveksjonsvarme enn mellombølgevarmerne. I henhold til denne
påstanden vil du oppleve mest varme fra kortbølgevarmere.
Ulike materialer reagerer ulikt
Svaret på hvilken av teknologiene som produserer mest opplevd varme, vil imidlertid avhenge av
hva vi faktisk mener med «opplevd varme». Er vi kun opptatt av om vi opplever varme på bar
hud? Eller er vi opptatt av om vi opplever varme på hele kroppen, inklusive de delene av kroppen
som er dekket av klær - og de delene av kroppen som er i kontakt med potensielt kalde møbler?
Det er nemlig slik at ulike materialer reagerer ulike på ulike typer infrarød varme (se faktaramme).
Vann og hud
Noen produsenter av mellombølgevarmere hevder at menneske-hud i større grad absorberer
mellombølget enn kortbølget varmestråling. Dette fordi kroppen for en stor del består av vann og
fordi vann absorberer mellombølget stråling best.
Klær og møbler
Men selv om det skulle være rett, vil situasjonen sjeldent være at du sitter naken foran
terrassevarmeren - du vil vanligvis ha på deg klær. Og ulike typer tekstiler vil reagere ulikt på
ulike typer stråling. Det samme vil gjelde møblene du sitter på. Både klærne og møblenes evne til
å absorbere ulike typer strålevarme, vil altså avhenge av hvilket materiale de er laget av.
Flere faktorer med betydning
Når det gjelder opplevd varme, finnes det også flere faktorer som i praksis har minst like stor
betydning som hvilken teknologi du velger:
Effekt: Jo flere watt varmeren bruker, jo mer strålevarme vil produseres
Varmeelement: Jo bedre kvalitet på varmeelementet, jo mer strålevarme vil produseres
Reflektor: Jo bedre reflektor, jo mer strålevarme vil nå deg
Avstand: Jo kortere avstand mellom deg og varmeren, jo mer strålevarme vil nå deg
Opplevd varme: Konklusjon
Når alt dette er sagt, velger vi likevel å konkludere med at kortbølgevarmere generelt vil gi mest
opplevd varme per watt, spesielt når det er bevegelse i luften. Kortbølgevarmerne oppleves rett
og slett som mer intense og effektive enn mellombølgevarmere. Når det er sagt, er vi tilbøyelige
til å være enige i at mellombølget varme oppleves som mykere og mer behagelig enn kortbølget
varme.
6. Oppsummering: Kort-, mellomeller langbølge?
Langbølge egner seg ikke utendørs. Om du bør velge mellombølge eller kortbølge
avhenger av dine behov. Her oppsummerer vi det viktigste fra de foregående kapitlene.
Lys: Mellombølge produserer svakt oransje lys, kortbølge produserer sterkere, rødt lys
Levetid: Mellombølge har lengst levetid
Responstid: Kortbølge har raskest responstid
Oppstart-problemer: Enkelte kortbølgevarmere krever trege sikringer
Opplevd varme: En rekke faktorer vil påvirke din opplevelse og det er derfor svært vanskelig å gi
et godt svar. Generelt kan vi imidlertid si at kortbølge vil gi mest opplevd varme, spesielt ved
bevegelser i luften (vind).
7. Frittstående eller fastmontert?
Uavhengig av hvilken teknologi du velger, finnes det flere varianter å velge blant.
I hovedsak finnes det to typer: Frittstående og fastmonterte modeller.
Frittstående modeller
Denne gruppen inkluderer både bordmodeller og modeller ment for plassering på bakkenivå.
Sistnevnte har tradisjonelt vært veggmodeller tilpasset montering på stativ, men i løpet av de
siste årene er en rekke nye varianter introdusert, deriblant lave modeller formet som sylindre og
pyramider. Noen av disse har også et glassbord plassert på toppen.
Velterisiko
Fordelen med de frittstående modellene, er selvsagt at de kan flyttes rundt etter behov. Vær
imidlertid oppmerksom på at terrassevarmere kan bli veldig varme og at det alltid vil være en
velterisiko knyttet til frittstående modeller.
Kjøp aldri en frittstående terrassevarmer uten en innretning som kutter strømmen om varmeren
skulle velte.
Et velt vil også kunne føre til at varmeelementet ryker. Frittstående modeller risikerer også i større
grad enn fastmonterte varianter å utsettes for vibrasjoner. Og vibrasjoner vil, som nevnt i kapittel
3, kunne forkorte varmeelementets levetid.
Barn og dyr
Vær også oppmerksom på at lavt plasserte modeller - i kraft av sin varmeutvikling - kan være
farlige for barn og dyr også uten at de velter.
Fastmonterte modeller
Også når det gjelder vegg- og takmonterte modeller må du være oppmerksom på
varmeutviklingen. Det betyr at varmeren må monteres i god avstand fra brennbare materialer.
Seriøse produsenter vil alltid angi minimumsavstander til vegger og tak, samt minimum
monteringshøyde.
Horisontal montering
Vær også klar over at mange varmere - både av sikkerhets- og levetidsårsaker - må monteres
horisontalt. Seriøse produsenter vil merke slike modeller tydelig med at horisontal montering er
avgjørende.
8. Hvor bør de plasseres?
Kalde føtter og varme isser er en typisk problemstilling knyttet til terrassevarmere. Det er
imidlertid mulig å omgå disse utfordringene.
Hele poenget med infrarød strålevarme, versus de fleste andre varmekilder, er altså at
strålevarmen varmer objektet de treffer, men i svært liten grad varmer opp luften
(konveksjonsvarme). Fordelen ved denne oppvarmingsmetoden er du ikke kaster bort energi på å
produsere varmluft som forsvinner så snart det oppstår litt trekk i luften.
Problematiske effekter
Ulempen er selvsagt at IR-varmere ikke varmer objekter strålene ikke treffer. Hvis du og familien
eksempelvis sitter med bena under et bord, vil dere derfor kunne oppleve deilig varme i ansiktet
og på overkroppen, samtidig som ben og føtter blir stadig kaldere.
Hvis varmeren står bak deg og du sitter i en høyrygget stol, risikerer du at du ikke treffes av
varmen i det hele tatt. Og hvis varmeren står rett over deg og peker ned, risikerer du at det blir
ubehagelig varmt i issen.
Flere er bedre
Når du velger terrassevarmer bør du derfor tenke nøye gjennom hvordan den – eller de – skal
plasseres. Som en grunnregel kan det sies at du sannsynligvis vil bli mer fornøyd med to relativt
svake varmere, enn med én kraftig. Flere varmere vil nemlig åpne muligheten for å få
strålevarmen inn fra ulike vinkler.
Egen varmer mot bena
For eksempel kan to varmere med moderat effekt plasseres på hver sin side av et bord. Eller en
veggmontert varmer kan kombineres med en lav, frittstående modell som retter varmestrålene
mot bena dine.
Når du tenker ut plassering, bør utgangspunktet i hvert fall være at en størst mulig del av kroppen
eksponeres for varmestråler.
9. Strøm og annet du bør vite
Ikke kjøp en kraftigere varmer enn strømkursen takler. Hvis varmeren vil være utsatt for
regn og snø, er det viktig at den faktisk tåler det. Av/på-bryter og valgbar effekt er kjekt å
ha.
Strømforsyning
Selv om du har bestemt deg for hvilken teknologi og variant du har valgt å satse på, så er fortsatt
litt mer du bør vite før du handler. Noe av det viktigste du må finne ut, er hvilke(n) strømkurser
varmeren(e) skal kobles til. En kurs på 16 ampere (A) kan maksimalt belastes med 3.680 watt
mens en kurs på 10 ampere kun kan belastes med 2.300 watt.
Tenk gjennom hvilke eventuelle andre strømforbrukere som er koblet til samme kurs og ta
hensyn til dette når du velger styrke på terrassevarmeren. Dermed slipper du problemer med
sikringer som går. Se også kapittel 4 om oppstartproblemer knyttet til kortbølgevarmere og
kapittel 11, som blant annet tar for seg vanlig ytelse for de ulike teknologiene.
Vanntetthet
Hvis varmeren står under tak, er du vanligvis ikke avhengig av så høy kapslingsgrad (vann- og
støvtetthet). Men hvis varmeren vil være utsatt for regn, blåst og kanskje også snø, er en høy
kapslingsgrad nødvendig. Kapslingsgrad skal oppgis i henhold til det såkalte IP-systemet, der det
første tallet angir beskyttelse mot inntrengning av partikler/støv, mens det andre sifferet angir
beskyttelse mot skadelig inntrenging av vann. Jo høyere tall, jo høyere beskyttelse. I
terrassevarmer-sammenheng er det vann som er viktigst, altså det andre tallet. Her bør du
minimum gå for 4, noe som betyr at produktet tåler sprut fra alle kanter. Hvis produktet har IPgrad 5 eller høyere, er det flott.
Unngå beskyttelsesglass
Selv om det er ønskelig at varmeren er godt beskyttet mot vann, bør du holde deg unna varmere
med glassplate i front. Ifølge våre kilder vil en glassplate både begrense varmerens effekt og i
tillegg gi svært høy temperatur inne i lampen, noe som i betydelig grad vil kunne forkorte
varmeelementets levetid.
Støpsel og kabellengde
Vær klar over at ikke alle varmere leveres med støpsel og at kabellengde kan variere mellom 1
og 5 meter.
Knapper og regulering
Vær også klar over at en enkelte modeller leveres uten strømbryter, noe som betyr at du må
koble varmeren til og fra med strømkabelen hver gang den brukes.
Mange modeller leveres også uten noen form for effektregulering, noe som betyr at de alltid
opererer med full styrke. Med tanke på at utetemperaturen varierer, vil det selvsagt være en
fordel å kunne regulere varmerens effekt. Muligheten for å justere ned strømstyrken når ikke full
effekt er nødvendig, vil også være gunstig fra økonomisk og miljømessig perspektiv.
Heldigvis finnes det avanserte modeller som er utrustet med både strømbryter og
reguleringsmuligheter. Den enkleste løsningen er termostatbasert og fungerer slik at varmeren
skrur seg av og på i henhold til en på forhånd valgt temperatur. Mer eksklusive løsninger
inkluderer mulighet for valg mellom to, tre eller enda flere effektnivåer.
Det finnes også varmere som kan styres via fjernkontroll.
Aktiv varmefordeling
En del frittstående modeller har såkalt oscillerende effekt. Det betyr at varmekilden eller
reflektoren roterer, slik at varmen over tid fordeles i flere retninger.
Mulighet for reflektor-rengjøring
En elektrisk terrassevarmer er nesten vedlikeholdsfri. Men det er viktig å holde reflektoren ren. Er
denne møkkete, vil reflektoren ikke klare å reflektere varmestrålingen like godt, noe som betyr at
mindre varme sendes til deg og at mer varme absorberes av reflektoren. Ingen av delene er
ønskelig. Det lønner seg derfor å undersøke om varmeren er laget slik at det faktisk er mulig å
holde reflektoren ren.
(Foto: Mellombølgevarmere montert på stativ. Foto: Clas Ohlson/Norveco (montasje))
10. Er infrarød stråling farlig?
Nei, i henhold til Statens strålevern, er infrarød stråling ikke farlig.
På sine nettsider skriver Statens strålevern blant annet følgende:
«IR-bestråling fører til oppvarming av kroppens overflate, men forårsaker ikke kjemiske
forandringer, skade på DNA og kreftrisiko, slik som UV-stråling gjør.»
Du kan lese mer om hva Statens strålevern skriver her.
Infrarød
Publisert 06.11.2009 , oppdatert 21.01.2011, 15:55
Stikkord: Infrarødstråling (IR), Optisk stråling
Infrarød stråling (IR) kalles ofte varmestråling og kommer fra ovner, bål og glødende gjenstander. IR‐
stråling fører til oppvarming av kroppsvev. IR er en del av det optiske spekteret som vi ikke kan se, men som har lengre bølgelengde enn
synlig lys. IR-stråling kan deles inn i IR-A, IR-B og IR-C, ut fra hvilken bølgelengde
strålingen har. IR-A som har kortest bølgelengde, trenger flere millimeter inn i huden og
gjennom øyet. IR-B trenger mindre enn 1 mm inn. IR-C trenger ikke lengre inn enn det
øverste laget av døde hudceller.
IR-bestråling fører til oppvarming av kroppens overflate, men forårsaker ikke kjemiske
forandringer, skade på DNA og kreftrisiko, slik som UV-stråling gjør.
Alle varme gjenstander sender ut IR. Dess varmere de er, dess mer sender de ut.
Menneskekroppen sender også ut IR-stråling. Utstråling av IR står for 2/3 varmetapet fra
kroppen i stille vær ved 20°C.
Infrarød stråling (IR), effekter og faremomenter
Infrarød stråling (IR) fra vanlige store kilder som varmeelementer, IR-badstuer,
terrassevarmere, industriovner m.v. medfører ingen egentlig strålefare slik UV eller
ioniserende stråling gjør, bortsett fra en oppvarmingseffekt.
Oppvarmingseffekten kan sammenlignes med oppvarming av kroppen fra en varm ovn.
Varmen kan føre til ubehag, heteslag, lokale hudforbrenninger eller øyeskader, og har absolutt
risikomomenter. Sterk varmepåvirkning vil mennesket naturlig forsøke å fjerne seg fra. Man
regner med at naturlig unnvikelse skjer i løpet av mellom 0,2 sekunder (blunking) og 10
sekunder (tiden det tar å fjerne seg fra et sted). Blir man utsatt for IR-stråling som kommer i
korte pulser, kan det oppstå farlige situasjoner, fordi man da ikke rekker å unnvike
strålekilden. Dette gjelder først og fremst lasere. Det kan også hende at arbeidstakere bevisst
ikke unnviker IR-eksponering fordi IR er en del av arbeidsprosessen. I slike tilfeller er det
arbeidsgivers ansvar å holde eksponeringen lavest mulig og i alle fall under grenseverdiene,
slik det fremgår av Forskrift om vern mot kunstig optisk stråling.
Det er to kjente langtidseffekter ved eksponering for IR-stråling. En effekt er vedvarende
rødhet i huden som ligner solskader. Det har vært rapportert at det kan utvikles hudkreft i
områder med slike hudskader. Skadene er kjent kun som følge av spesielt langvarig
eksponering, bl.a. ved utstrakt bruk av bærbar PC rett på fanget, noe som fører til
oppvarming. Den andre effekten er kroniske skader på øyelinsen, som kan føre til grå stær.
Dette har vært observert hos for eksempel glassblåsere som står vendt mot glødende masse
mye av arbeidsdagen gjennom mange år.
Bruksområder IR


Badstue – IR‐sauna Noen mener det er helsebringende å ta badstue, og hevder at det kan være gunstigere med oppvarming av kroppen med IR‐stråling i en infrarød sauna. IR‐saunaer varmer opp kroppen gjennom direkte bestråling fra IR‐elementer, uten at det er nødvendig å ha høy lufttemperatur og luftfuktighet. Det er neppe noen bivirkninger med dette, bortsett fra at man kan bli overopphetet som i en vanlig badstue. Eksponering i badstue blir normalt ikke så hyppig at man risikerer kroniske helseeffekter. Varmelamper Varmelamper sender ut IR‐stråling i passe mengder for å opprettholde kroppstemperaturen, f. eks. hos barn under medisinsk behandling. I den forbindelsen utgjør de ingen helsefare. Varmelamper brukes gjerne til oppvarming av fjøs. Ved riktig bruk, utgjør disse ingen helsefare for dyra. IR‐stråling er også utbredt i forbindelse med tørking/herding i industrielle prosesser. 11. Hva koster de?
Terrassevarmere rettet mot forbrukermarkedet koster mellom 200 og 3.000 kroner. Jo
kortere bølger, jo høyere pris.
FAKTA: TALLRIKE BETEGNELSER
Når du skal søke etter terrassevarmere på nettet, er det greit å være klar over at en rekke
ulike betegnelser er i bruk:

Strålevarmer

Infravarmer

Halogenvarmer

Reflektorvarmer

IR-varmer

Kvartsvarmer

Quartsvarmer

Stråleovn

Halogeninfra

Kvartsinfra

Varmelampe
Terrassevarmere selges i mange ulike butikker, deriblant i de store elektronikk-kjedene, hos de
svenske «guttekjedene», hos byggevarekjedene og i en rekke nettbutikker.
Langbølge: 200-300 kr
De rimeligste typene er langbølgevarmerne beregnet for montering i tak eller på vegg. Disse yter
vanligvis 1.000 watt og starter på snaue 200 kroner. Denne typen varmere koster sjeldent mer
enn 300 kroner.
Mellombølge: 200-1.000 kr
Mellombølgevarmerne finnes i et utall varianter, deriblant mange beregnet for montering på vegg.
Mange av de samme varmerne er også tilgjengelige i frittstående utgaver, da montert på stativ. I
tillegg kommer en rekke andre frittstående varianter, deriblant ulike typer tårn og sylindre, noen
med bordplate på toppen. I tillegg kommer bordmodeller.
Mellombølgevarmerne yter vanligvis mellom 700 og 1.800 watt og koster normalt mellom 200 og
1.000 kroner. Det finnes imidlertid også kraftigere mellombølgevarmere som yter opp mot 2.300
watt og som koster over 2.000 kroner.
Generelt kan vi si at prisen stiger med kapslingsgrad (IP-grad), ytelse (watt-styrke),
reguleringsmuligheter (flere effektvalg) og tilbehør som oscillasjon (automatisk rotasjon) og
fjernkontroll.
Kortbølge: 400-2.000 kr
Utvalget av kortbølgevarmere er noe mer begrenset enn for mellombølgevarmernes
vedkommende. De fleste modellene er beregnet for montering på vegg, selv om det også finnes
frittstående varianter.
Typiske kortbølgevarmere – ofte kalt halogenvarmere - yter vanligvis rundt 2.000 watt og koster
som regel mellom 1.000 og 2.000 kroner. Modeller med gullbelagt varmeelement (for å dempe
lysstyrke og rødfarge) er som regel dyrest. Mulighet for flere effektvalg og fjernkontroll trekker
prisen opp.
Det finnes riktignok også langt rimeligere kortbølgevarmere. Disse ser ut som vanlige
halogenlyskastere og skiller seg først og fremst fra disse ved at halogenpæren er optimalisert for
produksjon av varme. Disse yter vanligvis rundt 1.000 watt og koster ofte mellom 400 og 600
kroner. Det finnes også enda svakere «lyskaster-modeller». Disse selges blant annet i
trepakninger beregnet for montering under parasoll. Disse yter som regel bare noen få hundre
watt per lampe og koster rundt 400 kroner for et sett. Fordelen med denne gruppen av
kortbølgevarmere, er at reservepærer ofte er relativt lett tilgjengelige og mulige å skifte selv.
12. De tre teknologiene: Mer
teknikk
Terrassevarmere kan deles inn i tre hovedgrupper i henhold til hvilken bølgelengde de
primært produserer:
Kortbølgevarmere
Strømmen ledes gjennom en spiralformet wolframtråd. Tråden ligger vanligvis innkapslet i et
lukket kvartsrør. I de fleste moderne kortbølgevarmere er røret fylt med halogengass, noe som
kraftig forlenger wolframtrådens levetid. Wolframtrådens arbeidstemperatur ligger vanligvis
mellom 2.000 og 2.700 grader. Responstiden er svært kort, vanligvis bare sekunder. Levetid er
svært avhengig av kvaliteten på varmeelementet og vibrasjoner/rystelser, men en god
kortbølgevarmer med halogengass vil kunne ha levetid på 5.000 timer (drøye 200 døgn).
Mellombølgevarmere
I hovedsak benyttes to ulike teknologier: Metalltråd og karbontråd (også kalt kullfiber).
Metalltrådene består vanligvis av en jern-, krom- og aluminium-legering (ofte Kanthal). Tråden
ligger vanligvis i et kvartsrør med åpne ender.
Karbon-trådene (tidvis staver) ligger vanligvis i et lukket kvartsrør. Arbeidstemperatur varierer
kraftig avhengig av hvilken bølgelengde som ønskes oppnådd, men ligger vanligvis mellom 800
og 1.600 grader. Responstid vanligvis mellom 30 sekunder og 1 minutt. Levetid er svært
avhengig av kvaliteten på varmeelementet og vibrasjoner/rystelser, men en god
mellombølgevarmer vil kunne ha en levetid på mellom 6.000 og 12.000 timer (250-500 døgn).
Langbølgevarmere
Mange ulike teknologier benyttes, men i forbrukermarkedet finner vi vanligvis den som minner om
tradisjonelle strålevarmere brukt på baderom. Strømmen ledes normalt gjennom en metalltråd.
Denne består ofte av en nikkel- og kromlegering (ofte Chromel). Tråden er vanligvis omsluttet av
et rør i samme materiale. Mellom lederen og røret finner vi normalt magnesiumoksid.
Arbeidstemperaturen er forholdsvis lav, i området 300-700 grader. Responstiden er relativt treg
og det kan ta flere minutter før merkbar strålevarme avgis. Levetiden er potensielt svært lang og
betydelig lengre enn for kort- og mellombølgevarmere.